FOKUS. Nasjonalt system for e-sporing innen EPD Sjekkpunkt i drift. E-handel med GLN i Fredrikstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOKUS. Nasjonalt system for e-sporing innen 2010. EPD Sjekkpunkt i drift. E-handel med GLN i Fredrikstad kommune"

Transkript

1 GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 3 September 2006 Tidligere EAN NORGE EPD Sjekkpunkt i drift E-handel med GLN i Fredrikstad kommune GS1 Learn utvidet opplæringstilbud med e-læringskurs Nasjonalt system for e-sporing innen 2010 GS1 Norway aktivt med

2 L E D E R Kunnskap og kompetanse blir bare viktigere og viktigere. Stor utberedelse og høy anvendelse av kunnskap gjør Norge til et kunnskapssamfunn. Endringer i kundekrav, konkurransesituasjon og verdiskapningsprosess gir endringer i kompetansekrav for norske bedrifter. Hastigheten og mengden av endringer i omgivelsene øker, teknolo giutviklingstakten øker, utviklingstakten innen ulike profesjoner øker. Dette stiller store krav til kunnskaps- og kompetanseutvikling både på organisasjonsnivå og individnivå. De organisasjonene som ikke har fokus på kompetanseoppbygging vil få en konkurranseulempe, mens de organisasjonene som ser viktigheten av, og er flink e til å bygge opp rett kompetanse, vil kunne få et konkurransef ortrinn. GS1 Norway vil være en aktiv samarbeidspartner for norsk næringsliv i produksjon og formidling av kunnskap og kompetanse i år ene fremover. D erfor bygger vi i disse dager opp en ny opplærings- og kursvirksomhet. GS1 Norways mål er å gi brukerne av våre standarder, systemer og løsninger merverdi som følge av mer effektiv verdikjede, mer effektiv samhandel med andre og muligheter for full sporbarhet. For å oppnå disse merverdiene har Dagboken 2006 Oktober M T O T F L S November M T O T F L S bedrifter behov for påfyll av kompetanse på ulike nivåer i organisasjonen, på ulike områder i bedriften og kanskje på ulike geografiske steder i Norge. Dette tar vi konsekvensen av og er i ferd med å utvikle et differensiert tilbud som skal tilfredsstille ulike målgrupper. Du kan lese mer om dette i denne utgaven av GS1 FOKUS. Her kan du også lese mer om sporbarhet og anvendelse a v ny teknolo gi (EPC), som er og vil være områder hvor GS1 Norway tilbyr påfyll av kunnskap og kompetanse. Sigmund Berle Jensen Desember M T O T F L S okt ober Executiv e briefing, halvdagsseminar, RFID Innovasjonssenter, Oslo oktober RFID og EPC teknisk k urs (to dager), RFID Innovasjonssenter, Oslo. 25. oktober Innføringskurs i RFID og EPC, RFID Innovasjonssenter, Oslo. 1. november Executiv e briefing, halvdagsseminar, RFID Innovasjonssenter, Oslo. 15. november Innføringskurs GS1 Nor way, Rica Helsfyr H otel, Oslo. 22. november Innføringskurs i RFID og EPC, RFID Innovasjonssenter, Oslo. 2 FOKUS Utgitt av GS1 Norway Adresse: Postboks 454 Øk ern 0513 Oslo Telefon Telefax internett: E-post: Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon Annonser: ADDmedia AS, Telefon Grafisk formgivning: Grafisk Design - Bendt Grødahl GS1 FOKUS utkommer kvar talsvis GS1 EAN International har sørget for felles standarder for identifik asjon av produkter og parter, samt standarder for elektronisk e meldinger i Europa, Asia, Australia, Afr ika og Sør-Amerika, mens UCC har stått for det samme i Nord-Amerika. De to organisasjonene har nå fusjonert, og tatt navnet GS1 (Global Standards One). Den nye organisasjonen har beholdt slagordet til EAN: The global language of Business. GS1 kan virkelig le ve opp til dette slagordet, ved å være r epresenter t i over hundre land og med over en million br ukere over hele verden. GS1 Nor way Organisasjonen ble stiftet i 1978, og st y- res i dag av Dagligvare Leverandørenes Forening (DLF), Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF), Handels- og S ervicenæringens H ovedorganisasjon (HSH) og Coop Norge. 1. januar 2006 ble EAN NORGE til GS1 Norway. GS1 N orway vil ta vare på alt det gode som er bygget opp i EAN NOR GE, og bygge ut og forbedre det viktige samspillet med vår e brukere. Målet med GS1 Norways arb eid er å gi våre brukere merverdi ved å utvik le standarder, systemer o g løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet o g samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering.

3 G S 1 N O R W A Y Ny avdeling for utvikling, prosjekter og rådgivning GS1 Norway har omorganisert sin tekniske avdeling og delt den i to. Den ene avdelingen skal ta seg av utvikling, prosjekter og rådgivning, mens den andre får ansvar for drift og brukerstøtte. Samtidig er det ansatt to nye medarbeidere på prosjektleder- og rådgiversiden. - Bakgrunnen er de krav og forventninger som stilles til en kunnskaps- og kompetanseleverandør som GS1 Norway. Utviklingen innen tradisjonelle arbeidsområder og ikke minst nye produktområder og bransjeområder, gjør at vi må øke fagkompetansen både i bredde og dybde, samt utvide kapasiteten. I tillegg ønsker vi å forsterke vår rådgiverfunksjon, sier K nut Vala. Han sk al lede den nye avdelingen for utvikling, prosjekter og rådgivning. Arbeidsområder. Hvilke arbeidsområder vil den n ye avdelingen ta fa tt på? - Pr. i dag har vi særlig fokus på sporbarhet, elektronisk forretningsdrift, EPC/RFID og nye bransjer. Dette arbeidet omfatter alt fra utvik ling og v edlikehold av GS1-standardene, innsalg og presentasjoner, opplær ing og bistand ved implementering. Innen sporbarhet er vi for øvrig i gang med et oppdrag sammen med SINTEF som vil munne ut i pilotprosjekter knyttet til Landbr uksdepartementets prosjekt som går på e-sporing, sier Knut Vala. Nye medarbeidere. I den nye avdelingen blir det tre prosjektledere/rådgivere Kjell Arne Myren, Solveig Marie Laake og Evangelos Baxevanis. D e to sistne vnte er nyansatte, og begynte den 4. septemb er. Solveig Laake er 37 år og har både en pedagogisk utdannelse fr a Trondheim Lærerhøgskole, samt en MBA fra Durham Business School. Hun har de siste 12 årene arbeidet med undervisning og i administrative stillinger. Hun har fra 2005 drevet eget konsulen tselskap. Evangelos Baxevanis er 52 år og utdannet cand. real i informatikk v ed Universitetet i Oslo. Han har også en mast ergrad fr a Handelshøyskolen BI. Baxevanis har arbeidet med IT, logistikk og prosjektledelse innenfor flere bransjer og i flere stør re virksomheter, senest i Telenor. Brukerstøtte. Avdelingen for drift og brukerstøtt e skal ledes a v Jan Kopperud, som får med seg Ragnhild Holm og Ann Christin Gillsäter. Den nye avdelingen f or utvikling, pr osjekter og rådgivning. Fra venstre Kjell Arne Myren, Knut Vala, Solveig Marie L aake og Evangelos Baxevanis. 3

4 S P O R I N G GS1s globale sporingsstandard ute til høring GS1 har nå lagt frem sitt forslag til en global sporingsstandard - The Global Traceability Standard, som skal støtte synlighet, kvalitet og trygghet i verdikjeden. Standarden er nå til behandling hos de omkring 140 nasjonale GS1- organsiasjonene før endelig standard utformes. Matsikkerhet står i fokus som aldri før, og GS1 er klart i førersetet når det gjelder etablering av et sterkt etterspur t internasjonalt sporingssystem. Standarden bygger på eksisterende o g velprøvde GS1-standarder. Fordelene er i første rekke at den nye standarden kan brukes og forstås langs hele verdikjeden på tvers av alle bransjer og landegrenser. Den nye sporingsstandarden har allerede fått støtte fra ECR Europe og CIES The Food Business Forum med medlemmer fra 350 næringsmiddelprodusenter i 51 land. Forretningsmessig prosess. GS1 presiserer at et sporingssystem egentlig er en f orretningsmessig prosess hvor trygghet, sikkerhet og sporing inngår. Her er det samtidig betydelige effektiviseringspotensialer og muligheter for kostnadsdempende tiltak dersom produkter må trekkes tilbake fra markedet. - Det har dukket opp en rekke sporingsløsninger på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Problemet er at de ikke støtt er seg på gjeldende felles standarder for identifik asjon av produkter og parter, heter det i utkastet til den nye standarden. Global løsning. GS1 med sitt system har lykkes med å få frem en global løsning basert på krav fra kunder, handel og industri, samt å implementere gjeldende lovkrav. - GS1s sporingsstandard beskriver sporingsprosessen uavhengig av valg av teknolo gier. Den definerer minimumskrav for alle typer virksomheter og korresponderer med standardene i GS1-systemet. Dermed har man et verktøy for unik identifikasjon av enhver sporbar vare, registrering av transaksjoner og rask deling av relevant datakommunikasjon mellom partene, heter det videre. Mer enn sp oring. Mulighet en for å spore materialer og pr o- dukter langs verdikjeden er en integrert del av det forretningsmessige samspillet. Først var det utelukkende fokus på å kunne identifisere og lokalisere usikker mat og fjerne det fra handelen. Senere er systemet også blitt brukt til å gjøre det enk lere f or kundene å finne f or eksempel organisk mat og mat som ikke fremkaller allergier. Det er også blitt et verktøy for å reservere seg mot visse produkter og å verne om varemerker. Sporing av mat er også et middel for å verne seg mot bioterrorisme. Samtidig er det et verktøy som kan nyttes til kvalitetssystemer, risikostyring, informasjonsstyring, logistikkflyt osv. Prosessen. Standarden definerer minimumskrav og forretningsregler som skal følges når man designer og implementerer et sporingssystem. Det er laget en matrise h vor hvert steg i prosessen tydelig fremgår. GS1-standardene som inngår i GS1 Traceability Standard: Global Trade Item Number (GTIN). Global Location Number (GLN). Serial Shipping Container Code (SSCC). GS1-128 Bar Code. Reduced Space Symbology (RSS). Data Matrix. Electronic Produc t Code (EPC). Global Data Dictionary(GDD). GS1 XML and EANCOM e-business messages (Align and Deliver). General GS1 S pecifications. Global Product Classificatuon (GPC). 4

5 C Det starter med planlegging og organisering. Her fastslås hvordan tildele, samle, dele og holde på sporingsdata og hvordan styre forbindelsene mellom input, interne prosesser og output. Deretter utveksler man Master Data. Her handler det om hvordan tildele identifikasjon til partier og fysiske lokasjoner, varer m.m., og hvordan utveksle data med andre. Det tredje punktet i matrisen er registrering av sporingsdata hvordan søke og bruke tidligere prosesser for å kunne iverksette relevante tiltak om det blir nødvendig. Deretter dreier det seg om hvordan man skal reagere på krav om spor ing og oppstarting av sporing. Det siste punktet går på hvordan man skal gjennomføre sporing etter krav fra næringsliv og myndigheter. 5

6 6

7 S P O R I N G Nasjonalt system for e-sporing innen 2010 Det er nå satt i gang et omfattende rammeprosjekt for å sikre en samordning av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for utveksling av kritisk informasjon i matkjeden. Prosjektet omfatter all mat og alle ledd i matkjeden. Et system for e- sporing langs hele verdikjeden skal være på plass innen 2010, og ambisjonen er at Norge skal være et foregangsland. Det var Landbruks- og matdepartementet på vegne av Regjeringen som i kjølevannet av flere matkriser besluttet at sporing på matområdet skal være et matpolitisk satsningsområde. Sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Mattilsynet og flere næringsorganisasjoner er det vurdert hvilke prinsipielle utfordringer etablering av et eget system for sporing på matområdet innebærer. To millioner i år. Her er det bred enighet om å sette i gang et rammeprosjekt kalt e-sporing, for gradvis utbygging av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden. Systemet skal i første omgang omfatte landbasert matproduksjon og omsetning. Rammeprosjektet skal munne ut i konkrete tiltak som oppstart av utbyggingen av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon. Landbruks- og matdepartementet skal lede rammeprosjektet, og for 2006 er det bevilget to millioner kroner til prosjektet. Mange mål. Dugnaden mellom næringsaktører og offentlige myndigheter skal bidra til å: Ivareta hensynet til forbrukernes rett til trygg mat. Styrke verdiskapningen i hele matkjeden. Styrke beredskapsevnen hos matbransjen og Mattilsynet. Effektvisere og målrette tilsynsarbeidet. Styrke tilliten til primærnæringene og matbransjen. Landbruks- og matdepartementet på vegne av Regjeringen har satt i gang utredning av et nasjonalt system for e-sporing. Prosjektet skal være ferdig i Forenkle og effektivisere kvalitetssikringen gjennom hele matkjeden. Sikre kostnadseffektive løsninger og unngå dobbeltarbeid. Sikre kvalitet og servicegrad i alle ledd i matkjeden. Standarder og data. Arbeidsgruppen skal vurdere juridiske, organisatoriske, styringsmessige, finansielle og praktiske problemstillinger knyttet til etableringen av en nasjonal, elektronisk infrastruktur. Videre skal man identifisere og definere grunnleggende prinsipper: Behov for felles standarder. Behov for felles grunndataregistre. Behov for felles dataarkitektur. Behov for kommunikasjonsplaner med basis i e-sporingsprosjektet. Konkrete tiltak. I første omgang skal det fremmes forslag til konkrete tiltak og delprosjekter, som raskt kan settes i gang og som raskt kan gi resultater. Her kommer ulike pilotprosjekter inn. Deretter kommer mer tidkrevende prosjekter med større kompleksitet. Tiltak og delprosjekter kan iverksettes fortløpende i den grad dette er mulig. Milepæler. Første milepæl er allerede passert, og dreier seg om konkretisering av felles mål og behov. Dette sikrer matdepartementene et skikkelig grunnlag for å konkretisere matpolitiske målsetninger og ressursbehov knyttet til Statsbudsjettet for neste år. Innen 1. november i år skal nasjonal og europeisk status og løsninger være kartlagt. Her skal man sikre at nasjonale løsninger er i samsvar med tilsvarende planer i andre europeiske land, og at matbransjen og myndighetene har tilstrekkelig oversikt over de praktiske, formelle og tekniske utfordringer som er knyttet til etablering av et nasjonalt sporbarhetssystem. Her vil ulike kompetansemiljøer bli konsultert for å få frem den samlede nasjonale kompetansen på området. En tredje milepæl er å identifisere og foreslå tiltak for å realisere felles mål for myndigheter og bransje. Her skal det sikres at aktørene kan slutte seg til en helhetlig plan innen utgangen av Planen skal sikre at man iverksetter de riktige tiltakene i rett rekkefølge, og at man har avklart hvilke tiltak som aktørene realiserer hver for seg og hvilke tiltak som også krever et fortsatt samarbeid mellom næring og myndigheter i gjennomføringsfasen. 7

8 S P O R I N G Arbeidsgrupp en i e-sporingsprosjektet har møtt GS1 N orway. Her fra venstre utvik lingssjef Knut Vala i GS 1 Norway, Odd Ture Wang som representerer DMF i arb eidsgruppen og adm. dir. S igmund Berle Jensen i GS1 N orway. GS1 Norway vil bidra til å gi arbeidet riktig retning Arbeidsgruppen i e-sporingsprosjektet er nå i gang med å fremskaffe nødvendig fakta og kunnskap hos private, offentlige og halvoffentlige aktører som arbeider med sporing. Likeledes å utarbeide en oversikt over systemer som er etablert for sporbarhet hos disse. I tillegg skal man kartlegge aktørenes og forbrukernes interesser, b ehov og ønsker for et nasjonalt sporbarhetssystem. Videre kartlegge interesse og eventuelt b etingelser hos disse for å delta i et forpliktende samarbeid om et nasjonalt sporbarhetssystem. Viktig faginstans. Gruppen har hatt møte med GS1 N orway, som presenterte sine systemer og hvordan disse kan benyttes i effektiv sporing. - GS1 Norway har kompetanse og erfaring på området både nasjonalt og interna- 8 sjonalt, og vil være en verdifull faglig instans i det videre arbeidet. GS1 Nor way vil kunne bidr a til at vi velger r iktig retning for arbeidet videre, sier Odd Ture Wang. Han representerer Dagligvar ehandelens Miljø- og Emballasjeforum (DMF) i arbeidsgruppen. Til daglig er han kvalitetsdirektør i N orgesgruppen. Mer enn sporing. Wang peker videre på at etablering av et nasjonalt sporingssystem er det viktigste, men i dette bildet ligger det også betydelige potensialer i verdiskapning, forenkling og effektivisering av hele matkjeden, kostnadseffektiv e løsninger og styrket konkurransekraft. - Dette gjør prosjektet attraktivt for alle aktørene, fortsett er Wang. Pilotprosjekter. I møtet med GS1 Norway ble det bl.a. fok usert særlig på tre områder : Igangsetting av pilotpr osjekter, implementering av eksisterende systemer og forholdet til mindre leverandører. Dette ble tatt med tilbake til arbeidsgruppen, som møtes hver fjortende dag. Nå samles inf ormasjon og innspill fra de instanser som arbeider med sporing pr. i dag. GS1-systemet. - Vi er svært positive til prosjektet, og deltar gjerne aktivt i det videre arbeidet. Vi bør absolutt ha mye å tilføre, sa adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway på møtet. Her presenterte han og utviklingssjef Knut Vala GS1-systemet, og hvordan det kan brukes i effektiv sporing i verdikjeden. Systemet har særlig godt fotfeste hos produsent er, distributører, detaljister og transportør er det er velprøvd, og fungerer på tvers a v bransjer og land. GS1 er nå i ferd med å avslutte arb eidet med en in ternasjonal sporingsstandard. Utfordringer. Dette prosjektet kan heve kompetansen og styrke samarbeidet med myndighetene, og forankre den sporbarhetsplattformen som dagligvarebransjen har bygget opp de siste ti årene. Vi har systemene, og vi vil få økt trykk på implementeringen. Samtidig er det utfordringer innen k ompetanse og i forholdet til mindr e virksomheter, sa K nut Vala.

9 S P O R I N G - Vi har allerede et godt utgangspunkt -Veilederen Beste praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje er sammen med GS1s systemer og merkestandarder et godt utgangspunkt for arbeidet med å etablere et nasjonalt sporbarhetssystem for matproduksjon og distribusjon, sier logistikksjef Thomas Weihe i Dagligvareleverandørenes Forening (DLF). DLF er representert i e-sporingsprosjektet ved Ola Hedstein fra Gilde, som sitter i både arbeidsgruppen og styringsgruppen.han rapporterer til DLFs logistikkomité, hvor Weihe representerer administrasjonen. Premissgiver. DLF og DMF (Dagligvarehandelens Miljøog Emballasjeforum) så behovet for å standardisere og samordne eksisterende rutiner for sporbarhet, tilbaketrekking og tilbakekalling a v produkter, og utarbeidet i 2004 et felles sett av anbefalte retningslinjer for norsk dagligvarebransje. Utgangspunktet var ECR Blue Book, som beskriver beste praksis for disse rutinene i et internasjonalt arbeid. Veilederen gir dagligvarebransjen en fortolkning av regelverket i EUs forordning Fo od Law og den norske loven om ma tproduksjon og mattrygghet (Matloven). Veilederen bør være en premissgiver i det videre arbeidet i e-sporingsprosjektet, sier Weihe. Skal være med. - Vi star ter således ikke med blanke ark når Landbruks- og Matdepartementet og er i gang med sitt prosjekt for e-sporing for å effektivisere og trygge sporingen ytterligere. DLF er positive til at myndighetene nå grip er fatt i dette, og presiserer at det er essensielt at hele verdikjeden blir godt kartlagt. Vi ønsker å bidra med ressurser og k ompetanse i fremtidige pilotprosjekter, fortsetter han. Synkronisering. Weihe peker på at man aller ede har verktøy og systemer, utfordringen er å synk ronisere informasjonen og gjør e den enklere tilgjengelig for de ulike aktør ene i verdikjeden. Ferske undersøkelser viser at behovet er størst i de først e leddende i verdikjeden, der kompleksiteten ofte er størst. Men også endret forbruksmønst er og bransjeglidning setter nye krav sier Weihe. Aktivt samspill. En vellykket gjennomføring av e-sporingsprosjektet forutsetter aktivt samspill mellom de ulike aktørene, og utgangspunktet for dette bør absolutt være til stede, avslutter logistikksjef Thomas Weihe i DLF. - Vi har allerede verktøy o g systemer. Utfordringen er å synkroniser e informasjonen og gjøre den tilgjengelig for de ulike aktørene i ver dikjeden, sier logistikksjef Thomas Weihe i DLF. 9

10 S P O R I N G Regionale sporbarhetskurs med stort engasjement Både Norge og utlandet har opplevd matvarekriser. Full sporbarhet står mer enn noen gang i fokus. GS1 lanserer en internasjonal standard for sporing. Myndighetene setter nå i gang et omfattende prosjekt innen e-sporing. GS1 Norway har i løpet av høsten arrangert tre regionale k urs med sporbarhet som t ema. Kursene ble ar rangert i Stavanger, Bergen og Trondheim. Her deltok representanter for ulike matvareprodusen ter og leverandører. Det er merkbar interesse 10 for sporbarhet, og totalt over femti personer deltok på kursene. Engasjement og spørrelyst fra deltagerne var betydelig. Sikrer også full sporing. - GS1-systemet og standardene var ment å skulle bidra til effektivisering og økt lønnsomhet i verdikjeden. Nå viser det seg at systemet også kan sikre full sporbarhet, sa utviklingssjef Knut Vala og avdelingssjef br ukerstøtt e Jan Kopperud i GS1 Norway. De to ledet kurset i Bergen, hvor de tok for seg GS1-systemene og mer king, med vekt på de mulighetene som ligger innen effektiv sporing parallelt med bedre utnyttelse av logistikkpotensialene. EPD-basen og kjederegisteret ved EAN Registrene ble presentert, standard for D-pak og pall, videre norske og europeiske matlover, b este praksis for sporing, tilbak e- trekking og tilbakekalling samt et case fra Coop. Beste praksis. Dagligvarele verandørenes Forening (DLF) og Dagligv arehandelens- Miljø- o g Emballasjeforum (DMF) vil med sin beste praksisguide bidra til økt forbrukersikkerhet.dette skal skje gjennom effektiv e systemer for sporbarhet og krisehåndtering, og gjennom et nært samarbeid mellom partene i verdikjeden. Sporbarhet er muligheten til å sp ore og følge næringsmidler, fôr, matproduserende dyr eller stoffer som skal bli, eller forventes å bli, inkludert i et næringsmiddel eller fôr gjennom alle faser av produksjonen, be-

11 S P O R I N G Fra sporbarhetskurset i Bergen fr a venstre Jan Kopp erud i GS1 Norway, Øivind Wie Pedersen fra H ansa Borg Bryggerier, Gjord Berg fra Kaffehuset Friele, Teddy Kjellid fra Amundsen Omega3, Erlend Ragnvaldsen fr a Norgesmøllene, Eli Brakstad fra Bjarne Johnsen, Vidar Andre Bergstø fra Bjarne Johnsen, Camilla Svåsand fra Domst ein Engha v, Erik Dahl fra W. Troye Agenturer, Tonje Lerøy fr a Gourmet, Atle Rivenes fra Norsk Polar, Vegard Steinset fra Gourmet o g Elle E lstad fra Lawson. Eli Brakstad, Transportkoordinator i handelshuset Bjarne Johnsen AS. Nyttig kurs i sporbarhet - Det er viktig å holde seg oppda tert både når det gjelder merking og spor ing. Dett e er svært aktuelle temaer hos oss idet vi impor terer blant annet fisk og sk alldyr og eksporterer krabbe. Der med er det spesielt viktig å følge de lover og regler som gjelder både i Norge o g EU. Kurset ga en god oversikt, og var nyttig både for oppdater ing av kunnskap o g når det gjaldt å få innblikk i nye områder som for eksempel RFID og myndighet enes arbeid med e- sporing. Camilla Svåsand, Koordinator for etik etter og sporing i Domstein Enghav, Haugesund. handlingen og distribusjonen. Sporing skal gjelde for alle ledd i leveransekjeden. Hvert ledd i kjeden sk al kunne spore et ledd bakover og et ledd fremover. Bedriftene skal ha etablert et system og ha prosedyr er for sporing, og pr oduktene sk al være tilstrekkelig merket for å kunne ivar e- ta sporing. - Men hvordan dette skal løses, sier lovverket ingen ting om. Det er opp til hver enkelt bedrift. Det er en utfordring man kan ha all v erdens gode systemer, men intet system er bedre enn det sv akest e ledd, sa Vala. GS1 o g sporbarhet. GS1 har globale identifik asjonssystemer som GTIN, GLN og SSCC. Videre datafangst basert på strekkoder (GS1-128) og RFID, samt elektroniske handelsmeldinger (avansert pakkseddel). GS1 Traceability Guidelines er utvik let for følgende sektorer: Storfekjøtt, frukt og grønt, fisk, bananer og vin. Identifik asjonsstandarder sikrer unik identifik asjon på tvers a v landegrenser og bransjer. Standarder for elektroniske meldinger sikrer effektiv utveksling av informasjon mellom IT-systemene. GS1 har dessuten kompetanse som sikrer utnyttelse av beste praksis når det gjelder informasjon og effektiv implementering. Sporingsnøkkel. Coop Norge har v algt å bruke SSCC-kode som sporingsnøkkel, og dette ble presentert gjennom et case på kurset i Bergen. SSCC kan ses på som personnummeret til pallen, og muliggjør sporing av pallen fra leverandør til butikk. Fokus på sporing gir også en mer effektiv lagerdrift gjennom økt kontroll og effektivitet ved bruk av EDI og strekkodeetiketter. Kravene til sporing i Coop Norge er å: Spore ett ledd tilbake i verdikjeden dvs. til leverandør. Leverandør må ha en batchstyring som viser til SSCC, og leverandør må igjen kunne spore ett ledd tilbake dvs. til underleverandører. I tillegg kommer å spore ett ledd fr em spore interne forflytninger i lageret og spore SSCC til kundeordre på helpall og D-pak. - Det var et nyttig kurs. Det var in teressant å få et innblikk i de ulike områdene innen mer king og spor ing, og utviklingen blant annet illustrert gjennom C oop-caset. RFID og EPC ble det etter min mening dessv erre litt for liten tid til. Det var også nyttig å treffe kursdeltager e fra andre virksomheter, og få hør e hvordan de løste eller planla å løse ting. Elle Elstad, Konsulent i Lawson med sporing som arb eidsfelt. - Det var nyttig å få et innblikk i GS1s systemer og standarder, og det arbeidet som gjøres på sporingssiden. Det er positivt at GS1 har tatt initiativ til en global sporingsstandard, og at man nasjonalt har satt dette på dagsorden. Etter kurset ser man klarere bet ydningen a v å ha fok us to st eder internt i bedriften o g i hele verdikjeden. Så er utfordr ingen å kombinere de to fokusområdene. Her kommer GS1 inn. 11

12 G S 1 N O R W A Y Oppgradert opplæringstilbud og e-læring fra neste år GS1 Norway går nå i gang med å oppgradere sitt kurs- og opplæringstilbud. Samtidig skal det satses for fullt på e-læring slik at tilbudet også blir rimeligere og lettere tilgjengelig for små og mellomstore virksomheter rundt om i landet. Det nye totalkonseptet for opplæring er kalt GS1 Learn. - Bakgrunnen er brukerundersøkelsen fra i fjor hvor det fremkom behov for flere og mer spesifikke kurs enn dagens tilbud. I tillegg gjorde vi egne erfaringer. E-læringstilbudet fra GS1 Learn skal være i full drift fra nyttår, og det skal tilbys fire forskjellige e-læringskurs for nyb egynnere i 2007, sier marketingsjef Inger Trine Langelo. Økte behov. Behovet for spesialkompetanse øker dessuten ved utbredelse av e-handel, sporingssystemer, kompliserte verdikjede- og effektivitetssystemer m.m. GS1 Norway som kompetanseb edrift må gjennom et utvidet opplæringstilbud dekke behovet f or spesialkompetanse. D ette betyr at vi må ha mer skreddersy dde tilbud, og tilpasning til målgrupper, sier marketingsjef Inger Trine Langelo. Eget forretningsområde. Totalkonsept et for opplæring GS1 Learn, skal bidra til økt kjennskap til GS1-systemet, økt implementering og bruk av kjerneproduktene. Opplæring sk al være et eget foreretningsområde, og målet er at GS1 Norway innen 2010 skal være en anerkjent arrangør av kurs og konferanser innen elektronisk forretningsdrift, sporing og GS1-standarder, systemer og løsninger. - Det krever et tilbud med mer faglig bredde og dybde, økt kvalitet og krav til oppdatering, sier Langelo. 12 Totalkonsept. Man ser for seg en opplæringspyramide som hviler på n ybegynnerkurs, som skal gi brukerne en første introduksjon til kjerneproduktene. Dette vil være enkeltstående kurs som tar for seg de ulike standar dene for identifikasjon o g merking av varer, aktører og gods, transportmerking, elektroniske meldinger og klassifiseringsstandarder. En stor del av disse kursene vil kunne tas som e-læring. Neste trinn i pyramiden er videregående kurs og ekspertkurs for fagspesialister. Her er merking av ytteremballasje, EPC/RFID og EDI/XML aktuelle kurstemaer. Det legges opp til en progresjonsplan for de enkelte kursdeltakerne, og det vil anbefales/kreves at ett eller flere av nybegynnerkursene er gjennomført før deltakeren starter på videregående kurs/ekspertkurs. På topp en av opplæringspyramiden er det temakurs for ledere og beslutningstagere. Aktuelle temaer er elektronisk forretningsdrift, verdikjedeeffektivisering og sporbarhet. Også grunndata og EPC/RFID i en mer strategisk sammenheng vil være aktuelt. Kurstilbudet på strategisk nivå vil henge Sertifisering av leverandører I forbindelse med GS1 Learn skal GS1 Nor way også få på plass en anerkjent ser tifiseringsordning for leverandører av progr amvare o g lese- og merkeutstyr. Senere er det også aktuelt å vur dere en tilsvarende ordning for andre aktører og områder. - GS1 UK har en slik sertifiser ingsordning, som vi skal se nærmere på i høst. Det er flere spørsmål som r eiser seg når det gjelder ser tifisering skal det f or eksempel settes krav til firma, utstyr eller personer? Vi har planer om å etabler e en sertifiser ingsordning allerede neste år og foreta viderefør ing og e valuering de påfølgende årene, sier mar ketingsjef Inger Trine Langelo i GS1 Norway. nøye sammen med de øvrige aktivitetene som GS1 Norway har for å bygge opp rundt nettverk/møteplasser i ulike bransjer, som for eksempel nyhetsbrev, frokostseminarer m.m. Mens hovedtyngden av kursene på første trinn vil tilbys som e-læring, vil mer bli lagt opp som k lasseromskurs på annet og tredje trinn i opplæringspyramiden, og det skal trekkes inn aktuelle samarbeidspartnere etter behov. Parallelt med dette tilbys skreddersydde kurs bransjekurs, bedriftsinterne kurs og kurs hos utdanningsinstitusjoner. Kontinuerlig utvikling. Utviklingen av kurstilbudet er allerede i gang. Et nytt nybegynnerkurs innen merking av produkt er (GTIN) for e-læring o g klasser om skal utvikles i år for å være i full drift nest e år. E-læringstilbudet skal være klart fra nyttår, og det skal tilbys fire e-læringsk urs (nyb e- gynnerkurs) i Parallelt vil utviklingen av videregående kurs/ekspertk urs og temakurs samt skreddersy dde kurs gå for fullt. For 2007 og hvert år fremover skal det utgis en kurskatalog, og katalogen vil oppdateres etter hvert som kurstilbudet utvides med nye, ferdigutviklede kurs. Samtidig er det nødvendig med en kontinuerlig evaluering av kurstilbudet, og både oppjustere igangsatte kurs med hensyn til innhold og form, samt utvikle kurs innen nye områder/temaer. Bare på den måten vil målsetningen om hele tiden å tilby et oppdatert og relevant kurstilbud oppnås.

13 EPD Sjekkpunkt, som er en kontroll- og måletjeneste for nye produkter i varehandelen, startet sin virksomhet den 1. september. Det er EAN Registrene som står bak tjenesten, som vil måle og kontrollere mellom og produkter i året. E A N R E G I S T R E N E EPD Sjekkpunkt i drift - måler 40 produkter daglig Tre personer er ansatt og nødvendig utstyr er installert. Det dreier seg om både egenutviklet og innkjøpt utstyr, blant annet PCer og et bilderedigeringsprogram tilpasset virksomheten. Etter en innkjørings- og testperiode er man nå i full gang med fysiske kontroller og målinger. Alle nye produkter. D et er krav om kontrollmåling av alle nye produkter fra de fire store kjedene før lansering. Vekt, høyde, bredde, dybde og pakkemønstre sjekk es. Pr. dag vil omkring 40 produkt er bli undersøkt. - Vi starter med detaljistkartongen, hvor det i tillegg til målinger også blir tatt spacebilder. Deretter sprettes kartongen. Pakkemønsteret kontrolleres, deretter skjer måling o g kontroll av F-pak med fotografering, sier avdelingssjef Sven-Erik Andersen i EAN Registrene. Lorraine Amos fra Unilever og Joe Dybell fra Tesc o oppnådde 12 prosents salgsøkning a v frossenvarer etter sitt tomt i hyllen-prosjekt i ECR regi. EPD Sjekkpunkt er i full drift. Her fra venstre Kjetil Ingebrigtsen, Terje O laussen og Trond Belmar Jacobsen. For mye feil. Hva var bakgrunnen for etableringen av EPD Sjekk punkt? EPD Sjekkpunkt D en 1. sept ember i år ble det etablerert en k ontroll- og måletjenest e for produkter i dagligvar ebransjen. Det skal sik re korrekt informasjon om fysisk e mål og pakk emønstre til EPD-basen. S amtidig kreves k ontrollmåling av alle nye produkter før lansering. I tillegg tas det spacebilder. Kontrollstasjonens data overskriver grunndataene i EPD-basen. Feilmelding med beskr ivelse blir automatisk sendt til lever andøren som epost f or korr igering. Lev erandører som ønsk er det, kan kjøpe måletjenester og spacebilder. EAN Registrene administrerer EPD-basen og den nye EPD S jekkpunkt. FAKTA - Undersøkelser viste at andelen feil i registrering av fysiske mål og pakkemønstre var for høy til at dataene kunne brukes direkte i kjedenes systemer, uten nye kostnadskrevende kontroller. I et forprosjekt med NorgesGrupp en ASA ble det kjøpt skannerdata for et utvalg produkter. Når vi sammenlignet dataene opp mot de registrerte dataene i EPD-basen, viste det seg at hele 59 prosent a v produkt ene var registrert med feil i fysiske mål og/eller pakkemønster i EPD-basen. Dermed ble kjedene påført mye merarbeid og unødige kostnader selv om det kanskje bare dreide seg om et par cm. som er oppgitt feil. Det slår imidlertid negativt ut for transportkostnadene, lager, plassering i butikkhyller, kassa- og økonomisystemer m.m., sier Andersen. Daglig oppdatering. EPD Sjekkpunkt drives og eies av EAN R egistrene AS, men vil fysisk være lokalisert på Vestby i tilk nytning til NorgesGrupp ens grossistlager. Her passerer tre fjerdedeler av alle nye produkter før lansering. - Det er nå krav om kontrollmåling av alle nye produkter før lanser ing. Dataene fra oss sendes daglig til kjedene for oppdatering, og kjedene får tilbakemelding både når det er registrert feil og når det er i orden, sier Andersen. Han understreker at kontrollstasjonens da ta vil oversk rive de registrerte grunndataene i EPD-basen. Dette sikrer kvaliteten. De virksomheter som ønsker det kan kjøpe måletjenester og spacebilder. Det vil bli mulig å bestille bilder via en nettløsning som vil være på plass i løpet av høsten. 13

14 E - H A N D E L Elektronisk handel med GLN i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune er i førersetet i offentlig sektor når det gjelder bruk av GLN (lokasjonsnummer) fra GS1 Norway knyttet til elektronisk handel. I første omgang brukes GLN ved innkjøp fra ASKO/NorgesGruppen til institusjonskjøkkener, skoler, barnehager m.m. Erfaringene er positive. Nå er man i gang med å utvide bruken av GLNhos egne kostnadsadresser og leverandører. Fredrikstad kommune har et årlig innkjøpsbudsjett på omkring 320 millioner kroner. Det er inngått rammeavtaler med ca. 90 leverandører av varer og tjenester, hvorav ca. en tredjedel har rammeavtaler på Markedsplassen ehandel.no. 14 Forenkling. - V i innførte elektr onisk innkjøpssystem for å styrke avtalelojaliteten, forenkle innkjøpsprosessene, gjøre manuelle rekvisisjoner elektroniske, få bedre kontroll på prisbetingelser for r ammeavtaler, samt å få bedre statistikkgrunnlag og oversikt over egne kjøpsvolum. Å benytte Markedsplassen ehandel.no betyr gevinster i forbindelse med selve etableringen av elektronisk handel, samt å få aktivert leverandører fordi disse gjenbrukes på en positiv måte. Målet er leverandører med elektroniske kataloger på markedsplassen i løpet av dette året, sier innkjøpskonsulen t Ivar Larsen i Fredrikstad kommunes sentraladministrasjon. Integrert løsning. Innkjøpsløsningen er integrert med økonomisystemet og skanning/fakturahåndtering. Det medfører at hele innkjøpsprosessen utføres elektronisk. Innsk annet faktura finner tilhørende ordrenummer i innkjøpssystemet, og overføres direkte i regnskap for postering og remittering. - I år er vi i gang med å teste ut mottak av elektronisk e fakturaer direkte inn i fakturamottaket, da også med automatisk knytning mot ordrenummer. D ermed kan vi etter hvert redusere skanningen. Venter sterk økning i offentlig sektor - Vi venter en sterk økning i utbredelsen av GLN både innen privat næringsliv og offentlig sektor, sier utviklingssjef Knut Vala i GS1 Norway. Dette henger i første rekke sammen med økningen i elektronisk handel og økt fokus på logistikk. GS1 Norway retter derfor innsatsen mot enk lere og rask ere løsninger for registrering av GLN, samt rutiner for å sikre at kvaliteten på informasjonen i registeret er tilnærmet hundre prosent korrekt. Identifik asjon. GLN (tidligere EAN Lokasjonsnummer) brukes til å identifisere fysiske lokasjoner og juridiske enheter som benyttes mellom handelspartnere i verdikjeden. GLN er et internasjonalt nummersystem som forvaltes av GS1. - GLN b enyttes til unik iden tifikasjon av de enkelte aktørene i verdikjeden for eksempel produsen ter/leverandører, distributør er, transp ortører, gr ossister og butikker. Hittil har GLN fortrinnsvis blitt benyttet i forbindelse med elektronisk handel, EDI. GLN identifiserer her kjøper, selger, leveringsadresse m.m., sier Vala. Offentlig sektor. I Norge er GLN mest utbr edt i dagligvarebransjen, men er også på fremmarsj i faghandel som for eksempel møbel og bygg. - Og sist men ikke minst må nevnes offentlig sektor med Forsvaret, fylkeskommuner og kommuner i spissen, sier Knut Vala. Elektr oniske fakturaer ønskes distr ibuert via Markedsplassen ehandel.no, og fortrinnsvis i e2b-formatet.pr. i dag er innkjøpssystemet tilgjengelig for kommunens virksomheter, enheter og bestillingspunkter med omkring bruk ere, sier Larsen. Stor interesse. Tilgangen på leverandører og pro duktgrupper, som representerer hyppig kjøpsfrekvens hos br ukerne, er også økende. - I vår integrerte løsning ser vi og betydningen av at k atalogenes kvalitet vedrørende enhetsbetegnelser og priser må være korrekte, slik at knytning faktura/ordre ikke medfører avvik, fortsett er Larsen. GLN. Etter hvert som leverandørene også integrerer seg slik at kommunens ordremelding går direkte inn i leverandørens ordresy stem, så man også behovet for bruk av lokasjonsnummer for å identifisere ordren. - Vi så på mulighetene for etablering av lokasjonsnummer i vårt eget innkjøpssystem, men innså begrensningene bl.a. på vedlikeholdssiden. Samtidig hadde IBX, som er operatør for Markedsplassen ehandel.no inngått en avtale om tildeling av GLN som en abonnementsløsning fra GS1 Norway, sier Larsen. ASKO sentral. I dett e bildet befant også ASKO/NorgesGrupp en seg. Her ville man ha enhetlig og mer effektiv kommunikasjon med sine handelspartnere, og etablerte i fjor et system for entydig iden tifikasjon av leveringsadresser i samarbeid med GS1 Norway. - GLN som entydig identifikasjon av leveringsadresse skal i først e rekke bruk es hos NorgesGruppen der våre handelspartnere er involvert i elektronisk samhandling, både på kunde- og leverandørsiden. Vi ser klart at standarder er selve nøkkelen til effektivisering på kommunikasjonssiden, sier mar kedsdirektør for konsern ordresystemer Ragnar Smeby i NorgesGrupp en. - ASKO/NorgesGrupp en er en stor leverandør, og med mulighetene som samtidig åpnet seg gjennom abonnementsløsningen med GS1 Nor way valgte vi å gå for GLN knyttet til elektronisk handel, sier

15 Ivar Larsen. Pr. i dag skjer omkring en fjerdedel av leveransene fra ASKO/Norges- Gruppen med GLN, og andelen vokser raskt. Et unikt system. I første omgang har Fredrikstad kommune fått tildelt 150 GLN (lokasjonsnummer). I dag har kjøkkener fått sine nummer, og tallet vokser raskt etter hvert som skoler og barnehager kommer med. En skole kan for eksempel ha fem-seks lokasjonsnummer. Målet er opp mot 400 bestillende enheter i kommunen, som tilsv arer hundre prosents dek ning. - Den største fordelen er at GLN innebærer en unik identifik asjon av kjøper, faktura- 15

16 E - H A N D E L - Den største fordelen er at GLN innebærer en unik identifikasjon av kjøper, fakturaadresse, selger, leveringsadresse m.m., sier innkjøpskonsulent Ivar Larsen i Fredrikstad kommune. Ehandelssekretariatet er en satsing i regi av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som skal øke fok us på innkjøp og fremme bruken av elektronisk handel i offentlig sektor. Markedsplassen ehandel.no er det viktigste initiativet fra ehandelssekretariatet for å gjøre det lettere å ta i bruk elektronisk handel. Offentlige virksomheter tilbys her kostnadseffektiv tilgang til helhetlige ehandelstjenester og veiledning i hvordan ehandelstjenester kan bli et effektivt verktøy for bedre, enklere og sikrere innkjøp. Alle offentlige virksomheter og deres leverandører kan bli brukere av Markedsplassen ehandel.no. Det eneste som trengs for å komme i gang, er tilgang til adresse, selger, leveringsadresse m.m. Det gir fordeler for både selger og kjøper, spesielt når det gjelder gjenbruk av data som reduserer risikoen f or at det oppstår feil gjennom verdikjeden. Vi oppnår således økt kvalitet og sikkerhet på ordr emeldingene og leveransene. Økonomistyringen effektiviseres og vi kan foreta sporing i verdikjeden vi vet hvor varene er. Fordelene er mange, sier Larsen. Hva er Markedsplassen ehandel.no? Internett og en nettleser av nyere dato. De vanligste økonomisystemene i offentlig sektor har innkjøpsløsninger som kan brukes sammen med Markedsplassen ehandel.no og samtidig levere innkjøpsdata til økonomisystemet. er markedsplassportalen og nettstedet som skal bidra til å fremme bruk av elektronisk handel i offentlig sektor. Nettstedet sk al informer e om mulighet ene ved elektronisk handel og tilby tjenester og funksjoner for elektronisk handel. I tillegg skal Markedsplassen ehandel.no gi veiledning om hvordan man enten som leverandør eller kjøp er kan ta tjenestene i bruk og generelt øke forståelsen for elektronisk handel. Flere kommuner og leverandører. Nå ser Larvik kommune nærmere på bruken av GLN i Fredrikstad. Fredrikstad kommune er på sin side i samtaler med flere av sine leverandører. En av dem er Rich. Andvord AS. I første omgang ser man på mulighetene for samspill mellom de ulike anvendelsesområdene av GLN identifik asjon av kjøper/ faktur adresse, selger og leveringsadresse. I løpet av høsten. Rich. Andvord AS er Norges ledende leverandør av kontor- og datarekvisita f or kunder i privat og offentlig sektor. Distribusjonen skjer fra selskapets høyautomatiser te sentrallager på Bjørkelangen. - Vi skal nå inn i en prosess med Fredrikstad k ommune med fokus på bruk av GLN. Foran oss ligger en konverteringsjobb i SAP-systemet, men her har vi standarden i våre tab eller. Så det skulle gå greit så lenge det dreier seg om en unik identifikasjon, sier Eirin Hopstad i Rich. Andvord AS. Hun peker på at offentlig sektor velger ulike løsninger for bruk av GLN, og mener den beste løsningen synes å være ett kundenummer for hver leveringsadresse. - Jeg regner med at vi skal være klare for bruk av GLNmed Fredrikstad kommune i løpet at par måneder, sier Hopstad. 16

17 C K U R S GS1-SYSTEMET Innføringskurs for nye brukere GS1 Norway tilbyr kurs for b edrifter som er tildelt leverandør nummer, og skal eller har gått i gang med merking av varer. N ytt kurs ar rangeres i Oslo onsdag 15. november Der er begrenset antall plasser tilgjengelig på hvert kurs. Påmeldingsfr ist er torsdag 9. november Kursavgift er kr ,- pr. deltaker (ink l. lunsj). Kurset omfatter følgende: Generell pr esentasjon. Produktmerking. Ytteremballasjemerking. Transport. Lokasjonsnummer. EDI/XML. GS1 Norways tjenest er. EPC/RFID. RFID Innovasjonssenter AS. Kurset arrangeres på Rica Helsfyr Hotel, Strømsveien 108, 0663 Oslo onsdag 15. november 2006 kl ca. kl , inkl. lunsj. Jeg vil delta på kurs onsdag 15. november 2006 Navn:... Bedrift:... Adresse:... Postnr./-sted:... Telefon:... Telefaks:... e-post:... SEND PÅMELDINGSSLIPP PÅ FAKS ELLER PÅMELDING SOM E-POST TIL INNEN TORSDAG 9. NOVEMBER DU KAN OGSÅ MELDE DEG PÅ VIA VÅR HJEMMESIDE, 17

18 LR F I D O G E P C RFID-prosjekter må ha forretningsmessige mål Ha fokus på prosjektets forretningsmessige mål og gevinstrealiseringer gjennom hele prosjektet. RFID er mer enn bare teknologi. Del opp prosjektet i kontrollerbare faser med klare milepæler. Demp de største optimistene vær realistisk når det gjelder estimater for ressursbruk og teknologiens muligheter. - Dette er suksessfaktorer i prosjektgjennomfør ingen, sa seniorrådgiver Petter Thune-Larsen i RFID Innovasjonssenter AS, som har avholdt sitt første innføringskurs i RFID og EPC. Her deltok representanter fra konsulentselskaper, næringsliv og utdanningsinstitusjoner for å få et breder e og dypere innblikk i RFID-teknologien og dens muligheter. Testing er avgjørende. RFID står for Radio Frequenc y Identific ation D ata. I kor thet består RFID av antenne(r), RFID-leser(e) og RFID-tags. I Norge ble RFID Innovasjonssenter AS etablert tidligere i år. - RIFD-teknolo gien er i stadig utvikling samtidig som prisene både på leserutstyr og tags er på vei nedover. Interessen er stor og bruken øker kraftig, sa daglig leder Roar Lorvik i RFID Innovasjonssenter. - Testing er helt vesentlig før man installerer utstyr o g starter pilotpr osjekter. Amerik anske tags leses for eksempel ikke automatisk i Norge, og metall reflekt erer og væsker absorb erer radiosignaler, fortsatte Lorvik og understreket betydningen av EPCglobal på standardiseringssiden. Nå er også Kina i f erd med å godkjenne EPCstandarden. EPCglobal. - EPC-standarden er en multibransje, brukerdreven standard knyttet til RFID etablert av de største aktør ene innen internasjonalt næringsliv. Standarden sikrer en unik identifikasjon av hver enhet. EPCglobal legger stor vekt på utvik ling, som gjøres av brukerne for brukerne. Generasjon 2 som nå kommer kan brukes globalt, og vil bidra til ytterligere forbedring av logistikk, sporing og lønnsomhet, sa rådgiver Kjell Ar ne Myren i GS1 Norway. I dag har EPCglobal Network nær 900 medlemmer, hvorav to i Norge. M edlemstallet på verdensbasis øker kraftig. Tallet på såkalte aksjonsgrupper øker. I dag har man slike grupper for helsesektoren, forretningsvirksomhet o g transpor t/logistikk. Nå står bilbransjen, flyindustrien og tekstil/ mote/sko klar. Teknologien. Forsker Bård Myhre ved SINTEF IKT i Trondheim tok for seg teknologien som ligger til grunn for RFID. Han ga et innblikk i grunnleggende kommunikasjonsprinsipp er om radiokommunikasjon, induktiv kommunikasjon (magnetfeltkommunikasjon), og trakk frem teknologiske begrensninger og utfordringer. Videre frekvenser og standarder, varianter og muligheter når RFID-teknologien brukes i praksis og NFC Near Field Communic ation prosen ts avlesning er ikke mulig, men det utelukker ikke at vi kan oppnå en totalløsning med hundr e prosents sikkerhet, sa Myhre og la til at EPC-standarden forenkler samarbeidet mellom partene i verdikjeden. Prosjektoppstart. Seniorrådgiver Petter Thune-Larsen ved RFID Innovasjonssenter satte opp følgende punkter ved prosjektoppstart: Lær det grunnleggende om RFID-teknologiens mulighet er og b egrensninger. Lag prosjektplan som sikrer tilgang på interne ressurser, lederforankring og engasjement. Evaluer og sannsynliggjør de gevinstmuligheter som kan oppnås i din bedrift: I hvilke forretningsprosesser RFID kan gi gevinst er, Key Performance Indic ators (KPI)/Business Case, vurdere positive effekter innenfor ulike funksjonsområder men ha også øynene åpne for negative effekter/hindringer. - Ta utgangspunkt i prosesskart som viser vare- og informasjonsflyt. Se etter spesielle problemområder i dagens prosessflyt, samtidig som du avdekker nye muligheter med RFID/EPC. Foreta en analyse av nåsituasjonen og lag en handlingsplan. Det er viktig å velge en etappevis, praktisk fremdrift som er tilpasset din bedrift, sa Thune-Larsen. 18 Tre av foredragsholderne fra venstre: Petter Thune-Larsen og Roar Lorvik, begge RFID Innovasjonssenter og f orsker Bård Myhre ved SINTEF IKT.

19 Kursdeltagere, foredragsholdere og ressursp ersoner på RFIDlab fra venstre Øivind Stensby (Capgemnini Norge), Kjell Arne Myren (GS1 Norway), Ketil Nordby (A rkitektur og designhøyskolen i Oslo), Jan Halvorsen (D atametrix), Knut Reitan (Raycon), Stein F. Andersen (Steria) og Martin Viktil ved SINTEF. Foran Magnus Egeberg (Capgemini Norge) og bak han Inge Krogstad (SAS Institute). Suksessfaktorer. I prosjektgjennomføringen pekte han på følgende suksessfaktorer: Ha fokus på prosjektets mål gjennom hele prosjektet.ikke gå i fellen med bevisst eller ubevisst å utvide og endre det. Del opp prosjektet i kontrollerbare faser med klare milepæler. Demp de største optimistene. Vær realistisk med estimater for ressursbruk og teknolo giens muligheter. - Prosjektet må forankres på høyt nivå hos ledelsen, og opplæring o g kommunikasjon er viktig. Det må være veldefinerte og verifiserbare målformuleringer. Viktige konsekvenser for organisasjon, prosesser og systemer må vurderes og ivaretas, sa Thune-Larsen da han kom inn på hva som kar akteriser er et vellykket RFID-prosjekt. Typiske feil. Det gjøres ofte feil ved implementering. De forretningsmessige mål blir ikke fulgt opp, og teknolo gien settes i sentrum. Strategi og mål endres ut fra teknologiske preferanser. Det er vanskelig å finne den riktige kompetansen teknologien er ny, selv f or leverandørene. Forhastede implemen teringer ut en å ha fokus på de mer langsiktige virkningene av de valg som gjøres, er en vanlig feil. - Det må tas høyde f or teknologiens krav til sine omgivelser lokaler der RFID skal brukes, og utarbeides en grundig plan for plassering av lesere og tags, fortsatte han. Gevinsrealisering. Thune-Larsen understreket betydningen av å ha fokus på gevinstmulighetene gjennom hele pr osjektet, å ha konkrete gevinstorienterte mål og å være bevisst på ulike typer ge vinster. - Krev at prosesseierne tar ansvar for å sikre ge vinstrealiser ingen og velg riktig teknolo gi. Velg en systemintegrator som kan ta ansvar for flere deler av anskaffelsen. Husk på at RFID-teknologien ikke gir gevinst er alene, sa han. RFID middelw are. Thune-Larsen kom også inn på RFID middelware som er programvare og eventuelt utstyr som kobler data fra RFID-tags med virksomhetssystemene. Middelwaren må kunne filtrere data som kommer fra RFID-lesere til mindre sett med hendelser, kontrollere og kommunisere med RFID-lesere og skrivere, oversette rådata fra leser e til et forståelig format og lage og tolke EPCkoder. Dataintegrasjon. Inge Krogstad, direktør for strategi- og forretningsutvikling i SAS Institute pekte på tre viktige ting i forbindelse med RFID-realiser ing: - Ha fokus på dataintegrasjon, datalagring samt rapportering og analy se. Det er helt avgjørende å oppnå logiske knytninger mot virksomhetens datastrømmer. Likeledes er det viktig å klarlegge ambisjonen og ha klart for seg hvor man skal kunne oppnå gevinstmulighetene. Start med forretningsdelen, og la den ha hovedfokus selv når opp til 70 prosent av innsatsen i prosjektet vil dreie seg om datastrømmer, sa Krogstad. Praktiske øvelser. Kursdeltagerne fikk også ta del i praktisk bruk av RFID, med orientering om RFID-utstyr og løsninger i RFIDlab testsenter. Det ble gitt opplæring i bruk av stasjonære RFID-lesere og programvar e, RFID på rullebånd og i en portalløsning, RFID-lesing ved innplastingsmaskin, analyse av data, demonstrasjon av RFID Dock-D oor hos J. K. Distribusjon AS, samt intro duksjon til Near Field Communication (NFC), mobilt elefon med RFID. 19

20 R F I D O G E P C RFID på rask fremmarsj I USA har Wal-Mart, verdens største butikkjede, stilt krav om at deres hundre største leverandører skal RFID-merke sine var er. Posten i Sverige benytter RFID for å finne flaskehalser og kødannelser i sitt distribusjonsapparat. Marks & Spencers innfører RFID for å få mer fornøyde kunder. Fokusområder er størrelser, tilpasning, sammensetning, k lager m.m. Innen v edlikehold skal rutiner i Air Bus og Boeing styres av RFID. På vanlige rutefly er det i dag ofte mer enn strekkoder på ulike deler. Dette skal byttes ut med RFID-brikker. FDA (Food and Drug Administration) i USA har godkjent at pasienter kan utst y- res med RFID-brikker og skannes. Informasjon om pasienten ligger i brikken og skal sikre mot feilbehandling og feilmedisinering. BP i USA har tatt i bruk RFID for å spore og holde orden på kjemikalietransp ort på tog over hele det amer ikansk e kontinentet. 20 GS1 Norway på internett Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Helpdesk Kontrollsifferberegning GEPIR Kontaktinformasjon Informasjon om seminarer og kurs Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Nyheter Nyttige linker GTIN regler GS1 FOKUS utgaver UNSPSC EPC/ RFID The global language of business Lærerikt og nyttig Det er særlig konsulentbransjen som er tidlig ut e med å bygge opp kompetanse innen RFID og EPC, no e som også deltagerlist en bar preg a v. Vi tok en liten prat med t o av kursdeltagerne. Magnus Egeberg, konsulent i Capgemini. - Kurset ga en god overordnet introduksjon til RFID og EPC. Samtidig som man fokuserte på gevinstmulighetene, var det positivt at det også ble satt fokus på Nr 3 September 2005 risiko og b egrensninger knyttet til gjennomføring av prosjekter. Det var også interessant å få et innblikk i feil som ofte gjøres både før og under prosessen. Den praktiske delen var matnyttig. Jeg jobber med RFID opp mot SAP, og fikk med meg nyttig lærdom. Jan H alvorsen, selger i Datametrix AS. - Jeg synes kurset ga et godt innblikk i RFID-teknologiens muligheter og utfordringer, og ved å koble det nært til det forretningsmessige fremkommer det et spennende helhetsbilde. Spesielt vil jeg fremheve den praktiske delen av kurset, hvor vi selv fikk prøve ulike elementer av sy stemet. Da ble det mer jordnær t, og man så tydeligere sammenhenger. For meg er det viktig å være oppdatert, dette er en teknolo gi som kommer for fullt. Gjennomføring av prosjekt Bygg kompetanse/start forprosjekt. Testing/utprøving i labmiljø. Oppstart finn hvor i de utvalgte forretningsprosessene du kan ta i bruk RFID. Fastlegg de reelle gevinstmulighetene. Velg og prioriter felttester definér mål for testene. Hva kreves av utstyr o g systemer h vordan utføre testene? Bestem hvordan resultatene av felttestene skal måles. Hva skal RFID-merkes, og hvordan skal RFID-lesere plasseres? Resultatene må måles/analyseres. Oppdatering av Business C ase. Kombinere RFID anvendelsesområder for å øke gevinstpotensialet.

GS1 Norway strategi og planer for 2009. GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway

GS1 Norway strategi og planer for 2009. GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway GS1 Norway strategi og planer for 2009 GS1 Alliansepartner Konferanse 10. desember 2008 Knut Vala, GS1 Norway GS1 Norway Hva skal vi gjøre i 2009? 2 Handlingsplan 2009 2009 vil ha følgende hovedsatsningområder:

Detaljer

GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept

GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept NOBB Vårseminar 2010 Jan Kopperud, GS1 Norway GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept NOBB Vårseminar 2010 Knut Vala, GS1 Norway Innhold Generelt om GS1 Norway

Detaljer

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen Agenda Hva er RFID? Virkemåte EPC Bruksområder Fordeler Utfordringer RFID og Tollpost Globe Hva er RFID Introduksjon Radio Frequency

Detaljer

Bruk av GS1-systemet sikrer full sporbarhet

Bruk av GS1-systemet sikrer full sporbarhet K O M P E T A N S E Bruk av GS1-systemet sikrer full sporbarhet Med e.coli-saken har Norge opplevd sin største matvarekrise noen gang. Det har akselerert fokuset på full sporbarhet i bedriften. Da GS1

Detaljer

GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway

GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, 10.12.08 Evangelos Baxevanis, GS1 Norway GS1- The global language of business GS1 En integrert

Detaljer

EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk

EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk EDI - En forutsetning for effektiv handel og logistikk Åpent møte i Byggevareindustriens Forening Næringslivets Hus, 8. mars 2012 Disposisjon DLF Dagligvarebransjen, kjennetegn og utfordringer Bakgrunn

Detaljer

forholde seg til løsningen

forholde seg til løsningen Realiserer potensialet for elektronisk samhandling esporingsløsningen Hvordan skal aktørene i matkjeden forholde seg til løsningen GS1-seminar 3.desember 2009 Are Berg, Consulting Basert på: Aktørveiledning

Detaljer

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 GS1 Guiden Om nummerering og merking med GTIN (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 Nummerering Nummerering Innledning Dette heftet gir en kort innføring i hvordan du går fram når du skal nummerere og merke

Detaljer

Vil du ha en god STANDing?

Vil du ha en god STANDing? Vil du ha en god STANDing? Ved å etterleve STAND-standardene bidrar du til å redusere kostnader i hele verdikjeden skape trygg mat for forbruker tilfredsstille myndighetenes krav til emballasjeoptimering

Detaljer

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1

GS1 Guiden. Om nummerering og merking med GTIN. (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 GS1 Guiden Om nummerering og merking med GTIN (EAN Artikkelnummer) GS1 Guiden 1 Nummerering Nummerering Innledning Dette heftet gir en kort innføring i hvordan du går fram når du skal nummerere og merke

Detaljer

GS1 Validering. effektiv validering av elektroniske meldinger

GS1 Validering. effektiv validering av elektroniske meldinger GS1 effektiv validering av Implementering av Implementering av Fordeler for Fordeler brukereforav GS1 validering GS1 Norway GS1 Norway Nye brukere opplever ofte implementeringen av elektroniske meldinger

Detaljer

GS1 Transportguiden. GS1 Transportguiden 1

GS1 Transportguiden. GS1 Transportguiden 1 GS1 Transportguiden GS1 Transportguiden 1 Transport Transport Innledning Dette heftet gir en kort innføring i hvordan du går fram når du skal merke kolli/transportenheter med Felles Transportetikett, samt

Detaljer

RFID i praksis. RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31

RFID i praksis. RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31 RFID i praksis RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer 2011.05.31 NLP fakta NLP driftsmodell NLP lastbærere m/rfid NLP øker intern effektivitet med RFID NLP s RFID-pakke Identifiserte muligheter

Detaljer

GS1 Ytteremballasjeguiden

GS1 Ytteremballasjeguiden GS1 Ytteremballasjeguiden GS1 GS1-standardene Innledning Dette heftet gir en kort innføring i bruken av GS1-standardene ved nummerering og merking av ytteremballasje. Heftet er laget for de som ikke kjenner

Detaljer

Byggevarestandardisering

Byggevarestandardisering Byggevarestandardisering Mål og gevinster, status og utfordringer Det er dette det dreier seg om 1 Standardiseringsprosjektet fra A til nå Mål Veien videre Gevinster Prosessen Under arbeid Status Utfordringer

Detaljer

GS1 Målepunkt identifikasjon

GS1 Målepunkt identifikasjon GS1 Målepunkt identifikasjon Kort innføring om oppbygging, tildeling og administrasjon GS1 Guiden 3 Målepunkt Målepunkt ID Bakgrunn Regelverket er etablert i forbindelse med innføring av ny målepunkt identifikasjon

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Cash Mangement Dagen 2009 DnB NOR 23. september 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel

GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel GS1s sjekklister for innføring av RFID i logistikkprosesser i industri og varehandel Dataforeningen RFID i praksis 31.5.2011 Petter Thune-Larsen ptl@gs1.no Våre sjekklister er laget som en praktisk veiledning

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Versjon 5.00 14. juni 2012 Utgitt av GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo T +47 22 97 13 20 F +47 22 97 13 48 E firmapost@gs1.no

Detaljer

Agenda. Difi og DFØ. Historien om elektronisk faktura. Standard prosesser. Formater og status. Kom i gang

Agenda. Difi og DFØ. Historien om elektronisk faktura. Standard prosesser. Formater og status. Kom i gang Agenda Difi og DFØ Historien om elektronisk faktura Standard prosesser Formater og status Kom i gang Regjeringen Regjeringen Solberg KMD - Kommunal- og moderniseringsdepartementet Finansdepartementet Jan

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske

Detaljer

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Olav Kristiansen, prosjektleder - elektronisk faktura, Difi Per Martin Jøraholmen seksjonssjef, DFØ

Detaljer

Standardisert e-faktura B2B i praktisk bruk. Jørn Einard Skjærlund Gjensidige NOR Forsikring

Standardisert e-faktura B2B i praktisk bruk. Jørn Einard Skjærlund Gjensidige NOR Forsikring Standardisert e-faktura B2B i praktisk bruk Jørn Einard Skjærlund Gjensidige NOR Forsikring Den vanlige scenariet er i dag at fakturaer sendes på papir og deretter behandles manuelt i mottaker organisasjonen

Detaljer

samhandling tilrettelegge for elektronisk samhandling

samhandling tilrettelegge for elektronisk samhandling Standardiseringsutvalget, nedsatt av TBF og Byggevareindustriens Forening, skulle beslutte et grunnlag for merking av varer og forpakninger enes om innholdet i og bruken av NOBB for å effektivisere varehåndtering

Detaljer

Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt

Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt Hvordan lykkes med nye produkter? Spesielle utfordringer knyttet til innovasjon, distribusjon og markedsadgang

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Innledning. Dokumentet skiller på tre typer produkter; standard møbler, interiør, og varianter (kundespesifikke produkter dvs. ikke standard varer).

Innledning. Dokumentet skiller på tre typer produkter; standard møbler, interiør, og varianter (kundespesifikke produkter dvs. ikke standard varer). Innledning Dette dokumentet er utarbeidet som en del av prosjektet BIT Møbel VIM. Dokumentet gir en anbefaling til enhetlig identifisering og merking av møbler ved bruk av GS1-systemet i Norge. Hensikten

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske

Detaljer

Offentlig e-handel. Hvilke utviklingstrekk ser vi fremover? Daglig leder Prosjektservice - Rolf-Inge Sleipnes

Offentlig e-handel. Hvilke utviklingstrekk ser vi fremover? Daglig leder Prosjektservice - Rolf-Inge Sleipnes Offentlig e-handel. Hvilke utviklingstrekk ser vi fremover? Daglig leder Prosjektservice - Rolf-Inge Sleipnes Målsetning med SIIS-prosjektet Utvikle en lokal markedsplass for åtte kommuner og deres leverandører.

Detaljer

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske dokumenter Til: Utveksling av strukturert informasjon

Detaljer

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005

Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Standard for merking av D-pak og pall i dagligvarebransjen STAND005 Versjon 5.01 12. juni 2014 Utgitt av GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo T +47 22 97 13 20 F +47 22 97 13 48 E firmapost@gs1.no

Detaljer

GLN Guiden. GLN Guiden

GLN Guiden. GLN Guiden GLN Guiden GLN Guiden GLN oppbygging og struktur GLN oppbygging og struktur Global Location Number (GLN) er et globalt nummersystem for unik identifikasjon av juridiske enheter og fysiske lokasjoner. En

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK

Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK Hva skal jeg snakke om Om Telenor Objects Generelt om hvordan kommunikasjon har utviklet seg og hvilken retning

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel Hvordan komme i gang med e-handel Hvordan hente gevinster HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten

Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten Kurs og arrangement 2014 Bruk Difis opplæringstilbud Difi skal fornye og utvikle offentlig sektor. I 2014 setter vi opp tempoet. Gjennom satsing på digital

Detaljer

ELEKTRONISK HANDEL I BYGGENÆRINGEN. Dokumentasjon for produsenter og vareeiere. Grunnleggende informasjon ved start av elektronisk handel

ELEKTRONISK HANDEL I BYGGENÆRINGEN. Dokumentasjon for produsenter og vareeiere. Grunnleggende informasjon ved start av elektronisk handel ELEKTRONISK HANDEL I BYGGENÆRINGEN Dokumentasjon for produsenter og vareeiere Grunnleggende informasjon ved start av elektronisk handel Oversikt over standarder Krav til vareinformasjon De forskjellige

Detaljer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer www.tekna.no/office Lær effektive hurtigtaster nå! Egen «riv ut» side til deg! Teknas IT kurs kompetanse nettverk karriere Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i

Detaljer

Elektronisk faktura i det offentlige

Elektronisk faktura i det offentlige Elektronisk faktura i det offentlige Direktoratet for forvaltning og IKT Olav A. Kristiansen Seniorrådgiver Avd. for offentlige anskaffelser Det gode innkjøp AGFA-rapporten - høring høsten 2008 Kun fokus

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Difi prioriterte oppgaver Medvirke til gode omstillingsprosesser i staten. Følge opp den nye statlige kommunikasjonspolitikken. Være med på

Detaljer

[ät xü áàtàâá Ñü xäx~àüéç á~x ÅtÜ~xwáÑÄtááxÜ aéüzxr

[ät xü áàtàâá Ñü xäx~àüéç á~x ÅtÜ~xwáÑÄtááxÜ aéüzxr Velkommen til e-business seminar 7. juni! [ät xü áàtàâá Ñü xäx~àüéç á~x ÅtÜ~xwáÑÄtááxÜ aéüzxr NorStella Program for dagen 8.00 8.45 Registrering lett fruktelig frokostservering 08.45 09.00 Åpning v/ Arild

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

10:15 Difi: - hva er elektronisk faktura - hvorfor elektronisk faktura - offentlige krav - EU krav - elektronisk handel

10:15 Difi: - hva er elektronisk faktura - hvorfor elektronisk faktura - offentlige krav - EU krav - elektronisk handel Agenda - elektronisk faktura og e-handel 10:00 Bodø kommune ønsker velkommen 10:15 Difi: - hva er elektronisk faktura - hvorfor elektronisk faktura - offentlige krav - EU krav - elektronisk handel 11:15

Detaljer

e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006

e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006 e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006 e-business B2B det er kundene som styrer nå ( har de ikke alltid gjort det?) Wittusen & Jensen -Etablert 1897 -Leverandør

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Agenda. Direktoratet for forvaltning og IKT

Agenda. Direktoratet for forvaltning og IKT E-handel Agenda [Hvis det er gjennomført en interessentanalyse bør denne gjenspeiles i presentasjonen. Interessentene som deltar bør få presentert hvordan e-handel vil påvirke de områdene som er viktige

Detaljer

Oppdater dine kunnskaper om dynamics på EG Kundedag. INVITASJON TIL EG KuNdEdAG dynamics Gratis deltakelse Stavanger: 24. mars

Oppdater dine kunnskaper om dynamics på EG Kundedag. INVITASJON TIL EG KuNdEdAG dynamics Gratis deltakelse Stavanger: 24. mars Oppdater dine kunnskaper om dynamics på EG Kundedag INVITASJON TIL EG KuNdEdAG dynamics Gratis deltakelse Stavanger: 24. mars Tips dine kolleger Kjenner du andre som vil være med på å effektivisere arbeidsstrukturen

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

ImplementasjonsGuide EFO/NELFO 4.0

ImplementasjonsGuide EFO/NELFO 4.0 ImplementasjonsGuide 4.0 Side 1 av 9 Innhold Bakgrunn/Formål... 3 Fortolkning og forståelse... 3 Meldingsforsendelse og meldingsretur.... 3 Bruk av Fritekst linjer.... 4 EAN endret til GTIN... 4 varebetegnelse....

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008 Fornyings og Administrasjonsdepartementet Bankenes BetalingsSentral AS Haavard Martinsens vei 54 Postadresse: 0045 Oslo Telefon: 22 89 89 89 Telefaks: 22 81 64 54 Foretaksregisteret: NO990 224 978 www.bbs.no

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Standard for Identifisering og merking av produkter i VVS-bransjen. Versjon 1.00 26. 09. 2012

Standard for Identifisering og merking av produkter i VVS-bransjen. Versjon 1.00 26. 09. 2012 Standard for Identifisering og merking av produkter i VVS-bransjen Versjon 1.00 26. 09. 2012 Innledning Dette dokumentet definerer standarden for enhetlig identifisering og merking av F-pak (forbrukerpakning),

Detaljer

Microsoft Dynamics CRM 2011

Microsoft Dynamics CRM 2011 Microsoft Dynamics CRM 2011 Totalleverandør som leverer integrerte løsninger fra Microsoft Dynamics CRM til ERP system og portal Tidligere WM Data Global partner representert i 36 land Norske Skog: 140

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Eric Haugen, forretningsrådgiver 31.03.2014 EFFEKTIVISERING AV INNKJØPSPROSESSER

Eric Haugen, forretningsrådgiver 31.03.2014 EFFEKTIVISERING AV INNKJØPSPROSESSER Eric Haugen, forretningsrådgiver 31.03.2014 EFFEKTIVISERING AV INNKJØPSPROSESSER TEMA OG STRUKTUR Definisjoner Virksomhetenes utfordringer Spesifisering av prosjektramme EVRYs metodikk for innkjøpsprosjekter

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NOBB - Norsk Varedatabase for byggenæringen ByggDok - Sluttdokumentasjon på en enkel måte ECOproduct - Miljødatabase for

Detaljer

PROSESSORIENTERING AV ANSKAFFELSER BRUKERKONFERANSEN 18.09.12

PROSESSORIENTERING AV ANSKAFFELSER BRUKERKONFERANSEN 18.09.12 Planleggning Konkurranse gjennomføring Bestilling til betaling Oppfølgning PROSESSORIENTERING AV ANSKAFFELSER BRUKERKONFERANSEN 18.09.12 Rådgiver Per Inge Bjørnevik, Stavanger kommune Senior rådgiver Petter

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

E-handel for helseforetak DIFIs rolle og erfaringer. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

E-handel for helseforetak DIFIs rolle og erfaringer. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) E-handel for helseforetak DIFIs rolle og erfaringer Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi) FAD Difi Gode innkjøp ANS Kunnskapsbasert

Detaljer

Bruk kreftene riktig!

Bruk kreftene riktig! Bruk kreftene riktig! Hvem er vi og hva gjør vi? Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble opprettet i 2004 for å ha ett samlet fagmiljø for statlig økonomistyring. SSØ har som oppgave å styrke den statlige

Detaljer

Oppfølging av rammeavtaler ved bruk av elektroniske verktøy/e-handel. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Oppfølging av rammeavtaler ved bruk av elektroniske verktøy/e-handel. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Oppfølging av rammeavtaler ved bruk av elektroniske verktøy/e-handel Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Situasjon Offentlige Anskaffelser Planlegging Konkurranse gjennomføring

Detaljer

Elektronisk faktura i det offentlige

Elektronisk faktura i det offentlige Elektronisk faktura i det offentlige Olav A. Kristiansen Seniorrådgiver Avd. for offentlige anskaffelser Det gode innkjøp AGFA-rapporten - høring høsten 2008 Fokus på elektronisk faktura. NESUBL ble nevnt

Detaljer

Gevinstrealiseringsplan e-handel

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE> Gevinstrealiseringsplan e-handel Dokument 1.4.1.a Dokumentansvarlig: DFØ Forfatter: DFØ Dato opprettet: 09.02.11 Dato sist endret: 17.07.2012 Filnavn: 1.4.1.a - Gevinstrealiseringsplan e-handel_

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008 RFID Et blikk på teknologien Bård Myhre SINTEF IKT Innføringskurs i RFID februar 2008 3 Oversikt Mål Strukturere en lettere kaotisk RFID-verden Gjøre det enklere å forstå hva folk mener når de snakker

Detaljer

Oppgraderinger i SAP. Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken

Oppgraderinger i SAP. Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken Oppgraderinger i SAP Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken Gehrken Systems Agenda Vurdere 1 2 oppgradering 4 Erfaringer og hjelpemidler Planlegge oppgradering

Detaljer

BD nett. BD mobil. Filoverføring. Papirløs faktura. en enklere hverdag

BD nett. BD mobil. Filoverføring. Papirløs faktura. en enklere hverdag BD nett BD mobil Bda Filoverføring Papirløs faktura en enklere hverdag Hvorfor ekanaler? 01 02 Løsninger for alle! Riktig verktøy er mer enn halve jobben også når det gjelder IT! Brødrene Dahl har som

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com ENKLERE E-HANDEL symbrio.com Vi gjør det enklere Symbrio forenkler innkjøpene og effektiviserer fakturahåndteringen. Vi hjelper våre kunder med å senke sine kostnader og minske tiden til administrasjon.

Detaljer

Strategiutvikling EDB Business Partner

Strategiutvikling EDB Business Partner Strategiutvikling EDB Business Partner Vårt utgangspunkt omgivelsene Vi planlegger ut fra at IT-sektoren generelt de neste tre år vil preges høy usikkerhet og fravær av vekst. Offentlig sektor vil fortsatt

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Nytt fokus på E-handel

Nytt fokus på E-handel Nytt fokus på E-handel Knut Anders Fossum Fylkesmannen i Hedmark Fagdag DFØ, E- handel 29. august 2013 Fylkesmannens roller Sektor myndighet, veileder og pådriver Samordning Rettssikkerhet Initiativ og

Detaljer

E-handel. Enklere, bedre og sikrere innkjøp

E-handel. Enklere, bedre og sikrere innkjøp E-handel Enklere, bedre og sikrere innkjøp Temaer Presentasjon av status for anskaffelser i kommunene. Hva er e-handel? Hvorfor e-handel? Hvordan innføre e-handel i kommunene? Difi s rolle Status anskaffelser

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Standard for identifisering og merking av produkter i elektrobransjen

Standard for identifisering og merking av produkter i elektrobransjen Standard for identifisering og merking av produkter i elektrobransjen Versjon 0.59 10.11.2014 1 Innledning Dette dokumentet definerer standarden for enhetlig identifisering og merking av F-pak (forbrukerpakning),

Detaljer

Sjømatdagene 23. januar 2013. Ny strekkodestandard. Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon. Jon Brevig, Engasjert av FHL i «strekkodeprosjektet»

Sjømatdagene 23. januar 2013. Ny strekkodestandard. Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon. Jon Brevig, Engasjert av FHL i «strekkodeprosjektet» Sjømatdagene 23. januar 2013 Ny strekkodestandard Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon Jon Brevig, Engasjert av FHL i «strekkodeprosjektet» Strekkodeprosjektet: Strekkodemerking av fiskekasser og paller

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Jan Erik Kaasa Konsernsjef Amesto Solutions. Tittel på foredrag. Teks. Navn Titel

Jan Erik Kaasa Konsernsjef Amesto Solutions. Tittel på foredrag. Teks. Navn Titel Jan Erik Kaasa Konsernsjef Amesto Solutions Tittel på foredrag Teks Navn Titel Aim Higher Det handler om å sette seg høye mål Det handler om vinnerkultur Norge Effektivitet Dagens og morgendagens forretningssystemer

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Integrasjon av distribusjonskanaler

Integrasjon av distribusjonskanaler Integrasjon av distribusjonskanaler Foredrag på symposiet elandet Norge 19. oktober 2004 Peder Inge Furseth Dr. polit., førsteamanuensis Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, BI Sandvika

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Nordisk statsregnskapssjefmøte Island 2011 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Ekonomistyrelsen i varje land 11.10.2011 Senter for statlig

Detaljer

Maske Gruppen AS. En av landets største grossister på forbruksmateriell.

Maske Gruppen AS. En av landets største grossister på forbruksmateriell. Ivar Wangen Maske Gruppen AS En av landets største grossister på forbruksmateriell. 1,0 mrd NOK i omsetning 7.000 lagerførte varer 20.000 leveringspunkter 2 hovedlager / automatlager 1 distriktslager /

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Fokus på kundeverdi 2 TPM Team Scandinavia AS er ledende i Norge innen Lean. Vi har lang erfaring fra resultatorienterte forbedringsprosesser

Detaljer

Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål Forhåndsstilte spørsmål Hvor mange Aksesspunkter og meldingsformidlere finnes i dag? Ett Aksesspunkt er under etablering i Norge. (Pilot: Ehandelsplattformen v/ Capgemini). Det ikke finansielle nettverket

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer