Nr 5/2012 Årgang 21. i Privat Praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 5/2012 Årgang 21. i Privat Praksis"

Transkript

1 Nr 5/2012 Årgang 21 i Privat Praksis

2 Hvor trener dine pasienter etter endt behandling? «Fra pasient til medlem» er et konsept hvor vi hjelper deg som driver fysikalsk institutt å gi dine pasienter et fullverdig treningstilbud i tilknytning til din praksis. Et treningstilbud med betalende medlemmer vil gi deg en god økonomisk plattform og dine pasienter mulighet til å trene i et trygt miljø. Samhandlingsreformen fokuserer på forebygging og effektiv rehabilitering. Fysikalsk behandling kombinert med et treningstilbud, vil kunne imøtekomme fremtidens behov i norsk helsesektor. Vi kan tilby profesjonelle løsninger hvor din og vår erfaring fra helse- og treningsbransjen gir unike forutsetninger for en ny start eller en fremtidsrettet fortsettelse. «Fra pasient til medlem» - en langsiktig og lønnsom investering. Qicraft er eksklusiv distributør av Technogym i Norge og er totaleverandør av treningsutstyr og relaterte tjenester til ledende fysikalske institutter, sykehus, idrettsklinikker, rehabiliteringssentre og frisklivssentraler over hele landet. Ta kontakt med oss for å høre mer om hvordan vi kan hjelpe deg i gang! Kjell Olav Engen Fysioterapeut/Salgskonsulent E-post: Tlf.:

3 Innhold Leder Trene alene eller i gruppe? Hva med en virtuell treningspartner?...4 Subacromial impingement syndrom en muskuloskeletal lidelse eller en klinisk illusjon?...5 From Lærdal with love (and clubbells)...6 Fysikalsk utstyr det er ikke bare kiropraktorer som trenger skikkelige stoler...10 Helseforsikring Sterke hjerter gir smarte hjerner! Irritabel tarm og fibromyalgi sett i sammenheng med tarmflora Problematisk rolleblanding av NFF KOLS mer genetisk disposisjon enn tidligere antatt Stimulering av knokkel vekstfaktor syntese Godkjenning av belastningslidelser som yrkesskade Kursoversikt For de som bor et annet sted enn Ålesund, er kanskje sommeren kommet for fullt? I skrivende stund har den nemlig ikke kommet hit ennå. Heldigvis er det en god kompensasjon at jeg kan skilte med å bo i Norges vakreste by. Men varme eller ei: ferietiden er over oss! Saktens er det deilig med ferie. Vi trenger den. Som fysioterapeuter har vi en intens hverdag gjennom hele året. Ofte har vi vanskelig for å avvise kunder og pasienter. Vi burde egentlig dratt hjem, men han med Redaktør Hilde Stette de akutte nakkesmertene trenger oss, NÅ. Vi har en fysisk krevende jobb som folk er avhengige av at vi gjør bra. Det stilles krav til at vi hele tiden er skjerpet, vi skal være oppdaterte, imøtekommende, og så skal vi jo helst diagnostisere korrekt, gi riktige prognoser, gjennomføre få behandlinger og med det oppnå raskest og best mulig behandlingseffekt. Aller helst skulle vi vært overmennesker, men det er dessverre de færreste, og derfor trenger vi fridager og ferier, kanskje enda mer enn mange andre yrkesgrupper. Sommerutgaven av bladet vårt er klar, og du kan lese om fysikalsk utstyr, fagpolitikk, vi har noen faglige artikler, og du kan lese om Helseforsikring og dens betydning for oss som helprivate fysioterapeuter. Slik jeg ser det, kan Helseforsikring være jokeren som gjør hverdagen litt lettere for pasienter og behandlere uten driftstilskudd. I min egen bedrift hopper mange pasienter over å bruke rekvisisjonen sin, og kommer rett til oss med sin forsikring. Slik unngår de ventelister og sikrer seg kvalitetsbehandling raskt. Les mer om hva Helseforsikring er, og hvordan den kan brukes i forhold i din hverdag som fysikalsk behandler. Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god sommer! Måtte den vare lenge! Hilde Stette Redaktør God sommer til alle medlemmer og lesere! Fysioterapi i Privat Praksis Nr

4 Trene alene eller i gruppe? Hva med en virtuell treningspartner? En ny studie viser oppsiktsvekkende resultater på menneskets konkurranseinstinkt også i kjedelige aktiviteter. Forskere fra Michigan State University i USA har funnet ut at treningsiver og motivasjon kan dobles dersom man trener sammen med noen kontra hvis man trener alene. Av: Fysioterapeut og MT-student MSc UiB Audun Smeby Lorentsen For mange er motivasjonen den store begrensningen for hvorfor man ikke øker fysisk aktivitetsnivå, og derfor har man ønsket å se nærmere på forholdet mellom prestasjon og motivasjon. Deltakere i studien og metode I denne studien ble treningskameraten erstattet med en «virtuell» person på lerret. Dersom den virtuelle treningskameraten syklet litt bedre enn forsøkspersonen, ble motivasjon hos forsøkspersonen ytterligere økt. Studien ble gjort på 58 kvinner som ble randomisert inn i tre intervensjonsgrupper. Før sykkeltesten fikk alle forsøkspersonene møte sin virtuelle treningspartner på en videofilm. Under syklingen fikk intervensjonsgruppene med virtuell treningspartner kontinuerlig informasjon om hvilke resultater treningskameraten hadde. Damene i alle gruppene fikk samme beskjed om å gå av sykkelen når de mistet motivasjonen for syklingen. Intervensjonsgruppene i studien Gruppe 1. Damene i denne gruppen trente sammen med treningskameraten på lerret, men med fokus på individuell prestasjon. Gruppe 2. Damene i denne gruppen syklet også sammen med den virtuelle treningskameraten, men som et lag med fokus på lagets totale prestasjon. Gruppe 3. Damene i denne gruppen syklet alene uten treningspartner. Resultater Deltakerne i gruppe 1 som hadde fokus på individuelle prestasjoner og hadde treningskamerat på lerret, tråkket på sykkelen i 20 minutter i snitt. Deltakerne i gruppe 2 som var på lag med treningskameraten på lerretet, syklet i snitt 22 minutter. Deltakerne i gruppe 3 som syklet alene og uten virtuell treningskamerat, syklet i snitt i 11 minutter. De damene som hadde en virtuell treningskamerat ved sin side, var motiverte for å tråkke opptil dobbelt så lenge som de som trente alene. Resultatene gjør at forskerne mener at tilsvarende teknologi eller fokus på å ha treningspartner, kan hjelpe mennesker til å nå sine treningsmål og øke den fysiske aktiviteten. Konklusjon Økt konkurranse, selv fra en virtuell person, ser ut til å være fremmende for motivasjonen hos den jevne kvinne som skal trene, og det antas at dette er svært overførbart også til menn. Studien illustrerer viktigheten av det å enten føle en form for konkurranse eller en form for samhold i forbindelse med fysisk aktivitet. Kommentarer og kliniske implikasjoner Sannsynligvis er dette den første av mange studier som konkluderer med at andre elementer enn den rent helsemessige gevinsten ved trening må inkorporeres i pasientens motivasjon for trening. Det later til at konkurranseinstinktet er sterkere enn man skulle tro, selv for aktiviteter som fortoner seg som «kjedelige» for mange. Også for disse deltakerne. Alternativt motiveres man bedre for fysisk aktivitet dersom man er flere om saken og kan holde sammen som et lag. For oss som terapeuter og veiledere kan dette bety at vi i større grad må tilrettelegge for at pasienter som sliter med treningsmotivasjonen, får seg en treningspartner eller kommer i grupper der man enten kan konkurrere eller holde sammen som lag eller kanskje enda bedre: begge deler. Det skal bemerkes at studien er relativt liten, det er relativt få i hver gruppe og det er kun gjort på kvinner foreløpig. Mer forskning trengs på området. Kilde: «Aerobic Exercise Is Promoted when Individual Performance Affects the Group: A Test of the Kohler Motivation Gain Effect». Brandon C. Irwin et al.: Annals of Behavioral Medicine 2012, DOI: /s Fysioterapi i Privat Praksis Nr

5 Subacromial impingement syndrom en muskuloskeletal lidelse eller en klinisk illusjon? Jeremy Lewis foreleser her på ICSET 3rd International Congress of Shoulder & Elbow Therapists Edinburgh 2010 Oversatt og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Forfatter: Lewis, Jeremy S Kilde: Physical Therapy Reviews, Volume 16, Number 5, October 2011, pp (11) Abstrakt: Bakgrunn: Subacromial impingement syndrom er ansett av mange som den vanligste av muskel- og skjelettlidelser som rammer skulderen. Dette er basert på en hypotese om at acromial irritasjon fører til ekstern slitasje på bursa og rotatormansjett. Mål: Målet med denne artikkelen var å revidere forskningen bak acromial irritasjonsteorien, og i den forbindelse sette spørsmålstegn bak begrunnelsen for subacromial dekompresjon. Hovedfunn: Det er en menge bevis i forskningen som antyder at det er manglende sammenheng mellom området for senepatologi og acromial irritasjon. Det er heller ikke sammenheng mellom formen på acromion og symptomene. Det er manglende bevis for at irritasjon leder til utviklingen av tendinitt og bursitt. Det er manglende sammenheng mellom bildefunn med forandringer og symptomer og utviklingen av lidelsen. I tillegg er det ikke sikkert at effekten av kirurgi er grunnet fjerningen av acromion, siden forskning har antydet at en isolert bursektomi (fjerning av bursa) muligens gir like godt resultat. Det er også mulig at effekten fra kirurgi er knyttet til placebo, eller enkelt og greit det faktum at man etter kirurgi pålegges en periode med relativ hvile, som kan tillate det involverte vevet å oppnå relativ homeostase. Det er mulig at patologi starter i senen, og at kirurgi ikke adresserer den primære pathoaetiologi. Dette synet er styrket av funn i studier som har demonstrert at det ikke er noen økt klinisk effekt av kirurgi sammenliknet med trening. I tillegg, trening er forbundet med en betydelig lavere økonomisk byrde og kortere sykefravær. Konklusjon: Siden det er lite bevis for en acromial impingement modell, er navnet «subacromialt smertesyndrom» mer passende. I tillegg bør kun operasjon vurderes etter en passende periode med hensiktsmessig strukturert rehabilitering. Artroskopi av skulder Redaksjonens kommentar: Det er viktig at kunnskap om hvilke metoder som skal benyttes for forskjellige skulderlidelser kommer frem til alle faggrupper. Subacromial impingement har de siste ti årene vært en «motediagnose» som på mange måter har ført til en dramatisk økning i antall pasienter som blir operert. Det er skremmende når man ser eksempler hvor skulderpasienter blir operert som første metodevalg kun basert på bildefunn av en type 2 eller 3 acromion. Operasjon bør fortsatt i hovedsak være en metode som benyttes der konservativ behandling feiler. Mysteriet rundt diagnostikk og behandling av skulderlidelser fortsetter, men artikkelen til Jeremy Lewis gir oss i det minste et grunnlag for videre debatt rundt de valgene vi gjør. Og ikke minst gir den oss fysioterapeuter god grunn til å fortsette å forsøke å rehabilitere denne pasientgruppen før vi slipper til kirurgen. Samtidig må vi forsøke å videreutvikle kunnskapsnivået knyttet til diagnostikk og vurdering av hvilke pasienter som skal behandles i klinikken, og hvilke pasienter som skal henvises til ortoped. En sammenfatning av bildefunn, kliniske undersøkelser, funksjonsvurdering og smerteanamnese er viktig. Kobler vi dette sammen med klinisk erfaring, kommer vi langt. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

6 tema: fysikalsk utstyr Henri Henell instruerer både pasienter og kolleger i riktig bruk av clubbells med finsk temperament og en Lærdøls presisjon. Han brenner for funksjonell trening og ønsker å formidle dette til andre terapeuter. From Lærdal with love (and clubbells) Av: Fysioterapeut og MT-student MSc UiB Audun Smeby Lorentsen Fysioterapeut Henri Henell er ikke uvant med å gå utradisjonelle veier for å oppnå gode resultater med trening og rehabilitering. En del år tilbake var han mye i media da han introduserte barfotløpingen blant mange fysioterapeuter, og han er fortsatt en meget god ambassadør for minimale sko til trening. Etter omstendelig kursing i kettlebells og clubbells bruker han sitt finske temperament sammen med særlig clubbells i rehabilitering og opptrening av de aller fleste pasientgrupper med meget gode resultater. Jeg føler at mennesker må ta vare på egen helse, ikke bare i friskvernsammenheng. Også pasienter med en skade eller sykdom har et egenansvar for å bli bedre og holde seg i form. Det er for enkelt å tenke at man som pasient skal behandles, uten å måtte bidra selv, sier Henell. Hvis man har dette som mantra, endres vår rolle fra behandler til veileder. På mange områder, ikke bare i treningsøyemed, påpeker han og river i gang med en heftig oppvarmingsrutine med clubbells. Game Over for passive tiltak? Du nevner at pasienter selv må ta ansvar for egen helse føler du at de passive tiltakenes tid er over? Henell svarer kontant. Du må ikke mistolke dette: vi har som fysioterapeuter mange gode passive behandlingsmetoder i bakhånd som hjelper folk i gang, men erfaringsmessig er det fort gjort å passivisere pasientene våre til behandlingsbenkene. Vi må tilstrebe å få pasienten «opp og gå», bokstavelig talt. All forskning tilsier at aktivitet i fornuftige former er selve premisset for bedring, nesten uansett. Så etter at pasientene er på glid etter applikasjon av et passivt tiltak, bør de etter min mening penses kjapt inn på en aktivitet som kan hjelpe dem videre. Ellers sitter vi der med klienter som tror at den eneste veien til Rom går via passiv benkebehandling. Gryende interesse Henell fattet fort interesse for kettlebells og clubbells på grunn av enkelheten, krav til presisjon og tankegangen bak konseptet (se faktaboks). Tankegangen kommer opprinnelig fra kampsport og østlige tradisjoner, noe som i seg selv er interessant. Men det tente meg at denne typen trening er så effektiv og så enkel; det er ingen krav til høyteknologiske duppeditter eller kompliserte rutiner, og det er heller ikke noen apparatprodusenter som pusher sine varer på deg med alskens fancy brosjyrer og spinndyr markedsføring. Treningsformene stiller krav til den enkelte, og er samtidig så funksjonelle at pasientene fortsetter med kettlebells og clubbells etter at de er rehabilitert fordi det fungerer og ikke fordi det er mote! Det slår meg at 6 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

7 tema: fysikalsk utstyr for å bli bra, må de fleste dødelige gjøre en aktiv innsats selv. Her må vi som yrkesgruppe fortsette å presse på for å bli bedre i vårt møte med stadig mer krevende pasientgrupper, hvor mange har en viss innsikt i egen skade og mulige tiltak, fortsetter han. Av skade blir man klok De siste fire årene har jeg vært bortimot helt skadefri tross masse heftige fjellturer, mye aktivitet og hard jobbing. Etter at jeg begynte aktivt med clubbells og kettlebells har jeg seriøst aldri vært i bedre form. Jeg tror mye av det skyldes at jeg nå trener klokere enn tidligere. Hvorfor kutte ned treningen til isolasjonsøvelser med minimal effekt når man kan gjøre funksjonelle øvelser som virkelig styrker kroppen? sier Henell og øker tempoet på clubbellsøkten. Det er en kjensgjerning at moderne vestlig anatomi og medisin har en tendens til å dechiffrere mennesket og se isolert på enkelte strukturer og plager. Hva tenker du om dette? Når jeg trener med kettlebells og clubbells kreves mye mer kontroll på bevegelsene og hele kroppen enn ved trening av isolasjonsøvelser. Du trener ikke en enkelt muskel, men synergier. Hvis man snur litt på den vestlige tankegangen, kan man heller se på kroppen som en stor muskel med mange hundre komponenter, sier Henell. Noe av det beste med slik trening er at du får involvert hele kroppen når du gjør det korrekt, om du vil eller ikke, sier han lurt. Ulike pasientgrupper har nytte av treningen På spørsmål om hvilke pasientgrupper han foretrekker å gi kettlebellstrening og clubbellstrening til, ramser Henri Henell opp på løpende bånd: Jeg har jo prøvd ut kettlebells og clubbells til alle pasientgrupper faktisk. Alle som trenger trening i form av motorisk kontroll, bevegelighet, styrketrening, koordinasjon, balanse og utholdenhet synes å ha god effekt av disse konseptene. Så da finnes det vel knapt pasienter som ikke kunne ha nytte av å prøve dette. I tillegg synes jeg at pasienter med mye smerter har god effekt av helkroppstrening. Da velger jeg ut spesifikke øvelser som ikke øker smertene, men som heller gir pasientene mestringsfølelse, positive bevegelsesinput og de gode hormo- KETTLEBELLS Kettlebells har sitt opphav i Russland, der de kalles «girya». Formen ser ut som en stor kanonkule med et håndtak på toppen, og er i «manneversjonen» helstøpt jern, og i treningssenterversjonen helstøpt jern innpakket i gummi. Kettlebells kommer i mange ulike versjoner, former og tyngder; fra 1 kilo og opp til 65. Første kjente skriftlige kilde som nevner «girya» er en bokføring av korn fra 1704, der kettlebells ble brukt som vekter for å veie inn korn fra russiske bønder. De som løftet slike «girya» opp på kornvektene, ble referert til som «gireviks». I 1913 ble det skrevet en større artikkel om kettlebells i fitnessbladet «Hercules», og etter dette ble de meget populære treningsredskaper i Europa og USA. I mange ulike kulturer har man hatt tilsvarende treningsutstyr for krigere, men den spesielle formen på kettlebells er særegen for Russland. I nyere tid er det Pavel Tsatsouline, en russisk spesialsoldat som har trent elitestyrker i Russland og senere USA, som har fått æren av å «gjenoppdage» Kettlebells og reintrodusere dem til styrke- og utholdenhetstreningen. I 1985 ble det første nasjonale mesterskapet i kettlebells avholdt i Russland, med egne øvelser og regler. I dag er populariteten økende, spesielt på grunn av de massive effektene kettlebells viser seg å ha på styrke, stabilitet og utholdenhet. I kampsportsammenheng er det vist at trening med kettlebells gir effekter for hele kroppen, samt at fleksibiliteten øker signifikant. I tillegg er det et fantastisk verktøy til å trene hjemme med! CLUBBELLS Clubbells ser ut som et tungt balltre med hovedvekten forskjøvet mot tuppen som vender fra kroppen, på samme måte som slegger. De kommer i ulike tyngder, fra svært lette til svært tunge. De er laget av stål eller jern og er stort sett pakket i plast eller støpt inn i gummi. Clubbells har sitt opphav i Østen, og har sannsynligvis blitt brukt til all tid som treningsapparat for militære styrker. Nedtegnelser hevder at de er brukt i minst 300 år som styrketrening for brytere i Tajikistan. I 1862 tok Sim D. Kehoe med seg indiske klubber fra England til USA, og startet sin forretning med treningsutstyr der han blant annet solgte clubbells. Siste århundret har clubbells vært en sentral del av treningen for spesialstyrker forut for nærkamptrening. I nyere tid har en rekke styrkeløftere, kroppsbyggere og fitnesspersonligheter gjort bruk av clubbells i sin trening. Blant annet har Scott Sonnon utviklet systemer og treningsmodeller som systematiserer treningen med clubbells. forts. neste side Fysioterapi i Privat Praksis Nr

8 tema: fysikalsk utstyr Tohåndsmølle med clubbells En-arms curl med statisk hold nelle og adaptasjonrelaterte effektene som trening har. Ærlig talt synes jeg at kettlebells og clubbells passer til alle aldersgrupper og begge kjønn. Men som all annen trening krever det kunnskap og perfeksjonering for å tilpasse øvelsene og intensiteten for å nå målene man har satt seg, påpeker han. Potensial for flere terapeuter Det er sikkert mange som lurer på hvorfor ikke flere fysioterapeuter og manuellterapeuter bruker kettlebells og clubbells når det fungerer så godt. Hvorfor er det slik tror du? Det er nok ikke mulig å gi et presist svar, men jeg tror det er mange bakenforliggende faktorer her. Det er alltid en frykt for å legge om praksis til noe man er usikker på eller ikke ser rekkevidden av, og da er det lettere å holde seg til det vante, tror jeg. Samtidig er det lite informasjon om kursing i kettlebells og clubbells, så selv måtte jeg hente inn kompetanse fra USA for å få godkjente kurs i clubbells som jo ikke har vært i Norge så mange år foreløpig. Et annet aspekt er kanskje at det krever mye å sette seg inn i konseptene, og man må bruke både kettlebells og clubbells aktivt selv for å oppnå gode resultater med instruksjon av andre. Det er heller ikke spesielt høyteknologisk, så kanskje det ikke appellerer like mye til alle når det mangler knapper og LEDdisplay? sier han og ler. Fremtiden er trening med fornuft Jeg tror at det enkleste ofte er det beste. Rett og slett. Man bør reflektere over hvilke tiltak som er til størst glede for pasienten, og hvilke som er til mest glede for terapeuten. Det har skjedd så mye på forskningsfronten innen trening og funksjonelle tilnærminger, at man ikke kan stå med lua i hånda og se på at det toget passerer. Vi velger de tiltakene vi er komfortable med, men jeg tror det er sentralt at terapeuter oppdaterer seg faglig slik at vi kan imøtekomme økende krav til effektivitet i helsevesenet samt ivareta pasientene våre med riktige tiltak til riktig tid. Men det er selvsagt mange veier til målet, og det mest sentrale er kanskje at terapeuten klarer å formidle noe han tror på til pasienten såfremt det er fornuftig selvsagt, avslutter Henri Henell og svinger clubbells så svetten hagler. Kettlebells og clubbells Begge konseptene går ut på mye av det samme med dynamisk helkroppstrening, men er fine som supplement til hverandre. Clubbells har tyngdepunktet plassert relativt langt vekk fra grepet man holder, og dette gir større vektarm og mer inerti-moment. Kettlebells er mer kompakte, men kommer samtidig i tyngde opp til 65 kilo. Eksempler på øvelser Det ligger masse gode treningsprogrammer ute på youtube og internett ellers. Her vises et par sentrale øvelser for styrke og stabilitet med kettlebells og clubbells. 1. Kettlebells: Turkish get-up. En øvelse som krever stor grad av stabilitet i skulder, albue og håndledd og som har en funksjonell komponent ved å reise seg fra liggende stilling med statisk hold av en kettlebell med den vekten man klarer. Fantastisk krevende og brukes i andre varianter i forhold til grad av patologi hos pasienten. 2. Kettlebells: En-arms sving med lett knebøy. En øvelse som setter krav til hele kroppen og som kan progredieres ved å legge til større grad av knebøy i begynnelsen av øvelsen. 3. Kettlebells: En-arms curl med statisk hold. En god øvelse som involverer hele kroppen og som er genial trening for håndledd og skulder samt gir god motorisk kontroll i overekstremitetene med et statisk hold etter en dynamisk sving. 4. Clubbells: Tohåndsmølle. Styrker hele kroppen og setter krav til motorisk kontroll i kontrollert rotasjon med tyngdebelastning. 5. Clubbells: Barbar-knebøy. En tung knebøyvariant med koordinasjonsmomenter i tillegg. 8 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

9 HP HP Medical 2002 Trykkbølge / Fokusert Shockwave utstyr Sjokkbølgeteknik fra indremedisin basert på transducer teknik + 3 varianter av behandlingshode + Diagnostikk modul: Ultralyd diagnostikk m. colourdoppler + Best i bruk - smertefri behandling / penetrasjon 0-60 mm + Billig i innkjøp leasing finansiering + Billig i bruk - lang levetid med moderne teknik ( mil. imp.) + Behandling av: Hælsporrer / plantar fasciitis, Akillessene tendinitt, menisk forkalkning, Musearm / epikondylitt, Kalkskulder / Calcifying shoulder tendinitt, Knokkel - indikasjoner / Pseudo artrose, Trochanterbursitt, Idrettsskader, Myofasciell smerte, Triggerpunkte. Transducer Teknik... Det er dumt å betale for mye... Prøv shockwave behandling på dine egne pasienter - lån et utstyr uten kjøpeforpliktelser... Fysioterapi i Privat Praksis Nr

10 tema: fysikalsk utstyr Fysikalsk ustyr det er ikke bare kiropraktorer som trenger skikkelige stoler Og det finnes utstyr som kan gi mer objektive målemetoder i klinisk praksis. Av: Fysioterapeut og MT-student MSc UiB Audun Smeby Lorentsen Mange tiltak og undersøkelsesmetoder innen muskel-skjelettbehandling er usikre hva gjelder evidens. Når man skal bygge seg opp mengder av klinisk, empirisk erfaring, trenger man i alle tilfeller å kunne standardisere sine egne undersøkelsesrutiner for å kunne si noe empirisk om de pasientene man behandler og kunne stille sikrere diagnoser. Dersom du er en av manuellterapeutene eller fysioterapeutene som fortsatt har slitne kontorstoler med fast ryggstøtte som stol til pasienten under undersøkelsen og behandlingen, har tatt med de gamle stolene hjemmefra som «jo fungerer like godt som en ny» til pasienten på behandlingsrommet, eller mener at blodtrykk er det kun leger eller sykepleiere som klarer å ta, da bør du lese videre. Cervical chairs og bruksområde En god stol er et imperativ for en standardisert og god undersøkelse. Skal man kunne differensiere mellom frisk / syk eller identifisere plager, må man ha et erfaringsgrunnlag på et visst kvantum. Gjør man undersøkelsen sin forskjellig fra gang til gang eller ikke er nøye nok med standardiseringen, kan man i alle fall glemme alt som heter standardisering, reproduserbarhet og mulighet til effektiv og nøyaktig diagnostisering. Mange kiropraktorer har skjønt at det er noe som heter cervical chair nå er det opp til oss å lære av gode vaner. Svært få pasienter har identisk høyde. Ved å kunne regulere høyden på stolen slik at pasientene sitter likt, bidrar det til å forenkle diagnostiseringsprosessen. Har man sett pasienter i samme stilling 1000 ganger, er det lettere å finne frem til avvik eller endringer, kontra hvis man har latt 1000 pasienter sitte i 1000 ulike stillinger. Etter min mening er det helt Cervical chair med typisk regulering av høyde etter pasienten og terapeuten, med nedfellbar ryggstøtte. nødvendig å standardisere undersøkelsene mest mulig for å kunne differensiere relevante og ikke-relevante plager i forhold til pasientens hovedproblem. Med nedfellbar ryggstøtte har man større frihet til å gjøre undersøkelser i sittende som kan standardiseres, både der det kreves støtte og der man er avhengig av å være helt innpå pasienten. For eksempel kan man la pasienten sitte inntil ryggstøtten når man gjør en nevrologisk undersøkelse av cervicalcolumna, mens når man skal inn for å teste mobilitet og segmentalt må man helt innpå pasientens rygg og nakke og kan felle ned ryggstøtten. Cervical chairs finner du hos flere norske leverandører, og de kan også kjøpes på nettet fra inn- og utland. En ting er standardisering av undersøkelse og behandling. Et annet aspekt er profesjonaliteten vi utviser ved å ha ordentlig utstyr. Det er hevet over enhver tvil at det ser mer profesjonelt ut med en hydraulisk cervical chair enn med en sliten kurvstol fra JYSK når pasienten skal undersøkes. Og ikke minst er det arbeidsplassen vår det er snakk om det å ha ordentlig utstyr er en vesentlig del av trivsel og ergonomi. Hvis vi signaliserer at vi ikke klarer å ta hånd om egen ergonomi på arbeidsplassen, er det mindre integritet i de rådene vi gir til pasientene om det samme. Typisk utseende CROM for måling av bevegelser i cervicalcolumna. Måling av nakkebevegelser Hvordan måler man nakkebevegelser hos en pasient med tanke på bedring? Det skulle ikke forundre noen om det etter hvert kommer krav til enda mer dokumentasjon på at det vi gjør, faktisk har effekt. Da er det lite effektivt å henvise til journal der det står ved undersøkelse at «lateralfleksjon høyre Typisk utseende inclinometer 10 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

11 tema: fysikalsk utstyr er lett nedsatt» og ved avslutning av behandling er «lateralfleksjon til høyre noe mindre nedsatt». Presisjonsnivået i dette er under null. Det er ikke alltid signifikant mål på bedring at bevegelsesutslaget endres i positiv retning. Men skal vi kunne si noe om det i det hele tatt, må vi ha en viss grad av standardisering. For eksempel finnes det relativt enkle og ikke altfor dyre apparater som kan måle bevegelser i flere plan, som eksempelvis C-ROM utstyr, som viser god intratester- og intertesterreliabilitet. CROM-utstyr kan kjøpes via internett eller via forhandlere i Norge. Tilsvarende gjelder for måling av bevegelsesutslag i skulder. Ofte sees det i journaler at abduksjonen er «lett nedsatt» og da er det vanskelig for andre terapeuter å forholde seg til målingen på en objektiv måte. Et godt hjelpemiddel her er inclinometeret, som gir større grad av nøyaktighet. Selvfølgelig kan man fortsatt benytte goniometer med suksess, men da må man journalføre hvordan man legger vinkelbeina på goniometeret for å kunne ha en viss reproduserbarhet. Smertemåling Smertemåling gjøres tradisjonelt ved å spørre pasienten om vedkommende kan markere sin smerteopplevelse på en VAS (Visual Analogue Scale)-skala eller krysse av / angi sin smerte fra 0-10 i en NPRS (Numerical Pain Rating Scale). Men det finnes også muligheter til å Et typisk utseende dolorimeter, manuell type. Selv om det kanskje ikke er essensielt, er det tross alt artig med så mange reguleringsmuligheter på en benk. «En bil er en bil, og alle biler brukes til det samme, men likevel er det forskjell på Ferrari og Lada». gjøre kvantifiserbare målinger av smerte via applisering av dolorimeter. Et dolorimeter koster ikke all verdens, og dersom man standardiserer såkalte tender points eller trykkpunkter hos pasienten, kan man med relativt stor sikkerhet si noe om endring i smertetoleransen (ikke smertegrensen) hos pasienten og om denne endrer seg. Nå vet vi at smerte er subjektivt og så komplekst at det beste er å måle den subjektive siden av smerte via skjemamålinger eller ovennevnte tester. Hensikten med dolorimeteret må være å kunne si noe om eksempelvis pasientens smerteopplevelse før og etter manipulasjon, injeksjon eller tilsvarende smertelindrende tiltak. Skjemamålinger Det billigste og noe av det lettest reproduserbare er ulike skjema som pasienten kan fylle ut på egenhånd eller sammen med terapeuten. Eksempelvis er slike skjema nyttig for opplevelser av tilstander. Som diskutert i flere tidligere artikler, er det sjelden samsvar mellom grad av skade og grad av opplevelse av funksjonssvikt. Til slik formål er det utviklet standardiserte skjema som Oswestry Disability Index, SF-36, smertetegninger og kartlegginger av funksjoner i forhold til ulike sykdommer, som HOOS og KOOS med flere. Det vil føre for langt å gå inn på alle her, men informasjon om de ulike skjemaene kan lett finnes på internett så lenge man vet hvilke man skal benytte. I tillegg finnes boken Physical Rehabilitation Outcome Measures (PROM) som gir en grei innføring i ulike standardiserte skjema for ulike pasientgrupper. Benker En kollega fikk inn en pasient som var henvist fra kiropraktor for en second opinion. Etter undersøkelse spør vår kollega om det var noe annet pasienten hadde tenkt på eller ønsket å formidle, hvor pasienten sier at «Han (kiropraktoren) må være veldig flink, for han hadde så stort kontor og så finurlige benker. Så jeg lurer på om du får hjulpet meg med en sånn vanlig benk som du har der?!». For meg var dette en tankevekker. En ting er at faglig dyktighet er det viktigste i møtet med pasienten, kombinert med empati og hvordan man møter sitt medmenneske. Men man skal aldri undervurdere effekten av et ryddig, rent, stort og profesjonelt utseende kontor. Placeboeffekten gjør det nå engang slik at forventning om bedring gir bedring. Og det burde derfor være sentralt med ordentlige benker som passer til sitt formål. For mange manuellterapeuters del har vi fortsatt en del å lære av kiropraktorene. En ordentlig tilpasset manuellterapibenk med muligheter for innstillinger og reguleringer gir en mer ergonomisk og morsommere hverdag. I tillegg vil en god manipulasjonsbenk nettopp kunne Fysioterapi i Privat Praksis Nr

12 tema: fysikalsk utstyr Bevegelsesanalyse Den kliniske bevegelsesanalysen er viktig, og gjør oss til gode klinikere med sans for det funksjonelle. Verden har gått videre, og nå finnes det mye utstyr som på en effektiv og god måte kan gi hjelp til tolkning av gange og andre bevegelser. I tillegg finnes det applikasjoner til ipad og iphone som kan filme pasienten og spille av i slow motion, og der man kan legge til vinkelutregninger, målinger av hastighet og leddutslag med mer. Av enkle systemer til ganganalyse kan Contemplas og Dartfish være aktuelle leverandører av analyseprogrammer. Mye informasjon er tilgjengelig på hjemmesidene til de respektive leverandørene. Det kan nevnes at Löplabbet tidligere benyttet seg av Dartfish som analyseprogram, og dette er veldig enkelt å forklare for pasienten. Blodtrykksapparater kommer nå i hendige formater med svært enkel og nøyaktig betjening faktisk er mange selvinstruerende. gjøre teknikkene bedre for både terapeut og pasient. Man kan gjerne argumentere med at det enkle ofte er det beste. Men skal man konkurrere i et stadig tøffere marked med flere og flere nevromuskelskjelettbehandlere må man også kunne vise pasientene at man mener alvor også gjennom riktig og profesjonelt utstyr. Blodtrykksapparater og stetoskop Mange av våre eldre pasienter har en stor grad av komorbiditet, og forskning fastslår at jo eldre man blir, desto større er sjansen for at man pådrar seg sykdommer. Moderne blodtrykksapparater er enkle i bruk, ikke altfor dyre, og er smarte til flere ting. Det har lenge vært akseptert at blodtrykksmåling er noe bare leger og sykepleiere kan gjøre. Tvert imot! Ingen har monopol på blodtrykksmåling, og kanskje kunne vi beroliget en del pasienter nettopp ved å ta blodtrykket og vise at vi også har kontroll på slike ting. Dessuten er det mange pasienter som ser sin manuellterapeut eller fysioterapeut vesentlig oftere enn sin fastlege. Da kan man fange opp abnormaliteter og avvik ved å være grundig i undersøkelsen, og ikke minst vil man bygge tillit i relasjonen med pasienten. smart og ikke minst lurt for pasienten som kommer raskere til riktig behandling. Rent differensialdiagnostisk er det eksempelvis interessant å se at lungeinfeksjoner kan gi ryggsmerter og smerter med hevelse i knær. Så her er det potensial for å bli undersøke store sammenhenger. Videreutvikling av fysikalsk utstyr Det finnes en rekke videreutviklinger av tradisjonelt testutstyr som både er nøyaktig og effektivt. Både Commander og Freedom er serier som inneholder alt fra inclinometer til grepstesting og testing av 1RM i alle mulige situasjoner. Disse kan kobles trådløst inn til pc og deretter til aktuelt journalprogram. Digitale registreringer gjør at nøyaktigheten er stor, og at reproduserbarheten er høy. Informasjon om disse systemene er også greit å finne på internett. Konklusjon For å møte økende krav til standardisering og objektivisering av tiltak og behandling, bør man sette seg inn i de muligheter som finnes for å gjøre sin praksis mer oppdatert. Mange hjelpemidler innen fysikalsk utstyr er ikke spesielt dyre eller vanskelige å betjene, men det krever selvsagt at man setter seg ned og bestemmer seg for å endre praksis. Med økende grad av standardisering vil vi også sannsynligvis se en økende grad av evidens som kommer manuellterapien og fysioterapien til gode. Ikke minst vil godt utstyr appellere både til terapeut og pasient og kanskje gjøre hverdagen både lettere og mer spennende. Stetoskop må man kunne godt dersom man skal ha noe nytte av det. Men enkle undersøkelser som å lytte på lunger og bronchier er både artig og spennende. Kanskje kan man klare å fange opp abnormaliteter, infeksjoner og annet som pasienten kan få undersøkt videre hos sin fastlege eller andre. På den måten kan man unngå å behandle pasienter som trenger annen behandling, og dette er både samfunnsøkonomisk Utdrag fra software til testing av gange. 12 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

13 TM TM Den bærbare MR4 Active laser terapi enheten akselererer tilhelingsprosessen og gir smertelindring. Behandlingen er smertefri og uten bivirkninger. Har de samme 3 bølgelnengdene som er i MR4 kontrollenhet, samt blått lys (470 nm) Til behandling av akutt og kronisk smerte Begrenser betennelser 25,000 mw med super pulserende dyp vevs terapi Ideel for teraputer som er i farta og trenger lett håndterlig og smarte hjelpemidler. Trådløs med opptil 8 timer oppladbart batteri 6 behandlings moduser Pris: ,- Leasing fra: 787,- pr.mnd Multi Radiance Technology inside Sommer Kampanje: Kampanjen varer ut August Pris: ,- Leasing fra: 2.165,- pr.mnd Du sparer: ,- Mobil Intelect RPW Den mest brukevennlige trykkbølgeapparat på markedet Fakta: - Pulsfrekvens: 1-15 Hz - Arbeidstrykk: 1-4 bar - Innebygget luftkompressor For behandling bla av: - Muskelsmerte - Forkalkninger i skuldre - Skulderbursitt - Lateral/medial epikondylitt - Løperkne - Hælspore - Akillestendinitt - Beinhinnebetennelse - Hopperkne - Patellofemoralt smertesyndrom - Plantarfasitt Pris: ,- Leasing fra: 1.609,- pr.mnd Finansiering: Som kunde hos Altius Gruppen har du muligheten til å velge leie fra SG Finans som finansieringsalternativ på alle produkter og løsninger du skal investere i. SG Finans AS er Norges ledende finansieringsselskap innen equipment leasing. Kunnskap og nærhet til kundene er noen av selskapets sentrale verdier. Alle priser oppgitt er eks. mva, frakt kommer i tillegg. Leasingprisene er basert på 60 mnd uten forskudd. Det tas forbehold om endelig kredittgodkjennelse av SG Finans som må foretas i hvert enkelt tilfelle. Dette gir deg en rekke fordeler: Enkelhet Handlefrihet Individuell tilpasning Forutsigbarhet Fleksibilitet

14 Helseforsikring If Skadeforsikring tilbyr helseforsikring til bedriftskunder i Norge. Det er alt fra små bedrifter med 1 ansatt til store bedrifter med mer enn ansatte, som har helse forsikring i If. Helseforsikring har vært og er et stort satsningsområde i If med en stadig voksende kundeportefølje. Av Kjetil Nord-Varhaug Leder PFF Utviklingen i antall personer med helseforsikringer har økt kraftig de siste årene i Norge. Vi ligger fortsatt etter i forhold til Sverige og Danmark. I Danmark er det over 1 million personer som har helseforsikring. Vi regner med at det vil fortsette å øke i Norge. I tabellen under er utviklingen i antall forsikrede fra 2004 tom 2012 tallene fra Finansnæringens Fellesorganisjasjon (FNO). Tallene fra FNO viser utviklingen i Norge på helseforsikring i bedriftsmarkedet (se tabell 1). Fordelingen av kunder som har helseforsikring i de forskjellige selskapene er vist i tabell 2. Utvikling i skadesakene I 2011 var 62% av utbetalingene på helseforsikringen til If relatert til muskel- og skjelettplager. Det er helt tydelig at denne gruppen utgjør den aller største andelen av skadesakene. Dette reflekterer frekvensen av muskel- og skjelettplager i den norske befolkningen. I en artikkel publisert i Tabell 1. Tidsskrift for Den norske Legeforeningen i 2010 (Ihlebæk, Brage, Natvig og Bruusgaard) blir det dokumentert at muskel- og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen % vil i løpet av en måned ha opplevd slike smerter eller plager i varierende grad. Muskel- og skjelettlidelser er en hyppig medisinsk årsak for sykefravær. Fokus på kvalitet og etikk i behandlingen If jobber kontinuerlig med nettverket sitt som leverer behandling av muskelog skjelettlidelser. If er tydelig overfor alle klinikker i sitt nettverk over hvilket ansvar de har for behandlingen. Det er viktig at det ikke blir overbehandlet. If fokuserer på at klinikkene skal ha individuell, målrettet og god kvalitet på behandlingene. Det skal for hver kunde være satt opp en behandlingsplan og behandlings mål. Det skal alltid være en medisinsk grunn for behandling. Forskning viser at det er mange plager som går over av seg selv og ikke trenger behandling. Her er vi avhengig av gode samarbeidsrutiner og forståelse av hvilke krav vi som forsikringsselskap stiller til hver enkelt klinikk. Utbetalinger for behandling av muskel- og skjellettlidelser øker. Dette fører igjen til at kostnadene på forsikringen øker og at bedriftene er nødt til å betale en høyere forsikringspremie for helseforsikringen. Det som da skjer er at bedrifter ønsker å kjøpe helseforsikringer, som ikke dekker behandling hos fysioterapeut og kiropraktor. Det er derfor viktig at alle terapeutene er klar over at man ikke skal overbehandle kundene. Konsekvensene av dette kan bli at bedrifter velger bort behandling hos fysioterapeut og kiropraktor som en del av helseforsikringen til sine ansatte. Endringer i helseforsikringene If ønsker at bedriftene skal kunne tilby behandling hos fysioterapeuter og kiropraktorer, vi har derfor forandret noe på helseforsikringen vår. En bedrift kan velge mellom hvor mange fysioterapi- og kiropraktorbehandlinger en ansatt skal kunne få dekket i en 12 måneders periode. Selv om kundene har i vilkåret sitt at de skal kunne få dekket 12 behandlinger hos en fysioterapeut, vil det ikke si at de har «krav» på det. Fysioterapeuten skal gjøre en faglig vurdering og avslutte behandlingen når behandlingsmål er oppnådd, uansett om det er ved 4, 8 eller 10 behandlinger. 14 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

15 Marte Swakhoven If Skadeforsikring, Fysioterapeut Avdelingsleder Personskade If har i tillegg til dette gitt bedrifter mulighet til å kjøpe helseforsikring med en egenandel på behandlinger. If tror at terskelen kanskje blir noe høyere når pasienten skal betale en egenandel, og det er ikke alle plager som trenger behandling. Tilbakemeldinger fra nettverket vårt har vært positive til dette tiltaket. Terapeuter ser også en større motivasjon hos kundene for å bli bra, når det er penger som går ut fra egen lommebok. Pasienten skal betale egenandelen direkte til klinikken og If skal bli fakturert for restbeløpet. Oppgjør på helseforsikringen If Helseforsikring, som er en del av personskadeavdelingen i If, har ansvaret for å betjene kundene som har helseforsikring i vårt selskap. I tillegg til å dekke utgifter til foreskreven behandling påtar If Helseforsikring seg å finne frem til relevant behandlingssted for de som omfattes av forsikringen. If Helseforsikring skal sørge for timebestilling og påse at betaling blir foretatt overfor behandlingsinstitusjon når foreskrevet behandling er gjennomført. Tabell 2. Vertikal Helseforsikring skal fra 2012 også rapportere inn sine tall til FNO, så den stiplete linjen er estimert portefølje til Vertikal, som har blitt publisert i Dagens Næringsliv. Redaksjonens kommentar Helseforsikringspasienter er en viktig inntektskilde i privat praksis, spesielt for fysioterapeuter uten driftsavtale med kommunen. I dag er snart norske arbeidstakere dekket av en helseforsikring, og tallet er økende. Vi er inne i en viktig fase når det kommer til bedriftenes kjøp av helseforsikringer. Prisene på forsikring som dekker behandling hos fysioterapeut har økt mye de siste årene, blant annet grunnet manglende lønnsomhet hos tilbyderne. De fleste behandlerne som arbeider med forsikringspasienter håndterer disse pasientene som alle andre og gir rett behandling til rett tid. Men desverre har noen utøvere trodd at en helseforsikring gir pasienten fri behandling, og dette har medført større kostnader enn strengt tatt nødvendig. En helseforsikring gir ikke pasienten rett til vedlikeholdsbehandling à 12 behandlinger i året. Den skal gi pasienten mulighet til rask undersøkelse og behandling for lidelser som gir nedsatt livskvalitet og arbeidsevne. PFF har tatt initiativ til en redegjørelse omkring helseforsikringsordningen. Dette for å sikre at våre medlemmer er oppdatert på hvilke regler som gjelder og hvordan vi må arbeide videre for at bedriftene fortsatt skal ønske å betale for denne forsikringen. Arbeidsoppgavene til IF: Bistå kunder som har et behandlingsbehov Vurdering av kundenes behov Kontakt med medisinske leverandører/ timebestilling Oppfølging av kundene Administrasjon av kundeportefølje, herunder også statistikker Faktura og refusjons utbetalinger Fysioterapi i Privat Praksis Nr

16 Sterke hjerter gir smarte hjerner! Tyske og svenske forskere har samarbeidet om å se på en eventuell sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå, antatt IQ og høyere utdanning. Studien er populasjonsbasert, stor og viser overraskende gode resultater i favør av de ungdommene som trener kontra de som er fysisk inaktive. Av Fysioterapeut og MT-student MSc UiB Audun Smeby Lorentsen Koblingen gjelder først og fremst sammenhengen mellom et velfungerende kardiovaskulært system relatert til aerob trening over tid og kognitive resultater for øvrig. Den sterkeste sammenhengen ser forskerne på kardiovaskulær funksjon og logikk samt lingvistiske og grammatiske prestasjoner. For styrkeløfterne ser det ikke like lyst ut: sammenhengen her er ikke like klar. Studien Studien er et multinasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Tyskland og Sverige. Forskerne er profilerte innen sine miljøer, og studien er publisert i amerikanske Proceedings of the National Academy of Sciences. Det skal nevnes at grunnlaget er en datainnsamling fra 1,2 millioner svenske menn fra sesjon i forsvaret. De svenske sesjonstestene er tradisjonelt relativt like som testene i Norge og Danmark, men skiller seg klart fra eksempelvis amerikanske tester (som har et utelukkende profesjonelt forsvar) og resultatene kan ekstrapoleres til iallfall den øvrige skandinaviske befolkning. Sahlgrenska Akademin og Sahlgrenska Universitetssjukhuset har vært ansvarlige for gjennomføringen av studien, og studien er i all hovedsak finansiert av den svenske staten. Det er ingen BIAS på finansieringen. Siden dataene er retrospektive og fra sesjoner en del år tilbake, er det ingen kvinner inkludert i studien. Dette er en svakhet ved materialet, men det antas at resultatene (basert på generell fysiologi) er gjeldende også for kvinner. Sesjon For de som ikke er kjent med sesjon, er dette en halvdags eller heldags fysisk og mental undersøkelse som er en screeningmetode for å skille de som er tjenestedyktige fra tjenesteudyktige. Undersøkelsen er velprøvd og plukker opp alle avvik i sanseapparatet, fysiske skavanker og mentale problemer samt scorer kandidatene i ulike prosentiler for logikk, matematisk sans, språklig forståelse, evne til problemløsning og vurderingsevne, ikke ulikt Mensa-testing. I tillegg er det fysiske tester inkludert samt innhenting av Cooper-testresultater eller løping på tredemølle inkludert. Resultater Menn med god kondisjon som 18-åringer hadde økt sannsynlighet for å ta høyere utdanning, og for å få høyere sosioøkonomisk status i arbeidslivet. Det er tydelig at de som bedret kondisjonen gradvis fra de var 15 år og fram mot 18-årsalder gjorde det bedre på IQ-testene fra sesjon og oppnådde gjennomgående sterkere resultater på kognitive tester for logikk og lingvistisk kunnskap. God kondisjon medfører selvsagt at en person har god hjerte- og lungekapasitet. Forskerne mener det spiller en rolle for vaskularisering av hjernevev og kan legge forholdene til rette for mer «mental utholdenhet». Andre forskere som har gjennomgått studien, mener det er slik at hjernen tar det blodet den skal ha uavhengig av øvrige forhold. Fysiologisk er det slik at bedre pumpekapasitet og bedre blodårer gir økt blodstrøm og jevnere tilførsel av oksygen og glukose til hjernen, og taler for forskernes konklusjoner. Tidligere forskning på området Det er gjort en rekke studier på området tidligere. Disse har alle antydet en kobling mellom fysisk aktivitet og intellektuelle prestasjoner hos dyr og mennesker, så resultatene er ikke oppsiktsvekkende. Men de fleste av disse studiene har forsket på unge, eldre eller individer med spesifikke diagnoser. Det er første gangen en så stor studie med antatt friske vurderes. Tidligere studier har vært relativt små, enkelte har hatt motstridende resultater (avhengig av effektmål som er vurdert). Med denne studien mener forskerne at de kan konkludere med større sikkerhet. Aerob trening er uansett viktig for ungdom Vi vet med sikkerhet at jo høyere VO2max og vitalkapasitet man har som ung (på samme måte som beintetthet), jo bedre kapasitet får man som voksen og eldre. Det man ikke legger til som ung i vekst og utvikling, det får man aldri helt tatt igjen som voksen. Aerob trening har en rekke gode effekter på reduksjon av fettfri masse, for blodtrykk, glukosebelastning, insulinreseptorer, karvegger, hjertets pumpefunksjon og perifer sirkulasjon for å nevne noe. Alt dette er viktig for ungdom, uavhengig av fokuset på mental prestasjon og sosioøkonomisk status. «Mens sana in corpore sano» en sunn sjel i et sunt legeme ble satt i fokus i oldtidens store sivilisasjoner, og nå er det altså en større studie som antyder at dette er helt korrekt. Det påpekes at det er flere faktorer enn kardiovaskulær funksjon og utholdenhetstrening som skal til for å lykkes i livet, men års alder ser ut til å være et svært viktig springbrett for veien videre. De som er i god aerob form på dette tidspunktet, har en fordel fremfor de individene som er i dårlig form, mener forskerne. Kommentarer til resultatene Spørsmålet er om det forholder seg motsatt: at de som kommer fra høyere sosiale lag og i utgangspunktet har bedre mentale prestasjoner også er mer opptatt av å holde seg i god form og 16 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

17 kjenner til effektene av dette. Forskerne mener det ikke forholder seg slik, siden koblingen ikke er like fremtredende for muskelstyrke som for kardiovaskulær funksjon. Nå er det likevel slik at kardiovaskulær funksjon og muskelstyrke også har en korrelasjon, så forskerne har her, etter min mening, gått vel langt i sine konklusjoner. Vi vet pr. i dag at individer som generelt presterer bra i mentale tester, har høyere utdanning og bedre betalte jobber, også lever lengre, har bedre livskvalitet og mindre komorbiditet. Så en viss sammenheng må det sies å være her. En svakhet ved studien er at forskerne kommenterer den mulig genetiske sammenhengen mellom individ og muskelstyrke, men unnlater å kommentere at kardiovaskulær funksjon også har en sterk genetisk komponent. De kommenterer også at man kan trene muskelstyrke uten å øke noe i kardiovaskulær funksjon, noe vi nå vet er en sannhet med store modifikasjoner (se eksempelvis tidligere artikler om styrketrening i Fysioterapi i privat praksis 2011 / 2012). Studien trekker opp de store linjene. Det er ikke vurdert nøyaktig hvor mye lengre utdanning de med god kardiovaskulær funksjon tar, hvor mye høyere sosioøkonomisk status de får eller andre parametere som inngår i resultatvurderingen. Med et så stort tallmateriale vil selv små endringer kunne bli signifikante og dette er ikke tydeliggjort godt nok. Referanse: Cardiovascular fitness is associated with cognition in young adulthood». Maria A.I. Åberg, Nancy L. Pedersen, Kjell Torén, Magnus Svartengren, Björn Bäckstrand, Tommy Johnsson, Christiana M. Cooper-Kuhn, N. David Åberg, Michael Nilsson, and H. Georg Kuhn: PNAS, 8. Desember 2011, vol 106, nr. 49. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

18 Irritabel tarm og fibromyalgi sett i sammenheng med tarmflora Mange pasienter som angivelig har en del mageproblemer, og som vi henviser til videre undersøkelser for eventuell cøliaki, Krohns sykdom eller matallergier, kommer ofte tilbake uten signifikante funn. Likevel påstår de hardnakket at de ikke tåler melk, hvetemel, sukker eller andre næringsmidler. En ny studie fra Norge ved Lovisenberg Diakonale Sykehus antyder at disse pasientene kan ha rett i sin «magefølelse» bokstavelig talt. 18 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

19 Av: Fysioterapeut og MT-student MSc UiB Audun Smeby Lorentsen Bakgrunn Forskerne ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har undersøkt 84 pasienter som ikke hadde utslag på tradisjonelle tester for cøliaki, Krohns sykdom, ulcerøs kolitt eller matvareallergier, men mente likevel at de var intolerante overfor spesielle matvarer. Dr. Arnold Berstad med flere har gjennomgått komorbiditet blant disse pasientene og laget en oversikt over tentative diagnoser. 83 av 84 pasienter hadde fått diagnosen irritabel tarm-syndrom (IBS). 85 % av pasientene hadde symptomer som var til forveksling like ME-symptomer (Kronisk utmattelsessyndrom) og 71 % tilfredsstilte kriteriene for fibromyalgi. Kort om fibromyalgi Fibromyalgi diagnostiseres på bakgrunn av positive tender points i kroppen. Pasienten sliter med svært mange allmennsymptomer og har blant annet sterke smerter i muskler og ledd, senefester og konsentrasjonsvansker. IBS Irritabel tarm-syndrom er sett på som en sekkediagnose der pasienten opplever subjektive store plager med vekselvis løs og hard avføring, kvalme, oppkast, smerter i mageregionen og en del leddog muskelplager. ME Det er nesten lettere å ramse opp de symptomene som kronisk utmattelse ikke kan gi, men i denne studien har forskerne vektlagt symptomer som feber, hovne lymfeknuter, ledd- og muskelsmerter, angst- og panikkanfall, andre mentale forstyrrelser som depresjon og konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og koordinasjons- og balanseproblemer. Tre diagnoser en årsak? På grunn av at 83 av 84 pasienter ble diagnostisert med IBS, har forskerne hypotetisert hvorvidt alle disse plagene egentlig kan skyldes en felles årsak. Siden det er så stor grad av korrelasjon mellom lidelsene, er det ikke usannsynlig ifølge forskergruppen, og det meste peker i retning av fordøyelsessystemet. Videre skriver de i sin artikkel at tilleggsproblemene og sekundærproblematikken til pasienter med IBS er sterkt undervurdert. Et problem med nettopp sekkediagnoser er at det ikke finnes noen gullstandard for å påvise dem. I stor grad er fibromyalgi, irritabel tarm-syndrom og ME diagnoser som er kliniske (og ikke kun basert på medisinske kriterier), i tillegg til at de erfaringsmessig settes sent i forløpet når alle andre differensialdiagnoser er utelukket gjennom spesifikke tester. Mønsteret i symptomer er viktigere enn svaret på en enkel blod-, urin- eller avføringsprøve. Når pasientene så utredes for de kjente tarmsykdommene og alle tester er negative, blir symptomene gjerne tilskrevet psykiske plager, stressintoleranse eller engstelse / nevroser. Dette fører til, ifølge forskergruppen, en psykologisering av pasienter som muligens har et fysisk problem. Provokasjon med matvarer De fleste av de ovennevnte pasientene får gjenskapt sine plager når pasientene gis tungt fordøyelige karbohydrater. Legene administrerer til pasientene laktulose som er en langkjedet og kompleks karbohydrat som er tungt fordøyelig, og pasientene får så symptomene de sliter med. Tilsvarende er det testet ut å gi pasientene anselige mengder med glukose, som er en kortkjedet og lettfordøyelig karbohydrat, og da oppstår symptomene ikke. Merkelige symptomer Pasientene opplever som oftest at problemene kommer i forbindelse med at de har spist. Som regel er magen fin tidlig om morgenen eller når pasienten er sulten eller ikke har spist på noen timer. Men etter måltidene utover dagen, oppstår vanligvis pasientens symptomer. Forskerne har merket seg at disse pasientene får frostanfall etter at de har fått laktulose. De er nå i gang med å undersøke videre om det er en lavgradig feber som setter inn i forbindelse med at de får tungtfordøyelige karbohydrater i den gastrointestinale tractus. Mange milliarder syndere? I sin artikkel diskuterer forskerne hvorvidt det kan være tarmfloraen som er den store skurken felles for disse diagnosene. De tyngst fordøyelige karbohydratene som tynntarmen ikke klarer å ta opp, blir først tatt inn i kroppen etter at de har blitt gjæret av spesielle bakterier i tykktarmen. Spørsmålet er om det kan oppstå en ubalanse i denne gjæringsprosessen dersom tarmfloraen i tykktarmen ikke er optimal, og man kan få milde til moderate forgiftningssymptomer innenfra. Altså snakker vi om mikrober i milliardtall som er synderne. Flere sammenhenger Det er observert gjentatte ganger at fibromyalgi, irritabel tarm-syndrom og ME har en overlapping. Tilsvarende sees en rekke sekundærplager ved problemer med den gastrointestinale tractus. Det er ikke enkelt å få et entydig svar på dette. Sannsynligvis er det både psykiske og fysiske faktorer som spiller inn. Men nøkkelen ligger kanskje i hva som er høna og hva som er egget det er jo ingen tvil om at smerter og plager gir psykiske problemstillinger og vice versa. Kliniske implikasjoner og tolkninger Pasienter som klager over smerter og plager tilsvarende IBS og som ikke har fått diagnostisert en annen alvorlig gastrointestinal patologi tross utredning, bør gjøres oppmerksomme på at man faktisk bør lytte til «magefølelsen» hva gjelder inntak av mat og drikke. Også hva gjelder fibromyalgi og ME har vi som terapeuter et ansvar for å veilede pasientene i forhold til kosthold og den generelle helse også ikke bare i en manuell- eller øvelsesrelatert behandlingssammenheng. Kanskje kan det også være en ide å henvise pasientene til en laktulose/glukose-provokasjonstest for å finne ut om pasienten reagerer på tungtfordøyelige karbohydrater. Kilde: A. Berstad, R. Undseth, R. Lind & J. Valeur: «Functional bowel symptoms, fibromyalgia and fatigue: A food-induced triad?» Scandinavian Journal of Gastroenterology; mai 2012; Early Online, 1 6. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

20 Problematisk rolleblanding av NFF Idag er det slik at NFF sitter som godkjenningsorgan for fysioterapeuter som ønsker å søke godkjenning for bruk av spesialisttakster. NFF er også godkjenningsorgan for fysioterapeuter som ønsker å ta oppdrag for NAV i forbindelse med arbeidsplassvurdering. Av Kjetil Nord-Varhaug Leder PFF Inhabilitet På bakgrunn av PFF og NFF sin konkurranserolle som leverandør av fagforbundtjenester til privatpraktiserende fysioterapeuter er det svært uheldig at medlemmer av PFF må søke et konkurrerende forbund om godkjenning for bruk av takster, når NFF har en opplagt fordel av å nekte dem en slik godkjenning. Vi mener at NFF er inhabile når det kommer til denne rollen, og ønsker at man ser på andre måter å godkjenne medlemmer i PFF. Vi har blant annet et eksempel fra nyere tid hvor medlemmer av PFF med tittelen Spesialist i Klinisk Ortopedisk Fysioterapi ikke fikk godkjent sin utdanning av NFF sitt spesialistråd. NFF mener at utdanningen ikke kunne sammenliknes med deres egen, og kunne derfor ikke godkjenne den. PFF mener at de feiltolker loven. Saken er under arbeid, og PFF arbeider med å utrede utdanningen slik at videre tiltak kan fattes her. Konkurransevridende Så lenge NFF sitter som godkjenner av utdanning som gir rettigheter opp mot HELFO eller NAV, så vil dette virke konkurransevridende til fordel for NFF. Mange vil finne det problematisk å følge kurs og videreutdanning i regi av PFF så lenge en eventuell godkjenning av utdanningen må skje på individuelt grunnlag og prisgitt NFF s spesialistråd sin vilje. Dette vil både føre til økt medlemsstrøm til NFF og bedre rekruttering til deres kurs. Dette fører også til at NFF kan sette pris på kursene sine slik de ønsker og operere med skyhøye kursavgifter for ikke-medlemmer, for igjen å bruke kursene til å presse over fysioterapeuter inn i deres forbund. Forbundsfriheten i fare I Norge har vi lang tradisjon for forbundsfrihet. Man kan velge å stå i et forbund eller utenfor. Det er også frihet til hvilket forbund man ønsker å være medlem av. Med dagens ordning kan det virke som om NFF har tilrevet seg et monopol blant fysioterapeuter, og de bruker hersketeknikk overfor andre forbund ved å nekte dem tilgang til studenter på norske høgskoler samt å kreve at videreutdanning skal godkjennes av NFF for å føre til takstutløsning eller godkjenning hos NAV. I tillegg er det kun NFF som har avtale med KS og HOD om takstforhandlinger for privatpraktiserende fysioterapeuter. PFF har klaget dette inn overfor ombudsmannen, og vi venter svar i denne saken en gang på høsten. Alle de ovennevnte momentene gjør at vi i praksis ikke har en reell forbundsfrihet blant fysioterapeuter i Norge. Ingen ankemuligheter Hvis NFF av praktiske årsaker fortsatt skal inneha en rolle som godkjenner av alle fysioterapeuter som søker spesialisttakster eller som søker å levere tjenester for NAV, må vi i det minste få på plass en uavhengig instans hvor man kan klage om man er uenig med vedtaket. I dag er det slik at NFF kan nekte/gi avslag basert på egne vurderinger av søknaden. Søkeren gis ingen ankemulighet hos uavhengig og nøytral part, for på den måten å få vurdert hvorvidt grunnlaget for avslaget er riktig. PFF krever at det i første omgang opprettes en klageinstans for disse sakene. På denne måten vil evt. avslag med usikker begrunnelse bli vurdert av en nøytral part. Helsedirektoratet bør fungere som godkjenningsinstans På sikt ønsker PFF at NFF fratas rollen som godkjenner av spesialister og at denne oppgaven føres over til Helsedirektoratet som nøytral godkjenningspart. Vi ønsker at også godkjenning av kurs som gir rettigheter overfor NAV og HELFO også føres over til Helsedirektoratet. Vi vet at NFF også ønsker en ordning der spesialister godkjennes av Helsedirektoratet slik det har blitt for leger. Men PFF frykter at NFF i den forbindelse vil lage til ordningen slik at det kun er deres egne utdanningsprogram som kan godkjennes i en slik instans. PFF følger med på utviklingen og har fattet en rekke beslutninger om hvordan vi skal håndtere denne utfordringen i tiden fremover. God sommer til alle våre lesere! 20 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE På kvadrat kjøpesenter DIN HELSEKLINIKK Fysioterapi, Naprapati, Massasjeterapi og Coaching. 01 Fysioterapi Naprapati Stiv nakke, vond rygg eller belastningsskader? Da

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

KTA. Storebrand Helseforsikring AS, Postboks 464 1327 Lysaker. Nøkkelperson. Forsikrede

KTA. Storebrand Helseforsikring AS, Postboks 464 1327 Lysaker. Nøkkelperson. Forsikrede RETURADRESSE: Storebrand Livsforsikring AS, VOK Helsevurdering Postboks 500, 1327 Lysaker Storebrand Helseforsikring AS, Postboks 464 1327 Lysaker KTA KRYSS AV FOR TYPE FORSIKRINGSDEKNING DET SØKES OM

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet Forebyggende fysisk gruppeaktivitet HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord.

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord. Desember, 2015 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcord sine nettsider for 4 til 7 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall? fikk vi ofte høre. Plager over lang tid Pasientene

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Yrkesmessig rehabilitering

Yrkesmessig rehabilitering Yrkesmessig rehabilitering Erfaringer etter 3 år I regi av Raskere tilbake Rehabiliteringsklinikken Sykehuset Levanger Ålesund 30/9-10 R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Livet setter spor

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

- direkte til din bedrift! www.muskelterapeuter.no

- direkte til din bedrift! www.muskelterapeuter.no - direkte til din bedrift! www.muskelterapeuter.no Bedriftsmassasje - et effektivt tiltak med umiddelbar virkning og langsiktig effekt!! Belastningslidelser er en tilstand i muskel- og skjelettsystemet,

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

10/11. Suveren Rørmøbelfabrikk AS SERIE UTENDØRS TRENINGSAPPARATER

10/11. Suveren Rørmøbelfabrikk AS SERIE UTENDØRS TRENINGSAPPARATER Suveren Rørmøbelfabrikk AS UTENDØRS TRENINGSAPPARATER 10/11 SERIE Suveren Rørmøbelfabrikk AS Søren Bulls vei 29, N-1051 OSLO Tel: +47 23 17 53 00 Fax: +47 23 17 53 01 suveren@suveren.no www.suveren.no

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? terapiridning Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer