Forbundsnytt. Snart er det lønnsoppgjør. Nr. 2/ mars

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forbundsnytt. Snart er det lønnsoppgjør. Nr. 2/2013 8. mars"

Transkript

1 Forbundsnytt Nr. 2/ mars Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, er forhandlingsleder i Unio KS under lønnsoppgjøret. Snart er det lønnsoppgjør Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Først ut er staten med start 12. april. I mellomoppgjøret forhandles det i hovedsak om lønn, og det tas utgangspunkt i resultat og erfaringer i hovedoppgjøret i 2012 og reguleringsbestemmelsene i de ulike områdene. Filmen «Ukelønnsoppgjøret» og Tariffguide for nybegynnere gir en god gjennomgang av et lønnsoppgjør med forklaring av de mest brukte tariffbegrepene. Sjekk også i forkant av oppgjøret at du er riktig registrert i vårt medlemsregister. Det gjelder også medlemmene du er tillitsvalgt for. Side 3 og vedlagte plakat Netthets av lærere er ikke greit Det er ikke greit med sjikane og trakassering av lærere i sosiale medier, sier nestleder Steffen Handal. Side 6 Forbereder kick-off i Østfold Vi må tenne gnisten for arbeidet med etikken vår. Les mer om kickoffseminaret i Udf Østfold. Side 16 Barnehagedagen: Den beste starten «Den beste starten» er slagordet for Barnehagedagen som markeres 12. mars. Dagen er blitt en tradisjon og markeres i barnehager landet rundt. Side 11 Utgitt av Utdanningsforbundet, Kommunikasjonsavdelingen

2 Svane_07AurskogCMYK.pdf :37:09 Innhold LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR TARIFF Snart er det lønnsoppgjør...3 Tariff forhandlingsdatoer...3 Tariff for nybegynnere: Overheng og glidning, hva betyr det?... 4 Foreløpige tall fra TBU...5 Har du sjekket dette før lønnsoppgjøret? (plakat vedlagt)... 6 Brukerundersøkelse: Hva synes du om Forbundsnytt?...3 UTDANNINGSPOLITILKK Netthets av lærere er ikke greit... 6 Assistenter skal ikke undervise...7 Høringssvar om læreplanene... 8 Revidert brosjyre: Elevvurdering i skolen... 9 Ny rapport: Trenger mer tid til faglig arbeid... 9 Videreutdanning for lærere...10 Spesialundervisning i kommunale grunnskoler...11 Flere stortingsmeldinger kommer...7 En etterkontroll av Ap...7 Barnehagesaker Barnehagedagen 2013: De minste fortjener den beste starten...11 En helt vanlig dag i barnehagen...12 Bli barnehagelærer se filmen, les bloggene...14 Profesjonsetikk Må øve på etisk refleksjon...15 Forbereder kick-off i Østfold...16 Nytt styre for spesialiseringsordningen...15 VALG 2013 Hva skjer på Arendalsuka?...16 ORGANISASJONSSTOFF Medlemmer i styrer, råd og utvalg...17 Bindestrek i logoen?...17 Kontingentressurser til fylkes- og lokallag...18 Yrkesreiseforsikring...19 Fylkesinfoer...17 Slukk lyset for Earth Hour!...19 Går fra YS til Spekter...19 KURS KONFERANSER Nordisk spesialpedagogisk konferanse Kurs og konferanser våren FORSIKRINGER OG MEDLEMSTILBUD Barneforsikring for store og små barn...21 Ny sekretariatssjef i H Faktaark om Stemmerettsjubileet...13 Redaksjonen avsluttet 4. mars 2013 Foto: Tom-Egil Jensen,Transform, Eli Kristine Korsmo, Kunnskapsdepartementet, Jan Lillehamre Trykk: 07 Aurskog. ISSN , Ansvarlig redaktør: Utdanningsforbundet. Redaktør: Nina Ansteensen. Forbundsnytt, Utdanningsforbundet, Pb 9191 Grønland, 0134 Oslo MILJØMERKET Trykksak 379

3 Forbundsnytt x/ Brukerundersøkelse: Hva synes du om Forbundsnytt? Kommunikasjonsavdelingen, som utgir Forbundsnytt, ønsker synspunkter fra tillitsvalgte og ledermedlemmer om hvordan Forbundsnytt blir lest og brukt. En elektronisk undersøkelse med spørsmål om bladet sendes i disse dager til et utvalg av tillitsvalgte og ledermedlemmer. Ramma for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I ramma kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning som er en del av ramma. Deler av lønnsramma kan også avsettes til lokale forhandlinger. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR TARIFF Er du en av dem som mottar undersøkelsen, ber vi deg sette av litt tid til å svare. Ditt svar kan bidra til at vi får et bedre grunnlag for å utvikle Forbundsnytt. På forhånd takk for hjelpen! Snart er det lønnsoppgjør Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. I dette mellomoppgjøret tas det utgangspunkt i resultat og erfaringer i hovedoppgjøret i 2012 og reguleringsbestemmelsene i de ulike områdene. Det skal i hovedsak forhandles om lønn. Forhandlingene skal føres på bakgrunn av den alminnelige økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. Det skal i år legges særlig vekt på lønnsutviklingen i 2012 i offentlig sektor sammenliknet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien. Utdanningsforbundet forhandler gjennom hovedorganisasjonen Unio i de fleste tariffområdene. Unntak er Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen (PBL A) og FUS (Trygge barnehager) hvor Utdanningsforbundet forhandler direkte. Krav I tariffområder der Unio er part eller opptrer som forhandlingssammenslutning skal kravene oversendes Unio innen 15. mars TBU Den foreløpige rapporten fra teknisk beregningsutvalg (TBU) ble lagt fram 18. februar. Den inneholder foreløpige tall for lønnsutvikling på de ulike områdene. Først når den endelige TBU-rapporten foreligger i slutten av mars, vil vi kunne vurdere mer nøyaktig hva de særskilte klausulene for lønnsregulering vil bety for årets mellomoppgjør. Se egen sak om TBU på side 5. TBSK Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK) forventes å legge fram sine tall i første halvdel av mars. Disse tallene viser lønnsveksten for de ulike gruppene i KS-området. Tariff forhandlingsdatoer Start LO/NHO-oppgjøret: 11. mars Våre krav leveres Unio: 15. mars Forhandlingsfrist LO/ NHO-oppjøret: 1. april Unio stat: 12. april Unio KS: 18. april Unio Oslo kommune: ikke fastlagt Unio Spekter: Ikke fastlagt Forhandlingsfrist: 1. mai (gjelder Unio KS, Unio stat og Unio Oslo kommune) Virke: juni, alt juni (avhengig av resultatet i staten, KS og Spekter) PBL A: Ikke fastlagt KA: Ikke fastlagt

4 4 Forbundsnytt 2/2013 Unio inntektspolitisk uttalelse 2013 Styret i Unio vedtar sin inntektspolitiske uttalelse for 2013 i styremøtet i mars. Den danner grunnlaget for de ulike kravene som forhandlingsutvalgene skal vedta på sitt tariffområde. Forhandlingsdelegasjoner KS. Våre medlemmer i KS-utvalget: Ragnhild Lied (leder i Utdanningsforbundet) er leder i KS-utvalget, Terje Skyvulstad (nestleder i Utdanningsforbundet), Evy Ann Eriksen (sentralstyret), Kolbjørg Ødegaard (sentralstyret), Hege Valås (sentralstyret), Erik Brinck Wessel Løvstad og Rasmus T. Gjestland (begge sekretariatet). Oslo kommune. Terje Vilno (fylkesleder i Utdanningsforbundet Oslo) er forhandlingsleder i Unio-Oslo kommune. Therese Thyness Fagerhaug erstatter han i utvalget i hans forelderpermisjon, mens Silje Naustvik (Sykepleierforbundet) leder utvalget i denne perioden. Aina Skjefstad Andersen (nestleder i Utdanningsforbundet Oslo) går inn som nestleder i utvalget. Øvrige medlemmer fra Utdanningsforbundet: Steffen Handal (nestleder i Utdanningsforbundet), Nina Beate Jensen (sentralstyret), Hanne Brunvoll (fylkesstyret Utdanningsforbundet Oslo) og Ellinor Gilberg (sekretariatet). Staten. Sigrid Lem (Forskerforbundet leder fram til 1. april, deretter overtar Arne Johannessen (Politiets Fellesforbund) som leder. Utdanningsforbundets representanter i utvalget er Brit-Helen Russdal-Hamre (sentralstyret) og Bjørg Sundøy (sekretariatet). Spekter. Forhandlingsleder i Unio Spekter er Eli Gunhild By (Norsk Sykepleierforbund). Utdanningsforbundets representant i forhandlingsutvalget er Anne Carlsen (sekretariatet). Virke. Forhandlingsleder i Unio Virke er Kari Tangen (Norsk Sykepleierforbund). Bjørn Sævareid (Utdanningsforbundets sekretariatet) er nestleder i forhandlingsutvalget og Tor Grønvik (Noregs Kristelege Folkehøgskulelag) er observatør. PBL A. Terje Skyvulstad (nestleder i Utdanningsforbundet) leder Utdanningsforbundets forhandlingsutvalg. Øvrige medlemmer er: Nina Beate Jensen (sentralstyret), Frank Bergli (sentralstyret), Erik Brinck Wessel Løvstad, Ellinor Gilberg og Tore Morten Viland (alle sekretariatet). Utdanningsforbundet forhandler sammen med Fagforbundet og Delta i disse forhandlingene. KA. Forhandlingsleder i Unio KA (Kirkelig Arbeidsgiverog interesseorganisasjon) er Leiv-Sigmund Hope (leder i Det Norske Diakonforbund). Tore Morten Viland (sekretariatet) er Utdanningsforbundets representant i forhandlingsutvalget. FUS. FUS-barnehagene eies av Trygge Barnehager. Tore Morten Viland (Utdanningsforbundets sekretariatet) sitter i forhandlingsutvalget sammen med representanter fra Fagforbundet og Delta. Tariff for nybegynnere: Overheng og glidning, hva betyr det? I år er det mellomoppgjør, men hva er forskjelllen på det og hovedoppgjør? Og hva er ramma og hva ligger i begrepene overheng og glidning? Her er forklaring på noen av de mest vanlige tariffbegrepene. Se også filmen «Ukelønnsoppgjøret» på udf.no om gangen i et lønnsoppgjør sett fra en litt humoristisk vinkel. Hovedtariffoppgjør Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten) for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser. Mellomoppgjør Et mellomoppgjør gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør, som i år. Her forhandles det i hovedsak om regulering av lønn for det andre avtaleåret. Disse forhandlingene føres vanligvis med bakgrunn i pris- og lønnsutviklingen det første avtaleåret, og hvordan denne utvikler seg det andre avtaleåret.

5 Forbundsnytt 2/ Ramma Ramma for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I ramma kan det ligge generelle lønnstillegg tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning som er en del av ramma. Deler av lønnsrammen kan også avsettes til lokale forhandlinger. Hva ligger til grunn for ramma? Ramma er basert på flere komponenter, blant annet legger regjeringen ofte sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall fra Teknisk beregningsutvalg for oppgjørene (TBU) til grunn for beregning av den økonomiske ramma. De senere årene har også flere fagorganisasjoner hatt en finger med i spillet blant annet med solidaritetsalternativet som innebærer moderate lønnskrav. Det betyr at partene på forhånd er enige om et mål eller ramme for hvor «dyrt» lønnsoppgjøret skal bli dvs. en prosentvis kostnadsramme som man skal holde seg innenfor i oppgjøret. For å bli enige om hva dette grunnlaget skal være, må partene finne ut hva overhenget blir og hva som antas å bli lokal lønnsglidning. Trekker man dette fra ramma, finner man ut hva som er igjen til lønnstillegg og andre avtaleforbedringer i oppgjøret. Frontfagmodellen bygger på at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO, og utfallet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Blant annet i offentlig sektor, der bl.a. Unio er forhandlingspart. I offentlig sektor krever Unio at det skal forhandles etter en utvidet frontfagmodell som innebærer at lønnsutviklingen til industriarbeideren skal telle med, i tillegg til lønnsutviklingen til industrifunksjonæren. I tillegg må det være rom for justeringer i relative lønninger. Generelt tillegg Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg eller prosenttillegg eller en kombinasjon av disse. Lønnsglidning Lønnsglidningen fremkommer som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessige avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved tilsetting. Størrelsen på lønnsglidningen varierer. Lønnsoverheng Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året, dvs. lønnen i desember minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året gir større overheng. Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er 1. mai til 30. april. På udf.no finner du eksempler på overheng og glidning. Tariffområder Utdanningsforbundets medlemmer tilhører ulike tariffområder. Hvert tariffområde har egne tariffavtaler. De ulike områdene er: KS omfatter bl.a. undervisningspersonale, skoleledere og mange ansatte i kommunale barnehager, med unntak av ansatte i Oslo kommune. KS-bedrift omfatter kommunale foretak og noen private virksomheter som er medlem i KS-bedrift. Oslo kommune er et eget tariffområde, og omfatter undervisningspersonale, skoleledere og mange kommunalt barnehageansatte i Oslo kommune. Staten omfatter bl.a. ansatte på høgskoler og universitet, kompetansesentra og statlig administrasjon. Spekter omfatter ansatte som arbeider i helseforetak, Lovisenberg diakonale sykehus og studentskipnader. Virke hovedorganisasjonen for handel og tjenesteytende næringer i Norge, omfatter ansatte i private barnehager og skoler som er medlem av Virke. Foreløpige tall fra TBU Lønnsveksten for ansatte i staten, kommunene og industrien fra 2011 til 2012 anslås til 4 prosent, og i helseforetakene til 3 3/4 prosent. Det viser rapporten fra tekniske beregningsutvalg for lønnsoppgjørene (TBU). Prisveksten i 2012 var 0,8 prosent, noe som ga en god reallønnsvekst på inntil 3,2 prosent. Fra 2012 til 2013 er prisveksten ventet å bli 1,5 prosent. I prosent ble lønnsutviklingen for stat og kommune den samme som for privat sektor. Det har vi kjempet hardt for. Vi er fornøyd med at mange av våre medlemmer holder tritt med industrifunksjonærenes lønnsutvikling, men det er likevel forsatt slik at industrifunksjonærene i lønnsnivå rykker fra, sier Union-leder Anders Folkestad. Videre sier Folkestad at det er overraskende at arbeiderne og funksjonærene kommer ut med samme prosentvise lønnsvekst. For øvrig fikk funksjonærene i NHO-området, som er bredere enn bare industrifunksjonærene, en lønnsvekst på 4 1/4 prosent. Det er som ventet, og viser hvorfor det var riktig av Union å stå hardt på i 2012-oppgjøret, sier Folkestad. Les mer på udf.no > Foreløpige tall fra TBU

6 6 Forbundsnytt 2/2013 Kirkelig arbeidsgiverforening (KA) omfatter ansatte i private barnehager og andre kirkeansatte som er medlem i KA. Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen (PBL A) omfatter ansatte i private barnehager som er medlem i PBL-A. FUS AS omfatter ansatte i private barnehager som eies av Trygge Barnehager. På våre nettsider finner du mer informasjon om de største tariffområdene og de ulike tariffavtalene. Vet du om arbeidsplassen din har tariffavtale? Det kan du sjekke på udf.no. Har du sjekket dette før lønnsoppgjøret? (plakat vedlagt) Opplysninger om medlemskapet ditt må være riktig registrert i vårt medlemsregister for at vi best mulig skal kunne ivareta dine interesser i lønnsoppgjøret. Vedlagt er en plakat med hva medlemmene må sjekke før lønnsoppgjøret 2013 Vi ber deg om å sjekke at dette er korrekt: Arbeidsplass kontingenten stillingstittel/-kode hjemadresse, e-postadresse og mobilnummer. Du kan sjekke og endre dine opplysninger på Min side via g Logg inn, eventuelt benytte e-post: Har du spørsmål, kan du ta kontakt på e-post, eller telefon (tastevalg 3). Tillitsvalgt Som tillitsvalgt har du et ansvar for at opplysningene på dine medlemslister er oppdaterte. Vedlagte plakat har mer informasjon om framgangsmåten. Student med bistilling? Studentmedlemmer som arbeider 20 prosent eller mer innenfor barnehage- og skolesektoren ved siden av studiene, må betale kontingent av inntekten for å få fulle fagforeningsrettigheter som andre ordinære medlemmer i jobb. Husk å melde inn opplysninger om arbeidssted, stilling og stillingsprosent til medlemsregisteret. Heng opp plakaten! Mange medlemmer er ikke registrert med riktige opplysninger i medlemsregisteret. Heng derfor opp plakaten på arbeidsplassen og la flere få tilgang til denne viktige informasjonen! UTDANNINGSPOLITILKK Netthets av lærere er ikke greit Elever henger ut lærerne sine på Facebook og skryter av anmerkninger de får på skolen. Det er ikke greit med sjikane og trakassering av lærere i sosiale medier, sier nestleder Steffen Handal til NRK. Hundrevis av elever i grunnskolen og på videregående skoler har lagt ut bilder av anmerkningene de får i orden og oppførsel på Facebook-gruppa «Norges latterligste anmerkninger». Det skriver VG.nett. Steffen Handal mener problemet er sammensatt der man må reagere kraftig overfor en liten gruppe som sjikanerer og der det for noen også kan dreie seg om lovbrudd. Men i hovedsak oppfører elever seg bra og dette er jo den største gruppa. Men sosiale medier er kommet for å bli. Og lærere er en tykkhudet yrkesgruppe, så selv om nye medier synliggjør elevenes syn på lærere eller skolen på mye mer omfangsrik måte, har lærere alltid blitt snakket om «bak lukkede dører».

7 Forbundsnytt 2/ Men derifra til at lærere blir sjikanert og trakassert på disse arenaene er ikke akseptabelt, sier Steffen Handal til NRK. Og det må elever få klar beskjed om, sier han videre. Og det er det viktig at lærere og foreldre snakker med dem om, så her har alle et ansvar. Her kommer også etikken inn: Hvordan vil vi ha det? Skoleledelsen har et ansvar Steffen Handal mener skolens ledelse har et ansvar for at slike saker ikke privatiseres og overlates til den enkelte lærer. Og politiet må om nødvendig kobles inn i særlig grove tilfeller av sjikane. Det er også viktig at lærere har en arena, eller et fellesskap, der de kan ta opp sine problemer og følelser rundt slike problemer i sosiale medier, sier Handal. Du kan lese mer om saken på udf.no >Netthets av lærere er ikke greit Der kan du også se innslaget på NRK Morgennytt med vår nestleder Steffen Handal og leder i Elevorganisasjonen, Axel Fjeldavli. SLETTMEG.NO Etter at VG omtalte Facebook-gruppa «Norges merkeligste anmerkninger» ble gruppa fjernet fra nettsamfunnet. Ifølge Facebook Norden kommenterer de ikke enkeltgrupper, og derfor vil de ikke si om det er Facebook sine administratorer som har fjernet gruppa eller om noen andre har gjort det. I nettsamfunnets egne standarder gjør de det klart at de har nulltoleranse for mobbing og trakassering. Vi tillater at brukerne våre uttaler seg fritt om saker og personer som er av offentlig interesse, men vi iverksetter tiltak i forbindelse med alle rapporter om støtende atferd som er rettet mot privatpersoner, heter det i Facebook sine retningslinjer. I retningslinjene anbefales en også å rapportere inn innhold som er i strid med betingelsene. Den nettbaserte tjenesten Slettmeg.no har opprettet veiledninger til de som blir utsatt for krenkende innhold i sosiale medier. Dette kan du gjøre for å slette krenkende innhold i grupper eller sider på Facebook: 1. Logg deg inn på nettsamfunnet med brukernavn og passord. 2. Gå inn på gruppa eller sida du ønsker å rapportere. 3. I rullegardinmenyen øverst på den aktuelle siden kan du klikke på «Rapporter side» eller «Rapporter gruppe». 4. Velg begrunnelse og følg veiledning videre gjennom prosessen. Flere stortingsmeldinger kommer Regjeringen vil legge fram tre stortingsmeldinger i nær framtid, antakelig før påske: En om forskning, en om evaluering av Kunnskapsløftet og en om framtidens barnehage. Følg med på nettet for mer informasjon. En etterkontroll av Ap Arbeiderpartiet prøver å framstille statistikken slik at det ser ut som de har oppfylt sitt politiske mål fra 2005 og 2009 om flere lærere i skolen. Det har de ikke, skriver Steffen Handal i VG. Utdanningsforbundet har i ulike sammenhenger konfrontert representanter for Ap med at regjeringen ikke har fulgt opp lovnaden i Soria Moria II om å innføre en øvre grense for antall elever per lærerårsverk i skolen. Assistenter skal ikke undervise Vi ønsker andre yrkesgrupper velkommen inn i skolen, og mange assistenter gjør en god jobb, men de skal ikke ta lærernes plass i undervisningen. Det trengs pedagogisk kompetanse både i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen, sier nestleder Steffen Handal. Til det har representanter for Ap svart at regjeringen siden 2005/06 har klart å øke antall lærere i skolen. Først påsto Trond Giske i en debatt i NRK at skolen var tilført 8000 nye lærere. Senere har statsminister Jens Stoltenberg moderert økningen til 6000 nye lærere. Vårt Land skriver at elever som trenger spesialundervisning får stadig oftere hjelp av folk uten lærerutdanning. På tre år har antallet assistenttimer i spesialundervisningen økt med over 70 prosent. I samme periode økte antallet lærertimer i spesialundervisningen med fire prosent, viser tall Utdanningsforbundet har hentet inn fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Forbausende høy I tillegg viser tallene fra GSI at andelen assistenttimer som andel av lærertimer til undervisning har økt fra 23,9 prosent til 35,3 prosent på fem år. Les mer om saken på udf.no > En etterkontroll av Ap

8 8 Forbundsnytt 2/2013 Med andre ord: Assistentene overtar en stadig større del av undervisningen i skolen. Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier til Vårt Land at han synes økningen i assistenttimer på over 70 prosent er forbausende høy. Hvis det er slik at de barna som har mest behov for lærernes kompetanse i stedet skal undervises av folk som ikke er kvalifisert for det, så er det svært alvorlig, sier Handal. Pedagogisk kompetanse Vi ønsker andre yrkesgrupper velkommen inn i skolen, og mange assistenter gjør en god jobb, men de skal ikke ta lærernes plass i undervisningen. Det trengs pedagogisk kompetanse både i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. Som forelder ville jeg vært engstelig dersom andre enn lærere underviste mine barn, fortsetter han. GSI-tallene viser også at antall elever som meldes til PPT har økt med 79 prosent på fem år. Samtidig har elever som tilrådes spesialundervisning av PPT økt med 49 prosent. Handal tror en mulig forklaring kan være at rammene for hva som regnes som normalt er blitt snevret inn. Uheldig utvikling En annen årsak kan være effekten av strammere skolebudsjetter. Dette fører til større elevgrupper der den enkelte elev får dårligere oppfølging. Dersom de ikke får nødvendig oppfølging kan resultatet være at man forsøker å sikre ressurser til eleven gjennom spesialundervisning. En slik utvikling er uheldig, sier Steffen Handal. I tillegg til Utdanningsforbundet, uttrykker også Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) bekymring over bruken av assistenter. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle, lover tiltak. Vi er bekymret for om elever får den den oppfølgingen de har krav på. Derfor presiserer vi nå lovverket for å sikre at lærere gjennomfører og har ansvaret for spesialundervisningen, sier Dahle. Høringssvar om læreplanene Utdanningsforbundet har sendt høringssvar til justerte læreplaner i fellesfagene samfunnsfag, naturfag og matematikk. Høringssvarene om læreplaner i norsk og engelsk vil bli lagt på udf.no når de er ferdige. Vi har levert egne høringssvar til de respektive læreplanene, men har noen overordnede kommentarer på tvers av planene når det gjelder hovedområdene «kompetansemål» og «grunnleggende ferdigheter». Kompetansemål og presisjonsnivå. I St.meld. nr. 30 ( ), som angir Kunnskapsløftets politiske beslutninger om prinsipper for utforming av læreplaner, heter det: «Det viktigste i læreplaner for fag vil være mål for den kompetansen som skal nås i faget etter et naturlig avgrenset læringsforløp» (s. 34). Læreplanene skal inneholde mål for fagkompetanse som skal kunne nås, heter det (vår utheving). Våre generelle kommentarer til læreplanene: Vi mener fortsatt at svært mange av kompetansemålene i læreplanene ikke er tydelige nok. De er ofte meget åpne, noe som gir stort rom for tolkning. Utdanningsforbundet ønsker tydelige signaler om hvilke faktakunnskaper elevene bør ha. Vi mener tendensen er at faglig kunnskap blir nedtonet til fordel for mer drøfting. Et godt faglig kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne drøfte, vurdere og sammenlikne på en saklig og begrunnet måte. Vi mener at delte læreplaner i fellesfag på studieforberedende og yrkesfag er en bedre løsning enn samme læreplan særlig i engelskfaget. Vi mener de grunnleggende ferdighetene har fått for mye plass i læreplanene på bekostning av kunnskap og helhetlig kompetanse i selve faget. Vi mener de grunnleggende ferdighetene bør hete «muntlige ferdigheter» og «skriftlige ferdigheter» framfor «å kunne uttrykke seg muntlig» og «å kunne skrive». Nye læreplaner i valgfag for ungdomstrinnet Utdanningsforbundet har også sendt høringssvar til nye læreplaner i valgfag for ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014.

9 Forbundsnytt 2/ Høringen omfatter forslag til læreplaner i 7 nye valgfag: Levende kulturarv, Trender og forbruk, Natur og miljø, Demokrati i praksis, Med verda som mål, Innsats for andre og Trafikk. Utdanningsforbundet mener at læreplanene som er sendt på høring, vil sammen med de allerede godkjente læreplanene i valgfag kunne gi skolene et grunnlag for å sette sammen et variert valgfagstilbud til elevene. Det innebærer at skolene må kunne tilby mer enn minstekravet om to ulike valgfag per skoleår ved hver skole. Revidert brosjyre: Elevvurdering i skolen Det forutsetter videre at de nødvendige økonomiske midlene stilles til disposisjon for skolene, og at det er mulig å skaffe lærere med kompetanse til å undervise i de ulike fagene. Vi frykter at underfinansieringen av valgfagsordningen vil føre til at det mange steder vil bli tatt ressurser fra den øvrige opplæringa for å gjennomføre valgfagsordninga. Det vil svekke mulighetene til oppnå målet om en mer praktisk tilnærming i alle fag. Høringssvarene om justering av læreplaner for matematikk, naturfag og samfunnsfag i grunnskolen og videregående opplæring og om valgfag kan du lese på udf.no/horingsuttalelser. Utdanningsforbundet mener formålet med vurdering skal være å fremme læring og utvikling av kompetanse hos elever og lærlinger. I tillegg skal den gi grunnlag for tilpasset opplæring. Ny rapport: Trenger mer tid til faglig arbeid Både styrere og pedagogiske ledere mener at barnehagelærere har behov for mer enn fire timer til sine faglige oppgaver, viser ny rapport. I rapporten kommer det fram at ni av ti pedagogiske ledere i noen grad, i stor grad eller i meget stor grad mener at det er nødvendig å bruke mer enn fire timer i uken på faglige oppgaver. Det mener også et stort flertall av styrerne, der 84 prosent oppgir at de mener det i noen, stor eller meget stor grad er nødvendig at det pedagogiske personalet bruker mer tid på faglige oppgaver. Dette er ikke ny kunnskap, flere tidligere undersøkelser har vist det samme. Vurdering er en viktig del av skolens kjernevirksomhet, og vurderingskompetanse henger tett sammen med profesjonell yrkesutøvelse. Den skal sikre nasjonal standard i opplæringen, slik at alle elever og lærlinger får et godt og likeverdig opplæringstilbud. Det fordrer et systematisk arbeid for å utvikle en likere vurderingspraksis blant lærerne. Utdanningsforbundet får tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte om at lokale pålegg om dokumentasjon av vurdering øker belastningen på lærere og tar fokus bort fra andre sider ved det pedagogiske arbeidet. Ny justert brosjyre Brosjyren «Elevvurdering i skolen» (tidligere Individvurdering i skolen) omhandler organisasjonens politikk om temaet. Politikken ble vedtatt av sentralstyret i 2008, og brosjyren er nå justert i innhold og drakt. En viktig del av yrkesutøvelsen Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanene. Å sikre høy kvalitet på læringsarbeidet er et av lærernes mål med vurderingsarbeidet. Dette vil gi lærerne større legitimitet og være med på å styrke profesjonen. Lærerne bør bruke sitt profesjonelle skjønn for å bestemme hvordan vurderingsforskriften tas i bruk. Det betyr at kommuner og fylkeskommuner bør være svært tilbakeholdne med å komme med pålegg om å ta i bruk bestemte vurderingsverktøy og vurderingsprosedyrer ut over det som følger av forskriften. En god del vurdering og veiledning av elevene kan med fordel skje muntlig i dialog mellom lærer og elev, blant annet i elevsamtale, og overfor større eller mindre grupper av elever. Bruk brosjyren i vurderingsdebatten Brosjyren Elevvurdering i skolen gir et godt bakgrunnsteppe for debatten om vurdering. Medlemmer og tillitsvalgte anbefales å lese den. Brosjyren finner du på udf.no/publikasjoner. Les mer om vurdering på udir.no. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk Last ned rapporten om praktiseringen av arbeidstidsavtalen her udf.no >trenger mer tid til faglig arbeid Les mer om Rambølrapporten om praksisering av arbeidstidsavtalen i barnehagen på udf.no.

10 10 Forbundsnytt 2/2013 Videreutdanning for lærere Vi minner om søknadsfristen 15. mars for videreutdanning for lærere. Alle lærere som er ansatt for å undervise i grunnskole eller videregående opplæring, samt lærere som underviser voksne i grunnopplæringen, kan søke. 15. mars er søknadsfrist for lærere som ønsker å ta videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet. Strategien er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Søknadsskjema finnes på udir.no. Spleiselag Strategien skal bidra til å øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng, den skal bidra til å øke lærernes kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag og områder og den skal bidra til å styrke skoleledernes kompetanse gjennom det nasjonale rektorprogrammet. Videreutdanningen er et spleiselag mellom staten, arbeidsgiver og den enkelte lærer. Staten dekker 50 prosent, arbeidsgiver dekker 25 prosent, mens de resterende 25 prosent må dekkes av læreren selv. Beholder lønna Du beholder hele lønna under videreutdanningen, og du skal frigjøres fra deler av dine ordinære arbeidsoppgaver. Skoleeier skal dekke eventuelle kostnader i forbindelse med reise, opphold og læremidler. Lærere må først ta kontakt med skoleleder for å avklare om du kan søke. Når søknaden din er registrert vil den bli gjort tilgjengelig for skoleeier. Det er deres oppgave å gå gjennom hver enkelt søknad og prioritere hvem som skal få videreutdanning. Når det er gjort, vil Utdanningsdirektoratet behandle søknadene. Innen 31. mai vil de fordele godkjente søkere på studieplassene. Du kan søke på 74 tilbud ved 25 forskjellige universitet og høgskoler spredt over hele landet. De fleste studiene har et omfang på 30 studiepoeng ( ) og gjennomføres over et studieår. Se oversikten over studietilbudet med oppstart høsten Det er også mulig å søke på andre fag/områder ut fra lokale behov. Andre studietilbud er ordinære studietilbud ved universitet og høgskoler. Mer info finnes på: udir.no/utvikling/etter-og-videreutdanning/

11 Forbundsnytt 2/ Barnehagesaker Barnehagedagen 2013: De minste fortjener den beste starten Med slagordet «Den beste starten» markeres Barnehagedagen 12. mars med nøkkelord som bemanning, kompetanse og kvalitet. Tusenvis av plakater er sendt ut til lokale arrangement i barnehager og kommuner. Bruk også lokalpressen for å spre budskapet om den beste starten, blant annet med dette leserinnlegget. Regjeringen kommer i disse dager med en ny stortingsmelding: Framtidens barnehage. Meldingen skal gi tydelig politisk retning for framtidens barnehage, og den skal sikre kvalitet. 12. mars markeres Barnehagedagen med nettopp dette målet synliggjøring av kvalitet. «Den beste starten» er slagordet for Barnehagedagen som gir et tydelig signal om at barnehagen skal være en god start for de minste. Nøkkelord er bemanning og kompetanse for en barnehage av god kvalitet. Initiativtakere til dagen er Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for barnehager, som alle representerer viktige aktører i barnehagehverdagen. Dagen har vært arrangert de siste ni årene, og er blitt en tradisjon i store deler av barnehagenorge. Hva skal til for å sikre kvalitet i barnehagen? Foreldre, ansatte og forskere er enige om at nok voksne og kompetente voksne står sentralt for å sikre kvaliteten i barnehagen. Derfor er det viktig å få lovfestet en bemanningsnorm og sikre at de ansatte i barnehagen har kompetanse. Dette er viktig fordi vi vet at små barn trenger nærhet til voksne. Barnehagedagen handler om trygghet, omsorg og mulighet til å kunne utforske, leke og lære. Til tross for dette erfarer vi kutt i barnehagebudsjettene, at vikarer ikke settes inn ved sykdom og at barnegruppene stadig blir større. Hva er viktigere enn barna? Men når vi vet hva som skal til for å sikre kvalitet for barnehagebarna hvorfor gjør vi det ikke? Eller er det slik at barna ikke er viktige nok? Hva er i så fall viktigere? Barnehagen er det første steget i utdanningen, og i dag begynner de fleste barn i barnehagen allerede som ettåringer. I den senere tid har det gått en debatt om det er bra for de helt små å gå i barnehage. Vi mener og forskning viser at barnehager er bra for barn, vel og merke gode barnehager. Mens dårlige barnehager ikke er det. Når noen er skeptiske til å sende de aller yngste i barnehage, skyldes det først og fremst redsel for at barnet ikke skal bli godt nok ivaretatt. At barnet ikke skal bli sett, at barnet er lei seg uten at noen legger merke til det eller at savnet etter foreldrene vil bli for stort i løpet av dagen. Men en god barnehage har nok voksne til å skape den tryggheten som de yngste trenger. En god barnehage har også tid til å bli kjent med foreldrene, og den har en voksen som har tid og mulighet til tett oppfølging av barnet den første tiden. I tillegg blir alle barna sett i en god barnehage. Samtidig får barna støtte og utfordringer tilpasset sine behov, og de opplever glede, mestring og en meningsfull hverdag. Og denne barnehagen gir barna en opplevelse av medvirk-ning og vennskap med andre barn. Og i en god barnehage opplever foreldrene at barna deres trives, at de lærer og utforsker og at de blir sett for de små personlighetene de er. Her opplever foreldrene å bli hørt og at de har reell medvirkning på det som skjer i barnehagen. Fagforbundet infojan Foto: Jan Lillehamre Spesialundervisning i kommunale grunnskoler Faktaarket om spesialundervisning i kommunale grunnskoler viser en økning de siste fem årene på 29 prosent i antall elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak (2007/08 til 2012/13). De to siste skoleårene er det kun mindre endringer. Den største andelen som får spesialundervisning finner vi blant elever på de øverste trinnene i grunnskolen. Det har vært et relativt stabilt trekk de seneste årene, til tross for regjeringens målsetting om tidlig innsats og styrket begynneropplæring. Faktaark 4/2013 finnes på udf.no/publikasjoner Den beste starten Barnehagedagen 2013 For å gi barna den beste starten, er det nødvendig å sikre nok bemanningog kompetanse. I vår kommer regjeringa med ny barnehagelov. Grip muligheten 12. mars og sett kvalitet på dagsordenen. Vis hva som skal til for at barnehagen skal være den beste starten! fagforbundet.no utdanningsforbundet.no fubhg.no

12 12 Forbundsnytt 2/2013 De ansatte som jobber i en god barnehage, opplever å få brukt sin kunnskap i samhandling med andre, at de utvikler seg og at arbeidet gir gode resultat. En bemanningsnorm for en god start Men disse opplevelsene er avhengig av to viktige faktorer at det er nok voksne og nok kompetente voksne. Dessverre har vi altfor ofte sett at det ikke fungerer å gi lokal frihet til å velge hvor mange voksne som er godt nok og hvilken voksenkompetanse som er god nok for barnehagen. Erfaringer viser at det er økonomien som avgjør, og ikke hva som er best for barna. Og den eneste måten å sikre dette på er gjennom en barnehagelov. Barnehagedagen 12. mars er en god start. Regjeringen kan lovfeste en bemanningsnorm i en ny barnehagelov og på den måten gi barna den beste starten! Les mer Du kan lese mer om barnehagedagen på udf.no/barnehagedagen. En helt vanlig dag i barnehagen Tone Digranes har jobbet åtte år som pedagogisk leder i barnehager. Nå er hun tillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Dette er hennes fortelling om en vanlig dag i hennes barnehage og som også skjer i alt for mange barnehager. Fortellingen sto på trykk på debattsidene i VG 22. februar. Innlegget ble lagt ut på vår nettside og Facebookside og har fått rekordmange tilbakemeldinger tusenvis har lest, likt, delt og kommentert! Lekeplassen er helt dekket av nysnø. Flott, tenker jeg mens jeg løper oppover bakken til barnehagen. Da kan vi ta med barna ut på aketur, slik vi lovet dem i går. Alle lyste opp da de fikk vite om aketuren ikke så rart, siden regnet har kommet i veien for slikt de siste ukene. Men først er det andre ting som må gjøres. Du har tid Jeg må forberede dagen kopiere opp fagstoff til pedagogisk ledermøte, finne fram rytmeinstrumentene til samlingsstunden ja, og så må jeg se over prosjektplanen til det prosjektet vi skal starte. Jeg sier strengt til meg selv: Nå må du ta en ting av gangen. Du har tid. Dette går bra. Og høydepunktet i dag er så klart aketuren sammen med barna! I garderoben sitter en mor med tårer i øynene. Jeg setter meg ned foran henne. Hun forteller om samlivsbrudd. Pappaen til lille Nora flytter fra dem. Jeg lytter og trøster og lover at vi skal følge opp Nora. Moren er takknemlig, tørker tårene og går. Jeg rekker ikke å ta av meg klærne før jeg må inn på avdelingen. Glade barn kommer løpende med en gang. Jeg blir glad igjen jeg også: «Hei!» sier jeg. «I dag skal vi ake!» Så ser jeg at Petter, som har hatt tidligvakten, ser på meg og rister på hodet. Ina er syk, og da kan vi ikke ta barna med på aketur likevel. Vi kan ikke ta med oss 20 barn mellom to og fem år ut i snøen når vi bare er to voksne. Vi må avlyse aketuren. Fremdeles med ytterklærne på, setter jeg meg ned på gulvet og samler barna rundt meg. Jeg ser skuffelsen bre seg over ansiktene deres mens jeg forteller om aketuren det ikke blir noe av likevel. «Men du lovet», sier en av femåringene. Tid for en nødløsning. «Jeg vet noe annet vi kan gjøre,» sier jeg. «Vi kan leke at vi er på aketur inne på aktivitetsrommet!» Hva med? Nora sitter alene i lekekroken. Hun sa ingenting da jeg fortalte at det ikke ble noen aketur. Hun gikk bare og satte seg ned helt for seg selv. Jeg må sette meg ned og prate med henne, tenker jeg. Skal bare henge fra meg jakka først. Jeg møter Karin, styrer i barnehagen, på vei til garderoben. «Kan du se på vaktplanen sammen med meg?» Jeg nikker og sier at vi må få vikar for Ina. Karin rister på hodet. «Vi har ikke penger igjen på vikarbudsjettet.» «Men,» sier jeg, «hva med prosjektet vårt? Og turene vi har planlagt? Og matematikkopplegget vi skal gjennomføre neste uke?» «Beklager,» sier Karin med trist stemme. Det er flere sykemeldte i de andre avdelingene, forteller hun, og Ina er foreløpig sykemeldt to uker. Det betyr to uker med for få voksne på avdelingen min. Aketur? Ikke sjans. Jeg skynder meg inn på avdelingen igjen. Petter ser sliten ut etter en morgen alene med 20 barn, noen større og mange små. Sammen med barna begynner jeg å lage akebakker med puter og tepper inne på aktivitetsrommet. Barna virker glade og engasjerte i leken, med unntak av Nora, som fremdeles står litt for seg selv.

13 Forbundsnytt 2/ Jeg skal akkurat til å gå bort til henne, da pedagogisk leder på en annen avdeling kommer inn. Hun er nyutdannet og trenger hjelp til å forberede en foreldresamtale. Om jeg har tid i løpet av dagen? Jeg rister på hodet og forklarer situasjonen: Vi er bare to voksne på avdelingen. «Men jeg skal si i fra med en gang jeg har muligheten!» sier jeg. Like etter ringer prosjektlederen, som etterlyser tilbakemelding på planen hun har sendt over. Kanskje jeg rekker å se på den i lunsjen? Da det er tid for samlingsstund, kommer jeg på at jeg ikke har funnet frem instrumentene jeg hadde planlagt å bruke. Ja, ja, vi får ta noen sanger i stedet. Bare å glemme Under lunsjen sniker jeg meg bort til PC en for å finne frem prosjektplanen. Noen velter glasset sitt, og melken flommer utover bordet. Petter ser på meg med et spørrende blikk: Skal vi ikke ha barna i fokus i lunsjen også? Det er bare å glemme prosjektplanen og tørke opp melken har lest innlegget her er noen reaksjoner Jeg setter meg ned ved siden av Nora. Hun setter seg på fanget mitt med en gang og klemmer seg inntil meg. Etter lunsj kommer jeg på fagstoffet jeg skulle presentere for de andre på pedagogisk ledermøte. Spiller ingen rolle nå jeg må droppe møtet uansett. Barna trenger meg her i avdelingen. Jeg sier til Petter at vi må avlyse språkgruppene de kommende dagene også. Noen timer senere trasker jeg hjemover. Dagen er slutt. Endelig kan jeg puste ut. Det har begynt å snø igjen. Men så stopper jeg og tenker: Hvor ble det av muligheten til å gi barna læring, omsorg og opplevelser? Det er ikke mulig å følge opp og virkelig se hvert barn med bare to voksne på avdelingen. Det går bare ikke. Og Nora, tenker jeg med klump i magen, hun må jeg få bedre tid til i morgen. Kronikken «En helt vanlig dag i barnehagen» er likt, delt og kommentert av tusenvis på Facebook. I løpet av den første helga leste over innlegget, og vi har hatt flere besøk inn til vår nettside fra Facebook på en helg enn vi hadde totalt både i 2010 og i Engasjementet er enormt, og tusenvis har likt, delt og kommentert innlegget. May Lill Kornbakk: Samme tanker finnes blant lærerne i klasser med 30 elever... Kommuner sparer og sparer... Har landet Norge blitt mye fattigere disse siste årene? Kristin Berge: Det er barna som blir taperne og det er så trist. Irene Wiik: Huff, og i et av verdens rikeste land, en skam, Det er jo barna som er fremtiden vår, om vi ikke satser på de, hvordan skal det da gå med vårt lille land. Hvorfor blir det sånn? Hvilken politiker sitter på denne pengesekken? Torunn Simmersholm: Hele den norske regjering sitter på pengesekken!!! Inger Marie Kyle Frogner: TAKK! For en god virkelighetsbeskrivelse av en vanlig hverdag i barnehagen, Førskolelæreren og assistenten gjør en knallgod jobb her med ekstremt dårlige betingelser som på ingen måte er faglig godt nok! Barn trenger voksne, mange nok voksne med ulik faglig bakgrunn, assistenter, førskolelærere, allmennlærere, vernepleiere osv, men fremfor alt, barn trenger mange nok fang å sitte i, øyne som ser, ører som lytter og kan gi omsorg, tilknytning og følelsesmessig utvikling som gir sosial kapasitet, DETTE ER ET POLITISK ANSVAR OG DET HASTER! Kristin Breivik: Bemanninga MÅ opp! Ingen vits i full barnehagedekning viss det ikkje er tid til å ta seg av ungane og ha eit innhald i dagane! Ulrika Oterholm: Og heldigvis er det også mange barnehager, hvor det ikke ser sånn ut. Barnehager hvor både barn og voksne har gode dager. Kanskje noen av dem også må løftes frem... Faktaark om Stemmerettsjubileet Kvinnedagen 8. mars er en anledning til å se sammenhengen mellom Stemmerettsjubileet i lys av kvinners utdanning. Et ferskt faktaark fokuserer på hvilken betydning utdanning kan ha for likestilling. Den regjeringsoppnevnte Stemmerettskomiteen vil legge til rette for aktiviteter og tiltak der kjerneverdiene er stemmerett, likestilling, representasjon og deltakelse. Hva skjer i likestillingsarbeidet i år? 2013 er et symboltungt år med 100-års feiring av kvinners stemmerett. Vi vet at regjeringen vil levere en stortingsmelding om likestilling før stortingsperioden er ute, og i september er det stortingsvalg. Utdanningsforbundet vil være med på å sette likestilling på dagsordenen i år. For oss handler likestilling om å bevisstgjøre organisasjonen og medlemmene på betydningen av en konkret og målrettet likestillingspolitikk. Nå har vi mulighet til å påvirke likestillingsarbeidet, slik at dette arbeidet blir videreutviklet og ivaretatt, nasjonalt og internasjonalt, sentralt og lokalt, i skole og barnehage. Likestillingsproblematikken i barnehage og skole handler ikke bare om de ansattes holdninger og arbeid. Det dreier seg like mye om en verdimessig endring og en politikk for likestilling som får gjennomslag i samfunnet som helhet. Faktaarket kan du lese på udf.no/publikajsoner.

14 14 Forbundsnytt 2/2013 Bli barnehagelærer se filmen, les bloggene Kampanjen for å rekruttere potensielle barnehagelærere og for å heve statusen ble sluppet 27. februar, blant annet med filmen «Verdens fineste stilling ledig». Barnehagelærere gjør en utrolig viktig jobb. Det er et stort ansvar å sørge for lek, læring, omsorg og trygghet for de minste. Det er ikke en jobb som kan gjøres av hvem som helst, sier Ragnhild Lied, som var til stede på lanseringen på Høgskolen i Oslo. Utdanningsforbundet jobber for tiden for å få på plass et lovfestet minstekrav til hvor mange voksne og hvor mange barnehagelærere det skal være i barnehagen. Vi har store ambisjoner for den norske barnehagen, og det er ingen tvil om at det trengs flere dyktige barnehagelærere for å matche disse ambisjonene i årene framover, sier Lied, og legger til: Som jeg så en 5-åring si til en avis forleden: Det er lurt at det er noen voksne i barnehagen som er flinke til barnehage. Hvis alle er dårlige er det ikke vits i å ha barnehage. Man bør øve seg litt først. Så jeg håper mange vil øve og utdanne seg til denne utfordrende, viktige og spennende jobben!, sier Utdanningsforbundets leder. Barnehagelærerkampanjen går nå inn i sitt andre år. Årets kampanje skal bidra til å synliggjøre kompetansen til barnehagelærerne og det viktige arbeidet de gjør i barnehagen. Fjorårets kampanje ga en økning på 18 prosent flere kvalifiserte søkere til utdanningen. Kjendiser, som Thoamas Seltzer, deltar i filmen "Verdens fineste stilling ledig". Ny barnehagelærerutdanning Høsten 2013 starter den nye barnehagelærerutdanningen opp, og erstatter førskolelærerutdanningen. Den nye barnehagelærerutdanningen er mer profesjonsrettet enn den gamle og skal sikre et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Utdanningen skal gi studentene et godt grunnlag for å møte de krav og forventninger som dagens og fremtidens barnehager vil stille til en barnehagelærer, og skal i tillegg gi studentene en bedre overgang til arbeidslivet. Se filmen, les bloggene Se mer om kampanjen på nettsiden og webfilmen: verdensfinestestillingledig.no Her kan du også lese bloggen fra barnehagehverdagen:

15 Forbundsnytt 2/ Profesjonsetikk Må øve på etisk refleksjon Etisk dømmekraft kan ikke reguleres i et lovverk, men må øves opp, sier professor Lars Løvlie. Lars Løvlie, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, har viet sitt yrkesliv til etikken. Han kalte lærerprofesjonens etiske plattform for et fantastisk produkt i sin innledning på et lanseringsseminar for nettopp plattformen i Lærernes hus i Oslo den 6. februar. Det er et sobert og direkte formulert mandat for alle som skal jobbe med barnehagebarn og elever i alle aldre. Å ha etisk dømmekraft kan ikke reguleres i et lovverk, det må øves opp sammen med kolleger. Plattformen kan danne grunnlag for nye måter å tenke på og nye måter å forstå hva som ligger i begrepene verdighet og rettferdighet, sier Løvlie. Politisk dokument Arbeidet med å lage et konkret uttrykk for lærerprofesjonens etikk har tatt 40 år, og alle de eksterne innlederne ønsket plattformen velkommen. Løvlie mener det ikke er tilfeldig at arbeidet med å skape et slikt uttrykk har skutt fart nettopp de siste årene. Dette fordi vi de siste årene har sett at PISA og politikere har ønsker om å styre ledere og lærere i deres daglige virke. Lærerprofesjonens etiske plattform gir mulighet for å orientere seg i det samfunnet vi lever i nå. Den er et felles uttrykk for lærerprofesjonenes ansvar og verdier, og dannet et godt grunnlag for diskusjoner om det faglige og politiske arbeidet. Løvlie avsluttet med å presisere at plattformen er et viktig utgangspunkt for å handle politisk. Over 60 deltok på seminaret, og det var innledere fra Barneombudet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Elevorganisasjonen, Pedagogstudentene, lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nasjonalt råd for lærerutdanningen, samt to ledere fra skole og barnehage. Alle hadde med seg etiske utfordringer til forsamlingen, som diskuterte disse i grupper i etterkant av innledningene. Noen av utfordringene var for eksempel; Hvilket ansvar har en barnehagelærer/lærer som rollemodell? Forsterker vi de sosiale forskjellene i barnehage og skole ved at vi tar oftest kontakt med de barna og foreldrene som sosiokulturelt likner mest på oss selv? Hva gjør vi når foreldrene snakker «over hodet» på barnet? Eller når kollegaer gjør det? Tid og rom Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet åpnet seminaret. Hun kom med en klar oppfordring til skole- og barnehageeiere og ledere i barnehage og skole om å skape tid og rom for etisk refleksjon. Statssekretær Elisabet Dahle Jeg vil gjerne trekke fram et punkt i plattformen, og det er punktet om at vi skal fremme alle barnehagebarn og elevers mulighet for lek, læring og danning. Jeg mener det er viktig å motvirke et smalt kunnskapssyn, og at vi skal verne om barnehagens og skolens egenart, sier Dahle. Alle skal ta del Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied la i sin innledning vekt på at alle skal kunne ta del i det profesjonsetiske arbeidet. Det betyr at det ikke finnes «riktige» og «gale» måter å jobbe med profesjonsetikken på. Tvert imot. Det finnes mange forskjellige måter å jobbe mot de samme målsettingene på. Ikke alle passer for alle. Men det som skal ligge til grunn for alt arbeidet i Utdanningsforbundet er plattformen og vedtaket fra landsmøtet, sier Lied. Nytt styre for spesialiseringsordningen Arbeidsutvalet har vedtatt nytt styre for Utdanningsforbundet si spesialiseringsordning for pedagogisk-psykologisk rådgjevingsteneste eller spesialiseringsordning for perioden : Anne Sofie Samuelsen er gjenvald som styreleiar og nye styremedlemmer er Johannes Drabløs, Eivind Herlofsen og Solveig Hoseth. Om spesialiseringsordningen. Spesialiseringen skal gi ein profesjonsretta etterutdanning retta mot praktisk yrkesutøving på dette feltet. Oppgåven til profesjonsområdet pedagogiskpsykologisk rådgjeving er å definere, gi råd også om tiltak som fremmer utvikling og læring hos barn og vaksne i danning og opplæring, utvikling og læring i skule og barnehage.

16 16 Forbundsnytt 2/2013 Forbereder kick-off i Østfold Vi må tenne gnisten for arbeidet med etikken vår, sier fylkesleder Dagrun Lundsvoll i Østfold. Østfold slår på stortromma og har invitert tillitsvalgte fra alle lokallagene til et stort temakurs den 19. mars. Slik håper fylkesleder Dagrun Lundsvoll å tenne gnisten ute på arbeidsplassene i fylket. Dette blir startskuddet for arbeidet med profesjonsetikk i Østfold, sier hun. Aktivisere På kurset kommer nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til å innlede, men aller viktigst blir det å aktivisere deltakerne, forteller hun. Vi skal ha idédugnad der vi skal diskutere og finne ut av hvordan vi skal arbeide videre med profesjonsetikken ute på arbeidsplassene. Vi i fylkeslaget kommer også til å snakke om profesjonsetikk når vi skal ut på årsmøtene i lokallagene, sier Lundsvoll. Rutine Hun har allerede noen tanker om hvilke arenaer som kan brukes til etisk refleksjon. Jeg tenker det kan være et fast tema på personalmøtene, der for eksempel en etisk utfordring noen har opplevd i løpet av uka kan tas opp til diskusjon. Det viktigste er å komme inn i en rutine der etisk refleksjon blir en naturlig del av hverdagen. Da tror jeg den etiske bevisstheten vil øke og at arbeidet med profesjonsetikk vil gi en gevinst på sikt, sier hun.. Fylkesleder i Utdanningsforbundet Østfold, Dagrun Lundsvoll Tett på Samtidig som arbeidet lokalt blir viktig, ser hun også andre arenaer for å spre lærerprofesjonens etikk. Vi har et nært samarbeid med Høgskolen i Østfold, og er invitert til Halden for å snakke om profesjonsetikk for lærerstudentene der. Vi har også tatt opp etikkarbeidet i forbindelse med Gnist-samarbeidet, og det er blitt godt mottatt, sier hun. Lundsvoll mener det er viktig å være tett på lokallagene og at målet om bedre vertikal kommunikasjon i organisasjonen må vises i handling. VALG 2013 Hva skjer på Arendalsuka? I dagene august møtes politikk, samfunn og næringsliv i Arendal for debatt og utforming av dagens og morgendagens politikk. Unio skal delta med politiske utfordringer om kvalitet, verdiskaping og rekruttering. Arendalsuka ble arrangert første gang i Uka ble en stor suksess og årets viktigste møteplass mellom ledere i politikk og næringsliv, media og befolkningen i området rundt Arendal. Arrangementet er partipolitisk uavhengig, og målet er å styrke troen på politikk og politisk debatt. Målet for årets arrangement er å bidra til en oppstart av valgkampen for 2013, skape bredt folkelig engasjement knyttet til valget og bidra til at organisasjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med våre mest sentrale nasjonale aktører innenfor politikk, organisasjons- og næringsliv.

17 Forbundsnytt 2/ Union deltar med debatt og stand Union skal delta med tre utfordringer som peker seg ut som politisk relevante i valgkampen, og som er samlende for Unios medlemsgrupper: Utfordringer om kvalitet, verdiskaping og rekruttering. I løpet av Arendalsuka skal Unio arrangere en politisk debatt om disse temaene med en miks av politikere, fagfolk og representanter fra Unio. I tillegg skal de ha en stand i byen under arrangementet. Bindestrek i logoen? ORGANISASJONSSTOFF Hvorfor er det ikke bindestrek i Utdanningsforbundets logo? Navnet er jo delt og går over to linjer. Flere spør. Medlemmer i styrer, råd og utvalg Sentralstyret har oppnevnt medlemmer til interne og eksterne styrer, råd og utvalg for perioden Følgende representanter er valgt: Kontaktforum barnehage HTV Spira og Jenny Sannerud, HTV Kanvas. Kontaktforum grunnskole Anne Marie Flø Myhre, GSK VO, Grete Myrland Ingebrigtsen, GSK L. Kontaktforum videregående opplæring/ fagskole Torkil Valla, VGO VO, Kari Nyutstumo, VGO L, Jan Eirik Bruun, VGO Fagskole. Kontaktforum faglig administrativt støttesystem (FAS) Olaug Marie Myklebust (HTV Stappede), Peter Charles Lidoer (HTV BUF-etat vest), Åslaug Alsaker (HTV NAV). Sentralt ledetråd Marit Jensen, GSK/VGO, Sylvi Bratting, FAS. Sentralt styre for pensjonistene Torgeir Pettersen, Liv Julie Haug, Bent Andreas Seland, Inger Stenvaag, Anne-Margrete Benes, Rolv Sæter, Bjørn L. Vaaland. Utvalg for utdanningspolitikk Solveig Eldegard, sentralstyret, Monica Und seth, BHG, Gry Løkås Kleppe, BHG, Lise Beathe Hov, BHG, Ole Otterstad, GSK, Sindre Sandbakk, GSK, Ann Karin Dørmenn, GSK, Tormod Korpås, VGO, Jon Severud, VGO, Ole Edvard Antonsen, VGO, Sissel Anderssen, FAS, Jone Haarr, FAS, Hans Holte, VO, Karin Rørnes, UH, Johan Daniel Hætta, UH. Reidun Blankholm (sentralstyret) er leder av utvalget. Utvalg for lønns og arbeidsvilkår Anita Rose Bakke, sentralstyret, Hanne Brunvoll, BHG, Kari Holmøy, BHG, Stine Borg, GSK, Solveig Hals, GSK, Bjarne Mohn Olsvold, GSK, Turid Buan Øfsti, GSK, Tor Ola Slagsvold, VGO, Gunnar Rutle, VGO, Ingvild Mestad, UH, Susanne Mathisen, BHG. Kolbjørg Ødegaard (sentralstyret) er leder av utvalget. Utvalg for organisasjonssaker Gro Hartveit, sentralstyret, Hilde Holmeide Aandahl, BHG, Åsa Johansson, BHG, Kari Rusten Andersen, BHG, Halldis Stenhamar, GSK, Anne Siri Bentsen, GSK, Rune Bakkejord, GSK, Hans Fredrik Hansen, GSK, Geir Knapstad, GSK, Ingeborg Nordbø Slettahjell, VGO, Beate Syr, VGO. Nina Beate Jensen (sentralstyret) er leder av utvalget. Samisk utvalg / Sami Ossodat Leder Solveig Eldegard, sentralstyret, Inga Anne Marit Juuso, GSK, Siv Ingun Kintel, GSK, Wenche Jorunn Merethe Nergård, BHG, Marit Fulland Danielsen, VGO, Johan Daniel Hætta, UH, Tove Didriksen, FAS. Solveig Eldegard (sentralstyret) leder tvalget. En logo er en et helhetlig uttrykk som består av symbol og navn. Og formgiveren, som utarbeidet logoen, mente en bindestrek ville virke «forstyrrende». Derfor ligger ofte estetikken til grunn i utarbeiding av et grafisk uttrykk. Det er også grunnen til at det ikke er bindestrek i Utdanningsforbundets logo. Når det gjelder rettskriving i vanlige tekster, er vi selvsagt enig i at det skal være bindestrek. Men rettskrivningsreglene er ikke like absolutte i grafiske uttrykk. Vi forhørte oss blant annet med Språkrådet i løpet av logoprosessen, og selv om de nok helst hadde sett at vi hadde hatt bindestrek, er heller ikke de absolutte når det gjelder bruk av bindestrek i grafiske uttrykk. Fylkesinfoer 2/13 Tilskudd til økt lærertetthet på ungdomstrinnet nye retningslinjer

18 18 Forbundsnytt 2/2013 Andre oppnevninger fra sentralstyret Solveig Eldegard er oppnevnt som leder av samisk utvalg /Sami Ossodat. Solveig Eldegard er oppnevnt som sentralstyrets kontaktperson for voksenopplæring. Brit-Helen Russdal-Hamre er oppnevnt som sentralstyrets kontaktperson for pensjoniststyret. Forhandlingsutvalg Disse representantene fra Utdanningsforbundets sekretariatet er oppnevnt til forhandlingsutvalgene: Unio KS: Erik B.W. Løvstad og Rasmus T. Gjestland Unio Oslo: Ellinor Gilberg Unio stat: Bjørg Sundøy Unio Spekter: Anne Carlsen Unio Virke: Bjørn Sævareid Unio KA: Tore Morten Viland PBL-A: Erik B.W. Løvstad, Ellinor Gilberg og Tore Morten Viland FUS: Tore Morten Viland Nordiska Lärarorganisationers Samråd NLS styre Ragnhild Lied, Terje Skyvulstad, Steffen Handal og Hege Elisabeth Valås. I tillegg oppnevner sekretariatssjefen to representanter fra sekretariatet. Fondsstyret Leder: Per Aahlin Sentralstyrets representanter: Ragnhild Lied, Steffen Handal, Solveig Eldegard, Gro Hartveit (assosiert medlem) Øvrige medlemmer: Gunn Lisbeth Nordstrøm, Lisbet Strickert, Tor Reinhardt Hansson. Gjeldende retningslinjer for fondsstyrets arbeid og retningslinjer for forvaltning av Utdanningsforbundets fond prolongeres inntil videre. Det tas opp som sak i tilknytning til sentralstyrets behandling av evaluerings- og utredningsrapporten til høsten. Kontingentressurser til fylkes- og lokallag Representantskapet vedtok i sitt februarmøte nye prinsipper for kontingentfordeling på fylkes- og lokalplan for Endret totalfordeling Vedtaket tok utgangspunkt i kontingentsaken på landsmøtet Her endret landsmøtet totalfordelingen mellom de to nivåene slik at fylkeslaget skulle være i stand til både å ta hånd om regnskaps- og revisjonsarbeidet for lokallagene, og ivareta medlemmene i fylkeskommunalt område. Dette arbeidet skulle følgelig ikke lenger kompenseres særskilt i form av korreksjon av utbetalingene eller fakturering. For fylkesnivået førte dette i utgangspunktet til en økt kontingentressurs. Fordelingsnøkkelen er forsøkt tilpasset til dette ved å styrke medlemstalls- og lokallagsfaktoren. Reisefaktoren ble redusert fra 15 til 13,5 prosent, men dekker omtrent samme kroneressurs som før, i og med at totalressursen er økt. Endringer for lokallagene For lokallagene ble det følgende endringer: Frikjøpstrappa for de aller største lokallagene ble styrket litt. Lokallag fra og med 3000 medlemmer får 5 prosent mer for hver nye 100 medlemmer (mot 4 prosent tidligere). Driftsmidlene ble tidligere fordelt etter et grunnog et medlemsbeløp. Nå blir medlemsbeløpsfordelingen todelt, ved at 3,3 prosent av driftsmidlene (171 kr per medlem) fordeles etter antall medlemmer i fylkeskommunalt område, mens 81,7 prosent (602 kr per medlem) fordeles etter resterende medlemstall. Begrunnelsen er igjen at fylkeslagene har hovedansvaret for medlemmene i fylkeskommunalt område, og at lokallaget har begrenset ansvar og kostnader knyttet til disse.

19 Forbundsnytt 2/ Driftsmiddeloverføringene for lokallagene er i utgangspunktet noe lavere enn i 2012, men når man tar hensyn til tidligere fakturering av regnskaps- og revisjonstjenester, så er ikke endringen stor. Utbetalingene skjer fire ganger årlig, men slik at 2/3 av midlene er utbetalt på vårhalvåret. Representantskapet holdt frikjøpsordningene for store klubber uendret, dvs. at klubber fra og med 47 medlemmer kan få 5 prosent frikjøp, klubber over 100 får 10 prosent og de over 150 får 15 prosent. Lokallagene vil få ytterligere informasjon fra sine fylkeslag. Slukk lyset for Earth Hour! Lørdag 23. mars klokka slukker hele verden lyset for å markere Earth Hour Yrkesreiseforsikring Denne informasjonen gjelder yrkesreiseforsikring for tjenestereiser for tillitsvalgte og andre som reiser på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Forsikringsavtale er inngått med Gjensidige Forsikring. For femte år på rad er Norge med på verdens desidert største klimakampanje og i år ventes det rekordoppslutning rundt markeringen! Du kan melde på din skole eller barnehage til Earth Hour på earthhour2013/. Ordningen gjelder der hvor Utdanningsforbundet ikke har tegnet vanlig individuell reiseforsikring gjennom Tryg Forsikring (gjelder sentralstyret, ansatte sentralt og på fylkesnivå) og inneholder de samme ordninger og dekninger som andre reiseforsikringer, men kun på tjenestereiser. Yrkesreiseforsikringen gjelder også dagsreiser (møter). Ved reiser i utlandet er det praktisk og ha med forsikringskortet. De deles normalt ikke ut, men sendes på forespørsel til de som har behov for dette. Fylkeslagene har fått tilsendt noen få forsikringskort. Kortene gir ingen spesielle rettigheter, men inneholder opplysninger om yrkesreiseforsikringen og kontakttelefoner. Dette vil være nyttig spesielt ved reiser i utlandet. Det er med andre ord ikke meningen at alle som er omfattet av yrkesreiseforsikringen skal ha eget reiseforsikringskort fra Gjensidige Forsikring. Disse omfattes av yrkesreiseforsikringen: Sentrale tillitsvalgte unntatt sentralstyret Tillitsvalgte på fylkesnivå Tillitsvalgte på lokalnivå Medlemmer og andre som oppnevnes til (ulønnet) oppdrag for Utdanningsforbundet på nivåene nevnt ovenfor. De som omfattes av beskrivelsen ovenfor er dekket av yrkesreiseforsikringen når de er på tjenestereise for Utdanningsforbundet. Yrkesreiseforsikringen gjelder i hele verden med varighet inntil sju uker. Yrkesreiseforsikringen dekker også arbeidsgivers utgifter ved tjenestereiser. Skal det foretas reiser i krigssoner, må det tegnes tilleggsforsikring. Ta i så fall kontakt med Seksjon for organisasjonsbygging som kan bistå med tegning av spesielt tilpasset forsikring. Verdier og vilkår som gjelder for yrkesreiseforsikringen Dekning reisegods (én person): kr Sykeutgifter og hjemtransport: Ubegrenset Reiseansvar: kr Rettshjelp: kr Reiseulykke død/invaliditet: kr Avbestilling (per person): kr Vi gjør oppmerksom på at det gjelder vanlige sikkerhetsforskrifter. Utdanningsforbundet påtar seg ikke ansvar ut over det som er dekket av yrkesreiseforsikringen. Til eksempel bruk av egen bil og skader som måtte oppstå på denne under tjenestereise, dekkes ikke av yrkesreiseforsikringen. Det tas forbehold om endringer i forsikringsvilkårene. Les mer på udf.no. Går fra YS til Spekter Tore Eugen Kvalheim går av som YS-leder og overtar som direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter. YS 1. nestleder Jorunn Berland overtar som YS-leder. Tore Eugen Kvalheim har vært YS-leder siden juli overtar han som en av flere direktører i arbeidsgiverforeningen Spekter. Anne-Kari Bratten blir administrerende direktør i Spekter.

20 20 Forbundsnytt 2/2013 Ansatte i Utdanningsforbundet dekkes som tidligere TARIFF 2011 nevnt av vanlig individuell reiseforsikring gjennom Tryg Forsikring. Denne ordningen gjelder alle ansatte sentralt og desentralt i tillegg til medlemmer av sentralstyret. Reiseforsikringen gjennom Tryg Forsikring gjelder for alle reiser i hele verden, både fritidsreiser og tjenestereiser med et unntak. Tjenestereiser der Utdanningsforbundet har betalt reisen, dekkes ikke av avbestillingsbeskyttelsen. Utdanningsforbundet er selvassurandør for denne type reiser. Blir en ansatt syk og må avbestille en reise som er betalt av arbeidsgiver, må kostnaden dekkes over Utdanningsforbundets budsjett. Spørsmål om yrkesreiseforsikringen og skademeldinger kan rettes til seksjon for organisasjonsbygging ved førstekonsulent Per Sætre. KURS KONFERANSER Nordisk spesialpedagogisk konferanse Nordisk forbund for spesialpedagogikk arrangerer konferansen «Från tidig innsats till yrkesval» september i Åbo, Finland. Mange elever trenger mye hjelp og støtte i løpet av skoleløpet. Men ingen elever trenger å marginaliseres. Hvordan er støtten organisert til disse elevene i andre nordiske land og i Europa? Dette er spørsmål som vil bli belyst på konferansen. Konferansen arrangeres av Nordisk Forening for specialpedagogikk (NFSP). Gro Hartveit i sentralstyret og Einar Ove Sandal i sekretariatet sitter i NFSP-styret, Utdanningsforbundet er på den måten medarrangør av konferansen. Tilsvarende konferanse ble arrangert i Oslo i Påmelding og program finnes på nfsp.info. Kurs og konferanser våren 2013 For mer informasjon og påmelding, se udf.no/kurs. Vurdering for læring i fag 12. mars, Lærernes hus, Oslo Fransk - skriftlig eksamen og vurdering 13. mars, Grand Hotel Terminus, Bergen Tidlig matematikk stor effekt En konferanse om små barns matematikk mars, Lærernes hus, Oslo Omvendt matematikk 15. mars, Grand Hotel Terminus, Bergen Teamledelse i barnehagen 15. mars, Victoria Hotel, Stavanger Ledelse og dilemmaer i flerkulturelle skoler 18. mars, Lærernes hus, Oslo Kurs for norsklærere: Skrivekurs for ungdomstrinnet 18. mars, Trondheim, 19. mars, Bergen Motivasjon og mestring på ungdomstrinnet 20. mars 2013, Lærernes hus, Oslo 17. april, Britannia Hotel, Trondheim

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Aktuelle saker Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Resultat mellomoppgjøret 2011 KS, stat, Pbl-A, Spekter, KA (HSH,

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo 19. mai 2016 Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

16.05.2013. Fra seksjoner til medlemsgrupper. Medlemsgruppen FAS. Kurs for FAS-tillitsvalgte på østlandet Lillestrøm, 29.-30.04.13

16.05.2013. Fra seksjoner til medlemsgrupper. Medlemsgruppen FAS. Kurs for FAS-tillitsvalgte på østlandet Lillestrøm, 29.-30.04.13 Kurs for FAS-tillitsvalgte på østlandet Lillestrøm, Gro Hartveit Sentralstyremedlem UDF, grohar@udf.no Fra seksjoner til medlemsgrupper Medlemsgruppen ble vedtatt opprettet på landsmøtet i 2009 «4.2-2.1

Detaljer

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012 Kolbjørg Ødegaard Tariffområder der Utdanningsforbundet er involvert KS ca. 94.000 medlemmer, Utdanningsforbundet er part Unio

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold

Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold Forslag til: Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold Retningslinjer vedtatt på fylkesårsmøte mai 2012 Handlingsplan del 1 3 forslag til fylkesstyremøte 4. februar 2013 Innledning:

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

I februar innkaller vi til dagskurs for arbeidsplasstillitsvalgte grunnskole og videregående opplæring hver for seg (delte dagskurs).

I februar innkaller vi til dagskurs for arbeidsplasstillitsvalgte grunnskole og videregående opplæring hver for seg (delte dagskurs). Besøks- og postadresse: Brynsengveien 2, 0667 Oslo. Telefon: 23 13 81 00 Epost: oslo@udf.noweb: www.udf.no/oslo Facebook: www.facebook.com/udfoslotwitter: www.twitter.com/udfoslo Du mottar denne e-post

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter START INTRO GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Forhandlinger Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter Hovedtemaer 1. Forhandlinger eller drøftinger 2. Forhandlinger

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 PROTOKOLL Saks.nr. 13-00722-2 Arkivkode: 512 Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 Til stede: KS: Sigrun Vågeng, Per Kristian

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 AHUS BARNEHAGENE Vi har tid til undring, utfordring og utvikling sammen med ditt barn! Hvem er AHUS barnehagene? Akershus universitetssykehus eier og driver 5 personal barnehager

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Aktuelle saker. OU-18: 01.12.11, Alexandra hotell, Molde. v/ Borghild Moe, Hilde H. Aandahl, Rolv Sæter og Bernt Bigton

Aktuelle saker. OU-18: 01.12.11, Alexandra hotell, Molde. v/ Borghild Moe, Hilde H. Aandahl, Rolv Sæter og Bernt Bigton Aktuelle saker OU-18: 01.12.11, Alexandra hotell, Molde v/ Borghild Moe, Hilde H. Aandahl, Rolv Sæter og Bernt Bigton s1 Tema 1. GNIST (BM) - Veiledning nyutdanna - Vidareutdanningsstrategien, ny avtale

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2011 KS tariffområde KRAV NR. 1 27. april 2011 kl. 12.00 Innledning Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kap. 4.A.4 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

SENTRAL KURSPLAN 2013

SENTRAL KURSPLAN 2013 SENTRAL KURSPLAN 2013 12.04.2013 Dato/Sted Ant dag Tema/Målsetting Målgruppe JANUAR SEK 0113 1 Saksbehandling i Nye tillitsvalgte fylkesplan 03.01. Utdanningsforbundet Lærernes Hus 30 deltakere SEK 0213

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer