Først vil vi imidlertid se på hvordan det folkevalgte nivået ser ut i de fire kommunene.
|
|
- Aleksander Ådne Klausen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: Lokaldemokrati i Mosseregionen 1. Innledning Temaene som skal belyses i utredningen sammenfaller med de fire målene som er satt for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati I dette notatet gis det en drøfting av temaet Lokaldemokrati og herunder også deltemaet myndighetsutøvelse som regjeringen har fokusert på i kommunereformen. De fem kriteriene ekspertutvalget har knyttet opp mot lokaldemokratimålet er følgende: Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Dette notatet har hovedfokus på de tre første kriteriene, men også de to siste kriteriene, som er rette mot staten, blir kommentert. Utredningsutvalget har også ønsket at temaet «myndighetsutøvelse» belyses i denne sammenhengen. Først vil vi imidlertid se på hvordan det folkevalgte nivået ser ut i de fire kommunene. 2. Folkevalgte i Mosseregionen I tabellen nedenfor er vist dagens status for antall medlemmer i kommunestyrene og antall listekandidater ved kommunestyrevalget i På grunnlag av disse to størrelsene har vi beregnet «Innbyggere per medlem i kommunestyret» og «Innbyggere per listekandidat», som sier noe om hvor mange innbyggere som står bak hver folkevalgt og kandidat. 1
2 Folkevalgte i Mosseregionen Kommune Innbyggere Antall Innbyggere per Antall Innbyggere per medlemmer i medlem i listekandidater per kommunestyret kommunestyret 2015 listekandidat Moss Rygge Råde Våler Mosseregionen Fredrikstad Sarpsborg I kommunelovens 7 sies det følgende om kommunestyrets medlemstall: 2. Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med: a. ikke over innbyggere, minst 11 b. over 5 000, men ikke over innbyggere, minst 19 c. over , men ikke over innbyggere, minst 27 d. over , men ikke over innbyggere, minst 35 e. over innbyggere, minst 43 Kommuneloven setter ingen øvre grense for hvor mange medlemmer kommunestyret kan ha. Vi ser av disse bestemmelsene at det kun er Rygge som i dag har et kommunestyre på lovens minimum, med 27 medlemmer. For Moss er lovens minimum 27 mens kommunen har 39 medlemmer i kommunestyret. For Råde og Våler er lovens minimum 19 medlemmer i kommunestyret. Råde har med dette utgangspunktet valgt å ha 27 medlemmer mens Våler har 21 medlemmer i kommunestyret. Som oversikten over viser er det i dag 114 kommunestyremedlemmer i de fire kommunene. I tillegg kommer er betydelig antall vararepresentanter, anslagsvis ca. 190 for de fire kommunene. (Her velges det samme antall som medlemmer med tillegg av tre per liste, og en rask opptelling viser 25 lister innvalgt i Mosseregionen). Totalt er det da vel 300 folkevalgte i de fire kommunene. Om alle kommunene som Rygge hadde brukt lovens minimum, ville det i alt vært 92 medlemmer i kommunestyrene eller 22 færre enn i dag. Vi har ikke gått detaljert inn på hele den politiske organiseringen med hovedutvalg mv i hver av de fire kommunene. De fleste kommuner praktiserer høy grad av såkalt gjennomgående representasjon, dvs. at det i hovedsak er medlemmene/vararepresentantene i kommunestyrene (de folkevalgte) som sitter i de sentrale utvalgene. Vi ser at det ved årets valg er et betydelig antall listekandidater i de fire kommunene, i alt 557 kandidater. I Moss er det 143 innbyggere «bak» hver listekandidat, mens det i Våler er en listekandidat for hver 57. innbygger. I snitt er det for Mosseregionen en listekandidat for hver 106. innbygger. Sarpsborg, som har vel innbyggere, har et kommunestyre på 43 medlemmer mot lovens minimumskrav på 35. Her er det en listekandidat for hver 228. innbygger. Fredrikstad, med vel innbyggere, har valgt et enda større kommunestyre med 53 medlemmer mot minimumskravet på 35. Kommunen har hele 372 listekandidater som gir 210 innbyggere bak hver kandidat. 2
3 For en Mosseregion-kommune, som vil ha et innbyggertall på over , vil lovens minimum være et kommunestyre på 35 medlemmer og tilsvarende antall vararepresentanter pluss tre per valgte liste. På bakgrunn av disse eksemplene er det grunn til å tro at en Mosseregion-kommune vil ha ca. 200 innbyggere per listekandidat. Om man velger 43 medlemmer i kommunestyret som Sarpsborg vil man ha ca innbyggere bak hvert kommunestyremedlem. I dagens kommuner har Moss vel 800 innbyggere per medlem, mens Våler har knapt 250 innbyggere bak hvert medlem. For tilleggsalternativene med tre kommuner, som vil ha et innbyggertallet over , vil lovens minimum være et kommunestyre på 35 som i hovedalternativet. Alternativet Moss+Rygge vil starte på vel innbyggere som gir et kommunestyre på minimum 27 medlemmer, men dette vil nok fort bli innhentet av befolkningsveksten. 3. Høy politisk deltagelse Kriteriet «Høy politisk deltagelse» er særlig knyttet til valgdeltagelse, men referer seg også til innbyggernes deltagelse mellom valg. Fra valgstatistikken er det i tabellen nedenfor tatt med tall for valgdeltagelse i kommunene i både lokale, regionale og nasjonale valg. Vi har også tatt med tall for hvordan kommunene har oppnådd resultater i forhold til likestilling i kommunepolitikken. Valgdeltagelse og kvinnerepresentasjon i Mosseregionen Kommune Valgdeltagelse Andel kvinner på Andel kvinner Kommunestyre Fylkesting Storting Storting-Kommune listene kommune- i kommunestyret "Gap" i %-poeng styrevalg Moss 62,4 57,5 76,3 13,9 41,7 41,0 Rygge 63,1 58,1 77,8 14,7 39,1 33,3 Råde 67,9 63,1 81,9 14,0 48,1 40,7 Våler 62,0 57,6 78,6 16,6 37,8 33,3 Mosseregionen 63,2 58,3 77,6 14,3 41,7 37,7 Fredrikstad 61,8 56,0 75,7 13,9 43,3 35,8 Sarpsborg 56,3 52,9 73,8 17,5 46,2 46,5 Østfold 60,9 55,6 75,7 14,8 42,2 37,7 Landet 64,2 59,9 78,2 14,0 42,6 38,1 Sammenlikning av de fire kommunene i Mosseregionen Innbyggernes deltagelse i lokalvalg vil være et godt mål for i hvor stor grad lokaldemokratiet er aktivt og fungerer. Av de fire kommunene i Mosseregionen er det Råde som har den klart høyeste valgdeltagelsen med 68%. Våler har lavest valgdeltagelse med 62%. Snittet for Mosseregionen er 63,2%. Vi får altså her ikke bekreftet en mulig hypotese om at små kommuner har et mer levende lokaldemokrati og dermed høyere valgdeltagelse enn større kommuner. I tabellen er også tatt med tall for deltagelse ved valg til fylkesting og Storting. Mens 63% i Mosseregionen samlet stemmer i valg til kommunestyrene er det hhv 58% og 78% som stemmer ved valg til fylkesting og Storting. I tabellen er det tatt med et «lokaldemokrati-gap» som differansen på deltagerandelen til Stortingsvalg og kommunevalg. Denne viser at det i bunn ligger et relativt høyt politisk engasjement hos innbyggerne, men dette retter seg i noe begrenset grad mot lokalpolitikken. 3
4 Våler, som har nest høyeste valgdeltagelse ved Stortingsvalg med 79%, får det største «lokaldemokrati-gapet» på 17%. For de andre kommunene ligger gapet på rundt 14%. Dette underbygger konklusjonen ovenfor om at det ut fra tallene for valgdeltagelse ikke er mulig å se et sterkere lokalpolitisk engasjement i små enn større kommuner. En mulig hypotese kan være at store kommuner har lettere for å oppnå likestilling mellom kjønn i lokalpolitikken. I tabellen har vi derfor vist andel kvinner på listene ved årets kommunestyrevalg samt andel kvinner som ble valgt inn i kommunestyret for fire år siden. Råde scorer også her best, med 48% kvinner på årets lister og 41% kvinnerepresentasjon i Sistnevnte resultat deler kommunen med Moss. Laveste score på disse to indikatorene har Våler med en listeandel på 38% og en representantandel på 33% i Sistnevnte resultat deler kommunen med Rygge. Heller ikke denne hypotesen er det mulig å verifisere ut fra de faktiske tallene for kommunene i Mosseregionen. Rangeringen av kommunene på hvert av de seks nøkkeltallene i tabellen ovenfor (1 for beste resultat og 4 for dårligste) gir Råde kommunene klar best gjennomsnittscore på 1,3. I mellomsjiktet kommer Moss og Rygge med henholdsvis 2,5 og 2,5 mens Våler kommer klart svakest ut med en snittscore på 3,3. Mosseregion-kommunen i forhold til andre kommuner mv I forhold til referansene scorer Mosseregionen samlet følgende for alle indikatorene: bedre enn Fredrikstad på 4 av 6 indikatorer. bedre enn Sarpsborg på 4 av 6 indikatorer bedre enn eller likt med Østfold-kommunene samlet på 5 av 6 indikatorer bedre enn Landet på 0 av 6 indikatorer Sett i forhold til referansene er bildet relativt entydig. Mosseregionen kommer dårligere ut enn Landet på alle seks nøkkeltall. Her ligger det altså en utfordring for en eventuell Mosseregion-kommune med hensyn til å skape en lokalpolitisk ramme og deltagelse på linje med landet for øvrig. I forhold til de lokale referansene kommer ikke kommunene så dårlig ut. Ved valgene har Mosseregionenkommunene høyrere deltagelse enn Østfold samlet, Fredrikstad og Sarpsborg, mens for kvinneandelen kommer de gjennomgående dårligere ut. Andre forhold knyttet til politisk deltagelse På samme måte som det blir relativt flere folkevalgte i små enn større kommuner, er det naturlig å forvente at en høyere andel av befolkningen er medlem i politiske partier. I ekspertutvalgets første delutredning er det vist til lokaldemokratiundersøkelsen som viser at denne tendensen har flatet noe ut de senere årene. På landsbasis i 2011 oppga 15% at de var medlem av et politisk parti. I kommuner med innbyggere, som Moss, oppga 13% dette. I gruppen (Rygge) sier 16% dette mens det i gruppen (Råde og Våler) er 14% som sier de er medlem av et politisk parti. I gruppen med innbyggere er det hele 32% som sier dette. Det finnes ikke tall for kommunene i Mosseregionen i denne undersøkelsen. I KMD s debatthefte om Lokaldemokrati og kommunereform sies følgende om dialogen mellom innbyggerne og kommunen: I en sammenslåingsprosess mellom to eller flere kommuner er det viktig med et godt samspill mellom kommunen og innbyggerne. Når lokaldemokratiet i den nye kommunen skal utvikles, er det viktig å tenke gjennom hvordan innbyggerne kan involveres. Kommunen må sikre at ulike grupper og interesser blir hørt. Det gjelder for eksempel ulike aldersgrupper, frivillige organisasjoner og næringsliv. Utvikling av lokaldemokratiet, ved blant annet å legge til rette for medvirkning, kan bidra 4
5 til at innbyggerne ikke opplever økt avstand til de folkevalgte ved en sammenslåing. Det finnes en rekke metoder og arbeidsmåter som kan bidra til å styrke dialogen mellom kommunen og innbyggerne Innbyggerne har lovfestet rett til medvirkning etter Plan- og bygningsloven. Å være oppmerksom på hvordan man kan legge til rette for innbyggermedvirkning i kommunale planprosesser etter en kommunesammenslåing kan bidra til å styrke lokaldemokratiet. I dag er det lovpålagt å ha eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Ungdomsråd og innvandrerråd er ikke lovpålagt. 15 prosent av kommunene har kontaktutvalg eller råd for innvandrere og 90 prosent har ungdomsråd eller barn og unges kommunestyre. Kommunesammenslåing er en mulighet til å diskutere hvordan rådsordningene fungerer i dag, og hvordan de vil fungere i en ny kommune. Tre av de fire kommunene har Ungdommens kommunestyre/bystyre, mens ingen av dem har innvandrerråd. Sistnevnte kan være eksempel på en gruppe det kan være enklere å få til en dialog med i en noe større kommune. Når det gjelder innbyggernes mulighet til medvirkning etter plan- og bygningsloven legger ekspertutvalget til grunn at større kommuner med mer kompetanse i administrasjonen vil ha en bedre forutsetning for å legge til rette for slik medvirkning enn små kommuner. 4. Lokal identitet Spørsmålet om lokal identitet er et sentralt spørsmål i diskusjonen om kommunestruktur. Undersøkelser viser at innbyggernes identitet er sterkere knyttet til området de bor i, byen eller bygda, enn til kommunen. I innbyggerundersøkelsen som er gjennomført i regi av Utredningsutvalget er det spurt om følgende: Folk kan føle ulik tilknytning til kommunen de bor i. Hvilken tilknytning eller tilhørighet har du til kommunen? Tilsvarende spørsmål er stilt om regionen. I tabellen nedenfor er vist andelen som svarte Ganske stor tilknytning og Svært stor tilknytning. Identitet i Mosseregionen Kommune Stor tilknytning Stor tilknytning "Gap" mellom til kommunen til regionen kommune og region %-andel %-andel %-andel Moss Rygge Råde Våler Mens det er vanlig å anta at identiteten til egen kommune er sterkest i små kommuner viser tallene at Moss kommune får høyest score her med 70%. Råde har nest høyest med 67%, mens i Våler og Rygge er det henholdsvis 63 og 62% som sier de har stor tilhørighet til kommunen. Med unntak av for Råde er tilhørigheten til regionen omtrent den samme som til kommunen. I Moss og Våler ligger denne bare 2 %-poeng lavere. For Råde ligger tilhørigheten til regionen klart lavere, kun 38% har stor tilhørighet til Mosseregionen. Dette samsvarer godt med tallene for bl.a. arbeidspendling som viser at det er flere Råde-innbyggere som pendler til Fredrikstad og Sarpsborg enn til de andre kommunene i Mosseregionen. 5
6 5. Lokal politisk styring Interkommunalt samarbeid En vesentlig begrunnelse for kommunereformen er fremveksten av det omfattende interkommunale samarbeidet i Norge. Sentrale myndigheter ser dette som en klar indikasjon på at vi ikke har en optimal kommunestruktur og vektlegger også styringsutfordringene ved interkommunalt samarbeid. I kommunereformen ligger en forutsetning om at større og robuste kommuner vil kunne løse de fleste av sine lovpålagte oppgaver selv, og at det blir behov for færre interkommunale samarbeid. Interkommunal samarbeid har historisk vært brukt for å nå flere at de samme målene som er stilt opp for kommunereformen. Kommunesamarbeidene kan grupperes i tre, tjenestesamarbeid, administrativt samarbeid og samarbeid knyttet til plan- og samfunnsutvikling. Samarbeid om produksjon av tjenester til innbyggerne skjer enten fordi større enheter er mer kostnadseffektive og gir høyere kvalitet (eks. vannverk og legevakt) eller fordi det dreier seg om en tjeneste hvor kommunene hver for seg har for få ressurser eller for liten kompetanse til å kunne levere tjenesten på en hensiktsmessig måte (eks. barnevernsvakt). Motivasjonen for administrative samarbeid er å få mer sterke og kostnadseffektive fagmiljøer. I norske regioner har det vært vanlig med samarbeid innen bl.a. revisjon, landbruksforvaltningen, arkiv, IKT og innkjøp (de to sistnevnte i liten grad i Mosseregionen). Samarbeid knyttet til plan- og samfunnsutvikling har tradisjonelt vært forankret i regionråd hvor fylkeskommunen deltar. Også fylkesmannen har initiert en del samarbeide knyttet bl.a. til miljøvern og vannbruksplanlegging. Status pr. i dag for interkommunalt samarbeide i Mosseregionen er oppsummert nedenfor. De viktigste tjenestesamarbeidene er: MOVAR Legevakt Lokalmedisinsk senter ACT-team Krisesenteret i Moss Barnevernsvakt Personalpartner AS De fire kommunene + Vestby De fire kommunene + Vestby De fire kommunene + Sykehuset i Østfold De fire kommunene + S ykehuset i Østfold De fire kommunene De fire kommunene De fire kommunene De viktigste administrative samarbeidene er: Arkiv De fire kommunene + 12 andre kommuner samt fylkeskom. Revisjon Moss, Rygge og Råde + 4 andre kommuner Landbrukskontor Moss, Rygge og Råde (Våler har eget landbrukskontor og deltar i Indre Østfold Kommunerevisjon IKS. Kommunen deltar også i samarbeid med Indre på personalfunksjonen) I tillegg har Rygge og Råde et omfattende samarbeid med felles stab/støtteavdelinger (regnskap, lønn, innfordring, skatteoppkreving og servicekontor/sentralbord). De viktigste samarbeidene innen plan- og samfunnsutvikling er: Regionrådet Næringsutvikling De fire kommunene + fylkeskommunen, Vestby og Hobøl som observatører De fire kommunene + Sparebank1, Moss Havn og Moss Industri- og næringsforening 6
7 I tillegg deltar de fire kommunene i Mosseregionen i diverse samarbeider vedr. vannforvaltning, kart, forvaltning av offentlige friområder i Oslofjorden mv. Mosseregionen har et relativt omfattende tjenestesamarbeid sammenliknet med andre regioner. Av dette er det særlig MOVAR som skiller seg ut som et spesielt omfattende samarbeid (vann, avløp, renovasjon, brann og feiing) som det er få andre eksempler på i nasjonal sammenheng. Oversikten viser at det har vært bred oppslutning om og lojalitet til samarbeidene i regionen. Når det etableres et tjenestesamarbeid er alle fire kommuner som hovedregel med. Det er heller ikke eksempler på at enkeltkommuner i Mosseregionen deltar i tjenestesamarbeid med kommuner utenfor denne. Med unntak av MOVAR og legevakta, hvor Vestby kommune deltar, er det heller ikke andre kommuner utenfor Mosseregionen som deltar i tjenestesamarbeid de fire har etablert. De samarbeidsregionene som over mange år har utviklet seg, gjennom konkret tjenestesamarbeid og regionråd mv, vil også gi en klar indikasjon på hva som kan være en robust og funksjonell kommune som over tid kan gi innbyggerne gode tjenester og drive en helhetlig samfunnsplanlegging. I dette perspektivet gir statusvurderingen av det interkommunale samarbeidet i Mosseregionen en klar bekreftelse på at det er riktig av de fire kommunene å vurdere eventuell kommunesammenslåing innad i Mosseregionen. I hovedalternativet Mosseregion-kommunen ligger det til rette å avvikle så godt som alt interkommunalt samarbeid i regionen, noe som vil gi en betydelig lokaldemokratisk gevinst slik kommunereformen definerer dette. For tilleggsalternativene, hvor en eller to av kommunene ikke deltar i en sammenslåing, vil det være grunn til å anta at relativt mye av samarbeidet vil bli videreført og at gevinsten dermed blir begrenset. En eventuell sammenslåing vil kunne gi følgende alternativ håndtering av de interkommunale samarbeidene/virksomhetene: a) Virksomheten tilbakeføres til ordinær organisasjon/forvaltning i ny kommune b) Omdannes til kommunalt foretak c) Videreføre som interkommunal samarbeid om det er flere kommuner etter sammenslåing d) Tilbakeføres til ordinær organisasjon/forvaltning i ny kommune som selger tjenester til den/de som eventuelt står utenfor (vertskommune) Lokal politisk styring av samfunnsutviklingen I meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) Kommunereform, sier Regjeringen bl.a. følgende om kommunereformens mål for en «Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling»: Kommunene bør generelt ha en avgrensning og størrelse som gir mulighet for funksjonelle planleggingsområder og demokratisk styring av samfunnsutviklingen. Det er derfor ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. I temanotatet om Samfunnsutvikling i Mosseregionen ble det konkludert med at det i Mosseregionen i dag er stort behov for en helhetlig planlegging og styring av samfunnsutviklingen. Til tross for felles kommuneplan (samfunnsdelen) kan det ikke sies at det i dag skjer en god nok planlegging eller en helhetlig demokratisk styring av samfunnsutviklingen i regionen. Regionen fremstår heller ikke med en regional styrke som ønskelig. Med regional styrke menes den gjennomslagskraften regionen har når den hevder sine interessere overfor ulike myndigheter på regionalt og statlig nivå og hvordan den hevder seg i konkurranse med andre regioner innenfor den større Osloregionen. 7
8 I notatet konkluderes det med at om ett kommunestyre (hovedalternativet) kan avveie og avklare interne interessemotsetninger før man møter omverden, vil dette øke regionens styringsevne og gjennomslagskraft. Sett opp mot temaet høy politisk deltagelse kan man si at det i Mosseregion-kommunen vil bli færre politikere som får behandle og vedta større saker enn dagens kommunestruktur gir rom for nemlig en mer helhetlig samfunnsutvikling på tvers av gamle kommunegrenser. 6. Bred oppgaveportefølje og statlige rammestyring I stortingsmelding 14( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, er det listet opp en del oppgaver som det er aktuelt å la såkalte robuste kommuner overta. Regjeringen vil legge fram en lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Ekspertutvalget la til grunn at «større og mer robuste kommuner» er kommuner med minst innbyggere. Ser man på dagens kommunestruktur i Mosseregionen tilfredsstiller Moss og Rygge kommuner dette kravet, mens Råde og Våler ikke gjør det. Utredningsutvalget har vedtatt at det i tillegg til hovedalternativet Mosseregion-kommunen skal utredes tre tilleggsalternativ, Moss+Rygge+Råde, Moss+Rygge+Våler og Moss+Rygge. Alle tre alternativene vil med svært god margin være en «robust kommune». Alternativet med færrest innbyggere er Moss+Rygge som vil ha vel innbyggere. For «storkommuner», som kan overta oppgaver som videregående opplæring og kollektivtransport, legges det i ekspertutvalgets utredning til grunn at de må ha over innbyggere. Regjeringen legger dette til grunn i sine anbefalinger. Hovedalternativet med alle dagens fire kommuner vil få ca innbyggere og vil ikke bli stor nok til å komme i denne kategorien. For en Mosseregion-kommune (både hovedalternativet og det tre tilleggsalternativene) er det etter stortingsmeldingen aktuelt å overta følgende tjenester: Tannhelsetjenesten Rehabiliteringstjenester Arbeids- og utdanningsreiser Basishjelpemidler Idrettsfunksjonell godkjenning av svømmeanlegg Tilskudd til frivilligsentraler Tilskudd til etablering i egen bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig Notarius Publicus vigsler Kompetanse til å utføre notarialforretninger Forvaltningsansvar for deler av regelverket for jakt og fiske og enkelte oppgaver etter forurensningsloven Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, utvalgte kulturlandskap i jordbruket, verdensarvområdene og til tiltak i beiteområder Distriktspsykiatriske sentre (som forsøksordning) Ekspertutvalget er klar på at en kommunestruktur med større kommuner vil redusere dagens behov for statlig styring. I Stortingsmeldingen har Regjeringen også en slik intensjon, men dette er i liten grad konkretisert. 8
9 7. Myndighetsutøvelse Ekspertutvalget sier følgende om kommunens rolle som myndighetsutøver i sin første delrapport: Kommunene utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter i medhold av lov. Kommunene kan for eksempel fatte vedtak om tildeling av tjenester, kreve inn skatter og avgifter, gi tillatelser, fordele tilskudd og gi bevilgninger. Myndighetsutøvelsen kan være rettet mot enkeltindivider, bedrifter eller organisasjoner. Kommunes mangfoldige oppgaveportefølje innebærer at kommunen for eksempel fatter vedtak innenfor grunnopplæringen, vedtak om tildeling av sykehjemsplass, vedtak om byggetillatelser, ulike tilskudd til kulturformål og fatter vedtak knyttet til spesialiserte oppgaver som psykiske helsetjenester og barnevern. Rollen som myndighetsutøver er nær beslektet med kommunens rolle som tjenesteleverandør. Offentlig virksomhet har tradisjonelt håndtert ansvaret for myndighetsutøvelsen og tjenesteutøvelsen parallelt i samme organisatoriske enhet. Myndighetsutøvelse er i denne sammenhengen å forstå som utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Tjenesteutøvelse er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Myndighetsutøving inngår også som et sentralt element i kommunenes rolle som samfunnsutvikler. For eksempel er utbyggere og grunneiere avhengige av planvedtak og byggetillatelser fra kommunen. Gjennom effektiv og korrekt sakshandling kan kommunene legge til rette for samfunns- og næringsutvikling. Det har også betydning at informasjon fra kommunen er lett tilgjengelig og at saksbehandlere (kommunen) er tilgjengelige, gir god veiledning og har en konstruktiv måte å møte innbyggere og næringsliv på. Kommunene må utøve sin myndighetsrolle ut fra faglig og politisk skjønn, men innenfor de rammene lovgivingen setter. Det er derfor sentralt at kommunene ivaretar hensynet til innbyggernes rettssikkerhet ved myndighetsutøvelse. Kravene til rettssikkerhet retter seg både mot innholdet i de vedtakene som fattes (materiell rettssikkerhet), og mot prosessene knyttet til disse (prosessuell rettssikkerhet). Vedtak som fastlegger plikter, fratar rettigheter eller begrenser den enkeltes frihet skal ha en klar hjemmel i loven (legalitetsprinsippet). Forvaltningens avgjørelser skal ha hjemmel i lov og oppfylle lovens krav. Der hvor loven gir rettigheter til borgerne, har forvaltningen plikt til å tilstå disse rettighetene. Prosessuell rettssikkerhet skal sikre brukerne en rettferdig, hensynsfull og korrekt behandling både forut for at beslutningen fattes, og ved iverksettelse. Ekspertutvalget konkluderer med at tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse er tre sentrale kriterier for at kommunene skal kunne ivareta sin rolle som myndighetsutøver. Utvalgets gjennomgang konkluderer med at mindre kommuner har betydelige utfordringer med å ivareta denne rolle på en tilfredsstillende måte. Mangel på kompetanse og habilitetsutfordringer står sentralt i utvalgets drøfting. Ekspertutvalget peker bl.a. på behovet for juridisk kompetanse i kommunene. I Mosseregionen har Rygge og Våler en jurist hver blant sine ansatte mens Moss har seks. Dette sammenfaller således med utvalgets beskrivelse av kompetansesituasjonen, dvs. at større kommuner har større mulighet til å etablere mer spesialisert kompetanse. 9
10 8. Oppsummering Kriteriene som sentrale myndigheter har stilt opp for et styrket lokaldemokrati er foran drøftet med fokus på kommunene i Mosseregionen. Nedenfor er det gitt en stikkordsmessig oppsummering av hovedfunnene: I hovedalternativet og de tre tilleggsalternativene vil det bli klart færre folkevalgte i regionen. Mens det i dag er 114 kommunestyremedlemmer vil lovens minimum for en Mosseregionkommune være 35. Ut fra valgstatistikken er det ikke grunn til å anta at politisk deltagelse gjennom valg vil bli lavere i en Mosseregion-kommune enn den er i dag. Kommunens dialog mot spesielle grupper (eks. innvandrerråd) og oppfølgingen av innbyggernes rett til medvirkning etter av plan- og bygningslovens vil kunne bli bedre ivaretatt i en større kommune. Med unntak av Råde har innbyggerne like høy identitet til Mosseregionen som til egen kommune. I en Mosseregion-kommune vil så godt som alt interkommunalt samarbeid i regionen kunne avvikles, noe som vil gi en betydelig lokaldemokratisk gevinst slik kommunereformen definerer dette. Om ett kommunestyre (hovedalternativet) kan avveie og avklare interne interessemotsetninger før man møter omverden, vil dette øke regionens styringsevne og gjennomslagskraft i samfunnsplanleggingen. En større og mer robust kommune vil kunne overta en rekke mindre tjenester som i dag forvaltes av stat eller fylkeskommune. En større og mer robust kommune vil kunne sikre en mer tilfredsstillende myndighetsutøvelse gjennom færre habilitetssaker og høyere kompetanse i ulike administrative funksjoner. 10
Ny kommunestruktur i Mosseregionen
Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Status i prosessen Fylkesmannens kommunekonferanse 20. november 2015 Utredningsutvalget
DetaljerNy kommunestruktur i Mosseregionen
Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Presentasjon av rapport fra politisk utredningsutvalg Oktober 2015 Utredningsutvalget
DetaljerKommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold
Orientering om Kommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold 1 Politisk forankring Grønt lys fra Stortinget 18. juni. Bred enighet om: o Reformbehov o Mål for reformen o
DetaljerUTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerVelkommen. til seminar. 1. mars 2016
Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen
DetaljerUtviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad
Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Kampen om arealene «Distriktene omkring Oslofjorden er den del av vårt land som fra naturens side er den mest
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerKommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerKommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den
Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres
DetaljerMandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
Detaljer«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.
Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til
DetaljerHvorfor 4 folkemøter?
Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere
DetaljerKommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015
Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerTjeldsund kommune - kommunereformen
- kommunereformen En attraktiv kommune hvor trygghet, trivsel og utvikling står i fokus 2016 Liv Kristin Johnsen ordfører Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Vedtak så langt i Tjeldsund Prosessplan
DetaljerKommunereformen i Mosseregionen. 6. mars 2015, rådmann Bente Hedum, Moss kommune
Kommunereformen i Mosseregionen 6. mars 2015, rådmann Bente Hedum, Moss kommune Vedtak i kommunene Moss: Utrede Mosseregionen Rygge: Utrede Mosseregionen Råde: Utrede 6 ulike alternativer Våler: Utrede
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerNamdalseid ungdomsråd
Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerBiorama - Torsdag 25.september Utredningens fase 1 temaer - problemstillinger Kommuneplanlegger Inger Christensen
Biorama - Torsdag 25.september 2014 Utredningens fase 1 temaer - problemstillinger Utredning i to faser Første fase ferdig i juni 2014 På «overordnet nivå» Fra 5K til «flersenterkommunen» Kunnskapsgrunnlag
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerHøring - nye oppgaver til større kommuner
Saknr. 16/15810-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Høring - nye oppgaver til større kommuner Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vil fraråde en overføring av kollektivtransport fra regionalt folkevalgt
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerLokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
DetaljerKommuner, fylkeskommuner og oppgaver
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuner, fylkeskommuner og oppgaver Statssekretær Bjørnar Laabak Strømstad 07. juni 2017 1960- tallets kommunekart ommunene har ange og ompliserte ppgaver 2014:
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerKommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:
DetaljerKommunereform 6K eller 4K eller Marker?
Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen
DetaljerFelles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer
Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerMeld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner
1 Senterpartiets stortingsgruppe Kommunalfraksjonen. Stortinget, 24. mars 2015 Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Sammenfatning og kommentar: Prinsippene som legges
DetaljerVestby kommune Referansegruppe kommunereform
Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.05.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder
KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,
DetaljerKommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,
DetaljerKommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015
Kommunereform Gran og Lunner Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner skal utrede om de sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerFolkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Presentasjon for formannskapet Rådmann Siri Hovde. Kilde: distriktssenteret.no
KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for formannskapet 13.10.2014 Rådmann Siri Hovde Kilde: distriktssenteret.no «Målene for reformen er gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet
DetaljerKommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,
Kommunestruktur og oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD, 02.12.14 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver
DetaljerKommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?
Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen
Detaljer1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN
. MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 3..24 søkes deler utredningsansvaret løst gjennom en felles "konsekvensutredning".
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar
DetaljerFolkemøte Kultursalen Hof skole Onsdag 24.september Kommuneplanlegger Inger Christensen
Folkemøte Kultursalen Hof skole Onsdag 24.september 2014 Utredning i to faser Første fase ferdig i juni 2014 Behandlet i kommunestyrene før sommerferien På «overordnet nivå» Kunnskapsgrunnlag mye tall
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 21.04.2015 J.postID: 2015103094 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Vedrørende: Status i Bærum kommunes arbeid med kommunereformen Sammendrag
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerStortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerKommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad
Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerInnbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015
Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerProsjektplan - kommunereformen
Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerOppdrag kommunereform RINDAL
Oppdrag kommunereform RINDAL 02. 02. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole,
DetaljerKOMMUNEREFORMEN STATUS I ØSTFOLDKOMMUNENE PR (Korrigert , med hensyn på begrepet «strategisk veivalg»)
Fylkesmannen i Østfold Prosjektleder Torleif Gjellebæk 31.02.2015 KOMMUNEREFORMEN STATUS I ØSTFOLDKOMMUNENE PR 31.01.15 (Korrigert 09.02.15, med hensyn på begrepet «strategisk veivalg») Innholdet i denne
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
DetaljerKommunereformen veien videre?
Kommunereformen veien videre? Prosessveiledning Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus og Jostein Meisdalen rådgiver areal- og transport, prosjektgruppe Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dagens
DetaljerKommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:
Detaljer1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
DetaljerProgram for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike
Program for utredning av kommunereformen i kommunene Jevnaker og Ringerike 12. februar 2015 1 Bakgrunn og innledning Stortinget og Regjeringen Våren 2014 la Regjeringen fram for Stortinget en melding om
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/ /2016 Deres ref. 15/
Trysil kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/2100-21752/2016 Deres ref. 15/2029-50 Postboks 8112 Dep Arkiv 031 0032 OSLO Saksbehandler Jan Sævig Direkte telefon 62 45
DetaljerMøteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune
Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Trollskogen barnehage Møtedato: Onsdag 11. februar 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 Sak 1 Godkjenning av innkalling og referat
DetaljerKommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa
Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet
DetaljerHobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15
Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3
DetaljerKommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014
Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan
DetaljerOppdrag kommunereform SURNADAL
Oppdrag kommunereform Fylkesmannen i Møre og Romsdal SURNADAL 23.02. 2015 KOMMUNEREFORMA Oppsummert for Møre og Romsdal Stor politisk aktivitet Involvering av innbyggerne Ungdommen blir tatt med Antall
Detaljer