APPENDIKS 1: DE ENKELTE STORKOMMUNENE Lyngen med Kåfjord og Storfjord Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "APPENDIKS 1: DE ENKELTE STORKOMMUNENE... 341 1.1 Lyngen med Kåfjord og Storfjord... 341 1.1.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av"

Transkript

1 APPENDIKS 1: DE ENKELTE STORKOMMUNENE Lyngen med Kåfjord og Storfjord Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Stilling i familien Fordeling på yrker Etnisitet Bofaste, innflyttere og utflyttere Kjønn, sivilstand, alder Yrker Etnisitet Innbyggernes fødesteder Etappeinnflytting Utflyttere Oppsummering av Lyngens migrasjon Skjervøy med Kvænangen og Nordreisa Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Stilling i familien Fordeling på yrker Etnisitet Bofaste, innflyttere og utflyttere Kjønn, sivilstand, alder Yrker Etnisitet Etappeinnflytting Utflyttere Oppsummering av Skjervøys migrasjon Tromsøsunds migrasjon Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Stilling i familien Fordeling på yrker Etnisitet Bofaste, innflyttere og utflyttere Kjønn, sivilstand, alder Yrker Etnisitet Innbyggernes fødesteder Etappeinnflytting Utflyttere Oppsummering av Tromsøsunds migrasjon Lenvik storkommune Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Stilling i familien Fordeling på yrker Etnisitet Bofaste, innflyttere og utflyttere Kjønn, sivilstand, alder Yrker Etnisitet Innbyggernes fødesteder Etappeinnflytting Utflyttere Oppsummering av Lenviks migrasjon Berg

2 1.5.1 Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Stilling i familien Fordeling på yrker Etnisitet Bofaste, innflyttere og utflyttere Kjønn, sivilstand, alder Yrker Etnisitet Innbyggernes fødesteder Etappeinnflytting Utflyttere Oppsummering av Bergs migrasjon Tranøy med Dyrøy og Sørreisa Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Stilling i familien Fordeling på yrker Etnisitet Bofaste, innflyttere og utflyttere Kjønn, sivilstand, alder Yrker Etnisitet Befolkningas fødesteder Etappeinnflytting Utflyttere Oppsummering av Tranøys migrasjon Ibestad med Salangen Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Stilling i familien Fordeling på yrker Etnisitet Bofaste, inn- og utflyttere Yrker Etnisitet Befolkningas fødesteder Etappeinnflytting Utflyttere Oppsummering av Ibestads migrasjon Trondenes med Bjarkøy og Skånland Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Stilling i familien Fordeling på yrker Etnisitet Bofaste, innflyttere og utflyttere Kjønn, sivilstand, alder Yrker Etnisitet Befolkningas fødesteder Etappeinnflytting Utflyttere Oppsummering av Trondenes' migrasjon Kvæfjord Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Stilling i familien

3 Fordeling på yrker Etnisitet Bofaste, innflyttere og utflyttere Kjønn, sivilstand, alder Yrker Etnisitet Befolkningas fødesteder Etappeinnflytting Utflyttere Oppsummering av Kvæfjords migrasjon

4 APPENDIKS 1: DE ENKELTE STORKOMMUNENE 1.1 Lyngen med Kåfjord og Storfjord Dette området tilsvarte Lyngen prestegjeld, som omkranset Lyngen og sidefjordene Storfjorden og Kåfjorden. I sør grenser storkommunen mot Sverige og Finland, i øst mot Nordreisadelen av Skjervøy, i vest mot Tromsøsund og Balsfjord. Mot nord ligger de ytre delene av Lyngen og Ullsfjorden, men siden Karlsøy og Skjervøy stenger for havet, er disse fjordstrøkene ikke spesielt fiskerike. Befolkninga finner jeg langs fjordene og på eidene ved Oteren og Lyngseidet, samt i Signaldalen, Manndalen og Kåfjorddalen. 341 Ifølge bygdeboka kom gjennombruddet for jordbruket først omkring hundreårsskiftet, etter at leilendingsgodset var solgt. Opp til 1000 mann herifra kunne delta i fiskeriene i Lofoten og i Finnmark. Til 1875 var det lønnsomt sildefiske i Troms, og iblant kunne fjordfisket kaste godt av seg. Fra 1867 opptok Troms amts dampskipsselskap ruter mellom kommunen og Tromsø. Det ble anlagt vei fra Kjosen til Lyngseidet i 1840-årene, og vintervei fra Skibotn til Finland i 1880-årene. 1 Skibotn marked var viktig i handelen med Finland over fjellet. Kobbergruvene i Birtavarre ble anlagt fra Næringsliv og kommunikasjoner skulle gi grunnlag for folkevekst og geografisk mobilitet, men i hvilket omfang? Tabell 1: Fødte og døde samt hjemmehørende folkemengde ifølge Folkemengdens bevegelse, RHD's versjon av folketellingene og egne beregninger i femårsintervallene 1865 til Periode Fødte Døde Overskudd Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk Tabell 1 viser at Lyngen gjennom hele perioden hadde betydelige fødselsoverskudd. Dette er særlig markert gjennom det siste tiåret, da antall fødsler økte kraftig, mens antall døde ikke viste samme økning. Da var også den årlige økninga i folketallet nesten like høy som i Karlsøy, og jeg ser at utflytteroverskuddet i 1890-åra kun var på 15 personer. Det er naturlig å se dette i samband med gruvedriften. Tidligere i min periode hadde Lyngen en lavere årlig folketallsvekst enn nabokommunene i sør og vest. Da var også utflytteroverskuddet betydelig. Resultatet var at Lyngen i perioden hadde en folkevekst på 46%, eller 20% under gjennomsnittet for Troms Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene 1 Emil Larssen, Lyngen bygdebok, Tromsø 1976, s 188ff. Om jordbruket s 142ff. Boka er dessverre fri for henvisninger. 2 Smst, side 170ff og 255f.

5 Lyngen 342 Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900? 1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N P P * * * * * * * * * * * * * * > * * P P SUM * * N N I tabellen over kan jeg studere hvor stor andel av kvinner og menn som var eller hadde vært gift i hver aldersklasse ifølge de tre folketellingene. Som vanlig øker denne andelen med økt alder i alle tellingene. Men studerer jeg utviklingen for den enkelte aldersklasse over tid, ser jeg en spesiell utvikling i Lyngen. Fra 1865 til 1875 gikk andelen gifte ned i samtlige aldersklasser, både for kvinner og menn. Nedgangen er størst for de yngste kvinnene, med over 15 prosentpoeng, men er også betydelig for menn og for de eldre. Fra 1875 til 1900 svinger imidlertid denne tendensen tilbake, slik at da er aldersklassene gift i nesten like stor grad som i 1865, i noen fall også i større grad. Unntaket er de yngste mennene, som fortsatte nedgangen også i perioden 1875 til Her har altså blitt vanskeligere for folk å stifte familie i første del av perioden, men så lettere mot slutten av hundreåret Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall. Familiestilling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % P P Ukjent * * Hovedperson * * Ektefelle * * Barn * * Pleiebarn * * Svigerbarn * * Barnebarn * * Foreldre * * Søsken * * Annen slekt * * Tjener * * Losji i familien * * Fattig, legd * * Innerst * * Besøkende * * Kår * * P P SUM = * * N N Også i Lyngen viser kategorien barn den største veksten, spesielt i tida etter Riktignok er den relative veksten for deres vedkommende større før 1875, men i absolutte tall økte barnetallet med nesten 800 fram mot hundreårsskiftet. Regner jeg med at hver ektefelle hadde en mann og inkluderer barna, bodde hhv 77.9%, 79.9% og 80.2% av befolkninga i kjernefamilier. Den sterke befolkningsveksten førte altså ikke til noen økning i andelen enslige i Lyngen, siden gamle og nystiftede familier kunne ta imot så mange nye individer. Her er tvert imot en nedgang i antall individer som ble klassifisert som fattige, på legd eller pleiebarn,

6 Lyngen 343 men til gjengjeld finner jeg i 1900-tellinga mange som losjerende som del av familien. Mange av disse var nok slektninger. Sammen med dem som er klassifisert som annen slekt, blir dette en manifestasjon av familienes sterke stilling i dette samfunnet. Jeg må anta at det bare var mange av tjenerne og en del av innerstene som falt utenfor, altså under 10% av befolkninga. I Lyngen var tjenerholdet i tilbakegang allerede i perioden Fordeling på yrker Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall. Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W P P Bonde * * Avhengig * * Sek-Tert * * Bonde og fisker * * Avhengig og fisker * * Sek-Tert og fisker * * Bare fisker * * Andre * * Ukjent * * P P SUM = * * N N Som jeg ser utgjorde bønder og fiskerbønder om lag halvparten av hovedpersonene, mens enefiskerne sto for fra 16 til 26% (32 til 35% om jeg regner med de avhengige). Dette ligger nær opp til de andeler jeg fant for Karlsøy, og viser at fiskeriene, inkludert hjemmefisket må ha betydd mye også i Lyngen, i alle fall mer enn i Balsfjord. Andelene hovedpersoner i avhengig stilling og i sekundær/tertiærnæringene er imidlertid mer på linje med dem jeg fant for Balsfjord. Noe overraskende er det at antall sysselsatte i den sistnevnte næringa ikke var større i 1900-tellinga, da gruvedrifta i Birtavarre hadde kommet i gang. Men det er mulig at noe av arbeidsstokken har blitt klassifisert som arbeidere og havnet blant de avhengige. (I 1865-tellinga har nok mange fiskere blitt ført i avhengig-gruppa.) Fra 1865 til 1875 var her en liten tilbakegang i andelen som ble kalt bønder, men en framgang i absolutte tall. Fram mot hundreårsskiftet økte bondestanden både absolutt og relativt, og vitner om gode etableringsmuligheter. Den økende andelen (fisker)bønder gjør at jeg vanskelig kan snakke om noen proletarisering i Lyngen Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og Absolutte og relative tall. Etnisitet N 1865 % T N 1875 % * N 1900 % P P Ukjent * * * * Same * * Kven * * Svensk * * Blandet * * P P SUM = * * N N Tabell 6: Fars etnisitet mot mors etnisitet i folketellinga Ukje Norsk Same Kven Sven Blandet SUM Ukjent Norsk

7 Lyngen 344 Same Kven Svensk Blandet SUM I Lyngen var den norske andel av befolkninga i klart mindretall gjennom hele perioden. Den rent norske andelen lå temmelig konstant på vel 20% mens andelen rene samer og særlig kvener gikk nedover, riktignok etter at andelen kvener hadde økt litt fra 1865 til (Dette kan utmerket godt skyldes endrede regler for klassifisering.) Gjennom Skibotn var det lett adgang for immigranter fra Finland, og det må være hovedgrunnen til at andelen kvener i 1875 nærmet seg 1/4 akkurat i Lyngen. Til gjengjeld økte den blandede delen av befolkninga kraftig både absolutt og relativt sett. Tabell 6 viser da også at de tre etniske gruppene da hadde begynt å gifte seg og få barn sammen i betydelig grad, selv om giftermål innen egen etnisk gruppe fremdeles dominerte. Det er imidlertid interessant at ekteskap mellom samer og norske var sjeldne, mens kvenene i større grad giftet seg med de to andre etniske gruppene, På denne måten kom kvenene til å virke som en katalysator i de tre stammer møte Bofaste, innflyttere og utflyttere Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900: Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum % % 201 5% % % % 301 6% % % % 442 7% % Sammenlignet med Balsfjord og Målselv storkommuner hadde Lyngen det klart største innslaget av bofaste. Innvandringen av kvener har altså ikke ført til noen unormalt stor andel innflyttere i kommunen. I 1865 var andelen innflyttere like stor som i Balsfjord, og den holdt seg omkring 13%, mens den i Balsfjord sank til 9%. Antallet utflyttere fra Lyngen til resten av fylket ble riktignok fordoblet mellom 1865 og 1900, men det bemerkelsesverdige er at i forhold til folketallet i kommunen holdt andelen utflyttere seg stabil og lav - naboområdet Balsfjord hadde 17% utflyttere ifølge 1900-tellinga. Det er imidlertid grunn til å tro at en gruppe av ukjent størrelse flyttet østover og ut av landet. Men hvilke grupper flyttet? Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene. Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N P P U Bofaste * * Innflyttere * * Utflyttere * * P P SUM * * N N Vi ser at kvinnene dominerte med over 60% av de relativt få utflytterne både i 1865, 1875 og Deres andel økte også i det tidsrommet i motsetning til i Målselv og Balsfjord hvor mennenes andel av utflytterne var økende. Både blant bofaste og blant innflytterne var det kvinneoverskudd først i perioden, men det snudde

8 Lyngen 345 til mannsoverskudd ved hundreårsskiftet. Dette kan ha sammenheng med starten av gruveanleggene i Birtavarre. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900 mot sivilstand, relative tall. Alle under 20 år utelatt. Bofaste * Innflyttere * Utflyttere * * W P P Ugift * * Gift * * Enke * * Skilt * * P P SUM * * N= * * N N I likhet med i de to foregående kommunene var nærmere 60% av menneskene over 20 år med tilknytning til Lyngen gifte. Naturlig nok var andelen lavest blant de bofaste, som hadde lavere gjennomsnittsalder. Andelen gifte blant innflytterne var imidlertid større i Lyngen enn i Balsfjord, men mindre blant utflytterne. Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene: Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet Gjennomsnittsalderen for de tre flyttegruppene endret seg lite over tid, og det var små forskjeller også i forhold til de tilsvarende tall for Balsfjord. Hovedforskjellen i så måte er at mens innflytterne i den kommunen økte sin gjennomsnittsalder fra 36 år i 1865 til 39 år i 1900, sank innflytternes alder fra 39 til 37 år i Lyngen. Dette skulle tyde på at innflyttinga i Lyngen i større grad fortsatte fram mot hundreårskiftet, noe som bekreftes av at innflytterandelen holdt seg stabil, mens den sank i Balsfjord. Inntrykk av en mer satt utflytterbefolkning gir også variabelen stilling i familie og husholdning. Her økte andelen som var hovedpersoner fra 11% i 1865 til 21% i år Samtidig økte andelen kvinnelige ektefeller fra 23% til 32%. Andelen klassifisert som barn økte fra 16% til 18% i perioden 1865 til 1875, men gikk imidlertid ned til 10% i Det kan tolkes som at barn, som hadde flyttet ut sammen med far og mor fram mot hundreårskiftet, stiftet egen familie eller at utflytterne hadde begynt med barnebegrensning. Også blant innflytterne gikk det gjennomsnittlige barnetallet ned, mens det økte blant de bofaste. Andelen inn- og utflyttere som var tjenere holdt seg relativt stabil, men viste en viss nedgang fram mot år Ellers var det en økende tendens til at innflytterne kom i gruppa innerster. Det siste kan tyde på at gruppene nederst på samfunnsstigen var i økning. La oss se hvordan hovedpersonene i de tre flyttegruppene fordelte seg på yrker. Siden 1865-tellinga ikke har med fiske som bierverv, konsentrerer jeg meg om de to siste folketellingene.

9 Lyngen Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner: Bofaste *Inn flyttere*ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F P P P Bonde * * * Avhengig * * * Sek-Tert * * * Bonde og fi * * * Avhengig " * * * Sek-Tert " * * * Bare fiske * * * Andre * * * P P P SUM: * * * N= * * * N N N Jeg ser hvordan andelen som arbeidet i primærnæringene uten å eie eller leie jord økte både for de bofaste og flytterne. Det gjelder spesielt for innflytterne, og blant disse økte også andelen bønder. Det relative antall som drev som bare fiskere var i klar tilbakegang i alle grupper, men minst blant de bofaste. Jordbruksnæring i kombinasjon med fiske viste liten endring, men jeg ser en liten nedgang blant dem som flyttet. Sekundær- og tertiærnæring i kombinasjon med fiske ble drevet i liten grad både i 1875 og Fra 1865 til 1875 økte andelen som drev slik næring uten kombinasjon med fiske blant innflytterne fra 9% til 22%, og fram til år 1900 fikk vi en tilsvarende økning for utflytterne. Jeg må tolke dette slik at den spesielle kompetansen mange av disse næringene krevde, hadde spredd seg. Tallene for jordbruksproduksjonen viser det vanlige mønster med størst avkastning for de bofaste og minst for utflytterne. Der var liten utvikling fra 1865 til 1875, dog som i Balsfjord en viss reduksjon. Konklusjonen blir at relativt mange flyttere fikk tilknytning til sekundær- og tertiærnæringene, mens jordbruket vant fram på bekostning av fiskeriene. Bygdeboka har derfor dekning for sine påstander om økt satsing på jordbruket fra 1890-åra. Påstanden om at bønder importerte gårdsarbeidere sørfra, virker også rimelig Etnisitet Tabell 13: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Inn flyttere*ut flyttere * SUM * * * P P P Ukjent * * * Norsk * * * Same * * * Kven * * * Svensk * * * Blandet * * * P P P SUM: * * * N= * * * N N N Tabellen over viser at samene var største gruppe blant de bofaste i 1875, ja i 1865 var hele 54% av de bofaste ført i denne kategorien. Like klart er det at kvener og nordmenn dominerte blant innflytterne. 3 Lyngen bygdebok, side 154.

10 Lyngen 347 Resultatet var at den bofaste blandetgruppa økte til nær halve befolkninga ifølge 1900-tellinga. Dette kan vel i noen grad forklare hvorfor andelen bofaste norske og kvener ikke økte fram mot hundreårsskiftet. Jeg ser imidlertid at mange av utflytterne i 1875 var nordmenn og kvener. De norske har jeg nok også i den store ukjentgruppa i år Dessuten var antall inn- og utflyttere relativt lite slik at de ikke i så stor grad kunne påvirke befolkningas sammensetning. Men som i Balsfjord står hovedinntrykket fast: En utvisking av de etniske skillelinjene fra folketellingenes rubrikker Innbyggernes fødesteder Tabell 12: Innflytterne fordelt på fødesteder i de tre tellingene: Sted: Sør-Norge Nord-Norge Troms Utlandet Antall ,1% 5,2% 28,2% 49,6% ,0% 6,6% 32,7% 45,8% ,2% 16,7% 45,9% 24,3% 833 Vi husker at andelen innflyttere i Lyngenbefolkninga holdt seg jevnt på 12 til 13% gjennom min periode. Sammensetninga av innflytterne mht fødested endret seg derimot mye. Jeg ser at andelen utlendinger falt fra halvparten til en fjerdedel. Samtidig ble andelen fra Sør-Norge noe redusert. Økt innflytting fikk kommunen fra andre steder i Nord- Norge, spesielt fra Troms hvor andelen steg fra en tredjedel til nærmere en halvpart. Jeg kan altså si at næromlandet overtok utlandets dominerende posisjon som rekrutteringsområde for innflyttere. Dermed skjedde en tilpasning til det mønsteret jeg fant i Balsfjord. Når færre kom fra utlandet, kan det henge sammen med at grensa mot Finland ble stengt for reindrift fra De høye tallene tidlig i tidsrommet henger nok også sammen med bygdebokas påstander om innvandring av fattige familier fra Sverige og Finland i 1830-åra. Der påstås også at der foregikk regelrett salg av svenske barn til bønder i Lyngen, fordi disse trengte arbeidskraft. 5 Det er vanskeligere å kartlegge utflytternes bevegelser. Hvis jeg antar at destinasjonene er et speilbilde av innflytternes fødesteder, får jeg det problem at det ikke er overkommelig å etterspore utflyttere til utlandet. Jeg må regne med at i tillegg til de mørketall jeg vanligvis har for oversjøisk emigrasjon, kommer et ukjent antall utflyttere til Sverige og Finland. Blant mennene var det mange fisker(bønder) i nabokommunene og - naturlig nok - mange utenom primærnæringene i byen. Siden kvinnene dominerte utflyttinga, er det lett å tenke seg at yrkene deres ble dominert av tjenere og husmødre. For eksempel var 13 av de 16 yrkesaktive utflytterne til Tranøy i 1865 tjenere av kvensk og samisk opprinnelse, de fleste ungjenter født i Kåfjord. Noen kontingent av denne størrelse finner jeg ikke i og 1900-tellingene, men Tranøy hørte da heller ikke til Lyngens naturlige nærflyttingsomland. Tabell 14: 10-års aldersklasser mot landsdel ifølge folketellinga > 70 SUM Sør-Norge Ellers i Nord-Norge Smst side Smst side 121 og 123f. Betalingen var vel for å transportere barna.

11 Lyngen 348 Ellers i Troms Heimføding Utlandet SUM Som i nabokommunene finner jeg også innslag av innflyttere fra Sør- Norge i Lyngen. Den relative andel er imidlertid mindre her, og aldersfordelingen kan tyde på at de har kommet noe seinere, kanskje som en sekundæreffekt av migrasjonen til Indre Troms. Vi skal imidlertid være oppmerksomme på at bare halvparten av søringene kom fra de typiske dølakommunene i dalførene på Østlandet. De innvandrede kvenene fra Sverige og Finland utgjorde en klart større andel av befolkninga. Og deres andel var størst i de eldste aldersklassene. Det tyder på at kveninnvandringa til Lyngen ikke er av noen ny dato, men har pågått i alle fall siden 1830-tallet. Innflyttinga fra resten av fylket er da av mindre størrelse, mens innflytting fra Nordland og Finnmark nesten ikke forekom. Sammenligner jeg med Karlsøy er andelen innflyttere omtrent jamnstor. Men der ute dominerte innflytting fra resten av fylket. Tabell 15: Kjønn mot fødested i Troms i folketellingene 1865, 1875 og Relative tall. Mann Kvinne SUM T Mann Kvinne SUMT Mann Kvinne SUM P P Tromsø * * Kvæfjord * * Trondenes * * Ibestad * * Målselv * * Tranøy * * Berg * * Lenvik * * Balsfjord * * Tromsøsund * * Karlsøy * * Skjervøy * * P P SUM * * * * W N N Også til Lyngen kom de fleste av innflytterne fra eget fylke fra nabokommunene, med Balsfjord på første og Karlsøy på annen plass. Målselv kom på tredje plass, selv om denne kommunen bare deler grense med Lyngen i uveisomme strøk. I 1900-tellinga hadde riktignok Skjervøy større innflytting til Lyngen enn Målselv, mens flyttestrømmen derifra var klart mindre i Ser jeg på de kommunene som ikke delte grense med Lyngen, var det bare Tromsø som sendte noen kontingent av betydning. Men her må jeg ta det forbehold at kildene kan forveksle Tromsø og Tromsøsund som fødested. Det framgår også av tabellen over at det som regel var overskudd av kvinner blant innflytterne fra de andre kommunene i Troms. De to unntakene fra det som det er verdt å merke seg, er tallene for Tromsø og Balsfjord i år 1900.

12 Lyngen Etappeinnflytting Tabell 15b: Hovedpersonens fødested mot barns fødested for familier hvor førstnevnte er innflytter og minst en av de sistnevnte er innflytter og har fødested forskjellig fra hovedpersonens. Data fra folketellinga Barn/Hp Sør- Norge Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum Sør-Norge 1 1 Nordland Troms Finnmark Utlandet Sum De få etappeinnvanderne jeg har registret til Lyngen kom stort sett fra Sør-Norge via andre kommuner i Troms Utflyttere Tabell 16: Utflyttere fra Karlsøy til andre kommuner i Troms ifølge de tre folketellingene: 1865 T 1875 T 1900 Mann Kvinne * Mann Kvinne* Mann Kvinne P P U 1902 Tromsø * * Kvæfjord * * 1914 Trondenes * * Ibestad * * Målselv * * Tranøy * * Berg * * Lenvik * * Balsfjord * * Tromsøsund * * Karlsøy * * Skjervøy * * P P SUM * * N= * * N N Fra Lyngen gikk flyttestrømmen i hovedsak to veier: Nordover til Karlsøy og Lyngen, vestover til Tromsø og etterhvert Tromsøsund. I tillegg var her fra 1875 en viss utflytting til Balsfjord. Som vanlig dominerte kvinnene utflyttinga til byen, mens utflyttinga nordover var dominert av menn. Mange av dem var sysselsatt med fiske. Utflyttinga over landegrensene østover, har jeg dessverre ikke kildebelegg for. Men det er rimelig å regne med at den har vært betydelig, kanskje da som oftest tilbakeflytting for de mange som hadde immigrert fra Sverige og Finland. Et spesiallaget program søkte gjennom alle RHD's tellinger for områder utenfor Troms. Det plukket fram alle personer hvor termen "Lyngen" ble funnet i fødestedsfeltet. Resultatet av søkene finner jeg i tabellen nedenfor. Tabell 17: Antall personer født i Lyngen som ble funnet i RHD's materiale utenfor Troms i 1865, 1875 og Oversikt etter hhv kjønn og landsdel.

13 Lyngen 350 Telling Menn Kvinner Sum Sør-Norg Nordland Finnmark Den del av flyttestrømmen som gikk fra Lyngen og ut av fylket, og som jeg kan kartlegge, gikk i ekstremt høy grad nordover til Finnmark. Jeg må i tillegg regne med at adskillige flyttet over grensa østover, men det har jeg ikke noe tilgjengelig kildebelegg for. Sørover flyttet bare en liten minoritet, det gjelder også i år Det spørs om jeg ikke her skimter en etnisk flyttebarriere, hvor folk fra de samiske og kvenske miljøene i Lyngen ikke fant det fristende å flytte inn i de rent norske miljøene i de nye tettstedene i Nordland. I Ankenes finner jeg bare to fra Lyngen, og ingen av dem har tilknytning til jernbaneanlegget. Bare hos en utflytter til Nordland finner jeg data om etnisitet, en finsk pleiedatter. I Finnmark, derimot, har mange anmerkning om samisk eller blandet avstamning, noen også kvensk. Selv om dette klare resultatet nok kan være påvirket av at man var mer nøye med å føre etniske data i Finnmark, vil jeg mene at det i hovedsak avspeiler reelle etniske skillelinjer. I de to første tellingene var ca halvparten av disse utflytterne kvinner. Men i år 1900 dominerte mennene med over 2/3 av flytterne til Finnmark, mens kvinnene hadde de fleste flytterne sørover. Og mens Nordlandsfarerne helst var ugifte, var de gifte stadig i flertall blant dem som hadde reist nordover, ja i år 1900 var hele 2/3 av de sistnevnte gifte eller i enkestand. Da var 45 av utflytterne dit under 20 år, og det viser at det må ha foregått en betydelig familievandring fra Lyngen til Finnmark. Samtidig var like mange over 60 år, slik at Finnmark tydeligvis var et blivende sted for utflyttede lyngsværinger. Jeg finner bare 14 utflyttere til Finnmarksbyene i 1900-tellinga, de fleste av dem i Hammerfest. I tillegg til en etnisk barriere i flyttestrømmen, kan jeg altså regne med en urban-rural når jeg behandler flyttestrømmen ut av fylket. Som ventet slo mange seg ned i Alta-Talvik, den korte avstanden tatt i betraktning. Men når jeg ikke finner en eneste med tilknytning til kobberverket, kan jeg vel også tale om en industriell barriere. Ville man arbeide i gruve, var det mer nærliggende å søke til Birtavarre. De fleste havnet isteden som fiskere, fiskerbønder eller deres koner Oppsummering av Lyngens migrasjon Tabell 19: Tall som oppsummerer migrasjonen fra og til Lyngen 1865 til Periode Utflytte r-ovsk Døde Nye til Troms Ellers i Norge Sum Nye innflyttere Emigranter Som kolonne 3 i tabellen over viser, hadde Lyngen et betydelig overskudd av utflyttere gjennom siste del av 1800-tallet. I noen grad 6 Kolonne 2 er basert på antall innflyttere ifølge RHD's utgaver av folketellingene. Den viser nedgangen i antall innflyttere. Kolonne 3 er basert på folketallet i do tellinger samt tall for fødte og døde i Folkemengdens bevegelser.

14 Lyngen 351 har det bidratt til at kommunen i dette tidsrommet hadde en befolkningsvekst ca 20 prosentpoeng under gjennomsnittet for fylket. Allikevel viser dødstallene at flytting også her hadde en mindre innflytelse enn den naturlige vekst på folketallsutviklingen. Den utflytting jeg har kunnet telle opp går fram av de tre kolonnene til høyre i tabellen, som summerer seg til 635 individer. Veksten i antall innflyttere og utflytteroverskuddet summerer seg imidlertid til hele 873 mennesker. Denne diskrepansen viser at det var riktig å regne med at mange flyttet østover til Sverige og Finland uten at det lar seg registrere i tilgjengelig kildemateriale. Den utflyttinga jeg kan kartlegge, gikk bare i noen grad til USA. Ellers gikk en solid strøm nordover til Finnmark, hvor 348 av 397 fylkeseksterne flyttere befant seg ifølge RHD's 1900-tellinger. Innen fylket dro lyngsværingene tidlig i perioden mest til Skjervøy, etterhvert også til Karlsøy, Tromsøsund og til Tromsø. Innflytterne kom fra Balsfjord, Karlsøy, Målselv og Tromsø, etterhvert også fra Skjervøy. Halvparten av innbyggerne i Lyngen var i 1865 samer, og der var i 1875 like mange kvener som nordmenn. Innflyttinga av norske og kvener førte etterhvert til at samene kom i mindretall, samtidig som gruppa med blandet befolkning økte i størrelse. Lyngens etniske sammensetning dempet migrasjonen i retning Tromsø, Tromsøsund og USA, mens den fremmet flytting til Finnmark og andre kommuner i Troms med samisk og kvensk bosetning. Barnetallet i Lyngen økte fra 1980 til 3000 fra 1865 til år Samtidig økte antall hovedpersoner med gårdsbruk fra 425 til 586. Andelen enefiskere økte noe fra 1865 til 1875, men gikk så ned igjen. Sekundær- og tertiærnæringene hadde bare liten vekst i Lyngen. Alle disse faktorene er med og forklarer at kommunen hadde relativt lav folkevekst, samtidig som utflyttingstallene var betydelige.

15 Skjervøy Skjervøy med Kvænangen og Nordreisa Nordreisa og Kvænangen kiler seg inn mellom Lyngen storkommune og Finnmark amt. I sør-øst går grensa mot Finland, mens Skjervøy ligger med havet i nordvest og har Karlsøy kommune som en annen øygruppe mot vest. Bortsett fra på strandflatene fantes en liten gruppe fastboende i Reisadalen. Tidvis kunne det være rike fiskerier omkring Skjervøy, men ellers drev man fjordfiske i kombinasjon med reiser til sesongfiskeriene og jordbruk. Bygdebøkene for Skjervøy og Nordreisa er upresise mht utviklingen av næringsveiene, mens bygdeboka for Kvænangen gir mange gode holdepunkter. Ifølge denne skjedde det få endringer i jordbruket før hundreårsskiftet pga kapitalmangel. Unntaket er at potetdyrking ble vanlig. 7 Gruvedriften etter kobber i Kjækan i Kvænangsbotten kom i gang i 1840 og ble nedlagt i 1878 sammen med tilsvarende drift i Kåfjord i Alta. Driften rekrutterte mange kvener til å slå seg ned på stedet. 8 Som i Lyngen har jeg å gjøre med en kommune som sto i nær kontakt med nabolandene i øst. Tabell 1: Fødte og døde samt hjemmehørende folkemengde ifølge Folkemengdens bevegelse, RHD's versjon av folketellingene og egne beregninger i femårsintervallene 1865 til Periode Fødte Døde Overskudd Folketelling Pluss fødsovsk Utflytterovsk Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen hadde i denne perioden stadig et betydelig overskudd av utflyttere. Særlig fram mot hundreårsskiftet var overskuddet stort, og til sammen var det på 922 personer fra 1865 til I motsetning til Karlsøy i vest kunne altså Skjervøy storkommune ikke holde på sitt fødselsoverskudd. Fra 1870 var fødselsoverskuddet betydelig. Etter at den demografiske krisa var unnagjort på slutten av 1860-tallet, kunne fødselstallene være opp mot det doble av dødstallene. Dermed økte befolkningstallet betydelig selv om utflyttinga hadde et betydelig omfang. Men det kunne ikke forhindre at Lyngen gikk forbi Skjervøy mht folketall. 7 Ivar Bjørklund, Fjordfolket i Kvænangen. U-forlaget Bjørklund, side 233ff.

16 Skjervøy Oversikt over befolkninga - tverrsnittsanalyse av folketellingene Tabell 2: Hvor stor andel av menn og kvinner i hver 10 års aldersklasse var gift eller i enkestand ifølge folketellingene 1865, 1875 og 1900? 1865 T 1875 T 1900 Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N *Mann N Kvinne N P P * * * * * * * * * * * * * * > * * P P SUM * * N N Den andel av kvinner og menn som til enhver tid var eller hadde vært gifte i Skjervøy, endret seg lite fra telling til telling. Derimot var der noe større endringer i enkelte aldersgrupper. Blant de yngste gikk andelen gifte noe ned før 1875, muligens i forbindelse med vanskelighetene for næringslivet sist på 1860-tallet. I tellinga hadde giftermålsfrekvensen imidlertid gått opp igjen blant kvinnene, men ikke blant mennene, noe som skyldes mannsoverskuddet for dem under 40 år Stilling i familien Tabell 3: Stilling i familien ifølge de tre folketellingene. Første notering er brukt. Absolutte og relative tall. Familiestilling N 1865 % T N 1875 T N 1900 % P P Ukjent * * Hovedperson * * Ektefelle * * Barn * * Pleiebarn * * Svigerbarn * * Barnebarn * * Foreldre * * Søsken * * Annen slekt * * Tjener * * Losji i familie * * Fattig, legd * * Innerst * * Besøkende * * Kår * * P P Sum = * * N P Også i Skjervøy bodde de fleste innbyggerne i kjernefamilier, og det må ha vært få enslige personer. Dersom jeg regner to personer pr ektefelle og legger til barna, utgjorde kjernefamiliene hhv 74,3%, 77,5% og 76,1% av befolkninga i de tre folketellingene. Det er imidlertid mulig at nedgangen i siste del av perioden skyldes at eldre barn har blitt klassifisert som losjerende i familien. Derfor vil jeg tro at familiene omfattet en svakt økende del av befolkninga i Skjervøy. Men familiene har bare i begrenset grad fungert som en buffer under befolkningsveksten. Når her var flere hovedpersoner enn ektefeller i år 1900, tyder det på at antall enslige har gått i været. Andelen tjenere holdt seg stabil fra 1865 til 1875, men deretter gikk tjenerholdet tilbake både i absolutte og relative tall.

17 Skjervøy Fordeling på yrker Tabell 4: Hovedpersoner fordelt på yrkesgrupper i de tre folketellingene. Absolutte og relative tall. Yrkesfordeling N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % W P P Bonde * * Avhengig * * Sek-Tert * * Bonde og fisker * * Avhengig og fisker * * Sek-Tert og fisker * * Bare fisker * * Andre * * Ukjent * * P P SUM = * * N N I Skjervøy var en fjerdedel av hovedpersonene markert som fiskerbønder allerede i 1865-tellinga. Ut fra tallene for og 1900-tellingene kan jeg anslå at toppen 3-4% kan ha blitt feilaktig ført som rene bønder i Det betyr at antallet og andelen fiskerbønder økte jevnt gjennom hele perioden, mens de andre yrkesgruppenes andel av befolkninga endret seg lite. Når andelen i avhengig status og andelen fiskere fluktuerer, skyldes det antakelig ulikheter i klassifikasjonsmåten fra telling til telling. Det ser ut til at det må ha vært gode muligheter for etablering av nye gårdsbruk i dette området gjennom hele perioden. Allikevel må vi merke oss at en større andel av hovedpersonene er ført som (fisker)bønder både i Balsfjord, Karlsøy og Målselv. Andelen er om lag den samme som i Lyngen Etnisitet Tabell 5: Etnisitet ifølge folketellingene 1865, 1875 og Absolutte og relative tall. Etnisitet N 1865 % T N 1875 % T N 1900 % P P Ukjent * * Norsk * * Same * * Kven * * Svensk * * Blandet * * P P SUM = * * N N Tar jeg utgangspunkt i den etniske fordelinga i 1875-tellinga, var en tredjedel av befolkninga i Skjervøy rent norske, mens det var vel en fjerdedel som var samer, og en tilsvarende andel som var kvener. Det er all grunn til å tro at disse gruppenes andel av befolkninga ble underestimert i 1865-tellinga, slik at jeg kan slå fast at nordmennene var i mindretall gjennom hele perioden. Som ellers i fylket økte den blandede delen kraftig - i år 1900 utgjorde den minst en tredjedel av befolkninga. Men denne økninga blir nok overdramatisert i tabellen, klassifikasjonsmåten, som tidligere vurderte fars etnisitet, ga færre tilfeller av blandet etnisitet enn 1900-tellinga som jo oppgir individets etniske tilhørighet. De tre stammers møte blir godt illustrert i følgende tabell: Tabell 6: Fars etnisitet mot mors etnisitet i folketellinga Far/Mor Ukje Norsk Same Kven Sven Bland SUM

18 Skjervøy 355 Ukjent Norsk Same Kven Svensk Blandet SUM Vi ser at inngifte mellom de tre etniske gruppene kun forekom i begrenset grad i Naturlig nok kom de fleste blandede barn fra ekteskap mellom en av de rene gruppene og den blandede del av befolkninga. Dernest ser vi at allianser mellom den norske og den samiske del av befolkninga forekom relativt sjelden. I så måte må jeg kunne karakterisere kvenene som en form for brobyggere i etnisk sammenheng, siden de relativt hyppig fikk barn sammen med enten samer eller nordmenn. En tilsvarende rolle spilte kvenene i Lyngen, mens de i Målselv, Balsfjord og Karlsøy var for fåtallige til å inneha en tilsvarende funksjon Bofaste, innflyttere og utflyttere Hvordan fordelte befolkninga seg på bofaste, inn- og utflyttere? Tabell 7: Flyttegrupper i folketellingene 1865, 1875 og 1900: Telling Bofaste Innflyttere Utflyttere Sum % % 68 2% % % % 110 2% % % 412 7% 201 3% % En sammenligning med befolkningstallene for Lyngen er interessant både fordi de to storkommunenes folketall var av omtrent samme størrelse og fordi det dreier seg om to nabokommuner. I 1865 hadde Skjervøy 99 flere innbyggere enn Lyngen og innflytterprosenten var 17 mot Lyngens 13. Men allerede i 1875 var Lyngens befolkning litt større, og i 1900-tellinga har det oppstått et forsprang på 605 mennesker. Samtidig holdt innflytterprosenten seg stabilt på i Lyngen, mens den falt til 7 i Skjervøy. Dette kan i noen grad henge sammen med at gruvedriften stagnerte i Kvænangen og ble nedlagt fra 1878 slik at de innflyttede arbeiderne flyttet ut, samtidig som få nye fant grunn til å komme. Tallene for de tre kommunedelene viser at folketallet i Kvænangen stagnerte fra 1875 mens det fortsatt var en viss vekst i Nordreisa og Skjervøy. Den relative stagnasjon kan i hvert fall ikke forklares med utflytting av innfødte til andre deler av fylket, denne andelen var meget liten. Eventuelle utflyttere må enten ha reist ut av fylket eller være født i andre kommuner. Det ville være rimelig om jeg fant arbeidere fra driften i Kjækan igjen i Birtavarre i Lyngen, hvor man drev etter kobber fra 1896 til Dette foretaket har nok også vært med å gi Lyngen forspranget i folketall i 1900-tellinga Kjønn, sivilstand, alder Tabell 8: Flyttegrupper i folketellingene mot kjønn. Kvinner i prosent av flyttegruppene. Flyttegrupper % 1865 N T % 1875 N T % 1900 N P P U 9 Drivenes, Gruveslusk og fiskarbonde, side 57.

19 Skjervøy 356 Bofaste * * Innflyttere * * Utflyttere * * P P SUM * * N N Kvinneoverskuddet i den lille utflytterflokken er enda mer uttalt enn tilfellet var i Lyngen. Tross alt var det gode muligheter for unge menn til å drive fiske, og som vi så, etterhvert få seg et gårdsbruk. Og som vi seinere skal se, mennene flyttet heller ut av fylket. Mannsoverskuddet blant innflytterne i Lyngen i år 1900 og i Skjervøy i år 1865 og 1900, kan godt forklares med at gruvedriften var faseforskjøvet på de to stedene - Skjervøy var først ute. Tabell 9: Flyttegrupper i folketellingene 1865 og 1900 mot sivilstand, relative tall for befolkning over 20 år: Bofaste *Innflyttere * Utflyttere * SUM * * * P P P Ugift * * * Gift * * * Enke * * * Skilt * * * P P P SUM * * * N= * * * N N N I 1865 var innflytterne til Skjervøy ugifte i større grad enn innflytterne til Lyngen. Ved hundreårsskiftet var det omvendt, og det virker rimelig om den omflyttende gruveslusken gir forklaringen. Mange av de utflyttede kvinnene hadde ifølge 1900-tellinga ennå ikke gifta seg. Tabell 10: Gjennomsnittlig alder for flyttegruppene i folketellingene: Folketell. Bofaste Innflytt Utflytt Samlet Som man kunne forvente tyder gjennomsnittsalderen på at den reduserte innflytterflokken i Skjervøy i 1900 var forgubbet. Utflytterne var derimot yngre enn i Lyngen gjennom hele perioden. Dette gjelder særlig i 1875, da var nær 1/3 av utflytterne rubrisert som barn i rubrikken for stilling i familien. Denne andelen sank raskt fram til år 1900, men da utgjorde til gjengjeld tjenerne 30% av utflytterne. Det året hadde for øvrig innflyttede hovedpersoner i gjennomsnitt over tre barn hver, klart mer enn de bofaste. Kan grunnen være at de bodde lenge hjemme fordi det var vanskelig å etablere egen næring? Ventet de da på å overta farsgården, eller at den skulle bli delt? Vel 10% av inn- og utflytterne er klassifisert som losjerende, men som vanlig ble den største gruppa ført som hovedpersoner og ektefeller. Bjørklund beskriver de vanskelige økonomiske tidene omkring hundreårsskiftet. I forhold til ressursene var området overbefolket Smst side 253.

20 Skjervøy Yrker Tabell 11: Flyttegruppene fordelt på yrkeskategorier, kun hovedpersoner: Bofaste *Inn flyttere*ut flyttere * SUM F7 F0 * F7 F0 * F7 F0 * F7 F P P P Bonde * * * Avhengig * * * Sek-Tert * * * Bonde og f * * * Avhengig " * * * Sek-Tert " * * * Bare fisk * * * Andre * * * P P P SUM: * * * N= * * * N N N Som i Lyngen ser jeg hvordan fiskerbøndene dominerte, særlig blant de bofaste. Både blant innflytterne og utflytterne var en økende gruppe rene bønder, samtidig som andelen fiskerbønder økte blant dem. Legg imidlertid merke til at langt færre av innflytterne enn de bofaste kunne etablere seg med gård. Gruppa som drev fiske som eneyrke gikk derimot tilbake, mens andelen som kombinerte fiske med avhengig stilling innen jordbruket økte litt. Dette kan bero på ulik klassifisering i de to tellingene. Andelen eiendomsløse jordbrukere var stabilt lav, unntatt blant utflytterne, men her er tallene for små til at det kan vektlegges. Tallene bekrefter i det hele tatt at det ikke har vært noen overgang fra fiske til jordbruk ennå i dette området. Til tross for nedlegging av gruvedriften var sekundær- og tertiærnæringene i framgang i kommunen og her hadde innflytterne en solid posisjon tidlig i perioden. Med unntak av de sistnevnte næringene var det liten forskjell i næringstilpasning mellom bofaste og innflyttere Etnisitet Tabell 12: Flyttegruppe etter etnisitet i folketellingene 1875 og 1900, relative tall: Bofaste *Inn flyttere*ut flyttere * SUM * * * P P P Ukjent * * * Norsk * * * Same * * * Kven * * * Svensk * * * Blandet * * * P P P SUM: * * * N= * * * N N N Tendensen er nesten like klar som i Lyngen: Nordmenn og kvener flyttet inn og den rene samiske gruppa var i tilbakegang. Den store gruppa med ukjent etnisitet skaper imidlertid problemer. Mange her var sikkert norske, men neppe alle. Og gruppa med blandet etnisitet inneholdt nok mange med sterk samisk tilknytning, selv om også norsk og kvensk blod fløt i årene. Bjørklund mener etnisitetsoppgavene i 1900-tellinga for Kvænangen ikke er til å stole på, fordi denne kulturelle tilknytninga ikke ble lagt til grunn. 11 Legg også merke til at den kvenske innvandringen må ha gått tilbake fram mot år Det 11 Fjordfolket i Kvænangen, side 174.

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 1 Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 Slik framskriver SSB befolkningen

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

MIGRASJON I TROMS I ANNEN HALVDEL AV 1800-TALLET. En kvantitativ analyse av folketellingene 1865, 1875 og 1900

MIGRASJON I TROMS I ANNEN HALVDEL AV 1800-TALLET. En kvantitativ analyse av folketellingene 1865, 1875 og 1900 MIGRASJON I TROMS I ANNEN HALVDEL AV 1800-TALLET En kvantitativ analyse av folketellingene 1865, 1875 og 1900 Av Gunnar Thorvaldsen UNIVERSITETET I TROMSØ Registreringssentral for historiske data FORORD

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Folketallsutviklinga 1701 1855 År 1701 1769 1801 1825 1835 1845 1855. Personer ca. 135 296 444 482 549 696 739

Folketallsutviklinga 1701 1855 År 1701 1769 1801 1825 1835 1845 1855. Personer ca. 135 296 444 482 549 696 739 Befolkningsutvikling I 1801 var folketallet i Tydal ca. 135 personer. Det hadde steget lite siden slutten av 1500-tallet. Trulig var folketallet ikke stort større enn det hadde vært før Svartedauden. Etter

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling...

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD

NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD BJØRG EVJEN OG LARS IVAR HANSEN (RED.) NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD Etniske relasjoner i historisk perspektiv PAX FORLAG A/S, OSLO 2008 INNHOLD FORORD 13 INNLEDNING KAPITTEL I. KJÆRT BARN - MANGE NAVN

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2015

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2015 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Kompetanse Tromsbarnehagene 2014 - Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Utfordringer knyttet til kompetanseheving 2013 2014 Økonomi 85

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Generelt om befolkningspyramider

Generelt om befolkningspyramider Generelt om befolkningspyramider Her vises fire ulike pyramider fra ulike tidspunkt og for forskjellige enheter. Men først en generell innføring: En befolkningspyramide framstiller hele befolkningen etter

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000 Nord-Norges befolkning økte med om lag 5000 innbyggere på 1990-tallet. Fra 1990 til 2000 gikk folketallet likevel

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn utgjør en stadig større andel av skattytermassen. Artikkelen viser at denne gruppen skiller seg ut

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Flytting til byer fra distrikstområder med samisk bosetting

Flytting til byer fra distrikstområder med samisk bosetting Kjetil Sørlie Ann Ragnhild Broderstad Flytting til byer fra distrikstområder med samisk bosetting Samarbeidsrapport NIBR/UiT- Senter for samisk helseforskning Flytting til byer fra distriktsområder med

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Statistisk undersøkelse om rekrutteringsgrunnlag.

Statistisk undersøkelse om rekrutteringsgrunnlag. Statistisk undersøkelse om rekrutteringsgrunnlag. Figurene og tabellene nedenfor søker å si noe om studentsammensetningen for nye studenter ved HiN. Med nye studenter menes alle som er nye på et studieprogram

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde:

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Anbudsområde Deltilbud Transportklasse Konklusjon Leverandør Balsfjord Transportklasse A Tildeles 1. prioritet Sørensen Stein Persontransport Balsfjord/storjord Rullestolbil

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer