InterAct-håndboken. Del 1 InterAct-modellen. Del 2 Prosjektet. Del 3 Scriptene. Del 4 Artikler og presentasjoner. Del 1 -InterAct-modellen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InterAct-håndboken. Del 1 InterAct-modellen. Del 2 Prosjektet. Del 3 Scriptene. Del 4 Artikler og presentasjoner. Del 1 -InterAct-modellen."

Transkript

1 InterAct-håndboken startside Del 1 InterAct-modellen Bakgrunn Et motivasjonsverktøy Hvordan fungerer det InterAct i et nøtteskall Beskrivelse av trinnene Hvordan tilpasse det til dine egne forhold Utviklingen av et script Organisering Utfordringer og fallgruver Rollen til veilederen Del 2 Prosjektet InterAct-prosjektet Utprøving av scriptene Erfaringer Muligheter for fremtidige prosjekter Partnerskapet: kontakter for veiledning Del 3 Scriptene Del 4 Artikler og presentasjoner Del 1 -InterAct-modellen Bakgrunn I de nye ferdighetene som har blitt erklært nødvendige for å kunne fungere i det moderne samfunn, inngår tradisjonelle ferdigheter som lesing/skriving og det vi nå kaller hverdagsmatematikk, men også nye ferdigheter som IKT, fremmedspråk, entreprenørskap, og sosiale ferdigheter som kommunikasjon, samarbeide, konflikthåndtering, osv. Det er behov for høyere nivå av IKT-ferdigheter på arbeidsplassen i mange europeiske land, særlig blant ufaglærte, eldre og innvandrere. Dette er en gruppe arbeidstakere som ofte ikke er så fortrolige med å bruke IKT, fordi mange av dem ikke trenger det i deres nåværende arbeidssituasjon. De risikerer imidlertid å miste jobbene sine innen nær fremtid, ettersom teknisk oppgradering og et økende behov for dokumentasjon av arbeidsprosedyrer innfører IKT-rutiner i nær sagt alle jobber i det moderne Europa. Men behovet for ytterligere forsterkning av New Basic Skills gjelder ikke bare IKT. De fleste arbeidsplasser går (1 av 12) :44:53

2 for tiden gjennom mange endringer, og dette vil fortsette i fremtiden. Dette medfører et økt behov for fleksibel og nytenkende arbeidskraft, som også vil måtte øke sine ferdigheter i kommunikasjon og sosial interaksjon, for å kunne imøtekomme disse endringene. Entreprenørskap og nytenkning innebærer også evnen til å delta i problemløsing og dermed bidra til utvikling på arbeidsplassen. Dette krever en aktiv holdning, så vel som kommunikative og sosiale ferdigheter, for å kunne uttrykke tanker og ideer og delta i diskusjoner. Viljen og evnen til å tilpasse seg samtidige og fremtidige endringer er også en nødvendig forutsetning for å bli attraktiv i arbeidsmarkedet og dermed minske risikoen for å bli marginalisert. Et motivasjonsverktøy Mange av arbeiderne i prosjektets målgruppe er ikke motiverte for tradisjonelle kurs i for eksempel IKT. Årsakene til dette kan være at det er lenge siden sist de deltok i en formell læringssituasjon, at de har dårlige minner fra møtet med formell utdannelse, eller at de føler seg fremmedgjorte fra tradisjonelle læringssituasjoner. For noen vil tanken på å gå på kurs være skremmende og til og med medføre prestasjonsangst, noe som selvfølgelig vil bidra til å redusere hvor mye de lærer. Muligheten er også der for at en del arbeidere har blitt meldt på kurs av deres overordnede, uten selv å være motivert for det. InterAct-prosjektet hadde som mål å utvikle en læringsmodell som er motiverende også for arbeidere som føler seg fremmedgjorte fra tradisjonelle, formelle læringssituasjoner. Modellen har en lekende tilnærming, og viser at det er mulig å lære i en uformell og trygg atmosfære, i trivelig samarbeid med medarbeiderne sine. 1 The Commission adopted, in Dec 2005 a proposal for recommendation identifying eight key competences in lifelong learning: communication in the mother tongue; communication in the foreign languages; mathematical competence and basic competences in science and technology; digital competence; learning to learn; interpersonal, intercultural and social competences and civic competence; entrepreneurship; and cultural expression. The Parliament adopted this proposal in Nov top Hvordan fungerer det InterAct i et nøtteskall InterAct er en modell for korte og veldefinerte utdanningsaktiviteter, og innebærer kommunikasjon og forhandling mellom små grupper av deltagere via en internettbasert læringsplattform. Gruppene gis et problem som må løses av hele nettverket. Konseptet åpner for stor fleksibilitet når det gjelder lengden på aktivitetene, temaet, målgruppen, og antall deltagere. I og med at modellen er så fleksibel kan aktivitetene gjennomføres på mange ulike måter og både struktur og tema kan skreddersys for ulike behov, men visse grunnleggende elementer er felles for de fleste InterActsimulasjoner: Deltagerne samles i små grupper eller lag på hvert sted, og gis en grupperolle i simulasjonen Hvert lag interagerer med andre lag, fra forskjellige geografiske plasseringer, via Internett. Scriptet/manuset dreier seg om et kjerneproblem som må løses gjennom forhandlinger. Scriptet er delt inn i separate trinn (vanligvis 5 eller 6), med tydelige oppgaver og frister. Tilnærmingen er leken, scriptene er realistiske men fiktive, og kreativitet anses som ønskelig. Oppgavene går ut på å lære seg å søke etter pålitelig informasjon på internett lage passende tekster i forskjellige stiler og kontekster bruke grunnleggende software forhandle frem løsninger jobbe i lag mot felles mål Det mest sentrale og nødvendige virkemiddelet i et vellykket script er problemet som presenteres til alle deltagerne og som ikke kan løses uten at lagene samarbeider om det. Beskrivelse av trinnene De grunnleggende trinnene i modellen presenteres nedenfor. Modellen er imidlertid veldig fleksibel og kan organiserer på en mengde forskjellige måter, noe som også betyr at trinn og oppgaver kan legges til avhengig av målgruppen, rollespillets hensikt, og ønsket varighet. Trinn 1 (2 av 12) :44:53

3 Små lag (2 til 5) dannes på hvert simulasjonssted. I den første fasen gis gruppene en rolle, som til en viss grad er relevant i forhold til deltagernes arbeid men som også har en del fiktive trekk. Gruppene bes om å videreutvikle rollene sine, og lage en mer detaljert beskrivelse av rollene de har fått. I denne fasen jobber deltagerne sammen innen hver gruppe, hvor de kommuniserer ansikt til ansikt, og kan legge ut beskrivelsen av rollen sin på LMS en (Learning Management System) de bruker. Gjennom hele rollespillet gjemmer det seg altså en gruppe bak hver rollefigur. Trinn 2 Her presenteres gruppene med et case-basert problem, og blir bedt om deres rolles svar på denne bestemte utfordringen. I denne fasen jobber deltagerne igjen ansikt til ansikt innen gruppene, for så å legge ut et felles svar på akkurat dette problemet på LMS en, så de andre gruppene kan lese det. Trinn 3 Det introduseres så et uventet problem, som gjør det umulig å simpelthen akseptere alle løsningene som gruppene presenterte i trinn 2. De må istedet finne en felles løsning på problemet, og dette kan bare gjøres gjennom forhandlinger mellom gruppene/rollene Trinn 4 Simulasjonene etterfølges vanligvis av en fjerde fase, hvor aktivitetene oppsummeres og evalueres, like etter at det siste problemet har blitt løst. I denne fasen kan deltagerne fortelle hverandre om eventuelle problemer som oppsto under simulasjonen og generelt diskutere hvordan den opplevdes. top Hvordan implementere modellen i egen sammenheng Målet for InterAct-prosjektet har vært å utvikle en modell for å styrke de nye grunnleggende ferdighetene på arbeidsplassen, og tilpasse den til to utvalgte sektorer. Et annet mål for prosjektet har vært å sikre modellens levedyktighet etter at prosjektets levetid og finansieringen fra EU opphører, noe som gjerne er en utfordring ved internasjonale prosjekter. Modellen som har blitt utviklet og utprøvd i prosjektet er først og fremst en ide eller et konsept, som kan tilpasses forskjellige behov og situasjoner. For de som ville ønske å bruke denne modellen ville den første oppgaven være å finne et relevant tema og å utvikle og strukturere det til et script. Utviklingen av et script Når du først har avgjort at et nettbasert problemløsningsrollespill skal være en del av treningsprogrammet, er det første du må gjøre å finne et tema som er relevant for målgruppen og for hensikten med treningen, i tillegg til å være motiverende for deltagerne. For å finne et passende tema er det nok nyttig å diskutere det med representanter fra målgruppen. Hvor mye tid som er tilgjengelig for gjennomføringen av simulasjonen er også relevant for valget av tema, så vel som hvorvidt deltagerne blir nødt til å lete opp mye informasjon på Internett for å utføre rollespillet. Dette vil også avhenge av deltagernes IKT-ferdigheter og deres erfaring med å lete opp informasjon. Ettersom det er nødvendig at scriptet involverer et problem som må løses gjennom forhandlinger, må temaalternativene vurderes i lys av hvorvidt det vil være mulig å skape et slikt problem. Når temaet er valgt er det neste steget å lage scriptet. Dette betyr at temaet må organiseres, struktureres og utvikles til et rollespill eller en simulasjon som kan utføres av deltagerne. Selv om InterAct-modellen har en leken tilnærming til læring, og selv om det oppmuntres til kreativitet og en viss grad av frihet, kreves det nøye planlegging, stram struktur, og tydelige instrukser for deltagerne og veilederne. Scriptet må deles inn i trinn eller faser som bygger på hverandre, slik at det er utvikling og dynamisk fremdrift i simulasjonen. Når scriptet organiseres på LMS en, må du avgjøre om gruppene skal kunne se alle trinnene med én gang, eller bare det som de faktisk jobber med, mens de andre er skjult helt til de begynner på dem. Hvis de har tilgang til alle trinnene i scriptet, er det en risiko for at noen grupper går videre til neste trinn før det er meningen at de skal gjøre det. Det kan være bra å gjøre scriptet enkelt, ettersom dette vil gjøre det lettere å lage og organisere oppgavene. Den kan være interessant å skape en fiktiv setting eller kontekst for simulasjonen for å øke rollespillets interesse. Man kan inkludere en kort bakgrunnshistorie for oppgavene og aktivitetene i scriptet, noe som forklarer og reflekteres i rollene som gruppene bes om å videreutvikle, og i de andre oppgavene. Denne bakgrunnshistorien bør reflekteres i alle de forskjellige trinnene i rollespillet. Et eksempel: et av scriptene som ble utprøvd under prosjektet begynner med å oppgi at en ikke nærmere definert Helseorganisasjon innen EU har gitt et spesifikt oppdrag til grupper fra fire land. Rollene og de påfølgende trinnene skapes i samsvar med dette oppdraget. Denne fiktive konteksten kan også være nyttig for introduksjonen av kjerneproblemet som må løses gjennom forhandlinger. Instruksene for hvert trinn bør presentere oppgavene så klart som mulig, og også hvordan gruppene skal arbeide når de gjennomfører oppgavene. Det kan hende at de skal jobbe ansikt til ansikt i grupper eller at de skal kommunisere med hverandre via internett, eller begge deler. Alle oppgavene må ha en tidsfrist, som både (3 av 12) :44:53

4 deltagerne og veilederne må respektere. Videre må instruksjonene også være tydelige på hvor gruppene skal presentere det de har produsert, for eksempel presentasjonen av rollefiguren deres, og også hvilken epost-konferanse eller nyhetsforum innen LMS en som skal brukes til de forskjellige diskusjonene eller forhandlingene. Nyhetsforumene som skal brukes til forskjellige hensikter og mappene eller dokumentene der de skal presentere resultatet av gruppearbeidet, bør lages i forkant og gis navn som gjør det lett å identifisere dem. Alle veilederne bør lese scriptet og si deres mening om hvorvidt instruksene er tydelige nok. Blant fellene man kan falle i, er muligheten for et for høyt nivå av kompleksitet i alternativene som presenteres, manglende klarhet angående hvem som skal presentere den endelige avgjørelsen, for lite konflikt i fohandlingsfasen på grunn av en altfor åpenbar løsning på problemet, osv. Hvis simulasjonen skal være et samarbeid mellom grupper på forskjellige arbeidsplasser med flere lokale veiledere involvert, bør disse veilederne være med på å utforme scriptet. På denne måten vil det komme mer feedback på innholdet, såvel som på hvorvidt instruksjonene er tydelige nok. Veilederne vil da også ha lettere for å forklare instruksene for deltagerne når det trengs, noe som øker sjansene for at simulasjonen lykkes. Hvis det er med grupper fra forskjellige land, er det viktig å være klar over de forskjellige tidssonene, forskjellige lunsjtider, og når arbeidsdagen er over i de forskjellige landene. Iblant blir det veldig lite fellestid, og det innebærer at aktivitetene eventuelt må legges opp med flere delvise tidsfrister for å sikre at fellesoppgavene blir utført. Det er også viktig å spørre kritiske spørsmål om hvorvidt det er mulig å utføre scriptet og oppgavene. Hvilke mulige hindre finnes, for en vellykket simulasjon? Forholdet mellom oppgaven og tiden som gis til den, er viktig, og arbeidsmengden bør være rimelig. Hva som er en rimelig arbeidsmengde avhenger av hvilken kompetanse og hvilke ferdigheter deltagerne har fra før, og av hvor mye tid som er tilgjengelig. Hvis de for eksempel har få eller ingen IKT-ferdigheter fra før, kan det ikke forventes av dem at de skal produsere mye skriftlig materiale. Det viser seg ofte å være lurt å redusere kompleksiteten til scriptoppgavene. Den mest kritiske delen av scriptet og den påfølgende simulasjonen er forhandlingsfasen. Et godt råd er å være kritisk og spørre seg om det er mulig å gjennomføre den, og om hva som kan gå galt. Forhandlingstrinnet og oppgavene må formuleres på en måte som sikrer at det faktisk blir forhandling. Hvis instruksjonene oppmuntrer til ja- eller nei-svar, er det en risiko for at det ikke blir noen ordentlig forhandling, og for at diskusjonen ikke varer særlig lenge fordi gruppene gir opp for lett og lar én av gruppene vinne. Dette innebærer at denne gruppens løsning aksepteres av de andre gruppene. Det samme skjer antagelig hvis oppgaven formuleres som en invitasjon til en generell diskusjon. Erfaring viser at deltagerne vanligvis ikke klarer å holde generelle diskusjoner gående særlig lenge, og at slike vanligvis dør ut etter en stund. Det er viktig å sørge for at det virkelig er noe å forhandle om, noe som står på spill og må kjempes for. Forhandlingene må organiseres slik at alle gruppene vinner og taper noe, og at alle må enes om en løsning som er et kompromiss. Dette innebærer at alle gruppene må engasjere seg i å få til dette kompromisset. En annen ting å tenke på er hvordan man skal avslutte forhandlingene. Blir det mulig å la gruppene selv avgjøre om de har nådd et kompromiss som alle er enige om? En mulig løsning er å sette en frist for når forhandlingene må stoppe, og så be én av gruppene om å oppsummere resultatet. Dette ble gjort i simulasjonene som ble utprøvd gjennom InterAct-prosjektet, men gruppen som fikk denne oppgaven ble alltid informert om det før forhandlingene startet, slik at de var forberedt når tiden var inne. Hvis denne løsningen velges bør det gjøres tydelig i instruksjonen for dette trinnet at de må stoppe forhandlingene på et visst tidspunkt, og at en gruppe har fått eller skal få i oppgave å oppsummere resultatet av forhandlingene. Selv om simulasjonene må være velstrukturerte og velorganiserte, er det fremdeles rom for kreative løsninger. Simulasjonene er deltagersentrerte, i den forstand at deltagerne skaper innholdet, men innenfor rammene av en struktur som har blitt etablert på en LMS før simulasjonen begynner. I simulasjonene som ble utprøvd gjennom InterAct-prosjektet har vi ønsket å poengtere den lekende og morsomme siden ved rollespillene, og scriptene ble utviklet med det for øye at deltagerne også skulle få være oppfinnsomme. Det teatralske aspektet i rollespillene bidrar til å fremme kreativitet. Erfaring fra simulasjoner viser at deltagerne glemmer at de er i en læringssituasjon når de har det gøy og trives, og at de overkommer eventuell prestasjonsangst. De lærer mye, nesten uten å være klar over det. Organisering Det er flere viktige ting å tenke på når man skal organisere simulasjonen på en arbeidsplass. Først og fremst må det være et rom tilgjengelig som gruppen kan arbeide i, eller flere rom hvis simulasjonen innebærer samarbeid mellom flere grupper på samme arbeidssted. Det frarådes å ha flere grupper i samme rom, fordi det kan fort bli slitsom å forsøke å konsentrere seg når flere diskusjoner finner sted samtidig. Tilgjortheten ved å kommunisere via Internett mens man faktisk sitter i samme rom, bør for enhver pris unngås. Det trengs også datamaskiner, med Internett-tilgang. Hvor mange maskiner som trengs varierer med antall deltagere og også med antall grupper. Hvis en gruppe er på 3 til 5 deltagere kan de klare seg med én maskin, men med to vil de kunne arbeide mer effektivt og fleksibelt. I tillegg vil hvert gruppemedlem ha mer tid foran maskinen. Dette er særlig viktig hvis økning av IKT-ferdigheter er blant målene for læringsprosessen, og det vil uansett være mer motiverende for gruppedeltagerne. Veilederen bør hvis det er mulig ha tilgang til sin (4 av 12) :44:53

5 egen maskin, for å kunne overvåke aktiviteten, kommunisere med andre veiledere på de andre simulasjonsstedene, og løse problemer fortløpende. InterAct-modellen er uavhengig av plattform, så man kan bruke en hvilken som helst LMS på markedet, så lenge den er tilpasset brukernes digitale kompetanse. Sørg for at LMS en tillater felles dokumentredigering, organisering i forskjellige mapper, differensiering mellom statiske dokumenter og kommunikasjonsområder, og differensiering i forhold til lese- og skriverettigheter. Det er opptil veilederen hvordan det pedagogiske innholdet i samarbeidet innen hver gruppe organiseres. Hun eller han ønsker kanskje å fokusere på myke ferdigheter som kommunikasjon og teamarbeid. I så fall blir gruppedynamikk viktig, og det må da skapes en struktur som vektlegger samarbeid mellom gruppemedlemmene. Hvis gruppen fungerer godt kan den få jobbe på egen hånd, mens veilederen holder seg i bakgrunnen, som motivator og som teknisk støtte for bruken av LMS. Uansett kan det hende gruppemedlemmene har tanker og ideer om hvordan arbeidet best kan organiseres, og de bør få et ord med i laget. Det må også vurderes om det er nødvendig å organisere en introduksjonsøkt hvor gruppemedlemmene gjør seg kjent med LMS en. Oppgavene i scriptet får tydelige tidsfrister. Dette er viktig i kollektive læringsaktiviteter fordi gruppene er avhengige av hverandre for å få fullført oppgavene, og også fordi aktivitetene i hvert trinn avhenger av resultatene fra det forrige trinnet. Manglende disiplin i forhold til tidsfrister kan sabotere hele aktiviteten. Hvis en gruppe av en eller annen grunn har problemer med å fullføre oppgaven innen fristen, bør de andre gruppene og veilederne få vite om det. I verste fall, hvis gruppen ikke klarer å fullføre oppgaven før neste trinn begynner, må veilederen gjøre jobben selv, slik at simulasjonen kan fortsette. Når rollespillet skal gjennomføres er det viktig å lese instruksene for det aktuelle trinnet nøye. Deltagerne bør overbevises om at de må sørge for å få lest instruksene en siste gang før de begynner med oppgavene, selv om de kanskje har lest dem kvelden før. Simulasjonsscript er ofte dynamiske tekster som blir til mens prosessen pågår, og det kan ha blitt oppdaget logiske feil eller uklare instruksjoner i siste øyeblikk, slik at man har følt behov for å gjøre forandringer på nettopp den fasen i scriptet som skal påbegynnes da. Etter at fasen har begynt bør det imidlertid ikke gjøres flere endringer. Scriptet for den aktuelle fasen kan da skrives ut og gis deltagerne i papirversjon, slik at det blir lettere for dem å følge instruksjonene mens de jobber, og ikke bli avsporet. Dette gjelder for innholdet i hver enkelt oppgave men også for slike data som nøyaktig hvor på LMS en resultatene av gruppearbeidet skal legges ut. Hvis det blir forvirring om dette og gruppene ikke finner hverandres svar og løsninger på det aktuelle problemet, eller beskjedene i nyhetsforumet, vil deltakerne kunne bli veldig frustrerte, komme i tidsnød og oppnå middelmådige resultater. Dette vil også skje hvis en av gruppene misforstår eller glemmer nøyaktig hva som er målet med oppgaven, og gjør noe annet enn det den egentlig skulle. Utfordringer og fallgruver Det finnes mange mulige feller og utfordringer, og noen av dem har allerede blitt nevnt. Mens simulasjonen pågår kan det oppstå problemer som ikke ble forutsett når scriptet ble laget, så det må improviseres frem løsninger underveis. De mest vanlige utfordringene som har dukket opp i InterAct-prosjektet, kan oppsummeres i de følgende punktene: Gruppene kan være for store, slik at det blir vanskelig å holde alle deltagerne i aktivitet. Noen medlemmer av gruppen har blitt syke og/eller kan av andre grunner ikke delta, og dette gir de gjenværende medlemmene for mye arbeid. Utydelige instruksjoner i scriptet fører til misforståelser og forvirring. Veilederen og/eller deltagerne har ikke lest instruksjonene ordentlig, så gruppen begynner å gjøre noe annet enn den egenlig skulle. Den som organiserer simulasjonen innser at det er feil i instruksene eller at de er utydelige, og endrer derfor instruksjonene i siste øyeblikk. De andre veilederne legger da kanskje ikke merke til endringene men fortsetter i stedet i henhold til det de allerede hadde lest. Arbeidsmengden er for stor og én eller flere av gruppene makter ikke å fullføre oppgaven før tidsfristen. Oppgavene i et trinn er ikke tilstrekkelige til å holde arbeidet i gang helt til fristen går ut. Forhandlingene går for sakte og tar ikke av. Det blir ikke noen ordentlige forhandlinger, og de avsluttes for lenge før fristen. Internettet er nede, så noen av gruppene ikke har tilgang til LMS en. Det har ikke blitt tatt i betraktning de forskjellige tidssonene i en simulasjon på tvers av grenser, og gruppene er derfor ikke på nett samtidig Det er alltid vanskelig når problemer oppstår underveis i et rollespill, men det er kanskje mulig å gi noen allmenngyldige råd for hvordan man kan løse eller være forberedt på utfordringer og problemer. Hvis det må gjøres endringer i instruksene mens simulasjonen pågår, er det viktig å sørge for at de lokale veilederne vet om det tidsnok til å kunne tilpasse seg til endringene. Dette kan gjøres ved å etablere et nyhetsforum for veilederne som de besøker jevnlig eller når de ser at det er en ny beskjed eller ved å bruke telefon, chattefunksjonen på LMS en, eller SMS. Det er også bra å ha som rutine at veilederen alltid (5 av 12) :44:53

6 leser gjennom instruksen (sammen med gruppedeltagerne) på LMS en en siste gang rett før arbeidet med oppgavene begynner, selv hvis de har lest den dagen før. Som organisator for en simulasjon bør man også ha en tilleggsoppgave klar, hvis man mistenker at arbeidsmengden i et trinn ikke er tilstrekkelig for å holde gruppene i gang til fristen går ut. Denne tilleggsoppgaven kan introduseres mens gruppene jobber med det aktuelle trinnet. Hvis forhandlingene går for sakte eller gruppene synes å avslutte dem for tidlig i forhold til fristen, må det iverksettes tiltak. Disse tiltakene bør planlegges på forhånd, ellers må de improviseres. Det er viktig at inspektøren eller den som er ansvarlig for rollespillet følger med på hva som foregår, for å kunne bryte inn hvis noe tyder på at instruksene har blitt misforstått. Det samme gjelder de lokale veilederne de må bryte inn hvis noe synes å gå galt. Det er en fordel om veilederen kan følge rollespillets gang på sin egen datamaskin. Hvis en gruppe ikke klarer å fullføre oppgaven før fristen, må veilederen sørge for at jobben på en eller annen måte blir gjort, om så hun må gjøre det selv. Når det gjelder tekniske problemer som for eksempel at Internettet er nede, så er dette naturligvis en vanskelig situasjon, og det finnes ingen enkle løsninger på slike problemer. Men det tekniske utstyret bør kontrolleres før hver simulasjonsøkt, for eksempel ved å sjekke at LMS en er tilgjengelig dette øker i det minste sjansene for å finne en løsning i tide hvis det oppstår et teknisk problem. Rollen til veilederen Veilederne bør også være med og bidra med sine erfaringer når scriptene til rollespillene diskuteres og utvikles. Dette er viktig for å kunne finne et relevant og motiverende tema, men også for å vurdere arbeidsmengden og strukturere og organisere scriptet på best mulig måte. Veilederne er også viktige underveis i simulasjonen, for de følger gruppene tett og merker det hvis det er behov for å forbedre en pågående simulasjon, enten fordi instruksene ikke er gode nok eller fordi en oppgave eller organiseringen av en av fasene utgjør et problem. Veilederen må også kommunisere med de andre veilederne angående fremdriften og utviklingen av rollespillet, ikke minst hvis det oppstår akutte problemer som må løses øyeblikkelig. Disse kan for eksempel være tekniske problemer, eller problemer knyttet til fullføringen av oppgavene. Selv om en høy grad av struktur er viktig i rollespill, er det like viktig å være fleksibel når det gjelder modifiseringer og fortløpende problemløsing i en pågående simulasjon, og for dette er veilederen helt avgjørende Veilederen er ansvarlig for at gruppen fullfører oppgavene sine innen tidsfristen. Dette innebærer å hjelpe deltagerne med å lese og forstå instruksene og å hjelpe dem til å organisere arbeidet på mest mulig rasjonelt vis. I denne samarbeidslæringsaktiviteten er gruppene gjensidig avhengige av hverandre, og hvis en gruppe ikke fullfører oppgaven innen fristen påvirker det hele aktiviteten. Veilederen er også veldig viktig som motivator, og kan hjelpe gruppene med ideer og forslag om hvordan de skal komme seg videre hvis de setter seg fast. Simulasjonene etterfølges vanligvis ganske raskt av en oppsummeringsfase, og også veilederne bør delta i evalueringen av aktivitetene. Hvis noen av deltagerne mangler digitalkompetanse, kan det være en utfordring å bevege seg fra sted til sted i LMS en. Det anbefales å gi veilederen tilgang til en egen datamaskin, så han/hun kan overvære aktivitetene både i hans egen gruppe og i de andre. Dette innebærer å følge kommunikasjonen i nyhetsforumene og hjelpe deltagerne med denne kommunikasjonen hvis det trengs. Veilederne bør også lære deltagerne noen elementære regler når det gjelder kommunikasjon på Internett (nettikette), sånn som høflighet, vennlighet, og å være forsiktig med ironi, som jo lett kan misforstås av mottageren. Generelt sett bør veilederen få deltagerne til å innse at det som skrives og sendes i et nyhetsforum eller per e-post, kan fremstå annerledes for mottageren enn det var ment. Hvis forhandlingene blir veldig opphetede kan det hende veilederen må oppmuntre deltagerne til å tolke tilsynelatende frekke eller sinte uttalelser som resultat av manglende språkevner, mangel på tid eller på evne til å nyansere, heller enn å se det som uttrykk for sinne. Noen ganger kan det som nevnt være veilederens jobb å løse tekniske problemer og å kommunisere med de andre veilederne og lærere, angående problemer og andre hastesaker, enten de er tekniske eller av andre slag, for å sørge for at simulasjonene fullføres uten problemer. I tillegg til tekniske problemer og det å få simulasjonene til å gå knirkefritt, kan det være utfordringer knyttet mer direkte til interaksjonen innen gruppene. Deltagerne i gruppen kan utvikle forskjellige roller noen kan være mer dominante, eller for dominante, mens andre kan være for passive og ikke delta så mye. Det er også veilederens ansvar å forsøke å involvere alle, og å oppmuntre de med mindre selvtillit når de jobber ved datamaskinen, og skriver dokumenter og beskjeder, men også komme med forslag om hvordan oppgavene kan løses. top Del 2 - InterAct-prosjektet InterAct-prosjektet tok sikte på å utvikle en modell som ville hjelpe voksne med å styrke deres grunnleggende ferdigheter gjennom læring på arbeidsplassen, med rollespill som motivasjonelt hjelpemiddel, og innen et tematisk rammeverk som deltagerne ville se på som relevant for arbeidssituasjonen deres. (6 av 12) :44:53

7 Modellen som ble viderutviklet og utprøvd i prosjektet ble opprinnelig utviklet i prosjekter som brukte Internettbaserte rollespill i klasseromsbasert læring. I de foregående prosjektene ble modellen brukt av forskjellige grupper innen formell og uformell voksenopplæring for å styrke språklæringen. Én av gruppene tilpasset modellen til studenter som studerte Business-engelsk, og gjennom denne erfaringen ble det åpenbart at modellen hadde stort potensiale innen yrkesopplæring, selv hvis denne opplæringen ikke inkluderte fremmedspråk. Prosjektet har hovedsakelig hatt to målgrupper. Den primære målgruppen besto av arbeidere med liten formell utdannelse eller arbeidere som manglet IKT-ferdigheter. Den sekundære målgruppen besto av instruktører og trainers på arbeidsplassen, som var på leting etter motiverende og inspirerende hjelpemidler for å styrke de nye grunnleggende ferdighetene blant arbeiderne. InterAct-prosjektet tok sikte på å tilpasse modellen til spesielle behov ved opplæringen på arbeidsplassen, og skreddersydde scriptene for to bestemte sektorer: helse- og omsorgsektoren, og turist- og hotellnæringen. Dette innebar at modellen måtte utvikles i nært samarbeid med ledelsen på arbeidsplassen og/eller med veilederne og instruktørene som hadde ansvaret for opplæring i bestemte yrkesmessige settinger. Både scriptene, strukturen og den didaktiske og organisatoriske tilnærmingen, ble utviklet i nært samarbeid mellom prosjektpartnerne, og blant disse var det både utdanningsinstitusjoner og representanter fra arbeidsplasser innen de to nevnte sektorene. Utvikling av scriptene forberedelsesfasen Simulasjonene ble arrangert to ganger i hver sektor og ble evaluert etter hver runde. Simulasjonsaktivitetene varte i fem uker, med mulighet for debriefing/oppsummering etter hvert trinn og en evaluering like etter slutten av simulasjonen. Hver runde baserte seg på erfaringene og resultatene av evalueringen fra den forrige runden. Den første runden med simulasjoner ble arrangert i helse- og omsorgssektoren. Som forberedelse til den første runden med simulasjoner ble det organisert én-dags workshops på de arbeidsplassene som skulle være med. Målet var å gjøre veilederne og deltagerne mer fortrolige med konseptet, såvel som med den Internettbaserte læringsplattformen som prosjektet brukte. Et eget script ble laget for workshoppene. Hvert script ble lagd som en teambuilding-aktivitet for deltagerne, som samtidig, sammen med de lokale veilederne (og målet var teambuilding mellom deltagerne og de lokale veilederne), lærte hvordan de skulle bruke plattformen og fikk vite litt om hva simulasjonen handlet om. Et annet mål var å øke motivasjonen blant deltagerne. For å få til det ble det arrangert to workshops på samme dag én i Pamplona i Spania, og én i Iasi i Romania. Så, én uke senere, ble de neste to workshoppene arrangert på samme dag i London og i Oslo. Deltagerne i begge de parallelle workshoppene var på nett samtidig, og de kunne kommunisere med hverandre i det Internettbaserte miljøet de jobbet i, og lese og kommentere hverandres arbeid. Når de påfølgende rundene med simulasjoner ble organisert, ble ikke workshoppene sett som nødvendige. Grunnen til dette var at veilederne nå var fortrolige med konseptet og med den Internettbaserte plattformen, og følte seg sikrere og mer skikket til å motivere deltagerne. Det var også mer pragmatiske grunner for ikke å arrangere workshoppene, nærmere bestemt tidsknapphet. I det som gjensto av prosjektperioden ble workshoppene integrert i simulasjonene, og dette medførte at simulasjonsperioden ble utvidet fra fire til fem uker. Den femte uka ble lagt til med det som grunn at det tar tid for deltagerne å lære seg å bruke LMS en. Simulasjonene i helse- og omsorgssektoren Den første simulasjonen i prosjektet ble arrangert i helse- og pleiesektoren, med deltagere fra et pleiehjem i Norge, sykehus i England og Spania, og et byrå for sosiale tjenester i Romania. Det var ikke lett å finne et tema som ville interessere alle partnerne i helse- og pleiesektoren, for partnerne var ganske så forskjellige fra hverandre, men til slutt ble det avgjort at temaet skulle være Mini-Europeernes Helse og Ernæring. Dette emnet var relevant for helse- og pleiesektoren, og var et aktuelt tema i de fleste landene i Europa ettersom overvekt blant barn er et voksende problem og vekker bekymring i mange land. Samtidig var temaet generelt nok til at alle kunne gjøre seg opp en mening og diskutere det uten å måte lete etter informasjon. Selv om hensikten med simulasjonen var å se om modellen kunne brukes til å styrke de nye grunnleggende ferdighetene, var det også viktig at temaet ble sett som relevant og motiverende blant deltagerne. Dette var tilfelle i alle scriptene som ble laget i prosjektet. Det fiktive elementet i simulasjonen var ideen om at gruppene på de forskjellige stedene hadde fått i oppdrag fra en europeisk helsekommité å legge fram Ti bud for barns livsstil og ernæring ti nøkkelbudskap som skulle formidles til foreldre og pleiegivere, om hvordan man kan gi barn best mulig utgangspunkt i livet. I de påfølgende fasene måtte gruppene diskutere og forhandle seg fram til de endelige ti europeiske budene. Først produserte hver gruppe sine forslag, og la dem ut på LMS en, og siden det var fire grupper som deltok ble dette tilsammen førti bud. I de neste trinnene måtte de diskutere og forhandle på nettet, for å enes om de endelige ti budene. Iblant ble det gjort endringer i scriptet underveis i simulasjonen, enten fordi noen hadde en god idé for hvordan scriptet kunne forbedres eller fordi det ikke fungerte som forventet. I denne simulasjonen ble det lagt til en ekstra oppgave til slutt, nemlig å lage en kampanje for å gjøre (7 av 12) :44:53

8 nøkkelbudskapene kjent i nærmiljøet til hver enkelt gruppe. Dette ble foreslått av en av partnerne fordi noen av deltagerne ville lære å lage PowerPoint-presentasjoner, noe som derfor ble integrert i scriptet. Simulasjonen ble rundet av med en konkurranse om hvilken av gruppene som hadde lagd den beste kampanje-beskrivelsen, den beste PowerPoint-presentasjonen, og det beste budsjettet for hele kampanjen, vurdert etter et sett med definerte kriterier som ble presentert i scriptet. Det ble gjort noen interessante oppdagelser og observasjoner underveis i denne første simulasjonen. Den interkulturelle dimensjonen var mer til stede enn forventet, og deltagerne innså og kommenterte ofte den åpenbare forskjellen mellom de sosioøkonomiske faktører som eksisterer i de forskjellige deltakende land. Et eksempel kan nevnes: den norske gruppen mente at et nøkkelbudkskap som oppfordret foreldre til ikke å røyke hjemme av hensyn til barna, var overflødig ettersom dette er åpenbart for alle. Én av de andre gruppene svarte så med at nordmennene ikke burde være så raske til å avgjøre hva som er åpenbart eller ikke. Deltagerne i simulasjonen var oppmerksomme på kulturelle og sosioøkonomiske forskjeller mellom landene, men dette svaret gjorde gruppen mer oppmerksom på forskjellene og fikk også deltagerne til å diskutere dem innad i gruppen. Det så ut til å stimulere dem til å ville lære mer om de andre landene. Den andre runden med simulasjoner i helse- og omsorgssektoren ble organisert ett år etter den første. Det tematiske området for den andre simulasjonen var det som på engelsk kalles longevity teorier og myter om hva som kan gi et langt liv. En fiktiv Europeisk Komité for Generell Velvære og Langt Liv hadde initiert et prosjekt for å samle teoriene og mytene om longevitet i forskjellige land, for å fastslå om de varierer mye fra land til land. Gruppene ble bedt om å presentere et visst antall teorier og myter om longevity fra landene sine, og presentere dem på LMS en slik at de andre gruppene kunne lese og kommentere dem. I den neste fasen ble de så fortalt at komitteen ikke kunne publisere alle teoriene og mytene. Det var for mange av dem, og hver kategori måtte reduseres til et visst antall teorier og myter. Gruppene måtte derfor forhandle seg fram til enighet om hvilke av teoriene og mytene som skulle utelates, eller om noen av dem lignet sånn på hverandre at de kunne kombineres / slås sammen. Ifølge veilederne ble det også her oppdaget forskjeller innen kulturelle og sosioøkonomiske faktorer. Noen av gruppene fokuserte på ernæring og mosjon, mens andre var mer politisk orientert og foreslo å utvikle et godt helsesystem som skulle være gratis for alle. Andre igjen foreslo å bruke media til å lansere opplæringskampanjer. Disse forskjellene var muligens resultater av ujevnt nivå av bevissthet om ernæring og livsstil i de forskjellige landene, noe som igjen delvis er resultat av sosioøkonomiske faktorer. Også denne simulasjonen ble avsluttet med en konkurranse om hvilken gruppe som hadde lagd den beste PowerPointpresentasjonen vurdert etter visse definerte kriterier. Simulasjonene i turist- og hotellnæringen Begge simulasjonene i turist- og hotellsektoren ble fullført innen en kort tidsramme den første i november 2005 og den andre i mars Utfordringen var den samme som for helse- og omsorgssektoren, nemlig å finne et tema som var relevant og motiverende for alle deltagerne, men samtidig generelt nok til å passe til alle de forskjellige arbeidsstedene. Gruppene ble bedt om å beskrive et selvvalgt område i landene sine og, i neste trinn, om å lage aktiviteter for en uspesifisert gruppe europeere på teambuilding -tur til alle de involverte landene. Kriteriene var at aktivitetene måtte ha en økologisk profil, være hensiktsmessige for teambuilding, osv. Dette ble presentert som et prosjekt med støtte fra den Europeiske Union, og problemet som ble gitt deltagerne for å sette igang forhandlingsfasen var at EU ikke kunne støtte et prosjekt med så mange aktiviteter, så gruppene måtte forhandle seg fram til et lavere antall. Kriteriene som ble gitt i en tidligere fase av simulasjonen ble gjentatt, slik at valget av de gjenværende aktivitetene ble basert på økologisk profil og evne til å fremme teambuilding. Også simulasjonene i turist- og hotellsektoren ble rundet av med konkurranser, hvor gruppene stemte frem den beste og mest kreative PowerPoint-presentasjonen og de beste teambuilding -aktivitetene. Alle scriptene som ble evaluert/godkjent i InterAct-prosjektet står oppført i del 3 av håndboken. top Erfaringer fra prosjektet Simulasjoner på arbeidsplassen Læringsaktiviteten var opprinnelig ment å finne sted på arbeidsplassen og integreres i deltagernes daglige arbeid. Hovedgrunnen til dette var at hele arbeidsplassen da ville bli informert om prosjektet og hva som var på gang. Fordelen ville være at kollegene til dem som deltok i de internettbaserte rollespillene da ville bli inspirert av å se kollegene sine igang med læringsprosessen med datamaskinene, noe som ville bidra til å øke motivasjonen for å lære blant alle de ansatte. Å integrere læringsaktivitetene viste seg raskt å være umulig, på grunn av slikt som mangel på datamaskiner og Internettforbindelse, og også fordi det ofte ikke fantes passende lokaler hvor deltagerne kunne gjøre prosjektaktivitetene. Noen veiledere hevdet at deltagerne i simulasjonen ville synes det var ubehagelig å sitte ved en maskin og jobbe med rollespill mens kollegene deres var opptatt med å jobbe. En annen faktor var at deltagerne i begge sektorene ofte jobbet skift, noe som ville gjøre det vanskelig å få til gruppearbeid. Løsningen var at deltagerne fikk én dag fri fra jobben for å kunne utføre rollespillene, og at disse ble organisert andre steder enn på arbeidsplassen for eksempel i (8 av 12) :44:53

9 lokalene til en annen partner, eller i noen tilfeller i lokalene til den involverte utdanningsinstitusjonen. Ettersom prosjektet ble finansiert kunne det ordnes vikarer for de ansatte som deltok i simulasjonene. Organiseringen av simulasjonene Det krevde mye planlegging å organisere simulasjonene på arbeidsplassene. Simulasjonene i de to sektorene var opprinnelig ment å gjennomføres samtidig. Dette ble så endret fordi det viste seg å være umulig å ha med ansatte fra turist- og hotellnæringen om våren og sommeren, ettersom det er den mest travle tiden for denne sektoren. Det gikk ett år mellom de to simulasjonene i helse- og pleiesektoren, men det anbefales ikke å gjøre det slik. Noen av veilederne i denne sektoren ble litt fjerne fra de internettbaserte læringsaktivitetene fordi det gikk lang tid uten at de var direkte involvert, selv om de også kunne delta i diskusjonene om simulasjonene i turist- og hotellsektoren. Noen av dem ble litt usikre på LMS en til de nettbaserte rollespillene, siden de ikke hadde brukt dem på lenge. Det gikk bare noen få måneder mellom de to simulasjonene i turistsektoren, juleferien inkludert, og det var lite tid til å diskutere, enes om, og forberede et nytt script. På grunn av denne mangelen på tid ble scriptet fra den første simulasjonen brukt igjen, med noen modifikasjoner basert på erfaringene fra den første runden. Gruppene ble bedt om å komme med færre aktiviteter denne gangen, og de ble også bedt om å lage en kortere beskrivelse av det området som teambuilding -gruppen skulle besøke. Reaksjonene fra deltagerne viste at det hadde vært for mye å gjøre for noen av gruppene i den forrige runden. Dette viser noe av utfordringen ved å lage script og oppgaver hvis det er stor variasjon i IKT- og engelskferdighetene til deltagerne Interaksjonen og kommunikasjonen mellom gruppene Kommunikasjonen på tvers av grenser ble høyt verdsatt i simulasjonene det ble sett på som en verdi i seg selv av deltagerne, og nevnt som noe av det de så fram til. Generelt sett styrket det den internasjonale siden ved aktivitetene, ved å gjøre det mulig med ordentlig kommunikasjon mellom deltagerne de kunne utveksle meninger og også ha mer personlig kommunikasjon med hverandre i epostkonferanser som ble opprettet for det. Kommunikasjon var en viktig del av de Internettbaserte rollespillene og var nødvendig for å kunne utføre oppgavene, selv om det ikke var påkrevd med kommunikasjon mellom de forskjellige gruppene i alle trinnene. Når simulasjonen ble opprettet på LMS en ble det laget epostkonferanser med forskjellige hensikter. Samtidig som deltagerne spilte rollespill på Internett, var de seg selv i epostkonferanser som ble opprettet i dette øyemed. Epostkonferansen for sosial kommunikasjon fikk navnet Kafé, og mange andre epostkonferanser ble opprettet for diskusjonene som foregikk underveis i simulasjonene. Hvis det tok for lang tid før deltagerne fikk svar på meldingene sine, i kafeen eller i de andre epostkonferansene, ble de ofte skuffede og frustrerte, og syntes å miste noe av motivasjonen sin. Dette lot seg særlig merke i den første simulasjonsrunden, siden ikke alle gruppene var på nett på samme dag. I den første simulasjonen i helse- og pleiesektoren jobbet den norske og den rumenske gruppen med rollespillet på mandager, mens den spanske gruppen jobbet to halve dager, på mandager og fredager, og den britiske gruppen jobbet på tirsdager. Det var vanskelig å få til vellykkede forhandlinger når gruppene ikke var på nettet samtidig, og rollespillet mistet derfor noe av dynamikken sin. Det ble satt igang forskjellige tiltak for å kompensere for dette, men det faktum at gruppene var på nettet på forskjellige dager var frustrerende, og deltagerne var misfornøyde med det og ønsket mer kommunikasjon med de andre gruppene. I den siste simulasjonsrunden, i begge sektorene, jobbet alle gruppene på samme dag. Et annet hinder for effektiv og meningsfull kommunikasjon mellom gruppene, var de forskjellige nasjonale eller institusjonelle tidspunkter for lunsjpauser. Noen land/institusjoner nøt to timer lange lunsjpauser, mens andre grupper ikke hadde lunsjpause i det hele tatt. Lange lunsjpauser medførte også at de ansatte måtte jobbe til ganske sent, mens for eksempel de norske gruppene hadde kortere lunsjpauser og sluttet tidligere enn for eksempel de spanske gruppene. Men ettersom simulasjonen varte i fem uker og bare var én dag i uka, var det mulig å finne kompromisser når det gjaldt lunsjpausene. Det kan også være utfordringer knyttet til de forskjellige tidssonene i de forskjellige landene, og dette må tas i betraktning når man skal lage en simulasjon på tvers av grenser. Simulasjonen fungerte bedre når deltagerne ble gjort oppmerksomme på tidsforskjellene, for da kunne de planlegge arbeidet etter det, og vite når de kunne forvente å få svar fra vennene deres i de andre landene. I den andre runden med simulasjoner ble det gjort endringer for å forbedre kommunikasjonen. I alle rundene begynte deltagerne med å legge ut en presentasjon av dem selv på læringsplattformen, med bilder. Dette var viktig for å bli kjent med hverandre og gjøre den fremtidige kommunikasjonen lettere. Så ble gruppene bedt om å intervjue hverandre, og det ble opprettet en timeplan for intervjuene den norske gruppen intervjuet den spanske gruppen og lagde en presentasjon med svarene, før den spanske gruppen så gjorde det samme med den rumenske gruppen, osv. Med denne modifikasjonen ble interaksjonen mellom gruppene introdusert allerede i den første fasen av simulasjonen, men det viste seg å lykkes, for det resulterte i mer kommunikasjon mellom gruppene. For å kunne skrive presentasjonene måtte alle gruppene og gruppemedlemmene sende spørsmål til den gruppen de intervjuet, og samtidig svare på spørsmål og sende informasjon om dem selv, inkludert bilder, til den gruppen som lagde profilen deres. Til slutt måtte de så (9 av 12) :44:53

10 sjekke om profilen deres stemte. Det var under forhandlingene at det var mest interaksjon mellom gruppene. I denne fasen diskuterte og forhandlet de på Internett for å komme fram til en felles løsning på problemet som hadde blitt introdusert, og dette krevde samarbeid og kompromisser. På dette stadiet i simulasjonen hadde gruppene allerede jobbet mye med oppgavene de hadde fått i de foregående fasene. De hadde ofte hatt livlige debatter internt i gruppen for å kunne enes om svarene på oppgavene. Gruppene hadde utviklet et sterkt eierskapsforhold til løsningene og svarene deres, og de ville ha med så mye som mulig av det i den felles løsningen de måtte komme fram til. Mange av deltagerne var ikke vant til å skrive på engelsk, og hadde begrenset vokabular og iblant vanskelig for å uttrykke seg nyansert. Diskusjonene kunne bli ganske krasse, med oppheted stemning, og deltagerne valgte ofte ord som var sterkere enn det de egentlig ville si. Noen ganger førte dette til misforståelser i forhandlingsfasen. Ettersom mange av deltagerne ikke var vant til å kommunisere på Internett, innså de ikke alltid at ordene og uttrykkene deres kunne misforstås. Men denne situasjonen innebar også et læringspotensial: hvordan man skal kommunisere på Internett, uten å kjenne eller se de man kommuniserer med; hvor viktig det er å være høflig og oppmuntrende mot de andre; og også å være forsiktig med ironi og humor når man kommuniserer på Internett og på et fremmedspråk. Deltagerne brukte oppsummeringsfasen til å skrive ned dagens inntrykk. Hvis forhandlingene hadde hetet seg opp måtte de fortelle de andre at de ikke var sure og ikke bar nag, og at de bare argumenterte eller kranglet fordi de så gjerne ville ha med ideene og forslagene sine fra det forrige trinnet i det endelige kompromisset. Oppsummeringsfasen var nyttig for å kunne oppklare eventuelle misforståelser som hadde oppstått i løpet av dagen, og for å gjenopprette tilliten til hverandre hvis det hadde oppstått vanskeligheter. De livlige/opphetede diskusjonene understreker også hvor viktig rollen til veilederne er. top Muligheter for fremtidige prosjekter Livslang læring EUs Memorandum for Livslang Læring påpeker at Europa har beveget seg mot et kunnskapsbasert samfunn og økonomi, og at tilgang til oppdatert informasjon og kunnskap er viktigere enn noengang før. Et av elementene i den europeiske strategien for livslang læring er at denne strategien burde sikte mot universell og vedvarende tilgang til læring, for å kunne oppnå og opprettholde evnene som kreves for vedvarende deltagelse i kunnskapssamfunnet. Dokumentet understreker særlig de nye grunnleggende ferdighetene som IKTferdigheter, fremmedspråk, teknologisk kultur, entreprenørskap og sosiale ferdigheter men det understreker også at listen med nye grunnleggende ferdigheter ikke impliserer at de tradisjonelle ferdighetene ikke er viktige lenger. Og nylige sondringer i dette området vitner om at de tradisjonelle grunnleggende ferdighetene fremdeles er viktige Lese- og skriveferdigheter I de fleste europeiske landene er vanskeligheter med lesing og skriving ganske så utbredt blant voksne. Andre grunnleggende ferdigheter, som regneferdigheter og digitalkompetanse, er minst like viktige i dagens samfunn, og tilgangen til å oppdatere disse er viktig for å kunne være attraktiv i arbeidsmarkedet. Det er imidlertid fremdeles sosialt akseptabelt å innrømme å ha dårlige eller ingen IKT-ferdigheter, på tross av hvor raskt den digitale teknologien utvikler seg og det faktum at en økende andel av befolkningen i de fleste europeiske land har tilgang og bruker datamaskiner og Internett på jobb og/eller hjemme, eller i nettkafeer, bibliotek, osv. Tilsynelatende gjelder det samme for tallferdigheter: man kan innrømme å være dårlig med tall, uten at man stigmatiseres. Grunnen til dette er antagelig at matematikk ses på og erfares som vanskelig og utilgjengelig for en tilstrekkelig mengde mennesker, mens det å ha manglende lese- og skriveferdigheter er noe som få voksne ville like å innrømme, og hvis de gjør det er det ofte med skam. Det er jo også mulig å fungere godt i det moderne samfunn med dårlige regneferdigheter moderne teknologi gjør det mulig. Det å ikke ha tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter er derimot et seriøst handicap i et moderne samfunn, der veldig mye informasjon kommuniseres skriftlig, via e-post, eller er tilgjengelig på Internett. Behovet for endringer og tilpasninger i arbeidslivet vil antagelig bli enda større i de kommende årene, noe som sannsynligvis vil bety at voksne må videreutdanne seg i større grad enn det gjøres idag, og derfor vil også behovet for at voksne har tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter øke (Gabrielsen). I tillegg til at lese- og skriveferdigheter er uunnværlige i arbeidslivet, er de også uunnværlige for å kunne delta i samfunnet som aktive medborgere, så det er også en demokratisk side ved lese- og skriveferdigheter. En annen side ved skriveferdighetene er at det finnes jobber hvor arbeidstakerne ikke vanligvis kommuniserer skriftlig, ei heller skriver rapporter eller andre dokumenter, og de skriver ofte på en ganske muntlig måte. Det skriftlige språket deres er veldig uformelt og ligner veldig på det muntlige språket. I dette tilfellet er det også behov for å oppøve skriveferdigheter, men i en spesiell genre: det mer formelle, skriftlige språket. InterAct-modellen og lese- og skriveferdigheter et motivasjonsverktøy Det kan være lettere å akseptere opplæring i skrive- og leseferdigheter for de ansatte som trenger det, når (10 av 12) :44:53

11 det kombineres med opplæring i IKT. Dette vil i mindre grad avsløre deltagernes manglende eller dårlige skriveferdigheter, men samtidig kan treningen i IKT inkludere skriving og lesing. InterAct-modellen kan brukes i dette øyemed. IKT er en nøkkelferdighet i denne modellen, men opplæringen i IKT er innholdsbasert. Oppgavene i et InterAct-script baserer seg på å finne svar og løsninger på gitte problem og situasjoner. Gruppene må skrive dokumenter med løsningene og svarene sine på problemene og situasjonene som ble presentert i scriptet, og lese de andre gruppenes løsninger, og IKT er verktøyet for å gjøre dette. I forhandlingsfasen av en simulasjon må deltagerne lese og sammenligne forskjellige tekster, analysere dem, og finne ut hva som er forskjellene mellom dem, og også hva som passer med eller ligner på deres egne forslag. Så må de komme med forslag om hvordan man kan nå et kompromiss mellom de forskjellige tekstene. De må kommunisere med de andre deltagerne, lese og forstå argumentene deres, og komme med egne argumenter. Alt dette kan gjøres så enkelt eller så vanskelig og krevende som mulig, avhengig av nivået og behovet til de aktuelle deltagerne. InterAct-modellen kan brukes for å trene opp kombinasjoner av ferdigheter, fremmedspråk eller morsmål i kombinasjon med IKT-ferdigheter, men også myke ferdigheter som samarbeid med andre, kommunikasjon og teamarbeid. InterAct-modellen burde være én av flere pedagogiske tilnærminger til styrkingen av de nye grunnleggende ferdighetene eller til læring på arbeidsplassen. Modellen er hovedsakelig et middel for å motivere deltagerne til mer læring å få dem til å forstå at læringsprosessen kan være morsom, interessant og meningsfull, og tilpasset til behovene deres. Dette vil særlig være tilfelle for arbeidere som har hatt dårlige erfaringer med formell utdannelse, som kanskje ikke finner seg til rette i klasseromskontekster, og ikke er motiverte til å delta i tradisjonelle læringssituasjoner. Som nevnt har modellen en lekende tilnærming til læring, og erfaringen fra InterAct-prosjektet var at deltagerne har det gøy mens de holder på med de Internettbaserte rollespillene. Tendensen var at de glemte tilkortkommenhetene sine reelle eller innbildte såvel som prestasjonsangsten angående IKT og fremmedspråk. Deltagelse i en simulasjon kan få deltagerne til å ville fortsette å lære Ferdigheter innen kommunikasjon og samarbeid Internettbaserte problemsimulasjoner baserer seg på samarbeid. Hvis målet er å forbedre arbeidstakernes evner til å jobbe i lag med kolleger som de ikke kjenner så godt eller ikke samarbeider med til daglig, kan InterAct-modellen være et nyttig hjelpemiddel. Deltagerne lar seg lett fenge og engasjere, og viser følelsene sine entusiasme, iver eller frustrasjon både når de jobber på nettet og ellers. Det kan observeres og jobbes med gruppedynamikk, hvordan gruppemedlemmene forholder seg til hverandre, og de forskjellige rollene de får eller tar. Gruppearbeidet i de delene av simulasjonen som foregår ansikt til ansikt, kan også brukes til å systematisk oppmuntre gruppemedlemmer som vanligvis er mer passive og sjenerte, og som ikke melder seg frivillig til å delta i diskusjoner og brainstorming, til å bli mer aktive. Dette ble gjort i én av gruppene i simulasjonene i hotell- og turismesektoren i InterAct-prosjektet. Istedet for å la deltagerne snakke og diskutere fritt som vanligvis resulterer i at noen er aktive og tar avgjørelser mens andre er mer stille organiserte og strukturerte veilederne diskusjonene og brainstormingene slik at alle måtte bidra. På denne måten kunne deltagerne gis trening i å uttrykke meningene sine i et offentlig men likevel beskyttet miljø, for slik å utvikle evnene sine innen kommunikasjon og samarbeid. Partnerskapet: kontakter for veiledning InterAct-partnerskapet kan kontaktes for mer informasjon om prosjektet. for å få hjelp til å organisere fremtidige prosjekter, enten de er internasjonale eller lokale. for råd om hvordan man skal lage script og organisere simulasjoner. for hjelp til å finne partnerinstitusjoner til nye, internasjonale prosjekter. Utdanningsinstitusjoner Vox, Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, Norge Westminster Adult Education Service (WAES), Storbrittania (11 av 12) :44:53

12 ISSA, Instituto Superior de Secretariado y Administración, Spania EuroEd Foundation, Romania Veradotter, Scandinavian Education and Culture, Sverige Andre partnere I InterAct-prosjektet Fra helse- og pleiesektoren: Langerud sykehjem, Norge Guy s and St. Thomas NHS Trust, Storbrittania Cliníca Universitaria, Universitetssykehuset, Universitetet i Navarra, Spania Directia Generala de Asistenta Sociala si Protectia Copilului Iasi, Sosialhjelp- og barnevernskontoret, Iasiregionen, Romania Fra turist- og hotellnæringen: Opplæringskontoret for hotel-service- og næringsmiddelfag I Buskerud, Norge Conran Restaurants, Storbrittania SC Edrocast SRL, Edrocast Turistkontoret Edrocast, Romania SC Complex Hotelier Unirea SA, Romania top startside (12 av 12) :44:53

InterAct-modellen En læringsmodell for internettbaserte rollespill, samarbeid og problemløsing

InterAct-modellen En læringsmodell for internettbaserte rollespill, samarbeid og problemløsing En læringsmodell for internettbaserte rollespill, samarbeid og problemløsing En læringsmodell for internettbaserte rollespill, samarbeid og problemløsing Anna Gustavsen Randi Husemoen Ingjerd Lorange ISBN

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Denne modulen er rettet mot lærere som del av deres

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ Dokumentasjon av kompetanse via Europass CV nettbasert hjelpeverktøy for ungdom Københavnprosessen og fokuset på livslang læring har ført til en økende

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk

Lokal læreplan i fremmedspråk Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er en gründercamp? Treningsleir i kreativitet med fokus på problemløsing over en avgrenset periode. Fokus på kreativitet og nyskaping.

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no Partnere Koordinator: BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining GmbH Mariahilfer Straße 8 A-1070 Wien Østerrike Kontakt: Karin Kronika www.best.at Prosjektleder: Opperlaeringskontoret

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Språk og skriveferdigheter

Språk og skriveferdigheter Språk og skriveferdigheter Barneskole 5 til 10 år Barneskole Vi gir deg løsninger innenfor alle fagområder som; leseferdighet, matematikk, naturfag, samfunnsfag og design og ingeniørfag. Alltid med fokus

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Richard Juhlin. Best i verden

Richard Juhlin. Best i verden Talerforum matcher riktig taler, ekspert, inspirator med dine møter og kurs! Champagne, O Boy med blåbær og lidenskap Best i verden Richard er kjent for sin oppsiktsvekkende treffsikkerhet ved blindprøver,

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer