Skolelederen. Det globale klasserommet. s. 12. Nr. 1 januar 2014 Fagblad for skoleledelse. s 6: NHO-direktør: Undervisningskvaliteten kan forbedres

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Det globale klasserommet. s. 12. Nr. 1 januar 2014 Fagblad for skoleledelse. s 6: NHO-direktør: Undervisningskvaliteten kan forbedres"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 1 januar 2014 Fagblad for skoleledelse Det globale klasserommet s. 12 s 6: NHO-direktør: Undervisningskvaliteten kan forbedres s 10: Færre får spesialundervisning s. 6 s. 10 s. 14 s 14: Når 2 ungdomsskoler skal bli 1 stor

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Lærlingeløftet 4 Skolelederens favoritter 5 Utdanningskvaliteten kan forbedres 6 NHO-direktør Kristin Skogen Lund la, på vegne av NHO, fram fire forslag til forbedring av norsk utdanning på NHOs årskonferanse. SFS 2213 og skjærene i sjøen 8 Skolelederforbundet mener det er viktig at det skjer betydelige endringer i avtalen, blant annet om rektors styringsrett og handlingsrom til skolene. s 12: Elever på Sandvika vgs har vært med på å skrive ei digital bok om A Step-by-Step Guide to Creating a Global Classroom Færre får spesialundervisning 10 Andelen elever som får spesialundervisning går ned for første gang på mange år. Positivt, synes pedagogikkprofessor Thomas Nordahl. Men innsatsen settes ikke inn tidligere. Det globale klasserommet 12 Via læringsplattformen er det direkte link til lærerens blogg. Her ligger dagens oppgaver. Vi har besøkt en klasse på Sandvika videregående skole Når 2 skal bli 1 14 I Askim skulle det legges ned to ungdomsskoler og opprettes en ny stor skole. Det ble lagt stor vekt på å være forberedt i forhold til ledelsesstruktur og pedagogisk profil s 14: Her er det juleverksted på Askim ungdomsskole. Utfordringer i algebra 18 I den norske versjonen av algebra challenge er målet å skape entusiasme for matematikk, teknologi og læring. Over elever var påmeldt og de skal løse flest mulig likninger i løpet av ei uke. Progressiv mattesatsing på Nøtterøy 20 I stedet for å kjøre på med tiltak vi ikke er helt sikre på, tar vi oss nå tid til å utvikle og forene oss om en skikkelig plan. Dette handler om å finne en måte å jobbe med matematikksatsingen over år, sier skolefaglig ansvarlig i Nøtterøy kommune, Kjell Jensen. Spørrespalten 22 Denne gang er det spørsmål om bruk av fysisk makt i skolen. s 18: Det ble arbeidet iherdig på Sandnes vgs for å løse flest mulig likninger med DragonBox. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Overgang fra gammelt til nytt år inviterer til refleksjon over hva året som gikk ga av gode og kanskje mindre gode erfaringer og opplevelser. Ved inngang til nytt år er det vel heller ikke uvanlig å filosofere over hva året vil bringe av gleder og bekymringer, muligheter og utfordringer. Skolelederforbundet kan se tilbake på et år med stor aktivitet og god medlemsvekst og det er en glede å få lede et forbund med så mange dyktige og engasjerte medlemmer som vier sin tid og energi til å utvikle fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Jeg er også godt fornøyd med at ledelse i økende grad nevnes som avgjørende faktor for utvikling av gode barnehager og skoler, selv om jeg nok savnet noen ord om ledelsens betydning i utvikling av det kunnskapssamfunnet statsministeren beskrev i sin nyttårstale. Vi får bruke tiden som kommer til å minne henne om dette! Året var ikke gammelt før NHOs ledelse redegjorde for hva de mener skal til for å løfte norsk skole, utdanning og arbeidsliv. Årets konferanse var kalt «Læringslivet» og var i sin helhet viet læring for livet. Av de mange gode foreleserne er det verdt å nevne økonomiprofessor Mari Rege som var knalltydelig i sitt budskap: «Tidlig læring forsterker og gir mer læring. Det fungerer akkurat som rentes rente!» Mari Rege viste i sitt innlegg til forskning om barns læring fra 3-6 år. Dette stemmer godt med Skolelederforbundets utdanningspolitiske kjernesak om langt bedre satsing i de årene der «grunnmuren» i barnas læringsløp bygges! Mari Rege fikk god støtte av OECD-direktør Andreas Schleicher som uttalte: «Det er rart med Norge; dere gir gratis høyere utdanning, men tar betalt for barnehage der all forskning viser at innsatsen betaler seg best!» Med sentrale politikere i salen er det et håp at de lyttet godt til disse viktige budskapene og følger dem opp! Et annet område som NHO-leder Kristin Skogen Lund har fått på dagsorden er lærerens rolle for elevenes læring og utvikling. Hun er klar på at dyktige lærere må lønnes bedre enn de mindre dyktige. Ikke overraskende har hun møtt motbør fra ulike hold. Men, som jeg uttalte på NRKs morgensending, dyktige lærere bør tjene på å være dyktige. Lønn bør være ett av lederens redskaper i verktøykassen for å stimulere til og belønne fremragende innsats. Jeg ser likevel klart at dyktighet kan være vanskelig å definere, og kanskje også å identifisere, så her er det viktig å trå varsomt. Godt læringsarbeid er veldig ofte teamarbeid og ikke bare en lærers innsats. For å løfte organisasjonen er det ikke solospilleren som glitrer i eget klasserom, og som holder metoder og faglig styrke for seg selv, jeg som leder ville verdsette høyest. Jeg har mye større tro på at gode skoler utvikles der lærerne stimuleres til å arbeide i team, til å veilede og støtte hverandre og dele kunnskap. Også i dag har vi et lønnssystem som åpner for differensiert lønn til lærere, men det benyttes i liten grad. I svært liten grad foregår de lokale forhandlingene på skolenivå. Jeg har forståelse for argumenter om at lokale forhandlinger på skolenivå kan få negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, og jeg forstår også lederes bekymring for enda mer byråkrati og administrativt merarbeid med liten gevinst. Jeg mener imidlertid at dette ikke må hindre oss i å se på muligheter for å få på plass et godt system som bedre kan stimulere til engasjement og egenutvikling, til å ta større ansvar for faglig og sosial utvikling av alle elevene og for utvikling av skolen som lærende organisasjon og viktig samfunnsaktør. Jeg har tro på at dette også kan bidra til utvikling av faglige karriereveier for lærere som vil gjøre skolen mer attraktiv og slik sikre at de best kvalifiserte velger skolen som sin arbeidsplass og blir værende der Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Konkurransevridning? Mange mener at konkurranse fremmer gode skole- og studietilbud. Er det konkurranse, må man skjerpe seg og dyktiggjøre seg for å kapre elever og studenter. Er det konkurranse mellom elever, må de henge i for å hevde seg. Det følger av dette at noen må tape. Det er klart det kan skjerpe en videregående skole når den får konkurranse. Det kan være konkurranse mellom offentlige skoler gjennom fritt skolevalg, eller at det er private skoler som etablerer seg i et inntaksområde. Pengene følger eleven. Om å gjøre å få flest mulig elever. Det ligger likevel muligheter for konkurransevridning i dette: en privat skole kan konsentrere seg om å starte innen populære studietilbud hvor det er mulig å drive med fulle grupper på 30 elever. Det tapper den offentlige skolen for elever i de samme tilbudene. Og situasjonen oppstår: her må det brukes offentlige penger på å markedsføre sine tilbud! Kunne tid og penger ha vært anvendt bedre? Det er sikkert mange nivåer en kan legge sin markedsføring på, men det vil vel neppe være noen god markedsføringsstrategi å lokke med at læring krever hardt arbeid! Enkle og populære budskap blir viktig. Forhåpentligvis påvirker ikke dette innholdet i samme retning. I Norge har vi over 4000 studietilbud fordelt på 75 høyskoler og universiteter. Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk Studentorganisasjon, sa i et innlegg på NHOs årskonferanse: Problemet er ikke at vi utdanner for mange, men at så mange universiteter og høyskoler utdanner det samme. Det viser seg at hele 39 av disse utdanningsinstitusjonene tilbyr økonomiog administrasjonsutdanning. Ėn ting er fagmiljøet innen dette faget. En annen ting er at flest mulig vil tilby populære fag hvor det er plass til mange studenter som har en rask gjennomstrømming. Noen institusjoner «pynter» også på tittelen på studiet for å tiltrekke seg studenter. Music management er for eksempel rett og slett en klassisk økonomiutdanning. Alle vil ha mer, men ingen vil dele, sa Magnussen Rydje. Økonomi og antall studenter må nok henge sammen, men man kan alstå gjennom konkurranse risikere «enfold» og større likhet istedenfor mangfold. (Jeg synes vi har sett eksempler på dette gjennom frislippet og konkurransen mellom tv-kanalene?) Meningen var å fremme kvaliteten, men det er ikke sikkert det er det man oppnår. Mange mener det er enda viktigere å legge vekt på samarbeid og å lære av hverandre for å skape bedre skoler og høyskoler/universiteter. Lærlingløftet skal lærebedrift Hvert år er det rundt 6000 elever som ikke får læreplass. Informasjonspakken Lærlingløftet skal hjelpe bedrifter som vil bli lærebedrift. Hensikten med Lærlingløftet er at nye bedrifter skal bli klar over fordelene ved å ha en lærling. På nettstedet skal bedriftene finne god informasjon om hvordan de kan bli lærebedrift. Vi håper Lærlingløftet kan bidra til en felles bevissthet blant norske bedrifter om hvilke fordeler det gir å ha lærlinger og hvor viktig lærlingordningen er for fremtidig rekruttering, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Gerd Thorshaug stilling Undervisningsinspektør skole Steinkjer voksenopplæring skoleslag/elevtall 200 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Jeg er opptatt av at de jeg jobber sammen med skal trives, at de føler seg sett og verdsatt. Det er viktig at de ansatte får bruke sine ressurser og få mulighet til å videreutvikle disse. Jeg legger også vekt på å ha god relasjon til elevene. Tror folk oppfatter meg som en person med stabilt humør og stå-på-vilje. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Ha tro på egen utdanning og erfaring, men også å innse viktigheten av å lytte til erfarne lærere. Viktig å jobbe i team og lære av hverandre. Faglig oppdatering underveis er også avgjørende. Dette skaper læring, motivasjon og arbeidsglede. (Foto: T. Smedstad) hjelpe bedrifter som vil bli Lærlingløftet er utviklet i samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. I Samfunnskontrakten har alle disse forpliktet seg til å jobbe for å nå målet om 20 prosent flere læreplasser i løpet av en fireårsperiode, med frist i Norge trenger flere dyktige fagarbeidere, både i privat og offentlig sektor. Statlige virksomheter må ta sin del av ansvaret og opprette flere læreplasser i egne virksomheter. Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil sammen utvikle en strategi for å nå målet i samfunnskontrakten om å øke antallet læreplasser i staten, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Regjeringen vil satse på yrkesfagene, og har derfor bevilget 114 millioner kroner ekstra til et Yrkesfagløft. Hensikten er å styrke samarbeidet med arbeidslivet og sikre at opplæringen til elevene blir mer relevant og praktisk rettet. Viktige tiltak for å bedre virksomhetenes vilkår er blant annet økt lærlingtilskudd og tilskudd på kroner til nye lærebedrifter. Vi tror at lett tilgjengelig informasjon og bevisstgjøring av mulige lærebedrifter kan bidra til flere læreplasser i årene fremover, sier kunnskapsministeren. Partene i samfunnskontrakten er Kunnskapsdepartementet, Fornyingsog administrasjonsdepartementet, LO, NHO, KS, YS, Unio, Virke, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Favorittlæreren er en faglig flink person som har et godt forhold til elevene, en person som ser hva elevene trenger av opplæring og prøver å gjennomføre dette. Denne læreren har godt humør, liker å samarbeide med andre og deler gjerne sine opplegg. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Fra skulle det være kaffe/frokost. Det skulle være teorifag fram til klokka I disse fagene skulle det være god variasjon med hensyn til metoder. Lærerstyrt undervisning, gruppearbeid og individuelt arbeid. Det skulle være stor vekt på utvikling av kreativitet og meningsskapende dialog. På slutten av dagen skulle det være praktiske fag. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Morgen i Jenin. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Jeg slår på Spotify. Der har jeg spillelister med både klassisk musikk og lister med de mest populære låtene for øyeblikket. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? En fiskesuppe med mye kvitløk og fløte, toppet med sprøstekt bacon. Og så må det være en Chablis til Skolelederen 5

6 Utdanningskvaliteten kan forbedres! Kristin Skogen Lund startet sitt innlegg på NHOs årkonferanse med å vise til kunnskapsdebatten på 1700-tallet. Også den gang var finansiering og lokalisering ingredienser i debatten, men mens det da dreide seg om å bygge og skape et helthetlig utdanningssystem, må det i dag dreie seg om å skape bedre kvalitet i det systemet vi har. Tekst og foto: Tormod Smedstad Mye er blitt bedre i norsk utdanning, og mange gjør en god innsats. Men vi har noen utfordringer, blant annet med frafall. Det er 30 prosent frafall i videregående skole og 40 prosent frafall i høyere utdanning. Selv om mye er bra, må vi ikke slutte å stille krav. Nye virkemidler må til. Skogen Lund listet opp fire områder hvor NHO mener utdanningskvaliteten kan forbedres. Under mottoet «en god start forrenter seg gjennom hele skolegangen» viste hun til forslaget om obligatorisk opplæring i barnehage for femåringene innenfor en kjernetid på et visst antall timer. De som trenger det mest går kanskje ikke i barnehage. Det skal være et gratis opplæringstilbud. Her legges grunnlaget for læring og læringslysten kan vekkes. Det må legges vekt på kvalitet i opplæringen, men mye læring kan selvfølgelig skje gjennom lek. Den viktigste enkeltfaktor for å bedre opplæringskvaliteten er å satse på læreren, fortsatte Skogen Lund. Hun viste til undersøkelser fra OECD som viser at norske lærere opplever mindre konsekvenser av kvaliteten på arbeidet sitt enn lærere i andre land. Det er ikke uvanlig å bruke bedre lønn og bedre karrieremuligheter for gode medarbeidere. Slik bør det også være i læreryrket. Det skal lønne seg å gjøre en god jobb. Det må gå an å finne en god måte å gjøre dette på. Enda bedre enn at myndighetene skal «løfte lærernes kompetanse», er at man belønner lærere som løfter sin egen kompetanse, og som Selv om mye er bra, må vi ikke slutte å stille krav, sa NHO-direktør Kristin Skogen Lund på årskonferansen. viser det i praksis, framholdt Skogen Lund. Det tredje punktet på lista var en tredje vei i videregående opplæring. - Selv om vi lykkes med å forbedre læringsutbyttet i grunnskolen, vil det alltid være en del unge som av ulike årsaker ikke passer for videre skolegang. En tredje vei kan være ulike fleksible modeller som fører fram til fag-/ svennebrev gjennom opplæring i bedrift allerede rett etter ungdomsskolen. Slike tilbud kan gis til ungdom gjennom særløp eller lokalt tilpassede varianter. Det siste punktet på lista var ønske om en bedre styring av utdanningsstrømmene i Norge. NHO-direktøren påpekte at det er manglende relevans mellom det vi utdanner folk til og hva samfunnet trenger. I og med at staten betaler og eier så å si hele det høyere utdanningssystemet, må «den» også klare å få flere studenter til å ta fag det er behov for. Et virkemiddel kan være å gi høyere stipend til realfag og teknologiske fag. Det er også god grunn til å gå kritisk gjennom antall læresteder og studieprogrammer, sa Kristin Skogen Lund. 6 Skolelederen

7 raskt raskere Veilederen.no på internett er mer omfattende enn vårt populære oppslagsverk. Og mye raskere å bruke. Reglene du leter etter er nå bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt. CN108/03-R1A

8 SFS 2213 og skjærene i sjøen Forhandlingene om SFS 2213 er i gang, og mange spår fortsatt at saken ender i hovedoppgjøret. For Skolelederforbundet er det viktig at det skjer betydelige endringer i avtalen, blant annet om rektors styringsrett og handlingsrom til skolene. Samtidig er vi enige i nesten alle kravene som lærerorganisasjonene har lagt fram. Av spesialrådgiver Roar Vea, medlem av Skolelederforbundets forhandlingsutvalg Forhandlingene foregår i et urolig farvann, og det er flere skjær i sjøen som må beskrives tydelig. Det er mange tegn på at tilliten mellom partene er liten. Kutt i skolebudsjettene skaper usikkerhet mange steder. Skal det finnes en forhandlingsvei fram til ny avtale, må skolefolk ha tillit til at økt lokal styringsrett ikke skal brukes verken til nedskjæringer, pålegg som oppleves vilkårlige eller til minuttelling av arbeidstid, men til å skape enda bedre skoler. Gode skoler viser vei Det er utviklet mye god praksis der hvor lærere, ledelse og skoleeier arbeider sammen for god undervisning og godt arbeids- og læringsmiljø, der samarbeidet bygger på gjensidig tillit, klare rolleforståelser og felles mål. De gode skolene preges av en kollektiv ansvarliggjøring der lærerne har et profesjonelt handlingsrom innenfor en tydelig felles organisering ledet av rektor i godt samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Kompetente lærere verdsetter og etterspør tydelig ledelse både på det pedagogisk-faglige, økonomiske og personalmessige området. Avtalen bør i større grad enn tidligere bygge på ledelsens betydning for god skoleutvikling. Rektor har resultatansvar for hele skolen, og skal ha ordinær styringsrett over skolens ressurser. Mindre komprimert arbeidsår Lærerens arbeidsoppgaver må fordeles bedre gjennom året. Det komprimerte arbeidsåret er et HMS-problem. Frafallet blant nyutdannede lærere er et symptom på at dagens arbeidstidsavtale er til hinder for gode arbeidsforhold. Over 43 timer i gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, «topper» med foreldremøter og rettebunker gir en arbeidssituasjon som bidrar til slitasje på mange lærere og frafall fra yrket. Du bør være skippertaksmenneske for å trives i skolen. Et mindre komprimert arbeidsår må bidra til å normalisere lærerens arbeidsinnsats i elevåret slik at det ikke er nødvendig med 8 uker sommerferie og avspasering for å komme til hektene igjen. Mer tid til planlegging, utviklingsarbeid og kompetanseheving bør legges utenom elevåret, og alle styringsnivåer må jobbe for at lærerne skal konsentrere mer av sin arbeidsinnsats til elevene og undervisningen i elevenes skoletid. Nasjonale ressursstandarder sikrer enhetsskolen Den norske enhetsskolen bygger på felles nasjonale læreplaner, lov- og avtaleverk. Det er behov for større lokal autonomi på flere områder i skolen. Men vi har sett eksempler på at kommuner med svak økonomi av utenforliggende årsaker har måttet kutte i skolebudsjettene så mye at det truer forsvarlige skoletilbud. Elevkostnadene varierer mye i Norge, og det lar seg neppe gjøre å bestemme sentralt i detalj hva skole skal koste. Men det er mulig å beskrive et forsvarlig skoletilbud, ikke bare i juridiske og pedagogiske termer, men også i noen ressurstermer. Vi må beholde normer for tid til undervisning. Og det er behov for tydeligere normer for lærertetthet med utgangspunkt i opplæringslovens 13-10: «Kommunen har ansvaret for å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige...». Brobygging? Det er stor forskjell på å være «mellom barken og veden» og i rollen som brobygger. Skolelederforbundet er en arbeidstakerorganisasjon for skoleledere. I det lokale skoleperspektivet hevder vi mye av det samme som lærerorganisasjonene påpeker, blant annet om ressurser til skolen og fokus på kjerneoppgavene. I lederperspektivet deler vi langt på vei skoleeiernes syn, 8 Skolelederen

9 Roar Vea er spesialrådgiver i Skolelederforbundet. for eksempel det uholdbare i at tredelen av lærernes arbeidstid er unntatt fra ledelse. Kan det tenkes at vi kan bidra med å tegne skjærene i sjøen inn på draftet? Kan det tenkes at det fins en annen vei enn konflikt, en løsning som tar hensyn til viktige premisser for både skoleeierne og lærerne? *Idet dette bladet skal gå i trykken har KS lagt fram tilbud nr 2. Dette nummeret av Skolelederen kommer ut omtrent samtidig med neste forhandlingsmøte fredag 24. januar. (Se Skolelederforbundets nettside for oppdatert informasjon.) Avtale om skoleledelse Del 2 i SFS 2213 handler om skoleledelse. Avtalen bør i større grad ta hensyn til endringene i lederstillingenes arbeidsmengde, kompleksitet og lønnsnivå. Ressurs til ledelse knyttes i dag til nivået fra 2005/06 som et minimum, selv om oppgavene i realiteten har økt betydelig på disse årene. Den lokale drøftingsretten fungerer bare delvis, og avtalen bør i større grad enn nå sikre lederne i alle skoleslagene tid til blant annet å følge opp personalet og undervisningen. Bestemmelsene om minimumsavlønning for skoleledere bygger på kriterie lønnssystemet fra 2004 justert med generelle tillegg gitt fram til Satsene ligger langt under dagens lønnsnivå. Likevel rapporterer våre lokale forhandlere at tabellene av enkelte skoleeiere brukes som norm for lønnsdannelse. Det er en viktig sak for Skolelederforbundet å jobbe for at skoleledere skal lønnes vesentlig høyere enn dem man er satt til å lede. Kartleggeren «Bra, selvinstruerende oppgaver og enkelt for lærere å hente ut kartleggingsresultater» - Karl Jan Skontorp faglærer, Færder vgs. Markedsleder i Norge! Kartleggeren er et nettbasert kartleggingsverktøy for rask og enkel testing av elevenes basisferdigheter i fagene norsk, engelsk og matematikk. Kartleggeren er ingen konkurrent til nasjonale prøver men et utfyllende redskap. Et flott verktøy for tilrettelagt undervisning og lærerne sparer mye tid og krefter. Kartleggeren tilbyr automatisk: Nettbaserte tester i fagene norsk, engelsk og matematikk. Oversikt over fagnivå for elever og klasser. Resultatet sammenlignes mot landsgjennomsnittet for aktuelt trinn. Tilrettelagte øvingsoppgaver som genereres for hver elev, avhengig av behov Gruppefunksjon som plasserer elevene i like grupper etter faglig nivå. Gevinster for skolen: Frigjør lærerens tid, hjelp til å tilpasse undervisningen og svært nyttig i elev- og foreldresamtaler! Kartleggeren er kompatibel med både Feide og Vokal For mer informasjon om våre digitale produkter, demotilgang og bestilling ta kontakt: E-post: Tlf.: Skolelederen 9

10 Færre får spesialundervisning Andelen elever som får spesialundervisning går ned for første gang på mange år. Positivt, synes pedagogikkprofessor Thomas Nordahl. Men innsatsen settes ikke inn tidligere. Tekst: Marte Danbolt Gjengitt med tillatelse. Artikkelen er publisert på Kommunal-Rapport.no 3. januar Det ser ikke ut til at vi lykkes med å vri innsatsen fra de siste til de første skoleårene. Andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen økte i alle år fra 2005 til I skoleåret 2012/2013 stoppet veksten opp, og nå har andelen gått ned fra 8,6 prosent til 8,3 prosent. Det viser nye tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Målet er at flest mulig får tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning. Sånn sett er det positivt at andelen med spesialundervisning går ned, sier Nordahl til Kommunal-Rapport.no. Han er leder for Senter for praksisrettet utdanningsforsking ved Høgskolen i Hedmark. Dagens nivå er det laveste siden skoleåret 2009/2010, da 7,9 prosent av elevene fikk spesialundervisning. Nedgangen gjelder de fleste årstrinn, men er særlig stor på 1. og 8. trinn. Nordahl tror nedgangen kan skyldes at flere skoler nå satser bevisst på tilpasset opplæring, framfor spesialundervisning. Prøver andre tiltak Mange legger nå stor vekt på at de skal prøve ut andre tiltak for den enkelte elev i ordinær undervisning, før de søker om spesialundervisning. Dette gjør de ikke for å spare penger, men for å få til best mulig undervisning innen vanlige rammer. Professoren forteller at han har kontakt med mange skoler over hele landet, som er i gang med prosjekter med dette som et klart mål. Mange av disse prosjektene starter i småskolen eller fra begynnelsen av ungdomstrinnet. Hvis de lykkes med disse prosjektene, bør vi neste år se en nedgang i spesialundervisningen også på 9. trinn. Nordahl utelukker heller ikke at nedgangen i spesialundervisning kan skyldes Målet er at flest mulig skal få tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning, sier professor Thomas Nordahl. (Foto: T. Smedstad) at lærerne er blitt mer bevisste på at den ikke finansieres med «friske» penger. Flere og flere ser at hvis det gis for mye spesialundervisning, så blir det mindre penger til annen undervisning. Da er det ikke like attraktivt med spesialundervisning. Mest på 10. trinn Andelen elever på 1. trinn som har vedtak om spesialundervisning, har falt fra 4,3 forrige skoleår til 3,8 prosent dette skoleåret. I rene tall er det klassinger som får spesialundervisning hele 10 prosent færre enn for ett år siden. Dette til tross for erklærte politiske mål om å sette inn mer av innsatsen tidlig i skoleløpet, for å forebygge større problemer senere. På 8. trinn er nedgangen på hele 0,8 prosentpoeng, fra 11,1 til 10,3 prosent en nedgang i antall elever på til sammen 7 prosent. Mens bruken av spesialundervisning faller kraftig det første året på ungdomsskolen, er den uendret på årstrinnene før og etter. Høyst andel med spesialundervisning er det, som før, på 10. trinn. 11,2 prosent av elevene har dette i sitt siste år på grunnskolen. Selv om det også her er en nedgang, er det altså tre ganger så mange elever som får spesialundervisning det siste som det første året i grunnskolen. Det ser ikke ut til at vi lykkes med å vri innsatsen fra de siste til de første skoleårene. Her burde det skjedd en mer radikal endring. Hvis flere får hjelp tidligere, kan behovet for hjelp bli mindre senere, sier Nordahl. Han understreker at det ikke nødvendigvis er spesialundervisning det bør settes inn mer av de første årene. Generell intensivopplæring i lesing eller grunnleggende ferdigheter i matematikk, eller større oppmerksomhet om atferd, kan være minst like effektivt som tradisjonell spesialundervisning, mener pedagogikkprofessoren. Melder inn færre Skolene har meldt inn elever til Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) dette skoleåret. Til tross for en liten økning i det totale antall elever, er det meldt inn nær færre elever enn året før. PPT har anbefalt spesialundervisning for 81,3 prosent av de innmeldte elevene, mot 80,9 prosent året får. Det ser altså ikke ut til at PPT har blitt strengere i sin vurdering av behovet for spesialundervisning. Tallene tyder på at nedgangen i bruken av spesialundervisning skyldes forhold på den enkelte skole, sier Nordahl. 10 Skolelederen

11 Å finne rett lærer er viktigere enn noensinne. Heldigvis er det også lettere. CN109/01-R1A Fra 1. januar 2014 vil ansettelsene du gjør få større konsekvenser enn noensinne. Med Kompetansenøkkelen har du full oversikt over undervisningskompetansen i norske kommuner. På din egen PC kan du se hva som finnes. Hvor det finnes. Og hva som mangler. Så du kan finne rett lærer. Til rett fag. Og være godt forberedt for den nye skolehverdagen. Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Det globale klasserom Gjennom internett er elevene med på å utforme sitt eget læringsmiljø. Vi har besøkt en klasse på Sandvika videregående skole.. Intervju og foto: Tormod Smedstad Det er ingen bøker i klasserommet. Ingen ransel med bøker heller. Bare pc-en eller mac-en er med. Faget er engelsk. Vi er i vg2 på Sandvika videregående skole. Ledningene henger fra taket og elevene kopler seg til. Via læringsplattformen er det direkte link til lærerens blogg. Her ligger dagens oppgaver. Først er det beskrevet hvilket kompetansemål de skal jobbe med. Overordnet tema er engelsk brukt som internasjonalt språk. Elevene skal finne eksempler på variasjoner i engelsk utenom det anglo-amerikanske kjerneområdet og reflektere over deres særpreg. De skal velge tre land å skrive om. Det er oppgitt en rekke kilder i hyperlenket tekst, både artikler og You-tube-video. De kan velge om de vil samarbeide med andre om oppgaven. Underveis skal de fylle ut gjør studiereisen En klasse BEdrE! - bli med fordel Vår faste kunde Studie- & faglige besøk Voksengrupper Trygghet & sikkerhet Erfarne reiseeksperter Spar tid & penger Styrk det faglige Sikker avvikling av reisen Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den beste service og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele prosessen. Som fast kunde får du gode vilkår & fleksibilitet, blandt annet: Èn fast reisespesialist som kjenner deres behov og ønsker Solid produktkunnskap. Vi finner de beste & billigste løsningene raskt. Fakturaavtale/kredittløsninger Rabatter Gunstige vilkår og regler Internasjonalt studentbevis (ISIC) og lærerbevis kontakt for mer: Skolelederen skjema for kompetansemål, og at de forskjellige oppgavene er utført, på læringsplattformen. Det skal skrives om temaene i elevenes egen blogg. Alle elevene har egen blogg som det er lenke til fra lærerens blogg. Denne er også med på å danne grunnlag for lærerens vurdering. På Sandvika vgs har de samlet de store fagene på fagdager. Den klassen vi var i, hadde 5 timer engelsk en dag i uka. Åpen blogg? Vårt første spørsmål til pedagogisk utviklingsleder og engelsklærer Ann Michaelsen går nettopp på elevenes åpne og tilgjengelige blogg. Er det ikke sårbart å eksponere seg slik? Det er ikke første gang hun får spørsmålet Som lærer går jeg foran med et godt eksempel. Min blogg er tilgjengelig og åpen for alle. Vi har et globalt klasserom som er transparent, og elevene er vant til en «del-ogbruk»-verden. Det å vite at du har mange potensielle lesere gjør at du også må legge vekt på å gjøre oppgavene ordentlig, de skriver ikke bare for læreren. Vi har ikke hatt noen problemer med dette. Hvis det er noen elever som absolutt ikke vil ha en åpen blogg, kan vi for eksempel passordbeskytte den. Bloggen er en vesentlig del av vår arbeidsmåte. Jeg leser alle blogger; noen ser jeg igjennom og hjelper med språket før de blir postet. Jeg har egentlig mer kontroll på at de har utført arbeidet nå enn ved mer tradisjonell undervisning. Når hun kommenterer bloggene, følger hun «two stars and a wish»-konseptet. To ting som er bra og en ting som kan utvikles bedre. Elevene jeg snakker med bekrefter at dette ikke er noe problem. De synes det er spennende at folk over hele verden kan lese det de skriver på engelsk. Undervisning Michaelsen ønsker ikke en undervisningsform hvor det er læreren som formidler fra kateteret og stiller spørsmål. Eller at elevene skal lese i boka, pugge og svare på spørsmål. Det er ikke så mye læring i å være mottaker. Vi må understreke at å lære er hardt og aktivt arbeid. Det er elevene selv som eier læringen. Elevene skal foreta valg, vurdere kilder og samarbeide. De skal stille spørsmål, læreren skal svare. Hva slags elever trenger vi? Vi har for eksempel en god entreprenørskapslinje her på skolen, de skaper egne arbeidsplasser, de skaper team. Dette er egenskaper som vil være veldig nyttige i et framtdig arbeidsliv. Vi må også gi dem en god verktøykasse på vei mot videre studier.

13 Her er to av elevene som har deltatt i prosjektet Connected Learners om å skape det globale klasserom. Fra v. Haakon Bakker, Hanne Wiger og engelsklærer Ann Michaelsen. Disse tre er forøvrig invitert til å holde foredrag på den årlige Bett-messa i London i januar. Connected Learners Lærer Michaelsen og elevene ønsket å gjøre sine arbeidsmetoder, og bruk av internett og sosiale medier, kjent. I prosjekt til fordypning be - stemte de seg rett og slett for å skrive ei bok! Connected Learners: A Step-by-Step Guide to Creating a Global Classroom, heter den, og den kan kjøpes på Amazon.com. 27 elever ved skolen er medforfattere. Dette er en samling av eksempler, gode råd og hvordan-gjøre-artikler. De er utformet for å hjelpe lærere og elever i videregående skole å forflytte seg fra det lærerdominerte, isolerte klasserom til digitale omgivelser. Gjennom internett er elevene med på å utforme sitt eget læringsmiljø. Her finner du kapitler om å bruke nettbrett og moderne teknologisk utstyr, om hvordan spill kan brukes i undervisningen, om guider til Twitter, Skype, søkemotorer og Dropbox. Veldig praktisk og konkret. Ann Michaelsen og to elever er invitert til den store Bett-messa i London for å snakke om prosjektet. Det er mye formidling om databruk som ikke har eleven i sentrum. Det ønsket vi å gjøre noe med, sier Michaelsen. Her er også oppgaver til diskusjon med elevene: Hvordan lærer de? Hva er det som motiverer dem? Deler opplegg Som nevnt er Michalelsens blogg (http://annmic.wordpress.com/) åpen og tilgjengelig. Det kan nevnes at hun har gjester/treff i året på denne bloggen. Her får hun kommentarer på og ideer til undervisningsopplegg. Hun kan følge med på hvor i verden folk er inne på bloggen. Hele verden er arena. Michaelsen er selv skoleleder og hun er opptatt av at skolelederne ikke nødvendigvis er eksperter på dette området, men de må kjenne til mulighetene. Sandvika vgs arrangerer for øvrig kurs for skoleledere om delingskultur og bruk av sosiale medier. Vi vil lære på denne måten Mange lærere trenger et push mot den digitale verden, forklarer Haakon Bakker som er elev i engelsk-klassen og en av medforfatterne til den nevnte boka. Selv har han hatt redaktøransvar for kapittelet om vurdering. I boka gir vi både tekniske oppskrifter og tips til undervisning. Vi spør Haakon hvorfor han lærer bedre ved å bruke teknologi kontra bøker og mer tradisjonell undervisning. Vi bruker mange flere kilder og ressurser. Vi får valg i forhold til hvordan vi vil løse oppgavene og hvordan vi vil vinkle det vi skriver. Vi leser mye og skriver og reflekterer over det vi har lest. Det å skrive om lærestoffet i en blogg gjør at vi legger sjela i det fordi det ikke bare er læreren som skal lese det. Vi deltar i diskusjonsforum, og vi lærer også av å se hverandres feil. Hanne Wiger er en av de andre elevene som er medforfatter av boka. Hun sier at bloggene gir en ekstra inspirasjon til å gjøre oppgavene ordentlig. Det er også spennende at jeg har hatt 5000 treff på bloggen min i løpet av et år. Vi skriver noe hver uke, og vi utvikler oss språklig gjennom samarbeid. På spørsmål om denne arbeidsformen krever mer selvdisiplin, svarer Hanne at kravet om posting på bloggen er med på å holde trykket oppe. Hva med twitter? Vi bruker twitter når vi skal ha kontakt med Ann (lærer). Da får vi svar med en gang. Vi hadde også en twitter-chat da vi lanserte boka, forteller Hanne. Klassen har skypet med klasser både i Kina og i Sør- Afrika. Med klassen i Sør- Afrika hadde de en diskusjon om bruk av skoleuniformer. En slik direkte kontakt er selvfølgelig mye mer virkningsfull enn om en skulle ha lest om sør-afrikanske skoler i ei bok Skolelederen 13

14 Når 2 skal bli til 1 I Askim skulle det legges ned to ungdomsskoler og opprettes en ny stor skole. Det ble lagt stor vekt på å være forberedt i forhold til ledelsesstruktur og pedagogisk profil. tekst og foto: Tormod Smedstad Vi ville ha et klart fokus på fagenes egenart. Vi ville også legge vekt på «det lille i det store». Mange var redd for at dette skulle bli en stor og uoversiktlig skole. Vi måtte sørge for å dele opp i naturlig samarbeidende enheter samtidig som vi hadde et helhetlig perspektiv, forklarer rektor Fredriksen. Vi har møtte rektor for den nye skolen, Terje Fredriksen, og skoleeiers skolefaglige rådgiver Mona Søbyskogen på den nye Askim ungdomsskole. Pedagogisk ledelse Skolen har tre avdelinger, en for hvert trinn. De har egne inngangspartier og egne garderober. I prosessen har det vært fokus på å bygge opp en robust ledelse som skal være tett på i alle ledd. Hvert trinn har sin avdelingsleder med personalansvar, og disse følger sine team tett opp, blant annet gjennom skolevandring. Avdelingslederne har 30 % undervisning i sine stillinger. Det er også en assisterende rektor på skolen så ledergruppa består av fem personer. Hver avdeling består av to team, og det er én teamleder på hvert team. Skolen har merkantilt ansatte i to hele stillinger, der den ene har videreutdanning knyttet til skole. De har fått utvidete oppgaver, og overtatt oppgaver som inspektørene på de gamle skolene utførte, sier Fredriksen. Det å jobbe med å etablere nye møtearenaer, der møtekultur og det å få til effektive møter, har stått høyt på agendaen. Det høres ut som det er lagt godt til rette for et sterkere fokus på pedagogisk ledelse. Det var viktig å snu fokus fra en administrativ orientering til en pedagogisk orientering, sier Fredriksen. Flott design og fin utsmykning på den nye skolen. 14 Skolelederen

15 Askim ungdomsskole er ny. Det har blant annet vært viktig å bygge opp en robust ledelse på den nye skolen. Her ser vi rektor Terje Fredriksen og skolefaglig rådgiver i Askim kommune Mona Søbyskogen. Mange funksjoner er samlet «på huset. Satsing på lesing og klasseledelse Fredriksen ble tilsatt som rektor på den nye skolen 2 år før den var ferdigbygget. I tillegg til at han fortsatt var rektor på sin gamle skole, overtok han rektoransvaret også for den andre ungdomsskolen som skulle legges ned. I prosessen, som skulle føre to skolekulturer fram til en samlet skole, fikk de god hjelp av KS-konsulent ved Jørn Arild Mikkelsen. De besøkte også andre skoler og kommuner for å få inspirasjon. De hadde felles planlegging og utviklet et felles ordensreglement før de startet opp. De gjennomførte personalseminar hvor de drøftet verdigrunnlag, læringssyn og elevsyn. Verdiene skulle være aktive, og det skulle være en felles forståelse for hva de innebar. Det ble en ny jobb, og en annen måte å være sammen på, for alle! Lesing og klasseledelse ble satsingsområdene på den nye skolen. De var pilotskole for skolebasert kompetanseutvikling i fjor og fortsetter i år som en del av det ordinære opplegget. Det betyr at de får god hjelp fra eksternt miljø, nemlig Høgskolen i Vestfold (HiVe). Det brukes aksjonslæring og to eller tre lærere samarbeider på tyvers av fag etter Lesson study-metoden. De observerer og reflekterer over gjennomførte undervisningsopplegg. Representanter fra høyskolen er med i første runde av refleksjonssamtalen. Lesson study skal gjennomføres tre ganger i løpet av året. Leselærer-rollen, at alle er leselærere, har de fått god hjelp til å utvikle av HiVe. Dosent Kåre Kverndokken har SOM REKTOR LEDER DU FREMTIDEN HAR DU KOMPETANSEN DU TRENGER? Elever, foreldre, lærere, skoleeiere og samfunnet har høye forventninger til deg som skoleleder. Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til å gi deg klarhet og trygghet i lederrollen, og øker din kompetanse i å utøve ledelse. I tillegg legger utdanningen til rette for gode faglige møteplasser for rektorer og skoleledere. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Det gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kombinere med en krevende jobb. Foto: Thomas Ekstrøm Ta rektorutdanningen! Søknadsfrist er 15. mars. udir.no/rektorutdanning Skolelederen 15 Rektorutdanningen 180X127.indd :31

16 Man må øve i praktiske situasjoner og være lojal mot de rollene man har i organisasjonen.» forelest for personalet, og boka hans er innkjøpt til alle. Oppgaven var å bruke 2 til 3 av metodene han anbefalte i de påfølgende ukene. Så har det vært erfaringsdeling i plenum. Fokuset på lesing og letestrategier blir viktig i det videre arbeidet. Interaktive tavler er kjøpt inn i alle klasserom og alle lærerne er kurset. Det er jobbet med bevissthet rundt læringsdialogen og læringsledelse. Det handler om læringsledelse alle ledd. Det jobbes med resultatoppfølging. Resultatene fra nasjonale prøver blir hentet ut og lærerne blir utfordret i forhold til tiltak som skal løfte elever på de laveste mestringsnivåene. For de som ligger på 1 eller 2 i norsk og matematikk på 10. trinn, utarbeides det en egen plan for hvordan disse elevene kan forbedre sine ferdigheter. En vellykket prosess Skolefaglig rådgiver Mona Søbyskogen har fulgt prosjektet med å etablere den nye skolen tett både i forhold til jobben hun har og fordi hun har tatt videreutdanning i utdanningsledelse og skrevet masteroppgave med dette som tema. Hun sier at det å hjelpe lederteam til en lærende ledelse, og det å bruke eksterne kompetansemiljøer, er viktig for å få til en vellykket prosess. En må også ta beslutninger som er begrunnet i forskning. Man må øve i praktiske situasjoner, være lojale mot de rollene man har i organisasjonen og arbeide aktivt i forhold til at ulike kulturer kan vedvare. Søbyskogen sier at skolen har jobbet mye med ledermodellen, men en modell må fylles med god praksis. En må løfte blikket fra drift til utvikling. Hun understreker også viktigheten av å sikre arenaer for refleksjon. Kompetanseteam Flere modeller ble diskutert før skolen satte i gang, blant annet om de skulle ha aldersblandete grupper. De endte opp med tre klassetrinn, men har lagt vekt på at de ikke skal utvikle seg til forskjellige skoler i skolen. Å ivareta kompetansedeling er viktig for å motarbeide dette. Alle har fått velge seg et kompetanseteam på et område der de ønsker å dele kompetanse og på tvers av trinnene. Det ble opprettet 8 kompetanseteam. Det dreier seg om digital kompetanse, integrering og mangfold, fysikk og helse og diverse faggrupper. Det brukes av fellestid til møter i disse teamene. Kommunale tjenester Familiens hus, PPT, barnevern, helsestasjon, psykisk helse, ungdomsteamet og minoritetsspråklig rådgiver er blant skolens partnere. De har deler av sin arbeidsdag i skolens lokaler. Det blir kort vei og tett kontakt. Ungdomsklubben har også lokaler på skolen etter skoletid og på kveldstid. Alt går ikke på skinner, men grundig planlegging og god veiledning har gjort at skolen har kommet inn på rett spor. Det har blitt et praktisk og godt bygg, og det ble slik vi bestilte det. Det er ikke åpne løsninger, men fleksibelt likevel. Auditorier og grupperom hører til trinnarealene. Store felleslokaler og mange glassvegger gir innsyn og lys i rommene. Nå må vi sørge for at vi tar vare på dette flotte bygget og fyller det med innhold og læring, sier rektor Fredriksen. ledende og Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektiv transport, tannhelse tjeneste, kultur og kulturminnevern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Visjonær og tydelig rektor ved Jessheim vgs. Jessheim videregående skole har ca elever fordelt på åtte utdanningsprogram. Skolen samarbeider tett med lokalt næringsliv, kommuner, høgskoler og universitet. Som rektor i Akershus fylkeskommune er det viktig å ta verdiene respekt, åpenhet og profesjonalitet i bruk i det daglige arbeid. Utlysningstekst og søknadsskjema finnes på Søknadsfrist 2. februar Skolelederen

17 Vikarhåndtering Timeplan Timeliste mintimeplan gjør skoledagen enklere! Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i mintimeplan. Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med mintimeplan. MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel Eikremsvingen 13, 6422 Molde Telefon: E-post:

18 Utfordringer i algebra Hvor mange likninger klarer elever i Norge å løse ved hjelp av teknologi i løpet av ei uke? Tekst og foto: Tormod Smedstad Vi var tilstede under åpningen av Algebra Challenge på Sandnes videregående skole. Det var også statsminister Erna Solberg, som ivrig satte i gang å løse likninger sammen med elevene. Hun røpet at hun ble veldig fenget av slike konkurranser og dataspill og sa også at dette kunne være en viktig metodisk variasjon når det gjaldt å tilnærme seg dette fagstoffet. INNFELT: Det er mattelærer Jean-Baptiste Hyunh ved Elvebakken videregående skole som har utviklet DragonBox. Han så mange flinke og entusiastiske elever som mistet motivasjonen når det kom til matematikk. Gjennom prøving og feiling og kontinuerlig tilbakemelding, lærer elevene alle de grunnleggende algebrareglene. DragonBox har hele fem ganger blitt kåret til verdens mest innovative og beste læringsverktøy. Algebra Challenge er opprinnelig et forskningsprosjekt utviklet av Center for Game Science ved University of Washington. I juni inviterte de alle elever i delstaten Washington til å spille det norskproduserte DragonBox i ei uke for å finne ut om spillet kunne bidra til læring uansett alder, faglig nivå og sosial bakgrunn. Resultatene viste at 92,9 % av elevene mestret likningsløsning i løpet av 1,5 time, og elevene løste til sammen over likninger i løpet av uka. DragonBox gjorde det også mulig for barn helt nede i barnehagealder å mestre grunnleggende algebra. Et liknende forsøk ble gjort i Norge i uka januar. Her er målet også å skape entusiasme for matematikk, teknologi og læring. Over elever var påmeldt og målet var å løse flest mulig likninger i løpet av ei uke. Den klassen som løser flest likninger pr elev vinner et klassesett med ipad Mini. Målsettingen var løste likninger i løpet av ei uke. Den målsettingen ble nådd i løpet av 4 timer! Det tok helt av. I skrivende stund er det løst over 4 millioner likninger og enda er det noen dager igjen. Det er NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) og IKT Norge i sam arbeid med University of Washington og WeWantToKnow som arrangerer begivenheten. Selveste statsministeren var tilstede under åpningen av uka. Erna Solberg satt seg ned sammen med elevene og begynte å løse likninger. 18 Skolelederen

19 Vent Skolelederforum mars Scandic Oslo Airport, Gardermoen Louise Stoll University of London Bli inspirert av landets fremste eksperter på skoleledelse Påmelding og mer info: Arne Krokan NTNU Kari Smith UiB Jan Eggum Underholdning Torbjørn Røe Isaksen kunnskapsdepartementet Annonse Skolelederforum 2014 grønn.indd :23

20 SOLID SATSING: Menneskene bak Nøtterøy kommunes nye mattesatsing mønstret alle under selve ideverkstedet. Fra venstre: skolerådgiver Ann- Kariin Iversen fra KS, Birgitte Skonnord, matematikklærer og leder for kommunens fagutvalg i matematikk, Asle Farner, verkstedleder, Kjell Jensen, skolefaglig ansvarlig i Nøtterøy og Christian Thaulow, kommunaldirektør for oppvekst og kultur. Progressiv mattesatsing i Nøtterøy Hvordan kan en god matematikkundervisning bli enda bedre? Etter å ha stilt seg spørsmålet, allierte Nøtterøy kommune seg i november 2013 med KS og gikk på leting etter svaret. Tekst og foto: Modolf Moen I en lys sal på Oserød skole på Nøtterøy sitter flere titalls lærere, ledere og fagansvarlige i ivrig diskusjon. Disse skoleansatte deltar på et kreativt verksted som skal klekke ut planer for å styrke matematikkundervisningen i Nøtterøyskolen. Summingen øker og minsker ved bordene, avhengig av hvilke instrukser som workshop-leder Asle Ferner gir. Briller tas av og settes på igjen, panner kløs og det trommes med fingre. Tigergutt Hver gruppe skal ha Tigergutt, som inntar rollen som positive og villig til å overvinne hindringer uansett hvilke dere måtte støte på. En av dere må også være Tussi, som er skeptisk til det meste, instruerer Farner deltakerne. Gruppene stikker hodene sammen. Vi må få mattefaglig ansvarlig lærer på hver skole, utbryter en av Tigerguttene, til nikk fra kollegaene. Rett bak workshoplederen står en mann med våkent blikk. Skolefaglig ansvarlig i Nøtterøy kommune, Kjell Jensen, har stor tro på at bistand utenfra kan bidra til en solid utviklingsplan for kommunens matematikkundervisning. En slik prosess blir mye mer grundig når vi får med en slik som Asle, sier Jensen. Et privilegium Jensen presiserer at det å kunne arrangere slike verksteder er et privilegium, ettersom matteresultatene på nasjonale prøver i Nøtterøy allerede er gode. Dette gir ro i en forbedringsprosess, mener han. I stedet for å kjøre på med tiltak vi ikke er helt sikre på, tar vi oss nå tid til å utvikle og forene oss om en skikkelig plan. Dette handler om å finne en måte å jobbe med matematikksatsingen over år. Ved å involvere mange fra hver skole håper vi at det blir noe lettere for ledelsen å forankre prosessene som vi nå skal bestemme, sier Jensen. 20 Skolelederen

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Strategisk plan Hellen skole

Strategisk plan Hellen skole sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jeriko skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Årvoll skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Innlegg på skoleledersamling, Solstrand 13.04.2012 v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 Årlig tilstandsrapport for bergensskolen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer