Ivaretar utkast til ny advokatlov det rettsøkende publikums økende rettshjelpsbehov?

Transkript

1 Notat Ivaretar utkast til ny advokatlov det rettsøkende publikums økende rettshjelpsbehov? At advokattjenester koster mer enn folk flest kan betale, har vært nevnt i samtlige utredninger og politiske debatter knyttet til advokatlovgivning og advokattilbud de siste tiårene. Det har skjedd endringer i markedet for tilbud av juridiske tjenester de senere år både internasjonalt og i Norge. Tendensen er at utviklingen i større grad enn tidligere imøtekommer samfunnsutviklingen og forbrukernes voksende behov for juridisk bistand. Fellesnevneren er at økt konkurranse skaper nye juridiske tilbydere, uten at kvaliteten forringes. Slik konkurranse er heller ikke til hinder for å overholde det etiske regelverket. Vi mener økt konkurranse er tvingende nødvendig for å imøtekomme forbrukernes voksende behov for juridisk bistand. Utvalgets forslag om å videreføre eierskapsbegrensningene, vil etter vår oppfatning hindre effektiv konkurranse. Dette vil vi kort underbygge nedenfor. Kort om utvalgets forslag I utkastets del II kapittel 4, er bestemmelsene om organisering av advokatvirksomhet inntatt. I korte trekk foreslås dagens eierregulering videreført. Advokatforetakene kan kun eies av foretakenes egne praktiserende advokater. Det er hensynet til å sikre en uavhengig advokatstand som ligger til grunn for en slik begrensning. Dette er et grunnleggende prinsipp, og dette må selvsagt videreføres i ny lov. Folket må ha tillit til at advokatene opptrer uavhengig av andre interesser. Det er all grunn til å anta at utvalget har foretatt grundige undersøkelser og vurderinger av reglene om eierskapsbegrensninger. Vi mener likevel at det er gode grunner til at denne diskusjonen også må tas av medlemmene i referansegruppen nå. Konsekvenser av dagens eierskapsbegrensninger I NOU 2002:18 - "Rett til rett" heter det i oppnevningen: «Mange opplever det som dyrt å gå til advokat. I tillegg er det vanskelig for uprofesjonelle brukere å vurdere innhold, kvalitet og pris på de tjenester man etterspør. Dette bidrar til at det for publikum ofte er en for høy terskel for å henvende seg til advokater for å få råd og hjelp. Å sikre en effektiv konkurranse i advokatmarkedet er derfor viktig. Det bør oppnevnes et utvalg for å foreta en nærmere gjennomgang av konkurransesituasjonen i advokatmarkedet med det siktemål å gjøre juridiske tjenester rimeligere og lettere tilgjengelig for folk flest.» Dette er riktignok noen år siden, men det er ingen grunn til å anta at det oppleves mindre dyrt å gå til advokat i dag. Det er heller grunn til å anta at merverdiavgiftsreformen (i kraft fra 1. juli 2001), har medført at det nå oppleves enda dyrere enn i 2001, og at terskelen er minst like høy, om mulig høyere enn i Vi har selv gjort en undersøkelse i år for å avdekke om klientene ville engasjert advokat i saken dersom de ikke hadde tilgang til kostnadsfri advokathjelp gjennom vår

2 rettshjelpsforsikring av klientene har svart, og kun 1 av 3 bekrefter at de ville engasjert advokat uavhengig av sin forsikringsdekning. Årets undersøkelse, i likhet med tidligere undersøkelser vi har fått gjennomført, viser at pris er en vesentlig årsak til at flertallet vegrer seg for å gå til advokat. Videre er det lite som tyder på at dagens eierskapsbegrensninger har bidratt til å sikre publikums tillit til advokatstanden. Det er foretatt flere ulike undersøkelser om det rettsøkende publikums tillit til både advokater og andre frie yrker de senere årene. Vi viser ikke til noen konkrete undersøkelser her, men nøyer oss med å vise til en kronikk skrevet av Cato Schiøtz i Aftenposten fra 2011: "Advokaters renommé og allmennhetens tillit til advokatstanden er - og har vært - fallende. Ifølge meningsmålinger er det nå snart bare journalister og politikere - de to gruppene som er advokatenes argeste kritikere - som folk har lavere tillit til." Det er all grunn til å anta at høy pris og manglende tillit til advokatstanden har medført et stort udekket rettshjelpsbehov blant det rettssøkende publikum. Vår påstand er at eierskapsbegrensningene er hovedårsaken til dette. Det er dermed desto større grunn til å vurdere alternativene nærmere. Kan vi ha en uavhengig advokatstand uten eierskapsbegrensninger? Vi viser her til vårt tidligere innspill til advokatlovutvalget av 6. september 2013, hvor vi nevner flere eksempler på hvordan uavhengigheten sikres i sammenlignbare profesjoner. Mediebransjens redaktøransvar er et slikt eksempel, og følgende sitat er hentet fra Redaktørplakaten: "En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning. Et annet eksempel er legene, som ved lov om helsepersonell er pålagt alltid å yte forsvarlig helsehjelp til pasienten uansett om behandlingen skjer i regi av privat praksis, eller på et privat eller offentlig sykehus. Arbeidsgiver/eier er pålagt å legge til rette for forsvarlig helsehjelp. En sykehuslege har meldeplikt hvis et behandlingsregime på sykehuset er i strid med forsvarlighetskravet, og hvis helsetilsynet er enig må sykehusets eier og ledelse bøye av, uten (styrings-) rett til å pålegge sykehuslegen å følge regimet. Juristforbundet beskriver i sitt innspill til Advokatlovutvalget av 1. april 2014, hvordan bedriftsadvokater kan opptre som uavhengige advokater. De påpeker også noen av de ulempene eierskapsbegrensningen kan medføre, eksempelvis: En advokat skal ikke stå i et avhengighetsforhold til andre enn klienten. Dette kravet oppfyller bedriftsadvokaten fullt ut, mens en ekstern advokat som ikke er partner er underlagt arbeidsgivers inntjeningskrav og kan således ha et for sterkt avhengighetsforhold til sin

3 arbeidsgiver. Avhengigheten kan være sterkere enn overfor klienten som ikke gir ham store og hyppige oppdrag. Intern karriere og mulighet for å oppnå partnerstatus kan derfor påvirke timebruk og hvor dedikert man er overfor klienten mens saken pågår. Normalt vil en ekstern advokat av hensyn til dagens høye inntjeningskrav håndtere flere klienter samtidig. Dette vil kunne skje under stort tidspress og noen ganger med uheldige overlapp. Bedriftsadvokater er bundet til sin klient gjennom et arbeidsforhold. På hvilken måte påvirker og griper dette inn i bedriftsadvokatenes uavhengige stilling? Ut fra disse betraktningene kan det være enklere å opptre uavhengig for en bedriftsadvokat (internadvokat) enn for en ansatt advokat i et advokatforetak. Advokatlovutvalget foreslår å lovfeste et instruksjonsforbud, slik at det kun er overordnet advokat som kan instruere internadvokater om det faglige arbeidet. Et slikt forbud kan gjøres gjeldende for alle ansatte advokater både i og utenfor advokatforetak. Det vil kunne gjøre det enklere for ansatte advokater å henvise til forbudet ved eventuelt press fra arbeidsgiver, samt bevisstgjøre arbeidsgivere på ansatte advokaters rolle i bedriften. På samme måte kan den foreslåtte bestemmelsen som oppstiller begrensinger i hvilke lønnsbetingelser en internadvokat kan ha, også gjøres gjeldende for advokater i advokatforetak. Vederlaget til en ansatt advokat bør for eksempel ikke avhenge av antall fakturerte timer per år. Den type betingelser kan påvirke advokatens rådgivning. Slik vi ser det, kan uavhengigheten ivaretas på en betryggende måte uten dagens eierskapsbegrensninger. Det kan også tenkes at uavhengigheten ivaretas enda bedre uten eierskapsbegrensning. Erfaringer fra andre land Vi har sett noe på utviklingen i andre land. Det er nå flere land som har lempet på/fjernet eierskapsbegrensningene. I for eksempel England og Wales er det åpent for såkalte Alternative Business Structures (ABS). Dette innebærer i korte trekk at også andre enn advokater kan være eiere i advokatforetak. Ved introduksjonen av ABS i oktober 2011 (i kraft fra jan. 2012) skriver David Edmonds (first chair of the Legal Services Board): For all the legions of column inches devoted to the Legal Services Act across the legal press, these reforms are less about lawyers and more about consumers. The old ownership restrictions created artificial monopolies. For many consumers, this meant that engaging a lawyer was unaffordable, or at least felt unaffordable. Vi har hentet dette fra en rapport utarbeidet av Epoq i samarbeid med Jures. Både Epoq og Jures virksomhet beskrives på side 1 i rapporten. Det blir for omfattende å gjengi alle funnene i rapporten her. De viktigste funnene i rapporten oppsummeres slik: greater accessibility of legal services and ease of access, compared to the regulated market

4 commoditisation of services and fixed costs enabled by outside investment and economy of scale increased market competition synergy one stop shop for legal and many non-legal services survival of the fittest best performing firms will remain successful in the new environment Hele rapporten "New thinking in legal services" følger som vedlegg. Det er også skrevet flere interessante artikler om "Non-Lawyer Ownership". I en artikkel med tittel: "Outside Investment In Law Firms Won t Cause Sky To Fall" skriver Mark Dubois (the former chief disciplinary counsel in Connecticut) i innledningen: "I had the privilege of hearing Chris Kenny of England's Legal Services Board speak a few weeks ago at Harvard Law. He is the first administrator of the English government-based lawyer regulation system which recently replaced the traditional model where judges and courts regulate the bar. While it might have been interesting to hear Kenny speak about how England has joined Australia in non-lawyer regulation of the bar, he instead spoke on the topic of how well nonlawyer investment in law firms has gone. It is a real success story. [.] There were a number of concerns which had been voiced about allowing non-lawyer investment, including that the new, larger, well-funded legal service companies would abandon vulnerable consumer markets, would miss-sell legal services to those who did not need them, and that ethical and competence standards would suffer with the Walmartization of the profession. All of these were proven false. What happened, instead, was that more providers were able to offer more services to more clients at better prices. Kenny went on to explain how certain internal pressures that came with having non-lawyer stockholders actually tended to drive up the rates of ethical compliance, as acting unethically threatens the financial viability of the enterprise and puts the management at risk of being removed. Where legal services units are part of bigger corporate bodies, acting in a cavalier manner threatens the viability of the greater entity, and, thus, a climate of compliance is mandated, from the top of the organization down to the lowest rung of operations." [..] Hele artikkelen følger som vedlegg. Vi mener ikke å si at disse funnene alene viser at eierskapsbegrensning må avvikles. Det er dog utvilsomt at funnene nødvendiggjør at det foretas svært grundige vurderinger av hvordan ny advokatlov best kan bidra til å dekke det rettsøkende publikums økende rettshjelpsbehov. Videre undersøkelser Vi vil i det videre søke å innhente ytterligere erfaringer fra land som har valgt å avvikle eierskapsbegrensningene. Vi vil selvsagt dele dette med de som måtte ønske det.

5 Oppsummering Med en ny lov som opphever eierskapsbegrensningen og samtidig best mulig sikrer at advokatene opptrer på en etisk forsvarlig måte, vil vi kunne senke terskelen for å gå til advokat. Om flere går til advokat og får en god erfaring vil det også kunne bidra til at tilliten til advokatstanden gjenreises. Oslo, 15. august 2014 Johan Dolven Adm Dir HELP Forsikring AS