Møteinnkalling. Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Strand Hotel Fevik Dato: Tidspunkt: 09:00 15:00. Innkallingen er sendt til:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Strand Hotel Fevik Dato: Tidspunkt: 09:00 15:00 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Morgan Konnestad Helle Ingeborg Mellingen Heidi Kristensen Inger Johanne Rydland Helge Ødegård Hovland Kathrine Skretting Anders Wahlstedt Helene Fladmark Bjørn Stordrange Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Personlig varamedlem Medlem Medlem Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. S 106/11 S 107/11 S 108/11 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Protokoll fra forrige møte S 109/11 Strategiplan mot status pr /539 S 110/11 Endringer i plan- og budsjettprosessen. Implementering av budsjettmodell for budsjettfordeling /683 S 111/11 Samarbeid med Høgskolen i Telemark -oppfølging av styresak 2011/1098 S 112/11 Universitetets TTO-funksjon - kommersialisering av forskningsresultater 2008/3661 S 113/11 Retningslinjer for sidegjøremål ved UiA 2011/2299 S 114/11 Godkjenning av nytt institutt ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 2011/2301 S 115/11 Instruks for fakultetstyret, dekan og instituttleder 2011/1230 S 116/11 Referat- og rapportsaker /119 S 117/11 Lokale lønnsforhandlinger pr forhandlingsfullmakt 2009/2436 S 118/11 Informasjonsutveksling og oppfølging Side 2

3 S 106/11 Godkjenning av innkalling S 107/11 Godkjenning av saksliste S 108/11 Protokoll fra forrige møte Side 3

4 Arkivsak: 2011/539 Saksbeh: Seunn Smith-Tønnessen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 109/11 Universitetsstyret Strategiplan mot status pr Hva saken gjelder Universitetets strategiplan varer fra 2010 til Styret behandler hvert år tiltak for å nå målene i strategiplanen. Styret behandler også et årlig plandokument som følger Kunnskapsdepartementets mal. Administrasjonen har utarbeidet en oversikt over status for de planlagte tiltakene i UiAs målstruktur og plandokumenter vil kort bli presentert i møtet, sammen med en innledning om status og utfordringer på de ulike områdene. Universitetsdirektøren vil særlig vise til at søker- og opptakstallene er svært gode, UiA har startet bachelor i rettsvitenskap og master i lærerutdanning, kvalitetssikringssystemet er reakreditert av NOKUT, det er sendt en søknad om å bli Senter for fremragende utdanning innenfor matematikkdidaktikk og to søknader om å bli Senter for fremragende forskning (innenfor fagområdene Multikul og IKT/Informasjonssystemer/Utviklingsstudier), Senter for e- helse og omsorgsteknologi har fått status som toppforskningsmiljø ved UiA. I tillegg er utredningen om samarbeid med Høgskolen i Telemark (HiT) gjennomført og behandlet. UiA har et etablert samarbeid med HiT og Universitetet i Stavanger (UiS) vedrørende lærerutdanning og forskerskole i teknologi. Prosjektet Læringsarena 2020 har mange prosjekter i gang, og skal evalueres i høst. De største utfordringene ligger innenfor områdene internasjonalisering, kvalitetssikring av studier og studieportefølje, gjennomstrømming i doktorgradsprogram, omfanget av eksternt finansiert virksomhet og finansiering av forskning. Forslag til vedtak: 1. Styret tar status for Strategiplan mot 2015 til etterretning. 2. Styret tar status for Plandokument 2011 til KD pr til orientering. Tor A. Aagedal Side 4

5 Saksunderlag UiAs vedtatte strategiplan for finnes elektronisk på UiA opererer med to tiltaksdokumenter for 2012: Tiltak for å oppnå UiAs strategi (vedlegg 1) Plandokument etter mal fra Kunnskapsdepartementet (KD) (vedlegg 2). Styret behandlet i møte 23. februar (s-sak 6/11) konkrete tiltak for 2011 for å nå målene i strategiplanen. Tiltakslisten er knyttet konkret til de enkelte hovedområdene i strategien. I s-sak 7/11 behandlet styret Plandokument til KD. KD opererer for 2011 (og tidligere år) med en svært rigid mal for det plandokumentet som universitetene og høgskolene skal utarbeide. Det har vært vanskelig å tilpasse denne malen til en poengtert oppfølging av UiAs strategi, og det er derfor utarbeidet to dokumenter. Fra 2012 er malen fra KD betydelig forenklet, og universitetsdirektøren tar sikte på å fremme ett dokument med planer for 2012 for styret. De to dokumentene er i all hovedsak parallelle på tiltakssiden, men plandokumentet til KD er noe mer omfattende. Vedlagt følger to dokumenter som inneholder en statusrapport pr 31. august Tidligere styre ønsket å ha et mer aktivt forhold til oppfølging av strategiplanen enn plandokumentet, og forslag til vedtak er derfor nyansert ift dette. Strategiplanen Dokumentet inneholder hele strategiplanen. Under hvert mål er de konkrete tiltakene og tilhørende status markert i en tabell med grønn bakgrunnsfarge. Det nye i dette dokumentet ift styrets behandling i februar er statuskolonnen. Plandokumentet Dokumentet inneholder hele plandokumentet. Under hvert mål er de konkrete tiltakene og tilhørende status markert i en tabell med grønn bakgrunnsfarge. Det nye i dette dokumentet ift styrets behandling i februar er statuskolonnen. Statusrapporteringen er en intern oppfølging til styret og skal ikke videresendes til KD. Universitetsdirektørens kommentarer til status Etter Universitetsdirektørens vurdering er status pr tilfredsstillende. UiA jobber iht de opptrukne planene, og det er ikke store avvik i fremdriften. Universitetsdirektøren konstaterer at opptakstallene er svært gode (se egen sak i styremøtet), og at vi er nær studenter i høst. De nye studiene i rettsvitenskap (bachelor) og master i lærerutdanning har god søkning og frammøte. Situasjonen er noe mer utfordrende for realfagsstudiene og språkfagene. I vår ble det sendt inn en søknad om status som Senter for fremragende undervisning (SFU) innenfor matematikkdidaktikk. NOKUT har vurdert søknaden som svært god, og UiA er ett av de fire miljøene som kom gjennom den første kvalifiseringsrunden. Side 5

6 NOKUT vurderte høsten 2010 UiAs kvalitetssikringssystem, og reakrediterte dette i vår. I forlengelsen skal det arbeides konkret videre med kvalitetssikring av studieporteføljen. I dette arbeidet vil også koblingen til strategipunktet om innovativ bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier være sentral, og erfaringene fra mange prosjekter under paraplyprosjektet Læringsarena 2020 vil bli trukket inn. I vår er det sendt inn to søknader til status som Senter for fremragende forskning. Disse er sendt innenfor fagområdene Mulitkul (Fakultet for humaniora og pedagogikk) samt innenfor det tverrfakultære feltet IKT/Informasjonssystemer/Utviklingsstudier (et samarbeid mellom Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap). Styret har også vedtatt ett nytt internt toppforskningsområde, innenfor e-helse og omsorgsteknologi (et samarbeid mellom Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for teknologi og realfag). I strategiplanen trekkes det opp enkelte tallfestede mål på forskningsområdet. Universitetsdirektøren konstaterer at antall førstestillinger holder seg stabilt på 65 %, mens målet er å være 70 % innen Utviklingen vil avhenge av ledige stillinger, og at tallet er marginalt endret siden nyttår gir ikke grunn til bekymring. Universitetsdirektøren vil likevel følge utviklingen nøye. Universitetsdirektøren konstaterer også at 7 doktorander ble uteksaminert ved UiAs egne program i første halvår Det er like mye som i hele Selv om vi dermed kan forvente at antall uteksaminerte doktorander stiger betydelig fra 2010 til 2011, vurderes det fremdeles som en risiko at vi uteksaminerer færre enn det som kunne forventes ved normert tidsramme. Våren 2011 gjennomførte UiA og HiT en utredning om videre samarbeid. Denne ble behandlet av styret i møtet 22. juni, og følges opp som egen sak i dette møtet. Samarbeidet med HiT og med de to universitetene i Stavanger og Nordland blir viktig fremover. Det er et tett strategisk samarbeid med de to sistnevnte for å styrke finansieringen av de nye universitetene. HiT, UiA og UiS samarbeider om lærerutdanning og forskerskole i teknologi. Finansiering av tid til forskning er en gjennomgående utfordring. Selv om UiA har fått universitetsstatus, er finansieringen av forskning fortsatt på høgskolenivå. Det jobbes politisk med dette. Men samtidig må det arbeides med å øke omfanget av eksternt finansiert forskning, gjennom NFR, EU og andre finansieringskilder. I vår er det avholdt en rekke kurs i søknadsskriving for ulike kilder, og støttefunksjonene rundt søknadsprosessene er styrket. UiA har et omfattende samarbeid i egen region, både med næringsliv og offentlig virksomhet. Styret vedtok i styremøtet i juni (s-sak 88/11) å invitere Agderrådet til dialog med tanke på utarbeiding av mandat og drøfting av sammensetning av et regionalt Råd for samarbeid med arbeidslivet. UiA har utfordringer ift å nå målene innenfor strategipunktet internasjonalisering. I begynnelsen av september ble det avholdt et internt seminar for å konkretisere det videre arbeidet på feltet. Universitetsdirektøren vil gi en muntlig presentasjon av målstyringssystemet, aktuelle dokumenter og utdyping av status og utfordringer i styremøtet. Vedlegg 1 Strategiplan - status pr Plandokument status pr Side 6

7 Grønne felter inneholder oppdatert status, det øvrige er uendret fra dokument behandlet i styret i februar Strategisk plan for Universitetet i Agder TILTAK 2011 Samfunnsoppdraget Universitetet i Agder er en statlig institusjon som skal gi høyere utdanning, drive forskning og utviklingsarbeid, formidle kunnskap om virksomheten og det faglige arbeidets metoder og resultater, og bidra i utviklingen av samfunnet. Forbilder Universitetet i Agder finner viktige trekk til sin profil fra nye europeiske universiteter som er nært knyttet til sin region, som er aktive i innovativ virksomhet, og nyskapende i bruken av pedagogiske virkemidler og metoder. Verdigrunnlag og organisasjonskultur Menneskenes likeverd skal prege den etiske grunnholdningen hos studenter og tilsatte ved Universitetet i Agder. Det skal utvikles en institusjon bygd på den demokratiske og humanistiske kulturarven. Universitetet skal preges av raushet og toleranse, respekt for andre og krav til intellektuell redelighet. Likeverd skal også prege universitetets arbeid for likestilling mellom kjønnene. Ved Universitetet i Agder skal det arbeides målbevisst for jevnere fordeling og bedre lønnsmessig likhet mellom kjønnene i alle stillingskategorier. Universitetet skal aktivt søke å gjøre fordelingen mellom kjønnene mer lik på alle studier. Universitetet i Agder skal legge vekt på bevisstgjøring om lokale og globale miljøutfordringer; i drift og vedlikehold av universitetets bygninger og lokaler, i utviklingen av institusjonen, i de tilsattes og studentenes reisevirksomhet, og i den faglige og administrative virksomheten generelt. Ved Universitetet i Agder skal det utvikles stolthet over egne og andres resultater. Det er viktig å vise anerkjennelse og engasjement når universitetet som institusjon, enkeltmiljøer eller enkeltpersoner viser framgang og oppnår gode resultater. Faglig og organisatorisk åpenhet er sentrale verdier for akademisk virksomhet. Universitetet skal videreføre og utvikle disse verdiene. Åpenhet og gjensidig respekt skal også prege samarbeidet med tjenestemannsorganisasjonene. På samme måten som universitetets ledelse skal opptre på en lojal måte på vegne av institusjonen og de tilsatte, skal den enkelte medarbeider bidra til å oppfylle universitetets oppgaver og målsettinger. Ledere på alle nivåer har et særlig ansvar for at alle medarbeidere skal oppleve å bli hørt og sett. Ved Universitetet i Agder skal det legges vekt på å utvikle endringskultur og innovasjonsevne, utvise fleksibilitet og systematisk samle erfaringer i organisasjonen. Endring stiller krav til at alle tilsatte systematisk utvikler sin kompetanse. Universitetet skal legge forholdene til rette for slik kompetanseoppbygging. Det kreves vilje, disiplin, respekt og tillit fra tilsatte, studenter og en hel landsdel om Universitetet i Agder skal lykkes i sine målsettinger. Samtidig kreves det hardt arbeid og samarbeid internt, med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner, og med samfunnet generelt. 1 Side 7

8 Tiltak 2011 Status Det arbeides mye med likeverd og mangfold i organisasjonen. Nytt tiltak i 2011 er et pilotprogram for nyansatte utenlandske medarbeidere. Lokale etiske retningslinjer er innført først for ledelsen og deretter i resten av organisasjonen. Likestillings- og integreringsutvalget jobber aktivt og skal arrangere 8.mars frokost og en egen likestillingskonferanse i Senter for likestilling ble styrket i budsjettfordelingen for 2011 Det er planlagt flere arrangementer på tvers av de to campusene for å bygge en felles kultur. Vi bruker også den nye, flotte Campus Grimstad bevisst til flere eksterne arrangementer. Vi skal sette i gang et praktisk lederprogram i forbindelse med nye dekaner og instituttledere til høsten Vi skal også starte et eget lederutviklingsprogram tilpasset de ulike ledergruppene Medlemskap i Klimapartner følges opp. Søppelsorteringserfaring fra Campus Grimstad evalueres og vurderes innført på Campus Kristiansand. Elbiler vurderes anskaffet, særlig for å ta trafikk mellom campusene. Klimaregnskap planlegges for 2012 basert på 2011-data, det er behov for å forberede definisjoner før ny beregning. Kom ikke i gang våren som planlagt pga liten oppslutning. Nytt forsøk til høsten. Alle fakultet og fellesadministrasjonen har gjennomgått de etiske retningslinjene på sine fellessamlinger. Retningslinjer for sidegjøremål styresak i september. Flere sosiale og faglige arrangementer er gjennomført. Gjøres systematisk. Blant annet var UiA vertskap for den årlige Personalledersamlingen for HRansatte og det ble arrangert på Campus Grimstad. Karrieredag er gjennomført. Dette gjennomføres etter planen høsten Jevnlige møter. Anbud på to elbiler er ute. Det blir tilrettelagt for parkering for disse på begge campus. Intranettet Innaskjærs ble lansert 1. september. Innaskjærs inneholder lokale nyheter, hurtigmeldinger, arrangementer og skal være et arbeidsredskap for administrative prosesser. Strategiske mål Universitetet i Agder skal innen 2015 utvikle og bli kjent for fag- og studiemiljøer som er blant de beste i landet flere forskningsmiljøer som er ledende i landet sin nære tilknytning og samhandling med regionen sin sterke internasjonale tilknytning sin innovative bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier Universitetet i Agder skal ha fag- og studiemiljøer blant landets beste 2 Side 8

9 Studieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA skal være knyttet til det fremste i forskning og utviklingsarbeid, ha et nært forhold til det praktiske livet og samfunnet utdanningene skal forberede til, og gi et læringsutbytte som er godt og anerkjent. Ved UiA skal studentene få kunnskap om fagenes forskningsmetoder gjennom deltakelse i forskningsarbeid, og kunnskap om arbeidslivet de skal ut i etter endt studium. Gjennom studiene skal studentene få kjennskap til andre fagområder enn sitt eget, og få trening i samarbeid på tvers av profesjoner og fagområder. Undervisnings- og utdanningskvaliteten ved UiA skal bl.a. komme til uttrykk ved at det på flere fagområder er aktuelt å søke status som Senter for fremragende undervisning/utdanning (SFU). Attraktive studier skal sikre en god og voksende søkning til universitetet, og bidra til å sikre det økonomiske grunnlaget for kvalitetsutviklingen ved institusjonen. Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA. Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/ utdanning skal ligge ved UiA. Plan 2011 UiA skal være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø Tiltak 2011 Status pr Revisjon av kvalitetssikringssystemet, herunder gjennomgang av evalueringsform og hyppighet, blant annet på grunnlag av rapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet og rapport fra NOKUT i forbindelse med evaluering av UiAs kvalitetssikringssystem. Behovet for bedre systematisk dokumentasjon og oppfølging av studentenes evalueringer av emner og studier tas opp på instituttledermøte eller i dialogmøter med fakultetene. Oppnevning av nye medlemmer til referansegruppa for kvalitetssikringssystemet og fastsetting av oppgaver for gruppa i kommende periode. Kandidatundersøkelsen fra 2010 skal følges opp i forbindelse med revisjon av fag- og studieplaner. Det skal også vurderes tiltak på institusjonsnivå for å øke kunnskaper og ferdigheter i engelsk hos ferdige kandidater. Fakultetene disponerer fra 2011 selv midler til kvalitetsforbedrende tiltak. Dette medfører at bruken av midlene kan spisses enda bedre mot de behov hvert fakultet har. Fakultetene vil rapportere om bruken av midlene i de årlige fakultetsrapportene. Det skal gjennomføres en undersøkelse om studentenes læringsmiljø våren Revisjon av kvalitetssikringssystemet vil bli påbegynt høsten Forslag til endringer planlegges styrebehandlet våren Dette er tatt opp i forbindelse med opplæring av nye ledere H-11. Medlemmer av referansegruppa er i ferd med å bli oppnevnt. Styret fastsatte i juni oppgaver for referansegruppa i kommende periode. Det planlegges en workshop med erfaringsutveksling om undervisning på engelsk og diskusjon om mulige tiltak. Rapportering skjer i 2012 Undersøkelsen er gjennomført. Rapport antas å være ferdig i oktober og legges frem for universitetsstyret. I tillegg kan det rapporteres at Samskipnaden i Agder (SiA) har skåret høyest av samtlige samskipnader på årets 3 Side 9

10 Oppfordring til Kunnskapsdepartementet om å iverksette nasjonale undersøkelser om fag- og studiemiljø. Universitetet tildeler årlig pris for godt læringsmiljø. Statutter og søknadsprosedyre vil bli evaluert. Fakultetene vil bli oppfordret til i større grad å fremme gode kandidater til prisen. Fra og med 2011 skal det arrangeres en årlig studiekvalitetskonferanse. Konferansen i 2011 vil omhandle kvalifikasjonsrammeverket, vurderingsordninger, eksamensformer og sensur. Gjennomgang av struktur og innhold i bachelorgraden, blant annet med tanke på ex.phil. og ex.fac. s funksjon og innhold. Ved utlysning og tilsetting i dekan- og instituttlederstillinger skal det legges vekt på utdanningsledelse. Studentundersøkelse. Foreløpig utsatt. Evaluering vil bli gjennomført høsten Konferansen ble gjennomført 24. mai. Tema: Hva er god undervisning. Bachelorutvalget leverte sin innstilling V- 11. Flere forslag ble fulgt opp i forbindelse med revisjon av forskrift om studier og eksamen. Øvrige forslag er på høring med frist 15. september. Dette ble tatt med i aktuelle utlysningstekster Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet Tiltak 2011 Status pr Samarbeid med eksterne aktører tas opp som tema på instituttledermøte eller i dialogmøter med fakultetene. Det tas sikte på å presentere gode eksempler på slikt samarbeid i utdanningsmeldingen, eventuelt også i et eget seminar. Evaluere og eventuelt videreutvikle kompetansetorget i samarbeid med fakultetene og Avdeling for lærerutdanning Presentasjon av utvalgte studier eller fagmiljøer for aktuelle arbeidsgivere i regi av Karrieresenteret og berørte fakultet. Bachelorutvalget skal ha en generell gjennomgang av struktur og innhold i bachelorgraden, herunder utrede mulighet for å innføre obligatorisk bacheloroppgave, blant annet med sikte på økt samarbeid med arbeidsgivere og organisasjoner. Opplæring av øvingslærere i grunnskolelærerutdanningene ventes å gi økt samarbeid innen denne sektoren. Bevisst bruk av gjesteforelesere for å styrke samarbeidet med eksterne parter. Felles tematiske samlinger for Sørlandet sykehus HF og UiA. Temaet er omtalt i utdanningsmeldingen for Viserektor for utdanning tar dette opp med formidlingsdirektøren i løpet av høsten 2011 Karrieresenteret samarbeider med fakultetene om dette Obligatorisk bacheloroppgave ble vedtatt i forbindelse med behandling av endringer i forskrift om studier og eksamen ved UiA. Det er igangsatt 15 stp kurs for øvingslærere. Oppfølgingskurs er planlagt. I prosjektet Mentor A deltar UiA i et nasjonalt samarbeid for å lette overgangen fra studier til yrkesliv. Gjesteforelesere brukes i en rekke studier Dette er under vurdering og ivaretas delvis av samarbeidsorganet OSO En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA. Tiltak 2011 Status pr Side 10

11 Involvere flere bachelorstudenter i fou-arbeid som ledd i rekruttering til masterstudier Utarbeidelse av ny markedsplan for UiA Fortsatt utnytte ny campus i Grimstad i markedsføringen Spesielle rekrutteringstiltak som for eksempel karrieredager og åpne dager for elever. Utnytte nytt musikkbygg i markedsføringen av campus Kristiansand Igangsetting av nytt bachelorstudium i rettsvitenskap ved UiA: Det ventes at dette vil øke søkningen til UiA Vurdere ytterligere incentiver for å motivere til økende profilering av vitenskapelig ansatte i lokale og nasjonale media gjennom kronikker, intervjuer m.v., for å gjøre institusjonen mer synlig og dermed mer attraktiv. I samarbeid med STA og SiA motivere studenter til økt synliggjøring av studentaktiviteter. Markedsføre UiAs satsing på Læringsarena 2020 generelt og prosjekter som innebærer bruk av nye læringsformer spesielt. Deltakelse i prosjektet Universitetsbyen Kristiansand, som bl.a. har som målsetting å gjøre Kristiansand mer attraktiv for studenter. Innføring av krav om bacheloroppgaver vil kunne bidra til dette Arbeidsgruppe blir nedsatt høsten 2011 Eksempler på tiltak: Åpen dag, ungdomsskoledag for 9. klassinger, egen markedsføringsfilm og bilder Gjennomført Brosjyre ble laget, tilbud om en lang rekke konserter i åpningsuka. Studiet er etabler med god søkning gjennom lokalt opptak. Fra neste år vil studiet lyses ut gjennom Samordna opptak Formidlingsmodulen i budsjettet har bidradd til en positiv utvikling Brosjyren STATUS inngår i velkomstpakken til nye studenter. Info gis i studiestartbrosjyren, stands ved studiestart og presentasjon på nett. Faddere informerer om studentaktiviteter Prosjektleder har bidradd til oppslag i media Representanter fra UiA har deltatt aktivt. Rapport er på høring august Seminar er planlagt til 15. september 2011, og styrebehandling i desember. Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/ utdanning skal ligge ved UiA. Tiltak 2011 Status pr Det er bebudet utlysning av de første sentrene for fremragende utdanning i I løpet av 2011 skal det avklares hvilke(t) miljø ved UiA som kan være aktuelle kandidater, og arbeidet med å forberede en søknad skal settes i gang. Fortsatt vekt på utdanningsledelse som virkemiddel for å heve utdanningskvaliteten, bl.a. ved å integrere utdanningsledelse i UiAs lederopplæringsprogram, og som del av utdanningsledelse legge vekt på at undervisningen skal være forskningsbasert. Universitetet i Agder har søkt om å bli Senter for fremragende utdanning i matematikkdidaktikk. UiA konkurrerer med søknader fra sju andre norske institusjoner. Utdanningsledelse er tatt opp i mange sammenhenger, blant annet på ledersamlinger. Evt andre tiltak knyttet til dette strategipunktet: Tiltak 2011 Status pr Forberede ny gjennomgang av universitetets studieportefølje i Sak om dette vil bli forelagt styret i løpet av høsten Gjennomgang av krav til finansiering av nye studier. Avsluttes høsten Side 11

12 Risikovurderinger knyttet til strategipunktet: Det høye forholdstallet mellom studenter og vitenskapelig ansatte kan føre til slitasje på personalet og dårligere studiekvalitet enn ønskelig. Moderat risiko. Tiltak: UiA vil fortsatt påpeke overfor departementet at finansieringen må bli lik for alle universitetene At universitetet ikke i tilstrekkelig grad klarer å forene kryssende hensyn internt og å tilpasse seg endrede behov i samfunnet i arbeidet med å utvikle fagporteføljen. Moderat risiko. Tiltak: Forberede ny porteføljegjennomgang i 2012 At universitetet pga stort behov for nyrekruttering til vitenskapelige stillinger de nærmeste år ikke vil kunne opprettholde alle studieprogram som det er ønskelig å beholde. Høy - moderat risiko. Tiltak: Vurdere å opprette fond for nyrekruttering i forkant av avgang. At UiA som et nyetablert universitet ikke klarer å hevde seg i konkurransen med de mer etablerte universitetene om de best kvalifiserte søkerne til studiene. Moderat og trolig avtagende risiko, høyest risiko innen enkelte realfag og språkfag. Tiltak: En rekke tiltak omtalt foran vil bidra til å sikre kvalitet i studiene og bedre rekrutteringen. Økende profilering av vitenskapelige ansatte i lokale og nasjonale media gjennom kronikker, intervjuer med mer, som vil gjøre institusjonen mer synlig og dermed mer attraktiv. Press på lokaler. Dette vil kunne forsterkes ytterligere dersom de kommende store ungdomskull fortsatt fører til økt opptak. Moderat risiko. Tiltak: Styret vurderer videre utbygging av campus Kristiansand. Iverksette mer intensiv bruk av lokalene på ettermiddagstid At universitetet ikke lykkes med å legge til rette for og motivere studentene til tilstrekkelig egeninnsats i studiene for derved å redusere frafall og øke gjennomstrømmingen. Moderat risiko. Tiltak: Følge opp samarbeidet med fakultetene om kvalitetsforbedrende tiltak gjennom analyser og statistiske oversikter som sikrer målrettete og selektive tiltak, samt oppfølging av innstillingen og implementering av vedtaket om arbeidsomfang for studenter Legitimitet for kvalitetssikringssystemet, særlig blant vitenskapelig tilsatte. Moderat risiko. Tiltak: Universitetsledelsen legger vekt på kvalitetsarbeidet i dialogmøtene med fakultetene, intensivert arbeid i referansegruppa og årlig kvalitetskonferanse Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: Det er ikke skjedd vesentlige endringer i vurderingen av risikofaktorene. Universitetet i Agder skal utvikle forskningsmiljøene og legge til rette for forskning som er ledende i landet 6 Side 12

13 UiA skal ha aktive forskningsmiljøer på alle fagområder ved universitetet, og skal på noen utvalgte områder oppnå status som nasjonalt ledende. Universitetet har et særlig ansvar for å utvikle forskerutdanning og gode forskningsmiljøer innenfor profesjonsområdene institusjonen utdanner til. Universitetet skal utføre forsknings- og utviklingsoppgaver som blir etterspurt lokalt og i en større sammenheng. Forskningen ved UiA skal bygges opp både med egeninitiert forskning og oppdragsforskning. UiA skal gjennom sin forskning og formidlingsvirksomhet vise at universitetet tar medansvar for utviklingen av regionen, og skal være en aktiv bidragsyter i regionale medier og andre fora av betydning for landsdelens utvikling. God forskning er internasjonal. Uavhengig av om forskningsobjektet er lokalt eller globalt, skal forskningen vurderes etter en internasjonal målestokk. UiA skal legge til rette for publisering i anerkjente norske og internasjonale kanaler, og gi synlige bidrag til internasjonal forskning. God forskning er i stadig større grad preget av samarbeid internt i institusjonene og over institusjonsog nasjonsgrenser. UiA skal oppfordre til og legge til rette for forskningssamarbeid over fag- og profesjonsgrenser, med andre institusjoner og internasjonalt. UiA skal delta i nasjonale og internasjonale forskerskoler. Gode forskningsmiljøer må tilføres tid og ressurser for å utvikle seg. UiA skal prioritere arbeidet for en offentlig finansiering av de nye universitetene på linje med de etablerte institusjonene. UiA er likevel avhengig av en betydelig vekst i den eksterne forskningsfinansieringen. Det skal legges til rette for at sentrale forskningsmiljøer ved UiA får prosjektstøtte fra EU. UiA skal gi god administrativ støtte til utarbeiding av søknader om norsk og internasjonal forskningsfinansiering. Innen 2015 skal UiA ha fordoblet antall publiseringspoeng i forhold til Minst 70 % av de tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger skal ha førstekompetanse/ professorkompetanse. Minst ett forskningsmiljø ved UiA skal ha blitt Senter for fremragende forskning. UiA skal være blant de ledende i landet innenfor områder av profesjonsfaglig forskning. 7 Side 13

14 UiA skal ha fordoblet antall publiseringspoeng i forhold til 2008(dvs.518 poeng i 2015 ) Tiltak 2011 Status Fakultetsplaner for økt forskningspublisering I virksomhetsplan for 2011 har de fleste oppfølging av tiltakene fakulteter satt seg eksplisitt mål om å øke (S-sak 59/10 og SFU-sak 41/10) forskningspublisering. Videreføring av ordningen med publiseringsstøtte til fakultetene fra sentral budsjettpost. Grunnsatsene: kr for publiseringer på nivå- 1 og kr på nivå-2; et tillegg på kr 1.000/2.000 for OA-publiseringer - henholdsvis på nivå1/nivå 2. Ordningen er resultatbasert og kommer i tillegg til de midler som fordeles ut fra avlagte publiseringspoeng. Økning av ekstern finansiering I et seminar med dekanene i juni 2010 ble det drøftet hvilke tiltak fakultetene og forskningssekretariatet kan sette i gang for å bidra til økt ekstern finansiering (for eksempel: langsiktig plan for søknadsutvikling, øke antall UiAansatte i NFRs programkomiteer, ekstern finansiering som fast del av medarbeidersamtalen, støttekultur fra fagmiljøene rundt, målrettet informasjon om utlysninger, kompetanseoppbygning). Basert på dette ble det vedtatt et notat der Forskningsutvalget (SFU 33/10) der fakultetene ble bedt om å utarbeide en plan for iverksetting av prioriterte tiltak. Prioriterte tiltak oppfølges i fakultetene og i forskningssekretariatet. Midler ble utbetalt i august (pga av feilregistreringer ved overgang til ny nasjonal forskningsdokumentasjonssystem CRISTin kunne midlene ikke utbetales før). I virksomhetsplan for 2011 har de fleste fakulteter satt seg mål om å øke ekstern finansiering. Flere fakulteter har satt i gang tiltak, som mer administrativ støtte på fakultetsnivå, tilskudd til søknadsskriving og målrettet oppbygning av forskningsmiljøer. Flere informasjonsmøter om EU- og NFRprogrammer og en skrivekurs for NFRsøknader ble avholdt i våren Ekstern finansiering har blitt skrevet inn i skjema for medarbeidersamtale som tema og blir dermed forhåpentligvis fast del av medarbeidersamtale. Prosjektutviklingsstøtte og prosjektetableringsstøtte med rådgivning og finansiell støtte for å øke både nasjonal og internasjonal ekstern finansiering Internationalisation at home gjennom gjesteforskerordning og ressurser til arrangering av seminarer, workshops, konferanser etc. Legge til rette for å øke de ansattes sammenhengende tid til forskning ved å ta i bruk det handlingsrommet som ligger i ny akademisk kalender for blokkundervisning. Utviklingsprogram for styrket forskningsledelse (SFU 36/10 og S-sak 120/10) Ordningene prosjektutviklingsstøtte og prosjektetableringsstøtte (PES) er godt brukt av fagmiljøene. Prosjektutviklingsstøtten er på i underkant av kr Ordningen er til revidering for å få den ytterligere tilpasset forskernes behov og for å kunne bidra til økt aktivitet innen ekstern finansiering. Gjesteforskerordning utgjør NOK i Bruken av gjesteforskerordning øker og muligens blir ordningen for første gang fullt utnyttet i år. Konferansestøtte utgjør NOK i Ordningen blir vurdert på fakultetene særlig ved opprettelse av nye studier. En anbudsrunde på programmet ble gjennomført. Kontrakten med den beste tilbyderen ble signert i juli og programmet starter i desember Side 14

15 Stimulere til dannelse av forskergrupper på fakultetsnivå eller tverrfakultært (skaper flere insentiver; kurs i forskningsledelse; videreføring av toppforskningsmiljøprosessen; publiseringsstøtte til grupper istedenfor individer). Flere fakulteter beskriver i virksomhetsplanene økt fokus på forskningsgrupper. Økt fokus på tverrfakultære forskningsgrupper vises gjennom etablering av Senter for e-helse og en felles SFFsøknad fra Institutt for IKT, Institutt for informasjonssystemer og senter for utviklingsstudier. Implementering av handlingsplan for forskerutdanning viktigste tiltak - Sentralt utvalg for forskerutdanninger - Seminar i doktorgradsveiledning - Mottak av stipendiater fra utlandet - Kurs i etikk og vitenskapsteori - Kurs for stipendiater (søknadsskriving, akademisk skriving) Arbeide for å øke antall stipendiatstillinger gjennom ekstern finansiering Sterke forskningsmiljøer og/eller satsingsområder ved fakultetene var også tema for seminaret med Det sentrale forskningsutvalget i juni Seminar i doktorgradsveiledning ble gjennomført med tre samlinger i høst 2010/vår Seminaret blir evaluert i neste møte i Sentralt utvalg for forskerutdanninger. Et fakultetsovergripende kurs i etikk og vitenskapsteori gjennomføres årlig. Personalavdeling planlegger en seminarserie for utenlandske nyansatte i høst I september 2011 er det planlagt en gjennomgang av handlingsplan for forskerutdanning med målet å prioritere hvilke tiltak skal gjennomføres framover. I våren ble det avholdt informasjonsmøte om PEOPLE-programmet, der det finnes mulighet til finansiering av stipendiatstillinger. Inngår også i de andre tiltak for økt ekstern finansiering. Utrede fakultetsvise doktorgradsprogrammer Utvalget har levert utredning i juni Utredning er til intern høring med frist i september. Vurdere om trenges flere tiltak for å sikre god gjennomstrømning i PhD-forløpet Utrede etablering av et tverrfakultært senter for informasjonsanalyse Legge vekt på potensial i forskningsledelse ved nyrekruttering av instituttleder/dekan-stillinger Behovet om trenges flere tiltak for å sikre god gjennomstrømning i PhD-forløpet skal vurderes i høst i samarbeid med programlederne. Arbeidsgruppen har levert utredning i mai Utredning er til intern høring med frist i oktober. En arbeidsgruppe har bearbeidet instrukser til dekaner og instituttledere, der det legges større vekt på forskningsledelse. Instrukser er på høring og skal til Styret i september Minst 70 % av de tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger skal ha førstekompetanse/ professorkompetanse (resultat 2010: 65,8%; resultat per : 65,1%) Tiltak 2011 Status Økt internasjonal rekruttering til vitenskapelige EURAXESS brukes i utlysninger. Bruk av 9 Side 15

16 stillinger gjennom - mer aktiv utlysingspolitikk ved bruk av EURAXESS og andre internasjonale faglige arenaer - å øke UiAs internasjonal synlighet, gjennom gjesteforskerstipend og konferansestøtte, dannelse av forskergrupper som bidrar til mer synlighet, styrket forskningsformidling med en årlig brosjyre med fakta fra forskningsmeldingen og suksesshistorier - å øke kontaktflate med mulige kandidater gjennom sommerskole, økt mobilitet og deltakelse i flere EU/internasjonale prosjekter. Tilslutning til European Charter for Researchers og Code of Conduct for the Recruitment of Researchers Søke blant nasjonale og internasjonale doktorgradsstudenter etter kandidater som er aktuelle for en vitenskapelig stilling og legger til rette for rekruttering; det trenges flere postdoc stillinger for å kunne rekruttere, som kan skapes gjennom ekstern finansierte prosjekter gjesteforskerstipend og konferansestøtte bidrar til mer synlighet. TEFT kommer ut to ganger per året. Det blir vurdert å lage en brosjyre med fakta fra forskningsmeldingen og suksesshistorier, men det ble ikke prioritert i Det blir send 4 søknader til EU i slutten av 2010/begynnelsen av 2011, derav har en kommet til kontraktsforhandling. UiA har sluttet seg til European Charter for Researchers og Code of Conduct for the Recruitment of Researchers i vår En arbeidsgruppe jobber med implementering. Avviksanalyse er planlagt å være gjennomført i november, tiltaksplan skal være ferdig i våren Det er et stort behov for flere postdocstillinger gjennom ekstern finansierte prosjekter og økt fokus på rekruttering. Minst ett forskningsmiljø ved UiA skal ha blitt Senter for fremragende forskning(sff). Tiltak 2011 Status Oppfølging av prosessen om toppforskningsmiljøer - Senter for e-helse og omsorgsteknologi ble med fokus på de to vedtatte satsingsområder. Forslag etablert som satsingsområde i februar om et nytt tverrfakultært satsingsområde ehelse fremmes for styrebehandling. Fakultetene forutsettes å Det skal utvikles rapporteringsrutiner i høst følge flere miljøer, også tverrfakulære grupper for oppfølging av vedtatte toppforskningsmiljøene for eksempel gjennom en årlig rapportering til Styret. Sterke forskningsmiljøer og/eller satsingsområder ved fakultetene var også tema for seminaret med Det sentrale forskningsutvalget i juni SFF-utlysning i våren Prosess for å fremme de beste søknader SFU-sak 34/10 Øke fokus på andre nasjonale og internasjonale konkurranser som gir en eksellense-status, som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) og ERC (European Research Council)-grants. Våren 2011 ble det sendt 2 søknader til NFR om å etablere Senter for fremragende forskning innenfor fagområdene Multikul og IKT/Informasjonssystemer/Utviklingsstudier. Avgjørelse om disse går videre vil foreligge medio november. Neste ERC-utlysning har frist i november 2011, en UiA-forsker er interessert i å søke. Teknova planlegger en SFI-søknad i neste SFI-utlysning (trolig 2015) der UiA er invitert å være med. NODE har også ambisjon om å utarbeide en SFI-søknad i 10 Side 16

17 samarbeid med UiA. SFI-utlysningen kan være aktuell for flere UiA-miljøer og vi skal jobbe for å spre informasjon tidlig. UiA skal være blant de ledende i landet innenfor områder av profesjonsfaglig forskning Tiltak 2011 Status Bidra til nytt NFR-program innen profesjonsfaglig NFR jobber med å avgrense hva som skal forskning være den tematiske kjernen i programmet. Det kan være at programmet kommer til å ligne på Prakut/Praksisrettet FoU, der forskningen må være rettet mot praksisfeltets utfordringer. Det er usikkert om programmet kan få finansiering i 2012 Oppfølging av utredning av innhold i profesjonsrettet og praksisorientert ph.d.-utdanning ved UiA. Oppfølging av punktene knyttet til forskning i tiltaksplanen for oppfølging av evaluering av førskolelærerutdanning eller må vente til Utredning har vært på høring. Videre oppfølging skal sees i sammenheng med utredning om fakultetsvise doktorgradsprogrammer. Risikovurderinger knyttet til strategipunktet: - Økning av publiseringspoeng: Det er viktig at vi har fokus både på kvantitet og kvalitet i publiseringen. Andel nivå 2 poeng har gått ned fra 13,2% i 2008 til 8,8% i Dette viser at UiA har en utfordring når det gjelder publisering i de mest prestisjetunge publiseringskanalene. Fortsetter denne trenden, må det vurderes om UiAs insentivsystem virker på den måten vi ønsker det. Middels risiko, aksjoner vil bli vurdert når tallene for 2009 foreligger. Kommentarer pr Antall publikasjonspoeng ved UiA økte fra 295 poeng i 2009 til 448 poeng i Dette gir en økning på 52 %. Alle fakultetene, unntatt kunstfag, der mye av den faglige aktiviteten foregår som kunstnerisk utviklingsarbeid, har hatt en betydelig økning i antall publikasjoner. Andel Nivå-2- tidskrifter har økt fra 8,8 % i 2009 (26 poeng) til 12,1 % i 2010 (57 poeng). UiA er dermed godt på vei til å nå målet i forhold til Strategisk Plan og der er viktig å holde fokus på målet også fremover. - Det er lite eksplisitt fokus på kvalitet i doktorgradsprogrammene strategiplanen. Antall uteksaminerte kandidater i 2010 har vært mindre enn halvparten av det som kunne forventes ved normert tidsramme. På lang sikt antas dette å påvirke gjennomstrømningen og gjennomføringsandelen. Det er viktig at fakulteter med doktorgradsprogrammer har fokus på at doktorander gjennomfører løpet innenfor tidsrammen. Vurderes i øyeblikket som middels risiko, men nær høy. Ledelsen må arbeide med gjennomføringsproblematikken i Kommentar pr doktorander ble uteksaminert ved UiAs egne program i første halvår Det er like mye som i hele Selv om vi dermed kan forvente at antall uteksaminerte doktorander stiger betydelig fra 2010 til 2011, vurderes det fremdeles som en risiko at vi uteksaminerer færre enn det som kunne forventes ved normert tidsramme. På langt sikt antas dette å påvirke gjennomstrømningstid og gjennomføringsandelen. Det er viktig at både fakultetene og UiAs ledelse øker fokus på at doktorander gjennomfører innen tidsrammen. 11 Side 17

18 Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan være aktiv medspiller i egen region UiA skal bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet i regionen. UiA skal bidra til utvikling av gode samarbeidsmodeller med organisasjoner og arbeidsliv, og skal i samarbeid med regionale aktører gjennomføre forskningsog utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov. UiA skal delta i internasjonale forskningsprosjekt i samarbeid med andre regionale aktører. Tilsatte fra alle fagmiljøer skal være godt synlige i den offentlige debatten og i populærvitenskapelig formidling av eget forskningsarbeid i regionale medier. 12 alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov Alle institutter ved universitetet skal prioritere minst ett fagområde (kurs, emne eller studium) for EVU. Utredning om politikerskole, i samarbeid med bl.a. Kommunenes Sentralforbund. Vurdere nye distriktsvennlige studietilbud, særlig innen profesjonsutdanninger, i samarbeid med regionen Økt bruk av sosiale medier i kommunikasjonen mellom UiA og eksterne parter Tiltak 2011 Status Seminar for å sette fokus på utfordringer knyttet til Seminaret utsettes. I stedet vil ny EVUkoordinator oppsøke ulike arenaer for å de ulike EVU-markedene. drøfte deres spesifikke behov for EVUtilbud fra universitetet. Foreløpig har rapporteringen vært noe mangelfull. Det arbeides med å få bedre, samlet oversikt. Etter at oversikten er framskaffet, vil inaktive institutter kunne kontaktes direkte. Politikerskolen er under planlegging og skal presenteres i et styremøte i KS i nærmeste framtid, og videre på en ordførersamling. Første samling for politikerskolen er planlagt i januar Ny runde med distriktsvennlig sykepleiestudium er under planlegging for oppstart høsten 2012, basert på behovsundersøkelse (Setesdal/Lister) våren En Facebook- side er etablert. Planen er å revitalisere denne og gi den en mer dynamisk funksjon. UiA skal delta i internasjonale forskningsprosjekt i samarbeid med andre regionale aktører Tiltak 2011 Status Styrke regionalt samarbeid med fokus på felles Planlegging av felles prosjekter gjennom prosjekter (samarbeid med forskningsinstitutter, regionale møteplasser, som NODE, EYDE, bedrifter og bedriftsnettverker, offentlige VRI, Digin, samarbeid med SSHF, virksomheter samt kunnskapsparker, næringshager kunnskapspark og europakontor. UiA har, og virkemiddelapparatet ) blant annet gjennom VRI-Agder, stadig økende fokus på forskningssamarbeid med næringslivet. Samarbeid mellom UiA og regionen mangfoldig. Blant annet har UiA et forskningssamarbeid med Elkem Materials på utvikling av betong, UiA deltar i inngående Side 18

19 Styrke internasjonal samarbeid (økt ekstern finansiering gjennom EU, gjestforskerstipendordningen, konferansestøtte, økt mobilitet, fasilitere samarbeid med strategisk viktige universiteter) Skape møteplasser der regionale aktører og UiA forskere kan planlegge prosjekter sammen (Eurovisions, Workshop Writing Competetive Collaboration Proposals, bruker regionale møteplasser som NODE, EYDE, VRI, samarbeid med SSHF, Teknova, Agderforskning) runder for å etablere en søknad sammen med Eyde-nettverket til Regions of Knowledge. Videre er UiA engasjert med veiledningskapasitet for flere nærings-ph.der i regionen. Det blir sendt 4 søknader til EU i slutten av 2010/begynnelsen av 2011, derav har en kommet til kontraktsforhandling. Her er Aker Solutions er samarbeidspartner. Over halvparten av EU-søknadene har deltakelse av regionalt næringsliv/arbeidsliv. Regionale aktører ble invitert til flere informasjonsmøter om EU- og NFRprogrammer og skrivekurs som ble avholdt i vår Deltagelsen var svært god. Midler for utvikling av søknader i felleskap mellom SSHF og UiA ble avsatt. Tilsatte fra alle fagmiljøer skal være godt synlige i den offentlige debatten og i populærvitenskapelig formidling av eget forskningsarbeid i regionale medier. Tiltak 2011 Status UiA vil utgi forskningsmagasinet TEFT med 2 nr Minst 50 % av innholdsproduksjonen vil bli utført av universitetets ansatte i Det arbeides systematisk med spredning av faglige resultater gjennom artikler i dagspresse, fagblader og tidsskrift rettet mot allmennheten. En sterkere representasjon av UiAs ansatte som faglige kommentatorer i riksdekkende etermedier er et mål for Første versjon av Kompetansekatalog for ansatte ved UiA er lansert videre forbedringer med fokus på registreringer og funksjonalitet vil bli gjennomført i Omfattende program for gjennomføring av Forskningsdagene 2011 i regionen. UiA vil videreføre FoU-dagen med formidling av lærerutdanningsrelevant forskning og utvikling, i år som en del av Forskningsdagene. Evt andre tiltak knyttet til dette strategipunktet: Tiltak 2011 Status Deltakelse i ulike prosjektgrupper i regi av prosjektet Universitetsbyen Kristiansand og deltagelse i tilsvarende prosjekt i regi av Grimstad kommune Felles tematiske samlinger for Sørlandet sykehus HF og UiA Utgave nr en utgitt i mai. Neste utgave er under produksjon med planlagt utgivelse primo november av de ansatte er godt etablert som ekspertkommentatorer i riksdekkende medier. Frekvensen på eksponering avhenger av den politiske dagsorden og aktuelle hendelser i nyhetsbildet. ( Storbritannia/ husholdningsøkonomi/ mikrofinans/ kosthold) På tross av iherdig arbeid for å øke antall registrerte er totalbildet fortsatt utilfredsstillende. Det er pr registrert 465 profiler. Gjennomføres i september. Styret for UiA vil få egen rapport om omfang og gjennomføring til møtet i november. Meldingen er til høring og skal styrebehandles i høst. Risikovurderinger knyttet til strategipunktet: 13 At EVU-virksomheten ikke er tilstrekkelig forankret i ulike deler av organisasjonen. Side 19

20 Moderat risiko. Tiltak: Viserektor for utdanning har fått utvidet sitt mandat overfor EVUvirksomheten og vil ha økt kontakt med fakultetenes faglige ledelse, i tillegg til fortsatt å bruke EVU-forum aktivt som koordinerende organ. Alle institutter ved universitetet skal prioritere minst ett satsningsområde (kurs, emne eller studium) for EVU. Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: Ingen vesentlige endringer i risikovurderingene Universitetet i Agder skal ha en sterk internasjonal forankring Et moderne europeisk universitet er preget av åpenhet, nær kontakt med samfunnslivet, internasjonal orientering og aktivt samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner. UiA skal sammen med næringsliv, kulturinstitusjoner og andre i landsdelen delta på internasjonale arenaer for å bidra til utviklingen av regionen som et åpent, utadrettet samfunn. UiA skal søke samarbeid med og lære av utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. Universitetet kan bare utvikle og bevare høy kvalitet på studier og fagmiljøer ved å være del av det internasjonale faglige, akademiske miljøet. UiA skal være internasjonalt orientert. Alle studieprogram skal inneholde globale dimensjoner. Det skal utvikles flere studieprogrammer med undervisning på engelsk. Undervisning på engelsk er også viktig for å gjøre norsktalende studenter kjent med internasjonal terminologi og uttrykksmåte innenfor fagområdet. UiA skal ha gode internasjonale samarbeidspartnere, og legge til rette for mobilitet, både for studenter og tilsatte. UiA skal styrke fagområdene der universitetet kan utvikle særlig kompetanse på internasjonale og globale spørsmål. Flere av disse fagområdene skal bli anerkjente kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt. Universitetets campusområder i Grimstad og Kristiansand skal preges av institusjonens internasjonale orientering. Studentmiljøet og arbeidsmiljøet skal gjenspeile at mange av studentene og de tilsatte har internasjonal bakgrunn. Det skal legges til rette for bruk og opplæring i fremmedspråk. Engelsk skal brukes som kommunikasjonsspråk sidestilt med norsk i mye undervisning og informasjonsvirksomhet. Innen 2015 skal UiA ha formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet. UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram. Alle bachelor- og masterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk. Viktig informasjonsmateriale til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk der det er relevant. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt. formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region Tiltak 2011 Status Side 20

21 Videreføre gjennomgangen av samarbeidsinstitusjoner med tanke på sanering og inngåelse av nye avtaler. Fasilitere samarbeid med universiteter som er strategisk viktige. Første fase gjennomført, ellers kontinuerlig prosess Det må vurderes hvordan det best kan gjennomføres, kontinuerlig prosess. UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet. Tiltak 2011 (sum av studenter inn/ut er økt fra 370 i 2007 til 490 i Status , ca 4-5 % av totalt studenttall) I lys av oppnådd resultat i 2010 bør styret revurdere Vil bli gjort i forbindelse med arbeid med ny og presisere målsettingen målstruktur november 2011 Videreutvikle informasjon og utvekslingsmuligheter Forbedringer er gjort, videreføres høsten på web 2011 Etablere Internasjonalt forum for vitenskapelige og Ikke gjennomført administrative ansatte som ledd i bedre samordning mellom universitetet sentralt og fakultetene UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram. Tiltak 2011 Status Alle fakulteter skal arbeide for å tilby flere Ett eller flere masterprogram på alle engelskspråklige masterprogram fakulteter bortsett fra Helse- og idrettsvitenskap Alle bachelor- og masterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk Tiltak 2011 Status Fakultetene skal kartlegge hvilke bachelor- og Planlagt til høsten 2011 masterprogrammer som har tilbud på engelsk, og utrede hvordan tilbudet kan økes. Viktig informasjonsmateriale til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk der det er relevant. Tiltak 2011 Status Informasjon i den engelskspråklige studiehåndboka skal harmoniseres med de nye anbefalinger fra EU for å kunne tilfredsstille kravene til ECTS-label. Det er fastsatt endringer i mal for studie- og emnebeskrivelse i samarbeid med Internasjonal avdeling. Ny gjennomgang av malen høsten Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt Tiltak 2011 Status Utnytte innreisende utvekslingsstudenter bedre i markedsføringen, særlig på web. Websidene skal videreutvikles slik at universitetet fremstår som attraktivt. Videre utredning med sikte på å etablere internasjonal sommerskole ved UiA Publiserer flere intervjuer med utenlandske studenter Saken har vært drøftet med dekanene, og vil ikke bli gitt prioritet i Evt andre tiltak knyttet til dette strategipunktet: Tiltak 2011 Status Side 21

22 Seminar for å fokusere på hvordan internasjonaliseringsområdet kan styrkes som strategisk virkemiddel Gjennomføres i september 2011 Risikovurderinger knyttet til strategipunktet: At internasjonaliseringsvirksomheten begrenser seg til utveksling og ikke er tilstrekkelig forankret på fakultetene og instituttene. Moderat risiko. Tiltak: Ytterligere satsning på internasjonalisering står sentralt i universitetets strategiske plan, noe ledelsen vil følge opp i dialogmøter med fakultetene og Avdeling for lærerutdanning Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: Ingen vesentlige endringer i risikovurderingene. Universitetet i Agder skal være innovativt i bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier Et moderne universitet benytter seg både av ny teknologi og mer tradisjonelle kommunikasjonsformer i læringsprosesser, forskning og kunnskapsformidling. UiA skal i stigende grad ta i bruk digitale medier og utvikle god metodikk for bruk i studier, forskning og formidling, og i samhandlingen med omverdenen. Det skal skje ved oppbygging og stimulering av egne fagmiljøer pedagogisk, teknologisk og systemteknisk, og ved å utvikle samarbeid om teknologi- og metodeutvikling. UiA skal være tilknyttet samarbeidende organer for universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Et særlig nært samarbeid om virksomhet og strategi skal utvikles med de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene som ligger geografisk nærmest; Universitetet i Stavanger, Aalborg Universitet og Høgskolen i Telemark. Innen 2015 skal minst 80 % av den faglige publiseringen ved UiA gjøres digitalt tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv. Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler. UiA skal årlig stå som arrangør av en faglig konferanse som blir kjent som et viktig forum for bruk av digitale medier og ny teknologi i undervisning, forskning og formidling. minst 80 % av den faglige publiseringen ved UiA gjøres digitalt tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv Tiltak 2011 Status UiA har etablert sitt åpne arkiv AURA, et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter Delmålet er 40 % deponeringsgrad i publikasjoner er deponert pr utg av august Dette representerer en økning på 20 vitenskapelige artikler. Registreringsfrist er Bildet blir ikke tydelig i forhold til måloppnåelse før denne dato. Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler Tiltak 2011 Status Side 22

23 Pedagogisk utviklingssenter (PULS) skal ta kontakt med hvert fakultet med tanke på samarbeid om utvikling av digitale læremidler, inklusiv bruk av digital kommunikasjon. Samarbeidet om bruk av digitale læremidler i SørVest-regionen med UiS og HiT skal videreføres innen grunnskolelærerutdanningen, særlig på masterstudier. Prosjektet LA 2020 skal evalueres etter de to første årene. Det er behov for sterkere styring og spissing av prosjektene innen Læringsarena 2020, og å samordne disse med andre relevante prosjekter ved UiA, for eksempel digital eksamen. Samarbeid med Universitetet i Stavanger om digitale læremidler i distriktsvennlig sykepleierutdanning, finansiert av SAK-midler Puls har hatt direkte kontakt med Avdeling for lærerutdanning, Fakultet for teknologi og realfag om dette. Puls har i samarbeid med IT-tjenesten opprettet et prosjekt kalt UiA Beta med formål å øke kjennskap til og kompetanse på bruken av IT i undervisningen. Gjenstående fakulteter blir kontaktet høsten 2011 Seminar på HiT er avholdt våren Avventer et avtalt initiativ fra HiT. Evaluering er planlagt høsten Det har vært stor aktivitet første halvår med revisjon av e-læringskompendier og utvikling spill som supplerende læremidler UiA skal årlig stå som arrangør av en faglig konferanse som blir kjent som et viktig forum for bruk av digitale medier og ny teknologi i undervisning, forskning og formidling Tiltak 2011 Status LA 2020-konferansen 2011 Gjennomført vår 2011 med hovedtittel IKT med tanke på framtida Evt andre tiltak knyttet til dette strategipunktet: Tiltak 2011 Status Utarbeide oversikt over pågående prosjekter, tiltak Høst og hva UiA har av programvarer/lisenser. Risikovurderinger knyttet til strategipunktet: At tiltak for å øke kompetanse og bruk av digitale hjelpemidler og nye undervisnings- og vurderingsformer ikke i tilstrekkelig grad er strategisk styrt og samordnet. Risiko: Moderat. Tiltak: Evaluering av LA 2020 og sterkere føringer ved utlysning av midler innen prosjektet. Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: 17 Side 23

24 Grønne felter inneholder oppdatert status, det øvrige er uendret fra dokument behandlet i styret i februar PLAN 2011 Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Kunnskapsdepartementets krav til måloppnåelse: Med utgangspunkt i sektormål 1 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på: institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder hvilke avveiinger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. vurdering av internt system for kvalitetssikring og en redegjørelse for hvordan dette blir brukt strategisk og videreutviklet hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp og hvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøene. strategi for arbeidet med internasjonalisering, og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene. arbeidet med universell utforming og økt tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne arbeidet med læringsmiljø, herunder samarbeidet mellom læringsmiljøutvalget og styret, og hvordan dette bygger opp under sektormål 1 arbeid med utdanningsledelse på alle nivå for å sikre kvalitet i utdanningen 1. UiAs strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder hvilke avveiinger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. Universitetet i Agders føringer og mål for den strategiske utviklingen av fagporteføljen ligger fast som en langsiktig strategi: Rekrutteringsgrunnlag og studiepoengproduksjon skal inngå i vurdering av endringer i studieporteføljen Regionens behov skal tillegges vekt ved vurdering av endringer i studieporteføljen Kvalitet i studiene og relevant FoU-aktivitet skal tillegges vekt ved vurdering av endringer i studieporteføljen. Det skal tilstrebes god sammenheng mellom forskningsaktiviteten og studieprogrammene Nasjonale oppgaver og politiske føringer skal tillegges vekt ved vurdering av endringer i studieporteføljen Universitetet vil ta hensyn til det samlede tilbudet av undervisningsfag i grunnskolelærerutdanningen i region Sørvestlandet når det skal tas stilling til om fagene skal videreføres ved Universitetet i Agder Alle fakultetene skal tilby master- og ph.d.-program Nye studier skal primært etableres på fagområder der universitetet har spesielle forutsetninger for å lykkes 1 Side 24

25 Universitetet ønsker å tilby mulighet for påbygging til master for flest mulig av våre bachelorkandidater Nye tilbud på masternivå skal kunne rekruttere fra ulike bachelorprogram Universitetet ønsker å ta et nasjonalt ansvar for å utvikle masterprogram som påbygging for kandidater fra lærerutdanningene og andre profesjonsutdanninger Universitetet skal samarbeide med andre institusjoner, særlig Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark, om porteføljen Studier med dårlig søkning og/eller kandidatproduksjon over lengre tid, skal vurderes nedlagt Tiltak Status Utvikling av fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene. UiA tilbyr samme fagtilbud i 2. kull for Erfaringene fra første kull legges til grunn for beslutninger å få et godt grunnlag for evalueringen. om fagtilbud i kommende kull Det er planlagt en Igangsetting av flg. nye studier: bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap, masterprogram i fornybar energi, lektorutdanning i realfag (utvidelse av tidligere masterprogram i matematikkdidaktikk), masterprogram i innovasjon og kunnskapsutvikling, masterprogram i Music Management, masterprogram i kunstfag, årsstudium i HR og organisasjonsutvikling, bachelorstudium i rettsvitenskap og femårige grunnskolelærerutdanninger Videreføre mentorsamarbeidet med UiS og HiT for nyutdannete lærer i grunnskolen Igangsetting av ph.d.-program ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultetene skal kartlegge hvilke bachelor- og masterprogrammer som har tilbud på engelsk, og utrede hvordan tilbudet kan økes. evalueringskonferanse høsten 2011 Alle studiene er igangsatt. Det er igangsatt 15 stp kurs for øvingslærere. Oppfølgingskurs er planlagt. I prosjektet Mentor A deltar UiA i et nasjonalt samarbeid for å lette overgangen fra studier til yrkesliv. Programmet er igangsatt. Dette vil bli sett i et større perspektiv når konklusjonene fra erfaringsseminar 8. september 2011 skal trekkes Videreføre arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket, og gjennom det få økt fokus på læringsutbytte i studiene. I 2011 vil det være særlig fokus på ph.d.-utdanningene Oppfølging av programevalueringer som er gjennomført i 2010 Gjennomgang av emnestørrelse Videreføre arbeidet med utredning av nye studietilbud, herunder psykologi Planlegge ny gjennomgang av universitetets studieportefølje i 2012 Det er utarbeidet veiledninger for arbeid med kvalifikasjonsrammeverket. Disse er vedtatt av studieutvalget. Det planlegges et seminar for lederne av ph.d.-programmene høsten Oppfølging skjer i forbindelse med revisjon av fag- og studieplaner Avklart i forbindelse med behandling av endringer i forskrift om studier og eksamen ved UiA. Masterprogram i spesialsykepleie er under etablering. Det arbeides videre med etablering av psykologi Sak om dette vil bli forelagt styret i løpet av høsten Side 25

26 2. Vurdering av internt system for kvalitetssikring og en redegjørelse for hvordan dette blir brukt strategisk og videreutviklet Universitetet i Agder arbeider kontinuerlig med å forbedre kvalitetssikringssystemet. En referansegruppe med representanter for fakultetene, Avdeling for lærerutdanning, forskningssekretariatet, studiesekretariatet og studentene er etablert som en permanent ordning. Gruppa har sitt mandat fra styret, og kan i tillegg ta opp forslag til endringer på eget initiativ. Mandatet for gruppa er utvidet til også å omfatte kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning. Det legges spesiell vekt på å utvikle kvalitetssikringssystemet slik at den informasjonen systemet framskaffer, skal være mest mulig nyttig for faglig ledelse på ulike nivå. For å oppnå dette kan det være nødvendig å revidere elementer som oppfattes som lite nyttig, også for å redusere kompleksiteten i systemet. Tiltak Status Revisjon av universitetets kvalitetssikringssystem på grunnlag av NOKUTs evaluering og rapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet som leveres våren 2011 Behovet for bedre systematisk dokumentasjon og oppfølging av studentenes evalueringer av emner og studier tas opp på instituttledermøte eller i dialogmøter med fakultetene Oppnevning av nye medlemmer til referansegruppa for kvalitetssikringssystemet og fastsetting av oppgaver for gruppa i kommende periode Utarbeiding av ny brosjyre om kvalitetssikringssystemet, inkl. materiell om evalueringskompetanse Kandidatundersøkelsen fra 2010 skal følges opp i forbindelse med revisjon av fag- og studieplaner. Det skal også vurderes tiltak på institusjonsnivå for å øke kunnskaper og ferdigheter i engelsk Fakultetene disponerer fra 2011 selv midler til kvalitetsforbedrende tiltak. Dette medfører at bruken av midlene kan spisses enda bedre mot de behov hvert fakultet har. Fakultetene vil rapportere om bruken av midlene i de årlige fakultetsrapportene. Studieutvalget har dialogmøter med fakultetene, administrasjonen og studentorganisasjonen (STA) Fokus på utdanningsledelse ved utlysning og tilsetting i faglige lederstillinger, og i opplæring av nye faglige ledere. Fra og med 2011 skal det arrangeres en årlig studiekvalitetskonferanse Gjennomgang av mandater, blant annet som følge av forsterket matrisemodell i lærerutdanningene Revisjon av kvalitetssikringssystemet vil bli påbegynt høsten Forslag til endringer planlegges styrebehandlet våren Behov for systematisk dokumentasjon og oppfølging er tatt opp i forbindelse med opplæring av nye ledere H-11. Medlemmer av referansegruppa er i ferd med å bli oppnevnt. Styret fastsatte i juni oppgaver for referansegruppa i kommende periode. Utsatt til 2012 i påvente av bebudete endringer Det planlegges en workshop med erfaringsutveksling om undervisning på engelsk og diskusjon om mulige tiltak. Rapportering skjer i 2012 Dialogmøter vil bli videreført høsten Utdanningsledelse ble vektlagt i forbindelse med utlysning og tilsetting i faglige lederstillinger, og vil bli tatt opp på ledersamlinger. Studiekvalitetskonferansen 2011 ble gjennomført 24. mai. Nye instrukser for styret for lærerutdanningene, dekan og studieledere for lærerutdanning er vedtatt. Øvrige instrukser blir forelagt styret H Side 26

27 3. Hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp og hvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøene. Tiltak Status Revisjon av universitetets kvalitetssikringssystem på grunnlag av NOKUTs evaluering og rapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet som leveres våren 2011 Arbeidet med oppfølging av handlingsplanen for ingeniørutdanningene videreføres i Arbeid med nye fagplaner er påbegynt og sluttføres når ny rammeplan foreligger. UiA har utarbeidet en handlingsplan for oppfølging av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen. Arbeid med nye fagplaner er påbegynt og sluttføres når ny rammeplan foreligger. Arbeid med ytterligere forankring av kvalitetssikringssystemet vil bli tatt opp i forbindelse med universitetets arbeid med utdanningsledelse Revisjon av kvalitetssikringssystemet vil bli påbegynt høsten Forslag til endringer planlegges styrebehandlet våren UiA startet høsten 2011 opp ingeniørutdanning i henhold til nye rammeplaner etter at departementet ga dispensasjon til slik oppstart ett år før rammeplanen trer i kraft. Arbeidet med videre implementering av ny rammeplan og nasjonale retningslinjer vil fortsette framover. For å bedre studentenes innsats i studiene, arbeider fakultet med å tydeliggjøre de forventningene man har til studentene. Av tiltak etter evalueringen som ikke er fullført, er kartlegging av studentenes opptaksgrunnlag i forhold til gjennomføring. Universitetet har vedtatt en tiltaksplan i 12 punkter i forbindelse med oppfølgingen av NOKUTs evaluering. Oppfølgingen av evalueringen ses også i sammenheng med arbeidet med ny rammeplan. Avdeling for lærerutdanning har allerede igangsatt en omleggingsprosess der man tar høyde for endringer som er foreslått i evalueringsrapporter og endringer som forventes å komme i den nye rammeplanen. Tiltak som går på organisering av førskolelærerutdanningen og internasjonaliseringen av denne, blir særlig prioritert. Dette vil bl.a. bli tatt opp på ledersamling høsten Strategi for arbeidet med internasjonalisering, og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene. 4 Side 27

28 Strategisk plan for Universitetet i Agder innebærer en sterk satsing på internasjonalisering. For å realisere målsettingene vil UiA i 2010 gjennom ulike sentrale og lokale virkemidler intensivere arbeidet med å bringe inn globale problemstillinger i studieprogrammene. Samtidig er det et mål å etablere nye programmer i samarbeid med utenlandske partnerinstitusjoner og ved ulike virkemidler bringe balanse i antallet utreisende og innkommende studenter og lærere. Tiltak Status Fakultetene skal kartlegge hvilke bachelor- og Planlagt til høsten 2011 masterprogrammer som har tilbud på engelsk, og utrede hvordan tilbudet kan økes. Arbeide videre for å etablere flere doble grader og fellesgrader med utenlandske samarbeidspartnere. Flere av fakultetene arbeider med konkrete planer Etter tildelingen av ECTS label for perioden er UiA fremdeles eneste norske institusjon med denne utmerkelsen. Engelskspråklig informasjon om studieprogrammene og gode utvekslingsprosedyrer videreføres og harmoniseres med den nye EUstandard for ECTS-label. Universitetet vil fortsette den kritiske gjennomgangen av fagmiljøenes avtaleportefølje. I samarbeid med UiS og HiT skal det arbeides spesielt med internasjonalisering av grunnskolelærerutdanningene. Universitetet har sammen UiS og HiT fått midler til samordning av tiltak knyttet til kvalitetssikring av utvekslingsinstitusjoner og internasjonalisering hjemme. Prosjektet blir realisert i Universitetet vil fortsatt ha fokus på å internasjonalisere våre campuser ved å ansette utenlandske akademikere av høy kvalitet, noe som kan gi faglige impulser og bidra til kvalitetsutvikling Utnytte innreisende utvekslingsstudenter bedre i markedsføringen, særlig på web Videre utredning med sikte på å etablere internasjonal sommerskole ved UiA Dette arbeidet er tidkrevende og nye avtaler blir neppe inngått i Det er fastsatt endringer i mal for studie- og emnebeskrivelse i samarbeid med Internasjonal avdeling. Ny gjennomgang av malen høsten Universitetet har permanent fokus på dette. Det er planlagt seminar på Lesbos september der dette temaet inngår Universitetet har permanent fokus på dette. Det er planlagt seminar på Lesbos september der dette temaet inngår I utlysningstekstene oppfordrer vi alle kvalifiserte personer til å søke uavhengig av kulturell bakgrunn, kjønn, alder eller funksjonsevne. Publiserer flere intervjuer med utenlandske studenter Saken har vært drøftet med dekanene, og vil ikke bli gitt prioritet i Arbeid med universell utforming og økt tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne Universitetet i Agder har i 2010 gjort vesentlige fremskritt med tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. Hovedutfordringene i 2011 blir konsolidering og videreutvikling av tjenestene. Tiltak Status Økte ressurser til prosjekt Studier med støtte i Aust- Agder. NAV bevilger økte midler tilsvarende en 50 % stilling knyttet til arbeidet. Nyansatt på kampus Grimstad tiltrådte i august Innføre studieforberedende forkurs for studenter Avtaleverk ferdigstilles høst Side 28

29 med psykiske lidelser som planlegger studier ved Universitetet. Hensikten er at studentene skal få økt innsikt i hva studiehverdagen krever slik at de lettere kan ta valg i forhold til studier. Innkjøp av utstyr, blant annet egne bokskannere på begge campuser, slik at både studenter og ansatte skal kunne gjøre tekst om til lyd. Hvert fakultet får egen lisens i tillegg til at utstyr plasseres sentralt på begge campuser. I tillegg arbeides det med å ferdigstille tilbud fra Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) Evaluering av kurstilbud for studenter for å vurdere om kursene treffer behovene. Eksempler på kurs som ble arrangert i 2010, er studieteknikk, eksamensmestring, depresjonsmestring og taordet Taping av forelesninger. Det planlegges å søke midler fra Universell om fast montert utstyr til taping av forelesninger i ett auditorium Opprette teamlederstilling for Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring. Det innføres tettere samarbeid med leder av SiA Helse. Teamlederen for hele ressurssenteret er tiltenkt oppgaver som går på tvers av organisatorisk tilhørighet Planlagt oppstart vår Bokskanner kjøpt inn i Grimstad og operativ i løpet av høsten. Nytt kurstilbud startet opp studiestart høst Blant annet Memo-kurs med Oddbjørn By, og Studieteknikk med Espen Schønfeldt. I tillegg vil enkelte medarbeidere i Ressurssenteret bygge opp egne kurstilbud for studentene. Eksempler på dette er kurs i Ta-ordet, Eksamensmestring og Depresjonsmestring. Avventer utlysningsbrev august Derimot er intensjonen å bruke allerede eksisterende utstyr i samarbeid med IT til å tape pilot ved FLU i løpet av høsten Teamleder er tiltrådt. Det er enighet rundt avtale for innhold og rammer for funksjonen. 6. Arbeidet med læringsmiljø, herunder samarbeidet mellom læringsmiljøutvalget og styret, og hvordan dette bygger opp under sektormål 1. Universitetsledelsen v/viserektor for utdanning møter fast i læringsmiljøutvalget. Styret behandler årlig en sak om utvalgets arbeid. Tiltak Status Gjennomføring og oppfølging av undersøkelse Undersøkelsen er gjennomført. Rapport antas om studentenes læringsmiljø. Resultatene av å være ferdig i oktober. undersøkelsen vil bli forelagt styret Veiledning til studenter som mener seg utsatt Utforme veiledning til studenter som mener for mobbing eller trakassering er behandlet i seg utsatt for mobbing eller trakassering Læringsmiljøutvalget og publisert på universitetets nettsider. 6 Side 29

30 7. Arbeid med utdanningsledelse på alle nivå for å sikre kvalitet i utdanningen Universitetet i Agder har de siste årene fokusert på utdanningsledelse som forutsetning for økt kvalitet i utdanningen. Tiltak Status Fokus på utdanningsledelse ved utlysning og tilsetting i I utlysningsteksten til både dekan lederstillinger og instituttleder ble bl.a følgende formulering benyttet Det søkes etter personer som har erfaring fra utdannings- og forskningsledelse Ved intervjuet og behandling i TU og styret ble punktet ytterligere Ha utdanningsledelse som ett av temaene i det praktiske lederopplæringsprogrammet som skal settes i gang, tilpasset de ulike ledergruppene Fokus på utdanningsledelse i forbindelse med ny mandatgjennomgang Årlig studiekvalitetskonferanse, med blant annet vekt på strategisk og mer systematisk planlegging og ledelse når det gjelder helhet og sammenheng i studier og programmer, for 2011 med hovedtema kvalifikasjonsrammeverk/læringsutbytte, vurderingsformer og sensur Forberede ny gjennomgang av universitetets studieportefølje i 2012 fulgt opp Dette blir tatt opp på fellessamlingen, og gitt som tilbud i forbindelse med fakultetsvis opplæring og på seminarer Utdanningsledelse er tydeliggjort i forslag til nye instrukser. Konferansen ble gjennomført 24. mai. Tema: Hva er god undervisning. Sak om dette vil bli forelagt styret i løpet av høsten Sentrale tiltak utover departementets fokusområder En rekke fokusområder er allerede omtalt med utgangspunkt i universitetets strategiske plan. I det følgende settes fokus på områder om ikke er omtalt verken i tilknytning til strategisk plan eller departementets føringer. Innholdet i bachelorgraden: Universitetet i Agder har de siste årene i ulike sammenhenger hatt fokus på innhold og struktur i bachelorgraden. Høsten 2010 ble det nedsatt et utvalg som skal gjennomgå felles problemstillinger knyttet til struktur og innhold i bachelorprogrammene. Utvalget vil blant annet vurdere ex.phil. og ex.fac. s funksjon, innhold og plassering, og innføring av obligatorisk bacheloroppgave. Arbeidet sees i sammenheng med planlagt revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder. Tiltak Status Følge opp innstilling fra utvalg som gjennomgår felles Flere forslag er fulgt opp i forbindelse problemstillinger for bachelorprogrammene. med endring av forskrift om studier og eksamen ved UiA: Øvrige forslag er på høring med frist 15. september. 7 Side 30

31 Prosjektet Læringsarena 2020 Læringsarena 2020 (LA2020) ble etablert tidlig i 2009 med prosjektleder, råd og egen styringsgruppe ledet av rektor. Prosjektet er hjemlet i universitetets strategiplan. Tiltak Status Prosjektet skal evalueres etter de to første årene. Det Evaluering er planlagt høsten er behov for sterkere styring og spissing av prosjektene innen Læringsarena 2020, og å samordne disse med andre relevante prosjekter ved UiA Studentrekruttering Det var i 2010 planlagt en gjennomgang av hvordan institusjonen og studiene skal markedsføres. Dette arbeidet er utsatt til Tiltak Status Utarbeidelse av ny markedsplan for UiA. Arbeidsgruppe blir nedsatt høsten 2011 Fortsatt bruk av ny campus i Grimstad i Eksempler på tiltak: Åpen dag, markedsføringen ungdomsskoledag for 9. klassinger, egen markedsføringsfilm og bilder Utnytte nytt musikkbygg i markedsføringen av Brosjyre ble laget, tilbud om en lang campus Kristiansand rekke konserter i åpningsuka. Markedsføre UiAs satsing på Læringsarena 2020 generelt og prosjekter som innebærer bruk av nye læringsformer spesielt Prosjektleder har bidradd til oppslag i media Virksomhetsmål 1.1 Universitetet skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Fra Strategisk plan for Universitetet i Agder : Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan være aktiv medspiller i egen region UiA skal bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet i regionen. UiA skal bidra til utvikling av gode samarbeidsmodeller med organisasjoner og arbeidsliv, og skal i samarbeid med regionale aktører gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass 1,08 1,21 1,39 1,5 Universitetet i Agder har hatt jevn vekst i antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass og setter ambisjonsnivået for 2011 til 1,5. Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: 8 Side 31

32 Endelig tall for opptaket H-10 vil først foreligge 15. oktober 2011 Virksomhetsmål 1.2: Universitetet skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Fra Strategisk plan for Universitetet i Agder : Universitetet i Agder skal ha fag- og studiemiljøer blant landets beste Studieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA skal være knyttet til det fremste i forskning og utviklingsarbeid, ha et nært forhold til det praktiske livet og samfunnet utdanningene skal forberede til, og gi et læringsutbytte som er godt og anerkjent. Ved UiA skal studentene få kunnskap om fagenes forskningsmetoder gjennom deltakelse i forskningsarbeid, og kunnskap om arbeidslivet de skal ut i etter endt studium. Gjennom studiene skal studentene få kjennskap til andre fagområder enn sitt eget, og få trening i samarbeid på tvers av profesjoner og fagområder. Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år Antall studenter per undervisnings- forskningsog formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Antall nedlastede tidsskriftsartikler i fulltekst 47,8 47,9 47,2 47,5 15,2 15,6 16,2 15,5 85,5 % 85,8 % 84,7 % 85 % % Nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år har vært stabilt de siste årene. UiA ligger fortsatt godt over gjennomsnittet for universitetene som for 2010 var 43,8. Universitetsstyret bevilget også i 2010 midler til kvalitetsforbedrende tiltak. Fakultetene vurderer virkningen av disse tiltakene som positive. Ambisjonen for 2011 settes til 47,5 nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent. Studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling var for ,2 og har økt jevnt til 16,2 i Ambisjonen var å senke forholdstallet til 15, men UiA fikk uventet mange studenter høsten Universitetet er åpent for å ta imot flere fullfinansierte studieplasser, bl.a ut fra at dette forventes å redusere dette forholdstallet. Det vises til vedlegg der UiA svarer på departementets spørsmål om potensiell vekstkapasitet. Gjennomsnittlig forholdstall for norske universiteter i 2009 og 2010 var 8,2. Universitetet ønsker at verken studiekvaliteten eller omfanget av forsknings- og formidlingsoppgavene skal nedprioriteres. Det vises til UiAs gjentatte påpeking av en mer likeverdig finansiering mellom gamle og nye universiteter. Ambisjonsnivået for 2011 settes til 15,5. Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner. UiA hadde i 2010 en svak nedgang til 84,7 %. 9 Side 32

33 Dette er fremdeles nest best av universitetene som i gjennomsnitt hadde 83,3 %. Ambisjonsnivået for 2011 settes til 85 %. Universitetsbiblioteket er en nødvendig støtte for et godt læringsmiljø, og det er ønskelig med indikatorer som beskriver denne tjenesten. Indikatoren Antall nedlastede artikler i fulltekst beskriver omfanget av internasjonal, kvalitetssikret litteratur som lastes ned. Indirekte gir målingen indikasjoner på om tjenesten er tilrettelag på en brukervennlig måte og om det gis tilstrekkelig veiledning og opplæring. Siste års vekst i antall nedlastninger var 17%. Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: Resultattallene gjelder hele 2011 og vil ikke foreligge før rapportering i februar Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) 212 (ut) 135 (inn) 347 (totalt) 247 (ut) 208(inn) 454 (totalt) 283 (ut) 213 (inn) 496 (totalt) 300 (ut) 215 (inn) 515 (totalt) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud 10 engelsk 10 engelsk 12 engelsk 13 engelsk Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader/joint Degrees) Det settes fortsatt fokus på sanering av uproduktivt partnersamarbeid. For grunnskolelærerutdanningene skjer dette i samarbeid med UiS og HiT. Antall fremmedspråklige studieprogrammer har i 2010 økt til 12, og det forventes en svak økning også i Det igangsettes i 2011 samarbeid med flere internasjonale universiteter med tanke på å etablere flere fellesgrader. Dette er tidkrevende og ventes ikke ferdigstilt før tidligst i Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: Internasjonal avdelings plan gjelder hele kalenderåret, og avdelingen har derfor ikke pålagt seg selv å beregne halvårlige resultatmål. Tilbakemeldingen er derfor basert på sikre registreringer for 1. halvår, men tallene for hele 2011 er noe usikre. Ikke desto mindre ser det pt ut til at ambisjonsnivået oppfylles med god margin (dersom ikke studenter som nå er på utveksling velger å forlenge sitt studieopphold til også å inkludere vårsemesteret 2012). Foreløpige prognoser for 2011 viser at UiA vil sende ut og ta imot henholdsvis ca 350 og ca 220 utvekslingsstudenter, til sammen ca 570 studenter. Dette er en kraftigere økning i antallet utreisende studenter enn forutsatt og kan skyldes bedre informasjon og større synergieffekt av bedre og mer felles administrative rutiner på de to campusene. Ellers bør det også tas høyde for årlige variasjoner som er mer tilfeldige. Antallet innreisende utvekslingsstudenter er relativt stabilt. Det synes nå å være vanskelig å øke antallet utenlandske studenter på campusene før tilbudet av emner/studier gitt på engelsk økes i et raskere tempo enn strategiplanen forutsetter. 10 Side 33

34 I Studier på Sørlandet er det presentert 9 master- og 4 semesterstudier på engelsk, til sammen 13. UiA klarer i 2011 ikke å oppfylle målsettingen om 1 ny fellesgrad. Risikofaktorer 2011, sektormål 1: Det høye forholdstallet mellom studenter og vitenskapelig ansatte kan føre til slitasje på personalet og dårligere studiekvalitet enn ønskelig. Moderat risiko. Tiltak: UiA vil fortsatt påpeke overfor departementet at finansieringen må bli lik for alle universitetene At universitetet ikke i tilstrekkelig grad klarer å forene kryssende hensyn internt og å tilpasse seg endrede behov i samfunnet i arbeidet med å utvikle fagporteføljen. Moderat risiko. Tiltak: Planlegge ny porteføljegjennomgang og utnytte kontaktnettet til det offentlige og industri og næringsliv mer systematisk i fagplan- og porteføljerevisjon, f.eks. samarbeidet med Kristiansand kommune om en Utdanningsmelding At universitetet pga stort behov for nyrekruttering til vitenskapelige stillinger de nærmeste år ikke vil kunne opprettholde alle studieprogram som det er ønskelig å beholde. Høy - moderat risiko. Tiltak: Vurdere å opprette fond for nyrekruttering i forkant av avgang. At UiA som et nyetablert universitet ikke klarer å hevde seg i konkurransen med de mer etablerte universitetene om de best kvalifiserte søkerne til studiene. Moderat og trolig avtagende risiko, høyest risiko innen enkelte realfag og språkfag. Tiltak: En rekke tiltak omtalt foran vil bidra til å sikre kvalitet i studiene og bedre rekrutteringen. Økende profilering av vitenskapelige ansatte i lokale og nasjonale media gjennom kronikker, intervjuer med mer, som vil gjøre institusjonen mer synlig og dermed mer attraktiv. Press på lokaler. Dette vil kunne forsterkes ytterligere dersom de kommende store ungdomskull fortsatt fører til økt opptak. Moderat risiko. Tiltak: Styret vurderer videre utbygging av campus Kristiansand. Det må iverksettes mer intensiv bruk av lokalene på ettermiddagstid At universitetet ikke lykkes med å legge til rette for og motivere studentene til tilstrekkelig egeninnsats i studiene for derved å redusere frafall og øke gjennomstrømmingen. Moderat risiko. Tiltak: Følge opp samarbeidet med fakultetene om kvalitetsforbedrende tiltak gjennom analyser og statistiske oversikter som sikrer målrettete og selektive tiltak, samt oppfølging av innstillingen og implementering av vedtaket om arbeidsomfang for studenter Legitimitet for kvalitetssikringssystemet, særlig blant vitenskapelig tilsatte. Moderat risiko. Tiltak: Universitetsledelsen legger vekt på kvalitetsarbeidet i dialogmøtene med fakultetene, intensivert arbeid i referansegruppa og årlig studiekvalitetskonferanse At internasjonaliseringsvirksomheten begrenser seg til utveksling og ikke er tilstrekkelig forankret på fakultetene og instituttene. Moderat risiko. Tiltak: Ytterligere satsning på 11 Side 34

35 internasjonalisering står sentralt i universitetets strategiske plan, noe ledelsen vil følge opp i dialogmøter med fakultetene og Avdeling for lærerutdanning Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: Det er ingen vesentlige endringer når det gjelder risikovurdering per Side 35

36 Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunnskapsdepartementets krav til måloppnåelse: I 2011 skal UiA følge opp følgende punkter spesielt: 1. Strategi for arbeidet med internasjonalisering i forskning og utviklingsarbeidet, og hvordan dette bidrar til å heve kvaliteten i forskerutdanningen og forskningsvirksomheten 2. Arbeidet med å utvikle og konsentrere FoU-innsatsen og utvikle fagmiljøer av høy kvalitet 3. Tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for rekruttering på ulike fagområder 4. Institusjonens arbeid mot og uttelling i regionale forskningsfond Universitetets tiltak 2011: Tiltak Status Økt internasjonal rekruttering til forskerstillinger EURAXESS brukes i utlysninger. gjennom mer aktiv utlysingspolitikk, og gjennom økning Bruk av gjesteforskerstipend og av UiAs internasjonale synlighet, med forskjellige tiltak konferansestøtte bidrar til mer som gjestforskerstipend og konferansestøtte, dannelse av synlighet. Forskningsmagasinet TEFT forskergrupper som bidrar til mer synlighet, utredning av kommer ut to ganger per året. Det ble en sommerskole begynt med utredning av sommerskole, som ble drøftet på Styrke internasjonalt samarbeid (økt ekstern finansiering gjennom EU, gjesteforskerstipendordningen, konferansestøtte, økt mobilitet, fasilitere samarbeid med strategisk viktige universiteter) Fasilitere samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region Fokus på å øke ekstern finansiering gjennom Forskningsrådet, EU og andre regionale, nasjonale og internasjonale finansieringskilder for forskning. Stipendiatstillinger vektlegges. dekanråd. Det blir send 4 søknader til EU i slutten av 2010/begynnelsen av 2011, derav har en kommet til kontraktsforhandling. Gjesteforskerordning utgjør NOK i Konferansestøtte utgjør NOK i Det må vurderes hvordan det kan best gjennomføres I virksomhetsplan for 2011 har de fleste fakulteter satt seg mål om å øke ekstern finansiering. Flere fakulteter har satt i gang tiltak, som mer administrativ støtte på fakultetsnivå, tilskudd til søknadsskriving og målrettet oppbygning av forskningsmiljøer. Flere informasjonsmøter om EU- og NFR-programmer og en skrivekurs for NFR-søknader ble avholdt i våren Deltagelsen var svært god. Ekstern finansiering har blitt skrevet inn i skjema for medarbeidersamtale som tema og blir dermed forhåpentligvis fast del av 13 Side 36

37 medarbeidersamtale. Ordningene prosjektutviklingsstøtte og prosjektetableringsstøtte er godt brukt av fagmiljøene. Arbeide systematisk og prioritere ressurser inn mot utvalgte fagmiljø for å være konkurransedyktig i store nasjonale utlysninger som SFF, SFI, FME, Nasjonal infrastruktur Oppfølging av de forskningsmiljøer som er utvalgt av UiAs styre som toppforskningsmiljøer Økt fokus på forskningsledelse. Det skal gjennomføres et utviklingsprogram for forskningsledere Stimulere til dannelse av forskergrupper på fakultetsnivå eller tverrfakultært gjennom flere tiltak (kurs i forskningsledelse; videreføring av toppforskningsmiljøprosessen; diskutere mulige insentiver) Utrede mulighet for fakultetsvise doktorgradsprogrammer Implementere UiAs handlingsplan for forskerutdanning To søknader fra UiA ble sendt til SFFsøknadsfristen i juni - en fra UiAs toppforskningsmiljø MULTIKUL (Multimodalitet og kulturendring) og en fra Institutt for IKT sammen med institutt for informasjonssystemer og senter for utviklingsstudier innen krisehåndtering. Fortsatt fokus på miljøer som kan være relevant for andre store utlysninger. Senter for e-helse og omsorgsteknologi ble etablert i februar 2011 som tredje satsingsområde ved UiA. Det skal utarbeides bedre rutiner for oppfølging av vedtatte toppforskningsmiljøene for eksempel gjennom en årlig rapportering til Styret. En anbudsrunde på programmet ble gjennomført. Kontrakten med den beste tilbyderen ble signert i juli og programmet starter i desember Flere fakulteter beskriver i virksomhetsplanene økt fokus på forskningsgrupper. Økt fokus på tverrfakultære forskningsgrupper vises gjennom etablering av Senter for e-helse og en felles SFF-søknad fra Institutt for IKT, Institutt for informasjonssystemer og senter for utviklingsstudier. Sterke forskningsmiljøer og/eller satsingsområder ved fakultetene var også tema for seminaret med Det sentrale forskningsutvalget i juni Rektor har nedsatt et utvalg som har levert utredning i juni Utredning er til intern høring med frist i september. Flere tiltak ble gjennomført: Sentralt 14 Side 37

38 Utrede etablering av et tverrfakultært senter for informasjonsanalyse Oppfølging av utredning om profesjonsrettet og praksisorientert Ph.d.-utdanning ved UiA Styrke regionalt samarbeid med fokus på felles prosjekter (samarbeid med forskningsinstitutter, bedrifter og bedriftsnettverker, offentlige virksomheter samt kunnskapsparker, næringshager og virkemiddelapparatet) utvalg for forskerutdanninger ble etablert, et fakultetsovergripende kurs i etikk og vitenskapsteori ble innført, seminar i doktorgradsveiledning ble gjennomført med tre samlinger i høst 2010/vår I september 2011 er det planlagt en gjennomgang av handlingsplan for forskerutdanning med målet å prioritere hvilke tiltak skal gjennomføres framover. Utvalget har levert utredning i mai Utredning er til intern høring med frist i oktober. Utredning har vært på høring. Videre oppfølging skal sees i sammenheng med utredning om fakultetsvise doktorgradsprogrammer. Planlegging av felles prosjekter gjennom regionale møteplasser, som NODE, EYDE, VRI, Digin, samarbeid med SSHF, kunnskapspark og europakontor. Samarbeid mellom UiA og regionen er mangfoldig. Blant annet har UiA et prosjekt sammen med Eyde-nettverket for å undersøke årsaker til sykefravær. Det er i tillegg mange bilaterale prosjekter med UiA og enkeltbedrifter. Blant annet arbeider UiA sammen med Elkem Materials i et forskningsprosjekt der temaet er betong. Virksomhetsmål 2.1 Universiteter og høyskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 0,006 0,016 0,013 0,035 Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: 7 doktorander ble uteksaminert ved UiAs egne program i første halvåret Det er like mye som i hele Selv om vi dermed kan forvente at antall uteksaminerte doktorander stiger betydelig fra 2010 til 2011, vurderes det fremdeles som en risiko at vi uteksaminerer færre enn det som kunne forventes ved normert tidsramme. Det er viktig at både fakultetene og UiAs ledelse øker fokus på at doktorander gjennomfører innen tidsrammen. 15 Side 38

39 Virksomhetsmål 2.2 Universitetene skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Universitetene har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad. Samtidig skal universitetene konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall publikasjonspoeng per 0,44 0,53 Ikke klar 0,67 undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling før 1.april 2011 Forskningsrådets tildelinger per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Tildelinger fra EU per undervisningsforsknings- og formidlingsstilling Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: - Antall publikasjonspoeng ved UiA økte fra 295 poeng i 2009 til 448 poeng i Dette gir en økning på 52 %. Alle fakultetene, unntatt kunstfag, der mye av den faglige aktiviteten foregår som kunstnerisk utviklingsarbeid, har hatt en betydelig økning i antall publikasjoner. Andel Nivå-2-tidskrifter har økt fra 8,8 % i 2009 (26 poeng) til 12,1 % i 2010 (57 poeng). Det er viktig å holde fokus på økt publisering også fremover. - Det jobbes med å øke ekstern finansiering gjennom NFR og EU ved UiA. UiA har bl.a. sendt to SFF-søknader i juni 2011 og er i kontraktsforhandling om et EU-prosjekt innen Securityprogrammet. Fremdeles er det nødvendig å øke både kvantitet og kvalitet i søknadene, og å øke bevissthet til forskningsledere om muligheter innen ekstern finansiering. Risikovurdering for sektormålet med planer for 2011 UiA har tidligere pekt på enkelte problemstillinger når det gjelder basisfinansieringen sammenlignet med de fire breddeuniversitetene. Generelt ligger UiA med en forskningsfinansiering i basis på ca 25 %, mens breddeuniversitetene har en tilsvarende basisfinansiering av forskning på om lag 50 pst. Dette byr fremdeles på noen utfordringer. Det er ikke tilstrekkelig forskningsfinansiering i basis for å utføre ønsket aktivitet. UiA har derfor store ambisjoner når det gjelder å innhente ekstern finansiering av sin forskning, og har satt i gang en prosess på dette. Utfordring her at det kreves høy kvalitet for å nå opp i nasjonale og internasjonale konkurranser. For å oppnå den høye kvaliteten må en forsker kunne bruke forskningstid for å utvikle gode prosjekter. Det er vanskelig for UiA-forskerne å nå opp i åpen konkurranse når de kan bruke mindre tid på prosjektsøknader enn sine kollegaer ved eldre universiteter. 16 Side 39

40 UiA har langsiktige mål for å øke omfang og kvalitet i forskning. Dette er nødvendig da det krever strenge økonomiske prioriteringer. Dette må formidles også for å tiltrekke seg unge forskere som ikke nødvendigvis får de samme betingelsene som på de eldre universitetene, men som på sikt kan være med på å bygge forskningsmiljøer med tilsvarende betingelser. Moderat til høy risiko. Det arbeides kontinuerlig med å bedre finansieringen. Andel nivå 2 poeng har gått ned fra 13,2% i 2008 til 8,8% i Dette viser at UiA har en utfordring når det gjelder publisering i de mest prestisjetunge publiseringskanalene. Fortsetter denne trenden, må det vurderes om UiAs insentivsystem virker på den måten vi ønsker det. Middels risiko, aksjoner vil bli vurdert når tallene for 2010 foreligger. Antall uteksaminerte kandidater i 2010 har vært mindre enn halvparten av det som kunne forventes ved normert tidsramme. På lang sikt antas dette å påvirke gjennomstrømningen og gjennomføringsandelen. Det er viktig at fakulteter med doktorgradsprogrammer har fokus på at doktorander gjennomfører løpet innenfor tidsrammen. Vurderes i øyeblikket som middels risiko, men nær høy. Ledelsen vil arbeide med gjennomføringsproblematikken i Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: Den store økningen i publiseringspoeng fra 2009 til 2010 både på nivå 1 og nivå 2 viser stor ambisjonsnivå og arbeidsinnsats hos UiA-forskere. Antall uteksaminerte doktorander i første halvåret 2011 gir forventning om en betydelig økning i antall uteksaminerte doktorander fra 2010 til UiA har sendt to SFF-søknader i juni 2011 og har fortsatt store ambisjoner når det gjelder innhenting av ekstern finansierte prosjekter. UiA-forskerne forventes både å publisere i gode kanaler, være gode veiledere på master- og doktorgradsnivå og å hente inn ekstern finansierte prosjekter. Det kan være en utfordring for UiA-forskere å prestere som sine kollegaer ved eldre universiteter uten tilsvarende betingelser. 17 Side 40

41 Sektormål 3 Universitetene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universitetene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Kunnskapsdepartementets fokusområder 1. Arbeidet med stimulering og tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap 2. Arbeidet med å utvikle retningslinjer for immaterielle rettigheter og forbedre håndteringen av slike rettigheter 3. Institusjonens tilrettelegging for god tilgjengelighet av forskningsresultater, herunder OpenAccess, og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn 4. Arbeidet med å øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. UiAs tiltak 2011: 1. Arbeidet med stimulering og tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap Tiltak 2011 Status pr Studentorganisasjonen Start-uia skal med støtte fra UiA Tiltaket er gjennomført som gjennomføre Venture Cup som del av en landsomfattende lokalt arrangement. Landsfinale konkurranse om beste forretningsplan arrangeres i Kristiansand i Utvikling av Idea-scout nettverket, opprettet av Senter for Entreprenørskap for å inspirere til entreprenørskap og ideer blant ansatte og studenter på Universitetet i Agder. Idea-scout nettverket er en del av FORNY-satsingen. Kurs og enkeltemner som tilbys 2011: Teknologi Økonomi og Samfunn Kunstfag Humanistisk Økonomi og Samfunn Økonomi og Samfunn DAT Bedriftsetablering (5stp) 218 ORG Gründer - grunnkurs i 105 etablering av egen bedrift TFL Entreprenørskap for 107 kunstfagstudenter TFL Entreprenørskap for 108 Humanister ORG International Strategy 410 IS 106 Praktisk e-handel for entreprenører Kursene er koblet til Gründerlab, Intlab og Kultlab. 300 studenter skal gjennomføre studieemnene. september. Avventer ny strategi for TTO Alle de oppsatte kurs og enkeltemner gjennomføres i forhold til planene. Studenttallet vil overgå målet på Arbeidet med å utvikle retningslinjer for immatrielle rettigheter og forbedre håndteringen av slike rettigheter 18 Side 41

42 Det bør jobbes felles med utfordringer rundt IPR innen UH-sektoren. Dette er et svært komplisert område, som det vil være hensiktsmessig å sette av nasjonale midler til, slik at et utvalg fra sektoren kan jobbe med dette. Tiltak 2011 Status pr UiA skal gå gjennom de foreløpige avtalene vi har En gjennomgang pågår med eget seminar utarbeidet på undervisningsområdet. høsten 2011 for samarbeid knyttet til UiA vil vurdere om det er hensiktsmessig å ta inn bestemmelser om streaming mv i stillingsannonser og arbeidsavtaler. lærerutdanningene Arbeidet følges opp av PO avdelingen. 3. Institusjonens tilrettelegging for god tilgjengelighet av forskningsresultater, herunder OpenAccess, og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn Tiltak 2011 Status pr UiA vil utgi forskningsmagasinet TEFT med 2 nr Minst 50 % av innholdsproduksjonen vil bli utført av universitetets ansatte i primo november Det arbeides systematisk med spredning av faglige resultater gjennom artikler i dagspresse, fagblader og tidsskrift rettet mot allmennheten. En sterkere representasjon av UiAs ansatte som faglige kommentatorer i riksdekkende etermedier er et mål for Første versjon av Kompetansekatalog for ansatte ved UiA er lansert videre forbedringer med fokus på registreringer og funksjonalitet vil bli gjennomført i UiA har etablert sitt åpne arkiv AURA, et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter Delmålet er 40 % deponeringsgrad i Omfattende program for gjennomføring av Forskningsdagene 2011 i regionen. UiA vil videreføre Fou-dagen med formidling av lærerutdanningsrelevant forskning og utvikling, i år som en del av Forskningsdagene. Utgave nr en utgitt i mai. Neste utgave er under produksjon med planlagt utgivelse 3-4 av de ansatte er godt etablert som ekspertkommentatorer i riksdekkende medier. Frekvensen på eksponering avhenger av den politiske dagsorden og aktuelle hendelser i nyhetsbildet. ( Storbritannia/ husholdningsøkonomi/ mikrofinans/ kosthold) På tross av iherdig arbeid for å øke antall registrerte er totalbildet fortsatt utilfredsstillende. Det er pr registrert 465 profiler. Delmålet med 40% deponeringsgrad er ikke gitt opp, men for at målsettingen skal holde må arbeidet intensiveres gjennom høsten arbeider er deponert pr dd, mot 395 pr april 2011(21%). Av dette utgjør vitenskapelige artikler 149 innførsler, en økning på 20 hittil i Gjennomføres i september. Styret for UiA får egen rapport om gjennomføringen til møtet i november. 4. Arbeidet med å øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Tiltak Status pr Tilrettelegge for økt og mer kvalitetssikret Gjøres kontinuerlig, se sektormål 2 søknadsskriving både til NFR og EU Økt samhandling med virksomheter og kommuner i regionen, og gjennom dette en økt oppdragsfinansiert 19 Side 42

43 aktivitet. Risiko: UiA blir utkonkurrert i markedet av andre tilbydere, det være seg av andre UH-virksomheter eller private tilbydere. Tiltak: økt fokus på korrekt prising, samt fokus på kvalitet. Moderat risiko Privat sektor og regionale fond vil pga usikkerheten etter finanskrisen, være mer forsiktig med å tildele midler og prosjekter. Tiltak: fortsatt styrket samarbeid med eksterne aktører og fokus på finansiering fra offentlige kilder som NFR og EU. Moderat risiko Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: Virksomhetsmål 3.1 Universitetene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten Universitetet vil iverksette følgende tiltak i 2011 for å understøtte målsettingen om formidling av forskningsresultater. TEFT. UiA skal utgi 2 nr i En større del av innholdsproduksjonen vil bli overtatt av universitetets egne ansatte. Forskningsdagene 2011 UiA skal være lokal arrangør for tiltak i begge Agderfylkene, bl.a. med Forskningstorg i både Grimstad og Kristiansand. Andre arrangement vil være Møt en Agderforsker, Forskningskonferanser for 5. klasser, Natt på Campus. Medlemskap i Foreningen for drift av Forskning.no Tilrettelegge artikler for publisering gjennom nettstedet Kompetansekatalog Videre utvikling og markedsbearbeiding slik at den blir et tjenlig redskap for redaksjoner som søker etter faglig belysning. Publisistisk virksomhet Øke antall faglige oppslag i nasjonale bransje-/ profesjons og organisasjonsmedier (utvikle kontakt med publiseringskanaler for FoU prosjekter som faller utenfor rammen av TEFT) Arrangere kurs og gi journalistfaglig veiledning i skriving av kronikker og fagartikler. Videreutvikle innhold og presentasjonsformer i universitetets egen webportal slik at nettstedet blir et attraktivt nettsted for brukere som søker faglig innhold og innsikt på fagområder der universitetet har spesiell kompetanse. 20 Side 43

44 Bruke web portal for synliggjøring av AURA innførsler. Opprette intranett ved UiA som vil medføre en rendyrking av Internettportalen til å være rettet mot eksterne brukere i sin alminnelighet og studenter i særdeleshet. Publisere egenproduserte videogram gjennom Kunnskapskanalen. Universitet og høgskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Universitetet vil bidra med økonomiske midler slik at studentavisa UNIKUM kommer ut regelmessig med 8 nummer pr år og at Studentradioen kan drive sin virksomhet som nettradio. uia.no har eget nettsted for debatt. Dette vil bli videreført. Universitetets ansatte er aktive kronikkskrivere og faglige gjesteskribenter i regionsavisene. Aktiviteten vil bli videre stimulert i Universitetet har innført egen resultatmodul for formidlingsvirksomhet i sin budsjettmodell. 2,5 mill kr er satt av til fordeling Flere fakultet ønsker å styrke dette insentivet og bruke formidlingsvirksomhet som ett av kriteriene for tildeling av forskningstid på det enkelte institutt. Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: Risikovurdering På tross av målsettinger og planer er det en fare for nedprioritering av ikke- meritterende forskningsformidling i regionen og til allmennheten pga krav til tellende publiseringspoeng og insentiver som kan oppfattes som svake. Tiltak: Resultatmodul for formidling i budsjettet. Moderat risiko. Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: Virksomhetsmål 3.2 Universitetene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskapning Medvirkning til videreutvikling av TTO-apparatet på sørvestlandet er et viktig tiltak for å ivareta universitetets medvirkning til næringsutvikling, og i tråd med styringssignaler om samarbeid og konsentrasjon. UiA har en samarbeidsavtale med Coventure AS om å dekke TTO 21 Side 44

45 funksjon/kommersialisering som er forlenget ut Universietet har hatt møte med UiS TTo funksjon Prekubator AS for å vurdere et forpliktende samarbeid, eventuelt også med både Coventure og Høgskolen i Telemark som samarbeidspartenere. Universitetet har engasjert eget forskningsmiljø innen innovasjon for å utrede og gi råd om hvordan UiA bør følge opp dette. Prosjektet er gitt en delfinansiering gjennom VRI-programmet. Det forventes en avklaring i løpet av Styringsparametere Resultat Ambisjon Omfang av bidrags- og utgår oppdragsfinansiert aktivitet * 50,1 59,6 49,4 42,8 Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter.** 4,76 % 5 % Antall nyopprettede selskaper Antall mottatte forretningsideer * Styringsparameteren utgår i rapport 2010 ** Parameteren er ikke bare avhengig av ordinære inntekter og BOA-inntekter, men også av virksomhetens investeringsnivå. Ekstraordinært høyt investeringsnivå gir høy prosentandel BOA. Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: Rapporten om hvordan TTO-apparatet på Sørlandet kan utvikles ble ferdigstilt i juni På bakgrunn av rapporten skal det opprettes et nettverk bestående av UiA og kommersialiseringsaktører i regionen. Selve idefangstfunksjonen (idespeidere) skal ligge ved UiA. Idespeideren hjelper forskeren med å finne ut hvem som er den best egnete aktøren i regionen for videreutvikling. Det sendes en søknadsskisse til FORNY-programmet 14. september med målsetning å sende inn en fullstendig søknad 12. oktober. Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: 22 Side 45

46 Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser Fokusområder/kvalitative styringsparametre fra KD: 1 hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning 2 personalpolitiske virkemidler som bidrar til å realisere målet om et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv 3 institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 4 institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner 5 institusjonens arbeid med å redusere midlertidighet i ordinære utdannings- og forskerstillinger Universitetets tiltak i 2011: 1 Hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning Tiltak Status Universitetet har i 2010 hatt en ekstern evaluering av sin Styrebehandlet juni Følges opp i interne budsjettfordelingsmodell, med fokus bl.a. om styremøter i høst. modellen underbygger universitetets strategi. Som resultat av dette skal det i 2011 settes ned et internt utvalg som skal komme frem til ny/revidert modell. Fokus på at modellen skal støtte opp om universitetets strategi vil være viktig for utvalgets arbeid. Risiko: Som i 2010 vil endringer i frister og tilbakemeldinger fra KD kunne vanskeliggjøre et kvalitetssikret og gjennomarbeidet mål- og resultatstyring, budsjett og kvalitetssikringssystem. Tiltak: Arbeid mot KD for en mer forutsigbar rapportering, samt tettere oppfølging av intern organisasjon. Risiko: Moderat. Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: KD varslet i brev i juni et forenklet målstyringssystem. Tiltak Status UiA har et mål om at 70 % av de vitenskapelig tilsatte Dette arbeidet fortsetter. skal ha førstestillingskompetanse innen Det arbeides systematisk med å øke andelen gjennom utlysninger og intern kompetanseheving. Vi vil fortsette å gjennomføre prøveforelesninger for å Dette gjøres i økende grad. sikre god undervisningskompetanse. 23 Side 46

47 Risiko: Midlertidige ansatte som passerer 4 års regelen vil få fast ansettelse selv om de ikke har førstekompetanse. Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: 2 Personalpolitiske virkemidler som bidrar til å realisere målet om et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv Kompetanse Tiltak Status UiA skal fremstå som en attraktiv arbeidsplass med fokus på å tiltrekke oss personer med høy faglig kompetanse. Vi har laget en oversikt over fasene i rekrutteringsprosessen, med vekt på hva som kan gjøres for å øke effektiviteten og kvaliteten i prosessen. Møtehyppigheten i tilsettingsutvalgene ble lagt om fra møter 1 gang i måneden til 2.hver uke. Dette har gjort rekrutteringsprosessen mer effektiv og vil bli videreført i Det arbeides kontinuerlig med å gi tilbud om kompetanseheving til våre ansatte. I tillegg til å rekruttere personer med høy kompetanse, må vi bidra til heving av kompetanse for våre ansatte. Dette gjelder både for våre for teknisk/administrative ansatte og for vitenskapelige tilsatte. Universitetet vil fortsette sitt arbeid med lederutviklingsprogrammet (LUP) som omfatter alle ledere. UiA vil i 2011 i tillegg starte et program innen forskningsledelse. Vi vil også utvikle et opplæringsprogram for de nye dekanene og instituttlederne som starter høsten Universitetet legger vekt på å utvikle en livsfasepolitikk for å ivareta medarbeidere i alle faser av livsløpet. I 2011 vil vi ha spesielt fokus på vår seniorpolitikk. I lederopplæringsprogrammet vil det bli fokusert på effektivisering og profesjonalisering av rekrutteringsprosessen. Prøveordningen som var våren 2011 videreføres som en permanent ordning. En avtale om dette er inngått med fagforeningene og UiA har tatt i bruk kompetansehevingstiltakene. De foreslåtte tiltakene går etter planen. Program for forskningsledelse starter høsten 2011 og det samme gjør lederopplæringsprogrammet for nye ledere. Arbeidet med dette vil intensiveres høsten Risikovurdering: Som i 2010 er det en risiko at hele UH-sektoren står foran et generasjonsskifte, og vi konkurrerer langt på vei om de samme personene. Risikobildet varierer innenfor de ulike fagfeltene fra høy til lav. Tiltak: Personal- og organisasjonsavdelingen vil bidra til at fakultetene fortsetter å fokusere på en langsiktig planlegging innenfor rekruttering. Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: Situasjonen er den samme med varierende grad av risiko på de forskjellige fagområdene. 24 Side 47

48 Lederstøtte Støtten til ledere gjennom lederopplæring og individuell oppfølging i spesielle saker skal styrkes. Tiltak: Tiltak Status Vi fortsetter med å arrangere to felles lederutviklingssamlinger à to dager, for alle ledere ved UiA og vil bygge på de Samling gjennomført våren 2011 og ny samling er planlagt til høsten. lederprogrammene som UHR arrangerer. Vi viderefører i 2011 gruppeveiledning for ledere Dette er videreført. Startet pilotprosjekt for mentorprogram for ledere ved UiA i Startet høsten 2010 og avsluttes desember 2010, som skal gå frem til utgangen av Vi starter et program for forskningsledelse for ca 50 forskningsledere/linjeledere som skal gå ut Lønnspolitikk Anbudsrunde er foretatt. Oppstart til høsten. Tiltak Status UiA ønsker å tydeliggjøre den lokale håndtering av Ny lønnspolitikk er utarbeidet i samarbeid lønnspolitikken og hadde i 2010 nedsatt et prosjekt med fagforeningene. med flere arbeidsgrupper som så på de forskjellige elementene i dette. Den lokale lønnspolitikken ble vedtatt i september 2010, og ligger til grunn for arbeidet videre i Mindre kjønnsdelt arbeidsliv Tiltak Status Felles handlingsplan for likestilling skal følges opp Nytt likestillingsutvalg med både sentralt og i fakultetene. likestillinskontakter jobber aktivt. Det er satt av midler til stipend for kvalifisering til Midlene ble tilført Senter for likestilling for førstestillinger, øremerket for kvinner. 2011, uten binding til formålet. Fakultet for teknologi og realfag har gjort et kraftig Tall for 2011 ikke klare rekrutteringstiltak Jenter og teknologi. Dette har ført til en økning av jenteandelen blant ingeniørstudentene (inkludert bioingeniør) fra 10 % i 2004 til 28 % i 2009 og 25 % i Oppfølging av diskrimineringsforbudet Tiltak Status Både Likestillingsutvalget og likestillingsrådgiveren ved Fokuset på dette videreføres. UiA har hatt økt fokus på diskriminering, særlig på grunn av etnisitet og funksjonsevne i 2010, i tillegg til 25 Side 48

49 arbeidet med likestilling mellom kjønn. Dette vil vi videreføre i UiA har også et eget Senter for likestilling. 3 Institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet Tiltak Status Universitetet vil i 2011 styrke innkjøpsfunksjonen og Styrket midlertidig med ett årsverk. dermed få et større fokus på anskaffelsesområdet, Prosjektplan for bedre kvalitet i gjennom økt kompetanse både sentralt og desentralt, innkjøpsarbeidet utarbeidet og vedtatt. formalisering av innkjøpsprosesser, økt bruk av Prosjektvarighet til mars elektroniske hjelpemidler, og inngåelse av flere rammeavtaler. Universitetet vil også følge UHRs initiativ til samarbeid Følges på innkjøpsområdet nøye. Under BOA vil vi i 2011 ha sterkere fokus på EVUområdet, samt MVA vurdering av prosjekter. Universitetet vil fortsatt delta i nasjonale prosjekter for UiA representert i prosjektet. beregning av indirekte kostnader og fokusere på dette i nasjonale nettverk. Risiko: Endring/uklare regler/tilbakemeldinger fra KD gir økt risiko for feil regnskapsføring. Tiltak: deltakelse i sektorinterne fora, samt nær kontakt med KD og RR. Høy risiko Enighet om et felles system for beregning av indirekte kostnader forsinkes ytterligere eller uteblir. Dette vil kunne gi ulike konkurranseforhold i sektoren, samt påvirke forholdet til EU/NFR samt andre bidragsytere. Tiltak: Forsøke å påvirke de store universitetene til å samles om en felles modell. Dette vil virke førende for hele sektoren. Høy risiko Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: 4 Institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner Universitetet vil i 2011 bl.a. ha fokus på 14 g) mislighold og økonomisk utroskap. Universitetet har merket seg at vi nå har fått delegert fullmakt for ta ut påtalebegjæring på vegne av staten. 26 Side 49

50 Universitetet vil følge sektorens arbeid med kartlegging av sidegjøremål blant de ansatte. Vi vil i løpet av 2011 vurdere å få på plass et internt regelverk, samt en database som gir oversikt over den enkeltes sidegjøremål. Universitetet vil fortsette å øke forankringen av planarbeidet i organisasjonen. Universitetet vil i 2011 gjennomføre KDs selvtest innenfor internkontroll. Avhengig av hva denne avdekker vil vi evt. sette i gang tiltak. Risiko: Lite utskifting av personell gjør at internkontroll ikke blir fulgt opp, men at man gjør ting på gammel erfaring. Når personell med lang erfaring slutter vil manglende internkontroll gjøre virksomheten sårbar. Middels risiko. Tiltak: følges opp med overlappende arbeidsoppgaver, samt fokus på rutiner og internkontroll. Muligheter for å utnytte systemene til egen vinnings hensikt (økonomisk utroskap). Lav risiko. Tiltak: fokus på området og gjennomgang av rutiner for å sikre at slike muligheter minimeres. Kommentarer til risikofaktorene, inkl evt utvikling i risiko og nye faktorer: 5 Institusjonens arbeid med å redusere midlertidighet i ordinære utdannings- og forskerstillinger Tiltak Status Universitetet vil fortsette å være mer strategiske i sine Stort fokus på dette. tilsettingssaker, jf. utarbeidet rekrutteringsplan. Universitetet vil fremdeles ha fokus på at fast tilsetting Det jobbes bevisst med dette og UiA Har skal være hovedregelen, og at hjemmel for evt. gode statistiske tall i forhold til resten av UH midlertidighet skal oppgis. sektoren. 27 Side 50

51 Virksomhetsmål 4.1 Universitetet skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Driftskostnader pr avlagte 60- studiepoengsenheter* Driftskostnader pr 2972 Kommer i 2650 publikasjonspoeng* april 2011 Forholdet mellom vitenskapelige og administrativt ansatte** 2,1 2,2 2,2 *UiA har benyttet begrepet driftskostnader, og ikke driftsutgifter, da universitetet fører regnskap etter et modifisert regnskapsprinsipp. Tall oppgitt i hele tusen **Her er KDs definisjon av vitenskaplig ansatt brukt hvor også ansatte i støttestillinger regnes som vitenskapelige. Denne definisjonen gjelder kun for denne styringsparameteren. UiA har oppgitt forholdstall i antall årsverk. Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: Virksomhetsmål 4.2 Universitetene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå (tall i %) Andel førstestillinger av totalt 50,9* 51,9 52,2 54,4 57 antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner totalt 48,6 50,7 50,7 50,7 Opprettholdes - undervisnings-, forsknings- og 38,9 40,7 40,6 41,3 43 formidlingsstillinger - støttestillinger for undervisnings- 32,2 35,6 31,1 32,9 34, forsknings- og formidlingsstillinger - administrative stillinger 70,9 72,6 70,4 68, drifts og vedlikeholdsstillinger 74,9 79,4 81,7 81, andre stillinger 79, Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: 28 Side 51

52 Virksomhetsmål 4.3 Universitetet skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Styringsparametere Resultat Ambisjon Likviditetsgrad 1,78 2,31 2,0 2,0 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld)* Avregninger (tilgang/avgang i +18,4 mill kr +40,7 mill kr -41,5 mill kr -20,0 mill kr avsetninger i note 15)** Merknader fra Riksrevisjonen i dokument 1*** Status pr og evt kommentarer til virksomhetsmålet: Virksomhetsmål 4.4 Universiteter og høyskoler skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid. Styringsparametre Resultat Ambisjon Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner (nytt mål KD 2009) 4 5 UiA deltok i 2010 i disse samarbeidstiltakene om studier: Årsenhet i spansk (Univ. i Stavanger) Spesialiserings-/fokusmodul i masterprogrammene i informasjonssystemer og teknologi (IKT): fri programvare/open source (Høgskolen i Telemark) Masterprogrammet i Development Management (FN-universitetet og et nettverk av universiteter i Asia og Afrika) Masterprogrammet i matematikkdidaktikk (Aarhus Universitet (Danmarks pedagogiske universitetsskole, København), Københavns Universitet, Åbo Akademi, Universitetet i Tammerfors/Tampere)) Tiltak Status Side 52

53 I 2011 vil samarbeidet om årsenhet i spansk knyttes til Høgskolen i Telemark. Den sørnorske forskerskolen i teknologi (The Southern-Norwegian PhD School in Engineering) (UiA, UiS og HiT) skal ha sin offisielle oppstart fra juni Samarbeidet om de nye grunnskolelærerutdanningene vil fortsette i UiA har påtatt seg et særlig ansvar for blant annet utvikling og drifting av et kurs i universitets- og høgskolepedagogikk/lærerutdanningspedagogikk skreddersydd for kravene i rammeplanen for grunnskolelærerutdanningene. Pilotfasen for kurset i lærerutdanningspedagogikk våren 2011 er finansiert av tildelte midler for 2010, men det vil være behov for nye midler når kurset skal tilbys til lærerutdannere ved UiS, HiT og UiA. Fra høsten 2011 vil det også bli behov for flere midler til samarbeid om utvikling av mastergradsprogrammer for grunnskolelærere. UiA og HiT skal våren 2011 utrede mulighetene i et nærmere institusjonelt samarbeid, eventuelt en sammenslåing av de to institusjonene. KD er informert om dette arbeidet, og der er søkt SAKmidler til utredningen. UiA vil søke SAK-midler til videreføring av SAKtiltakene fra 2010 (se rapport på virksomhetsmål 4.4) og midler for å etablere samarbeid om bachelor i rettsvitenskap med UiB og UiS, jevnfør brev til Kd av Samarbeidsavtalen med Universitetet i Stavanger følges opp knyttet til SAK prosjekter, inkludert rettsvitenskap. Nye fagområder for samarbeid vil bli vurdert. UiA leder i 2011 en arbeidsgruppe for administrativt samarbeid, for øvrig bestående av Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Bergen. Pedagogisk utviklingssenter (PULS) har utviklet og planlagt kurs for lærerutdannere ved UiA, UiS og HiT høsten Viserektor for utdanning er pådriver i dette arbeidet Styresak i juni Følges opp i høst. Studiet startet opp høst Prosjekter i 2011: - Virksomhetsstyring beste praksis - Metodikk for gjennomgang av studieportefølje - Nettverk for eksamensledere 30 Side 53

54 3. Særskilt rapportering KD ber om at institusjonen avgir særskilt rapportering på en rekke punkter for Nedenfor følger tiltak på de områdene der det er aktuelt å inkludere dette i plandokumentet. Nummereringen nedenfor forholder seg til KDs bestilling. 3.4 Institusjonens planer for oppfølging av tildelte studieplasser. UiA fikk tildelt 80 nye studieplassene for Disse ble fordelt av universitetsstyret i møte 17. november 2010, S-sak 118/10. Fordelingen ble følgende: UiA vil videreføre de tildelte studieplassene. Status pr og evt kommentarer: Studieplassene er disponert som planlagt. 3.5 Oversikt over potensiell opptrapping av studiekapasiteten i 2011 og Universitetet i Agder vedlegger oversikt over potensiell studiekapasitetsøkning høsten 2011 og høsten I tråd med føringer i tildelingsbrevet vil oversikten også bli sendt elektronisk innen 1. mars Oversikten bygger på fjorårets innspill og de prioriteringer som universitetsstyret har gjort i S-sak 118/10: Disponering av nye studieplasser ved UiA studieåret og S-sak 120/10: UiAs budsjettforslag 2012 satsingstiltak. Forslag til potensiell opptrapping har vært til høring på utvidet dekanmøte. Det er særlig viktig a å få tilført nye studieplasser i rettsvitenskap hvor tildelingen av 15 studieplasser ikke er bærekraftig økonomisk og 15 er også faglig/pedagogisk et for lite studentkull. Det er ønskelig med kull i størrelseorden 40-70, i vedlegget er lagt til grunn kull på 55. Universitetet i Agder ønsker å bidra aktivt til at sektoren kan ta imot en ventet økt søkning i de nærmeste årene, og viser til en positiv utvikling i UiAs andel av det totale søkertall til høyere 31 Side 54

55 utdanning i Norge de siste årene. I denne sammenheng vil universitetsstyret igjen peke på det svært høye forholdstallet mellom Antall studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling. hvor UiA for 2010 et forholdstall på 16,2 mot et gjennomsnitt for universitetene på litt over halvdelen: 8,2. Tildelingen av flere fullfinansierte studieplasser vil bidra til å bedre dette forholdstallet. Status pr og evt kommentarer: 3.7 SAK-midler Se virksomhetsmål Rapportering på saker fra Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen Universitetet vil i 2011 fortsette sin gode dialog med Riksrevisjonen, og alle henvendelser og saker fra dem skal besvares innenfor gitte frister. Riksrevisjonens rapporter skal fremlegges universitetsstyret. UiA vil rapportere evt. saker som reises for Sivilombudsmannen i Status pr og evt kommentarer: 3.9. Rapportering om større investeringsprosjekter Universitetet har siden innflyttingen på Campus Gimlemoen 2001 økt sin aktivitet, og bygningsmassen begynner å bli sprengt. Dette skyldes både økt antall studenter, men også antall ansatte og stipendiater. Universitetet har gjennom flere kurantprosjekter bedret utnyttelsen av lokalene i Kristiansand, og ser på tiltak for å kunne utnytte lokalene ytterligere innenfor dagens rammer. Kurantprosjektene er gjennomført så og si uten midler fra KD til brukertilskudd/inventar og utstyr. Universitetet har bedt Statsbygg å utrede bygging av en ny tilbaketrukket toppetasje på to av de eksisterende fakultetsbyggene, med til sammen ca 1500 kvm. Fakultetsbyggene er klargjort for en slik toppetasje og vil være relativt enkelt å prosjektere og bygge. I tillegg er Statsbygg bedt om å utrede bygging av nye undervisningsrom i størrelseorden 500 kvm i tilknytning til hovedbygget, Gimlemoen 25B (over Østsida). Et slikt på-/tilbygg vil gi begrenset kostnad til tomteopparbeidelse og i stor grad kunne benytte eksisterende infrastruktur i B-bygget. Universitetet er i dialog med Statsbygg vedr. disse to prosjektene og avventer deres tilbakemelding. Universitetet vil i januar 2011 åpne nytt musikkfaglig bygg ved Campus Gimlemoen, og har dermed samlet all aktivitet i Kristiansand på campus. Status pr og evt kommentarer: 32 Side 55

56 3.10 Institusjonens arbeid med å redusere midlertidighet i ordinære utdannings- og forskerstillinger Universitetet vil fortsette å være mer strategiske i sine tilsettingssaker, jf. utarbeidet rekrutteringsplan. Universitetet vil fremdeles ha fokus på at fast tilsetting skal være hovedregelen, og at hjemmel for evt. midlertidighet skal oppgis. Det gjennomføres dialogmøte med tillitsvalgte om tematikken Status pr og evt kommentarer: 3.11 Etiske retningslinjer UiA vedtok i 2009 sine etiske retningslinjer. UiA hadde i 2010 opplæring og workshops for både administrativ og vitenskapelig ledelse i disse retningslinjene. I 2010 har dette arbeidet blitt videreført ut i organisasjonen, og dette arbeidet vil fortsette i Dette videreføres og vil bli fulgt opp av styret. Status pr og evt kommentarer: Alle fakultetene og fellesadministrasjonen har hatt gjennomgang av de etiske retningslinjene og har hatt det som tema på fellessamlinger Forvaltning av fullmakter Universitetet vil følge sine eierinteresser i aksjeselskaper nøye, og vil i rapport for 2011 gi en vurdering av forvaltningen av disse. Status pr og evt kommentarer: 3.13 Ikke aktuelt for UiA Sikkerhet og beredskap Universitetet utarbeidet i 2010 en beredskapsplan ved skyteepisoder. Vi har nå på plass en plan for håndtering av alvorlige skolehendelser (skoleskyting). Planen skal være en del av UiAs kriseberedskapsplan. I 2011 vil vi i tillegg til opplæring også legge inn øvelser. 33 Side 56

57 Vedtatt policy for informasjonssikkerhet skal implementeres. Status pr og evt kommentarer: Intranett vil lette implementeringsarbeidet. Prosjektet følger forventet fremdrift og vil implementeres i linjen før nyttår Inkluderende arbeidsliv Arbeidsmiljøundersøkelse /Tilsynsbesøk fra arbeidstilsynet UiA gjennomførte i 2009 en arbeidsmiljøundersøkelse som omfatter hele virksomheten. Det ble laget handlingsplaner med tiltak på alle enhetene som ble iverksatt og fulgt opp i Dette ses nå i 2011 i sammenheng med at Arbeidstilsynet høsten 2010 gjennomførte et tilsyn vedrørende det psykososiale arbeidsmiljøet ved UiA. Dette var et ledd i tilsynets prosjekt Arbeid for helse. Funnene er langt på vei i samsvar med funnene i vår egen arbeidsmiljøundersøkelse. Vi fortsetter med tiltak som inngår i det planmessige HMS-arbeidet og følger opp rapporten fra Arbeidstilsynet særskilt gjennom egen tiltaksplan. Status pr og evt kommentarer: Det har vært jobbet mye med å få fram tiltak som kan imøtekomme Arbeidstilsynets pålegg. Et stort antall ansatte og tillitsvalgte har vært engasjert i dette. Høsten vil bli brukt til å iverksette de valgte tiltakene. Brukerundersøkelser Det skal gjennomføres brukerundersøkelser i 2011 for Servicetorget og IT-avdelingens førstelinje. Status pr og evt kommentarer: Høst Lærlinger i staten UiA har 4 kontorlærlinger. Det er ikke aktuelt å øke dette. Vi vil forsøke å knytte til oss lærling innenfor IT. Dette har vi ikke lykkes med de siste årene. Status pr og evt kommentarer: Kun kontorlærlinger i Side 57

58 Statistikk for antall arbeidsplasser Kommer i rapporten. Tilgjengeliggjøring av offentlige data UiA vil ta kontakt med de andre universitetene for å tilrettelegge for slik rapportering. Status pr og evt kommentarer: Vært i kontakt med UHR. 35 Side 58

59 Arkivsak: 2010/683 Saksbeh: Seunn Smith-Tønnessen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 110/11 Universitetsstyret Endringer i plan- og budsjettprosessen. Implementering av budsjettfordelingsmodell for 2012 Hva saken gjelder Styret vedtok i s-sak 85/11 å implementere endringer i budsjettfordelingsmodellen. Styret ba universitetsdirektøren komme tilbake i septembermøtet med en mer grundig gjennomgang av implementering av modellen, herunder de foreslåtte endringene i plan- og budsjettprosessen. Universitetsdirektøren legger opp til at styret behandler tiltak for oppfølging av strategiplanen for 2012 og budsjettfordelingen for 2012 i novembermøtet. Etter styrets behandling av budsjettfordelingsmodellen i juni, gjenstår prinsipielle avveininger om størrelsen på modulene i modellen, og vekting mellom de fastsatte kriteriene. Universitetsdirektøren vil legge frem en sak om dette i styremøtet i oktober. Budsjettutvalget har foreslått en omlegging av UiAs planprosesser for å få en tydeligere kobling mellom strategi og budsjettfordeling og en bedre forankring i organisasjonen. Universitetsdirektøren vil legge frem en sak på dette i desember med sikte på implementering fra og med planprosessen for I planprosessen for 2012 vil fakultetsledelsen trekkes langt sterkere inn i arbeidet enn hva som tidligere har vært praksis. Universitetsdirektøren vil presentere hovedtrekkene i UiAs budsjettfordelingsmodell i møtet. Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Side 59

60 Saksunderlag Styret behandlet innstillingen fra budsjettutvalget i s-sak 85/11 og fattet følgende vedtak: Styret vedtar å legge modell A til grunn for budsjettbehandling Styret ber universitetsdirektøren komme tilbake i septembermøtet med en mer grundig gjennomgang av implementering av modellen, herunder de foreslåtte endringene i plan- og budsjettprosessen. Styret ber universitetsdirektøren legge fram i oktobermøtet en sak på vekting og kriterier gjeldende for Foreslåtte endringer i plan- og budsjettprosessen Budsjettutvalget foreslo omfattende endringer i plan- og budsjettprosessen, og skisserte en ramme for dette. Hensikten med dette er å få en tydeligere sammenheng mellom strategi, årsplan og budsjettfordeling, samt forankre prosessen bedre i organisasjonen. Utvalget foreslo en videre konkretisering av prosessen. Kapittel 4.3 fra utvalgets innstilling følger som vedlegg. I høringsrunden var det tilslutning til disse prinsippene. Universitetsdirektøren har derfor igangsatt et arbeid med å få frem et forslag til årshjul for disse prosessene, med utgangspunkt i budsjettutvalgets innstilling. Arbeidet sluttføres i høst og vil da kunne gjøres gjeldende fra og med plan- og budsjettprosessen for Styret vil få seg forelagt dette i desember. Plan- og budsjettprosessen for 2012 Universitetsdirektøren vil legge frem tiltak for oppfølging av strategiplanen (årsplan 2012) og forslag til budsjettfordeling for 2012 i novembermøtet. I høst vil årsplanen bli diskutert med dekaner og fakultetsdirektører ved to anledninger. I september legges det frem et notat som skisserer aktuelle hovedpunkter for oppfølging i Etter diskusjonen spisses dette slik at skisse til plandokument kan diskuteres i oktober. Da vil også regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 inkludert budsjettramme for UiA være kjent, og budsjettoppfølging kan kobles inn i diskusjonen. Budsjettfordelingsmodell 2012 UiAs vedtatte budsjettfordelingsmodell kan beskrives slik: Modellen opererer med fire enheter (horisontal akse). Tre av enhetene består av flere budsjettansvarsområder (BAOer) som styret spesifiserer og fastsetter ramme for. 1. Fakultetene (BAOer = de 5 fakultetene) Side 60

61 2. Fellesadministrasjonen (BAOer = Avdeling for lærerutdanning, Universitetsbiblioteket, Øvrig fellesadministrasjon) 3. Ledelsen/styret (BAOer = ledelsen, styret) 4. UiAs fullbudsjetterte særkostnader (budsjetteknisk enhet) Den fjerde enheten er en budsjetteknisk enhet som inneholder og synliggjør UiAs fullbudsjetterte særkostnader. Dette er kostnader styret på kort sikt må forholde seg til som faste fordi de i stor grad er bundet opp gjennom langsiktige avtaler (husleie m.m.), eller er av en slik art at BAOene vanskelig kan påvirke størrelsen av de på kort sikt (energi o.l.). Modellen opererer med tre moduler (kategori tildelinger, vertikal akse). Rammene til enhetene/baoene er en sum av midler fra modulene: 1. Basismodulen som inneholder midler dimensjonert ut fra styrevedtatt aktivitet 2. Resultatmodulen som inneholder midler fordelt ut fra oppnådde resultater 3. Strategisk modul som inneholder midler fordelt med bakgrunn i strategiske vurderinger (strategiplanen) Rammen til fakultetene og til fellesadministrasjonen består av midler fra alle de tre modulene. Rammen til ledelsen og styret inneholder ikke resultatbaserte tildelinger. Den budsjettekniske enheten inneholder kun basismidler. Se vedlegg 2 for mer detaljert beskrivelse av elementene. Modellen kan implementeres uten å omfordele ressurser mellom budsjettansvarsområdene. Styret kan imidlertid endre vektlegging av forholdet mellom modulene basis, resultat og strategisk og mellom de ulike kriteriene innenfor hver modul, og på den måten stimulere enhetene til å endre sine prioriteringer. Universitetsdirektøren vil legge frem en sak om dette for styret i oktobermøtet. Styrets vedtak i den saken vil bli lagt til grunn for beregningen av budsjettfordelingen (tallbudsjettet) for Tor A. Aagedal Side 61

62 Vedlegg 1. Utdrag fra budsjettutvalgets innstilling 4.3 Forholdet mellom UiAs strategiarbeid/-prosess og budsjettprosessen NIFU STEP-rapporten anbefaler en tydeligere kobling mellom budsjettfordeling og strategi. Budsjettet er ett av verktøyene for å oppnå målene i strategiplanen. De siste årene er det utarbeidet årshjul der verktøyene plan-/rapport-systemet og kvalitetssikringssystemet ses i sammenheng med budsjettprosessen. Det er forbedringspotensial i å bruke disse verktøyene mer i sammenheng. Budsjettutvalget mener at styret og fakultetsledelsen kan involveres mer overordnet i universitetets strategioppfølging enn det gjøres med nåværende rutiner. Utvalget anbefaler å gå gjennom årshjul og dokumentstruktur for å få en bedre sammenheng og bredere involvering. Konkret foreslås det å nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe med representanter for fakultetene og fellesadministrasjonen for å lage en mer detaljert oversikt over strategiske diskusjoner og prosesser i løpet av en styreperiode (4 år), langtidsbudsjett samt årshjul for plan-, budsjett- og rapportprosessen. Arbeidet må inkludere plan- og rapportsystemer, kvalitetssikringssystemet og budsjettprosessen se punktvis oppstilling nedenfor. Arbeidsgruppa må også utarbeide en beskrivelse av dokumentstrukturen i disse prosessene med sikte på å forenkle denne. Det utarbeides en 4-årig arbeidsplan for styreperioden, der blant annet strategiprosess og gjennomgang av studieportefølje tidfestes. Rullerende langtidsbudsjett med økonomiske målsettinger Det utarbeides et årshjul der blant annet følgende kan være utgangspunktet for videre diskusjon: o Planarbeid for kommende år starter i mars/april i ledergruppen (det bør vurderes å gjennomføre en todagers strategisamling med rektorat, dekaner og direktører i fakultet og fellesadministrasjon) o Styret diskuterer hovedlinjer i strategiarbeidet i maimøtet. I samme møtet behandles utdannings- og forskningsmeldingen o Det gjennomføres dialogmøter mellom ledelsen og fakultetene i september/oktober o Styret vedtar foreløpig plandokument (etter samme struktur som strategiplanen) i november, samtidig med budsjettvedtaket o Plan og rapport til KD vedtas endelig i februarmøtet i styret. Når det gjelder styrets arbeid med strategiske prioriteringer forutsetter utvalget at dette arbeidet, for alle alternative budsjettfordelingsmodeller, lar seg innpasse i forhold til en grundig og inkluderende strategiprosess som del av UiAs årshjul. Videre at tempoplan for budsjettarbeidet er innpasset i årshjulet i forhold til å skulle fatte endelig vedtak om konkrete beløp. Fakultetene og fellesadministrasjonen har hvert år blitt invitert til dialogmøter forut for styrets behandling av UiAs budsjettmodell i styrts septembermøte. Representanter for faglig ledelse har bare unntaksvis deltatt på disse dialogmøtene, noe budsjettutvalget antar har sammenheng med en oppfatning om at dialogmøtene i for stor grad har hatt et budsjetteknisk fokus. Dette er langt på vei riktig selv om det bak valg/vekting av kriterier, vekting av moduler m.m. ligger helt sentrale strategiske vurderinger. Dialogmøtenes eventuelle videre rolle i en nye og revidert budsjettprosess vil være en naturlig del av arbeidet til den hurtigarbeidende arbeidsgruppa som foreslås nedsatt for å gjennomgå bl.a. UiAs årshjul og strategidiskusjoner med fokus på budsjettprosessen. Side 62

63 Vedlegg 2. Mer detaljert beskrivelse av budsjettfordelingsmodellens enkelte elementer Fakultetene Rammen for det enkelte fakultet er en sum bestående av basis-, resultatog strategiske midler. Hvor mye midler hvert fakultet får fra hver modul bestemmes av hvor mye midler styret har valgt å legge i hver modul og av kriteriene innenfor modulen. UiA praktiserer rammestyring. Fakultetene står fritt til å fordele midlene innenfor rammen uavhengig av hvilke moduler midlene kommer fra. Unntak fra denne friheten vil framkomme av det årlige tildelingsbrevet til fakultetene som følger styrets vedtak om rammen. Eventuelle unntak vil først og fremst være knyttet til midler fra strategisk modul. Basis - fakultetene Modell-A tildeler basismidler til fakultetene ut fra 5 kriterier/aktiviteter. Resultat fakultetene Studier omfatter den styrevedtatte emneporteføljen til og med masternivå. Til hvert emne er det knyttet et fastelement per studiepoeng og et variabelt element per student. Antall studenter er antallet som er sannsynlig at møter til eksamen på emnet. 1 Forskerutdanning omfatter styrevedtatte forskerutdanningsprogram. Til hvert program er det knyttet et fastelement. Fastelementet for utstyrsintensive forskerutdanninger har et tillegg (gjelder per i dag kun for mekatronikk). Et variabelt element er knyttet til antall ph. D.- studenter på programmet.. Hver ph. D.- student teller kun med i 3 år. Andelen årsverk Professor/Dosent i DBH. Relativ fordeling. Størrelsen på potten angir vektingen av kriteriet. Andelen årsverk Øvrige førstestillinger i DBH. Relativ fordeling. Størrelsen på potten angir vektingen av kriteriet. Særkostnader inneholder realbudsjetterte tildelinger knyttet til ordinære aktiviteter fakultetene har ansvar for og som det ikke er mulig å fastsette vha kriterier. 1 Det sannsynlige antallet studenter møtt til eksamen er det antallet som styret fastsetter som resultatkrav for fakultetene. Ved aktivitetsavvik vil rammen bli justert. Justeringen forutsettes å skje på en slik måte at effekten av et aktivitetsavvik på f.eks. én student tilsvarer den delen av rammen som knytter seg til den samme studenten lagt inn i basis. Side 63

64 Modell-A tildeler resultatmidler til fakultetene ut fra 8 resultatindikatorer. Dataene hentes fra DBH i den grad det foreligger tilstrekkelig spesifikasjon i DBH. Avlagte studiepoeng (stk.pris fastsatt av UiA) Studentutvekslinger på 3 mnd eller mer (stk.pris på 80 % av KDs tildeling til UiA) Avlagte dr.grader (stk.pristildeling med bonus for avlagt etter normert tid, og der både st.pris og bonus fastsettes som en % - andel av KDs tildeling til UiA) Andel publiseringspoeng (relativ fordeling) Andel NFR-midler (relativ fordeling) Andel EU-midler (relativ fordeling) Andel formidlingspoeng i CRISTIN (relativ fordeling) Andel BOA i UiAs internregnskap (relativ fordeling) Strategisk - fakultetene Modell-A innebærer en videreføring av tredelingen av den strategiske tildelingen til fakultetene som første gang ble praktisert ved 2011-fordelingen. Særskilt begrunnet tildeling er tildeling gitt av styret, og som direkte knytter seg til konkrete, strategisk begrunnede tiltak. Stipendiater/post.doc. inkluderer en tildeling av lønns- og driftsmidler til den andelen av UiAs KD-finansierte stipendiater, post.doc og også kvinneprofessorat som styret etter behandling i det sentrale forskningsutvalget har vedtatt at det enkelte fakultet kan disponere. Grunntildelingen vil være et styrevedtatt beløp som ikke er særskilt knyttet opp mot konkrete tiltak, men begrunnet i fakultets rolle i forhold til UiAs strategiplan. Beløpet forutsettes å ligge stabilt for strategiperioden. Fellesadministrasjonen Rammen for fellesadministrasjonen består av tildelinger fra alle tre moduler og spesifiseres av styret på: Avdeling for lærerutdanning Universitetsbiblioteket Øvrige fellesadministrative enheter Øvrige fellesadministrative enheter gis én samlet ramme fra styret som disponeres og fordeles på de enkelte enhetene av universitetsdirektøren. Side 64

65 Basis fellesadministrasjonen Budsjetteringen skjer med utgangspunkt i en realbudsjettert ramme fastsatt av styret etter ORG- 07, og senere revidert ved ORG-10G. Det innebærer at det ved budsjetteringen hvert år har vært tatt utgangspunkt i foregående års tildeling tillagt lønns- og prisvekst. Eventuelle aktivitetsjustering av denne lønns- og prisjusterte rammen skjer ved at styret blir forelagt et konkret og begrunnet forslag til ressursøkning/-reduksjon. Om styret mener det er grunnlag for å ta ut effektiviseringsgevinster i fellesadministrasjonen, kan det f.eks. gjøres ved at styret legger til grunn/vedtar en nærmere spesifisert % -vis effektivisering over en definert periode. I tillegg budsjetteres basis fellesadministrasjonen ut fra ansvaret for særkostnader tilknyttet den ordinære aktiviteten og som det ikke har vært mulig å fastsette vha kriterier. Dette inkluderer særkostnader vedr medie- og praksisbudsjettet for hhv og Universitetsbiblioteket Avdeling for lærerutdanning, og fellesadministrasjonens ansvar for løpende investeringer. Resultat fellesadministrasjonen Resultattildelingen til fellesadministrasjonen utgjør 20 % av den resultattildelingen UiA får fra KD vedr studentutvekslinger på 3 mnd eller mer. 2 Strategisk - fellesadministrasjonen I den grad styret ut fra UiAs strategi legger ansvaret for konkrete strategiske tiltak på fellesadministrasjonen, fastsetter også styret konkrete tildelinger til disse tiltakene. Ledelsen/styret Rammen for Ledelsen/styret består av midler fra basismodulen og strategisk modul. Rammen spesifiseres av styret på de to BAOene: Ledelsen Styret 2 Resultatuttellingen for studentutvekslinger var for fellesadministrasjonen kun 0,6 mill kr i En større resultatutsetting knytter seg til praksisen ved at UiAs ramme fra KD tillegges midlene som er blitt trukket inn til dekning av UiAs indirekte kostnader ved ekstern finansiert virksomhet (EFV) foregående år. For 2011 ble rammen tillagt 11,2 mill kr hvorav 54 % i henhold til etablert praksis tilfalt Fellesadministrasjonen og Ledelsen/styret. På denne måten påvirker endret EFV-aktivitet ved fakultetene fellesadministrasjonens og Ledelsens/styrets rammer. Side 65

66 Basis Ledelsen/styre Tildelingen realbudsjetteres tilsvarende som for fellesadministrasjonen inkludert særkostnadsmidler og midler til løpende investeringer. Strategisk Ledelsen/styret Tildelingen realbudsjetteres tilsvarende som for fellesadministrasjonen. Det er her snakk om institusjonsovergripende tiltak, og tiltak det ikke er naturlig at verken fakultetene eller fellesadministrasjonen tar ansvar for. I tillegg UiAs behov for å gjøre avsetninger. Avsetninger for både å dekke sprangvise infrastrukturtiltak, som buffer for å kunne ta risiko og for en periode kunne jevne ut større svingninger i enhetenes budsjettrammer. Fullbudsjetterte særkostnader Rammen for denne budsjettekniske enheten inneholder kun basismidler (fullbudsjetterte særkostnader), og realbudsjetteres i samsvar med de forpliktelser som følger av avtaler, lover/regler UiA har inngått/må følge. Ved at UiA i budsjettet og ved regnskapsoppfølgingen skiller ut de fullbudsjetterte særkostnadene får en satt fokus på hvilke faste forpliktelser UiA har og som det vanskelig kan gjøres noe med på kort sikt. På lengre sikt og ved avtalerevisjoner er det mulig å påvirke omfanget av denne budsjettekniske enheten. Side 66

67 Arkivsak: 2011/1098 Saksbeh: Tor A. Aagedal Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 111/11 Universitetsstyret Samarbeid med Høgskolen i Telemark - oppfølging av styrevedtak Hva saken gjelder Styret vedtok i aprilmøte 2010 å igangsette et utredningsarbeid sammen med Høgskolen i Telemark (HiT) for å utrede et utvidet samarbeid, eventuelt fusjon mellom de to institusjonene. Utredningen må sees på bakgrunn av en rekke samarbeids- og/eller fusjonsprosesser som foregår i uh-sektoren både på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. Før utredningsarbeidet startet ble saken tatt opp med KD, som gav en positiv tilbakemelding fulgt opp med en særtildeling på 1 mill kr for å finansiere utredningen. Utredningen ble ferdigstilt etter først å ha blitt presentert for KD i fellesmøte 3 dager tidligere. I utredningen ble det ikke fremmet forslag om fusjon, men en tilrådde å arbeide videre med et mer forpliktende samarbeid mellom de to institusjonene og skisserte to alternativer for det videre arbeidet. Styret behandlet saken i junimøtet og fattet vedtak om å videreføre samarbeidet mellom de to institusjonene ved å iverksette et institusjonelt forankret prosjekt på inntil 3 år. Når det gjelder mandat og sammensetting av styret for dette samarbeidsprosjektet ba styret om at dette ble vurdert nærmere og forelagt styret for behandling i løpet av høsten. Denne saken er en oppfølging av denne delen av styrevedtaket. Siden denne saken gjelder samarbeid mellom to institusjoner er det behov for koordinering av styrevedtak. Forslag til styrevedtak er avklart med HiT. Forslag til vedtak: Styret viser til delvedtak 4 i S-sak 86/11 og oppnevner følgende representanter fra UiA i felles prosjektstyre: Styreleder, rektor Torunn Lauvdal En ekstern representant fra styret En studentrepresentant fra styret Viserektor Dag G Aasland Viserektor Marit Aamodt Nielsen Universitetsdirektør Tor A. Aagedal Fagforeningene ved UiA inviteres til å oppnevne en observatør i prosjektstyret med møte og talerett. Som mandat og rammer for prosjektet legges til grunn vedtak i S-sak 86/11. Tor A. Aagedal Side 67

68 Saksunderlag Bakgrunnen for saken er som nevnt oppfølging av styrevedtak knyttet utredningen "Ett av to? Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder". Utredningen er tilgjengelig her: Universitetsdirektøren vil tilrå at nye styremedlemmer gjør seg kjent med utredningen. Etter en bred høringsprosess med allmøter og felles styreseminar behandlet styret utredningen i junimøtet S-sak 86/11. Saksframlegg er tilgjengelig her Styret fattet slikt vedtak: 1. Styret for Universitetet i Agder (UiA) vil gi honnør til en vel organisert utredningsprosess med bred deltagelse. Utredningen inneholder både et solid faktagrunnlag og trekker opp perspektiver for den videre utvikling. Det gir et godt fundament for det videre arbeidet med å avklare mulighetene for en fusjon eller eventuelt et utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og UiA. 2. Styret for UiA har merket seg den utviklingen innen universitets- og høgskolesektoren i inn- og utland som er beskrevet i utredningen. Styret har videre merket seg at Kunnskapsdepartementet i dialogmøte med HiT og UiA har gitt uttrykk for at institusjonslandskapet i høyere utdanning vil endre seg ytterligere som følge av pågående samarbeidsprosesser og at konkurransen om midler, studenter og ansatte vil skjerpes. 3. Styret for UiA slutter seg til vurderingene i utredningen om at det vil kunne høstes faglige gevinster for UiA og HiT, og oppnås styrket relevans og økt kompetansebasert konkurransekraft for Agder- /Telemarkregionen, ved at de to institusjonenes virksomhet ses i sammenheng gjennom et eventuelt institusjonelt forankret samarbeid eller fusjon. 4. For å videreføre prosessen mellom de to institusjonene vedtar styret for UiA å igangsette et institusjonelt forankret prosjekt på inntil tre år, med sikte på både å utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom de to institusjonene og å utrede grunnlaget for å kunne ta stilling til en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid. Prosjektet skal bidra til å: videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og i Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene, og understøtte begge institusjoners konkurransekraft. For å sikre god forankring for og strategisk fokus i prosjektet, oppnevnes et felles prosjektstyre. Det settes sammen av 2-4 representanter fra hvert av de to institusjonenes styrer, og 2-4 representanter for sentrale virksomhetsområder som forskning, studier og administrasjon. Studenter skal være representert i prosjektstyret. Mandat og sammensetning for prosjektstyret fastsettes i de to institusjonsstyrene i løpet av høsten Forøvrig gis prosjektstyret fullmakt til å fastsette nærmere organisering av prosjektet og å fatte vedtak om konkrete delprosjekter/fellestiltak. Vedtak som krever ansattes medbestemmelse, forutsettes drøftet i fellesmøte med tillitsvalgte fra de to institusjonene. Prosjektstyret skal jevnlig rapportere til de to institusjonenes styrer. Styret ved HiT fattet et vedtak tilsvarende universitetsdirektørens tilrådning, som på forhånd var avstemt med høgskoledirektøren ved HiT. Forskjellene i de to styrevedtakene framgår således av protokollen fra styremøtet. For å følge opp de to styrevedtakene hadde de to institusjonsledelsene et møte 1. september. Fra HiT deltok også ekstern styreleder. Det var enighet om at de to styrevedtakene gav et godt grunnlag for å arbeide videre med saken i felleskap, men at det var behov for en avklaring av prosjektstyrets Side 68

69 sammensetting. På dette punktet vedtok HiT en sammensetting med 4 styremedlemmer + styresekretær, mens UiA vedtok 2-4 styremedlemmer og 2-4 fra sentrale virksomhetsområder som forskning, studier og administrasjon. Det var enighet om at dette kunne løses ved at hver institusjon utpeker 3 medlemmer fra styre og 3 medlemmer som ikke er medlem av styret. En var videre enig om at det var naturlig å legge føringen fra UiA s styrevedtak om representanter fra sentrale virksomhetsområder til grunn. På denne bakgrunn vil universitetsdirektøren i samråd med rektor foreslå den sammensettingen som fremgår av forslag til vedtak. Forslaget om at en tillitsvalgt fra hver institusjon gis observatørstatus med møte og talerett fremmes etter kontakt med hovedtillitsvalgt ved UiA, som har hatt kontakt med sin kollega ved HiT. Begge har gitt uttrykk for at de heller ønsker observatørstatus framfor ordinær representasjon i prosjektstyret. Når det gjelder mandat og føringer for prosjektstyret var det enighet om at dette er godt dekket gjennom de to styrevedtakene og at det ikke er behov for ytterligere presiseringer. Styrevedtakene innebærer at prosjektstyret skal utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom de to institusjonene og å utrede grunnlaget for å kunne ta stilling til en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid. Prosjektet skal bidra til å videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og i Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene, og understøtte begge institusjoners konkurransekraft. Prosjektstyret (gis) fullmakt til å fastsette nærmere organisering av prosjektet og å fatte vedtak om konkrete delprosjekter/fellestiltak. Vedtak som krever ansattes medbestemmelse, forutsettes drøftet i fellesmøte med tillitsvalgte fra de to institusjonene. Prosjektstyret skal jevnlig rapportere til de to institusjonenes styrer. Når det gjelder sekretariat for prosjektstyret tar en sikte på å videreføre deler av sekretariatet fra utredningsarbeidet. Når det gjelder finansiering av prosjektstyrets arbeid er en enig om at hver institusjon er ansvarlig for egne kostnader. I tillegg avklares finansiering på prosjektbasis. Det legges til grunn å søke KD om SAK (SamarbeidArbeidsdelingKonsetrasjon) midler for 2012, såfremt statsbudsjettet åpner for dette. Når det gjelder konkrete samarbeidsprosjekter må en komme nærmere tilbake til dette. I utredningen ble det pekt på samarbeid innen enkelte fagområder, bl.a. teknologi, hvor fagmiljøene vurderte gjensidige fordeler av et mer forpliktende samarbeid. Disse vil det være naturlig å se nærmere på. I tillegg fikk UiA på etatsstyringsmøte forespørsel fra KD om å være pilot på utvikling av en samfunnskontrakt i samarbeid med HiT. Hvis dette følges opp i statsbudsjettet for 2012 er dette et naturlig prosjekt å legge under prosjektstyret. Også prosjekter knyttet til bruk av ny teknologi og kommunikasjonsmedier er eksempel på aktuelle samarbeidsområder. Side 69

70 Arkivsak: 2010/1035 Saksbeh: Bjørn Jan Monstad/Ronny Løkås Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 112/11 Universitetsstyret Orientering om opptaket 2011 Hva saken gjelder Saken gir en orientering om søknadstall og opptak etter årets studiestart med gjennomgang av de enkelte fakulteter og Avdeling for lærerutdanning. UiA har i høstopptaket registrert rekordmange nye studenter, slik at vi totalt sett vil nærme oss studenter, per 9. september er det registrert 9560 studenter. Som tidligere år varierer søkning og opptak mellom de ulike studieprogrammer. For studier med ledige plasser blir det særlig viktig å gjennomgå søknads- og opptakstallene nøye for å vurdere eventuelle endringer. Slike vurderinger vil universitetsstyret eventuelt få seg forelagt som egne saker eller som del av en større porteføljesak. For ytterligere informasjon utover vedlagte saksunderlag vises også til S-sak 87/11 Orientering om opptaket, når det gjelder antall søkere i Følgende sider gir også detaljert statistikk om høyere utdanning: Forslag til vedtak: Universitetsdirektørens redegjørelse tas til orientering Tor A. Aagedal Side 70

71 Saksunderlag Generelt om søknadstall Samordna opptak (SO) har per april 2011 registrert rundt søkere til høyere grunnutdanning. Det er ca (+ 5,3 %) flere søkere enn i Økningen vi ser i søkningen til høyere utdanning den siste femårsperioden, kan i stor grad forklares med større ungdomskull. Justert for større ungdomskull har søkningen til høyere utdanning vært relativt stabil de siste årene. Fordelingen mellom kjønn er også stabil, med en liten økning i andelen kvinner. I 2010 var kvinneandelen på landsbasis 59,1 %, mens det i 2011 er 59,4 % kvinnelige søkere. I årets SO-opptak har Universitetet i Agder søkere fordelt på 75 studier av disse er førsteprioritetssøkere. Antall søkere totalt er 767 høyere enn i UiA har i 2011 en økning på 2,65 % førsteprioritetssøkere, mens det nasjonalt er en noe større økning i forhold til i fjor. Disse tallene må ses i sammenheng med de foregående år. I 2010 hadde UiA en økning i antall førsteprioritetssøkere på 5,9 %, mens det nasjonalt var en nedgang på -0,8 %, og i 2009 var økningen til UiA på hele 15,38 %, mens økningen nasjonalt var marginal. Den prosentvise utviklingen må også ses i sammenheng med hvilke studier som inngår i Samordna opptak de enkelte år og på fordelingen mellom studier i Samordna opptak og i det lokale opptaket. Det kan nevnes at det i 2011 for UiAs del for eksempel ikke var opptak til det populære bachelorprogrammet i spesialpedagogikk og at de nye studiene i rettsvitenskap og i HR og organisasjonsutvikling inngår i det lokale opptaket, og dermed ikke er med tallene til Samordna opptak. UiAs andel av førsteprioritetssøkere har altså gått litt tilbake i år, sammenlignet med I 2011 er UiAs andel på 4,1 %, mens den i 2010 var 4,2 %. Universitetet ligger litt over landsgjennomsnittet når det gjelder kvinneandel. Kvinneandelen blant førsteprioritetssøkerne til UiA er på 60,2 %, litt over landsgjennomsnittet. UiA Søknadstall SO ( ) År Søkere Søknader førstevalg Søknader tilbud Førstevalg pr plasser Norgesstatistikken (% andel førstevalg) , , , ,9 4,1 Ved Universitetet i Agder er bachelor i økonomi og administrasjon det studieprogrammet med flest antall førsteprioritetssøkere, 323. Ernæring, mat og kultur bachelor er det studiet som har flest førsteprioritetssøkere per studieplass, og ligger med sine 9,2 førsteprioritetssøkere per studieplass på en 17. plass i Norge. Jo høyere tall, jo større konkurranse om plassene. Øverst troner psykologistudiet ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitetet (NTNU) med 22 førsteprioritetssøkere per studieplass. I det lokale opptaket er det også en økning i søkningen. I 2010 ble det registrert førsteprioritetssøkere. I 2011 er det registrert førsteprioritetssøkere. Dette er en økning på 29,8 %. I det lokale opptaket er bachelor i rettsvitenskap på samme nivå som bachelor i økonomi og administrasjon med 338 førsteprioritetssøkere. Side 71

72 Totalperspektivet Den 9. september 2011 er det registrert studenter ved Universitetet i Agder, fordelt på studenter i Grimstad og i Kristiansand. Tallet for Kristiansand inkluderer studenter ved eksterne undervisningssteder. Tallet vil øke frem til rapporteringen den 15. oktober. (Høsten 2010 var det 290 som betalte semesteravgift mellom 9. september og rapporteringen i oktober.) Selv om fristen for å registrere seg er fastsatt til 1. september, viser universitetet fleksibilitet overfor studenter som blir tilbudt studieplass nær opp til registreringsfristen. Det gjenstår ennå en del oppfølgingsarbeid og etterregistreringer. I tillegg kommer etter- og videreutdanningsstudenter (EVU-studenter) som ikke betaler før etter den 15. oktober. I 2010 var det ca. 450 EVU-studenter. Søknader om permisjon og reservering av studieplass blir også saksbehandlet i disse dager. Nye studenter Universitetet i Agder har i høstopptaket registrert nye studenter. Enkelte årsstudier har opptak gjennom Samordna opptak samtidig som det arrangeres et internt lokalt opptak til breddeenheter som del av bachelorprogram, eller valg som kan inngå i allmenn- /grunnskolelærerutdanningen og førskolelærerutdanningen. Disse blir ikke registrert i statistikken som nye studenter. Når det gjelder opptak av nye studenter, er det totale måltallet høsten 2011 på Dette inkluderer både studenter i Samordna og i lokalt opptak. I tallet ligger også interne studenter på breddeenheter samt internasjonale studenter. Legger man til studenter på breddeenheter og internasjonale studenter har universitetet registrerte nye studenter per 9. september Det er 158 under måltallet. Av disse er studenter på grunnutdanninger gjennom Samordna opptak (SO), og er studenter tatt opp i det lokale opptaket. Økningen i antall studenter i det lokale opptaket er på 13,4 % (173 studenter) fra 2010 til På samme tidspunkt i 2010 var det registrert nye studenter. Fra 2009 til 2010 var økningen på 116 studenter, ca. 10%. I disse tallene er ikke internasjonale studenter, EVU- og enkeltemnestudenter medregnet. Av nye studenter er registrert ved Campus Grimstad, er registrert ved Campus Kristiansand. 96 nye studenter er registrert på studier som foregår utenfor campusene. Det har vært blitt økt konkurranse om studieplassene på flere studier, og antallet på åpne studier (studier der alle kvalifiserte søkere kommer inn) har gått ned. UiAs studieprogram med høyest poenggrense i ordinær ORD* ORDF* kvote 1 UIA Pedagogikk, årsstudium 51,2 37,3 2 UIA Ernæring, mat og kultur, bachelor 50,8 46,8 3 UIA Sosionomutdanning, bachelor 48,5 41,8 4 UIA Ernæring, mat og kultur, årsstudium 48,5 40,5 5 UIA Folkehelsearbeid, bachelor 48 40,5 6 UIA Revisjon, bachelor 47,4 39,7 7 UIA Industriell økonomi og tekn. ledelse, Grimstad, 5-årig master 46,6 48,1 8 UIA Økonomi og administrasjon siviløkonom, 5-årig master 46,5 45,8 9 UIA Idrett, bachelor 45,7 42,9 10 UIA Vernepleierutdanning, Grimstad, bachelor 45,6 37,1 *ORD=Ordinær kvote, ORDF=Ordinær førstegangsvitnemålkvote Side 72

73 Restplasser i Samordna opptak Restetorget åpnet 20. juli. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap hadde ikke studier på Restetorget i De 29 studieprogrammene universitetet utlyste med restplasser i år, var fordelt med 13 på Fakultet for humaniora og pedagogikk, 10 på Fakultet for teknologi og realfag, 3 på Fakultet for kunstfag og 3 på Avdeling for lærerutdanning. UIA Opptakstall Restetorget Samordna opptak ( ) År Antall Søknader Tilbud Ja-svar Møtt studier på Restetorget (reg. per 12. sept.) (reg. per 1. okt.) (reg. per 9. sept.) Enkeltemner Universitetet gir også tilbud om studieplass på enkeltemner. Det er interne studenter som ønsker å ta emner i tillegg til sin utdanningsplan, og eksterne søkere som ønsker å følge emner som for eksempel er relevant for deres arbeidssituasjon. I år var søknadsfristen satt til 15. august, 10 dager tidligere enn før. Til tross for dette er det flere søkere enn noen gang til enkeltemner. I høst er det registrert 283 eksterne søkere til enkeltemner. Høsten 2010 var det 211 registrerte søkere. Side 73

74 Internasjonale studenter I 2010 innførte Sverige og Danmark skolepenger for utenlandske gradsstudenter, og det var forventet at antall internasjonale søknader til norske læresteder ville øke. Universitetet i Agder har i år hatt 920 internasjonale søkere fordelt på 9 engelskspråklige masterprogram (studenter på kvoteprogram 1 og utenlandske studenter med NOMA-finansiering er ikke med i tallene). Av disse var 46 kvalifiserte og fikk tilbud, 23 takket ja og 19 har møtt. Det er verdt å merke seg at så få som 19 av de 920 internasjonale søkere ved UiA er registrert som møtt. Dette utgjør om lag 2 % av søkerne. Antall internasjonale søkere til 2-årige masterprogram ved UiA høsten 2011 (studenter på kvoteprogram eller NOMA-finansiering er ikke med i tabellen) 2-årig masterprogram: Søkere 2010 Søkere 2011 Tilbud 2010 Tilbud 2011 Ja-svar 2010 Ja-svar 2011 Møtt 2010 Møtt 2011 Business Administration, Int. Management Development Management* Engelsk Information Communications Technology Matematikkdidaktikk Music Management Music Performance, Western Classical Music Music Performance, African-American Music Religion, Ethics and Society SUM * I tillegg er det i år registrert 7 studenter finansiert gjennom Norads Programme for Master Studies (NOMA) ved Development Management, master. Studentutveksling Internasjonal avdeling har høstsemesteret registrert totalt 144 utenlandske utvekslingsstudenter og 220 UiA-studenter på utveksling i utlandet. Til sammenlikning rapporterte Internasjonal avdeling om 140 nye utenlandske utvekslingsstudenter høsten 2010, og 230 studenter ble sendt ut fra UiA til utlandet. I tillegg ble det i 2011 tatt opp 16 nye kvotestudenter mot 17 i Opptak på grunnlag av realkompetanse I 2011 er det for UiA registrert 199 realkompetansesøkere i SO, hvorav 98 hadde UiA som førsteprioritet. Dette utgjør 2.2 % av de som hadde universitetet som førstevalg. 39 personer ble vurdert til å oppfylle kravet om realkompetanse for det studiet de søkte opptak til. 1 Universitetene og høyskolene i Norge tar hvert år opp studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, og land i Øst-Europa og Sentral- Asia til spesielle utdanningsprogram (kvoteprogram). Side 74

75 Kommentarer fra universitetsdirektøren: Med forbehold om at tallene ikke er endelige, gir universitetsdirektøren følgende kommentarer: Situasjonen ser generelt sett bra ut, og vi har en god utvikling når det gjelder studentrekruttering til grunnstudiene. På flere av de 2-årige masterprogrammene burde vi hatt flere studenter. Det kan være noe vanskelig å få et korrekt bilde av situasjonen for noen av studiene i den vedlagte oversikten, da interne studenter kan komme i tillegg til tallene oppført. Noen studier inngår også i andre studier eller kan ha felles undervisning med andre studieprogram. 1. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap: Det er god rekruttering til studiene ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Masterprogrammet i folkehelsevitenskap og videreutdanningen i sexologi kan særlig fremheves med hhv. 113 og 153 søkere. Flere av fakultetets bachelorprogram er blant programmene med høyest poenggrense i ordinær kvote. Noen av masterprogrammene har plass til flere studenter. 2. Fakultet for humaniora og pedagogikk: I Samordna opptak har Fakultet for humaniora og pedagogikk i år rekruttert flere studenter enn på lenge. Mange av studiene er åpne og har vært på Restetorget. Det har kommet spesielt mange på årsstudiene i engelsk og historie, og også årsstudiet i religion og etikk har fått flere studenter enn forventet. Årsstudiet i nordisk språk og litteratur har fått en økning, mens bachelorprogrammet kunne hatt flere studenter. Generelt ser det ut til at årsstudiene er mer attraktive enn bachelorprogrammene, men vi har nå innført muligheter for å søke seg over fra årsstudiene til bachelorprogrammene etter hvert i studieforløpet. Når det gjelder det lokale opptaket, er det grunn til bekymring når det gjelder flere av masterprogrammene. Historie master har for eksempel bare 4 nye studenter. 3. Fakultet for teknologi og realfag: Rekruttering til ingeniørstudiene har nasjonalt en økning, og her på UiA har vi også en fin utvikling og rekordmange teknologistudenter. Opptaket er fleksibelt og tilpasset grupper med ulik bakgrunn. Mens Samordna opptak håndterer søkere med generell studiekompetanse + særkrav i realfag, tar det lokale opptaket seg av søkerne til TRES-ordningen (de bruker sommerferiene på å ta realfag de mangler) og Y-veien (søkerne har yrkesbakgrunn innen fagfeltet). Den nye 5-årige lektorutdanningen i realfag kunne tatt imot flere studenter, men det har begynt flere studenter på dette studiet i høst enn det gjorde på det tidligere 5-årige masterprogrammet i matematikkdidaktikk. På det 2-årige masterprogrammet i matematikkdidaktikk er det registrert kun 3 nye studenter, men disse følger undervisning sammen med 4. og 5. år i lektorutdanningen. Matematisk finans (bachelor) har fått flere nye studenter enn måltallet, men på bachelorprogrammet i matematikk og fysikk har det bare begynt 5 personer. Årsstudiet i matematikk har en reduksjon fra 18 nye i 2010 til 9 nye studenter i år. På årsstudiet i fysikk er det kun registrert 6 studenter, men studenter som har valgt fysikk som enkeltemne eller breddefag, gjør at det er registrert 19 og 24 studenter på de to fysikkemnene som gis i høst. Biologistudiene har kommet seg opp fra bølgedalen de var i for noen år siden, og for bioingeniørstudiet er opptakstallet i tråd med antall praksisplasser. Side 75

76 4. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har god rekruttering og oppfyller måltallet godt og vel. Det nye studiet i rettvitenskap har startet med hele 69 studenter, mens måltallet var satt til 55. Årsstudiet i HR og organisasjonsutvikling har startet med hhv. 15 interne og 18 eksterne studenter til de 30 plassene. I 2012 vil disse nye studiene lyses ut gjennom Samordna opptak. Noen av de 2-årige masterprogrammene kunne hatt flere studenter. 5. Fakultet for kunstfag: Det er komplisert å få oversikt over situasjonen for studiene ved Fakultet for kunstfag fordi flere av studiene henger sammen og inngår i hverandre. Noen av studiene har både nyopptatte studenter og studenter som allerede har gått en stund. Generelt må vi si at situasjonen på studiene i Samordna opptak ser bra ut, bortsett fra for faglærerutdanning i drama som kun har 5 nye studenter. Dette er imidlertid ikke fullt så dramatisk som det kan se ut, da 6 studenter i tillegg er tatt opp gjennom internt opptak samt at undervisningen første år er sammen med årsstudiet i drama. De 2-årige masterprogrammene burde imidlertid hatt flere studenter. Det gjelder både for utøvende musikk og de to nye masterprogrammene, kunstfag og Music Management. 6. Avdeling for lærerutdanning Høsten 2010 ble allmennlærerutdanningen erstattet med ny grunnskolelærerutdanning (GLU). Det kan velges mellom to trinn: trinn og trinn. Ved UiA er det følgende valgmuligheter: GLU trinn i Grimstad, GLU trinn i Kristiansand, og GLU trinn i Kristiansand. Nytt i år er nye 5-årige masterprogram i GLU og trinn i Kristiansand som er satt opp med 10 og 20 studieplasser. Begge disse masterprogrammene har fått nok studenter til å fylle måltallet. Når det gjelder førskolelærerutdanningen i Kristiansand og grunnskolelærerutdanningen trinn i Grimstad og i Kristiansand, har det ikke blitt tatt opp tilstrekkelig med studenter til å fylle måltallet. I 2010 var det bare GLU trinn Grimstad som ikke oppnådde måltallet. I det lokale opptaket er det registrert kraftig økning av søkere til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), og det har vært sterk konkurranse om plassene. Spesielt stort press har det vært for å komme inn på allmennfaglig, heltid og yrkesfaglig praktisk-pedagogisk utdanning. Vedlegg 1 Opptakstall høst 2011 Side 76

77 Opptakstall for høsten 2011 Universitetet i Agder Måltall 1. pr søk Møtt Reg stud Internt oppt Avd LU Samordna Førskolelærer, Grm Bac Førskolelærer, Krs Bac Grunnskolelærerutdanning trinn, Grm Yrk Grunnskolelærerutdanning trinn, Krs Mas Grunnskolelærerutdanning trinn, Krs Yrk Grunnskolelærerutdanning trinn, Krs Mas Grunnskolelærerutdanning trinn, Krs Yrk Totalt Samordna Lokalt Førskolelærer, Krs, deltid Bac Praktisk pedagogisk utd (PPU) allmenn, deltid Yrk Praktisk pedagogisk utd (PPU) allmenn, heltid Yrk Praktisk pedagogisk utd (PPU) yrkesfag, deltid Yrk Totalt Lokalt Totalt Avd LU HelseIdrett Samordna Ernæring, mat og kultur Bac Ernæring, mat og kultur Års Folkehelsearbeid Bac Friluftsliv og naturguiding Års Idrett Bac Idrett Års Sykepleie, Grm Bac Sykepleie, Krs Bac Vernepleie, Grm Bac Totalt Samordna Lokalt Folkehelsevitenskap, helsefremmende arbeid Mas Folkehelsevitenskap, rehabilitering Mas Helse og sosialinformatikk Mas Helsefag, alderdom og helse Mas Helsefag, klinisk sykepleievitenskap Mas Idrett, årsstudium, deltid Hov/Sir Års Idrett/Kroppsøving, påbygging Påb Idrettsvitenskap Mas Kroppsøving 1 Hår Mat og helse 1 Hår Psykisk helsearbeid Mas Psykisk helsearbeid Påb Psykososialt arbeid med barn og unge Påb Sexologi Vid Totalt Lokalt Totalt HelseIdrett Utskrevet (kl. 10:37) Side 1 av 4

78 Opptakstall for høsten 2011 Universitetet i Agder Måltall 1. pr søk Møtt Reg stud Internt oppt HumPed Samordna Engelsk Bac Engelsk Års Filosofi Års Fransk Års Historie Bac Historie Års Kommunikasjon Bac Kommunikasjon Års Litteratur, film og teater Bac Litteratur, film og teater Års Mediefag Års Nordisk språk og litteratur Bac Nordisk språk og litteratur Års Oversetting og interkulturell kommunikasjon, eng Bac Pedagogikk Bac Pedagogikk Års Religion og etikk Års Religion, etikk og kultur Bac Skolebibliotekkunnskap, deltid Bac Spansk Års Spesialpedagogikk Bac Tysk Års Totalt Samordna Lokalt Engelsk Mas Engelsk 1 Hår Ex.phil. og ex.fac. i Hellas Ann Filmvitenskap og filmproduksjon Påb Førstesemesterstudiet Hår Historie Mas Historie Påb Nordisk språk og litteratur Mas Norsk 2 Påb Norsk som andre språk og kulturkunnskap Hår Pedagogikk Mas Pedagogikk Påb Pedagogikk 1, deltid (enkeltemne) Hår Religion, etikk og samfunn Mas Religion, livssyn og etikk 2 Hår Samfunnskommunikasjon Mas Skolebibliotekkunnskap 1 Gru Skolebibliotekkunnskap 2 Hår Skolebibliotekkunnskap 3 Påb Småbarnspedagogikk og barnehageutvikling Påb Spesialpedagogikk 1 Hår Tilpasset opplæring Hår Totalt Lokalt Totalt HumPed Utskrevet (kl. 10:37) Side 2 av 4

79 Opptakstall for høsten 2011 Universitetet i Agder Måltall 1. pr søk Møtt Reg stud Internt oppt Kunstfag Samordna Drama Års Faglærerutdanning i drama Bac Kunst og håndverk Års Kunstfag med fordypning i kunst og håndverk Bac Kunstfag med fordypning musikk Bac Musikk Års Totalt Samordna Lokalt Arrangement/komposisjon, klassisk Påb Arrangement/komposisjon, rytmisk Påb Design og teknologi, deltid Hår Faglærerutdanning i musikk, klassisk Bac Faglærerutdanning i musikk, rytmisk Bac Kunst og håndverk Påb Kunstfag Mas Music Management Mas Musikk Påb Musikkteknologi, rytmisk Påb Utøvende master i musikk, klassisk Mas Utøvende master i musikk, klassisk uten teoretisk omas Utøvende musikk, klassisk Bac Utøvende musikk, klassisk (inkl 9441) Mas Utøvende musikk, rytmisk Bac Utøvende musikk, rytmisk Mas Totalt Lokalt Totalt Kunstfag TekReal Samordna Bioingeniør Bac Biologi Bac Biologi Års Fysikk Års Industriell økonomi- og teknologiledelse Mas Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Mas Ingeniørutdanning, byggdesign Bac Ingeniørutdanning, byggdesign Kand Ingeniørutdanning, data Bac Ingeniørutdanning, elektronikk Bac Ingeniørutdanning, flyteknikk Bac Ingeniørutdanning, fornybar energi Bac Ingeniørutdanning, fornybar energi Kand Ingeniørutdanning, maskin Bac Ingeniørutdanning, maskin Kand Lektorutdanning i realfag Mas Matematikk Års Matematikk og fysikk Bac Matematikkdidaktikk, 5-årig Mas Matematisk finans Bac Multimedieteknologi og -design, Grm Bac Totalt Samordna Lokalt Datateknikk Påb Didactics of Mathematics, Joint Nordic Master Mas Forkurs for ingeniørutdanning, Krs Ann Forkurs til ingeniørutdanning, Grm Ann Fornybar energi Mas IKT og læring 1 Hår Industriell økonomi- og teknologiledelse Mas Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Mas Ingeniør, TRES, bygg Bac Ingeniør, TRES, data Bac Ingeniør, TRES, elektronikk Bac Ingeniør, TRES, flyteknikk Bac Ingeniør, TRES, fornybar energi Bac Ingeniør, TRES, mekatronikk Bac Ingeniør, Y-veien, bygg Bac Ingeniør, Y-veien, elektronikk Bac Ingeniør, Y-veien, flyteknikk Bac Ingeniør, Y-veien, fornybar energi Bac Ingeniør, Y-veien, maskin Bac Matematikk 1 Hår Matematikk 2 Hår Matematikkdidaktikk Mas Mekatronikk, sivilingeniør Mas Naturfag 1 Hår Programmering og multimedia Påb Totalt Lokalt Totalt TekReal Utskrevet (kl. 10:37) Side 3 av 4

80 Opptakstall for høsten 2011 Universitetet i Agder Måltall 1. pr søk Møtt Reg stud Internt oppt ØkSamf Samordna Arbeids-og velferdsforvaltning Bac IT og informasjonssystemer Bac IT og informasjonssystemer Års Opplevelsesbasert reiseliv Bac Revisjon Bac Samfunnsendring og kommunikasjon Bac Samfunnsfag Års Sosionom Bac Statsvitenskap Bac Statsvitenskap Års Utviklingsstudier Bac Utviklingsstudiet Års Øk.adm. Grm Bac Øk.adm. Krs Bac Økonomi og administrasjon Mas Totalt Samordna Lokalt Development Management Mas Europeisk integrasjon Hår HR og organisasjonsutvikling Års Informasjonssystemer Mas Innovasjon og kunnskapsutvikling Mas Offentlig politikk og ledelse Mas Rettsvitenskap Bac Revisjon, påbyggingsstudium Påb Velferdsstudier Mas Økonomi og administrasjon Mas Totalt Lokalt Totalt ØkSamf Totalsum Utskrevet (kl. 10:37) Side 4 av 4

81 Arkivsak: 2008/3661 og 2008/505 Saksbeh: Dag G. Aasland/ Tor A. Aagedal Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 113/11 Universitetsstyret Universitetets TTO-funksjon - kommersialisering av forskningsresultater Hva saken gjelder En TTO (Technology Transfer Office) er et selskap som eies helt eller delvis av et universitet og forvalter forskningsideer og forskningsresultater på vegne av universitetet og den enkelte forsker med sikte på kommersialisering. Alle universiteter i Norge med unntak av UiA og UiN har en TTO. Universitetsstyret har tidligere vedtatt å etablere en egen TTO ved UiA, men arbeidet stoppet opp etter avslag på bevilgning fra KD kombinert med signaler fra Forskningsrådet om at det var ønskelig å redusere antall TTO-er. Styret vedtok på denne bakgrunn i 64/10 å inngå forhandlinger med Universitetet i Stavanger om etablering av en felles TTO. Disse forhandlingene er av ulike årsaker ikke blitt sluttført. Det er nå kommet nye signaler fra forskningsrådet og det er foretatt en intern utredning om saken. Begge disse forhold tilsier at saken bør vurderes på nytt i et bredere perspektiv enn styrevedtaket i S-sak 64/10. Det er i denne omgang ønskelig å sende en søknad til Forskningsrådet om midler til formålet. Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å søke FORNY-midler for 2012 og 2013 i samarbeid med aktørene i regionen, samt å videreføre dialogen med Norges forskningsråd om etablering av en pilot for en ny organisering av bruk av forskningsresultater. 2. Universitetsdirektøren kommer tilbake til eventuelle kostander for UiA i forbindelse med budsjett for Side 81

82 Saksunderlag En TTO (Technology Transfer Office) er et selskap som eies helt eller delvis av et universitet og forvalter forskningsideer og forskningsresultater på vegne av universitetet og den enkelte forsker med sikte på kommersialisering. Kostnadene til kommersialiseringstiltakene dekkes i stor grad av tilskudd fra FORNY-programmet i Norges forskningsråd. Alle universiteter i Norge med unntak av UiA og UiN har en TTO. For universiteter uten egen TTO kan en godkjent kommersialiseringsaktør søke FORNY-midler på vegne av et universitet. For UiA har dette til nå vært selskapet Coventure AS. Noe av FORNY-midlene har delfinansiert Senter for entreprenørskap ved UiA. I styresak 77/08 ( ) vedtok styret å iverksette tiltak for å etablere en egen TTO ved Universitetet i Agder. I oppfølgingen av dette vedtaket fikk universitetet imidlertid tydelige signaler fra KD om at opprettelsen av en ny TTO var lite aktuelt, fordi det allerede var mange slike i Norge. I stedet ble det anbefalt å søke samarbeid med en etablert TTO. I styresak 64/10 ( ) vedtok styret å inngå forhandlinger med Universitetet i Stavanger om etablering av en felles TTO. På grunn av viserektor Per Kr. Egebergs bortgang i august 2010 ble saken liggende høsten 2010, og Coventure søkte derfor igjen FORNY-midler på vegne av UiA for Den 6. januar 2011 ble det avholdt et møte med de impliserte parter, deriblant Prekubator, som er TTO for Universitetet i Stavanger. Konklusjonen fra dette møtet ble at Universitetet bestilte et beslutningsgrunnlag fra regionens egne innovasjonsforskere. Arbeidet ble utført av Roger Normann og Hans Chr. Garmann Johnsen og lagt fram i juni Rapporten er tilgjengelig på Agderforskning nettsider 1. Av rapporten går bl. a. følgende fram: - Signalene om at det er for mange TTO er i Norge er ikke lenger aktuell politikk. Antallet har gått ned av seg selv og UiA (sammen med UiN) oppfordres i stedet nå til å søke om egen TTO. - På grunn av lite tilfredsstillende resultater med måtene å organisere og drive TTO er på, er Forskningsrådet interessert i forslag til nye former for organisering av denne virksomheten ved universitetene. - Ett av forslagene i rapporten går ut på å organisere denne virksomheten i Agder som et nettverk, hvor ikke bare Coventure deltar, men også andre aktører, bl. a. Innoventus, Teknova, Sørlandets kompetansefond, Sørlandet Sykehus HF, Agder Energi Innovasjon, og hvor også Høgskolen i Telemark inviteres med. I utlysningen av FORNY-midler for 2012 og 2013 inviteres det også til å søke om midler til opprettelse av nye enheter. Til slike søknader ønsket Forskningsrådet en skisse på ca 3 sider innen 14. september. Koordinator for FORNY-programmet i Forskningsrådet, Odd Reitevoll, oppfordret UiA på et møte den 5. september å søke om midler til en pilot for ny organisering av kommersialiseringsaktører, på bakgrunn av rapporten fra innovasjonsforskerne i Agder. 1 johnsen_2011_mulighetsstudie_tto.pdf Side 82

83 Forskningssekretariatet har derfor utarbeidet en slik skisse i samarbeid med Coventure, Innoventus og Agderforskning, og sendt den inn til fristen (se vedlegg). Denne skissen vil kunne danne utgangspunktet for en nærmere dialog med Forskningsrådet. Endelig søknad om FORNY-midler må sendes innen 12. oktober. Denne søknaden blir utarbeidet i nært samarbeid med Coventure, i egenskap av eneste godkjente kommersialiseringsaktør i regionen, men hvor en nettverksløsning vil gå tydelig fram, sannsynligvis i form av en konsortieavtale. Også etter denne datoen forespeiler Forskningsrådet en videre dialog med universitetet og samarbeidsaktørene i Agder. Universitetsdirektørens vurdering Utredningen fra regionens egne innovasjonsforskere har dannet grunnlag for en ny vurdering av saken. Det kreves åpenbart noe tid for å få på plass en pilot for en nettverksorganisering av kommersialiseringsarbeidet i regionen, men denne tiden vil en bevilgning til et pilotforsøk kunne gi oss. Et viktig moment for universitetet er at et slikt nettverk ikke bare skal fremme kommersialisering, men også andre former for bruk av forskningsideer og forskningsresultater som ikke nødvendigvis er egnet for kommersialisering, men for eksempel for anvendelse i offentlig sektor. Enhver støtte fra Norges forskningsråd forutsetter en 50 % egenfinansiering. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til UiAs egenandel til en slik pilot i forbindelse med budsjett for Tor A. Aagedal Lenke til styresak 64/10: /styremoete_23._juni_2010 Vedlegg 1 Skisse til Forskningsrådet datert Side 83

84 SK ISSE TIL SØKNAD FORNY basisbevilgning for 2012 og 2013 Bakgrunn Universitetet i Agder har ikke hatt et eget selskap til å ivareta sine TTO-behov og -tjenester. Coventure har fungert som UiA sin kommersialiseringsaktør siden 2000, og Coventure har også fått basisbevilgning gjennom FORNY. Det har pågått en større diskusjon ved UiA om hvordan ivareta det tredje samfunnsansvaret. UiA skiller seg fra de 4 gamle universitetene ved en uttrykt ambisjon om å være et særlig relevant universitet for regionen. UiA samarbeider tett med omliggende næringsliv og andre regionale aktører. I forlengelsen av diskusjonen ble det på oppdrag av UiA utarbeidet en mulighetsstudie for TTO-funksjonen ved UiA 1. Denne rapporten legger grunnlaget for forslaget i denne skissen til en ny TTO-organisering ved UiA. Videre vil denne TTO-organiseringen tilbys Agderforskning og Teknova AS. Samarbeidet mellom de tre FoU-institusjonene er så tett at det ville være unaturlig å skille disse i den videre prosessen. TTO-funksjonen som et nettverk organisert i et regionalt konsortium Den ovennevnte rapporten viste at oppbygningen av en TTO-funksjon ved UiA bør være kompetansebasert og trekke på de ressursene som finnes internt på UiA, i regionen, nasjonalt og internasjonalt. En sentral utfordring er oppfølging av fagmiljø og motivering av ansatte når det gjelder kommersialisering og eksternt samarbeid. Dette er ressurskrevende og vil forutsette et kontinuerlig arbeid. Arbeidet må utføres internt på UiA, Agderforskning og Teknova. Kommersialiseringsaktører kan ha ulike strategier. En strategi er der utvikleren også blir aktiv medeier i kommersialiseringens oppstartsfase, for senere å overlate eierskapet til andre når kommersialiseringen er moden for det. Dette er slik Coventure bedriver sin kommersialiseringsvirksomhet. Et alternativ er en kommersialiseringsaktør som baserer aktiviteten på open innovation -filosofien. Her vil aktøren fungere som en nøytral ideutviklingsarena som senere tar ideen videre til relevante miljøer. Innoventus representerer en slik kommersialiseringsaktør i regionen. Innoventus jobber aktivt mot finansielle og industrielle miljøer, og er meget klar på rettighetshåndtering. Perspektivet er at UiA ikke skal etablere en TTO for å tjene penger, men for å understreke at denne virksomheten naturlig hører til universitetets oppgaver på lik linje med undervisning og forskning. Ved å legge dette perspektivet til grunn, så vil en nettverksoppbygning av TTO-funksjonen gi større muligheter enn den tidligere organiseringen. Siden nettopp inkubator og ideutviklingsmiljøene i regionen er små og fragmenterte, så kan UiA bidra til å bygge mer robuste fagmiljø gjennom å initiere samarbeid. Dette samarbeidet vil skape en nøytral plattform/ideutviklingsarena som institusjonelt skiller ideutvikling fra investeringsaktiviteter. Det er en forutsetning at UiA styrker sitt interne arbeid, og ansetter en TTO-ansvarlig i egen organisasjon. Det ligger en ambisjon om at dette arbeidet vil utvikle et sterkt regionalt fagmiljø, og at denne organiseringen kan bli en permanent løsning. UiA bør ha en designerrolle og utøve en viss strategisk ledelse i opprettelsen av nettverket. En nettverksmodell på TTO-organiseringen er også den mest krevende ledelsesmessig. Det vurderes likevel slik at kommersialiseringsaktiviteten i sin brede definisjon, best ivaretas ved at alle regionens relevante aktører samarbeider og bidrar til stimulering og nytenkning. Det planlegges et TTO-samarbeid som et konsortium mellom UiA (Agderforskning/Teknova) som FoU-institusjon og Coventure og Innoventus som kommersialiseringsaktører. Coventure vil være søker og juridisk avtalepart med Forskningsrådet. En konsortieavtale vil regulere forholdet mellom aktørene. Et styre vil kunne ha aktivitetsoversikt og fullmakt til omfordeling av ressurser. På sikt vil det være naturlig å tilby samarbeidsavtaler til andre relevante aktører i Agder, Rogaland og Telemark. 1 FoU-rapport nr 3/2011 Mulighetsstudie for Technology Transfer Office -funksjonen for Universitetet i Agder. En utredning for Universitetet i Agder av Roger Normann og Hans Chr Garmann Johnsen. johnsen_2011_mulighetsstudie_tto.pdf Side 84