kriminelle kjøper bevis Lommeboka kan avgjøre straffesaker. Fikk , men ikke i politiet Barnehuset åpnet Vil heve statusen på ordenstjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kriminelle kjøper bevis Lommeboka kan avgjøre straffesaker. Fikk 650.000, men ikke i politiet Barnehuset åpnet Vil heve statusen på ordenstjenesten"

Transkript

1 Fikk , men ikke i politiet Side Barnehuset åpnet Side Vil heve statusen på ordenstjenesten Side løssalg kr 49,- Nr 1 kriminelle kjøper bevis Lommeboka kan avgjøre straffesaker. Side

2 kolofon leder XXX Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Hvor får politiansatte best lønn? Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: Mobil: bidragsyter Stig Kolstad Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 99. årgang Forside: Kriminelle kjøper bevis Foto: Mark Tomalty / Scanpix ISSN: Aldri før har jeg fått så mange meldinger om politiutdannede som slutter i politiet til fordel for høyere lønn andre steder. Lokale politisjefer toer sine hender når gode medarbeidere slutter, og kan ikke annet enn å starte rekruttering etter nye medarbeidere i et marked som nå er støvsugd for politikompetanse. Ansatte som møysommelig er bygd opp med kostbar spisskompetanse forsvinner stadig raskere ut av porten. Vinnerne er de politiansatte som har satset på å skaffe seg kompetanse, taperne er i første rekke innbyggerne som får service og etterforskning av et politi som tappes for godt skolerte medarbeidere. Politiets Fellesforbunds tillitsvalgte med forbundsleder Arne Johannessen i spissen jobber iherdig og steinhardt gjennom alle byråkratiske og politiske kanaler for å øke forståelsen for at politiansatte nå må få mer lønn. Problemet er at PF bare jobber innad i systemet som kan påvirke lønnen der de politiansatte er i dag. Inntil Staten, personifisert ved Statens Personaldirektør, forstår at politiet som gruppe har et rekrutteringsproblem må noe gjøres. Hvis det ikke hjelper å vise til stadig lavere antall søkere til Politihøgskolen, et stadig økende antall som slutter i politiet og store kull som snart blir pensjonister som et rekrutteringsproblem, da må PF gå mer drastisk til verks. Det er ingen grunn til å legge skjul på at PF-medlemmene etter hvert er villige til å gå forholdsvis langt for å nå målet om en anstendig og konkurransedyktig lønn. PF har som et av de store målene å sørge for gode lønns- og arbeidsbetingelser for sine medlemmer. Spørsmålet er hvorfor skal dette begrenses til medlemmer som arbeider i politiet? Hvorfor skal ikke PF arbeide for gode lønnsbetingelser for medlemmer som er økonomietterforskere hos fylkesskattesjefen, som etterforskere i Trygdeetaten, som utredere i forsikringsbransjen eller som økonomirådgivere i finansbransjen? Det er ikke noen selvfølgelighet at PF skal knytte sin lojalitet til politiet. Det ser ut som om myndigheter og politikere tar for gitt at PF skal bruke alle ressurser til beste for politiet. PFs lojalitet er ene og alene knyttet til de som betaler regningen nemlig medlemmene. Hvis medlemmene får bedre arbeidsbetingelser andre steder enn i politiet, bør PF være en pådriver for å øke strømmen ut av politiet. Dette er kontroversielt, men debatten bør starte innad i organisasjonen. Noe må gjøres for å få ansvarlige til å skjønne hva som nå skjer. Kompetanse- og mannskapstappingen politiet nå opplever fører helt galt av sted for politiet som en av de viktigste samfunnsinstitusjonene i et demokratisk samfunn. Tema for en debatt innad i PF kan være: «Hvor får våre medlemmer best lønnsog arbeidsbetingelser» For mange er svaret allerede gitt. Oppsigelsen til politiet er levert. PFU er et klageorgan oppnevnt av Organet som har medlemmer fra og fra allmennheten, behandler k i presseetiske spørsmål (trykt pre og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S Tel Fax: Epost: 2 POLITIFORUM J A N U A R

3 ındex INNHOLD 5 Politifag til påtale 26 Jentepolitiet på Løten 29 PF kriger for høyere lønn 51 Blomster til synlig politi FASTE SIDER 30 Stillingsannonser 34 Innlegg og debatt 42 Arne meinar KVIKK VETERAN Per Strand var mentalt forberedt på å bli pensjonist. Men ombestemte seg. Det nyter politiet godt av Politijuss 45 Folkestads hjørne 48 PFFU 49 Utenlandsnytt BOMBEGRUPPAS MASTERMIND Denne karen har en prislapp på 2 millioner kroner og er bokstavlig talt bombesikker på å levere varene. 16 VICTOR I 200 Anders Rimstad ved Oslo politidistrikt mener racing er teambuilding i praksis. Møt Team Victor HVORDAN FOREBYGGE DISKRIMINERING Flere episoder har satt søkelyset på hvordan politiet opptrer overfor minoriteter. Les Kristin Hellesø-Knutsen kronikk om temaet. IKKE IMPONERENDE KILLENGREEN Politidirektør Ingelin Killengreen får strykkarakter av Politiforums redaktør Ole Martin Mortvedt i måten hun har håndtert ansettelsen av landets nye politimestere på. JANUAR POLITIFORUM 3

4 kronikk bemanning Lokket med i bonus I over ett år har lensmannskontoret i Tynset slitt med bemanningen. Først da lensmann Bjørn Tore Grutle «lokket» med kroner i bonus kom søkerne løpende. Av Thomas Berg Som Politiforum skrev i forrige nummer, har aldri bemanningskrisen i politiet vært større enn nå. Nettopp det har lensmann Bjørn Tore Grutle merket på kroppen. Etter å ha lyst ut to faste stillinger i over ett år uten napp, måtte lensmannen begynne å tenke kreativt. Løsningen ble «cash». Etter at vi annonserte i Politiforum fikk vi seks søknader hvor vi kalte inn tre til intervju, sier Bjørn Tore Grutle. I annonseteksten sto det følgende: De som ansettes, og som forplikter seg til å tjenestegjøre i driftsenheten i to år, får en bonus på kroner hver. Ved binding i ett år er bonus på kroner. Rekrutteringsproblem Ifølge Grutle er det liten tvil om at politi- Norge har et stort rekrutteringsproblem. Verden stopper ikke opp selv om politiet sliter med rekrutteringen. Når vi ikke har nok folk på jobb går det selvsagt ut over jobben vi er satt til å gjøre. I mine øyne må vi utdanne flere politifolk raskt, sier Grutle. Grutle så seg så lei på problemstillingen med for lite folk på jobb at han ikke hadde noe annet valg enn å lokke med kroner i bonus for å få flere søkere. Det er liten tvil om at det har hjulpet. Grutle er driftsenhetsleder for Rendalen, Alvdal/Folldal, Tynset og Tolga/Os. I dag er det 18 personer ansatt Happy. Dagens bemanningssituasjon sliter voldsomt på dem vi allerede har her. Jeg må innrømme at jeg gleder meg til å få på plass to nye personer, sier lensmann Bjørn Tore Grutle Foto Finn Hilmarsen fordelt på de fire lensmannskontorene. På det meste har det vært oppe i 21. Etter innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser kombinert med reservetjeneste har ikke akkurat bemanningssituasjonen blitt bedre, ifølge Grutle. Dagens bemanningssituasjon sliter voldsomt på dem vi allerede har her. Jeg må innrømme at jeg gleder meg til å få på plass to nye personer. Er politifolk så «enkle» at det holder å øke lønna, så kommer de? He-he. Jeg vet ikke, men vi var nødt til å prøve å lokke noen til oss. Det kan virke som vi har klart det, svarer Grutle. smart rekrutteringsmåte Marit Østfoss har tidligere jobbet i Nord Østerdalen og er godt kjent i området rundt Tynset. Etter noen år i Oslo, valgte hun å søke seg tilbake til distriktet. Jeg tror dette er en smart måte å rekruttere på. Men for meg var det ikke det økonomiske som var avgjørende. Jeg har jobbet der tidligere så jeg vet hva jeg går til. Dessuten trivdes jeg veldig godt den gangen, sier Marit Østfoss. For Stig Solbakken var det heller ikke den økonomiske biten som var avgjørende for hans valg av ny arbeidsgiver. Klart at disse pengene gjør det enklere i en flyttesituasjon. Men nå er det sånn at vi som jobber i staten ikke er velsignet med høy lønn, og dessuten går jo mye bort i skatt. Og for min del var det også private årsaker til at jeg flytter fra Oslo. Jeg driver med hundekjøring og den type aktiviteter passer bedre i Tynset enn i Oslo, sier Stig Solbakken. 4 POLITIFORUM J A N U A R

5 kriminalteknikk Spor. Sporene de tause vitnene gir viktige bidrag i oppklaring av saker. Kripos har nå tatt initiativet til at politijuristene skal forstå hvilke muligheter som ligger der. Foto: POD Kripos med politifag til påtale Kripos ønsker å spre kunnskap om kriminalteknikk, og påtalejuristene er klare for å ta imot. Begge parter er enige om at det er på tide. Av Thomas Berg For første gang har Kripos invitert politijurister, forsvarsadvokater og dommerstanden inn i det aller «helligste» for å spre kunnskap om mulighetene og begrensningene med kriminalteknikk. Jeg er av den klare oppfatning at det er et stort behov for denne informasjonen. Slik vi i Kripos ser det, vet ikke denne gruppen nok om mulighetene som ligger i kriminalteknikk, sier Geir Hansen ved Kripos, som for tiden er utleid til Politihøgskolen med hovedfokus på nettopp kriminalteknikk som fag ved PHS. Hansen mener mange i juriststanden ikke er oppdatert på hva kriminalteknikerne driver med og måten de arbeider på, og har følgelig kanskje behov for en liten oppfriskning. Helt avgjørende Geir Hansen har jobbet i Kripos de siste 12 årene med hovedfokus på åstedsgranskning og sporgranskning. Han er ikke i tvil om at kriminalteknikerne spiller en helt avgjørende rolle i etterforskningen. Vi ser at det er behov for å nå ut til juristene med den informasjonen vi sitter på. Derfor inviterte vi de også hit til oss. Slik jeg ser det, har kriminalteknikerne helt avgjørende betydning i en rekke saker. Vår oppgave er å finne alle spor som kan være med få frem fakta i de ulike sakene. Derfor er vi helt avhengig at å ha en juriststand som vet hvordan de skal bruke oss, sier Geir Hansen. Hansen får støtte av Espen Jamissen som er politijurist i Østfold politidistrikt. Det er liten tvil om at kriminaltekniske sport er utrolig viktig, og slik jeg ser det er vi helt avhengige av hverandre for å gjøre en god jobb, sier Espen Jamissen. Hva synes du om opplegget som Kripos nå har dratt i gang? Dette er selvsagt veldig bra og ikke minst viktig. Vi som jurister må kunne noe om hvordan kriminalteknikerne jobber for å kunne utnytte deres kompetanse på en best mulig måte. Hvis ikke vi vet om alle mulighetene som finnes, blir ikke resultatet tilfredsstillende, svarer Jamissen. Enig med Kripos Er du enig i påstanden om at juristene ikke kan nok om hva kriminalteknikerne holder på med? Ja. Jeg har lært mye av å være med på en dag som denne. Vi, som alle andre, trenger oppfriskning om nye metoder som blir brukt. Hvis ikke vi er maksimalt skjerpet, kan det få fatale konsekvenser for en straffesak, sier Jamissen, som har vært med i «gamet» siden Lært mye. Vi i påtale må være maksimalt skjerpet i forhold til kriminaltekniske bevis, sier politiadvokat Espen Jamissen fra Østfold politidistrikt. Foto: Thomas Berg JANUAR POLITIFORUM 5

6 bemanning Lønn08Krimtekniker fikk Men ikke i politiet! På to år har kriminalseksjonen ved Sentrum politistasjon i Trondheim mistet ni sentrale etterforskere. Nå slås det «kompetansealarm». Politiinspektør Terje Lunde mener kvaliteten på politiarbeidet blir betydelig svekket. Publikum blir taperne. Av Thomas Berg IKT-etterforsker Nina Tranø Leth-Olsen fikk tilbud om kroner i årslønn pluss overtid og takket selvsagt ja. Det lukrative tilbudet kom ikke fra politiet, men fra et privat firma. I tillegg tappes krimmen i Trondheim for viktig kompetanse når nestor på kriminalteknikk Gunnar Eide nærmest «skvises» ut. Han 6 POLITIFORUM J A N U A R Lønn 08 går over i UP fordi hans lønnskrav har blitt neglisjert over tid. De kan egentlig takke seg litt selv, sier Nina Tranø Leth-Olsen som etter 22 år i politiet takker for seg og går over til det private næringslivet. Dobbelt så mye For over ti år siden startet hun en prosess med mål å få en spesialiststilling i distriktet. Det førte aldri frem. Hadde jeg fått en spesialiststilling, noen flere lønnstrinn og en mer tilpasset tjeneste, ville jeg mest sannsynelig blitt. Nå er det for sent. Jeg ble ikke hørt, sier Leth-Olsen. Hun er overrasket over at ikke ledelsen i Sør-Trøndelag politidistrikt har valgt å gjøre mer for å beholde kompetansen hun og Gunnar Eide besitter. Nina Tranø Leth-Olsen mener krimmen i Trondheim svekkes betydelig når to personer med spesialkunnskap forsvinner ut. Det er jo et lite paradoks at jeg skal gjøre akkurat det samme når jeg bytter jobb, bare at jeg tjener dobbelt så mye. I tillegg får jeg frie hjemreiser fra Oslo til Trondheim pluss at min nye arbeidsgiver oppfordrer til at jeg må ta kurs og holde meg oppdatert på det som skjer, sier Leth-Olsen. Lavest på rangstigen Gunnar Eide har jobbet som kriminaltekniker i politiet i 20 år. Hovedgrunnen til at han nå slutter er økonomisk relatert. I en alder av 55 år har han fått tilbakemeldinger på at han ikke vil få noe særlig lønnsøkning i de siste årene i politiet. I dag befinner han seg i lønnstrinn 50, som spesialist og politioverbetjent. Sammenlignet med andre personer i samme stilling i andre deler av landet,

7 Får mer. Datafirmaet blar opp kroner for å sikre seg kompetansen til kriminaltekniker Nina Tranø Leth-Olsen. Foto: Helge Hovin ligger han flere lønnstrinn under sine kolleger. Derfor velger jeg å gå over i UP. Jeg tør rett og slett ikke vente lenger på at noe skal skje økonomisk der jeg er i dag, sier Gunnar Eide. Er det ikke merkelig at du med din kompetanse ikke blir satset på? Det synes jeg også. Det har pågått en diskusjon i distriktet over lang tid nå, men det har ikke ført til noe som helst. Hadde jeg blitt tilbudt tre lønnstrinn mer, så hadde jeg blitt. Men de er ikke villig til å betale for den, sier Gunnar Eide. Han hadde blant annet en rolle i bombesaken i Drammen hvor Hells Angles var involvert. Eide er ikke i tvil om at publikum blir skadelidende etter «masseflukten» fra etterforskingsseksjonen i Trondheim. Jeg ser ikke mørkt på å begynne i UP. Men det er jo kriminaltekniker jeg er, så sånn sett blir det en overgang. Men jeg nødt til å tenke på tilværelsen som pensjonist, og derfor velger jeg en jobb som jeg kan spe på med pensjonspoeng. Jeg skal jo leve etter at jeg går av med pensjon også, forklarer Eide. Han utelukker ikke at han kommer til å se seg om etter en jobb i det private næringslivet etter at han har gått av pensjon i en alder av 57 år i politiet. Å fortsette i politiet utover fylte 57 år ser han som lite attraktivt med det lønnsnivået som er i dag. I løpet av kort tid har krimmen mistet tre etterforskere og en skatterevisor har gått til skattekrimenheten, en til trygdeetaten, tre til spesialenheten samt Nina Tranø Leth-Olsen til det private og Gunnar Eide til UP (Sentrum politistasjon er pliktig til å avgi et visst antall årsverk til UP, red. anmk). Lønn 08 JANUAR POLITIFORUM 7

8 bemanning Går. Nestor kriminaltekniker Gunnar Eide tar med seg mange års spisskompetanse ut fra politihuset i Trondheim. Foto: Helge Hovin bekymret Terje Lunde er leder ved etterforskningsseksjonen i Trondheim. Han legger ikke skjul på at han er bekymret over sitasjonen. Nå har han varslet ledelsen i distriktet om både kortsiktige og langsiktige løsninger. Det sier seg selv at når vi har mistet ni sentrale medarbeidere på to år, så er situasjonen alvorlig. Jeg er bekymret. Det vil ta lang tid å erstatte de som har forsvunnet og det er klart dette vil gå ut over arbeidet vårt. Et virkemiddel er at politiet i førsteomgang tilbyr samme lønn som andre statlige etater. Slik situasjonen er nå, driver politiet med utdanning av personell og så blir de «headhuntet» til andre etater og det private næringsliv. Slik kan det selvsagt ikke fortsette, sier Terje Lunde. Lunde mener politiet blir svekket for kompetanse og at det må tas grep raskt for å rydde opp i den situasjonen krimmen i Trondheim nå har havnet i. Det er liten tvil om at vi blir satt mange skritt tilbake når vi mister så kompetente medarbeidere på kort tid. Morgendagens etterforskere må utvikles i dag. Det er for sent å starte når vi står midt oppe i situasjonen for å etterforske den alvorlige forbrytelsen. Vi kan og skal ikke gå på akkord med kvaliteten i etterforskingen. Høy kvalitet sikrer riktig avgjørelse og ivaretar hensynet til rettssikkerheten. Vi er pålagt å etablere og sikre gode rutiner for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling. Det er ikke situasjonen i dag, men kan løses ved at ledelse og fagorganisasjonene samarbeider og finner en snarlig løsning, sier Lunde. Bekymret. Vi vil ikke klare å levere kvaliteten som før, fastslår politiinspektør Terje Lunde. Foto: Helge Hovin 8 POLITIFORUM J A N U A R Lønn 08

9 Vil beholde alle. Ove Sem Lønn08Tett dialog med politiet Nina Tranø Leth-Olsens nye arbeidsgiver mener de har ansatt «helt riktig» person. Administrerende direktør i Watchcom Security Group, Fred Habberstad, ser på ansettelsen av den tidligere kriminalteknikeren og IKT-etterforskeren fra Trond heim, som et viktig ledd i selskapets videreutvikling. I hovedsak tilbyr Watchcom tjenester og løsninger for sikring av nettverk og web-løsninger, og her passer Nina perfekt inn. Hun er den første personen vi ansetter som har bakgrunn fra politiet, men vi har flere som kommer fra Forsvaret. Jeg utelukker heller ikke at vi kommer til å ansette flere politifolk på sikt, sier Fred Habberstad. Habberstad legger ikke skjul på at selskapet nå kan tilby langt flere tjenester for sine kunder med ansettelsen av Leth- Olsen. Vi har og kommer også til å ha et tett samarbeid og en god dialog med politiet, sier Habberstad, som kan røpe at de allerede har hatt politifolk på sine kurs. Lønn08Bekymret for utviklingen Stasjonssjef ved Sentrum politistasjon i Trondheim, Ove Sem, er like bekymret som alle andre for kompetanseflukten, men sier han må benytte bestemmelsene i Hovedtariffavtalen for å avlønne Gunnar Eide. Dette dreier seg i bunn og grunn om lønn. Jeg skulle selvsagt ha beholdt alle sammen jeg, men vi klarer ikke å konkurrere på lønn, sier Ove Sem. Sem legger ikke skjul på at tilbudet politiet i Trondheim nå kan tilby, er betydelig svekket i forhold til hva det var tidligere. Samtidig må vi også innse at kompetansen vi har er ettertraktet i andre miljøer. Men jeg mener det er et kjempeproblem at andre statlige etater, som skatteetaten og Spesialenheten, kan tilby lønnstrinn mer enn det vi kan, sier Sem. Lokallagsleder i Sør-Trøndelag, Bjørn Enge, er ikke helt enig med Ove Sem. Det er mulig å benytte seg av en forhandling for å beholde særlig kvalifisert arbeidskraft. Og i dette tilfellet, burde det helt klart vært gjort. Så hvis man vil, er det selvsagt mulig, sier Bjørn Enge. Vi har prøvd oss på dette tidligere (ved bruk av Hovedtariffavtalen). Men den lønnsmessige avstanden er for stor til å komme i mål i forhold til å matche avstanden i de drøftingene vi har ført med de enkelte, svarer Sem på det. Lønn 08 JANUAR POLITIFORUM 9

10 politirollen Private bevis for de pengesterke Fremskaffelse av bevis i straffesaker utvikler seg nå til et kommersielt marked. De med penger kan skaffe seg bevis andre ikke kan gjøre. Av Ole Martin Mortvedt Bekymringsfullt. I dag kan de som etterforskes hyre inn hvem som helst til å produsere bevis som skal legges frem for retten, sier Arne Johannessen. Staten følger ikke eget prinsipp om at staten skal sørge for innbyggernes rettssikkerhet. Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund inviterer til en prinsipiell debatt. Jeg ser at Norsk forening for privat etterforskning og sikkerhet argumenterer ut fra at hvis vi får en autorisasjon, blir vi kvitt de useriøse aktørene. Likevel sier PF blankt nei. PF ønsker ikke å uthule prinsippet nedfelt i Politilovens 1 «staten skal sørge for den polititjenesten som samfunnet har bruk for». Samfunnsmessig og historisk er en av statens viktigste oppgaver å sørge for at landet har det politi landet trenger. Nå er det for lite politifolk, og politiressursene er for små. Det er årsaken til at det blir grobunn for et kommersielt marked for politimessige tjenester. For meg er det et paradoks at Stortinget legger et prinsipp til grunn gjennom loven, men som Stortinget ikke følger opp ressursmessig, sier Johannessen. Han viser i tillegg til at det er stadig flere offentlige etater som bygger opp en egen etterforskning uten en helhetlig politisk debatt. Politirolleutvalget sa at vi skal ha ett politi i landet. I praksis er det prinsippet nå forlatt. Politiets monopol på etterforskningsansvar og maktanvendelse spres nå utenfor samfunnets kontroll, mener Johannessen. Kjøper seg bevis I dag fungerer det svært bekymringsfullt. Private etterforskere som opererer helt fritt i forhold til straffeprosessloven og påtaleinstruksen leies inn for å skaffe nye bevis i saker der politiet må stanse etterforskning på grunn av økonomien. Samfunnets utfordring blir å ta stilling til om denne type bevis skal kunne brukes i retten. Hvis så skjer, blir det i så fall en enormt stor forskjell på fattig og rik. Vi vil i praksis få et system for de som har penger, og et annet system for de som ikke kan hyre inn kostbar hjelp. Det er stikk i strid med de prinsipper som råder her til lands, sier Johannessen. Det vi ser er at folk med god råd under etterforskning kan kjøpe seg en kombinasjon av advokat og etterforskningsbistand. I større og større grad jobber disse i et team. Helt uavhengig kan de jobbe videre uavhengig av politiets egne begrensninger. Satt helt på spissen kan en kriminell med mye penger legge frem nye bevis for retten, og bli frikjent. Da får vi et brudd i bærebjelken i et demokratisk samfunn likhet for alle, sier Johannessen. Hva slags system ønsker vi? Johannessen innrømmer likevel lett at det offentlige systemet ikke er perfekt. Jeg ser hva privatetterforsker Tore Sandberg har utrettet. Han har skapt norsk rettshistorie med sin formidable innsats i blant annet Fritz Moen og Liland sakene. Med hans innsats ferskt i minne, er det klart at dette ikke er noen enkelt debatt, erkjenner Johannessen. Men min tilnærming vil uansett være at det kan ikke være slik at økonomien til den enkelt som avgjør om man får sjekket ut sine opplysninger eller ikke. Eller om saken i de hele tatt blir etterforsket. Hvis politikerne sørger for at det offentlige systemet har tilstrekkelig med ressurser, kvalitet og kompetanse, er det den beste garantien for lik rettssikkerhet for alle. Poenget 10 POLITIFORUM JANUAR

11 Foto Svein Erik Haugan er at det offentlige aldri vil ha kommersiell interesse i en straffesak og etterforskning. Det offentlige politiet vil alltid ha som mål å få frem sannheten, sier Johannessen. Han mener det er ille at noen i en straffesak har kommersielle interesser. Å leie inn noen for å jobbe med straffesaken, betyr at det ligger i sakens natur at man bare er på jakt etter bevis som taler til fordel for den som har betaler regningen. Advarer Flere og flere inntar et pragmatisk syn på spørsmålet knyttet til innbyggernes rettssikkerhet. Denne sikkerheten er for alvorlig til at den kan bli kommersialisert. Politiets Fellesforbunds klare konklusjon er at vi går i mot en autorisasjonsordning. Vi oppfatter at dette er en ansvarsfraskrivelse fra Stortinget ved at de ikke følger opp prinsippet med at det er staten som har ansvaret for å holde landet med polititjenester. En autorisasjon blir det endelige beviset på at Stortinget ikke tar egne lover seriøst. Da har vi et fundamentalt problem. Det har blitt et stort gap mellom politiets lovpålagte oppgaver og det politiet har kapasitet til å gjøre. Stortinget og Regjeringens syn på spørsmålet om fragmentering av makt og etterforskingsmonopol vil være avgjørende for utviklingen. Tilstrekkelige politibudsjett vil avdempe oppveksten av alle andre med politilignende tilbud, sier Arne Johannessen alvorlig. Georg Apenes, direktør i Datatilsynet. Kommet for å bli Vi lever i en rettskultur der det er et alminnelig respektert standpunkt at en hver må ha anledning til å knytte til seg det som kan stille hans sak bedre. Likevel er det i aller høyeste grad berettiget at PF nå tar opp denne problemstilling. Men problemet med Arne Johannessen er at når det dukker opp et problem, ser han penger som løsningen. Uten å kjenne omfanget, har jeg fått et inntrykk av at private etterforskere kan være villig til å bruke metoder som er forbudt for politiet. Likevel er de bundet av allmenn lov og rett. Jeg tror vi må se i øynene at ordningen med private etterforskere er kommet for å bli. I stedet for å nekte de å legge frem bevis for retten, tror jeg at løsningen blir at man skaffer seg et juridisk seletøy gjennom en autorisasjonsordning. Da tror jeg vi hadde fått en bedre kvalitet på det de leverer, sier direktør Georg Apenes hos Datatilsynet. JANUAR POLITIFORUM 11

12 politirollen Riksadvokaten bekymret Det er åpenbart at bruken av private etterforskere kan medføre forskjell på folks muligheter til å ivareta sine interesser, sier statsadvokat Johan Kr. Øydegard ved Riksadvokatembetet. Hensynet til den enkeltes rettssikkerhet kan bli skadelidende dersom bruken av private etterforskere forrykker styrkeforholdet mellom partene, eller fører til at det blir anvendt metoder som den ene part ikke har ressurser til å forsvare seg mot eller til å imøtegå på adekvat måte. Utgangspunktet er knyttet til etterforskning av straffesaker, og hos riksadvokaten er vi av den klare oppfatning at all etterforsking av straffbare forhold hører inn under politiet. Dette er et område som ikke er egnet for privatisering. Dette medfører krav til påtalemyndigheten om effektivitet, kvalitet, og at vi inngir slik tillit at straffbare forhold regulært blir anmeldt. Vi må være lydhøre for etterforskningsskritt fra partene, og også lojalt lete etter de spor som kan tale for frifinnelse, slik vi er pålagt etter loven. Jeg erkjenner at vi tidligere kanskje ikke har vært flinke nok til å gå inn i saker som har vært avsluttet, og jeg ser at dette kan ha vært med på å skape et marked for private etterforskere, sier Øydegard, som mener at dersom politi og påtalemyndighet lykkes, vil det kunne bidra til å ta bunnen ut av det private markedet. Øydegard viser til ordningen med en egen gjenopptagelseskommisjon. Gjenopptakelseskommis jo nens oppgave er å undersøke faktum i den saken som begjæres gjenopptatt. De har egne etterforskningsressurser, slik at den som begjærer gjenopptagelse ikke trenger å presentere en fullt ferdig etterforsket sak for å få en forsvarlig behandling av begjæringen. Dette burde være med på å ta bunnen ut av det private markedet i disse sakene, sier Øydegard. Ikke regelverk Øydegard viser til at det er en generell bekymring at private etterforskeres virksomhet ikke er underlagt noe regelverk. Vi har ikke noen garanti for at disse er lommekjent i lover, regler, prinsipper og ivaretakelse av personvernhensyn. Dette kan medføre rettssikkerhetsproblemer. Særlig hvis den som blir etterforsket heller ikke kjenner regelverket, og det kan da være en risiko for at etterforskningen går for langt i forhold til regelverket, eller at det benyttes metoder som er uheldige i et rettssikkerhetsperspektiv. Begrenset bevisverdi De som opererer i dette markedet har ulik erfaringsbakgrunn. Vi har sett at kvaliteten på arbeidet som presenteres kan variere, og kan ha nokså begrenset bevisverdi. Domstolene skal vurdere om bevisene er fremskaffet på riktig måte. Dette innebærer at man vil kunne støte på problemer med å få anledning til å føre «bevis» for retten, dersom beviset er fremskaffet på krenkende eller utilbørlig vis. Det skal vurderes om viktige rettssikkerhetsgarantier er brutt eller ikke. Dette har blant annet sammenheng med kravene til rettferdig rettergang. Hvis slike prinsipper ikke er fulgt, vil bevisene bli tillagt mindre vekt enn der hvor det ikke er noe å si på fremgangsmåten eller de kan bli nektet fremmet, sier Øydegard. vurderes på nytt? Spørsmålet om autorisasjon for private etterforskere ble utredet for noen år siden. Da kom man til at det ikke var tilstrekkelig grunn til å innføre en autorisasjonsordning. Når man ikke har en offentlig autorisasjonsordning, så innebærer det at samfunnet heller ikke har noen sanksjonsordninger for aktører som opererer på en uheldig måte. Samtidig ser vi at det har vært en betydelig utvikling og vekst innenfor området privat etterforsking, på samme måte som i sikkerhetsbransjen. Derfor vil det nok før eller senere være naturlig for myndighetene å vurdere spørsmålet om en autorisasjons- og kontrollordning på nytt, mener Øydegard. 12 POLITIFORUM JANUAR

13 Privatetterforskere. Flere tidligere politifolk har ofte en økonomisk baktanke med å hoppe over fra politiet og over i det private, sier Iver Stensrud. Burde aldri vært i bransjen Ved flere anledninger har Iver Stensrud i Oslo politidistrikt blitt kontaktet av privatetterforskere mens politiets egen etterforskningen har pågått. Tekst og foto Thomas Berg Iver Stensrud er leder for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt og var blant annet ansvarlig for etterforskningen av Munch-saken. Jeg vet det er folk, uten en fortid i politiet, i den private etterforskningsbransjen som aldri burde vært der. Flere tidligere politifolk har ofte en økonomisk baktanke med å hoppe over fra politiet og over i det private, sier Iver Stensrud. Det er helt vanlig både i det private og det offentlige å skifte arbeid å søke andre stillinger som er avlønnet bedre, sier Leif A. Lier, tidligere polititopp i Oslo politidistrikt og nåværende privatetterforsker. Selv har Iver Stensrud ved to-tre anledninger blitt oppringt av flere tidligere politifolk som har gått over i den mer lukrative privatetterforskningsbransjen. Den kanskje mest oppsiktsvekkende kontakten oppsto under etterforskningen av Munch-saken mens politiet fortsatt ikke var i mål med sin etterforskning. Ifølge Iver Stensrud ringte Leif A. Lier direkte til han for å opprette en kontakt for en tidligere bekjent. Personen det dreide seg om, er en av verdens mest berømte privatetterforskere innen kunsttyverier, engelske Charles Hill. Leif A. Lier bekrefter dette overfor Politiforum. Ikke involvert Men jeg hadde ikke noe oppdrag i denne saken og tok kontakt med Iver Stensrud fordi Charles Hill ba meg om dette. Jeg kjenner Hill jeg fra tidligere, og han ønsket å bistå og komme med innspill i etterforskningen i Munchsaken. Charles kjenner også Iver Stensrud fra tiden da Iver jobbet i London. Så dette er helt udramatisk, sier Leif A. Lier. Iver Stensrud på sin side, sier har en litt annen versjon. Leif A. Lier ringte meg og sa at han satt i bilen på vei inn til Oslo og at han gjerne ville ha et møte med meg. Jeg sa at det passet dårlig, men avviste ikke. De kom med innspill i møtet, men jeg takket høflig nei til tilbudet, sier Iver Stensrud. Det er korrekt at Charles Hill diskuterte og kom med forslag til hva han kunne hjelpe til med. Etter dette møtet har verken Charles Hill eller jeg hørt noe fra Iver Stensrud, sier Lier. Når en sak er under etterforskning skal ikke advokater bruke privatetterforskere. Jeg har aldri hatt nytte av privatetterforskere, sier Stensrud. I henhold til stratteprosessloven paragraf 226, skal politiet etterforske en sak både til gunst og ugunst for en siktet. Det er en kjent sak innen politiet at det glipper litt når det gjelder å etterforske til gunst for en siktet. Det har noen ganger vist seg når jeg har bistått advokater i straffesaker, at det har kommet frem opplysninger til gunst for en siktet som har medført frifinnelse, sier Lier. Hva mener du om privatetterforskere generelt, Iver Stensrud? Jeg er av den oppfatningen at samfunnet har behov for denne yrkesgruppen. I mine øyne fungerer de ofte som konfliktløsere. Ingen kontakt Leif A. Lier sier privatetterforskere ikke har politimyndighet. Men det kanskje største problemet bransjen sliter med, er at privatetterforsker-tittelen ikke er beskyttet. Jeg er også enig med Iver at det er flere som driver i denne bransjen som aldri burde vært her. Jeg vet at det finnes tidligere straffedømte som i dag praktiserer som privatetterforskere, noe som selvsagt er helt uakseptabelt. Det finnes et etisk regelverk innen norsk forening for etterforskning og sikkerhet, som jeg regner med at alle følger, sier Lier. Benytter du deg av gamle kjente fra politiet når du skal ha informasjon i saker du jobber med? Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg drar selvsagt nytte av min erfaring fra den tiden jeg jobbet i politiet. Jeg tror ikke jeg er en dårligere etterforsker i dag enn da jeg var i politiet. Dersom jeg får et oppdrag i en sak som jeg vet er under politietterforskning, tar jeg alltid kontakt med seksjonssjef eller politioverbetjent for å spørre om han eller hun har noe i mot at jeg foretar etterforskning. Jeg har aldri fått et nei ved mine henvendelser, sier Leif A. Lier. JANUAR POLITIFORUM 13

14 ordenstjeneste Vil heve statusen på ordenstjenesten Odd Einar Dørum mener det må gjøres noe med statusen på ordenstjenesten så raskt som mulig. Av Thomas Berg Den tidligere justisministeren har sett seg lei på at det nærmest kan virke som ordenstjeneste har blitt en form for plikttjeneste fremfor en staustjeneste. Nå er han redd for at politiet kan bli svekket ute blant publikum hvis det ikke gjøres noe med statusen for det som Dørum mener er en av de aller viktigste arbeidsoppgavene til politiet. Jeg er redd for at vi ikke får gode nok og mange nok folk med erfaring ute i gatene. Slik jeg ser det, er det snakk om en viktig trygghetsskapende utetjeneste og ikke en ordenstjeneste, sier Odd Einar Dørum. Allmennpraktikere Dørum, som i hovedsak snakker om situasjonen på politistasjonene i Oslo, mener de som jobber med utetjenste er politiets allmennpraktikere. Det er de som treffer på alt fra ungdom på «rek» til et drap. Med andre ord de må vite hva de driver med å med, og derfor bør det være et statusområde å arbeide med. De som jobber med denne type tjeneste, får helt klart ikke den statusen de fortjener. For å heve statusen er man nødt til å gjøre noe utetjenesten til å bli en karrierevei lønnsmessig, sier Dørum. Hvordan skal du få til det? Rekrutteringen og opplæringen ved Politihøgskolen er selvfølgelig et avgjørende grunnlag. I tillegg trenger vi et nytt lønnssystem pluss å gi personene som jobber i denne tjenesten kompetansegivende kurs. Det må være mulig å stå lengre i ordenstjeneste enn det de fleste gjør i dag. Ved å gjøre noe med lønnssys- 14 POLITIFORUM JANUAR

15 Politiets allmennpraktikere. Man kommer bort i alt ved å jobbe ved ordenstjenesten Foto Ole Martin Mortvedt Har blitt et klasseskille Ordenspolitiet i Oslo mener de allerede har blitt statustapere og at de «sitter ved enden av bordet» når oppgaver skal fordeles. temet, tror jeg flere vil ha lyst til å være mer ute på gata enn å trekke inn på et kontor for å bedre betalt. For det er liten tvil om at disse politifolkene er enormt viktige ambassadører for norsk politi. Jeg ønsker at det skal bli slutt på de som sier «at de ikke har råd» til å drive ordenstjeneste, sier Dørum. Hvordan har dette blitt mottatt i Stortinget? Jeg har luftet det i Stortinget og direkte i Stortingssalen, men jeg har bare blitt møtt med sånn passe interesse. Akkurat det skuffer meg. Ingen er tjent med synkende status på ordenstjenesten, mener Dørum. C-stepmpel. Erik Eriksen ved Sentrum politistasjon i Oslo mener ordensavdelingen har fått et stemplet som et C-politi Foto Thomas Berg Viktig I løpet av de siste 14 årene har Odd Einar Dørum engasjert seg i arbeidssituasjonen til norsk politi. Han har vært med politiet ut på ordinær ordenstjeneste og sett med egne øyne hvor viktig dette arbeidet er. For meg er det viktig at de folkene som har kompetanse fra utetjeneste ikke går over i annen tjeneste. Vi må klare å beholde folk med erfaring ute på gata. For å si det sånn, så lærer man mye av livets harde skole. Å være en dyktig operativ politimann eller kvinne går mye på praktisk politiarbeid, mener Dørum. Leder i Oslo politiforening, Sigve Bolstad er enig med den tidligere justisministeren. Han mener, ikke uventet, at politifolk som jobber på ordenstjeneste er for dårlig avlønnet og at det er viktig å opprettholde karriere- og kompetansebygning. De lider og blir ikke prioritert, noe som selvsagt er veldig synd. Siden 2000 har det blitt avsatt nærmere dagsverk til tilstedeværelse i retten fra Oslos ordensavdelinger. I tillegg er det store avgivelser til ulike prosjektet. Det må ikke bli en karrierestopp å jobbe på orden, sier Sigve Bolstad og legger til: Ordensavdelinger henger etter på utstyr og ressurssiden. Det må det gjøres noe med umiddelbart. Det må ikke bli sånn at ordenstjenesten er der du tjener dårligst og har det dårligste utstyret. Vi trenger flere operative spesialister samtidig som det må settes store krav til ledere ved ordensavdelinger. Risikotillegg må også inn for de som jobber ved ordensavdelinger/førstelinjetjeneste. Det handler om å bli tatt på alvor. Hvis det ikke skjer noe drastisk snart, så frykter jeg for at vi som jobber ved ordensavdelingene i Oslo, snart kun vil jobbe med stående vakthold og butikktyverier. For å si det på en pen måte, så er det ikke derfor vi har startet i politiet, sier Erik Eriksen, hovedtillitsvalgt ved Sentrum politistasjon i Oslo. Eriksen støtter initiativet fra Odd Einar Dørum, og håper den tidligere justisministeren får gjennomslag for sine ideer på Stortinget så snart som mulig. Han er ikke i tvil om at ordensavdelingene i Oslo ikke blir prioritert og mener opprettelsen av gjeng/ bandeprosjektet i hovedstaden er et glimrende eksempel på dette det. Arbeidsoppgavene som taes hånd om av dette prosjektet kunne på en like god måte vært håndtert av ordensavdelingene i Oslo. Problemet er at når det opprettes egne prosjekter til slike oppgaver, så er det ordensavdelingene som tappes for kompetanse, sier Eriksen. Føler du at dere blir satset på? Absolutt ikke. Vi er allerede blitt stemplet som et C-politi. Ordensavdelingene i Oslo sliter med stor gjennomtrekk og dermed mister vi muligheten til å bygge opp et sterkt politi over tid. Hvis vi får beholde de oppgavene som i utgangspunktet tilhører ordensavdelingene i tillegg til at vi blir tilført ressurser og tilbudt kursing og bedre lønn, tror jeg vi er på rett vei. Men slik situasjonen er i dag hvor vi blir fratatt oppgavene våre og ikke blir satset på, er det ikke rart at kompetansen forsvinner, sier Erik Eriksen, som understreker at han mener han snakker på vegne av de aller fleste ansatte på Sentrum politistasjon. JANUAR POLITIFORUM 15

16 bombegruppa Bombegruppa en knalljobb Bombegruppa i Oslo er årlig involvert i mellom 120 og 130 skarpe oppdrag, og med seg på laget har de en bomberobot til en verdi på nærmere to millioner kroner. Tekst og foto Thomas Berg Bombegruppa i Oslo består av ti personer og jobber landsdekkende. De er sjelden i medias søkelys og holder seg som oftest i bakgrunnen. Som de sier selv. Vi har alltid løst oppgavene våre, sier fagleder ved bombegruppa, Odd Tore Mattson. For nøyaktig ett år siden ble bombegruppa utvidet med ett medlem. Da kom en to millioners bomberobot inn og ble en permanent medhjelper. I løpet av det siste året har bombegruppa foretatt mellom 600 og 700 søk, så vi er mye brukt, påpeker Mattson. Oppgaver Bombegruppa jobber med forhåndsklarering for kongefamilien, ved VIP-besøk (Nato-toppmøtet tidligere i år), statsbesøk og viktige begivenheter. I tillegg er trusselbildet selvsagt en viktig del av arbeidet vårt, sier Mattson. Bomberoboten har allerede vært benyttet en rekke ganger, men Mattson er ikke så snakkesalig når det gjelder å fortelle hvilke oppdrag den har vært involvert i. Men i og med at vi har mellom 120 og 130 skarpe oppdrag årlig, sier det seg selv hvor den blir med, sier Mattson. Hva er fordelene med en egen bomberobot? Selvsagt mange. Først og fremst får jeg komme meg hjem til middag, ler Mattson før han legger til: Vi kan se på en «pakke» gjennom kamera, vi kan kjøre frem røntgenutstyr som sender bilder rett inn på skjermen i bilen. På den måten har vi full kontroll på situasjonen. I tillegg kan vi også destruere bombene ved hjelp av roboten, sier Mattson. Hvor viktig er roboten for dere? Den er et redskap som hever sikkerheten betydelig hver dag. Fantasifulle gjerningsmenn Som ellers i samfunnet følger også personer som ønsker å begå straffbare handlinger trender. Det kan også bombegruppa bekrefte. Vi ser en økning i at personer i sterkere og sterkere grad lager hjemmelaget sprengstoff. Terrorister benytter seg av denne fremgangsmetoden, og det er det som gjør jobben vår så vanskelig. Det finnes nærmest ingen lærebøker på dette området fordi det stadig er i forandring. Internett har gjort deling 16 POLITIFORUM JANUAR

17 Viktig medhjelper. Ved hjelp av denne roboten kan vi destruere bomber, sier Odd Tore Mattson. av informasjon om bombelaging til et stort problem for oss. Vi har kommet over flere diskusjonsforumer i Norge hvor hjemmelaget sprengstoff er tema. Det er skremmende og ikke minst farlig at det har kommet så langt. Det er bare fantasien til gjerningsmennene som setter grenser hvor ille dette kan bli, sier Mattson. Tar ingen sjanser Mattson er den første til å innrømme at de som jobber ved bombegruppa er en utsatt gruppe. Det har de også tatt høyde for i måten de jobber på. Jeg er nervøs hver gang jeg går på jobb når vi står ovenfor ukjente gjenstander. Derfor er det ekstremt viktig å vite hva vi gjør, sier Mattson. Bombegruppa i Norge har et tett og nært samarbeid med nordiske land, men også stormakter som USA. Mattson trekker spesielt frem det tekniske samarbeidet med Sverige og USA. Bombegruppa har en helt spesiell oppbygning. Det vanligste er å ha en tekniker og en hundefører, mens Mattson og co har innført en annen arbeidsmåte. Vi gitt alle teknikere en «hundeutdannelse» mens hundeførerne har fått teknikerutdannelse. På den måten får vi automatisk flere bein å stå på. Dette er en modell som blant annet har blitt innført i flere stater i USA. JANUAR POLITIFORUM 17

18 Vold i nære relasjoner En stor dag for barna - Barnehuset åpnet Tre statsråder tilstede ved åpningen av barnehuset på Hamar symboliserte en bred felles faglig satsing på å hjelpe barn utsatt for overgrep. Budskapet er krystallklart. Taushetsplikt og faglige grenser skal ikke stå i veien når det handler om å ta vare på utsatte barn. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Hver uke utsettes rundt 2000 barn for voldsepisoder i hjemmet her til lands. Når det gjelder å ta vare på barna, ønsker jeg å markere at vi er kompromissløse. Barna trenger fokus, ikke ord. Barn som opplever overgrep er små mennesker som ikke passer inn i egen sak. Det kan vi ikke lenger være med på, sa justisminister Knut Storberget under åpningen av Barnehuset på Hamar rett før jul. Han fremhevet viktigheten av at politi, helsevesen og barnevern nå i fellesskap kan samarbeide på et sted, slik at barna slipper å fraktes fra sted til sted når det skjer saker som gjør at de forskjellige etatene blir involvert. Med Barnehuset legger vi nå til rette for å gjøre det bedre for ungene ved å komme inn på et tidlig tidspunkt og at vi sammen kan dempe konfliktene og gi de mulighet til å komme videre i livet. Barnehuset er rett og slett en ny måte å tenke på. Nå blir det et poeng å ikke henge seg opp i taushetsplikten mellom etatene, barnet skal i fokus, sa Storberget. Som tidligere har åpnet et tilsvarende Barnehus i Bergen, og han varsler tre nye i Under åpningen fokuserte Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin- Osmundsen på at det ikke bare er barna som trenger barnehuset. Også hjelpeapparatet trenger barnehuset. Det er rett og slett en måte å styrke barns grunnleggende krav til sikkerhet, sa hun. Vi står overfor barn og kvinner vi sjelden hører noe fra, samtidig vet vi at barn er lojale mot sine nærmeste, de sier ikke i fra når far slår mor. Derfor trenger de et ufarlig sted å gå til med saker som er så tabubelagt med skyld og skam som overgrep mot barn er. Med tre statsråder tilstede her i dag viser vi at Regjeringen satser voldsomt på at ungene ikke lenger skal være kasteballer, sa helseminister Sylvia Brustad. Pådriver for hjelp til barna Vi skal være et lavtersketilbud hvor hvem som helst kan melde sine bekymringer rundt barns ve og vel. Så vil vi være behjelpelig med å gi råd og veiledning om hvordan man skal gå videre med saken. Vi skal samtidig være en pådriver og aktør for å samle og spre kunnskap for å tidlig hjelpe barn som trenger det, sa nyansatt daglig leder for Barnehuset på Hamar, Anne Kristin Sandnes. Hamarordfører Einar Busterud sa det som mange følte: Jeg er glad for tiltaket, men trist for at vi må lage noe slikt. Barn lærer ikke om at vold i familien ikke er akseptabelt, og de lærer ikke at seksuelle overgrep i familien er ulovlig. Tiden er inne for at overgrep mot barna kommer inn i barnehage og i skolen. Barn må selv få vite hva som ikke aksepteres, sa Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse. 18 POLITIFORUM JANUAR

19 Høyteknologi. Moderne lyd og bildeoverføring skal sørge for at forskjellige fagpersoner kan følge med på samtaler med barna, slik at de slipper å gjenta sin vanskelige historie gjentatte ganger. Lykkeønsking. Justisminister Knut Storberget gratulerer daglig leder Anne Kristin Sandnes med åpningen av Barnehuset. Trygghet. Med fokus på barna, skal utsatte barn i Barnehuset møte kvalifisert fagpersoner i et lavterskeltilbud. Skreddersydd for barna Med Barnehuset kan vi enklere kunne koordinere et skred der sydd opp legg tilpasset hvert enkelt barn og dets familie. Anne Kristin Dette opplegget Lindkjølen utarbeides i forkant og underveis av lokalt politi, barnevern og hjelpeapparat forøvrig, sammen med de ansatte ved barnehuset. Slik jeg har opplevd forholdene frem til i dag, er at det nødvendige hjelpeapparatet uteblir i oppfølgingen av et barn som har forklart sin traumatiske historie i et dommeravhør. Jeg føler at jeg har overlatt barn og familie til intet. Barnehuset vil i langt større grad ivareta barnet og familien mens saken etterforskes og ved uansett utfall av saken, og samtidig sørge for at barnet blir fulgt opp i de hjelpende instanser, sier koordinator for sedelighetsforbrytelser, politioverbetjent Anne Kristin Lindkjølen i Hedmark politidistrikt. Hun forteller at prosjektgruppa har foreslått at Barnehuset skal ha en kontaktperson for alle barn de kommer i befatning med, og at denne personen skal følge opp gjennom sakens gang hos de forskjellige instansene, til og med som et supplement til bistandsadvokaten for å yte tjenester utover det juridiske aspektet som for eksempel å ordne opp i helsemessige forhold. Tanken er at barnevernet skal få tilgang til dommeravhøret det er det ingen tradisjon for i dag, og spørsmålet om det vil tillates er ennå ikke avklart. Vi har i tillegg foreslått at Barne og ungdomspsykiatrien (BUP) kan be politiet eller dommeren om tilgang til dommeravhørene. Hvis våre forslag går igjennom, vil barna da slippe å gjenfortelle sine tragiske historier gang på gang, noe som minsker belastningen på de som allerede er så sårbare. I tillegg blir saken mer effektivt behandlet mellom de forskjellige hjelpeinstansene, noe som bør borge for raskere saksgang, sier Lindkjølen, som fra politiets side hilser barnehuset varmt velkommen. JANUAR POLITIFORUM 19

20 seniorpolitikk Kvikk veteran forlenger karrieren Litt mer. Per Strand forklarer fotgjenger og tidligere politimester Jan Grøndahl hvorfor han fortsetter som patruljerende utepoliti etter fylte 57 år. 56 år unge Per Strand smiler. I stedet for å levere inn politiuniformen, og gå over i pensjonistenes rekker nå i mai som han hadde planlagt, forlenger han politikarrieren. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Mens politiet over det ganske land rapporterer om vanskelig rekruttering, har politistasjonssjef Tom Johnsen valgt en annen tilnærming. Han overtaler kommende pensjonister til å forlenge politikarrieren. Jeg var nok mentalt forberedt på å bli pensjonist når jeg ble 57 år 3. mai. Men etter at sjefen bad om en samtale, har jeg snudd. Han spurte meg rett ut om hva jeg hadde tenkt på når jeg kunne pensjonere meg. Deretter gav han meg så mye positivt i forhold til hvordan han kunne bruke min lange og varierte erfaring. Det slike som deg vi har bruk for, sa han. Klart jeg er enig i det, sier politiførstebetjent Per Strand ved Elverum politistasjon, og smiler fornøyd. Med bakgrunn fra overvåkingstjenesten, etterforskning, narkotikajobbing og mye ordenstjeneste har Stand bakgrunn til å gjøre det aller meste av oppgaver som operativ tjenestemann. Men jeg har sagt i fra at om jeg ikke er i stand til å selv vurdere det, så må sjefen og kollegene si i fra når jeg blir for gammel til å drive med ordenstjeneste ute, sier Strand. Jeg har ett våpen Da den dagen kommer at jeg bør trekke inn i roligere tjeneste, håper jeg at jeg får en plass inne på stasjonene bak skranken der jeg kan ta i mot publikum. Å bli hjulpet ved første treff er service det er min drøm. For det er møte med publikum som jeg synes er så moro med jobben, sier Strand, som beklager at politiet låser døren kl Han er vant med den gamle ordningen hvor politivakta var åpen 24 timer i døgnet, og folk fikk hjelp når de trengte det. Strand har følgende budskap til de som sliter med å få tak i nye politifolk. Hvis etaten skal beholde veteraner som meg, må det være en gulrot som er god nok til å få oss til å bli. Hvis ikke lekker vi bort til næringslivet eller pensjonsalderen. Og ta for all del kontakt god tid i forveien, slik min sjef gjorde. Det var faktisk hyggelig å høre at jeg var en som politistasjonen trengte. Det var meget positivt og inspirerte til videre innsats, sier Strand. Som fremdeles blir å treffe i skinnjakka ute i operativ tjeneste i Elverum i full turnustjeneste. Der har jeg ett våpen det er kjeften. Den kommer jeg langt med, sier han på tur til fots bortover gågata. Det går ikke lang tid før han er i kontakt med folk som har noe å melde. 20 POLITIFORUM JANUAR

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN Min historie fra drapsetterforsker til varsler Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign: Øystein Vidnes Forsidefoto:

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

METODERAPPORT Til SKUP-konferansen 2006-01-16. De falske Mikel kontraktene. Publisert i Dagbladet: 1.10., 26.11., 8.12. og 9.12.

METODERAPPORT Til SKUP-konferansen 2006-01-16. De falske Mikel kontraktene. Publisert i Dagbladet: 1.10., 26.11., 8.12. og 9.12. METODERAPPORT Til SKUP-konferansen 2006-01-16 De falske Mikel kontraktene Publisert i Dagbladet: 1.10., 26.11., 8.12. og 9.12. Journalist: Tore Bergasker, t. 90097190 Medium: Dagbladet, Akersgata 49, 0180

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Brannetterforskning i privat regi. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA

Brannetterforskning i privat regi. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Brannetterforskning i privat regi Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Brannetterforskning i privat regi Forsikringsbransjens utredning av brannsaker Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Vå rt etiske ånsvår Kårmsund Håvn sine regler for årbeidsetikk ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet 27. mars 2014 Hans Jørgen Bender Advokatfirmaet Selmer DA 1 Om foredragsholderen Hans Jørgen

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer