PILAR 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo AS 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PILAR 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo AS 2009"

Transkript

1 PILAR 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo AS 2009

2 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER INTRODUKSJON Generelt om Bank 1 Oslo KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon BANK 1 OSLOS TILPASNING TIL KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN KONSOLIDERING RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO OVERORDNET RISIKOPROFIL I BANK 1 OSLO RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER) ELEMENTER I BANK 1 OSLOS RISIKO- OG KAPITALSTYRING Organisering og organisasjonskultur Strategisk målbilde Risikoidentifikasjon Risikoanalyse Stresstester Risikostrategier Kapitalstyring Rapportering og oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) OPPSUMMERING REGULATORISK KAPITAL KREDITTRISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Porteføljeinformasjon Minimumskrav til ansvarlig kapital MARKEDSRISIKO Styring og kontroll Porteføljeinformasjon Minimumskrav til ansvarlig kapital OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll Minimumskrav til ansvarlig kapital ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2) OPPSUMMERING KREDITTRISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Økonomisk kapital MARKEDSRISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Økonomisk kapital OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll Modellbeskrivelse og anvendelse Økonomisk kapital LIKVIDITETSRISIKO Styring og kontroll Sprednings- og løpetidsinformasjon Metode for beregning av økonomisk kapital Økonomisk kapital... 39

3 5.6 EIERRISIKO Styring og kontroll Metode for beregning av økonomisk kapital Økonomisk kapital FORRETNINGSRISIKO OMDØMME RISIKO STRATEGISK RISIKO COMPLIANCE RISIKO (ETTERLEVELSE) SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV FIGUR- OG TABELLISTE Side: 2 av 44

4 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER 1.1 Introduksjon Formålet med dette dokumentet er å presentere finansiell informasjon som kan bidra til at markedsaktører er bedre i stand til vurdere; i) bankens risikonivå, ii) hvordan banken utøver styring og kontroll med de ulike risikoene, iii) og hvordan banken er kapitalisert sett i forhold til risikonivå og regulatoriske kapitalkrav. Dokumentet baserer seg på myndighetspålagte krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (pilar 3), samt vurdert behov til markedsaktørene ut over dette. Det er beheftet usikkerhet knyttet til vurderinger av økonomisk risiko. Flere av de estimatene på økonomisk risiko som er presentert i dette dokumentet er basert på et sett av forutsetninger og beregnet etter kvantitative modeller, statistiske eller mer ekspertbaserte. Alle beregninger understøttes imidlertid av kvalitative vurderinger. Bankens ulike risikoer er nærmere definert i kapittel 3.2. Det oppfordres til å foreta en selvstendig vurdering basert på både den informasjonen som er presentert i dette dokumentet og annen offentlig tilgjengelig økonomisk informasjon om banken, herunder års- og kvartalsregnskapet. Informasjonen må også vurderes i lys av de svakheter og den usikkerhet som er knyttet til metodikk og tilnærming i en slik analyse. Dokumentet består av fire hoveddeler; første del omhandler banken og bankens risiko generelt. Andre del gir informasjon om bankens kapitaldekning målt mot regulatoriske krav (pilar 1). Del tre omhandler bankens økonomiske kapital (pilar 2) målt opp mot den faktiske risikoen i banken, mens del fire ser den regulatoriske og den økonomiske kapitalen opp mot hverandre Generelt om Bank 1 Oslo Bank 1 Oslo AS er en fullservice forretningsbank med et heleiet datterselskap, EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS. Banken er medlem av SpareBank 1 alliansen, og betjener privat- og næringslivskunder i Oslo og Akershus. Bankkonsernet tilstreber å ha en lav til moderat risikoprofil, hvor hovedtyngden av risikoen (og dermed også kapitalbehovet) er knyttet opp til bankens kredittvirksomhet. Bankens strategi innebærer: En sterk satsing innenfor PM og BM i de lokalområdene banken er representert. Kundene skal oppleve lokalbanken som sin lokale nærbank. Banken ønsker å fremstå som en profesjonell rådgiver og totalleverandør av finansielle tjenester med en produktbredde som skal dekke kundenes behov gjennom ulike livsfaser. Per var bankens nøkkeltall som følger: Totalkapitaldekning (morbank) 12,11 % og 11,63 % (konsernet). Kjernekapitaldekning (morbank) 9,08 % og 8,60 % (konsernet). Side: 3 av 44

5 Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån 70 % (morbank). Egenkapitalavkastning før skatt ca. 14,7 % (morbank). 1.2 Kapitalkravsforskriften EUs direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar Regelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav. Bedre risikostyring og kontroll. Tettere tilsyn. Mer informasjon til markedet. Regelverket skal sørge for at det blir større samsvar mellom myndighetenes krav til kapitaldekning og den metodikken finansinstitusjonene selv benytter ved beregning av kapitalbehov. Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital. Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon. I de påfølgende delkapitler er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Kapitalkravsreglene etter pilar I innebærer et krav om minimum 8 % kapitaldekning. Dette beregnes som forholdet mellom bankens samlede ansvarlige kapital og risikovektede eiendeler. Kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De ulike metodene er illustrert i figur 1. Side: 4 av 44

6 Figur 1 Ulike metoder for å beregne kapitalkravet. Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB metode * Interne målemetoder * Sjablongmetoden Avansert IRB metode * AMA - metoden *Metodene krever godkjennelse fra Kredittilsynet For banker som er godkjent å benytte interne målemetoder (IRB - Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko, betyr det at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være basert på bankens interne risikovurderinger. Dette vil gjøre det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad vil samsvare med risikoen i de underliggende porteføljer Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 2 stiller krav til bankenes egenvurdering av risikoprofil og kapitalbehov, kalt ICAAP, Internal Capital Adequacy Assessment Process. Hensikten med ICAAP er å sikre at egenkapitalen står i forhold til risikonivået i virksomheten. Pilar 2 baseres på to hovedprinsipper; Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil, samt en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå (ICAAP). Tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier. I tillegg skal tilsynsmyndighetene overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet vil be om at det iverksettes tiltak dersom de ikke anser prosessen som tilfredsstillende Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølgingen i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet (IRB). Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler, samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Foreliggende dokument er ment til å dekke disse kravene. Side: 5 av 44

7 1.3 Bank 1 Oslos tilpasning til kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo fikk godkjennelse av Kredittilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med Godkjennelsen gjelder for de porteføljene som er IRB godkjent og innebærer at konsernets egne beregningsmodeller og klassifikasjonssystemer ligger til grunn for målingen av kredittrisikoen. Figur 2 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav i Bank 1 Oslo OMRÅDE KREDITTRISIKO Stater Institusjoner Foretak * Massemarked Egenkapitalposisjoner MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO METODE Standardmetoden** Standardmetoden ** IRB grunnleggende metode uten bruk av sikkerheter IRB-metode med bruk av sikkerheter Standardmetoden ** Standardmetoden Sjablongmetoden *Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder først og fremst borettslag, foreninger, lag og organisasjoner. **Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode. Figur 2 viser hovedmetodene som banken bruker ved beregning av kapitalkravene for henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Side: 6 av 44

8 2. KONSOLIDERING Tabell 3 Konsolideringsgrunnlaget til Bank 1 Oslo Konsolideringsgrunnlag (Beløp i NOK 1000) Datterselskap Antall aksjer Bokført verdi Stemmerett Konsolideringsmetode Eiendomsmelger 1 Oslo og Akershus AS % Oppkjøpsmetoden Konsernregnskapet til Bank 1 Oslo omfatter morselskapet samt datterselskapet EiendomsMelger 1 Oslo og Akershus AS. Konsernregnskapet er avgitt etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), og ved utarbeidelsen av regnskapet elimineres konserninterne transaksjoner. Ved kapitaldekningsberegningen for Bank 1 Oslo er EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS fullt konsolidert. Investeringer i felles kontrollert virksomhet Investeringer i felles kontrollert virksomhet blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morbanken. Investeringene blir behandlet likt for kapitaldekningsformål bortsett fra konsernets investering på 2,8 % i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Banken vektlegger at hele konsernet har en tilfredsstillende kapitalisering til en hver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapet ut over det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike beskrankninger. I likhet med investering i datterselskapet har konsernet strategisk interesse i å delta i virksomheten til SpareBank 1 Boligkreditt AS. I den anledning er konsernet opptatt av at det ikke inngås avtaler eller treffes vedtak eller lignende på eierbankenes mulighet til å overføre kapital til selskapet dersom dette skulle være nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kapitaldekningssoliditet. Konsernet er ikke kjent med at det foreligger beskrankninger ut over hva som følger av rammelovgivningen og forskriften. Konsernet antar at det ikke vil være praktisk å overføre kapital fra SpareBank 1 Boligkreditt AS til eierbankene ut over ordinære utbyttebetaling og legger dette til grunn for konsernets egne risikoprofil. Etter det konsernet kjenner til foreligger det ikke privatrettslige beskrankninger som begrenser utbyttebetalingene fra dette selskapet. Side: 7 av 44

9 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO 3.1 Overordnet risikoprofil i Bank 1 Oslo Styret i banken har vedtatt mål og prinsipper for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, og derigjennom bestemt at målet med risiko- og kapitalstyring er å støtte opp under bankens strategiske mål, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som styrer inntjeningen. Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de strategiske kapitalmål kan oppfylles til enhver tid. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 3.2 Risikogrupper (definisjoner) Banken sin virksomhet eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Eierrisiko: risikoen for at banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor banken har en vesentlig eierandel og innflytelse. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømme risiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Side: 8 av 44

10 3.3 Elementer i Bank 1 Oslos risiko- og kapitalstyring Bankens risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap og økonomisk kapital beregnes for alle hovedgrupper av risiko. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den risikojusterte kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men alle beregningene understøttes av kvalitative vurderinger. For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på: Organisering og organisasjonskultur. Strategisk målbilde. Risikoidentifikasjon. Risikoanalyse. Stresstester. Risikostrategier. Kapitalstyring (inkl. avkastning og kapitaldekning). Rapportering og oppfølging. Beredskapsplaner. Compliance (etterlevelse). Det er gitt en nærmere beskrivelse av de enkelte elementene i de påfølgende avsnittene Organisering og organisasjonskultur Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Banken har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Side: 9 av 44

11 Organisering Banken er opptatt av at uavhengighet skal være et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret for risikostyring er derfor fordelt mellom ulike roller i organisasjonen. Styret i Bank 1 Oslo har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål, og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Administrerende direktør har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Dette betyr at adm. direktør er ansvarlige for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker. Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikobildet, og at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store, ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet til enhver tid. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger om forbedringer i bankens risikostyring blir kontinuerlig gjennomgått av styret og administrasjonen. Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelsen av kapitalkravsforskriften Strategisk målbilde Styret i Bank 1 Oslo gjennomgår det strategiske målbildet årlig, og foretar de ønskede endringer. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder i konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av konsernets strategi- og rullerende prognoseprosess. Side: 10 av 44

12 3.3.4 Risikoanalyse Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene Stresstester Stresstester er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Banken gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år Risikostrategier Risikostrategiene definerer ønsket risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, økonomisk kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene vurderes minimum årlig og godkjennes av styret Kapitalstyring Banken har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre: En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi. Konkurransedyktig avkastning. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. At ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen (gulv), og gjennom interne mål for kapitaldekning basert på risiko og kapitalstyringsprosessen (ICAAP). Med basis i det strategiske målbildet skal det årlig utarbeides en kapitalplan for de påfølgende 3 år for å sikre en langsiktig og målrettet kapitalstyring. Kapitalplanen skal hensynta fremskrivning av bankkonsernets finansielle utvikling for de neste tre årene, både slik de er antatt å bli i en normalsituasjon, og hvordan de kan tenkes bli i en kraftig nedgangskonjunktur. Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet skal styret og ledelsen gjøre en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilpasset bankkonsernets nåværende og fremtidige kapitalbehov i et treårs-perspektiv. Side: 11 av 44

13 3.3.8 Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken Beredskapsplaner Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Banken har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter. Side: 12 av 44

14 4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) 4.1 Oppsummering regulatorisk kapital Pilar 1 omhandler som tidligere nevnt beregning av minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Figur 4 viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i kapitaldekningsregelverket sammenlignet med ansvarlig kapital. Figur 4 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav i Bank 1 Oslo MNOK Tilleggskapital Fondsobligasjon (hybridkapital) Kjernekapital ekskl. fondsobligasjon (hybrid) Overgangsordning (gulvet) Operasjonell risiko Markedsrisiko Kredittrisiko 0 Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) inkl. overgangsregler Ansvarlig kapital Søyle 1 i figur 4 viser minimumskravet til ansvarlig kapital for banken basert på de nye kapitaldekningsreglene, og var per på MNOK. Banken har fått en positiv effekt på kapitaldekningen etter innføring av nytt regelverk, men den fulle effekten vil først komme når overgangsreglene utgår. Overgangsreglene sier at kapitalkravet for 2009 ikke kan være lavere enn 80 % av minimumskravet beregnet etter det gamle regelverket (Basel 1) fra 2006 mot 90 % i Effekten av denne overgangsregelen er derfor vist i søyle 2. I utgangspunktet skulle disse overgangsreglene gjelde tom 2009, men Finanstilsynet besluttet i desember 2009 at overgangsreglene videreføres ut Per utgjorde netto ansvarlig kapital MNOK, hvorav en kjernekapital på MNOK. Bankens styre har vedtatt et mål om at bankens kapitaldekning skal være minimum 11,0 %, herav en kjernekapitaldekning inklusiv fondsobligasjonskapital på 8,0 %. Per var konsernets kapitaldekning 11,63 % og kjernekapitaldekningen 8,60 %. Kapitaldekningen og kjernekapitaldekningen uten overgangsreglene var på henholdsvis 11,87 % og 8,78 %. Side: 13 av 44

15 I løpet av 1. kvartal 2009 tok banken opp et nytt ansvarlig lån på 500 MNOK. Samtidig ble et ansvarlig lån på 100 MNOK med opprinnelig forfall i 2013 tilbakebetalt. Styret vedtok i september 2009 at banken skulle styrke sin kjernekapital, og det ble da skissert to ulike løsninger. Den ene løsningen var å gjennomføre en aksjeemisjon mot eksisterende eiere, mens den andre løsningen var opptak av fondsobligasjonskapital fra Statens Finansfond. 30. september 2009 sendte banken en søknad til Statens Finansfond om et låneopptak på fondsobligasjonskapital på 200 MNOK. Det ble samtidig bedt om utsettelse av behandling av søknaden i påvente av beslutning hos eierne om en mulig rettet emisjon. Eierne ga en emisjonsgaranti på til sammen 200 MNOK i slutten av oktober Det ble i bankens styremøte den 13. november 2009 besluttet å gjennomføre emisjonen. Banken trakk dermed søknaden til Statens Finansfond. Figur 5 Utviklingen i kapitaldekningen og kjernekapitaldekningen i perioden Utvikling i kapital- og kjernekapitaldekning for ,0 % 12,0 % 10,0 % Prosent 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % År Kjernekapitaldekning Kapitaldekning Beregningene i figur 5 er basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året. Tabell 6 Spesifikasjon av minimum krav til ansvarlig kapital inkl. overgangsregler (Pilar 1) Kapitalkrav Kredittrisiko 854 Markedsrisiko 94 Operasjonell risiko 80 Kapitalkrav knyttet til overgangsordninger 21 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital Alle tall er oppgitt i MNOK Side: 14 av 44

16 Ansvarlig kapital Tabell 7 Opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger pr Bank 1 Oslo AS Innbetalt aksjekapital 291 Overkursfond 50 Annen egenkapital 789 Sum balanseført egenkapital Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -22 Urealisert verdiendring overført til post Justeringer for urealiserte verdiendringer (post ) % fradrag i kjernekapitalen -108 Bokført goodwill og andre immaterielle eiendeler -26 Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik 0 Fondsobligasjon 1) 150 Sum kjernekapital Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital (forfall 2019) 1) og 2) % av urealisert gevinst på investeringseiendommer 6 50 % av forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -108 Sum tilleggskapital 397 Netto ansvarlig kapital ) Betingelser fremgår av neste tabell 2) Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. Siste år før forfall medregnes ikke lånet som ansvarlig kapital. Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital Tabell 8 Opplysninger om lånekapital og fondsobligasjonskapital Bank 1 Oslo AS 2009 Tidsbegrenset: Lån 1 (forfall NOK mnd Nibor + margin) 500 Sum tidsbegrenset 500 Fondsobligasjoner: Lån 2 (evigvarende-nok mnd Nibor + margin) 150 Sum fondsobligasjon 150 Sum ansvarlig lånekapital 650 Fondsobligasjoner kan maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. Eventuelt overskytende teller som evigvarende ansvarlig lånekapital. I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for bankens rammeverk og styring av henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Side: 15 av 44

17 4.2 Kredittrisiko Styring og kontroll Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Figur 9 Sentrale elementer i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring PORTEFØLJESTYRING Kredittstrategi Kredittpolicy BM og PM Bevilgningsreglementet Kredittbehandlingsrutiner Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere. Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er fastsatt slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler risikoeksponeringen, samt fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom måltall som blant annet misligholdssannsynlighet, forventet tap og behovet for risikojustert kapital (uventet tap). I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til eksponering og risikoprofil på enkeltkunder og bransjer. Kredittpolicy fastsettes av administrerende direktør og oppdateres minimum årlig. Kredittpolicyen består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer innenfor visse rammer fullmakt til administrerende direktør samt PM- og BM-direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i kredittsaker. Administrerende direktør samt PM- og BM-direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Side: 16 av 44

18 Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (Porto). Porteføljestyringssystemet inneholder informasjon som gir en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Bankens risikoeksponering følges opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Det gjøres en månedelig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Engasjementsgjennomganger blir gjennomført periodisk, for å påse at misligholdte og tapsutsatte lån er underlagt oppfølging, og at utlånsforskriftens bestemmelser om tapsnedskrivininger blir ivaretatt. Banken gjennomfører periodiske stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestene gjennomføres ved at det enkelte engasjement scores under alternative forutsetninger (avvik fra referansebanen) i makro og påfølgende konsekvenser i mikro (altså endringer i det enkelte selskapseller persons likviditet, soliditet og atferd, og dermed PD) Modellbeskrivelse og anvendelse Figur 10 Illustrasjon av bankens overordnede kredittvurderingskonsept Innledning Inntjening Tæring Ledelse Beregning av misligholds - sannsynlighet Totalrisiko, vilkår og sikkerheter Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende forpliktelser, renter og avdrag Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte dagens krav og fremtidige utfordringer Vurdering og sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko. Sammenheng mellom risikobildet og de stilte vilkårene i saken Eksponering ved mislighold Tapsgrad ved mislighold Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet i kredittprosessen tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Det benyttes ni misligholdsklasser (A I) for å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet. I tillegg har banken 2 Side: 17 av 44

19 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. o Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: o Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr ,-, eller o Banken har grunn til å anta at det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. I beregningen tas det hensyn til verdien av de sikkerhetene kundene har avgitt og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur (down-turn estimater). Bruk av sikkerheter Når det gjelder massemarkedet benytter banken IRB-metode med bruk av sikkerheter, og tar hensyn til følgende hovedtyper pant ved beregning av regulatorisk kapital for kredittrisiko: Fast eiendom (bolig, fritidsbolig, innskuddsleilighet, næringseiendom). Kausjon. For foretak beregner banken regulatorisk kapital for kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode uten bruk av sikkerheter, og myndighetsfastsatt LGD benyttes.. Risikoprising I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av avkastning på økonomisk kapital på det enkelte engasjement. Vurdering av verdifall på utlån (nedskrivninger) Risikoparameterne i IRB-systemet benyttes også ved beregning av nedskrivningsbehov både på individuelle utlån og grupper av utlån. Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets fremtidige konstantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. På grupper av utlån gjøres dette ved å identifisere utviklingen i den beregnede misligholdssannsynlighet (PD) basert på rescoring av kundene, og det beregnes en sannsynlig tapsforventning knyttet til hvert enkelt lån. Den totale tapsforventningen i porteføljen, fratrukket forventet tap knyttet til lån med individuell nedskrivning danner et minimums utgangspunkt for hva som må nedskrives som gruppetap. Side: 18 av 44

20 Misligholdte engasjementer Samlet engasjement med en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt innen 90 dager og beløpet er over kroner Porteføljeinformasjon Porteføljeinformasjonen som fremkommer i følgende tabeller er i all hovedsak basert på EAD. Ved beregning av EAD er følgende konverteringsfaktorer benyttet: 0,75 for garantier og ubenyttede trekkrettigheter for foretak, ellers 1. I de tilfeller det ikke er relevant å benytte EAD, benyttes engasjementets fulle pålydende. Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall Tabell 11 Engasjementstyper, engasjementsbeløp og nedskrivninger Engasjementstyper Beløp i kr Engasjementsbeløp* (EAD) pr Gjennomsnittlig engasjementsbeløp i 2009 Foretak Massemarked Brutto EAD til kunder Individuelle nedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån Netto engasjement kunder Stater (Norges Bank) Sum engasjementsbeløp *) Engasjementsbeløp for foretak og massemarked er EAD, hvor KF for garantier og ubenyttet kreditt for foretak er 0,75, ellers er KF lik 1. Påløpte ikke betalte renter inngår ikke. Tabell 11 viser at massemarkedsengasjementer utgjør 67 % av samlet EAD til kunder. Med noen få unntak beregner banken kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode, basert på eksponering ved mislighold (EAD). Unntakene er små porteføljer bestående av kategoriene stater/kommuner, institusjoner, borettslag og foreninger/lag, hvor banken inntil videre benytter standardmetoden. Det samme gjelder egenkapitalposisjoner. Tabell 12 Eksponeringer under standardmetoden Eksponeringer standardmetoden Engasjementsbeløp (EAD) Beløp i kr pr Institusjoner Foreninger og lag Borettslag Stater/kommuner Sum Ovenstående porteføljer utgjør ca. 2,5 % av samlet kredittportefølje til kunder. Side: 19 av 44

21 Tabell 13 Eksponeringer under IRB-metoden Engasjementskategori Risikoklasse Samlet EAD herav ubenyttet ramme* Gjennomsnittlig risikovekt Gjennomsnittlig LGD Gjennomsnittlig KF Foretak A ,31 0,45 0,82 B ,49 0,45 0,84 C ,65 0,45 0,84 D ,82 0,45 0,90 E ,95 0,45 0,92 F ,26 0,45 0,88 G ,37 0,45 0,87 H ,65 0,45 0,91 I ,16 0,45 0,87 J ,00 0,45 0,97 K ,00 0,45 0,90 Sum Foretak Massemarked A ,05 0,32 1,00 B ,14 0,28 1,00 C ,20 0,26 1,00 D ,27 0,28 1,00 E ,35 0,30 1,00 F ,48 0,34 1,00 G ,64 0,39 1,00 H ,68 0,36 1,00 I ,30 0,44 1,00 J ,03 0,37 1,00 K ,06 0,88 1,00 Sum massemarked * Ubenyttede rammer skal normal være 0 når engasjementer er misligholdt eller tapsnedskrevet (engasjementer i J og K). Tabell 13 viser eksponeringer fordelt på risikoklasser. Gjennomsnittlig risikovekt er beregnet som regulatorisk beregningsgrunnlag dividert på samlet EAD pr. risikoklasse. Tabell 14 Eksponeringer fordelt på geografiske områder Eksponeringstyper Oslo Akershus Øvrige Sum EAD* herav - Ubenyttet kreditt Garantier *) KF for garantier og ubenyttet kreditt for foretak er 0,75, ellers er KF lik 1. Eksponeringene "Ubenyttet kreditt" og "Garantier" er oppgitt med fullt pålydende. Banken har Oslo og Akershus som hovedmarkedsområde, og ca. 90 % av porteføljen er i dette området. Ca. 40 % av eksponeringer i øvrige geografiske områder består av foretak, bl.a. av syndikater innen SpareBank 1-alliansen, samt finansiering av prosjekter til kunder som også opererer utenfor Oslo- og Akershusregionen. Side: 20 av 44

22 Tabell 15 Eksponeringer fordelt på bransjer Bransjer EAD* herav Ubenyttet kreditt Garantier Eiendom Varehandel Industri Hotell, restaurant og reiseliv Forr.messig tjenesteyting Øvrige sektorer Sum foretak Massemarked Sum brutto engasjement kunder *) KF for garantier og ubenyttet kreditt for foretak er 0,75, ellers er KF lik 1. Eksponeringene "Ubenyttet kreditt" og "Garantier" er oppgitt med fullt pålydende. Som det fremgår av tabell 15 har banken hovedsakelig porteføljekonsentrasjoner innen eiendomsbransjen. Tabell 16 Andel eksponeringer som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier Beløp i MNOK Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. og garantier til kunder Ubenyttet kreditt Sum brutto engasjement* kunder Stater (Norges Bank) Institusjoner * "Brutto engasjement" er utlån til kunder + garantier + ubenyttet kreditt uten bruk av konverteringsfaktor. Garantier inngår i intervallet < 1 år. Tabell 17 Samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier Engasjements kategori Beløp i MNOK Engasjementsbeløp pant i fast Herav sikret med EAD eiendom 1) Sikkerhetsverdi annet pant/ sikkerhet * Andel av engasjements-beløp som er usikret Massemarked Engasjementer med pant i fast eiendom % 0 % 8 % Massemarked SMB % 0 % 15 % Øvrige massemarkedsengasjementer % 1 % 97 % Sum *Sikkerhetsverdien er vurdert til 70 % av panteobjektets verdi, men er begrenset til engasjementsbeløpet (EAD) dersom sikkerhetsverdien overstiger dette. For foretak hensyntas ikke sikkerhetsstillelse i LGD beregningen. Her benyttes myndighetsfastsatte LGD-faktorer. Av den grunn fremgår ingen opplisting av slike engasjementer i ovenstående tabell. Tabell 18 Kreditt og forringelsesrisiko fordelt etter sektor Beløp i MNOK Bransje Engasjementsbeløp (brutto utlån) pr Engasjementer med verdifall Forfalte engasjementer Verdiendringer og nedskrivninger Resultatførte verdiendringer i løpet av perioden Eiendom Varehandel Forr.messig tjenesteyting Hotell, restaurant og reise Industri Øvrige sektorer Sum foretak Massemarked Sum Første kolonne i tabell 18 viser engasjementer med verdifall, definert som engasjementer som det er foretatt individuell nedskrivning på. Forfalte engasjementer er samlet engasjement på engasjementer som er misligholdt i henhold til misligholdsdefinisjonen, mens verdiendringer og nedskrivninger viser Side: 21 av 44

23 bokførte individuelle nedskrivninger i perioden. Resultatførte verdiendringer i perioden er nettoverdien av siste års nedskrivninger og tilbakeførsler. Tabell 19 Kreditt og forringelsesrisiko fordelt etter geografi Engasjementsbeløp (brutto utlån) pr Beløp i MNOK Engasjementer med verdifall Misligholdte engasjementer Samlede verdiendringer og Geografiske områder Oslo nedskrivninger Akershus Øvrige Sum Tabell 20 Individuelle nedskrivninger og nedskrivninger på grupper av utlån Type verdiendring og nedskrivninger Inngående balanse Beløp ført mot nedskrivninger Beløp som tilbakeføres fra anslått tap Utgående balanse Individuelle nedskrivninger Nedskrivninger på grupper av utlån Sum For mer detaljer vises det til note 24 i bankens årsrapport for Validering Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy, rutiner, etc. I tråd med kravene i kapitalkravsforskriften og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i kredittporteføljen gjennomføres løpende kvalitativ og kvantitativ validering av porteføljen. Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Dette arbeidet kan deles inn i tre hovedområder: Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold, EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD) holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning. IRB-systemet omfatter de modeller, arbeidsog beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. Etterlevelse av kapitalkravsforskriften (anvendelse): Gjennomgangen skal sikre at banken etterlever kapitalkravsforskriften. Følgende områder vurderes: o Integrasjon i strategi, policy, prosedyrer og rutiner. o Anvendelse av modellene (PD, EAD/KF og LGD) i kredittinnvilgelsen. o Anvendelse av prismodell i kredittsystemet. o Anvendelse av modellene i porteføljestyring og ledelsesrapportering. o Kompetanse. o Kvalitet i saksbehandling. o Kvalitet i data og rammeverk. o Observasjoner og innspill fra internrevisjonen, og oppfølgingen av disse. Side: 22 av 44

24 Tabell 21 Estimert og faktisk mislighold i perioden Portefølje Estimert mislighold * Faktisk mislighold * Massemarked 1,56 % 1,10 % Foretak 2,60 % 2,93 % *Gjennomsnitt for foretak i perioden Tabell 21 viser at modellen overestimerer PD for massemarked, men overestimeringen er signifikant kun for enkelte risikoklasser. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursyklus. Perioden representerer år med lavt mislighold som følge av en periode med høykonjunktur. PD-estimatene for foretak viser i gjennomsnitt underestimering i perioden, noe som ikke er uventet sett i lys av den kraftige lavkonjunkturen i , i og med at PD-modellene har Point-In- Time-egenskaper. Tabell 22 Estimert og faktisk tap gitt mislighold Portefølje Estimert tapsgrad * Faktisk tapsgrad * Massemarked med pant i fast eiendom 10,00 % 2,53 % Øvrig massemarked 41,26 % 19,93 % *Vektet gjennomsnitt Tabell 22 viser at estimert tapsgrad er tilstrekkelig, og at bufferne er på et forsvarlig nivå. Side: 23 av 44

25 Figur 23 Rangeringsevne misligholdssannsynlighet (PD) Analyse av modellenes diskriminerende egenskaper (rangeringsevne) viser i hvor stor grad modellen for beregning av misligholdssannsynlighet faktisk klarer å rangere kundene fra de med høyest misligholdssannsynlighet til de kundene med lavest misligholdssannsynlighet. Scoringsmodellens evne til å rangere kundene måles først og fremst ved hjelp av en internasjonalt anerkjent metode med navn AUC-metoden (Area Under Curve). AUC-metoden er en måte å sammenstille informasjon fra statistiske målinger foretatt over en periode. AUC er svært nyttig til å sammenligne ulike misligholdsmodeller for å finne ut hvilke modeller det er som er best til å rangere kundene. AUC 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % AUC PM - fast eiendom mnd AUC Bank 1 Allianse Akseptabelt nivå På grunn av begrenset estimeringsgrunnlag vil det alltid være en viss statistisk usikkerhet knyttet til resultatene. Usikkerheten kommer av at banken bare kan måle rangeringsevnen til scoringsmodellene på kundene i SpareBank 1 alliansen, og ikke på alle kunder i Norge. Av dette følger også at usikkerheten vil være større på bankenn på alliansenivå. Banken bruker følgende vurderingskriterier for rangeringsevne: 0 prosent < AUC < 50 prosent Ingen rangeringsevne 50 prosent < AUC < 70 prosent Svak 70 prosent < AUC < 80 prosent Akseptabel (minimumskravet) 80 prosent < AUC < 90 prosent Meget god 90 prosent < AUC < 100 prosent Eksepsjonelt god Figur 24 Scoringsmodellenes rangeringsevne for personmarkedskunder AUC PM - øvrige Analysen viser rangeringsevnen for kundene i banken og for alle kundene i SpareBank 1 alliansen totalt sett for perioden , fordelt på kunder med lån med sikkerhet i fast eiendom og øvrige kunder. Figur 24 viser at SpareBank 1 alliansens scoringsmodeller for beregning av kundenes 40 % misligholdssannsynlighet har en meget god rangeringeevne. Dette betyr at modellene evner meget godt å skille mellom kunder 20 % med høy- og lav risiko. Dette gjelder både for kunder med lån med sikkerhet i fast 0 % eiendom og for øvrige kunder. Rangeringsevnen er meget god både om en legger banken sine kunder til grunn eller alle kundene i SpareBank 1 alliansen. Analysen viser også at rangeringsevnen har vært stabil over tid og robust i finanskrisen. AUC 100 % 80 % 60 % mnd AUC Bank 1 Allianse Akseptabelt nivå Side: 24 av 44

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo. per

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo. per Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo per 31.12.2010 www.sparebank1.no/oslo Innholdsfortegnelse 1. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET... 4 1.1 INTRODUKSJON...

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Bank 1 Oslo Akershus konsern

Bank 1 Oslo Akershus konsern Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2012 www.sparebank1.no/oa Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1

Detaljer

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Bank 1 Oslo AS Innholdsfortegnelse

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Bank 1 Oslo AS Innholdsfortegnelse Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Bank 1 Oslo AS 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 4 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...

Detaljer

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III SKAGERRAK SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2017 Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Bank 1 Oslo Akershus konsern

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Bank 1 Oslo Akershus konsern Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern per 4. kvartal 2011 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INTRODUKSJON...

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Bank 1 Oslo Akershus konsern

Bank 1 Oslo Akershus konsern Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 2013 www.sparebank1.no/oa Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INTRODUKSJON...

Detaljer

Bank 1 Oslo Akershus konsern

Bank 1 Oslo Akershus konsern Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2013 www.sparebank1.no/oa Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1

Detaljer

Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2014

Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2014 Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2014 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INTRODUKSJON... 3 1.2

Detaljer

Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon. SpareBank 1 SR-Bank 2007

Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon. SpareBank 1 SR-Bank 2007 Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon SpareBank 1 SR-Bank 2007 2 SpareBank 1 SR-Bank INNHOLD 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER 4 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III BAMBLE SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2015 Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

Bank 1 Oslo Akershus konsern 2014

Bank 1 Oslo Akershus konsern 2014 PILAR 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 2014 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INTRODUKSJON... 3 1.2 BANK 1 OSLO

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2011 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Kapitalkravsforskriften / Basel II. Pilar 3

Kapitalkravsforskriften / Basel II. Pilar 3 Kapitalkravsforskriften / Basel II Pilar 3 2007 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...4 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...4 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016 PILAR 3 - rapport KLP Kapitalforvaltning AS 2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Minstekrav til ansvarlig kapital etter reglene

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2012 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2011 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2012 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204. 2016 Sparebankens fond 121.651 Gavefond 205 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 75.227 Overkursfond 680 Utjevningsfond 1 Sum egenkapital 197.764 Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2009 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2013 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS Side 1 av 9 PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

2017 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 108.561 Overkursfond 457 Sparebankens fond 132.171 Gavefond 205 Utjevningsfond 1 Kompensasjonsfond 222 Sum egenkapital 241.618 Fradrag for ansvarlig

Detaljer

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften 1 Pilar 3 SpareBank 1 Gruppen 1. SPAREBANK 1 GRUPPEN ORGANISERING, STRUKTUR OG REGELVERK... 3 1.1. INTRODUKSJON TIL NYE

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3. Oppdatert per 31. Desember 2013

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3. Oppdatert per 31. Desember 2013 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 2013 Oppdatert per 31. Desember 2013 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II/Basel III - Kapitaldekningsreglene...3

Detaljer

2 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank 3

2 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank 3 2 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank 3 4 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank 5 Kredittrisiko Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2008 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS.

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS. Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS. Kapitalkravsforskriften er et direkte resultat av et EU-direktiv (Basel II) som er inndelt i tre pilarer. Pilar 1 definerer minstekravet til kapitaldekning,

Detaljer

Risiko- og Kapitalstyring 2013. SpareBank 1 SR-Bank konsern

Risiko- og Kapitalstyring 2013. SpareBank 1 SR-Bank konsern Risiko- og Kapitalstyring 2013 SpareBank 1 SR-Bank konsern Innhold INNLEDNING... 3 SPAREBANK 1 SR-BANK... 4 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 5 FORMÅL MED RISIKO- OG KAPITALSTYRING I SPAREBANK 1 SR-BANK... 6 OVERORDNET

Detaljer

Redegjørelse i henhold til Pilar

Redegjørelse i henhold til Pilar RISIKO OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3-2016 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalforskriftens kapitell IX (pilar 3) 1.Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet

Detaljer

Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften

Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften SpareBank 1 Gruppen per 31.12.09 Oppdaterte kapitalbehovsberegninger per 31.12.09. Fullstendig Pilar 3-rapport med beskrivelse

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR 2015 Cathrine Dalen Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDNING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV...

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring 2012. SpareBank 1 SR-Bank konsern

Risiko- og kapitalstyring 2012. SpareBank 1 SR-Bank konsern Risiko- og kapitalstyring 2012 SpareBank 1 SR-Bank konsern Innhold INNLEDNING... 3 SPAREBANK 1 SR-BANK... 4 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 5 FORMÅL MED RISIKO- OG KAPITALSTYRING I SPAREBANK 1 SR-BANK... 6 OVERORDNET

Detaljer

SPAREBANKEN SØR PILAR 3

SPAREBANKEN SØR PILAR 3 SPAREBANKEN SØR PILAR 3 2008 0 INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II... 2 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING... 3 3.1 Oversikt over konsernet... 3 3.1.1 Selskaper som er fullt

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring 2012. SpareBank 1 SR-Bank konsern

Risiko- og kapitalstyring 2012. SpareBank 1 SR-Bank konsern Risiko- og kapitalstyring 2012 SpareBank 1 SR-Bank konsern Innhold INNLEDNING... 3 SPAREBANK 1 SR-BANK... 4 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 5 FORMÅL MED RISIKO- OG KAPITALSTYRING I SPAREBANK 1 SR-BANK... 6 OVERORDNET

Detaljer

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket. Pilar 3 1 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at Pareto Nordic Investments AS («PNI» eller «Foretaket»)

Detaljer

Pilar 3 2014 BN Bank ASA

Pilar 3 2014 BN Bank ASA Pilar 3 2014 BN Bank ASA Innhold Innledning... 3 Kapitaldekningsregelverket... 4 1.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital...6 1.2 Pilar 2 Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

De nye reglene inneholder også ulike metoder institusjonene kan velge for å beregne kapitalkravet.

De nye reglene inneholder også ulike metoder institusjonene kan velge for å beregne kapitalkravet. PILAR III Pr. 31.12.2009 1. Innledning Dette dokumentet gir en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring i Hol Sparebank. Dokumentet skal dekke kapitaldekningsreglenes krav om offentliggjøring av finansiell

Detaljer

Kombinert bufferk rav 56,4

Kombinert bufferk rav 56,4 Kombinert bufferk rav 56,4 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning 18.886 - - 18.886 Lønnstakere o.l. 1.074.080 21.535 1.630 1.097.245 Utlandet 941 55-996 Næringssektor

Detaljer

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Pilar 3 1 Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at («PAM»

Detaljer

PILAR 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften

PILAR 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften PILAR 3 2015 Bank 1 Oslo Akershus konsern Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 BANK 1 OSLO

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2009 Innholdsfortegnelse Innhold 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

Glåmdalsmegleren AS % 33 % Kongsvinger Eiendomsmegling

Glåmdalsmegleren AS % 33 % Kongsvinger Eiendomsmegling Selskaper som ikke er konsolidert og hvor investeringen heller ikke er fratrukket i ansvarlig kapital Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Type virksomhet Glåmdalsmegleren

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 79.235 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.316.240 66.790 18.689 2.401.719 Utlandet 2.844 35-2.879 Næringssektor

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

Andel av stemmerett. Forretningskontor Type virksomhet. Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel

Andel av stemmerett. Forretningskontor Type virksomhet. Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Type virksomhet Larvikmegler'n AS 5.000 1.023 35 % 35 % Larvik Eiendomsmegling Enigheten Holding AS 63.000 1 100 % 100 %

Detaljer

Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Lønnstakere o.l. 7.287.313 424.937 41.164 7.753.415 Personmarked boligkreditt 1.904.685 1.904.685 Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske 730.306

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 72.538 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.269.662 63.049 17.703 2.350.414 Utlandet 4.773 39-4.812 Næringssektor

Detaljer

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. juni 2010

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. juni 2010 RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3 juni 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5 2.1 PRINSIPPER FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5

Detaljer

per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). MNOK) 1.

per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). MNOK) 1. Delårsrapport 1. kvartal 2019 MNOK) 1. per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). Resultat etter beregnet skatt utgjør 19,49

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 4 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Delårsrapport SpareBank 1 Factoring AS Per 1. kvartal 2019 F O R T R O L I G

Delårsrapport SpareBank 1 Factoring AS Per 1. kvartal 2019 F O R T R O L I G Delårsrapport Per 1. kvartal 2019 Delårsrapport per 1. kvartal 2019 har sin virksomhet innen finansiell factoring inklusive kjøp av fordringer. UTVIKLING I RESULTAT OG STILLING Selskapet kan vise til fortsatt

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

PILAR III 2008 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften

PILAR III 2008 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften PILAR III 2008 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Innhold: 1 Basel II nye kapitaldekningsregler... 3 1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler... 3 1.2 Kapitaldekningsregler

Detaljer

CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV

CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV INFORMASJON OM KAPITAL OG RISIKOFORHOLD Q4 2017 Kontakt Martin Aandstad Nilssen Tlf: 22 00 93 07 E-post: ma@carnegie.no 1. INNLEDNING Carnegie AS (heretter «Carnegie»)

Detaljer

Uaktuelt for Vik Sparebank.

Uaktuelt for Vik Sparebank. Uaktuelt for Vik Sparebank. Kapitaldekning 2017 2016 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital - - Overkursfond - - Sparebankens fond 150.700 141.000 Gavefond 2.200 2.000 Utjevningsfond - - Sum egenkapital

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2011 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2010 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Kvartalsrapport Q3 2010

Kvartalsrapport Q3 2010 Kvartalsrapport Q3 2010 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 3/2010 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Kvartalsrapport k va r ta l

Kvartalsrapport k va r ta l Kvartalsrapport 2011 3. k va r ta l Kvartalsregnskap 3. kvartal 2011 Konsernet Fana Sparebank består av morbanken og de heleide datterselskapene Fana Sparebank Boligkreditt AS, Fana Sparebank Eiendom AS,

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2010 2 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 4 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene... 4

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

PILAR lll. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften BANK 1 OSLO AKERSHUS KONSERN

PILAR lll. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften BANK 1 OSLO AKERSHUS KONSERN PILAR lll Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften BANK 1 OSLO AKERSHUS KONSERN 2016 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET...3 1.1 INNLEDNING...3 1.2 BANK 1 OSLO

Detaljer

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK)

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) 1 INNLEDNING Alpha Corporate Holding AS med datterselskapet Alpha Corporate Finance AS

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 3. kvartal 2017 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2016

Delårsrapport 2. kvartal 2016 Delårsrapport 2. kvartal 2016 BB Finans AS Delårsrapport for 2. kvartal 2016 BB Finans AS er inne i sitt 32. driftsår. Selskapet er et finansieringsforetak og har som formål å yte forbrukerfinansiering,

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 FOR 2013 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1.1 Generelt om Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg... 3 1.2 KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN...

Detaljer

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2014 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2018

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2018 BN Bank ASA Investorinformasjon 2. kvartal 2018 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 2. kvartal 2017 Kort om BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person-og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

SPAREBANKEN SØR PILAR 3

SPAREBANKEN SØR PILAR 3 SPAREBANKEN SØR PILAR 3 Oppdatert pr. 31.12.2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II... 2 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING... 3 3.1 Oversikt over konsernet... 3 3.1.1

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2010 Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2010 Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2010 Basel II - Pilar 3 Ørje, 05.04.2011 1 Innhold Side 1.0 Innledning og formål med dokumentet 3 2.0 Konsolidering 4 2.1 Oversikt over datterselskaper,

Detaljer

Pilar 3 - Offentliggjøring av informasjon om kapital og risikoforhold

Pilar 3 - Offentliggjøring av informasjon om kapital og risikoforhold Pilar 3 - Offentliggjøring av informasjon om kapital og risikoforhold 2016 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 3. KONSOLIDERING... 7 4. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV

CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV INFORMASJON OM KAPITAL OG RISIKOFORHOLD Q4 2018 Kontakt Martin Aandstad Nilssen Tlf: 22 00 93 07 E-post: ma@carnegie.no 1. INNLEDNING Carnegie AS (heretter «Carnegie»)

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 212 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 3 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav... 3 2.1

Detaljer

Kvartalsrapport Q4 2010

Kvartalsrapport Q4 2010 Kvartalsrapport Q4 2010 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 4/2010 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. Narvik, mai 2009

RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. Narvik, mai 2009 RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3 Narvik, mai 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5 2.1 PRINSIPPER FOR RISIKO- OG

Detaljer

per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). MNOK) 1.

per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). MNOK) 1. Delårsrapport 2. kvartal 2019 MNOK) 1. per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). Resultat etter beregnet skatt utgjør 74,34

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2018

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2018 BN Bank ASA Investorinformasjon 1. kvartal 2018 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III Klepp Sparebank Basel II PILAR III 31.12.2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Pilar 3 2013 BN Bank ASA

Pilar 3 2013 BN Bank ASA Pilar 3 2013 BN Bank ASA Innhold...3...4 for BN Bank ASA...9 4. Konsolidering...11 i BN Bank ASA...11...15 2 Krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar

Detaljer

FØRSTE KVARTAL 2014 SPAREBANK 1 SR-FINANS AS

FØRSTE KVARTAL 2014 SPAREBANK 1 SR-FINANS AS FØRSTE KVARTAL 2014 SPAREBANK 1 SR-FINANS AS Godt resultat og styrket egenkapital 1. kvartal 2014 Resultat før skatt: 35,6 mill kroner (36,3 mill kroner) Resultat etter skatt: 24,9 mill kroner (26,1 mill

Detaljer