Et miljø- og klimaløft i Steinkjer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et miljø- og klimaløft i Steinkjer"

Transkript

1 Til Senterpartiets programkomité Et miljø- og klimaløft i Steinkjer Forslag fra miljøpolitisk arbeidsgruppe Februar 2015

2 Sammendrag av Arbeidsgruppas anbefalinger I 2007 tok Senterpartiet initiativ til et tverrpolitisk miljø- og klimainitiativ i Steinkjer. Samtlige parti ble med på dette. Det er gjort mye bra arbeid i miljøpolitikken i Steinkjer de siste årene, men planverkets levetid har gått ut, utfordringene er store og vi må på ny se på hvordan vi kan systematisere og styrke dette arbeidet i kommunen. Arbeidsgruppa anbefaler at det gjennomføres et miljø og klimaløft i Steinkjer. Steinkjer kommune bør løfte ambisjonene på miljø, klima og energiområdet betydelig. Det er mange kommuner som har gjort mye på dette området de siste årene, og det viser at det er mulig for Steinkjer kommune å gjøre mer også. Det anbefales følgende overordnede ambisjoner: Arbeide i retning av klimanøytralitet for Steinkjer kommune Oppnå nominasjon av Steinkjer-prosjekt til Zero og KS sin kåring av Årets lokale klimatiltak Fastsette konkrete måleparametre knyttet til miljøindikatorer i Steinkjer, og rapportere jevnlig på disse Noen av de viktigste konkrete tiltakene av i alt 35 konkrete forslag: Det utarbeides en ny kommunedelplan for Miljø, - klima og energi i Steinkjer kommune. Steinkjer kommune miljøsertifiseres. Hele kommunens bilpark skal være miljøvennlig. Kommunen skal velge elbiler der det dekker behovet, for resterende bilpark skal hybridbiler eller andre miljøvennlige løsninger velges. Ta initiativ til en bymiljøavtale mellom staten Nord-Trøndelag fylkeskommune og "Innherredsbyen". Utarbeide en sykkelstrategi for Steinkjer. Opprettholde ENØK-investeringene, arealeffektivisere og ha løpende rapportering av strømforbruket. Ved alle nyinvesteringer skal det gjennomføres en egen miljøvurdering, hvor det blant annet vurderes særlige tiltak utover TEK10-standarden for å sikre en mest mulig miljøvennlig bygningsmasse. Lage Gatelysplan II for Steinkjer for å sikre overgang til miljøvennlig belysning på alle gatelys i kommunen. Minst 15 % av kommunens matvareinnkjøp skal være økologiske matvarer. Bruke kommende muligheter i bestemmelsene om renovasjonsgebyret for å styrke innsatsen mot forsøpling i kommunen. Støtte Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF i arbeidet med frivillig barskogvern. Delta aktivt i et partnerskap for bekjempelse av fremmede arter. Bidra til utbygging av fjernvarmenettet på Sørsida. Kommunale byggeprosjekt i området skal tilknyttes dette fjernvarmenettet. Støtte arbeidet med å anlegge parsellhage i området ovenfor Paradisbukta.

3 1. Innledning Programkomiteen i Senterpartiet har nedsatt ei miljøpolitisk arbeidsgruppe, bestående av Bjørn Arild Gram (leder), Berit Bjoner og Bjørn Ludvig Bergsmo. Arbeidsgruppa skal legge fram forslag til hvordan miljøpolitikken i Steinkjer kan styrkes. Forslagene skal brukes som grunnlag for programmet for en ny valgperiode, og ellers i det lokalpolitiske arbeidet. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter. Som en del av arbeidet har gruppa avholdt møte med Naturvernforbundet i Steinkjer og Fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg har gruppa hatt dialogmøte med relevante deler av kommunens egen administrasjon knyttet til miljøarbeidet. Gruppa har også søkt etter relevant dokumentasjon, blant annet fra organisasjonen Zero og fra kommuner som har kommet langt i sitt klima- og miljøarbeid. 2. Bakgrunn Menneskeskapte klimaendringer er antakelig den største utfordringen verden står overfor. Global oppvarming kan medføre omfattende endringer i livsvilkårene på jorda, med store konsekvenser for blant annet grunnlaget for matproduksjon, biologisk mangfold og ekstremvær. FNs klimapanel har slått fast at verdens klimagassutslipp må reduseres med % innen 2050 for at temperaturøkningen på jorda ikke skal bli høyere enn 2 grader celsius. Også en slik global utfordring må løses gjennom mange små og store tiltak lokalt. Kommunene kan påvirke mye av klimagassutslippene, både gjennom egen virksomhet direkte, og indirekte gjennom sin brede rolle som samfunnsutvikler. Kommunene er også en viktig aktør i forhold til andre deler av miljøpolitikken. Steinkjer kommune må være med å ta sin del av ansvaret i dette arbeidet. Vi kan redusere utslipp i egen virksomhet, og vi kan gjennom samhandling påvirke andres utslipp. Kommunen kan bidra til å ivareta biologisk mangfold og hindre miljøskadelige stoffer å spre seg i naturen. Føre-var-prinsippet og målet om en bærekraftig utvikling må ligge i bunn. Vi ønsker oss et kretsløpssamfunn med vitale økosystemer og en levende kultur. 3. Status og utvikling i Steinkjer Kommunen har gjennom mange år arbeidet med tiltak for å redusere klimagassutslipp og miljøskadelig adferd. Før valget i 2007 tok Senterpartiet initiativ til et tverrpolitisk opprop for det lokale arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Samtlige parti ble med på dette. Steinkjer kommune fikk sin klima- og energiplan i I Kommuneplanen for er klima, energi og miljø et gjennomgående tema. Det er arbeidet mye med å redusere energibruken i Steinkjer kommune de siste årene. Coolenergy-prosjektet fra sparte mer enn 3 GwH gjennom 120 små og store tiltak. Det er etter dette brukt betydelig med midler på ytterligere ENØK-tiltak. Dette omfatter også

4 flere kommunale selskaper, som Dampsaga Bad og Kulturbygg AS og Rådhuset AS. Videre er det gjennomført store investeringer i de eldste gatelysanleggene, blant annet for å redusere energibruken. Det monteres nå konsekvent LED-lys i gatelysanleggene. All bygging i regi av Steinkjer kommune enten det gjelder nybygging, påbygging eller renovering gjennomføres i tråd med standarden TEK10. Nye Egge barnehage er besluttet bygget med passivhusstandard. Kommunens siste fyringsolje ble innkjøpt i De siste tankene som har vært brukt til formålet skal etter planen fjernes i Beitstad skole ble bygget med bruk av bioenergi, og det samme gjelder den store utbyggingen på Guldbergaunet. Her er det etablert et større bioenergianlegg. Steinkjer kommune har en veldrevet renovasjonsenhet. Dette er viktig for den samla miljøpolitikken. Satsingen på økt ombruk gjennom Raubua har vært en suksess, og det drives mye bra opplærings- og påvirkningsarbeid gjennom virksomheten. Kommunens deltakelse i Ecopro, selskapet som driver med ressursgjenvinning knyttet til matavfall og kloakkslam, bidrar til en framtidsrettet og miljøvennlig avfallshåndtering. Kommunen har fått sine første to elbiler, og bruken ser ut til å ha blitt veldig bra. Kommunen har bidratt til etablering av infrastruktur for lading av elbiler. Satsingen på grøntstrukturene i byen og grendesentra, inkludert turstier og annen tilrettelegging for at folk skal kunne bruke naturen har vært svært positiv. Friskmeldingen av Steinkjervassdraget er vel den klart største positive enkeltsaken knyttet til miljøet i Steinkjer de siste årene. Denne listen er slett ikke uttømmende, det er mange kommunale virksomheter som bidrar til positiv miljøinnsats på ulike områder. Kommunen har altså gjort mye bra på miljøområdet de siste årene. Spørsmålet blir om hvilke ambisjoner vi har for årene som kommer, og systematikken i arbeidet. Saken har ikke blitt mindre aktuell. Kommunedelplanen for klima og energi hadde sitt siste år i 2014, og det er derfor naturlig nå å skissere vegen videre for kommunens politikk på dette området. 4. Mål og ambisjoner Steinkjer kommune bør løfte ambisjonene på miljø, klima og energiområdet betydelig. Det er mange kommuner som har gjort mye på dette området de siste årene, og det viser at det er mulig for Steinkjer kommune å gjøre mer også. Noe kan koste, men slett ikke alt. Kloke investeringer i strømbesparende tiltak er et godt eksempel på at miljøpolitikken lønner seg. Arendal var landets første klimanøytrale kommune. Målingen bygger på et klimagassregnskap etter retningslinjene fra den internasjonale drivhusgassprotokollen (GHG), samt veiledning fra Forbrukerombudet. Klimagassregnskapet omfatter alle direkte utslipp fra kommunens virksomhet som drivstoff til kommunens bilpark, bruk av fyringsolje,

5 utslipp fra bruk av elektrisitet, fjernvarme/-kjøling og tjenestereiser for ansatte. Hovedvirkemiddelet for arbeidet i Arendal kommune har vært forskjellige utslippsreduserende tiltak i kommunens virksomhet, supplert med kjøp av strøm med fornybar opprinnelsesgaranti og kjøp av klimakvoter. Bruken av disse supplerende tiltakene kan vurderes, men poenget er å få fram et klimagassregnskap og en konkret målsetting å innrette arbeidet mot. Overordnet ambisjon: Arbeide i retning av klimanøytralitet for Steinkjer kommune Miljø- og klimapolitikken må preges av innovasjoner og nyskapende arbeid. Det er viktig at kommunen er teknologivennlig og utviklingsorientert. Blant annet bør man se etter samarbeidsmuligheter med lokalt næringsliv også i dette arbeidet. Arbeidet med SmartGrid og Demo Steinkjer er et eksempel på samspill i Steinkjersamfunnet for teknologiutvikling og bedre tilrettelegging for miljøriktig adferd. Miljøorganisasjonen Zero og KS kårer hvert år Årets lokale klimatiltak for å skape oppmerksomhet om smarte klimaløsninger i norske kommuner og fylkeskommuner. Dette fungerer som en driver i klimaarbeidet i kommunesektoren, og bør være noe å strekke seg etter også i Steinkjer. Overordnet ambisjon: Oppnå nominasjon av Steinkjer-prosjekt til Zero og KS sin kåring av Årets lokale klimatiltak Det er viktig at vi har tydelige drivere i miljø- og klimaarbeidet. Fastsetting av måleparametre knyttet til for eksempel strømforbruk, andel kjøring med miljøvennlige biler, andel økologske matvarer osv. vil være med på å gi oppmerksomhet og oversikt over innsatsen. Overordnet ambisjon: Fastsette konkrete måleparametre knyttet til miljøindikatorer i Steinkjer, og rapportere jevnlig på disse 5. Konkrete innsatsområder A) Transport og klimautslipp Transportsektoren er en av de viktigste i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Utslippsreduksjoner er avhengig av nasjonal politikk, men deler kan også påvirkes lokalt og regionalt. Bilen kommer til å ha stor betydning i Steinkjer og Nord-Trøndelag i lang tid framover, men både omfang og teknologiske løsninger kan påvirkes. Kommunen selv har en ganske omfattende kjøretøypark. Med jevne mellomrom gjennomføres det anbudskonkurranse for anskaffelse/leasing av denne bilparken. Kommunen leaser to elbiler i dag, mens det ikke er stilt spesielle utslippskrav til resterende bilpark. Vi må ha ambisjoner om at hele bilparken blir mer miljøvennlig, og framtidige anskaffelsesprosesser må legge opp til dette.

6 Hele kommunens bilpark skal være miljøvennlig. Kommunen skal velge elbiler der det dekker behovet, for resterende bilpark skal hybridbiler eller andre miljøvennlige løsninger velges. Kommunen skal delta i utbyggingen av nødvendig infrastruktur for å tilrettelegge for en mer miljøvennlig bilpark i Steinkjer. Et publikumsvennlig og godt utbygd kollektivtilbud er viktig for å redusere klimagassutslipp, også utenfor storbyområdene. For pendlere og andre reisende i Steinkjer er Trønderbanen av særlig betydning. Elektrifiseringen vil i seg selv gi en betydelig reduksjon i CO2-utslippene. I tillegg vil dette og andre tiltak gi en betydelig reisetidsreduksjon og flere togavganger. Det er anslått et passasjerpotensial på Trønderbanen økende fra dagens 1,3 mill. passasjerer årlig til om lag 5 mill. passasjerer når alle planer er realisert. Bidra aktivt for å realisere elektrifiseringen og den øvrige utviklingen av Trønderbanen. Det lokale og regionale busstilbudet er også av betydning for den samla bilbruken. Deler av bybusstilbudet i Steinkjer er lagt om til bestillingstransport, og det er etablert tilbringerruter også fra grendene i kommunen. Det er viktig at disse ordningene utvikles videre. Beholde og videreutvikle bestillingstransporten. Tidligere har det eksistert en statlig belønningsordning for kollektivtrafikken i storbyene. I følge ny Nasjonal Transportplan skal dette nå avløses av såkalte bymiljøavtaler, fortsatt primært forbeholdt de aller største byene. Bymiljøavtalene bygger på et avtaleregime mellom stat, fylkeskommune og kommune med forpliktende mål knyttet til økt kollektivtrafikk og mindre bilbruk. Staten bidrar med delfinansiering av tiltakene. Det bør kunne ligge til rette for at byområder også utenfor de største byene skal kunne komme i posisjon til å forhandle fram bymiljøavtaler med fylkeskommune og stat. I så måte kan det være interessant å se hele Innherred under ett. Denne "Innherredsbyen" har et godt integrert bo- og arbeidsmarked, og det kan være naturlig å se transportpolitikken imellom og innen småbyene på Innherred i en helhetlig sammenheng. En samla tilnærming på Innherred vil også gi større tyngde i forhold til å kunne nå fram til en avtale med staten og fylkeskommunen. Ta initiativ til en bymiljøavtale mellom staten Nord-Trøndelag fylkeskommune og "Innherredsbyen". Steinkjer er tidligere utpekt som sykkelby av Statens vegvesen, og det er gjort en del investeringer i tråd med dette. Men fortsatt er det et uutnyttet potensial knyttet til sykkelbruk i Steinkjer. Det kan blant annet dreie seg om by-/jobbsykkelordning, sykkelparkering og enda flere sykkelfelt. Det er også behov for enda bedre tilrettelegging for gange, blant annet mangler det gang- og sykkelveger rundt mange av skolene ennå.

7 Utarbeide en sykkelstrategi for Steinkjer. Styrke prioriteringen av gang- og sykkelveger, blant annet i tilknytning til alle skolene i kommunen. B) Kommunale bygg og anlegg Steinkjer kommune har drevet et omfattende ENØK-arbeid i den kommunale bygningsmassen de siste årene. Det samme har flere kommunale selskaper gjort. Det er viktig at arbeidet for redusert energiforbruk fortsetter, og at miljøvennlig oppvarming tilstrebes. Vi må bli enda mer konsekvente i miljøvurderingene ved nyinvesteringer. Opprettholde ENØK-investeringene, arealeffektivisere og ha løpende rapportering av strømforbruket. Ved alle nyinvesteringer skal det gjennomføres en egen miljøvurdering, hvor det blant annet vurderes særlige tiltak utover TEK10-standarden for å sikre en mest mulig miljøvennlig bygningsmasse. Gjøre en ny vurdering av potensialet for å ta ut varmeressursen fra kloakkrenseanlegget i Figga. De eldste gatelysanleggene er renovert de siste årene, og LED-lys er innført der det er gjort endringer. Dette medfører en betydelig nedgang i energiforbruket. Vel halvparten av gatelysene i Steinkjer er nå over på ny teknologi, og gatelysplanen er i ferd med å avsluttes. Vi bør fortsette investeringene i moderne gatelys, både av hensynet til innbyggerne, og av hensyn til miljøet. Lage Gatelysplan II for Steinkjer for å sikre overgang til miljøvennlig belysning på alle gatelys i kommunen. Gode avløpsanlegg er viktig for å hindre forurensing til blant annet elvene og fjorden. Det er etter hvert investert mye i å oppgradere også avløpsanleggene i kommunen, men vi har dessverre hatt episoder med ukontrollerte utslipp i vassdragene, noe som blant annet har rammet elvemuslingen. Bidra til å sikre et kommunalt avløpsnett av god kvalitet for å minimere forurensning, lekkasjer og skader på natur, miljø, eiendom og infrastruktur. C) Mat og landbruk Steinkjer er landets nest største landbrukskommune. Næringa har sine miljø- og klimautfordringer, samtidig som at den også kan være med på å utgjøre en del av løsningen på utfordringene. Som sentral landbrukskommune er det naturlig at Steinkjer har stor oppmerksomhet også på denne siden av landbrukets virksomhet. Vi har mange viktige kunnskapsmiljø knyttet til landbruket i Steinkjer. Mære landbruksskole har i mange år arbeidet med klima- og miljøutfordringene i landbruket, og mottok nettopp landbrukssamvirkets innovasjonspris for nettopp

8 dette. Mære vil være en viktig kunnskapsbase også for kommunen som en del av støtte- og veiledningsapparatet for gårdbrukerne i Steinkjer. Aktiv samhandling med Mære landbruksskole og andre kunnskapsmiljø for å ha et best mulig støtte- og veiledningsapparat for gårdbrukerne i Steinkjer også når det gjelder miljø- og klimautfordringer. Beitenæringa bidrar til åpne kulturlandskap, biologisk mangfold og miljøvennlig utnyttelse av naturens ressurser. God beitedrift med storfe og småfe i utmark gir avkastning og nytte for hele samfunnet når det drives på en god måte. Det er et stort potensial å sørge for aktiv bruk og skjøtsel av kulturmark og andre gjengroingstruede områder. Arbeide aktivt for å tilrettelegge for beiting i utmarka, både gjennom påvirkning av nasjonale rammevilkår, og gjennom bruk av lokale virkemidler. Skogen må være en viktig del av klimaarbeidet. Steinkjer er fylkets største skogkommune, og av de større i hele landet. God skjøtsel av skogen vil være et viktig bidrag til å binde CO2. Aktivt arbeid med skogkultur og skogplanting for å sikre at Steinkjer-skogene er et positivt bidrag i klimakampen. Jordressursene er begrenset. Det er svært viktig å opprettholde produksjonsgrunnlaget i en verden med sterk befolkningsvekst og press på mange naturmiljø. Norge må ta sin del av ansvaret for dette. I Steinkjer praktiserer vi en streng jordvernpolitikk, og dette må fortsette. Praktisere en fortsatt streng jordvernpolitikk i Steinkjer. Økologisk landbruk er en viktig del av landbruksnæringa, og interessen for økologiske matvarer er økende hos forbrukerne. Økologisk landbruk er en produksjonsform i kontinuerlig utvikling. Naturen og økosystemene er en av hovedpilarene for utviklingen av denne landbruksproduksjonen. Tilpasning til lokale forhold er viktig for at planter, dyr og mennesker skal oppnå et best mulig samspill. Steinkjer er en av kommunene med størst økologisk areal i Norge. Om lag 40 gårder driver økologisk matproduksjon, med stor variasjon i type produkter. I tillegg er det fem foredlingsbedrifter som er godkjent for å håndtere en økologisk varestrøm i kommunen. I kommunedelplan landbruk har kommunestyret bestemt at Steinkjer skal ha et mål om minst 15 % økologisk produksjon, det samme som det nasjonale målet. Som et bidrag til dette virker det naturlig at kommunens innkjøp av matvarer også må ta utgangspunkt i dette produksjonsmålet. Økt bruk av økologiske matvarer kan naturlig føre til større grad av sesongtilpasset meny i mattilbudet, i tråd med årstidene. Kompetanseutvikling og opplæring av alle ansatte som er involvert i kommunens matproduksjon og servering bør

9 gjennomføres. Det er mange kommuner som har kommet langt med dette som Steinkjer kan lære av. Minst 15 % av kommunens matvareinnkjøp skal være økologiske matvarer. Kurs og opplæringstiltak for å sikre menyutvikling og god bruk av økologiske matvarer. D) Grønne omgivelser og biologisk mangfold Miljøpolitikken må også tilrettelegge for bruk og gode opplevelser for innbyggere og tilreisende. Friluftsliv, turstier og grønne lunger i byen og grendesentra er viktig for folkehelse og nærhet til naturen. Våre flotte naturressurser og nærmiljø må utnyttes med høy miljøbevissthet. Det har skjedd mye positivt knyttet til parkfeltet i byen de siste årene. Nye turstier og andre tilretteleggingstiltak for å gjøre natur og friluftsliv tilgjengelig for alle skal møte stor velvilje i kommunen. Samtidig er det selvfølgelig viktig at turmulighetene i ikke-tilrettelagte områder også er gode. Tilrettelegge for at innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet Fortsette den kommunale innsatsen for tilrettelegging for friluftsliv, turstier og stedsutvikling. Sikre opprusting av Rådhusparken og Rismelparken i tråd med planene i kommunen. Det siste året er det kommet opp spennende ideer knyttet til parkvirksomheten i Steinkjer. I et samarbeid mellom park og Kommuneskogene er det lansert planer om parsellhage i området ovenfor Paradisbukta. Dette vil i tilfelle være en fin områdeutvikling og gi innbyggere i Steinkjer en anledning til å komme nærmere naturen. Likeledes er det også kommet forslag om å utrede et eget blomstergartneri på Tranamarka, med bruk av biogass fra avfallsplassen. Dette er gjort andre steder i landet. Støtte arbeidet med å anlegge parsellhage i området ovenfor Paradisbukta. Bidra til utredning om å etablere et eget blomstergartneri på Tranamarka. Forsøpling er stadig et problem. Vi ønsker at det skal være fint og ryddig i våre omgivelser, samtidig som det må unngås at miljøskadelige stoffer sprer seg i naturen. Det er begrensede ressurser i kommunen til å rydde etter folk, og det burde heller ikke være nødvendig å bruke store ressurser på dette. Det er varslet en lovendring som åpner for å bruke deler av renovasjonsgebyret til også å finansiere arbeidet med søppelrydding i omgivelsene. Kommunen bør bruke denne kommende muligheten til både å få bedre kostnadsdekning for eksisterende arbeid med dette, og for å styrke arbeidet mot forsøpling. Bruke kommende muligheter i bestemmelsene om renovasjonsgebyret for å styrke innsatsen mot forsøpling i kommunen.

10 Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige. I mange produkter som i dag brukes er det større eller mindre innslag av slike miljøgifter. Kommunen handler varer og tjenester for store beløp hvert år. Kommunen må bruke denne innkjøpsmakten til å vri forbruket i en stadig mer miljøvennlig retning. Kommunens innkjøpsreglement må utvikles for blant annet å handle flest mulig produkter som ikke inneholder miljøgifter. Utvikle innkjøpsrutinene i kommunen slik at vi i størst mulig grad prioriterer miljømerkede / svanemerkede / økologiske produkter. Sikring av det biologiske mangfoldet er en svært viktig del av miljøpolitikken. Vi har vår del av ansvaret for å ta vare på artsmangfoldet og truede arter og naturmiljø. Arbeidet må være kunnskapsbasert, bygge på en helhetlig kartlegging og ta høyde for at naturmiljøet er i en dynamisk utvikling. Spredning av fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet. Arter som kommer inn og fortrenger stedlige arter og skaper ubalanse i økosystemene må motvirkes. Det må være helhet i dette arbeidet, bekjempelse av fremmede arter blir vanskelig hvis de samtidig spres gjennom import av frø og lignende. Mange parter må delta i et langsiktig arbeid for å lykkes med arbeidet. Støtte Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF i arbeidet med frivillig barskogvern. Delta aktivt i et partnerskap for bekjempelse av fremmede arter. E) Innbyggere og næringsliv Kommunen må også samhandle godt med sine omgivelser for å bidra til positiv miljøutvikling i Steinkjersamfunnet. Det er mange som gjør en flott innsats i miljø- og klimaarbeidet, og dette må understøttes. Opplæring og informasjon om miljøutfordringer og tilrettelegging for miljøriktig adferd må være en del av kommunens virksomhet. Fortsette tilbudet om gratis energikartlegging for husholdningene gjennom Energiportalen. Grønt flagg-sertifisering av alle barnehager og skoler i kommunen. Næringslivet er en viktig samarbeidspartner for kommunen i miljøarbeidet. Dette kommer blant annet fram gjennom Miljøfyrtårnsatsingen som kommunen forvalter i Steinkjer. Det er særlig interessant å se etter samhandling med næringslivet hvor vi kobler teknologiutvikling og verdiskaping med løsning av miljøutfordringer. Inntres etablering av infrastruktur for fjernvarme også til Sørsida er svært positivt. Her må kommunen være en nærsamarbeidspartner og tilrettelegger, slik at det blir lønnsomt med en videre utbygging av fjernvarmenettet. Arbeide for offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) med næringslivet på områder med miljøprofil.

11 Bidra til utbygging av fjernvarmenettet på Sørsida. Kommunale byggeprosjekt i området skal tilknyttes dette fjernvarmenettet. F) Plan, styring og rapportering Miljø, - klima- og energipolitikken må bygge på et planmessig og systematisk arbeid, med størst mulig grad av etterprøvbare mål og tett oppfølging. Arbeidet forankres i kommunestyret, og hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning er ansvarlig for den løpende politiske oppfølgingen. Steinkjer kommune har en klima- og energiplan som ble vedtatt i 2011, og denne hadde en varighet til og med Det er derfor på tide å revidere denne planen, slik at kommunen har et oppdatert plangrunnlag for arbeidet. Samtidig er det ønskelig at en ny kommunedelplan tar opp i seg hele bredden i det miljøpolitiske arbeidet, ikke bare klima og energi. Det utarbeides en ny kommunedelplan for Miljø, - klima og energi i Steinkjer kommune Ulike typer av sertifisering har blitt en naturlig del av forskjellige virksomheters driftsog utviklingsarbeid. Også flere kommunale enheter er sertifisert. Steinkjer kommune forvalter også Miljøfyrtårnsordningen i Steinkjer. Hele kommunens virksomhet bør underlegges en form for sertifisering som systematiserer arbeidet med miljøriktig adferd og ressursvennlig drift. Steinkjer kommune miljøsertifiseres. Tilbakerapportering og oppfølging er en nødvendig del av en ambisiøs miljøpolitikk. Det anbefales at det gjennomføres en årlig tilbakemelding til hovedutvalget på gjennomføringen av kommunedelplanen, og at det utarbeides flere konkrete indikatorer som kan måle effekten av tiltak. Det skal foretas en årlig tilbakerapportering til hovedutvalget om gjennomføringen av kommunedelplanen. Fast rapportering av strømforbruket og utvikling av andre rapporterbare indikatorer.

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Bakgrunn. Basert på et prøveregnskap for 2007 vedtok bystyret i 2008 å lage klimaregnskap for kommunens egen drift fra og med 2008 og framover. Å lage klimaregnskap

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Avtalepartnerne i Buskerudbyen Drammen kommune Lier kommune Kongsberg kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Buskerud

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene?

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene? Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene? Lørdag den 20. februar 2016 Simen Pedersen Vista Analyse Kommunene og fylkeskommunene skal utarbeide og oppdatere klima-

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

2007/3108-45 15.10.2012. Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og Asle Lydersen

2007/3108-45 15.10.2012. Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og Asle Lydersen Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Referanse 2007/3108-45 15.10.2012 Dato Referat fra Ledelsens gjennomgåelse 15.10.12 Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer