Sykehuset Østfold Årsrapport 2007

Transkript

1 Sykehuset Østfold Årsrapport

2 FASTLEGEN HENVISNING INNLEGGELSE OPERASJON PÅ SENGEPOSTEN ETTER z S A U F UTSKRIVNING Innhold 3 33 Forord 3 43 Styrets beretning 3 73Resultatregnskap 3233 Samhandling 3243 Divisjon for psykisk helsevern 253 Divisjon for medisin 3263 Divisjon for kirurgi 273 Divisjon for intern service og eiendom 283 Divisjon for medisinsk service 3293 Publikasjoner 303 Nytt Østfoldsykehus Sykehusledelsen per 1. mai 2008 Medarbeidere Administrerende direktør Leiv Kvale Divisjonsledelse Divisjonsdirektør psykisk helsevern Irene Dahl Andersen Divisjonsdirektør kirurgi Asbjørn Elgen Divisjonsdirektør medisin Per Grunde Weydahl Divisjonsdirektør medisinsk service Tore Krogstad Divisjonsdirektør intern service og eiendom Hildegunn Nygård Stab Strategi- og finansdirektør Tore Dag Olsen Stabsdirektør Vidar Lødrup Fagdirektør Jan Henrik Lund Kommunikasjonsdirektør Anne Grethe Erlandsen Administrasjonssjef Vigdis Velgaard Stillingsgruppe Leger 419 Psykologer 125 Sykepleiere Merkantilt personell 618 Hjelpepleiere 320 Medisinsk servicepersonell 254 Vernepleiere/sosionomer 102 Ledere med personalansvar 229 Annet sykehuspersonell 418 Driftspersonell 257 Sum godkjente årsverk Ansvarlig redaktør kommunikasjonsdirektør Anne Grethe Erlandsen Redaksjonsgruppe Redaktør/spesialrådgiver Trond Degnes, administrasjonssjef Vigdis Velgaard, avdelingssjef Marianne Wik og rådgiver Berit Andresen. Bidragsytere Seksjonsleder Stig Johansson, rådgiver Liv Berit Hansen, journalist Anne-Grete Melkerud, informasjonsrådgiver Hege Bongard og journalist Kolbjørn Eggen Design Odysse.no Foto forside: Sverre Jarild Foto side 3 og 24: Morten Rakke Fonter Scala Sans, Clarendon Trykk Unikom 2

3 Aktivitetstall 2007 Innleggelser Somatikk Psykisk helsevern Totalt Dagpasienter Somatikk Polikliniske konsultasjoner Somatikk Psykisk helsevern Totalt Nøkkeltall per Antall senger Somatikk 483 Psykisk helsevern 299 Totalt 782 Sykehuset Østfold har 4700 medarbeidere. Østfolds befolkning er personer. Sykehuset Østfolds hovedoppgaver er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, samt opplæring av pasienter og pårørende (lov om spesialisthelsetjenester). Visjon Sykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Verdier KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT Sykehuset Østfold ett sykehus Verdiene setter spor Sykehuset Østfolds (SØ) verdigrunnlag ligger i ordene kvalitet trygghet respekt. Verdiene skal forene oss og bidra til at SØ har tillit både i befolkningen og blant alle medarbeiderne. I denne årsrapporten finner du eksempler på hvordan verdiene preger den daglige pasientbehandlingen. Omleggingen av den planlagte ortopedien i SØM har som mål å bedre kvaliteten. Det nye ambulerende akutt-teamet ved DPS Edwin Ruud bidrar til å gi befolkningen trygghet. God samhandling med fastlegene og kommunehelsetjenesten skaper respekt, slik praksiskoordinator mener er en forutsetning for godt lagspill. Klarer vi å skape et sykehus hvor verdiene lever, vil det sette spor både internt og eksternt. SØ blir daglig målt på hvordan hver medarbeider møter pasienter, pårørende og befolkningen, dette er sannhetens øyeblikk for oss. Leverer vi det vi har lovet hverandre og våre samarbeidspartnere vil vi i SØ nå våre mål, - også med nytt sykehusbygg på Kalnes. Nedtellingen har startet. Vi har fått i oppdrag å levere et revidert konsept til Helse Sør-Øst i løpet av høsten. Dette krever at vi, i samarbeid med hele Østfold, skaper et godt, fremtidsrettet grunnlag for spesialisthelsetjenester til befolkningen. Leiv Kvale administerende direktør 3

4 Årsberetning for Sykehuset Østfold HF (SØ) Mål og utfordringer 2007 SØ gikk inn i 2007 med store økonomiske utfordringer. Tilpasningskravet var anslagsvis 50 mill. kroner. Dette har preget styrets arbeid og driften av sykehuset. Aktiviteten har vært preget av utredninger og gjennomføring av tiltak med fokus på styring, kontroll og ledelse. Styret forutsatte en aktivitet på samme nivå som i 2006 når det gjelder DRG-aktivitet og poliklinisk virksomhet innen somatikk. Aktiviteten innen psykisk helsevern og rusbehandling skulle øke som følge av økte opptrappingsmidler på til sammen 14,3 mill. kroner hvorav 2,3 mill. kroner skulle benyttes til utprøving av en oppsøkende, tverrfaglig og tverrsektoriell ambulant tjeneste rettet mot mennesker med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet. Styret vedtok et budsjett som skulle gi et resultat i balanse for 2007, med et økonomisk tilpasningskrav på ca. 13 mill. kroner i forhold til budsjett Nytt sykehus i Østfold Styret har blitt holdt løpende orientert om utredningen av konseptfasen for nytt sykehus i Østfold. SØ sluttførte utredningen i juni 2007, og oversendte utredningen til Helse Sør-Øst for videre behandling. Endringer i regionstrukturen og nødvendige avklaringer i forbindelse med sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst stilte videre utredninger i bero. Avtale med Helse Øst RHF og måloppnåelse I driftsavtalen for 2007 med Helse Øst RHF, ble det stilt konkrete krav til pasientbehandling, utdanning, forskning, opplæring av pasienter og pårørende, kvalitet, organisasjon og ledelse. Måloppnåelse og resultat i samtlige områder ble rapportert i årlig melding 2007 til Helse Sør-Øst. SØ har i hovedsak fulgt opp kravene som er nedfelt i avtale med Helse Øst/Sør-Øst. De største utfordringene har vært å oppnå kravet til økonomisk balanse, å unngå korridorpasienter og oppnå målene innenfor de nasjonale kvalitetsindikatorene. Ved inngangen til 2008, var SØ i driftsmessig balanse. Det vil være store utfordringer gjennom 2008 å ikke øke kostnadsnivået i forhold til vedtatt budsjett og å skaffe økonomisk handlingsrom for å møte fremtidige utfordringer, blant annet når det gjelder den medisinske utviklingen og demografiske endringer. Det er påkrevende at vedtatte tiltak gjennomføres som forutsatt, noe som krever sterkt ledelsesmessig engasjement og mobilisering av ansatte. Ventetiden innen somatikk har vært tilnærmet uendret fra 2006 til 2007 (fra 64 til 69 dager). Per desember 2007 hadde 68 personer ventet lengre enn ett år på behandling. Dette er en økning fra 2006, hvor det på samme tid hadde ventet 22 personer i over ett år. De fleste som har ventet mer enn ett år, er henvist til plastisk kirurgi (33 personer), karkirurgi (11 personer) og nevrologi (7 personer). I psykisk helsevern ble ventetiden for voksne redusert fra 59 dager i 2006 til 44 dager gjennomsnittlig i Ventetiden innen barne- og ungdomspsykiatri var ved årsskiftet 92 dager, om lag det samme som i Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble ventetiden redusert fra 63 dager i 2006 til gjennomsnittlig 53 dager i SØ skal ikke ha korridorpasienter. Andelen korridorpasienter har vært for høy, og tiltak som er i verksatt for å forhindre korridorpasienter har dessverre ikke vist seg å ha effekt så langt. Et av hovedtiltakene har vært samarbeidstiltak med kommunene, og det er registrert en reduksjon i antallet utskrivningsklare pasienter utover høsten Det igangsettes en omfattende handlingsplan i 2008, hvor fokuset i større grad vil rettes mot effektivisering av den interne pasientflyten i sykehuset i tillegg til samhandlingstiltakene med kommunene. Det har vært en økning i aktiviteten innenfor somatisk virksomhet fra 2006 til Veksten har vært størst innenfor dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Dette er i tråd med strategiplanen for SØ. Regnet i DRG-poeng var aktiviteten noe lavere enn planlagt. I psykisk helsevern er det behandlet flere innlagte pasienter enn planlagt i 2007, mens den polikliniske virksomheten var lavere enn planlagt. I barne- og ungdomspsykiatri har det vært en økning på 14 % fra 2006 til Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling var det en økning i poliklinisk tjenesteyting tilsvarende 24 % fra 2006 til For å styrke det kvalitative tilbudet til pasientene, ble plassene midlertidig redusert og det ble behandlet færre innlagte pasienter i 2007 sammenliknet med Styrets virksomhet Styret har avholdt 11 styremøter i 2007, og behandlet 92 saker. Styret har spesielt rettet oppmerksomheten mot: Månedlige og tertialvise rapporteringer, hvor det har vært spesielle utfordringer vedrørende den økonomiske situasjonen Diverse tiltak for å komme i økonomisk balanse Opptrapping psykisk helse og rus Ledelsens gjennomgåelse med risikovurderinger Nytt sykehus i Østfold Sykefravær og "God vakt"-kampanjen Forbedring av brannsikkerheten Ansettelse av administrerende direktør Personalforhold, HMS og miljørapportering (HR) Sykehuset Østfold hadde godkjente årsverk per I disse årsverkene er det ansatt på hel- og deltid inklusiv vikarer (i tillegg kommer tilkallingsvakter). Sykehuset er en kvinnedominert arbeidsplass, og kvinneandelen er stabil på ca. 80 %. Sykehuset er en Inkluderende arbeidslivsbedrift. Sykehusets mål for 2007 var en reduksjon av sykefraværet til 8 %, mens resultatet 4

5 ble et samlet sykefravær på 9,4 % (langtidsfravær 7,0 % og korttidsfravær 2,4 %). Samlet sykefravær for 2006 var 9,2 %. SØ vil i 2008 intensivere arbeidet med å redusere sykefraværet. Antall meldte skader på ansatte i 2007 er 119, hvorav 45 i divisjon for psykisk helse. Antall meldte skader i 2006 var 341, hvorav 196 i psykisk helsevern. De aller fleste hendelsene skyldes vold eller trusler om vold mot ansatte innenfor divisjon for psykisk helsevern og stikkskader i de øvrige divisjonene. Det ytre miljø påvirkes i hovedsak gjennom forbruk av vann og energi og gjennom håndtering av avfall fra virksomheten. Avfallshåndtering foregår i henhold til de krav myndighetene stiller. En stor andel av avfallet sorteres til gjenvinning, spesialavfall håndteres i henhold til regelverket. Sykehusets samlede energiforbruk var kwh i 2007 ( kwh i 2006). Samlet vannforbruk var m 3 ( m 3 i 2006). SØ leverte 180 tonn risikoavfall og tonn annet avfall. SØ har iverksatt tiltak i 2007 som har redusert mengden avfall med 173 tonn og risikoavfall med 8 tonn fra 2006 til 2007, og tiltakene fortsetter i Likestilling Sykehusets styre bestod ved utgangen av året av syv medlemmer oppnevnt av foretaksmøtet og fire medlemmer valgt av de ansatte. Blant representantene oppnevnt av foretaksmøtet, er det fire kvinner og tre menn. Styremedlemmer valgt av de ansatte er tre menn og en kvinne. Andelen kvinner i sykehusledelsen er 22 %. Blant 243 lederstillinger i SØ er 64 % kvinner. Strategi og fremtidsutsikter Eksisterende bygningsmasse setter begrensninger for moderne og effektiv sykehusdrift. I 2008 skal nytt sykehus utredes videre med sikte på ferdigstillelse i 2014, og dette vil styret engasjere seg i. Sykehuset Østfold skal arbeide målrettet for å innfri krav fra eier og for å gi et godt tilbud til pasientene. I 2008 skal fokus være spesielt rettet mot følgende forhold: En drift i økonomisk balanse Pasienter skal ikke ligge i korridor Bedrede forhold i akuttmottaket og ved øyeblikkelig-hjelp-operasjoner Redusert sykefravær Utredning og bygging av nytt Østfoldsykehus Sykehuset Østfold har store utfordringer med hensyn til å oppnå et økonomisk resultat i balanse i 2008, og styret har forventinger til at igangsatte tiltak skal gi resultater uten å svekke tilbudet til pasientene. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Omsetningen for Sykehuset Østfold ble 3,1 mrd. kroner i Årsresultatet for 2007 ble et underskudd på 286 mill. kroner. Resultat iht. styringsmålet fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2007 er et underskudd på 62 mill. kroner. Sykehuset hadde i 2007 en positiv netto kontantstrøm på 5 mill. kroner. Det er per forbrukt 18 mill. kroner mer av driftskreditten enn til samme periode i Kredittrammen tilknyttet konsernkontoavtalen er 250 mill. kroner. Av trekkrammen er det benyttet 197 mill. kroner per Foretaket hadde per en kortsiktig gjeld på 77 % i forhold til total gjeld. Totalkapitalen var ved utgangen av året 2,7 mrd. kroner. Egenkapitalandelen utgjorde 54,6 % per , mot 63 % per Eiendomsoverdragelser og sykehusets eiendommer Alle formaliteter rundt overdragelse av bygg og tomter er ikke endelig avklart. Det gjenstår arbeid med oppmåling og fradeling av enkelte eiendommer, delingsforretninger, nemndbehandling og avklaring med tidligere eiere. Formell overskjøting mangler fortsatt for noen eiendommer. Det aller meste er avklart, men det foreligger noe usikkerhet rundt eierskap til bygg og tomter oppført i balansen. Disponering av årsresultat Regnskapet avlegges under forutsetning om fortsatt drift og er avlagt etter regnskapsloven. Årets resultat i foretaket ble et underskudd på 286 mill. kroner, hvorav 224 mill. kroner ikke vil bli vurdert opp mot sykehuset økonomiske balansekrav, men avregnet mot strukturfond, beregnet levetid og økte pensjonskostnader. Disponering og overføringer knyttet til regnskapsåret 2007 foreslås som følger (i tusen kroner): Fra strukturfond Til udekket underskudd Sum I henhold til statsbudsjettet for 2004 kan det ikke forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per 1. januar I 2003 besluttet Helsedepartementet derfor at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Fondet skulle benyttes til å dekke meravskrivninger på den delen av anleggsmidlene som ikke kan forventes gjenanskaffet i fremtiden. Med inntektsløftet i St.prp. nr. 1 ( ) forutsettes de samlede bevilgningene nå å dekke de totale avskrivningene, og behovet for strukturfondet bortfaller. Resterende fond overføres annen innskutt egenkapital per : Fra strukturfond Til annen innskutt egenkapital Sum 0 Foretakets frie egenkapital utgjør per kr 0. Omgivelser og medieomtale Sykehuset satser på samhandling med samarbeidspartnerne, først og fremst fastleger og kommuner. SØ har sekretariatsansvaret for administrativt samarbeidsutvalg i Østfold, som ivaretar samarbeidsavtalen mellom SØ og kommunene. Utvalget arrangerer to samlinger for ledere i kommunene og 5

6 i SØ. Samarbeidet mellom SØ og fastlegene omfatter praksiskonsulenter, et eget informasjonsbrev, hospiteringsordning, Vårmøtet en faglig møteplass for fastlegene, Raskere tilbake, Norsk Helsenett og oppfølging fra SØs relasjonsbygger. Medienes interesse for SØ har gjennom året vært knyttet til sykehusets økonomiske situasjon og behovet for nedbemanninger. Skifte av administrerende direktør, spørsmål om bygging av nytt sykehus i Østfold, organisatoriske endringer med funksjonsfordeling i somatikk og endringer i psykisk helse, uro omkring pasienttransport og fredning av Haldenklinikken har vært de største temaene i mediene. Oppmerksomhet knyttet til enkelte pasientklager og avvik har vært mindre enn tidligere år. Det må fortsatt arbeides aktivt med SØs strategi om å skape mer ro om sykehuset både internt og eksternt, for å bidra til et mer positivt bilde av SØ utad. Oppsummering Styret vil takke ledelse og ansatte i Sykehuset Østfold for innsatsen i Sykehuset har gjennomført mange viktige tiltak i 2007, for eksempel etablering av korttidspost, en rekke samhandlingstiltak med kommunene, store strukturelle omlegginger i psykisk helsevern og funksjonsfordeling i kirurgi og ortopedi. SØ driver i til dels uhensiktsmessige lokaler. Dette er en merbelastning for både pasienter og medarbeidere. Det økonomiske resultatet ble dessverre svakere enn forutsatt, og de iverksatte tiltakene i 2007 var ikke tilstrekkelig for å rette opp dette. Styret har oppmerksomheten rettet mot økonomisk balanse i Videreføring av tiltak som ble igangsatt i 2007, vil sammen med nye tiltak bidra til å nå dette kravet, samtidig som nasjonale føringer og prioriterte pasientgrupper skal ivaretas. Styret vil gjøre sitt for å bidra til at Sykehuset Østfold skal være et attraktivt sykehus for Østfolds befolkning gjennom å fokusere på kvalitet i behandlingen og å tilrettelegge for forskning og kompetanseutvikling. Arbeidet med nytt Østfoldsykehus vil være viktig for sykehuset de nærmeste årene, både for å bedre tilbudet til pasientene og for å bedre de interne arbeidsforholdene. Fredrikstad, 28. april 2008 Peder Olsen Olav Mugaas Petter Brelin styrets leder styrets nestleder Hans Jakobsen Gretha Kant Bente Holm Sælid Inger-Christin Torp Rune Stien Ambjørn Bjørnson Jon Lunde Sissel Arnesen Leiv Kvale administrerende direktør 6

7 Resultatregnskap (Alle tall i NOK 1000) Note nr Driftsinntekter og driftskostnader Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad 3, Ordinære avskrivninger 4, Annen driftskostnad 3, 5, Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER Finansinntekt Finanskostnad Netto finansresultat ÅRSRESULTAT - (UNDERSKUDD) OVERFØRINGER Overført fra strukturfond Overført til udekket underskudd Sum overføringer

8 Balanse Eiendeler (Alle tall i NOK 1000) Note nr Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Immaterielle driftsmidler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andre finansielle anleggsmidler 6, Netto pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdning Fordringer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

9 Egenkapital og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Note nr Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Udekket underskudd Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Driftskreditt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD EGENKAPITAL OG GJELD

10 Kontantstrømoppstilling (Alle tall i NOK 1000) KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Årsresultat (-underskudd) Ordinære avskrivninger Endring pensjoner Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrømm fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Innbetalinger ved salg av driftsmidler 51 3 Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Inn-/utbetalinger ved utlån Inn-/utbetalinger ved salg/kjøp av finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning

11 Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Sykehuset Østfold HF ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen) overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion øst til Helse Sør-Øst RHF. Virksomheten fra tidligere Sykehuset Østfold ble samme dag overført til Sykehuset Østfold HF. Sykehuset Østfold HF reguleres av lov om helseforetak av Fra 2003 ble virksomheten i det tidligere helseforetaket Psykisk helsevern Østfold HF overført til Sykehuset Østfold HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Sør-Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene knyttet til spesialisthelsetjenesten og rusomsorgen har skjedd som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning Dette påvirker regnskapet til helseforetaket som følge av at mellomværende med helseforetakene i gamle Helse Sør nå klassifiseres som konserninterne poster tallene er ikke omarbeidet i sammenligningstallene for helseforetaket, og gjør at disse tallene ikke nødvendigvis vil være sammenlignbare med I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er nonprofit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Av Ot.prp. nr. 56 ( ) fremgår det at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn i åpningsbalansen per Helse- og omsorgsdepartementet besluttet derfor i 2002 at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Fondet skulle benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Gjennom St.prp. nr. 1 ( ) er det nå vedtatt en økning i årlige bevilgninger, som sammen med basisbevilgninger for gjenanskaffelse og vedlikehold skal gi dekning for opprettholdelse av den fulle verdi av varige driftsmidler. Behovet for det opprinnelige strukturfondet bortfaller dermed, og restverdien overføres til Annen innskutt egenkapital per Helse- og omsorgsdepartementets styringsmål til helseforetakene er basert på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetider enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. I rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet legges derfor et korrigert resultat til grunn. Dette resultatet fremkommer ved at effekten av strukturfond og kortere levetider reduserer underskuddet i foretaksgruppen. Helse Sør-Øst RHF har videreført eiers styringsmål til helseforetakene i foretaksgruppen. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift og avskrivningstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør- Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISFinntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra NAV og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk pasientregister (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto gjennom ISF-inntekt og kjøp av helsetjenester fra andre regioner/private helseinstitusjoner. 11

12 Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. I tillegg gis som driftstilskudd øremerkede midler til opptrappingsplan innen psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den knytter seg til, mens ISF-inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført, det vil si den perioden aktiviteten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som Multiemployer plans. Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kostnader beregnes som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle Multiemployer plan i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. I likviditetsbeholdningen inngår også bankkonti knyttet til konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig fordring/gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter/-kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Skatt Foretakets virksomhet er ikke skattepliktig. 12