Homøopraktikeren Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere. Norges Landsforbund av Homøopraktikere Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Homøopraktikeren Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere. Norges Landsforbund av Homøopraktikere Nr. 2-2015 - 11."

Transkript

1 Homøopraktikeren Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere. Norges Landsforbund av Homøopraktikere Nr årgang Forsommer på Arsvågen i Rogaland fylke. Foto NH. Norges Landsforbund av Homøopraktikere

2 2 Homøopraktikeren - 2/2015

3 Innhold Hovedartikler 5 Alternativbehandlerens ansvar 7 Hvilket fett skal vi velge? av Lars Ranes 19 Er det sant at homøopati ikke virker? 21 Antihomotoksisk behandling av øre, -nese og halssykdommer 34 VEKSfag kurs oktober Foreningsnytt 38 Billedmontasje NLHs fagkongress Kjære Kollega! Årets årsmøte og fagkongress ble avholdt på Quality Airport Hotel, Sola april Styret hadde på årets fagkongress bedt foredragsholderne legge vekt på det praktiske. Derfor hadde vi videooverføing av flere foredrag. Det ble også levert ut kompendier til John Hetlelid flere av foredragene. Det ble en suksess. Hovedtaleren var danske Chris Grew som hele lørdagen underviste oss i hypnoterapi. Det var spennende. Han underviste i behandling av røykeslutt, høydeskrekk, en som gråt for det meste, en som ikke tålte å se sitt eget blod uten å besvime, men som godt kunne hjelpe andre i ulykker hvor blod kunne flyte. Foruten å kunne følge med i hele behandlingsforløpet og lære teknikken, så var det vel så viktig å høre de behandledes opplevelse. Alle var ved bevissthet og hadde full kontroll, allikevel skjedde det noe underlig som de ikke helt kunne forklare, ting ble bare borte, frykt forsvant og en god følelse kom i hele kroppen. I utgangspunktet er det vanskelig å kunne beskrive det vi opplevde i salen, jeg tenkte selv: «Går det an?». Jeg opplevde nok at hypnoterapi består av, eller kan integreres av flere terapier som TFT/EFT og NLP. Det var spennende og vi bør lære mer av det. Sune Gustavsen er soneterapeut fra Stjørdal. Gjennom 20 år har han utviklet en del «knep» som vi fikk lære. Han viste oss behandling av fordøyelsesplager, hoftelidelser og astmaplager. Det var spennende å se under foten hvordan fargen i huden forandret seg når han behandlet områdene riktig. Mange nyttige tips fikk vi som terapeutene satte stor pris på. Geir Magne Andersen er varamedlem i NLH og leder av Herba Plus. Han underviste i Gua Sha en «skrapemetode» som tar bort de metaboliske produktene som hindrer meridianer å flyte i visse syke organer, vev, celler og tilfører friskt oksygen. Ved en slik metode får en fri flyt i meridianer, huden, akupunkturpunkter, huddermatomer og bindevev i nærområder. Det som kanskje er spesielt med denne metoden er at den ikke er så smertefull som andre metoder som kopping og vakuum massasje. Denne læren er basert på akupunktur og 5 elementsloven, derfor var det viktig å få nærmere forklaring hvordan den loven er bygd opp. Det fikk vi hos neste foreleser. Gustav Heggelund er lærer ved Akademiet Helbredi og tok for seg tema: Hvordan få balanse mellom kropp og sinn. Han tok 2/ Homøopraktikeren 3

4 i sin forelesning spesielt opp forholdet mellom akupunkturmeridianer, 5 elementsloven og vår psyke. Han tok for seg noe han kalte «egofeller» og kalte de for de 7 dødssynder, og de er: begjær, dovenskap, fråtseri, oppblåsthet, sinne, misunnelse og grådighet. Det som fremkaller dem, er den underliggende frykten som så mange av oss bærer i seg. Når mennesker blir styrt av en eller flere av disse negative egenskaper klarer ikke kroppens lys og kjærlighet komme frem. Temaet ble svært godt belyst og deltakerne var svært lydhøre og mange spørsmål ble stilt. Lars Ranes fra Soma Nordic A/S hadde et sterkt foredrag om blant annet FETT. Det har vært en stor utvikling og forskning på område. Temaet er svært aktuelt i dag. Det har vært debattert på TV og presse. Uenigheten er stor blant professorer, ernæringseksperter og ledere i Helsedirektoratet. Hva er rett? Les en spennende artikkel om emnet i denne Homøopraktikeren på side 7. I tidsskrift for leger nr er det en artikkel forfattet av avdelingsdirektør og advokat i avdeling for jus og arbeidsliv i Den Norske Legeforening. Han tar opp tema «Alternativbehandlerens ansvar. Dette er en svært belysende artikkel. Den er i tråd med de synspunkter NLH gjør seg til talsmann for. Les derfor utdrag av artikkelen og NLHs kommentarer på side 5 i denne Homøopraktikeren. Homøopatien er i hardt vær. En australsk forsker oppnevnt av myndighetene har forsket på homeopati og funnet ut at det kun er humbug og ingenting virker. På den annen side er det en Nobelprisvinner som mener det stikk motsatte. Hva er sant? Les omtale på side 19 i bladet. For øvrig sier også Professor Vinjar Fønnebø at han har lest den australske artikkel og sier seg helt enig i den. Videre sier han at forskningen til tidligere homeopat Aslak Steinbekk, som nå er forsker og professor på NTNU, viser at det ikke var homeopatien som virket i hans forskning, men mer omsorgen og tiden som ble brukt av homeopaten. Derfor har Vinjar Fønnebø laget et nytt uttrykk når det gjelder placeboeffekt: Ikke spesifikk behandling, gir spesifikke resultater. Jeg tror vi skal være glad for at skolemedisinen ser slik på oss alternative behandlere, når kun det er omsorg som virker, da har de ingenting å ta fra oss. Ha en god sommer. John Hetlelid Leder NLH Jeg ønsker å bli medlem i NLH. For å søke medlemsskap, send inn en søknad via vår hjemmeside eller ta kontakt med oss på tlf eller Medlemskap m/forsikring kr. 2100,- Medlemskap u/forsikring kr. 1725,- Studentmed. m/forsikring kr. 875,- Studentmed. u/forsikring kr. 500,- Støttemedlem/abonnement kr. 350,- Norges Landsforbund av Homøopraktikere Postboks STAVANGER Epost: eller 4 Homøopraktikeren - 2/2015

5 Alternativbehandlerens ansvar Tilrettelagt av John Hetlelid Utøvere av alternativ behandling kan både bli straffeansvarlige og erstatningsansvarlige dersom de påfører en pasient skade - eller dersom pasienten blir skadet ifølge av råd om å ikke oppsøke helsetjenesten. En artikkel stod omtalt i Tidsskrift for leger nr og er forfattet av Lars Duvaland som er avdelingsdirektør og advokat i avdeling for jus og arbeidsliv i Den Norske Legeforening. Tema han tar opp er svært belysende. Det er i tråd med de synspunkter NLH gjør seg til talsmann for og som NLH underviser sine medlemmer i på NLHs VEKS fag kurs. I Homøopraktikeren nr og 1-15 skrev vi om en healer som frarådet en kreftsyk kvinne å motta cellegift. Healeren ble dømt til 30 dagers fengsel. I Homøopraktikeren nr side 6 skrev vi om Metamedisin, en avart av «Ryke Geerd Hamers» teorier. To norske terapeuter ga råd til alvorlige syke pasienter slik at pasientene tok valg som førte til døden. TV 2 sporet opp 5 personer som sa nei til kreftbehandling, alle er døde. Nå i mai verserer flere avisartikler, TV omtaler en kvinne fra Kristiansand som tilbyr alternativ kreftbehandling til en 25 år gammel kvinne med livmorhalskreft via Facebook. Kvinnen hadde blogget om sin sitasjon. Her kommer tilbudet fra fotterapeuten: Hei, jeg kan behandle deg. (Så la hun ved telefonnummer og navn). TV 2 har oppsøkt kvinnen bak tilbudet. Hun heter Anna Dodorian og driver Anna s fotklinikk i Kristiansand. Hun er autorisert helsepersonell. Som alternativ behandler er vi usikre på om hun er medlem i noen utøverorganisasjon. Hun står ikke oppført i registeret for alternative behandlere. Hun blir derfor å anse som en «useriøs» behandler. Hun sier Ja, jeg kan behandle henne. Det skjer på en naturlig måte, uten stråling eller kjemikalier. Jeg har behandlet en kreftsyk tidligere i Norge. Det var lymfekreft. Det gikk bra. Jeg garanterer at Thea vil bli bedre, forteller Anna til TV 2. TV 2: Garanterer du at hun vil bli frisk da? Ja! Etter fjerde behandling kan hun oppsøke sykehuset for å sjekke om kreftsvulstene er borte. Jeg trenger 12 behandlinger, to ganger i uka i seks uker, sier Dodorian. Skjønner du at man reagerer på en sånn melding? Jeg er en slik person, jeg lurer ikke mennesker, sier hun. Jeg behandler på naturlig måte uten stråling eller kjemikalier. Jeg jobber bare med hendene og kjenner alle kroppens organer fra topp til tå. Hvilke organer som samarbeider med hverandre. Lymfesystemene opprettholder væskebalansen i kroppen og jeg jobber for å åpne tette lymfeknuter. Slik behandler jeg, forteller hun. NLH kommentar: Dette er eventyr og kvakksalveri og direkte farlig. Når dette i tillegg er Helsepersonell som ikke vet bedre, da er det galt. Her ser en også grunnen til at Forbrukerombudet (FBO) ønsker seg en lovforandring. Det skjønner NLH, men de virkemidler FBO lanserer vil ikke oppfange de «useriøse» terapeuter, kun legge ytterligere belastninger på de «seriøse» terapeuter. Bakgrunnen for artikkelen i Tidsskrift for leger var en kreftpasient med uforklarlige bevisst- 2/ Homøopraktikeren 5

6 hetsforstyrrelser og krampeanfall. Det viste seg at det var en cesiumforgiftning som følge av et behandlingsopplegg igangsatt av en alternativ behandler. Hvilket ansvar har alternative behandlere? Finnes det tilstrekkelige virkemidler for å beskytte pasienten mot useriøse og farlige utøvere? For å svare på det må vi se på hvordan loven om alternativ behandling er oppbygd. Utvalget vurderte blant annet hvilket juridisk ansvar utøvere av alternativ behandling skulle ha og hvordan dette skulle håndheves. Etter omfattende debatt ble det valgt en tosporet modell. Helsepersonell som utøver alternativ behandling skulle omfattes av den tradisjonelle lovgivningen (Helsepersonelloven) også når det gjelder alternative behandlingsformer. Konsekvensene av dette er at Statens Helsetilsyn også fører tilsyn av alternativ behandling utført av helsepersonell. Fotterapeuten fra Kristiansand vil derfor bli bedømt av både Helsepersonelloven og loven om Alternativ Behandling. Norges Lover om Alternativ behandling Hva er så Lov om Alternativ Behandling? Det er en «minimumslovgivning» med svært få detaljerte krav og forpliktelser i klar motsetning til Helsepersonelloven. Modellvalget er et resultat av grundige avveininger av ulike hensyn pasientsikkerhet, pasientens valgfrihet, kvalitet, forbrukertrygghet, legitimitet og tillit. Både reguleringsmodellen og innholdet i Lov om Alternativ Behandling må kunne sies å være et resultat av at spennet i det alternative behandlingstilbudet er så stort og dokumen- 6 tasjonen så variabel at myndighetene ikke har ønsket å legitimere dette i større grad enn nødvendig. Slik loven er bygd opp kan ikke alternative behandlere klages inn for Helsemyndighetene. Det betyr ikke at det er total mangel på virkemidler for å avverge pasientskader. Alternative behandlere vil omfattes av den generelle forbrukersikkerhets og straffelovgivningen. I lov om Alternativ behandling er det nedfelt egne straffebestemmelser. En viktig avgrensing står i 5: Medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienter, skal kun utøves av helsepersonell. Brudd på denne bestemmelsen er straffbart. Det følger videre i 9 at det er ikke bare gjennomføring av slik risikofylt behandling som er straffbar, vedkommende har også straffeansvar dersom behandlingen fører til at pasienten ikke oppsøker «kyndig hjelp» (skolemedisin). Ved pasientskader kan ikke pasienter som har vært hos alternative behandlere søke Norsk Pasientskadeerstatning med mindre utøveren både er helsepersonell og alternativ behandler. Alle som er medlem i NLH har en informasjonsplikt i så måte. Forsikringen på 10 millioner i ansvar som NLH har, kan aktiviseres når pasienter sender klage til NLHs eget klageorgan. I NLH er det godt utbygd og fungerer godt. Pasienter som kommer i kontakt med terapeuter som ikke er i registeret eller medlem i en godkjent utøverorganisasjon, kan derfor komme til å gamble med egen helse. Hva er alternativ behandlerens ansvar? Ta VEKS fag kurs, hold deg oppdatert i loven om alternativ behandling og følg den nøye. Kjenn dine rettigheter og plikter i forholdet til lovverk, utøverorganisasjonens vedtekter og etiske regler. Hold deg til enhver tid godt innenfor dagens lovverk, da vil du og dine pasienter ha det godt. Homøopraktikeren - 2/2015

7 Hvilket fett skal vi velge? Mettet fett: En professor på ville veier? Hvorfor kokosolje er den beste stekeoljen? 7 fettvettregler. Lars Ranes av Lars Ranes, fagsjef i Soma Nordic AS. Myndighetenes fordømmelse av mettet fett har villedet oss i 50 år. Vi forklarer hvorfor de har tatt feil, går i bredden og dybden på fettproblematikken, og tar til orde for å innføre noen gode fettvettregler. Fettdebatten raser som aldri før, på riksmedias nettsider og på fjernsyn. Hva skal vi tro og hva skal vi velge, mettet eller umettet. Det startet i vår med at NRK Forbrukerinspektørene spurte tre ernæringseksperter om hva vi bør steke i: umettede oljer, margarin eller smør. De ble ikke enige. En av Norges fremste fettfobikere, professor Retterstøl ved Lipidklinikken i Oslo, lot ikke sjansen gå fra seg til å blåse nytt liv i kolesterolfrykten. Han fordømte mettet fett og kokosfett i sterke ordelag, noe som VG vektklubb.no fant opportunt å formidle. Dagbladet.no intervjuet heller legen bak 5:2 dietten, som nå angrer på sine tidligere advarsler mot mettet fett. Han er ikke alene. Fettfundamentalistene fins fortsatt i blant oss, men stadig færre lytter til dem. Fett er komplisert Fett er et kompleks tema som har mange tilnærminger, og betingelser for sunnhet. For eksempel: Omega 3 har mange nyttige effekter, men kan også lett harske og forårsake skade i kroppen hvis vi har dårlig antioksidantbeskyttelse, eller fettsyrene er av dårlig kvalitet. Omega 6 er helt essensielt for kroppen, men kan også fremme betennelse hvis den ikke er balansert med omega 3. Både omega 3 og omega 6 er flerumettede fettsyrer som lett reagerer med luften og tar skade av lys og varme. Er det da lurt å bruke flerumettede oljer til å steke i? Kroppen trenger både mettet og enumettet fett, men disse fettsyrene virker ikke så bra uten omega 3 og omega 6, og kan øke blodfettet hvis vi inntar de sammen med mye karbohydrater. Det er lett å se at fett er betinget sunt. Hva er best å steke i? Kun en tilnærming til hva som er best stekefett ble diskutert på Forbrukerinspektørene: Hvilket fett er gunstigst for hjerte- og karhelsen, mettet eller umettet? Det er et viktig spørsmål. I 50 år har vi hørt at mettet fett er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Det er likevel en påstand som fortsatt ikke har blitt bevist, og betraktes av stadig flere ernæringsforskere som et dogme. Det har ødelagt mye god livskvalitet for flere generasjoner, både hva helse og matglede angår. Vi vil derfor se på hvorfor tesen om at mettet fett er hjerteskadelig nå står for fall. Deretter vil vi se på hvilket fett som tåler best varme, uten å danne skadelige oksidasjonsprodukter. Mye taler for at det er klokt å velge varmestabilt fett til steking, dvs. mettet fett, og bruke god kvalitets flerumettet fett (omega 3 og omega 6) kald og ubearbeidet, som salatdressing eller tilskudd. Myndighetene måtte foreta seg noe Utgangspunktet for at myndighetene på 1960-tallet kom med retningslinjer for kosthold er forståelig: Dødelighetskurvene for hjerte- og karsykdom hadde steget dramatisk fra 1920-tallet. Hvis det fortsatte ville ver- 2/ Homøopraktikeren 7

8 denskrigens ofre bli få i sammenligning. Men hvilke årsaksfaktorer skulle man se etter? Det var mye som endret seg i samfunnet, og de degenerative sykdommene som fulgte i dette kjølvannet, inkludert kreft, kalles ikke uten grunn for sivilisasjonssykdommer: de oppstår når sivilisasjonen endrer seg. Her var det med andre ord mye å ta tak i for epidemiologene. Tidenes bomskudd Av alle nye og gamle sykdoms- og ikke-sykdomsskapende faktorer i kosthold og livsstil, fikk mettet fett og kolesterol skylden for hjerte- og karsykdom: begge livsviktige næringsstoffer som har ført menneskeslekten videre siden tidenes morgen. Den amerikanske hjerteforeningen (AHA) omfavnet fetthypotesen tidlig på 1960-tallet før den var dokumentert, og norske myndigheter fulgte etter. At mettet fett er skadelig er fortsatt ikke dokumentert til tross for at det er investert for godt over 10 milliarder i studier bare i USA. (1),(8) Tid for ettertanke Historien om hvordan fetthypotesen ble til et dogme, fra profesjonskampen om årsaken til hjertedød på 1950-tallet, dårlig forskning og forskningsetikk, forhastede politiske beslutninger og innflytelsen fra store økonomiske interesser innen jordbruk og matindustri, kan man lese alt om i to mye omtalte og anbefalte bøker: «A BIG FAT LIE» (2002) av den prisbelønte vitenskapsjournalisten Gary Taube og i «THE BIG FAT SUPRISE» (2014) av helsejournalisten Nina Teicholz, som har skrevet for både New York Times og Washington Post (1). Samlestudier frifinner mettet fett En kanadisk forskergruppe gikk gjennom 5000 studier fra 1950 i 2009 og konkluderer med at det er utilstrekkelig bevis for at det er noen sammenheng mellom samlet fettinntak, mettet fett, flerumettet fett, kjøtt, egg eller melk og hjertesykdom. I en WHO-rapport fra 2009 kan man lese: Personer som spiser mindre fett eller mettet fett, blir ikke friskere, hverken i observasjonsstudier eller i sikrere 8 kontrollerte studier. (2) En samleanalyse av 20 studier, omfattende mennesker, publisert i American Journal of Clinical Nutrition i 2010, konkluderer med at det ikke finnes noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjertesykdom. (3) Et tidsskille i synet på fett Times Magazine skriver i 2014 «Eat butter» på hele forsiden, 30 år etter at de slo opp nyheten om det motsatte. Oppslaget ble også vist på Forbrukerinspektørene, hvor man kan lese underteksten: «Scientist labelled fat the enemy. Why they where wrong». Programmed viste også et forsideoppslag fra New Scientists i fjor: «Fat - did we really get 40 years for dietary advice wrong»? Mye tyder nå på at svaret er ja! Men hva med alle studiene Jeg var selv på et høringsmøte i forbindelse med de nye nordiske kostholdsrådene som ble lansert i Det manglet ikke på kritikere i salen som mente at det er på tide å nyansere informasjonen om mettet fett. Men så var det alle disse studiene da. Det var ikke måte på hvor mange studier som dokumenterte de nye rådene som var lik de gamle. «Millioner» av studier kunne de vise til de som jobbet i komiteen som utredet den siste revisjonen av kostholdsanbefalningene. Da holder det selvsagt ikke med noen få studier som påviser noe annet. Det trodde nok også de to svenske ernæringsfysiologene som anmeldte den kjente lavkarbolegen Annika Dahlqvist, fordi hun anbefalte et «helseskadelig» kosthold: lite karbohydrater og mye fett endog mettet. Annika ble frikjent i rettsaken som fikk sin avslutning i Professoren som utredet saken sa at hennes råd var forenlig med vitenskap og etterprøvd erfaring - helt i tråd med oppdatert kunnskap om mettet fett (4). Smøret rehabiliteres Aftenposten tar i sitt innsiktsmagasin i 2014 for seg spørsmålet om det utskjelte melkefettet er «spiselig likevel». Blant annet skriver de: Homøopraktikeren - 2/2015

9 Nyhet! Økologiske Smakfulle krydderoljer Aldri før har det vært lettere å få et gourmet-resultat når du lager mat. Cocosa Gourmet er økologiske kokosoljer som er tilsatt naturlig ekstrakt fra enten hvitløk, chili, sitron eller appelsin. Tilsett noen skjeer under steking/baking og kjenn den fantastiske smaken oljene gir til kjøtt, fisk, kaker, smoothies, sjokolade m.m. Cocosa Gourmet et økologisk og sunnere matolje-alternativ! Chili Hvitlok Sitron Appelsin De perfekte stekeoljene Ideelle til matlaging. Ikke bare på grunn av de spennende og pikante smakene av chili og hvitløk, men fordi kokosolje er en svært varmestabil olje. Perfekt til baking/konfekt Tilsettes f.eks. bakverk, sjokolade, smoothies, fiskeretter, kaffe og konfekt for å få en frisk og deilig smak av appelsin eller sitron. Du finner mange deilige oppskrifter på Soma Nordic Kunnskap, inspirasjon og produkter for bedre helse 2/ Homøopraktikeren 9

10 Smøret har endelig blitt rehabilitert. Velg økologisk siden miljøgiftene har en tendens til å hope seg opp i dyrefettet «En viktig årsak til «kuvendingen» er en vitenskapelig samlestudie, en såkalt metastudie, av 16 store studier. I 11 av dem var høyt inntak av melkefett koblet til lavere kroppsvekt. Samlestudien konkluderte med at melkefett ikke bidrar til overvekt, og heller ikke øker risiko for hjerte/karsykdom. I Sverige ble personer fulgt fra år 2000 til Til sin egen overraskelse fant forskerne at fløte og smør ser ut til å bidra til mindre diabetes 2. (5) Melkefettets forsvarer Professor Anna Haug, ernæringsfysiolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, sier i Aftenpostens magasin: «Jeg ble veldig, veldig skuffet og lei meg da jeg så de nye kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. De har fulgt så lite med og tatt altfor lite hensyn til de nye studiene. Det er greit nok at dette var rådet for 40 år siden, men det er ikke greit nå lenger. Vi vet allerede at barn som spiser melkefett blir slankere. De aller fleste studiene som gjøres nå viser at melkefett ikke kan være farlig. Hadde det vært så farlig som vi har hatt inntrykk av i Norge, ville vi sett det på studiene, påpeker hun». (5) 10 Mettet fett er heller ikke et fett I en kommentar i the Lancet (2014) redegjøres det for hvorfor noen mettede fettsyrer er sunnere enn andre (6). Dette kommer blant annet frem av data fra det gigantiske EPIC-studiet, som omfatter over en halv million europeere i 10 land. Her også ble fettsyrene i melkefett klart funnet å være assosiert med mindre risiko for diabetes. (7) De mettede fettsyrene som i størst grad kan assosieres med diabetes er de som kroppen selv produserer i leveren (endogen hepatisk syntese) pga for høyt inntak av sukker, stivelse og alkohol, konkluderes det med i kommentarartikkelen. I Norge får skolebarna fortsatt skummet melk søtet med bringebær- og sjokoladesmak, fremfor helmelk som vi fikk på 1970-tallet. Modige kostholdseksperter innrømmer feil Den svenske indremedisineren og professoren Fredrik Nyström har uttalt: «Man har drevet og pratet om fettfattig kost i 30 år nå, og så viser det seg å være fullstendig feil» (2). Den innflytelsesrike danske ernæringsprofessoren Homøopraktikeren - 2/2015

11 Arne Astrup erklærte i fjor offentlig at han i 25 år i praksis har feilinformert befolkningen om mettet fett (4). For statens ernæringseksperter sitter det lenger inne å innrømme at de har gitt feil kostholdsråd i 50 år. Avdelingssjefen fra Helsedirektoratet, som deltok i Forbrukerinspektørenes ekspertpanel, syntes ikke det var noen god ide å steke i smør slik som professor Anna Haug anbefalte. To big to fail Mye står på spill når staten gir råd om kosthold til hele befolkingen. Stort helsebyråkrati, universitetspensum, matpyramider, undervisningssystemer, klinikker, legeprotokoller, prestisje og karrierer bygd på fettets og kolesterolets antatte farlighet. Da jordbruk, matindustri og legemiddelindustri for alvor satset på lettmat og kolesterolsenking på 1980-tallet, antok anti-fett-samfunnet nye dimensjoner. Den kollektive hjernevasken om fett sitter dypt i folks bevissthet. Fetthypotesen har blitt «to big to fail» argumenteres det godt for i bøkene som har tatt for seg historien om vestlige myndigheters forfeilede kostholdsråd (1),(8). Svertekampanjer mot tropiske oljer Som ledd i de store anti-mettet-fett-kampanjene som ble kjørt i USA på 1980-tallet, godt støttet av de subsidierte soya- og maisoljeprodusentene, ble kokosnøttolje og andre tropiske oljer radert ut fra markedet (1),(8). Lettmatbølgen tok for alvor av, og deretter gikk det bare oppover - med vekten. Når fettkonsumet gikk ned og sukkerinntaket opp, gikk verden inn i en global fedmeepidemi. Overvekt har blitt den nye normalen i vesten. Hvis utviklingen fortsetter er 3 av 4 menn overvektige om 15 år viser nye tall. Se til tropiske øysamfunn I tradisjonelle tropiske øysamfunn hvor de inntar hele 50 % av energien fra mettet fett i kokosnøttolje, er det lite spor av vektproblemer, så vel som av hjerte- og karsykdom og andre sivilisasjonssykdommer (9). Når øybeboerene flytter til fastlandet og adopterer et vestlig kosthold med mye karbohydrater, stekeoljer og margariner, går det utforbakke med deres helse. Det er godt dokumentert i bøkene til naturopaten Bruce Fife. Han trodde også tidligere at mettet fett var skadelig, alle sa jo det, så det spiste han lite av. Det var likevel et mønster i det alle sa: Ingen hadde undersøkt saken selv. Etter hvert som han satte seg inn i forskningen, endte det etter hvert med over 10 bøker om kokosnøttoljens helsebringende effekter og nettportalen Professor på ville veier De som tror at kokosolje er sunt er på ville veier, sier likevel dr. Kjetil Retterstøl (10). Han er professor i ernæring ved medisinsk fakultet på Universitetet i Oslo, overlege ved Lipidklinikken på Oslo Universitetssykehus, og blant de som har holdt anti fett- og kolesterolfanen aller høyest i Norge. Når andre leger har tatt til orde for å nyansere synet på mettet fett og kolesterol i riksmedias debattspalter, har Retterstøl vært på plass og forsvart den gamle fetthypotesen, om det så er i fellesferien. Kokosolje er ikke godt helsefett fordi det inneholder mye mettet fett som er potent og øker kolesterolet, sa han nylig til nrk.no og VGs vektklubb (10),(16). Som du roper i skogen får du svar Når «helsejournalister» vil ha uttalelser i kontroversielle spørsmål om kost og helse, henvender de seg dessverre til ytterkantene i meningslandskapet, som Retterstøl. Da blir oppslaget mest tabloid og svart-hvitt, og helst negativt. For faglig ryggdekning spør de også gjerne helsevesenets yppersteprester, museumsvokterene, de som vokter de institusjonaliserte meningene. Da risikerer man også at innholdet har gått ut på dato. Retterstøls uttalelser om fett og kolesterol lyder som et ekko fra 1960-tallet hvor ernæringsforskningen fortsatt var i sin spede begynnelse. VGs vektklubb gjengir Retterstøls kokosnøttoljeskep- 2/ Homøopraktikeren 11

12 sis i et oppslag 30. april, hvor han presterer å sammenligne de lettforbrennelige fettsyrene i kokosnøttolje med raske karbohydrater. På et slikt kunnskapsgrunnlag er det ikke rart at folk sliter med å gå ned i vekt. Vektklubben etterlyser også dokumentasjon på at kokosnøttolje er sunt. Kokosolje legger seg ikke omkring midjen som helsefarlig bukfett, det forbrennes lett og reduserer forholdet mellom totalkolesterol og HDL-kolesterolet en viktig risikofaktor fra hjerte- og karsykdom kningen dementert at mettet fett er årsak til hjerte/karsykdom, og at de har rettet baker for smed i generasjoner. Vi vet nå også at mettet fett er alle mulige varianter av fettsyrer - det er 12 Svar på tiltale Lege og ernæringsekspert Berit Nordstrand var straks ute på sin blogg for å imøtegå Retterstøls uttalelser. Der skriver hun: «Det finnes i dag mer enn 1500 studier som dokumenterer effekten av kokosfett. Samtidig har forsikke ett fett. God helse er faktisk avhengig av stødige leveranser av smarte, naturlige mettede fettsyrer. MCT (mellomlange fettsyrer som kokosoljen er rik på, red. anm.) går lett igjennom cellemembranen og forbrennes raskt til energi i cellefabrikkene. MCT legger seg heller ikke omkring midjen som helsefarlig bukfett. Kokosfett kan faktisk øke din fettforbrenning, krympe midjemålet og gjøre det lettere for deg å oppnå en stabil trivselsvekt», sier Nordstrand. (11) Hva med kolesterolet Da man på 1950-tallet oppdaget at kolesterol var en del av avleiringene i åreveggen, og at mettet fett øker blodverdiene av kolesterol, var det naturlig at mettet fett fikk status som mistenkt. Denne indirekte årsakssammenhengen mistet derimot mye av sin betydning da man lærte å skille mellom det gode HDLkolesterol og det «dårlige» LDL-kolesterolet. Mettet fett øker HDL, som er en bedre indikator for god hjertehelse enn lavt LDL-kolesterol. Laurinsyre, som utgjør ca 50 % av fettet i kokosnøttolje, er i følge en samlestudie den fettsyren som øker det gode HDL-kolesterolet i størst grad. Laurinsyre reduserer effektivt forholdet mellom totalkolesterol og HDL, som er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom (12). Det gode «dårlige» kolesterolet Nå vet man også at LDL-kolesterol kan deles i to fraksjoner: de store, gode luftige LDLpartiklene som knyttes til god hjertehelse, og de små fortettede LDL-partiklene som lett oksiderer i blodårene og forårsaker hjerteinfarkt. Hva øker det gode LDL-kolesterolet? Det er mettet fett. De som hevder at en olje er skadelig bare fordi den øker kolesterolet, befinner seg fortsatt på kolesterolskolens barneskolenivå. Ikke minst: Laurinsyre forbrennes som de andre mellomlange fettsyrene i kokosnøttolje svært lett og motvirker derved diabetes den viktigste risikofaktoren for hjerte- og karsykdom i dagens samfunn. Homøopraktikeren - 2/2015

13 Hvilket fett er sunnest? Forskerne ved Harvard Medical School, som har lang erfaring med store epidemiologiske studier, hevder at flerumettet fett - omega 3 og omega 6 - er mer hjertevennlig enn mettet fett (13). Av samme grunn mener kostholdsmyndighetene at vi fortsatt primært bør velge flerumettet fremfor mettet fett. At disse fettsyrene også tar skade og skaper oksidativt stress (frie radikaler og betennelse) i kroppen når vi steker i de, synes ikke å vekke bekymring. I følge Udo Erasmus, som er kjent for I følge dr. Udo Erasmus fins det ikke skadelig fett, bare fett som skades av industrien og oss selv når vi steker i flerumettede oljer. boken «Fett som helbreder, fett som dreper», finns det ikke skadelig fett, men bare fett som er skadet av matindustrien, og oss selv når vi steker i flerumettede matoljer og margarin. Hver celle i kroppen skal ha en god blanding av både mettet, enumettet og flerumettet fett (omega 3 og omega 6) fra naturlige kilder. Et bredt spekter av alle typer fett finner vi også i kroppen til dyr som finner sin føde fritt i naturen. Lær av urfolkene Tabloid skremselspropaganda om fett som går fra den ene fordømmelsen av fett til den andre er skadelig, som at mettet fett forårsaker hjerteinfarkt, til manges ensidige negativ fokus på omega 6, fordi en av omega-6-fettsyrene, arakidonsyre, er potensielt og betinget betennelsesfremmende. Eskimoer som både spiser mye omega 3 og arakidonsyre (omega 6) har lite problemer med hjertehelsen. Masaiene som lever på rødt kjøtt med mye mettet fett og arakidonsyre, og helfet kumelk, har verdens beste kolesterolverdier. Det oppdaget den legendariske ernæringsforskeren, dr. Weston Price, allerede på 1930-tallet. Demoniseringen av naturlig fett Demonisering av naturlig fett tjener ikke folkehelsen, være seg om det er kampanjer og propaganda mot kokosolje, egg, smør, animalsk fett, arakidonsyre eller palmeolje. Å diskutere hvilke kolesterolfraksjoner palmitinsyren i palmeoljen øker kan være interessant. Det er også viktig å diskutere bærekraftig jordbruk og klimapolitikk i forhold til palmeoljeproduksjon. Å sammenblande kolesterolhysteri med regnskogødeleggelse fører derimot lett galt av sted. Det er å gjøre bøndene som dyrker bærekraftig palmeolje i Indonesia en urett. Det er over 20 % palmitinsyre i morsmelk, og uraffinert palmeolje er en svært god kilde til de mest effektive og hjertebeskyttende E- vitaminene: Tokotrienolene. Noen fettsyrer skal man ikke overdrive inntaket av, men i et balansert kosthold med gode råvarer og god fettsyrebalanse, er det ingen av de kjente fettsyrene som utgjør noe problem, selv om noen vil ha oss til å tro noe annet. På tide med et nytt bondeopprør Til steking egner mettet fett seg best, mens flerumettet fett er mest gunstig kaldpresset og på salaten. Men mettet fett er heller ikke 2/ Homøopraktikeren 13

14 et fett. De mellomlange fettsyrene i kokosnøttolje har som vi har sett flere helseeffekter enn de lange mettede fettsyrene som vi finner i animalia. Melkefett har som vi også har sett endelig blitt rehabilitert. Den bondeeide meierigiganten Tine burde derfor for lengst stått opp for melkefettet. Bøndene er kanskje redde for å utfordre staten som subsidierer deres melkeproduksjon, og har sørget for at det meste av fettet fjernes før melken sendes ut i markedet. Å oppføre seg så servilt i forhold til statens propaganda mot melkefett som bøndene gjør, kan ikke være bra for bondens selvfølelse. Animalsk fett kan gjerne inntas i moderate mengder så fremt man ikke lever på et lavkarbo/høyfett kosthold. Da forbrennes alle typer naturlig fett svært godt. Flerumettet fett tåler dårlig bearbeiding Dr. Udo Erasmus anbefaler ikke stekeoljer og margariner som kilde for de livsviktige flerumettede fettsyrene: omega 3 og omega 6. Disse produktene av moderne matindustri er sjeldent laget med tanke på helse sier han. Industriens økonomer og rasjonalister prioriterer lang holdbarhet i butikkhyllene. Som et alternativ etablerte derfor Udo Erasmus på 1980-tallet 10 kvalitetsstandarder som alle flerumettet planteoljer bør lages etter, for at de utelukkende skal være helsebringende. Disse standardene følges rigid i produksjonen av dr. Erasmus egen blanding av omega 3, 6 og 9, Udo s Choice. Dårlig fettsyrekvalitet og dårlig fettsyrebalanse Problemet med industrioljene er i følge Udo Erasmus todelt: de har for mye omega 6 i forhold til omega 3, og er utsatt for kjemikalier, lys, luft og varme under produksjon og lagring. Da oppstår skadelige nedbrytningsprodukter som reagerer med kroppens eget fett, proteiner og DNA. Forskningen knytter slike nedbrytningsprodukter og oksidasjonsprodukter (peroksider) til både demens og åreforkalkning (17). Vitenskapskomiteen for matsikkerhet uttrykker i en rapport i 2011 også bekymring for helseeffekten av nedbrytningsprodukter og oksiderte fettsyrer fra produksjon av flerumettet fett (marine oljer) (18). Ernæringsfysiologer som anbefaler flytende matoljer og margarin til steking har kanskje ikke sett den rapporten? Transfett historien om plastikk fett Transfett er nå langt på vei faset ut i matvareproduksjonen, og finnes ikke lenger i rene Historien om transfett gir nyttig læring som er vel verdt å ta med seg. Den forteller oss at det kan gå lang tid før det oppdages at en populær matvareingrediens er skadelig til den fases ut 14 Homøopraktikeren - 2/2015

15 fettstoffer som margariner. Historien om transfettet gir likevel nyttig læring som er vel verdt å ta med seg. Den forteller oss at det kan gå lang tid før det oppdages at en populær matvareingrediens er skadelig til den fases ut. Den forteller oss at man ikke kan ta for gitt at helsemyndighetene holder oss oppdatert om forskningen og roper varsko i tide. Det var nok holdepunkter i forskningen til å være forsiktig med transfettholdige margariner allerede på 1970-tallet (15). Likevel måtte vi passere år 2000 før advarslene kommer fra offisielt hold. Historien om transfett er også en god påminnelse om at man skal være skeptisk når industrien tukler for mye med maten, spesielt «skjøre» matmolekyler som flerumettede fettsyrer er. De må behandles med respekt og varsomhet, både av produsentene og på kjøkkenet. Et gammel og innbringende patent Transfett er et patent fra Den ble tidlig kjøpt opp av en av verdens største matvaregiganter, Procter & Gamble, som hadde som målsetning at transfettholdige margariner skulle bli folkets foretrukne valg fremfor smør. Det lykkes de med i år etter inntok nordmenn i snitt 57 gram margarin per dag, hvorav 70 % var herdede silde- og hvaloljer, med hele 20 % transfett (14). Det var da norske leger begynte å anbefale transfettholdig margarin til sine pasienter, fremfor smør og annet mettet fett. I følge lederen for det danske Ernæringsrådets arbeidsgruppe om transfett, Steen Stender, døde ca EU borgere i 2012 av hjerterelatert sykdom fordi de har spist matvarer med industrielt fremstilte transfettsyrer. Til tross for at transfettinntaket da var mye lavere enn før. Hva er transfett Transfettpatenten går ut på å gjøre flytende oljer delvis harde ved å gjøre flerumettet fett kunstig mettet: Man tilfører hydrogen under høyt trykk og temperatur, godt hjulpet av en metallisk katalysator. Da presses hydrogen inn i de skjøre «dobbelt- bindingene» til de flerumettede fettsyrene - de samme kjemiske bindingene som gjør at fettsyrene har en krumning og blir flytende. Pga. det ekstra hydrogenet blir fettsyren stiv som en mettet fettsyre, men på en sikksakk-aktig måte. Det blir som å vri overkroppen 180 grader på en krokrygget mann: han retter seg opp, men får fortsatt en ujevn og unormal form. Sunt er det ikke. Forskjellen mellom naturlig og kunstig transfett Det industrielt fremstilte transfettet er ikke likt det transfettet som forekommer naturlig i melkefett, og som kroppen har et program for å utnytte. Industrielt fremstilte transfettsyrer har også av kjemiingeniører fått kallenavnet plastikkfett. Det tar plassen til naturlig fett i cellene våre og blokkerer for viktige cellefunksjoner. Ingen sikre grenseverdier er påvist når det gjelder transfettsyrer, som reduserer fruktbarheten, svekker immunforsvaret, øker det dårligste kolesterolet og er knyttet til kreft og hjerte- og karsykdom (15). Fra vondt til verre Det største problemet med transfettsyrer i dag, er kanskje ikke mengden vi får i oss fra importert kjeks og kjøpekaker, men at fokuset på disse skadelige fettsyrene har tatt fokuset vekk fra andre problemer med den industrielle bearbeidingen av flerumettede oljer. Da skadeligheten av transfett for alvor ble kjent for befolkningen i USA rundt 2004, fikk matindustrien det travelt med å finne erstatninger for transfett transfettholdige matvarer kunne man da velge i på dagligvarehyllene. Matkjemikerne ønsket seg ikke uten grunn tilbake til gode gamle dager hvor de trygt kunne bruke mettet fett uten å bli utskjelt av ernæringsfysiologene. Mettet fett er godt bakefett Mettet fett har samme gode bakeegenskaper som transfett: gir god tekstur og er motstandsdyktig mot harskning. Etter tiår med 2/ Homøopraktikeren 15

16 lavfett-tyranni og matetiketter med «low fat», «zero saturated fat» og «zero cholesterol», var derimot folk blitt fullstendig fettfobiske. Mettet fett var derfor ikke noe alternativ når det ble kjent at transfettet hadde undergravd folkehelsen i 100 år. Det skulle derimot ikke vise seg å være enkelt å erstatte hardt transfett med mykt fett. Bare for å kunne erstatte transfett i en populær merkevarekjeks på markedet, brukte matingeniørene arbeidstimer og 25 forsøk, forteller Nina Teicholz i «A big fat suprise». Hun stiller også spørsmål om de nye transfetterstatningene er sunnere enn transfett. (1) Det dannes lett skadelige oksidasjonsprodukter når flerumettet fett varmes opp. Oljer som er flytende i kjøleskapet bør derfor ikke benyttes til steking og baking 16 Kreftfremkallende fettos Fastfoodkjeder, restauranter og gatekjøkken fikk det også travelt med å erklære sin restaurant som transfettfri sone etter at vi gikk inn i et nytt årtusen. De gikk over fra å bruke delvis herdete matoljer med transfett, som var delvis varmestabile og kunne brukes flere ganger i frityrgrytene, til transfettfrie stekeoljer fra soya, mais, solsikke og raps, som ikke er varmestabilt, men likevel blir brukt flere ganger. Det kan sammenlignes med å gå fra asken til ilden i følge Nina Teicholz. Dampen fra frityroljene er i følge WHO sannsynligvis kreftfremkallende. (1) Stekeuniformene som tok fyr Et nytt fenomen oppsto på vaskeriene som tok seg av frityruniformene som kom fra de nyoppståtte transfettfrie sonene. Uniformene tok av og til fyr i tørketrommelen. Det er lett å forstå: den klebrige osen fra frityrgrytene med utallige reaktive oksidasjonsprodukter, satt fortsatt fast i uniformene etter at de var vasket. I varmen fra tørketrommelen fortsatte de å reagere så kraftig at klærne kunne ta fyr. Samtidig ble nye rengjøringskjemikalier funnet opp for å kunne fjerne det klebrige og malingsaktige belegget fra fettosen, som la seg på alle flatene på frityrkjøkkenene, og var nærmest umulig å fjerne uten sterke løsningsmidler. (1) Kroppen i «flammer» Antall ødelagte fettsyrer fordobles for hver 10 grader økning i temperaturen. Bare i et stekt kyllinglår kan man måle 130 forskjellige oksidasjonsprodukter. Mange tilhører den kjemiske gruppen av aldehyder, hvorav noen er beskrevet som ekstremt reaktive. De oppstår godt under frityrtemperaturer på 180 grader, og fortsetter å reagere og danne nye forbindelser i kroppen. Derfor er de ikke alltid like lett å måle og studere. Det er likevel ikke tvil om at de utsetter kroppen for oksidativt stress, som kan sammenlignes med en skogbrann: frie radikaler og betennelse som tærer på cellenes byggeklosser og virker som en underliggende motor i kroppens forfall og sykdomsutvikling. (1) Homøopraktikeren - 2/2015

17 Skader oppstår selv ved lave temperaturer I en studie ble1000 mus matet med flerumettede oljer som var oppvarmet til 60 grader C i 40 timer. Selv om temperaturene bare er litt over 20 grader høyere enn kroppstemperatur fant forskerne omfattende skader ved obduksjon. Mest utbredt var skaden i hjertemuskulaturen, og større jo mer flerumettet oljene var (mye omega 3 og omega 6). Studien er blant annet gjengitt i boken «The pharmaclogical Effect of Lipids», utgitt av The American Oil Chemists Society i (19) Forskere har advart lenge Allerede i 1957 ble det i den kjente medisinske journalen Lancet advart mot å omfavne de nye stekeoljene før man viste mer om oksidasjonsproblematikken. På 1960-tallet oppdaget en ungarsk forsker de reaktive aldehydene som oppstår når flerumettet fett oksiderer. En rapport fra 1991, som oppsummerer forskningen på aldehydene fra oppvarmede stekeoljer, er skremmende lesning i følge den undersøkende helsejournalisten Nina Teicholz. Temaet tilhører faget toksikologi. Problemet er at toksikologisk forskningen primært publiseres i tekniske journaler for kjemikere og biologer, Homøopraktikeren Utgis av: Spesmedico, Nymannsveien Stavanger Telefon Sats, redigering, annonser: Innsendte artikler og annonser blir trykket på innsenders ansvar. Trykkeri: Spesialtrykk A/S Les «Fats that heal, fats that kill» og du skjønner hvorfor Udo Erasmus har etablert 10 standarder for produksjon av flerumettede oljer (omega 3 og omega 6), slik at de utelukkende skal være helsebringende. med andre ord for spesielt interesserte, og ikke i ernæringsjournalene. Der er man mest opptatt av kolesterol. (1) Behovet for fettvettregler Fett har et stort potensial til å gjøre oss sunne, og til å gjøre oss syke. Tiden er derfor moden for å friske opp kunnskapen om fett, basert på vitenskap og sunn fornuft, fremfor udokumenterte hypoteser og industrielle interesser. Tiden er moden for å innføre gode fettvettregler, på samme måte som vi har gode fjellvettregler. Det kan være nyttig for å komme ut av 50 års villfarelse i fettsyrenes verden. 2/ Homøopraktikeren 17

18 sikke, raps og oliven, hverken i flytende form eller margarin. Olivenolje er mest umettet, og ikke fullt så ustabil som de mer flerumettede oljene, men umettet fett er heller ikke ideelt å steke i. 5. Bruk kun varmestabilt fett til steking, dvs. mettet fett. 6. Mettet fett er ikke et fett. Noen mettede fettsyrer er mer helsegunstige enn andre. Du finner mange i smør, og enda flere i kokosnøttolje. 7. Det er ingen skam å snu - spesielt dedikert til helsemyndighetene som har lidd av dårlig fettvett og gitt villedende fettråd i 50 år. Tiden er moden for å innføre gode fettvettregler, på samme måte som vi har gode fjellvettregler. De 7 fettvettreglene 1. Lytt til erfarne fettvettfolk. Som Udo Erasmus, som har viet sitt liv til å studere «fett som helbreder og fett som dreper. 2. Flerumettede oljer er skjøre av natur, og må behandles varsomt, og derfor ikke utsettes for lys, luft og varme, hverken ved produksjon eller i stekepannen. Gjelder vegetabilske oljer så vel som de enda mer reaktive marine omega- 3-oljene. 3. Velg flerumettede oljer som er produsert etter dr. Udo Erasmus 10 standarder for helsebringende oljer beskyttes behørig mot luft, lys og varme og lagres kjølig (se heftet Udo s Choice - en økologisk oljeblanding). 4. Bruk ikke flerumettet fett til steking og baking, inkludert olje fra soya, mais, sol- 18 Rerferanser 1. Teicholz, A Big Fat Surprise, 2014, USA 2. Enfeldt Andreas, Matrevolusjonen, 2011, forlaget Lille Måne, Oslo 3. Siri-Tarino Patty et al, Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease1 5, AJCN, January 13, Litsfeldt Lars-Erik, Råd til svenske diabetikere, Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft, nr Mozsaffarin Dariush, Saturated fatty acids and type 2 diabetes: more evidence to er-invent dietary guidelines, onlinpublikasjon 6. august Forouhi Nita G et al, Difference in the prospective association between individual plasma phospholipid saturated fatty acids and incident type 2 diabetes: the EPIC-InterAct case-cohort study, onlinpublikasjon 6. august Minger Denise, Death By Foodpyramide, 2014, USA 9. Fife Bruce, Eat Fat Look Thin, 2002, USA Mensink RP,Effects of dietary fatty acids and carbohydrates on the ratio of serum total to HDL cholesterol and on serum lipids and apolipoproteins: a meta-analysis of 60 controlled trials, Mensink RP 13.http://www.medscape.com/viewarticle/822092?src=wnl_edit_ specol&uac=81967ev 14. Pedersen et al, 2004, Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 11 ; 124: Erasmus Udo, Sundt fedt & dræberfedt, 1993, forlaget politisk revy 16. https://www.vektklubb.no/artikkel/matspaneren/kokosfetter-verre-enn-palmeolje VKM-rapport: «Beskrivelse av fremstilling og risikovurdering av nedbrytningsstoffer og oksidasjonsprodukter i marine oljer», The pharmalogical Effect of Lipids, The American Oil Chemists Society, 1978, USA Homøopraktikeren - 2/2015

19 Er det sant at homeopati ikke virker? Homeopatislakt i Australia: Forbrukerombudet vil ha strengere alternativregler i Norge. Etter en stor kartlegging fra australske myndigheter, er dommen krystallklar: Homeopati er ikke effektivt mot noe som helst. Norske politikere bør sette en fot i bakken, mener Forbrukerombudet. Uttalelsene kommer fra professor Paul Glasziou, leder av en homeopati-komité som ble nedsatt av det australske helsedepartementet. Etter å ha gjennomgått ikke mindre enn 225 forskningsstudier om den tradisjonsrike alternative behandlingsformen, er dommen nedslående: Etter en omfattende bevisvurdering fastslår komiteen at det ikke finnes noen helseplager eller sykdommer hvor homeopati behandlinger har gitt en målbar og positiv effekt. Tvert imot: Folk som velger homeopati risikerer helsen sin dersom det medfører at de velger bort eller utsetter andre behandlinger hvor effekten er godt dokumentert, skriver komiteen i rapporten, ifølge The Guardian. FBO ved Tonje H. Skjelbostad bruker alle knep og usaklige argumenter for å endre lovverket og få sin vilje igjennom. Det må bransjen stå imot. NLH kommentar: Hva er dokumentert effekt? Det er skolemedisin. Vi har millioner av empiri som forteller om positive virkninger. Hvem snakker om å «velge bort eller utsette andre behandlinger»? Vi er underlagt et lovverk som sier skolemedisinen er «Kyndig hjelp» altså et første valg og det forholder vi oss til. At Forbrukerombudet (FBO) hevder noe annet er direkte misvisende. FBO har i flere år nå hatt en agenda og satt fokus på bransjen, men måten de gjør det på er feil. Bransjen vår er i praksis todelt, men lovmessig en. Seriøse og useriøse utøvere finnes. Det lukker FBO øynene for og vil samle alle under ett. Lovverket dekker alle, men for FBO er det problematisk å håndtere de useriøse urokråkene og mener derfor at alt blir så mye bedre om alle blir tvunget til medisinsk utdanning, bedre forbrukervern og et offentlig tilsynsorgan for alternative behandlere. Det er NLH imot, fordi lovverket som finnes har tilstrekkelige virkemidler til å beskytte pasienter mot useriøse aktører. Hva så med homeopatislakten fra Australia, er det sant at homeopati ikke virker? Nobelprisvinner støtter homeopati Den kjente franske forskeren Luc Montagnier vant i 2008 nobelpris i medisin for sin oppdagelse av HIV viruset. I 2010 ble det kjent at han viet homeopatisk forskning oppmerksomhet. Gjennom et intervju i Science magazine i desember 2010 uttrykte han sin interesse for homeopati understøttet av egen forskning. Han uttalte seg slik: 2/ Homøopraktikeren 19

20 Franskmannen Luc Montagnier vant i 2008 nobelpris i medisin han viet homeopatisk forskning oppmerksomhet etter sitt funn av HIV viruset. «Jeg kan ikke si at homeopati har rett i alt. Det jeg kan si nå er at de høye fortynninger er riktige. Høye fortynninger av noe er ikke ingenting. De er vannstrukturer som etterligner de opprinnelige molekylene.» Grunnlaget for hans uttalelse ligger i egen forskning, hvor han har sett på filtrerte fortynninger med DNA fra ulike patogener deriblant E-coli. I de fortynnede løsningene ble det målt radiofrekvenser fra DNA`et vannet hadde vært i kontakt med på et tidligere tidspunkt: «Det vi har funnet ut er at DNA produserer strukturelle endringer i vann, som vedvarer ved svært høye fortynninger, og som fører til resonanselektromagnetiske signaler som vi kan måle. Ikke alle DNA produserer signaler som vi kan oppdage med vårt måleutstyr. Høy-intensitet signaler kommer fra bakterier og virus-dna.» Det levnes liten tvil om i hvilken grad Montagniers forskning er av epokeavgjørende karakter. Med dagens vitenskap kan man ikke forklare hvorledes vannet har evne til å bringe med seg informasjon/hukommelse om substanser det tidligere har vært i kontakt med. Man finner tilsvarende funn hos andre forskere som Louis Rey, van Weijk og Benveniste. Dette er forskning som understøtter homeopati med tanke på mer grunnleggende forklaringsmodeller. Artikkelen uttalelsene er hentet fra: https://www.alternative-training.com/docs/ Blog/LUC_MONTAGNIER.pdf NLH kommentar: Homeopati virker, det har millioner av pasienter erfart og hatt glede av både i akutt og kronisk behandling. Antibiotika trengs, men er farlig. De familier som lærer å bruke homeopati, homotoksikologi, resonanshomøopati eller komplekshomøopati holder seg frisk i årevis og unngår skadelig bivirkninger. Men husk «kyndig hjelp» er alltid skolemedisin og homeopati er ingen erstatning for det. Virus-DNA som avgir resonanselektromagnetisme som benyttes i Homøopatien 20 Homøopraktikeren - 2/2015

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Tema og hovedtalere på NLHs fagkongress 24-26. april 2015

Tema og hovedtalere på NLHs fagkongress 24-26. april 2015 Tema og hovedtalere på NLHs fagkongress 24-26. april 2015 NLH legger denne gang vekt på at våre foredragsholdere skal lære oss praktiske detaljer som vi kan bruke i vår praksis når vi kommer hjem. Det

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

Frisk tarm med steinalderkost

Frisk tarm med steinalderkost Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og

Detaljer

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice 1LIFE TEST REPORT Fatty Acids Profile and Dietary Advice Ditt resultatsammendrag Velkommen til 1Life Test Rapport Uansett hva resultatet ditt måtte være, så vil du kunne etablere et balansert kosthold

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Sukrin Sukker 500 g Sukrin Sukker 500 g 6050 Funksjonell Mat (Norge); 100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Ønsker du å redusere sukkerforbruket ditt, men

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN 2/12 3/12 01 TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN Hvordan har det seg da at en rekke kroniske sykdommer som hjerte-/karsykdommer, diabetes type-2 og fedme bare øker? Studier viser at en balanse mellom

Detaljer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

én utrolig teknologi to bemerkelsesverdige produkter

én utrolig teknologi to bemerkelsesverdige produkter én utrolig teknologi to bemerkelsesverdige produkter ASEA og RENU 28 ligner ikke på noe annet du har brukt. Begge produktene utnytter ASEAs patentbaserte, vitenskapelige teknologi. Vi vil oppfordre deg

Detaljer

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi)

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) 220911 Agenda Kort om påstandsforordningen Formål Hva er nytt med påstandsforordningen? Påstander

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Bakepulvermengde i kake

Bakepulvermengde i kake Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 1 http://www.godt.no/a22696974 FISK JEVNLIG: Spiser du torsk i stedet

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket Birger Svihus Spiselig En fortelling om maten og mennesket Om forfatteren: BIRGER SVIHUS er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser innen fagområdene

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer