Galleria i julerushet INNEKLIMA 1/2012 FOR ET BEDRE MILJØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Galleria i julerushet INNEKLIMA 1/2012 FOR ET BEDRE MILJØ"

Transkript

1 TEMA NY DIREKTØR PROSJEKT Påvirker energikravene Lone Møller Sørensen i GK Ombygging av Strand arkitekturen? Danmark satser på suksess Galleria i julerushet INNEKLIMA 1/2012 FOR ET BEDRE MILJØ MESTER GRØNN: Smarte systemer som får blomstene til å trives www. gk.dk

2 GK PROFILEN INNHOLD En finger med i alt Prosjektet Hamar stadion er kanskje det største byggeprosjektet i Hedmark og Oppland siden OL på Lillehammer i Da er det ikke rart at GKs prosjektsjef Svein Høiby har mye å gjøre. GK har hatt litt frie tøyler, og vi er veldig fornøyde med resultatet 4 TEMA Arkitektur vs energibruk 8 FAG Belysning i passivhus 9 HVORDAN VIRKER Behovsstyrt ventilasjon 10 DEBATTEN Guro Nereng og Olav Karstad Isachsen 11 ENERGIDOKTOR N Bråker ventilasjonsanlegget? 12 INTERVJUET Lone Møller Sørensen 14 FOTOREPORTASJE Miljøhuset GK 19 PROSJEKTER Strand Galleria, Sykehuset i Østfold, Hamar Stadion 24 GK NYTT 26 SAMARBEIDSPARTNER Mester Grønn Foto: Bellona TEKST MARTIN HINSCH FOTO LARS MARTIN BØE Arkitektur vs energibruk M ens Bjørn Dæhlie herjet på Birkebeineren langrennsstadion for 18 år siden, er det i 2012 en mann, med oversikt over alt og alle, som har kontrollen i Hamar. Da er det kanskje ikke så rart at det tok Inneklima noe mer tid enn det Dæhlie brukte på femmila å få tak han som skal ha oversikt over GK Norges største totaltekniske entreprise (TTE) noensinne. Her er det virkelig fullt kjør, så beklager det tok litt tid. Men dette er jo et utrolig interessant prosjekt å jobbe med, sier en meget entusiastisk Svein Høiby. Prosjektleder Svein Høiby har hendene fulle med det største TTE-prosjektet i GKs historie. Enormt prosjekt. For her er det ikke snakk om noe barneskirenn. Sannsynligvis er Hamar stadion det største privateide prosjektet som noen gang er gjort i Hamar. Og i hovedsak skal all prosjektering være på plass til en søknad om igangsettelse om under en måned. Dette er jo en kjempe utfordring! Både når det gjelder størrelse og kompleksitet. Men det er jo det som trigger oss som har vært i bransjen noen år. Å få være med på dette er utrolig inspirerende, fortsetter en like energisk Høiby. Teambuilding. Han har hovedansvaret for den total tekniske entreprisen (TTE). Rør, ventilasjon, kulde og byggautomasjon. Men ikke tro Høiby ser på det som et «one man show». Er det noe jeg må trekke frem som det aller viktigste, så er det teamet. Dette er virkelig teamarbeid på høyt nivå. Vi må få de aller beste med på dette prosjektet, og det er min jobb å koordinere dette, sier Høiby. Og med de beste på plass, er det ikke plass for feiltak eller knekte staver. Det største TTE prosjektet i GKs historie, er et prestisjeprosjekt. Målet er null feil, null personskader, og økonomiske resultater som planlagt. Det eneste som gjelder er å fullføre jobben som planlagt 100 prosent. Da blir vi førstevalget til våre kunder, avslutter Høiby. Hamar stadion er en kjempe utfordring! Både når det gjelder størrelse og kompleksitet. Les mer på side 22 HVEM Svein Høiby HVA Prosjektsjef GK 4Kravene til bygningers energibruk blir stadig strengere, og om få år er passivhus standarden. Blir arkitekturen kjedeligere? Fotoreportasjen 8 Norges mest energieffektive næringsbygg presentert i bilder, og med tekster som forklarer hvilke grep som er gjort for å oppnå beregnet bruk på 67 kwh per m2 per år. Nye målinger viser imidlertid at tallet kan være enda lavere. INNEKLIMA Utgiver: GK Konsern AS Besøksadresse: Miljøhuset GK, Ryenstubben 12, 0679 Oslo Ansvarlig redaktør: Anne Dahl Øiseth Redaktør: Heidi Øvergaard Design: Anne-Marie K. Stokke, Redink Prosjektleder: Sissel Fornes, Redink Forsidefoto: Jan Lillehamre Mester Grønn er grønn 11 Blomsterkjeden bruker minst mulig energi på sitt hovedlager der potteplanter skal stå varmt og snittblomster kaldt. Svaret ligger i smarte og fleksible systemer, som også bidrar til Mester Grønns lønnsomhet. Det er Ola K. Ølstad tilfreds med. Trykk: Grøset Opplag:

3 TEMA ARKITEKTUR VS ENERGIBRUK Bellonahuset er passivhus og tilfredsstiller med god margin kravet til A-merke i energimerkeordningen både for kontor delen og forretningsdelen. Behovet for levert energi er på henholdsvis 67 og kwh/m2 per år. Foto: Bellona Karakteristisk for Bellonahuset er den sagtannformede sørfasaden, der glasspartiene vender nedover og skjermes mot overoppvarming ved hjelp av solfangerpaneler som danner en brem på oversiden. Slik bidrar arkitekturen til å utnytte solvarmen på en kontrollert måte, samtidig som solbelastningen på vinduspartiene blir begrenset til tross for de store sørvendte glassflatene. Foto: Bellona ARKITEKTUR SOM STØTTER MILJØET Det går mot stadig mer energieffektive bygg, og om få år skal passivhus være standarden. Hva gjør byggekravene med arkitekturen? TEKST SISSEL FORNES U-verdier. Krav til tetthet, kuldebroer, komponenter og utstyr. Co2-utslipp og andel fornybar energi. Krav til maksimum varmetap, reduserte luftmengder og totalt energibehov, for å nevne noe. Å oppføre et passivhus utfordrer byggeskikkene våre, fører til innovasjon innen produkter, utstyr og systemer men hva gjør det med arkitekturen? Nye uttrykk. Selv om det er utfordrende å bygge etter strenge krav til energibruk, trenger det ikke bli kjedeligere arkitektur. Men arkitektene må integrere nye premisser i designprosessen og gjerne tenke form og geometri på nye måter, sier prosjektleder Stein Stoknes i FutureBuilt, som er et tiårig program med en visjon om å vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Programmet er et partnerskap mellom Oslo kommune, Drammen kommune, Bærum kommune, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse, Miljøverndepartementet, Direktoratet for Byggkvalitet, Transnova og Norske arkitekters landsforbund. Futurebuilt fokuserer både på byutvikling og arkitektur og har blant annet som mål å stimulere til tverrfaglige arbeidsmåter og integrert design. Stoknes mener kravene til lavere energibruk innebærer muligheter til nye uttrykk i arkitekturen. Jeg mener dette handler om å omstille seg, legge bort gammel arbeidsmetodikk, og styre designprosessen etter energi og klima. Nye føringer krever nye estetiske idealer, sier han. Han mener Bellonahuset med sine integrerte solfangere er et godt eksempel på nyskapende arkitektur. Anerkjennelse kommer også fra flere hold; LPO Arkitekter ble i fjor hedret med Narud-Stokke-Wiigs Jubileumspris for miljø- og energibevisst arkitektur for nettopp dette bygget. Det er fullt mulig å gi passivhus spennende arkitektur! Arkitektur vil i fremtiden handle om å integrere energi, slik dette bygget er et eksempel på. Mer kompakt. Stein Stoknes tror imidlertid at kravene til passivhus vil påvirke arkitekturen. Vi går nok i større grad bort fra sammensatte, komplekse volum. Bygningskroppene vil bli enklere og mer kompakte, og så vil man i stedet kanskje addere utenpåliggende, uklimatiserte elementer som beriker arkitekturen og skaper variasjon, sier han. Kompakt arkitektur vil kunne gjøre seg gjeldende på flere måter, tror Stoknes. Vi bør i større grad diskutere arealforbruk, altså færre kvadratmeter per person, med tanke på lavere utslipp per person. Skulle jeg tenke fritt og radikalt, mener jeg det kunne være en idé å etablere progressive energikrav, sette en grense på kvadratmeter per person når det bygges nye boliger, og stille økende krav ved økt arealforbruk, sier han. Bruken av glass i fasader er et annet område der arkitekturen vil endre seg som følge av energikravene. Utvilsomt et spennende materiale, på grunn av at det er transparent, men jeg synes det er bra at man nå går bort fra ukritisk glassbruk, hvor det meste av fasaden gjerne er glass, og må jobbe mer bevisst med fasadene og samspill mellom åpne og lukkede partier, konstaterer Stoknes. Nye byggemetoder. Sivilarkitekt Marianne Lommerud i SJ Arkitekter står bak Miljøhuset GK. Hun er enig med Stein Stoknes. Kompakthet og mindre vindusflater er de to mest synlige endringene i kjølvannet av kravene til lavere energibruk og passivhusstandard. 4 5

4 TEMA Tiden for de store glassfasadene er forbi. I næringsbygg vil det kunne merkes ved at vindusarealer prioriteres der hvor folk faktisk jobber, og ikke i for eksempel trapperom, påpeker hun. Lommerud understreker at kravene ikke minst påvirker måten vi gjennomfører prosjektene på. Energikravene krever et tett samarbeid mellom bygningsmessige og tekniske fag. De Prosjektleder Stein Stoknes i tiltakene som skal sikre energieffektive bygg krever god koordinering FutureBuilt mellom fagene. For oss som tegner, er det én ting å forholde seg til kravene til tetthet. Men det er de som bygger som må sikre at veggene ikke lekker, forklarer hun. Under utviklingen av Miljøhuset GK var det en del av oppdraget å tegne en enkel klimavegg, som var enkel å gjennomføre. Å bygge etter passivhuskravene eller byggeforskrifter med strenge energikrav er nytt for veldig mange. Ved å velge en enkel klimavegg minimaliseres risikoen for at det gjøres feil, utdyper Lommerud. Dette vil påvirke arkitekturen, men ikke nødvendigvis negativt. Arkitektene er kjent med å jobbe etter gitte rammer og vil finne virkemidler som utvikler arkitekturen. Innovasjon. Strengere miljøkrav har også ført til innovasjon i byggebransjen og hos produsenter og leverandører. Et eksempel er kravet til økt isolasjon, som førte til at veggene ble tykkere. Det betød at innvendig areal ble mindre, og det var en uønsket utvikling. Og hvordan skulle veggene holde tetthetskravene, når det fortsatt er nødvendig med gjennomføringer? I kjølvannet av strengere byggekrav og en utvikling mot passivhus standard har det kommet mange nye produkter på markedet, som trestendere med kuldebrobryter og mansjetter for presise gjennom føringer i klimavegg. Produsentene sover definitivt ikke i timen, fastslår sivilarkitekten. En utvikling som ikke er å komme forbi, er at husene stadig blir mer intelligente. Behovsstyrt ventilasjon, lysstyring, persiennestyring det blir bare mer av det. Det gjør det ekstra viktig at brukerne faktisk forstår hvordan huset skal brukes, poengterer hun. Mer innovasjon. Stein Stoknes i Futurebuilt tror bare vi har sett begynnelsen når det gjelder intelligente systemer. Han venter på desentraliserte og forenklede ventilasjonssystemer som gjør at man reduserer antall løpemeter rør og areal og volumforbruket knyttet til tekniske installasjoner. Det bidrar også til lavere materialforbruk og dermed også ressursbruk. Mindre arealforbruk og mindre materialforbruk reduserer også energibruken. I Futurebuilt ser vi på hele klimaavtrykket, forklarer Stoknes som også nevner lavkarbonbetong, trebaserte løsninger og hybridprodukter som spennende nye produkter på markedet. Men frem til passivhus er gjeldende standard, er det altså ikke arkitektoniske utfordringer, produkter eller tekniske systemer det skal stå på. Å velge grønt frivillig er å velge å bygge dyrere. Et offentlig ønske om å spare energi har en kostnad som det i første rekke er husbyggerne som må påta seg, påpeker Marianne Lommerud. Vi må forvente at dette spares inn over tid og at vi møter framtiden med bygg som er tilpasset energitilgang og energiformer. Papirbredden 2 i Drammen er en kunnskapspark med kontorer og undervisningsrom. Bygget er et passivhus, med et netto beregnet energibehov på 70 kwh/m2 per år. Foto: Entra Tiden for rene glassfasader er forbi, men det er stadig rom for gode vindusarealer som gir mye naturlig lys der hvor folk faktisk jobber. Her fra Papirbredden 2. Foto Entra Tekniske krav vs. funksjonskrav Funksjonskrav fungerer best med tanke på oppnå bære kraftig arkitektur på lang sikt, mener arkitekt og miljøkonsulent Marja Lundgren. Arkitekt Marja Lundgren er miljøkonsulent og forskningskoordinator hos svenske White arkitekter. I de siste tolv årene har hun engasjert seg i forholdet mellom uforming og energi, og er nå i gang med doktorgradsavhandling ved Kungliga Tekniska högskolan om nullenergiarkitektur og tektonikk*. Doktorgradsarbeidet handler om hvordan regelverket, som er ment å skulle være nøytralt i forhold til utforming, styrer og påvirker arkitekturen, forklarer hun. Lundgren mener det er klart at regelverket allerede i dag påvirker utformingen. Dette gjelder i enda større grad om det er tekniske krav som angis, for eksempel U-verdi for bygningskledningen, enn om det er funksjonskrav, som går på byggets energibruk. Når det stilles tekniske krav, er risikoen stor for suboptimeringer. Dette skyldes at ulike bygningstyper ofte underlegges de samme reglene samtidig som det er vanskelig å stille tekniske krav som fungerer godt for så ulike kategorier som sykehus og kontorer, sier hun. Lundgren mener derfor at funksjonskrav alltid er å fortrekke for å oppnå arkitektur som er bærekraftig på lang sikt. Hensynet til en god helhet vil i de fleste tilfeller innebære ulike avveininger for forskjellige bygninger, sier Lundgren som mener en viktig årsak til at et bygg bør veie funksjonskravene nøye opp mot hverandre, er at en bygning skal stå lenge og kunne møte krav til endring. Dertil kommer det faktum at en bygnings klimapåvirkning ikke bare utgjøres av den årlige energibruken, men også av store punktutslipp av CO2-ekvivalenter under byggingen og til selve materialet, poengterer hun. Arkitekten understreker at det er viktig at kvalitative og kvantitative krav er balansert på lik linje, for å unngå suboptimeringer. Det har stor betydning at utformingen vurderes ut fra et helhetsperspektiv, og at kompetente arkitekter er med i prosessen med å utvikle nye byggenormer som skal føre til at vi klarer 20/20/20-kravene, fastslår hun. Kravet er fra Direktivet om nær nullenergibygninger, om bygningers energiprestasjoner (2010/31/ EU). Marja Lundgren påpeker at det er ulike måter å utforme regelverket på når kravene skal skjerpes. Det store spørsmålet er om klimapåvirkning eller energikravene skal gjelde, det vil si om det skal komme krav til innebygd energi i materialene eller om energikravene kun skal gjelde byggets energibruk. Når det gjelder byggets energibruk, varierer kravene i forskjellige land. I Sverige er det krav knyttet til levert energi, mens strøm til husholdning og drift ikke er med i beregning. Der ser jeg behov for forandring, konstaterer Marja Lundgren. ARKITEKTUR VS ENERGIBRUK «Når det stilles tekniske krav, er risikoen stor for suboptimeringer.» Arkitekt Marja Lundgren, miljøkonsulent og forskningskoordinator hos White arkitekter. * Tektonikk er innen arkitektur læren om behandlingen av forskjellig slags materiale til bygninger og bruksgjenstander og om bruken av det i konstruksjon og kunstnerisk utforming. 6 7

5 GK FAG HVORDAN VIRKER Med behovsstyrt belysning sparer vi rundt kwh per år. HVORDAN VIRKER DEN? Belysningen i passivhus må prosjekteres med utgangspunkt i kravene til energibruk. Her fra Miljøhuset GK. BELYSNING I PASSIVHUS: Perfekt lys minimalt energibruk For å tilfredsstille kriteriene for passivhus må belysningen bare bruke halvparten så mye energi som belysningen i et hus i energi-klasse C. I den nye offentlige standarden for passivhus er kravene spesifisert og innebærer også kvalitetskrav. TEKST SISSEL FORNES FOTO JAN LILLEHAMRE Da den offentlige standarden for passivhus; NS 3701, ble utgitt i Norge i høst, var det med spesifikke krav til hvor mye energi som brukes til belysning. Belysning er ikke en estetisk oppgave som interiørarkitekten kan løse ved å kjøpe noen lamper når prosjektet er på oppløpssiden. Det må gjøres en overordnet prosjektering, med utgangspunkt i kravene til energibruk, sier Espen Aronsen, fagsjef energi i GK Norge. LENI-faktor. Kravene til høyeste beregnede netto energibruk til belysning beregnes i et såkalt LENI-tall, som står for Light Electric Numeric Indicator. LENI- tallet angir hvor mange kilowatt timer belysningen bruker per kvadratmeter per år. I standarden for passivhus angir en tabell hva LENI-tallet er for 13 forskjellige bygningskategorier for kontorbygg er tallet satt til 12,5. Til sammenligning vil energi bruken til belysningen i et bygg som oppføres etter byggeforskriftenes minimumskrav og som oppnår energimerke C, bruke 25 kwh/m² per år. Altså akkurat dobbelt så mye. Et konkret eksempel er Miljøhuset GK, som er et passivhus. Med behovsstyrt belysning sparer vi rundt kwh per år i forhold til et bygg oppført etter gjeldende byggeforskrifter, opplyser Aronsen. Krav til dokumentasjon. Han understreker at belysningen er blitt en viktig post for det totale energibehovet i lavenergihus og passivhus fordi den totale energi bruken er så lav. For en bygning som bruker 170 kwh/ m² i året, er ikke 25 et så høyt tall. Men prosentadelen blir veldig høy for et kontorbygg med passivhusstandard, som Miljøhuset GK, der den totale energibruken foreløpig er kalkulert til 67 kwh/m² i året. For å oppnå passivhusstandard må den totale energien som går til belysning kunne dokumenteres, understreker han. Standarden er basert på gitte kriterier, blant annet til hvor mange lyssoner det er i etasjen, og hvor lang driftstid bygnings kategorien i snitt har i døgnet. Det er med andre ord forskjellige krav til sykehjem, skoler, kontorbygg og idrettsanlegg, for å nevne noen eksempler. Behovsstyrt belysning. Aronsen poengterer betydningen av at belysningen er dimensjonert for dem som skal bruke bygningen, at det gir godt arbeidslys til de oppgavene som skal løses. Kjennskap til kravene til belysning i den nye standarden er viktig for helhetsbildet, sier Espen Aronsen, fagsjef energi i GK Norge. Den skal dimensjoneres på flere måter, det skal være nok lys, riktig lys, riktig farge og ha riktig lysstyrke (lux). Det handler om både effektivitet og trivsel på en arbeidsplass. Du skal ha verdens beste lys når du er der, og så skal lyset være av når det ikke er folk i rommet eller bygget, fastslår han. Det siste løses via behovsstyrt belysning, ved at en sensor sørger for at lyset er på når det folk i rommet og av når det er tomt. I Miljøhuset GK styres lys og ventilasjon av samme sensor. 12,5% Maks Det går mot mer automatikk, og slike løsninger som den vi har, påvirker LENI-tallet i riktig retning, sier Aronsen. Han tilføyer at LENI-tallet for øvrig også avhenger av hvilken lengdeog breddegrad huset befinner seg på. Teknologiske muligheter. Det finnes ifølge Aronsen i dag også intelligente, tekniske løsninger, der lyset dimmes når det er mye naturlig lys i rommet, mens det forsterkes når dagslyset forsvinner og i takt med årstidene. antall kwh/m2 per år på belysning i passivhus. For bygg med energimerke C, byggeforskriftenes minimumskrav, er tallet 25 kwh/m 2 per år. I dag koster disse løsningene for mye. De må bli enkle, robuste og rimeligere for at de skal bli utbredt, sier Aronsen som tror intelligente løsninger vil bli vanligere i fremtiden. Myndighetens stadig strengere energikrav gjør at etterspørselen etter slike produkter vil stige. Når volumet blir interessant og flere fabrikanter har løsninger på markedet, vil prisen synke slik at de mest energieffektive løsningene kan bli valgt, sier Aronsen som forteller at GK nå er i ferd med skaffe seg betydelig kompetanse innen belysning. Det er ikke et fag eller produkt vi selger direkte, men som energirådgivere og energientreprenører er belysning kjennskap til kravene i standarden blitt viktig for helhetsbildet, fastslår han. Behovsstyrt ventilasjon Lindinvent består av aktive ventiler som styrer både tilførsel av friskluft og temperatur i bygningen. Hver ventil har et lite kretskort, og ser i praksis ut som en liten PC. Ventilen har en bevegelsessensor som registrerer om det er mennesker i lokalene. Står et rom tomt reduseres tilførselen av luft til et minimum. Systemet er følsomt, er det for eksempel liten eller ingen aktivitet i bygget og varmeog CO2-nivåer ikke påvirkes, tilføres det en lav minimumsluftmengde i henhold til byggeforskriftene, såkalt «nattdrift». Er det fem eller flere til-luftventiler som registrerer aktivitet i lokalene, kjører systemet på «dagdrift» og øker etter hvert luftmengden etter som flere ansatte kommer på jobb og luftmengdebehovet øker. Fordi kontorer og møterom ofte står tomme i prosent av tiden, er det svært viktig at energibruken reduseres til et minimum den tiden de er tomme. Lindinvent-løsningen er en garantist både for godt inneklima og reduserte kostnader. 8 9

6 ENERGIDOKTOR N DEBATTEN KOSTNADER OVER TID GKs Energidoktor hjelper deg å redusere energibruken i ditt bygg! Energidoktor n Bråker ventilasjonsanlegget? De fleste bygg er utstyrt med remdrevne sentrifugalvifter, og støy og vibrasjoner er et vanlig problem. Er det tilfellet, er det sannsynlig at også energibruken er unødig høy. Løsningen er å bytte til stillegående kammervifter. Dette er direktedrevne sentrifugalvifter, som gir jevn spredning av luften, med lav lufthastighet ut fra viften. Dette gir et betydelig lavere trykktap som medfører en lavere omdreiningshastighet på viften. Dermed blir energibruken lavere og slitasjen mindre, samtidig som både støy og vibrasjoner reduseres. Kammerviften er utstyrt med frekvensomformere som gjør det enkelt å behovsstyre ventilasjonsanlegget. Kammerviften er enkel å montere, den kan eventuelt fraktes inn i deler og sammenkobles på stedet, ofte i eksisterende viftekammer. Fordelene er: Betydelig lavere lydnivå Mindre vibrasjoner Opptil 50 prosent energibesparelse på viftemotoren Enklere vedlikehold Investering Vedlikehold Energiforbruk 10% 5% 85% Kost Sparing Tid DEBATTEN Energimerking: Hvor godt virker ordningen? HVEM Guro Nereng HVA Rådgiver innen energieffektivisering, Bellona HVORFOR Mener energimerkeordningen har ført til økt oppmerksomhet rundt bygningers energibruk, men at det er for lite trøkk på tiltakene som reduserer energibruken. HVEM Olav Karstad Isachsen HVA Seniorrådgiver, Energiavdelingen, NVE HVORFOR Mener vi er i mål med energimerkeordningen når en god karakter blir etterspurt i markedet. «Ideen har vært at bygningseieren skal gjennomføre de tiltakene som fører til lavere energibruk, men vår erfaring er at det skjer i for liten grad.» «Der vi ser at den virker, er for nye yrkesbygg der byggeiere er ute etter absolutt beste kvalitet og bestiller et A-bygg.» Hvor godt fungerer energimerkeordningen i dag? Olav Karstad Isachsen: Vi er veldig godt fornøyd med hvordan ordningen er tatt i bruk ved boligsalg. For yrkesbygg har takten vært mye tregere, og det er ganske enkelt alt for få bygninger som er blitt energimerket. Vi er heller ikke i mål med ordningen før karakteren er etterspurt i markedet. Det er jo ikke det å få laget attesten som er poenget, men at karakteren i energimerket tas med i vurderingen når boliger og bygningers verdi blir vurdert. Energimerket består av både en energikarakter som er A-G, og en oppvarmingskarakter som rangerer bygget etter hvilket oppvarmingssystem som er installert. Guro Nereng: Det er kjempeflott at vi har en energimerkeordning, og innenfor visse segmenter fungerer den også fint. I Oslo for eksempel, er det med et energimerke på yrkeseller næringsbygget nå lettere å kommunisere om man sikter høyt eller relativt høyt når det gjelder byggets energibruk. Ordningen har to intensjoner, å øke oppmerksomheten rundt bygningers energibruk, og å stimulere til å redusere energibehovet. Når det gjelder det første, har nok ordningen innfridd. Når det gjelder det andre ikke godt nok. Hva er svakheten? Guro Nereng: At den andre intensjonen ikke blir innfridd. Ideen har vært at bygningseieren skal gjennomføre de tiltakene som fører til lavere energibruk, men vår erfaring er at det skjer i for liten grad. Det er fristende å konkludere med at målsettingen for ordningen er for slapp. Olav Karstad Isachsen: Det er foreløpig liten etterspørsel etter merket i markedet. Der vi ser at den virker, er for nye yrkesbygg der byggeiere er ute etter absolutt beste kvalitet og bestiller et A-bygg eller B-bygg. Vi vil gjerne se den effekten i flere typer bygninger, og at det fungerer også lenger ned på skalaen. Hva skal til for at energimerkeordningen får større effekt? Olav Karstad Isachsen: Vi er i gang med å lage en veileder for dem skal gjennomføre energimerking på yrkesbygg og vurdering av tekniske anlegg. Her tar vi blant annet for oss hvordan ulike skjønnsspørsmål kan håndteres for dem som er ute felten. Vi håper denne vil være til hjelp og at den også vil bidra til mer lik praksis. Den svarer også på en del tekniske spørsmål. Guro Nereng: Vi er spent på å se hva veilederen inneholder og hva som kommer ut av den, om den vil bidra til å gjøre utføringen mer strømlinjeformet. Vi mener at det også burde lages en veileder for de som skal kjøpe energimerking. I dag sier regelverket at det i markedsføringen av en bygning for salg eller utleie skal fremkomme hvilket energimerke bygningen har. Vi mener at man burde være pålagt å bruke det grafiske merket i all markedsføring. Det er lett gjenkjennelig, og karakteren blir ikke skjult i prosa. Hva er skal til for å lykkes? Guro Nereng: NVE har gjort det de skal innenfor dagens lovgivning. Det blir spennende å se hva som kommer ut av veilederen. NVE har også anledning til å foreta kontroller og gi forelegg. Så vidt jeg vet, skjer det i liten grad. Skal de lykkes med det, og også med å få ut mer informasjon, må de ha mer ressurser. Olav Karstad Isachsen: Vi har allerede startet med tilsyn, og denne aktiviteten vil bli trappet opp. Vi kommer med en anbudsinvitasjon til kontrakt på kontrollvirksomhet. Det vil også komme reaksjoner, men det er foreløpig ikke fastsatt størrelse og lignende på gebyrer. For øvrig fortsetter vi arbeidet med informasjon og videre utvikling av energimerkesystemet

7 INTERVJUET «At arbejde med byggeri, energi og indeklima giver rigtig god mening for mig, fordi det er vigtige parametre for alle i samfundet» LONE MØLLER SØRENSEN Lone Møller Sørensen, GK Danmarks nye direktør, ser et stort potentiale for virksomheden til at blive en langt større spiller på markedet. Men først skal øko nomien rettes op et trin ad gangen for at give plads til de små succeser. TEKST BERIT ANDERSEN FOTO TORBEN NIELSEN Krisen har kostet GK Danmark dyrt. Men ikke kun på grund af samfundsøkonomien. For en ting er tre års røde tal på bundlinjen og mange fyrede medarbejdere. Noget andet er, at kvaliteten af virksomhedens arbejde nogle steder dalede drastisk med store ekstraomkostninger som konsekvens. Alt dette skal der nu vendes op og ned på. Medarbejderne skal have lysten til arbejdet tilbage. Og kunderne skal ikke kunne sætte en finger på virksomhedens indsats. Processen er allerede godt i gang. For fra sin første dag i huset gik den nye topchef, Lone Møller Sørensen, systematisk til værks for at vende skuden. Helt på samme måde, som hun før har gjort det i andre virksomheder med stor succes. Det kommer selvfølgelig ikke af sig selv. Men med en dansk marked, som har fundet sit niveau efter krisen, ser jeg gode muligheder for GK Danmark. Især fordi bygninger i dag rummer stadig mere teknik. Men også fordi der er kommet så meget fokus på energirenovering, hvilket jo betyder rigtig meget for os som teknik-entreprenør og som servicepartner. Gode muligheder. Markedet giver altså nogle gode muligheder, set med den nye direktørs øjne. Og med en organisation, der er tilpasset og klar til udfordringerne, bliver den næste udfordring at få GK Danmark til at udnytte mulighederne. Hertil kræves der skarphed og gode kunderelationer, så nye projekter kan komme i hus. Og står det til Lone Møller Sørensen skal GK Danmark også tilbage til sin basis med fokus på fagligheden og på sikkerhed for, at tingene bliver gjort til rette tid. I denne proces ser hun tre overordnede mål: For det første skal vi arbejde med at få bedre styring på de projekter, vi har i hus med sikkerhed for, at de bliver projekteret ordentligt fra starten og med mere fokus på opfølgning. For det andet skal vi gå efter mere målrettet salg, så vi ikke skyder på alt, hvad der rører sig, men beslutter præcis, hvad vi vil gå efter. Og for det tredje skal vi satse på mere transparens og vidensdeling. For stor en mundfuld. Afgørende for at bære den nye succes frem er selvfølgelig medarbejderne. For som Lone Møller Sørensen siger, er det sjoveste i hendes job at skabe gode resultater og udvikle sammen med andre mennesker : Jeg gør rigtig meget for at involvere folk, men forventer til gengæld også, at de engagerer sig og bidrager. Min basale opfattelse er, at alle synes, det er dejligt med spændende opgaver men vi skal også gerne have succes med og anerkendelse for dem. Med forandring som speciale. Når Lone Møller Sørensen taler om vejen fra nedtur til ny optur, ved hun, hvad hun snakker om. For forandringsprocesser er blevet hendes speciale, og noget som hun både i tilfældet Rambøll og Statens Byggeforskningsinstitut har vist, at hun mestrer. Jeg synes, det er sjovt at arbejde med at få klargjort en virksomheds udfordringer og finde løsninger på, hvordan man bedst bearbejder dem og derefter realiserer dem, siger hun. Succeserne hermed er noget af det, hun engang gerne vil huskes for. Noget andet er at HVEM Lone Møller Sørensen HVA Ny adm. direktør for GK Danmark have været med til at skabe ting, der betyder noget for andre mennesker. At arbejde med byggeri, energi og indeklima giver rigtig god mening for mig, fordi det er vigtige parametre for alle i samfundet. Og så betyder det også meget for mig at gøre det på en god måde og med positive værdier som ledetråde, så jeg kan stå inde for resultaterne. Det må gerne være hårdt. Men jeg vil lykkes med tingene, så der undervejs er en god stemning, siger Lone Møller Sørensen. Kvinde i mandefag. Og det sidste uundgåelige spørgsmål til den nye topchef i GK Danmark er naturligvis, hvordan hun som kvinde er havnet i et udpræget mandefag. Svaret er meget enkelt, forsikrer hun. For det med det tekniske har altid ligget til hende. Derfor blev hun matematisk-fysisk student og siden ingeniør. Og lige fra starten har hun trivedes i fagets miljøer, uden at gå op i om der har været flest mænd eller kvinder til stede. Hjemmefra har jeg altid fået at vide, at man kan, hvad man vil. At man ikke skal lade sig begrænse af fordomme, og slet ikke på grund af kønnet. Hvis du har lysten og modet, så kast dig ud i det, sagde mine forældre. Og det er nok derfor, jeg sidder her i dag, siger Lone Møller Sørensen

8 FOTOREPORTASJE MILJØHUSET GK GODT MILJØ Miljøhuset GK ble før åpningen klassifisert som Norges mest energieffektive næringsbygg. Foreløpige målinger bekrefter statusen. TEKST ARILD GILDE FOTO JAN LILLEHAMRE Etter kriteriene for energimerking ble Miljøhuset GK beregnet til å bruke 67 kwh per m2 i året, 1 kwh mindre enn Bellonahuset. GKs egne teoretiske beregninger viste imidlertid at den reelle energibruken vil ligge på cirka 54 kwh per m2 i året. Disse foreløpige energi målingene støtter også opp om de økonomiske beregningene som viser at de ekstra investeringene på fire millioner i passivhusstandard vil være nedbetalt i løpet av 4-5 år. Deretter vil det være cirka kroner årlig i sparte energiutgifter sammenlignet med et C-merket hus. 14

9 FOTOREPORTASJE MILJØHUSET GK 1 4 Minus 200 biler 1 Reduserte CO 2 -utslipp fra Miljøhuset GK tilsvarer årlige utslipp fra 200 biler. Regnestykket er ganske enkelt: Fordi Miljøhuset GK bruker 1,1 GWh mindre enn en C-merket bygning i året og 1 kwh elektrisitet beregnes til å gi et utslipp på 395 gram CO 2, vil den årlige reduksjonen være på 434,5 tonn CO 2. En norsk bil går gjennomsnittlig km i året og slipper ut cirka 2,2 tonn. Miljøhusets reduserte utslipp på 434,5 tonn tilsvarer dermed utslipp fra cirka 200 biler hvert eneste år Hjernen i bygget 2 SD-anlegget styrer, regulerer og overvåker de tekniske installasjonene i Miljøhuset GK og er dermed det viktigste verktøyet for effektiv drift. Anlegget gir full kontroll over ventilasjon, varme, kjøling og elektrotekniske systemer. Ved driftsforstyrrelser sier anlegget automatisk i fra. For å oppnå optimal energibruk er det installert et energioppfølgingssystem som kontinuerlig overvåker energibruken. Dette er et verdifullt verktøy i det daglige arbeidet for å finjustere driften av de elektriske anleggene. Et tett bygg 3 At bygget er tett er en viktig forutsetning for å nå passiv husstandarden. Det er ikke noen absolutte krav til tykkelsen på veggene eller tak, men kravet i forhold til luftlekkasje er at det ikke må overstige 0,6 luftutvekslinger per time. Med luftutveksling på 0,23 er Miljøhuset GK godt under halvparten av kravet. I et passivhus er det viktig å minimere kuldebroer, tette gjennomføringene, ha effektive damp- og vindsperrer og at vinduene har et så lavt varmetap som mulig. Trives i åpne landskap 4 Da GK flyttet inn i Miljøhuset GK ble alle ansatte, inkludert ledelsen, plassert i såkalte lommelandskap. Hensikten var å forbedre interaksjonen og erfaringsoverføringen i prosjektene. Jeg mener å registrere en stor grad av erfaringsutveksling og samhandling. Man sitter tett på kollegaer, og det er lett å ta en diskusjon om utfordringene. Samtidig har vi en vei å gå med tanke på å redusere ulempene rundt støy. Bruken av møte- og stillerom må opp, men dette er trolig en tilvenningsfase. Erfaringene så langt er veldig positive, sier John-Erik Karlsen, Konserndirektør personal

10 FOTOREPORTASJE MILJØHUSET GK GK PROSJEKTER HAMAR STADION Største prosjektet siden OL på Lillehammer SYKEHUSET I ØSTFOLD Teknisk entreprise på det mest moderne sykehuset i Europa NYTT PROJEKT Strand Galleria ett förtroendeuppdrag Leverer all energi til kjøling og oppvarming Sentralt i de energieffektive løsningene er luft til vann-varmepumpene. Det er varmepumper som gir cirka tre ganger så mye energi som de tilføres. Samme maskin står for avkjøling og oppvarming. Ikke bare spares miljøet for produksjon av én maskin, men vedlikeholdskostnadene reduseres også. Allt började med ett ramavtal Sedan dess har GK och fastighetsbolaget Norrporten haft ett nära samarbete. TEKST LINA SKANDEVALL FOTO PER PETTERSSON Nu arbetar de med ombyggnaden av Strand Galleria i Luleå ett omfattande projekt med flera utmaningar. Ombyggnation i julruschen, ett avancerat styrsystem som ska kunna styras via webben är några av utmaningarna som GK nu löser. Med galans. Vi är mycket nöjda med samarbetet. Arbetet blir utfört på utsatt tid och de kan starta på kort varsel, säger Michael Öhgren, som är fastighetsförvaltare på Norrportens marknadsområde i Luleå. Just nu samarbetar man med Strand Galleria i Luleå, som står inför en omfattande ombyggnation. Samtidigt installeras ett styrsystem som ska anslutas till webben för att kunna styras och övervakas oavsett var i världen du befinner dig. Arbetet med Strand Galleria i Luleå påbörjades med en första ombyggnad redan 2004 på uppdrag av Norrporten, vilket gör att GK känner till fastigheten väl. Efter invigningen 2005 har gallerian haft flera butiker som flyttat in, flyttat ut eller bytt lokaler. Men nu står man alltså inför den största utmaningen hittills; en ny och omfattande ombyggnad. Gallerior kräver ständig förnyelse. Vissa butiker har specifika önskemål och krav som vi måste följa, säger Stig Andersson, avdelningschef på GK Entreprenad. u 18 19

11 GK PROSJEKTER Strand Galleria ligger i en fastighet från början av talet, och med tanke på husets ålder har energiförbrukningen varit hög. Därför behövs energioptimering. I energiprojektet utför GK luftbehandlings- samt styr- och övervakningsentreprenaden. Energiprojektet har pågått i ett drygt halvår med strategi, åtgärdsförslag samt slutlig projektering. Vi har precis påbörjat själva om- och tillbyggnaden. Det är allt från att använda modernare aggregat, titta på olika alternativ av belysningar, installera kyla i butiker kombinerat med värmeåtervinning på kondensorsidan, berättar Stig. Avancerat styrsystem. Styrövervakningssystemet är avancerat. Regleringen av värme och kyla ska numer ske automatiskt på butiksnivå. Norrporten har tagit fram ett totalprojekt för energibesparing i fastigheten och gör en stor investering för att minska framtida driftskostnader. Systemet ska vara överordnat och styras via webben. Det gör att det kan styras från hela världen. Man ska kunna koppla upp sig och se över systemet vart man än befinner sig, berättar Erik Vidgren, som ansvarar för styrövervakningssystemet. Han konstaterar att styrövervakning är av extra stor betydelse för dagens gallerior. Det är inte många fastighetsägare som vet hur man ska minska kostnaderna gällande energi, men genom att energioptimera blir det billigare att driva fastigheten. Vid sidan av energiprojektet pågår alltså även en rejäl ombyggnation av gallerian. Att handeln pågår under tiden som projektet genomförs gör situationen komplex. Men det är vårt uppdrag att se till att den tredje parten blir nöjd. Vid löning i november är det många av butikerna som har halva årets omsättning fram till nyår. Det är väldigt viktigt att visa respekt för dem, säger Stig Andersson. Patrik Olovsson, projektledare på GK, håller med. Det gäller att synas så lite som möjligt. De flesta butikerna är ju i drift och då handlar det om att vara smidig. Ibland får man börja tidigt eller jobba sent på kvällen. Man måste lyssna till verksamheten och stämma av med dem. Patrik Olovsson beskriver uppdraget som ett förtroendeuppdrag och menar att GK har visat vad man kan och att Norrporten i sin tur litar på sin kund. Vi har tidigare gjort några liknade projekt i andra hus de har och det har funkat bra. Stig Andersson är inne på samma tankespår. Vi har under alla dessa år funnit varandra vad gäller den höga nivån som Norrporten eftersträvar, och har på så vis kunnat föreslå åtgärder vid ombyggnader som passar som handen i handsken. Samma språk. Från Norrportens sida är det självklart att GK får fortsatt förtroende. Vi talar samma språk, de besitter god kompetens och har en bra redovisning på nedlagd tid och resurser. Vi har många exempel på där det har gått bra. De är initiativrika helt enkelt. Michael Öhgren ser fram emot ett framtida samarbete. Fakta/Strand Galleria I gallerian finns i dagsläget 21 butiker med allt från produkter för hemmet som kaffe, spel och choklad. I samband med gallerians ombyggnad flyttas entrén från Storgatan en bit till höger, och gångstråket byggs om för att skapa bättre överblick och attraktivare butikslägen. Norrporten, som äger Strand Galleria, investerar 55 miljoner kronor. Norrporten inriktar sig främst på kommersiella lokaler. Det gör även Stig Andersson. Att vi under alla dessa år har fått förmånen att jobba med Norrporten är en ynnest. Det sätt vi jobbar på tillsammans får alltid ett gott utfall både i utförande och ekonomiskt. Man måste lyssna till verksamheten och stämma av med dem

12 GK PROSJEKTER TOTALENTREPRISE GK er totalteknisk entreprenør for det nye sykehuset i Østfold Sykehuset blir et av de mest moderne i Europa. GKs oppdrag er en totalentreprise med detaljprosjektering og utførelse av komplett luftbehandlingsanlegg inklusive alle spesialventilasjonssystemer til det nye sykehuset, som vil bli på ca kvm brutto. Den generelle ventilasjonen vil være på ca 1,0 millioner kubikkmeter pr time Ifølge regionsdirektør Torgeir Moe er det ikke bare et veldig stort prosjekt, det er også teknisk komplisert. Vi skal levere 85 balanserte systemer pluss diverse avtrekks - systemer, og også en del avanserte renromsløsninger og spesielle systemer for laboratorier, forteller han. Det nye Sykehuset i Østfold skal stå klart i I tillegg har GK fått en utvidet rolle som renromskoordinator. Vi tar ansvaret for koordinering og grensesnitt mot alle leveransene som skal inn i de rommene, rørtekniske så vel som byggtekniske. For å kunne påta seg et slikt ansvar, må man ha renromssertifikat og kunne dokumentere erfaring. Vi har skrudd sammen et toppteam til dette prosjektet, sier Torgeir Moe. Fakta/Sykehuset i Østfold Sykehuset i Østfold skal betjene hele fylket og erstatte flere av dagens lokale sykehus. Ferdigstillelse i Sykehuset vil bli på ca kvm brutto. Samlet kostnadsramme er på MNOK. Vi tar ansvaret for koordinering og grensesnitt mot alle leveransene. NYTT PROSJEKT Hamar stadion totaltekniske fordeler Hamar stadion er beviset på visjonen som ble til virkelighet. Ideen om GK som teknisk totalleverandør har ført til en unik posisjon i dagens marked. Sommeren 2011 kjøpte GK Jørstad Drift, som ble til GK Rør. Halvannet år har gått, og GK er med storprosjektet på Hamar i ferd med å posisjonere seg. Byggherrer søker tekniske entreprenører med fagbredde og kompetanse og ikke en aktør som bare leverer materiell og timer. Med GKs flerfaglighet er vi unike og i god posisjon til å levere disse tjenester, sier administrerende direktør i GK Rør, Geir Bjørke. For det er ikke mange som tilbyr disse tjenester. Rør, ventilasjon, byggautomasjon, kulde og energi er samlet under ett og samme tak. Flerfaglighet er stikkordet, og responsen fra markedet er god. Totaltekniske entrepriser, eller TTE løsninger, hvor alle de tekniske elementene seiler under samme flagg, er fremtiden. Noe som merkes på etterspørselen, med ukentlige henvendelser. Dette omfatter alt fra mindre oppdrag og opp mot tresifrete millionbeløp, forteller Bjørke. Storslått på Hamar. Prosjektet Hamar stadion er i så måte helt klart i den siste kategorien. Foreløpig det største TTE- prosjektet i GK. Men slike prosjekt dukker ikke opp over natten. Oppkjøpet av Jørstad Drift var kun det første skrittet på veien, selv om tanken om flerfaglighet har ligget i GK konsernet lenge. Det er nødvendig med tilpasninger når man overtar en så stor organisasjon som Jørstad Drift, og dermed blir det nødvendigvis også endringer. Vi vil ha fokus på kompetanse i prosjektutvikling, prosjektgjennomføring og service. I våre medarbeidere har vi et utmerket utgangspunkt for å lykkes, avslutter Bjørke. Fakta/Hamar stadion Kjøpesenter, kontorer, boliger og parkanlegg på taket av kjøpesenteret. Prosjektet består av ca m 2 nybygg og har en prisramme på én milliard kroner. Åpning

13 GK NYTT Ny regions inndeling i Norge Veksten i Region Nord er meget god, i løpet av høsten er det besluttet å dele den langstrakte regionen i to nye: Region Midt-Norge består av Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene, med regionsdirektør Dag Rune Stensaas som leder. Han har ledet region Nord frem til dagens størrelse. Nye Region Nord vil bestå av Nordland, Troms og Finnmark, inklusive Svalbard, og ha med Børge Lund som leder. Han har hatt stillingen som distriktssjef i GK siden 2003 og har tidligere vært avdelingsleder i Entrepriseavdelingen i GK Bodø. Regionskontoret i Region Nord vil ligge i Bodø. Ny Regionsdirektør i GK Oslo Stian Garberg (36) har utdannelse fra BI og INSEAD og har gjennom de 10 siste årene hatt ulike stillinger i AF Gruppen. Det var mange godt kvalifiserte søkere til stillingen, sier administrerende direktør i GK Norge, Tore Moger. Stian kommer fra et selskap som kan vise til god utvikling og gode resultater, og vi mener han kan ha mye å bidra med inn i GKs organisasjon. Garberg begynte hos GK Norge AS 1. september FRASPARK Ny toppsjef i GK Norge Konsernsjef Jon Valen-Sendstad delte ut GKs Miljøstipend til masterstudent Yidan Jia fra NTNU. Jeg er veldig takknemlig for dette stipendet, som gjør det mulig å oppsøke flere lokalprosjekter innen nær nullenergi og lære av det, sier Yidan Jia. Fikk GKs Miljøstipend på kr Masterstudent Yidan Jia ved NTNU var den første til å motta GKs nyetablerte Miljø stipend. Hun mottok prisen under åpningen av Miljøhuset GK i august. Yidan Jia ble tildelt prisen for sin diplomoppgave på temaet «nearly zero energy neighborhoods», som fokuserer på energieffektiv rehabilitering av eksisterende boligblokker. Hun er student ved masterprogrammet i bærekraftig arkitektur ved NTNU. Yidan Jia har fremragende karakterer og er kjent for å være en hardtarbeidende student med god teknologikunnskap. GKs Miljøstipend er på kroner og deles ut årlig til en masterstudent som jobber med et prosjekt innenfor bygg med fokus på fremtidsrettede, miljøvennlige løsninger. Som en ledende aktør i Norden er det viktig for GK å bidra til faglig utvikling innen energieffektivisering og inspirere så mange som mulig til å arbeide for et bedre miljø. Yidan Jia har levert inn en veldig sterk søknad på et veldig spennende tema. Vi gratulerer og gleder oss til å følge arbeidet hennes videre, uttaler Konsernsjef Jon Valen-Sendstad. Ideen bak GKs Miljøstipend er å stimulere ingeniørstudenter til å ta en mastergrad. GK legger flere kriterier til grunn for tildelingen, ved siden av temaet for selve masteroppgaven vektlegges også gode resultater og utvikling på bachelorstudiet, samt ha oppnådd en god karakter på prosjektoppgaven. I tillegg veier personlige egenskaper som engasjement, kreativitet, ansvar og evne til å fullføre. Søknadsfristen for GKs Miljøstipend 2013 er våren For mer informasjon, se og Övertar Johnson Controls Gunnar Karlsen Sverige AB overtok 1 maj 2012 Johnson Controls samtliga anställda inom entreprenad och service i region Öst. Verksamhetsförändringen innebär att Gunnar Karlsen Sverige AB kommer att stärka och utveckla sin organisation inom totaltekniska entreprenader och serviceåtaganden. Vi ser det här som ett utmärkt tillfälle att ge våra kunder konkurrenskraftiga helhetslösningar inom entreprenad och service. Vi vet att ett mer integrerat samspel med byggautomation skapar just de här fördelarna, säger Göran Krafve, VD på Gunnar Karlsen Sverige AB. Johnson Controls ser fram emot det nya samarbetet. Samarbetet är en gyllen möjlighet för oss att stärka vår position i Sverige och därmed öka våra marknadsandelar som produktleverantör, säger Jorid Aune, Regional Director på Johnson Controls. Tore Moger (44) er ansatt som ny administrerende direktør i GK Norge AS. Han kommer fra stillingen som Regionsdirektør i GK region Oslo. Moger ble ansatt som forretningsutvikler for GK Energi i Han kom da fra AF Gruppen, der han gjennom årene hadde en rekke ledende stillinger. Han har ledet ulike forretningsområder samt hatt ansvar for ulike støttefunksjoner som innkjøp, forbedrings prosesser, risikostyring og teknisk kompetansesenter. Moger har sivilingeniørutdannelse fra Glasgow og bedriftsøkonomi fra BI, og har i tillegg tatt flere internasjonale lederkurs i regi av INSEAD. Følg Miljøhuset GK på nett I forbindelse åpningen av Norges første passivhus for privat næringsliv, lanserte GK en egen web der man kan lese og lære om Miljøhuset GK og byggets løsninger. Enda mer spennende, her er interessante live målinger det er verdt å kikke på ; en nedtelling av hvor lang tid det tar før ekstrakostnadene knyttet til passivhusstandard er inntjent og hvor mange kroner som er spart ved å velge denne standarden fremfor bygg energimerket C. Per slutten av november er estimert tid til investeringen er inntjent 4 år og 187 dager, mens kroner spart nå viser kroner og 40 øre! En siste måling går på CO2-utslipp og viser at Miljøhuset GKs utslipp er redusert med 212 tonn og 457 kg sammenlignet med et bygg med energimerke C. miljohuset-gk.no En kasse god vin er i spill til den som tenker langsiktig GK tok utfordringen fra Frederic Hauge i Bellona om å bygge et enda bedre passivhus enn deres nye hovedkontor. Vi slo dem og startet dermed en konkurranse om å bygge et enda bedre hus enn Miljøhuset GK. Nå, seks måneder etter innflytting, er ennå ingen opponent verdig til å få vinkasse utlevert av GK. Ingen har oppnådd de samme resultater, men mange forsøker og snart blir vi slått. Og her ligger hele poenget. Konkurransen om å bygge det beste passivhuset og vinne en kasse Bellona-vin er bare en ytre ramme rundt det som virkelig betyr noe. Nemlig at byggingen av energigjerrige bygg i Norge tar fart, og at vi klarer å bevise at vi som næring er ansvarsbevisste og tar initiativ og endog har innovative evner. Vi håper at noen snart skal slå oss med et enda energiriktigere bygg og at de har tatt i bruk bygningsmessige og tekniske metoder som igjen kan komme til nytte i nye prosjekter. I GK er vi forpliktet av vår misjon ; «for et bedre miljø», til stadig å strebe etter bedre energiløsninger. Vi har noen av Norges beste ingeniører blant oss og utvikler stadig bedre tekniske løsninger med hensyn på inneklima og energibruk. Dessverre er det slik at disse løsningene oftest betaler seg i byggets livssyklus i form av lavere energiregninger og mer produktivt personale. Vi må derfor tvinge byggherren på banen slik at de kan stille krav til produktivitetsfremmende innemiljø og energigjerrige passivhus. Uten slike krav vil vi alltid bygge til gjeldende forskrifts minimumskrav, men som bransje kan vi, og er vi, bedre enn det. Jon Valen-Sendstad 24 25

14 SAMRABEIDSPARTNER Ola K. Ølstad (t.v.) i Mester Grønn har sans for regnestykkene til prosjektleder Jan Andreassen i GK Asker. Grønne Mester Grønn bruker så lite strøm som mulig På hovedlageret til Mester Grønn sørger smarte og fleksible systemer for å gjenbruke varme og spare energi. Det er god butikk for den blomstrende kjeden. I fjor vinter da det var 20 minusgrader sørget denne løsningen for at Mester Grønn sparte kilowatt timer på én måned. Og da kostet strømmen rundt 1 krone per kilowatt time, forklarer han. Fleksibelt og presist. Ved at anleggene er koblet sammen, kan varmeoverskuddet fra kjølingen brukes til oppvarming. Vi flytter energien og gjenbruker varmen flere steder i bygget. Og den overskytende varmen går ned i varmebrønner for senere bruk, forteller Ølstad, som er svært tilfreds med det at anlegget er så fleksibelt. Det er nemlig mulig å bruke anleggene til å produsere både varme og kulde, og dermed kan han rokere på hvilke haller som skal ha høy og lav temperatur. Det er særlig nyttig i høysesongene, som når for eksempel store mengder julestjerner fyller opp de varme sonene, eller før morsdag og Valentine når snittblomstene gjør sitt inntog og trenger sval oppbevaring. I tillegg er anlegget prisverdig presist: Vi har ømfintlige varer og må ha stor grad av nøyaktighet på kjøling, varme og fuktighet. Blomster og særlig friske blomster er ekstrem ferskvare. For at kvaliteten på det kunden kjøper skal være perfekt, er det prekært at både temperatur og ventilasjon er helt presis, sier Ola K. Ølstad. har hatt sans for og som har vist seg å stemme i ettertid. GK har hatt litt frie tøyler, og vi er veldig fornøyde med resultatet, sier Fuglevik. Fremtidsrettet. Det er nettopp de frie tøylene som er nøkkelen til suksess, mener Jan Andreassen i GK. Det har vært tilfredsstillende å levere dette anlegget hos Mester Grønn. Det er uvanlig å få lov til å gjøre jobben så ordentlig som dette i eksisterende bygningsmasse. Som oftest leveres slikt bare når det prosjekteres nye bygg, forklarer Andreassen som understreker betydningen av at kunden skjønte verdien av planlegging og merinvestering. Nå er det nemlig også boret energibrønner som vil tas i bruk i neste byggetrinn, når Mester Grønn skal realisere en planlagt utvidelse på 3000 kvm. I et åpent anbud ville nok mange oppdragsgivere vært tilbøyelige til å velge billigste løsning, tror Andreassen. Ola K. Ølstad vedgår at regnestykket ble ekstra enkelt ved at energiprisene var høye da de var i beslutningsfasen, men hevder at det alene ikke var utslagsgivende. Ved å velge løsninger som bruker mindre energi, kan vi også leve opp til navnet vårt, sier Ølstad. TEKST SISSEL FORNES FOTO JAN LILLEHAMRE Snittblomster som skal lagres kaldt. Potteplanter som skal ha det enten kjølig eller varmt uten at luften kondenseres. Store mengder røde roser til morsdag og valentine, julestjerner til jul Mester Grønns hovedlager på Liertoppen har et stort behov for både kjøling og opp varming. På det meste skal 2500 kvm kontorareal og 6000 kvm omlastingsareal varmes opp eller kjøles, noe som tidligere ble løst ved hjelp av vifter. I fjor ble imidlertid et nytt klimastyringsanlegg installert, og en vann- til-vann varmepumpe som henter varme fra grunnvannet i fjellgrunnen. Løsningen sparer mye energi idet varmepumpen trekker 17 kwt for å avgi 62 kwt. Vi har redusert strømbruket betydelig, særlig i den kalde årstiden, sier Ola K. Ølstad, en av de to brødrene som eier kjeden. Smart system. Varmepumpen er på 200 kwt og henter varmen fra grunnvannet via 20 borehull. Til sammen er det lagt nærmere 9 km rør i bakken. Vannet holder 7 grader og varmepumpen dekker rundt 85 prosent av varmebehovet, resten sørger en elementkjele for. Varmen blir distribuert av varmerør rundt om i bygget. Om sommeren blir det kalde vannet i borehullene brukt til å kjøle ned kontorene via ventilasjonsaggregatet. Anlegget er styrt av et SD-anlegg som overvåker systemet og sikrer optimal drift. Om sommeren lader man på denne måten brønnene med varme som hentes opp igjen om vinteren Det er GK Asker som har designet og levert anlegget, og prosjektleder Jan Andreassen fjernovervåker hele systemet via internett som en del av serviceavtalen. Han påpeker at det ikke er noe spesielt verken med varmepumpen eller de andre anleggene. Det er sammenkoblingen av anlegg i én energisentral som gjør dette så smart, sier Andreassen som forteller at det er mye penger å spare ved å fornye den energien som allerede finnes. Lønnsomt i lengden. Investeringene i nye anlegg ved hovedlageret på Liertoppen er betydelige, men lønnsomme. Merkostnaden ved å velge et system som kunne gjenbruke varmen var på ca kroner. Men så sparer vi mellom og kwt per år, avhengig av utetemperaturen, fastslår Jan Tore Fuglevik, innkjøpssjef hos Mester Grønn. Fuglevik og Ola Ølstad er tydelige på at Jan Andreassen i GK er hjernen bak anlegget, som er noe helt annet enn det de først hadde sett for seg. Han har presentert regnestykker de HVEM Mester Grønn HVOR MYE Forventet bruttoomsetning 2012 er over 1 milliard. 102 butikker Ca 1200 ansatte avhengig av sesong hvorav 89 % kvinner. Stor andel på deltid. Selger over 30 mill. Fairtradeproduserte roser fra Øst Afrika

15 Returadresse: GK Norge AS, PB. 70 Bryn, 0611 Oslo

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth Bakgrunn «Bellonabygget» Læring fra to prosjekter som «setter standarden» Egen refleksjon

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellona Energibruk og effektivisering i bygg -22.04.2010 Brigt Aune, prosjektleder Aspelin Ramm Eiendom VULKAN presentasjon _ s. 1 Aspelin Ramm Eiendom Ambisiøs

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Energismart bygging ved involvering

Energismart bygging ved involvering 3 Energismart bygging ved involvering Miljøbygget i Teknobyen Norsk bygningsfysikkdag, 24.11.2009 Bjørnar Gullbrekken, Prosjekteringsleder Veidekke Entreprenør AS Miljøbygget i Teknobyen Byggherre: KLP

Detaljer

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS GK Etablert i 1964 100% eiet av familien Karlsen Omsetning ~ 3,2 milliarder NOK ~ 1 850 ansatte GK skal

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Forretningsidé GK skal levere teknologi og tjenester for innklima og tilhørende

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg FutureBuilt Bjørnsletta skole First passivhouse School in Oslo Passivhus Norden 2013 - Gøteborg Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS, Distrikt Oslo Bjarte Hårklau Prosjekteringsleder

Detaljer

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart?

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fra kaos til struktur Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fagdag, Bergen 17 september 2015 Michael Ramm Østgaard 1 Moduler, - det er klart man er skeptisk 2 Så reiser man og ser 3 Og det man finner ser

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Oslo og Akershus 185 ansatte Omsetning 2013: 1,2 milliarder,

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014 Miljøhuset GK «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014 Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon - GK Norge AS 09.10.2013 TL Godt innemiljø. Nytt hovedkontor GK -

Detaljer

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Yvonne Torgersen Hetlevik Adm. Direktør Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter i Arna Magnus M. Thunestvedt AS

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Aktuelle støtteprogrammer rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende bygg Støtte til varmesentraler 2. Investeringsstøtte til ny

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING Clima Teknikk AS Skredderveien 3 S I D E 1 1537 Moss Bankgiro: 5081.05.78955 E-post: post@climateknikk.no Tlf: 69 27 26 00 Org. Nr:

Detaljer

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Enova SF. Strategi og virkemiddel. Et energieffektivt og fornybart Hordaland Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Enova SF Strategi og virkemiddel "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Christian R. Hemmingsen, Områdeleder Næringsbygg og Offentlige bygg Enova SF Vårt

Detaljer

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive kontorbygg erfaringer fra Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS 1 Bellonahuset Byggherre: Aspelin Ramm Eiendom Arkitekt: LPO

Detaljer

Tema 4: Nye, innovative tekniske løsninger Desentralisert ventilasjon på Scandic Lerkendal

Tema 4: Nye, innovative tekniske løsninger Desentralisert ventilasjon på Scandic Lerkendal GK for et bedre miljø v/torgeir Nilsen 1 Tema 4: Nye, innovative tekniske løsninger Desentralisert ventilasjon på Scandic Lerkendal GK for et bedre miljø 2 Lerkendal hotell, kongress og kontorbygg GK Norge

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Passivhus Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage Agenda Hvem er vi Utvikling i tiden, de grønne verdier Teknisk Forskrift Energimerkeordningen Kommuneplan, arealplan,

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den internasjonale design og innovasjonskonkurransen Urban+

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Ventilasjonsaggregater for næringsbygg

Ventilasjonsaggregater for næringsbygg Ventilasjonsaggregater for næringsbygg Flexit Albatros 1000-5000 m 3 /h Albatros S10 R for topptilkobling av kanaler Kapasitet S10 R Krav TEK 10 1 000 Krav h85 %, SFP 1,5 650 Ved 200 Pa Automatikk: CS

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Fremtidens kontor. Presentasjon for BSY. Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012. LINK arkitektur

Fremtidens kontor. Presentasjon for BSY. Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012. LINK arkitektur Fremtidens kontor Presentasjon for BSY Holmen Fjordhotell GEIR ODD MÅLSNES 181012 LINK arkitektur Skandinavia MORSELSKAP: LINK arkitektur AS EIERE : WSP Sverige AB (20%) Multiconsult AS (32%) De opprinnelige

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg

Enovas støtte til nye bygg Enovas støtte til nye bygg Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling Fornøyde

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Miljøriktige bygg som verdi for leietaker

Miljøriktige bygg som verdi for leietaker Miljøriktige bygg som verdi for leietaker Vibecke Hverven, Byggebørsen 2011 Om Sweco Oppdrag i 100 land siden 1903 Internasjonal vekst 5 300 ansatte i 11 land Pågående oppdrag i 90 land 31 000 oppdrag

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer