Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr

Transkript

1 KOMPLEKS Fysikalsk medisin og rehabilitering Ottestad Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 3 Hedmark 417/Stange Vanførehjem Rehabilitering Verneklasse 1, fredning Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr Hovedbygning Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør/Utomhus /3 Verneverdi - kultur, område Formål: Begrunnelse: Omfang: Kulturmiljø Formålet er å bevare det tidligere Østlandske vanførehjem som et særdeles helse- og arkitekturhistorisk viktig eksempel på den poliorelaterte institusjonsutbyggingen i tiårsperioden etter krigen. Vernet skal sikre anleggets arkitektur og høye grad av opprinnelighet i materialer og detaljering. Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad (Gamle Østlandske vanførehjem), har stor verdi som et svært godt bevart eksempel på den private institusjonsutbyggingen rettet mot polioen i tiårsperioden etter krigen. Arkitekt Rolf Prags funksjonalististisk orienterte arkitektur har høy kvalitet, og anlegget er sjeldent godt bevart. Vernet omfatter hovedbygningens eksteriør og deler av interiør samt uteområde på sydsiden av bygningen. Bakgrunn I Norge vokste vokste det frem et engasjement for de vanføre på slutten av 1800-tallet. Det kunne gjelde døve eller blinde som ofte fikk egne institusjoner eller barn som blitt født med klumpfot, blitt vanføre av rakitis eller av ulykker. Fra og den første beskrevne polioepidemi - og utpå 1960-tallet ble polioepidemiene oppfattet som en stor trussel, og gradvis oppstod i Kristiania rehabiliteringsinstitusjoner som Sophies Minde på 1890-tallet og Bülow-Hansens kirurgiske klinikk fra Østlandske vanførelag ble stiftet i 1924 med det formål å skaffe hjem til hjem- og hjelpeløse vanføre. Etter å ha hatt planer i 1939 om å gå i gang med en utvidelse av eiendommen Lille Kjonerud på Ottestad utenfor Hamar, utlystes en arkitektkonkurranse. Denne ble vunnet av Rolf Prag, men krigen satte en stopper for planene som først ble tatt opp igjen i I 1950 stod første byggetrinn ferdig, og i 1954 det andre. Hjemmet lå langt fremme med blant annet badeterapi og var en for tiden moderne institusjon. Mens pasientene i de første årene nesten utelukkende var poliorammede, ble målgruppen ganske snart mennesker med lammelser eller andre sykdommer som trengte behandling. På slutten av 1980-tallet ble institusjonen overtatt av det offentlige. Dagens situasjon Anlegget ligger på et lite høydedrag og hadde tidligere fri utsikt over Mjøsa. Denne kvaliteten er nå blitt noe redusert av en rekke med omsorgsboliger parallelt med hovedbygningens inngangsside. Institusjonen består i dag av én middels stor, treetasjes betongbygning som rommer både sengerom, kontorer, behandlingsrom, basseng, osv. En låvebygning og et mindre uthus på tomta er rester fra Lille Kjonerud, som ble revet før andre byggetrinn. Tidligere sekundærbygninger som har hørt til institusjonen, for eksempel legebolig, er nå solgt. Eiendomshistorikk 1924: Østlandske vanførelag stiftet. 1927: Eiendommen Lille Kjonerud ved Hamar, med en større villa og uthus, ble innkjøpt. 1933: De første beskjedne utbyggingsplanene legges frem. 1939: Arkitektkonkurranse utlyst, vunnet av arkitekt Rolf Prag fra Hamar. 1946: Adventistene gir pengestøtte til et poliohospital. Spaden settes i jorda for en pleieavdeling med 60 pasienter, og en poliomyelittavdeling med 30 sengeplasser. 1949: Beboerne på Lille Kjonerud flytter inn i den nybygde avdelingen. 1950: Første byggetrinn innviet. 1952: En funksjonærbolig med 36 hybler sto ferdig. 1954: Byggetrinn 2 innviet. 1955: Bolig for overlege bygget tre km syd for hjemmet. 1987: Østlandske vanførehjem 60 år, antall beboere 25 - på det meste var det 58. Side 1

2 KOMPLEKS Fysikalsk medisin og rehabilitering Ottestad Verneverdige bygg Byggnr: GAB nr: Navn: Hovedbygning Byggeår: 1947 Hovedbygningen sett fra sørvest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Hovedbygget sett fra sørøst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Postkort-faksimile av første byggetrinn. Fysikalsk medisin og rehabilitering Ottestad. Foto: Sykehuset Innlandet HF. Side 2

3 BYGNING Hovedbygning Kompleks Fysikalsk medisin og rehabilitering Ottestad Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 6/3 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: HØ Sykehuset Innlandet HF Østlandske Vanførelag Rolf Prag Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Regulering: Regulert: Reguleringsplan for Kjonerudsentret, Vernestatus: Sammendrag bygningsbeskrivelse Hovedbygningen er orientert nesten rett nord-syd, og består i hovedsak av to deler, et første byggetrinn i nord og et andre i syd. Et viktig arkitektonisk trekk er at planen er lett vinklet, og på en lignende måte som på en del sanatorier åpner seg mot sola, åpnet vanførehjemmet seg mot utsikten. En langsgående midtkorridor deler bygningen i to. Pasientrom ligger mot vest, mens bad og økonomirom er mot øst. Den eldste fløyen som danner den nordlige delen, har to etasjer og takterrasse, mens den nyere har tre etasjer. Bygningen er oppført i betong og mur og med flatt tak, men med mindre oppbygg på hele bygningen. Begge fløyer har trimrom, verksteder og behandlingsrom i kjelleren med vinduer mot vest. Mot øst ligger vaskeri, fyrrom og lager. Den eldste fløyen har to- og tresengsrom og en rad med ensengsrom på øverste plan. Den nyeste fløyen har tre- og seksengsrom. Storkjøkken og spiserom ligger i nordenden, der det også er en felles peisestue. Bygningen har et åpent preg mot vest med store vinduer som tilnærmet danner vindusbånd, og også hjørnevinduer. Mot øst og baksiden er bygningen mer lukket og har også en del vertikale elementer som trappehus. I praksis fremtrer begge byggetrinnene som treetasjes på baksiden. Djerve baldakiner og svungne ramper (to på forsiden, og en på baksiden), medvirker til at bygningens formspråk fremtrer som rendyrket funksjonalistisk. Fasadene er i hvitpusset, men sokkelen i nord er teglforblendet. Tilbygg fra 1960-tallet for svømmebasseng er i upusset tegl, detaljer som piper er også i tegl. I interiøret fremtrer særlig trappehusene med svært høy arkitektonisk og håndverksmessig kvalitet. Bygningens autentisiset er høy både innvendig og utvendig både når det gjelder planløsning, materialbruk og detaljer. Vinduer og inngangsdører er med få unntak originale. Autentisiteten gjelder også selve utformingen og preget av institusjon fra 1950-tallet, det har kun vært beskjedne ombygginger. Innvendig er enkelte deler av bygningen modernisert med nye dører og overflater, mens store deler i liten grad er endret. Rolf Prags lavmælte funksjonalisme i dag ofte kalt innlandsfunkis - er i de senere å vært gjenstand for en oppmerksomhet som har resultert i både utstillinger og publikasjoner. Sammendrag bygningshistorie 1939: Rolf Prags vinnende konkurranseutkast viser hovedbygningens nordlige del. 1946: Byggingen startet. 1950: Første byggetrinn (norddelen) innviet. 1954: Andre byggetrinn (syddelen) innviet tallet: Tilbygg med svømmehall; tilbygg av kjøkkendelen. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare hele bygningen med begge byggetrinn fra 1950 og 1954 som et særdeles viktig eksempel på den poliorelaterte institusjonsutbyggingen i tiårsperioden etter krigen og et anlegg med høy arkitektonisk kvalitet. Vernet skal sikre bygningens arkitektur og høye grad av opprinnelighet i materialer og detaljering. vernet skal særlig sikre de oprinnelige interiørene i alle fellesarealer samt utvalgte pasientrom, bad og treningsrom. Rolf Prags bygning for Østlandske vanførehjem har stor helsehistorisk verdi som eksempel på den privatinitierte vanføreog polioomsorgen i tiåret etter krigen. Anlegget har dessuten høy arkitektonisk verdi, og som helhetlig funksjonalistisk anlegg betydning i arkitekturhistorisk sammenheng. Materialbehandling og utførelse vitner om høy kvalitet og bevisst formgivning i såvel eksteriør som interiør. Bygningene har sjeldent høy grad av autentisitet i eksteriør og interiør. Vernet omfatter bygningens eksteriør og nærmere spesifiserte deler av interiøret; Fellesarealer som trappehus, inngangspartier, korridorer, oppholdsrom, kjøkken og spisesal, bassenganlegg, samt interiør i utvalgte treningsrom, bad og pasientrom. Verneklasse 1, fredning Side 1

4 BYGNING Hovedbygning Kompleks Fysikalsk medisin og rehabilitering Ottestad Inngangsparti fra sørvest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Hovedbygning sett fra vest. Foto: Sykehuset Innlandet HF. Plantegning 1. etasje. Plantegning kjeller med basseng. Gårdsplassen fra øst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Fasade sett fra nordvest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 2

5 BYGNING Hovedbygning Kompleks Fysikalsk medisin og rehabilitering Ottestad Takterrassen sett fra sør. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Takterrassen. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Originalt vindu på vestfasaden. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Bassengfasade mot vest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Detalj fra trappehus. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Kjøkken, kantine. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 3

6 KOMPLEKS Elverum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 21 Hedmark 427/Elverum Verneklasse 1, fredning Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr Heimen 1906 Verneklasse 1, fredning / Uthus Heimen 1906 Verneklasse 1, fredning /102 Verneverdi - kultur, område Formål: Formålet er å bevare den tidligere tuberkuloseinstitusjonen Heimen som et særpreget eksempel på de mange mindre tuberkulosehjem som vokste frem ved århundreskiftet. Vernet skal sikre hovedbygning, uthus og tilhørende uteområde. Begrunnelse: Omfang: Heimen er et representativt, og eksteriørmessig relativt god bevart eksempel på de mange middels store tuberkulosehjem som vokste frem etter tuberkuloseloven år 1900, men som fikk andre funksjoner etter tuberkulosens tilbakegang etter krigen. Anlegget er særpreget ved grunnplanen som i et lite format synes å imitere en del av de større sanatoriene med sine vinkelstilte fløyer mot syd. Vernet omfatter de to opprinnelige bygningenes eksteriør samt uteområde. Kulturmiljø Bakgrunn Det ble opprettet et epidemisykehus på Elverum i Dette anlegget ligger på Sandbakken litt nord for sentrum. Bygningene er godt bevart og dette anlegget representerer også et helsehistorisk svært verdifullt kulturminne. Hovedyskehuset på Elverum ble opprettet i 1927 og senere utbyget i flere etapper. Det kommunale sygehjem, senere kalt Heimen, var oppført etter et initiativ fra kommunelegen Tage Petterson i 1904, og ble innviet 29. september Anlegget var plassert på en furumo like ved dagens hovedsykehus, og skulle ta seg av de tuberkuloserammede i Søndre Østerdalen distrikt. Som tuberkulosehjem var det av standard størrelse og hadde i plasser, i plasser. Arkitekt var Jørgen Haslef Berner ( ), bror til den mer kjente Carl Berner. Han gir inntrykk av å ha hentet inspirasjon fra de langt større mursanatoriene da han lot en nokså beskjeden toetasjes trebygning få en grunnplan med vinkelstilte fløyer som dannet et beskyttet og sydvendt uterom, omgitt av et spilestakitt. Langs hele sydfasadens førsteetasje var det en bred veranda som trolig var ment for kuring i frisk luft. Ifølge enkelte opplysninger skal det også ha vært kurhaller (2-3 glassbur) bak bygningen (evt kan eksisterende uthusbygning ha vært en del av dette). Som de fleste tuberkuloseinstitusjoner var også denne omgitt av en park med spaserstier. På fotografier fra innvielsen gir anlegget et særpreget og asketisk inntrykk med den lyse bygningen omgitt av spilestakitt og spredte furutrær. Heimen ble i 1946 kjøpt av Hedmark fylkeskommune for ,- med formål å benytte som bolig for sykehusets personale, og senere for sykepleierskolens elever. Dette er beslektet med dagens bruk som oppgis å være overnatting for leger og nærstående til pasienter på sykehuset. På begynnelsen av 1980-tallet var imidlertid bygningene planlagt revet, noe kommunen motsatte seg. Den ble da overtatt av kommunen i 1983 som i sin tur overdrog bygningen til Elverum Røde kors. Heimen har senere vært benyttet til flyktningebolig en kortere tid, og i lenger tid til barnehage. Ved sykehusreformen ble Heimen gjenkjøpt av sykehuset. Dagens situasjon Anlegget ligger i dag i utkanten av et boligområde, og sykehuset med veier og sekundærarealer har i senere kommet nærmere. Tomta er også så vidt vites blitt noe beskåret i for- og bakkant. Det som er igjen av den eldre institusjonen i dag, er hovedbygningen og en uthusbygning. Originalstakittet rundt eiendommer er forsvunnet, og er delvis blitt erstattet av en hekk. Den opprinnelige grusete veien frem til hageinngangen er også forsvunnet.dagens beplantninger (særlig en hekk) bryter med det opprinnelige parkpreget, men noen klynger med furutrær bidrar til å formidle et inntrykk nokså nært den opprinnelige åpenheten rundt bygget. Side 1

7 KOMPLEKS Elverum Eiendomshistorikk 1904: Kommunelegen Tage Petterson tar initiativ til en Helseheim for tuberkuløse. 1905: Arkitekt Jørgen Haslef Berner et anlegg som blir godkjent av kommunen. 1906: Anlegget ble innviet 29. september 1906, senere komplettert med små kuringsbygg. 1946: I bruk frem til 1946, da overtatt av Elverum sykehus som bolig for pleiepersonale Fylkesbyggesjefen anbefaler riving, anbefales av sykehusdirektøren og vedtas i styret. 1983: Kommunen overtar bygningen, men overdrar den til Røde kors i Elverum : Varierende funksjoner: Røde kors, flyktningebolig, barnepark 2001: Gjenkjøpt av sykehuset, beregnet brukt til møterom og overnatting. 2006: Heimen er 100 år. Verneverdige bygg Byggnr: GAB nr: Navn: Heimen Byggeår: 1906 Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus Heimen Byggeår: 1906 Heimen øverst til venstre. Foto: Sykehuset Innlandet. Heimen fra begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Elverum sykehus. Side 2

8 BYGNING Heimen Kompleks Elverum Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 30/102 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Sykehuset Innlandet HF Elverum kommune. Jørgen Haslef Berner Helse/pleie Funksjon uspesifisert Sykehus Regulert: "Reguleringsplan nr. 2 fra 1924" er lite dekkende; i kommuneplanens arealdel, delplan for Elverum byområde er eiendommen vist som boligareal. Sammendrag bygningsbeskrivelse Heimen er oppført i to fulle etasjer, med kjeller i full høyde, men uten nyttbart loft. Grunnplanen består av et utskytende mangeformet midtparti og to skråstilte slanke fløyer, i disse var sovesalene. Konstruksjonen er reisverk, 3 pløyd plank, med liggende høvlet og profilert panel i 1. etasje og stående ditto i 2., gurtgesims mellom etasjene. Fløyene har enkle saltak, noe trukket ned over en lav 2. etasje på langsidene, mens midtpartiet mot syd, trukket frem som en risalitt, avsluttes med en gavlspiss, mot nord danner denne delen et bredere gavlparti. Taket er tekket med sementstein (opprinnelig røde, enkeltkrums takpanner) og har to symmetrisk plasserte piper kledt med blikk. Kjellermuren består av malt huggen stein, og midt på sydfasaden er det en hagetrapp. Opprinnelig var det en bred lufteveranda langs hele denne fasaden. De to inngangene ligger i de indre hjørnene på nordsiden, og opprinnelig kan dette ha vært separate manns- og kvinneinnganger. Hovedvindustypen har vært et krysspostvindu, men med en litt særegen og varierende sprosseinndeling i de øvre rammene, vinduene i 2. etasje fremtrer til dels som rene toramsvinduer. En del av originalvinduene er bevart, mens noen er utskiftet uten at det er tatt hensyn til forskjellene i sprosseinndeling. De ytre dørene er av nyere dato. På nordsiden er det to mindre tilbygg, det ene med veranda på toppen. Interiøret er kraftig endret, bl.a. er noen av sovesalene delt opp. Det er lite opprinnelig utstyr å se, men unntak for en del eldre dører. Elektriske ovner har erstattet det opprinnelige, sentralfyrte radiatoranlegget, i bruk til Sammendrag bygningshistorie Hovedbygningen sto ferdig i 1906, og ble benyttet som tuberkuloseinstitusjon omtrent til krigens slutt. I 1946 ble den innkjøpt til bolig for sykehusets personale (og senere for sykepleierskolens elever) av Hedmark fylkeskommune for ,-. Hovedbygningen har hatt to omfattende reparasjoner, den første i 1958, den andre i Sistnevnte skjedde etter at kommunen hadde overtatt Heimen etter en planlagt riving i 1982, og overdradd eiendommen til Røde kors. Bygningen har også fått tre små tilbygg, to på nordsiden knyttet til inngangspartiene, og ett på sydsiden som utvendig inngang til kjelleren. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen som det sentrale elementet i den tidligere tuberkuloseinstitusjonen Heimen. Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur, fasadeløsninger, gjenværende opprinnelig materialbruk og vinduer. Hovedbygningen er et godt bevart, og helsehistorisk verdifullt, eksempel på et mindre tuberkulosehjem fra begynnelsen av 1900-tallet. Av særlig betydning er den karakteristiske grunnplanen som synes inspirert av de store sanatoriene, men det er også grunn til å fremheve bygningens generelle, jugendinspirerte arkitektoniske kvaliteter. Til tross for en del nyere bebyggelse i området oppleves fortsatt den opprinnelige sammenhengen med hage og åpen furumo omkring bygningen. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Heimen sett fra sør. Foto: Solvår Nor Øien. Heimen sett fra nord-nordvest. Foto: Solvår Nor Øien. Side 1

9 BYGNING Heimen Kompleks Elverum Heimen sett fra nord. Foto: Solvår Nor Øien. Gavlvegg mot øst. Foto: Solvår Nor Øien. Foto: Elverum sykehus. Heimen sett fra vest. Foto: Solvår Nor Øien. Gavlvegg fra vest. Foto: Solvår Nor Øien. Heimen fra sørvest. Foto: Knut Martinsen. Side 2

10 BYGNING Uthus Heimen Kompleks Elverum Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 30/102 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Sykehuset Innlandet HF Trolig Jørgen Haslef Berner Helse/pleie Funksjon uspesifisert Sykehus Ikke registrert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Uthuset på Heimen er en enetasjes trebygning, ca 3 x 8 m, plassert parallelt med hovedbygningen, men forskøvet mot øst. Konstruksjonen er enkelt bindingsverk, kledt med liggende høvlet panel på utsiden. Huset har et relativt utstikkende saltak, nå tekket med antatt nyere platemateriale. I vest er det satt inn et par garasjedør, kledt med panel og malt i husets farge. Et viktig dekorativt element er de fire dørene på forsiden hvorav tre er innadslående (med ett unntak) og fremtrer som nisjer i fasaden. Interiøret har ingen spesiell verdi. Sammendrag bygningshistorie Uthuset stod ferdig i Trolig er dette samme bygning som er inntegnet midt bak hovedbygningen på opprinnelig plantegning, men som på et foto fra innvielsen i 1906 er vist i nåværende posisjon. Det antas at dette da var et såkalt kuringspaviljong hvor pasientene lå utendørs for å få frisk og sol, langsiden mot syd var da mer eller mindre helt åpen. Andre kilder oppgir at det skal ha vært flere glassbur til samme formål lenger opp i lia. I etterkrigstiden har bygningen vært brukt til bod og garasje. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare uthuset som en viktig del av den tidligere tuberkuloseinstitusjonen Heimen. Vernet skal sikre bygningens volum, fasadeløsning, og gjenværende opprinnelige eller eldre bygningsdeler. Uthuset er helsehistorisk verdifullt som eksempel på sekundærbygg ved institusjonen, trolig som (nå delvis ombygget) eksempel på kuringspaviljongene på et mindre tuberkulosehjem fra begynnelsen av 1900-tallet. Bygningen har også miljøverdi i sammenheng med hovedbygningen. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Uthus Heimen Foto: Knut Martinsen Side 1