Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer.

Transkript

1 1

2 Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer. Opplæringen skal møte barn, unge og voksne på deres egne premisser og samtidig føre dem inn i grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner. Fra Læreplanverket for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del. 2

3 1.0 INNLEDNING Verstinger, drop-outs, tapere, gråsoneelever, spesialelever; karakteristikkene er mange på elever som har samspills- og atferdsvansker i skolen. Felles for dem alle er at de er unge mennesker som i likhet med andre har behov for å være en del av et sosialt fellesskap, å bli sett og likt, å mestre noe og å lykkes. Hva gikk feil på vegen? Er det elevenes, foreldrenes eller skolens feil? Er det skolen som har tilpasningsvansker eller er det elevene? I de 10 årene som har gått siden A-skolen Kings Road ble startet, har anslagsvis 40 unge fått muligheten til å oppleve en alternativ skole med andre mål og et annet innhold enn den tradisjonelle skolen. Kanskje har dette gitt noen troen tilbake på at de kan noe, og at de kan lære. A-skolen har vist at også de vi kaller verstinger og drop-outs kan trives og ha utbytte av skolen om vi legger forholdene til rette og om vi tør å være litt mindre skolsk i måten å organisere opplæringa på. Siden oppstarten av A-skolen har det skjedd mye på utdanningssiden i Norge. Skolen har gjennomgått flere reformer. Lovverket er endret, og vi har fått en rekke nye nasjonale mål for skolen. Har dette ført til at vi er bedre i stand til å ivareta elle elever, eller trenger vi fortsatt en A- skole i Levanger? Er A-skole forenlig med idealer som likeverd, normalisering og integrering? Hvordan skaper vi den inkluderende skole- med rom for alle og blikk for den enkelte? Prosjektgruppa legger fram flere anbefalinger som bygger på en del konkrete forutsetninger med hensyn til hvordan vi skal ta vare på disse ungdommene framover. Vi anbefaler at rapporten sendes på høring blant skoleledere og hjelpetjenester. På grunn av at rapporten handler om en forholdsvis liten gruppe, anbefaler vi ikke en mer åpen høring, av hensyn til personvern. 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I rapporten Kriteriesystemet i Levanger kommune, vedtatt i Formannskapet den står det følgende: A-skolen blir vurdert som et godt tilbud til dagens elever. Det er registrert en økende søkning til A-skolen. Arbeidsgruppen mener derfor at det er nødvendig å ta en pedagogisk avklaring med hensyn til hvilken rolle og funksjon A-skolen skal ha i forhold til det totale skoletilbudet i Levanger kommune. Dette er en viktig pedagogisk diskusjon som bør involvere alle skoler med ungdomstrinn. Denne avklaringen bør gjøres innen 1-februar 2003 av hensyn til ressursfordelingen for På Faglab skole den ble det oppnevnt 3 representanter for å utrede A-skolens rolle i det totale undervisningstilbudet i Levanger; Kans J. Krabseth, Tore A. Kolstad og Marit E. Aksnes. 3

4 Den ble forslag til mandat for et forprosjekt om A-skolen vedtatt på Utvidet rådmannens ledergruppe (URLG). Målet for forprosjektet er at gruppen skal komme med forslag til hvordan A-skolen skal organiseres og drives i framtida. Prosjektgruppe: REFERANSEGRUPPE OPPDRAGSGIVER Rådmannen PROSJEKTANSVARLIG Hans J. Krabseth STYRINGSGRUPPE Utvidet RLG PROSJEKTLEDER Marit E. Aksnes PROSJEKTGRUPPE Marit E. Aksnes (prosj.leder) Tore A. Kolstad John Grønli Rep.fra fagforening Johannes Laberget (sekretær) Hans J.Krabseth (prosj.ansvarlig) Magnar Galaaen, kontorleder for PPT og Trygve Nilsen, leder ved A-skolen har deltatt på møtene og bidratt med viktig informasjon og kompetanse. 1.2 MANDAT: Hvordan skal Levanger kommune legge til rette for at opplæringsplikten blir ivaretatt for elever som av ulike årsaker, til tross for flere forsøk ikke finner seg til rette i sin nærskole? Skal A-skoletilbudet opprettholdes, hvordan bør tilbudet organiseres, og hvordan skal tilbudet finansieres? Gruppen skal presentere en analyse av dagens tilbud, legge fram ulike alternativer til skoletilbud som ivaretar opplæringsplikten, og komme med en tilråding til rådmannen om framtidig tilbud for disse elevene. Spørsmålet om lokalisering skal tas med i utredningen. 4

5 2.0 PROSJEKTGRUPPENS ANBEFALING A-skolen i Levanger avvikles som egen virksomhet med virkning fra skoleåret Alle elever skal gis et tilpasset opplæringstilbud ved de eksisterende ungdomsskolene Frol, Nesset, Skogn, Ytterøy og Åsen. Anbefalingen bygger på følgende forutsetninger: At 1, 6 mill, tilsvarende A-skolens budsjetterte kostnader for inneværende år stilles til disposisjon for ungdomsskolene i kommunen etter en fordelingsnøkkel. At det settes i gang kompetanseutvikling og bevisstgjøring i den enkelte skole. At skolene finner muligheter innenfor egne bygg til å kunne tilby en større bredde i opplæringen. At A-skolens erfaringer og kompetanse overføres til skolene. Prosjektgruppen anbefaler at skoler og hjelpetjenester arbeider sammen om dette i året som kommer. A-skolen fortsetter som nå ut skoleåret Prosjektrapporten sendes ut på høring til skolelederne og hjelpetjenestene i Levanger. Saken bør være avgjort innen høstens budsjettplanlegging for 2004, og det anbefales at høringsfristen settes til 1. oktober-03, og at avgjørelsen settes til 1.november-03. 5

6 3.0 A-SKOLEN I LEVANGER Historikk: A-skolen i Levanger startet opp i januar 1994 som et samarbeidsprosjekt mellom undervisningsetaten i Levanger og PPT. Fram til januar 2002 var A-skolen direkte underlagt undervisningsetaten med skoleinspektøren som nærmeste overordnede. Som et resultat av Forny 2001 i Levanger kommune, ble A-skolen fra januar 2002 en del av Frol ungdomsskole. Bakgrunn for etablering av A-skolen: A-skolen i Levanger ble etablert som resultat av faglige og økonomiske vurderinger. De faglige vurderingene gikk i hovedsak ut på at enkelte elever hadde en så sammensatt atferdsproblematikk at nærskolen ikke kunne forventes å være i stand til å gi et tilbud som kunne møte dette. Det ble videre framhevet at enkelte elever har behov for et miljøskifte som følge av at både eleven selv og nærskolen har gått trøtt, og fordi mindre gruppe i seg selv gir bedre muligheter for tilpasning til den enkeltes behov. De økonomiske argumentene gikk ut på at det er billigere å samle disse elevene på ett sted enn å bruke store ressurser i nærskolen. Målgruppe: Målgruppen var elever med store psykososiale vansker. Gjennomgående problematikk for målgruppen har vært mistrivsel, atferds- og samspillvansker, skulking og stort fravær. Til sammen har ca. 40 elever hatt tilbud i A-skolen. Gruppestørrelsen har variert, men har hatt en stigende tendens, med opp til 9 elever ett år. Inneværende år har A-skolen 4 elever, hvorav 3 forventes å fortsette til høsten. Bemanning: Skolen har i denne tiden hatt en grunnbemanning på 4. (leder/lærer, lærer, miljøarbeider, assistent) Alle er ansatt i Levanger kommune. Stillingene finansieres ved direktetildeling gjennom kommunens styrkingsressurser (Spes.ped-potten) I den grad elever fra Karienborg ungdomsheim har benyttet A-skolen, er kostnadene refundert fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Pedagogiske kjennetegn: A-skolen har en klar pedagogisk forankring som en alternativ skole med spesialpedagogiske og miljøterapeutiske mål. Det er lagt stor vekt på individuell tilpasning innenfor klare rammer og grenser. Skolen har en spesiell vektlegging på praktiske fag, blant annet gjennom en aktiv elevbedrift. Samarbeid : PPT har vært og er sentral for rekrutteringen til A-skolen ved å fange opp elever gjennom sin kontakt med skolene, og ved sakkyndige vurderinger som grunnlag for vedtak om spesialundervising. Overføring til A-skolen skjer alltid i samarbeid med elev, foresatte og nærskole. Som følge av elevenes problematikk samarbeider A-skolen i stor grad med hjelpetjenestene i første, andre og tredje linje. Driftskostnader og lokalisering: A-skolen holder til i et privat bygg i Gamle Kongeveg/Røstadlia nedre. Kommunen har driftsavtale med eier, og drives inneværende år med et nettobudsjett på 1,6 mill. Rehabiliteringsbehov: Det er behov for omfattende rehabilitering av Røstadlia Nedre 1. Det er de senere år gjort en del innvendig oppussing, og det er skiftet dekke på tak. Det er behov for utskifting av vinduer 6

7 og nye yttervegger, evt. med etterisolering. Bygget er, slik det framstår i dag, ikke tilfredsstillende egnet til skoledrift etter gjeldende krav. Det anbefales derfor at kommunen finner et annet, egnet sted hvis videre drift vedtas. (Det vises for øvrig til mer detaljert info/uttalelse fra A-skolens leder Trygve Nilsen) 3.1 Hvordan har det gått med elever fra A-skolen? Det finnes ingen statistikk som gir eksakte opplysninger om hvordan det har gått med elever som har gått på A-skolen. Ved å gå inn i arkivene til videregående skoler og PPT kan likevel slike opplysninger finnes, men så langt er det ikke vurdert som nødvendig. Situasjonen etter vidergående skole er det ikke gjort forsøk på å finne ut noe om. Vidergående skole: Alle som har gått på A-skolen har fått tilbud om å begynne i videregående skole. De fleste elevene som har gått på A-skolen har hatt vansker med å gjennomføre videregående skole. Noen har klart å få en delkompetanse mens andre har avbrutt skolegangen. Andre har droppet helt ut. Noen har utviklet rusproblemer og kommet inn i kriminelle forhold. Årsakene til avbruddene og problemene er flere. Ofte skyldes avbruddene like mye personlige problemer som vansker knyttet til opplæringen. Både faglige vansker, allerede i grunnskolen, sosiale problemer og generelle lærevansker har vært medvirkende årsaker til at de ikke har klart å gjennomføre videregående skole. Men det har også skjedd at en elev fra A-skolen har gått videre til ingeniørutdanning på HiNT! Oppfølging og arbeidstrening: Alle elever som har droppet ut har fått tilbud om attføring og/eller arbeidstrening i vernet bedrift. 3.2 Erfaringer fra andre kommuner Trondheim har to skoler med et dagtilbud som tilsvarer vår A-skole. Der heter det at elevene ikke skal være der permanent, men at de i praksis blir det. I dag er det 17 elever som får slikt tilbud i Trondheim. Skoleadministrasjonen i Trondheim mener at det i følge grunnskoleloven ikke er anledning til å ha A-skole. Stjørdal har et samarbeid med Aglo v.g.skole på dette området. Denne skolen gir et grunnskoletilbud tilpassa den enkelte elev. Her kan elevene få et tilbud deler av dagen samtidig som de går deler av dagen på sin heimskole. Andre elever får heldagstilbud. Behovet har variert fra 4 7 elever for året. Heimskolen til eleven kjøper tjenestene ved Aglo. Verdal hadde A-skole tidligere, men den er nå nedlagt. Kommunen hadde ikke råd til å opprettholde den. Elevene får nå tilbud ved sin nærskole. Steinkjer har også lagt ned sin A-skole. Midlene er overført til kommunens to ungd.skoler: Egge og Steinkjer. Målet er: Et tilpassa opplegg ved sin ordinære skole. Steinkjer kommune la ned sin A-skole som følge av anbefaling fra Statens Utdanningskontor og vedtak i K-styret den (Sakspapirer fra Steinkjer kommunes behandling av saken ligger som vedlegg.) 7

8 4.0 BÆRENDE PRINSIPPER FOR DEN NORSKE GRUNNSKOLEN Enhetsskolen I etterkrigstiden har ideen om enhetsskolen vært en bærebjelke i norsk skolepolitikk; å gi alle barn og unge - uavhengig av evner og anlegg, økonomisk evne og sosial status, religiøs eller kulturell bakgrunn og geografi- likeverdig og tilpasset opplæring innenfor et felles rammeverk, med felles lov og læreplaner. (fra Stm Mot rikare mål) I forbindelse med behandlingen av grunnskolereformen (R-97) uttalte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende forståelse av begrepet enhetsskole : Enhetsskolen tar sikte på å favne alle grupper. Den legger vekt på felles tradisjoner og verdier, kunnskaper og referanserammer i ferdigheter og holdninger. Det skal være en grunnleggende likhet i de ressurser som settes inn. Den enkelte elev skal få en tilpasset opplæring til alderstrinn og utviklingsnivå. ( fra Inst. O nr. 70 ( ) Likeverdig opplæring: Arbeidet for likeverdig opplæring forankret i enhetsskoleprinsippet har preget debatten om og utviklingen av den offentlige skolen i Norge siden midt på 1800-tallet. Prinsippet om likeverdig opplæring er fremdeles utgangspunktet for vurderingen av innholdet i retten til spesialundervisning etter opplæringslovens 5-1. (som gjelder for elever ved A-skolen)Det vil si at elever med rett til spesialundervisning har krav på et opplæringstilbud som er likeverdig med det tilbudet andre elever får. Samtidig må all likeverdig opplæring ta utgangspunkt i at elever møter skolen med svært ulike forutsetninger for læring, og at ingen skoler er like. Likeverdig opplæring skal derfor ikke preges av likhet, men av tilpasning. Tilpasningen kan gå på både metode, innhold og organisering. Den lokale tilpasning og den pedagogiske frihet må få rom innenfor de nasjonale rammene slik at skolen kan reflektere det mangfoldet skole og lokalsamfunn kan utvikle i et godt samspill mellom elever, lærer og miljø. (fra Stm Mot rikare mål) Den inkluderende skole: En god skole og en god klasse skal gi rom nok for alle til å bryne seg og beveges, og den må vise særlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet. (Læreplanens generelle del) Begrepet inkludering er eksplisitt brukt først og fremst i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Skolen skal favne alle og være en felles arbeids- og møteplass. Derfor sies det at skolen må være et romslig og inkluderende fellesskap. Inkludering angår ikke bare fysisk tilstedeværelse i samme skole, men også at elevene tar del i et faglig, sosialt og kulturelt fellesskap. 4.1 Endringer, - føringer for den norske grunnskolen i 2003 Det siste 10-året har vært reformenes tid for skolen i Norge. Mål, innhold og rammer for hele utdanningssystemet, - fra grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring er endret, til dels betydelig, på denne tiden. 8

9 Skolen skal speile samfunnet, og samfunnets utfordringer blir også skolens utfordringer. En av skolens hovedutfordringer er tilpasset opplæring; å kunne sørge for at alle elever får en opplæring som er tilpasset evner og forutsetninger. En annen utfordring er å utvikle skolen som sosial og kulturell arena. Barn og unge tilbringer stadig mer tid i skolen og derfor vil det sosiale læringsområdet få stadig større betydning. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen understreker at skolen ikke bare har faglige mål, men også mål knyttet til sosial og personlig utvikling. Noen viktige milepæler de siste 10 år: Reform-94: Rett til videregående opplæring for alle. Reform -97/ 6-årings -reformen Skolestart for 6-åringer og innføring av 10-årig grunnskole og et 13-årig utdanningsløp. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, med generell del for grunnskole og videregående skole. Opplæringsloven av Integrering av lovverk for grunnskole, videregående- og voksenopplæring. Kompetansereformen etter- og videreutdanningsreform som blant annet innebærer rett til opplæring på grunnskolens område og videregående opplæring for voksne, og dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Reformen bygger på prinsippet om livslang læring. Stm. 23/ Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov presenterte nyere forskning om effekt av spesialundervisning, og la som en følge av det opp til at spesialundervisning bør tones ned til fordel for mer individuelt tilpasset opplæring. I Levanger har vi jobbet med det de siste 3 år. Stortingsmelding 23 la føringer for mange endringer i oppbyggingen av det spesialpedagogiske støttestystemet, og varslet om omfattende en kompetanseheving for fagfolk på området. Dette førte blant annet til: Nedbygging og omorganisering av statlige kompetansesentra- færre kompetansesentre og mer spissing av kompetansen. Styrking av PP-tjenesten i kommunene med til sammen 300 stillinger. Tyngdepunktstillingene i Levanger er en direkte følge av dette. SAMTAK-prosjektet. Et landsdekkende kompetanseutviklingsprogram for skoleledere og PPT. Hovedfokus på områdene lese- og skrivevansker, sosiale- og emosjonelle vansker, og sammensatte lærevansker. Systemrettet arbeid- dvs. en økologisk tilnærming ved å se både på barnet og på hele systemet rundt barnet vs. individfokuså se barnet isolert, - har vært sentralt. PPT`s samhandling med skolene, og skolene sin evne til å forebygge, oppdage og avhjelpe disse tre vanskeområdene, har vært ett av hovedmålene med SAMTAK. Programmet er nå under evaluering. 9

10 KVALITETSUTVIKLING Som et ledd i Reform 97 har UFD initiert flere kvalitetsutvikingsprosjekter som har vært drevet i den enkelte kommune i samarbeid med det statlige utdanningskontoret. (Strategi for kvalitetsutvikling UFD ) Prosjektene har dreid seg om utvikling innenfor nær sagt alle skolens områder, med spesiell fokus på elev, leder og lærerrollen, fleksibel organisering, elevenes læringsmiljø og arbeid med fag og på tvers av fag. Etter søknad har den enkelte skole fått prosjektmidler for å drive forsøk og å prøve ut nye modeller for å realisere mål i L-97. En rekke kommuner har også deltatt i forsøk med ekstern evaluering av skolene, som blant annet har dreid seg om å engasjere representanter med ulik yrkesbakgrunn fra samfunnet utenfor skolen til å finne fram til indikatorer for den gode skole. UFD har utnevnt et eget kvalitetsutvalg som skal vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen og den videregående opplæringen samlet. Ungt entrepenørskap- samarbeid skole og næringsliv handler også om å engasjere lokalt næringsliv i samarbeidsprosjekter i skolene. I Levanger er det blant annet gjennom Lokal, pedagogisk plattform et mål at alle U-skoler skal ha elevbedrift. Alternative arbeidstidsordninger. Gjennom forhandlinger er det åpnet for stadig flere forsøk med alternative arbeidstidsordninger for lærere. Dette gir muligheter for en annen organisering av skoledagen for elever og lærere. Endringer i organisering Gjennom endringer i opplæringsloven åpnes det nå for at skoler kan organisere elevene på andre måter enn vanlige klasser. For elever som ikke finner seg til rette i klassen, kan gruppeorganisering være en fordel. Manifest mot mobbing: Regjeringens satsing mot mobbing har ført til at flere kommuner satser på dette. I Levanger har vi startet opplæring i Olweus-programmet. Ny lov: Fra ble fikk opplæringsloven et nytt kapittel 9A- om elevenes arbeidsmiljø. Loven er en videreføring av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og skal verne om det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet for elevene i skolen. Sosial kompetanse: Læringssentret har utarbeidet Veiledning for utvikling av sosial kompetanse i skole og opplæring som en oppfølging av en av anbefalingene i rapporten Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse (KUF og BFD 2000) Veilederen skal være til hjelp for skolen i arbeidet med den sosiale læreplanen - og gir råd og praktisk veiledning til hvordan skolene kan jobbe med sosial kompetanse for å motvirke mobbing og problematferd, og for å øke trivsel hos elevene. Satsing på rehabilitering av skolebygg: Handler om ombygging og rehabilitering av skoler for å imøtekomme krav om å bedre læringsmiløet for elever i grunn- og vg. skole. ( ref. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler)kommunene har inngått en gunstig låneavtale med staten for å utbedre skolebygg. 10

11 Andre nasjonale satsingsprosjekter av betydning for skolen: Opptrappingsplan for psykisk helse En statlig satsing for å styrke det psykiske helsevernet i landet. Kommunene er pålagt å utarbeide planer hvor tiltak for barn og unge skal representere minimum 20%. I Levanger styrker vi blant annet skolehelsetjenesten. LOKAL SATSING: Skoleutbygging/rehabilitering for framtidas skole: Prosjektrapport som redegjør for hvordan pedagogiske utfordringer legger føringer for utforming av skolebygg for framtida i Levanger. Rapporten ble vedtatt i driftskomiteen den , med forslag til videre oppfølging. Felles pedagogisk plattform: Felles satsingsområder for skolene i Levanger. Vedtatt i driftskomiteen den Planen legger føringer for skolenes arbeid med fem hovedområder (fysisk fostring, sosial utvikling, entrepenørskap, norsk og matematikk, kultur og miljø) Ressursteam: I Levanger kommune vil det fra høsten 2003 opprettes tverrfaglige ressursteam ved 3 ungdomsskoler. Med tiden skal dette utvides til alle skoler. Ressursteamene består av fagfolk fra PPT, skolehelsetjenesten og barnevernet, samt representanter for skolene. Noen av målene går ut på å få til et tett, regelmessig samarbeid, felles kompetanseheving og tiltak hvor hele teamet forplikter seg til å bidra aktivt. Det er utarbeidet en rekke mål for tiltaket. Tiltaket finansieres delvis av midler fra psykiatrimidler. I tillegg vi skolehelsetjenesten tilbringe mer tid i skolene. Ny struktur har flørt til endringer i rolle og oppgavefordelingen i kommunen. Skolene har med virkning fra mai-03 fått delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak etter opplæringsloven, blant annet på området spesialundervisning. Samtidig er kriteriene for fordeling av rammetimer endret. Det forventes at hjelpetjenestene bruker mer tid i skolen og at det fokuserer mer på systemarbeid og kompetanseutvikling. 4.2 Oppsummering - tendenser for framtidas skole Større grad av individualisering/ fokus på individuelle behov. Aktuelt med individuelle opplæringsplaner for alle elever. Endringer i forhold mellom individuelt arbeid og arbeid i gruppe, fleksibel timeplan med muligheter for flere valg. Endringer i organisering. Klassebegrepet på veg ut. Mer vektlegging av den sosiale læreplan. Læring og trening i sosial kompetanse som et viktig område i skolen. Flere yrkesgrupper inn i skolen for å hjelpe til med dette. Flere læringsarenaer. Mer samarbeid med næringsliv og lokalsamfunn. Endringer i organisering av skoledagen. Fleksitid, og generelt lengre åpningstid i skolene. Medvirkning og brukerstyring. Større grad av demokratisering på alle områder. Læringsmiljø under lupen. Større krav til systematisk HMS-arbeid. Mer fokus på kvalitet. 11

12 Hjelpetjenestene mer i skolen- mer fokus på organisasjonsutvikling og systemrettet arbeid. De endringer i lovverk og sentrale føringer vi her har presentert har helt klart ført til reelle endringer i skolene også i Levanger kommune. En vil imidlertid se en viss variasjon, ettersom hver skole har sin egenart som følge av kompetanse, lokale satsingsområder, planer, skolebygg, økonomi mv. Skolen skal være inkluderende, tilpasningsdyktig og brukerorientert. Skolen skal tilpasse seg elevene og ikke omvendt. Det skal være rom for alle. Erfaringen viste for 10 år siden at vi ikke maktet å gi alle et tilbud, og A-skolen ble opprettet som et svar på det. Hvordan er situasjonen i dag? 5.0 ALTERNATIVE SKOLER, LOVVERKET OG PEDAGOGISKE DILEMMA Aktuelle problemstillinger for prosjektgruppen: 1. Er A-skole i strid med 1-2 i opplæringsloven og korresponderer et A-skoletilbud med verdiene likeverd, normalisering og inkludering? 1-2: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven. Ideologisk kan A-skole oppfattes om det motsatte av den offentlige skolens mål om inkludering. Å flytte elever til en A-skole er et segregerende tiltak i og med at elevene blir sosialt ekskludert fra sin hjemskole. Men A-skole kan også være et nødvendig pedagogisk differensieringstiltak. Det er en kjensgjerning at noen unge er i en vanskelig livssituasjon, og noen har det meget vanskelig på sin skole. I opplæringslovens 8-1- andre ledd ( i kraft fra ) heter det: Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Prosjektgruppas vurdering: Prosjektgruppas medlemmer har ulik oppfatning om A-skole er i strid med opplæringsloven. Gruppa er enige om at 1-2 har en inkluderende hensikt, men noen mener at 8-1- andre ledd åpner for den type tiltak som A-skolen er. Alternativ opplæring er nødvendig i skolene: Prosjektgruppas medlemmer er enige om at alternativ opplæring og tilpasset opplæring i vid forstand er helt nødvendig for at alle elever skal kunne trives og få et bedre læringsutbytte. Det er videre enighet om at grunnlaget for problemer i ungdomsskolen kan ha startet allerede i barneskolen. Det er derfor nødvendig å tenke langsiktige og forebyggende tiltak for hele skoleløpet. Prosjektgruppas medlemmer har ulik oppfatning om levangerskolen makter å gi et tilpasset tilbud til alle elever, gitt at de ressurser som brukes i A-skolen i dag overføres til U-skolene. 12

13 Klipp fra forskning: Det er mye aktuell forskning (nasjonal og internasjonal) på området spesialundervisning og tilpasset opplæring i skolen. Vi har valgt å ta med noen utsagn fra en hovedfagsoppgave som igjen refererer til aktuell forskning på området. Konsekvenser for skolemiljø og elever: Fra hovedfagsoppgave ved Lilleby kompetansesenter: OM NÆRSKOLENS HÅNDTERING: Flytting av elever som viser problematferd i en kontekst fører ikke nødvendigvis til endringer i det miljøet hvor atferdsproblemene har oppstått. Hjemmeskolene utvikler ikke egne strategier for å ivareta elever som viser problematferd på en best mulig måte. Opprettelsen av alternative skoler kan være med på å frita hjemmeskolen for ansvar for alle elever. ELEVENE: Elever som flyttes fratas kontakt og stimuli fra prososiale jevnaldrende og det mangfoldet en stor skole representerer. Alternative skoler gir positiv identitet til sine elever. Elevene får mer positiv holdning til foreldre, medelever, skole og fritid. Elevene i alternative skoler tar i større grad ansvar for fellesskapet og utvikler positiv identitet. FUNKSJON: Alternative skoler kan lett bli isolerte enheter på utsiden av vanlige skoler. Alternative skoler kan fungere som lokale kompetansesenter for grunnskolene i kommunen. Alternative skoler er eksklusive tiltak for noen få. 5.1 Hva skal til for at elever som i dag går på A-skolen kan gis et likeverdig tilbud på sine nærmeste skoler? Prosjektgruppas medlemmer er enige om at elever som i dag går på A-skolen langt på veg kan gis et likeverdig tilbud på sin nærskole, forutsatt at det finnes ressurser i form av kompetanse og økonomi til det. Det framheves allikevel fra noen at nettopp det å gå på en egen A-skole i seg selv har en verdi. Prosjektgruppa mener at følgende forutsetninger er helt avgjørende for om nærskolen skal makte å gi elevene et godt tilbud: At 1, 6 mill, tilsvarende A-skolens budsjetterte kostnader for inneværende år stilles til disposisjon for ungdomsskolene i kommunen etter en fordelingsnøkkel. At det settes i gang kompetanseutvikling og bevisstgjøring i den enkelte skole. At skolene finner muligheter innenfor egne bygg til å kunne tilby en større bredde i opplæringen. At A-skolens erfaringer og kompetanse overføres til skolene. Prosjektgruppen anbefaler at skoler og hjelpetjenester arbeider sammen om dette i året som kommer, og at A-skolen driver som før kommende skoleår. 13

14 5.2 Hva skal til for at A-skolen skal opprettholdes, - evt. videreutvikles i Levanger? Prosjektgruppa er enige om at A-skolen i Levanger har gjort en forbilledlig jobb for mange elever, og at mange av A-skolens pedagogiske prinsipper og metoder bør videreføres uansett om A-skolen opprettholdes i nåværende form eller ikke. A-skolens lokaler er i dårlig forfatning, og prosjektgruppa anbefaler: At det foretas en omfattende rehabilitering med mål at skolen godkjennes etter krav i Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. eventuelt at A-skolen flyttes til et annet egnet, sentrumsnært sted,- enten som egen virksomhet, eller som en avdeling under en skole. At A-skolen opprettholder et grunnpersonale, og at det utarbeides klare kriterier for i hvilken grad nærskolen skal bidra med ressurser. At samarbeidet mellom A-skole og nærskole formaliseres med henblikk på gjensidig kompetanseutvikling og opprettholdelse av kontakt med eleven for mulig tilbakeføring. 6.0 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Den inkluderende skole skal gi rom for alle, samtidig som at den enkeltes behov skal ivaretas. Når noen ikke kan, vil, mestrer eller orker å være der, da er det alvor. Da har vi et problem. Noen ganger er det kanskje nettopp en egen, skjermet A-skole som er det aller beste vi kan tilby, men da skal vi vite at vi har prøvd å forstå, - prøvd å inkludere, - prøvd å ivareta og prøvd å forandre. Noen ganger er det kanskje mot til å gjøre forandringer som skal til. I denne rapporten har vi forsøkt å se A-skolen i sammenheng med dagens bærende prinsipper for skolen. Vi har også gjort rede for en del viktige milepæler innenfor norsk skole de siste 10 år. Dette fordi vi mener at selv om A-skolen handler om noen få elever, handler den egentlig om viktige utfordringer for den norske, offentlige skolen. Er A-skolen på kollisjonskurs med framtidas skole, eller bør A-skole nettopp være en viktig del av framtidas skole? Prosjektgruppas medlemmer er enige om at skolene må bli bedre til å gi individuelt tilpasset,- og gjerne alternativ opplæring for å øke flere elevenes læringsutbytte. Gruppa er også enige om at det er viktig at vi i Levanger tar en debatt på hvilken skole vi ønsker å skape for framtida, hva som nå gjøres og hvordan vi skal få dette til. Prosjektgruppas medlemmer er enige om A-skolens framtid på kort sikt, men uenige på lang sikt. Uenigheten går i korthet ut på om skolene vil være i stand til å håndtere denne utfordringen på en måte som gagner den målgruppa som A-skolen tradisjonelt har vært et tilbud for. Gruppa legger derfor fram ulike alternativ, og anbefaler at rapporten sendes ut på høring til skoleledere og hjelpetjenester før vedtak fattes. 14

15 Referanser: 1. Opplæringslova med forskrifter og kommentarer. 2. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. 3. Stortingsmelding 23/ Om opplæring av barn, unge og voksne med spesialle behov. 4. Stortingsmelding nr. 28/ : Mot rikare mål. 5. Håndbok for PP-tjenesten, Læringssentret KUF: Veileder/ Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring. 7. Evaluering av Samtak og samtidige prosesser i skolen i Nord-Trøndelag (Nord- Trøndelagsforskning) 8. Veiledning for utvikling av sosial kompetanse i skole og opplæring. Læringssentret Alternative skoler i et systemperspektiv. Kompendium fra hovedfagsoppgave ved Lillegården kompetansesenter v, Hanne Jahnsen, Skoleutbygging /rehabilitering for framtidas skole. Prosjektrapport Levanger kommune Forprosjektrapport Felles pedagogisk plattform, Levanger kommune

16 VEDLEGG: 1. Beskrivelse av A-skolen i dag, historikk, økonomi mv. fra leder av A-skolen, Trygve Nilsen. 2. Sakspapirer fra Steinkjer kommune/k-styresak 00/ Er A-skolen i Steinkjer i samsvar med opplæringslova? Brev fra Statens utdanningskontor v. Annbjørg Opland Magnussen og Tore Haugnestil Gunnar Gravås/leder arbeidsgruppa for vurdering av framtidig organisering av A- skolen. 16