Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten."

Transkript

1 Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) KVALITATIV ANALYSE Hvilket av disse saltene løst i vann vil gi blå farge ed indikatoren brotyolblått? A NaCl B NaCH3COO C NaHSO 4 D NH4Cl b) KVALITATIV ANALYSE Under er det listet opp tre reagenser so vi bruker i kvalitativ analyse: 2 ol/l HCl(aq) 2 ol/l NaOH(aq) 2 ol/l H2SO 4(aq) Hvor ange av disse reagensene vil gi gassutvikling ed NaHCO 3? A B C D ingen en to tre Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 22 av 64

2 c) OKSIDASJONSTALL Hva er oksidasjonstallet til svovel i natriutiosulfat, Na2S2O 3? A B C D -II +II +IV +VI d) ANALYSE, ¹H-NMR ¹H-NMR-spekteret til forbindelsen X viser to signaler, ett ved 3,66 og ett ved 3,43. Begge signalene er singletter. Hvilken av forbindelsene under er X? A B C D dietyleter etansyre etanal etanol e) ANALYSE, MS Typiske fragenter so blir dannet ved fragentering av ketoner, er vist i tabell 1. Tabell 1 De tre høyeste toppene i MS spekteret er olekylionet og topper ved /z = 29 u og /z = 57 u. Hvilket keton er dette? A B C D pentan-3-on propanon pentan-2-on heptan-4-on Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 23 av 64

3 f) OKSIDASJONSTALL Klor har oksidasjonstall +VII i perklorsyre. Hvilken av disse forbindelsene er perklorsyre? A B C D HClO HClO2 HClO3 HClO4 g) DESTILLASJON Figur 1 viser et destillasjonsoppsett. Væsken so skal destilleres, vares opp til kokepunktet, slik at den fordaper. Gassen stiger opp til destillasjonshodet. I kjøleren overføres gassen til væskefor igjen. I kjølekappen er det vann. Under følger tre påstander o destillasjon av vann ed oppløste stoffer. i) Teroeteret i destillasjonshodet viser 100 C når vann destillerer av. Dette er vannets kokepunkt. ii) iii) Teperaturen i destillasjonskolben å være inst 30 grader høyere enn vannets kokepunkt. Vannet i kjølekappen skal renne fra A til B, slik at det renner fortest ulig gjenno. Figur 1 Hvilken eller hvilke påstander er riktige? A i) B ii) C i) og iii) D i), ii) og iii) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 24 av 64

4 h) REDOKSREAKSJONER Hvilken av disse redoksreaksjonene er spontan? A B 2H O 2H + O H O + 2Na 2 2 H + 2NaOH C 2Cl + Br 2 2Br + Cl 2 D 2 2Ag + Cu 2Ag + Cu i) PÅVISNINGSREAKSJONER, ORGANISK KJEMI Reaksjonen i Tollens test er: 2Ag(NH ) (aq) + RCHO(aq) + 3OH (aq) 2Ag(s) + 4NH (aq) + RCOO (aq) + 2H O(l) Hvilket av disse stoffene kan påvises ed Tollens test? A B C D sykloheksen propanon pentanal etansyre j) ORGANISK ANALYSE, 1 H-NMR Hvor ange topper vil propanon gi i et 1 H-NMR-spekter? A 1 B 2 C 3 D 6 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 25 av 64

5 k) POLYMERER Figurene under viser tre repeterende enheter av fire ulike addisjonspolyerer. Hvilken av disse polyerene har størst evne til å ta opp vann? A B C D l) GALVANISK CELLE Figur 2 viser en galvanisk celle. Hvor stor spenning viser volteteret? A B C D -1,56 V -0,04 V +0,04 V +1,56 V ) BUFFER Hvilken av disse stoffblandingene løst i vann kan være en buffer? A NaOH og HCHO B NaOH og CH3OH C NaOH og CH 4 Figur 2 D NaOH og HCOOH Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 26 av 64

6 n) TITRERING MED KMnO4 2 For å finne innholdet av Fe (aq) i en løsning ble den titrert ed KMnO 4(aq). Reaksjonen i titreringskolben kan skrives slik: MnO (aq) + 5Fe (aq) + 8H (aq) Mn (aq) + 5Fe (aq) + 4H O(l) Til 25,0 L av prøveløsningen gikk det ed 15,0 L 0,0300 ol/l KMnO 4(aq) før endepunktet for titreringen var nådd. Hvordan skal [Fe²+] i prøveløsningen beregnes? A [ ] B [ ] C [ ] D [ ] o) TITRERING MED KMnO₄ Hvordan kan an finne endepunktet for en titrering av Reaksjonslikningen er oppgitt i oppgave 1 n). A Det blir dannet en rødbrun felling av Fe(OH) 3(s) i kolben. B Løsningen går fra lilla KMnO 4(aq) til fargeløs C Løsningen farges lilla av KMnO 4(aq). 2 Fe (aq) ed KMnO 4(aq)? 2 Mn (aq). D Løsningen farges rosa av fenolftalein når all syren er brukt opp. p) POLYMERER Hvilken av disse polyerene blir dannet ved addisjonsreaksjon? A B C D stivelse cellulose polyeten polypeptid Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 27 av 64

7 q) BUFFER En bufferløsning inneholder disse koponentene: CH COOH og HO 3, OH, 3 CH3COO løst i vann. Til denne løsningen blir det tilsatt noen dråper HCl(aq). Hvilke(n) av koponentene vil få økt konsentrasjon etter at ny likevekt har innstilt seg? A HO og 3 3 CH COOH B CH3COOH og C CH3COOH CH COO 3 D HO 3 r) LIPIDER Figur 3 viser et D-vitain. Under følger fe påstander o D-vitainet. D-vitainet vil addere bro. D-vitainet vil reagere ed krosyrereagens. D-vitainet vil reagere ed 2,4-dinitrofenylhydrazin. D-vitainet vil gi gassutvikling ed en ettet løsning av NaHCO 3. 3 D-vitainet vil reagere ed Fe (aq) og gi et lillafarget kopleks. Figur 3 Hvor ange påstander er korrekte? A B C D alle saen fire tre to Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 28 av 64

8 s) HALVREAKSJON Hva er den riktige halvreaksjonen for reduksjon av bro til broid? A 2Br Br 2 2e B 2Br 2e Br 2 C Br 2 + 2e 2Br D Br 2 2Br + 2e t) KIRALITET SPEILBILDEISOMERI DOPA har to speilbildeisoere. L-DOPA brukes so edisin for Parkinsons sykdo, ens speilbildeisoeren D-DOPA er biologisk inaktiv. Hvilken av figurene A D å være DOPA? A B C D Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 29 av 64

9 Oppgave 2 a) ORGANISKE REAKSJONER 1) Reaksjonen er en hydrolyse av esteren etylpropanat. Fullfør reaksjonslikningen ved å skrive kjeisk forel til produktene. CH CH COOCH H O Produkt 1 + Produkt ) Ved addisjon av HBr til 1-etylsykloheksen blir det dannet to produkter. Tegn strekforel/strukturforel til de to produktene. 3) Tegn fullstendig strukturforel til forbindelsene A og B. Alle bindingene skal vises. Forbindel se A OKSIDASJ ON OKSIDASJON Forbindel se B b) MASSESPEKTROMETRI 1) Forklar hva so enes ed olekylion i assespektroetri. 2) Massespektroetri ble brukt til å analysere en luftprøve i nærheten av en fabrikk. Luftprøven inneholdt spor av en gass so hadde et olekylion ed /z 44. Forklar at denne luftprøven kan inneholde propan, karbondioksid eller dinitrogenoksid. 3) Ved en ny analyse ed et er avansert instruent ble /z til olekylionet bestet til nøyaktig 44,00105 u. Bruk opplysningene nedenfor til å avgjøre hvilken gass luftprøven inneholdt: Eksakt relativ atoasse: 12 C 12,00000 u 14 N 14,00307 u 16 O 15,99491 u ¹H 1,00784 u Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 30 av 64

10 c) ORGANISK SYNTESE En kjeiklasse skulle gjennoføre en organisk syntese der propan-2-ol blir overført til propanon: CH3CH(OH)CH 3 CH3COCH 3 1) Forklar hvilken enkel test elevene kan gjøre for å påvise den funksjonelle gruppen i produktet. 2) Bruk oksidasjonstall og vis at dette er en redoksreaksjon. 3) Figur 4 viser ¹H-NMR-spekteret til elevenes produkt. Tolk spekteret og forklar o gruppen har klart å lage produktet, eller o dette er spekteret til det opprinnelige olekylet. Figur 4 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 31 av 64

11 d) BUFFERLØSNING En karboksylsyre, RCOOH, har Ka=1,0 10 ⁵, pka=5,0. 50,0 L av syren RCOOH ed konsentrasjon 0,100 ol/l ble titrert ed 0,100 ol/l NaOH. Figur 5 viser titreringskurven til RCOOH ed NaOH. Figur 5 1) Løsningen er en buffer i løpet av titreringen. Forklar hva so er sur og hva so er basisk koponent i denne bufferen. (Syren RCOOH skal ikke identifiseres.) 2) Vil løsningen være en buffer ved ph lik 8,5? Begrunn svaret. 3) Vurder utsagnet: «Bufferkapasiteten er størst ved halvtitreringspunktet.» Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 32 av 64

12 Del 2 Oppgave 3 Sink er et etall ed ange bruksoråder. Det kan brukes so en av reaktantene i batterier, so korrosjonsbeskyttelse og so legeringsetall. Figur 6 viser et sink-luft-batteri. Halvreaksjonene kan skrives slik: Zn + 2OH ZnO + H O + 2e 2 og O 2 2H 2O + 4e 4OH Figur 6 a) Ved hvilken av elektrodene skjer det en oksidasjon? Begrunn svaret. b) Beregn cellepotensialet til batteriet. c) Sink-luft-batteri blir blant annet brukt til høreapparater. Beregn batterikapasiteten gitt i Ah til et batteri so inneholder 1,90 g sink. Sink kan frastilles fra ineralet sinkblende, ZnS. Sinkblende reagerer da ed oksygen i lufta under kraftig oppvaring. Det blir dannet sinkoksid (ZnO) og svoveldioksid ( SO 2 ). Svoveldioksid reagerer ed oksygen i luft og gir svoveltrioksid. Svoveltrioksid reagerer ed vann og gir svovelsyre. Fortynnet svovelsyreløsning reagerer ed sinkoksid og gir en løsning av sinksulfat. d) I teksten over er det beskrevet fire reaksjoner. Skriv balanserte reaksjonslikninger for alle redoksreaksjonene so er nevnt i teksten over. e) Siste trinn i prosessen er elektrolyse av sinksulfatløsningen. I elektrolysekaret blir det dannet svovelsyre. Skriv halvreaksjonene ved de to elektrodene. Skriv også den balanserte totalreaksjonen. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 33 av 64

13 Oppgave 4 Til denne oppgaven skal du, ved siden av vanlig papir, bruke vedlegg 3, so du finner sist i oppgavesettet. Vedlegget skal legges ved besvarelsen. Folsyre er et B-vitain, og det er viktig for celledelingen i kroppen. Figur 7 viser folsyre. Folsyre har ange funksjonelle grupper. a) I figur 1 i vedlegg 3 er det arkert tre ulike funksjonelle grupper i folsyreolekylet. Bruk figuren og skriv navn på de ulike gruppene. Folsyre Figur 7 I cellene blir folsyre først odannet til dihydrofolsyre, DHF, se figur 8. DHF blir videre odannet til tetrahydrofolsyre, THF, se figur 9. Dihydrofolsyre, DHF Figur 8 Tetrahydrofolsyre, THF Figur 9 Det er THF so er den virksoe foren for folsyre. Overføring av DHF til THF skjer i enzyet dihydrofolatreduktase. I begge disse reaksjonene er også NADPH en av reaktantene. b) Når DHF reduseres til THF, blir det overført to hydrogenatoer fra NADPH. Figur 2 i vedlegg 3 viser THF. Marker på denne figuren hvor disse hydrogenatoene sitter. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 34 av 64

14 Når et substrat setter seg på det aktive setet til et enzy, festes det ved hjelp av svake bindinger. Disse bindingene er av sae type so de bindingene so stabiliserer tertiærstrukturen i proteiner. c) Figur 3 i vedlegg 3 viser DHF. Bruk denne figuren til å illustrere hvilke svake bindinger DHF kan ha til enzyet. Medisinen Metotrexat, figur 10, blir brukt til behandling av kreft. Den virker so inhibitor for enzyet so katalyserer odanning av DHF til THF. En inhibitor er det sae so en enzyheer. Dette er en konkurrerende inhibitor. d) Forklar hva so gjør Metotrexat egnet so en konkurrerende inhibitor for ovandlingen av DHF til THF. e) Når Metotrexat blir tatt i pillefor, blir noe av edisinen brutt ned i taren. Første trinn i denne prosessen er en hydrolyse. Skriv strukturforel til det inste produktet. Metotrexat Figur 10 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 35 av 64

15 Oppgave 5 Blyetall blir blant annet brukt til taktekking og radioaktiv skjering. I bilbatterier er bly en viktig koponent. a) En løsning inneholder blyioner, Pb²+, og sølvioner, Ag+. Forklar hvordan du på skolelaboratoriet kan vise at løsningen inneholder både sølvioner og blyioner. b) En type hårfargeiddel inneholder Pb²+-ioner. Innholdet av Pb²+-ioner i hårfargeiddelet ble bestet ved titrering ed EDTA. 25,0 L av hårfargeiddelet ble pipettert ut i en Erleneyerkolbe og titrert ed en 0,0500 ol/l løsning EDTA. Forbruket av EDTA var 7,85 L. EDTA reagerer ed blyioner i forholdet 1:1. Beregn konsentrasjonen av Pb²+-ioner i hårfargeiddelet. c) Derso hårfargeiddelet inneholder blyacetat, Pb(CH 3COO) 2, vil asseprosenten til blyacetat beregnet ut fra analysen i b), gi 0,51 % so svar. Finn asseprosenten til blysaltet i hårfargeiddelet derso den forbindelsen so er brukt i hårfargeiddelet ikke er Pb(CH 3COO) 2en Pb(CH 3COO) 2 3H2O. For å finne innholdet av Pb²+-ioner i vann kan du utføre en kolorietrisk analyse. Pb²+-ioner danner et farget kopleks ed stoffet DMTH. Figur 11 viser standardkurven so ble tatt opp. Figur 11 Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 36 av 64

16 d) Forklar hvorfor denne etoden ikke er godt egnet til å analysere innholdet av Pb²+-ioner i en prøve der konsentrasjonen er større enn ca. 40 g per liter. e) Du har en vannprøve ed Pb²+-ioner. Konsentrasjonen er ca. 0,002 ol/l. For å bestee konsentrasjonen så nøyaktig so ulig skal du gjøre en kolorietrisk analyse og bruke standardkurven i figur 11. Du skal lage en prøveløsning for å gjennoføre analysen. Ta hensyn til problestillingen so er diskutert i oppgave 5 d). Kjeikaliene du skal bruke, er vannprøven, destillert vann og noen dråper av fargeløsningen DMTH. Beskriv hva slags utstyr du vil bruke, og fragangsåten for å lage prøveløsningen. Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 37 av 64

17 (Blank side) Eksaen REA3012 Kjei 2, H2013 Side 38 av 64

18 Vedlegg 1 Tabeller og forler i kjei (versjon ) Tabeller og forler i kjei - REA3012 Kjei 2 Dette vedlegget kan brukes under både del 1 og del 2 av eksaen. STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for + ne redusert for E o i F 2 + 2e 2F 2,87 O 3 (g) + 2H + + 2e O 2 (g) +H 2 O 2,08 H 2 O 2 + 2H + + 2e 2H 2 O 1,78 Ce 4+ + e Ce 3+ 1,72 PbO 2 + SO H + + 2e PbSO 4 + 2H 2 O 1,69 MnO 4 +4H + + 3e MnO 2 +2 H 2 O 1,68 2HClO + 2H + +2e Cl 2 + 2H 2 O 1,63 MnO 4 + 8H + + 5e Mn H 2 O 1,51 Au e Au 1,40 Cl 2 + 2e 2Cl 1,36 Cr 2 O H + + 6e 2Cr H 2 O 1,36 O 2 + 4H + + 4e 2 H 2 O 1,23 MnO 2 + 4H + + 2e Mn H 2 O 1,22 2IO H e I 2 + 6H 2 O 1,20 Br 2 + 2e 2 Br 1,09 NO 3 + 4H + + 3e NO + 2H 2 O 0,96 2Hg e 2+ Hg 2 0,92 Cu 2+ + I + e CuI(s) 0,86 Hg e Hg 0,85 ClO + H 2 O + 2e Cl + 2OH 0,84 2+ Hg 2 + 2e 2Hg 0,80 Ag + + e Ag 0,80 Fe 3+ + e Fe 2+ 0,77 O 2 + 2H + + 2e H 2 O 2 0,70 I 2 + 2e 2I 0,54 Cu + + e Cu 0,52 O 2 + 2H 2 O + 4e 4OH 0,40 Cu e Cu 0,34 Ag 2 O + H 2 O + 2e 2Ag + 2OH 0,34 SO H + + 2e H 2 SO 3 + H 2 O 0,17 Cu 2+ + e Cu + 0,16 Sn e Sn 2+ 0,15 S + 2H + + 2e H 2 S 0,14 2 S 4 O 6 + 2e 2 2S 2 O 3 0,08 2H + + 2e H 2 0,00 Fe e Fe -0,04 Pb e Pb -0,13 Ni e Ni -0,26 PbSO 4 + 2e 2 Pb + SO 4-0,36 Cd e Cd -0,40 V Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 39 av 64

19 Halvreaksjon oksidert for + ne redusert for E o i Sn e Sn -0,14 Cr 3+ + e Cr 2+ -0,41 Fe e Fe -0,45 S + 2e S 2-0,48 2CO 2 + 2H + + 2e H 2 C 2 O 4-0,49 Zn e Zn -0,76 2H 2 O + 2e H 2 + 2OH -0,83 Mn e Mn -1,19 ZnO + H 2 O + 2e Zn + 2OH -1,26 Al e Al -1,66 Mg e Mg -2,37 Na + + e Na -2,71 Ca e Ca -2,87 K + + e K -2,93 Li + + e Li -3,04 V MASSETETTHET OG KONSENTRASJON TIL NOEN VÆSKER Forbindelse Kjeisk forel Masseprosent g konsentrert Massetetthet løsning L Konsentrasjon Saltsyre HCl 37 1,18 12,0 Svovelsyre H 2 SO ,84 17,8 Salpetersyre HNO ,42 15,7 Eddiksyre CH 3 COOH 96 1,05 17,4 Aoniakk NH ,88 14,3 Vann H 2 O 100 1,00 55,56 ol L ROMERTALL I II III IV V VI VII VIII IX X Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 40 av 64

20 STABILE ISOTOPER FOR NOEN GRUNNSTOFFER Grunnstoff Isotop Relativ forekost (%) i jordskorpen Hydrogen 1 H 99,985 2 H 0,015 Karbon 12 C 98,89 13 C 1,11 Nitrogen 14 N 99, N 0,366 Oksygen 16 O 99, O 0, O 0,200 Silisiu 28 Si 92,23 29 Si 4,67 30 Si 3,10 Svovel 32 S 95,02 33 S 0,75 34 S 4,21 36 S 0,02 Klor 35 Cl 75,77 37 Cl 24,23 Bro 79 Br 50,69 81 Br 49,31 SYREKONSTANTER (Ka) I VANNLØSNING VED 25 o C Navn Forel K a pk a Acetylsalisylsyre C 9 H 8 O 4 3, ,5 Aoniu + NH 4 5, ,25 Askorbinsyre C 6 H 8 O 6 7, ,04 Hydrogenaskorbat C 6 H 7 O 6 1, ,7 Benzosyre C 6 H 5 COOH 6, ,2 Benzylsyre, (2-fenyleddiksyre) C 6 H 5 CH 2 COOH 5, ,3 Borsyre B(OH) 3 5, ,3 Butansyre CH 3 (CH 2 ) 2 COOH 1, ,8 Eplesyre, alinsyre C 4 H 6 O 5 4, ,4 Hydrogenalat C 4 H 5 O 5 7, ,1 Etansyre (Eddiksyre) CH 3 COOH 1, ,76 Fenol C 6 H 5 OH 1, ,0 Fosforsyre H 3 PO 4 6,3 0 2,2 Dihydrogenfosfat H 2 PO 4 6, ,2 Hydrogenfosfat 2 HPO 4 5, ,3 Fosforsyrling H 3 PO 3 5, ,3 Dihydrogenfosfitt H 2 PO 3 2, ,7 Ftalsyre (benzen-1,2-dikarboksylsyre) C 6 H 4 (COOH) 2 1, ,9 Hydrogenftalat C 6 H 4 (COOH)COO 4, ,4 Hydrogensulfid H 2 S 7, ,1 Hydrogensulfid HS 1, Hydrogensulfat HSO 4 1, ,0 Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 41 av 64

21 Navn Forel K a pk a Hydrogencyanid, (blåsyre) HCN 6, ,2 Hydrogenfluorid (flussyre) HF 6, ,2 Hydrogenperoksid H 2 O 2 2, ,6 Karbonsyre H 2 CO 3 4, ,4 Hydrogenkarbonat HCO 3 4, ,3 Klorsyrling HClO 2 1, ,9 Krosyre H 2 CrO 4 2, ,7 Hydrogenkroat HCrO 4 3, ,5 Maleinsyre, cis-butendisyre C 4 H 4 O 4 1, ,9 Hydrogenaleat C 4 H 3 O 4 5, ,2 Melkesyre (2-hydroksypropansyre) CH 3 CH(OH)COOH 1, ,9 Metansyre (ausyre) HCHO 2 1, ,8 Oksalsyre H 2 C 2 O 4 5, ,3 Hydrogenoksalat HC 2 O 4 1, ,8 Propansyre HC 3 H 5 O 2 1, ,9 Salisylsyre C 6 H 4 (OH)COOH 1, ,0 Salpetersyrling HNO 2 5, ,3 Svovelsyrling H 2 SO 3 1, ,9 Hydrogensulfitt HSO 3 6, ,2 Sitronsyre H 3 C 6 H 5 O 7 7, ,1 Dihydrogensitrat H 2 C 6 H 5 O 7 1, ,8 Hydrogensitrat 2 HC 6 H 5 O 7 4, ,4 Vinsyre (2,3-dihydroksybutandisyre, tartarsyre) (CH(OH)COOH) 2 6, ,2 Hydrogentartrat HOOC(CH(OH)) 2 COO 1, ,9 Hypoklorsyre HOCl 4, ,4 Urea CH 4 N 2 O 0, ,1 BASEKONSTANTER (Kb) I VANNLØSNING VED 25 O C Navn Forel K b pk b Acetat CH 3 COO 5, ,3 Aoniakk NH 3 1, ,7 Metylain CH 3 NH 2 5, ,3 Dietylain (CH 3 ) 2 NH 5, ,3 Trietylain (CH 3 ) 3 N 6, ,2 Etylain CH 3 CH 2 NH 2 4, ,4 Dietylain (C 2 H 5 ) 2 NH 6, ,2 Trietylain (C 2 H 5 ) 3 N 5, ,3 Fenylain (Anilin) C 6 H 5 NH ,1 Pyridin C 5 H 5 N 6-9 8,8 Hydrogenkarbonat HCO 3 2, ,7 Karbonat 2 CO 3 2, ,7 Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 42 av 64

22 SYRE-BASE-INDIKATORER Indikator Farge ph-oslagsoråde Metylfiolett gul/fiolett 0,0-1,6 Tyolblått rød/gul 1,2-2,8 Metyloransje rød/oransje 3,2-4,4 Brofenolblått gul/blå 3,0-4,6 Kongorødt fiolett/rød 3,0-5,0 Brokreosolgrønt gul/blå 3,8-5,4 Metylrødt rød/gul 4,8-6,0 Lakus rød/blå 5,0-8,0 Brotyolblått gul/blå 6,0-7,6 Fenolrødt gul/rød 6,6-8,0 Tyolblått gul/blå 8,0-9,6 Fenolftalein fargeløs/rød 8,2-10,0 Alizaringul gul/lilla 10,1-12,0 LØSELIGHETSTABELL FOR SALT I VANN VED 25 O C Br Cl CO 3 2 CrO 4 2 I O 2 OH S 2 SO 4 2 Ag + U U U U U U Uk U T Al 3+ R R Uk Uk R U U R R Ba 2+ L L U U L R L T U Ca 2+ L L U T L T U T T Cu 2+ L L Uk U Uk U U U L Fe 2+ L L U U L U U U L Fe 3+ R R Uk U Uk U U U L Hg 2 2+ U U U U U Uk U Uk U Hg 2+ T L Uk U U U U U R Mg 2+ L L U L L U U R L Ni 2+ L L U U L U U U L Pb 2+ T T U U U U U U U Sn 2+ R R U Uk R U U U R Sn 4+ R R Uk L R U U U R Zn 2+ L L U U L U U U L U = uløselig det løses indre enn 0,01 g av saltet i 100 g vann, T = tungtløselig: det løses ello 0,01 og 1 g av saltet i 100 g vann, L = lettløselig: det løses er enn 1 g av saltet per 100 g vann, Uk = Ukjent forbindelse, R = reagerer ed vann Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 43 av 64

23 LØSELIGHETSPRODUKT, Ksp, FOR SALT I VANN VED 25 O C Navn Kjeisk forel K sp Aluiniufosfat AlPO 4 9, Bariufluorid BaF 2 1, Bariukarbonat BaCO 3 2, Bariukroat BaCrO 4 1, Bariunitrat Ba(NO 3 ) 2 4, Bariuoksalat BaC 2 O 4 1, Bariusulfat BaSO 4 1, Bly (II) broid PbBr 2 6, Bly (II) hydroksid Pb(OH) 2 1, Bly (II) jodid PbI 2 9, Bly (II) karbonat PbCO 3 7, Bly (II) klorid PbCl 2 1, Bly (II) oksalat PbC 2 O 4 8, Bly (II) sulfat PbSO 4 2, Bly (II) sulfid PbS Jern (II) fluorid FeF 2 2, Jern (II) hydroksid Fe(OH) 2 4, Jern (II) karbonat FeCO 3 3, Jern (II) sulfid FeS Jern (III) fosfat FePO 4 2H 2 O 9, Jern (III) hydroksid Fe(OH) 3 2, Kalsiufluorid CaF 2 3, Kalsiufosfat Ca 3 (PO 4 ) 2 2, Kalsiuhydroksid Ca(OH) 2 5, Kalsiukarbonat CaCO 3 3, Kalsiuolybdat CaMoO 4 1, Kalsiuoksalat CaC 2 O 4 3, Kalsiusulfat CaSO 4 4, Kobolt(II) hydroksid Co(OH) 2 5, Kopper(I) broid CuBr 6, Kopper(I) klorid CuCl 1, Kopper(I) oksid Cu 2 O Kopper(I) jodid CuI 1, Kopper(II) fosfat Cu 3 (PO 4 ) 2 1, Kopper(II) oxalat CuC 2 O 4 4, Kopper(II) sulfid CuS Kvikksølv (I) broid Hg 2 Br 2 6, Kvikksølv (I) jodid Hg 2 I 2 5, Kvikksølv (I) karbonat Hg 2 CO 3 3, Kvikksølv (I) klorid Hg 2 Cl 2 1, Kvikksølv (II) broid HgBr 2 6, Kvikksølv (II) jodid HgI 2 2, Litiukarbonat Li 2 CO 3 8, Magnesiufosfat Mg 3 (PO 4 ) 2 1, Magnesiuhydroksid Mg(OH) 2 5, Magnesiukarbonat MgCO 3 6, Mangan(II) karbonat MnCO 3 2, Mangan(II) oksalat MnC 2 O 4 1, Magnesiuoksalat MgC 2 O 4 4, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 44 av 64

24 Navn Kjeisk forel K sp Nikkel(II) fosfat Ni 3 (PO 4 ) 2 4, Nikkel(II) hydroksid Ni(OH) 2 5, Nikkel(II) karbonat NiCO 3 1, Nikkel(II) sulfid NiS Sinkhydroksid Zn(OH) Sinkkarbonat ZnCO 3 1, Sinksulfid ZnS Sølv (I) acetat AgCH 3 COO 1, Sølv (I) broid AgBr 5, Sølv (I) jodid AgI 8, Sølv (I) karbonat Ag 2 CO 3 8, Sølv (I) klorid AgCl 1, Sølv (I) kroat Ag 2 CrO 4 1, Sølv (I) sulfat Ag 2 SO 4 1, Sølv (I) sulfid Ag 2 S Tinn(II) hydroksid Sn(OH) 2 5, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 45 av 64

25 AMINOSYRER Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt H 2 N CH COOH Alanin Ala 6,0 CH 3 H 2 N CH COOH Arginin Arg CH 2 CH 2 CH 2 NH C NH 2 10,8 NH H 2 N CH COOH Asparagin Asn CH 2 C NH 2 5,4 O H 2 N CH COOH Asparaginsyre Asp 2,8 CH 2 COOH H 2 N CH COOH Cystein Cys 5,1 CH 2 SH H 2 N CH COOH CH 2 Fenylalanin Phe 5,5 H 2 N CH COOH Glutain Gln CH 2 CH 2 C NH 2 5,7 O Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 46 av 64

26 H 2 N CH COOH Glutainsyre Glu 3,2 CH 2 CH 2 COOH H 2 N CH COOH Glysin Gly 6,0 H H 2 N CH COOH CH 2 Histidin His 7,6 N N H H 2 N CH COOH Isoleucin Ile 6.0 H 3 C CH CH 2 CH 3 H 2 N CH COOH Leucin Leu CH 2 6,0 H 3 C CH CH 3 H 2 N CH COOH Lysin Lys 9,7 CH 2 CH 2 CH 2 CH 2 NH 2 H 2 N CH COOH Metionin Met 5,7 CH 2 CH 2 S CH 3 COOH Prolin Pro HN 6,3 H 2 N CH COOH Serin Ser 5,7 CH 2 OH Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 47 av 64

27 Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt H 2 N CH COOH Treonin Thr 5,6 H 3 C CH OH H 2 N CH COOH Tryptofan Trp 5,9 N H CH 2 H 2 N CH COOH Tyrosin Tyr 5,7 CH 2 OH H 2 N CH COOH Valin Val 6,0 H 3 C CH CH 3 Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 48 av 64

28 1H-NMR-DATA Typiske verdier for kjeisk, δ, relativ til tetraetylsilan (TMS) ed kjeisk skift lik 0. R = alkylgruppe, HAL= halogen (Cl, Br eller I). Løsningsiddel kan påvirke kjeisk skift. Type proton Kjeisk skift, pp CH 3 0,9 1,0 CH 2 R 1,3 1,4 CHR 2 1,4 1,6 C C H 1,8 3,1 CH 2 HAL 3,5 4,4 R O CH 2 3,3 3,7 R O H 0,5 6,0 CH CH 2 4,5 6,0 2,0 2,5 2,2 2,7 3,8 4,1 9,0 13,0 9,4 10,0 Ca. 8 Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 49 av 64

29 6,9 9,0 4,0 12,0 2,5 3,5 ORGANISKE FORBINDELSER Kp = kokepunkt, o C Sp = seltepunkt, o C HYDROKARBONER, METTEDE Navn Forel Sp Kp Diverse Metan CH Etan C 2 H Propan C 3 H Butan C 4 H ,5 Pentan C 5 H Heksan C 6 H Heptan C 7 H Oktan C 8 H Nonan C 9 H Dekan C 10 H Syklopropan C 3 H Syklobutan C 4 H Syklopentan C 5 H Sykloheksan C 6 H Metyl-propan C 4 H Isobutan 2,2-Dietylpropan C 5 H Neopentan 2-Metylbutan C 5 H Isopentan 2-Metylpentan C 6 H Isoheksan 3-Metylpentan C 6 H ,2-Dietylbutan C 6 H Neoheksan 2,3-Dietylbutan C 6 H ,2,4-Trietylpentan C 8 H Isooktan 2,2,3-Trietylpentan C 8 H ,3,3-Trietylpentan C 8 H Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 50 av 64

30 Navn Forel Sp Kp Diverse 2,3,4-Trietylpentan C 8 H HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkener Eten C 2 H Etylen Propen C 3 H Propylen But-1-en C 4 H cis-but-2-en C 4 H trans-but-2-en C 4 H Pent-1-en C 5 H cis-pent-2-en C 5 H trans-pent-2-en C 5 H Heks-1-en C 6 H cis-heks-2-en C 6 H trans-heks-2-en C 6 H cis-heks-3-en C 6 H trans-heks-3-en C 6 H Hept-1-en C 7 H cis-hept-2-en C 7 H trans-hept-2-en C 7 H cis-hept-3-en C 7 H trans-hept-3-en C 7 H Okt-1-en C 8 H Non-1-en C 9 H Dek-1-en C 10 H Sykloheksen C 6 H ,3-Butadien C 4 H Penta-1,2-dien C 5 H trans-penta-1,3-dien C 5 H cis-penta-1,3-dien C 5 H Heksa-1,2-dien C 6 H cis-heksa-1,3-dien C 6 H trans-heksa-1,3-dien C 6 H Heksa-1,5-dien C 6 H Heksa-1,3,5-trien C 6 H ,5 HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkyner Etyn C 2 H Acetylen Propyn C 3 H Metylacetylen But-1-yn C 4 H But-2-yn C 4 H Pent-1-yn C 5 H Pent-2-yn C 5 H Heks-1-yn C 6 H Heks-2-yn C 6 H Heks-3-yn C 6 H AROMATISKE HYDROKARBONER Benzen C 6 H Metylbenzen C 7 H Etylbenzen, fenyletan C 8 H Fenyleten C 8 H Styren, vinylbenzen Fenylbenzen C 12 H Difenyl, bifenyl Difenyletan C 13 H Trifenyletan C 19 H Tritan 1,2-Difenyletan C 14 H Bibenzyl Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 51 av 64

31 Navn Forel Sp Kp Diverse Naftalen C 10 H Enkleste PAH Antracen C 14 H PAH Phenatren C 14 H PAH ALKOHOLER Metanol CH 3 OH Tresprit, Etanol C 2 H 6 O Propan-1-ol C 3 H 8 O n-propanol Propan-2-ol C 3 H 8 O Isopropanol Butan-1-ol C 4 H 10 O n-butanol Butan-2-ol C 4 H 10 O sec-butanol 2-Metylpropan-1-ol C 4 H 10 O Isobutanol 2-Metylpropan-2-ol C 4 H 10 O tert-butanol Pentan-1-ol C 5 H 12 O n-pentanol, aylalkohol Pentan-2-ol C 5 H 12 O sec-aylalkohol Pentan-3-ol C 5 H 12 O Dietylkarbinol Heksan-1-ol C 6 H 14 O Kapronalkohol, n-heksanol Heksan-2-ol C 6 H 14 O 140 Heksan-3-ol C 6 H 14 O 135 Heptan-1-ol C 7 H 16 O Heptylalkohol, n-heptanol Oktan-1-ol C 8 H 18 O Kaprylalkohol, n-oktanol Sykloheksanol C 6 H 12 O Etan-1,2-diol C 2 H 6 O Etylenglykol Propan-1,2,3-triol C 3 H 8 O Glyserol, inngår i fettarten triglyserid Fenyletanol C 7 H 8 O Benzylalkohol 2-fenyletanol C 8 H 10 O Benzyletanol KARBONYLFORBINDELSER Metanal CH 2 O Foraldehyd Etanal C 2 H 4 O Acetaldehyd Fenyletanal C 7 H 6 O Benzaldehyd Fenyletanal C 8 H 8 O Fenylacetaldehyd Propanal C 3 H 6 O Propionaldehyd 2-Metylpropanal C 4 H 8 O Butanal C 4 H 8 O Hydroksybutanal C 4 H 8 O Metylbutanal C 5 H 10 O Isovaleraldehyd Pentanal C 5 H 10 O Valeraldehyd Heksanal C 6 H 12 O Kapronaldehyd Heptanal C 7 H 14 O Oktanal C 8 H 16 O 171 Kaprylaldehyd Propanon C 3 H 6 O Aceton Butanon C 4 H 8 O Metyletylketon 3-Metylbutan-2-on C 5 H 10 O Metylisopropylketon Pentan-2-on C 5 H 10 O Metylpropylketon Pentan-3-on C 5 H 10 O Dietylketon 4-Metyl-pentan-2-on C 6 H 12 O Isobutyletylketon 2-Metylpentan-3-on C 6 H 12 O 114 Etylisopropylketon 2,4-Dietylpentan-3-on C 7 H 14 O Di-isopropylketon 2,2,4,4-Tetraetylpentan-3-on C 9 H 18 O Di-tert-butylketon Sykloheksanon C 6 H 10 O Pielicketon trans-fenylprop-2-enal C 9 H 8 O trans-kanelaldehyd Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 52 av 64

32 ORGANISKE SYRER Navn Forel Sp Kp Diverse Metansyre CH 2 O Maursyre, pk a = 3,75 Etansyre C 2 H 4 O Eddiksyre, pk a = 4,76 Propansyre C 3 H 6 O Propionsyre, pk a = 4,87 2-Metyl-propansyre C 4 H 8 O pk a = 4,84 2-Hydroksypropansyre C 3 H 6 O Melkesyre, pk a = 3,86 3-Hydroksypropansyre C 3 H 6 O 3 Dekoponerer ved oppvaring, pk a = 4,51 Butansyre C 4 H 8 O Sørsyre, pk a = 4,83 3-Metylbutansyre C 5 H 10 O Isovaleriansyre, pk a = 4,77 Pentansyre C 5 H 10 O ValeriansyrepK a = 4,83 Hexansyre C 6 H 12 O Kapronsyre, pk a = 4,88 Propensyre C 3 H 4 O pk a = 4,25 cis-but-2-ensyre C 4 H 6 O cis-krotonsyre, pk a = 4,69 trans-but-2-ensyre C 4 H 6 O trans-krotonsyre, pk a = 4,69 But-3-ensyre C 4 H 6 O pk a = 4,34 Etandisyre C 2 H 2 O 4 Oksalsyre, pk a1 = 1,25, pk a2 = 3,81 Propandisyre C 3 H 4 O 4 Malonsyre, pk a1 = 2,85, pk a2 = 5,70 Butandisyre C 4 H 6 O Succininsyre, pk a1 = 4,21, pk a2 = 5,64 Pentandisyre C 5 H 8 O 4 98 Glutarsyre, pk a1 = 4,32, pk a2 = 5,42 Heksandisyre C 6 H 10 O Adipinsyre, pk a1 = 4,41, pk a2 = 5,41 Ascorbinsyre C 6 H 8 O pk a1 = 4,17, pk a2 = 11,6 trans-3-fenylprop-2-ensyre C 9 H 8 O pk a = 4,44 cis-3-fenylprop-2-ensyre C 9 H 8 O 2 42 pk a = 3,88 Benzosyre C 7 H 6 O Fenyleddiksyre C 8 H 8 O pk a = 4,31 ESTERE Benzyletanat C 9 H 10 O Benzylacetat, lukter pære og jordbær Butylbutanat C 8 H 16 O Lukter ananas Etylbutanat C 6 H 12 O Lukter banan, ananas og jordbær Etyletanat C 4 H 8 O Etylacetat, løseiddel Etylheptanat C 9 H 18 O Lukter aprikos og kirsebær Etyletanat C 3 H 6 O Lukter ro og sitron Etylpentanat C 7 H 14 O Lukter eple Metylbutanat C 5 H 10 O Lukter eple og ananas 3-Metyl-1-butyletanat C 7 H 11 O Isoaylacetat, isopentylacetat, lukter pære og banan Metyl-trans-cinnaat C 10 H 10 O Metylester av kanelsyre, lukter jordbær Oktyletanat C 10 H 20 O Lukter appelsin Pentylbutanat C 9 H 18 O Lukter aprikos, pære og ananas Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 53 av 64

33 Navn Forel Sp Kp Diverse Pentyletanat C 7 H 14 O Aylacetat, lukter banan og eple Pentylpentanat C 10 H 20 O Lukter eple ORGANISKE FORBINDELSER MED NITROGEN Metylain CH 5 N pk b = 3,34 Dietylain C 2 H 7 N pk b = 3,27 Trietylain C 3 H 9 N ,87 pk b = 4,20 Etylain C 2 H 7 N pk b = 3,35 Dietylain C 4 H 11 N pk b = 3,16 Etanaid C 2 H 3 NO Acetaid Fenylain Anilin 1,4-diainbutan C 4 H 12 N Engelsknavn: putrescine 1,6-Diainheksan C 6 H 16 N Engelsknavn: cadaverine ORGANISKE FORBINDELSER MED HALOGEN Kloretan CH 3 Cl Metylklorid Dikloretan CH 2 Cl Metylenklorid, Mye brukt so løseiddel Trikloretan CHCl Klorofor Tetrakloretan CCl Karbontetraklorid Kloretansyre C 2 H 3 ClO Kloreddiksyre, pk a = 2,87 Dikloretansyre C 2 H 2 Cl 2 O 2 9,5 194 Dikloreddiksyre, pk a = 1,35 Trikloretansyre C 2 HCl 3 O Trikloretansyre, pk a = 0,66 Kloreten C 2 H 3 Cl Monoeren i polyeren PVC Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 54 av 64

34 KVALITATIV UORGANISK ANALYSE. FARGE PÅ BUNNFALL ELLER FARGET KOMPLEKS I LØSNING HCl H 2 SO 4 NH 3 KI KSCN K 3 Fe(CN) 6 K 4 Fe(CN) 6 K 2 CrO 4 Na 2 S (ettet) Na 2 C 2 O 4 Na 2 CO 3 Dietylglyoxi (1%) Ag + Hvitt Lysgult Hvitt Oransjebrunt Hvitt Rødbrunt Svart Gråhvitt Pb 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Sterkt gult Hvitt Hvitt Sterkt gult Svart Hvitt Hvitt Cu 2+ Sterkt blåfarget Gulbrunt Grønnsort Gulbrungrønt Brunt Brunt Svart Blåhvitt Brunt Sn 2+ Hvitt Hvitt Hvitt Brungult Brunt Ni 2+ Gulbrunt Lyst grønnhvitt Fe 2+ Blågrønt Mørkeblått Lyseblått Brungult Svart Fe 3+ Brunt Brunt Blodrødt Sterkt brunt Mørkeblått Gulbrunt Svart Zn 2+ Guloransje Hvitt Ba 2+ Hvitt Hvitt Ca 2+ Sterkt gult Sterkt gult Svart Oransjebrunt Lakserødt Blodrødt ed aoniakk Brunt Gulhvitt Hvitt Rødbrunt Gulhvitt kan forekoe Gulehvitt kan forekoe Hvitt Hvitt Hvitt Hvitt

35 Grunnstoffenes periodesyste ed elektronfordeling Gruppe 1 1 1,01 H 1 Hydrogen 3 6,94 Li 2, 1 Lithiu 11 22,99 Na 2, 8, 1 Natriu 19 39,1 K 2, 8, 8, 1 Kaliu 37 85,5 Rb 2, 8, 18, 8, 1 Rubidiu ,9 Cs 2, 8, 18, 18, 8, 1 Cesiu 87 (223) Fr 18, 8, 1 Franciu Gruppe 2 4 9,01 Be 2, 2 Berylliu 12 24,3 Mg 2, 8, 2 Magnesi u 20 40,1 Ca 2, 8, 8, 2 Kalsiu 38 87,6 Sr 2, 8, 18, 8, 2 Strontiu ,3 Ba 2, 8, 18, 18, 8, 2 Bariu 88 (226) Rd 18, 8, 2 Radiu Forklaring Atonuer Atoasse Sybol Eletronfordeling Navn () betyr assetallet til den est stabile isotopen * Lantanoider ** Aktinoider 35 79,9 2, 8, 18, 7 Bro Gruppe 13 Gruppe 14 Gruppe 15 Gruppe 16 Gruppe 17 Gruppe 18 Fargekoder Ikke-etall 2 4,0 Aggregattilstand ved 25 o C og 1 at Halvetall Metall 5 Fast stoff B 10,8 Væske B 2, 3 Bor Gass N Sc 2, 8, 9, 2 Scandiu 39 88,9 Y 2, 8, 18, 9, 2 Yttriu ,9 La 2, 8, 18, 18, 9, 2 Lantan* 89 (227) Ac 18, 9, 2 Actiniu ** 22 47,9 Ti 2, 8, 10, 2 Titan 40 91,2 Zr 2, 8, 18, 10, 2 Zirkoniu ,5 Hf 10, 2 Hafniu 104 (261) Rf 32, 10, 2 Rutherfor diu 23 50,9 V 2, 8, 11, 2 Vanadiu 41 92,9 Nb 2, 8. 18, 12, 1 Niob ,9 Ta 11, 2 Tantal 105 (262) Db 32, 11, 2 Dubniu 24 52,0 Cr 2, 8, 12, 1 Kro 42 95,9 Mo 2, 8, 18, 13, 1 Molybde n ,9 W 12, 2 Wolfra 106 (263) Sb 32, 12, 3 Seaborg iu 25 54,9 Mn 2, 8, 13, 2 Manga n 43 (99) Tc 2, 8, 18, 14, 1 Techne tiu ,2 Re 2, 8, 18, 32, 13, 2 Rheniu 107 (262) Bh 2, 8, 18, 32, 32, 13, 2 Bohriu 26 55,8 Fe 2, 8, 14, 2 Jern ,9 Ru 2, 8, 18, 15, 1 Rutheniu ,2 Os 14, 2 Osiu 108 (265) Hs 32, 14, 2 Hassiu 27 58,9 Co 2, 8, 15, 2 Kobolt ,9 Rh 2, 8, 18, 16, 1 Rhodiu ,2 Ir 17, 0 Iridiu 109 (266) Mt 32, 15, 2 Meitneri u 28 58,7 Ni 2, 8, 16, 2 Nikkel ,4 Pd 2, 8, 18, 17, 1 Palladiu ,1 Pt 17, 1 Platina 29 63,5 Cu 2, 8, 18, 1 Kobber ,9 Ag 2, 8, 18, 18, 1 Sølv ,0 Au 18, 1 Gull 30 65,4 Zn 2, 8, 18, 2 Sink ,4 Cd 2, 8, 18, 18, 2 Kadiu ,6 18, 2 Kvikksøl v 13 27,0 Al 2, 8, 3 Aluiniu 31 69,7 Ga 2, 8, 18, 3 Galliu ,8 In 2, 8, 18, 18, 3 Indiu ,4 Tl 18, 3 Thalliu 6 12,0 C 2,4 Karbon 14 28,1 Si 2, 8, 4 Silisiu 32 72,6 Ge 2, 8, 18, 4 Gerani u ,7 Sn 2, 8, 18, 4 Tinn ,2 Pb 18, 4 Bly 7 14,0 N 2, 5 Nitrogen 15 31,0 P 2, 8, 5 Fosfor 33 74,9 As 2, 8, 18, 5 Arsen ,8 Sb 2, 8, 18, 18, 5 Antion ,0 Bi 18, 5 Visut 8 16,0 O 2, 6 Oksygen 16 32,1 S 2, 8, 6 Svovel 34 79,0 Se 2, 8, 18, 6 Selen ,6 Te 2, 8, 18, 18, 6 Tellur 84 (210) Po 18, 6 Poloniu 9 19,0 F 2, 7 Fluor 17 35,5 Cl 2, 8, 7 Klor 35 79,9 2, 8, 18, 7 Bro ,9 I 2, 8, 18, 18, 7 Jod 85 (210) At 18, 7 Astat He 2 Heliu 10 20,2 Ne 2, 8 Neon 18 39,9 Ar 2, 8, 8 Argon 36 83,8 Kr 2, 8, 18, 8 Krypton ,3 Xe 2, 8, 18, 18, 8 Xenon 86 (222) Rn 18, 8 Radon * ,9 La 2, 8, 18, 18, 9, 2 Lantan ** 89 (227) Ac 18, 9, 2 Actiniu ,1 Ce 2, 8, 18, 20, 8, 2 Ceriu ,0 Th 18, 10, 2 Thoriu ,9 Pr 2, 8, 18, 21, 8, 2 Praseod y ,0 Pa 20, 9, 2 Protactini u ,2 Nd 2, 8, 18, 22, 8, 2 Neody ,0 U 2, 8, 18, 32, 21, 9, 2 Uran 61 (147) P 2, 8, 18, 23, 8, 2 Proethi u 93 (237) Np 22, 9, 2 Neptuniu ,5 S 2, 8, 18, 24, 8, 2 Saariu 94 (242) Pu 24, 8, 2 Plutoniu Eu 2, 8, 18, 25, 8, 2 Europiu 95 (243) A 25, 8, 2 Aericu ,3 Gd 2, 8, 18, 25, 9, 2 Gadolini u 96 (247) C 25, 9, 2 Curiu ,9 Tb 2, 8, 18, 27, 8, 2 Terbiu 97 (247) Bk 26, 9, 2 Berkeliu ,5 Dy 2, 8, 18, 28, 8, 2 Dysprosi u 98 (249) Cf 28, 8, 2 Californi u ,9 Ho 2, 8, 18, 29, 8, 2 Holiu 99 (254) Es 29, 8, 2 Einsteini u ,3 Er 2, 8, 18, 30, 8, 2 Erbiu 100 (253) F 30, 8, 2 Feriu ,9 T 2, 8, 18, 31, 8, 2 Thuliu 101 (256) Md 31, 8, 2 Mendelevi u ,0 Yb 8, 2 Ytterbiu 102 (254) No 32, 8, 2 Nobeliu ,0 Lu 8, 2 Lutetiu 103 (257) Lr 32, 9, 2 Lawrenc iu

36 Grunnstoffenes periodesyste ed elektronegativitetsverdier Gruppe 1 Gruppe 2 Forklaring Gruppe 13 Gruppe 14 Gruppe 15 Gruppe 16 Gruppe 17 Gruppe ,01 H 2,1 Hydrogen Atonuer Atoasse Sybol Elektronegativitetsverdi Navn 42 95,9 Mo 1,8 Molybden 2 4,0 He Heliu 3 6,94 Li 1,0 Lithiu 4 9,01 Be 1,5 Berylliu 5 10,8 B 2,0 Bor 6 12,0 C 2,5 Karbon 7 14,0 N 3,0 Nitrogen 8 16,0 O 3,5 Oksygen 9 19,0 F 4,0 Fluor 10 20,2 Ne Neon 11 22,99 Na 0,9 Natriu 12 24,3 Mg 1,2 Magnesi u ,0 Al 1,5 Aluiniu 14 28,1 Si 1,8 Silisiu 15 31,0 P 2,1 Fosfor 16 32,1 S 2,5 Svovel 17 35,5 Cl 3,0 Klor 18 39,9 Ar Argon 19 39,1 K 0,8 Kaliu 20 40,1 Ca 1,0 Kalsiu Sc 1,3 Scandiu 22 47,9 Ti 1,5 Titan 23 50,9 V 1,6 Vanadiu 24 52,0 Cr 1,6 Kro 25 54,9 Mn 1,5 Mangan 26 55,8 Fe 1,8 Jern 27 58,9 Co 1,9 Kobolt 28 58,7 Ni 1,9 Nikkel 29 63,5 Cu 1,9 Kobber 30 65,4 Zn 1,6 Sink 31 69,7 Ga 1,6 Galliu 32 72,6 Ge 1,8 Gerani u 33 74,9 As 2,0 Arsen 34 79,0 Se 2,4 Selen 35 79,9 Br 2,8 Bro 36 83,8 Kr Krypton 37 85,5 Rb 0,8 Rubidiu 38 87,6 Sr 1,0 Strontiu 39 88,9 Y 1,2 Yttriu 40 91,2 Zr 1,4 Zirkoniu 41 92,9 Nb 1,6 Niob 42 95,9 Mo 1,8 Molybde n 43 (99) Tc 1,9 Techneti u ,9 Ru 2,2 Rutheni u ,9 Rh 2,2 Rhodiu ,4 Pd 2,2 Palladiu ,9 Ag 1,9 Sølv ,4 Cd 1,7 Kadiu ,8 In 1,7 Indiu ,7 Sn 1,7 Tinn ,8 Sb 1,8 Antion ,6 Te 2,1 Tellur ,9 I 2,4 Jod ,3 Xe Xenon ,9 Cs 0,7 Cesiu ,3 Ba 0,9 Bariu ,9 La 1,0 1,2 Lantan* ,5 Hf 1,3 Hafniu ,9 Ta 1,5 Tantal ,9 W 1,7 Wolfra ,2 Re 1,9 Rheniu ,2 Os 2,2 Osiu ,2 Ir 2,2 Iridiu ,1 Pt 2,2 Platina ,0 Au 2,4 Gull ,6 Hg 1,9 Kvikksøl v ,4 Tl 1,8 Thalliu ,2 Pb 1,8 Bly ,0 Bi 1,9 Visut 84 (210) Po 2,0 Poloniu 85 (210) At 2,3 Astat 86 (222) Rn Radon 87 (223) Fr 0,7 Franciu 88 (226) Rd 0,9 Radiu 89 (227) Ac 1,1 Actiniu ** 104 (261) Rf Rutherfor diu 105 (262) Db Dubniu 106 (263) Sb Seaborg iu 107 (262) Bh Bohriu 108 (265) Hs Hassiu 109 (266) Mt Meitneri u * ,9 La 1,1 Lantan ,1 Ce 1,1 Ceriu ,9 Pr 1,1 Praseod y ,2 Nd 1,1 Neody 61 (147) P 1,1 Proeth iu ,5 S 1,2 Saariu Eu 1,2 Europiu ,3 Gd 1,2 Gadolini u ,9 Tb 1,1 Terbiu ,5 Dy 1,2 Dysprosi u ,9 Ho 1,2 Holiu ,3 Er 1,2 Erbiu ,9 T 1,3 Thuliu ,0 Yb 1,1 Ytterbiu ,0 Lu 1,3 Lutetiu ** 89 (227) Ac 1,1 Actiniu ,0 Th 1,3 Thoriu ,0 Pa 1,4 Protactini u ,0 U 1,4 Uran 93 (237) Np 1,4 Neptuni u 94 (242) Pu 1,3 Plutoniu 95 (243) A 1,1 Aericu 96 (247) C 1,3 Curiu 97 (247) Bk 1,3 Berkeliu 98 (249) Cf 1,3 Californiu 99 (254) Es 1,3 Einsteiniu 100 (253) F 1,3 Feriu 101 (256) Md 1,3 Mendelevi u 102 (254) No 1,3 Nobeliu 103 (257) Lr 1,3 Lawrenciu

37 SAMMENSATTE IONER, NAVN OG FORMEL Navn Forel Navn Forel acetat, etanat CH 3 COO - jodat - IO 3 aoniu + NH 4 karbonat 2- CO 3 arsenat 3- AsO 4 klorat - ClO 3 arsenitt 3- AsO 3 kloritt - ClO 2 borat 3- BO 3 nitrat - NO 3 broat - BrO 3 nitritt - NO 2 fosfat 3- PO 4 perklorat - ClO 4 fosfitt 3- PO 3 sulfat 2- SO 4 hypokloritt ClO - sulfitt 2- SO 3 Kilder: De fleste opplysningene er hentet fra CRC HANDBOOK OF CHEMISTRY and PHYSICS, 89. UTGAVE ( ), ISBN Tabeller og forler i kjei, Gyldendal, ISBN Esterduft: (sist besøkt ) Stabilitetskonstanter: (sist besøkt ) Kvalitativ uorganisk analyse ved felling ikroanalyse er hentet fra Kjei 3KJ, Sudiehefte (Brandt.fl), Aschehough (2003), side 203. Opplysninger i periodesysteet: (sist besøkt ) Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, REA3012 Kjei 2 (versjon ) Side 58 av 64

STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN

STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN Vedlegg Tabeller og forler i kjei - REA30 Kjei (versjon 0.03.0) Dette vedlegget kan brukes under både del og del av eksaen. STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 5 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for +ne redusert

Detaljer

Formler og annet som forutsettes kjent ved del 1 av eksamen i kjemi 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del 1 av eksamen.

Formler og annet som forutsettes kjent ved del 1 av eksamen i kjemi 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del 1 av eksamen. Vedlegg Forler og annet so forutsettes kjent ved del av eksaen i kjei 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del av eksaen. FORMLER n= M, n: stoffengde, : asse, M : olar asse eller forelasse n=c V, n:

Detaljer

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. DEL 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) OKSIDASJONSTALL Hva er oksidasjonstallet

Detaljer

Eksamen 22.11.2013. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 22.11.2013. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksaen 22.11.2013 REA3012 Kjei 2 el 1 og del 2 Nynorsk/Bokål Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saan og skal delast ut satidig

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 REA3012 Kjei 2 Bokål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksaen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir inforasjon o sentralt gitt eksaen og hvordan denne skal vurderes.

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) Oksidasjonstall I hvilken av disse

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) BUFFER Hvilken blanding av stoffer

Detaljer

Eksamen 21.11.2014. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.11.2014. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksaen 21.11.2014 REA3012 Kjei 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokål http://eksaensarkiv.net/ Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Svara for del 1 skal leverast inn etter 2 tiar

Detaljer

Eksamen 24.05.2011. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 24.05.2011. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksaen 24.05.2011 REA3012 Kjei 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokål Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saan og skal delast ut satidig

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr g Væske Gass e 9 0 0 Ca 9 0 3 4 5 6 7 9 30 3 3 4 4 44 45 46 47 4 49 50 5 5 Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn 7 73 0 3 f Ta g Tl 53 I 04 05 06 07 0 09 s Mt 0 3 4 5 6 7 *Melk er bygd opp av disse grunnstoffene

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Oppgave 1 a) Uorganisk analyse Du

Detaljer

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 Del 1 Oppgave 1 a) HPO 4 2 kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 2 inngår må syre/base paret være H 2 PO 4 /HPO 4 2. Da må HCl tilsettes SVAR A b) Når

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Proteiner Hva kalles rekkefølgen

Detaljer

Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksaen 3.05.014 REA301 Kjei Del 1 og del Nynorsk/Bokål Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del. Svara for del 1 skal leverast inn etter tiar ikkje før. Svara for del skal leverast

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor.

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Mandag 21. desember Lærer: Birte J. Sjursnes Grupper: 15Kje+Y+tress og 15Bio+Y Dato: 30.11.2015

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

Del 1. Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Analyse av ioner i salter

Detaljer

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Dato: Emnenavn: Fysikk og kjemi Eksamenstid: 6.5.2016 9.00 til 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Erling Strand Ikke-kommuniserende

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU53004 Naturfag 2 5-10 emne 1 - Kjemi Studiepoeng: 9 Eksamensdato: 1. desember 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008 Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK104 Grunnleggende kjemi Sensurfrist : tirsdag 23. september 28 Lærer : Birte J. Sjursnes Grupper : K3A Dato : 02.09.28 Tid

Detaljer

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

INFORMASJON OM OPPGAVEN

INFORMASJON OM OPPGAVEN INFORMSJON OM OPPGVEN Tid: 5 timer el 1 skal leveres inn etter 2 timer. el 2 skal leveres inn etter 5 timer Hjelpemidler: el 1: Skrivesaker, passer, linjal med cm-mål og vinkelmåler er tillatt. el 2: lle

Detaljer

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. DEL 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) OKSIDASJONSTALL Hva er oksidasjonstallet

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Del 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Forbrenning Dette er en balansert

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам Предельные значения удельной и объемной активности радионуклидов в отходах ---- -------------- ------------------

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

R.ANNAMALAI

R.ANNAMALAI PTA - I-V M.Sc (Che).,M.Sc (Psy).,M.Phil.,B.Ed. PGT(CHEMISTRY), GOVT. GIRLS HR. SEC. SCHOOL GINGEE, email: ssssmalai@gmail.com. PTA - - I E n =-313.6/n 2, E n =-34.84 n XeF 4 AgCl AgNO 3 AgF AgBr MnO 2

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

2. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: 27. januar 2016 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum: 100

Detaljer

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H Figurer kapittel 9: rganisk kjemi Kjemi 1 Figur s. 182 l N N Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet

Detaljer

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse. Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 Figur s. 68 Navn og formler for kationer Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 + Barium Ba 2+ Bly(II) Pb 2+ Jern(II) Fe 2+ Jern(III) Fe 3+ Kalium K + Kalsium Ca 2+ Kobber(II) Cu 2+ Natrium Na + Nikkel(II)

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Program for lektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på 10 ioner : i) SO4 2 : sulfation ii) S 2 : sulfidion iii) Cl : kloridion iv)

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på følgende forbindelser : i) Hg2(NO3)2 : Kvikksølv(I)nitrat (Kvikksølv kan

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: Onsdag 28. januar 2015 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle sporsnuil på oppgavene skal besvares, og alle spors111d1teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle sporsnuil på oppgavene skal besvares, og alle spors111d1teller likt til eksamen. Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 29. april 2015 Eksarnenstid: kl. 9:00 til k1.13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator.

Detaljer

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2 Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Her http://www.udir.no/vurdering/eksamen-videregaende/ finner du - Eksamensveiledning 2014* - Eksamen *Karakterene

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 3

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 3 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 3 Oppgave 1 a) Angi norske navn på følgende forbindelser : i) KNO3 : Kaliumnitrat. Kalium er et alkaliemetall som

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E 15 studiepoeng ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN 20. 12. 2010 Sensur faller innen 12. 01. 2011 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb samtidig med registrering

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer