1. halvårsrapport 2012

Transkript

1 1. halvårsrapport

2 Forord Husbankens virkemidler er etterspurte i Etterspørselen bidrar til press på lånerammen, både for startlån og grunnlån. Det er også stor boligsosial aktivitet i kommunene. Det er indikasjoner her som tyder på et varig boligsosialt løft i kommunene både når det gjelder politisk forankring, integrering i plansystemer og sist men ikke minst økt aktivitet. Halvårsrapporten viser også høy måloppnåelse på kvalitetsområdene, både gjennom bruk av grunnlån og kompetansetilskudd. Husbanken har bedt kommunene prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Hovedmålet skal være å hjelpe de som verken nå eller senere vil kunne få finansiert et boligkjøp på annen måte enn med bistand fra kommunen. Kommunenes utlånsvirksomhet tyder på godt boligsosialt arbeid. Ikke minst viser tallene en økt samhandling og samfinansiering med private banker. Bostøtten øker for mest vanskeligstilte Det utbetalte beløpet i bostøtte øker for de med midlertidige eller ingen trygdeytelser. Bostøtten er det viktigste og mest målrettede boligøkonomiske virkemiddelet for å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet. Etter utvidelsen av ordningen for to år siden, ser vi nå en utjevning i antallet nye mottakere. Omleggingen av ordningen fungerer etter hensikten. Antall alderspensjonister med formue i form av finansiell kapital går ned, mens de som trenger det mest, de med liten eller ingen trygdeytelser, øker. Husbanken har lagt vekt på informasjon til kommuner og søkere. Stadig færre får avslag på søknaden om bostøtte. Dette kan tyde på kommunene gjør en god jobb som førstelinje. Kortere opphold i midlertidig bolig Fra KOSTRAtallene for 2011 som kom i juni 2012, ser vi at antall personer med opphold i midlertidig bolig øker, men tiden de bor der, går ned. Regjeringens mål er at ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertid bolig. Husbanken studerer utviklingen nøye i satsingskommunene. Dette er kommuner som i et gjensidig forpliktende samarbeid med Husbanken blir viet ekstra oppmerksomhet og innsats på grunn av utfordringene de har. Både tallene fra KOSTRA og den kommende kartleggingen av bostedsløse som NIBR skal foreta mot slutten av året, vil gi oss indikasjoner på effekten av vår målbevisste satsing på kommuner med store boligsosiale utfordringer. Lave tap Tapene på låneordningene har vært og fortsetter å være, lave. Ekstra fokus er satt på oppfølging av lånekunder med betalingsproblemer og som misligholder lånene sine. Tapene er halvert sammenliknet med samme periode i fjor. Også tapene på startlån synker, selv om dette lånet er det med høyest tap blant Husbankens låneordninger. Mer universell utvikling og miljø Det er gledelig å registrere at pågangen etter grunnlån er stor, til tross for strenge krav til miljø- og energikvaliteter og til universell utforming. I 2011 ga Husbanken tilsagn om lån til mange som stod i kø fra Sammenlikningen med tilsvarende halvår i år, blir derfor noe misvisende. Målt i antall søknader, ser vi at antallet nå kan sammenliknes med finanskriseåret Regjeringens tilskudd og satsing på boligetablering i distriktene er attraktivt for mange kommuner. Hele 80 kommuner søkte om deltakelse i programmet som følger de tolv som til slutt ble valgt ut. Situasjonen for mange distriktskommuner er et ensidig og lite dynamisk boligmarked med lav omsetningstakt. I en liten kommune er kommunen selv oftest største aktør på utleiemarkedet. Generelt holdes leieprisene lave for å tiltrekke seg kommunalt ansatte der billig bolig er en del av ansettelsesvilkårene. Dermed ser få private utbyggere lønnsomhet i å bygge utleieboliger som kan konkurrere med de kommunale. For å løse opp i dette er det viktig at kommunen selv reviderer sin boligpolitikk og tar initiativ med private utbyggere og arbeidsgivere for å framskaffe et mer variert boligtilbud. 2

3 Tilgjengelighet For å kunne følge opp de som trenger det, har Husbanken fokusert på selvbetjente systemer via for kommuner, juridiske kunder og enkeltpersoner. I tråd med statens kommunikasjonsstrategi, skal vårt nettsted legge til rette for at digital kommunikasjon er førstevalget for de fleste. Det er derfor gledelig å se at antall besøkende øker med mer enn en fjerdedel i forhold til i fjor. Antallet som besøker oss via mobiltelefon, øker med over 200 prosent. Dette er i tråd med en generell utvikling for alle nettsteder. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord Hovedmål 1: Et velfungerende boligmarked Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren Arbeidsmål 1.2 God finansiering av boliger i hele landet Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Arbeidsmål 2.1 Økt forebygging og avskaffelse av bostedsløshet Arbeidsmål 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene Arbeidsmål 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunene Bostøtte Startlån Tilskudd til etablering og tilpasning Tilskudd til utleieboliger Hovedmål 4: Flere miljøvennlige boliger og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder Arbeidsmål 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg Arbeidsmål 4.2 Økt antall universelt uformede boliger, bygg og uteområder Arbeidsmål 4.3 Flere steder med god byggeskikk og godt bomiljø Åpen, brukervennlig og velfungerende forvaltning av virkemidler Effektiv og brukerorientert forvaltning Andre områder Husleietilskudd Barnehagelån Tilskudd til studentboliger Rentekompensasjon til skolebygg og svømmehall Rentekompensasjon til kirkebygg Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Status på budsjett og regnskap Tabellvedlegg Vedlegg I Risikorapport 2. kvartal 2012 (unntatt offentlighet) II Husleietilskudd rapportering for 1. halvår 2012 III FoU-oversikt 1. halvår 2012 IV Husbankens kommunesatsing 4

5 1. Hovedmål 1: Et velfungerende boligmarked 1.1 Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren Utviklingstrekk på boligmarkedet Eneboliger ble 3,9 prosent dyrere fra 1. til 2. kvartal 2012, mens prisene på blokkleiligheter og småhus steg med henholdsvis 2,5 og 1,9 prosent. Siden begynnelsen av 90-tallet har boligprisene i Norge tredoblet seg, til tross for en nedgang under finanskrisen i Hittil i år er det gitt igangsettingstillatelse til nye boliger. Dette er en nedgang på 1,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. I følge Prognosesenteret vil igangsettingen stige med én prosent i 2012, syv prosent i 2013 og 10 prosent i Som tabell 1.1 viser ble det fullført boliger i 1. halvår Dette er en økning på 25,8 prosent sammenlignet med samme periode i Utviklingen i husholdningenes inntekter, renter og høy befolkningsvekst peker i retning av relativt sterk boligprisvekst også i årene som kommer. Økte krav til egenkapital sammen med økt boligbygging vil derimot dempe veksttakten og i følge SSB ventes det derfor en noe svakere oppgang i boligprisene framover. For inneværende år forventes det en vekst i boligprisene på 5,5 prosent, og rundt 6 prosent årlig frem til Det er imidlertid mange usikre faktorer som kan spille inn og endre dette bildet. Eiendomsmeglerforbundet har laget et boligbarometer som en del av deres månedlige boligprisstatistikk. Med utgangspunkt i boligprisene, rente- og inntektsstatistikk ble det beregnet hvor stor andel av inntekten som går med til å dekke renteutgifter for tre eksempelhusholdninger. Renteutgiftene som andel av inntekt hittil i 2012 er noe høyere enn de var i Renteutgiftsandelen hittil i 2012 er 20 prosent for en enslig førstegangsetablerer med relativt lav inntekt som kjøper en gjennomsnittlig blokkleilighet og låner 80 prosent av kjøpesummen, tolv prosent for et ungt par med relativt lav inntekt som kjøper et gjennomsnittlig rekkehus og låner 80 prosent av kjøpesummen, og syv prosent for et etablert par med relativt høy inntekt som kjøper en gjennomsnittlig enebolig og låner 60 prosent av kjøpesummen. I tillegg til høye renteutgifter har boligprisene steget med 6,7 prosent hittil i år. Dette gjør det vanskeligere for førstegangsetablerere og vanskeligstilte å etablere seg på boligmarkedet. Tabell 1.1 Boligproduksjon 1. halvår 2011 og halvår 2011* 1. halvår 2012 Endr. i % fra 1. halvår 10 Endr. i % fra 1. halvår 11* Antall igangsatte boliger 44,8-1,8 Antall fullførte boliger 5,7 25,8 Antall fullførte boliger per 1000 ib, nivåtall 4,4 24,2 * Tallene for januar november 2011 er endret 8. februar Kilde: SSB 5

6 Figur 1.1 Antall igangsatte boliger, ujustert og trend, januar 2000 juni 2012 Kilde: SSB Utkastelser og tvangssalg fast eiendom I 2. kvartal 2012 ble det begjært tvangssalg og det ble gjennomført 180 tvangssalg i samme periode. I 2. kvartal 2011 ble det begjært og gjennomført 239 tvangssalg. Antall begjæringer har dermed økt med 13 prosent, mens antall gjennomføringer har gått ned med 25 prosent. Husbanken har ikke registrert en økning i antall boliger som blir tvangssolgt, og vi tar aktivt kontakt med husholdningen så tidlig som mulig i prosessen, for å få til en løsning på betalingsproblemene. Figur 1.2 Antall begjærte tvangssalg, 2. kvartal kvartal kv kv kv kv kv 12 Kilde: Lindorff 6

7 Figur 1.3 Antall gjennomført tvangssalg, 2. kvartal kvartal Kilde: Lindorff 2. kv kv kv kv kv Arbeidsmål 1.2 God finansiering av boliger i hele landet Utviklingen av den gjennomsnittlige lånerenten Figur 1.4 viser hvordan rentene i privatmarkedet har utviklet seg sammenlignet med Husbankens renter. Tabell 1.2 viser utviklingen de siste tre årene. Figur 1.4 Renteutvikling for utlånsrenter i privatbankene og Husbanken, januar juli ,000 % 9,000 % Markedet Husbanken Norges Bank 8,000 % 7,000 % 6,000 % 5,000 % 4,000 % 3,000 % 2,000 % 1,000 % 0,000 % 7

8 Tabell 1.2 Gjennomsnittlig utlånsrente 2.kv kv 2012 Markedet* Husbanken** 3. kvartal ,97 3,10 4. kvartal ,27 2,30 1. kvartal ,42 2,17 2. kvartal ,05 2,43 3. kvartal ,12 2,67 4. kvartal ,08 2,80 1. kvartal ,04 2,77 2. kvartal ,04 2,70 3. kvartal ,24 2,80 4. kvartal ,40 2,80 1. kvartal ,38 2,57 2. kvartal ,23 * Tallene er hentet fra SSBs kvartalsvise renteoversikt ** Husbankens flytende rente - endres hver 2. måned. F.o.m. 1. kvartal 2010 er dette et gjennomsnitt av rentene i hver av månedene (renter før omregning til tre desimaler). Tabell 1.3 Boligmarkedet 1. halvår 2011 og halvår halvår 2012 Endr. i % fra 1. halvår 10 Endr. i % fra 1. halvår 11 Husholdningenes økonomi Disponibel realinntekt til husholdningene 5,5 6,7 2) Spareraten til husholdningene, nivåtall i % 7,6 13 2) Byggekostnader Utviklingen i byggekostnader 3,7 2,8 Boligpriser Gjennomsnittspris på nye boliger 1) 6,9 7,1 2) Gjennomsnittspris på brukte boliger 7,4 6,7 Utviklingen i leiepriser, årlig leie per kvm 5,4 4,9 2) 1) Nye eneboliger 2) 1. kvartal 2012 Kilde: SSB Høy vekst i reallønn og sysselsetting bidrar til at husholdningenes realinntekter har økt. Dette har trolig, i kombinasjon med usikkerheten i norsk og internasjonal økonomi, også bidratt til at husholdningenes sparing har økt. Som et resultat av sterk befolkningsvekst i hele landet, blant annet på grunn av moderat boligbygging, innvandring, høy vekst i husholdningenes inntekter og lave renter, har boligprisene økt. 1 Det bidro til kraftig vekst i boliginvesteringene i første halvdel i 2011, men disse investeringene har deretter flatet ut. Utsiktene til en lang periode med lave renter og høy inntektsvekst vil trolig bidra til at boligbyggingen igjen vil ta seg opp og at boligprisveksten vil fortsette i tiden fremover, og det igjen vil legge et press på boligprisene i tiden fremover. Grunnlån Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av boliger ved utgangen av 1. halvår. Dette er en nedgang på 37 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Forskjellen skyldes i hovedsak at det var mange saker som ble opprettet i slutten av 2010 men først fikk tilsagn i begynnelsen av Pr. 1. halvår i år har 1 Kilde: SSB 8

9 Husbanken mottatt søknader for boliger. Dette er en økning på 27 prosent sammenlignet med samme periode i Det samlede tilsagnsbeløpet i 1. halvår 2012 var i overkant av 5,5 mrd. kroner. 95 prosent av boligene med tilsagn vil ha kvaliteter innenfor universell utforming. 99 prosent skal bygges med kvaliteter som gir økt energisparing. 95 prosent av boligene skal bygges med begge kvaliteter. Resterende boliger som ikke skal bygges med begge kvaliteter er boliger som har fått dispensasjon, de fleste av disse er studentboliger. Husbanken anser det som veldig positivt at det er så mange utbyggere som ønsker å bygge boliger med enda høyere kvalitet. Gjennomsnittlig utlånsbeløp var 1,9 mill. kroner per bolig i 1. halvår 2012, mens gjennomsnittskostnaden for en husbankfinansiert bolig var på knapt 2,5 millioner kroner. Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til utbedring til boliger i 1. halvår, noe som er en økning på 39 prosent sammenlignet med samme periode i Interessen for tilskudd til tilstandsvurdering, som ofte utløser søknader om utbedringslån, har også gått markert opp i samme periode. I 1. halvår i år har Husbanken gitt grunnlån til kjøp av i alt 201 utleieboliger. Dette er på samme nivå som i 1. halvår I alt er det gitt tilsagn for 302,8 mill. kroner i lån til kjøp av utleieboliger hittil i år. Avslag på søknader om grunnlån I 1. halvår 2012 har 52 saker fått avslag på søknad om grunnlån til oppføring. I samme periode har 19 saker fått avslag på søknad om grunnlån til utbedring. Ca. halvparten av alle grunnlånavslagene er gitt på grunn av manglende betjeningsevne. Resterende avslag er gitt av andre årsaker. Boliger med mer enn 85 prosent lånefinansiering fra Husbanken Det fremgår av punkt 3 i Finanstilsynets rundskriv 29/2011 at normalt må lån ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen. I punkt 4 fremkommer unntakene: Ved avvik fra belåningsgraden må det enten foreligge en formell tilleggssikkerhet ved sikkerhet i en annen eiendom, tilsagn om kausjon eller garanti for deler av lånet eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering. Det er pr. 2. kvartal 2012 gitt tilsagn til tre prosjekter om grunnlån med låneutmåling på mer enn 85 prosent. Prosjektene gjelder 12 utleieboliger i Skien kommune, 9 omsorgsboliger i Ringsaker kommune og 12 gjennomgangsboliger i Rødøy kommune. De to førstnevnte prosjektene har 100 prosent utmåling, mens prosjektet i Rødøy har en utmåling på 90 prosent. Lånerammen Husbankens låneramme er på 15 mrd. kroner. Sammen med et betydelig antall saker fra siste del av 2011, som først kunne få tilsagn i 2012, har søknadsinngangen i første halvår medført stor etterspørsel etter lånemidler fra Husbanken. Dette gjelder både til grunnlån og startlån. Husbanken styrer lånerammen slik at det vil være tilgjengelige midler gjennom året iht. de framskrivninger som er gitt KRD. Med en etterspørsel som er større enn tilgjengelig ramme, vil det for enkelte formål dannes en viss kø. Boligetablering i distriktene I punkt 5 i Retningslinjer for grunnlån i Husbanken (HB 7.B.9) angis det når kvalitetskravene kan fravikes. Ved nybygg kan kravene til universell utforming fravikes i spesielle tilfeller dersom det dokumenteres ekstra kostnader og/eller andre utilsiktede negative konsekvenser. Det er ikke nok at det foreligger ekstra kostnader. Ifølge departementet må det foreligge betydelige ekstra kostnader. Distriktshensyn gir ikke i seg selv grunnlag for å fravike kvalitetskravene. Situasjonen for de fleste distriktskommunene er et ensidig og lite dynamisk boligmarked med lav omsetningstakt. Lav omsetning fører også til relativt lave boligpriser, som igjen vil medføre at en økt økonomisk risiko ved nybygging. For å støtte distriktskommunene har regjeringen lansert en treårig satsing for å stimulere til økt tilbud av ulike boligtyper i distriktene. Kommunene kan benytte tilskuddet til å skaffe utleieboliger til personer som ønsker å 9

10 prøvebo i kommunen. Kommunene kan også velge å gi tilskuddet til bedrifter eller foretak som ønsker å skaffe utleieboliger til tilflyttere. Av 82 kommuner som søkte er det valgt ut 12 kommuner til å delta i satsingen. Kravene som stilles disse kommunene er at det er forventet at satsingen vil øke engasjement blant flere aktører og at boligpolitikken blir bedre forankret i planarbeidet. Kommunene må i perioden etablere en boligpolitisk plan, der kommunen ser på hele det boligpolitiske bildet og hvilke tiltak kommunen kan iverksette for å få et mer velfungerende boligmarked i kommunen. I tillegg kreves det at deltakerkommunene må bidra til kunnskapsutvikling og deling. I en liten kommune er kommunen selv oftere største aktør på utleiemarkedet. Generelt har kommunene holdt sine leiepriser lave for å trekke til seg kommunalt ansatte der lav husleie er et viktig personalpolitisk virkemiddel. I mange tilfeller blir leieprisen satt så lavt at den ikke dekker vedlikeholdskostnadene. Dermed ser ingen private utbyggere lønnsomhet i å bygge utleieboliger, da de ikke kan konkurrere med kommunens leiepriser. For å løse opp i dette er det viktig at kommunen selv reviderer sin egen boligpolitikk, og tar initiativ til samarbeid med private utbyggere og arbeidsgivere for å fremskaffe et mer variert boligtilbud både for tilflyttere og for folk som bor i kommunen. Dette vil gi et bredere tilbud av boliger, høyere etterspørsel, og omsetning av nye og brukte boliger, og et riktigere prisnivå. I et par av kommunene som har fått i gang aktiviteten i boligmarkedet igjen, rapporteres det om omsetningspriser over takst. Det er gjennomført oppstartsmøter med alle 12 deltakerkommunene i distriktssatsingen. Her ble satsingen, forventningene og avtalen mellom kommune og Husbanken gjennomgått. For å sikre god forankring i kommunens ledelse deltok både ordfører og rådmann på møtene. Husbankens viktigste tilbud til de minste kommunene er kompetansedeling gjennom seminar, konferanser, og ikke minst Her publiserer Husbanken gode tiltak og aktiviteter gjennomført i deltakerkommunene slik at andre kan ta del i disse erfaringene. Deltakerkommuner fra samme region blir oppfordret til å ta kontakt med hverandre, slik at de kan presentere sine planer og diskutere aktuelle problemstillinger i en tidlig prosjektfase. Husbanken legger vekt på å dra nytte av kunnskap utviklet gjennom kommunesatsingen, og gjøre den tilgjengelig for deltakerkommunene i distriktssatsingen. Husbanken planlegger også et nyhetsbrev for å skape mer oppmerksomhet rundt utfordringer og aktiviteter i distriktskommuner. I tillegg vil Husbanken gjennomføre årlige erfaringskonferanser som vil være åpne for alle, men der deltakerkommunene skal presentere erfaringer fra arbeidet. Første konferanse blir i Bodø i februar Nedenfor følger eksempler på tiltak kommuner har planlagt eller iverksatt: Gildeskål kommune inviterte til et møte, der 13 aktører med utbyggere, arbeidsgivere og andre interesserte stilte opp for å få mer informasjon om satsingen og kommunens tanker om det videre arbeidet. Herøy kommune har utarbeidet egen kommunedelplan for økt bosetting og går nå i gang med å lage en helhetlig boligpolitisk plan. Kommunen har mange ideer for tiltak som kan gjøres spesielt for arbeidsinnvandrere som vil bosette seg, og vil legge opp en boligkarriere tilpasset situasjonen vedkommende befinner seg i. Flatanger kommune planlegger å bygge 4-6 prøveboliger til utleie, og ønsker å utrede en leie-før-eie modell i forbindelse med dette. Målgruppen for utleieboligene er blant annet ungdom i etableringsfasen og arbeidsinnvandrere som ønsker å prøvebo. Det er pr. 30. juni 2012 ikke blitt utbetalt tilskudd til noen av de 12 deltakerkommunene. Kommunene er i ferd med å lage prioriteringer og utarbeider søknadene. Utbetalingen vil derfor skje i 2. halvår

11 2. Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal kunne bo godt og trygt er målet for boligpolitikken og en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. Derfor er boligsosialt arbeid Husbankens hovedprioritet. Mange trenger støtte til å etablere seg i og beholde en egnet bolig. Husbanken bistår den enkelte kommune med helhetlige løsninger for de som trenger hjelp på boligmarkedet. God bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte kan hjelpe flere til å eie sin egen bolig, eller til å etablere et stabilt boforhold i en utleiebolig. Det ser ut som om Husbankens strategiske arbeid med satsingskommuner gir resultater, men vi ser at økende utfordringer og økte priser gir økt press. Disse forholdene gjør det vanskeligere for lavinntektshushold å skaffe seg en bolig og det er enda mer krevende for kommuner å jobbe boligsosialt. Boligsosialt kompetansetilskudd Kompetansetilskuddet er gitt til prosjekter med følgende tema/målgrupper: bostedsløshet, boligsosialt miljø, boligsosialt arbeid generelt, flyktninger, løslatelse, utkastelser, barn og unge. Hittil i år er det gitt boligsosialt kompetansetilskudd på 60 mill. kroner til 98 saker. Sammenlignet med 1. halvår i fjor er dette en dobling av antall saker og en tredobling av tilskuddsbeløpet. 77 prosent av boligsosialt kompetansetilskudd utbetales til kommuner. Søknadsfristen for kompetansetilskuddet var 15. april 2012 og det var ingen flere søknadsfrister i samme år. Søknadene som kom innen fristen ble behandlet og fikk fortløpende tilsagn, og målet var at midlene skulle være benyttet i så stor grad som mulig innen utgangen av 1. halvår. 2.1 Arbeidsmål 2.1 Økt forebygging og avskaffelse av bostedsløshet Tabell 2.1 Utviklingstiltak for vanskeligstilte 1. halvår halvår 2012 Antall utviklingstiltak som er satt i gang for vanskeligstilte Utviklingstiltak for vanskeligstilte er tiltak som har fått tilskudd fra Husbanken. Her inngår både kompetansetilskudd og tilskudd til utleieboliger. Denne definisjonen har først blitt etablert i 2012 og resultater mellom 2012 og 2011 er ikke direkte sammenlignbare. Likevel viser tabellen at det i 1. halvår 2012 har vær høy aktivitet for å etablere utviklingstiltak for vanskeligstilte. Flere botilbud for vanskeligstilte Husbanken har jobbet med å etablere flere botilbud for ungdom, barnefamilier, rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Tiltakene er hovedsakelig knyttet til fremskaffelse av utleieboliger gjennom tilskudd. Noen kommuner ønsker å skaffe boligtilbud til konkrete målgrupper, andre kommuner søker om tilskudd til utleieboliger uten å definere en spesiell målgruppe fordi de vil ha boligene tilgjengelig for ulike grupper vanskeligstilte. Ved planlegging av nye boligområder oppfordrer Husbanken kommunene til å arbeide for å bygge boliger med ulike bygningstyper og varierende størrelser for å nå ulike målgrupper. Dessuten har Husbanken vært i tildelingsmøter hos NAV for å samordne Husbankens tilskuddsordninger med Arbeids- og velferdsdirektoratets tilskuddsordninger. Husstander i midlertidige botilbud Påfølgende avsnitt baserer seg på KOSTRA-tall som offentliggjøres én gang i året. Tall som analyseres i denne halvårsrapporten gjelder året 2011 og ble offentliggjort sommeren Som det fremgår av figur 2.1 var det ti prosent flere husstander i midlertidige botilbud i 2011, sammenlignet med Den største økningen har skjedd i de kommunene som ikke er satsingskommuner her ligger økningen på 16 prosent. I samme tidsrom har antall kommunalt disponerte boliger kun økt med én prosent i alle kommuner. Utslagene kan i hovedsak knyttes til store endringer i noen få enkelte kommuner og mange av satsningskommunene har faktisk en økning. 11

12 Figur 2.1 Antall husstander i midlertidige botilbud Andre kommuner Satsingskommuner Husstander i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder Husbanken har i arbeidet med satsingskommuner hatt et mål om å bekjempe bostedsløshet. I denne sammenheng er det også viktig at antall husstander som oppholder seg i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder reduseres. For å oppnå økt gjennomstrømning må tidsrommet en husstand oppholder seg i et midlertidig botilbud reduseres. Figuren under viser at antall husstander i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder har gått ned med 17 prosent i satsingskommuner og holdt seg stabilt i andre kommuner. For de fleste satsningskommuner er det små endinger, og nedgangen kan tilskrives Sandnes og Stavanger som tilsammen rapportert om 149 tilfeller i 2010 og 0 i SSB har ikke noen opplysninger som kan forklare dette. Det er også en del av kommunene som har hatt en økning antall husstander i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder. Figur 2.2 Antall husstander i midlertidige botilbud, i mer enn 3 måneder Andre kommuner Satsingskommuner Husstander i natthjem Som figuren nedenfor viser har antall husstander i natthjem gått betraktelig ned fra 2009 til 2010, og har også gått ned med seks prosent fra 2010 til Reduksjonen vises i all hovedsak i satsingskommunene med -24 prosent. I de andre kommunene har antall husstander i natthjem har økt fra 57 husstander i 2009 og 2010 til

13 husstander i Natthjem brukes i stadig færre kommuner, og ble brukt i 8 kommuner i Det er i tillegg rapportert om noen enkelttilfeller i små kommuner som ikke har denne typen tilbud. Disse må vurderes som feilrapporteringer. Økningen i gruppen andre kommuner skyldes at bruken har økt i Tønsberg, som er den eneste av de 8 som ikke er en satsningskommune. Nedgangen i satsningskommunene kan tilskrives en stor nedgang i Trondheim andre har faktisk en økning. Tilsvarende kan hele reduksjonen fra 2009 til 2010 knyttes til at Bergen endret sin rapportering. Figur 2.3 Antall husstander i natthjem Andre kommuner Satsingskommuner

14 2.2 Arbeidsmål 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene I Husbankens arbeid med satsingskommunene er det stort fokus på at boligsosialt arbeid knyttes opp mot kommuneplanen. Forankringen har ennå ikke skjedd i alle satsingskommunene, da kommuneplanen går over en lengere periode. Det vil i noen kommuner derfor ikke være praktisk mulig å innarbeide boligsosialt arbeid i kommuneplanen før løpetiden for den eksisterende kommuneplanen er gått ut. Tabellen under viser en økende aktivitet i Husbankens kompetanseformidling overfor kommunene. Kommunene har også vært mer aktive. I 1. halvår 2012 har dobbelt så mange kommuner deltatt på Husbankens boligsosiale arrangementer, sammenlignet med samme periode i fjor. Av 98 tilsagn knyttet til boligsosialt kompetansetilskudd gikk 78 tilsagn til kommunene. Av et samlet beløp på 60,1 mill. kroner er det totale tilskuddsbeløpet til kommunene på 46,1 mill. kroner. Det er altså en andel på 77 prosent av samlede boligsosialt kompetansetilskudd som gikk til kommunene. 1. halvår Tabell 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene 1. halvår ) 2012 Andel boligsosialt kompetansetilskudd som går til kommuner. 74 % 77 % Antall arrangementer som Husbanken har ansvar for og som har som mål om å øke den boligsosiale kompetansen i kommunene. Antall inngåtte samarbeidsavtaler med kommunene i Husbankens kommunesatsing 2) Antall kommuner som har forankret avtalen i kommunens politiske ledelse 2) - 46 Antall kommuner der boligsosialt arbeid er forankret i kommuneplanen 2) - 35 Antall deltakere fra kommunene i boligsosialt studium - 25 Antall kommuner som har deltatt på de boligsosiale arrangementene som Husbanken har hatt ansvar for. Antall kommuner som har deltatt på de boligsosiale arrangementene som andre aktører har hatt ansvar for og som Husbanken har hatt innlegg på ) Flere styringsparametere er nye fra 2012 og vi har ikke tallmaterialet for 1. halvår ) Antall kommuner per 30. juni Husbankens langsiktige, strategiske arbeid overfor alle kommuner Husbanken leverte 15. juni 2012 til KRD en utfyllende rapport om arbeidet med satsingskommunene (se vedlegg IV). I 1. halvårsrapport for 2012 rapporteres det på Husbankens generelle arbeid overfor alle kommuner. Kommuner som ikke deltar i kommunesatsingen, er delt inn i forskjellige segmenter etter deres situasjon på det boligsosiale området. Alle kommunene kan tilby bostøtte til sine innbyggere, og mottar tilbud om å ta opp startlån til videre utlån. De mottar også tilbud om å benytte investeringstilskudd og å ta opp grunnlån til kommunalt disponerte utleieboliger. Husbanken vektlegger å formidle resultater som er skapt gjennom utviklingsarbeid med satsingskommunene, til alle kommunene. Det er i den forbindelse også utviklet en mal for sammenstilling av relevant kommuneinformasjon. Satsingskommunene er avtalemessig forpliktet til å bistå i arbeidet overfor kommuner som ikke deltar. Bl.a. med deling av erfaringer og verktøy. Også brukes aktivt i formidlingen av erfaringer fra satsingsarbeidet til andre kommuner og øvrige samarbeidspartnere. Kommunene inviteres også til fagdager, frokostmøter, fylkesmøter. I tillegg inviteres de til møter og seminar på tvers av regionene. Som ett konkret tiltak for å formidle erfaringer har Husbanken gitt tilbudt til utvalgte kommuner å delta i læringstiltaket Boligsosial planlegging. Åtte kommuner har deltatt i første pulje som ble avsluttet i juni, med gode tilbakemeldinger. Tilbudet vil bli videreført med 15 nye kommuner i I tillegg til egne læringsarenaer for planlegging, er kommuner som ikke deltar i satsingen prioritert for flere av Husbankens øvrige læringstilbud. 14

15 Boligsosial planlegging er for øvrig også et eget valg på med undersider knyttet til rammer, lovverk, forankring og statistikk. Nettsidene må ses som et nytt verktøy for alle kommunene i landet hvor Husbanken bevisst ønsker å systematisere og formidle erfaringene fra kommunesatsningen. Nedenfor følger noen praktiske eksempler på hvordan Husbanken arbeider overfor kommunene: Husbanken har tatt initiativ til regionale prosjekter hvor boligproblematikk er sentralt, blant annet i Hardanger hvor det er foretatt en boliganalyse for hele regionen. Det er avholdt en boligkonferanse, og arbeidet med en boligpolitisk/boligsosial plan for hele regionen skal settes i gang. De enkelte kommunene har også forpliktet seg til å utføre et lokalt planarbeid. I Nordhordland, med regionrådet 2 som samarbeidspart, skal det igangsettes arbeid med en boliganalyse. I regionrådet inngår ni kommuner. Målsettingen er å utarbeide en regional boligplan for disse ni kommunene. Syv kommuner rundt Stavanger skal etter initiativ fra Husbanken avholde en boligsosial konferanse i september 2012 og sette i gang arbeid med en boligsosial analyse for hele regionen. Balestrand kommune i Sogn og Fjordane har tatt initiativ overfor sine nabokommuner og ønsker å lære av arbeidet som er gjort i Hardanger på dette området. Husbanken har tilrettelagt for at kommuner som ønsker kunnskap fra satsingskommuner, kan dra på befaringer til disse. Fjell kommune er et godt eksempel på en kommune som har fått besøk fra blant annet syv Rogalandskommuner. De ønsket bl.a. informasjon om kommunens arbeid med å tilrettelegge for at eldre kan bli boende hjemme lenger. Husbanken har også tatt initiativ til at kommuner fra region Vest kommer til Bergen får å se på gode eksempler som kommunen har igangsatt. Eksempler på dette er ombyggingen av dikterkvartalet til store familieleiligheter, og omsorgsløsninger som passivhus boligene i Rådalslien og omsorgsteknologilaboratoriet ved Høgskolen i Bergen. Kommuner som ønsker det, deltar også i forskjellige nettverk, bl.a. for boligsosiale virkemidler og for boligsosialt arbeid. Flere kommuner hospiterer i Husbanken for opplæring i bostøttesystemet og startlånsystemet. Dessuten gir Husbanken råd og veiledning til kommuner som henvender seg til oss. Husbanken kan også stille opp i informasjonsmøter overfor politikere og administrasjon i de kommunene, men vurderer om det er mest hensiktsmessig å møte flere kommuner sammen, eller at kommunene inviteres til Husbanken. Nettverk Nordland er et boligsosialt fagnettverk som består av de 9 største kommunene i Nordland. Nettverksmøtene er arena for kunnskapsoverføring, erfaringsutveksling og faglig påfyll med utgangspunkt i deltakerkommunenes egne boligpolitiske utfordringer. Deltakere i nettverket er både satsingskommuner og andre kommuner. Nettverket er derfor viktig som læringsarena. Tema på vårens møte var boligsosialt utviklingsarbeid i kommunene med fokus på barn/unge/unge voksne og barnefamilier. Erfaring med det å bo, eierforhold, selvbestemmelse og medvirkning har vært sentrale fokusområder. Det har også vært et dialogmøte om startlån. Formålet var å skape diskusjon omkring bruken av startlån samt legge til rette for kompetanseheving og kunnskapsoverføring mellom kommunene. Her deltok 9 kommuner. Husbanken har også møter med kommuneledelsen for å informere om de utfordringene Husbanken ser med bakgrunn i statistikk, helhetlig boligpolitisk planlegging og bruk av våre økonomiske virkemidler. Husbanken opplever at boligpolitikk blir satt på dagsorden og deltakerne diskuterer både seg i mellom og med Husbanken. Dette gir både muligheter til interkommunalt samarbeid for å løse felles utfordringer samt inspirasjon til å ta tak i utfordringer i egen kommune. Videre er det henvendelser fra enkelte kommuner om å møte i kommunestyremøter for å bedre informasjonen til lokale beslutningstakere. Et tema som går igjen er boligmangel og fremskaffelse av bolig. Husbanken følger opp møtene i regionrådene med temamøter for ansatte i de samme kommunene. 2 Regionråd er regionale samarbeidsfora som bl.a. jobber med felles boligsosiale utfordringer i ulike regioner. 15

16 2.3 Arbeidsmål 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunene Tabell 2.3 viser at på de tre utvalgte ordningene er godt over halvpartene av de økonomiske virkemidlene utbetalt av Husbankens satsingskommuner. I 1. halvår har satsingskommunene utbetalt 66 prosent av totalt utbetalt tilskudd til utleieboliger, 80 prosent i tilskudd til etablering og 65 prosent i startlån. Tabell 2.3 Bruk av virkemidler fordelt på brukergrupper, per Sammenligning mellom satsingskommuner og andre kommuner Utbetalt lån/tilskudd Tilskudd til utleieboliger i mill. kr Tilskudd til etablering i mill. kr Startlån i mill. kr. Totalt lån/tilskudd 174,2 136, ,9 Lån/tilskudd som går til satsingskommuner 114,7 109, ,1 Andel lån/tilskudd til satsnings-kommuner 66 % 80 % 65 % Til flyktninger i satsningskommuner 26,5 1,5 20,4 Til funksjonshemmede i satsningskommuner 18,4 11,2 59,1 Til andre vanskeligstilte i satsningskommuner 23,4 32,5 669,7 Til andre brukergrupper* i satsingskommuner 46,4 63, ,5 * Tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering og startlån har noen brukergrupper som ikke er like for de tre virkemidlene (for eksempel førstegangsetablerere, bostedsløse, flere målgrupper, osv.). Brukergrupper som ikke er like samles under andre brukergrupper. Kommunalt disponerte boliger Figuren under viser at det er en liten nettoøkning i antall kommunalt disponerte boliger på 752 boliger, eller én prosent, fra 2010 til Antall kommunale boliger økte med vel 700 boliger fra 2010 til Totalt for landet var det om lag kommunalt disponerte boliger i 2011, noe som utgjorde om lag 20 boliger per innbyggere. De fleste av disse boligene, 82 prosent i 2011, eier kommunene selv. Dette er en liten nedgang i forhold til i 2010 da de kommunalt eide boligene utgjorde 86 prosent. Hovedsakelig skyldes dette en presisering av hva som faller inn under de ulike disposisjonsformene kommunen har over de kommunale boligene. Fra og med 2011 er boliger eid av kommunale aksjeselskap eller kommunale stiftelser regnet som boliger kommunen leier inn til videre framleie og ikke som kommunalt eide boliger. Bakgrunnen for denne endringen er at man i KOSTRA ikke får inn regnskap fra aksjeselskap eller stiftelser, kun fra kommunekassen, kommunale foretak og interkommunale selskap. Antall søknader har økt med én prosent fra 2010 til 2011, mens antall avslag har økt med tre prosent fra 2010 til

17 Figur 2.4 Antall kommunalt disponerte boliger, antall søknader og antall avslag på søknad om kommunal bolig Totalt antall kommunalt disponerte boliger Antall søknader siste år Antall avslag på søknad om kommunal bolig Totalt antall personer som står på venteliste for kommunal bolig har gått ned fra i 2009 og i 2010 til i Figuren nedenfor viser hvordan dette fordeler seg på ulike brukergrupper. 3 Den største endringen var at 20 prosent færre flyktninger stod på venteliste for kommunal bolig i 2011, sammenlignet med Personer med psykiske lidelser var den eneste gruppen som økte med antall personer som stod på ventelisten for kommunal bolig, med ni prosent fra 2010 til Figur 2.5 Antall personer som står på venteliste for kommunal bolig (fordelt på brukergrupper) Antall med andre problemer, på venteliste Antall rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser, på venteliste Antall rusmiddelmisbrukere på venteliste Antall med psykiske lidelser, på venteliste Antall med behov for tilrettelagt bolig, på venteliste Antall flyktninger på venteliste 3 Det er kun ca. 40 prosent av kommunene som rapporter fullstendig på spørsmålene om ventelister. Mange kommuner benytter fortsatt søkerlister og andre har ikke tilstrekkelig oversikt. Dataene blir derfor mangelfulle og må tolkes med varsomhet. 17

18 2.3.1 Bostøtte Bostøtten er det viktigste og mest målrettede boligøkonomiske virkemidlet for å sikre boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bostøtte er en rettighetsbasert ytelse beregnet på husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Etter to og et halvt år med vekst både i antall bostøttemottakere og i utbetalt bostøtte, har antallet mottakere hver måned etter januar 2012 vært lavere enn samme måned året før. Differansen øker fra måned til måned. I juni 2012 mottok husstander bostøtte, som er færre enn i juni Nedgangen er størst blant alderspensjonister. Antall bostøttemottakere i denne gruppen har gått tilbake med 10 prosent siden juni Uførepensjonister som ikke er unge uføre øker noe i antall, men går tilbake i samlet mottatt sum. Bare gruppen uten trygdeytelser mottok mer bostøtte i juni 2012 enn i juni Antallet i denne gruppen har det siste året økt med 7 prosent. Siden regelverksendringen i 2009 har sammensetningen av bostøttemottakerne vært i en langsom endring, der alderspensjonister og unge uføre gradvis blir færre, mens særlig gruppen uten trygdeytelser, som tidligere ikke hadde rett til bostøtte, har økt. Tilveksten synes nå å ha kulminert, og er mindre enn det samtidige frafallet i de andre gruppene. Dette kan bety at vi nærmere oss en metning i den forstand at andelen bostøttesøkere blant husstander uten trygdeytelser og med lave inntekter har nådd et stabilt nivå. Reduksjon av bostøtten fra år til år henges også sammen med at enhver økning i nominell inntekt vil føre til redusert bostøtte på grunn av høyere egenandel. Samtidig vil i prinsippet økte utgifter føre til økt bostøtte, men mer enn halvparten av bostøttemottakerne har nå så høye boutgifter at de overstiger maksimalgrensene i regelverket. For dem påvirker ikke endringer i utgiftene bostøtten. Slik vil inflasjonen i seg selv bidra til å redusere både samlet utbetaling og antall mottakere. Mens gjennomsnittlig utbetaling per mottaker er gått ned med 2 3 prosent for pensjonistgruppene, øker snittutbetalingen med 1 2 prosent for mottakergruppen med bare midlertidige eller helt uten trygdeytelser. Gjennomsnittlig utbetaling pr. husstand over alle mottakergrupper var kroner i juni 2012, det er 0,3 prosent høyere sammenlignet med samme periode i I løpet av første halvår 2012 er det utbetalt millioner kroner i bostøtte. Tilsvarende tall for 1. halvår 2011 (utenom ekstrautbetalingen for høye energiutgifter) var mill. kroner. I 1. halvår 2012 har husstander mottatt bostøtte. Tilsvarende tall for 2011 var husstander. Dette utgjør en nedgang på om lag to prosent. Tabell 15 i tabellvedlegget viser detaljer om mottakere av bostøtte for juni måned Tabell 2.4 Turn-over-andel i bostøtte Antall mottakere foregående termin og utskifting termin for termin, 1. halvår 2011 og 1. halvår 2012 Mottakere foregående termin 2011 Utskifting 2011 Mottakere foregående termin 2012 Utskifting termin ,2 % ,9 % 2. termin ,5 % ,0 % 3. termin ,4 % ,4 % Gjennomsnitt 1. kvartal 6,3 % 6,1 % 4. termin ,3 % ,6 % 5. termin ,3 % ,5 % 6. termin ,4 % ,5 % Gjennomsnitt 2. kvartal 4,7 % 4,5 % Gjennomsnitt 1. halvår 5,5 % 5,3 % Vi ser av tabellen at turnoverraten i bostøtten er relativ stabil. 18

19 Tabell 2.5 Boutgiftsbelastning for bostøttemottakere Gjennomsnittlig boutgiftsbelastning* før og etter bostøtte for bostøttemottakere 1. halvår 2011 og 1. halvår 2012 Boutgiftsbelastning 2011 Boutgiftsbelastning 2012 Før bostøtte Etter bostøtte Før bostøtte Etter bostøtte 1. termin 52,1 % 32,9 % 52,9 % 34,2 % 2. termin 52,6 % 33,3 % 53,4 % 34,5 % 3. termin 53,2 % 33,6 % 53,9 % 34,9 % Gjennomsnitt 1. kvartal 52,7 % 33,3 % 53,4 % 34,5 % 4. termin 53,3 % 33,7 % 54,2 % 35,1 % 5. termin 53,8 % 34,0 % 54,6 % 35,4 % 6. termin 54,2 % 34,3 % 54,9 % 35,5 % Gjennomsnitt 2. kvartal 53,8 % 34,0 % 54,6 % 35,3 % Gjennomsnitt 1. halvår 53,2 % 33,7 % 54,0 % 34,9 % *Sum boutgifter delt på sum inntekter Tabell 2.6 Utvikling i avslagsandel termin for termin, 1. halvår 2011 og 1. halvår 2012 Antall Antall Avslag søkere 2011 Avslag 2011 søkere termin ,1 % ,5 % 2. termin ,0 % ,9 % 3. termin ,2 % ,8 % Gjennomsnitt 1. kvartal 5,1 % 4,4 % 4. termin ,1 % ,3 % 5. termin ,2 % ,4 % 6. termin ,2 % ,1 % Gjennomsnitt 2. kvartal 3,5 % 3,3 % Gjennomsnitt 1. halvår 4,3 % 3,8 % Tabell 2.7 Avslagsgrunner og -andeler i bostøtte 1. halvår 2011 og 1. halvår 2012 januar - juni 2011 januar - juni 2012 Samlet avslagsprosent 4,3 % 3,8 % Avslagsgrunner For høy inntekt, ev. ift. boutgift 2,7 % 2,3 % Ikke folkeregistrert i boligen 1,2 % 1,1 % Manglende opplysninger i søknaden 0,2 % 0,2 % Andre grunner 0,2 % 0,2 % Avslagsandel i ulike husstandstyper Unge uføre 1,5 % 1,3 % Uføre for øvrig 3,4 % 3,0 % Eldre enn 64 år / andre pensjonister 2,4 % 2,0 % Husstander med midlertidige ytelser 5,8 % 5,0 % Husstander uten trygdeytelser 6,6 % 5,8 % Klager i bostøttesaker Det er i 1. halvår 2012 mottatt klager på bostøttevedtak. I samme periode er klager ferdigbehandlet. Både klageinngang og saksbehandlingsvolum er redusert sammenlignet med samme periode i 2011, noe som gjenspeiler endringene i søknadsmengden. Pr.1. halvår 2012 var 333 saker ikke ferdigbehandlet. Dette tallet er forholdsvis mye lavere enn i 2011 fordi det er foretatt en opprydding i eldre saker. 19

20 Av de ferdigbehandlede klagesakene gjaldt 52 prosent korrigering med hensyn til inntektsgrunnlaget. Ca. 17 prosent av klagesakene gjaldt korrigering av husstandssammensetning eller adresseopplysninger på grunn av forsinket ajourføring av folkeregisteret. 10 prosent av klagesakene avgjøres uten at de fører til endringer, de øvrige dreier seg i hovedsak om korrigering av opplysninger mht. boutgifter eller husstandssammensetning. Tabell 2.8 Klager i bostøttesaker 1. halvår 1. halvår 1. halvår Mottatt i perioden: Avgjort i perioden: Ubehandlet ved utgangen av perioden Tilbakekrav av bostøtte Det er opprettet 90 tilbakekravssaker i første halvår av disse er avsluttet innenfor perioden. Per 30. juni 2012 var det 243 aktive tilbakekravssaker. Samlet utestående beløp var 8,3 mill. kroner. Det er opprettet nesten like mange saker i 1. halvår 2012 som i hele Dette henger sammen med at saksbehandlingskapasiteten i 2011 var begrenset. Samtidig er en betydelig andel av sakene i 2012 knyttet til inntektsøkninger påvist gjennom likningskontroll. Disse har et enkelt og klart grunnlag for kravet og derfor relativt raske å behandle. Det framstår som at andelen saker som er avsluttet samme år som de registreres, har gått ned over tid. Dette henger delvis sammen med en ekstraordinær innsats for å innhente et etterslep i 2008 og 2009, og dels med utfordringer knyttet til Husbankens saksbehandlingskapasitet i 2010 og Mangel på et effektivt datasystem for behandling av tilbakekrav har bidratt til å begrense kapasiteten. Dette vil ventelig være rettet ved inngangen til Utvidet etterkontroll av inntekter vil da ventelig medføre vesentlig økt saksmengde. Tabell 2.9 Tilbakekrav av bostøtte, halvår 2012 Antall Avsluttet samme år Avsluttet pr. d.d. Andel avsluttet samme år Gjenstående saker Saker før 2008: % 16 Saker i 2008: % 4 Saker i 2009: % 21 Saker i 2010: % 56 Saker i 2011: % 69 Saker i halvår: Sum gjenstående saker

21 2.3.2 Startlån Fra 2012 tildeler Husbanken startlånmidler kvartalsvis til kommunene. Kommunene kan søke om nye startlånmidler først når tildelte midler er brukt opp. Dette har ført til bedre kvartalsvis rapportering fra kommunene og lavere utbetaling av startlånmidler fra Husbanken i begynnelsen av året. Ved utgangen av juni hadde Husbanken lånt ut 4 milliarder kroner til kommunene i startlånmidler, som er en nedgang på 26 prosent sammenliknet med tilsvarende tall for Nedgangen skyldes endrede utbetalingsrutiner til kommunene. Rapporter fra kommunene viser at det i 1. halvår er gitt startlån til husstander. De samlede startlånutbetalingene fra kommunene var på 2 734,9 mill. kroner ved utgangen av juni Den store økningen skyldes mest sannsynlig endringer i rapporteringsrutinene. 58 prosent av startlånene gikk til førstegangs boligetablerere, og 53 prosent av dem som mottar startlån, er i aldersgruppen 35 år eller yngre. Det er hovedsakelig husholdninger som tidligere har leid privat bolig som har søkt og fått innvilget startlån. I overkant av halvparten av mottakerne har oppgitt at de har en inntekt fra kroner og oppover, og 25 prosent av husholdningene som har søkt startlån, har barn. Foreløpige rapporter viser at kommunene pr. 1. halvår 2012 har gitt avslag på søknader på startlån, noe som er en økning på 22 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for Manglende betjeningsevne er årsak til 55 prosent av avslagene. Manglende betjeningsevne kan skyldes at den aktuelle husstanden ikke har varig inntekt eller varige trygdeytelser, eller at inntekten er svært lav. Det er søknader i kategorien førstegangsetablerere, reetablering og økonomisk vanskeligstilte som har flest avslag på grunn av manglende betjeningsevne. Tabell 2.10 Antall startlån fordelt etter låneutmåling og husstandstype Husstandstype Antall saker med startlån 1. halvår halvår 2012 Gjennomsnittlig andel startlån i prosent av kostnader av totalt lånebeløp (i prosent) Antall saker med startlån Gjennomsnittlig andel startlån i prosent av kostnader av totalt lånebeløp (i prosent) Totalt Enslige uten barn Enslige med barn Par uten barn Par med barn Tabell 2.11 Antall og andel startlånsaker som er samfinansiert med private banker 1. halvår halvår 2012 Antall startlån utbetalt totalt Antall startlån som er samfinansiert Andel av startlånsaker som er samfinansiert 47 % 53 % I 1. halvår 2012 har 335 kommunale leietakere mottatt startlån til kjøp av egen bolig. I samme periode i fjor var det kun 187 kommunale leietakere som mottok startlån. Antall kommunale leietakere som mottar startlån til kjøp av egen bolig har dermed økt med 79 prosent fra 2011 til

22 Tabell 2.12 Avslagsandel startlån, fordelt på relevante grupper 1. halvår halvår 2012 Antall avslag Prosentandel Antall avslag Prosentandel Totalt ,0 % ,0 % Brukergrupper Førstegangsetablering ,4 % ,0 % Økonomisk vanskeligstilt ,1 % 309 8,2 % Flyktning 11 0,4 % 15 0,4 % Reetablering 155 5,0 % 0 0,0 % Funksjonshemmet 24 0,8 % 41 1,1 % Flere brukergrupper 16 0,5 % 284 7,6 % Uspesifisert ,9 % ,7 % Tabell 2.13 Antall husholdninger som har fått både startlån, tilskudd og bostøtte, startlån og tilskudd, eller startlån og bostøtte 1. halvår halvår 2012 Startlån Startlån og tilskudd Startlån og bostøtte Startlån, tilskudd og bostøtte Tilskudd til etablering og tilpasning Tilskudd til etablering Husbanken kan gi tilskudd til etablering til kommuner som videretildeler tilskudd til enkeltpersoner. Tilskuddet skal bidra til etablering av egen bolig og til å sikre egnede boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet. Statistikken for 1. halvår viser at 621 husstander fikk tilskudd fra kommunene til etablering i egen bolig. Det er nesten dobbelt så mange husstander som fikk tilskudd sammenliknet med samme periode 2011, da 347 husstander fikk tilskudd til etablering. Det samlede utbetalte tilskuddsbeløpet i 1. halvår 2012 er på 136,5 mill. kroner. 351 av husstandene som mottok tilskudd, fordeler seg på førstegangsetablerere og gruppen vanskeligstilte, mens 104 tilskudd gikk til husstander med personer med nedsatt funksjonsevne. De resterende tilskuddene fordeler seg på reetablering, flyktninger og bostedsløse. Tilskudd til tilpasning For å få mer informasjon om bruken av tilskuddet gjennom året, har Husbanken åpnet for enkeltsaksrapportering på tilskudd til tilpasning fra og med Dette gir mer pålitelige data når det gjelder tilskuddenes antall og størrelse, men også etter hvert mer detaljert kunnskap om mottakermassen. Rapporteringen skal skje løpende, og vil bli etterspurt hos kommunene på kvartalsbasis. Det er imidlertid grunn til å anta at det vil ta noe tid før denne nye rapporteringen er ferdig innarbeidet i kommunenes praksis. I 2012 vil det heller ikke foreligge historiske data å sammenlikne med. Kommunene har anledning til å overføre tilskuddsmidler mellom formålene tilpasning og etablering. Slike disposisjoner rapporteres ved årets slutt som tidligere. 22