Meteorologiens historie i Norge Et prosjektsamarbeid mellom Meteorologisk institutt og AHKR, UiB.
|
|
- Brage Jakobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Meteorologiens historie i Norge Et prosjektsamarbeid mellom Meteorologisk institutt og AHKR, UiB. Foranledningen. Meteorologisk institutt har 150-års jubileum i I den anledning har instituttet tatt initiativ til et forskningsprosjekt omkring instituttets og meteorologiens historie i samarbeid med Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionshistorie (AHKR) ved Universitetet i Bergen. Dette notatet skisserer innholdet og organiseringen av prosjektet. Prosjektmål Forskningsprosjektet vil produsere et bokverk om meteorologien i Norge, samt to doktoravhandlinger om tema hentet fra meteorologiens historie. For å oppnå dette vil to kvalifiserte forskere og to stipendiater rekrutteres. Slik vil det etableres et forskningsmiljø og opparbeides en solid kompetanse på emnet meteorologihistorie. Prosjektet vil ledes av en prosjektleder fra Prosjekt vitenskapshistorie ved AHKR, i samarbeid med en styringsgruppe med representanter fra Meteorologisk institutt og AHKR. Eksisterende kompetanse Ved Institutt for arkeologi- historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved Universitetet i Bergen finnes der relevant kompetanse for et prosjekt om meteorologihistorie. Professor emeritus Edgar Hovland gav i 2007 ut boka I vinden. Geofysisk institutt 90 år, sammen med Ralph Jewell og Gunnar Ellingsen. Ellingsen er for tida tilsatt ved instituttet som ph.d-stipendiat der han arbeider med et prosjekt knyttet til oseanografiens etterkrigshistorie. Nevnes bør også et stort prosjekt om norsk fiskeri- og kysthistorie som ledes av førsteamanuensis Nils Kolle. For det tredje er instituttet vert for UiBs satsning på vitenskapshistorie, som favner om studier av et bredt spekter av fag og vitenskaper. Prosjektet Meteorologiens historie vil inngå som en sentral del av satsningen på vitenskapshistorie. Faglig del: Meteorologiens og værets historie Prosjektet Meteorologiens historie i Norge vil være et bredt anlagt forskningsprosjekt om meteorologiens historie som sikter mot å belyse den vitenskapelige tilegnelsen av været og de nærings- og sikkerhetspolitiske betydningene av utviklingen og utbyggingen av en værvarsling for landet og tilliggende havområder. Det vil altså på den ene siden handle om utbygging av vitenskapelige institusjoner og deres kunnskapsgrunnlag og på den andre siden om den sosiale, politiske og kulturelle betydningen av denne virksomheten. Til de vitenskapelige institusjonene regnes Meteorologisk institutt, Vervarslinga på Vestlandet og Vervarslinga for Nord-Norge. Prosjektet sikter ikke mot en institusjonshistorie i snever forstand (skjønt oppbyggingen av institusjonene og deres forhold til forvaltningen vil også spille en rolle), men i første rekke mot en historie om hvordan den vitenskapelige utviklingen av meteorologien har funnet sted i forbindelse med den allmenne samfunnsutviklingen over 150 år. Meteorologisk institutt ble etablert i 1866 med Henrik Mohn som første styrer og landets første professor i meteorologi. Utbyggingen av den tidlige værvarslingen var intimt knytte til utbyggingen av telegrafen, som i Norge fant sted i årene Fem telegrafstasjoner langs kysten skulle utføre og formidle meteorologiske observasjoner. Den organiserte værmeldingen innebar, som Narve Fulsås har vist, en ny måte å produsere kunnskap om været, i forhold til det tradisjonelle, folkelige forholdet til været. Tradisjonelt hadde kunnskap om været vært stedbundet og knytte til tolkning 1
2 av tegn i naturen. Den nye organiserte kunnskapsproduksjonen tok i bruk telegraf, synoptiske kart og standardiserte observasjoner og sprengte slik værvarslingens stedbundne karakter. Dette produksjonsapparatet var en forutsetning for den videre vitenskapeliggjøringen som knyttes til Bergensskolen tidlig på 1900-tallet. Den første tida med organisert værmelding var værets signifikans særlig knyttet til primærnæringene fiske og jordbruk og til transport på havet. Ikke minst var stormvarsler sett som en viktig virkemiddel for å få kontroll over de mange dødsfallene på havet. Etter hvert fikk også nedbørsmålinger betydning i relasjon til å beregne vannkraftpotensial. Senere ble også hensynet til næringsvirksomheten knyttet til oljeutvinning en viktig kontekst for værvarlsinga. I årene rundt første verdenskrig utviklet blant andre Vilhelm Bjerknes grunnlaget for en meteorologi forstått som en vitenskap om atmosfærens fysikk. Dette var grunnlaget for Bergensskolen i meteorologi. I årene var Bjerknes professor ved Bergens museum, og hans assistent og sønn, Jack Bjerknes, ble den første leder av Vervarslinga på Vestlandet (som videreføring av Meteorologisk observatorium) fra Noe senere ble Det geofysiske institutt i Tromsø til Vervarslinga for Nord-Norge Fra denne tida (ca 1918) kom daglige værvarsler. Fra dette tidspunktet, om ikke før, ble meteorologien også tett knyttet til oseanografien. Toktet ble en sentral praksis og kilde til kunnskap om havets fysikk og biologi og om atmosfæriske forhold. Tilknytningen til utforskingen av havet peker også mot den geopolitiske betydningen av værvarslingen. Vervarslinga for Nord- Norge hadde værstasjoner på Spitsbergen, Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen, områder som fikk en særlig betydning under den kalde krigen. Værskip, bøyer og satellitter var ytterligere instrumenter som bidro til å markere et norsk nærvær i sentrale områder. Da kringkastingen ble bygget ut på 1930-tallet var det et viktig argument bak utbyggingen at den skulle bringe værvarsler til hele landet. Radioen kom relativt raskt til å erstatte telegrafen som det viktigste spredningsmediet for værvarsel. Gjennom å insistere på at været skulle varsles av meteorologer skapte meteorologene og instituttet seg i NRK en direkte kanal til befolkningen. Dette var dessuten tida for den første utbyggingen av luftfarten, som ga ny tyngde til værvarslingens betydning for samferdselen. Utbyggingen av værvarsling for hele landet innebar standardisering på mange plan, også språklig. De store lokale variasjoner i terminologien som beskrev været ble etter hvert omskapt til et mer uniformt værspråk. Slik bidro værvarslinga også til en kulturell standardisering av landet. Etter andre verdenskrig tok meteorologien i bruk ny teknologi for databehandling og ny matematisk teori og utviklet matematisk modellering. Slik kan vi si at vitenskapen ble mer esoterisk og utilgjengelig for uinnvidde. Meteorologenes posisjon i kringkastingen sørget ikke desto mindre for en direkte forbindelse mellom meteorologi og livsverden. Mot slutten av århundret bidro liberalisering av kringkastingssektoren til en styrking av interessen for meteorologi og av meteorologiens kontaktflate med publikum. Men den viktigste faktoren til en ny sterk interesse for været var et resultat av den nye oppmerksomheten om klimaforandringer, som gjorde spørsmål om været til et spørsmålet om globalt fellesskap og klodens overlevelse. Klimaforskning ble et nytt kjerneområde for meteorologien.. Et bredt anlagt forskningsprosjekt om meteorologiens historie gir muligheter for å utforske sammenhenger mellom kommunikasjonsteknologi, kunnskapsproduksjon og næringsutvikling, av hvordan været har formet det moderne mennesket og av 2
3 hvordan det moderne mennesket har, med Robert Friedmans ord, tilegnet seg været. I et slikt prosjekt vil utbyggingen av den organiserte værmeldingen og forskningen knyttet til meteorologisk institutt, Vervarslinga på Vestlandet og Vervarslinga i Nord-Norge utgjøre navet i en analyse av været og værmeldingens sosiale og kulturelle betydning.. Forskningssituasjonen Den historiefaglige forskningen om meteorologiens og værets historie i Norge inneholder noen betydningsfulle arbeider. De mest sentrale av disse tar for seg Vilh. Bjerknes arbeider og bergensskolen i meteorologi. Robert Marc Friedmans Appropriating the Weather: Vilhelm Bjerknes and the Construction of a Modern Meteorology er en vitenskapshistorisk undersøkelse av oppkomsten av meteorologien ( konstruksjonen i Friedmans språkbruk). Dette arbeidet plasserer seg i en konstruksjonistisk tradisjon i vitenskapsstudier (Social Construction of Scientific Knowledge, SSK), en retning som har vært toneangivende i internasjonal vitenskapshistorisk forskning gjennom de siste førti år. I vinden (2007), som ble gitt ut i forbindelse med 90-årsjubileet til Det geofysiske institutt i Bergen i 2007, er et grunnleggende arbeid om det geofysiske institutt og hele det faglig-administrative kompleks som den moderne meteorologien vokste ut av. Edgar Hovland var hovedforfatter og redaktør av verket. Ralph Jewell skriver her om den overføringen av modeller fra teoretisk fysikk til praktisk værmelding som var det grunnleggende trekket ved etableringen av Bergensskolen. Et arbeid av en ganske annen karakter er Narve Fulsås Havet, døden og vêret (2003). Dette arbeidet skriver seg inn i en tradisjon som gjerne kalles ny kulturhistorie, som blant annet kjennetegnes ved at vitenskapelig kunnskap innskrives i en bredere kulturell sammenheng. Boka inneholder et kapittel om etableringa av Vervarslinga for Nord-Norge, og en analyse av hvordan institusjonaliseringen av værvarslinga bidro til å forme livet og tenkningen til kystfiskere i Nord-Norge. Disse tre arbeidene (Friedman 1989, Hovland 2007 og Fulsås 2003) demonstrerer spennvidden i meteorologiens historie. Hovland demonstrerer et institusjonelt perspektiv, Friedman et vitenskapshistorisk perspektiv, og Fulsås et kulturhistorisk perspektiv. For et større meteorologihistorisk prosjekt representerer imidlertid ikke disse perspektivene gjensidig utelukkende, men snarere supplerende perspektiver. En bred historisk tilnærming til Meteorologisk institutt tar mål av seg å belyse institusjonalisering, kunnskapskonstruksjon og værets kulturelle signifikans, og hvordan disse aspektene er vevd sammen. Prosjektorganisering Prosjektoppstart vil være i 2011 og det avsluttes i Prosjektet består av en bokpakke med to forfattere og to stipendiatstillinger. Den første stipendiatstillingen finansieres av Meteorologisk institutt. Det arbeides med finansiering av den andre stipendiatstillingen fra Universitetet i Bergen. Disse fire stillingene vil lyses ut i to omganger, i 2011 og Det endelige bokverket vil rette seg mot et bredt publikum og være ferdig til Meteorologisk institutts jubileum i Kombinasjonen av et bokverk og stipendiater vil etablere et forskningsmiljø med tyngde og gjøre det mulig å oppnå tre mål: å tilby en allmennrettet formidling av meteorologiens historie, å opparbeide grunnforskning rettet mot forskningssamfunnet, og å rekruttere forskere til fagfeltet. 3
4 Til arbeidet med bokverket vil det gå med 4,5 årsverk fordelt på 2 forskere. Disse to vil fordele skrivingen av verket seg imellom etter en mer detaljert arbeidsplan som vil foreligge i løpet av høsten Arbeidet vil baseres på originalt arkivarbeid i flere arkiver, både knyttet til de tre meteorologiske institusjonene og andre arkivskapere. Til arbeidet med bokverket vil det rekrutteres to kvalifiserte forskere med doktorgrad i historie eller tilsvarende gjennom åpne utlysninger, i tråd med Universitetets prosedyrer for ansettelser i midlertidige stillinger. Aktuell kompetanse kan være kompetanse innenfor vitenskapshistorie, politisk historie, forvaltningshistorie, kulturog kommunikasjonshistorie. Prosjektets organisering vil sørge for og tilrettelegge for at arbeidet får en solid forskningsforankring; i neste omgang sørger prosjektet for opparbeidelse av en betydelig kompetanse innenfor meteorologiens historie. Av hensyn til kontinuiteten i prosjektet vil forskerårsverkene lyses ut i to omganger. I 2011 vil den treårige forskerstillingen og minst én stipendiatstilling lyses ut. Det tas sikte på at forskeren kan ha oppstart i løpet av Stipendiaten vil ha oppstart januar Forutsatt et ordinært forløp vil stipendiaten da avslutte arbeidet i Den neste utlysningen vil finne sted april 2012, med sikte på oppstart september Denne utlysningen vil gjelde forskerstillingen på 1,5 årsverk. Stipendiatstilling nummer to vil utlyses så snart finansieringen av denne er avklart. Det arbeides nå for å få finansiering fra Universitetet i Bergen til denne stillingen. Begge stipendiatene vil følge doktorgradsopplæringen ved AHKR/det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Veiledning vil ordnes i samarbeid mellom AHKR og Meteorologisk institutt. Høsten 2012 vil prosjektet arrangere et fagseminar omkring meteorologiens historie med inviterte forelesere. Nærmere konsept for seminaret vil diskuteres i styringsgruppen for prosjektet. I 2016 vil prosjektet avsluttes med en større internasjonal konferanse med inviterte forelesere. De to stipendiatstillingene vil lyses ut innenfor nærmere definerte delområder der det anses at en særlig forskningsfordypning er påkrevd, av hensyn til arbeidet med bokverket. Hvilke områder det er vil diskuteres i styringsgruppen for prosjektet i forkant av utlysningene. Detaljene i doktorgradsprosjektene vil utvikles i samarbeid med de aktuelle kandidatene. Prosjektet vil knyttes til Prosjekt vitenskapshistorie, som er et prosjekt som er initiert av universitetsledelsen ved UiB, og plassert ved AHKR. Dette prosjektet vil utgjøre det daglige arbeidsmiljøet for forskeren tilknyttett prosjektet Meteorologiens historie. Forskerne knyttet til meteorologihistorieprosjektet vil inngå som en del av det vitenskapshistoriske forskningsmiljøet og trekke på ressursene ved dette miljøet. Prosjektleder for prosjektet Meteorologiens historie er tilsatt ved Prosjekt vitenskapshistorie og vil sørge for en tett integrering av de to prosjektene. Prosjektleder vil være førsteamanuensis Svein Atle Skålevåg. Prosjektleder vil ha ansvar for kommunikasjon mellom prosjektmedarbeidere, AHKR og MI, og for å lede og koordinere arbeidet ved AHKR. Det opprettes videre en styringsgruppe med følgende deltakere: Professor Astri Andresen (professor, leder), Anton Eliassen (direktør, Meteorologisk institutt), Heidi Lippestad (direktør for strategi og samfunnskontakt), Karen H. Doublet, (regiondirektør, Vervarslinga på Vestlandet), og førsteamanuensis Svein Atle Skålevåg. I tillegg vil en representant for instituttledelsen ved AHKR sitte i styringsgruppen (vil bli nærmere avklart når de nært forstående endringene av denne er avklart). Styringsgruppen vil møtes anslagsvis to ganger årlig. Styringsgruppen vil ta stilling til om det skal nedsettes en egen bokkomité til å 4
5 bistå i arbeidet med bokverket. Gruppen vil også diskutere hvilke områder stipendutlysningene skal knyttes til, og konseptet rundt de to konferansene. 5
Et desentrert blikk for politikk
Et desentrert blikk for politikk 1 / 7 //]]]]> ]]> BOKOMTALE: Hvilken rolle kan naturen spille i historien om forvaltningen av naturen? Er «natur» et passivt objekt som politikken er reaktiv i forhold
DetaljerEksempel, Norsk Teknisk Museum
Organisering, innretning og mål for forskningen Eksempel, Norsk Teknisk Museum Forskning + museer = sant? Kulturrådets fagdag, Perspektivet museum, Tromsø, 29.8.17 Henrik Treimo Organisering av forskning
DetaljerEN BESTEFAR Å VÆRE STOLT AV. Vilhelm Bjerknes
EN BESTEFAR Å VÆRE STOLT AV Vilhelm Bjerknes 1862-1951 Norsk geofysisk forening 100 år. Gratulerer! Her er stifterne. Avistegning, «Bjerknes spår men Gud rår», var teksten til tegningen. Bestefars far
DetaljerGeofysisk Institutt og de store samfunnsutfordringene
GEOFYSISK INSTITUTT Geofysisk Institutt og de store samfunnsutfordringene Instituttleder Nils Gunnar Kvamstø Geofysisk institutt uib.no/gfi 10.10.2017 SIDE 2 Geofysisk institutt Middels stort institutt
DetaljerInstitutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V 6/3/16 Møtenr.: 3/2016 Møtedato: 18. april
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
DetaljerIMKS STRATEGISKE TILTAK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
DetaljerVedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler
Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerTILTAK FOR FAGLIG STYRKING
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerPh.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad. Presentasjon for NARMA vårkonferansen
Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad BAKGRUNN, ORGANISERING, ANSATTE, STRUKTUR, FREMGANGER OG UTFORDRINGER Presentasjon for NARMA vårkonferansen 05.03.2019 Bakgrunn MARKOM2020 MARKOM2020
DetaljerStrategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak
Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: Cj Sak nr.: 20V2. Møte: 29.11.12 Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Det vises til sak 17/12, der det ble lagt
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerFARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER
FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER Godkjent av instituttstyret 05.06.2008 1 Bakgrunn Styret ved Farmasøytisk institutt besluttet i sitt møte 18.10.2007 å oppnevne en komité som fikk
DetaljerMiljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerHva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi
Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter
DetaljerInstituttene har levert innspill og ønsker til fakultetets stillingsplan.
UNIVERSITETET I OSLO Det juridiske fakultet Notat Side 4 av 7 2. Stillingsplan for Det juridiske fakultet, 2009-2015 Fakultetets forskningsprioriteringer og forskergruppenes aktiviteter tillegges vekt
DetaljerVEDTAKSSAK: HFS FAGLIGE PRIORITERINGER STILLINGER PÅ IMK
Institutt for medier og Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak 13/2014 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 11.3.2014 Sakstype: Vedtakssak Notat: Tanja Storsul VEDTAKSSAK: HFS
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerSTILLINGSPLAN FOR IMK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 18/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 30.4.2013 Sakstype: Vedtakssak Notat: Tanja Storsul
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 99/19 31.10.2019 Dato: 18.10.2019 Arkivsaksnr: 19/6178 Språkpolitiske retningslinjer for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerÅrsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008
Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til
DetaljerPubliseringspoeng etter stillingskategori ved UiB for 2011
Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen, 2012 Publiseringspoeng etter stillingskategori ved UiB for 2011 Susanne Mikki og Dag W. Aksnes Leder Professor II Post doc Professor Forsker Stipendiat
DetaljerUiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest
UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet
DetaljerSAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
DetaljerArkivkode: Fakultetsstyresak 81 Saksnr.: 2013/9976 Møte: 3. november 2016
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak 81 Saksnr.: 2013/9976 Møte: 3. november 2016 EKSTERN REPRESENTASJON I FAKULTETSSTYRET I møte 12. september
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte
DetaljerArktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer
Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)
DetaljerREFERAT FRA EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 9. MARS 2006
ØKONOMISK INSTITUTT 09.03.06 REFERAT FRA EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 9. MARS 2006 Til stede: Diderik Lund (møteleder), Tore Nilssen (unntatt sak 25/2006), Aanund Hylland, Tone Ognedal, Kjetil Storesletten,
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerFORSKNINGSPLAN For perioden KRUS
FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har
DetaljerS T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING
S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål
HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Innledning Formidling av kunnskap om rettsregler, rettsstaten og rettens rolle i samfunnet kan skje på flere måter og i mange ulike
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerOPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017
OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING Program 2017 OPERATIV LEDERUTVIKLING PROGRAM 2017 Om programmet Programmet Operativ lederutvikling stammer fra forskningsprosjektet Operativ ledelse som har gått ved NTNU,
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR IKOS. Innledende notat og utkast
STRATEGISK PLAN FOR IKOS. Innledende notat og utkast 27. april 2010 vedtok Universitetsstyret en strategisk plan for Universitetet i Oslo. Sentrale perspektiver i denne planen er kvalitet i forskning og
DetaljerMASTEROPPGAVE-STIPEND 2018
MASTEROPPGAVE-STIPEND 2018 MASAMF Master i Samfunnsvitenskap Vedlagt følger informasjon om totalt 6 masteroppgavestipend som vi lyser ut våren 2018. Stipendiene lyses ut blant studenter som skal starte
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerLast ned Frihetens århundre. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Frihetens århundre Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Frihetens århundre Last ned ISBN: 9788276343823 Antall sider: 325 Format: PDF Filstørrelse:23.64 Mb Program for kulturstudier Frihetens århundre. Vol. III 1700-tallet er det århundre hvor grunnlaget
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014
Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland
DetaljerPetroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme
Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi
DetaljerKompetanseutviklingsstrategi for t/a-gruppen ved UiB
Kompetanseutviklingsstrategi for t/a-gruppen ved UiB Innleder: Harald ÅgeSæthre FAP UiB Harald Åge Sæthre leder av FAP-gruppen ved Universitetet i Bergen Sitter i det nasjonale styret for FAP Vararepresentant
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerForskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB
Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning
DetaljerMøte i Styringsgruppen Akademiaavtalen 3. september 2014
Side 1 av 5 Møtereferat Møte i Styringsgruppen Akademiaavtalen 3. september 2014 Referatdato: 2014-09-10 Sted: UiB, Muséplassen 1 Deltakere Referent: Hege Dysvik Høiland Fra Statoil: Leif Lømo, Sigrun
DetaljerMatematikk og fysikk - bachelorstudium
Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerUndersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001
Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen
DetaljerUiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø. Sentralbord: Faks:
www.uit.no 2 www.uit.no 3 Innhold www.uit.no 4 www.uit.no 5 1.1 Aktuelle stillingskoder ved Helsefak ostdoktor 1352 assistent 1018, 1019,1020 1.2 Definisjoner/forkortelser www.uit.no 6 www.uit.no 7 2.1
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 20/17 23.02.2017 Dato: 02.02.2017 Arkivsaksnr: 2013/9976 Ekstern representasjon i fakultetsstyret ved Det matematisknaturvitenskapelige
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 60/18 31.05.2018 Dato: 18.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/4165 Status for utredning av muligheten for å etablere en nasjonal universitetsavis
DetaljerRetningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet
Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-2 Møtenr. 3/2012 Møtedato: 22.06.2012 Notatdato: 12.06.2012 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerUiB har mange dyktige forskere som kan uttale seg om typiske sommertema. Her følger en liste over kontaktpersoner og aktuelle begivenheter.
Sommertips fra UiB, utgave per 17. juni 2011 UiB har mange dyktige forskere som kan uttale seg om typiske sommertema. Her følger en liste over kontaktpersoner og aktuelle begivenheter. Innhold: 1. Politiske
DetaljerSAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/4343 FLA000 Dato: 17.09.2018 Saksnr: FS-31/2018 SAK FS-31/2018 Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september 2018 Gjennomgang
DetaljerSTILLINGSPLAN FOR IMK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet STILLINGSPLAN FOR IMK 2014-2018 I. INNLEDNING IMKs stillingsplan er vedtatt av IMKs styre 11.2.2014. Planen har vært behandlet i flere runder
DetaljerMaster i musikkvitenskap
NO EN Master i musikkvitenskap Musikk ytrer seg gjennom et mangfold av klingende uttrykk, menneskelig atferd, ideer og verdier. Musikkvitenskapen har sin naturlige plass blant kunst- og kulturfagene, som
DetaljerAYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.
Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
DetaljerUniversitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)
Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerLikestilling. Status for rekruttering til vitenskapelige stillinger ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/astrid Breivik
Status for rekruttering til vitenskapelige stillinger ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 12.10.2005 v/astrid Breivik GJENNOGANG Status i dag Utvikling i perioden 2000 2005 Er det en trend?
DetaljerForskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid
Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske
DetaljerPersonalforum Midlertidige ansatte
Personalforum 21.02.14 Midlertidige ansatte Midlertidige ansatte Bakgrunn Mål Tiltak Handlingsplan Helsefak Oppdaterte tall Bakgrunn UiT høy andel midlertidige årsverk sammenliknet med andre i UHsektoren
DetaljerUniversitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november
DetaljerHøring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO
Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Pål Kraft, instituttleder Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: SV En organisasjons- og beslutningsstruktur
DetaljerStudieplan for PhD-programmet i Historie og kulturfag ved Det historisk-filosofiske fakultet
42 Studieplan for PhD-programmet i Historie og kulturfag ved Det historisk-filosofiske fakultet Vedtatt av Fakultetsstyret ved Det historisk-filosofiske fakultet 17.12.2003 med justeringer vedtatt i sak
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerStrategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet
Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet 2014 2020 Tromsø Museum Universitetsmuseet er ambisiøs og tilstede for forskning og forskningskommunikasjon i Nordområdene. Innledning Tromsø Museum Universitetsmuseet
DetaljerOmstillings- og utviklingsprosjektet i Skjervøy kommune
Skjervøy kommune Omstillings- og utviklingsprosjektet i Skjervøy kommune HANDLINGSPLAN 2011 Omstillings- og utviklingsprosjektet i Skjervøy kommune 2011 Prosjektleder: Silja Karlsen Dato: 24.02.10 Fiskeri
DetaljerUniversitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur
Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Diskusjonssak Saksnr: D-sak 1 Møtedato: 19. juni 2014 Notatdato: 12. juni 2014 Strategidiskusjon
DetaljerSamarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program
TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerArkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 POLICY FOR BRUK AV POSTDOKTORER VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE
DetaljerLesing og skriving teorier, metoder og verktøy
Ingolv Austad 3.5.05 Lesing og skriving teorier, metoder og verktøy Forskningsstrategi for Lesesenteret 2005-2015 Grunnlag for en forskningsstrategi 1. Strategidokument for Universitetet i Stavanger 2005-2008
DetaljerÅrsplan Sosialantropologisk institutt
UTKAST NOV 2018 Årsplan 2019-2021 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen er nært knyttet til fakultetets årsplan. Årsplanen skal gi
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerLast ned Å Canada - Gerd Bjørhovde. Last ned. Forfatter: Gerd Bjørhovde ISBN: Antall sider: 307 Format: PDF Filstørrelse: 12.
Last ned Å Canada - Gerd Bjørhovde Last ned Forfatter: Gerd Bjørhovde ISBN: 9788281042957 Antall sider: 307 Format: PDF Filstørrelse: 12.53 Mb Har du lyst til å vite mer om Canada? Denne boka inneholder
DetaljerNorsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.
Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap
DetaljerStrategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB
Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-6 Møtenr. 5/2013 Møtedato: 18. oktober 2013 Notatdato: 9. oktober 2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerTEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam
TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge Værtjenestekontor Hjelpemidler IGA prognoser og Signifikant værkart Snowtam UTVIKLING AV VÆRTJENESTEN Med sterk interesse i sjøfart og fiske har Norge vært
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerKUNNGJØRINGSMAL INNHOLDET I DENNE BOKSEN BLIR TEKSTEN I AFTENPOSTEN: INNHOLDET I DENNE BOKSEN BLIR TEKSTEN SOM KOMMER PÅ UiOs SIDER OG PÅ NAV:
KUNNGJØRINGSMAL INNHOLDET I DENNE BOKSEN BLIR TEKSTEN I AFTENPOSTEN: INNHOLDET I DENNE BOKSEN BLIR TEKSTEN SOM KOMMER PÅ UiOs SIDER OG PÅ NAV: STILLING SOM POSTDOKTOR (SKO 1352) VED INSTITUTT FOR LITTERATUR,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Til MN-fakultetsstyret DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET
UNIVERSITETET I OSLO Til MN-fakultetsstyret DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: Møtedato: 23. april 2007 Notatdato: 12. april 2007 Saksbehandler: Ingrid Uldal Sakstittel:
DetaljerHøringsnotat. Endring av lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
Høringsnotat Endring av lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 1. Bakgrunn Da lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) trådte i kraft
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier
1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram
DetaljerNordlysforskningens historie
Nordlysforskningens historie Per Pippin Aspaas HIFO Tromsø Nordlyset fascinerer og har fascinert mennesker i årtusener, men når fikk det nedtegnet sin historie? HIFO Tromsø har sett nærmere på nordlysforskningen.
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
Detaljer