Strategi for tildeling av midlar etter ordningane SMIL og NMSK for

Transkript

1 Finnøy kommune Plan og forvaltning Strategi for tildeling av midlar etter ordningane SMIL og NMSK for Vedtatt i sak 016/13 i Forvaltningsstyret den

2 MILJØPROGRAM - MODELL NASJONALT Nasjonalt miljøprogram FYLKA Miljømål Regionale miljøprogram KOMMUNANE Føringar Miljøutfordringar Strategiar BØNDENE Føringar SMIL-tiltak NMSK-tiltak Miljøplanar Trinn 1 Trinn 2 Bruk av midlar 2012: Turløyper/oppleving: Finnøy kommune har fått midlar til skilting og gradering av turstier i kommune gjennom Vestlandsprosjektet frå Gjensidige Stiftelsen. I samband med dette måtte fleire turstier få betre fysisk tilrettelegging med bruk av SMIL-midlar. I tillegg blei det søkt om ein ny sti til ein badeplass på Fogn. 2

3 Biologisk mangfald: Det blei løyvd SMIL-midlar til første delen av skjøtselstiltak i kystlynghei på Hovda på Fogn, som er det største lyngheiområdet i Finnøy kommune. Området er under attgroing og skal nå rehabiliterast. Kulturminner/kulturmiljø: rydding i gravfelt på Helgøy i eit området med lynghei S.M.I.L. OG N.M.S.K. - STRATEGI FOR BRUK AV MIDLANE I FINNØY FOR I 2004 fikk kommunane ansvaret for forvaltning av økonomiske virkemidlar innanfor miljø og kulturlandskap i landbruket. Dette er likevel rent statlege tilskot som utbetalast og kontrollerast av Fylkesmannen i Rogaland. Det er Fylkesmannen som gir kommunane ein årleg ramme for tildeling av tilskot. Føremålet med tilskotsordninga er å fremma natur- og kulturmineverdiane i jordbrukets kulturlandskap, og redusera forureininga frå landbruket. Målgruppa er aktive bønder og eigarar av landbrukseigedomar, og ordninga gjelder berre etablering av tiltak, ikkje drift av slike. Kommunen får ein årleg ramme til disposisjon frå Fylkesmannen. Fordelinga mellom kommunane skjer blant anna på grunnlag av kommunane sin fleirårig tiltaksstrategi. Kommunens prioriteringar skal baserast på lokale utfordringar og nasjonale og regionale strategiar. Samla tilskot til prosjekter i Finnøy har ligga mellom kr. årlig dei siste åra. Finnøy har laga strategiar for bruk av SMIL-midlar tidlegare i 2004, 2006, 2008, 2009, 2010 i tillegg til denne rulleringa i Finnøy kommune har strategiar for natur- og kulturlandskapsforvaltning, kulturminnevern og andre miljøverntiltak nedfelt i følgjande politisk vedtekne dokument: Kommuneplan , vedtatt Strategisk næringsplan for Stavangerregionen Landbruksplan, vedtatt I tillegg kjem desse planane og dokumenter: Regionalt miljøprogram for 2012 a. Ivareta prioriterte kulturlandskap b. Biologisk mangfald c. Tilskot til kulturminne og stølsområdet d. Tiltak for å hindre arealavrenning e. Tilrettelegging og vedlikehald av tursti og stølsvegar f. Andre miljøtiltak Regionalt bygdeutviklingsprogram Plan for friluft, idrett, naturvern, kulturvern FINK Regionalplan for landbruk i Rogaland, vedtatt juni 2011 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Vannregion Rogaland (Høringsutkast 2012) Landbruks- og matpolitikken, Meld.St. 9 ( ) (Landbruksmelding) 3

4 Eksisterande strategidokument. Kommuneplan: Kommuneplanen sin langsiktige tekstdel med mål og retningslinjer for utvikling og planlegging i perioden , kap Natur, friluftsliv og kulturminne. Kulturlandskapet og den vakre og særeigne naturen utgjer eit par av dei sterkaste aktiva i Finnøy kommune, sett i forhold til både busetnad, sysselsetting, næringsaktivitet og rekreasjon. Det er særleg strandsona, med holmar og skjer, som er attraktiv. Her ligg dei fleste hyttene, og her har og Ryfylke Friluftsråd / Staten sikra store område til friluftsareal og naturreservat. Innover på øyane er det i aukande grad tilrettelagt med turstiar. Dette arbeidet må halda fram, samstundes som ein sikrar ferdselsretten i strandsona. Tradisjonelt er dei offentlege friluftsareala, og store delar av strandsona elles, mest nytta av hyttefolk og andre tilreisande, særleg i feriar og helger i sommarhalvåret. Men etter som sysselsettingsstrukturen i kommunen har endra seg, og talet på fastbuande utanom primærnæringane har auka, har også behovet for utfartsstader og rekreasjonsområde for våre eigne innbyggjarar kome sterkare fram. Dette er ei utfordring som kommunen må ta med i strategien sin for auka busetnad og næringsaktivitet. Kommunen vil truleg oppleva eit aukande press på naturområda i åra framover, særleg i strandsona, både i form av auka ferdsel, og i form av fysiske inngrep til bustad-, fritids- eller ervervsføremål. Dette må ein ta høgde for gjennom ei medviten og framtidsretta ressurs- og arealforvaltning. Finnøy kommune har mange faste kulturminne, medrekna fornminne av ulike slag. Fornminna er automatisk freda. Kulturminne frå nyare tid (etter 1537) er ikkje automatisk freda, men kan fredast etter Lov om kulturminne. Det er viktig å ta vare på og vidareutvikla kulturverdiane og kulturminna i kommunen gjennom vern, pleie og aktiv bruk. Alle viktige kjende automatisk freda kulturminne, i tillegg til prioriterte kulturminne frå nyare tid, og SEFRAK-A-objekt, er markert på arealplankartet. Mål i perioden , frå kommuneplanen avsnitt 5.7.: Utvikla, styrkja og verna det totale livs- og naturmiljøet i kommunen. I sterkare grad vektleggja arealbehov for rekreasjon og friluftsliv. Få til sambruksplanar med grunneigarane, slik at folk i ennå større grad kan ta seg ut i naturen på tilrettelagde turstiar. Sikra det biologiske mangfaldet i kommunen gjennom kartlegging og vernetiltak. Verna og utvikla kulturlandskapet i tråd med dei verdiar ein ser i eit vakkert og mangfaldig landskap, og hindra gjengroing av beitelandskapet. Sikra tilstrekkeleg friareal og grøntareal i tilknyting til byggjeområde, og i samband med regulering av kommunesenteret og grendatuna. Sikra strandsona (100-meters beltet) gjennom ein samla plan for bruk og vern av dette arealet, der følgjande element skal vektleggjast: o byggje- og delingsforbodet i 100-meters beltet (Pbl. 17-2), 4

5 o tilgjenge til og i strandsona (allemannsretten), o rekreasjons- og friluftsverdiar, o natur- og kulturkvalitetar, og biologisk mangfald, o vern av urørte område, o konsentrasjon av fysiske inngrep, o fellesanlegg framfor enkelttiltak, o spreidd utbygging i LNF-område i 100-m. beltet berre i område som er lokalisert ut frå bestemte kriterium, og først etter at heile strandsona er kartlagt og vurdert. o ferdselsbelte på min. 25 m. langs sjø for alle bygg og anlegg som ikkje er avhengige av å liggja like ved sjøen, o plankrav til alle nye byggjeområde (meir enn 5 bygg) til t.d. bustad-, nærings-, eller naustføremål. Utnytta potensialet i kulturminna, og driva godt vern gjennom aktiv bruk, med vekt på religiøse og sjøretta kulturminne, kulturminne knytt til landbruk og landbrukstilknyta produksjon, og åndshovdingar og tradisjonar knytt til desse. Strategi for bruk av midlar til SMIL-tiltak. Finnøy kommune har store verdiar med tanke på naturlege og kulturskapte landskap, fornminnar, verneverdige bygningar, og landbrukspåverka kulturlandskap som det er viktig å forvalte på ein rett måte til nytte for framtidige generasjonar. Utarbeiding av miljøplan trinn 2 i jordbruket er viktig for å synleggjere desse verdiane, og for å få ein oversikt over trongen på midlar retta inn mot tiltak for å ta vare på/utvikle desse verdiane. Kommunen har 14 område som er verna etter naturvernloven. I desse områda har ofte den enkelte grunneigar hogst- og beiterettar. Det er særleg aktuelt med SMIL-tiltak i LNF-F områda med særlege friluftsinteresser og i LNF-områda som ligg i tilknyting til freda og sikra område. Grunneigarinitiert skjøtsel i freda område kan og vera aktuelt. Fordelen med denne omlegginga er at ein har muligheiter til å utarbeida lokale vinklingar. Regionalplan for landbruk Rogaland: Vassforskrifta som er innført er ein oppfølging av EU sitt vassdirektiv, og utfordrar landbruket til å drive enno meir miljøvenleg. Utfordringa ligg i å redusere næringsavrenninga til vassdraga. Målet er å oppnå god økologisk tilstand i alle vassdrag. God økologisk tilstand inneber at det ikkje berre er dei kjemiske faktorane som avgjer kvaliteten til ein vassførekomst, men og dei biologiske faktorane. Landbruksmelding: Erosjon på jordbruksarealer er også en utfordring knyttet til et våtere og mildere klima. For å forebygge dette er det viktig å opprettholde en god jordstruktur og et godt dreneringssystem. I tillegg til å hindre erosjon vil det bidra til 5

6 lavere utslipp av lystgass (en sterk drivhusgass) fra jordbruksjorda, og det gir bedre vekstvilkår for plantene og dermed høyere avlinger. I jordbruksavtalen blei det lagt inn tilskot til grøfting. Finnøy har nest størst husdyrtettleik per daa godkjent spreieareal i Norge og størst per daa dyrka mark (NILF, 2011). Med bakgrunn i vedtekne planer (Kommuneplan og Landbruksplan),og kommunen sitt innspel til FINK samt Regionalplan for landbruk i Rogaland og Landbruksmelding frå Stortinget vert Finnøy kommune sin strategi for bruk av SMIL og skogtiltak desse: Aktuelle tiltak: 1. Kulturlandskapstiltak 1.1. Fremme tilgjenge for allmenta i kulturlandskapet, samt tiltak som aukar opplevingsverdien av kulturminnar og kulturmiljø i inn- og utmark. Turstier som fellestiltak som fører til betre nettverk vil bli prioriterte. Naturvennlig tilrettelegging av badeplassar og opparbeiding og merking av parkeringsplassar i tilknyting til badeplassar Tiltak for å rydde og opne gammal kulturmark. Det er ein føresetnad at tradisjonell drift i form av beiting eller slått vert gjenopptatt etter rydding. Skjøtselsplan for vidare drift av området skal leggast ved i søknaden. Område som er verna etter naturvernlova vil bli prioriterte. Området skal har spesielle verdiar for naturmangfald eller kulturminnar Stimulera til skjøtsel av biologisk mangfald til dømes på lynghei og naturbeite (inkluderar tilrettelegging for beiting, kor det er spesielle verdiar for naturmangfald), artsrik slåtteng (også etablering) og myr som gror igjen. Skjøtselsplan for vidare drift av området skal leggast ved i søknaden. Avtaler om drift som fremmar hekkeforhald for enghekkande fuglearter (t.d. vipe) i aktuelle områder. Samarbeidsprosjekt over fleire eigedomar vil vere priorterte Setta i stand freda og/eller verneverdige bygningar som kan nyttast til næringsutvikling hos den enkelte bonde. Tiltaket skal bevara mest mogleg av bygningen sin opprinnlege karakter: reparasjon framfor heil utskifting tilskot vil hovudsaklig bli gitt til utvendige tiltak viktig å nytte materiale og handverksteknikkar som har vore brukt på bygningen før. bygningar som er registrerte som A- og B- objekt i Sefrag-registeret vil bli prioriterte 6

7 planar for restaurering av eldre bygg skal vere utarbeidd og godkjent av, eller laga etter råd frå fagfolk innanfor restaurering. 2. Forureiningstiltak 2.1. Samarbeidsprosjekt om landbruksavfall med særleg fokus på veksthusavfall Det kan gis tilskot til opparbeiding av renseparker/fangdammer. Anlegg med høy kostnadseffektivitet skal prioriterast. Plassering i nedbørsfelt, der det er fare for avrenning av næringsstoff m.m. vil bli vurdert. Det kan gis tilskot til fleire type tiltak som bidrar til å redusere eller hindre ureining i vassdrag. Det kan bare gis tilskot til etablering av tiltak, ikkje til drift av desse. Ved tildeling skal ein legge vekt på arbeidet i vassregion Rogaland og vassområdet Ryfylke. 3. Planlegging og tilrettelegging: Det kan gis tilskot til planlegging av større tiltak og fellestiltak, bl.a. til skjøtsels- og forvaltningsplanar, inkludert turstikart. 4. Tilskot til grøfting: Tilskotet skal berre gå til fornying av grøfter, og det kan bli gitt eit tilskot på inntil 1000 kr per dekar grøfta areal. Kor det er avrenning av næringsstoffar til vassdrag frå grøftene skal det vurderast gjennomføring av tiltak som hindrar ureining av vassdrag i samband med grøftinga. Viktig: Det vert ikkje gitt tilskot til tiltak som er påbegynt før søknaden er godkjent. Tilskotet skal vera utløysande for prosjektet. Strategi for bruk av midlar til NMSK-tiltak. 5. Aktuelle tiltak i skog: 5.1. Skogplanting og ungskogpleie Skogbruks- og skjøtselplanlegging Sambruk friluftsliv - skogbruk. 7

8 Korleis nå målsetjingane Samarbeida med Norsk Landbruksrådgiving Rogaland (NLR) om aktuelle tiltak. Oppfølging og rettleiing til aktuelle søkjarar Informasjon på kommunens heimeside Informere om ordninga og kunngjøre søknadsfrist i Øyposten Møter med dei lokale Bondelaga om ordninga med spesiell fokus på tiltak mot forureining i vassmiljø Presseomtale av positive prosjekter Målgruppe. Kven som kan søke på dei ulike ordningane går fram av føresegnene nemnt i innleiinga: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Satsingsområder Turstiar ( ): Finnøy kommune held på med eit større turstiprosjekt, som skal resultera i gode turstiar/turstinettverk på alle øygrupper i kommunen. Kommunen har fått midlar til skilting og gradering av turstiar gjennom Gjensidige Stiftelsen sin Vestlandsprosjekt. I samband med dette må ein del stiar rehabiliterast eller oppgraderast. På nokre plasser må det lagast nye stiar for å få eit samanhengande nettverk av turstiar. Til denne fysiske tilrettelegginga av turstiane skal det brukast SMIL-midlar. I er dette eit viktig satsingsområde i Finnøy kommune. Etter dette burde det vere eit fint turstinettverk på plass i heile kommunen og mindre behov for SMIL-midlar til turstiar i framtida. Tiltak for å hindre forureining av vassdrag: I samband med iverksetting av vassdirektiva vil tiltak for å hindre forureining av vassdrag bli eit stort nytt satsingsområde i Finnøy kommune. Finnøy kommune er ein av dei kommunar i landet med størst husdyrtettleik. Det førar til utfordringar med næringsavrenning til vassdrag. Sjølv om dei fleste vassdrag i kommunen er nokså små (øykommune) er det ein god del vassdrag som har dårlig og moderat tilstand, både i ferskvatn og kystvatn. Arbeidet skal gjennomførast i takt med arbeidet i vassregion Rogaland og vassområdet Ryfylke, med forvaltningsplan og tiltaksprogram, som skal vedtakast i Arbeidet i Finnøy kommune skal starte med informasjonsmøter med dei lokale Bondelag i samarbeid med NLR. Møta skal oppfordre til lokal engasjement for vasskvalitet i dei lokale vassdrag og til aktiv involvering i arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram i Ryfylke vassområdet. SMIL-tiltak skal planleggast i tråd med forvaltningsplan og tiltaksprogram i vassregion Rogaland. Behov for SMILtilskot til slike tiltak vil da komme for fullt i 2015 og 16. 8

9 Biologisk mangfald Kystlynghei Fjellberget Hovda, Fogn er det største samanhengande området med kystlynghei i kommunen. Området har ikkje vert brukt i fleire tiår og er under gjengroing. Men nå skal det beitast med villsau og ryddast. Dette blir eit fleirårig prosjekt på fleire eigedomar. På Sauøy finns det mest intakte lyngheilandskapet i kommunen. Den har særs god stadskvalitet. Likevel er det skjøtselsbehov for å hindre gjengroing og fornya gammal lyng. som er beskrive i Forvaltningsplan for Sauøy som blei lagt med SMIL-midlar. Det er særs viktig å ta vare på dette spesielle området. Reguleringsplan for sambandet Fogn-Halsnøy med trase over Sauøy er under behandling. Sjølv om det skal byggast veg over Sauøy er det viktig å ta vare på kystlyngheia som finnes der. Søknad/saksbehandling Søknad Søknad skal skrivast på fastsett søknadsskjema frå SLF og skal ha følgjande vedlegg: Kart over eigedomen som viser kor tiltaket er lokalisert Beskriving av prosjektet Spesifikasjon av nødvendig arbeid Teikningar (gjelder bygningar) Spesifisert kostnadsoverslag. Kostnadsoverslag skal innehalde ein spesifisert oversikt over ulike materialkostnadar, innleidd arbeid og egeninnsats Eventuell fotodokumentasjon Miljøplan trinn 2 (dersom det er snakk om føretak som søkjar produksjonstilskot) Søknadsfrist og behandling Søknadsfrist settast til 1. juni kvart år. Administrasjonen gjør enkeltvedtak i den enkelte sak. Vedtaket kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Fylkesmannen er klageinstans jf. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8 og Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 11. Prioritering av tiltak Ved vurdering av søknadar skal det leggast vekt på følgjande kriterium (ikkje innbyrdes prioritert): reduserer forureining av vassdrag fremmar tilgjenge og legger til rette for bruk av områda av spesiell interesse til rekreasjon Fellesprosjekt Samanhengande lengre turstiar eller turstinettverk Skjøtsel av områder av spesiell verdi for naturmangfald Tiltak som fremmar trua eller prioriterte naturtypar og arter Skjøtsel av områder med spesielle landskaps- og kulturverdiar samsvarar med prioriteringar i lokale, regionale og statlige planar og strategiar 9

10 Gjennomføringsfrist Gjennomføringsfrist settast til 3 år. Etter søknad kan denne forlengast til maksimal 5 år. Forhold til anna regelverk. Å følgja lovpålagde krav som gjeld kulturlandskapet eller forureining, reknast som ein del av den ordinære jordbruksdrifta. Slike tiltak omfattast ikkje av SMIL-ordninga. Sjølv om søkjar får løyvd midlar til eit tiltak er han sjølve ansvarlege for å søkja om løyve gjennom andre lovverk som omfattast av tiltaket som for eksempel plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Naturmangfaldslova m.m. Prioriteringar og støttenivå Fordeling og støttenivå Type tiltak Maks. tilskotssats Fordeling av disponibel tilskotsramme Kulturlandskap Turstier/ferdsel/badeplassar 70 % 35 % 10 % Kulturminner/miljølandskap 70 % 10 % 5 % Biologisk mangfald 70 % 25 % 20 % Verneverdige bygningar 15 % 15 % SEFRAK A og B 35 % SEFRAK C 20 % Forureiningstiltak 10 % 45 % Rensepark/fangdam m.m. 60 % veksthusavfall 60 % Planlegging/tilrettelegging 100 % 5 % 5 % Grøfting kr /daa NMSK Ungskogpleie kr 400 /daa Sambruk skogbruk friluftsliv 70 % Skogbruks- og skjøtslesplanlegging 70 % For de ulike tiltakstypane kan det gis støtte inntil ein nærmare bestemt prosentsats av godkjent kostnadsoverslaget, som vist i tabellen over. Tabellen viser også fordeling av SMIL-midlane blant dei ulike tiltakstypar. Det kan bli nødvendig å omfordele midlar noe mellom tiltakstypar, basert på innkomne søknadar. NMSK-tilskot og tilskot til grøfting er øyremerka midlar, og er ikkje med i fordelinga blant tiltakstypar. Støttenivåa er retningsgivande, og spesielt gode prosjekt kan gis høgare tilskot. Prosjekt som er mindre viktig, eller som også får midlar gjennom andre ordningar, kan avslås eller gis lågare tilskotssats. Ved svært kostbare tiltak, vil den avgrensa ramme som kommunen har til rådigheit føre til at tilskotssatsen må reduserast. 10

11 Vedlegg Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for prosjekter/tiltak på landbrukseiendommer jf. jordloven 12, samt i områder vernet etter lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern og lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. 3. Vilkår Tilskudd kan innvilges til foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, eller til enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som nevnt i 4 og 5. Det kan ikke innvilges tilskudd til prosjekt eller tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. Miljøplan trinn 2 skal vedlegges søknaden for søkere som er pålagt å ha miljøplan. 1 Det kan settes vilkår for innvilging av tilskudd til det enkelte prosjekt og tiltak. Frist for gjennomføring av prosjekt etter 4 og tiltak etter 5 er 3 år fra hvert tilskudd ble innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 1 Jf. forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. 4. Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter 5. Det kan innvilges tilskudd til prosjekter som leder fram til planer for konkrete tiltak som nevnt i Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjente kostnadsoverslag ved planlegging, organisering og prosjektarbeid. Det ytes engangstilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag. 5. Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak Det kan innvilges tilskudd til gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet. Det kan også innvilges tilskudd til gjennomføring av tiltak som bidrar til å hindre eller redusere forurensning eller risikoen for forurensning fra jordbruket. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjente kostnadsoverslag for gjennomføring av tiltaket. 11

12 Det ytes engangstilskudd med inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det ytes tilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag. 6. Søknad Kommunen kan fastsette søknadsfrist. Det skal benyttes søknadsskjema som er utarbeidet av Statens landbruksforvaltning. 7. Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når prosjektet eller tiltaket har fått godkjent sluttregnskapet. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25% av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent. 8. Administrasjon, klage og dispensasjon Vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften fattes av kommunen. Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til fylkesmannen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. 9. Opplysningsplikt og kontroll Kommunen må, når det gis tilsagn om tilskudd, ta forbehold om at kommunen, fylkesmannen, Statens landbruksforvalting eller Riksrevisjonen kan kreve nødvendige opplysninger og kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. 10. Omgjøring, tilbakebetaling og motregning Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilgning av tilskuddet. Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer av mottakerens landbruksvirksomhet. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift 1. januar 2000 nr om investeringsstøtte til miljøtiltak, forskrift 7. mars 2000 nr. 213 om tilskudd til miljørettet omlegging av kornområder og forskrift 26. februar 1999 nr. 273 om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger. 12

13 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 19, jf. 25. Endringer: Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1678, 18 des 2006 nr (bl.a hjemmel), 28 april 2009 nr Formål Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra regionale og lokale prioriteringer blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. 0 Endret ved forskrift 18 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007). 2. Virkeområde m.m. Tilskudd kan gis til alle skogeiere som har mer enn 10 daa produktiv skog. Grensen på 10 daa kan fravikes hvis søknaden gjelder tiltak i samarbeid mellom flere eiendommer. Tilskudd etter 8 i denne forskrift kan også gis til skogeiere som har mindre enn 10 daa produktiv skog, og til eiere av landbrukseiendommer uten produktiv skog. 0 Endret ved forskrift 28 april 2009 nr. 457 (med virkning fra og med 1. januar 2009). 3. Administrasjon, vedtak og vilkår Vedtak om tildeling av tilskudd etter 5, 7 og 8, 1. ledd i denne forskrift fattes av Fylkesmannen, og vedtak om tildeling av tilskudd etter 4, 6 og 8, siste ledd i denne forskrift fattes av kommunen. Det skal fastsettes overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog mellom Fylkesmannen, kommunene og næringsorganisasjonene i skogbruket lokalt. Det kan settes vilkår for utbetaling av tilskudd til det enkelte tiltak, jf. også 5 til 7. Vilkårene må være i samsvar med tiltakenes formål. Ved fellestiltak skal det foreligge en skriftlig avtale mellom deltakerne om fordeling av kostnader og ansvar i forbindelse med tiltakets gjennomføring, og eventuelle vilkår som blir knyttet til senere oppfølging og vedlikehold. Frist for gjennomføring av tiltak etter 4, 6 og 7 er maksimalt 2 år og for 5 og 8 maksimalt 3 år. Gjennomføringsfristen kan etter søknad forlenges, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 0 Endret ved forskrifter 18 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007), 28 april 2009 nr. 457 (med virkning fra og med 1. januar 2009). 4. Tilskudd til skogkultur 13

14 For å stimulere til utvikling av kvalitetsskog kan det gis tilskudd til ungskogpleie og andre kvalitetsfremmende tiltak. Dette omfatter også tilskudd til skjøtsel av skog i kantsoner og i sammenheng med kulturminner. Det skal ikke gis tilskudd til bruk av kjemiske midler, kjøp av utstyr eller til tiltak som ved uttak av virke gir overskudd. 0 Endret ved forskrift 22 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2006). 5. Tilskudd til veibygging Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep. Det kan bare gis tilskudd til veier som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål, eller etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det er videre et vilkår at veien blir bygd i samsvar med gjeldende normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Samarbeidstiltak bør prioriteres. Før anleggsarbeidet settes i gang skal det foreligge en byggeplan som kommunen har godkjent. Det er et krav at veien blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygd. Tilsatte knyttet til offentlige landbruks- og miljøvernmyndigheter har, når de er på tjenestereiser i de områder veien betjener, rett til avgiftsfri bruk av veier som har fått tilskudd. 0 Endret ved forskrift 18 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007). 6. Tilskudd til miljøtiltak i skog I områder der det drives skogbruk kan det gis tilskudd til å ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner. Tilskudd kan gis til følgende tiltak: a. Dekning av merkostnader eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdier. b. Delvis dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle miljøverdier, der hensyn til disse krever at skogeieren avstår fra hogst eller legger om skogsdriften. c. Dekning av merkostnader ved skogsdrift for å unngå veibygging som vil redusere «villmarkspregede områder». Det er et vilkår for utbetaling av tilskudd at miljøverdiene kan påvises og dokumenteres og at merkostnader eller tap er tilstrekkelig dokumentert. Normalt skal tilskudd til en enkelt skogeier ikke overstige kr For tilskudd som gis etter denne bestemmelse skal det inngås en avtale mellom skogeier og kommunen om hvilke plikter og restriksjoner tilskuddet forutsetter. Slike avtaler bør normalt ha en 14

15 varighet på omkring 10 år. Kommunen kan etter samråd med skogeieren bestemme at avtalen oppheves dersom spesielle forhold tilsier det. 7. Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Det kan gis tilskudd til utdrift av skogsvirke med taubane, hest o.a. Tilskudd kan bare gis der det er foretatt registrering av miljøkvaliteter i området. I områder der det ikke er foretatt ordinære miljøregistreringer, skal det stilles krav om gjennomføring av de føre-vartiltak som er nedfelt i Levende Skogs standarder. 8. Tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi og tilskudd til andre tiltak i skogbruket Det kan gis tilskudd til utdrift av skogsvirke som skal brukes til energiproduksjon. Med skogsvirke menes i denne forbindelse heltrevirke og hogstavfall, herunder GROT, samt rundtømmer fra førstegangstynning og lauvskoghogst. Tilskuddsordningen dekker skogsvirke som tas ut gjennom førstegangstynning, lauvskoghogster, ungskogpleie eller kulturlandskapspleie, samt uttak av hogstavfall. Rydding i kulturlandskap kan omfatte rydding av kanter tilhørende landbrukseiendommer. Tilskuddsordningen dekker ikke utdrift av skogsvirke til vedproduksjon. Det skal normalt foreligge leveransekontrakt for det utdrevne virket før tilskuddet utbetales, med mindre skogeieren selv skal bruke virket til energiproduksjon. I kulturlandskap skal rydding utføres på faglig forsvarlig måte. Det skal ikke foretas inngrep som forringer verdiene i kulturlandskapet. Det kan også gis tilskudd til andre tiltak og prosjekter som bidrar til å utvikle skogbruket i en kommune eller region, når tiltaket eller prosjektet ikke omfattes av andre etablerte tilskuddsordninger i landbruket. Aktuelle tiltak etter dette ledd er for eksempel prosjekter som har som mål å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i og fra skogen. 0 Endret ved forskrift 28 april 2009 nr. 457 (med virkning fra og med 1. januar 2009, slik at skogeiere som har utført tiltak etter 1. januar 2009 er berettiget til å søke tilskudd etter nytt første ledd i 8). 9. Søknad Det kan fastsettes søknadsfrist når det er hensiktsmessig ut fra hensyn til prioritering av tilskudd. Søknad om tilskudd til tiltak som omfattes av 4, 5 og 6 skal skrives på skjema utarbeidet av Statens landbruksforvaltning. For søknader etter 7 må Fylkesmannen, og etter 8 må kommunen, avgjøre kravet til søknadsprosedyre. Utgifter til planlegging som står i rimelig forhold til kostnadene med tiltaket, kan inngå i tilskuddsgrunnlaget. 0 Endret ved forskrift 18 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007). 10. Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når prosjektet eller tiltaket har fått godkjent sluttregnskapet. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 10 pst. av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent. 15

16 11. Klage og dispensasjon Vedtak fattet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til Fylkesmannen etter bestemmelsene i kap. VI i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Departementet eller den det bemyndiger kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskrift. 0 Endret ved forskrift 18 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007). 12. Opplysningsplikt og kontroll Når det gis tilsagn om tilskudd må det tas forbehold om at kommunen, Fylkesmannen eller Riksrevisjonen kan kreve nødvendige opplysninger og kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er skjedd i tråd med forutsetningene. Kommunen skal i nødvendig utstrekning kontrollere at tiltakene er gjennomført i tråd med forutsetningene. Det er fastsatt særskilte retningslinjer for resultatkontroll i skogbruket. Resultatene av denne kontrollen skal rapporteres til Fylkesmannen på særskilte skjema for resultatkontroll. 0 Endret ved forskrift 18 des 2006 nr (i kraft 1 jan 2007). 13. Omgjøring, tilbakebetaling og motregning Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilgning av tilskuddet. Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer av mottakerens landbruksvirksomhet. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v. 14. Ikrafttredelse m.m. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves følgende forskrifter: 1. Forskrift 1. juni 1979 nr om behandling av søknader og utbetaling av statstilskudd m.v. til skogsveier. 2. Forskrift 2. mai 1989 nr. 815 for tilskudd til praktikanter i skogbruket. 3. Forskrift 22. desember 1993 nr om tilskott til førstegongstynning. 4. Forskrift 28. april 1994 nr. 335 om tilskudd til drift i vanskelig terreng. 5. Forskrift 16. mai 1994 nr. 366 om tilskott til skogkultur. 6. Forskrift 28. juni 1994 nr. 699 om tilskudd til bygging av skogsveier. 7. Forskrift 24. oktober 2001 nr om tilskudd til miljøtiltak i skogbruket.. 16