ULPAN-METODEN/ S-ULPAN

Transkript

1 ULPAN-METODEN/ S-ULPAN Samiske pedagogiske fagdager, i Kirkenes Elin Fjellheim

2 Kort presentasjon Elin Fjellheim Gåebrien sïjte -> Svahken sïjte / sørsamisk område Utdannet faglærer og siviløkonom Arbeider ved Saemien Lohkemejarnge/Senter for samisk i opplæringa, avd. Elgå, som rådgiver Lærer ved Engerdal barne- og ungdomsskole Samisk språkutvalg Prosjektleder Sametingets språkmotiveringsprosjekt, Elgå

3 ULPAN-METODEN Generelt: Utviklet i Israel fra 1948 Mål: lære immigranter hebraisk så fort som mulig Det mest suksessfulle eksemplet på språkreviatlisering Andre land som bruker Ulpan-metoden: Skottland (Gælisk) Wales (Walisisk) New Zealand (Maori)

4 Ulpan-metodens far: Eliezer Ben Yehuda ( ) Immigrerte til Jerusalem/Israel 1881 Arbeidet som lærer og ga ut aviser og tekstbøker på hebraisk Fikk en sønn som han bare snakket hebraisk med, selv om han møtte motstand Han snakket bare hebraisk, selv om det bare var sett på som et religiøst/hellig språk Han underviste hebraisk på hebraisk Han laget nye ord og ga ut ordbok med gamle og nye ord

5 1890: hebraisk er undervisningsspråket på noen skoler i Israel 1898: hebraisktalende barnehager (barn->foreldre->samfunnet) : første innfødte talere av hebraisk ble født 1903/04: en hebraisk språkkomité ble etablert på forespørsel fra lærere Lærerne laget nye ord ut i fra sine behov Språkkomiteen begynte å lage komplette ordlister for vitenskapsgrener 1948: Israel en ny stat; hebraisk et felles språk

6 ULPAN-METODEN Ulpan = «studio», «undervisning» (på hebraisk) Praktisk og kommunikativ tilnærming Inkluderer kultur, kulturarv/historie og geografi Inkluderer moderne hverdagsliv 2 års utdanning og 1 års veiledning. Samarbeider og forbedrer metoden kontinuerlig

7 Underviser på målspråket Kommuniserer på et nytt språk Leser og skriver på et nytt språk Undervisning av vokabular og basisstrukturer via lese- og skriveferdigheter Fra ord til tekst via setninger: Syntaktisk struktur (setningslære) i en naturlig kontekst Morfologi (ord-bøyning, -danning) i en kommunikativ kontekst Tekst og kultur: undervisningstekster som en kilde til kultur Unngår metaspråk til ord/språkstrukturer kan forklares på målspråket

8 Fokus på mestring og progresjon => MOTIVASJON behovet for å snakke språket; lære barn/elever noe de trenger (tilpasset alder) noe de interesserer seg for (tilpasset alder) et avgrenset felt å «bygge stein på stein» å arbeide systematisk og strukturert med alle ferdighetene: lytte og forstå, snakke, lese, skrive nytte og behov: tar den virkelige verden inn i barnehagen/klasserommet

9 Fokus på.. å aktivisere alle barna/elevene hele tiden variasjon i høyt tempo repetisjon, repetisjon, repetisjon med de nye ordene og setningsstrukturene i relevante situasjoner å innføre et par nye momenter som en intro til neste leksjon/time («planter et frø») to skritt fram og ett skritt tilbake, hver leksjon/time godt forberedte lærere at barna/elevene kan praktisere umiddelbart det de har lært utenfor barnehagen/klasserommet

10 I praksis: Motivasjon: Hvorfor skal barna/elevene lære/bruke dette? Lytte/forstå Lærer introduserer ord/språkstrukturer i en «naturlig» situasjon Lærer gjentar ordene/språkstrukturen i flere ganger med variasjon Rikelig med bilder og annet konkretiseringsmateriell, bruk av kroppsspråk mm. Snakke Barna/elevene gjentar (lærer-elev) Lærer ordene/språkstrukturen med variasjon (lærer-elev; bruker tidligere kunnsk) Bruker ordene/språkstrukturen selvstendig (elev-elev; bruker gruppedynamikken)

11 I praksis Lese Når ordene/språkstrukturen er gjentatt muntlig presenteres den i tekst Dialoger (senere sammensatte tekster): lærer-elev, elev-elev (bytter) Skrive Skriftlige oppgaver knyttet til ordene/språkstrukturen REPETISJON (variert) ordene/språkstrukturene inngår i senere kapitler også.

12 I praksis Struktur: Mov nomme lea Elin/Mov nomme Elin/Manne leam Elin Velger «Manne leam», fordi: Kan bygge andre setninger på samme struktur: Manne leam nïejte/nyjsenæjja/. Manne leam 17 (20, 25, ) jaepien båeries Manne leam learohke/lohkehtæjja/. Manne leam geerjene/måeresne/.

13 Handlingsplan for samiske språk > Regjeringa ville bl.a. styrke sørsamisk og lulesamisk språk Fylkesmannen i Nordland ansvar for tiltak Ulpan det største av tiltakene i handlingsplanen

14 S-ulpan Intro Flere fra hvert språkmiljø dagers kurs ved Hebrew University of Jerusalem, Rothberg International School: begynnerkurs og oppfølgingskurs (44 personer, Nordlandsforskning 05/15) Start høsten 2013 Oppfølging i Trondheim og Bodø De fleste som har deltatt har stor tro på metoden 8 sørsamiske lærere har dannet et nettverk for å utvikle sørsamiske ulpanleksjoner i samarbeid, så langt finansiert av fylkesmannen i Nordland Har søkt forprosjekt for å videreføre dette arbeidet, hvor alle unntatt en institusjon så langt er representert. Ønsker å knytte alle institusjonene til arbeidet.

15 S-ulpan Forprosjekt metodeutvikling av sørsamisk språkopplæring som bygger på ulpan: Aajege, Røros ansvarlig for forprosjektet Lærere fra Engerdal, Brekken, Røros, Snåsa og Hattfjelldal deltar, samt Saemien Lohkemejarnge avd. Elgå Faglig Støtte fra lærere ved Hebrew University

16 S-ulpan Mål for forprosjektet: Hvordan implementere ulpan-metoden i sørsamisk språkopplæring (2.språk) Hvordan tilpasse dagens læremidler og utvikle nye innenfor metoden Utvikle et undervisningsopplegg i sørsamisk, 2.språk, som bygger på ulpanmetoden (etter læreplanen) Skape samarbeid med fagmiljøer som har tatt metoden i bruk Styrke samarbeidet mellom de sørsamiske fagmiljøene Vurdere et samarbeid over språkgrensene (lulesamisk) Organisering og finansiering av et hovedprosjekt

17 Kilder Eilat E. Meirana og Gali Huminer, Hebrew University of Jerusalem, Roothberg Nordlandsforskning: «Språk må inn i ørene og ut av munnen» Ei evaluering av Fylkesmannen i Nordlands språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder, 5/ Egne notater og bilder