MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 21:00

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 21:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var alle til stede. Geir Karlsen (SV), Arild Kraft (H), Jan-Frode Janson (H) Britt Hukkelås (SV), Håkon A. Hofstad (H), Marius Loraas (H). Sak 6/12, Terje Ekle vara for Gro Merete T. Ulstad som var inhabil. Fra adm. (evt. andre): Fung. rådmann Johnny Nilssen, kommunalsjef Ole Folland, plansjef Geir Magne Sund, enhetsleder Margrethe Taule, seniorrådgiver Tore Flatmo, rådgiver Solveig Hermanstad, fagsjef Steinar Lianes sekr. Innkalling: Møteinnkalling av Merknader: Ingen Behandlede saker: 1/12 12/12 Sak 9/12 og 10/12 ble behandlet til slutt i møtet. Offentlig spørretid ihht. reglement for politiske organ 18. Før møtet ble satt var det gitt anledning til offentlig spørretid. - Spørsmål fra Nicolai Ulstad om kvikkleiresikring spørsmål og ordførerens svar se vedlegg til protokoll. Før møtet ble satt: Deltakere fra Klæbu i Energikampen viste film og bilder og orienterte. Underskrifter:

2 Vi bekrefter med våre underskrifter at protokoll er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Klæbu, Side 2 av 18

3 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/12 12/7 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 2/12 12/73 MC-kriminalitet - oppfølging og strategi 3/12 11/19 Ny skytebane - avtale 4/12 11/35 Samarbeidsavtaler mellom St. Olavs Hospital og Klæbu kommune 5/12 11/23 Forslag til reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård m.m. 6/12 11/644 Forslag til detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS Barnehage 7/12 11/2564 Reglement for politiske organ i Klæbu kommune 8/12 12/23 Søknad om permisjon fra politiske verv 9/12 12/88 Politisk initiativ - Ladepunkter for Elbiler i Klæbu 10/12 12/87 Interpellasjoner 11/12 11/2167 Revidering av Boligsosial handlingsplan /12 11/470 Forebygging av kvikkleireskred, ekspropriering for utførelse av sikringsarbeider, Fase 2 Side 3 av 18

4 1/12 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. 2/12 MC-kriminalitet - oppfølging og strategi Rådmannens innstilling 1)Klæbu kommune vil gjennom intern faglig samhandling og det allerede etablerte kriminalforebyggende samarbeidet (SLT) arbeide aktivt mot etablering av kriminelle 1 % klubber. Som medlem av Trondheimsregionen vil kommunen delta i prosjekter som har samme målsetting. 2)Klæbu kommune vil gjennom samarbeid med private aktører, bl.a. formalisert gjennom Klæbu Næringsforum AS, arbeide aktivt for å spre informasjon om det kriminelle MC-miljøet, og etablere felles kjøreregler og strategier som kan hindre at miljøet får innpass på eiendomsmarkedet i kommunen. Før behandling av saken ble det orientert om MC-kriminalitet ved Even Ytterhus, SLTkoordinator i Trondheim kommune. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak 1)Klæbu kommune vil gjennom intern faglig samhandling og det allerede etablerte kriminalforebyggende samarbeidet (SLT) arbeide aktivt mot etablering av kriminelle 1 % klubber. Som medlem av Trondheimsregionen vil kommunen delta i prosjekter som har samme målsetting. 2)Klæbu kommune vil gjennom samarbeid med private aktører, bl.a. formalisert gjennom Klæbu Næringsforum AS, arbeide aktivt for å spre informasjon om det kriminelle MC-miljøet, og Side 4 av 18

5 etablere felles kjøreregler og strategier som kan hindre at miljøet får innpass på eiendomsmarkedet i kommunen. 3/12 Ny skytebane - avtale Formannskapets innstilling Kommunestyret godkjenner avtale med Klæbu Skytterlag, datert , i tilknytning til utbyggingen av Gjellan/Trøåsen. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret godkjenner avtale med Klæbu Skytterlag, datert , i tilknytning til utbyggingen av Gjellan/Trøåsen. 4/12 Samarbeidsavtaler mellom St. Olavs Hospital og Klæbu kommune Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle om, revidere og godkjenne endringer av faglig art i underliggende retningslinjer og tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis Rådmannen ved Solveig Hermanstad orienterte om samhandlingsreformen. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Side 5 av 18

6 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle om, revidere og godkjenne endringer av faglig art i underliggende retningslinjer og tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis 5/12 Forslag til reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård m.m. Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Klæbu kirkegård m.m., sist datert henholdsvis og , med følgende endringer: Reguleringskartet: På plankart tilføyes nødvendige snuplasser og evt. supplerende parkering langs GL1 og GL2 mot øst. Reguleringsbestemmelsene: 2 b 2. setning erstattes med: Før iverksetting av kirkegårdsutvidelsen skal det foretas arkeologisk gransking av de berørte automatisk fredede kulturminner ID i planområdet. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfang av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. 2 c Nytt punkt: Før området tas i bruk til formålet, må kirkegårdsplanen være kontrollert og godkjent av geotekniker. Kommunestyret ber om at rådmannen i samarbeid med Kirken tar initiativ til en langsiktig plan for gravplasser og urnelund. Ordfører Jarle Martin Gundersen ba om vurdering av egen habilitet. Kommunestyret anser Gundersen for inhabil, jfr. forvaltningsloven 6, 2.avsnitt. Gundersen fratrådte under behandlingen av saken. Behandling av saken ble ledet av varaordfører Lillian Waaden. Formannskapets innstilling delt ut i møtet. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Side 6 av 18

7 Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Klæbu kirkegård m.m., sist datert henholdsvis og , med følgende endringer: Reguleringskartet: På plankart tilføyes nødvendige snuplasser og evt. supplerende parkering langs GL1 og GL2 mot øst. Reguleringsbestemmelsene: 2 b 2. setning erstattes med: Før iverksetting av kirkegårdsutvidelsen skal det foretas arkeologisk gransking av de berørte automatisk fredede kulturminner ID i planområdet. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfang av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. 2 c Nytt punkt: Før området tas i bruk til formålet, må kirkegårdsplanen være kontrollert og godkjent av geotekniker. Kommunestyret ber om at rådmannen i samarbeid med Kirken tar initiativ til en langsiktig plan for gravplasser og urnelund. 6/12 Forslag til detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS Barnehage Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Lauvåsen FUS barnehage, datert Kommunestyret ber rådmannen utrede alternativer for trafikale løsninger for myke trafikanter for strekningen ny barnehage til krysset Torvmarkvegen/Fylkesveg 704, innen Medlem Gro Merete T. Ulstad ba om vurdering av egen habilitet. Kommunestyret anser Ulstad for inhabil, jfr. forvaltningsloven 6b. Ulstad fratrådte under behandlingen av saken Terje Ekle tiltrådte. Formannskapets innstilling delt ut i møtet. Omforent endring i formannskapets innstilling 2. avsnitt: Kommunestyret ber rådmannen utrede alternativer for trafikale løsninger for myke trafikanter for strekningen ny barnehage til krysset Torvmarkvegen/Fylkesveg 921, innen Side 7 av 18

8 Ved votering ble innstillingen med omforent forslag enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Lauvåsen FUS barnehage, datert Kommunestyret ber rådmannen utrede alternativer for trafikale løsninger for myke trafikanter for strekningen ny barnehage til krysset Torvmarkvegen/Fylkesveg 921, innen /12 Reglement for politiske organ i Klæbu kommune Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune. Endringer: Kommunestyrereglementet: 2 avsnitt 4: De aviser kommunestyret bestemmer. 2 avsnitt 5: til ettersyn på steder kommunestyret bestemmer. 8.bør vurdere å forlate møtelokalet. 17 beholder den opprinnelige frist på 4 dager. Vedtatte endringer gjennomføres også i utvalgsreglementene så langt mulig. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune. Endringer: Kommunestyrereglementet: 2 avsnitt 4: De aviser kommunestyret bestemmer. 2 avsnitt 5: til ettersyn på steder kommunestyret bestemmer. 8.bør vurdere å forlate møtelokalet. 17 beholder den opprinnelige frist på 4 dager. Vedtatte endringer gjennomføres også i utvalgsreglementene så langt mulig. Side 8 av 18

9 8/12 Søknad om permisjon fra politiske verv Valgnemndas innstilling Kommunestyret innvilger Petter A. Hosens permisjonssøknad, med fritak fra alle politiske verv i Klæbu kommune i 1 år fra Følgende vara rykker opp til fast plass: Medlem av kommunestyret for FrP Frode Gerhardsen Medlem av formannskapet for listesamarbeid H/FrP Ole Horgøien Medlem av Klientutvalget oppnevnt av formannskapet Kai Nordseth Petter A. Hosen (FrP) var inhabil jfr. forvaltningsloven 6a, og deltok ikke under behandlingen av saken. Valgnemndas innstilling ble lagt fram i møtet. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret innvilger Petter A. Hosens permisjonssøknad, med fritak fra alle politiske verv i Klæbu kommune i 1 år fra Følgende vara rykker opp til fast plass: Medlem av kommunestyret for FrP Frode Gerhardsen Medlem av formannskapet for listesamarbeid H/FrP Ole Horgøien Medlem av Klientutvalget oppnevnt av formannskapet Kai Nordseth 9/12 Politisk initiativ - Ladepunkter for Elbiler i Klæbu Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Medlem Paal Christian Bjønnes fremmet følgende forslag: Rådmannen utreder og legger frem en sak for kommunestyret om temaet, med sikte på at ved etablering av nye parkeringsplasser i Klæbu skal 1. pr 15. plasser tilrettelegges og skiltes/reserveres som ladepunkt for elbil. Ved votering ble Bjønnes forslag enstemmig vedtatt. Side 9 av 18

10 Kommunestyrets vedtak Rådmannen utreder og legger frem en sak for kommunestyret om temaet, med sikte på at ved etablering av nye parkeringsplasser i Klæbu skal 1. pr 15. plasser tilrettelegges og skiltes/reserveres som ladepunkt for elbil. 10/12 Interpellasjoner Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Medlem Kristin Kulseth (H) interpellasjon i kommunestyremøtet Skole Tilpasset opplæring fra 1. trinn Skole og utdanning er for Høyre de viktigste verktøyene for å skape like muligheter for alle. Ved å gi alle barn og unge i Klæbu den beste mulige utdanning, sikrer vi både hver enkeltes fremtid og muligheter, samtidig som vi investerer i kunnskap for fremtiden. Nesten alle barn går i barnehagen de siste årene før de begynner i skolen. Klæbu Høyre ser derfor barnehagen som en viktig del av opplæringen. Vi ser på skolen som en av kommunens aller viktigste oppgaver. En god skole er nøkkelen for å sikre barn og ungdom mulighet til et aktivt og selvstendig liv. Det er mye bra i skolen som må tas vare på, men våre elevers læringsutbytte må bli enda bedre. Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Derfor mener vi i Høyre at det bør gjennomføres kartleggingsprøver i lesing, skriving og regning for alle barn som begynner på skolen, slik at man allerede fra første årstrinn kan tilby barna tilpasset opplæring, blant annet ved å tillate nivådifferensiert undervisning i enkelte fag og perioder. Det er ikke snakk om å dele inn klasser etter nivå, men arbeidsgrupper ut i fra nivå og "løype" elevene er satt opp på av sin lærer. (Nivådifferensiering i 3 trinn er allerede innført i Klæbuskolen, læreren setter opp 3 "løyper" elevene skal følge med hensyn til lekser ut i fra nivå og ambisjoner til den enkelte elev). Det er altså ingen tvil om at skoleelever er bredt sammensatt og har ulike utgangspunkt, ferdigheter og behov. Spørsmålene jeg stiller handler om å imøtekomme deres behov. 1. Hvordan og når tilbys tilpasset opplæring til elever i 1. trinn i Klæbuskolen i dag? 2. Hvordan fungerer overgangen mellom barnehage og skole i dag? 3. Er det løsninger barnehager og skoler ser kan være hensiktsmessig, men ikke får gjennomført pr. i dag? 4. Er det begrensinger i lovverk, ressurser el. som hindrer en best mulig overgang til skole og læringsutbytte? Side 10 av 18

11 5. Foreligger det noen rutiner i Klæbuskolen på å kartlegge og fange opp elevenes ulike faglig-pedagogiske behov, for å kunne imøtekomme dem? 6. Hvordan kartlegges elevtilfredsheten når det gjelder tilpasset opplæring? 7. Har skolene tiltaksplaner på hva man gjør når man står overfor faglig sterke og faglig svake elever? I så fall, hva går de ut på? Er tiltakene kommunalt utarbeidet, eller er det opp til hver enkelt skole? Ordførerens svar på interpellasjon fra Kristin Kulseth 1. Hvordan og når tilbys tilpasset opplæring til elever i 1. trinn i Klæbuskolen i dag? Sitat fra Opplæringslova om tilpassa opplæring og tidlig innsats: Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven, På årstrinn skal kommunen sørge for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk blant annet innebærer særlig høy lærertetthet og er særlig rettet mot elever med svak ferdighet i lesing og regning Det er dette som er utgangspunktet for arbeidet i skolene i Klæbu, og grunnen til at tilpassa opplæring har vært satsingsområde og grunnlag for kompetanseheving. Tilpassa opplæring blir tilbudt fra den dagen eleven starter på skolen. Det er et stort sprik i modning blant skolestarterne. Både i forventinger om innsats og måloppnåelse blir det tatt hensyn til den enkeltes styrker og svakheter, kunnskap og ferdigheter. 2. Hvordan fungerer overgangen mellom barnehage og skole i dag? Det er faste rutiner for overgangen fra barnehage til skole. Det er utarbeidet en brosjyre som deles ut til alle foreldre. Der er det også redegjort for det samarbeid som inngår i opplegg for å gjøre barna til trygge skolestartere. I overgangsfasen er det også møter mellom pedagogen i barnehagen og læreren som skal overta. Når det gjelder barn med spesielle behov, er lederne og eventuelt andre instanser med i gjennomgangen. 3. Er det løsninger barnehager og skoler ser kan være hensiktsmessig, men ikke får gjennomført per i dag? Det som er meldt som en utfordring fra skolen, er den utviklinga som har skjedd på 1.trinn. Da 6-åringen kom inn i skolen, var det et lovkrav om to pedagoger hvis det var over 18 barn i gruppa. I Klæbu var det en bemanning på første trinn med to pedagoger og en assistent per gruppe /klasse. 4. Er det begrensinger i lovverk, ressurser el. som hindrer en best mulig overgang til skole og læringsutbytte? I dag er lovkravet til bemanning på 1.trinn likt det på de andre trinnene. Altså en mindre bemanning enn det som var da 6 åringen kom inn i skolen. Dette ansees å være en begrensende faktor i forhold til lovens krav om tett bemanning i tidlig skoleår. 5 Foreligger det noen rutiner i Klæbuskolen på å kartlegge og fange opp elevenes ulike faglige - pedagogiske behov, for å kunne imøtekomme dem. Side 11 av 18

12 Det foreligger flere rutiner i Klæbu-skolen for å kartlegge og fange opp elevenes ulike faglige pedagogiske behov. Først skjer ei kartlegging av alle barn i barnehagen: Kartleggingsverktøyet Alle med har spesielt fokus på sosiale ferdigheter som er så viktig for læringsutbyttet. Den har også fokus på språk. Der det er grunn til bekymring blir det også brukt annet kartleggingsverktøy i barnehagen, bl.a. Tras som er en språktest. På første trinn blir både språk, lese og regneferdigheter kartlagt. Skolene følger pålegget fra Utdanningsdirektoratet om å bruke de nasjonale testene Kartlegging av leseferdighet på og 3. trinn Kartlegging av regneferdighet på 2.og 3. trinn Noen barn blir henvist til hjelpeapparatet for videre utredning. Spesialpedagogisk hjelp både etter Barnehagelova og Opplæringslova blir iverksatt for de barnehagebarna som trenger det. Alt dette betyr at hjelp kan settes inn så tidlig som mulig og gir god kunnskap om det enkelte barnet. Det gjennomføres prøver i engelsk på 3.trinn. Dette er ikke obligatorisk. 6. Hvordan kartlegges elevtilfredsheten når det gjelder tilpasset opplæring Når det gjelder individuelle behov, blir det utviklet individuelle opplæringsplaner for elever med spesialundervisning. For elever der en er bekymret blir det laget en tiltaksplan. Foreldre skal være orientert gjennom de utviklingssamtalene, foreldresamtalene som avvikles minimum to ganger per år. Elevene får underveis - og sluttvurderinger. Elevtilfredshet blir målt gjennom elevundersøkelsen. Her er det også spørsmål direkte rettet mot undervisninga. 7. Har skolen tiltaksplaner på hva man gjør når man står overfor faglig sterke og faglig svake elever? I så fall, hva går de ut på? Er tiltakene kommunalt utarbeidet, eller er det opp til hver enkelt skole? Lokalt er det vedtatt å bruke Carlsten (kartleggingsprøve i lesing og skriving) på alle elever 2.-7.trinn. I tillegg brukes ordkjedetesten. I matematikk blir de testene som følger læreverket brukt. Dette er tester som er laget ut fra opplæringsmålene i læreplanen. Det blir gjennomført nasjonale prøver i regning og lesing i norsk og engelsk på og 9.trinn På ungdomstrinnet brukes også Kartleggeren og Veilederen for å teste elever ved bekymring knyttet til faglig kunnskap. Dette er tester i norsk, matematikk og engelsk. Side 12 av 18

13 På ungdomstrinnet har prøver og tentamen også en funksjon å gi tilbakemelding i forhold til den faglige - pedagogiske utviklinga. Ellers er det ved skolene ressursteam sammensatt av fagfolk fra skolen og PPT. Ressursteamene diskuterer de tilfellene der det er grunn til bekymring, og kommer med forslag om tiltak. Når det gjelder de faglig sterke elevene, skal de fanges opp av det som følger av loven om tilpassa opplæring. Her er det snakk om individuell arbeids-/lekseplan i enkelte fag, hospitering på høyere klassetrinn. Tiltak i videregående har også vært brukt. Veiledet lesing er brukt i over kortere og lengre perioder der elevene er delt i nivå etter leseferdighet. Mye av det som er referert her finnes i virksomhetsplanene til den enkelte skole. Rutiner når det gjelder oppfølging av de barna/elevene som trenger det mest, er det avtalt samarbeid mellom barnehager, mellom barnehage og skoler, mellom skoler og i samarbeid med hjelpeapparatet og mellom barnevern og PPT. Administrasjonen er involvert ved at rådgiver for oppvekst leder spesialpedagogisk forum både for barnehager og skoler. Spørsmålene gikk i stor grad på om skolene er i stand til å avdekke forutsetningene til den enkelte elev. Svarene viser at det fins gode systemer både på barnehage-, skole- og kommunenivå. Når det gjelder oppfølging skjer den gjennom læring i aktivitet og undervisning. Resultater av dette viser at elever i Klæbu-skolen gjør det faglig bra. To sentrale punkt i tilbakemelding fra barnehagene og skolene om hva som kan gjøre Klæbuskolen enda bedre er: å øke voksentettheten (flere lærere/førskolelærere) Dette gir muligheter for bedre oppfølging av den enkelte elev/flere muligheter for fleksibel organisering/muligheter for å gjøre undervisninga mer praktisk. Her er vi også inne på svar gitt i spørsmål 1: særlig høy lærertetthet rettet spesielt mot elever med svak ferdighet i lesing og regning. - å øke trykket på kompetanseutvikling Gjøre personalet i stand til å være best mulig rustet faglig og pedagogisk for å møte det enkelte barn/den enkelte elev Omforent forslag: Side 13 av 18

14 Interpellasjon: Skole Tilpasset opplæring fra 1. Trinn oversendes Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Medlem Paal Christian Bjønnes (V) - interpellasjon til kommunestyremøtet Fremdrift i arbeidet Energi- og klimaplanen i Klæbu kommune 9.juni 2011 vedtok formannskapet følgende i sak 50/11: «Formannskapet gir rådmannen myndighet til å videreføre arbeidet med energieffektivisering av kommunale bygg etter EPC-modell.» På Klæbu kommunes nettsider står det å lese følgende: Klæbu kommune har som mål i sin klima og energiplan, å ha fylkes laveste energiforbruk per. m2 i sin bygningsmasse. Som en konsekvens av dette kreves noen tiltak, særlig på bygg innen helse, oppvekst, idrett og på rådhuset. For å nå målet må energibruken i byggene våre reduseres med 20%. Klæbu kommune har valgt å gjennomføre energi effektivisering gjennom EPC-modell. EPC står for Energy Performance Contacting og er en modell for energieffektiviseringstiltak i eksisterende byggningsmasse med garantert besparelse - i form av energikontrakter. Dette innebærer at en ekstern aktør, en energientrepenør, står for analyse og gjennomføring av avtalte energitiltak. Gjennom en resultatavtale garanteres besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Klæbu kommune utlyste en anbudskonkuranse i høst og Siemens AS ble valgt til samarbeidspartner, i konkuranse med flere aktører. En prioritering og valg av videre tiltak blir tatt i kommunestyret.» Kilde: I Energi- og Klimaplanen for Klæbu kommune står det blant annet: 1. «Hovedmål 5: Innen 2012 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr 2m i sin bygningsmasse.» 2. «Boligprosjekter større enn 10 boliger eller mer enn 500 m2 plasseres og utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible, miljøvennlige energiløsninger. En utredning skal foreligge ved behandling av detaljert reguleringsplan.» 3. «Forbildeprosjekt lavenergihus/passivhus i Gjellan-Trøåsen.» 4. «Det skal undervises i emnet energi- og klima i skolene og barnehagene. Tanem skole og Sørborgen skole blir Regnmakerskoler.» og «Etablere Grønt flagg ved skolene i Klæbu.» Kilde: Klimakommuner: Spørsmål til Ordfører: Kan Ordfører redegjøre for fremdriften i arbeidet med EPC og Siemens AS? Side 14 av 18

15 Når vil kommunestyret få seg forelagt tiltak for prioritering? (ref tekst på nettsiden) Har vi nådd hovedmål 5 i energi- og klimaplanen? Med hvilke tiltak? Ble overstående punkt 2 tatt hensyn til ved detaljreguleringsplanen for Gjellan-Trøåsen. Er forbildeprosjektet tenkt gjennomført i første byggetrinn? Når skal skolene bli Regnmakerskoler og få Grønt flagg? «I hht Klæbu kommunes Energi og klimaplan er det et stort potensial for energisparing ved å bygge og rehabilitere til passivhusnivå. Hvilke konkrete tiltak vil settes i verk i inneværende periode for å realisere slike prosjekter i Klæbu?» Ordførerens svar på interpellasjon fra Paal Christian Bjønnes EPC Tiltak for EPC blir lagt fram for vedtak i formannskapet 26. januar. Rådmannen har foreslått en prioritering med grunnlag i kommunestyrets vedtak i sak 70/11, datert Det er avsatt 6 mill kr i budsjettet på EPC prosjektet, 3 mill for 2012 og 3 mill for Det iverksettes energieffektivisering i 3 bygg innenfor budsjettrammen, Sykehjemmet, Sørborgen skole og ungdomsskolen. For bygningene som er valgt for energieffektivisering mener vi at vi vil nå målet om fylkets laveste energiforbruk pr m 2. Det er i dag ikke budsjettert med nok midler til å gjennomføre tiltak for hele bygningsmassen. Beregnet investeringsvolum på total pakke ligger på ca. 14 mill kr. Lavenergihus/passivhus I forslaget til reguleringsplan for Hallsettrøa er følgende bestemmelse vedtatt lagt inn av formannskapet: 4.Gjennomføring av et prosjekt med minst 10 boliger med høye krav til energi- og miljøvennlig utforming. Planen er nå ute på høring. Administrasjonen har prøvd å påvirke/informere utbygger om miljøvennlige løsninger. Forbildeprosjekt lavenergihus/passivhus vil bli vurdert ved utbygging på kommunens eiendom. Tiltak i inneværende periode: Det forventes at passivhusstandard blir vurdert i forbindelse med prosjektering av Sletten skole. Når det gjelder private utbyggingsprosjekt prøver vi å påvirke utbygger om miljøvennlige løsninger. Det er usikkerhet om hvor strenge krav vi kan sette til private prosjekt. Vi vil få svar på dette gjennom høring av reguleringsplan for Hallsettrøa, hvor det er lagt inn en bestemmelse om energi- og miljøvennlig utforming. Regnmakerskoler/Grønt Flagg Regnmakerskolen er et undervisningsopplegg for energi- og klimaundervisning for 4. Til 7. trinn i barneskolen. Det er utviklet av Enova i samarbeid med Naturfagsenteret. Arbeidsbøker m/lærerveiledning finnes på skolene. Kommunen har også en tilhenger med Energikamputstyr. Denne blir benyttet. Tilhengeren lånes også ut til nabokommuner og til Enova. Side 15 av 18

16 Skolene mener Regnmakerskolen er et bidrag inn i ordinær undervisning med satsing på miljø. Skolene har vurdert Grønt flagg. Holdningen er at dette er en omfattende prosess med en del planarbeid, og at hvis Grønt flagg skal oppnås vil dette gå på bekostning av noe annet. Skolene oppgir at de arbeider aktivt med miljøspørsmål, og har en plan for ulike klassetrinn. - Hvert 2. år arrangeres miljøuke med fokus på miljøkunnskap. Øvrige år arrangeres Klæbu-uke. Her fokuseres på natur og nærmiljø. Omforent forslag: Ønsker en sak hvor vi får gjennomgått status og fremdrift i klima og energiplanen. Kommunestyrets vedtak Interpellasjon: Skole Tilpasset opplæring fra 1. Trinn oversendes Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Interpellasjon: Fremdrift i arbeidet Energi- og klimaplanen i Klæbu kommune Ønsker en sak hvor vi får gjennomgått status og fremdrift i klima og energiplanen. 11/12 Revidering av Boligsosial handlingsplan Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til Boligsosial handlingsplan Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til Boligsosial handlingsplan /12 Forebygging av kvikkleireskred, ekspropriering for utførelse av sikringsarbeider, Fase 2 Side 16 av 18

17 Formannskapets innstilling Rådmannen gis fullmakt til å forberede og fremme søknad om ekspropriasjon overfor hjemmelshaverne til eiendommene 4/1 Osen Øvre, 5/1 Osen Nedre, 17/1 Aunet og 18/1 Lilleuglen i medhold av Oreigningslova 2 nr 53 og Naturskadeloven 21 for erverv av nødvendige rettigheter til gjennomføring av kvikkleiresikring i samsvar med Tiltak i vassdrag. Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole fase 2, datert , med eventuelt senere endringer. Videre gis rådmannen fullmakt til, etter at det foreligger tillatelse til ekspropriasjon, på vegne av Klæbu kommune å fremsette skjønnsbegjæring for Sør- Trøndelag tingrett for fastsettelse av erstatning for ekspropriasjonsinngrepene knyttet til skredforebyggende tiltak slik disse er beskrevet i Norges vassdrags- og energidirektorats plan Tiltak i vassdrag. Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole fase 2, datert Rådmannen gis også fullmakt til å søke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om tillatelse til forhåndstiltredelse av de deler av nevnte eiendommer som ekspropriasjonsinngrepet berører, jfr Oreigningslova 25. Klæbu kommune vil videreføre forhandlingene med grunneierne av Gnr/Bnr. 4/1 Osen Øvre, 5/1 Osen Nedre, 17/1 Aunet og 18/1 Lilleuglen om en minnelig løsning i saken, parallelt med fremsettelsen av søknad om ekspropriasjon for Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Medlem Petter A. Hosen fremmet følgende forslag: To politikere, fra posisjon, fra opposisjon, stiller i forhandlingene i tillegg til administrativ forhandlingsdelegasjon. 1. Gro Merete Ulstad. Medlem May Aarø fremmet følgende forslag på vegne av AP/SV: Kai Nordseth foreslås til forhandlingsmøte. Ved votering ble innstillingen med Hosen og Aarøs forslag enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Rådmannen gis fullmakt til å forberede og fremme søknad om ekspropriasjon overfor hjemmelshaverne til eiendommene 4/1 Osen Øvre, 5/1 Osen Nedre, 17/1 Aunet og 18/1 Lilleuglen i medhold av Oreigningslova 2 nr 53 og Naturskadeloven 21 for erverv av nødvendige rettigheter til gjennomføring av kvikkleiresikring i samsvar med Tiltak i vassdrag. Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole fase 2, datert , med eventuelt senere endringer. Videre gis rådmannen fullmakt til, etter at det foreligger tillatelse til ekspropriasjon, på vegne av Klæbu kommune å fremsette skjønnsbegjæring for Sør- Trøndelag tingrett for fastsettelse av erstatning for ekspropriasjonsinngrepene knyttet til skredforebyggende tiltak slik disse er Side 17 av 18

18 beskrevet i Norges vassdrags- og energidirektorats plan Tiltak i vassdrag. Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole fase 2, datert Rådmannen gis også fullmakt til å søke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om tillatelse til forhåndstiltredelse av de deler av nevnte eiendommer som ekspropriasjonsinngrepet berører, jfr Oreigningslova 25. Klæbu kommune vil videreføre forhandlingene med grunneierne av Gnr/Bnr. 4/1 Osen Øvre, 5/1 Osen Nedre, 17/1 Aunet og 18/1 Lilleuglen om en minnelig løsning i saken, parallelt med fremsettelsen av søknad om ekspropriasjon for Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. To politikere, fra posisjon, fra opposisjon, stiller i forhandlingene i tillegg til administrativ forhandlingsdelegasjon: Gro Merete Ulstad Kai Nordseth Side 18 av 18

19 Spørsmål til spørretime fra Nicolai Ulstad, grunneier Lilleuglen gnr 18/ 1 1. Det ønskes en oversikt over kommunens advokatutgifter og skjønnsutgifter i forbindelse med fase 1. Årsaken til at dette ønskes kjent er at grunneier antar at kommunen har brukt minimum ½ million mer enn hva som er nødvendig om kommunen har vært imøtekommende og yt mer vilje til å finne løsninger før saken gikk til ekspropriasjon. Svar: Kommunen besluttet å begjære ekspropriasjon av rettigheter til å gjennomføre Fase 1 i sikringen mot kvikkleireskred i Litjugla den Samtidig ble det besluttet å begjære skjønn over erstatningsutbetalingene. I perioden før skjønn ble berammet ble det gjennomført flere forhandlingsmøter mellom Klæbu kommune og Nicolai Ulstad uten bruk av advokat, uten at det var mulig å komme til enighet. Det ble også gitt et tilbud om erstatning til Ulstad, som ikke ble akseptert av han innen fristen. Dette ville gitt mer i erstatning til Ulstad enn det som ble tilkjent han i skjønnet, og samtidig redusert kostnadene til advokatutgifter betraktelig. Kommunens kostnader til advokatutgifter i saken ble på samlet kr ,eks mva inklusive både ekspropriasjonssak og skjønn for begge eiendommene. Antakelig kan 50 % henføres til Ulstads eiendom.. I tillegg ble de to eiendommene som fikk erstatningen fastsatt ved skjønn tilkjent saksomkostninger på tilsammen eks mva, hvorav 50 % antakelig kan henføres til Ulstads eiendom. Samlet har derfor ekspropriasjonssak og skjønn vedrørende Ulstads eiendom medført ca i advokatutgifter for Klæbu kommune. 2. I skjønnsforretning under spesielle skjønnsforutsetninger, saksnr A for lensmannen i Klæbu, samt i avtale datert mellom NVE og grunneier Nicolai Ulstad, reguleres veiavtale for anleggsvei. I melding om delegert vedtak datert (ref 11/ gnr 18/1) og i tillatelse til tiltak datert er det påført fra kommunen sin side at vegen går over til driftsveg/turveg. Punktet med turveg er påført uten grunneiers samtykke og står ikke i avtalene. Kommunen har urettmessig tilført turveg uten drøfting og tillatelse fra grunneier. Hva ønsker Klæbu kommune å oppnå med å tilføye dette? Svar: Som Ulstad og hans advokat ble orientert om i møte med kommunen den 20.12, og som det også fremkommer av referat fra møtet, ser kommunen det som naturlig at den anleggsveg som er anlagt i ettertid skal kunne benyttes både som driftsveg for grunneier og som turveg for allmenheten. Grunneier ble videre orientert om at bruk av driftsveien som turvei forutsetter at det erverves rett til etablering av en slik.

20 3. Fase 2 av sikringsarbeidet er kostnadsberegnet til ca. 35 mill. Staten dekker 80 %, ca 27 mill. Kommunen garanterer for 20 % ca. kr 7 mill. Dette beløpet mener kommunen at de kan søke regress for hos berørte grunneiere som p.g.a sikringstiltakene oppnår en verdiøkning på sine eiendommer. Rådmannen har i møte med grunneierne antydet at kommunen tar en betydelig andel av beløpet (50 % ) ca. 3,5 mill., mens grunneierne må ta resten, også ca. 3,5 mill. Det er nå et sterkt behov for at kommunen konkretiserer dette ytterligere. Hvor stort beløp blir dekket av kommunen? Hvilke grunneiere skal dekke resten og hvordan blir fordelingsnøkkelen? Tidfestet klausulering? Hva med utbedring av eksisterende bygningsmasse, samt nybygg relatert til jordbruk? Svar: Kommunens hjemmel til å kreve at deler av det lokale bidraget til kvikkleiresikringen på 20 % kan kreves refundert av grunneiere er hjemlet i naturskadelovens 24. Herfra siteres: Kommunen kan kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader refundert etter reglene i denne paragraf. Det samme gjelder den som har utført slike tiltak etter godkjennelse av kommunen og som er eier eller fester av eiendom som er truet av naturskade. Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger. Refusjonsplikten for den enkelte refusjonspliktige eiendom er begrenset til den verdiøkning tiltaket har medført for eiendommen. Det er for tidlig å si med sikkerhet om kvikkleireskredforebyggingen i Litjugla vil medføre at noen av de berørte eiendommene får en verdiøkning. Uansett er det kommunens utgangspunkt at en verdiøkning må være betydelig for at det er aktuelt for kommunen å kreve refusjon. Dersom kvikkleireforebyggingen medfører at grunn som i dag ikke kan bebygges kan selges som byggegrunn etter tiltaket vil det være rimelig at en del av den meget høye verdiøkningen grunneier da får på sin eiendom blir refundert som bidrag til forebyggingskostnadene. Størrelse og fordeling på eiendommene er det for tidlig å si noe om før etter at tiltaket er ferdigstillet og konsekvensene for den enkelte eiendom er klarlagt. Uansett vil ingen måtte betale refusjon før eventuell verdiøkning kan realiseres, f,eks ved tomtesalg eller utbygging. Klausulering på den enkelte eiendom er nødvendig. Antall år vil bli gjenstand for politisk behandling når sak om refusjon fremmes etter at arbeidene er sluttført. 4. Stiller ikke kommunen samme krav til seg selv som tiltakshaver som til private tiltakshavere?