Teknologisk fremsyn. Bilmagi World of Carcraft Scenariets hovedtrekk. Sluttrapport, mai Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknologisk fremsyn. Bilmagi World of Carcraft Scenariets hovedtrekk. Sluttrapport, mai 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening"

Transkript

1 Teknologisk fremsyn Bilmagi World of Carcraft Scenariets hovedtrekk Sluttrapport, mai 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 Bilmagi World of Carcraft Scenariets hovedtrekk Personlig frihet og individuelle valg blir vektlagt i samfunnet. Mobilitet oppfattes som en rettighet det offentlige må legge til rette for. Bilen er viktig som fleksibelt transportmiddel for alle og som statussymbol og hobby for mange. Etter den økonomiske krisen mot slutten av 2020-tallet er det igjen stor optimisme og økonomisk vekst. Miljø- og samfunnsproblemer løses gjennom utvikling og bruk av ny teknologi. Selv om miljømålene for klimagassutslipp skyves ut i tid, er Norge blant de fremste med hensyn til reduksjon av utslipp. Norge ligger i teknologifronten med sitt automatiserte stamvegnett etter en storsatsing i årene fra Ulykkestallene er svært lave og politikere, fagfolk og forskere besøker Norge for å lære av våre erfaringer. I aksekorset er dette scenariet plassert oppe til høyre. Det følger av vektlegging på enkeltindividets frihet og at det man oppfatter som individuelle rettigheter står sterkt. Miljømål blir gjenstand for forhandlinger og skyves i praksis ut i tid fordi man mener at markedskreftene skal løse miljøutfordringene. De må stimuleres til dette, men det tar tid før markedskreftene tar tak i utfordringene for alvor. Innføring av miljøkrav til produkter og tjenester er krevende og det tar tid før systemet får effekt. I tillegg tar det tid å endre holdninger hos forbrukeren som til syvende og sist er opptatt av pris. Troen på at man kan løse konsekvensene av klimaendringene etter hvert som de oppstår er fremherskende. I alle våre scenarier har vi forutsatt at Norge har politikere som gjør overordnede prioriteringer innenfor samferdsel, setter mål og viser vilje til å satse for å nå disse. Vi har også forutsatt at Norge i 2040 fortsatt skal være et attraktivt land å arbeide og bo i. Nedenfor vil vi først presentere scenariet i et oversiktsbilde eller sammendrag over to sider som innledes med en kort fortelling, følges av en beskrivelse av tilstanden i 2040 og avsluttes med et sammendrag av hendelser som leder frem til 2040.Etter dette følger en mer detaljert fortelling om hvordan vi tenker oss at dette scenariet kan vokse frem. 2

3 Oversiktsbilde Bilmagi Fortellingen I forbindelse med rehabiliteringen av vegsystemene i perioden , benyttet Norge anledningen til en fremtidsrettet og offensiv vegsatsing. I samme periode jobbet man intenst med intercitytriangelet rundt Oslo for å løse transportutfordringene med den kraftige befolkningskonsentrasjonen på det sentrale Østlandet. I påvente av de øvrige baneløsningene startet fylkesregionene storstilt vegutbedring etter at km riksveger ble omklassifisert til fylkesveger i Det ble satset kraftig på å ta i bruk og utvikle teknologiske løsninger innen transport generelt og mot vegbrukerne spesielt. Det ble en målsetting å utvikle infrastrukturen offensivt slik at den ble effektiv og sikker med en tilfredsstillende forutsigbarhet for fremkommelighet. I tillegg stimulerte arbeidet med infrastrukturen i seg selv leverandører av teknologi og tjenester til å finne innovative løsninger. En hovedingrediens i oppskriften var å øke utnyttelsesgraden og dermed effektiviteten i den eksisterende transportinfrastrukturen ved hjelp at IKT som også kunne bidra til måloppnåelse innen sikkerhet og tilgjengelighet. Illustrasjon: Knut Westad Tilstanden i 2040 I 2040 er riksvegenes hovedstrekninger mellom de store byene klargjort for automatisert kjøring. Fylkesvegene er oppgradert og i sum har Norge et effektivt, sikkert vegnett med infrastruktur som er tilrettelagt for miljøtilpasset bilteknologi. Satsingen på økt utnyttelse av eksisterende vegkapasitet og intelligente transportsystemer (ITS) har gitt landet en veginfrastruktur som regnes for å være et av de mest effektive transportsystemer i Europa. Førerstøttesystemene, som samvirker med den elektroniske infrastrukturen og baserer seg på sanntidsinformasjon, gjør at vegfarende aksepterer offensiv bruk av strenge sikkerhetsregimer. Sammen med de fysiske sikkerhetstiltakene oppfattes dette som tilrettelegging for effektiv mobilitet og ikke som begrensing av personlig frihet. Selv om man i 2040 har lagt til rette for å bruke sykkel til de korte turene, foretrekker man gjerne å bruke den elektriske STVen (Short Trip Vehicle). Familievennlige 7-setere er tilbake for fullt fordi 3

4 hybride løsninger har gjort de litt større bilene energieffektive og er svært gunstige for familienes fritidslogistikk der man utnytter systemet for spontan samkjøring til fulle. Transportselskapenes trailere og ekspressbusser benytter biodrivstoff, og lastebilene til lokal varedistribusjon er hovedsakelig elektrisk drevne aggregathybrider. Bybusser har god tilgang på varierte drivstoffer og benytter alt fra biogass til brenselcelle. I bykjernen er det kun tillatt å bruke 0- utslippsbiler og her råder de elektrisk drevne bilene grunnen. Riksvegnettet er gjennomgående koblet til flyplassene - også de regionale. Flyplassene er oppdatert og moderne med høy grad av selvbetjening i alle funksjoner inkludert sikkerhetskontrollen. Deler av det såkalte kortbanenettet er imidlertid redusert fordi de gode forbindelsene på bakken gjorde flere av småflyplassene overflødig. Teknologiutvikling og nye regler for flyvning har ført til reduksjon av klimautslipp for fly, men fremdeles er fly sammen med skipstrafikken de største kildene til utslipp av CO 2 innen transportsektoren. Hvordan skjedde det? I valgkampen 2009 ble samferdsel en av hovedsakene og for første gang ble det slått fast at Stortingets transport- og kommunikasjonskomité ikke nødvendigvis skulle settes sammen av samferdselspolitikere fra distriktene. Det særegne norske tankesettet om beslutningssystemet innen infrastruktur og koblingen til distriktspolitikere skulle under lupen. Man begynte å se til våre naboer Sverige og Danmark som gjennom flere tiår hadde satset bevisst på infrastruktur som bærebjelke for sin verdiskaping. Enkelte av fylkesmennene tok til orde for å nekte overtagelse av riksvegene i 2010 uten kompensasjon for gapet mellom vegnormalkravene og den faktiske tilstand på vegene de skulle overta. De ville ikke bli sittende med svarteper selv om de mente at lokal styring og prioritering av ressurser var viktig og riktig. Løsningen ble å opprette et infrastrukturfond på 300 mrd som fylkesregionene kunne låne midler fra. Finansieringsløsningen ble krumtappen i en suksessrik forvaltningsreform i vegsektoren. Oppmerksomheten om infrastrukturens betydning for verdiskaping og den konkrete finansieringen av veginfrastrukturen, ble startskuddet for en lang periode med konstruktiv utvikling av infrastrukturen. Det bidro til en samling om utnytte teknologi i løsninger som både skulle være bærekraftige og støtte oppunder verdiskaping. Mange trakk paralleller tilbake til og 60-tallet, og man snakket igjen om at innsatsen nå var tuftet på visjonen om å bygge landet. Utviklingen medførte ikke bare gode veger, men også direkte verdiskaping og vekst som følge av en betydelig leverandørindustri knyttet til utvikling av infrastrukturen. Hva hvis miljøargumentet forsvinner? Illustrasjon: Knut Westad 4

5 Bilmagi hendelser mot 2040 Med veg skal landet bygges Vegene i Norge var i forfall ved inngangen til 2000-tallet og hadde et enormt etterslep i vedlikehold. Dette hovedinntrykket overskygget de vegstrekningene som tross alt var oppgradert og i god stand. I oktober 2006 la Statens vegvesen frem beregninger som viste at det ville koste 460 milliarder å få fullgod standard på riks- og fylkesveger. 1 Tidsperspektivet for utbedringer var svært usikre. Hvis man i det hele tatt klarte å bygge seg opp til ønsket standard, antok man at det ville ta mellom 50 og 90 år dersom de offentlige bevilgninger og brukerfinansiering fortsatte på samme nivå. Det var da snakk om å komme opp på en standard i tråd med veiledninger gitt i håndbøker og retningslinjer som gjaldt på den tiden. Vegstandarden i Norge ble av mange hevdet å være blant de dårligste i Europa. 2 Det var et unisont krav fra næringslivet, regionale myndigheter og befolkningen for øvrig om et skikkelig løft for vegene. Forskningsmiljøer pekte tidlig på at bedre kapasitetsutnyttelse av vegene hadde et langt større potensial enn man var klar over dersom man for alvor Vanligvis kan en ordinær tofeltsveg bare betjene ca 2000 biler/t. Dersom elektronikken får ansvaret for kjøringen og man kobler sammen bilene elektronisk, dobler eller tredobler man veikapasiteten. Illustrert vitenskap05/2006 satte inn helhetlige virkemidler på flere samfunnsområder og tok i bruk teknologi. Det ble derfor satset på utbedring av eksisterende fremføringsakser fremfor å etablere nye. Automatiserte riksveger mellom storbyene Førerstøttesystemer var kommet relativt langt i 2009 og nye biler helt ned i familieklassen ble levert med avanserte systemer for informasjon, komfort og sikkerhet. Systemene var kjøretøybasert og de enkelte bilmerker hadde sine egne løsninger. I september 2008 lanserte Volvo sin oppsiktsvekkende visjon; Ingen skal dø i en ny Volvo etter Standardiseringsarbeidet gjennom hele 2010-tallet resulterte i at man fikk etablert den nødvendige kommunikasjonsinfrastrukturen som skulle til for å få bilene på internett som populærutsagnet var. Enkelt sagt dreide det seg om å få de forskjellige systemene i bilene til å snakke samme språk og tilsvarende for datautvekslingen til og fra infrastrukturelementene. Den massive utbyggingen av fysiske midtdelere i la i praksis grunnlaget for at bilførerne raskere aksepterte elektroniske støttesystemer i bilene. Det var lettere å stole på teknikken når man var adskilt fra møtende trafikk. Utviklingen dreide seg om å ta i bruk mulighetene som lå i kommunikasjon mellom infrastrukturen og bilenes navigasjons- og førerstøttesystem. Dermed kunne man formidle meldinger til føreren gjennom tilleggsinformasjon til den lokale kartinformasjonen. Dette måtte imidlertid gjøres ved manuelle oppdateringer og det ble ingen debatt om personvern fordi føreren tross alt måtte koble seg til selv for å laste ned oppdatert informasjon. Radiokanalen P4 levde derfor fortsatt godt på å formidle sanntids vegmeldinger fra sitt helikopter.. De som drev med næringstransport ville imidlertid videre, og automatisering av meldingsformidlingen ble innført i 2016 etter at nasjonal vegdatabank (NVDB) 1 Statens vegvesen: Stamvegutredninger, oktober Flere nyhetsoppslag eksempelvis: Aftenposten 1. Mars

6 hadde montert RFID-brikker på de viktigste installasjonene langs riksvegene, og dermed kunne få inn sanntidsinformasjon til de sentrale databasene. Bilførerne kunne få tilgang til denne informasjonen dersom de ønsket det. De kunne velge å være online hele tiden eller å oppdatere sporadisk. Dette åpnet i neste omgang for at bilbaserte systemer samvirket med hverandre og med infrastrukturen. Ekstrautstyr som tidligere ble benevnt hver for seg, eksempelvis NAVI (navigasjon/gps), LDWC (lane departure warning & controle) og ISA (intelligent speed adaption) ble samlet i utstyrspakken CVIS-utrustning (cooperative vehicle-infrastructure system)3. Dermed lå alt til rette for å innføre neste trinn av ISA, nemlig I2SC (intelligent infrastructure speed controle) som var betegnelsen på systemet der infrastrukturen aktivt grep inn i fartstilpassingen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien Norge har alltid ligget langt framme i utvikling og bruk av IKT også innen transport og logistikk. På området hadde vi verdensledende selskaper som først bygget seg opp på automatiske bompengesystemer, og deretter deltok i stadig nye innovasjoner innen sikker og effektiv mobilitet for personer og gods. Intelligente transportsystemer (ITS) var et område med et uoverkommelig stammespråk og krevde høy spesialkompetanse. Naturlig nok når man fikk teknologikonvergens mellom fagområdene IT og samferdsel. De kjøretøybaserte systemene var kommet langt og flere bilmodeller kunne allerede i tidlig på 2010-tallet leveres med automatiske avstandsholdere, radarsystem for å se rundt svinger og lysforsterkningsutrustning for bedre sikt i mørke. Mange prosjekter finansiert av EUs rammeprogrammer la frem rammeverkt og tidsperspektiver for teknologiutvikling mot intelligente biler. De samme prosjektene pekte også på at full utnyttelse av systemene ville kreve en infrastruktur som kunne samvirke med kjøretøyene. Man mer enn ante at fremtidens vegbygging ville få nye dimensjoner som gikk langt utover asfalt, skilting og merking. Fra IT-verden var et kjent begrep Web 2.0. Ved å legge til visjonen om the internett of things, der datautveksling foregår automatisk mellom maskiner, utviklet man innen samferdsel begrepet Infrastruktur 3.0 som beskrivelse av kommunikasjonssystemene, systemarkitekturen rundt transportapplikasjonene og de tekniske installasjonene i den intelligente infrastrukturen. 3 EU prosjekt: The CVIS-project, 6

7 Grunnlaget for automatisert kjøring i Norge var på plass i 2030 etter omfattende testing og Vegdirektoratet ga ut sin håndbok for automatiserte veger. Siden debatten om høyhastighetstog fortsatt ikke var avklart, valgte man å satse på strekningen Oslo-Trondheim som et internasjonalt signalprosjekt for automatisert stamveg med snitthastighet for lastebil på 80 km/t, null ulykker og en visjon om null utslipp. 0! SKAL STOPPE TRAFIKKDØDEN I 2040 Det lenge etterlengtede målet om null drepte i trafikken kan bli nådd i Det forutsetter imidlertid at vi raskt får slutt på den tragiske situasjonen der tilrettelegging for syklister og gående medfører økning i ulykkestallene. Etter økningen i antall drepte og hardt skadde i perioden tallet, viser statistikken i 2038-analysene at man har fått bukt med møteulykker og utforkjøringer. Nå settes alt inn på å sørge for at myke trafikanter får reell fortrinnsrett i trafikken. Det viser seg nemlig at syklister og gående er overrepresentert i ulykkestallene. De sentrale myndighetene nøler med å ta ansvar da de holder fast ved at dette hovedsakelig er lokale problemer. Lokalt viser man til satsingen på tilrettelegging for sykling var et nasjonalt løft, og mener at nå må sentrale myndigheter også bidra med midler til en ny nasjonal offensiv mot følgene av innsatsene. De mener at alt er forsøkt. Bedre merking, skilting, fysiske tiltak i vegbanen, kampanjer osv. Stort sett med minimal virkning på ulykkestallene. Hva kan de gjøre med sine høyst begrensede midler? Trygg trafikk mener at problemet ikke lenger er bilene, men at infrastrukturen henger etter. De viser til at det nå snart er 20 år siden flere bilmerker begynte i å levere ekstrautstyr der sensorer oppdager mennesker og advarer føreren. Det er lenge siden teknologien kunne løse problemet med ulykker ved for eksempel gangfelt. Fagsjef Eva Skille i TT forklarer at dersom en bil kommer for nær et menneske i et område der personen har fortrinnsrett vil bilen selv overta kjøringen og stoppe uavhengig av hva føreren gjør. Hun får støtte fra prosjektlederen i det nylig igangsatte prosjektet for intelligent veginfrastruktur. Han viser til 2 eksempler på at infrastrukturen kan forsterke sikkerhetstiltak eller overstyre bilføreren helt. Sikre gangfelt Det er godt kjent at antall ulykker øker dersom man etablerer et gangfelt. Til tross for skilting, humper og tydelig merking oppnår man altså med det motsatte av man ønsker. Elektronisk forsterkning av gangfeltet får man ved å ta i bruk sensorer som oppfatter at et menneske har tenkt seg over vegen. Sensoren sender signal til den dynamiske skiltingen som endrer farge og/eller form. Den kan også gi beskjed direkte i bilen når dette blir en del av standard sikkerhetsutstyr. Føreren får i så fall varsel om faren. Dersom han ikke foretar seg noe stanser bilen selv. Fartshumpene kan fjernes Fysiske fartsdempere har vist seg å være eneste mulige løsning for at farten skal reduseres på strekninger f. eks. i et boligfelt. Humpenes ulemper med tanke på HMS for yrkessjåfører, støy og utslippsøkning fra bilene oppveies av hensikten med anlegget. De kan erstattes av elektronisk infrastruktur som kommuniserer med bilen og gjør det umulig å kjøre fortere enn fartsgrensen. Det mest kostbare er antakelig å fjerne selve forhøyningene. Som svar på motforestillingen om at det tar lang tid før alle biler har slik fartsstyring, refererte Prosjektlederen for intelligent infrastruktur en artig tanke fra en idédugnad. Man kunne tenke seg at en som kjørte for fort i en 30-sone ble stanset av en bom som utløses av fartsoverskridelsen. For å komme videre måtte han betale 100 kr i avgift 7

8 Time to market for bilteknologiske revolusjoner De elektroniske fremskrittene for biler ble ikke sett på som spesielt revolusjonerende. Mest sannsynlig fordi man var vant til at utviklingen innen IKT gikk fort, og at det ble tatt i bruk i bilene var like naturlig som introduksjonen på alle andre arenaer. Derimot ble det sett på som mer uvant at man skulle bruke elektrisitet til å drive bilparken. Dette til tross for at det historisk sett ble utviklet før den første motorvognen ble patentert. I forrige århundre gjorde man stadig forbedringer innen forurensing som støy, partikler og miljøgifter. Forbedringene måtte som oftest fremprovoseres av regulering og påbud. Det samme ble av mange hevdet å være nødvendig for å få bukt med CO 2 -utslippene. En på det nærmeste havarert bilbransje ble tvunget til å tenke nytt gjennom strenge krav til redningspakker i forbindelse med finanskrisen etter Bransjen måtte sørge for å få mer miljøvennlige og sikre produkter i omløp så raskt som de faktisk hadde lovet. De kom godt i gang med restruktureringen, men satset ikke nok på å øke hastigheten i utviklingssyklusene for nye biler. I 2015 var forventningen i markedet skyhøy med tanke på de nye miljøvennligere løsningene. Nær sagt alle som skulle ha ny bil ønsket seg energieffektive kjøretøyer - enten elektriske eller hybride. Markedsintroduksjonene lot imidlertid vente på seg fordi man for det VITTIGE TUNGER i Sverige skal ha det til at hvert år på denne tiden samles representanter for bilindustrien, energiselskapene og myndighetene for å diskutere hva som er årets drivstoff. Denne vandrehistorien er slett ikke uten rot i virkeligheten. I løpet av de siste tiårene har en lang rekke drivstoffer blitt lansert med brask og bram for ganske raskt å forsvinne. I tur og orden har de ulike alternativene gjort seg lekre på drivstoffenes catwalk: komprimert naturgass, flytende naturgass, metanol, etanol, biodiesel, syntetiske drivstoffer, elbilen og ikke minst hydrogen. Etter behørig fotografering henges imidlertid drivstoffene pent tilbake i skapet mens blitzregnet faller over det nye og lovende alternativet. Dette gjentar seg i en tilsynelatende evig runddans. Forsker Erling Holden, Kronikk i Dagbladet 23. Jan 2007 første strevde med kompromisset mellom bilenes komfort, sikkerhetssystemer og energiforbruk. For det andre testet man ut svært mange løsninger mer eller mindre samtidig, og kjempet om å vinne frem med sin løsning som den beste. Forvirringen var stor selv hos meget kompetente bilteknologer. Hva skulle man satse på? Diesotto-motor? Hybridbil? Elbil? Aggregathybrid? Plugg-in hybrid? Biodiesel? Biogass? Bioetanol? Syntetisk biodiesel? Flexifuel? Hydrogen? Det var først i 2019 at salg av biler med lave utslipp tok seg opp da det i praksis ble ryddet opp i forvirringen ved at både andre generasjon biodrivstoff og batteriteknologien fikk sine kommersielle gjennombrudd parallelt. I tillegg var utbredelsen av renseanlegg for kullkraftverk kommet i gang og troen på elektrifisering av transport økte også i de store markedene i Europa. 8

9 Utviklingen innen hydrogen var også kommet langt, men fortsatt var kostnaden svært høy. Ladbare biler hadde et betydelig forsprang da altfor mange hadde oversolgt hydrogenteknologien på et tidlig tidspunkt. Det var særlig infrastrukturutfordringene som virket i negativ retning. De hadde derfor tapt betydelig tillit i forsknings- og innovasjonsmiljøene som i stor grad påvirket finansieringsordningene. Hydrogen brukt som drivstoff fortsatte å være på prosjektstadiet utover på 2020 tallet. Strengt tatt i tråd med den tidsutviklingen som de mer nøkterne og realistiske fagmiljøene hadde anslått. Fra teknologiundersøkelsen om transport Vi har i prosjektet spurt et representativt utvalg av Tekna-medlemmer om hvor sannsynlig de mener det er at ulike teknologier og transporttilbud vil være operative i Bilprodusentene hadde det tungt gjennom hele perioden , men overlevde ved å selge sine gamle fossilbaserte løsninger til de raskt voksende markedene i Kina og India der bilsalget økte eksplosivt i takt med den økonomiske veksten. I 2025 var man kommet langt med innføringen av transportmiddeltilpasset drivstoff og fremdriftssystem. Tunge lastebiler og ekspressbusser baserte seg fortsatt på diesel, men med 50 % innblanding av 2. generasjon biodrivstoff. Bybussene var på veg over fra naturgass til elektrisitet, først og fremst ved bruk av hydrogen brukt i brenselcelle. Varebiler, som hovedsakelig ble benyttet i lokal varedistribusjon, var elektrisk drevne og distribusjonen foregikk stort sett om natten av hensyn til trafikken i sentrumsområdene. Personbilene i privatbilmarkedet ble innrettet mer mot behovet den enkelte eier har. Større biler med hybride løsninger for de lengre turene og små batterielektriske biler til de korte turene. Mellomløsningen var en 4 seters aggregathybrid elbil som gjerne kaltes MRV (medium range vehicle). Enkelte bilforhandlere solgte pakkeløsninger for personlig mobilitet. Kunden kunne velge mellom 2-bilers-pakken SUV+STV, eller en pakke bestående av en MRV inklusiv abonnement med tilgjengelighetsgaranti på en hybrid SUV. I storbyene ble det ganske tidlig etablert bybilpooler med utleie av elbil. Utleieselskapene driftet også de mange parkeringsplassene med integrerte ladestasjoner. Enkelte av dem satset på konseptet med batteriskiftestasjon, men dette systemet slo aldri helt igjennom som følge av manglende standardisering og særegen infrastruktur. 9

10 Det manglet ikke på ideer og kreativitet når det gjaldt teknologi og markedsutvikling som følge av elektrifisering og webifisering av transport. Mye av det ble nok oppfattet som urealistisk, men konvergens mellom teknologier innen transport, kraftforsyning og IT ga etter hvert spennende løsninger og markeder. Sikkerhetssystemene var introdusert for lengst, men underholdning og e-handel direkte i bilen var det mange som forsøkte seg på. Videre dukket det stadig opp løsninger der man så for seg at bileieren ikke bare kjøpte strøm til bilene, men også stilte bilen med sine batterier til disposisjon for selskaper som drev med kjøp og salg av kraft. Disse etablerte seg gjerne i tilknytning til næringsområder slik at parkeringsanleggene fungerte som distribuerte kraftforsyningspunkter. Å flytte strøm uten ledninger Det er på høy tid at vi bruker den eksplosive veksten av elbiler og plugg-inn hybrider til å øke utnyttelsesgraden for de fornybare energikildene. Utfordringen for flere av fornybar-løsningene er fortsatt at de går på tomgang når belastningen i nettet er lav. Vi må la prinsippet om mange bekker små komme til sin rett idet de mange batteripakkene til sammen utgjør et stort lagringsmedium. Kilde, illustrasjon: Windtech international 2006, Adm dir. i kraftselskapet ETRANS i et foredrag på 2I-konferansen om intelligent infrastruktur i Trondheim i Fly på en renere himmel Da IPCC la frem sine rapporter i 2007 knyttet til klodens tilstand, gikk diskusjonene høyt om hvilke sektorer som fortjente verstingstemplet mest. Innen transportsektoren var det også om å gjøre og ikke sitte med svarteper. Flytransport ble stadig pekt på som versting. At fly brukte mye fossilt drivstoff kom man ikke unna, men bransjen var raskt på banen og pekte på at betydelige reduksjoner var mulig. Tallfesting var de forsiktig med men % innen 2020 ble anslått. De fikk også støtte fra klimaforskere som gikk langt i å antyde at flytrafikken kunne være en av de få sektorer som burde fredes. Gledelig var det da at flyselskapene sammen med de nasjonale lufthavnvirksomhetene ikke slo seg til ro med dette, men snudde hver stein og kom fort i gang med store reduksjoner og effektivisering av flyplassene inkludert tilbringersystemene. Dette bidro ikke bare til forbedringer innen klimautfordringene, men førte også til at man fikk noe bedre tid til å tilpasse utviklingen av flytransport til den voldsomme veksten som da ble tatt unna ved effektiviseringstiltak. At bransjen viste vilje til forbedringer medførte at myndighetene nasjonalt og internasjonalt aksepterte å gi sektoren noe mer tid til å stabilisere utslippene på en slik måte at ytterligere vekst i flytransport ikke medførte økning i utslipp. 10

11 Når man ser tilbake virker det som om de iverksatte tiltakene var ganske enkle. Forlengede oppovervendte vingetupper Winglets og nye landingsrutiner med glideflukt inn mot landing sammen med internasjonale endringer i rutemønster ga raske og signifikante resultater. I praksis dreide det seg om høyere kapasitetsutnyttelse (økt belegg pr fly), færre småflyplasser og flere direkteruter gjennom internasjonale avtaler. Effekten av tiltakene overgikk forventningene og innsparingene i drivstoffkostnader motiverte flyselskapene til å fortsette satsingen. Det totale energiforbruket, og dermed CO 2 -utslippene, var redusert med 50 % allerede i 2020 til tross for veksten i antall flyvninger. Den positive utviklingen på området medførte at man fikk gjennomslag for å starte bygging av den 3. rullebanen på Gardermoen i 2022 og den stod ferdig i Faktisk helt i tråd med Avinor sine vurderinger av trafikkvekst og anbefalinger fra Videre økte aksepten for at forurenser betaler for seg og kvoteregimene utviklet seg slik at flytrafikken i betraktes som klimanøytral i De første passasjerflyene i nytt design basert på ideen om flygende vinger ser dagens lys i 2040 og det er Finnair som bestiller 35 nye fly for å vise at de fortsatt står for sin 32 år gamle fremtidsvisjon for fly mot Norge Bilmagi På hovedårene mellom Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand er det bygget den såkalte A-stjernen med eget K-felt for automatisert kjøring. Det overgripende kommunikasjonssystemet sørger for at bilenes førerstøttesystem og infrastrukturen oppdaterer hverandre løpende. Sjåføren har til enhver tid sanntidsinformasjon om trafikkbildet 500 meter lenger frem. Kjøreruten han skal følge er oppdatert med fersk informasjon om vær og føreforhold. Alternative ruter er foreslått ved enkelte flaskehalser. Næringslivet har avstandskostnader som er konkurransedyktig som en direkte følge av de effektive stamvegene. Enkelte av transportselskapene irriterer seg over at de er pålagt å ha en person i hvert av de 8 vogntogene som er koblet sammen elektronisk og i realiteten kjører selv med 0,3 sekunders avstand og våken fører kun i det fremste kjøretøyet. Personbilene er på veg over på det samme systemet, men foreløpig er utstyret for kostbart for privatmarkedet. Det er særlig abonnementet på infrastrukturinformasjon som drar opp prisen for bruken av systemet. I tillegg ville man ikke ta i bruk systemet på innfartsvegene til de store byene. Dermed lar de store markedsvolumene vente på seg. Biler med den nødvendige teknikken kunne ha kjørt som kolonner i kollektivfeltet, men biltrengselen i jobbsentraene har gjort at politikerne nøler. Sikkerhetssystemene sørger for at enhver som tar i bruk et kjøretøy må gjøre visse forberedelser før han kan starte kjøringen. Bilen er ikke mulig å starte uten at enkle grep som å ta på sikkerhetsbelte er utført. De bilene som er klargjort for bruk på A-ringens kolonnefelt krever også at føreren har gyldig sertifisering dersom han taster inn en kjørerute der det blir aktuelt å benytte A-ringen. Det blir stadig diskutert om ikke denne sertifiseringsordningen burde gjelde all ferdsel på vegene. Kollektivtransporten utnytter vegene, og er svært fleksibel. Buss har også på lengre strekninger erstattet tog og er mange steder eneste tilbud. Buss er i dag et miljøvennlig og effektivt transportmiddel med brukstilpasset motorteknologi. Intercitybussene bruker biodrivstoff og bybussene er hovedsakelig elektriske. Prinsippet for kollektivtransport er at det er transportbehovene som styrer. I 4 Finnair: Departure 2093, Five visions for future flying, 11

12 Sverige satser man på individualisert kollektivtransport i et sporbilsystem etter mønster av det gamle Personal Rapid Transit systemet. I Norge var man nær ved å prøve det samme, men satset i stedet på konsepter der man baserte seg på biler og la til rette for transport-on-demand. Dette som lokale løsninger i kombinasjon med tilbringertjeneste til ekpressbussnettet. Ordinær Jernbane har man kun satset på i Oslo og rundt de største byene, der det er store brukergrupper. De mellomstore byene har etablert lettbaneløsninger som sammen med høystandard busstilbud gir god mobilitet i bykjernen og de ytre sentrumsområdene. Med satsing på veg og flytrafikk marginaliseres mye av annen type infrastruktur for persontransport mellom befolkningssentraene. Jernbanen er avlastet for persontrafikk og har i realiteten fått en formidabel kapasitetsøkning for godstransport. Jernbane til persontransport er i stor grad et fenomen i Oslo-regionen. De andre store byene har satset på lettbane. Store deler av miljøbevegelsen har endret holdning og er en konstruktiv partner. Flere av dem er meget kompetente på utvikling og bruk av ny teknologi. De er fortsatt vaktbikkje for miljøet, og ser til at alternative valg blir gjort til beste for det de mener er bærekraftig bruk av naturressursene. På ett område er det fortsatt store konflikter mellom miljøaktivister og myndighetene, og det gjelder ansvar for gamle synder. Veg, og infrastruktur knyttet til veg, er arealkrevende og mange steder har vegutbygging opp gjennom tidene ført til store inngrep i naturen. Flere steder har denne oppmerksomheten ført til store og kostbare restaureringsprosjekter der man har fjernet veg som ikke brukes og latt naturen få overta igjen. I realiteten er dette en videreutvikling av de gamle turistvegprosjektene fra 2000-tallet. Vegutbyggingen har favorisert Sør-Norge. Finnmark og det meste av Nord-Norge for øvrig er kommet langt med sine tilpassede løsninger for utvikling av infrastrukturen. Ettersom det var Sør-Norge som på 2010-tallet og 2020-tallet fikk de store satsingene på veg, satset man i nord på å utvikle og oppgradere vegnettet sammen med nabolandene. Når Finnmark nå for alvor får inntekter fra olje- og gassutvinningen i Barents, er dette arbeidet stimulert ytterligere. Finmark og delvis Troms har tettere infrastruktursamarbeid med Russland, Finland og Nord-Sverige enn med resten av Norge. Bilmagi - oppsummering 2010: Samferdselsdepartementets retningslinjer for NTP oversendes fagetatene 2014: Innføringen av strømmålere med 2-veis kommunikasjon (AMS) er sluttført. Tariffsystemet er i endring og prisen på strøm varierer over døgnet. 2015: Gjennombrudd for ITS infrastrukturen. Infrastruktur 3.0 etableres som visjon 2019: Gjennombrudd for kommersialisering av 2. Gen biodrivstoff, batteriteknologi og Hydrogen 2020: EUs 20/20/20-mål innfris ikke. Norge utsetter karbonnøytralitet fra 2030 til : Tallet på trafikkdrepte nærmer seg null 2040: Første del av A-stjernen åpnes mellom Oslo og Trondheim 12

World of Carcraft - Bilmagi

World of Carcraft - Bilmagi World of Carcraft - Bilmagi Personlig frihet og individuelle valg ble vektlagt i samfunnet på 2010- tallet. Teknologioptimismen rådet og man hadde tro på at samfunnsproblemer kunne løses gjennom utnyttelse

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Vi skal bygge veg og jernbane denne nasjonen ikke har sett maken til Statsminister Jens Stoltenberg til Jernbanemagasinet 9/08

Vi skal bygge veg og jernbane denne nasjonen ikke har sett maken til Statsminister Jens Stoltenberg til Jernbanemagasinet 9/08 Samferdsel 2009 Kursdagene Tekna/NTNU, 6. januar Elementer i fremtidens infrastruktur Sagt om fremtidens infrastruktur: Vi vil bygge verdens råeste infrastruktur Sp i valgkampen 2005 Vi skal bygge veg

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 2040 er langt fram! Scenarier 2007 utviklet i 1974 måtte forutse.. mobiltelfon PC, Ipod, xbox, osv www.internett.com m.v.,

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Ekspertene mener om trender og teknologier Foreløpig rapport september 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. oktober 2015 Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. Hvordan kan samfunnet bidra? LARS ERIK JENSEN, PROSJEKTLEDER LEJ@STANDARD.NO Tema: Kort om standard Norge Hvordan kan samfunnet

Detaljer

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet Vegdirektoratet 2014 Bedre Sikkerhet i Trafikken (BEST) P i lot p ro s j e k t i N a s j o n a lt p ro g r a m fo r l e v e r a n d ø ru t v i k l i n g Bedre Sikkerhet i Trafikken Innhold Bakgrunn 3 Eget

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren

Detaljer

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no )

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Miljøarbeid i Posten 6 september 2011 Klimaløftet V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Konsern 40% Post Logistikk Post Dialog Citymail Brevterminaler Distribusjon Kjededrift Pakker Gods

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling 1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nytt fra Norge Eva Solvi Nytt fra Norge Vegdirektør skifte Forvaltningsreformen/regionreformen Vegtilsyn? Nasjonal transportplan 2010-2019 Funksjonskontrakter status

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 TØI rapport 661/2003 Forfattere: Terje Assum og Aslak Fyhri Oslo 2003, 38 sider Sammendrag: Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 Bakgrunn, oppdrag og metode Bilist2000 er en kampanje

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Framtidstanker - fra en etat i endring Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Antall drept pr år Drepte i vegtrafikken 600 500 400 300 200 100 0 1939 1943 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Tide Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Visjon «Vi skal skape gode reiseopplevelser hver dag» Dagens Tide Norges nest

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim «Verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern» Posten utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28. «Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten Bidrag fra SINTEF, TØI, Samarbeidsgruppen for Varelevering

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter SMARTRANS-prosjekt 2009 - medio 2012 13,2 mill kr (4,9 mill kr fra Forskningsrådet) Inkluderer én PhD, finansiert av NTNU Samferdsel 2010 solveig.meland@sintef.no

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk. fortid, nåtid og framtid. Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007

Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk. fortid, nåtid og framtid. Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007 Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk fortid, nåtid og framtid Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007 Anbefales lest: Sverre Knudsen og Knut Boge: Norsk vegpolitikk etter 1960 stykkevis

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Taxisentralen i Bergen BA

Taxisentralen i Bergen BA Hvordan skal taxinæringen ta miljøutfordringen på alvor? Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 07000 Bergen Taxi Adm. direktør Jan Valeur Taxisentralen i Bergen BA Leverer mer enn 2,1 millioner oppdrag

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Biogassbusser i Oslo og Akershus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer