Evaluering av Kickoffleirene Ingrid Kristine Hasund, Leiv Einar Gabrielsen og Reidun Kerlefsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Kickoffleirene 2014. Ingrid Kristine Hasund, Leiv Einar Gabrielsen og Reidun Kerlefsen"

Transkript

1 Evaluering av Kickoffleirene 2014 Ingrid Kristine Hasund, Leiv Einar Gabrielsen og Reidun Kerlefsen abup.no Kristiansand, mai 2015 Kristiansand, Mai 2015

2 «Jeg lærer å se andres situasjon. Det er som å være en del av et stort samfunn, som ikke er så synlig».

3 Innledning Metodisk tilnærming Funn Oppsummering og konklusjon Vedlegg 1: Informasjonsskriv om evaluering av Kickoffleirene Vedlegg 2: Spørreskjema

4 «Jeg takker verden hver dag, for at jeg ble presset til å dra på den første Kick Off, hvor jeg fikk blomstre for første gang i mitt liv».

5 Evaluering av Kickoffleirene 2014 Innledning Denne rapporten presenterer en evaluering av Kickoffleirene på Knaben, Tonstad og i Arendal sommeren ABUPs ledergruppe har i 2014 bestemt at flere tiltak ved virksomheten skal evalueres av forskere, og Kickoff er ett av dem. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av ABUPs ledergruppe, som ønsket å undersøke om man når målene med leiren, særlig med henblikk på ABUPs deltakelse. Men Kristiansand kommune og Røde Kors er som samarbeidsparter også involvert i arbeidet med evalueringen. Evalueringen er gjennomført av Ingrid Kristine Hasund, Leiv Einar Gabrielsen (begge forskere) og forskningsassistent Reidun Kerlefsen. Vi er alle ansatt ved FoU-enheten i ABUP, men har ikke vært involvert i arbeidet med Kickoff, og har derfor en "intern ekstern" rolle i forhold til evalueringen. Kickoff er en leir for ungdom på skoletrinn som selv opplever å ha det vanskelig, eller som har en i familien som sliter psykisk og/eller med rusavhengighet. Leiren går over fem dager, og arrangeres som nevnt tre steder (Knaben, Arendal og Tonstad). Ungdommene rekrutteres i hovedsak fra familiesenter, helsesøster, Røde Kors, ABUP, samt venner og familie. Leiren har som målsetting blant annet å bidra til sosial deltakelse og utvikling, samt å gi ungdommene mulighet til å bli kjent med andre som også er i en vanskelig livssituasjon, slik at de kan dele sine erfaringer med hverandre. I tillegg har leiren et mål om å sidestille erfaring og fagkunnskap for å oppnå det beste resultat i samtalene 1. Etter Kickoff på Knaben i 2010 og 2011 ble det gjennomført en mindre spørreundersøkelse, som vi har fått tilgang til. Av 29 leirdeltakere i 2010 var det 25 som svarte på spørreundersøkelsen; i 2011 var det 30 leirdeltakere, hvorav 23 svarte på undersøkelsen. Denne undersøkelsen ble gjennomført internt i Kristiansand kommune, og resultatene ble kun publisert og brukt internt. Metodisk tilnærming Vi begynte med å utarbeide et informasjonsskriv i juni 2014 som leirlederne delte ut i forkant av leiren til alle som skulle delta på de tre leirene (se vedlegg 1). I skrivet ble deltakerne informert om at det ville bli gjennomført en skriftlig spørreundersøkelse i løpet av høsten, samt at det ville bli gjennomført intervju med enkelte deltakere. I løpet av august/september utarbeidet vi spørreskjemaet til den skriftlige spørreundersøkelsen (se vedlegg 2). Spørreskjemaet ble utarbeidet i tett samarbeid med leirlederne, ettersom det var deres spørsmål vi ville få svar på. Lederne kjenner Kickoffleirene og vet også hvilke ord og formuleringer som ville være relevante for deltakerne. Vi hentet også innspill fra den tidligere spørreundersøkelsen etter Kickoffleiren på Knaben i 2010 og 2011, nevnt ovenfor. Spørreskjemaet består av 20 hovedspørsmål, både kvantitative og kvalitative. På de kvantitative spørsmålene ba vi deltakerne om å krysse av for ulike forhåndsdefinerte svaralternativer. De kvalitative spørsmålene åpnet for at deltakerne kunne skrive mer utfyllende svar. Leiren på Knaben ble gjennomført siste uke i juni 2014, mens leirene på Tonstad og i Arendal ble gjennomført i uke 33 (midt i august). I samråd med lederne ble det bestemt at spørreundersøkelsen ikke skulle gjennomføres rett etter leiren - da følelsene ofte er på sitt sterkeste - men at deltakerne skulle få "kjøle seg ned litt" og få opplevelsene litt på avstand. Skjemaet ble derfor delt ut i løpet av august og september. Til sammen 85 skjemaer ble distribuert av lederne; noen delte dem ut på høstsamling arrangert for leirdeltakerne, noen sendte i papirpost, og noen sendte også elektronisk versjon i tillegg. Det var frivillig for deltakerne å svare på undersøkelsen, og vi opplevde at lederne gjorde en god innsats for å motivere deltakerne til å svare. I informasjonsskrivet som ble delt ut i forkant av leiren skrev vi at det ville bli gjennomført intervju med enkelte deltakere. Dette ble likevel ikke gjennomført av to grunner: Den ene var ressursmangel i forskergruppa. Den andre grunnen var at vi fikk vite at en av lederne på Tonstad-leiren, Linda Gundersen, allerede hadde gjort intervjuer med noen deltakere på årets leir i forbindelse med sin masteroppgave. Masteroppgave har arbeidstittel "Kan deltagelse på Kickoffleir bidra til nyskriving av egen historie?", og leveres våren Svarkonvoluttene ble returnert per post i perioden oktober til desember, og totalt kom det inn 54 antall svar, hvilket gir en ganske bra svarprosent (64%). De lukkede svarene ble lagt inn i statistikkprogrammet SPSS, de åpne svarene ble skrevet inn i Word. En foreløpig analyse av resultatene ble lagt fram på et møte på ABUP i januar, der ledergruppa og leirlederne var invitert spesielt for å kommentere resultatene og gi innspill til den videre analysen av materialet. Denne rapporten er så utarbeidet i etterkant av dette møtet. 1 Fra ABUPs nettsider: (lastet ned ) 5

6 Evaluering av Kickoffleirene 2014 Funn Utvalget (spørsmål 1-5) Totalutvalget på 54 deltakere består av 17 gutter og 37 jenter. Gjennomsnittsalder er 15,4 år. Fordelingen på leirene var 27 på Knaben, 12 på Tonstad og 18 i Arendal. Det betyr at noen har deltatt på ulike leire. 39 var deltakere, 11 var juniorledere og 4 var ungdomsledere. Juniorleder er betegnelsen på deltakere som har avsluttet 10. skoletrinn året før, og som har vært deltakere på leiren tidligere. Ungdomsledere er håndplukkede. De er over 18 år og har vært deltakere i erfaringsgruppa på ABUP, der de har gjennomført erfaringsformidlingskurs. Spørsmål 8. Hvor fornøyd er du med de ulike delene av leiren? Analysene i SPSS Med 54 skjemaer må analysene bli enkle. Vi har også valgt å ikke presentere standardavvik og mulige signifikante forskjeller mellom målinger ettersom disse har liten praktisk verdi. Spørsmål 6. Hva er din bakgrunn for å delta på leiren? Svarene taler for seg selv. Som vi ser er det mulig å krysse av på flere alternativ, noe også mange har gjort. Bare 16% av alle deltakerne oppgir at de deltar fordi andre ønsker dette. Dermed ser det ut som de aller fleste har hatt et eget behov for deltakelse, noe som i utgangspunktet kan ses på som positivt. * Aktiviteter var den kategorien hvor deltakerne svarte mest forskjellig (størst standardavvik) ** I kategorien Fritid med andre avtok fornøydhet med økende alder I følge lederne opererte man med de samme kategoriene på alle tre leirene, slik at deltakerne var kjent med hva som lå i begreper som aktiviteter og grupper (som ellers kan virke noe uklare). Grafen over levner lite tvil om at deltakerne gjennomgående er fornøyd med tilbudene det ble spurt om. Svarandelen på undersøkelsen er omlag to-tredjedeler som er bra. Vi vet likevel ikke hvordan den siste tredjedelen ville svart på dette og de andre spørsmålene i spørreskjemaet. Fra test-teori vet vi at sjansen for at man tar seg tiden med å besvare spørreskjema gjerne øker med engasjement i forhold til temaet som undersøkes. Fornøydhet fordelt på leirene Spørsmål 7. Hvordan fikk du vite om leiren? Her kommer det klart frem at de aller fleste rekrutteres til leiren via det offentlige hjelpeapparatet, og da spesielt av behandlere i ABUP. Det kan dermed tyde på at Kickoff er godt kjent og velrennomert innad i Helsevesenet. Det kan være verdt å merke seg at 5 av deltakerne som fikk vite om leiren av Familiekontoret i kommunen deltok på Knaben mens 2 deltok i Arendal. Forskjellene på fornøydhet mellom leirene er jevnt over små, og de forskjellene som fremkommer bør i et lite utvalg som dette ikke tillegges mye vekt. Spørsmål 9. Beskriv betydningen det har hatt for deg å møte andre i samme situasjon på leiren. Dette er det første åpne spørsmålet i spørreskjemaet. Spørsmålsstillingen ble utarbeidet i samarbeid med leirlederne, og vi opplevde at dette var et av de viktigste spørsmålene for dem å få svar på, ettersom det berører hovedmålet med leiren. I etterkant kan vi si at spørsmålsstillingen kanskje er i overkant styrende, i og med at det ligger implisitt en antakelse om at deltakerne faktisk opplever at andre er i samme situasjon, og at møtet med disse andre har hatt en betydning for dem. 6

7 Evaluering av Kickoffleirene 2014 Av de 37 svarene som ble gitt på spørsmålet, ser vi at hele 32 er entydig positive, som følgende svar er et eksempel på: Det har betydd livet mitt. At jeg så den gangen at andre hadde det vanskelig også, redda meg. Hvis vi ser nærmere på de 32 positive svarene, ser vi at samtlige har fokus på selv, møtet og/eller andre, dvs. de plukker opp formuleringer fra spørsmålet. For disse 32 er det altså tydelig at spørsmålet treffer: De har virkelig hatt betydningsfulle møter med andre i samme situasjon. I det følgende gir vi eksempler på svar, gruppert etter hvilket fokus de har: a) Fokus på selv (deltakerens egne opplevelser): Det fikk meg til å føle meg mindre alene at jeg kan mestre det meste (...) ga meg et nytt håp Det har hjulpet meg gjennom utrolig mye vondt Har lært så mye på leiren (...) Det har hjulpet med å gjøre meg sosial b) Fokus på møtet/relasjonen: møte noen i samme situasjon (...) vi er sammen om dette Jeg har fått venner for livet. I stedet for at man i spørsmålet hadde implisert at deltakerne opplever at andre er i samme situasjon, og at møtet har hatt en betydning, burde vi nok ha spurt mer åpent om hvordan deltakerne opplevde leiren. Resultatene samsvarer i stor grad med resultatene fra den interne evalueringen av Kickoff på Knaben i 2010 og 2011, nevnt ovenfor. De deltakerne som svarte på undersøkelsen, rapporterte i stor grad at de var svært fornøyde med leiren. Spørsmål 10. I hvor stor grad opplever du å bli lyttet til av de andre deltakerne? I liten grad: 3 I noen grad: 21 I stor grad: 30 Det er ofte først når svar i spørreskjema skal tolkes at skjemaets svakheter blir tydelige. Dette gjelder også spørsmålene hvor vi burde lagt inn flere svarkategorier. Dette ville muliggjort en nyansering av mellomposisjonen som her er i noen grad. Heldigvis er det bare 3 som ikke opplever å bli lyttet til av andre deltakere men hele 30 opplever dette i stor grad. For de 21 som krysser i noen grad skulle vi gjerne visst mer om denne gruppen fordi man kan tenke seg en rekke grunner til å gi et slikt svar. Det kan for eksempel være at noen ikke prater så mye hvordan kan da andre lytte? Det kan også være noen opplever at å bli lyttet til i noen grad er akkurat slik de ønsker. Spørsmål 11. I hvor stor grad opplever du å lyttet til av lederne? I liten grad: 1 I noen grad: 13 I stor grad: 39 c) Fokus på andre: (...) andre som visste hvordan det føles 3 av 4 opplever i stor grad å bli lyttet til av lederne som kan tolkes som en bekreftelse på at lederne oppleves tilgjengelige og mottakelige. For de 13 som har svart i noen grad se kommentarer over. se at andre hadde det vanskelig også Har lært så mye på leiren som jeg også vil at andre skal lære Som nevnt var 32 av de 37 svarene entydig positive. De fem som skiller seg ut bekrefter at spørsmålsstillingen kanskje burde vært noe annerledes: Betydningen har ikke vært så stor. Ble mobbet på leiren. Spørsmål 12. Hvor stor betydning har juniorlederne/ungdomsledernes fortellinger for deg? Liten betydning: 4 En del betydning: 26 Stor betydning: 22 Også her er det er det klart at mange tillegger disse fortellingen betydning. Når hele 48 deltakere svarer en del betydning eller stor betydning er dette en sterk tilbakemelding på at disse fortellingene ser ut til å ha sin plass i Kickoff programmet. Det er likevel 4 som svarer liten betydning og 2 som ikke har svart. Har ingen betydning bortsett fra å bli kjent med flere og hjelpe dem. Er ikke i samme situasjon som noen på leiren, er her fordi jeg hadde lyst. Spørsmål 13. Har deltakelse på leiren hjulpet deg etter at du kom tilbake til hverdagen? Nei: 14 Ja: 34 (Ikke svart): 6 Ingen betydning for meg. På dette spørsmålet spriker svarene og 6 har valgt å ikke svare i det hele tatt. Her burde vi selvsagt hatt et svaralternativ som het Litt, 7

8 Evaluering av Kickoffleirene 2014 og det er sannsynlig å tro at både nei og ja kategorien vil avgitt svar til litt kategorien. Uansett - 62% svarer at deltakelse på Kickoff har hjulpet dem etter at de kom tilbake til hverdagen. Heldigvis har vi under hentet inn utdypinger av svarene som bidrar til å gi mening til svaropptellingen. Det har jo vært veldig gøy og sånt, selvfølgelig, men ting er jo som de alltid har vært liksom. Fordi jeg har samme forhold fremdeles. Eneste forskjell er at jeg har flere å passe på og trøste. Hvis ja, hvordan? 28 deltakere svarte ja på dette spørsmålet. Svarene har fokus på selv (deltakernes egne opplevelser) og/eller på relasjoner. Eksempler på disse svarene gruppert etter fokus er: Ingen har hjulpet meg. Hadde ingen forventninger om at det skulle funke, og jeg vet egentlig ikke hvorfor det ikke hjalp. a) Fokus på selv: Vet ikke. Føler at det går bedre Tungt å komme hjem, får støtte, men er uansett trist. Jeg føler meg ikke like mye alene Å vite (...) at jeg ikke er noe annet enn normal Jeg lærte mye. Masken min forsvant Jeg tenker på ting vi lærte fra leiren (...) har fått mer informasjon om ulike tilbud Jeg har lært å prate om ting Har blitt mindre sjenert, mer meg selv Leiren har gitt meg håp! Mer sosial Jeg får bedre selvtillit b) Fokus på relasjoner: Deltakeren som skrev det siste svaret, krysset av midt i mellom ja og nei på spørsmål 13 Har deltakelse på leiren hjulpet deg etter at du kom tilbake til hverdagen? Dette tyder på at vi burde hatt flere svarkategorier enn bare ja og nei. Spørsmål 14. Har du deltatt i lignende grupper etter leiren? Nei: 27 Ja: 25 Omlag halvparten fortsetter i grupper etter leiren. Dette er mer en faktaopplysning enn en vurdering av hvorvidt dette er positivt eller ikke. For noen vil det være meningsfullt å fortsette i grupper mens andre kanskje opplever å ha mottatt den støtten de trenger og tar seg videre i livet uten grupper. Det kan også være ungdommer som gjerne skulle fortsatt i grupper, men opplever dette for krevende og noen som fortsetter i grupper som kanskje burde klart seg uten. Hvis ja, hvilke? Kickoff ungdomsgruppe: 20 Chillout: 8 Andre lignende gruppetilbud: 2 Bare det å vite at andre klarer det gir enormt håp Jeg fikk også noen å snakke med Jeg hadde alltid noen å ringe til når ting var vondt Jeg skaffet meg en del venner som jeg enda har kontakt med Har blitt litt mer inn i en vennegjeng Fikk hjelp av en av juniorlederne når jeg kom i problemer Spørsmål 15. Beskriv betydningen disse gruppene har/har hatt for deg. Av de 24 svarene som ble gitt, kan 19 karakteriseres som entydig positive, hvilket følgende eksempler viser: Smil var veldig betydningsverdig for meg. Har kontakt gjennom sosiale medier med mange av de enda. Det er fantastisk godt og vite når jeg kommer på Chill out at noen er glade for og se deg og når jeg ikke har venner og være med er det koselig og kunne møte de andre deltakerne. Være med å selv hjelpe ungdom Hvis nei, hvorfor ikke? Mens 28 svarte ja, svarte15 nei. Eksempler på svar: Fordi det egentlig bare var en pause fra det vonde, ting er som før nå. Hjelper meg å ivareta minner og kontakt samt jeg får snakke ut om ting. Veldig bra for meg siden i tilfelle det skjer noe tøft/vanskelig. Jeg har fått muligheten i ettertid til å hjelpe andre 8

9 Evaluering av Kickoffleirene 2014 ungdommer i samme eller ulike situasjoner. Den har hjulpet meg og få bedre selvtillit og være meg selv. Har fått nye venner. Mens 19 av de 24 svarene er entydig positive, skiller de resterende fem svarene seg ut: I don t know. Ikke mye, bare å få mer folk å passe på. Liten Spørsmål 16. Går du selv i behandling i ABUP eller får hjelpe andre steder (for eksempel familiesenteret) for dine psykiske helseutfordringer? Nei: 19 Ja: 32 Dette er også en ren faktaopplysning som isolert sett kanskje ikke har så stor verdi. Svarene følger til en viss grad svarene gitt i spørsmål 7 om hvordan deltakerne fikk vite om leiren. Vi har ikke gjort analyser på om det er de samme ungdommene som mottar behandling nå som før Kickoff fordi slike tall i et så begrenset utvalg som dette vanskelig kan bidra med meningsfull innsikt. Spørsmål 17. Hvis ja, i hvilken grad opplever du at det er sammenheng mellom leiren og egen behandling/hjelp du får? (...) gruppen betyr ikke like mye for meg som selve leiren fordi, mesteparten av folkene ikke går, eller bor der Kick-off gruppen er. Så det blir veldig tøft til tider å vente et helt år på neste leir. Her fremkommer det at sammenhengen mellom leiren og annen behandling er begrenset. Svarene er såpass tydelige på dette området Ikke mye. I likhet med spørsmål 9 var også dette et spørsmål lederne opplevde det som viktig å få svar på. De fem siste svarene her kan imidlertid tyde på at vi også på dette spørsmålet har en i overkant styrende spørsmålsstilling. I stedet for å bruke en formulering som impliserer at gruppene faktisk hadde hatt en betydning, kunne man kanskje heller ha spurt mer åpent om hvordan deltakerne opplevde gruppene. 20 deltakere oppgir at de har deltatt i Kickoff ungdomsgruppe etter leiren. Kickoff ungdomsgruppe er et tilbud til de som har deltatt på Kickoffleir og som ønsker å fortsette å treffe de andre deltakerne etterpå. Ungdomsgruppa har treff hver 14. dag, og arrangeres i samarbeid mellom ABUP og Røde Kors. 8 deltakere har deltatt i Chillout, som er et tilbud for de over 16 år. Chillout arrangeres i regi av Røde Kors. Gruppa er drevet av ungdommene selv og ledes av de eldste Kickoffungdommene. En av deltakerne nevner SMIL i sitt svar (se ovenfor). SMIL - styrket mestring i livet er et psykopedagogisk gruppetilbud for barn og unge med foreldre som har psykiske og/eller rusrelaterte helseutfordringer. Tilbudet arrangeres i et samarbeid mellom ABUP, LMS - Lærings og mestringssenter - på sykehuset og familiesentrene i kommunen, og flere av deltakerne på Kickoff har tidligere gjennomført SMIL. SINTEF har i 2014 evaluert SMIL på oppdrag fra Oslo Universitetssykehus HF (Theisen & Ådnanes ). Evalueringens problemstillinger var knyttet til organisering/ressursbruk og deltakernes utbytte av SMIL-gruppene, og rapporten viser at den største nytten for dem som har deltatt er det å treffe og erfare at andre barn er i en liknende situasjon (ibid. s. 42), et interessant resultat mht. formuleringen i spørsmål 9 i vårt eget spørreskjema, som ble diskutert ovenfor (Beskriv betydningen det har hatt for deg å møte andre i samme situasjon på leiren). at det kan danne grunnlag for spennende diskusjoner hos lederne for Kickoff. Det er vanskelig for oss å mene noe om årsaken til at svarene er slik de er, og hvorvidt dette anses som positivt eller ikke. Spørsmål 18. Har du forslag til ting som kunne vært endret ved leiren? Det kom inn 43 svar på dette spørsmålet, hvorav 20 svarte nei eller vet ikke. De 23 som hadde forslag, nevnte en eller flere ting. Forslagene er oppsummert som følger, med antall deltakere som foreslo det samme angitt i parentes: Flere aktiviteter (5) Frivillige samlinger (1): Ikke måtte være på samlinger, det kan være vanskelig/ubehagelig for noen At lederne passer på at ingen blir mobbet/alene (2): Passe mer på at andre ikke blir mobbet Kanskje junior/ungdomslederne kunne sett litt bedre etter, sånn at INGEN ble alene 2 Theisen, Ole Magnus & Ådnanes, Marian Evaluering av SMIL - Styrket Mestring i Livet et gruppetilbud for barn og ungdom som har foreldre med psykiske- og/eller rusrelaterte helseutfordringer. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn. Avdeling Helse, Gruppe for Helsetjenesteforskning. Lastet ned : 9

10 Evaluering av Kickoffleirene 2014 Mer fokus på utfordringer/problemer (3): Mer fokus på selve temaer som f.eks. angst, mobbing, rus, selvskading og selvmordstanker Kanskje få mer tid til å høre på hverandre og hva vi har slitt med a) Positive tilbakemeldinger (13). Følgende er noen eksempler: Takk for at dere skapte himmelen for meg! Dere har virkelig reddet meg! Konge arbeid folkens. Mer hensyn til problemene Vil bare si takk til alle som gjør Kickoff mulig. Flere leirer per år (2) En fantastisk leir. Høydepunkt hver sommer. Lengre leir (4): 2 uker Tidspunkt for leir (1): Tidligere i ferien Mer fritid (2) Soving/vekking (5): Lengre sovetid, lengre oppe tid Valgfrie rom og soveplasser (3) Bedre internett-tilgang (1) Spørsmål 19. Har du forslag til nye tiltak som kunne vært utviklet i tilknytning til leiren? 32 svarte på dette spørsmålet; av disse var det 19 som svarte nei eller vet ikke. Følgende tiltak ble foreslått, med antall deltakere som foreslo det samme angitt i parentes: Tiltak i skolen (7): At flere får høre om Kickoff. Ikke alle går i behandling, ikke alle tør å si ifra. Jeg syns det burde komme noen å fortelle om Kickoff på skolene osv., så folk får høre om dette tilbudet, og om hvor bra det er. Kickoffgrupper i nye byer (1): Flere grupper i nye byer. Hyppigere Kickoffmøter (1): Kanskje Kickoff grupper 1 eller 2 ganger i uken. Kanskje noe i helgene siden det er så mange som ikke har så mange venner og sitter bare hjemme uten noen. Leir for voksne (1): Få en leir til voksne også!! Spørsmål 20. Er det noe annet du har lyst til å gi tilbakemelding på? På det siste spørsmålet kom det inn 33 svar. 12 svarte nei, dvs. hadde ingen tilbakemeldinger. De resterende 21 svarene bestod av flest positive tilbakemeldinger (13), noen negative (6), samt tre forslag til forbedringer ved leiren. b) Negative tilbakemeldinger (6). Samtlige svar er gjengitt nedenfor: At dere tar ansvar og ikke folk blir mobbet. Slutt og vekk meg med sang. Syntes vi skulle få lov å være våkne hele natta om vi trenger det. Jeg fikk ikke sove siste natt, så lå hele natta og stirra i veggen. At de må huske hva de har lovet, eks. rom fordeling. Jeg syntes ikke vi burde ha grupper. Til neste år må det være Wi-fi i rommene c) Forslag til forbedringer (3). Samtlige svar er gjengitt nedenfor: Ja, starte helgetilbud. Ha Kickoff leir i en helg for å da kunne møtes oftere og prøve å fange opp flere ungdom. Kanskje få spredd mer informasjon om Kickoff leirene og ABUP for det er mange som ikke vet at det finnes. (Som skjedde meg). Når jeg meldte meg på trodde jeg leiren var for samtlige, fordi vi fikk det utdelt på skolen. Har selv ingen problemer med psykisk helse, men jeg synes leiren var kjempehyggelig. Det siste svaret fortjener oppmerksomhet: Deltakeren hadde tydeligvis ikke oppfattet hvem målgruppen for leiren var. Informasjon om leiren ble utdelt til alle på skolen, og deltakeren har tolket det som om den dermed var ment for alle. Dette kan være verd å ha i mente i framtidige presentasjoner av Kickoffleirene på skoler. 10

11 Evaluering av Kickoffleirene 2014 Oppsummering og konklusjon Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de deltakerne som har svart, i stor grad er fornøyde med Kickoffleirene. To tredjedeler av leirdeltakerne har svart på undersøkelsen, noe som kan sies å være en bra svarprosent. Vi vil likevel presisere at vi ikke vet noen ting om hva den siste tredjedelen, som ikke har svart, mener om tiltaket. Det kan tenkes at gruppen som ikke har svart, i gjennomsnitt er noe mindre fornøyde enn de som har svart, men dette vet vi ikke sikkert. Med dette i mente, vil vi kort oppsummere hovedfunnene fra undersøkelsen. De fleste oppgir at de er rekruttert via ABUP eller andre instanser i det offentlige hjelpeapparatet, og at de deltar på Kickoffleir fordi de selv har lyst og ønsker det. Når det gjelder innholdet på leiren, er deltakerne gjennomgående fornøyde med de ulike delene; her er det kun små forskjeller mellom de tre leirene. Aktiviteter var den kategorien hvor deltakerne svarte mest forskjellig mht. hvor fornøyde de var, men så er dette også en variert kategori. På spørsmålet Beskriv betydningen det har hatt for deg å møte andre i samme situasjon på leiren svarer de aller fleste at de har opplevd det som positivt å møte andre i samme situasjon, og at det har ført til at de føler seg mindre alene. Svarene samsvarer i stor grad med resultatene fra evalueringen av SMIL nevnt ovenfor (under avsnitt Spørsmål 15), der det å treffe og erfare at andre barn er i en liknende situasjon var den viktigste erfaringen til deltakerne. I etterkant kan vi si at spørsmålsstillingen kanskje er styrende, i og med at den impliserer en antakelsen om at deltakerne faktisk opplever å ha hatt betydningsfulle møter med andre i samme situasjon. Dermed blir det slik at de få som har svart at møtet ikke har hatt noen betydning/at de ikke opplever at andre er i samme situasjon, kanskje kan få inntrykk av at de har svart feil, noe som er uheldig. Så selv om spørsmålet treffer for de aller fleste, burde vi ha spurt mer åpent om hvordan deltakerne opplevde leiren. Dette kan være verdt å ta med seg i en eventuell framtidig evaluering. Mange av deltakerne forteller at de opplever å bli lyttet til av de andre i stor grad; særlig av lederne, men også av de andre deltakerne. Junior- og ungdomsledernes fortellinger har også vært betydningsfulle for dem. På spørsmålet om deltakelse på leiren har hjulpet dem etter at de kom tilbake til hverdagen, svarer mange ja. I sin utdyping av svarene framhever flere det å vite at de ikke er alene og at andre er i samme situasjon som viktig, jf. svarene om betydningen av selve leiren nevnt ovenfor. Noen løfter også fram at de har lært mye på leiren som de kan bruke i ettertid, samt at de har fått venner/nettverk som de opplever som støttende i hverdagen. En del svarer imidlertid også at leiren ikke har hjulpet dem i hverdagen etterpå; den var bare en pause fra det vonde, og alt er ellers som før. Når det gjelder gruppetilbud etter leiren, har ca. halvparten av de som har svart, fortsatt i grupper slik som Kickoff ungdomsgruppe og Chillout. På spørsmålet om betydningen av disse stemmer svarene godt overens med de øvrige: også her løfter de fram betydningen av å møte andre i samme situasjon. På spørsmålet om i hvilken grad deltakerne opplever at det er sammenheng mellom leiren og egen behandling/hjelp de får, fremkommer det at sammenhengen er begrenset. Det er vanskelig å si noen om årsaken til at svarene er slik, og om det er positivt eller negativt. Resultatet er likevel såpass tydelig at det bør kunne danne grunnlag for spennende diskusjoner hos lederne for Kickoff. Deltakerne ble også spurt om de hadde forslag til ting som kunne vært endret ved leiren. Det kom inn mange ulike forslag knyttet til slike ting som antall og type aktiviteter, tidspunkt og varighet på leiren. Det er imidlertid ingen kategorier av forslag som dominerer, og konklusjonen blir at det ikke er noe som framstår som spesielt viktig å endre på. Når det gjelder forslag til nye tiltak som kunne vært utviklet i tilknytning til leiren, er det flere som nevner at man bør informere om Kickoff på skoler, slik at flere får høre om tilbudet. I det siste spørsmålet ble deltakerne spurt om det var andre ting de hadde lyst til å gi tilbakemelding på. Svarene her støtter i stor grad opp under de andre svarene i spørreundersøkelsen: De aller fleste er fornøyde, de opplever å ha møtt andre i samme situasjon som dem selv, og de ønsker å spre tilbudet til flere. Til slutt vil vi løfte fram igjen hva vi ikke kan si noe om på bakgrunn av denne undersøkelsen. Som nevnt kan vi ikke si noe om hva de som ikke har svart, tenker om leirene. En spørreundersøkelse av denne typen kan heller ikke si noe mer overordnet om deltakerne får bedre helse/økt livskvalitet av å delta på Kickoffleir. Vi kjenner også til at det finnes fagpersoner og deltakere som uttrykker en viss skepsis mot Kickoff-konseptet og som reiser noen problemstillinger som ikke kommer frem i denne rapporten. Noen få av svarene i undersøkelsen tyder også på at det er utfordringer knyttet til Kickoff, men det er mulig at spørsmålsstillingen og metoden i seg selv (spørreskjema) ikke er den beste måten å få fram eventuelle kritiske røster på. Det kunne vært interessant å utforske denne siden av tilbudet videre i en eventuell framtidig evaluering eller annen type studie for å få frem enda fyldigere og mer nyansert kunnskap om dette spennende tiltaket. På bakgrunn av de svarene vi har fått inn, kan vi konkludere med at Kickoff ser ut til å være et godt tilbud som treffer målgruppen og at man i stor grad ser ut til å oppnå målsettingene med tilbudet. Flertallet av de som har svart på undersøkelsen, rapporterer at de har hatt stor nytte av å treffe andre som også er i en vanskelig livssituasjon, i tråd med hovedmålet for leiren. Undersøkelsen viser også at junior- og ungdomsledernes fortellinger har vært betydningsfulle for ungdommene, hvilket samsvarer med delmålet om å sidestille erfaring og fagkunnskap på leiren. 11

12 Vedlegg

13 abup.no Informasjon om evaluering av Kickoff-leirene ABUPs ledergruppe ønsker å evaluere Kickoff-leirene 2014, for å finne ut om vi når våre mål med tiltaket. Evalueringen består av to deler: 1) Skriftlig spørreundersøkelse - Et enkelt spørreskjema vil bli delt ut til deltakerne i høst, der dere inviteres til å svare anonymt på noen spørsmål om deres opplevelser og erfaringer med leirene. - Eksempel på spørsmål er: «Hvordan opplever du leiren?» «Føler du at du kan møte hverdagen bedre eller dårligere etter leiren?» 2) Intervjuer - I løpet av høsten vil det også bli gjennomført intervju med enkelte deltakere. - Deltakelsen er frivilling, og informasjonen behandles anonymt. Evalueringen vil bli gjennomført av to forskere i ABUP, Siri Søftestad og Kristine Hasund.

14 abup.no Evaluering av Kickoffleirene Om evalueringen ABUPS ledergruppe ønsker å evaluere Kickoffleirene 2014, for å finne ut om vi når våre mål med tiltaket. Evalueringen består av to deler: 1) en skriftlig spørreundersøkelse og 2) intervjuer. Begge deler gjennomføres i løpet av høsten Alle deltakere blir spurt om å svare på den skriftlige spørreundersøkelsen, mens intervjuene vil bli gjennomført med enkelte deltakere. Spørsmålene til den skriftlige spørreundersøkelsen finner du nedenfor. Du kan returnere skjemaet i svarkonvolutten, eller gi det til en av lederne. Deltakelse er frivillig, og informasjonen behandles anonymt. Evalueringen vil bli gjennomført av to forskere i ABUP, Siri Søftestad og Kristine Hasund. Skriftlig spørreundersøkelse Om deg selv 1. Alder: 2. Kjønn: Gutt Jente 3. Hvilken leir har du vært på? Knaben Tonstad Arendal 1

15 abup.no 4. Din rolle på leiren: Deltaker Juniorleder Ungdomsleder 5. Hvor mange ganger har du deltatt på Kickoffleir? 6. Hva er din bakgrunn for å delta på leiren? (Sett ett eller flere kryss) Fordi noen hjemme sliter Fordi jeg selv sliter Fordi jeg selv hadde lyst Fordi noen andre ville jeg skulle delta Annet: 7. Hvordan fikk du vite om leiren? Gjennom venner Behandler i ABUP Familiesenter i kommunen Røde Kors Skole (helsesøster, lærer) Barnevernet Andre: 2

16 abup.no Din evaluering av leiren 8. Hvor fornøyd er du med de ulike delene av leiren? (Sett et tall mellom 1 og 7, der 1 er minst fornøyd og 7 er mest fornøyd) Fellesssamlinger: Grupper: Aktiviteter: Måltider: Fritid sammen med andre deltakere/ledere: Kulturkveld: Festmiddag: 9. Beskriv betydningen det har hatt for deg å møte andre i samme situasjon på leiren. 3

17 abup.no 10. I hvor stor grad opplever du at du blir lyttet til av de andre deltakerne? I liten grad I noen grad I stor grad 11. I hvor stor grad opplever du at du blir lyttet til av lederne? I liten grad I noen grad I stor grad 12. Hvor stor betydning har juniorlederne/ungdomsledernes fortellinger for deg? Liten betydning En del betydning Stor betydning 13. Har deltakelse på leiren hjulpet deg etter at du kom tilbake til hverdagen? (på skolen, i familien, vennegjengen) Ja Nei Hvis ja, hvordan? Hvis nei, hvorfor ikke? 4

18 abup.no 14. Har du deltatt i liknende grupper etter leiren? Ja Nei Hvis ja, hvilke? Kickoff ungdomsgruppe Chillout Andre liknende gruppetilbud: 15. Beskriv betydningen disse gruppene har/har hatt for deg. 16. Går du selv i behandling på ABUP eller får hjelp andre steder (for eksempel familiesenteret) for dine psykiske helseutfordringer? Ja Nei 17. Hvis ja, i hvilken grad opplever du at det er en sammenheng mellom leiren og egen behandling/hjelp du får? I liten grad I noen grad I stor grad 5

19 abup.no 18. Har du forslag til ting som kunne vært endret ved leiren? 19. Har du forslag til nye tiltak som kunne vært utviklet i tilknytning til leiren? (For eksempel kickoffgrupper på skolen, eller andre typer oppfølging av leiren) 20. Er det noe annet du har lyst til å gi tilbakemelding på? 6

20 «Kick Off har gitt meg opplevelsen av fellesskap. Jeg føler jeg kan hjelpe andre og samtidig hjelpe meg selv. Ingen ord har betydning. Det er opp til deg selv». abup.no Kristiansand, mai 2015

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder»

Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder» ungdom og psykisk helse Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder» 6 lørdag 20. juli 2013 - FÆDRELANDSVENNEN EN LEIR MED MENING: Adrian Severin Jensen, Anne Mai Robinson (i overkøya) og Martine

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Evaluering av samkjøring

Evaluering av samkjøring Bergen, 27. og 28. mai 2014 Evaluering av samkjøring Foreløpige resultater Lone-Eirin Lervåg og Solveig Meland, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Evalueringens hovedspørsmål: Har samkjøring potensiale

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Evaluering av Kolslinjen

Evaluering av Kolslinjen Evaluering av Kolslinjen Av Jørgen Emaus Steen og Arild H. Steen Arbeidsforskningsinstituttet Innholdsfortegnelse 1 Hva er Kolslinjen?...3 2 Metode...4 2.1 Om intervjuene...4 2.2 Om intervjupersonene...5

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon?

Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon? Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon? Juni 2014 Ph.d.-kandidatutvalget ved Det humanistiske fakultet, UiB (STIP-HF) 1 Innhold Bakgrunn Resultater Utvalg Hvor fornøyd var ph.d.-kandidatene

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer