Buskerudregionens incestsenter. Årsberetning BRiS- et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

Transkript

1 Buskerudregionens incestsenter Årsberetning 2011 BRiS- et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

2 Ingen anger sorg glede i myke furer hjertet hennes utholdende sterkt bare hun vet smerten tålt lunt blikk nevner passerte stormer latter danser i glitrende blått hav tynne fingre klemmer mine hender en anelse lenger en nerve stemt av evighetens åndedrag lagt til ro i stemmen hjertet som endelig fikk hvile hjertet som valgte livet likevel Elisabeth Medmennesket på BRiS en som hadde tid til å vente var tålmodig med meg sa ikke de store ordene, men ventet til jeg var moden til å finne egne løsninger støttet på akkurat de rette stedene hadde tro på meg og stolte på at jeg ville finne ut av det selv Birgit Foto forside: Birgit Foto: Stine-Marie

3 3 Årsberetning BRiS FORORD Buskerudregionens incestsenter, BRiS, er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommunene i Buskerud og to fra Vestfold, med Drammen som vertskommune. BRiS har som hovedoppgave å gi støtte, informasjon og kunnskap til de som er utsatt for seksuelle overgrep. Videre driver senteret forebyggende arbeid gjennom informasjon og undervisning for å redusere omfanget av seksuelle overgrep og for å nå brukere som har behov for tilbudet. BRiS feirer i år sitt 5 års jubileum. Senteret har utviklet høy kompetanse og følger hurtig opp henvendelser. Mange brukere har sterke historier som gjør at de har store utfordringer i sin hverdag. Kontakten med BRiS skal gi brukeren trygghet og innsikt som kan bidra til at tilværelsen blir lettere å takle. BRiS er et lavterskeltilbud som gir tilbud om individuell oppfølging og ulike tilbud til grupper der man treffer andre som er i samme situasjon. Tilbakemeldingene fra brukerne på tilbudet er gode ja, for noen har dette tilbudet blitt starten på en ny tilværelse. Denne årsberetningen viser at senteret har høy aktivitet. BRiS finansieres gjennom % regelen, der en krone fra kommunene gir fire kroner fra staten. I tillegg har senteret de fire første årene vært finansiert gjennom støtte fra andre aktører enn kommunene - bla. helseforetaket og fylkeskommunen. Dette har til nå utgjort ca 25% av driftsinntektene. Senteret merker nå at det er vankeligere å få slik støtte. Denne usikkerheten gjør at det er vanskelig å planlegge et nivå på driften gjennom driftsåret. BRiS vil i 2012 komme tilbake til kommunene for å sikre en drift på nåværende nivå for Styret vil oppfordre kommunene til aktivt å hjelpe BRiS med å nå ut med informasjon om tilbudet. Ansatte fra BRiS kommer gjerne til din kommune for å gi informasjon til personalgrupper. Styret vil takke dyktige medarbeidere for det arbeidet de utfører. Det er et krevende og viktig arbeid som betyr mye for den enkelte som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Tore Isaksen Styreleder

4 Årsberetning BRiS 4 INNLEDNING Når denne årsberetningen deles ut første gang, vil det være på temadagen 14.mars med ungdomsvoldtekter som overskrift. Dette er også dagen for en stor markering av at BRiS er 5 år! I den forbindelse publiseres det flotte jubileumsheftet HÅP - med tekster og bilder laget av brukere på BRiS. De har gitt sterke uttrykk for sine opplevelser, hva BRiS har betydd for dem og hvordan livene deres har blitt bedre å leve. Derfor er det naturlig å starte med etterordet til HÅP et jubiléumsskriv fra BRiS : Gjennom 5 år har BRiS bygd en plattform og en møteplass for ungdom og voksne utsatt for overgrep. Det å kunne møtes uten maske, tørre å vise hvem man er og ikke skjule seg har ført til endring. På BRiS kommer brukerne som den de er, med de følelsene de har, blir møtt som et medmenneske og får hjelp til å utvikle en god selvfølelse og selvrespekt. Mange brukere på BRiS strever i hverdagen, enten det er med familieliv, skole eller arbeid. De er langt nede og sliter med å holde håpet oppe om at de skal få det bedre. De har kommet til BRiS med et ønske om å få hjelp til å se håpet, finne egne ressurser, mobilisere krefter og å ta del i det sosiale liv på linje med andre. Samtlige tekster, dikt og bilder i dette jubileumsheftet er levert av tidligere og nåværende brukere av BRiS samt noen utvalgte fagpersoner som BRiS har samarbeidet med i disse 5 årene. Brukerne BRiS har vært i kontakt med, i forbindelse med jubileumsheftet, kan fortelle om at de har det bedre, har mindre fravær i skole, forbedrede karakterer, de har kommet seg tilbake i jobb og de har begynt på studier. En bruker har blitt aktiv i ungdomspolitikken, en annen deltar i NM i sitt fagområde, en annen igjen tar på seg sangoppdrag og en siste løper maraton. De etablerer seg og stifter familie. Vi har mange eksempler på ungdom og voksne som har kommet seg gjennom det vonde, funnet igjen seg selv, tatt tak i livene sine og blitt skipper på egen skute. Når dette skjer kommer kreativiteten i enkeltindividene frem og noen av resultatene av dette vil du finne i jubiléumsheftet. Det er HÅP! (Birgit Lyhus, redaktør og ressursperson) I årsberetningen for dette året, når BRiS er 5 år, blir det vanskelig å skrive om nye statlige utredninger eller hva som nasjonalt skjer på overgrepsfronten. Da er det mer naturlig å se på buskerudregionens eget senter: Hvem er de som har vært i kontakt med BRiS både av brukere og samarbeidspartnere, og hva er det som faktisk virker? Da er det nærliggende å klippe litt fra en fagpersons betraktinger i jubiléumsheftet skrevet av BRiS veileder gjennom flere år, psykolog Egil Øritsland: Virkningene av overgrep gir lett store utfordringer når det gjelder å plassere ansvaret riktig. Sjansene er store for at ansvaret blir feilplassert. Fortielse og skam blir sterke allierte med maktmisbruket. At det finnes et sted å gå til der man kan finne noen som tør å møte det vanskelige, gjør det mer mulig for flere å utfordre de negative virkningene av overgrep. BRIS er et slikt sted. Ansatte vet at de som oppsøker dem er personer med egenskaper og muligheter i seg som er mye rikere enn det problemhistoriene gir inntrykk av. Det er spennende å møte gjengen som jobber på BRiS når de jakter på måter å bringe brukerne bedre i kontakt med mestring og kompetanse som motvekt til problemenes dominans. Jakten på de positive unntakene avslører strategiene som problemene og deres medsammensvorne bruker. Identifisering og avsløring av de indre sabotører som står i veien for det enkelte menneskes bruk av sine ressurser og muligheter er en av måtene de BRIS-ansatte forsøker å hjelpe til på. De inviterer til et fellesskap rundt et positivt opprør mot virkningene av overgrep og for å finne styrke til å kunne gripe mulighetene en har. BRiS har også den styrken at det ligger et sterkt fokus på å utnytte kraften som ligger i å møtes i gruppe. I møte med andre går det an å få til mer. Selv om det kan være krevende å delta i gruppe, ligger det her muligheter til å erfare hvordan en selv kan virke positivt på andre. Viktige erfaringer kan deles og kan skape ideer og inspirasjon til nye måter å utfordre problemenes dominans på. Ubuntu er et afrikansk begrep som betyr noe slikt som at jeg er fordi du finnes. Vi finner med andre ord vår identitet og mening i en felles sammenheng med andre. Overgrep virker sterkt nettopp på grunn av dette. Samtidig ligger det en uant styrke og mulighet i opprøret mot virkningene av overgrepet gjennom å utnytte den samme effekten i positiv retning. Å få lov til å høre hvordan min egen fortelling kan virke hjelpende for andre, vil f eks være noe av det aller sterkeste og mest styrkende jeg kan oppleve på veien mot å gjenerobre makten til å bestemme hvem jeg skal være. Dette perspektivet framhever det store potensialet i å se det vi er i et sosialt, relasjonelt perspektiv.

5 5 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep BRiS I DE 5 ÅR SOM HAR GÅTT Både ressurspersonen og psykologen beskriver hva som skjer med brukerne, hva som virker og hvilke måter rådgiverne jobber på. Men hvordan har personer som har opplevd seksuelle overgrep kommet seg dit for å få bistand? Hvem har fortalt dem om BRiS? Da er samarbeidspartnerne en helt vesentlig døråpner. De må vite at BRiS finnes og er et faglig robust lavterskeltilbud. Samtidig må de ha kunnskaper nok til å registrere endringer hos sine barnehagebarn, elever, studenter, pasienter, klienter, brukere eller rett og slett egen familie og venner. BRiS har åpen telefon for spørsmål og veiledning, sender ut mye informasjon og inviterer til fagdager. Siden 2007 har det blitt arrangert 9 temadager med til sammen 850 deltagere. Noen av temaene har vært: barn som utsettes for seksuelle overgrep, si det til noen - fra traume til vekst, traumer, kropp og helse, seksuelle overgrep mot gutter, unge overgripere, nettovergrep m.fl. Flere unge og deres lærere har fått vite om BRiS via et undervisningsopplegg som ble utviklet i Siden da har BRiS med sin pedagog vært svært aktive. I året 2011 var det undervisning for 900 ungdom i 44 klasser og i tillegg for over 400 ansatte i skoler og barnehager. Fagforbundet i Buskerud var den store døråpneren i fjor ift. tillitsvalgte i oppvekstsektoren. Undervisning er et utrolig viktig opplysende- og forebyggende arbeid som også er med på å markedsføre BRiS for unge brukere og nye samarbeidspartnere. BRiS har med jevne mellomrom i de fem årene vært ute i media for å få oppmerksomhet på at overgrep er en samfunnsutfordring som kan ramme alle miljø og familier. Både NRK og Drammens Tidende har vært gode kontakter som gjentatte ganger har tatt problemstillingen på alvor. I 2011 har søskenincest og voldtekter, spesielt blant unge jevnaldrende, gitt store avisoverskrifter og fått mange tilhørere på radio. Det hadde vært ønskelig med mer respons fra aviser i andre deler av fylket hvor det finnes mange samarbeidspartnere, potensielle brukere og bekymrede pårørende. HISTORIE OG ORGANISERING HURRA! BRiS hadde 5-års dag for offisiell åpning ! Og det skal feires tre dager til ende i mars 2012 hvor det er fem år siden de første fast ansatte brettet opp ermene for den viktige jobben på Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot seksuelle overgrep. I 1993 startet det første incestsenteret i Buskerud under navnet Pilar. Stedet var et støttesenter for incestutsatte og ble drevet med frivillige som selv hadde opplevd seksuelle overgrep. Pilar ble avviklet våren Drammen bystyre tok initiativ til å starte opp igjen et nytt og faglig robust incestsenter i de tidligere lokalene til Pilar. Kommunene i Buskerud og Nordre Vestfold støttet opp om dette initiativet. Prosjektleder i liten stilling og senere daglig leder, Merete Andrea Risan, kom på plass for arbeid med planlegging og etablering 1.september Kari Høyer i Rådmannens ledergruppe, var vertskommunens ansvarlige i etablering. Helse- og omsorgsdirektør i Drammen kommune Lars Bjerke, ble første styreleder. BRiS er et lavterskeltilbud og et samarbeidsprosjekt der alle 21 kommunene i Buskerud, samt Sande og Svelvik i Vestfold (i alt 23), deltar. Drammen er vertskommune. Eierkommunene kan komme med innspill, og de bidrar til finansieringen av senteret med 3-årige forpliktende samarbeidsavtaler. Kommunene står for finansieringen med 20% og staten v/barne-, ungdoms- og familie direktoratet, Buf-Dir., med de resterende 80%. Helse Sør-Øst og Buskerud fylkeskommune bidrar også økonomisk. Dette gir et sikkert grunnlag for forutsigbar og kvalitetsmessig god drift på BRiS. Beregningsgrunnlaget er antall innbyggere pr. kommune, og driftsbudsjettet for BRiS i 2011 er ca 3,6 mill. BRiS er et interkommunalt samarbeidstiltak, har en vertskommunemodell med eget styre og hvor personalet har et ansettelsesforhold i Drammen kommune. Styreleder er fra vertskommunen og er utdanningsdirektør Tore Isaksen. Det ble i 2011 avholdt fire styremøter (21. februar, 2.mai, 10.oktober, 5.desember). Styret består pr av følgende medlemmer: Tore Isaksen, leder (ledergruppa i vertskommunen Drammen) Anne Lisbeth Hjelle (Søndre Buskerud politidistrikt) Tove Blåmoli (Modum Bad pensjonert juni 2011) Nanna S. Nordhagen (ledergruppa i Modum kommune)

6 Årsberetning BRiS 6 VERDIER OG TEORIGRUNNLAG Personalet utarbeidet og styret godkjente Verdidokumentet for BRiS (2007 og 2010 m/ tillegg av etiske retningslinjer). Det inneholder viktige grunnverdier for arbeidet i årene fremover og oppdateres jevnlig. I all virksomhet som har med andre mennesker å gjøre, er menneskesynet det mest avgjørende for hvordan vi handler. BRiS menneskesyn kommer til uttrykk gjennom de verdier som skal prege vårt arbeid. Våre grunnleggende verdier er: Respekt, verdighet, fellesskap og solidaritet. Tillit, oppmerksomhet og omsorg er også viktige og vesentlige elementer. BRiS tar utgangspunkt i en helhetstenkning med forståelsen for samspillet mellom den menneskelige natur, omgivelser, traumer og reaksjoner. Teoriene bak helsefremmende arbeid benyttes aktivt med forbedret livskvalitet som mål. Positive holdninger, mekanismer for mestring, bevissthet om ressurser og reell medvirkning fra grupper man ønsker å rette innsatsen mot, er i fokus. Hjelp til selvhjelp er en sammenbindende tenkning i alt arbeid på BRiS. Rådgiverne skal bistå brukerne i en prosess som kan sette den enkelte i stand til å få økt kontroll over og forbedre sin livskvalitet. Det er aktive bedringsprosesser hvor motivasjon er et vesentlig element. Skadede relasjoner, skam- og skyldfølelser er områder de fleste seksuelt utsatte trenger bistand til å bearbeide. BRiS benytter elementer av narrativ praksis i samtalene. Brukerne forteller sine historier som er grunnlaget for veiledning slik at de ved egen hjelp kan hente fram nødvendige ressurser og finne mulige løsninger. Alle relasjoner har et element av makt i seg, derfor er maktforvaltning sentralt i alt helse- og sosialarbeid, også ved BRiS. De som utsettes for seksuelle overgrep blir relasjonsskadet og har vært utsatt for maktmisbruk. Mennesker er ofte enda mer sårbare når de trenger omsorg, hjelp eller er under behandling. Bevissthet i bruk av makt gjør at enkeltmennesker bedre kan bli sett og respektert ut fra sin livssituasjon, verdier og egenart. Kunnskaper om dette med positivt utgangspunkt, kan gi forståelse, styrke og mot til forandring. MÅLGRUPPE OG MÅL BRiS er et robust faglig senter og et lavterskeltilbud for befolkningen i Buskerud og nordre deler av Vestfold. Senteret er åpent for alle som er berørt av incest, voldtekt eller andre seksuelle krenkelser, både ungdom (barn fra ca 13år), voksne, kvinner, menn, pårørende og deres nettverk. Nær 100 personer utsatte for incest eller voldtekt har oppsøkt kontoret i Det kommer flere menn til senteret som deltar i flere aktiviteter enn tidligere. 16% av brukerne er gutter eller menn. Alle som kommer har enten selv funnet veien til senteret, eller blitt henvist fra politi, helsestasjon, behandlere, skoler m.fl. i eierkommunene. Flere pårørende og partnere har kommet eller ringt for informasjon og bistand. De representerer en tredjedel av de som oppsøker BRiS. Det har i 2011 vært en stor økning av antall elever og ansatte i skoler og barnehager som har deltatt i BRiS undervisningsopplegg. Så mange som 900 ungdommer i videregående skole, ungdomsskole og konfirmantgrupper har fått 2 timers undervisning. 400 voksne har deltatt i samme opplegg. Over 80 samarbeidspartnere deltok på BRiS temadag om Nettovergrep i Hønefoss i mars. BRiS har som målsetting å drive hjelp til selvhjelp for personer som trenger støtte og oppfølging, blant annet gjennom å tilby støttegrupper, brukerstyrte kvelder eller andre egnede aktivitetstilbud. Brukerkveldene har vært en suksess i Høstens arbeide med et jubileumshefte har også vært suksess. Annenhver uke har det møtt opp 4-10 brukere som har vært sosiale, delt erfaringer, tatt imot inspirasjon på arrangerte motivasjonskvelder og laget dikt, historier og kreative arbeider som skulle inn i jubileumsheftet. BRiS skal arbeide både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og har følgende mål for sin virksomhet (fra Verdidokumentet 2007/2010): BRiS skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for innbyggerne gjennom senterets kontortid, telefon, internett eller formidlet til døgnåpen landsdekkende telefon. BRiS skal tilby brukeren et fellesskap som bygger på gjensidig støtte og respekt. BRiS skal styrke brukerens evne og muligheter til å delta aktivt i egen endringsprosess ut fra egne ressurser og premisser. BRiS skal systematisk fremme kunnskap og metodeutvikling med spesielt fokus på selvhjelpsgrupper og støttende nettverk. BRiS skal utvikles i tråd med primærgruppens behov. BRiS skal bidra til kompetanseheving for regionen innenfor satsningsområdet incest og seksuelle overgrep BRiS skal ha et faglig nettverk og inngå samarbeidsavtaler med offentlige, private eller frivillige samarbeidspartnere for å sikre at det gis riktig hjelp, til rett tid og av riktig instans. BRiS ser nødvendigheten av å være pådriver i etablering av flest mulig lokale overgrepsteam (SO-team e.l. relevante nettverk) i Buskerudregionen. BRiS skal synliggjøre, informere og være en pådriver i forebyggende arbeid mot incest og seksuelle overgrep. BRiS skal følge anerkjente faglig-, etiske- og juridiske føringer for sin virksomhet og i møte med den enkelte bruker.

7 7 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep PERSONAL OG KOMPETANSE BRiS har i 2011 hatt et personale på fem fagfolk i 4,6 årsverk. Daglig leder Merete Andrea Risan er ansvarlig for driften. Det har vært noen ekstra utfordringer med å få et robust og sammensveiset team i Mye av bakgrunnen for det lå tilbake i Mange ressurser er satt inn ift. arbeidsmiljø og teambuilding. Store deler av året har en rådgiverstilling vært vakant. En ansettelsesprosess måtte gjøres om igjen da den som ble tilbudt stillingen trakk seg rett før oppstart. Den som så begynte, sluttet før prøvetiden var omme. En annen rådgiver sa opp for å studere. I deler av første halvår fortsatte de to vikarene som var i engasjement høsten Alle ansatte er aktive ift. faglig oppdatering, og flere har deltatt på høyskolestudier (bla i menneskerettigheter og vold i nære relasjoner.) Fagteamet besto i 2011 av: - Fysioterapeut, erfaring fra rus/psykiatri og studie i menneskerettigheter - Pedagog, erfaring fra grunnskole og frivillig organisasjon - Barnevernspedagog, erfaring fra barnevern/ungdomsinstitusjon (halve året) - Sosionom med praksis fra støttesenteret i Oslo (halve året) - Leder er bioingeniør med mastergrad i folkehelse og erfaring fra helsevesen/nav-området. - To vikarer hvor en er sosionom og gestaltterapeut, og den andre er aktivitør med videreutdanning i kunst- og uttrykksterapi. En av vikarene hadde støtt fra Nav - En ressursperson med helsefaglig bakgrunn med lønn fra Nav. Virksomhetsplaner for 2011 er laget og jevnlige planleggings- og personaldager avholdes. Planleggingsdager og personalsamlinger i 2011 er følgende: 7. januar (planleggingsdag), 7.april (arbeidsmiljødag), 5. mai (studietur til Oslo), juni (personalsamling /teambuilding) 24.august (teambuilding), 5.oktober (teambuilding forts.), oktober (selvhjelpskonferanse), november (ATV konferanse), 1.-2.desember (personalsamling /planlegging). Teammøter avholdes hver tirsdag og kollegaveiledning hver torsdag (ca 1 time). Veiledning med ekstern veileder for hele teamet kommer i tillegg 6 ganger i løpet av året (2 ½ t ). SAMARBEIDSPARTNERE OG NETTVERK BRiS er en del av den landsomfattende Stiftelsen Fellesskap mot Seksuelle Overgrep, FMSO, som er en paraplyorganisasjon for 18 støttesentre mot seksuelle overgrep. FMSO tilbyr kurs og annen kompetanseoverføring med årlige landskonferanser, temadager og jevnlige ledermøter. Leder av BRiS har i tillegg til dialog i ordinære ledersamlinger, hatt mye samarbeid med leder av Støttesenteret mot incest i Oslo (SMI). BRiS legger vekt på tett tverrfaglig samarbeid med offentlige instanser, frivillige organisasjoner, interessegrupper og brukere. De lokale, regionale og nasjonale samarbeidspartnere i 2011 har i tillegg til ulike virksomheter i eierkommunene vært: grunnskoler, barnehager, videregående skoler, menigheter, Søndre Buskerud Politidistrikt, Sosial vakttjeneste, Betzy krisesenter, Buskerud Fylkeskommune inkl. Tannhelsetjenesten og Likestillingsutvalget, Fagforbundet, Felles Organisasjonen, Kirkens Bymisjon, HiBu, Sykepleierforbundet, Overgrepsmottaket, BUPA, NAV, Catapult film, Selvhjelp Norge, Frivilligsentralene på Fjell og i Drammen, Senter for rusforebygging i Drammen, Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre, Konfliktrådet i Buskerud, flere advokater, Ål kompetansesenter for døve, Tolketjenesten for Nav, Redd Barna Norge, Blåkors Barnas stasjon, Barnehuset i Oslo, Albahus og Servicestyrelsen i København, andre sentre mot seksuelle overgrep m.fl. En intensjonsavtale ble tidligere (2008) utarbeidet og signert mellom BRiS og helsefagavdelingen på HiBu. Flere forelesninger er gjennomført på HiBui 2011, bla på studiet vold i nære relasjoner og menneskerettigheter. BRiS markerte også Bamseaksjonen med stand på HiBu. Det var en landsomfattende aksjon for å støtte opp om barns rettigheter ift. en trygg oppvekst. I dag kan en anmeldt foresatt fortsette å bo under samme tak som barnet selv om han/ hun er under etterforskning /utredning for vold eller overgrep. I mars 2011 arrangerte BRiS temadag i Hønefoss, Nettovergrep, med dyktige foredragsholdere fra KRIPOS, Redd Barna og Barnehuset i Oslo. Det var over 80 deltagere fra eierkommuner, fagmiljø og brukergruppen, spesielt fra Ringeriksdistriktet. Konferansen fikk dette året ingen økonomisk støtte. (tidligere fra Fylkesmannen). Det ble i 2008 etablert et samarbeidende overgrepsnettverk mellom Politiet, Betzy Krisesenter, Overgrepsmottaket /Legevakta, Sosial vakttjeneste /Barnevernvakta og BRiS. Det har vært to møter i 2011, og samarbeidet er inne i en god driv. Både Politiet og Overgrepsmottaket er inviterte som foredragsholdere på BRiS temadag 14.mars Et nytt selvhjelpsnettverk ble opprettet i mai 2011 for å stå som samarbeidspartnere for en to dagers igangsetterkonferanse i regi av Selvhjelp Norge. Den ble arrangert oktober. Nettverket som består av deltagere fra Senter for rusforebygging (Drammen kommune), Frivilligsenteralene på Fjell og i Drammen (sentralen i Nedre Eiker er med fra januar 2012), Betzy og BRiS, har fortsatt det gode samarbeidet med flere møter og planer. En selvhjelpsgruppe for flerkulturelle kvinner fra Fjell utsatte for vold og/eller overgrep er under planlegging. BRiS har tilbudt gratis lokaler og bistand fra en av rådgiverne. Frivilligsentralen på Fjell er pådriver og Betzy er med i opplegget.

8 Årsberetning BRiS 8 Aktiviteter på BRiS året 2011 I verdidokumentet til BRiS står det at vi skal ha brukerstyrte aktiviteter. I desember 2010 hadde vi en vellykket oppstart av nye brukerkvelder. Aktiviteten ble veldig positivt mottatt og det var full enighet om å videreføre dette tilbudet. Brukerne kom også med et ønske om flere temakvelder. Det ble derfor bestemt at brukerkvelder og temakvelder skulle arr. annenhver onsdag. Fordelen med en aktivitet hver onsdag, er at det er lettere å huske dag og tid. Det har variert med antall besøkende, fra 2 til 8 personer. Brukerne gir positive tilbakemeldinger på innholdet og formen på kveldene, spesielt setter de pris på at aktivitetene ikke blir avlyst selv om det er få påmeldte. Disse kveldene oppleves som en viktig brikke i den endringsprosessen den enkelte står midt oppe i. Brukerne har formulert målet med brukerkveldene slik; det skal være morsomt, uhøytidlig, uten prestasjonskrav, lystbetont, positivt og et pusterom i hverdagen. På brukerkveldene dette året har det vært mye fokus på jubileumsheftet til BRiS. Det har vært hentet inn ressurspersoner for å gi brukerne råd, vink, inspirasjon og motivasjon. 31.august 2011 var det besøk av den lokale fotografen Thorbjørn Tandberg. Han er anerkjent for sine portrettfotografier fra hele verden. Han ga tips og råd om hvordan man kan ta bedre bilder. Tandberg tok tilhørerne med på en reise i en fargerik verden, og de fikk høre de spennende historiene bak bildene. På en annen av motivasjonskveldene kom forfatter Lise Knudsen fra Kongsberg. Hun skriver hovedsaklig ungdoms- og barnebøker, men også fagbøker. Hun ga noen nyttige innspill på hvordan man kan starte en historie og hvordan man kan skape og holde på interessen hos leserne. Brukerne hadde også besøk av kunstterapeut Ellen Haavik som ga inspirasjon til å lage collage. Det ble klippet og kopiert bilder fra kort og blader. Utklippene ble festet til lerret med Decoupage-lim. Detaljer fra servietter ble også brukt, Utklippene kan kombineres med tekst, maling eller tapet. Her finnes det ingen grenser for kreativiteten. Årets temakvelder har hatt mange interessante og spennende emner. BRiS opplever at brukerne er veldig bevisste i forhold til tema og velger det som er riktig for dem å delta på. Våren 2011 hadde Ellen Haavik tema som Smak av kunstterapi og Glede. Anne Mari Gundhus snakket om Strategier som frigjør angsten. - Mange lurer på hva som skjer i en avhørssituasjon og hvordan en forholder seg når en søker om voldsoffererstatning. Vi hadde derfor invitert både Anne Bente Kentsrud, politioverbetjent og Finn Berg fra kontoret for volds-offererstatning. Sammen besvarte de alle spørsmål. Flere av brukerne har drømmer som oppleves krevende, derfor var det populært da Ellen Haavik hadde kurs i Drømmer høsten Hun hadde også et opplegg over 2 ganger med tema Relasjoner. Siv Grimsby og Ragnhild Hamstad, snakket om Barnet i deg. Høstens temakvelder ble avsluttet med å lage kreative julegaver sammen med Birgit Lyhus. I tillegg til å arrangere tema- og brukerkvelder, deltar BRiS i Jentebølgen. Årets bølge gikk av stabelen 31. mai. Dagen opprant med sprutregn, skyene hang tunge over hele Drammensområdet og spenningen var stor. Ville Jentebølgen 2011 renne bort? - Innen startskuddet gikk sprakk skydekket, og regnjakker og ekstra gensere kunne heldigvis legges bort. Jentene som skulle delta fra BRiS fikk utdelt trykkerivarm ny t-skjorte, solskjerm og buff, alt med BRiS logo på. Og selvfølgelig ble startnummer delt ut. Etter fotografering var deltakerne klare for å varme opp sammen med 1400 andre jenter. De fleste jentene satset på å tilpasse løypas 5,8 km etter sitt tempo. En av jentene derimot, hadde som mål å være blant de raskeste i løypa, og da hun kom inn som nr 4, var hun kjempefornøyd. Uansett tid, alle passerte målstreken som vinnere. :-) Etter målgang ble Jentebølgen ble behørig feiret på BRiS med pizza, brus og jordbær. Det ble en trivelig time med mye prat og latter. Enigheten var stor om at deltakelse i Jentebølgen har blitt en tradisjon og at BRiS også skal delta i Også i 2011 valgte BRiS å legge sommeravslutningen til Blaafarveværket. Været viste seg fra sin beste side da sommerkledde brukere og ansatte fylte opp bussen, klare for avreise. Første aktivitet var kunstutstillingen med Zorn og Nerdrum. Deretter stilte vi sultne på Blaafarveværkets kafeteria, ble servert hjemmelaget saft, nydelig rømmegrøt og rundstykker til de som ønsket det. Etter maten var det tid for å rusle rundt på området og nyte de fredfulle omgivelsene. Noen tok turen opp forbi fossen til Den blå butikken der man kunne få kjøpt alt fra drops og såpe til stensmykker. Til slutt besøkte vi dyrene. Det ble en vellykket dag, både på fellesskap, opplevelse og glede.

9 9 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Bamseaksjonen ble markert på Papirbredden. 8. des. Den var en del av en landsomfattende aksjon med fokus på barns rettigheter spesielt i forbindelse med samlivsbrudd og anmeldte volds- og overgrepssaker. FN-konvensjonen om menneskerettigheter og Barnekonvensjonen er lovgrunnlaget som beskriver barns rettigheter. Ansatte på BRiS delte ut både flyers om bakgrunnen for Bamseaksjonen og BRiS brosjyrer. I tillegg fikk de som ønsket det, mer informasjon om BRiS og aktivitetene våre. Vi var fornøyde med interessen og med de samtalene vi hadde med noen av studentene. Årets siste samling var juleavslutningen med gløgg, julegrøt med mandel og besøk av nissen. Mange av brukerne møtte opp og det ble noen trivelige timer med mat, julesanger og småprat. Aktivitetene dette året har hatt stor spennvidde og BRiS opplever et økende engasjement fra brukerne. Vi gleder oss til året som ligger foran oss, til temakvelder med spennende innhold, til å følge utviklingen av brukerkvelder og ikke minst til utgivelsen av det flotte Jubileumsheftet vårt. Alt ligger tilrette for et nytt utviklende, kreativt og løsningsfokusert aktivitetsår på BRiS. Motivasjonskveld med besøk av fotograf Thorbjørn Tandberg. Kampen for å være meg selv Bamseaksjonen 8. desember Klare til Jentebølgen med nye FriskBRiS t-skjorter Sommeravslutning på Blaafarveværket Tomlene opp for BRiS-bølgen

10 Foto: Stine-Marie Årsberetning BRIS 10 Råd fra bistandsadvokat Jeg har arbeidet med overgrepssaker som bistandsadvokat i nesten 25 år. Jeg har også arbeidet med å søke erstatning for personer som lot det gå mange, mange år før de tok tak i det vonde som skjedde med dem. Min erfaring er at de som tar tak i saken så fort som mulig, orker å anmelde og orker å stå løpet ut, gjenvinner verdigheten sin. De er ikke ofre mer, men personer som kjemper for seg selv og sitt liv. Det ser ut som om det gir styrke. De som har prøvd å fortrenge det som har skjedd gjennom mange år, sliter ofte med mange både psykiske og fysiske problemer. Mange av dem har selv gitt uttrykk for at de har hatt et tungt liv. Det første spørsmålet som oppstår er gjerne om du skal anmelde det som har skjedd eller ikke.det er greit å vite at du får dekket gratis advokat for å få hjelp til å bestemme om du skal anmelde. Som oftest råder jeg derfor til å anmelde, men hver og en må ta den beslutningen selv. Hva skjer hvis du eller en nærstående anmelder: 1. Du kan først ta kontakt med advokat for å vurdere om du skal anmelde. 2. Når du anmelder til politiet sørger de for å få en grundig forklaring av deg som blir skrevet ned. Hvis du er under 16 år gammel blir det avholdt et dommeravhør på Barnehuset. Da sitter du i et rom sammen med en politimann/kvinne som er spesielt trenet til slike avhør. Dette blir tatt opp på video. Dommer, bistandsadvokat og forsvarer sitter i et annet rom og følger med på en TV-skjerm mens avhøret foregår. 3. Under hele saksgangen har du kontakt med bistandsadvokaten som får alle papirene fra politiet. Bistandsadvokaten kan sammen med deg foreslå mer etterforskning overfor politiet og forbereder saken med deg og forbereder også et eventuelt erstatningskrav. Det vil si at du har din egen advokat som skal beskytte dine interesser. 4. Politiet har ansvaret for etterforskningen og selve straffesaken. 5. Politiet vurderer om det er gode nok bevis til å reise sak. Det skal sterke bevis til for å idømme straff. Hvis politiet ikke mener at bevisene er tunge nok, kan saken bli henlagt. En henleggelse kan påklages til Riksadvokaten av bistandsadvokaten på vegne av dem som har anmeldt. Det oppleves nok som et nederlag og motgang hvis en sak blir henlagt. Jeg tenker likevel som så: Du som har anmeldt vet selv hva som skjedde, - overgriper vet hva som skjedde, - hadde det vært mer bevis hadde saken ført til domfellelse. Du vet at du har gjort det du kunne på lovlig vis for å reise deg og gjenopprette rettferdigheten. Overgriper vet at hadde det vært mer bevis hadde vedkommende fått straff. Kanskje hindrer en anmeldelse for overgrep at det begås flere overgrep selv om saken skulle bli henlagt. 6. Hvis politiet mener bevisene er tunge nok, blir det reist sak for domstolen. Bistandsadvokaten jobber sammen med deg for å utforme krav på erstatning. a. Oppreisningserstatning er erstatning for tort og svie. Det er viktig å finne ut hvordan det vonde du har opplevd har påvirket deg fysisk og psykisk. Bistandsadvokaten kan også be retten om å oppnevne en sakkyndig for å vurdere skadene dine. b. Det kan også kreves erstatning for økonomisk tap som for eksempel legeutgifter, behandlingsutgifter hos fysioterapeut, ødelagte klær, skolegang som ikke har blitt gjennomført, forsinket utdannelse, eller ménerstatning for fysiske og psykiske skader. Er det rart å kreve erstatning i slike saker? Jeg synes det er en selvfølge. Hvis en person med vilje ødelegger sykkelen din, så er det en selvfølge at de må erstatte den. Har noen påført psyken din en skade, så får de erstatte den så godt de kan. Det finnes en offentlig voldsoffererstatningsordning som utbetaler erstatning hvis du har fått fastsatt erstatning i retten. 7. Saken har kommet så langt at det er satt av en eller flere dager for rettssak. Bistandsadvokaten gjennomgår med deg hva som skjer og hvordan det skjer i en rettssak. Alle gruer seg på forhånd, men min erfaring er at det alltid går bra. Advokater og dommere er rolige og respektfulle når du kommer som fornærmet og skal forklare deg. Hvis du er for ung til å møte i retten selv, er det bare videoopptaket av dommeravhøret som vises i retten som bevis. 8. Når saken er ferdig behandlet i retten avsies det dom i saken og den anmeldte blir enten domfelt eller frifunnet. Det beror på bevisene. Kravene til bevis er lavere for erstatning enn straff, - så det kan skje at det blir fastsatt erstatning men at vedkommende frifinnes for straff. 9. Det skjer ofte at den som blir dømt for seksuelle overgrep/incest anker til lagmannsretten. Det betyr at saken behandles i domsstolen en gang til. Dette er en kort oversikt over hva som skjer i overgrepssaker. Dette gjelder både når overgrepene skjer fra foreldre, søsken, andre slektninger, fremmede, halvkjente og så videre.

11 11 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Som tre eksempler på saker som har vært behandlet i retten har jeg tatt ut tre dommer fra Høyesterett og lagmannsretter: En 60 år gammel mann forgrep seg på sin samboers barnebarn i forbindelse med at jentene i helger og ferier overnattet hos ham og sin mormor. Han ble dømt til straff på 3 år og 6 måneder. De to barna fikk tilkjent erstatning med kr ,00 hver. En mann som var svømmetrener på fritiden ble dømt til fengsel i 2 år for utuktig omgang og utuktige handlinger mot sin stedatter som da var under 14 år gammel og for utuktige handlinger mot en ung svømmer han var trener for. Han ble også dømt for samleier med en annen svømmer som han var trener for. Det ble tilkjent erstatning til de to som var utsatt for utuktig omgang. En 20 år gammel mann ble dømt for grove seksuelle overgrep mot sin 10 år gamle halvbror og hans 11 år gamle kamerat. Han ble også dømt for ved flere anledninger omtrent i samme tidsrom å ha fremvist pornografiske filmer for de samme to guttene samt en 14 år gammel jente. Han ble dømt til 2 år og 9 måneder fengsel. De to guttene fikk tilkjent erstatning med kr ,00 hver. Brit Engebakken, bistandsadvokat STATISTIKK Tabellene viser detaljert fordelingen av brukere, aldersammensetning, pårørende, aktiviteter, bostedskommuner, samarbeidspartnere, kursdeltagere m.m. Tabell 1 - SAMLEOVERSIKT Totalt antall henvendelser, både på telefon og til samtaler på BRiS * Totalt antall henvendelser: Telefon- og mailhenvendelser Samtaler på BRiS Undervisning ant. elever Aktiviteter/grupper Individer til samtaler Nye brukere (antall personer) *Statistikken er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer. (Hektisk hverdag kan være en avviksfaktor) Sms ikke registrert. Tabell 2 - ALDERSSAMMENSETNING Totalt antall henvendelser, NB! både på telefon og til samtaler på BRiS* ALDER: Jente/kvinne 82% % 672 Gutt /mann 18% % 122 Voksne over 24 år 71% % 505 Unge voksne % % 159 Ungdom og barn under 18 år 10% 62 16% 130 *Statistikken er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer. Tabell 3 - ALDERSSAMMENSETNING - INDIVIDER Brukere som fysisk har vært på BRiS til samtaler i løpet av året** ALDER/KJØNN 2011 Nye i 2010 Nye i Totalt ant. personer Voksne over 24 år Unge voksne Ungdom Ungdom Barn under 13 år Jente/kvinne Gutt /mann **Statistikken er nøyaktig talt opp etter individuelle nasjonale registreringsskjema. Føres for alle. Ingen avvik for de som er registrert.

12 Årsberetning BRIS 12 Tabell 4 - OPPRINNELSESKOMMUNE ALLE REGISTRERTE HENVENDELSER Tabellen angir fordelingen av henvendelser, antall personer og eierkommuner. KOMMUNE Befolkning Bruker Ant. Info Elever Samarb. pr hendvend individ sendt ut gitt partnere totalt til pr post underv. på kurs samtaler /kontakt DRAMMEN KONGSBERG GOL KOMMUNE KRØDSHERAD KOMMUNE LIER KOMMUNE HOLE KOMMUNE RØYKEN KOMMUNE HURUM KOMMUNE FLÅ KOMMUNE NES KOMMUNE HEMSEDAL KOMMUNE ÅL KOMMUNE HOL KOMMUNE SIGDAL KOMMUNE MODUM KOMMUNE ØVRE EIKER KOMMUNE NEDRE EIKER KOMMUNE SANDE KOMMUNE SVELVIK KOMMUNE FLESBERG KOMMUNE ROLLAG KOMMUNE NORE OG UVDAL RINGERIKE KOMMUNE AKERSHUS OSLO ANDRE SUM= Statistikken er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer. NB! Ikke alle telefonhenvendelser har vært mulig å registrere med kommuner. - Statistikken for personer som har kommet til samtaler på BRiS er nøyaktig talt opp etter individuelle registreringsskjema. - Post sendt i konvolutt mye informasjon og invitasjoner til kurs m.m. sendes jevnlig ut i e-post til alle virksomheter i alle eierkommunene. Mail er ikke registrert. Tabell 5 AKTIVITETER OG GRUPPER Totalt antall oppmøter på BRiS* Aktiviteter totalt - oppmøter: Støttegruppe ungdom Støttegruppe voksne 27 Turer/Andre akt Temadag/brukerdag *Statistikk er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer.

13 13 - et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Tabell 6 HENVENDELSER FRA PÅRØRENDE Totalt antall henvendelser, NB! Både på telefon og til samtaler på BRiS * Totalt antall henvendelser Tabell 7 HENVENDELSER FRA SAMARBEIDSPARTNERE Totalt antall henvendelser, NB! Både på telefon og til samtaler på BRiS* Henvendelser til BRiS: Møter/samtaler - BRiS Antall personer hit KOMPETANSEHEVING I REGI AV BRiS Deltakere totalt Temadager/konf. 81(1 kurs) 98(1 kurs) BRiS ut (Formidl.) Ansatte i skole og barnehage Undervisning antall ungdom *Statistikk er fortløpende registrert og månedsvis talt opp etter registreringsskjemaer. NB! Ikke all telefonhenvendelser har latt seg gjøre å registrere med kommune. ØKONOMI REGNSKAP BUSKERUDREGIONENS INCESTSENTER (BRiS) Regnskap Budsjett Avvik Lønn inkludert sosiale tjenester Husleie, renhold, vedlikeh. bygninger Andre driftsutgifter Sum utgifter Inntekter fra kommuner Inntekter fra staten (statstilskudd) Inntekter fra helseforetak Inntekter fra fylkeskommune Syke- og fødselrefusjon Andre inntekter Mindreforbruk 2010, ikke disponert Sum inntekter Resultat (overskudd) BRiS fikk i 2011 et mindre forbruk på kr ved årets slutt. Dette skyldes i all hovedsak reduserte lønnsutgifter gjennom vakant stilling, redusert reguleringspremie og økte refusjonsinntekter.

14 Årsberetning BRIS 14 NASJONALE FØRINGER REFERANSER Det tas utgangspunkt i nasjonale målsettinger og føringer for arbeidet på BRiS. Anbefalinger for samarbeidspartnere og andre (oppd. jan. 2012) 1. NOU 1996:18. Erstatning i anledning straffeforfølgning. 2. NOU 1997:23. Seksuallovbrudd. Straffekomminsjonens delutredning VI. 3. Artikkel 19 i FN s barnekonvensjon(ratifisert som Barnekonvensjonen 1991, inkorporert i norsk lov 2003).-* Se pkt Barne- og familiedepartementet (1992): Handlingsplan mot seksuelt misbruk av barn. 5. St.prp. nr.63 ( ): Opptrappingsplan for psykisk helse ( ) 6. NOU 1998:18. Det er bruk for alle styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. 7. Sosial- og helsedepartementet (2000): Faktarapport om årsaker til psykiske plager og lidelser. 8. St.meld. nr.52 ( ): Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn. 9. Rundskriv G-17/01 (2001): Voldsoffererstatningsloven. 10. Barne- og familiedepartementet/utdannings- og forskningsdepartementet (2002). Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn (Veileder). 11. St.meld. nr.16 ( ): Resept for et sunnere Norge, folkehelsepolitikken. 12. Sosial- og helsedirektoratet /Barne- og familiedepartementet (2003): Seksuelle overgrep mot barn. En veileder til hjelpeapparatet. 13. NOU 2003:31. Retten til et liv uten vold. Menns vold mot kvinner i nære relasjoner, Avgitt til justisog politidepartementet desember Justisdepartementet (2004): Handlingsplan, vold i nære relasjoner ( ). 15. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, rapport 2004: Tiltak for å beskytte barn mot overgrep i saker etter barnevernloven. 16. Sosial- og helsedirektoratet (10/2004): Nasjonal plan for selvhjelp. 17. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Handlingsplan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ). 18. St.meld. nr. 13( ): Om incestsentra tilbod, finansiering og forvaltning. 19. Barne- og familiedepartementet: Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ). 20. NKVTS-rapport 1/2006. Eldres oppfatning av vold og overgrep og syn på å melde fra om overgrep. Hjemdal, O.K., Juklestad, O. 21. NOU 2006:10. Fornærmede i straffeprosessen et nytt perspektiv og nye rettigheter. 22. Nova/Barne- og likestillingsdepartementet (2006). Ungdom som selger eller bytter sex. En faglig veileder til hjelpeapparatet. 23. Nova-rapport 18/07: Ungdom og seksuelle overgrep. 24. Nova-rapport 20/07: Vold og overgrep mot barn og ung. 25. Barne-og Likestillingsdepartementet; Infohefter om voldtekt, Atle Dyregrov (07) 26. St.meld.nr. 11 ( ). På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken. 27. Barne- og likestillingsdepartementet ( ) Handlingsplan mot tvangsekteskap. 28. Justis- og beredskapsdepartementet (2008): Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge (Veileder). 29. St.meld. nr.8 ( ). Om menn, mannsroller og likestilling. 30. St.meld. nr.47 ( ). Samhandlingsreformen. 31. Justisdepartementet, Vendepunktet, Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ). 32. NOU 2008:4. Fra ord til handling, bekjempelse av voldtekt krever handling. 33. Barnekonvensjonen* i bokform (2008), red. Kirsten Sandberg, Universitetsforlaget 34. Ot.prp.nr.22 ( ), Endringer i Straffeloven (behandlet des.-08). 35. NF-rapport nr.2/2009, Hjelp når livet rakner evaluering av incestsentrene og incesttelefonen, Gjertsen, Hege og Eide, Ann Kristin 36. NKVTS- rapport 2009, Vold mot menn i nære relasjoner, Sogn, H. og Hjemdal, O.K. 37. Rutiner til statlig og kommunalt tjenestenivå, veileder 2009: Rutiner for forebygging og håndtering av mistanke om fysiske og seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd mot barn og ungdommer i fosterhjem. 38. Rutiner til fosterforeldre, veileder 2009: Rutiner for forebygging og håndtering av mistanke om fysiske og seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd mot barn og ungdommer i fosterhjem. 39. Barne- og likestillingsdepartementet: Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering ( ) 40. NKVTS - rapport 2010, Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn en kunnskapsoversikt, Glad, K.A., Øverlien, C. & Dyb, G. 41. Spør meg da vel!, En veileder for avdekking av seksuelleovergrep mot ungdom, Redd barna Lov om folkehelsearbeid Lov 24. juni 2011 nr NOU 2011:14 Bedre integrering. 44. NKVTS (revidert 2011), Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge kunnskapsstatus ( ). 45. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2012): Barn som lever med vold i familien Sluttrapport for prosjektet

15 Jubileumshefte med tekster og bilder fra BRiS brukere Filmen Du skal være takknemlig nå i ny versjon, tilrettelagt med teksting og tegnsatt for hørselshemmede Info brosjyre om BRiS

16 Grafisk formgiver: Kolbjørn Holm AS - Trykk-Service AS ex BUSKERUDREGIONENS INCESTSENTER et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Haugesgt. 1, 3019 Drammen Postboks 237 Bragernes, 3001 Drammen Tlf bris@drmk.no