Et miljø- og klimaløft i Steinkjer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et miljø- og klimaløft i Steinkjer"

Transkript

1 Til Senterpartiets programkomité Et miljø- og klimaløft i Steinkjer Forslag fra miljøpolitisk arbeidsgruppe Februar 2015

2 Sammendrag av Arbeidsgruppas anbefalinger I 2007 tok Senterpartiet initiativ til et tverrpolitisk miljø- og klimainitiativ i Steinkjer. Samtlige parti ble med på dette. Det er gjort mye bra arbeid i miljøpolitikken i Steinkjer de siste årene, men planverkets levetid har gått ut, utfordringene er store og vi må på ny se på hvordan vi kan systematisere og styrke dette arbeidet i kommunen. Arbeidsgruppa anbefaler at det gjennomføres et miljø og klimaløft i Steinkjer. Steinkjer kommune bør løfte ambisjonene på miljø, klima og energiområdet betydelig. Det er mange kommuner som har gjort mye på dette området de siste årene, og det viser at det er mulig for Steinkjer kommune å gjøre mer også. Det anbefales følgende overordnede ambisjoner: Arbeide i retning av klimanøytralitet for Steinkjer kommune Oppnå nominasjon av Steinkjer-prosjekt til Zero og KS sin kåring av Årets lokale klimatiltak Fastsette konkrete måleparametre knyttet til miljøindikatorer i Steinkjer, og rapportere jevnlig på disse Noen av de viktigste konkrete tiltakene av i alt 35 konkrete forslag: Det utarbeides en ny kommunedelplan for Miljø, - klima og energi i Steinkjer kommune. Steinkjer kommune miljøsertifiseres. Hele kommunens bilpark skal være miljøvennlig. Kommunen skal velge elbiler der det dekker behovet, for resterende bilpark skal hybridbiler eller andre miljøvennlige løsninger velges. Ta initiativ til en bymiljøavtale mellom staten Nord-Trøndelag fylkeskommune og "Innherredsbyen". Utarbeide en sykkelstrategi for Steinkjer. Opprettholde ENØK-investeringene, arealeffektivisere og ha løpende rapportering av strømforbruket. Ved alle nyinvesteringer skal det gjennomføres en egen miljøvurdering, hvor det blant annet vurderes særlige tiltak utover TEK10-standarden for å sikre en mest mulig miljøvennlig bygningsmasse. Lage Gatelysplan II for Steinkjer for å sikre overgang til miljøvennlig belysning på alle gatelys i kommunen. Minst 15 % av kommunens matvareinnkjøp skal være økologiske matvarer. Bruke kommende muligheter i bestemmelsene om renovasjonsgebyret for å styrke innsatsen mot forsøpling i kommunen. Støtte Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF i arbeidet med frivillig barskogvern. Delta aktivt i et partnerskap for bekjempelse av fremmede arter. Bidra til utbygging av fjernvarmenettet på Sørsida. Kommunale byggeprosjekt i området skal tilknyttes dette fjernvarmenettet. Støtte arbeidet med å anlegge parsellhage i området ovenfor Paradisbukta.

3 1. Innledning Programkomiteen i Senterpartiet har nedsatt ei miljøpolitisk arbeidsgruppe, bestående av Bjørn Arild Gram (leder), Berit Bjoner og Bjørn Ludvig Bergsmo. Arbeidsgruppa skal legge fram forslag til hvordan miljøpolitikken i Steinkjer kan styrkes. Forslagene skal brukes som grunnlag for programmet for en ny valgperiode, og ellers i det lokalpolitiske arbeidet. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter. Som en del av arbeidet har gruppa avholdt møte med Naturvernforbundet i Steinkjer og Fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg har gruppa hatt dialogmøte med relevante deler av kommunens egen administrasjon knyttet til miljøarbeidet. Gruppa har også søkt etter relevant dokumentasjon, blant annet fra organisasjonen Zero og fra kommuner som har kommet langt i sitt klima- og miljøarbeid. 2. Bakgrunn Menneskeskapte klimaendringer er antakelig den største utfordringen verden står overfor. Global oppvarming kan medføre omfattende endringer i livsvilkårene på jorda, med store konsekvenser for blant annet grunnlaget for matproduksjon, biologisk mangfold og ekstremvær. FNs klimapanel har slått fast at verdens klimagassutslipp må reduseres med % innen 2050 for at temperaturøkningen på jorda ikke skal bli høyere enn 2 grader celsius. Også en slik global utfordring må løses gjennom mange små og store tiltak lokalt. Kommunene kan påvirke mye av klimagassutslippene, både gjennom egen virksomhet direkte, og indirekte gjennom sin brede rolle som samfunnsutvikler. Kommunene er også en viktig aktør i forhold til andre deler av miljøpolitikken. Steinkjer kommune må være med å ta sin del av ansvaret i dette arbeidet. Vi kan redusere utslipp i egen virksomhet, og vi kan gjennom samhandling påvirke andres utslipp. Kommunen kan bidra til å ivareta biologisk mangfold og hindre miljøskadelige stoffer å spre seg i naturen. Føre-var-prinsippet og målet om en bærekraftig utvikling må ligge i bunn. Vi ønsker oss et kretsløpssamfunn med vitale økosystemer og en levende kultur. 3. Status og utvikling i Steinkjer Kommunen har gjennom mange år arbeidet med tiltak for å redusere klimagassutslipp og miljøskadelig adferd. Før valget i 2007 tok Senterpartiet initiativ til et tverrpolitisk opprop for det lokale arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Samtlige parti ble med på dette. Steinkjer kommune fikk sin klima- og energiplan i I Kommuneplanen for er klima, energi og miljø et gjennomgående tema. Det er arbeidet mye med å redusere energibruken i Steinkjer kommune de siste årene. Coolenergy-prosjektet fra sparte mer enn 3 GwH gjennom 120 små og store tiltak. Det er etter dette brukt betydelig med midler på ytterligere ENØK-tiltak. Dette omfatter også

4 flere kommunale selskaper, som Dampsaga Bad og Kulturbygg AS og Rådhuset AS. Videre er det gjennomført store investeringer i de eldste gatelysanleggene, blant annet for å redusere energibruken. Det monteres nå konsekvent LED-lys i gatelysanleggene. All bygging i regi av Steinkjer kommune enten det gjelder nybygging, påbygging eller renovering gjennomføres i tråd med standarden TEK10. Nye Egge barnehage er besluttet bygget med passivhusstandard. Kommunens siste fyringsolje ble innkjøpt i De siste tankene som har vært brukt til formålet skal etter planen fjernes i Beitstad skole ble bygget med bruk av bioenergi, og det samme gjelder den store utbyggingen på Guldbergaunet. Her er det etablert et større bioenergianlegg. Steinkjer kommune har en veldrevet renovasjonsenhet. Dette er viktig for den samla miljøpolitikken. Satsingen på økt ombruk gjennom Raubua har vært en suksess, og det drives mye bra opplærings- og påvirkningsarbeid gjennom virksomheten. Kommunens deltakelse i Ecopro, selskapet som driver med ressursgjenvinning knyttet til matavfall og kloakkslam, bidrar til en framtidsrettet og miljøvennlig avfallshåndtering. Kommunen har fått sine første to elbiler, og bruken ser ut til å ha blitt veldig bra. Kommunen har bidratt til etablering av infrastruktur for lading av elbiler. Satsingen på grøntstrukturene i byen og grendesentra, inkludert turstier og annen tilrettelegging for at folk skal kunne bruke naturen har vært svært positiv. Friskmeldingen av Steinkjervassdraget er vel den klart største positive enkeltsaken knyttet til miljøet i Steinkjer de siste årene. Denne listen er slett ikke uttømmende, det er mange kommunale virksomheter som bidrar til positiv miljøinnsats på ulike områder. Kommunen har altså gjort mye bra på miljøområdet de siste årene. Spørsmålet blir om hvilke ambisjoner vi har for årene som kommer, og systematikken i arbeidet. Saken har ikke blitt mindre aktuell. Kommunedelplanen for klima og energi hadde sitt siste år i 2014, og det er derfor naturlig nå å skissere vegen videre for kommunens politikk på dette området. 4. Mål og ambisjoner Steinkjer kommune bør løfte ambisjonene på miljø, klima og energiområdet betydelig. Det er mange kommuner som har gjort mye på dette området de siste årene, og det viser at det er mulig for Steinkjer kommune å gjøre mer også. Noe kan koste, men slett ikke alt. Kloke investeringer i strømbesparende tiltak er et godt eksempel på at miljøpolitikken lønner seg. Arendal var landets første klimanøytrale kommune. Målingen bygger på et klimagassregnskap etter retningslinjene fra den internasjonale drivhusgassprotokollen (GHG), samt veiledning fra Forbrukerombudet. Klimagassregnskapet omfatter alle direkte utslipp fra kommunens virksomhet som drivstoff til kommunens bilpark, bruk av fyringsolje,

5 utslipp fra bruk av elektrisitet, fjernvarme/-kjøling og tjenestereiser for ansatte. Hovedvirkemiddelet for arbeidet i Arendal kommune har vært forskjellige utslippsreduserende tiltak i kommunens virksomhet, supplert med kjøp av strøm med fornybar opprinnelsesgaranti og kjøp av klimakvoter. Bruken av disse supplerende tiltakene kan vurderes, men poenget er å få fram et klimagassregnskap og en konkret målsetting å innrette arbeidet mot. Overordnet ambisjon: Arbeide i retning av klimanøytralitet for Steinkjer kommune Miljø- og klimapolitikken må preges av innovasjoner og nyskapende arbeid. Det er viktig at kommunen er teknologivennlig og utviklingsorientert. Blant annet bør man se etter samarbeidsmuligheter med lokalt næringsliv også i dette arbeidet. Arbeidet med SmartGrid og Demo Steinkjer er et eksempel på samspill i Steinkjersamfunnet for teknologiutvikling og bedre tilrettelegging for miljøriktig adferd. Miljøorganisasjonen Zero og KS kårer hvert år Årets lokale klimatiltak for å skape oppmerksomhet om smarte klimaløsninger i norske kommuner og fylkeskommuner. Dette fungerer som en driver i klimaarbeidet i kommunesektoren, og bør være noe å strekke seg etter også i Steinkjer. Overordnet ambisjon: Oppnå nominasjon av Steinkjer-prosjekt til Zero og KS sin kåring av Årets lokale klimatiltak Det er viktig at vi har tydelige drivere i miljø- og klimaarbeidet. Fastsetting av måleparametre knyttet til for eksempel strømforbruk, andel kjøring med miljøvennlige biler, andel økologske matvarer osv. vil være med på å gi oppmerksomhet og oversikt over innsatsen. Overordnet ambisjon: Fastsette konkrete måleparametre knyttet til miljøindikatorer i Steinkjer, og rapportere jevnlig på disse 5. Konkrete innsatsområder A) Transport og klimautslipp Transportsektoren er en av de viktigste i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Utslippsreduksjoner er avhengig av nasjonal politikk, men deler kan også påvirkes lokalt og regionalt. Bilen kommer til å ha stor betydning i Steinkjer og Nord-Trøndelag i lang tid framover, men både omfang og teknologiske løsninger kan påvirkes. Kommunen selv har en ganske omfattende kjøretøypark. Med jevne mellomrom gjennomføres det anbudskonkurranse for anskaffelse/leasing av denne bilparken. Kommunen leaser to elbiler i dag, mens det ikke er stilt spesielle utslippskrav til resterende bilpark. Vi må ha ambisjoner om at hele bilparken blir mer miljøvennlig, og framtidige anskaffelsesprosesser må legge opp til dette.

6 Hele kommunens bilpark skal være miljøvennlig. Kommunen skal velge elbiler der det dekker behovet, for resterende bilpark skal hybridbiler eller andre miljøvennlige løsninger velges. Kommunen skal delta i utbyggingen av nødvendig infrastruktur for å tilrettelegge for en mer miljøvennlig bilpark i Steinkjer. Et publikumsvennlig og godt utbygd kollektivtilbud er viktig for å redusere klimagassutslipp, også utenfor storbyområdene. For pendlere og andre reisende i Steinkjer er Trønderbanen av særlig betydning. Elektrifiseringen vil i seg selv gi en betydelig reduksjon i CO2-utslippene. I tillegg vil dette og andre tiltak gi en betydelig reisetidsreduksjon og flere togavganger. Det er anslått et passasjerpotensial på Trønderbanen økende fra dagens 1,3 mill. passasjerer årlig til om lag 5 mill. passasjerer når alle planer er realisert. Bidra aktivt for å realisere elektrifiseringen og den øvrige utviklingen av Trønderbanen. Det lokale og regionale busstilbudet er også av betydning for den samla bilbruken. Deler av bybusstilbudet i Steinkjer er lagt om til bestillingstransport, og det er etablert tilbringerruter også fra grendene i kommunen. Det er viktig at disse ordningene utvikles videre. Beholde og videreutvikle bestillingstransporten. Tidligere har det eksistert en statlig belønningsordning for kollektivtrafikken i storbyene. I følge ny Nasjonal Transportplan skal dette nå avløses av såkalte bymiljøavtaler, fortsatt primært forbeholdt de aller største byene. Bymiljøavtalene bygger på et avtaleregime mellom stat, fylkeskommune og kommune med forpliktende mål knyttet til økt kollektivtrafikk og mindre bilbruk. Staten bidrar med delfinansiering av tiltakene. Det bør kunne ligge til rette for at byområder også utenfor de største byene skal kunne komme i posisjon til å forhandle fram bymiljøavtaler med fylkeskommune og stat. I så måte kan det være interessant å se hele Innherred under ett. Denne "Innherredsbyen" har et godt integrert bo- og arbeidsmarked, og det kan være naturlig å se transportpolitikken imellom og innen småbyene på Innherred i en helhetlig sammenheng. En samla tilnærming på Innherred vil også gi større tyngde i forhold til å kunne nå fram til en avtale med staten og fylkeskommunen. Ta initiativ til en bymiljøavtale mellom staten Nord-Trøndelag fylkeskommune og "Innherredsbyen". Steinkjer er tidligere utpekt som sykkelby av Statens vegvesen, og det er gjort en del investeringer i tråd med dette. Men fortsatt er det et uutnyttet potensial knyttet til sykkelbruk i Steinkjer. Det kan blant annet dreie seg om by-/jobbsykkelordning, sykkelparkering og enda flere sykkelfelt. Det er også behov for enda bedre tilrettelegging for gange, blant annet mangler det gang- og sykkelveger rundt mange av skolene ennå.

7 Utarbeide en sykkelstrategi for Steinkjer. Styrke prioriteringen av gang- og sykkelveger, blant annet i tilknytning til alle skolene i kommunen. B) Kommunale bygg og anlegg Steinkjer kommune har drevet et omfattende ENØK-arbeid i den kommunale bygningsmassen de siste årene. Det samme har flere kommunale selskaper gjort. Det er viktig at arbeidet for redusert energiforbruk fortsetter, og at miljøvennlig oppvarming tilstrebes. Vi må bli enda mer konsekvente i miljøvurderingene ved nyinvesteringer. Opprettholde ENØK-investeringene, arealeffektivisere og ha løpende rapportering av strømforbruket. Ved alle nyinvesteringer skal det gjennomføres en egen miljøvurdering, hvor det blant annet vurderes særlige tiltak utover TEK10-standarden for å sikre en mest mulig miljøvennlig bygningsmasse. Gjøre en ny vurdering av potensialet for å ta ut varmeressursen fra kloakkrenseanlegget i Figga. De eldste gatelysanleggene er renovert de siste årene, og LED-lys er innført der det er gjort endringer. Dette medfører en betydelig nedgang i energiforbruket. Vel halvparten av gatelysene i Steinkjer er nå over på ny teknologi, og gatelysplanen er i ferd med å avsluttes. Vi bør fortsette investeringene i moderne gatelys, både av hensynet til innbyggerne, og av hensyn til miljøet. Lage Gatelysplan II for Steinkjer for å sikre overgang til miljøvennlig belysning på alle gatelys i kommunen. Gode avløpsanlegg er viktig for å hindre forurensing til blant annet elvene og fjorden. Det er etter hvert investert mye i å oppgradere også avløpsanleggene i kommunen, men vi har dessverre hatt episoder med ukontrollerte utslipp i vassdragene, noe som blant annet har rammet elvemuslingen. Bidra til å sikre et kommunalt avløpsnett av god kvalitet for å minimere forurensning, lekkasjer og skader på natur, miljø, eiendom og infrastruktur. C) Mat og landbruk Steinkjer er landets nest største landbrukskommune. Næringa har sine miljø- og klimautfordringer, samtidig som at den også kan være med på å utgjøre en del av løsningen på utfordringene. Som sentral landbrukskommune er det naturlig at Steinkjer har stor oppmerksomhet også på denne siden av landbrukets virksomhet. Vi har mange viktige kunnskapsmiljø knyttet til landbruket i Steinkjer. Mære landbruksskole har i mange år arbeidet med klima- og miljøutfordringene i landbruket, og mottok nettopp landbrukssamvirkets innovasjonspris for nettopp

8 dette. Mære vil være en viktig kunnskapsbase også for kommunen som en del av støtte- og veiledningsapparatet for gårdbrukerne i Steinkjer. Aktiv samhandling med Mære landbruksskole og andre kunnskapsmiljø for å ha et best mulig støtte- og veiledningsapparat for gårdbrukerne i Steinkjer også når det gjelder miljø- og klimautfordringer. Beitenæringa bidrar til åpne kulturlandskap, biologisk mangfold og miljøvennlig utnyttelse av naturens ressurser. God beitedrift med storfe og småfe i utmark gir avkastning og nytte for hele samfunnet når det drives på en god måte. Det er et stort potensial å sørge for aktiv bruk og skjøtsel av kulturmark og andre gjengroingstruede områder. Arbeide aktivt for å tilrettelegge for beiting i utmarka, både gjennom påvirkning av nasjonale rammevilkår, og gjennom bruk av lokale virkemidler. Skogen må være en viktig del av klimaarbeidet. Steinkjer er fylkets største skogkommune, og av de større i hele landet. God skjøtsel av skogen vil være et viktig bidrag til å binde CO2. Aktivt arbeid med skogkultur og skogplanting for å sikre at Steinkjer-skogene er et positivt bidrag i klimakampen. Jordressursene er begrenset. Det er svært viktig å opprettholde produksjonsgrunnlaget i en verden med sterk befolkningsvekst og press på mange naturmiljø. Norge må ta sin del av ansvaret for dette. I Steinkjer praktiserer vi en streng jordvernpolitikk, og dette må fortsette. Praktisere en fortsatt streng jordvernpolitikk i Steinkjer. Økologisk landbruk er en viktig del av landbruksnæringa, og interessen for økologiske matvarer er økende hos forbrukerne. Økologisk landbruk er en produksjonsform i kontinuerlig utvikling. Naturen og økosystemene er en av hovedpilarene for utviklingen av denne landbruksproduksjonen. Tilpasning til lokale forhold er viktig for at planter, dyr og mennesker skal oppnå et best mulig samspill. Steinkjer er en av kommunene med størst økologisk areal i Norge. Om lag 40 gårder driver økologisk matproduksjon, med stor variasjon i type produkter. I tillegg er det fem foredlingsbedrifter som er godkjent for å håndtere en økologisk varestrøm i kommunen. I kommunedelplan landbruk har kommunestyret bestemt at Steinkjer skal ha et mål om minst 15 % økologisk produksjon, det samme som det nasjonale målet. Som et bidrag til dette virker det naturlig at kommunens innkjøp av matvarer også må ta utgangspunkt i dette produksjonsmålet. Økt bruk av økologiske matvarer kan naturlig føre til større grad av sesongtilpasset meny i mattilbudet, i tråd med årstidene. Kompetanseutvikling og opplæring av alle ansatte som er involvert i kommunens matproduksjon og servering bør

9 gjennomføres. Det er mange kommuner som har kommet langt med dette som Steinkjer kan lære av. Minst 15 % av kommunens matvareinnkjøp skal være økologiske matvarer. Kurs og opplæringstiltak for å sikre menyutvikling og god bruk av økologiske matvarer. D) Grønne omgivelser og biologisk mangfold Miljøpolitikken må også tilrettelegge for bruk og gode opplevelser for innbyggere og tilreisende. Friluftsliv, turstier og grønne lunger i byen og grendesentra er viktig for folkehelse og nærhet til naturen. Våre flotte naturressurser og nærmiljø må utnyttes med høy miljøbevissthet. Det har skjedd mye positivt knyttet til parkfeltet i byen de siste årene. Nye turstier og andre tilretteleggingstiltak for å gjøre natur og friluftsliv tilgjengelig for alle skal møte stor velvilje i kommunen. Samtidig er det selvfølgelig viktig at turmulighetene i ikke-tilrettelagte områder også er gode. Tilrettelegge for at innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet Fortsette den kommunale innsatsen for tilrettelegging for friluftsliv, turstier og stedsutvikling. Sikre opprusting av Rådhusparken og Rismelparken i tråd med planene i kommunen. Det siste året er det kommet opp spennende ideer knyttet til parkvirksomheten i Steinkjer. I et samarbeid mellom park og Kommuneskogene er det lansert planer om parsellhage i området ovenfor Paradisbukta. Dette vil i tilfelle være en fin områdeutvikling og gi innbyggere i Steinkjer en anledning til å komme nærmere naturen. Likeledes er det også kommet forslag om å utrede et eget blomstergartneri på Tranamarka, med bruk av biogass fra avfallsplassen. Dette er gjort andre steder i landet. Støtte arbeidet med å anlegge parsellhage i området ovenfor Paradisbukta. Bidra til utredning om å etablere et eget blomstergartneri på Tranamarka. Forsøpling er stadig et problem. Vi ønsker at det skal være fint og ryddig i våre omgivelser, samtidig som det må unngås at miljøskadelige stoffer sprer seg i naturen. Det er begrensede ressurser i kommunen til å rydde etter folk, og det burde heller ikke være nødvendig å bruke store ressurser på dette. Det er varslet en lovendring som åpner for å bruke deler av renovasjonsgebyret til også å finansiere arbeidet med søppelrydding i omgivelsene. Kommunen bør bruke denne kommende muligheten til både å få bedre kostnadsdekning for eksisterende arbeid med dette, og for å styrke arbeidet mot forsøpling. Bruke kommende muligheter i bestemmelsene om renovasjonsgebyret for å styrke innsatsen mot forsøpling i kommunen.

10 Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige. I mange produkter som i dag brukes er det større eller mindre innslag av slike miljøgifter. Kommunen handler varer og tjenester for store beløp hvert år. Kommunen må bruke denne innkjøpsmakten til å vri forbruket i en stadig mer miljøvennlig retning. Kommunens innkjøpsreglement må utvikles for blant annet å handle flest mulig produkter som ikke inneholder miljøgifter. Utvikle innkjøpsrutinene i kommunen slik at vi i størst mulig grad prioriterer miljømerkede / svanemerkede / økologiske produkter. Sikring av det biologiske mangfoldet er en svært viktig del av miljøpolitikken. Vi har vår del av ansvaret for å ta vare på artsmangfoldet og truede arter og naturmiljø. Arbeidet må være kunnskapsbasert, bygge på en helhetlig kartlegging og ta høyde for at naturmiljøet er i en dynamisk utvikling. Spredning av fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet. Arter som kommer inn og fortrenger stedlige arter og skaper ubalanse i økosystemene må motvirkes. Det må være helhet i dette arbeidet, bekjempelse av fremmede arter blir vanskelig hvis de samtidig spres gjennom import av frø og lignende. Mange parter må delta i et langsiktig arbeid for å lykkes med arbeidet. Støtte Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF i arbeidet med frivillig barskogvern. Delta aktivt i et partnerskap for bekjempelse av fremmede arter. E) Innbyggere og næringsliv Kommunen må også samhandle godt med sine omgivelser for å bidra til positiv miljøutvikling i Steinkjersamfunnet. Det er mange som gjør en flott innsats i miljø- og klimaarbeidet, og dette må understøttes. Opplæring og informasjon om miljøutfordringer og tilrettelegging for miljøriktig adferd må være en del av kommunens virksomhet. Fortsette tilbudet om gratis energikartlegging for husholdningene gjennom Energiportalen. Grønt flagg-sertifisering av alle barnehager og skoler i kommunen. Næringslivet er en viktig samarbeidspartner for kommunen i miljøarbeidet. Dette kommer blant annet fram gjennom Miljøfyrtårnsatsingen som kommunen forvalter i Steinkjer. Det er særlig interessant å se etter samhandling med næringslivet hvor vi kobler teknologiutvikling og verdiskaping med løsning av miljøutfordringer. Inntres etablering av infrastruktur for fjernvarme også til Sørsida er svært positivt. Her må kommunen være en nærsamarbeidspartner og tilrettelegger, slik at det blir lønnsomt med en videre utbygging av fjernvarmenettet. Arbeide for offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) med næringslivet på områder med miljøprofil.

11 Bidra til utbygging av fjernvarmenettet på Sørsida. Kommunale byggeprosjekt i området skal tilknyttes dette fjernvarmenettet. F) Plan, styring og rapportering Miljø, - klima- og energipolitikken må bygge på et planmessig og systematisk arbeid, med størst mulig grad av etterprøvbare mål og tett oppfølging. Arbeidet forankres i kommunestyret, og hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning er ansvarlig for den løpende politiske oppfølgingen. Steinkjer kommune har en klima- og energiplan som ble vedtatt i 2011, og denne hadde en varighet til og med Det er derfor på tide å revidere denne planen, slik at kommunen har et oppdatert plangrunnlag for arbeidet. Samtidig er det ønskelig at en ny kommunedelplan tar opp i seg hele bredden i det miljøpolitiske arbeidet, ikke bare klima og energi. Det utarbeides en ny kommunedelplan for Miljø, - klima og energi i Steinkjer kommune Ulike typer av sertifisering har blitt en naturlig del av forskjellige virksomheters driftsog utviklingsarbeid. Også flere kommunale enheter er sertifisert. Steinkjer kommune forvalter også Miljøfyrtårnsordningen i Steinkjer. Hele kommunens virksomhet bør underlegges en form for sertifisering som systematiserer arbeidet med miljøriktig adferd og ressursvennlig drift. Steinkjer kommune miljøsertifiseres. Tilbakerapportering og oppfølging er en nødvendig del av en ambisiøs miljøpolitikk. Det anbefales at det gjennomføres en årlig tilbakemelding til hovedutvalget på gjennomføringen av kommunedelplanen, og at det utarbeides flere konkrete indikatorer som kan måle effekten av tiltak. Det skal foretas en årlig tilbakerapportering til hovedutvalget om gjennomføringen av kommunedelplanen. Fast rapportering av strømforbruket og utvikling av andre rapporterbare indikatorer.

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

SAKSFRAMLEGG. Saksgang SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 06.09.2016 16/51 Hovedutvalg oppvekst og kultur 06.09.2016 16/57 Hovedutvalg for helse og omsorg 06.09.2016

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla

Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla Rådmann Trond Stenvik Høstkonferansen 9.11.16 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Klima og miljø

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund Hva er Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner? Samarbeidsavtaler mellom KS og regjeringa Programperiode ut 2010 KS har driftsansvaret Formål:

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Invitasjon til å være med i nettverk med hovedtema klima og energi

Invitasjon til å være med i nettverk med hovedtema klima og energi LIVSKRAFTIGE KOMMUNER Steinkjer, 19.11.2007 Til kommunene i Nord-Trøndelag ved ordfører og rådmann Invitasjon til å være med i nettverk med hovedtema klima og energi Klimautfordringene har de siste årene

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

KRITERIER OG RETNINGSLINJER FOR UTDELING AV MILJØPRIS REVISJON

KRITERIER OG RETNINGSLINJER FOR UTDELING AV MILJØPRIS REVISJON MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/29922 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/16 Komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom 22.09.2016 Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder KRITERIER

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Miljøstrategi - Oxer Eiendom 1 / 7 Miljøstrategi - - 2016-2020 er et større eiendomsselskap på Østlandet, og med bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger som vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945 med selskapet

Detaljer

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Bakgrunn. Basert på et prøveregnskap for 2007 vedtok bystyret i 2008 å lage klimaregnskap for kommunens egen drift fra og med 2008 og framover. Å lage klimaregnskap

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 140 / 2016/1841-1 Saksframlegg Saksbehandler: Ana Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Komité for klima og miljø 01.06.2016 16/9 Kommuneplanutvalget 06.06.2016 16/50 Kommunestyret

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2003

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2003 Rapportering av miljøindikatorer i SFT 23 TA-248/24 ISBN 82-7655-231-5 Sammendrag SFTs miljøindikatorer for 23 viser mange positive trekk. Overføringen av SFTs beredskap mot akutt forurensning i Horten

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember

Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember 2015 1 Unio er Norges nest største hovedorganisasjon med over 330 000 medlemmer. Unios medlemsforbund: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene Forslaget gjelder ny forskrift for tilskuddsordning for klimatiltak i kommunene som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Det er satt av

Detaljer

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017 Klimasats støtte til lokale klimatiltak Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017 Nyhetsklipp: Stavanger Aftenblad og Yr.no/NRK Kommuner og fylker sentrale klimaaktører Betydelige

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Regional klimaplan for Telemark Planprogram Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Regional Plan for Klima og energi

Regional Plan for Klima og energi Regional Plan for Klima og energi 2020 Tiltak Mål Viktigste innsats /pågående Initiativansvar Tidsplan Innsatsområde 1: Utvikling av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen 1.1

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Framtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse

Framtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse Framtidens byer Resultater av holdningsundersøkelse Om undersøkelsen Framtidens byer Om undersøkelsen Formål: Kartlegge (måle) hvordan innbyggerne i de 13 kommunene stiller seg til kommunens klimapolitikk

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Bergen en klimasmart by

Bergen en klimasmart by Bergen en klimasmart by GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 1. Grønn strategi for Bergen Kommuneplanen legger føringer sterk forankring i samfunnsdelen der hovedmålet Grønn har

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Strategi 2: Bistå næringer/aktør i utviklingen av fornybar energi

Strategi 2: Bistå næringer/aktør i utviklingen av fornybar energi Innsatsområde 1: Utvikling av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : prosjektansvarlig. Tiltak Mål Viktigste innsats / 1.1 Etablere innovative nettverk/ tenketanker 1.2 Utrede

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer