RÅD OG VEILEDNING. i adopsjonsprosessen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅD OG VEILEDNING. i adopsjonsprosessen"

Transkript

1 RÅD OG VEILEDNING i adopsjonsprosessen

2 Adopsjonsprosessen: 1. Samtale med Adopsjonsforum Kontakt med Barnevernstjenesten. Bufetat får oversendt papirene. Bufetat godkjenner søkere for adopsjon fra et bestemt land. Papirene er i utlandet. Ventetid. Forespørsel om barn er akseptert. INNHOLD Å BLI ADOPTIVFORELDRE DET ADOPTERTE BARNET ADOPSJONSPROSESSEN PRAKTISKE OPPLYSNINGER VÅRE SAMARBEIDSLAND EGNE NOTATER Hvem kan bli adoptivforeldre?... 3 Valg av land... 3 Hvor kommer barnet fra?... 4 Adopsjonsforums rolle og oppgave... 4 Kjønn... 6 Alder... 6 Helse... 6 To eller flere barn samtidig... 7 Barn med særskilte omsorgsbehov... 7 Rasisme... 7 Norge... 9 Hvordan starte?... 9 Adopsjonsforum...9, 10 Kommunen...9, 10 Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)...10 Utlandet...10 Søknaden forberedes for samarbeidslandet...10 Ventetid og forberedelser...10 Forespørsel...11 Statlige støtteordninger...13 Kostnader...14 Betalinger i puljer...14 Kostnader ved adopsjon en oppsummering...15 Bolivia...16 Chile...16 Colombia...17 Etiopia...18 Filippinene...18 India...18 Kina...19 Madagaskar...19 Mali...20 Nepal...20 Peru...21 Sri Lanka...21 Andre land...21 Plass for egne notater...22 BILDER Bildene som er brukt i brosjyren er stort sett tatt av adoptivfamilier, og er dermed private. Vi takker alle som har bidratt.

3 Å bli adoptivforeldre DEN ALLER VIKTIGSTE GRUNNEN TIL Å VELGE Å BLI ADOPTIVFORELDRE ER AT EN ØNSKER SEG ET BARN. DET GJELDER BÅDE DE SOM ALLEREDE HAR BARN (EGENFØDT ELLER ADOPTERT), OG DE SOM AV ULIKE GRUNNER IKKE HAR DET. HVEM KAN BLI ADOPTIVFORELDRE? For å kunne adoptere i Norge, må man få et formelt forhåndssamtykke av myndighetene. Forhåndssamtykket gis i henhold til adopsjonsloven. Her følger en kort oppsummering av de viktigste retningslinjene som gjelder for godkjenning av adoptivsøkere (se også Barne-, ungdoms- og familieetatens hjemmesider, Norsk lov åpner også for at enslige kan bli adoptivsøkere. Vurderingen av søknader fra enslige er noe strengere, og det er få opprinnelsesland som prioriterer enslige søkere. Den nedre aldersgrensen for å adoptere er satt til 25 år. Som hovedregel gis det ikke godkjenning til søkere over 45 år. Det kreves at søkerne har sikker økonomi, slik at barnet får vokse opp under trygge forhold. Det legges ikke avgjørende vekt på høy inntekt, men på at økonomien er trygg og stabil. Det kreves at adoptivsøkere er gift med hverandre når de søker om adopsjon. Ekteskap og samboerskap (dokumentert ved felles bostedsadresse i folkeregisteret) skal til sammen ha hatt en varighet på minimum to år. Søkerne må i utgangspunktet ha god helse både fysisk og psykisk. Det legges vekt på søkernes totale omsorgsevne over tid. Det adopterte barnet skal være det yngste i familien. Det bør være minst to års aldersforskjell mellom det adopterte barnet og søkernes øvrige barn. Homofile ektepar har rett til å bli vurdert for adopsjon, men i realiteten er det nesten bare innenlandsadopsjon som er mulig i dag. Adopsjonsforum har fore løpig ingen samarbeidsland som ønsker å adoptere bort barn til homofile par. VALG AV LAND For mange er valg av land de ønsker å adoptere fra, viktig. Gjennom Adop sjonsforum kan søkere som regel velge mellom flere land. Hva som får søkere til å velge ett bestemt land, varierer. Noen har kanskje en spesiell tilknytning til et land fra før. Andre har kontakt med familier som har adoptert fra et bestemt land. Og noen føler kanskje at «dette er landet vi ønsker oss barn fra». RÅD OG VEILEDNING 3

4 Søkere må imidlertid også innfri kravene og reglene som gjelder i landet, og noen ganger kan et annet land passe bedre. Det kan også i perioder være umulig å sette nye søkere på et land, på grunn av treghet i formidlingen eller andre forhold. HVOR KOMMER BARNET FRA? Adopsjonsforum har gode, seriøse og pålitelige partnere i samarbeidslandene som arbeider med plassering av barn. De fleste barna adopteres til Norge fra et barnehjem eller fosterhjem i opprinnelseslandet. Ved en forespørsel kommer det varierende mengder informasjon om barnet fra barnehjemmet eller barne vernet. Disse opplysningene dekker sjelden hele barnets liv. En må være klar over at barnet også har en historie fra tiden før det ble tatt under omsorg. Lengden på denne perioden kan variere fra timer eller dager, til måneder og år. Selv om noe blir notert når barnehjem eller myndigheter overtar ansvaret for barnet, kan det være vanskelig å få informasjon om denne perioden. Noen barn er hittebarn og har en fullstendig ukjent fortid. Når en velger internasjonal adopsjon, er det viktig å være klar over at en beveger seg inn i et etisk vanskelig terreng, der barn vanligvis flytter fra økonomisk fattige til rike land. Både religion og nasjonal stolthet gjør at adopsjon over lande grensene ofte er et følsomt tema, selv når myndighetene i opprinnelseslandet har bestemt at adopsjon til et annet land er det beste for det enkelte barn. Barnets rettssikkerhet blir i alle land ivaretatt ved at barn som er aktuelle for adopsjon, har en verge som må gi sitt samtykke til adopsjonen. Beslutningen om at et barn skal plasseres i en uten landsk familie tas alltid av et offentlig organ. Vanligvis er dette et offentlig barnevern kontor eller en særdomstol. ADOPSJONSFORUMS ROLLE OG OPPGAVE Norske myndigheter forutsetter at adopsjonssaker gjennomføres med assistanse fra en godkjent adopsjonsforening. Man må derfor være medlem av en av de norske adopsjonsforeningene. Adopsjonsforum er den største av tre foreninger som har slik godkjenning i Norge. Vi er en humanitær forening som har internasjonale adopsjoner som hovedfelt. Vårt utgangspunkt er at adopsjon skal være til barnets beste. Adopsjonsforums bistandsavdeling, Bistand for barn, hjelper også forlatte og vanskeligstilte barn som ikke er aktuelle for adopsjon. Adopsjonsforum har formidlet adopsjon fra utlandet siden organisasjonen ble stiftet i Gjennom årene har over 9000 barn fått nye foreldre ved hjelp av vårt formidlingsarbeid. De siste årene har vi stått for over halvparten av alle internasjonale adopsjoner her i landet. Adopsjonsforum har det bredeste til budet i Norge, med samarbeidspartnere i land i Latin-Amerika, Asia og Afrika. Vår oppgave er å opparbeide et bredt, godt og trygt kontaktnett i de aktuelle landene. Videre skal vi lose søkerne gjennom jungelen av dokumenter, og gjøre dem best mulig bevisst på oppgaver og utfordringer som venter dem som adoptivforeldre. I tillegg har vi en rolle etter at barnet er kommet til Norge. Det er Adopsjonsforums sekretariat som passer på at oppfølgingsrapportene som opp rinnelseslandene krever, blir innhentet. Å være medlem i Adopsjonsforum gir også fordeler utover det å kunne adoptere. Familier som har vært medlemmer lenge, og gjerne har større barn, har også mye å vinne på et medlemskap hos oss. Adopsjonsforums medlemmer har blant annet tilgang på gratis veiledning gjennom vår egen rådgivningstjeneste. Hit kan man henvende seg med spørsmål om for eksempel helseoppfølging av adopterte, tilknytning, språkutvikling, barn i barnehage og skole, pubertet og identitet. Medlemmer kan også delta på spennende arrangementer i Adopsjonsforums lokallag, for eksempel faglige foredrag, småbarnstreff og sosiale aktiviteter for hele familien. Lokallaget er dessuten en hyggelig sosial arena og en god støtte å ha hvis man skulle møte på utfordringer som adoptivfamilie. Adopsjonskonsulenter i sekretariatet tilbyr i tillegg rådgivning for unge som ønsker å søke sitt biologiske opphav. Nytt i 2012 er at en av våre ansatte jobber på heltid med tilbakereiser til opprinnelseslandene. Som medlem mottar man Adopsjons forums medlemsmagasin fem ganger i året. Magasinet skal dekke informa sjonsbehovet til tre hovedgrupper: nye søkere, de som akkurat er kommet hjem med barn og de som har vært medlemmer lenge. Man kan også få tilsendt gratis informasjonshefter som fordyper seg i aktuelle tema angående adopsjon, blant annet: adopterte barns bakgrunn, barn som trenger spesielle foreldre og tilknytning. Heftene er utgitt i samarbeid mellom de tre norske adopsjonsforeningene. Som medlem støtter man også opp under Adopsjonsforum som interesseorganisa sjon, som driver et aktivt opplysnings arbeid, deltar i den offentlige debatten, driver lobbyvirksomhet mot norske og utenlandske myndigheter, påvirker offentlig saksbehandling og lovgivning, deltar i forsknings- og utviklingsarbeid, og er en internasjonal aktør som arbeider for etisk og juridisk kvalitetssikring innen adopsjon. 4 RÅD OG VEILEDNING

5 Å BLI FORELDRE MEDFØRER EN STOR FORANDRING I LIVET. MANGE SPØRSMÅL DUKKER OPP. I TILLEGG TIL TANKER ALLE BLIVENDE FORELDRE GJØR SEG, ER DET EN DEL SPØRSMÅL SOM AKTUALISERES NÅR MAN SKAL BLI ADOPTIVFORELDRE. PÅ DE FØLGENDE SIDENE SVARER VI PÅ NOEN AV DE VANLIGSTE SPØRSMÅLENE. Det adopterte barnet RÅD OG VEILEDNING 5

6 KJØNN I våre samarbeidsland finnes det både gutter og jenter som har behov for nye foreldre. Adopsjonsforum har imidlertid som policy at man ikke kan ønske seg barn av et bestemt kjønn. Flere av våre samarbeidspartnere har også vanskelig for å forstå at ektepar med uttalt lengsel etter barn, bare kan tenke seg barn av ett bestemt kjønn. Kjønnsfordelingen mellom barn som adopteres varierer fra land til land og år til år. Etter at Kina åpnet for adopsjon, var andelen jenter lenge mye større enn andelen gutter, men de senere årene har det jevnet seg ut. I 2011 kom det litt flere jenter (51 prosent) enn gutter (49 prosent) til Norge fra Adopsjonsforums samarbeidsland. ALDER Barn som adopteres til Norge, er fra noen få måneder gamle til opp i skole alder. Før en families saksdokumenter går til utlandet, har norske myndigheter gitt en tilråding vedrørende barnets alder. Denne tilrådingen tar utgangspunkt i søkernes egne ønsker, men man ser også på søkernes alder og alderen på eventuelle barn de har fra før. Laveste tilråding er null til fylte to år, pluss eventuelt et par måneder. Dersom barnet faller utenfor den rammen som er gitt i forhåndssamtykket, må match ingen igjen godkjennes av norske myndigheter. måten å følge barnets utvikling over en lengst mulig periode. Men barna kan ikke selv velge sin alder, og de som er eldre har ikke mindre behov for familie. En skal dessuten være klar over at jo yngre barna er, desto vanskeligere er det å gjøre en sikker bedømmelse av deres fysiske og psykiske tilstand. Selv om adopsjon av et eldre barn på mange måter er en større utfordring, er det stadig flere som velger dette. Vi ser at gjennom Adopsjonsforum. De fleste barna blir tildelt som «friske», men det gis ingen garanti for at et barn er fullstendig friskt. Når barna ankommer, kan de ha luftveissykdommer, tarmsykdommer og hudproblemer. Stort sett er dette mindre alvorlige tilstander som raskt kan korrigeres etter ankomst til Norge. Noen adopterte barn kan vise seg å ha sykdommer som ikke er diagnostisert, eller de kan ha HAAG-KONVENSJONEN OM INTERNASJONAL ADOPSJON Haag-konvensjonen er en videreføring av prinsipper nedfelt i FNs barnekonvensjon. Den fastslår at det er nødvendig å sikre at internasjonal adopsjon skjer med respekt for barnets grunnleggende rettigheter. Konvensjonen skal videre sikre at bortføring av og handel med barn ikke finner sted. Den inneholder også regler for hvordan samarbeidet om internasjonale adopsjoner skal foregå mellom opprinnelsesland og mottakerland. I Norge trådte Haag-konvensjonen i kraft 1. januar Les mer på Myndighetene i våre samarbeidsland er opptatt av at også litt eldre barn får foreldre. Det er fordi stadig flere av de minste barna i disse landene adopteres nasjonalt. Vi ønsker oss derfor søkere som kan tenke seg et barn som er godt over to år. Adopsjonsforum har anbefalt overfor norske myndigheter at laveste tilråding bør endres til null til tre år. Dette kan bli en ny regel. De fleste har en oppfatning av at det er best å adoptere en baby, for på den familiegleden ved denne typen adop sjoner er like stor som ved adopsjoner av helt små barn. Vi har også sett at barn som kom til sine nye foreldre som helt små, kan streve mer enn forventet. HELSE Hvert år får mange barn nye foreldre skjulte skader som i noen tilfeller kan være et resultat av understimulering, underernæring eller mishandling. Opprinnelsesland som har undertegnet Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon, tilstreber å gi så korrekte og fullstendige helseopplysninger om barna som mulig. 6 RÅD OG VEILEDNING

7 Det finnes også et stort antall barn med vesentlige medisinske eller funksjons messige utfordringer. For Adopsjons forum er dette en viktig gruppe barn å finne familie til, da disse barna gjerne har et spesielt stort behov for omsorg. Graden av funksjonshemming hos et barn kan variere, men ofte er det forhold som kan behandles ved operasjon eller trenes vekk. I de sjeldne tilfellene der det er nødvendig, kan barnet også fungere fint med tekniske hjelpemidler. Når det gjelder «friske» barn som er frigitt for adopsjon, er det opp rinnelseslandets myndigheter som velger foreldre blant søknadene de har mottatt. Adopsjon av barn med større utfordringer, må også godkjennes i Norge, nærmere bestemt i Faglig utvalg (FU) ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). TO ELLER FLERE BARN SAMTIDIG Norske myndigheter har som hoved regel at adoptivsøkere får adoptere ett barn av gangen. Unntaksvis kan det gis forhåndsgodkjenning for søskenpar under fem år. Er ett eller begge søsknene over fem år, eller er det snakk om flere søsken, må det innhentes spesialtillatelse. Det er vanligvis flere ektepar som er interessert i søskenadopsjon, enn det er søsken tilgjengelige for adopsjon. Søknaden om tillatelse til å adoptere ett barn, går den vanlige saksgangen hos utenlandske myndigheter. Dersom søknaden også inneholder en godkjenning for søskenadopsjon, åpner dette for at søkerne kan bli forespurt når samarbeidslandet har behov for å finne foreldre til søsken. Det er imidlertid ikke nødvendig med godkjenning for søskenadopsjon for å bli forespurt om små tvillinger. Tvillingadopsjoner skjer jo, men de er svært sjeldne. Det er barnevernet som skal utrede spørsmålet om mulig godkjenning for søskenadopsjon, samtidig som de skriver sosialrapport. Dersom man vurderer søskenadopsjon, må dette tas opp med den som skriver sosialrapporten. BARN MED SÆRSKILTE OMSORGSBEHOV Noen ganger spør samarbeidslandene våre om hjelp til å finne egnede foreldre til barn med særskilte omsorgsbehov. Det kan være barn med en sykdom, et handikap, en vanskelig historie eller traumer. Det kan også være større barn eller søsken. Disse barna kan man lese om på Adopsjonsforums webside under «Barn søker foreldre». Mer informasjon får man ved å ringe til ansvarlig adopsjonskonsulent. De som etter samtalen ønsker å gå videre, kan få tilsendt informasjon om det aktuelle barnet, for deretter å skrive en søknad til Faglig utvalg i Bufdir. Vi tilbyr også grundig veiledning til de som er interessert. RASISME Adopsjonsforum formidler barn fra utlandet. Dette er barn som med få unntak har et utseende som skiller seg ut fra det man finner hos nordmenn flest. Selv innenfor ett og samme land varierer hudfarge og utseende. I Latin- Amerika finner vi en særlig utstrakt variasjon. Det indianske innslaget er sterkt, men urbefolkningen er også blandet opp med befolkning som stammer fra Europa og Afrika. Det finnes rasisme i Norge, og diskriminering rammer også de utenlandsfødte adopterte barna. Å akseptere et barn fullt ut og være glad i det slik det er, er etter det vi erfarer den viktigste ballasten man som foreldre kan gi barnet i møte med diskriminering. Adopsjons forum oppfordrer søkerne til å gå i seg selv tidlig i adopsjonsprosessen og vurdere eventuell tvil knyttet til barnas hudfarge og etniske bakgrunn. Arbeid mot rasisme og for likeverd ligger i grunnverdiene til Adopsjons forum. Vi jobber derfor kontinuerlig med informasjon og opplysningsarbeid om disse temaene. RÅD OG VEILEDNING 7

8 En adopsjonssøknad må behandles av myndigheter i Norge og et av våre samarbeidsland, og reguleres av nasjonalt og internasjonalt regelverk. 8 RÅD OG VEILEDNING For å adoptere gjennom Adopsjonsforum, må man være medlem av organisasjonen.

9 Adopsjonsprosessen HOS ADOPSJONSFORUM FÅR MAN VEILEDNING OM HVORDAN MAN GÅR FRAM I EN ADOPSJONSPROSESS. En adopsjonssøknad må behandles av myndigheter i Norge og i et av våre samarbeidsland, og reguleres av nasjonalt og internasjonalt regelverk. Første del av prosessen foregår i Norge, mens siste del foregår i det aktuelle samarbeidslandet. Det er norske myndigheter ved kommunalt, regionalt og statlig barnevern som har ansvaret for å godkjenne adoptiv søkere i Norge. Adopsjonsorganisa sjonen forbereder deretter søknadene for forsendelse til utlandet, og fungerer som kontaktleddet til institusjoner og myndigheter i det enkelte samarbeidslandet. Etter at søknaden er sendt fra Norge, vil den bli vurdert og behandlet i samarbeidslandet av de sentrale adopsjonsmyndighetene og, i de fleste land, i rettsapparatet. NORGE HVORDAN STARTE? Det skal sendes to søknader: en til adopsjonsorganisasjonen og en til norske myndigheter ved hjemkommunens (eller bydelens) barnevern. Når dere har bestemt dere for å adoptere, blir første trinn å innhente de dokumentene som er nødvendige i Norge. Samtidig som dere kontakter Adopsjonsforum for å starte en adopsjonssak, bør dere så fort som mulig kontakte barnevernstjenesten for å få tilsendt søknadsskjema med veiled ning. Husk at den offentlige delen av saksbehandlingen kan ta tid i Norge. ADOPSJONSFORUM Adopsjonsforums søknadsskjema, «Registreringsskjema for nye søkere» med veiledning, finnes i vår informa sjonspakke «Råd og veiledning i adopsjonsprosessen». Informasjons pakken får man tilsendt ved fore spørsel. Den kan også bestilles via et bestillingsskjema på Adopsjonsforums nettside «Informasjon», under valget «Adopsjon A Å» i venstremenyen. For å adoptere gjennom Adopsjonsforum, må dere være medlemmer av organisasjonen. Vår medlemsavgift kr 500 pr. år. KOMMUNEN Søknadsskjemaet til norske myndigheter, «Søknad om adopsjon (Q-0296)» med veiledning, får dere ved å henvende dere til hjemkommunen, vanligvis ved barnevernet. Skjemaet finnes også på Barne-, ungdoms- og familieetatens nettside under emnet «Adopsjon». Søknaden skal sendes til hjemkommunen. Dit kan dere også rette praktiske spørsmål vedrørende utfylling av søknaden og vedleggene som kreves, vanligvis til det lokale barne vernet. Noen mindre kommuner samarbeider på adopsjonsområdet. I Oslo skal adopsjonssaker nå behandles i Barneog familieetaten. I denne fasen av adopsjonsprosessen anbefaler Adopsjonsforum sterkt at søkere tar et adopsjonsforberedende kurs. Adopsjonsforum har vært en pioner i å utvikle adopsjonsforberedende kurs for kommende foreldre. Tidligere ble slike kurs arrangert av foreningens lokalavdelinger, men i dag tilbys bare statlige kurs i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirekto ratet (Bufdir). Stadig flere opprinnelsesland krever at søkerne har tatt et slikt kurs. Se mer på RÅD OG VEILEDNING 9

10 SAKSBEHANDLING FRAM TIL GODKJENNING FRA NORSKE MYNDIGHETER: ADOPSJONSFORUM Adopsjonsforum kan gi veiledning om hvordan dere skal gå fram i adopsjons prosessen. Ring oss gjerne dersom dere har spørsmål. Dere vil få skriftlig svar når søknadsskjemaet er registrert. I samarbeid med dere, og innenfor rammer og regler definert av de enkelte samarbeidsland, går vi i gang med å finne et land dere kan adoptere barn fra. Vi har alltid samtaler med søkerne underveis i prosessen, enten på kontoret vårt eller over telefon. Når land og alderskategori for barnet er bestemt, vil vi bekrefte dette skriftlig i et dokument som skal legges ved sosialrapporten når den er ferdig. KOMMUNEN Kommunene har svært ulik saksbehandlingstid, fra noen måneder til over ett år etter mottatt søknad. Dersom saken ikke kan behandles i løpet av en måned, har søkere imidlertid krav på å få svar med en angivelse av forventet saksbehandlingstid, i følge forvaltningsloven 11a. Saksbehandlingen i kommunen består av utredning i form av hjemmebesøk og samtaler. Utredningen sammenfattes i en sosialrapport med vurdering av familiens livssituasjon og omsorgsevne. Sosialrapporten skal gi et fyldig og helhetlig bilde av dem som ønsker å adoptere, og deres tanker om barn og adopsjon. Myndighetene i Norge og samarbeidslandene ønsker å sikre at barna kommer til trygge og gode hjem. Hvis søkere blir godkjent, blir sosialrapporten oversatt og sendt med søknaden til utlandet. Den danner grunnlaget for utenlandske myndig heters vurdering av søknaden. Mange vegrer seg for kontakten med barne vernstjenesten og gruer seg til sam talene. Kanskje blir barnevernets utredninger lettere å godta, dersom dere vet at de først og fremst gjøres med tanke på barnas beste. Når sosialrapporten er ferdig, sendes den med søknaden og all dokumenta sjon til det statlige barnevernet, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), i regionen dere tilhører. BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEETATEN (BUFETAT) Bufetat er organisert i fem regioner, og er en etat under Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Direktoratet er igjen underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Saksbehandlingstiden ved For de aller fleste søkerne ender prosessen med et positivt svar i form av en forespørsel om barn fra samarbeidslandet. regions kontorene vil variere noe, men skal normalt ligge på tre måneder for kurante saker. Når Bufetat godkjenner søknaden, får dere en vitterlighets erklæring et forhåndssamtykke for å adoptere barn fra et aktuelt land. UTLANDET SØKNADEN FORBEREDES FOR SAMARBEIDSLANDET Etter godkjenning i Norge kan Adopsjonsforum lose dere gjennom den videre adopsjonsprosessen. Vi mottar melding fra Bufetat samtidig som dere får forhåndssamtykke for adopsjon. Etter å ha mottatt bekreftelsen fra Bufetat, vil vi sende dere en «oppskrift» på hva som skal gjøres videre før søknaden kan sendes det aktuelle landet. «Oppskriften» kan også lastes ned fra Adopsjonsforums nettsider (på ekstranettet). Oppskriften omhandler først og fremst dokumentene som skal sendes til utlandet. Men den omtaler også andre forhold det er viktig å være klar over i denne fasen. Hvilke dokumenter som kreves av de ulike landene varierer, men felles for alle land er at dokument ene skal legaliseres. Legalisering av originaldokumenter skjer vanligvis hos Notarius Publicus, Utenriksdepartementet og ambassaden/konsulatet i det aktuelle landet, eller bare Notarius Publicus og Fylkesmannen i Oslo. For å kunne behandles i de fleste land må dokumentene oversettes av statsautorisert translatør. Dette arbeidet koordineres av Adopsjonsforum. VENTETID OG FORBEREDELSER Når dokumentene er sendt til utlandet, begynner en ny periode som faller lang for de fleste. Den totale saksbehand lingstiden varierer fra sak til sak og fra land til land, men har de senere årene økt. I 2011 var saksbehandlingstiden for fullførte saker over fire år i snitt. Det er saksbehandlingen i utlandet som tar mest tid, blant annet på grunn av lange internasjonale adopsjonskøer. Dette 10 RÅD OG VEILEDNING

11 er en realitet Adopsjonsforum har få muligheter til å påvirke. Noen saker tar også ekstra lang tid fordi søkerne selv har lagt inn en tenkepause, eller fordi saksbehandlingen i Norge har blitt forlenget fordi søkerne først har fått avslag og så anket. Det er mye som kan gjøres for at vente-/forberedelsestiden skal få et mer positivt innhold. Søkere kan blant annet gå på møter og foredrag i regi av lokalavdelingen, ta språkkurs og lignende. Mange bruker også denne tiden til å lære mer om barns utvikling og landet barnet kommer fra. Bruk gjerne tiden til oppussing og andre «prosjekter» dere ikke får tid til etter at dere har fått barn. FORESPØRSEL For de aller fleste søkerne ender pro sessen med et positivt svar i form av en forespørsel om barn fra samarbeidslandet. Sammen med denne forespørselen mottar Adopsjonsforum informasjon om barnet. Informasjonsmengden avhenger noe av hvilket land barnet kommer fra. De fleste landene sender en helserapport, samt en beskrivelse av barnet i form av en psykolograpport, pedagograpport eller en rapport skrevet av en sosialarbeider på barnehjemmet. I tillegg sendes det som oftest et bilde eller to av barnet. All informasjon som Adopsjonsforum får om barnet vil bli videreformidlet til dere, deretter kan den siste delen av adopsjonsprosessen forberedes. RÅD OG VEILEDNING 11

12 Adoptivforeldre mottar barnetrygd fra måneden etter dato for omsorgsovertakelse. 12 RÅD OG VEILEDNING På sikt ønsker adopsjonsforeningene full økonomisk likestilling mellom adoptivforeldre og andre foreldre.

13 Praktiske opplysninger STATLIGE STØTTEORDNINGER Adoptivforeldre har ifølge folketrygdloven krav på permisjon med lønn i 54 uker med 80 prosents lønnskompensasjon, eller 44 uker med full lønn. Dette er identisk med hva biologiske foreldre får etter fødselen. Fra 1. juli 2011 må minst tolv av disse ukene tas ut av far. (Oppdatert informasjon finnes på Arbeids- og velferdsforvaltningens hjemmeside: Det tidligere kravet om at mor må ha arbeidet i minst 50 prosents stilling i opptjeningstiden faller dermed bort, og retten til fedrekvote forutsetter kun at begge foreldrene fyller vilkårene for lønnet permisjon. Dersom man ikke har rett til lønnet permisjon, blir det i stedet utbetalt en engangsstøtte på kr. Beløpet er skattefritt, i motsetning til foreldre penger som skattlegges som inntekt. Adoptivforeldre er likevel ikke øko nomisk likestilt med foreldre som føder barn selv. Mens fødende får dekket alle utgifter av det offentlige i forbindelse med fødselen, må adoptivforeldre dekke store deler av utgiftene selv. Fra 1992 ble det innført en «adopsjonsstøtte» til delvis dekning av utgiftene. Størrelsen på adopsjonsstøtten har variert fra år til år, og er pr. januar 2013 på kr Det er knyttet visse betingelser til støtten, men i praksis vil alle som adopterer gjennom Adopsjonsforum og er bosatt i Norge, ha rett til å motta den. Adopsjonsforeningene er imidlertid ikke fornøyd med dagens nivå på adopsjonsstøtten sammenlignet med de samlede utgiftene foreldre har i forbindelse med en adopsjon. For å oppnå mer like stilling med foreldre som får egne biologiske barn, jobber vi for at adop sjonsstøtten skal knyttes til folketrygd ens grunnbeløp (1G), kroner fra mai Selv om det er politisk flertall for kravet i Stortinget, er dette ikke blitt prioritert, og det er usikkert om en slik endring vil skje i Stortings perioden (når denne teksten skrives). På sikt ønsker adopsjonsforeningene full økonomisk likestilling mellom adoptivforeldre og andre foreldre. Adoptivforeldre mottar barnetrygd fra måneden etter dato for omsorgsovertakelse. For adopterte barn får man kontantstøtte i opptil 11 måneder etter at stønadsperioden for fulle foreldre penger ved adopsjon er utløpt. Dette gjelder selv om barnet har fylt eller fyller to år i løpet av denne perioden, men barnet kan ikke ha ADOPSJONSFORUM Nr

14 begynt på skolen. For en fullstendig oversikt over støtteordninger, se hjemmesidene til Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV): Et offentlig utvalg foreslo høsten 2009 en rekke endringer i det norske adop sjonssystemet. Utvalgets rapport var ute på høring i 2010, og Barne-, like stillings- og integreringsdepartementet vurderer fremdeles høringssvarene og eventuelle endringer. Pr.januar 2013 er ingen endringer vedtatt. KOSTNADER Det er ulike kostnader knyttet til adopsjoner fra ulike samarbeidsland. Adopsjonsforums regnskapsordning innebærer en utjevning av kostnadene på tvers av samarbeidsland. Det betyr at alle som adopterer et barn gjennom foreningen samme år, betaler det samme grunnbeløpet. Dette beløpet fremkommer ved at vi fordeler nettokostnadene foreningen har hatt i adopsjonsarbeidet i løpet av et kalenderår, likt og solidarisk på de familiene som har fått barn hjem samme året. Avregningen av grunnbeløpet skjer når årsregnskapet foreligger. Grunnbeløpets størrelse vil avhenge av utviklingen i kostnadsnivået både her hjemme og i giverlandene, samt hvor mange adopsjoner som blir gjennomført. Grunnbeløpet for 2011 var kroner. Kostnaden blir i praksis lavere når man tar adopsjonsstøtten fra staten med i regnestykket. Den blir utbetalt etter at adopsjonen er gjennomført. Ved adopsjon av to eller tre barn sam tidig beregnes det et fast tillegg til grunnbeløpet, for tiden kroner pr. barn. Alle betaler grunnbeløpet pluss reise tur/retur og opphold i giverlandet. Utgiftene i forbindelse med egen reise varierer veldig. Er oppholdet langt og man har med barn, er kostnadene betydelige. BETALINGER I PULJER I forbindelse med at dere blir registrert som adoptivsøkere i Adopsjonsforum, betaler dere et første forskudd på 8000 kroner, pluss 1000 kroner til Adopsjonsforums bistandsfond. I tilfeller der Adop sjonsforum ikke kan anbefale et land, får man refundert halvparten av første forskudd. Før adopsjonsdokumentene sendes til utlandet, betales det inn et andre forskudd på kroner. Et tredje forskudd betales etter at søkerne er forespurt og har akseptert et 14 RÅD OG VEILEDNING

15 barn. Dette forskuddets størrelse avhenger av om det gjelder ett barn eller søsken. Ved avbrutt sak etter at andre og eventuelt også tredje forskudd er betalt, gis det delvis refusjon etter særskilte regler. Du kan få tilsendt reglene fra sekretariatet, eller laste dem ned fra Adopsjonsforums nettsider under valgene «Adopsjon A-Å» og «Økonomiske regler» i venstremenyen. Man kan også laste dem ned fra ekstranettet. Avregning av grunnbeløpet vil normalt skje i mai måned, året etter det kalenderåret dere fikk barnet hjem. Dersom grunnbeløpet blir høyere enn de samlede forskudd dere har betalt inn, vil dere få en tilleggsregning. Dersom grunnbeløpet blir lavere enn samlede forskudd, får dere tilbakebetalt differansen. Ved betaling av andre forskudd, kreves det innskudd til tre av foreningens fond: risikofondet, reguleringsfondet, samt bistandsfondet. Fra risikofondet kan søkerne etter nærmere regler få refusjon/ erstatning for lange opphold, eller ekstra ordinære utgifter under adopsjonsreisen. Reguleringsfondet fungerer som en buffer når det gjelder grunnbeløpet. Dersom grunnbeløpet øker mer enn fem prosent over norsk prisvekst i forhold til året før, brukes midler fra dette fondet til å redusere grunnbeløpet. Disse innskuddene refunderes ikke dersom man trekker seg eller saken blir stoppet før adopsjons reisen. Fondenes reglementer kan man få utlevert fra sekretariatet, eller lese på Adopsjonsforums nettsider under valgene «Om oss» og «Regler for reguleringsfondet» og «Regler for risikofondet» i venstremenyen. Kostnader ved adopsjon en oppsummering (Det tas forbehold om endringer) VED REGISTRERING: Medlemsavgift per år: kr forskudd på adopsjonsutgiftene: kr 8000 Innskudd til bistandsfondet: kr 1000 ETTER GODKJENNING AV BUFETAT: 2. forskudd på adopsjonsutgiftene: kr Innskudd til reguleringsfondet: kr 1000 Innskudd til risikofondet: kr 1000 Innskudd til bistandsfondet: kr 1500 ETTER TILDELING AV BARN: 3. forskudd på adopsjonsutgiftene: kr Innskudd til bistandsfondet: kr 1500 Evt. tillegg for søskenadopsjon: kr Beløpene er korrekte per januar Vi gjør oppmerksom på at Adopsjonsforum ikke kan gi noen garantier om fremtidige kostnader ved adopsjon. Som interesseorganisasjon for adoptivsøkere er det imidlertid en selvfølge for oss å holde kostnadene så lave som mulig. Oppdatert informasjon finnes alltid på RÅD OG VEILEDNING 15

16 I mer enn 40 år har Adopsjonsforum samarbeidet med ulike land om å finne gode hjem til barn som trenger foreldre. Samarbeidet med landene er sårbart og kan endre karakter på grunn av uforutsette politiske og strukturelle endringer i landene. Opplysningene nedenfor er basert på situasjonen slik den er pr. juni Bruk derfor våre hjemmesider for å få den mest oppdaterte informasjonen om adopsjonssituasjonen i det enkelte land. Adopsjonsforums samarbeidsland BOLIVIA Bolivia er en republikk i Sør-Amerika. Landets hovedstad, La Paz, er den mest høytliggende i verden nesten 4000 meter over havet. Selv om Andesfjellene går igjennom Bolivia, bor en stor del av befolkningen i lavlandet i øst og syd. Bolivia er, bortsett fra Paraguay, det eneste landet på den vestlige halvkule som ikke har kyst mot et av verdenshavene. Landet er sparsomt befolket vel 10 millioner bor på et areal som er nesten like stort som det samlede arealet av Norge, Sverige og Finland. BAKGRUNN Adopsjonsforum formidlet sitt første barn fra Bolivia allerede i 1974, men det var ikke før siste halvdel av 80-tallet at vi klarte å etablere en stabil for midlingskontakt. Både manglende politisk stabilitet gjennom årene og et relativt svakt (og ofte endret) regelverk, har bidratt til et moderat antall adopsjoner. Som følge av konkrete problemer med lovgivningen i Bolivia, fikk ikke Adopsjonsforum forlenget formidlingstillatelsen da den utløp i slutten av I 2002 skjedde imidlertid det gledelige at Bolivia ratifiserte Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon. Vi gjenopptok samarbeidet med Bolivia i 2003 med samtykke fra våre egne og bolivianske myndigheter. RAMMER OG REGLER Søkerne må være mellom 25 og 45 år, og søkere under 38 prioriteres for de yngste barna. Bolivia krever at søkerne har gjennomført adopsjonsforberedende kurs. Søkerne må selv reise til Bolivia, og oppholde seg i den byen barnehjemmet ligger til prosessen er gjennomført, og adopsjonsdom er avsagt i barnedom stolen. Oppholdstid i Bolivia beregnes til seks til syv uker. CHILE Chile er et langstrakt land i den sørvestlige delen av Sør-Amerika, som ligger mellom Andesfjellene i øst og Stillehavet i vest. Landet har en befolkning på over 17 millioner spredt på et areal som er nesten like stort som Norge og Sverige til sammen. BAKGRUNN Adopsjonsforum fikk sin første for midlingstillatelse for Chile i 1984, og vi formidlet det første barnet i Siden den gang har vi formidlet mellom 4 og 25 barn fra Chile hvert eneste år. Etter en langvarig prosess med endringer i lover og regler som endte med ratifisering av Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon i 1999, ble det litt lettere å formidle barn fra Chile. Etter at de fleste utenlandske formidlere trakk seg ut av Chile i den vanskelige perioden, opplever SENAME (Chiles barnevern og sentrale adopsjonsmyndighet) nå at organisasjoner fra flere land er tilbake. Adopsjonsforum har holdt seg trofast i Chile hele tiden, og vår lokale representant i landet er chilener. Hun kjenner også godt til Norge etter å ha jobbet mange år i vårt sekretariat i Oslo. RAMMER OG REGLER Søkerne skal være mellom 25 og 45 år. De må ha vært gift 3 år på tildelings- 16 RÅD OG VEILEDNING

17 KINA NEPAL COLOMBIA MALI ETIOPIA INDIA SRI LANKA FILIPPINENE PERU BOLIVIA MADAGASKAR CHILE tidspunktet (unntak gjøres for søkere med sterilitetsattest). Det er det nasjonale barnevernsorganet Servicio Nacional de Menores (SENAME), som har ansvar for adopsjonsarbeid i hele landet. Chile er nøye med å følge Haagkonvensjonens subsidiaritetsprinsipp, det vil si at man først forsøker å tildele alle barn en chilensk familie. Dersom ikke det finnes en familie i Chile som ønsker å adoptere barnet, matches barnet med en utenlandsk familie med dokumenter i Chile. SENAME har regio nale kontorer over hele landet, derfor kan adoptivsøkere få barn fra hvor som helst i Chile. Begge adoptiv søkerne må reise til byen der barnehjemmet ligger, fordi det skal avsies adopsjonsdom i en lokal barnedomstol. Etter at et tildelt barn er akseptert, tar det fra to uker og opp til tre til fire måneder før man kan reise. Søkere må beregne en oppholdstid på rundt ni uker. Chile krever at søkene har gjennomført adopsjonsforberedende kurs, og at de kan gjøre seg forstått på spansk. COLOMBIA Colombia ligger nordvest i Sør- Amerika og er det fjerde største landet i regionen. Befolkningen er på vel 48 millioner og gjenspeiler landets karakter som «smeltedigel», der indiansk befolkning er blandet opp med en betydelig innvandring fra Europa og Afrika. BAKGRUNN Landet har gjennom alle år vært et av Adopsjonsforums viktigste samarbeidsland. Over 3800 Colombiabarn har fått nye familier i Norge de siste 30 årene. De fleste barna kommer fra fosterhjem underlagt det statlige barne vernsorganet, Instituto Colombiano de Bienestar Familiar (ICBF). Noen barn kommer fra barnehjem underlagt ICBF. Colombia har et velutbygget statlig barnevern, med avdelinger i alle landets 32 regioner. Alle søknader om adopsjon blir først vurdert av sentralmyndighetene ved ICBF sitt hovedkontor i Bogotá. Blir søkerne godkjent, kan forespørselen om adopsjon komme fra hvilken som helst region. Sentral myndighetene avgjør hvilken region saken sendes til. De regionale ICBF-kontorene mottar informasjon gjennom sine «familie forsvarere» (advokater med spesialisering i familierett), om barn som er i en vanskelig situasjon eller er funnet forlatt. Det er familieforsvarerne som behandler sakene og avklarer barnas juridiske situasjon. Når barn og foreldre «matches», velger ICBF fritt mellom ulike lands søkere, og innenfor gruppen av norske søkere. De følger ikke nødvendigvis kronologiske ventelister, men tar utgangspunkt i barnets behov og matcher ut fra det adopsjonskomiteen vurderer som «beste foreldrekandidat» til barnet. Når det gjelder matching, har colombianske adopsjonssøkere alltid fortrinnsrett fremfor utenlandske søkere. RAMMER OG REGLER Ekteskap og evt. dokumentert samboerskap må til sammen ha vart i minst tre år. Søkere med egenfødte eller RÅD OG VEILEDNING 17

18 tidligere adopterte barn aksepteres. At den ene eller begge søkere har en skilsmisse bak seg, aksepteres. Søkere må kunne legge frem politiattest uten merknader. Colombia krever at søkere har gjennomført adopsjonsforberedende kurs, og vektlegger at vordende foreldre bør kunne gjøre seg forstått på spansk. Det er et juridisk krav at begge foreldre er til stede når adopsjonsprosessen igangsettes. Søkerne må derfor opp holde seg i Colombia i noen uker. Det er mulig for den ene å reise hjem etter at saken er startet, men de fleste velger og Adopsjonsforum anbefaler at begge foreldre blir i Colombia til saken er avsluttet. Oppholdet varer fra tre til åtte uker. ETIOPIA Etiopia er et stort og vakkert land som ligger i det østlige Afrika nord for ekvator. Befolkningen utgjør over 85 millioner, spredd over et areal som tilsvarer omtrent fire ganger Norges territorium. Det offisielle språket amharisk er av semittisk opprinnelse, og er et eget skriftspråk. Andre store språk er orominga, tigrinya og somali. Etiopia ble kristnet allerede i det fjerde århundre, men har også en stor muslimsk minoritet. Det er rundt 50 etniske grupper i Etiopia det er flest oromoer, fulgt av amharer og tigrayer. BAKGRUNN Adopsjonsforum formidlet sitt første barn fra Etiopia i Siden 1995 har Etiopia vært et av Adopsjonsforums tre «største» opprinnelsesland. Barn fra Etiopia kommer fra hele landet. Før de skal adopteres bor de på et lite transitt hjem i Addis Abeba. RAMMER OG REGLER På tross av at Afrika særlig etter de siste tiårs aidsepidemi er den verdensdelen som har flest foreldreløse barn, er det svært få adopsjoner fra dette kontinentet. I mange land er lovgivningen om adopsjon ikkeeksi sterende, eller så er den gammel og lite utviklet. Etiopia er et unntak, landet har formidlet barn til adopsjon i mer enn fire tiår, og samarbeider nå med ca. 15 land. Selv i perioder med politiske endringer og politisk uro, har adopsjonene fra Etiopia «ruslet og gått». Av og til går sakene raskt og greit, av og til saktere, men til nå har de aldri stoppet opp i mer enn en måned eller to. Landet har forholdsvis få og relativt vide regler for godkjennelse av adoptivsøkere. Det skal dermed mye til at noen som har fått forhåndssamtykke i Norge, ikke skal bli godkjent i Etiopia. Begge foreldre må reise til Etiopia. Varigheten på adopsjonsreisen er mellom fire og seks uker. FILIPPINENE Filippinene er en republikk i Sørøst- Asia som består av mer enn 7000 øyer. Landet ligger syd for Taiwan og øst for Vietnam. Over 93 millioner bor på et areal som er litt mindre enn Norge ( kvadratkilometer.) Filippinene er det eneste landet i Asia med et flertall av kristne (katolikker). BAKGRUNN Etter noen spredte adopsjoner på 1970-tallet, har Adopsjonsforum drevet systematisk formidling av barn fra Filippinene siden Det året ble det inngått en bilateral adopsjonsavtale mellom filippinske og norske myndig heter den første og hittil eneste avtale av denne type som Norge har hatt med et aktuelt opprinnelsesland. BARNA Barna kan i prinsippet komme fra barnehjem hvor som helst på Filippinene. Adopsjonsforum arbeider gjennom et «liaison agency», som heter Norfil Foundation. Tildelingene skjer gjennom Intercountry Adoption Board (ICAB), i hovedstaden Manila. ICAB er sentralmyndighet for adopsjoner i henhold til Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon, som Filippinene ratifiserte allerede i 1996, et drøyt år før Norge. De fleste barna som kommer fra Filippinene, er gutter mellom ett og tre år gamle ved ankomst til Norge. RAMMER OG REGLER Søkerne må ha vært gift minimum ett år (pluss minimum to års samboerskap) når dokumentene sendes til Filippinene. Filippinske myndigheter godtar skilsmisse, men søkerne må da ha vært gift på nytt i fem år før dokumentene sendes. Man må være medlemmer av et kristent trossamfunn (inkludert Stats kirken). Barn fra før er ingen hindring. Søkerne blir plassert på en såkalt «masterlist» etter at de er generelt godkjent av filippinske myndigheter. Barna kommer til Norge som fosterbarn og adopsjonen gjennomføres i Norge etter omtrent ett år. Barneverntjenesten, eller andre instanser i kommunen, skal skrive tre rapporter om barnet, og for eldrene fire. Adopsjonen kan fullføres når filippinske myndigheter har mottatt rapportene og gitt sitt samtykke. ADOPSJONSREISEN Familiene må reise for å hente barnet selv. Reisens varighet er fra ti til tolv dager. Overtakelsen av barnet skjer i Manila, eller på det aktuelle barnehjemmet. Den kan også skje i fosterhjemmet. Formalitetene avsluttes med et uformelt møte med ICAB i Manila. INDIA Dette sørasiatiske landet har det nest største innbyggertallet i verden, med en befolkning på vel 1,2 milliarder, spredd over et areal som er nesten ti ganger så stort som Norge. Landet rommer et mylder av folkeslag, kulturer, religioner 18 RÅD OG VEILEDNING

19 og språk, med hindi-talende hinduer som den klart største grupperingen. Etter hindi er bengali, gujerati, marathi og tamil de største språkgruppene. En stor andel av befolkningen snakker engelsk, som fortsatt er offisielt språk for sentraladministrasjonen, sammen med hindi. India har siden frigjøringen i 1947 vært verdens største demokratiske stat. Selv om det er betydelige motsetninger mellom ulike befolkningsgrupper, er India alt i alt et stabilt, fredelig og trygt land. BAKGRUNN Adopsjonsforum har formidlet barn fra India hvert eneste år siden Totalt nærmer vi oss 600 formidlinger fra India. RAMMER OG REGLER India ratifisert Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon. De aller fleste adopsjoner til utlandet gjennomføres etter loven The Juvenile Justice Act (JJ Act). Sentralmyndigheten for adopsjoner heter Central Adoption Resource Agency (CARA) og ligger i hovedstaden New Delhi. Fra juli 2011 innførte indiske myndigheter nye retningslinjer som innebar opprettelsen av et onlinesystem, der alle adopsjonssøknader, både nasjonale og fra utenlandske godkjente organisasjoner, må registreres. Når en adopsjonssøknad er registrert, gjennomgått og akseptert, sendes den videre til et barnehjem. Barnehjemmet skal være godkjent for formidling av barn til internasjonal adopsjon. Søkerne må reise til India og oppholde seg der i ca. 2 uker etter adopsjonen er gjennomført i retten. KINA Folkerepublikken Kina er verdens mest folkerike land med en befolkning på nærmere 1,4 milliarder, og som forventes å øke frem til Omlag 1/5 av verdens befolkning bor i Kina. I utstrekning er landet nærmere ti millioner kvadratkilometer nesten 29 ganger større enn Norge. Den kinesiske kulturen er eldgammel, og gjennom mesteparten av menneskehetens historie har Kina vært ledende i kulturell og materiell utvikling. Den største befolkningsgruppen er Han-folket som utgjør 93 prosent av befolkningen, men det bor hele 55 anerkjente etniske minoriteter i landet, hvorav 15 er representert i et antall på over en million. Kina er i ferd med å bli en «supermakt» på nytt, med en av verdens raskest voksende økonomier. BAKGRUNN Adopsjonsforum formidlet sitt første barn fra Kina i 1991, og i løpet av et drøyt tiår ble Kina det opprinnelseslandet som sto for flest adopsjoner i verden. I 1996 ble det opprettet et nytt statlig kontor i Kina, som nå heter China Center for Children s Welfare and Adoption (CCCWA). Kina ratifiserte Haag konvensjonen om internasjonal adopsjon med virk ning fra 1. januar CCCWA er den sentrale myndigheten som er ansvarlig for adopsjonsarbeidet i Kina, både nasjonalt og internasjonalt. Det har i den siste tiden vært en sterk økning i antall innenlandsadopsjoner i Kina. BARNA De fleste barna som adopteres fra Kina har tradisjonelt vært jenter. Dette har sammenheng med Kinas befolkningspolitikk, samt en flere tusen år gammel tanke om at kun sønner kan føre familietradisjonene videre. Men de siste årene har tallene jevnet seg ut, og det adopteres nå omtrent like mange gutter som jenter fra Kina. De aller fleste barna som adopteres er hittebarn deres biologiske røtter er ukjente og vil antagelig forbli det for alltid. Alderen til barna er som oftest mellom ett og tre år. Barna formidles fra offentlige barnehjem i de forskjellige provinsene. De fleste barnehjemmene er gode, men ikke alle holder samme standard. Adopsjonsforum har ikke direkte kontakt med det enkelte barnehjem, og har heller ikke innvirk ning på hvilke barnehjem våre søkere får tildelt barn fra. CCCWA samarbeider med provins myndighetene over hele landet, og mottar all informasjon om barn som er forlatt. Det er CCCWA som skal «matche» barn med adoptivsøkere. Kinesiske myndigheter er opptatt av å gi best mulig informasjon om barnas helsetilstand, og kvaliteten på informasjonen er økende, men det forekommer at barn viser seg å ha sykdommer som ikke er diagnostisert på forhånd. En økende andel av barna som adopteres fra Kina, er barn med særskilte omsorgsbehov. De tildeles etter egne rutiner. RAMMER OG REGLER For å adoptere fra Kina må man være over 30 år, ha god helse og trygg økonomi. De fleste som får forhåndssamtykke fra Bufetat, vil kunne regne med å bli godkjent også i Kina. Det foretas imidlertid en selvstendig vurdering av søkerne, og dette kan i sjeldne tilfelle resultere i et avslag. I Kina får stort sett søkere som har fått oversendt og registrert sine dokumenter ved CCCWA på samme tid, forespørsel om barn samtidig. ADOPSJONSREISEN Søkere som blir forespurt om barn samtidig, reiser til Kina som en gruppe. Adopsjonsforum koordinerer reisen i samarbeid med Egersund Reisebyrå i Norge og China Women Travel Service (CWTS) i Kina. Adopsjonsreisen er normalt på rundt 14 dager. Barna reiser hjem med kinesisk pass og Schengenvisum. MADAGASKAR Madagaskar er verdens fjerde største øy og ligger utenfor Afrikas østkyst. Landet har et areal på litt over det dobbelte av Norges, og en befolkning på over 20 millioner. Gasserne er etterkommere av folk fra det nåværende Indonesia som innvandret for drøyt 1500 år RÅD OG VEILEDNING 19

20 siden, samt senere innvandrere fra det afrikanske kontinent. Høylandet har et temperert eller subtropisk klima, mens kystområdene har et tropisk klima. Madagaskar er et land med mange kontraster og enorme ulikheter. Landet har et nasjonalt språk med tallrike dialekter. BAKGRUNN Mellom 1988 og 1990 formidlet Adopsjonsforum i alt syv barn fra Madagaskar. Grunnet et mangelfullt lovverk omkring adopsjon ble samarbeidet avsluttet. Madagaskar sluttet seg til Haagkonvensjonen om adopsjonssamarbeid i september 2004, og i 2007 vedtok landet en ny og moderne adopsjonslov. I juni 2008 fikk Adopsjonsforum formid lingstillatelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og i oktober samme år ble en formell samarbeidsavtale med gassiske sentralmyndigheter (l Autorité Centrale pour l Adoption) signert. BARNA Barna kan i prinsippet komme fra barnehjem hvor som helst på Madagaskar. Barna som adopteres bort, kan være hittebarn eller barn som foreldrene frivillig har gitt fra seg foreldreretten til. Den juridiske fri givelsesprosessen tar minst seks måneder, noe som betyr at ingen barn under seks måneder adopteres bort. Barn opp til tolvårsalderen kan i følge loven adopteres bort. RAMMER OG REGLER Kun gifte par kan søke om adopsjon. Enslige søkere aksepteres ikke. En av ektefellene må ha fylt 30 år, og det kan ikke være mer enn 40 års aldersforskjell mellom den eldste ektefellen og barnet. Søkerne kan ikke ha mer enn to barn fra før. Det kreves god vandel og god helse. Total oppholdstid for adopsjons prosessen er tre måneder. ADOPSJONSREISEN Familiene må selv reise for å gjennomføre saken ved en domstol på Madagaskar. Når prøvetiden er over, kan eventuelt én av ektefellene reiser hjem. MALI Mali ligger i Vest-Afrika, og var en fransk koloni fram til selvstendigheten i Mali har en befolkning på ca. 13,8 millioner innbyggere fordelt på mange ulike folkeslag. Fransk er offisielt språk, og ca. 80 prosent av befolkningen kan snakke det største lokalspråket bambara. De største folkeslagene er grupper av mande (ca. 50 prosent) og peul (ca. 17 prosent), og det finnes en rekke mindre folkegrupper. Forventet levealder er lav ca. 52 år. Ett stort flertall av befolkningen er muslimer. Landet regnes som et av de fattigste i verden, men dette kan endre seg etter funn av olje. BAKGRUNN Adopsjon som alternativ omsorg for barn som ikke kan få familieomsorg, er fortsatt lite utbredt i landet. Derfor er det få barn som formidles til utenlandsadopsjon hvert år. Det er derimot mange barn som plasseres midlertidig på barnehjem, men dette sikrer ikke barnets rettigheter i henhold til internasjonale konvensjoner. Mali ratifiserte Haag-konvensjonen om vern av barn og samarbeid om internasjonal adopsjon i Siden Mali er tidligere fransk koloni har de fleste utenlandsadopsjoner derfra tradisjonelt gått til Frankrike. I 2009 ble det adoptert totalt 121 barn fra Mali til andre land. Norge har hatt adopsjonssamarbeid med landet fra 2011, mens Danmark startet sitt samarbeid i I tillegg til disse to landene har Mali noe samarbeid med Tyskland, Belgia, Spania og Italia. Frivillig overgivelse av barn med tanke på adopsjon forekommer offisielt ikke i Mali. Det er straffbart for mødrene å si fra seg ansvaret for et barn. Spedbarn kan derfor bli forlatt på steder der de blir funnet raskt. RAMMER OG REGLER Minst én av søkerne må være over 30 år. Det kreves ikke at søkerpar er gift, men norske myndigheter krever at søkerne er gift og har hatt et stabilt forhold i minst to år. Tidligere ekteskap aksepteres. Det må ikke finnes felles biologiske barn i det nåværende ekteskapet, men barn fra tidligere ekteskap aksepteres. Søkerne må framlegge en medisinsk bekreftelse på at paret ikke kan få egenfødte barn. Enslige, kvinnelige søkere over 30 år kan aksepteres, men det kan stilles ekstra krav til søkerne. Enslige søkere som har biologiske barn fra før aksepteres ikke. Det må sendes årlige rapporter om barnet til det er myndig. NEPAL Nepal ligger i en «bue» langs den mektige Himalaya-kjeden, klemt inne mellom verdens to mest folkerike land, India og Kina. Arealet på kvadratkilo meter er knapt halvparten av Norges, mens befolkningen er på nærmere 30 millioner. Nepal er et fattig, men usedvanlig vakkert og spennende land. BAKGRUNN Samarbeidet med Nepal er for tiden stoppet, men vi håper å få det i gang igjen innen rimelig tid. Lover og regelverk er under endring i Nepal, og landet har signert, men ikke ratifisert, Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon. Adopsjonsforum har tidligere formidlet barn fra Nepal fra 1979 til Så kom formidlingen i gang igjen fra 1998 til BARNA Det er ofte lite opplysninger om barnas bakgrunn, og flesteparten av dem er hittebarn. Det gjennomføres en begrenset helseundersøkelse, samt hivtester. Adopsjonsforum samarbeider med Nepal Children s Organisation (NCO) i Kathmandu som driver barnehjemmet Bal Mandir, hvor de fleste barna befinner seg før adopsjonen 20 RÅD OG VEILEDNING

RÅD OG VEILEDNING. i adopsjonsprosessen

RÅD OG VEILEDNING. i adopsjonsprosessen RÅD OG VEILEDNING i adopsjonsprosessen Adopsjonsprosessen: 1. 2. 3. 4. 5. Samtale med Adopsjonsforum Kontakt med Bufetat i regionen man bor i. Bufetat godkjenner søkere for adopsjon fra et bestemt land.

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG

Detaljer

Det er snart jul og nyttår, og vi vil informere dere om status for adopsjonsarbeidet i foreningen og situasjonen i våre samarbeidsland.

Det er snart jul og nyttår, og vi vil informere dere om status for adopsjonsarbeidet i foreningen og situasjonen i våre samarbeidsland. Mens vi venter Kjære alle dere som venter! Oslo, 11. desember 2015 Det er snart jul og nyttår, og vi vil informere dere om status for adopsjonsarbeidet i foreningen og situasjonen i våre samarbeidsland.

Detaljer

Det er snart sommertid, og vi ønsker å informere om status for adopsjonsarbeidet i foreningen og situasjonen i våre samarbeidsland.

Det er snart sommertid, og vi ønsker å informere om status for adopsjonsarbeidet i foreningen og situasjonen i våre samarbeidsland. Mens vi venter Kjære alle dere som venter! Oslo, 12. juni 2015 Det er snart sommertid, og vi ønsker å informere om status for adopsjonsarbeidet i foreningen og situasjonen i våre samarbeidsland. Åpningstid

Detaljer

A d o p s j o n. Disse retningslinjene er veiledende.

A d o p s j o n. Disse retningslinjene er veiledende. A d o p s j o n Mange barn har fått nye hjem Adopsjon er ingen ny ide. Det har vært praktisert i århundrer. Adopsjon gir et barn en ny familie for all fremtid. For adoptivforeldre betyr adopsjon å ta imot

Detaljer

A d o p s j o n. Disse retningslinjene er veiledende.

A d o p s j o n. Disse retningslinjene er veiledende. A d o p s j o n Mange barn har fått nye hjem Adopsjon er ingen ny ide. Det har vært praktisert i århundrer. Adopsjon gir et barn en ny familie for all fremtid. For adoptivforeldre betyr adopsjon å ta imot

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Høringssvar: NOU 2014:9 - Ny adopsjonslov

Høringssvar: NOU 2014:9 - Ny adopsjonslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/3734 1 Høringssvar: NOU 2014:9 - Ny adopsjonslov Verdens Barn takker for høringsbrev datert 04.12.2014 med

Detaljer

RUNDSKRIV OM UTENLANDSADOPSJON MED RETNINGSLINJER FOR UNDERSØKELSE OG GODKJENNING AV ADOPTIVHJEM

RUNDSKRIV OM UTENLANDSADOPSJON MED RETNINGSLINJER FOR UNDERSØKELSE OG GODKJENNING AV ADOPTIVHJEM Barne- og familiedepartementet september 1998, revidert i mars 2009 av Barneog likestillingsdepartementet (Q-0972) RUNDSKRIV OM UTENLANDSADOPSJON MED RETNINGSLINJER FOR UNDERSØKELSE OG GODKJENNING AV ADOPTIVHJEM

Detaljer

A d o p s j o n. Disse retningslinjene er veiledende.

A d o p s j o n. Disse retningslinjene er veiledende. A d o p s j o n Mange barn har fått nye hjem Adopsjon er ingen ny ide. Det har vært praktisert i århundrer. Adopsjon gir et barn en ny familie for all fremtid. For adoptivforeldre betyr adopsjon å ta imot

Detaljer

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011)

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011) Innst. 214 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:6 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

I påsken vil Verdens Barn ha redusert bemanning, men alle viktige beskjeder vil bli formidlet.

I påsken vil Verdens Barn ha redusert bemanning, men alle viktige beskjeder vil bli formidlet. Mens vi venter Våren 2016 Kjære alle dere som venter! Påsken og våren står foran oss, og vi kan glede oss over å gå mot lysere tider. Noen av dere har akkurat startet adopsjonsprosessen, andre er godkjent,

Detaljer

Thai-norske barn, bosatt i Thailand

Thai-norske barn, bosatt i Thailand Thai-norske barn Thai-norske barn, bosatt i Thailand Stadig flere barn med norsk far eller norsk mor bor i Thailand. Norske borgere i utlandet har ikke alltid de samme rettigheter som personer bosatt i

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MKO-14/20383-2 2707/15 14.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 24.02.2015 Stavanger

Detaljer

Mens vi. Kjære alle dere som venter! Høsten 2015

Mens vi. Kjære alle dere som venter! Høsten 2015 Mens vi venter Høsten 2015 Kjære alle dere som venter! Vi vet ventetiden kan være lang, og noen ganger føles vanskelig. Vi vet også at det er viktig å bruke denne tiden. Tenk på at dere adopterer ikke

Detaljer

Julen nærmer seg raskt, og vi ønsker å informere om status i våre samarbeidsland. Se informasjon for hvert land på de neste sidene.

Julen nærmer seg raskt, og vi ønsker å informere om status i våre samarbeidsland. Se informasjon for hvert land på de neste sidene. Mens vi venter Desember 2015 Kjære alle dere som venter! Julen nærmer seg raskt, og vi ønsker å informere om status i våre samarbeidsland. Se informasjon for hvert land på de neste sidene. Julaften og

Detaljer

Barn søker foreldre Vi søker for tiden etter foreldre til to barn fra Korea; en gutt født i oktober 2014 og ei jente født i august 2014.

Barn søker foreldre Vi søker for tiden etter foreldre til to barn fra Korea; en gutt født i oktober 2014 og ei jente født i august 2014. Mens vi venter Sommeren 2015 Kjære alle dere som venter! Nå er sommeren her! Vi skriver juli, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre søkere en god sommer. I sekretariatet har vi nå lagt feriekabalen.

Detaljer

I påsken vil Verdens Barn ha redusert bemanning, men alle viktige beskjeder vil bli formidlet.

I påsken vil Verdens Barn ha redusert bemanning, men alle viktige beskjeder vil bli formidlet. Mens vi venter Våren 2014 Kjære alle dere som venter! Påsken og våren står foran oss, og vi kan glede oss over å gå mot lysere tider. Noen av dere har akkurat startet adopsjonsprosessen, andre er godkjent,

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Høringssvar. Forslag til forskrift om adopsjon av barn fra utlandet

Høringssvar. Forslag til forskrift om adopsjon av barn fra utlandet rern InorAdopt,4,f,Tsion et fel'ende aftentatic Barne likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep NO-0030 Oslo Kristiansand, 26.11.14 Høringssvar. Forslag til forskrift om adopsjon av

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Saksnr 95/06901 FJB1 GLB Dato: 23.09.99 Til: Utlendingsdirektoratet Fylkesmennene Politimestrene Sjefen for Kriminalpolitisentralen Sjefen for Politiets

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon

Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon 1 Retningslinjer gitt av Barne- og familiedepartementet desember 2002, revidert i mars 2016 av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (Q-1045) Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Vi håper på forståelse for dette. Send gjerne epost, så svarer saksbehandler så fort det er kapasitet!

Vi håper på forståelse for dette. Send gjerne epost, så svarer saksbehandler så fort det er kapasitet! Mens vi venter Juni 2016 Kjære alle dere som venter! Det er juni og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre søkere en god sommer. I sommerferien vil Verdens Barn ha redusert bemanning, men alle

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER.

HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER. SOS -BARNEBYER HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER. FILOSOFI: DET BLIR IKKE FRED I VERDEN BARE VED AT NOEN POLITIKERE SETTER SINE SIGNATURER PÅ ET STYKKE PAPIR SOM DE KALLER

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. juli 2015 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres ref: 14/3734

Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres ref: 14/3734 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

My Home består nå av 4 ansatte og 14 barn.

My Home består nå av 4 ansatte og 14 barn. Årsrapport 2011 2011 Året 2011 ble nok et godt år for My African Aid Organisation. Vi startet året med et håp om å kunne utvide vårt arbeide i Sierra Leone. Det skulle vise seg at vi fikk gjennomført.

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

ÅRSBERETNING 2014. Marianne Engh Stig Solheim

ÅRSBERETNING 2014. Marianne Engh Stig Solheim ÅRSBERETNING 2014 Virksomhet og lokalisering Foreningen arbeider med adopsjonsformidling som hovedformål. Foreningen har også som formål å hjelpe barn i sitt hjemland i form av hjelpearbeid. Foreningen

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

INNHOLD. Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 8 Balanse...9 Noter... 11 Revisors beretning for 2014... 14

INNHOLD. Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 8 Balanse...9 Noter... 11 Revisors beretning for 2014... 14 ÅRSBERETNING 2014 INNHOLD Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 8 Balanse...9 Noter... 11 Revisors beretning for 2014... 14 2 // ADOPSJONSFORUM årsrapport 2014 STYRETS BERETNING 1. Formål og styresammensetning

Detaljer

Equal Jus Database - European network for the legal support of LGBT rights

Equal Jus Database - European network for the legal support of LGBT rights Equal Jus Database - European network for the legal support of LGBT rights Lov om adopsjon [adopsjonsloven]. Jf. tidligere lov 2 apr 1917 nr. 1. Jf. konvensjon 6 feb 1931 mellom Norge, Danmark, Finland,

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Navn: Adresse: Postnummer: Tlf. hjem: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato: Sted: Mobil: Alder: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet Lyngdal kommune 13.01.15 Barnehage Vedtekter for kommunale barnehager Lyngdal kommune Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene.

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

NOU. Adopsjon til barnets beste. En utredning om de mange ulike sidene ved adopsjon. Cdg\Zhd[[Zcia^\ZjigZYc^c\Zg '%%./'&

NOU. Adopsjon til barnets beste. En utredning om de mange ulike sidene ved adopsjon. Cdg\Zhd[[Zcia^\ZjigZYc^c\Zg '%%./'& NOU Cdg\Zhd[[Zcia^\ZjigZYc^c\Zg '%%./'& Adopsjon til barnets beste En utredning om de mange ulike sidene ved adopsjon Cdg\Zhd[[Zcia^\ZjigZYc^c\Zg '%%. Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi

Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi Søknadsskjema Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Fødselsnummer: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Yrke: Takk for at du

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon

Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon Retningslinjer gitt av Barne- og familiedepartementet desember 2002, revidert i mars 2009 av Barne- og likestillingsdepartementet (Q-1045) Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon

Detaljer

SØKNAD OM ADOPSJON (Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr 8)

SØKNAD OM ADOPSJON (Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr 8) SØKNAD OM ADOPSJON (Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr 8) OPPLYSNINGER OM SØKERNE/SØKER Kvinnelig søker Stilling Telefon arbeid Trossamfunn Mannlig søker Stilling Telefon arbeid Trossamfunn Søkerens

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Vedtektene er en del av det juridiske grunnlaget for barnehagens virksomhet.

Vedtektene er en del av det juridiske grunnlaget for barnehagens virksomhet. VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE Vedtatt i Hol kommunestyre, sak 47/14, 25.06.2014. 1 FORVALTNING Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer,

Detaljer

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES

Detaljer

BLI TRAINEE. i Bufetat! Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten

BLI TRAINEE. i Bufetat! Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten BLI TRAINEE Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten i Bufetat! Vi søker deg som har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn og sosialfaglig utdanning Folder_BufDir_Trainee.indd 1 25.02.10 13.56 ETNISK

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/7129-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Bosetting av flyktninger 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

I INNLEDNING... 2 II BARN SOM FRIGIS FOR ADOPSJON... 4

I INNLEDNING... 2 II BARN SOM FRIGIS FOR ADOPSJON... 4 Q-1046 VEILEDNINGSHEFTE OM UTARBEIDELSE AV SOSIALRAPPORT VED SØKNAD OM ADOPSJON Utgitt av Barne- og familiedepartementet desember 2002 revidert i mars 2009 av Barne- og likestillingsdepartementet I INNLEDNING...

Detaljer

Hvordan fungerer godkjenningssystemet for enslige adoptanter i Norge? Masteroppgave i pedagogikk. Laila Larsen Høst2007

Hvordan fungerer godkjenningssystemet for enslige adoptanter i Norge? Masteroppgave i pedagogikk. Laila Larsen Høst2007 Hvordan fungerer godkjenningssystemet for enslige adoptanter i? Masteroppgave i pedagogikk Laila Larsen Høst2007 Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskaplige fakultet Pedagogisk forskningsinstitutt

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Hol kommune

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Hol kommune HOL KOMMUNE Vedtekter for de kommunale barnehagene i Hol kommune Vedtatt av Hol kommunestyre 24.02.2005 Spesielt om 10: I 2005 praktiseres regelen om 3 uker sommerferie for barna. Fra 2006 avvikles 4 uker

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

NOU. Ny adopsjonslov. Norges offentlige utredninger 2014: 9 NOU 2014: 9. Ny adopsjonslov. Bestilling av publikasjoner

NOU. Ny adopsjonslov. Norges offentlige utredninger 2014: 9 NOU 2014: 9. Ny adopsjonslov. Bestilling av publikasjoner NOU Bestilling av publikasjoner NOU 2014: 9 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon:

Detaljer

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014 Barne- og familietjenesten Fosterhjemsundersøkelsen 214 Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Om Fosterhjemsundersøkelsen 214...5 1.2. Datagrunnlag, svarprosent og avgrensninger...5 1.3. Hvordan lese og tolke

Detaljer

I tillegg kan studentforeninger benytte seg av blogg.hioa.no som publiseringskanal.

I tillegg kan studentforeninger benytte seg av blogg.hioa.no som publiseringskanal. Det islamske nettverk for studenter i Oslo Høgskolen i Oslo avd IU Islam Net Student 0130 Oslo Dato: 15.05.2013 Vår ref.: 2013/2246 Saksbehandler: Marianne Brattland Deres ref.: AVSLAG PÅ SØKNAD OM REGISTRERING

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

BERGEN KOMMUNES ERSTATNINGSORDNING FOR BEBOERE I BARNEVERNSINSTITUSJONER I BERGEN I PERIODEN 01.07.1954-01.01.1980

BERGEN KOMMUNES ERSTATNINGSORDNING FOR BEBOERE I BARNEVERNSINSTITUSJONER I BERGEN I PERIODEN 01.07.1954-01.01.1980 TILLEGG TIL SLUTTRAPPORT FRA 2005 BERGEN KOMMUNES ERSTATNINGSORDNING FOR BEBOERE I BARNEVERNSINSTITUSJONER I BERGEN I PERIODEN 01.07.1954-01.01.1980 UTVIDET SØKNADSFRIST 01.09.2006 Forord Sekretariatet

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer