OI-nyhetene er flyttet til anskaffelser.no

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 16/2014 Fredag 2. mai OI-nyhetene er flyttet til anskaffelser.no OI-nyhetene publiseres ikke lenger på nyheter.doffin.no. Nyhetene finner du nå i stedet på nettstedet til Avdeling for offentlige anskaffelser i Difi. Ved spørsmål kontakt nettredaktør for anskaffelser.no, narve.strand@difi.no. 1. Inviterer markedet til dialog om forenkling 2. Leverandør-utfordring: Folkeregisteret skal fornyes 3. Leverandørdialog for digitalt barnehageopptak 4. I bresjen for europeisk energieffektivitet 5. Ehandel, besparelse og private 6. Opnar nye offentlege milliard-marknader 7. Lovbarrierer for konkurranseutsetting må fjernes Difis leverandørkonferanse 11. juni Inviterer markedet til dialog om forenkling Det offentlige markedet i Norge i hundremilliardklassen er fristende for store deler av næringslivet. Men den offentlige kunden og hans regelverk er annerledes enn tilsvarende i det private næringslivet det er den store utfordringen. Nå inviterer imidlertid Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) selve kompetansemiljøet i offentlige anskaffelser selgere og ledere i bedriftene til dialog og samarbeid om forenkling av anskaffelsesprosessen. Det blir m.a.o. leverandørkonferanse i Difi-regi11. juni med en serie toppnavn som bidragsytere! Det er første gang Difi inviterer til leverandørkonferanse. Dagen før arrangerer NHO sin Anskaffelsesdag også et nytt tiltak. Difis formål med sin konferanse er å bygge bro 1

2 mellom offentlig og privat sektor gjennom økt samhandling. Hvordan skal vi gjennom økt samarbeid og kommunikasjon kunne forenkle prosessene, forbedre vår kunnskap og bidra til å fornye Norge, spør Difi. Sentrale personer innen stat, kommune og næringslivsforeninger i Norge deler på konferansen sine erfaringer og innspill til hvordan anskaffelsesprosessen skal kunne effektiviseres gjennom økt samhandling mellom næringsliv og offentlig sektor. Målgruppen er ledere innen salgs- og økonomifunksjonen hos næringslivet og deres bransjeforeninger. Plenum før lunsj Konferansen har en felles del fram til lunsj, deretter er det muligheter til å velge mellom tre parallellsesjoner. Blant gjestene på talerstolen på formiddagen finner vi statssekretær Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Som tema har Chaffey, som kom fra stillingen som leder for NHO-foreningen Abelia, regjeringens planer for digitalisering og fjerning av tidstyver. En representant for Nærings- og fiskeridepartementet skal ta for seg forenkling av anskaffelsesregelverket, mens KS skal bidra med synspunkter og erfaringer fra effektivisering og forenkling for tilbydere. NHOs næringspolitiske direktør, Petter Brubakk, tar for seg offentlig-privat samarbeid (OPS), direktør Bengt Herning fra Virke Handel konkurransefordeler gjennom miljø og samfunnsansvar, og temaet til adm. dir. Trond Dahl Hansen i Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi (LFH) er styrket konkurransekraft gjennom digital samhandling. Samhandling er også tema for avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi leverandører og oppdragsgivere samarbeider om det gode innkjøp. Det blir også forhandlingsteknikk forhandlingsleder Espen Scavenius i Politiets krise- og gisselforhandlertjeneste (KGF) skal stå for det innslaget. Parallellsesjonene Parallellsesjonen etter lunsj har hver sin tematiske ramme. I en av sesjonene dreier det seg om effektive prosesser, leverandørutvikling og innovasjon, i en annen digital samhandling, og i den tredje er det praktisk samhandling som er rammen. Leverandørkonferansen program og påmelding finner du her. Leverandør-utfordring: Folkeregisteret skal fornyes Folkeregisterets 20 år gamle stormaskin skal erstattes av noe nytt, av fremtidens datamodell. Hva det er, vet ikke Skatteetaten, men i dialog med leverandørmarkedet håper de å finne løsningen. Folkeregisteret er et så viktig element i vårt velferdssamfunn at overgangen fra gammel til ny dataløsning må skje sømløst driften av det nye må fra Dag 1 fungere 100 pst. Det er m.a.o. et «O-feil»-oppdrag markedet inviteres til. For å få ut det markedet IKT/systemleveranse og endringsledelse har av kreativitet og innovasjon har Skatteetaten alliert seg med NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling i prosessen før selve konkurransen settes i gang. Det er deres metode for «smarte innkjøp» som legges til grunn i prosessen fram mot konkurransen. Dialogkonferanse er gjennomført med stor oppslutning. Her var det også speed-dating 2

3 slik at leverandører som så en gevinst i å samarbeide med andre, kunne ta kontakt med hverandre. Såkalte en-til-en-møter der leverandørene kan snakke uforstyrret med oppdragsgiver, er også arrangert. Det er også anledning for leverandører til å komme med skriftlige innspill. Beslutning om å sette i gang selve konkurransen må vente til høsten, fordi man er avhengig av bevilgninger i statsbudsjettet for 2015 for å komme i gang. Innspillene fra leverandørmarkedet er viktige og verdifulle bidrag til utforming av kravspesifikasjonen for konkurransen. Det som ventes beskrevet i spesifikasjonen, er hvilke funksjoner/behov det nye produktet skal dekke, m.a.o. funksjons- ikke detaljkrav. Systemløsning og overgangsstrategi Det som markedet inviteres til å delta på, er en konkurranse om en helt ny systemløsning for Folkeregisteret i tillegg til overgangsstrategi fra dagens til den nye. Etter etatens planer skal registeret fornyes i perioden 2015 til I dag kjøres dette registeret på en stormaskin som er om lag tjue år gammel. Hva slags løsning som blir den nye, er leverandørmarkedet invitert til å skape. Hva man imidlertid vet, er at i 2040 vil Norge ikke lenger ha flere fødselsnumre igjen, at skatteetaten vet at man må ha et nytt system for denne typen personregister, men ikke hva slags. Den nye systemløsningen må imidlertid ha høyde for det som måtte komme. Overgangsstrategien dreier seg om hvorledes man skal greie å komme seg over fra dagens til morgendagens løsning. Folkeregisteret er så viktig at man tåler ikke opphold av betydning mens man installerer og tar i bruk en ny løsning. Man må kunne levere til og fra den nåværende løsningen helt fram til den nye overtar, og det må skje prikkfritt, uten opphold. Det dreier seg om overføring av opplysninger døgnet rundt, de fleste i kontortiden, og de er mange: nye personer ble innrullert i registeret i 2013, 1,9 millioner endringer ble utført i fjor og ulike attester og utskrifter ble produsert. I alt er det registrert 1800 brukere og om lag 54 millioner oppslag i Folkeregisteret årlig. Ønsker automatisering Skatteetaten ønsker i tillegg å redusere mye av dagens papirbruk, de ønsker automatisering, og en sikrere forvaltning av identiteter og personopplysninger. Bedre kvalitet på folkeregisteropplysningene, mer effektiv saksbehandling og et brukervennlig og alltid tilgjengelig folkeregister. Også de store konsumentene av opplysninger fra registeret f.eks. UDI og NAV blir berørt av den nye løsningen. De må selv kunne benytte den. En stor gevinst for dem er at Skatteetaten tar sikte på at den nye løsningen skal gi konsumentene mulighet for løpende oppdatering av opplysningene. I dag overføres komplette filer med oppdaterte opplysninger med jevne mellom, og det betyr at konsumentene i perioden mellom filoverføringene ikke sitter med oppdaterte opplysninger til bruk i sin saksbehandling. Leverandørdialog for digitalt barnehageopptak Gjennom dialog med leverandørmarknaden ønskjer Oslo kommune å utvikle ei ny, digital løysing til bruk ved opptak til barnehageplass i hovudstaden. Prosjektet er samstundes ein pilot i det kommunale programmet for elektroniske tenester. Kommunen bed aktørar i IKT-næringa til dialog, og Regionalt leverandørutviklingsprogram er samarbeidspartnar i denne dialogen. Løysinga 3

4 skal óg vere kommunikasjonskanal for innbyggjarane og eit hjelpemiddel for mindre ressursbruk for dei som står for opptak og styring av plassane i barnehagane. Oslo kommune har i dag eit fagsystem for barnehage som gjev støtte til opptak og styring av barnehageplassar. Om lag barn går i ein av dei om lag 780 barnehagane i byen. Nærare 40 prosent av barna har plass i ein privat barnehage. Opptaksprosessen er samordna, slik at søkjarar kan søkje plass i barnehagar over heile byen, både private og kommunale. I opptaksprosessen nyttar kommunen i ein tidsavgrensa periode eit fagsystem som er installert og driftas lokalt av kommunen saman med ein tenetelevert skyteneste. Kommunen har gjennom dette vunne røynsle med digital dialogløysing mellom føresette og fagsystemløysinga og mellom barnehagane og Oslo kommune. Avtalar som gjeld noverande løysingar, går ut hausten Målsetjinga Målsetjinga for eit nytt fagsystem er at ein brukar ved å vende seg til kommunen via ein digital kanal snøgt og på ein enkel måte kunne gjennomføre og følgje heile prosessen frå søknad av barnehageplass til godkjenning av tildelt plass og framtidige endringar. Samstundes skal ressursbruken ved barnehageopptak og styring av plassane reduserast monaleg ved hjelp av elektronisk tilgjengelege vedtaksgrunnlag i tillegg til meir automatiserte prosessar for sakshandsaming og arkivering. Kommunen ønskjer at fagsystemet for barnehagar i framtida skal gje tryggleik, god nytteverdi og gode digitale tenester. Det er i samanheng med dette prosjektet kommunen inviterer aktørar i IKT-næringa til dialog. Regionalt leverandørutviklingsprogram er samarbeidspartnar i denne dialogen. Føremålet med dialogen er å leggje fram målsettingane til kommunen, førebu marknaden på det ein treng og motivere marknaden til å utvikle nye løysingar. Samstundes ønskjer kommunen innspel frå marknaden på korleis markanden ser for seg at det kommunen treng, best kan løysast. Dialog med leverandørane Dialogen skal går føre seg i tre steg. Det første var dialogkonferansen som vart skipa til 25. april, så følgjer innlevering av overordna løysingsframlegg med frist 15. mai. Den 20. og 21. mai er det mogeleg med ein-til-ein-møte med kommunen. Det gjeld dei leverandørane som har sendt inn løysingsframlegg. Etter planen skal sjølve tevlinga kunngjerast heilt i slutten av juni i år. Kva slags gjennomføringsmodell som skal nyttast i tevlinga, vert avgjort etter dialogkonferansen. Oslo kommune har som visjon å verkeleggjere eit digitalt førsteval for tenester til innbyggjarane og næringsliv gjennom program for elektroniske tenester. Med digitalt førsteval meiner kommunen i denne samanhengen at elektronisk kommunikasjon og samhandling er den primære kanalen for dialogen mellom kommunen, innbyggjarane og næringslivet. Prosjektet for nytt fagsystem for barnehagar er ein pilot i program for elektroniske tenester. Dette programmet utviklar ei rekkje felleskomponentar som legg til rette for heilskapelege brukaropplevingar for alle som nyttar digitale tenester i kommunen, på tvers av ulike sektorrar og tenestegreiner. Du kan lese meir om fagsystem-prosjektet her. 4

5 Satser på før-kommersiell anskaffelse I bresjen for europeisk energieffektivitet Stavanger kommune er en av fem europeiske byer som går i bresjen for økt energieffektivitet i Europa ved å jakte på innovative, høyteknologiske løsninger for sine fremtidige utomhus-belysninger. I første omgang skal de fem byene, innenfor rammen av EU-prosjektet ENIGMA, ut i markedet med en førkommersiell anskaffelse. Resultatet av denne skal, etter planen, vises fram i hver av byene i 2016 i form av pilotinstallasjoner. Det er fem europeiske byer som deltar i det EU-finansierte prosjektet ENIGMA - Enlightenment & Innovation, Ensured through Pre-Commercial Procurement in Cities. Blant disse byene er også Stavanger. De øvrige er Malmø, nederlandske Eindhoven, finske Espoo og italienske Bassano del Grappa). ENIGMA er et såkalt FP7-prosjekt, dvs. ett av prosjektene i det sjuende rammeprogrammet i EU som har som siktemål å finansiere forskning og teknologisk utvikling i Europa. ENIGMAs formål er å utvikle neste generasjon offentlig utomhusbelysning gjennom smarte IKT-baserte løsninger fremskaffet via førkommersielle anskaffelser der de fem byene er med. EU har som målsetting å øke energieffektiviteten i Europa med 20 prosent innen 2050, og belysning står for om lag 50 prosent av elektrisitetsforbruket i byene. Derfor kan byene spille en vesentlig rolle i reduksjon av karbon-avtrykket ved en storskala utvikling av svært innovative og øko-vennlig LED-belysningsløsninger, heter det. Før-kommersiell Den førkommersielle anskaffelsen som de fem byene skal gjøre sammen, gjelder forskning, utvikling (FoU) og pilotinstallasjoner i de fem pilotbyene. I en veiledende kunngjøring i TED (EUs kunngjørings-nettsted) er konkurransen varslet. Der heter det at de fem byene tar sikte på at innovative, generiske løsninger skal vises i form av pilotinstallasjoner hos hver av dem en gang i løpet av I disse dager gjennomføres en markedskonferanse i Malmø. Hensikten er å informere om den påbegynte innovative anskaffelsen og skape en dialog mellom Malmö stad, Stavanger kommune, aktører og interessenter for å utvikle en fremtidig løsning for smart IKT-belysning. Dette er en del av de aktivitetene som gjennomføres innenfor rammen av ENIGMA-prosjektet. Også de andre byene skal gjennomføre liknende konferanser. En tilsvarende konferanse ble gjennomført i Brussel rett over påske. Dit var alle EU-aktører og interessenter som kunne tenke seg å delta i utvikling av IKT-baserte løsninger for utomhus-belysning, invitert. Smart-cities Det er byene selv som har definert ambisjonene for felles «smart-belysning» med tilhørende muligheter for utvikling. Deres respektive infrastruktur for offentlig belysning skal oppgraderes gjennom å benytte IKT-løsninger. Dette er igjen et skritt på veien mot at de fem byene kan kalles seg «Smart cities», hvilket innebærer at de har tatt i bruk IKT-løsninger for en rekke offentlige tjenester til beste for samfunnet og den enkelte beboer. De fem byene har ulike utfordringer, men de ønsker i fellesskap å arbeide for å fremme tryggere og mer trivelige omgivelser. Ambisjonen er å finne en løsning som kan forbedre de ulike kommuners «smart-belysning» gjennom et fleksibelt rammeverk. For å få en 5

6 oppfatning av hva det innebærer har de fem gjennomført undersøkelser blant beslutningsfattere in kommunene, så vel som elever og lokalbefolkningen for øvrig. All informasjon om ENIGMA-prosjektet finner du her. Aktuelt i kortform om offentlige anskaffelser Ehandel, besparelse og private Difis skal lage nytt veiledningsmateriale om funksjons- og ytelsesbaserte spesifikasjoner, og inviterer i den forbindelse til kick-off 27. mai. Femten virksomheter i Bergensområdet er gått sammen om et Ehandelsprosjekt, og Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) melder om avtale som gir besparelser i størrelsesorden 40 pst. Helse Nord skal kjøpe av tjenester fra private for 190 mill. i året, NHO Sjøfart kritiserer fylkeskommunene for manglende anbudskompetanse, og et dansk forskningsprosjekt skal analysere effektene av konkurranseutsetting på velferdsområdet. En svensk utredning viser at kommunale samlastingssentraler styrker SMBs muligheter til å delta i anbud. Spennende med ytelses- og funksjonskrav? Har du lyst til å være med på et kick-off i Oslo 27. mai kl 12 15? Da går nemlig startskuddet for Difis utarbeidelse av nytt veiledningsmateriale om funksjons- og ytelsesbaserte spesifikasjoner. Lyst og anledning til å bidra til å avdekke utfordringene, mulighetene og problemsstillingene ved ytelses- og funksjonsbaserte spesifikasjoner? Da må du melde deg på kick-off-arrangementet! Difi ønsker deltagere fra oppdragsgivere og leverandører - både små og store virksomheter. Ytelses- og funksjonskrav er viktig for bedre offentlig tjenesteproduksjon og økt konkurranseevne for næringslivet. Ved ytelses- og funksjonskrav er det andre utfordringer enn ved rene detaljspesifikasjoner, og det kan være usikkerhet knyttet til bl.a. markedsdialog, utforming av konkurransegrunnlag og tilbudsbesvarelse og evaluering. For nærmere info:ta kontakt med Ingrid Bjerke Kolderup : ibk@difi.no eller Vibeke Engesæth: vme@difi.no. Ehandelsprosjekt i Bergensområdet Bergen kommune organiserer et innkjøpssamarbeid med tjue offentlige virksomheter i regionen. Tolv av samarbeidspartene og tre øvrige kommuner deltar i et nylig startet Ehandelsprosjekt som er støttet av Difi. Hovedmålet er alle deltakerne i prosjektet skal innføre elektronisk handel. Prosjektoppstart var 1. mars 2014, og holder på frem til 28.februar 2015.Deltakere i prosjektet er kommunene Os, Kvam, Fusa, Fedje, Modalen, Vaksdal, Meland, Lindås, Osterøy, Masfjorden, Radøy og Austrheim. I tillegg kommer Konkurransetilsynet, Havforskningsinstituttet og Akasia. I første omgang skal samtlige medlemmer i samarbeidet gjøres i stand til å handle elektronisk over Ehandelsplattformen, og gjøre sine bestillinger på utvalgte rammeavtaler. Nasjonal avtale gir besparelser Gjennom en ny nasjonal anskaffelse av oksygenkonsentratorer får nå norske pasienter tilgang til nye og moderne bærbare oksygenkonsentratorer. Anskaffelsen er gjennomført 6

7 av Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS) for de regionale helseforetakene. En oksygenkonsentrator produserer oksygen fra luften og brukes av pasienter som trenger kontinuerlig og langvarig ekstra oksygentilførsel, f.eks. pasienter med alvorlig kols. Det er første gangen at de regionale helseforetakene har inngått en nasjonal rammeavtale for kjøp av oksygenkonsentratorer. Anskaffelsen har vist at det med nasjonale anskaffelser er mulig å oppnå betydelige besparelser for helsevesenet f.eks. en prisreduksjon på ca. 40 pst. for ett av produktene sammenlignet med tidligere avtaler de norske sykehusene har hatt, melder HINAS. Rammeavtalen gjelder fra 1. mars 2014 til 28. februar 2016, med mulighet for forlengelse i to år, og ha en anslått verdi på 15 mill. i året. Rehab-tjenester fra private for 190 mill. Helse Nord RHF skal inngå langsiktige avtaler om kjøp av rehabiliteringstjenester for om lag 190 millioner kroner pr. år. Avtaler om kjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester fra private leverandører er et supplement til tjenestene Helse Nords egne helseforetak yter. Rehabiliteringstjenestene skal være bredt tverrfaglig innrettet, de skal være på et nivå det ikke er naturlig å yte i kommunehelsetjenesten og personellet skal ha kompetanse på spesialistnivå. Helse Nord RHF har et særlig ansvar for den samiske befolkningen, og tilbud med samisk språk- og kulturforståelse er ønskelig. Tilbudene bør i rimelig grad også tilrettelegges for pasienter med minoritetsbakgrunn. Tjenestene skal ytes i helseregion Nord. Avtalene skal vare fra og med opsjon for forlengelse. NHO-kritikk av anbudskompetanse Det er en del fylkeskommuner som ikke evner å fastlegge kriteriene for hvordan anbudskonkurranser skal foregå. De vet ikke helt hva det vil si å drive ferge og hurtigbåtvirksomhet, sier administrerende direktør i NHO Sjøfart, Harald Thomassen til NRK NordNytt. NHO Sjøfart mener at det var enklere da staten tok seg av slike kontrakter. Nå sitter hver fylkeskommune med sin konkurransemal. De administrerer dette på ulik måte. Det er bygget et byråkrati opp omkring det enkelte stedet. Det fører til at man ofte får tolkningstvister på avtalen som igjen fører til rettssaker. Det er dyrt for samfunnet, sier Thomassen. Dansk forskningsprosjekt om konkurranseutsetting I Danmark er det i gang et nytt forskningsprosjekt som skal se nærmere på virkningene av konkurranseutsetting på velferdsområdene. Prosjektet ledes av lektor Ole Helby Petersen fra Roskilde Universitet, ofte kalt Danmarks «vandrende bibliotek» om erfaringer med samarbeide mellom det offentlige og det private. Prosjektet er finansiert av en rekke fagforeninger og foreningen for kommunale sjefer. Prosjektperioden skal i første omgang vare til midten av 2016 og komme med minst 11 delrapporter den første etter planen allerede til høsten, melder nettstedet DenOffentlige.dk. Miljø- og SMB-fordeler med samdistribusjon En svensk utredning konstaterer at kommunale samlastingssentraler (samordning av distribusjon av varer) både er godt for arbeidsmiljøet, trafikksikkerheten og utslipp av karbondioksyd. Samtidig, heter det, at mindre virksomheter muligheter til å delta i anbudskonkurranser økes gjennom samordnet varedistribusjon. Det er Energikontor SydOst som står bak utredningen. Denne formen for varedistribusjon reduserer antall leveranser med mellom 60 og 80 prosent samtidig som utslipp av karbondioksyd synker med mellom 35 og 70 prosent. Små foretak har sjelden den samme 7

8 distribusjonskapasitet som sine større konkurrenter, og tilværelsen blir betydelig lettere når de bare behøver å levere på noen få, utvalgte steder for samdistribusjon. Government Procurement Agreement (GPA) Opnar nye offentlege milliard-marknader Endringar i den såkalla GPA-avtalen for offentlege innkjøp opnar nye marknader til ein samla verdi på mellom 480 og 600 milliardar kroner årleg. Det syner reknestykke som Verdshandelsorganisasjonen WTO har gjort, skriv Kommerskollegium i Sverige. Frå norsk side har det gjennom tingingane som har gått føre seg om endringar i avtalen, vore viktig å få betre tilgjenge for norske verksemder til marknader utanfor EØS-området. Dessutan har det vore eit mål å sikre størst mogeleg harmonisering mellom GPA- og EØS-reglane. Endringane tok til å gjelde 6. april. Hovudmålsettinga med Government Procurement Agreement (GPA), er å sikre ein effektiv fleirnasjonal ramme for offentlege innkjøp, og at lovgjeving og praksis i medlemslanda er bygt på prinsippa om nasjonal handtering og ikkje-diskriminering. Avtalen inneber at partane gjev kvarandre tilgjenge til dei offentlege innkjøpa sine. Han inneheld detaljerte prosedyrereglar for gjennomføring av offentlege innkjøp, mellom anna i form av reglar om innkjøpsprosedyrar, tekniske spesifikasjonar, tidsfristar, korleis ein skal velje leverandørar, tildeling av kontraktar, klageprosedyrar mv. Avtalen inneheld òg lister over dei oppdragsgjevarane hos partane som avtalen femner om, og dei treskelverdiane de er underlagde. Utanfor EØS-området Offentlege innkjøp er allereie ein del av EØS-avtalen og Noreg er såleis underlagt innkjøpsregimet i EU/EØS. GPA gjev norske leverandørar auka tilgjenge til å vere med i offentlege innkjøp på marknader utanfor EØS-området, og avtalen sikrar desse føreseielege tevlingstilhøve og betre rammevilkår. Tilsvarande gjev leverandørar i GPAland auka tilgjenge til å vere med i tevlingar om offentlege innkjøp i Noreg. Tingingane om å revidere GPA-avtalen har gått føre seg i meir enn ti år. Føremålet med revisjonen er å betre og forenkle sjølve avtaleteksten, mellom anna prosedyrereglane og gjere avtalen meir brukarvenleg og fleksibel. Den reviderte avtalen skal dessutan sikre stører gard av innsyn og harmonisering av lovverk, reguleringar og innkjøpspraksis for offentlege innkjøp internasjonalt. Meir gjennomskinlege og føreseielege prosedyrereglar har såleis vore sentrale i tingingane. Det har dessutan vore eit viktig mål med tingingane å utvide dekningsområdet til avtalen mellom partane, det vil seie å utvide marknadstilgjenge for dei. Teletenester Endringane i avtalen er i stor grad tekniske, men det er ny treskelverdi for statlege oppdragsgjevarar som kjøper teletenester og som tidlegare hadde treskelverdi på 1,6 millionar kroner. Den nye grensa er ein million kroner, og ho gjeld kjøp av tenester som her heime fullt ut følgjer dei detaljerte prosedyrereglane i føresegnene. Tilsvarande 8

9 endring er gjort i EU. I tillegg er nokre tilvisingar til GPA-avtalen i føresegnene om offentlege innkjøp endra, like eins reglar for rettshavarar i forsyningsføresegnene. Svenske Kommerskollegium skriv i ein kommentar at den nye avtalen inneber meir moderne reglar for offentlege innkjøp, og at han gjer det lettare å ta i bruk elektroniske verktøy i offentlege innkjøp. Produktivitetskommissionen i Danmark Lovbarrierer for konkurranseutsetting må fjernes Lover og forskrifter må ikke stå i veien, men fjernes for kommuner som ønsker å konkurranseutsette for å få en billigere eller bedre oppgaveløsning, f.eks. drift av skoler. Dette er blant anbefalingene i sluttrapporten fra den danske Produktivitetskommissionen, som også etterlyser klarere grenser mellom myndighetsoppgaver og tjenester som kan konkurranseutsettes. Offentlige oppdragsgivere oppfordres dessuten til å gjøre sine konkurransegrunnlag så attraktive at flest mulig kvalifiserte leverandører ikke minst utenlandske vil levere tilbud. Våren 2012 nedsatte den danske regjeringen sin produktivitetskommisjon som et uavhengig ekspertutvalg. Formålet var å undersøke årsakene til den dårlige utviklingen i dansk produktivitet og komme med forslag til hvordan man kan styrke produktiviteten i offentlig så vel som i privat sektor. Analysen i sluttrapporten viser at det danske produktivitetsproblemet blant annet skyldes at konkurransen og dynamikken i deler av dansk økonomi er for svak. Kommisjonen vier en rekke sider til å se nærmere på fordeler og ulemper ved ulike samarbeidsformer mellom det offentlige og det private, hvorav en rekke berører offentlige anskaffelser. 41 anbefalinger er å finne her. Blant anbefalingene hører en oppfordring til å unngå at lovgivningen begrenser de offentlige oppdragsgiveres muligheter til å legge ut på anbud oppgaver som kunne gi en billigere eller bedre oppgaveløsning ved konkurranseutsetting. De gjelder f.eks. driften av barne- og ungdomskoler, skolefritidsordninger, musikkskoler, yrkesutdannelser og videregående skoler. Lovgivning som gir barrierer for drift av skolefritidsordninger, ungdomsskoler og musikkskoler bør oppheves, slik at de kommunene som ønsker å skape konkurranse om disse tjenesteytelsene, får mulighet for det. Fjerne lovbarrierer Kommisjonen fremholder at det bør settes i gang en undersøkelse av fordeler og ulemper ved å fjerne lovgivningsbarrierer for konkurranseutsetting av videregående skoler, barneskoler og yrkesskoler. Det trengs større klarhet i hvilke oppgaver som kan konkurranseutsettes uten spesielle lovhjemmel. Grensene mellom myndighetsoppgaver og tjenesteytelser må gjøres tydeligere. Et annet råd er at offentlige oppdragsgivere bør utforme sine konkurransegrunnlag slik at det blir attraktivt for så mange kvalifiserte leverandører som mulig å komme med tilbud, blant disse utenlandske leverandører. Samtidig bør oppdragsgiverne løpende vurdere hvor innkjøpsoppgavene mest effektivt kan løses lokalt, via samarbeid med andre offentlige oppdragsgivere eller via sentralt inngåtte avtaler. 9

10 Sentrale avtaler Når det gjelder sentrale avtaler, mener Produktivitetskommissionen at de bør innrettes slik at de fremmer produktiviteten i den offentlige sektoren. Blant annet anbefales det å inngå avtaler for vare- og tjenestekjøp hvor behov og innkjøpsprosesser er like og mulig å standardisere, og der det er tilstrekkelig konkurranse i markedet. Sentrale avtaler som inngås på vegne av tilsluttede oppdragsgivere bør utformes slik at de er attraktive for innbyggerne både med hensyn til pris, kvalitet og valgmuligheter. Offentlige ledere, påpeker kommisjonen, på alle nivåer må i høy grad sikre overholdelse av avtaler, slik at gevinstene ved sentrale avtaler høstes. Sluttrapporten fra Produktivitetskommissionen kan du finne her. 10