FORSKNING / AKTUELT 05/2011 ET MAGASIN FRA. Her er lakselusløsningen! En reddende engel. Populær møteplass jubilerer

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA S4 Her er lakselusløsningen! S6 En reddende engel S8 Populær møteplass jubilerer

2 Kunnskap er næringens fortrinn I en omskiftende verden i rask utvikling er kompetanseutvikling kanskje det viktigste fortrinnet et selskap, eller en nasjon, kan ha for å hevde seg i konkurransen. Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen Design: Tibe Republic Innhold: Leder Her er lakselusløsningen! En reddende engel Populær møteplass jubilerer 1 million tonn Nyttårsmøtet og Solstrandmøtet Oppskrift: Grillet gravlaks Oppdrettsnæringen er fortsatt en ung næring og blir periodevis satt på harde prøvelser hva gjelder evne til å løse stadig nye utfordringer. Næringen har på egenhånd utviklet verdens fremste kompetansemiljø innenfor utnytting av havet på en ny måte. Det har resultert i at havbruks- og fiskerinæringen i dag er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. EWOS har i alle år vært en viktig pådriver og medspiller i utviklingen av oppdrettsnæringen, og har som alle andre sett behovet for utveksling av erfaringer og bygging av kompetanse i alle deler av verdikjeden. Som ledd i dette har vi et tett og forpliktende samarbeid med våre kunder på produksjonen i oppdrettsanleggene - med målsettinger, analyser, avvikstiltak og benchmark. I tillegg til denne selskapsrettede aktiviteten har vi i mange år også vært en stor aktør i samlingen av næringen på møteplasser - både for å formidle ny kunnskap og for å skape arenaer for god diskusjon og erfaringsutveksling. Våre møteplasser er kjent som "Nyttårsmøtet" i Tromsø og "Solstrandmøtet" på Os utenfor Bergen. I tillegg kjører vi jevnlige "Microtek"-møter der vi inviterer næringen til samling og kompetansebygging. Vi er stolte over å kunne stå bak noen av de desidert best besøkte og samlende møter for næringen. Både på Nyttårsmøtet og Solstrandmøtet samler vi rundt 250 personer fra næringen hvert år. Vinteren 2012 vil vi også invitere deg til å delta på vårt nye "EWOS akademi". Detaljene rundt dette gleder vi oss til å fortelle mer om over nyttår. Vi ser gjerne at du avser tid til å møte oss sammen med gode kollegaer og næringsfeller også i 2012, så skal EWOS sørge for godt innhold og verdifull kunnskapspåbygging. Vi takker for samarbeidet i året som snart er omme og ønsker en riktig god jul og et godt nytt år. Atle kvist Adm. direktør EWOS AS

3 Det var veldig gøy å jobbe med forskningen, men også masse hardt arbeid Kristian S. Jonassen» THE BLUE FACTORY: Laget består av ti jenter og syv gutter og alle er ti år. Her på besøk hos EWOS i Trondheim.» GLADE LAKSER: Fra v. Andreas Jøstensen, Henrik Lyngstad Nøst, Kristian Stavran Jonassen og Ingvild Wohlen sjekker fiskekvaliteten hos Bunnpris Gourmet. INTERESSANT MED TORSKE- KAMUFLASJE Tanken er helt glimrende! Det sier Henrik Stenwig, direktør for helse og kvalitet i Fiskeriog havbruksnæringens landsforening (FHL). Han er imponert over resultatet som The Blue Factory har kommet frem til.» STARTEN: Ekte forskere har mye og tenke på. Her legger Petter Garli (t.v.) og Sander Fremo Lefdal frem ulike problemstillinger. De fleste snyltere som går på fisk og andre dyr, er veldig «kresne». De overlever ikke dersom de ikke treffer hovedverten, det dyret de er tilpasset å snylte på. Det forskes mye på å gi laksen fôr som gjør at det blir vanskelig og «ekkelt» for lakselus å sette seg fast på laks nettopp slik klassen har tenkt på. Stenwig er enig i at lusen ikke vil sette seg på laksen, dersom den er kamuflert som torsk ved for eksempel lukt og smak. Som elevene påpeker, lakselus liker ikke torsk. Men det kan jo hende at noen lus vil oppdage at det er laks under «torskekamuflasjen». Da vil de som oppdager det, formere seg og kanskje gi avkom som heller ikke lar seg lure. I så fall må forskerne finne på noen annet smart.» Kåre Graven i EWOS lærer gruppen om fiskefôr og lakselus. UNGE FORSKERE SLÅR FAST: HER ER LAKSELUSLØSNINGEN! Hvis laks og ørret luktet litt annerledes, ville luseproblematikken vært en saga blott! Tekst: Hans Brundtland Slik lyder konklusjonen på et banebrytende forskningsprosjekt utført av en gruppe tiåringer ved Stavset skole i Trondheim. Laget som kaller seg The Blue Factory, gikk nylig helt til topps i trønderfinalen av kunnskaps- og teknologikonkurransen First Lego League. Enten vil jeg bli forsker. Eller jaktmann! Vi fant ut at lusen lukter seg frem til laks og ørret, men ikke til andre fiskeslag. Derfor synes vi at man bør gjøre noe sånn at laksen lukter som for eksempel torsk eller brosme sier Ingvild Wohlen og Kristian Stauran Jonassen. Matsikkerhet De to har sammen med 15 andre elever i Gruppe blå på Stavset skole jobbet med forskningsprosjektet som hadde matsikkerhet som utgangspunkt. Det er jo viktig at maten er trygg og ikke farlig å spise, med bakterier og virus og sånt, sier Ingvild. Det var veldig gøy å jobbe med forskningen, men også masse hardt arbeid, legger Kristian til. Til finalen Lærer Merethe Risholt forteller at alle elevene i gruppen hadde ulike arbeidsoppgaver de åtte ukene prosjektet varte. Til slutt var det finale i selveste Realfagbygget på NTNU, der The Blue Factory kunne heve Lego-pokalen som beste lag i forsker-klassen. Man bør gjøre noe sånn at laksen lukter som for eksempel torsk eller brosme Men før den tid var det mye som måtte gjøres. Først en problemstilling, deretter hypoteser og til slutt en konklusjon, som i all annen seriøs forskning. Vi var på besøk hos Bunnpris Gourmet og så hvordan man holder fisken sunn. Og så var vi hos EWOS der tre karer lærte oss masse om lakselus og fiskefôr. Og så fikk vi t-skjorte, lue og bag helt gratis, sier Ingvild og Kristian entusiastisk. Sistnevnte er den eneste i gruppen som har sett lakselus med egne øyne. Jeg fisket med pappa og fikk en laks på ni kilo, og på den var det sju ekle lus! Undersøkelse Etter at elevene hadde funnet løsningen, kontaktet de seks ulike oppdrettsanlegg som alle har vært plaget med lakselus. Vi fant telefonnumrene på Gule sider, og vi spurte blant annet om de ville ha prøvd et middel som gjør at laksen lukter annerledes. Alle seks svarte ja, sier Ingvild som syntes det var spennende å være forsker og delta i konkurransen. Men når hun blir voksen, da vil hun bli enten kokk eller designer. Kristian er heller ikke helt sikker: Enten vil jeg bli forsker. Eller jaktmann! FAKTA First Lego League (FLL)» En kunnskapskonkurranse for barn og unge i alderen år, arrangert siden 2000.» Hensikten med arrangementet er å øke interessen for teknologi og vitenskap blant barn og unge og stimulere dem til å bli morgendagens ingeniører og forskere

4 Jeg har ofte tenkt på hvor jeg hadde vært i dag uten Frelsesarmeen. Ville jeg i det hele tatt vært i live? Ville jeg bodd i et narkokollektiv i Christiania? Noen kommer hit fordi de ganske enkelt ønsker noen å snakke med, andre trenger nødhjelp i form av mat. Frelsesarmeens julegryter er en like kjær tradisjon som nisser, pepperkaker og juletrær. I fjor ble det samlet inn nesten 25 millioner kroner i Norge. Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland EN REDDENDE ENGEL Hvert år gir EWOS en pengegave til et godt formål før jul. I år falt valget på Frelsesarmeen, som takk for den innsatsen de gjør for samfunnet. Major Else Marie Sørensen (52), leder for Frelsesarmeens slumstasjon i Bergen, kan skrive under på at pengene kommer vel med. Den senere tid har stasjonen, som ligger i «Hødden», måttet bokføre årlige underskudd på rundt en halv million kroner. I fjor fikk vi inn kroner fra grytene og nesten like mye i form av gaver fra firma og privatpersoner, sier hun. EWOS er en av mange bedrifter som har valgt å gi et pengebeløp til Frelsesarmeen i stedet for gaver til kunder og andre samarbeidspartnere. Penger som blir til varme vinterstøvler, mat, ved og gode opplevelser. Barnebande Else Marie ble født og vokste opp i Vejle på Sør-Jylland i Danmark. Hun kom i kontakt med Frelsesarmeen allerede som elleveåring. Jeg stoppet opp ved et gatemøte, leste en pamflett om Frelsesarmeen og ble engasjert i armeens barneuke. Likevel var ikke barne- og de første ungdomsårene rosenrøde for Else Marie. Bare spør politimesteren i Vejle, bemerker hun megetsigende og legger til: Jeg gjorde mye galt. Jeg var med i en barnebande som drev med butikktyverier, og vi sendte trusselbrev til folk vi ikke likte. Det ble med truslene, men jeg har ofte tenkt på hvor jeg hadde vært i dag uten Frelsesarmeen. Ville jeg i det hele tatt vært i live? Ville jeg bodd i et narkokollektiv i Christiania? Ble frelst Den store omveltningen kom da Else Marie var 16 år gammel. Da fikk hun kallet, og hun rettet for alvor blikket mot Frelsesarmeen. Hun tok offisersutdannelse i Oslo og kunne som 20-åring titulere seg løytnant. Senere ble hun kaptein og major, og København var hennes base de siste 15 årene, før hun i 2010 ble beordret til Bergen. Jeg hadde gitt et signal om at det kanskje var på tide med luftforandring og ble veldig glad da Frelsesarmeen i Norge ville ha meg på utlån i tre år. I fjor viste undersøkelser at nordmenn brukte 5539 kroner i snitt på julegaver. Det er nesten det dobbelt av danskenes 3223 kroner. Else Marie trives i Bergen. Det er en flott by med stolte innbyggere som tar vel imot oss som kommer utenfra. Hver gang jeg er på reise, tenker jeg at det skal bli godt å komme hjem til Bergen. Jeg liker også nordmenns mentalitet. Dansker har ikke bruk for andre enn seg selv, mens man i Norge er mer troende. Det har kanskje noe å gjøre med barsk natur og et stort land med få mennesker. Suppe, såpe, frelse Else Marie leder en liten stab bestående av to halvtidsansatte pluss en del frivillige, og hun har mer enn nok å holde fingrene i. Frelsesarmeen kaller tilbudet «suppe, såpe og frelse». Suppen symboliserer fysiske behov, såpen står for menneskets verdighet, og frelsen handler om å formidle Guds kjærlighet. Noen kommer hit fordi de ganske enkelt ønsker noen å snakke med, andre trenger nødhjelp i form av mat. Vi hjelper av og til personer som ikke klarer å betale husleien eller strømregningen, mens noen får rekvisisjon til å hente klær eller møbler hos Fretex. Jeg er overrasket over hvor mye nordmenn må ut med for å få tak over hodet. Husleiene er kolossale, og strømregningene mye høyere enn i Danmark. Julen er spesiell De fleste har det godt i Norge, men ikke alle. Store sosiale forskjeller øker smerten for dem som mangler mat og midler. Frelsesarmeen står på for å lindre og trøste hele året, men behovet er særlig stort i ukene før jul. Ja, julen er helt spesiell. Det er naturlig at fattige mennesker ønsker litt ekstra, og det får de hos oss i form av gavekort til innkjøp av mat. Vi gir ikke lenger matposer til jul, folk skal selv få bestemme hva de vil spise julaften, sier Else Marie som merker at antallet fattige øker i Norge. I Bergen er situasjonen mer alvorlig enn mange andre steder fordi Byrådet har endret sosialhjelpssatsene, noe som gjør at de fattigste får redusert kjøpekraft. Ekstra ille er dette for barna som ikke får samme fritidsmuligheter som jevnaldrende fra mer velstående familier. Vi hjelper fattige barn så godt vi kan, enten det er klær og andre nødvendigheter, eller noe så enkelt som en kinobillett. Overflodssamfunn Jeg får helt hetta når jeg hører tale om slike tall. Det vitner om en voldsom overflod hos noen, mens fattigdommen blir desto tristere for andre deler av befolkningen. Hos familien min i Danmark gir vi hverandre kun små gaver. Det er tanken som teller, sier den blide, danske majoren som skal feire jul i Fredericia på Jylland. Vel fortjent! FAKTA julegrytene» I desember er det utplassert over 100 julegryter i hele Norge» Tradisjonen oppsto i et av San Franciscos fattigkvarter i På en plakat stod det: «Hold gryten kokende»» I Norge ble de første av Frelsesarmeens julegryter satt ut i 1901 i Oslo.» Målet var å samle inn 2000 kroner for å kunne gi 400 fattige familier «en sorgfri jul hva mat og brensel angår»» I fjor ble det samlet inn nesten 25 millioner kroner, noe som var rekord for femte år for rad» HOLDER GRYTEN KOKENDE: Else Marie Sørensen vokter Frelsesarmeens gryter i Bergen sentrum. Hun hjelper fattige året rundt, men i juletiden er behovet for bistand ekstra stort. Julegryta Det sies at opp tel himmel n Der går det ei gyllen bru Æ ser ingen bru fra gata vårs Så ka skal en stakkar tru Men høyt over gatelarmen Så høres et barnekor Som søng om han som blei Guds sønn Da himmel berørte jord Og julegryta henger der Så varm og trygg og stor Førr julegryta rommer litt Av himmelen på jord Jan Vincents Johannessen/Svein Gundersen

5 Settefiskbransjen har spesielle utfordringer. Fisken skal gjennom en kritisk fase når den går fra ferskvann til saltvann Tor Egil Skår» Svein Nøttveit i Sjøtroll Havbruk føler han får mye positivt med seg hjem fra Microteket.» Svein Tore Flakke fra Onarheim Bruk mener det faglige utbytte er godt på det årlige arrangementet. Foto: Camilla Waage microteket populær møteplass jubilerer Med over 70 deltakere, er det ingen tvil om at Microteket er blitt en populær møteplass for settefiskprodusenter. Arrangør og produktsjef Tor Egil Skår er storfornøyd med tiårsjubileet. høyt verdsatt blant settefiskprodusentene. - Tor Egil er tillitvekkende og nøktern. Han overselger ikke. Vi er trygge på at det er bra kvalitet på Microteket. Det er balansert, her er det alltid noe å lære, og selv en beskjeden sunnfjording som Skår kan vinne tillit, sier Nøttveit med et smil. Vår policy er å sende folk på arrangementer med et godt faglig innhold. Microteket faller inn under dette oppdretterne må gjøre det de kan for å gjøre fisken robust gjennom riktig behandling og riktig fôring. - Her får vi gode tips til hvordan vi unngår å stresse fisken. Det er en påminnelse om at dette temaet er viktig, og vi tar med oss innspillene tilbake til anlegget og diskuterer dem, sier Flakke som også er raus med rosen til Tor Egil Skår. - Tor Egil er grundig og nøktern. Det er det som preger ham. Han skriker ikke høyest, men han er skikkelig på det han gjør. Tekst/Foto: Lasse Bergesen Skår, som er produktsjef for settefisk i EWOS, er ikke en mann som strør om rundt seg med store ord. De som kjenner ham, fremhever ham som en stillfaren type som ikke lager for mye støy, men likevel får han år etter år i stand Microteket, EWOS faglige møteplass for settefiskoppdrettere. - Jeg er veldig godt fornøyd. Det så ut som vi traff bra med programmet og det virket som om de som var med hadde det kjekt, sier Skår, som har vært med på å arrangere alle de ni foregående samlingene. Godt faglig innhold Hvordan sikre en sterk og robust smolt, var hovedtema for årets konferanse. Flere engasjerte foredragsholdere med interessante problemstillinger sto på podiet, og reaksjonene under seminaret var entydig positive. - Vår policy er å sende folk på arrangementer med et godt faglig innhold. Microteket faller inn under dette. Her presenteres interessante problemstillinger, og det er sosialt med mange trivelige folk. Medarbeiderne som får være med på disse arrangementene føler seg verdsatt, og de får mye positivt med seg hjem igjen, sier Svein Nøttveit i Sjøtroll som selv har en fortid som ansatt i EWOS. Overselger ikke Selskapet hans har nylig valgt EWOS som hovedleverandør, og Nøttveit er overbevist om at arrangementet tjener EWOS til gode. - Vi setter pris på EWOS, og dette arrangementet er et positivt bidrag til settefiskfamilien. Produktsjef Tor Egil Skår er selv en av årsakene til at Microteket er FAKTA microteket» Microteket er EWOS sine kundemøter for settefiskprodusenter» Blir arrangert i oktober/ november i Trondheim og Bergen» Bidrar til økt fagkunnskap til settefiskprodusenter Må unngå stresset fisk Svein Tore Flakke fra Onarheim Bruk er EWOS-kunde som benytter EWOS nyeste spesialfôr for settefisk, Adapt. På Microteket er han for å treffe kjentfolk i næringen, få nye innspill og friske opp gammel kunnskap. Det faglige utbyttet er godt, mener Flakke, som spesielt er interessert i temaet stress i settefiskproduksjonen, som ble grundig behandlet blant annet av Martin Iversen fra Universitetet i Nordland. Settefiskbransjen har spesielle utfordringer. Fisken skal gjennom en kritisk fase når den går fra ferskvann til saltvann. Den skal også gjennom tøffe vaksineringer, og Tor Egil er grundig og nøktern. Det er det som preger ham. Han skriker ikke høyest, men han er skikkelig på det han gjør. Går for elleve Til neste år går Tor Egil Skår løs på sitt ellevte Microtek. - Jada, vi satser på det. For oss er Microteket et bidrag til våre kunder. Det er ikke noe vi tjener penger på. Jeg inviterer også en del folk som ikke er faste kunder. Det er kjekt at de også kan være med. Næringen er ikke større enn at vi har en dialog med de fleste rundt omkring.» Tor Egil ser til at smolten trives i karene. Her på besøk hos EWOS Innovation i Lønningdal

6 Nyttårsmøtet & Solstrandmøtet 13. januar og 3. februar bør noteres i kalenderen allerede nå. Da holdes EWOS tradisjonsrike Nyttårsmøtet i Tromsø og Solstrandmøtet utenfor Bergen. Både nyttårsmøtet og Solstrandmøtet har gjennom mange år befestet seg som viktige møteplasser og arenaer for diskusjoner av sentrale temaer og problemstillinger for oppdrettere i Norge. kokken arthurs Grillet gravlaks med lun potetsalat og sennepsaus (6 personer) Vi beregner et stykke gravlaks på 200 gr. per person. Man kan kjøpe ferdig gravet laks eller lage det selv. En engasjerende 1 million tonn-kampanje For å markere milepælen å passere en årlig produksjon på 1 million tonn, sparket EWOS-gruppen i gang en nokså utradisjonell kampanje som skapte betydelig oppmerksomhet. Tekst: Redaksjonen Å passere en samlet produksjon på en million tonn for de nå fem operasjonelle EWOS-selskapene er en enorm prestasjon og en milepæl i EWOS historie. For å feire denne milepælen lanserte EWOS den 21. november en kampanje, hvor et web-basert spill på vår kampanjenettside stod i sentrum spilte Nesten besøkende spilte 1 million tonn-spillet i løpet av de to ukene, og prøvde lykken ved å gjette hvor mye 1 million tonn er ved å plassere objekter, alt fra skyskrapere til dinosaurer, for å treffe den tilsvarende vekten av 1 million tonn. Mange spillere viste et genuint engasjement til spillet, og omtrent 9 % av alle spillerne var inne på kampanje-siden i mer enn en time! Seafood Intelligence vant 1milliontonnes.com fikk over 22,000 treff i løpet av den to uker lange kampanjen, og totalt var det flere hundre med hjelp av utregninger og Excel-ark som klarte å gjette seg, eller beregne seg, frem til rett kombinasjon på 1 million tonn. Mandag 5. desember ble vinneren av konkurransen tilfeldig trukket ut blant alle spillerne som hadde gjettet riktig. Vi gratulerer Seafood Intelligence og redaktør Bertrand Charron med å ha vunnet 1 million tonn spillpremien, en ipad 2! Gravlaks lages slik: 1 stor fin laksefilet med skinn uten bein 4 ss salt 2 ss sukker 1 ss grovknust brent sort pepper (hel sort pepper tørkes på varm tørr stekepanne til det begynner å ryke) 1 kopp hakket dill 3 ss Cognac (kan sløyfes) Bland sukker og salt og fordel jevnt over fisken. Dryss på pepper og avslutt med dill og evt Cognac. Legg i en form med kant og ta på plastikk og et lett press. La fisken stå i romtemperatur i 4 timer før den settes på kjøl i ca 4 dager. Lag en sennepsaus av 2 ss Dijonsennep 2 ss grov pølsesennep 2 ss hvitvinseddik 2 ss brunt sukker 2 ss finhakket dill 1 ts grovmalt sort pepper 4 dl solsikkeolje. Bland alt unntatt olje i mikser. Spe med litt og litt olje til du får en fyldig og kremet saus. Sett kaldt. Vask og kok 12 mellomstore mandelpoteter i ca 12 min og avkjøl. Kutt i 2 cm tykke skiver Bland med 3 dl sæterrømme 2 ss revet pepperrot salt og pepper Ved anretning tørkes og kuttes gravlaksen i porsjonsstykker og grilles på høy varme med skinnsiden ned i 1 min., og 1 min. på andre siden. Legg fisken på tallerken med skinnsiden ned. Legg på potetsalat og sennepsaus evt. pynt med frisk dill og friske salater.» Kokken Arthur er fast kokk for EWOS. Han har vunnet Vestlandsmesterskapet og har flere ganger deltatt i "Tid for mat" på TV

7 B P. P. POSTEN NORGE P O R T O B E T A LT En riktig god jul og et godt nytt år ønskes fra alle oss i