Bindal Frivilligsentral gjennom 25 år

Transkript

1 Bindal Frivilligsentral gjennom 25 år

2 Innhold Hilsen fra ordfører side 3 Forord side 4 Historikk side 5 Bindal Frivilligsentral og eierskap side 8 Finansiering side 10 Samarbeid om frivillighet i Russland side 11 Bindal Frivilligsentral i årene side 13 Lokale tiltak i regi av Frivilligsentralen side 16 Ulike lokale tiltak opp gjennom årene side 17 Litt om årene side 20 Årene side 21 Årene side 22 Nytt navn og ny logo side 23 Inntrykk og opplevelser fra Bindal Frivilligsentral side 24 Den første lederen side 26 Styret side 30 Arbeidet videre side 31 2

3 GRATULERER MED 25 ÅRS JUBILEET! Bindal kommune takker for det gode samarbeidet vi har hatt gjennom 25 år. Frivilligsentralen har betydd og betyr mye for den jevne bindaling i alle aldre, og vil fortsatt gjøre det. Vi setter stor pris på det frivillige arbeidet som har vært gjort, og som blir enda viktigere fremover ved integrering av flyktninger. Jeg håper mange frivillige ser på det som spennende, og ønsker våre nye tilflyttere velkommen som naboer og innbyggere i Bindal. Det frivillige arbeidet som gjøres er viktig for de som kommer, for oss som kommune og for at vi skal lykkes og bli en god kommune å bo i. Driftstilskuddet fra Bindal kommune er lagt inn i økonomiplanen, det er med å gi mer forutsigbarhet for de ansatte og driften framover. På vegne av Bindal kommune ønskes frivilligsentralen lykke til med jubileet, videre drift og fortsatt godt samarbeid med kommunen! Britt Helstad ordfører 3

4 Forord I dette heftet er det forsøkt å lage et lite bilde av sentralens historie gjennom 25 år. Grunnen til at vi har kunnet drive så aktivt i disse årene, skyldes de tusenvis av arbeidstimer som frivillige har lagt ned, til glede for andre. Denne store innsatsen er det vanskelig å verdsette nok. Vi er heldig som har så mange fantastiske mennesker rundt oss. I dag arbeider vi blant annet opp mot eldre, barn og integrering av våre nye landsmenn i kommunen. Vi er alltid åpne for nye utfordringer. Det ble dannet en komite med både ansatte og frivillige som har bidratt på sentralen i forskjellige anledninger i mange år. Komiteen har bestått av Gerd Dybvik, Simone Plahte, Jens Christian Berg, Steinar Vikestad, Ann-Kristin Vikan og Paula Lindrupsen. Resultatet av arbeidet ble dette «Jubileumsheftet». Vi skylder også Bindal kommune en stor takk for økonomisk støtte og all velvillighet de viser oss. Ann-Kristin Vikan og Paula Lindrupsen Daglige ledere 4

5 Historikk På 1960 og 70-tallet var velferdssamfunnet det store idealet i Norge. Man ristet litt på hodet over «nabokjerringa» som brød seg, som viste omsorg og interesse for andre. Det var staten som skulle ha ansvar for at vi hadde det godt. Det var trygder og stønader og eksperter som skulle løse alle våre problemer. Baksiden av medaljen var at den enkelte lett fraskrev seg ansvar for eget og andres ve og vel. Vi ble kravstore, og etterspørselen økte raskt etter stadig flere velferdstjenester. Heldigvis var det også mange som så at staten ikke kan erstatte den menneskelige omsorg og varme, som er en av hovedforutsetningene for at vi skal kunne blomstre og trives. Organisert frivillig arbeid har sitt utspring i en rekke ideer/visjoner både internasjonalt og i Norge. Røde Kors brakte f.eks. med seg fra en studiereise i USA, ideen om etablering av et sted for frivillig innsats, som ble benevnt Clearing House. Fra England kom ideen om «Volunteer Center» som også var slike møtesteder, og allerede i 1960-årene ble det enkelte steder i Norge (f.eks. i Sandefjord) tatt initiativ til å samordne frivillig arbeid, bl.a. gjennom helse- og velferdssentralene. En bredere offentlig debatt om å utvikle spesielle lokale kompetansesentra eller samvirkelag som kunne fungere som et sentrum for informasjon og koordinering, kom i gang i 1980-årene. Så ble begrepet "landhandel" lansert, et sted hvor folk kunne møtes, snakke sammen og handle. I 1985 nedsatte regjeringen Willoch et utvalg ledet av Lars Korvald, som skulle vurdere de frivillige organisasjoners betydning. Korvald-utvalgets arbeid ble presentert i en NOU rapport i 1988 og var den første offentlige utredning om frivillig innsats i Norge. Behovet for samarbeid med frivillige organisasjoner ble fremhevet på grunn av økt etterspørsel etter velferdstjenester. Dessuten mente utvalget at innsats fra frivillige er verdimessig ønskelig for å demme opp for en sterk profesjonalisering av velferdsoppgaver, som det ikke nødvendigvis trengs faglige kvalifikasjoner for å løse på en god måte. I 1990 inviterte daværende sosialminister en rekke organisasjoner til idédugnad om hvordan fremtidige omsorgsoppgaver kunne løses. Dette ble startskuddet for ideen om å danne Frivillighetssentraler. Hovedlinjene ble fastlagt i 1991, samtidig med at det ble bevilget 90 millioner kroner over Sosialdepartementets budsjett til utbygging av slike sentraler. 5

6 I alt 94 forsøks-sentraler, spredt over hele landet, startet opp, og alle var ulike i innhold og organisering. Bindal var med på dette 2-årige forsøksprosjektet, som i 1993 ble utvidet med ett år, frem til Sentralene ble gjort permanente ved behandling av stortingsmelding nr. 16 ( ), «La ikkje graset gro att mellom grannar», og Stortingets velferdsmelding 35 ( ) førte til et årlig permanent driftstilskudd. I 1995 ble Frivillighetens Samarbeidsorgan, FRISAM, opprettet med ansvar for utvikling av sentralenes styrer og daglige ledere. I 1996 dannet FRISAM nettverksgrupper for å styrke sentralene og gi daglige ledere et forum for veiledning og samarbeid. Nettverkslederne ble kompensert for sitt arbeid ved at deres sentraler mottok et årlig tilleggsbeløp på kr Gerd Dybvik var nettverksleder i 16 år, hvilket styrket Bindal Frivilligsentral på flere områder enn det rent økonomiske. I 2002 utviklet FRISAM et samarbeid med høyskolen i Volda for videreutvikling av det frivillige arbeidet. Utdanningen kom i gang i Den er nettbasert og har 4 moduler som hver gir 15 studiepoeng. Fra 1. februar 2005 vedtok regjeringen at all frivillighetspolitikk skulle samles i Kulturog kirkedepartementet (KKD), og FRISAM som forvaltningsorgan ble lagt ned. I 2007 ble Samfunns- og frivillighetsavdelingen opprettet i KKD med ansvar for forvaltning av statstilskuddet og kompetansehevingen av frivillighetssentraler. Både KKDs retningslinjer og stortingsmeldingen "Frivillighet for alle" har som intensjon at: Sentralenes innsats ikke på noe område skal være en del av eller erstatning for det offentlige hjelpeapparat, men kun være et supplement og en støttefunksjon. Sentralen skal først og fremst bidra til å ivareta og stimulere de friske ressurser hos enkeltmennesker og lokalsamfunn. 6

7 Norge er blant de beste i verden når det gjelder frivillig innsats, og dette har bedret seg ytterligere de siste årene. Frivillighetssentralene og organisasjonene er en viktig del av den nasjonale dugnaden som utgjør nærmere årsverk, og har en omsetning tilsvarende 3,4 % av brutto nasjonalproduktet. Frivillighetens betydning ligger ikke først og fremst tallene, men i verdien den har for de menneskene som deltar, og for de som får nytte og glede av innsatsen. Birgitte Brekke som er daglig leder i Frivillighet Norge, uttrykte det slik i Aftenposten den 5.desember 2007: Deltakelse i frivillig arbeid gir enkeltmennesket identitet, mulighet til påvirkning, sosialt nettverk og økt kunnskap. Frivillig sektor betyr bedre livskvalitet for alle som er med og som berøres. (Kilder: Egne notater, NOU , «Frivillighetssentralen - En veileder» fra Samfunns- og frivillighetsavdelingen-kkd, juni 2008, Google) I dag, 25 år etter oppstarten, er det 417 frivilligsentraler spredt over hele landet, og behovet for den frivillige innsatsen er større enn noensinne. Ikke minst nå som vi står overfor den store folkevandringen som i flukt fra krig og vold, søker seg en bedre fremtid i Europa. Tankene går til dikteren Hans Børli ( ) slik han uttrykte vårt ansvar som medmennesker: Ett er nødvendig her i denne vår vanskelige verden av husville og hjemløse: Å ta bolig i seg selv! Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen, slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne. Namdalsavisa 25. september

8 Bindal Frivilligsentral og eierskap Frivilligsentralen i Bindal ble startet den 15. oktober Målsettingen var klar: Sentralen skulle organisere, bygge opp og drive frivillige tjenester i Bindal. Sentralen skulle være kontaktledd mellom de som ønsket å gjøre en frivillig innsats og andre frivillige organisasjoner, foreninger og ulike grupper innen offentlig omsorgstjeneste. Den frivillige innsatsen skulle ikke erstatte offentlig virksomhet, men være et tilpasset supplement til denne. Et krav fra myndighetenes side var at alle frivillighetssentraler skulle ha en eller flere lokale eier(e). Sentralen i Bindal var først underlagt Røde Kors. Da Røde Kors nedla sin virksomhet i Bindal i 1997, overtok Kirkelig Fellesråd eieransvaret. Fellesrådet varslet i 2004 at de grunnet dårlig økonomi ikke kunne opprettholde sitt eierskap fra og med For å hindre nedleggelse ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for fremtidig drift. Parallelt besluttet styret å arbeide for å omdanne sentralen til en stiftelse. En rekke offentlige og private organisasjoner og foreninger i Bindal ble kontaktet. Grunnet en del uforutsette vanskeligheter med registrering av Stiftelsen i forbindelse med overgangen fra gammel lov om stiftelser til ny lov av , ble det besluttet å stifte en forening fremfor en stiftelse. Foreningen Frivillighetssentralen i Bindal ble formelt dannet 11. april 2005 av følgende grunnleggere, med et innskudd på totalt kr Bindal kommune Bindal Kraftlag A/L Bindalsbrukets Arbeiderforening J-B Båtskyss Kjella Helselag Fagforbundet Plahtes Eiendommer Terråk Pensjonistforening kr kr 500 kr 500 kr 500 kr 500 kr kr kr 8

9 Utdrag av Foreningens vedtekter fastslår at: Foreningen Frivillighetssentralen i Bindal har som formål å drive videre og videreutvikle den etablerte virksomhet som Frivillighetssentralen i Bindal driver. Dette er i hovedsak: å stimulere enkeltpersoner og grupper innen kommunen til å bruke seg selv i frivillige tjenester. Sentralen skal være et bindeledd mellom de som ønsker å yte en ubetalt innsats i nærmiljøet eller lokalsamfunnet og de som ønsker å motta en slik innsats. Frivillighetssentralen skal fungere som en møteplass og brobygger mellom mennesker, frivillige organisasjoner og sammenslutninger og det offentlige. Når det gjelder oppgavene som Frivillighetssentralen skal gå inn for, vises det til vedtektenes 3. For øvrig drives Foreningen i samsvar med de retningslinjer Kultur- og kirkedepartementet gir overfor frivillighetssentralene. 3 Prinsipper for utvalg av oppgaver A) Behovsorientering: Frivillighetssentralen skal ta initiativ til frivillige tiltak som det er klare behov for i Bindal. Offentlig ansatte, politikere, næringslivet, lag og foreninger og privatpersoner kan foreslå behovene. Foreningens styre skal være det besluttende organ for hvilke oppgaver Frivillighets-sentralen skal gå inn for, i samsvar med 2, siste ledd. B) Menneskesyn Frivillighetssentralen bygger sin aktivitet på et menneskesyn preget av tilgjengelighet, omsorg, åpenhet og respekt. Det skal legges vekt på å skape trygghet og likeverd mellom den frivillige som yter innsats, og brukeren som mottar støtte. Videre skal Frivillighetssentralen bidra til å skape gode, sosiale nettverk ved at enkeltmennesker gjennom deltakelse i frivillige aktiviteter føler tilhørighet til nærmiljøet spesielt og kommunen generelt. I 2009 skiftet foreningen navn til Bindal Frivilligsentral i henhold til ønske fra Departementet, og tilsvarende navneskift for alle frivilligsentralene i Norge. 9

10 Finansiering Frivilligsentralene mottar et årlig tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. I 2015 var tilskuddet på kr , forutsatt at daglig leder har full stilling. Reduseres stillingen, blir statens tilskudd tilsvarende mindre. Statens tilskudd forutsetter at eierne støtter sentralen med minst 40% av den statlige ytelsen. Bindal Frivilligsentral mottar sin eierstøtte fra kommunen, i 2016 er beløpet kr Å drifte en frivilligsentral er ikke et lovpålagt kommunalt anliggende. Rådmann har derfor tidligere alltid sløyfet den posten i sitt forslag til budsjett, noe politikerne ikke har akseptert. Høsten 2015 ble imidlertid støtte til frivilligsentralen tatt inn i rådmannens første forslag til budsjett for Det viser tydelig hvilken aksept sentralens arbeid har fått, bl.a. for sitt samspill med kommunen for å løse ulike oppgaver der frivillig innsats er en nødvendighet for å opprettholde og fremme trivsel i vårt nærområde. Tilskuddene fra stat og kommune dekker ikke fullt ut lønn og driftsutgifter. Daglig leder må derfor bruke mye tid på å søke om ytterligere støtte til ulike prosjekter. I 2001 fikk frivilligsentralen tilholdssted i «Doktorgården». Bygget var i svært dårlig forfatning og frivillige stilte opp til dugnad. Ca timer ble lagt ned i renovering og maling, og en rekke firmaer og foreninger bidro økonomisk. Det er mange i Bindal, både bedrifter og privatpersoner, som jevnlig og raust har støttet sentralen med penger og donasjoner. Dertil kommer kaffepengene som «onsdagsklubben» har lagt på bøssen og som har blitt brukt til forskjellige formål og innkjøp av nødvendig utstyr. Eksempelvis kan vi takke onsdagsklubben for installasjon av varmepumpe. 10

11 Samarbeid om frivillighet i Russland For oss i Bindal er frivillighet et kjent og kjært begrep, nærmest en selvfølge for de fleste av oss. Slik er det ikke alle steder. I FN s Internasjonale Eldreår i 1999, ble det arrangert et seminar om eldreråd og frivillighet med russiske og skandinaviske deltakere. Som en videreutvikling av seminaret foreslo Sosial- og helsedepartementet at Norge skulle bidra med praktisk erfaring med frivillighet og eldrerådsarbeid ved etablering av inntil 3 frivillighetssentraler i Nord-Vest Russland. Utfordringen ble gitt til Norsk Folkehjelp, Lions, Statens Eldreråd og FRISAM, som alle var representert i Eldrerådets arbeidsutvalg. Dette falt sammen med at Dønna og Bindal frivillighetssentraler hadde hatt hjelpesendinger til byen Novaja Ladoga i Russland. Dønna og Bindal tok derfor initiativ til etablering av en frivillighetssentral i Novaja Ladoga. En frivillighetssentral var da allerede opprettet i Murmansk fordi Norsk Folkehjelp var stasjonert i byen og så behov og muligheter der. Helse- og Sosialdepartementet v/frisam bevilget midler til opprettelse og 3 års drift av en frivillighetssentral i Novaja Ladoga i år 2000, senere ble avtalen forlenget til 5 år, til Frelsesarmeen i St. Petersburg påtok seg ansvaret som eier av sentralen. De mottok pengene fra Norge, fulgte opp arbeidet i Novaja Ladoga og sørget for at midlene ble brukt i henhold til intensjonene. FRISAM ba daværende styreleder for sentralen i Bindal, Simone Plahte, være kontaktperson mellom Norge og Frelsesarmeen i St. Petersburg, bl.a. med ansvar for jevnlig rapportering til departementet om bruk av midlene og oppnådde resultater. Hun hadde i den forbindelsen 5 reiser til St. Petersburg og Novaja Ladoga. Intensjonen og avtalen var at byen Novaja Ladoga selv skulle overta det fulle ansvar for sin egen frivillighetssentral etter at overføring av midler fra Norge opphørte. Det gikk ikke slik som håpet, men det er likevel ingen tvil om at tiltaket satte meget positive og varige spor hos innbyggerne i Novaja Ladoga. Enkelte av oss har fortsatt kontakt med våre russiske venner. 11

12 Namdalsavisa 7. februar

13 Bindal Frivilligsentral i årene Gerd Dybvik tiltrådte i 50% stilling som daglig leder i Den andre halve stillingen ble ivaretatt av Molly Grongstad. Fra og med 1998 til 2014 var Gerd Dybvik daglig leder i full stilling og nettverksleder. Deretter gikk hun i halv stilling frem til hun gikk av som pensjonist i juli Et hovedprosjekt i årene var vårt engasjement overfor Frelsesarmeen i St. Petersburg og innbyggerne i Novaja Ladoga. Reisene fikk økonomisk støtte av FRISAM, Utenriksdepartementet, selvstendig næringsdrivende i Bindal, Kirkelig Fellesråd i Bindal, Kommuneadministrasjonene i Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Dønna, Sør-Helgeland Regionråd, Nordland fylkeskommune, Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup, og en rekke privatpersoner som sendte med penger til gaver og opplevelser for barna vi møtte i Russland. Bindalinger avholdt innsamlingsaksjoner, gjennomførte loddsalg og strikket over 700 par votter, sokker og gensere. Forretninger i Bindal, Nærøy og Brønnøy ga av sine varelagre. Dertil kom den helt overveldende, store frivillige dugnaden med å samle inn, sortere og pakke brukte klær og utstyr som skulle fraktes med. Papirarbeidet i forbindelse med forberedelser, søknader om økonomisk støtte, papirer for grenseovergangene, evalueringer, takkebrev, osv. utgjorde også en enorm frivillig innsats. De som ønsket å være med på turen utenom lederne fra frivillighetssentralene, betalte egne reisekostnader. Gerd Dybvik var daglig leder fra 1997 og fram til Brønnøysunds Avis 25. januar

14 Til sammen gjennomførte vi 6 hjelpesendinger. Rapport ble skrevet etter hver tur og erfaringene evaluert. Hjelpesending mai 1999 i samarbeid med Dønna. 13 deltakere inkludert 1 sjåfør Hjelpesending januar 2000 i samarbeid med Dønna. 11 deltakere inkludert 2 sjåfører Kulturutveksling kombinert med hjelpesending september Samarbeid mellom Bindal og Dønna. De som deltok var representanter fra våre to frivillighetssentraler, elever fra Sør-Helgeland Interkommunale Musikkskole, daglig leder og styremedlem fra FRISAM, Terje Skjeldam og Trine Skei Grande. Totalt 26 personer Kulturutvekslingens fase 2. i mai Gjenvisitt fra elever og lærere fra Novaja Ladoga musikkskole. 7 elever i alder 11 til 15 år, varaordfører i Novaja Ladoga og prosjektkoordinator fra Frelsesarmeen i St. Petersburg. Sistnevnte fordi det var tatt initiativ til opprettelse av en frivillighetssentral i Ladoga og med Frelsesarmeen som ansvarlig eier. Våre gjester var her en full uke fordelt på Brønnøysund, Sømna og Bindal Hjelpesending februar deltakere inkludert sjåfør Hjelpesending august deltakere inkludert 2 sjåfører. Hjelpesending august-september Samarbeid med Brønnøysund, Vega og Dønna. 23 deltakere inkludert 2 sjåfører. På denne siste hjelpesendingen i 2004 kunne vi bare ha med gaver som håndbagasje, fordi Russland hadde erklært at der ikke var noen nød som tilsa behov for hjelpesendinger. Det var derfor ikke ønsket, og da kunne heller ikke Utenriksdepartementet offisielt støtte reisene. Det ble også stadig vanskeligere å komme over grensen. Tross alle forberedelser var der alltid noen papirer som det ble sagt at manglet. Styret fant det derfor riktig å avslutte hjelpesendingene fra Bindal. I tråd med prosessen med å: bygge frivillig nettverk på tvers av grensene, bidra til kompetanseutvikling gjennom utveksling av erfaringer og ideer, drøfte fremtidsperspektiver knyttet til videre utvikling av frivillighetssentraler, fremme konfliktløsing og fredsbygging, og underbygge rettigheter knyttet til eldre og uføres situasjon, deltok Bindal i konferanser i Oslo (2001 og 2004), med Norsk Folkehjelp i Murmansk (2002) og i St. Petersburg/Novaja Ladoga (2004). 14

15 Hjelpesendingen fylte en stor lastebil. Mange bindalinger strikket sokker. 15

16 Lokale tiltak i regi av Frivilligsentralen Som daglig leder har Gerd Dybvik hele tiden vært opptatt av at det Frivilligsentralen skulle og kunne tilby av tjenester, måtte være tilpasset de til enhver tid gjeldende lokale ønsker og behov. Det som passer for en frivilligsentral, er ikke nødvendigvis riktig for andre sentraler. For eksempel vil behovene ofte være forskjellige i større byer sammenlignet med landsbygda, med til dels store avstander mellom brukere og frivillige. Det som er felles for oss alle, uansett bakgrunn og bosted, er behovet for å bli sett. For noen innebærer det et behov for å kunne ha en å betro seg til, søke råd om hverdagens sorger og bekymringer, søke hjelp i ulike sammenheng. Da er det viktig å ha en daglig leder med empati, en som lytter og er løsningsorientert, men som aldri misbruker den tilliten som er vist ham/henne. Det er et mål vi føler at er oppnådd i Bindal. Bindal kommune har en spredt bosetting. Det har derfor vært viktig at styresammensettingen har kunnet representere de ulike grendemiljøene. Nedenfor er en oversikt over de aktivitetene som har vært igangsatt. Ikke alle har vist seg «liv laga», i tråd med målsettingen om at det frivillige arbeidet skal være på brukernes premisser, og ikke fremtvunget av hva en sentral mener kan være et positivt tiltak. Enkelte tiltak (eksempelvis matombring) ble avviklet fordi det lå i grensen for det som i realiteten er et offentlig anliggende. Noen tiltak viste seg å ha manglende oppslutning, andre måtte skrinlegges fordi den nødvendige tilretteleggingen fra mottakers side sviktet. Når det er sagt, er det viktig å fremheve at alle tiltak som daglig leder og styret har hatt tanker om og/eller fått innspill om å prøve ut, har vært tatt på alvor. Alt har vært tilstrebet å gjennomføre på en profesjonell måte med krav om kvalitet i egen regi eller der det har vært naturlig, i samarbeid med andre lag og foreninger, med kirken eller kommunen. 16

17 Ulike lokale tiltak opp gjennom årene: Formidling av frivillige tjenester som hjelp til handling, snøbrøyting, vedhugging, gressklipping og andre praktiske gjøremål. Matombringing fra sykehjemmet i helgene. Besøkstjeneste og tlf. kontakt. Støttekontakt og sosial trening for opp til 4 personer over en 10 års periode, under veiledning av psykiatrisk sykepleier. Møtested for de eldre Onsdagsklubben på Terråk. Bingo på Bindal sykehjem hver torsdag Leseombud på Bindal sykehjem og på Bindalseidet. Stiftelse av Venneforeningen for Bindal sykehjem. Førjuls handletur til Kolvereid Etablering og organisering av Natteravner med kurs og opplæring. Bøssebæring og organisering av innsamlingsaksjoner Etablering av Terråk Husflidslag og derigjennom også kurs for barn og ungdom, og gjennomføring av en større utstilling om «Nordlendinga med klea på». Strikkeklubb. Etablering og oppstart av ungdomsklubb(er). Utvikling og oppstart av Camp Bindal-konseptet. Organisering av frivillige ved ulike arrangementer på skolen, f.eks. før jul. Tilbud om leksehjelp. Temakvelder med eksterne foredragsholdere. Samarbeid med lokale foreninger og med kirken, og støtte med frivillig innsats i deres ulike arrangementer. Markering av Verdens Eldredag med middag og underholdning. Barselgrupper- og småbarns-treff. Møteplass for eldre på Bindalseidet og Horsfjord etter behov. Kjøring til/fra arrangementer for de som trenger det. Trim på eldresenteret på Bindalseidet. Seniornett data. 17

18 Verdens Eldredag har blitt markert hvert år i Bindal siden Det gjøres rundt den 1. oktober. Her er mange samlet i alpinhuset i Kolven på Bindalseidet. På Bindal sykehjem arrangerer venneforeningen ofte sammenkomster. 18

19 - Skal vi hjelpe til med noe? Når mange av de som jobber som frivillige i Bindal kommune samles til julebord, kan det være vanskelig å vite hvem som er arrangør og hvem som er gjester. De er ikke vant til å være gjester, så mange har tilbydd seg å hjelpe til, sier Gerd Dybvik og ler. Liv Brevik, Karin Gangstø, Hallfrid Øyen, Håkon Solvang og Marie Galdal På kjøkkenet var de flere til å passe på at gjestene fikk god mat. Fra venstre Gerd Dybvik, Solgunn Solheim, Eva Lande, Liv Brevik og Paula Lindrupsen. Roger Johansen spilte julesanger på trekkspill, mens julebordsgjestene sang. Ytringen 13. desember 2013 Gerd Dybvik og Eva Lande måtte også smake på maten. 19

20 Litt om årene Bindal frivilligsentral ble dannet i oktober 1991 av Bindal Røde Kors hjelpekorps, og fikk navnet Bindal Hjelpesentral. Navnet ble endret til Bindal frivillighetssentral den 4. august Bindal Røde Kors hjelpekorps er eier og økonomisk ansvarlig helle denne perioden. I styret for hjelpesentralen satt Lisbeth Johansen, Eldbjørg Alsli (Kristiansen), Mariann Ø. Berg-Hansen og Anne Rita Heide. I styret for Bindal Røde Kors satt Arne Bøkestad, Gunnar Kvarsvik, Per Johnsen, Rita Vikestad og Trine Sivertsen. Mange av styremøtene ble holdt felles med hjelpekorpset og hjelpesentralen. Sosialdepartementet gir en årlig støtte til sentralen fra Dette er en prøveordning, og det er Bindal Røde Kors som har det økonomiske ansvaret. Dette dekker ikke opp alt, og det blir søkt støtte fra lokale lag og foreninger. Oktober Lisbeth Johansen blir valgt som prosjektleder. Juni 1992 Anne Mari Dybvik blir tilsatt som ny prosjektleder. Oktober 1993 Frivillighetssentralen får tildelt lokaler i Bindal rådhus. Desember 1993 Frivillighetsprisen blir delt ut for første gang. Den går til Gunda Alsli. Oktober 1995 Det blir signalisert større tilskudd til drift av sentralen fra sosialdepartementet. Det blir også lagt vekt på at dette blir en permanent ordning. Anne Mari Dybvik fortsetter som prosjektleder ut Det samme gjør styremedlemmene som var med fra starten: Eldbjørg Alsli og Mariann Ø. Berg-Hansen. September 1996 Bindal Råde Kors sier fra seg ansvaret som arbeidsgiver for Bindal Frivillighetssentral, og Kirkelig Fellesråd i Bindal blir forespurt om å bli ny eier. Anne Mari Dybvik var prosjektleder fra 1992 og ut Hun døde i

21 Årene Bindal Kirkelige Fellesråd er eier og økonomisk ansvarlig. De har også ansvar for regnskap og ansettelser. Ansatte og styre i -97. Fra ble den hele stillinga som daglig leder gjort om til to halve stillinger. Disse er Molly Grongstad og Gerd Dybvik. Med i styringsgruppen er: Simone Plahte (leder), Irene Bøkestad, Svanhild Storheil, Molly Grongstad og Gerd Dybvik. I 1998 består styret av følgende personer: Simone Plahte leder, Irene Bøkestad, Eldbjørg Alsli (Kristiansen), Petter Dypvik representant for Kirkelig Fellesråd. Gerd Dybvik daglig leder. Fra fikk sentralen en daglig leder i full stilling. Gerd Dybvik tiltrådte fra denne dato. Styret for 1999 har lik sammensetning som styret for Styringsgruppen for 2000 får noen forandringer og ser slik ut: Simone Plahte (styreleder), Dagny Busch, Steinar Skarstad ( kommunens rep.), Petter Dypvik (kirkelig fellesråd). Noe som er viktig å få med seg fra året 2000, er at kontoret for frivilligsentralen blir flyttet fra Bindal Rådhus til den nye møteplassen i Bindal: Doktorgården». Dette var en foreløpig disposisjonsrett. Styret for 2001 har de samme representantene som i Styret for 2002 har bestått av: Simone Plahte (styreleder), Dagny Busch, Petter Dypvik ( representant fra Kirkelig Fellesråd), Bjørg Kjellsand og Steinar Skarstad. Styret for 2003: Simone Plahte (styreleder), Marianne Ø. Berg-Hansen, Kirsten Brønmo, Steinar Skarstad, Kirkelig Fellesråd var representert med vararepresentant Torgeir Liasjø fram til Deretter med Sverre Vollan som representant, og Svanhild Thomassen som vararepresentant er det siste året Frivillighetssentralen blir eid av Kirkelig Fellesråd og følgende er med i styret: Simone Plahte (styreleder), Marianne Ø. Berg-Hansen, Kirsten Brønmo, Ivar Helstad, Steinar Skarstad, May Kristin Vikestad (vara) og Wenche Fjerdingøy (vara). 21

22 Årene Denne perioden har følgende eierstruktur og er også dagens. Følgende grunnleggere gikk i lag med Bindal Kommune og dannet Frivillighetssentralen 11. april Bindal Kraftlag, Bindalsbruket Arbeiderforening, J-B Båtskyss, Kjella Helselag, Fagforbundet, Plahtes Eiendommer og Terråk Pensjonistforening. (Vi viser til mere informasjon om dette under overskriften Bindal Frivilligsentral og eierskap.) Vi starter med styre og ledelse, og tar det fortløpende år for år Gerd Dybvik fortsetter som daglig leder i 100% stilling fram til , hvor hun fortsetter i 50% stilling fram til sommeren 2015, da hun går av med pensjon. Fra april 2013 blir Paula Lindrupsen daglig leder i 50% stilling, og har fått med seg Ann-Kristin Vikan fra som daglig leder i 50% stilling. Styret består av i 2005: Styreleder- Simone Plahte, Marianne Berg Hansen, Kirsten Brønmo, Ivar Helstad, Steinar Skarstad. Varamedlemmer May Kristin Vikestad og Wenche Fjerdingøy. Styret 2006: Styreleder- Simone Plahte, Kirsten Brønmo, Ivar Helstad, Wenche Fjerdingøy, Evelyn Helgeland, Arne Morten Kjølstad (vara) Eli Kristiansen( vara). Styret 2007: Simone Plahte (styreleder), Inge Sørhegge, Sigrid Nygård, Wenche Fjerdingøy, Evelyn Helgeland. Arne Morten Kjølstad og Eli Kristiansen er vara. Styret Simone Plahte (styreleder), Inge Sørhegge, Sigrid Nygård, Brit Lilleheil og Wenche Fjerdingøy. Vara er Jonny Busch og Eli Kristiansen. - 22

23 I 2009 får Bindal Frivillighetssentral nytt navn og ny logo. Navnet er nå Bindal Frivilligsentral. Styret 2009: Wenche Fjerdingøy (styreleder), Inge Sørhegge (nestleder), Sigrid Nygård, Brit Lilleheil og Camilla Brevik. Vara er Jonny Busch og Lena Fuglstad. Styret 2010: Wenche Fjerdingøy, hun er styreleder fram til 15. september, da hun går ut av styret, og Camilla Brevik overtar styrevervet. Inge Sørhegge (nestleder), Sigrid Nygård, Brit Lilleheil. Jonny Busch er vara fram til 15. september, gikk da inn i styret. Lena Fuglstad (vara). Styret 2011: Camilla Brevik (styreleder), Brit Lilleheil (nestleder), Sigrid Nygård, Ola Pettersen og Jonny Busch. Vara er Inge Sørhegge og Linda Steffenakk. Nina Kristiansen er observatør og kommunens representant. Styret 2012: Camilla Brevik (styreleder), Sigrid Nygård (nestleder), Ola Pettersen, Irene Bøkestad og Roar Eck. 1.vara Inge Sørhegge, 2. vara Linda Steffenakk. Styret 2013: Roar Eck (styreleder), Irene Bøkestad (nestleder), Linda Skogseth, Solgunn Solheim og Astrid Nilsen. 1.vara Inge Sørhegge, 2.vara Ola Pettersen, Styret 2014: Astrid Nilsen (styreleder), Irene Bøkestad (nestleder), Linda Skogseth, Solgunn Solheim og Marita Kveinsjø. 1.vara Ida Otervik, 2.vara Inge Sørhegge. Styret 2015: Gunnar Gangstø (styreleder), Irene Bøkestad (nestleder), Astrid Nilsen, Marita Næsvold Kveinsjø og May-Kristin Vikestad Trøan. Vara er Ida Otervik, Inge Sørhegge og Solgunn Solheim. Styret 2016: Gunnar Gangstø (styreleder), Marianne Øvergård Berg-Hansen-(nestleder), Astrid Nilssen, Gerd Dybvik, May Kristin Vikestad Trøan. 1.vara Ida Otervik, 2.vara Inge Sørhegge, 3. vara Solgunn Solheim. 23

24 Inntrykk og opplevelser fra Bindal Frivilligsentral Jeg gikk i et vikariat for Paula Lindrupsen, og har i skrivende stund vikariert ved sentralen i snart 3 måneder. Kontakten med brukerne av frivilligsentralen har blitt stadig bedre, samtidig som jeg føler å ha glidd inn i rollen som tilrettelegger og leder. Hovedårsaken til at ting fungerer godt er innsatsen til de frivillige. Med deres innstilling og ansvarsevne går ting utrolig bra. Jeg vil bruk forfatteren Leif B. Lillegaards karakteristikk og skildring av Bindal og dens innbyggere: «Med en slik natur som Bindal har, avler det usedvanlig milde mennesker med en ubendig gjestfrihet, som skikk og bruk i grisgrendte strøk. Bindalingens forsiktige smil, tause ro og evnen til å være glad over lite og leve livet som det er, jo enklere jo bedre». Dette er et uttrykk som har fulgt meg den tiden jeg har jobbet ved Frivilligsentralen på Terråk. Kanskje aller mest når jeg jobber med godt voksne mennesker. Jeg viser her til to samlingspunkter som samler mange brukere. Jeg begynner med bingoarrangementet på sykehjemmet. Der stiller mange frivillige opp hver gang, og gjør arrangementet til en underholdende og koselig samlingsstund for mange eldre. Pålitelige bingoverter står for både bingoen og skyss til og fra sykeheimen for enkelte brukere. Vaffeldamene stiller trofast opp hver gang, og er behjelpelige med alt fra vaffelsteking til dekking av bord og servering. Dette er folk som er pålitelige og skjønner betydningen av frivillig arbeid. Det hender også at de samme personene blir spurt om ande oppdrag. Da kommer som oftest følgende svar: «Ja, det må vi prøve å få til». Jeg vil også si noe om Onsdagsklubben. Dette er en samlingsstund med servering av vafler og kaffe, og ikke minst en stund med mange trivelige samtaleemner. Det kan være både skjemt og alvor. Kanskje aller mest skjemt. Det er i hovedsak godt voksne mennesker som har tatt vare på den gammeldagse måten å kommunisere og fortelle ting på. Den spesielle roen og det tydelige kroppsspråket gir uttrykk for at dette kan de. Jeg synes det er viktig at dette tiltaket blir videreført, siden det gir trivsel til så mange. Alle frivillige bør være stolte av sin innsats, både dagens og ikke minst de mange som har stilt opp gjennom snart 25 år for Bindal Frivilligsentral. Jeg vil til slutt takke alle frivillige, brukere og arbeidskollega som har gjort det mulig for meg å fungere og trives i jobben. Jeg takker også personalet ved Bindal sykehjem for en fantastisk hjelpsomhet og vennlighet. Hilsen Steinar Vikestad (vikaren for Paula Lindrupsen) 24

25 Ytringen 25. juni 2013 Gunnhild Gutvik og Paula Lindrupsen vil gjerne ha med flere natteravner, førstkommende helg skal natteravnene i Nærøy, Bindal og Vikna gå sammen i forbindelse med regattaen for sjuende år på rad. Brønnøysunds Avis 22. oktober

26 Lisbeth Hanssen, daglig leder 1991 til 1992 Hva jeg husker best fra den tiden jeg var der: Det første er jo den gode og åpenhjertelige mottakelsen jeg fikk uansett hvor jeg kom i Bindal. Jeg møtte mange trivelige personer. Det andre som jeg husker veldig godt, det er at Bindal Frivillighetssentral opplevde mange som tilbød seg å være til hjelp, det var færre som spurte om å få hjelp. Det var motsatt av det de andre frivillighetssentraler rapporterte Lisbeth Hanssen, tidligere om det første året. Så givergleden i Bindal var stor. Johansen, bor nå i Brønnøysund, f Hvor jeg er nå: I dag bor jeg i Brønnøysund. Lever et helhetlig liv, og er opptatt av å bidra til at også andre finner sine gode liv. Namdalsavisa oktober

27 Anne Mari Dybvik, daglig leder 1992 til 1997 Anne Mari drev i mange år butikk sammen med sin mann, Dag Dybvik. De kom flyttende fra Seierstad på Jøa til Terråk i 1975, og startet opp kolonial. Etter at de solgte butikken i 1990, arbeidet Anne Mari ved Krisesenteret i Brønnøysund, før hun i 1992 tok over som daglig leder. Anne Mari Dybvik, Molly Johanne Grongstad, daglig leder 1997 til 1998 Molly arbeidet som menighetssekretær i Bindal fra 1995, og gikk etter hvert inn også som leder i frivilligsentralen, i delt stilling med Gerd Dybvik. Hva husker du best fra din tid som leder? Jeg husker at vi arbeidet mye med å skaffe frivillige hjelpere til å gjøre praktisk arbeid, som å måke snø og bære ved. Hva gjør du i dag? Jeg flyttet tilbake til Høylandet, og arbeidet i flere år for Det Norske Misjonsselskap. Etter det har jeg arbeidet som hjelpepleier på sykeheimen her på Høylandet. Molly Johanne Grongstad, f

28 Gerd Dybvik, daglig leder 1998 til 2015 Det jeg i ettertid husker best, er møtet med de mange menneskene, mennesker i ulik alder og i ulike livssituasjoner. Jeg kom nært mange som hadde sitt å stri med. Jeg fikk stor respekt for medmennesker og lærte mye gjennom arbeidet. Jeg sitter tilbake med mange gode og varme minner fra møte med takknemlige folk, og folk som stilte opp for andre og fant stor mening i det. Ellers hadde jeg en minnerik tid som leder av nettverket for frivilligsentralene i Midt- og Nord-Norge. Vi klarte å inspirere hverandre til innsats. Vi satte i gang mange ting, men ikke alt hadde like lang levetid. Noe var engangsforetak, mens andre tiltak lever den dag i dag. Det har aldri vært et mål at Frivilligsentralen skulle drive ulike aktiviteter, men det viktigste var å hjelpe folk i gang med meningsfull aktivitet. Men noen aktiviteter faller det naturlig at sentralen driver. Jeg skal ikke nevne så mye av det vi satt i gang, men klesinnsamlinga og hjelpeturene til Russland var noe som engasjerte lokalsamfunnene. Ellers er jeg glad for at vi startet opp med Camp Bindal i lag med kirka. Pårørendeforeninga knyttet til Sykeheimen, ligger også mitt hjerte nært. Gerd Dybvik, f Til slutt vil jeg understreke at vi har mye å takke kommunen vår for, både den politiske og den administrative delen. De har gjennom alle år bevilget det nødvendige beløp for at Bindal Frivilligsentral kunne holde aktiviteten i gang. 28

29 Ann-Kristin Vikan, daglig leder fra 2015 Jeg var litt usikker i starten, men håpet at jeg kan inspirere andre, være med å bidra til nye og spennende aktiviteter i bygda. Lære å kjenne bygda på en annen måte, og bli kjent med alle aldersgrupper. Videre arbeid, tenker jeg er å lytte til bygda. Finne nye veier sammen, spennende aktiviteter for alle aldre. Sammen er vi skapere. Det er også viktig å holde på de faste aktivitetene som vi har. Det er viktig å ha den trygge hverdagen. Framover blir det viktig å mestre den nye teknologiske verden vi lever i, uansett alder. Det aller viktigste for å få til dette, er å stå sammen. Ann-Kristin Vikan, f Paula Lindrupsen, daglig leder fra 2013 Etter mange år med fysisk tungt arbeid sa helsa stopp for videre arbeid av den typen. Jeg fikk da komme inn her som vikar og stortrivdes. Jeg er veldig glad i folk, og da tilbudet om fast stilling kom, var jeg ikke i tvil om å takke ja. Jeg er glad for å kunne bidra til «et rikere liv» for mange ved å være med å organisere frivillig virksomhet. Vi er heldige her i kommunen som har så mange positive mennesker, som ønsker å stille opp og gjøre en innsats for andre. Jeg ser fram til fortsatt mange gode år der vi i frivilligsentralen vil være en samarbeidspartner for at kommunen her skal være en god plass å leve. Paula Lindrupsen, f

30 Styret 2016: I jubileumsåret består styret av følgende personer: Gunnar Gangstø (styreleder) Marianne Øvergård Berg-Hansen (nestleder) Astrid Nilssen Gerd Dybvik May Kristin Vikestad Trøan Vara til styret er Ida Otervik, Inge Sørhegge og Solgunn Solheim 30

31 Brønnøysunds Avis 7. januar 2016 I flere år har Frivilligsentralen sørget for spekemat og rømmegrøt under besøket i Alslia båtbyggeri dagen før Nordlandsbåtregattaen på Terråk i slutten av juni. 31

32 Arbeidet videre Vi skal være tilgjengelig og tilrettelegge for nytenkning og nyskapning for alle aldre i bygda. Vi skal være inkluderende, imøtekommende og se alle på samme måte. Alle skal føle seg trygge og glede ved å mestre noe sammen. Vi skal bidra til å øke den psykiske og fysiske helsa, gjennom aktiviteter som styrker fellesskapet og vært enkelt menneske. Får å få til dette, er det viktig at alle står sammen. En liten hånd er med å skape store endringer og gleder blant oss alle sammen. Et mål som er viktig å tenke på, er å få til en økning i kommunen våres. Det å stå sammen, å vise at alle er like mye verd uansett hvem vi er og hvor vi bor. Vi er med på å få frem trivsel, glede, trygghet og psykisk og fysiske helsa. Det vi satser på fremover, er å få til aktiviteter som dekker alle aldre. Vi skal sørge for møteplasser, bingo, seniornett, utflukter, nattravner, ledsagerordning, inkludering og integrering. Vi vil fortsette å være aktive i ulike innsamlingsaksjoner. Når det nå kommer flyktninger til Bindal, ønsker Frivilligsentralen å være en viktig ressurs i integreringsarbeidet, i nært samarbeid med flyktningetjenesten. Med vennlig hilsen Ann-Kristin Vikan og Paula Lindrupsen Daglige ledere. 32

33 Brønnøysunds Avis 3. oktober

34 Brønnøysunds Avis 14. april

35 Namdalsavisa 1993 Namdalsavisa

36 36