SHO6261. Mastergradsoppgave i teknologi. Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy Sammenlignede studie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SHO6261. Mastergradsoppgave i teknologi. Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy Sammenlignede studie"

Transkript

1 SHO6261 Mastergradsoppgave i teknologi Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy Sammenlignede studie Aleksei Tkachenko August, 2014 Avdeling for teknologi Høgskolen i Narvik

2 Tittel: Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy Sammenlignede studie Forfatter: Aleksei Tkachenko Avdeling: Teknologi Veileder: Bjørn R. Sørensen Dato: Gradering: (Åpen/Fortrolig) Antall sider: 112 Vedlegg: 7 Programområde: Bygg og energi Integrert Bygningsteknologi Oppdragsgiver: Sweco Norge AS Oppdragsgiver kontaktperson Mikael af Ekenstam Sammendrag: På oppdrag av Sewco Norge AS er det i denne masteroppgaven undersøkt muligheter for samspill mellom programmer for bygningsinformasjonsmodellering og energianalyse. Sweco tilbyr et bredt spekter av konsulenttjenester med fokus på bærekraftig design, og derfor interessert i bruk av avanserte verktøy for bygningens energianalyse. Hovedfokus i oppgaven er informasjonsoverføring mellom programmene og deres anvendbarhet for energiberegninger i henhold til norsk standard. Integrert energidesignprosess er valgt som en prosjekteringsprosess hvor BIM-baserte verktøy kan effektivt benyttes. Abstract: Master thesis examines possibilities for interaction between applications for building information modeling and energy analysis. Master thesis is carried out on the instructions of Sweco Norway. Company provides a wide range of consulting services with focus on sustainable design and, therefore, interested in the use of advanced tools for building energy analysis. The main attention in the paper is paid to the processes of information exchange between applications and their applicability for energy calculations according to Norwegian standards. The paper also describes the concept of Integrated Energy Design design approach in which programs for building energy analysis may be effectively applied. Avdeling for teknologi Høgskolen i Narvik

3 Hovedoppgave Våren 2014 for Aleksei Tkachenko Høgskolen i Narvik Masterutdanningen Integrert Bygningsteknologi Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy Sammenlignede studie Bakgrunn: I de siste årene er bruk av bygningsinformasjonsmodellering (BIM) blitt stadig mer utbredt innenfor bygg- og anleggsbransjen. Samtidig har man sett økt fokus på energieffektivitet i bygninger og økt behov for energiberegninger allerede i tidligfasen av et byggeprosjekt. Hvordan man kan utnytte BIM-teknologien i energiberegninger på en mest effektiv måte er en aktuell problemstilling å belyse. I dagens marked finnes det et stort utvalg av BIM-baserte energiberegningsprogrammer, og en sammenlignende analyse av ulike programmer vil kunne bidra til å finne den mest effektive måten å utføre energiberegninger på, basert på tilgjengelighet, brukervennlighet, kostnader og overensstemmelse med norske standarder. Oppgave Målet med oppgaven er å sammenligne ulike BIM-baserte programmer med tanke på funksjonalitet og hva slags resultater de gir ved energiberegningen. Følgende oppgaver er aktuelle å belyse: Bygningsinformasjonsmodellering - litteraturstudie Innledende studie av BIM-baserte beregningsprogrammer for energi. Hva finnes, hva brukes mest og hvorfor? Det skal velges ut et antall programmer som skal testes mot hverandre i forhold til nøyaktighet, enkelhet i bruk, pris og egnethet i forhold til BIM. Resultatene skal deles opp i energibruk til oppvarming, kjøling og el-spesifikt. Noen programmer som kan være aktuelle å undersøke er VIP Energi, IDA ICE, Autodesk Vasari, samt eventuelle andre relevante programmer. Hovedoppgave Aleksei Tkachenko 2014

4 Sweco har utarbeidet en 3D-modell av Narvik Torv som skal brukes i detaljprosjekteringen. Denne modellen kan brukes i de ovennevnte programmene som case study. Det validerte energiberegningsprogrammet SIMIEN skal benyttes for å etablere en sammenligningsbasis eller grunnlag basert på prosjektet Narvik Torv. Data for prosjektet fremskaffes av Sweco. Resultatene presenteres som en teknisk analyse/sammenligningsstudie. Det er studentens ansvar, dersom det blir nødvendig, å begrense omfanget av oppgaven. Dette skal gjøres i samråd med veileder. Generelle opplysninger vedrørende gjennomføring og rapport Innen 2 uker etter at oppgaveteksten er utlevert skal kandidaten levere en plan for gjennomføring av prosjektet. Planen skal inneholde fremdriftsplan med milepæler, som klart sier når ulike aktiviteter skal være ferdigstilte, samt gi en kort verbal beskrivelse av de ulike aktivitetene. Dette forutsetter oppdeling av oppgaven i relevante aktiviteter med klart angitte tidsmål og forventet ressursforbruk. Det forutsettes videre at kandidaten bruker prosjektplanen aktivt i prosjektperioden, som er verktøy for å evaluere status og følge opp fremdrift underveis. Det vil bli avholdt jevnlige oppfølgingsmøter hvor status i forhold til planen avklares. Besvarelsen redigeres som en forskningsrapport med et sammendrag både på norsk og engelsk, konklusjon, litteraturliste, innholdsfortegnelse etc. Påstander skal begrunnes ved bevis, referanser eller logisk argumentasjonsrekker. Med henblikk på lesning av besvarelsen er det viktig at de nødvendige henvisninger for korresponderende steder i tekst, tabeller og figurer anføres. Materiell som er utviklet i forbindelse med oppgaven, så som programvare eller fysisk utstyr er en del av besvarelsen. Dokumentasjon for korrekt bruk av dette skal også vedlegges besvarelsen. Oppgaveteksten skal også inkluderes i besvarelsen. Rapporten med tilhørende materiale skal leveres i en uinnbundet signert original som lett kan kopieres, samt to innbundne kopier. Det skal benyttes standard forside som finnes på HIN s nett. Det henvises forøvrig til skrivet Generelle retningslinjer for hovedoppgaven, samt emnebeskrivelsen for hovedoppgave. Oppgaveteksten skal vedlegges besvarelsen. Dersom oppgaven utføres i samarbeid med en ekstern aktør, skal kandidaten rette seg etter de retningslinjer som gjelder hos denne, samt etter eventuelle andre pålegg fra ledelsen i den aktuelle bedriften. Kandidaten har ikke anledning til å foreta inngrep i den eksterne aktørs informasjonssystemer, produksjonsutstyr o.l. Dersom dette skulle være aktuelt i forbindelse med gjennomføring av oppgaven, skal spesiell tillatelse innhentes fra ledelsen. Eventuelle reiseutgifter, kopierings- og telefon-/telefaksutgifter må bæres av studenten selv med mindre andre avtaler foreligger. Hovedoppgave Aleksei Tkachenko 2014

5 Hvis kandidaten, mens arbeidet med oppgaven pågår, støter på vanskeligheter som ikke var forutsatt ved oppgavens utforming, og som eventuelt vil kunne kreve endringer i eller utelatelse av enkelte spørsmål fra oppgaven, skal dette umiddelbart tas opp med Høgskolen i Narvik ved veileder. Arbeidet skal resultere i en sluttrapport med vedlagt CD/DVD som er grunnlag for evaluering og karaktersetting. Rapporten med tilhørende materiale skal leveres i èn uinnbundet signert original som lett kan kopieres, samt tre innbundne kopier (evt. ekstern(e) samarbeidspartner(e)s materiell kommer i tillegg og skal overleveres av studenten selv), samt ett eksemplar av rapporten i pdfformat, fortrinnsvis på vedlagt CD/DVD. Det skal benyttes standard forside som finnes på HIN s nett. Det henvises forøvrig til skrivet Generelle retningslinjer for hovedoppgaven, samt emnebeskrivelsen for hovedoppgave. Rapporten med tilhørende materiale skal innleveres (evt. poststemples) senest innleveringsdatoen til avdelingskontoret ved Avdeling for teknologi ved HiN. Hovedoppgave Aleksei Tkachenko 2014

6 Andre opplysninger Kontaktinformasjon, student: Aleksei Tkachenko Tlf: Faglig veileder ved Sweco: Mikael af Ekenstam Tlf: Faglig veileder ved HiN: Bjørn R. Sørensen Tlf: Utleveringsdato: Innleveringsfrist: Mikael af Ekenstam, Veileder/Sweco Aleksei Tkachenko, student/hin Bjørn R. Sørensen, Veileder/HIN Hovedoppgave Aleksei Tkachenko 2014

7 Forord Denne masteroppgaven er avsluttende del av masterutdanningen ved Høgskolen i Narvik. Oppgaven er utarbeidet ved linjen for Bygg og energi - Integrert Bygningsteknologi, våren Oppgavens tema er bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i energisimuleringer. Både nye og velutprøvde energianalyseprogrammer er testet for å finne ut hvordan de kan bidra til effektiv samarbeid mellom arkitekter og rådgivere i prosjekter som gjennomføres ved bruk av BIM. Oppgaven er gjennomført på oppdrag av Sweco Norge AS hvor oppdragsgiver Mikael af Ekenstam gjør tjeneste som veileder. Jeg vil takke Mikael for god oppfølging underveis. Sweco Norge sin avdeling i Narvik takkes også for å ha stilt kontorplass til disposisjon gjennom hele arbeidet med oppgaven. En stor takk rettes til oppgavens veileder ved Høgskolen i Narvik, Professor Bjørn Reidar Sørensen. Jeg ønsker også å takke programvareleverandører, Frode Saltkjelvik fra Graphsoft Norge, og Niklas Uddenäs fra StruSoft AB, for anledning til å utprøve nye dataverktøy som var ikke tilgjengelige i Norge på tidspunktet da det ble gjennomført arbeid med masteroppgaven. Narvik 20. august 2014 Aleksei Tkachenko i

8 Innhold 1 Innledning Formål med oppgaven Bakgrunn for oppgaven Omfang og begrensninger Metode Analyse av litteratur Studie av programmene Testing av programmene Integrert energidesign Bærekraftig bygging Trasisjonell prosjekteringsprosess Bærekraftighet prosjektering i den tradisjonelle prosjekteringsprosessen Integrert energidesign BIM og energisimuleringer BIM ÅpenBIM Industry Foundation Classes BuildingSMART Data Dictionary Information Delivery Manual Model View Definition BIM Collaboration Format Fordeler med BIM BIM-basert byggeprosess Bruk av BIM i energisimuleringer IFC og energismuleringer Utfordringer knyttet til IFC FoU-prosjektet Molde Tinghus gbxml og energismuleringer Energiberegninger i Norge Norges energipolitikk TEK Energimerkeordningen Standarder for lavenergi- og passivhus NS Inndata ii

9 5.5.2 Areal og volum Areal til elementer ved beregninger av varmetap og kuldebroverdi Inndeling av bygninger i soner Beregningsmetoder Programvare ArchiCAD Revit VIP-Energy SIMIEN ArchiCAD Energy Evaluation og EcoDesigner Star DDS-CAD Viewer Validering av programvare Resultater ved eksport og import Forberedelse av modellen i ArchiCAD Geometri Inndata Eksport fra EcoDesigner Star og import til VIP-Energy via zut-fil Eksport fra ArchiCAD og import til Revit via ifc-fil Eksport fra Revit og import til VIP-Energy via vut-fil Begrensninger knyttet til gbxml-format Eksport fra EcoDesigner Star og import til SIMIEN via gbxml-fil Beregningsresultater Inndata Klimadata Klimadata i EcoDesigner Star Klimadata i VIP-Energy Klimadata i SIMEIN Resultater oppnådd i VIP-Energy og SIMIEN Resultater oppnådd i VIP-Energy 2.1.1, og EcoDesigner Star Oppsummering / Diskusjon EcoDesigner Star og VIP-Energy Revit og VIP-Energy EcoDesigner Star og SIMIEN Konklusjon Referanser Vedlegg iii

10 Figruliste Figur 3.1 Tradisjonell og integrert prosjekteringsprosesser... 8 Figur 3.2 Trias Energetica: 3-stegs strategi for smart energiprosjektering (Jørgensen mfl, 2009)... 9 Figur 4.1 Ulike modeller an bygning: ARK, RIB, ventilasjon, varme og elektro Figur 4.2 Vinduet med felles IFD kode knyttet til definisjoner på ulike språk Figur 4.3 Prosess for vellykket IFC-import (Ørnes, 2013) Figur 4.4 gbxml-modell. Noen soner er skjult for å vise overflater Figur 5.1 Energikarakter og oppvarmingskarakter (NVE, 2010) Figur 5.2 Angivelse av totalt innvendig mål (NS 3031, 2011) Figur 6.1 3D-modellering i ArchiCAD 1.0 lansert i 1984 (Bergin, 2012) Figur 6.2 Energistrømmer som beregnes i VIP-Energy (VIP-Energy, 2014a) Figur 6.3 «Basic» og «Expert» vinduer i ED Star Figur 6.4 Eksempel på testresultater iht. ASHRAE standard 140 (VIP-Energy, 2014b) Figur 7.1 Hustypen «Asplund» fra Norgeshus AS (Norgeshus, 2010) Figur 7.2 Handlingsplan for masteroppgaven Figur 7.3 BIM og BEM i ArchiCAD og EAM i DDS-CAD Viewer Figur 7.4 «Energy Model Review» - vinduet Figur 7.5 Resultater av kuldebrosimuleringer for den samme detaljen i VIP-Energi og ED Star Figur 7.6 Målreferanse i gbxml-skjema Figur 7.7 BIM i ArchiCAD og tilsvarende gbxml-modell i DDS-CAD Viewer Figur 7.8 Strukturen av gbxml-fil i DDS-CAD viewer og SIMIEN Tabelliste Tabell 6.1 klassifiseringer av programmets nøyaktighet iht. NS-EN (SIMIEN wiki, 2014b) Tabell 7.1 Forskjeller i terminologi mellom BEM og EAM Tabell 7.2 Egenskaper av bygningsdeler i Revit og tilsvarende parametere i VIP-Energy Tabell 7.3 Innholdet av gbxml-fil og Informasjon som blir importert i SIMIEN Tabell 8.1 Meteorologiske parametere som brukes i ArchiCAD Energy Evaluation og VIP Energy Tabell 8.2 Parametere i Meteonorm som kreves for å opprette klimadatafil for SIMIEN Tabell 8.3 Sammenligning av energiposter beregnet i VIP-Energy og SIMIEN Tabell 8.4 Sammenligning av energiposter beregnet i VIP-Energy og EcoDesigner Star Tabell 8.5 Demohusets varmebalanse beregnet i VIP-Energy 2.1.1, og ED Star iv

11 Sammendrag I dag er det vanskelig å forestille seg en prosjekteringsprosess som foregår uten bruk av datamaskiner og programmer. Takket være aktiv utvikling av dataindustrien dukker det opp stadig nye flerfunksjonelle verktøy som er i stand til å oppfylle de fleste behovene av prosjekterende. Konvensjonell dataassistert tegning blir gradvis erstattet av bygningsinformasjonsmodellering, prosess med å opprette en virtuell prototype av den ferdige bygningen. Moderne energianalyseprogrammer gjør det mulig å bruke denne prototypen for simulering av bygningens energiytelse under ulike forhold og evaluere virkninger av ulike design alternativer. På oppdrag av Sewco Norge AS er det i denne masteroppgaven undersøkt muligheter for samspill mellom programmer for bygningsinformasjonsmodellering og energianalyse. Sweco tilbyr et bredt spekter av konsulenttjenester med fokus på bærekraftig design, og derfor interessert i bruk av avanserte verktøy for bygningens energianalyse. Hovedfokus i oppgaven er informasjonsoverføring mellom programmene og deres anvendbarhet for energiberegninger i henhold til norsk standard. Integrert energidesignprosess er valgt som en prosjekteringsprosess hvor BIM-baserte verktøy kan effektivt benyttes. Programmene som er testet i denne masteroppgaven er ArchiCAD, Revit, EcoDesginer Star, VIP-Energy og SIMIEN. Metoder for informasjonsoverføring som er undersøkt, omfatter eksport og import av data via åpne filformater IFC og gbxml, samt via filformater utviklet spesielt for VIP-Energy. Som en case-studie brukes det arkitektmodellen av hustypen «Asplund» prosjektert av Norgeshus AS. For dette prosjektet er det gjennomført beregninger i alle energianalyseprogrammene. Beregningsresultater oppnådd i SIMIEN er brukt som grunnlag for sammenligning av resultater oppnådd i de andre programmene. Alle programmene som ble benyttet i masteroppgaven, kan i varierende grad bidra til effektiv samarbeid mellom arkitekter og rådgivere rettet mot energioptimalisering av bygninger. Under arbeidet med oppgaven har det vist seg at bruk av filformater som er utviklet for konkrete programmer medfører mindre feil og tap av data ved informasjonsoverføring. En fordel med åpne filformater, slik som IFC og gbxml, er universelle og kan brukes i forskjellige programmer. Samtidig gjør det at disse formatene er mer kompliserte. Arbeidet med åpne formater krever ofte involvering av medarbeider med spesiell kompetanse innen BIM. Bruk av spesielle filformater automatiserer og forenkler prosess med informasjonsoverføring men knytter prosjekterende til et konkret program. Beregninger og tester som ble gjennomførte i oppgaven, viser at EcoDesigner Star og VIP-Energy har potensial til å effektivt utfylle hverandre og bidra til integrert energidesignprosess basert på Norsk Standard. Det finnes imidlertid en rekke begrensninger knyttet til dette. v

12 Abstract It is hard to imagine modern design process that takes place without the use of computers and computer programs. Due to active development of the software industry, various multifunctional programs for building and design constantly enter the market. These programs are able to meet most of the needs of designers and engineers. Conventional computer aided drawing is gradually replaced by the building information modeling - process of creating a virtual building prototype. Modern energy analysis packages allow designer to use this prototype in order to simulate energy performance of the building under different conditions and to evaluate the effects of various design alternatives. Master thesis examines possibilities for interaction between applications for building information modeling and energy analysis. Master thesis is carried out on the instructions of Sweco Norway. Company provides a wide range of consulting services with focus on sustainable design and, therefore, interested in the use of advanced tools for building energy analysis. The main attention in the paper is paid to the processes of information exchange between applications and their applicability for energy calculations according to Norwegian standards. The paper also describes the concept of Integrated Energy Design design approach in which programs for building energy analysis may be effectively applied. The programs tested in the master thesis are ArchiCAD, Revit, EcoDesginer Star, VIP-Energy and SIMIEN. Investigated methods of information transfer include export and import of data using open file formats such as IFC and gbxml and using special file formats for VIP-Energy. An architectural model of two-storey wooden house «Asplund» designed by Norwegian architecture firm Norgeshus AS is used as a case project. Calculations in all energy analysis programs are carried out for this project. Calculation results obtained in SIMIEN are used as a basis for comparison of calculation results obtained in other programs. All programs examined in this paper can contribute in varying degrees to effective cooperation of designers and engineers in order to optimize building energy performance. While testing the programs it became clear that the use of file formats that are designed for specific applications means less errors and loss of data during the transmission of information. Advantage of open file formats such as IFC and gbxml, is that they are universal and can be used in different applications. At the same time, these formats are more complicated. When working with open formats, it is often requires the involvement of employees with particular expertise in BIM. Information exchange between programs based on file formats that are specifically designed for these programs is more automated and simple but at the same time «binds» user with a particular software. Calculations and tests made in the paper shows that EcoDesigner Star and VIP-Energy have potential to effectively supplement each other and provide Integrated Energy Design process based on Norwegian standards for energy calculation. However, there are a number of limitations associated with this. vi

13 1 Innledning I de siste årene er det et sterk fokus på å sikre energieffektiv bygningsmasse i Norge ved nybygg eller renovering. Målet er å redusere CO 2-utslippene fra fossilt brensel og å skape balanse mellom fremtidens energiforsyning og energiforbruk til oppvarming av bygninger. Det er stadig store utfordringer på dette feltet, men bygge- og eiendomssektoren begynner å innse at energiforbruket er bare ett av flere viktige innsatsområder når det gjelder fremtidssikring av bygningsmasse. Det er en økende erkjennelse at byggenæringen må være mer bærekraftig når det gjelder prosesser, materialer, økonomi og finansering av bygninger. Uten et ny og bedre perspektiv vil byggenæringen fortsette med å belaste det globale klimaet, mineralressurser, menneskers helse og økonomiske ressurser. Den globale bevegelsen mot bærekraftig utvikling og stigende energipriser øker presset på byggherrer, ingeniører og arkitekter til å lage bygninger med markant høyere miljøstandard. I tillegg står byggenæringen ansikt til ansikt med skjerpede krav til energiforbruk i bygninger, pålagt av de aktuelle markeder og regulativer. Den klare utfordringen for prosjekterende består således i en reduksjon av dette energiforbruket, samt i anvendelse av fornybare energiteknologier, alt dette innenfor begrensninger som settes av honorarog tidsrammer for prosjekt. For å kunne imøtekomme alle disse kravene er der behov for en ny type designprosess som forutsetter helhetsorientert tilgang og et tett samarbeid mellom relevante parter på alle prosjektfaser. Integrert energidesign (IED) er en slik prosess. Det er en måte å arbeide på som bringer alle aktører på banen så tidlig som mulig i en byggeprosess. Dermed involveres alle relevante kompetanser, og det styrker muligheten til å treffe riktige valg i tidligere prosjektfaser. Integrert energidesign er en forutsetning for å oppnå bygninger med høy standard, lavt energiforbruk og godt inneklima, uten at det går utover arkitektonisk kvalitet eller medfører uforholdsmessig store omkostninger. Dataprogrammer er et viktig verktøy for en vellykket gjennomføring av den ovennevnte prosessen. Takket være intensiv utvikling i dataindustrien dukker det opp stadig nye flerfunksjonelle verktøy som er i stand til å oppfylle de fleste behovene av prosjekterende involvert i integrert designprosess. Konvensjonell dataassistert tegning blir gradvis erstattet av bygningsinformasjonsmodellering, prosess med å opprette bygningsinformasjonsmodell (heretter kalt BIM) - en integrert database som inneholder informasjon om hele bygningen og kan brukes for å utarbeide tegninger og dokumentasjon, samt gjennomføre analyse og kontroll. Konseptet med BIM som har eksistert siden 1970-tallet og ble popularisert av et amerikansk selskap Autodesk i 2002, blir i dag aktiv implementert i prosjekteringsprosess. Dataprogrammer for energisimuleringer er et annet viktig verktøy for spesialister som er involvert i en integrert prosjekteringsprosess. Dynamiske energisimuleringer er en kraftig metode for å undersøke bygningens energiytelse og evaluere arkitektonisk utforming og teknisk design. Men denne prosessen kan være tidkrevende og kostbart. En konvensjonell tilnærming til energisimuleringer innebærer manuelt innlegging av store datamengder i et simuleringsprogram. Eventuelle endringer i prosjektet krever revisjon av denne dataen. Alt dette medfører mye manuelt arbeid. Ulike spesialister legger inn den samme informasjonen hver i sitt eget program. BIM har potensialet for å forenkle denne prosessen betydelig. Informasjon som kreves for simuleringer, kan bli overført fra et program hvor bygningsinformasjonsmodell ble opprettet (modelleringsverktøy), til energianalyseprogram via et spesielt filformat. Takket være det, slipper prosjekterende å opprette en enkelt modell for simuleringer fra bunnen av. Siste versjoner av populære modelleringsverktøy har også integrerte moduler for energianalyser som gjør det mulig å Side 1 av 112

14 gjennomføre energisimuleringer i selve modelleringsverktøyene. Det muliggjør å kombinere analyse- og modelleringsprosess, noe som er det overordne målet med integrert energidesign. Det finnes imidlertid en rekke utfordringer i forbindelse med bruk av BIM i energisimuleringer. Til tross for stadig utvikling av BIM-konseptet, er informasjonsoverføring mellom BIM-programmer fremdeles en komplisert prosess som kan medføre feil og tap av data. Årsaker til det er mange og varierte. For å benytte BIM på en tilfredsstillende måte kreves det ofte en spesiell IT-messig kompetanse. Dessuten er det få BIMkompatible energianalyseprogrammer som er tilpasset norske standarder for energiberegninger. Alt dette gjør at prosjekterende foretrekker en konvensjonell tilnærming til energisimuleringer fremfor å benytte BIM for dette formål. 1.1 Formål med oppgaven Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan moderne programvare kan bidra til integrert energidesignprosess. Både velutprøvde og nye energianalyseprogrammer er testet for å evaluere deres kompatibilitet med mest populære programmer for bygningsinformasjonsmodellering. Utveksling av informasjon på tvers av programvare og brukere er avgjørende for en vellykket gjennomføring av den ovennevnte prosessen, derfor et det et sentralt tema i denne oppgaven. Mulighet til å utføre energiberegninger iht. norske standarder er et annet viktig aspekt ved evaluering av programmer. Derfor er beregningsresultatene oppnådd i alle energianalyseprogrammene, sammenlignet for å bestemme hvorvidt de passer for et reelt prosjekteringsprosess. 1.2 Bakgrunn for oppgaven Forfatteren fikk interesse for BIM under masterstudiet i integrert bygningsteknologi ved Høgskolen i Narvik. I våren 2013 ble det tatt et BIM-kurs i høgskolen. Kurset handlet om modellering av en bygning i Revit et av mest brukte programmene for bygningsinformasjonsmodellering. Dessuten ga kurset noen grunnleggende kunnskap om informasjonsutveksling på tvers av programmer. I høsten 2013 innen faget «Bygningsprosjektering» som forutsatte gruppearbeidet med et komplett forprosjekt for en barnehage, fungerte forfatteren som BIM-tekniker og brukte Revit for å opprette arkitekt- og konstruksjonsmodell av barnehagen. Ønske om å kombinere interesse i BIM med kunnskaper som ble oppnådd gjennom masterstudiet dannet grunnlaget for denne masteroppgaven. Takket være Mikael af Ekenstam, energirådgiver i Sweco Norge AS, ble det valg et tema som var interessert både for selskapet og forfatteren. Selskapet aktiv implementerer BIM i sitt virksomhet og bruker Revit i mange av prosjektene. Siden bærekraftighet er et hovedkriterium for alle Swecos prosjekter, kan var det nyttig for selskapet å undersøke muligheter for samspill mellom Revit og energianalyseprogrammer som brukes i Sweco. 1.3 Omfang og begrensninger Modelleringsprogrammene som er benyttet i denne oppgaven er Revit og ArchiCAD. Revit ble valgt på grunn av interesse for dette programmet fra Sweco, samt fordi forfatteren hadde erfaring med det. ArchiCAD, et annet populær verktøy for bygningsinformasjonsmodellering, ble inkludert i prosjektet på grunn av add-onen Side 2 av 112

15 for energianalyser EcoDesigner Star. Add-onen ble utgitt i begynnelsen av 2014 og trakk forfatterens oppmerksomhet på grunn av et unikt sett av funksjoner som programmet hadde. EcoDesigner Star var ikke tilgjengelig i Norge på tidspunktet da det gjennomførtes arbeidet med oppgaven. Takket være Graphisoft Norge (leverandør av ArchiCAD) og Frode Saltkjelvik fik forfatteren anledning til å være blant de første brukerne som kunne utprøve EcoDesigner Star. Listen over energiberegningsprogrammer som er testet i denne masteroppgaven inkluderer dermed EcoDesigner Star, SIMIEN og VIP-Energy. Denne listen skiller seg fra listen som er oppgitt i oppgavebeskrivelse av flere årsaker. Autodesk Vasari som opprinnelig skulle bli undersøkt i oppgaven, er et energianalyseverktøy som er spesielt utviklet for Revit. Programmet kan brukes kun for å utføre foreløpig energianalyse av et designkonsept i tidlige prosjektfaser. Mange av parametere for simulering er predefinerte og kan ikke bli endret i programmet. Det vanskeliggjør sammenligning av beregningsresultater med andre programmer. På grunn av det ble det besluttet å ikke bruke Vasari i oppgaven. Både IDA ICE og VIP-Energy er kraftige energianalyseprogrammer som krever tid for å sette seg inn i. For å begrense oppgavens omfang ble det besluttet å fokusere på VIP-Energi, også på grunn av at dette programmet brukes i Sweco Norge AS. Som en case-studie skulle det i denne oppgaven benyttes Narvik Torv, en flerfunksjonell bygning som skal bygges i Narvik sentrum. Bygningen er relativ stor og har kompleks geometri. Siden forfatteren hadde ikke erfaring med bruk av de ovennevnte energianalyseprogrammene fra før, ble det besluttet å benytte en mindre komplisert bygningsinformasjonsmodell for å lære seg programmene. BIM som ble valgt for dette formål var en arkitektmodell av hustypen «Asplund» prosjektert av Norgeshus AS. Under arbeidet med denne modellen ble det tydelig at Narvik Torv skulle bli for komplisert for å teste alle programmene og muligheter for informasjonsoverføring mellom dem. Et slikt arbeid krever at bygningsinformasjonsmodellen må først forberedes og redigeres, noe som i tilfelle modellen av Narvik Torv medfører mye modelleringsarbeid. For å unngå dette og fokusere seg på oppgavens formål, ble det besluttet å ikke bruke Narvik Torv i denne oppgaven. Side 3 av 112

16 2 Metode Gjennom arbeidet med masteroppgaven har forfatteren hatt tilgang til en egen kontorplass i Narvik avdeling av Sweco Norge. Denne har blitt benyttet til alt selvstendig arbeid vedrørende oppgaven. Her har forfatteren hatt tilgang til datamaskin samt alt nødvendig dataverktøy. 2.1 Analyse av litteratur I forkant av arbeidet med masteroppgaven ble det gjennomført et omfattende litteraturstudie. Målet var å skaffe seg mer informasjon om emnet BIM og energiberegninger. Mye av denne litteraturen som var gjennomgått, var i en elektronisk form, for eksempel publisert på fagsider på internett eller i form av interaktive brukerhåndbøker til dataprogrammer. Det var også benyttet støttelitteratur i form av artikler og skrifter publisert i fagblader. For å velge programmene som skulle testes i oppgaven ble det også lest tidligere prosjektoppgaver og hovedoppgaver som er skrevet av masterstudenter på norske universiteter og høgskoler 2.2 Studie av programmene Siden forfatteren hadde erfaring kun med modellering i Revit, var det behov for å lære seg de andre programmene som skulle benyttes i oppgaven. For å gjennomføre energisimulering i EcoDesigner Star måtte den opprinnelige arkitektmodellen av hustypen «Asplund» endres. Dette medførte modelleringsarbeid i ArchiCAD. Prinsipper for modellering i dette programmet er noe forskjellige fra de som Revit bygger på. Derfor ble det brukte en del tid for å se ulike «hvis meg hvordan» filmer formidlet via youtube.com, og lese «tutorials» som fulgte med programvare. For å legge inn de samme input parameterne i alle energianalyseprogrammene og sammenligne oppnådde resultatene, krevdes det forståelse av prinsipper for arbeid i hvert av programmene. Det ble innhentet gjennom å lese brukermanualer. Under arbeidet med VIP-Energy oppstod det en rekke spørsmål som ikke var belyst i manualen til programmet. Derfor tok forfatteren kontakt med utviklere av VIP-Energy via e-post. Ved hjelp av dialog med Niklas Uddenäs, den tekniske støtten representant ved Strusoft AB, som varte gjennom hele arbeidet med oppgaven, ble det løst mange problemer knyttet til VIP-Energy. Den samme metoden, dvs. kontakt med utviklerne, ble benyttet under arbeidet med EcoDesinger Star. Forfatterne brukte internettforum dedikert til programmet for å stille spørsmål angående klimadata of feil som oppstod ved simulering (ArchiCAD talk, 2014). 2.3 Testing av programmene For å danne seg en mening om et program må man ha noen erfaring med det. Ikke all informasjon kan finnes i manualer og på nettforumer. Noe kunnskap er ervervet gjennom prøving og feiling. Erfaringen med programmene, både når det gjelder informasjonsoverføring og simuleringer, ble akkumulert gjennom systemet av tester. Ved å endre en parameter i et program og se hvordan det påvirker dataoverføring til et annet program, oppdager man eventuelle feil som kan oppstå underveis og unngår dem i neste forsøk. Den samme metoden var også veldig nyttig for å forstå beregningsprinsipper som benyttes i energianalyseprogrammene. Side 4 av 112

17 3 Integrert energidesign Dette kapittelet gir en kort og grunnleggende teoretisk innføring i hva som menes med bærekraftig bygging og forklarer hvorfor tradisjonell tilnærming til prosjektering ikke fremmer bærekraftig kvalitet i bygninger. Alternativet til den tradisjonelle prosjekteringsprosessen er en integrert designprosess som forutsetter helhetsorientert tilgang og et tett samarbeid mellom relevante parter på alle prosjektfaser. Dette kapittelet fokuserer på en typene av den integrerte prosessen - integrert energidesign. 3.1 Bærekraftig bygging Bærekraftighet er et begrep som første gang ble brukt i FN-rapporten «Våre felles fremtid» (også kalt «Brundtlandrapporten») publisert i 1987, der bærekraftig utvikling ble definert som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov» (Krygiel mfl, 2008). Det vil si at fremtidens generasjoner ikke skal lide på grunn av at vi bruker for mye ressurser i dag. Rapporten understreker at fattigdom i store deler av verden er en viktig årsak til miljøproblemer. Den økonomiske veksten må derfor gjenopplives, og vekstens kvalitet skal tilrettelegges, slik at produksjonen ikke belaster miljøet. Rapporten foreskriver at man skal: - Opprettholde og øke ressursgrunnlaget - Sikre et bærekraftig befolkningsnivå - Forbedre teknologi og styre risiko - Integrere miljømessige og økonomiske faktorer i beslutningsprosessen - Restrukturere internasjonale økonomiske forbindelser - Styrke internasjonalt samarbeid Disse innsatsene skal fremme den felles forståelse og ansvarsfølelse med tanke på tre overordnede synsvinkler: den sosiale, den miljømessige og den økonomiske. De tre dimensjonene definert i Brundtlandrapporten ligger til grunn for prinsipper for bærekraftig utvikling når det gjelder bygg. Sosial bærekraftighet i byggebransjen handler om å redusere sykdom, sikre høyere produktivitet og skape hensiktsmessige byer og bygninger som er tilpasset mennesker og gir dem høy livskvalitet. Miljømessig bærekraftighet i byggebransjen handler om å bygge og renovere byer og bygninger med så lite økologisk fotavtrykk som mulig. Økonomisk bærekraftighet i byggebransjen handler om å sikre langsiktige økonomiske interesser og investeringer i bygninger og etablere hensiktsmessige forhold for ressursoptimalisering. Bærekraftig bygging kan betraktes som en syntese av de tre dimensjoner: sosiale, miljømessige og økonomiske forhold, i kombinasjon med byggetekniske forhold og prosesstenking som gjør det mulig å balansere alle de ovennevnte aspektene og prioritere et helhetsmessig og funksjonelt arkitektonisk grunnlag for et prosjekt, så det blir så bærekraftig som det er i det hele tatt mulig innenfor de gitte rammene. Ressursforbruk i byggesektoren står sentralt, fordi kun ved å optimalisere ressursene oppnås det bærekraftige bygninger, særlig på det miljømessige og økonomiske området. Side 5 av 112

18 Det finnes en rekke meget konkrete og kvantifiserbare aspekter som taler til fordel for bærekraftig bygning og renovering, og kan være insentiver til å bygge bærekraftig. - Bærekraftige bygninger tar hensyn til brukerens trivsel og helse, noe som redusere sykdom og fremme livskvalitet og produktivitet. - Bærekraftige bygninger forbruker mindre ressurser under oppførelsen og drift, har lavere klimagassutslipp, og kan i større grad gjenbrukes. - Når en bygning er prosjektert bærekraftig er bygningens samlede livssyklus vurdert fra starten. Dette gjør at driftskostnadene reduseres og vedlikeholdelsen optimaliseres. - En bærekraftig bygning har et høy salgs- og utleiepotensiale siden den har bevis på sin kvalitet i form av bærekraftig sertifisering. 3.2 Trasisjonell prosjekteringsprosess En av barrierene mot bærekraftig prosjektering er byggebransjens vanetenking og organisatoriske forhold. Den typiske arbeidsinndelingen i den konvensjonelle prosjekteringsprosessen fremmer ikke helhetstenking som er nødvendig for å ta hensyn til og prioritere de ulike elementene i begrepet bærekraftighet. Den tradisjonelle byggeprosessen kan deles inn i en rekke faser som beskriver tilblivelsen av prosjektet fra det oppstår som en behov eller en idé hos byggherre, til det er planlagt, utformet og satt i drift: - Programfase - Skisseprosjekt - Forprosjekt - Detaljprosjekt - Utførelse - Overtakelse Denne faseinndeling er tiltenkt trinnvis oppbygging av prosjektet, slik at byggherren ved sin godkjennelse av arbeidet kan sikre seg at grunnlaget for det mer detaljerte arbeidet i neste trinn er i overensstemmelse med alle krav til prosjektet. Videre er det gitt kort beskrivelse på de fasene som er relatert til prosjekteringsprosess. I programfasen avdekkes byggherrens behov og krav til prosjektet. Det utarbeides et byggeprogram som kan inkludere romprogram med funksjons- og ytelseskrav, estetiske forventninger, standardnivå, samt kostnadsog tidsramme for prosjektet. I programfasen er det ofte kun arkitekten som er involvert for å hjelpe til byggherren med å analysere og bearbeide sine tanker og idéer til et gjennomførbart prosjekt. På basis av gjennomarbeidet byggeprogram og data om regulering, tomt og grunnforhold utvikles prosjektets konsept ytterligere til et skisseprosjekt. Som regel tar arkitekt (eventuelt sammen med byggherre) mesteparten av beslutningene i denne fasen og involvere rådgivere etter behov. Arkitekten søker en realistisk hovedidé for prosjektet, mens de rådgivende ingeniører sikre at prosjektet er gjennomførbart innenfor den gitte økonomiske rammen. Forprosjekt er en videre bearbeiding av det godkjente skisseforslaget på en slik detaljeringsgrad, at det kan danne grunnlag for byggherrens beslutning om prosjektet skal videreføres, omarbeides eller skrinlegges. I denne fasen skal byggherrens krav, ønsker og behov ivaretas på et ikke helt detaljert nivå, men slik at det fastlegges prosjektets totale omfang og rammer, hvor det er bare detaljbeslutninger som gjenstår. Side 6 av 112

19 Forprosjektet danner videre grunnlag for finansiering, søknad om byggetillatelse, godkjenning fra sivilforsvar og arbeidstilsyn og er utgangspunkt for videre prosjektering. I detaljprosjektet får bygningen sin endelige utforming. Prosjektet tegnes og beskrives i detalj; med arbeidstegninger til hvert enkelt fagområde og prosjektdokumenter som byggebeskrivelse og rombehandlingsskjema. Dette materialet i normaltilfellet danner grunnlaget for anbudskonkurranse mellom entreprenørene. 3.3 Bærekraftighet prosjektering i den tradisjonelle prosjekteringsprosessen Den tradisjonelle prosjekteringsprosessen har hovedsakelig en lineær struktur. Med dette menes det at alle prosjekteringsfaser følger etter hverandre i en bestemt rekkefølge. Muligheter for optimalisering underveis i prosessen er begrenset, mens optimalisering på de senere stadier av prosessen er ofte besværlig eller umulig. I programfase blir arkitekten og byggherren enige om et designkonsept som ivareta noen generelle faktorer som påvirker endelig energibehov i bygget. Disse faktorene omfatter bl.a. bygningens orientering i forhold til himmelretning, solforhold og vindusareal. Arkitekten bruker ulike hjelpemidler og metoder for å analysere disse, men energiberegninger blir som regel ikke utført på det tidlige stadiet. Årsaken til dette er at arkitekt ikke alltid har en spesiell kompetanse som kreves når det gjelder bærekraftig design. Det valgte designkonseptet er dermed en sub-optimal løsning som kan være energikrevende, kostbart å drive og har betydelig effekt på miljøet. På basis av tegningsmateriale fra arkitekten skal ingeniører implementere designkonsept og foreslå hensiktsmessige bygningssystemer for å oppnå akseptabelt inneklima. På dette stadiet kan man vurdere konkrete bærekraftige løsninger og utføre energiberegninger. Problemet er at de viktigste designparameterne er allerede fastlåst i programfasen og skisseprosjekt, og ingeniører kan ikke påvirke de avgjørelsene som tas tidlig. Derfor blir tekniske systemer og installasjoner ofte «plusset på» det opprinnelige prosjektforslaget i de senere faser av prosjektet. Ulike energisparende løsninger som forutsetter utnyttelse av byggets passive egenskaper, blir ofte ikke vurdert eller introdusert i detaljprosjektet, når det er meget kostbart og forstyrrende for prosjektet å gjennomføre disse. Dessuten gir sene forsøk på optimalisering bare moderat økning av byggets ytelse. Som et resultat medfører den tradisjonelle prosessen ofte en rekke negative konsekvenser for byggets design og ytelse, for eksempel: - Bygningen utnytter ikke de potensielle fordelene ved solvarme i fyringssesongen fullt ut, noe som resulterer i et økt oppvarmingsbehov. - Bygningen kan bli overbelastet med tanke på kjøling i sommerperioden som følge av urimelig store glasspartier utsatt for sollys. - Bygningen er ikke designet til å utnytte potensialet til dagslyset fullt ut på grunn av uhensiktsmessig plasserte eller dimensjonerte glasspartier, feil valg av typer glassruter eller mangel på tiltak til å lede dagslys inne i bygningen. Side 7 av 112

20 3.4 Integrert energidesign Den nødvendige helhetstenkningen for å sikre en bærekraftig bygningsdesign krever en tilretteleggelse av prosjekteringsprosessen som kan bygges opp som en integrert designprosess. Det finnes ikke en entydig definisjon av hva integrert design prosess er betegnelsen er snarere en karakteristikk av en bevisst tilnærming til å skape bærekraftig bygging som kan integreres i prosjektpraksis og øker sjanser for suksess for bærekraftighet i forhold til den konvensjonelle prosjekteringsprosessen. Et karakteristisk trekk ved integrert designprosess er at planlegging, idegenerering, programmering, skissering og prosjektering foregår i dialog på tvers av disipliner. Det vil si at alle parter som er involvert i en prosjekteringsprosess, jobber i et tett samarbeid helt fra oppstart av prosjektet og bruker hverandres ressurser for å optimere bygningsdesign. Integrert designprosessen er i høyere grad enn den konvensjonelle prosessen et iterativt forløp hvor designmessige løsninger skal testes flere ganger for å finne en rimelig balanse mellom funksjon, design, arkitektur, energi, miljø og økonomi. Figur 3.1 Tradisjonell og integrert prosjekteringsprosesser I dag finnes det mange studier og publikasjoner som handler om integrert prosjektering av bygninger. I denne masteroppgaven tas det hensyn til konseptet av integrert energidesign som ble utviklet i samarbeid mellom Nordisk Innovation og en rekke skandinaviske byggefirmaer. Konseptet har blitt lagt til grunn for det europeiske «The MaTrID» prosjektet. Navnet står for «Market Transformation Towards Nearly Zero Energy Buildings Through Widespread Use of Integrated Energy Design» og gjenspeiler hovedformålet med prosjektet: å støtte implementeringen av nesten nullenergibygninger innen 2020 ved å anvende prinsipper av integrert energidesign i prosjekteringsprosess. Integrert energidesign (heretter kalt IED) er et begrep for en prosess som har fokus på optimalisering av bygningen som et helhetlig system gjennom livssyklusen for å oppnå lavest mulig driftsmessig energibehov. Det er en arbeidsmetode som brukes til å gjennomføre hele prosjektforløpet fra programmering til overtakelse av en bygning, hvor emnet energi behandles på det samme nivået som funksjonalitet, arkitektur, økonomi osv. IED er basert på tre hovedprinsipper: - Energieffektive tiltak skal implementeres i den tidlige prosjektfasen. - Bygningsintegrerte passive løsninger må prioriteres foran tekniske installasjoner. - Alle løsninger må utarbeides og vurderes av et integrert, tverrfaglig prosjekteringsteam. Side 8 av 112

21 IED vedrører ikke bare designmessige og tekniske løsninger, men handler i høy grad om i hvilken rekkefølge må viktige beslutninger treffes. Tilnærmingen er basert på det veldokumenterte faktumet at endringer og forbedringer i prosjekteringsprosessen er relativt lett å foreta i begynnelsen av prosessen, mens det blir stadig vanskeligere og forstyrrende å gripe inn når prosessen utfolder seg. Derfor trenger program- og skisseprosjektfasen større oppmerksomhet. Beslutninger truffet i denne fasen, vil ikke bare lønne seg senere i prosjekteringsprosessen, men også for byggets livssyklus. God planlegging fra start gir mulighet til å få en bygning med et meget lavt energiforbruk og reduserte driftskostnader uten store endringer i investeringskostnader. Den underliggende designfilosofien bak IED er basert på denne oppfatningen at passiv energidesign har en vesentlig betydning for prosjektering av lavenergibygninger. Designstrategien kan illustreres ved bruk av Trias Energetica pyramide. Det er en tretrinns strategi som viser prioriteringer for å oppnå en optimal bærekraftig energiløsning. Figur 3.2 Trias Energetica: 3-stegs strategi for smart energiprosjektering (Jørgensen mfl, 2009) Trias Energetica metoden inneholder følgende trinn: 1. Det første trinnet tar sikte på å redusere energibehov så mye som mulig ved å anvende passive energitiltak (energieffektiv bygningsform, orientering og fasadedesign, høy varmeisolering og lufttetthet). 2. Det andre trinnet innebærer anvendelse av teknologier, som utnytter lokale fornybare energikilder slik som solvarme, vindkraft og bioenergi. 3. Det tredje trinnet innebærer, at i tilfellet hvor det er fortsatt behov for ekstra energi, må det brukes minst forurensende fossile brensler på den mest effektive måten. Den viktigste forutsetningen for vellykket gjennomføring av den ovennevnte strategien er et tett samspill mellom alle aktører involvert i prosjekteringsprosess. Fra dag én må det settes sammen det tverrfaglige designteamet som er motivert for nært samarbeid og åpenhet, og innstilt på å levere en bygning med høy energiytelse. Nødvendig kompetanse varierer avhengig av prosjektets kompleksitet og mål. I alle tilfelle er en energispesialist påkrevet. Sammen med arkitekten utgjør energispesialisten kjerne i designteamet under program- og skisseprosjektfasen og kan bringe riktige eksperter på banen på det riktige tidspunktet. Eksempel på spesialkompetanse som kan være nyttig, er ekspertise innenfor innen økologi, innemiljø, akustikk, dagslys, kontrollsystemer osv. Side 9 av 112

22 Prosjektets energimålsetninger og systematisk evaluering av ulike forslag må danne grunnlag for alle beslutningen vedtatt av designteamet. Dette samsvarer med prinsippene for miljøledelse fastsatt i den internasjonale standarden ISO Miljøstyringssystemer - Spesifikasjon med veiledning. Standardens sentrale punkter er å identifisere og prioritere mål, og å utvikle miljøoppfølgingsplan med tilhørende milepæler. Ekstra kostnader forbundet med ID prosess er minimale. I betraktning av hele livssyklusen til en bygning, er driftsutgiftene høyere enn kostandene forbundet med både oppførelse og renovering. Erfaringer fra byggeprosjekter hvor integrert design er brukt, viser at investeringskostnadene kan være omkring 5 % høyere, men de årlige driftskostnadene blir redusert med 40-90% i forhold til vanlige bygg (Klemens, 2014). Prosjektering og oppføring av energieffektive bygninger må ikke nødvendigvis koste mer, og det i stor grad avhenger av en koordinert strategi for prosjekteringsprosessen. Fordelene ved å benytte IED i prosjekteringen er: - Vesentlig lavere energiforbruk - Reduserte drift- og vedlikeholdskostnader - Bedre inneklima og komfort - Færre feil i prosjekterings- og byggefasen I tillegg til det har miljøriktige bygninger framstått som mer attraktive for leietakere og byggeier på grunn av at slike bygninger kan gi høyere leieinntekter som følge av lavere driftskostnader. Det er vanskelig å forestille seg en integrert designprosess som foregår uten bruk av avanserte dataverktøy som tilbys av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. En helhetlig optimering av bygningen krever forståelse av alle komplekse interaksjoner mellom ytre miljø, bygningens form, ytelse for klimaskallet, internt varmetilskudd, tekniske systemer, driftsstrategier osv. Disse interaksjonene kan være vanskelig å forutsi uten bruk av datamaskiner og energisimuleringsverktøy. En annen viktig komponent av den integrerte designprosessen er samarbeid i et tverrfaglige designteam. Det krever dataløsninger for kommunikasjon, samhandling og utveksling av data i et prosjekt. Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) kan kombinere begge deler. Side 10 av 112

23 4 BIM og energisimuleringer Dette kapittelet beskriver konseptene bak proprietær og åpen bygningsinformasjonsmodellering (BIM og åpenbim) og forklarer hvordan åpenbim kan forenkle prosessen med å opprette modell for energisimulering. Kapittelet fokuserer på to metoder for å utføre energisimulering på basis av informasjon som er lagret i BIM: bruk av IFC- og gbxml-filer. I denne oppgaven benyttes IFC kun for overføring av informasjon fra ArchiCAD til Revit. For å belyse utfordringer i forbindelse med bruk av IFC for energisimuleringer, benyttes det et FoUprosjektet Molde Tinghus som eksempelet. 4.1 BIM BIM som begrep benyttes i dag i mange sammenhenger. BIM står for bygningsinformasjonsmodellering men refererer også til et produkt som skapes i modelleringsprosessen bygningsinformasjonsmodell. I tillegg kan denne forkortelsen betegne hele byggeprosessen der BIM benyttes som teknologi eller verktøy bygningsinformasjonshåndtering. Bygningsinformasjonsmodell er informasjon om hele bygningen og et komplett sett av designdokumentasjon som er lagret i en integrert database. Denne databasen er representert som en 3D-modellen bygget opp av en rekke parametriske objekter som spenner fra konstruksjonselementer til møbler. Det er disse bygningsdelobjektene som bærer informasjon om byggeprosjektet og danner selve BIM modellen basert på deres egenskaper og relasjoner mellom hverandre. For eksempel inneholder et objekt som representerer en dør, informasjon og krav for dimensjoner, materialer, farger, beslag og overflater samt U-verdi. Denne døren er plassert i en bestemt vegg som i sin tur er koblet til en bestemt etasje. Enhver endring i dørens plassering eller egenskaper er umiddelbart reflektert gjennom hele prosjektet inkludert relevante visninger, tegninger, skjemaer og tabeller. Det er bygningsinformasjonsmodell av en bygning som bli videre kalt for BIM i denne oppgaven. Bygningsinformasjonsmodellering er en prosess med å skape den digitale 3D modellen hvor man benytter programvare som er i stand til å jobbe med objekter (dvs. som støtter objektorientert modellering). Noen BIM-programmer brukes for å skape tredimensjonale arkitektoniske bygningsinformasjonsmodeller. Andre er utviklet for å skape BIM av bygningsstruktur eller tekniske installasjoner. Mange av programmene inneholder Teamwork-funksjonen som tillater flere brukere å redigere den samme modellen samtidig over lokalt nettverk, trådløst eller internett. De ulike modellene som blir laget av respektive prosjekterende fra forskjellige bransjer, settes sammen til en felles prosjektmodell hvor kollisjonskontroll og analyser kan utføres. På denne måten kan man avdekke eventuelle konflikter mellom de forskjellige konstruksjonselementer på et tidlig tidspunkt. Bygningsinformasjonshåndtering (Building Information Managemenet) er en prosess som har hovedfokus på informasjonsoverføringen mellom ulike prosjekteringsfaser og -disipliner. Et trekk ved BIM-prosessen er at modeller stadig utveksles mellom forskjellige parter i byggeprosess. En av utfordringene med dette er at partene bruker forskjellige programmer som bygger på ulike prinsipper for informasjonsorganisering og - lagring. Gjenbruk og gjenbrukbarheten av data er derfor de viktigste aspektene ved en vellykket BIM-prosess. De som tar frem informasjon må legge den på «et riktig sted» hvor alle interesserte kan få tilgang til den for å ikke finne opp alt på nytt (Boligprodusentenes Forening, 2012). Side 11 av 112

24 Figur 4.1 Ulike modeller an bygning: ARK, RIB, ventilasjon, varme og elektro 4.2 ÅpenBIM Man skiller mellom proprietær og åpen bygningsinformasjonsmodellering. Proprietær BIM betyr at datautveksling skjer ved bruk av et format som eies av en programvareleverandør og kan leses bare av leverandørens programmer. ÅpenBIM er en universell tilnærming som gjør det mulig å jobbe med BIM på tvers av programvare. Utveksling av informasjon som ulike parter har lagt inn i modellen, skjer via et åpen, standardisert filformat IFC. Bygningsinformasjonsmodell eksportert til IFC kan tolkes av alle BIM-programmene som støtter dette formatet. Dette gjør at brukeren kan velge denne programvaren som egner seg best til brukerens spesifikke formål, og data kan utveksles til andre brukere og programmer uten tap av informasjon. ÅpenBIM er utviklet av ikke-for-profit organisasjon, buildingsmart (tidligere kalt IAI - International Alliance for Interoperability) i samarbeid med ledende programvareleverandører i byggebransjen. BuildingSMART utvikler og vedlikeholder standarder for praktisk bruk av åpenbim. Det finnes tre standarder som danner grunnlag for åpenbim: Industry Foundation Classes (IFC), BuildingSMART Data Dictionary (bsdd) og Information Delivery Manual (IDM). I tillegg finnes det Model View Definition (MVD) og BIM Collaboration Format (BCF) standarder som tilrettelegger IFC-modellbasert datautveksling Industry Foundation Classes Informasjonsutveksling mellom ulike BIM-programmer skjer ved bruk av et nøytralt og åpent filformat som heter Industry Foundation Classes (IFC). Det at formatet er nøytralt betyr at det er uavhengig av kommersielle interesser og er utviklet av en internasjonal ikke-for-profit organisasjon buildingsmart. Åpenhet på formatet forutsetter at alle programleverandører som ønsker det kan legge inn støtte for IFC etter å ha fått en sertifisering fra buildingsmart. IFC er registrert som et ISO-standardisert filformat, og det arbeides med å få IFC inn som en offisiell internasjonal standard (buildingsmart, 2014). IFC standard for datautveksling spesifiserer en datastruktur for hvordan informasjon om hver bygningsdel kan representeres digitalt. IFC gir 3D-representasjon av alle bygningselementer og lagrer standardisert og egendefinert data om hver element. Data omfatter mange ulike parametere: fra material, funksjon og termiske egenskaper av bygningsdeler til informasjon om prosesser som foregår i bygningen. IFC standard er i stadig utvikling og har kommet ut flere versjoner. Den siste er IFC4 utgitt i mars Den mest aktuelle versjonen av standarden pr i dag er IFC 2x3. Side 12 av 112

25 4.2.2 BuildingSMART Data Dictionary BuildingSMART Dataordbok (tidligere kalt IFD Library, International Framework for Data Dictionaries) er et flerspråklig referansebibliotek med standardisert terminologi etter ISO :2007 Building construction - Organization of information about construction works - Part 3: Framework for object-oriented information. Hver begrep i biblioteket (objekt, dets egenskap og relasjoner til andre objekter) har en unik identifikator og er knyttet til termer og definisjoner på ulike språk. Biblioteket bygges inn i en BIM-programvare, og sikrer at den automatisk tolker innhold og egenskaper i modellene som utveksles. Dermed kan modellen entydig tolkes av alle aktører og forhandlere (buildingsmart Norge, 2014). Figur 4.2 Vinduet med felles IFD kode knyttet til definisjoner på ulike språk Information Delivery Manual For å dra nytte av informasjonen fra planlegging til forvaltning kreves det en kontinuerlig og kvalitetssikret informasjonsflyt. Det muliggjøres gjennom en felles regelverk for hele bransjen i form av standard for prosesser (aktiviteter) ved informasjonsutveksling. Information Delivery Manual (IDM) beskriver felles arbeidsmåter og rutiner for informasjonsoverføring mellom ulike prosesser. For at informasjonsutveksling skal bli så effektivt som mulig, må arbeidsrutiner og prosedyrer spesifiseres, blant annet ved å angi følgende: - hvem som skal levere informasjon; - faglige krav til informasjonsinnhold; - formålet med overlevering; - hvilke aktører som trenger informasjon; - når leveranse av informasjon er planlagt. IDM består av prosesskartlegging (Prosess Map), spesifikasjon av informasjonsutveksling i prosessen (Exchage requirements), samt funksjonelle krav til programvare (Functional Parts). Hensikten med IDM er å gi et grunnlag for pålitelige opplysninger, slik at brukere kan være sikkert på at informasjonen som de mottar, er korrekt og tilstrekkelig for aktiviteter de trenger å utføre. Side 13 av 112

26 4.2.4 Model View Definition I forbindelse med informasjonsutbytte mellom BIM og ulike applikasjoner, f. eks. for strukturell analyse, vurdering av inneklima, mengdeberegning osv., utveksles det bare en utvalgt del av modellenes informasjonsinnhold. I åpenbim-prosess kalles dette delmengde av en bygnigsinformasjonsmodell som trenges for å møte spesifikke krav til informasjonsutveksling, for MVD, Model View Definition. MVD dokumenteres med IDM og er en måte å implementere IDM i programvare. På nettside finnes det en rekke MVD utviklet av buildingsmart og andre interesserte organisasjoner. Blant dem finnes det f. eks. MVD «Nordic Energy Analysis» utviklet i samarbeid mellom Statsbygg og et finske selskap Senate Properties. Den dekker den data som trenges for utveksling fra arkitektonisk design til energianalyse i skisseprosjektfase BIM Collaboration Format BIM Collaboration Format (BCF) er et forholdsvis nytt åpent format som ble opprinnelig utviklet av Tekla og Solibri (selskaper som utvikler BIM-programvare), og er nå støttet av buildingsmart. BCF sikrer en effektivt samarbeidsflyt omkring kvalitetssikring og -kontroll av BIM. BCF inneholder en mekanisme som informerer en programvare om problemer i bygningsinformasjonsmodell som ble funnet av en annen programvare. Formatet gjør det mulig f. eks. å lokalisere kollisjoner, feil og andre problemer som er identifisert av Solibri Model Checker (en populær programvare for bl. a. kvalitetssikring av IFC modeller), dirkete i Revit eller ArchiCAD. En viktig fordel med BCF er at man slipper å utveksle hele BIM for å kommunisere med medlemmer av prosjekteringsteamet. BCF kan overføre varsler, kommentarer og skjermdumper knyttet til spesifikke komponenter i modellen, ved et enkelt XML-skjema. Resultatet er et bedre overblikk over prosjektets utvikling og modellens kvalitet. 4.3 Fordeler med BIM BIM er allerede akseptert i byggebransjen som et mest effektiv verktøy for rasjonell prosjektering og forvaltning av bygninger. Store aktører, som blant annet Skanska, Multiconsult, Norconsult og Sweco, aktivt implementerer BIM i sine prosjekter. Grunnen til det er fordeler og gevinster som BIM bærer med seg. I boken «Green BIM: Successful sustainable design with building information modelling» er det formulert følgende grunnleggende fordelene med BIM (Krygiel mfl, 2008): 3D simulering kontra 2D representasjon. 2D tegninger er bare en representasjon av en bygning i form av planer, snitt, oppriss, perspektiv- og aksonometriske projeksjoner. BIM kan ses som en virtuell prototype av den ferdige bygningen. I tillegg til visualisering og koordinering mellom ulike fag, kan denne prototypen brukes til å simulere bygningens ytelse under ulike forhold og prøve noen løsninger på forhånd, før bygningen oppføres på byggeplassen. BIM kan brukes til å analysere prosjektkostnad, livsløpskostnader, energiytelse og andre miljøpåvirkende faktorer for miljøsertifisering, osv. Nøyaktighet kontra estimering. Mulighet til å konstruere en bygning virtuelt før den vil bli bygget, gir større nøyaktighetsgrad både når det gjelder kvantitet og kvalitet. For eksempel kan mengden og miljøpåvirkningen av bygningsmaterialer kalkuleres og evalueres i sanntid i stedet for manuell estimering. Side 14 av 112

27 Effektivitet kontra redundans. Med BIM kan for eksempel arkitekter, ingeniører og entreprenører samle all informasjon om bygningen i én modell. Dermed slipper de enkelte parter å skape prosjektet fra bunnen av hver i deres egen system, og risikoen for feil i forbindelse med gjentasting av informasjon forsvinner. Ved å tegne hvert enkelt bygningselement bare én gang i prosjektet i stedet for å tegne plan, deretter oppriss, deretter snitt, kan man spare tid og bruke den på andre design spørsmål. 4.4 BIM-basert byggeprosess Den konvensjonelle prosjekteringsprosessen ofte forutsetter at prosjekterende jobber separat og produsere hver sitt eget sett med tegninger. Informasjonsutveksling skjer på papir. Det skaper mange misforståelser og feil. Dessuten blir mye informasjon overflødig reprodusert på grunn av dårlig koordinasjon mellom fagene. Som et resultat overskrides det både fremdriftsplan og budsjett. Ved å samle og utveksle all informasjon på et åpent format kan alle aktører jobbe effektivt sammen uten feil. Bygningsinformasjonsmodellen utveksles mellom prosjektets aktører på det åpne formatet IFC. Og all informasjon om digitale objekter er standardisert med buildingsamrt dataordbok. Alle prosjektets aktører har tilgang til nødvendig informasjon når de trenger den, slik at de kan jobbe effektivt. Med bruk av BIM kan man unngå unødvendig arbeid, forbedre kommunikasjon og konsentrere innsatsen om å forbedre bygningsdesign og påskynde byggeprosess. I en ideell BIM-basert byggeprosess: - Byggherren dokumenterer sin krav til bygget i en database som følger bygget i hele dets levetid. - Arkitekt og rådgivere modellere bygget iht. byggherrens behov. De jobber sammen i en felles modell. Modellen brukes for å koordinere fagene og for å utføre ulike analyser. Entreprenør kan også være involvert i dette arbeidet for å fylle modellen med informasjon som gjelder dens fag og kompetanse. - Den ferdige bygningsinformasjonsmodellen sendes til en lokal myndighet for å få byggetillatelse. Myndighetens BIM-server sjekker bygget automatisk og godkjenner prosjektet. - Ved oppførelse av bygningen, kan BIM brukes av entreprenøren til å planlegge byggeprosessen, kommunisere med byggevareleverandører for å få tilbud og miljøinformasjon på alle bygningsdelene. I løpet av byggeprosessen kan BIM justeres for å gjenspeile endringene som skjer på byggeplass. - Byggherre og byggforvalter bruker BIM for å drifte og vedlikeholde bygningen. Modellen inneholder informasjon om alle byggeelementer og installerte systemer. På basis av disse opplysningene kan det gjennomføres reparasjon eller ombygning av bygningen. 4.5 Bruk av BIM i energisimuleringer Energisimulering er en kraftig metode for å undersøke bygningens energiytelse og evaluere arkitektonisk utforming og teknisk design. Modellering og simulering av energiprosesser i en bygning lar prosjekterende å evaluere termiske virkninger av ulike design alternativer som blir vurdert i et prosjekt. Kompliserte designproblemer kan bli undersøkt, og deres resultater kan bli kvantifisert og evaluert med bruk av simuleringsmodeller. Denne prosessen kan avsløre synergi- og kaskadeeffekter, tradeoffs og andre interaksjoner som ikke kan bli gjenkjent og behandlet uten bruk av dataverktøy. Side 15 av 112

28 Energianalyseverktøy vanligvis består av grafisk brukergrensesnitt og simuleringsmotor. Simuleringsmotor krever at brukeren legger inn beskrivelse av bygningens geometri og oppsett (inkludert inndeling i soner), informasjon om bygningsdeler, driftsskjema, internlaster (belysning, utsyr, varmtvann osv.), varme-, kjøleog ventilasjonssystemer, samt klimadata. På basis av disse opplysninger utfører programmet timesimulering for en periode som vanligvis omfatter ett år (minst 8760 timer), og beregner først termiske laster for en valgt design av bygningen og deretter effekt- og energibehov som kreves for å dekke disse lastene. Prosjekterende kan bruke simuleringsresultater for å planlegge et godt inneklima for innbyggere og dimensjonere anlegg og komponenter på en effektiv måte, slik at bygningen skal ha en optimal ytelse og kvalitet. Simuleringsmotor bygger på termodynamiske ligninger, prinsipper og antakelser som forsøker å forutsi faktiske termiske prosesser som skal foregå i en bygning. Simuleringsmotor bruker en input-fil (eller en rekke filer) med et spesielt filformat som inneholder den ovennevnte inndataen. På basis av denne filen utfører motoren simuleringen og lagrer resultater i en eller flere utgangsfiler. Grafisk brukergrensesnitt vanligvis forene alle disse prosessene og gir lettere datainput for brukeren, initiere simuleringen og genererer utgangsfiler for grafisk representasjon av resultatene. For å finne ut fordeler med BIM-basert energisimulering, må man først forstå hvordan en konvensjonell tilnærming til energisimulering ser ut. Med det menes det en prosess når designere henter ut relevant informasjon fra tegninger, spesifikasjoner, bilder eller annen prosjektdata for å opprette en enkelt modell i et energianalyseverktøy. Modellen blir opprettet enten ved å bruke et grafisk brukergrensesnitt for å legge inn input parametere for simulering, enten ved å skape inndatafilen direkte med bruk av tekstredigeringsverktøy. Denne prosessen kan være tidskrevende spesielt for store prosjekter, og krever noen ganger simplifiseringer av bygningens geometri og andre inndata parametere, noe som påvirker nøyaktighet av simuleringsresultater. Stor tidsforbruk kan også være knyttet til manuelt oppdatering av modellen i forbindelse med endringer i prosjektet, f. eks. i bygningens geometri. Alle disse utfordringene gjør energisimulering en ganske tidskrevende og ikke minst kostbart prosess. Energisimulering med bruk av bygningsinformasjonsmodell har potensial til å forenkle prosessen beskrevet ovenfor, betydelig ved å utnytte informasjon som blir lagt inn i BIM av arkitekter og rådgivere under modelleringsprosess. Informasjonen kan omfatte bygningens geometri, termiske egenskaper til bygningsdeler, internlaster, bruksarealer, samt andre parametere som kreves for simulering. Ved å overføre denne informasjonen fra modelleringsverktøy til energianalyseverktøy via et spesielt utvekslingsformat, kan man slippe å opprette en enkelt modell for energisimulering fra bunnen av og revidere denne modellen i tilfelle endringer i prosjektet. Med BIM kan prosessen med å lage en modell for simulering bli automatisk og formalisert, slik at i det minste forblir bygningens geometri og andre antakelser som er spesifisert i en arkitektonisk modell, konsistente på tvers av brukere, uten at det oppstår en feilaktig fortolkning og simplifisering av data. En ulempe med BIM-basert energisimulering er at prosess med informasjonsoverføring kan foregå med feil og tap av data. Det avhenger i stor grad av filformater og programvare. For en vellykket informasjonsutveksling mellom programmene kreves det en spesiell, ofte IT-messig, kompetanse. Prosessen med å oppdage og rette feil i en importert modell kan bli mer tidskrevende enn å opprette modellen på nytt direkte i et energianalyseverktøy. Derfor er energiberegninger basert på BIM, ikke veldig utbredt i dagens prosjekteringsprosess. Ett skritt frem mot integrert energidesign med bruk av BIM er applikasjoner for energiberegninger som er innebygd i modelleringsverktøy. Slike applikasjonene omformer en Side 16 av 112

29 bygningsinformasjonsmodell til en modell for energisimulering direkte i programmet der BIM ble opprettet. Det eliminerer behov for filkonvertering og påfølgende problemer. Det finnes fire hovedmåter å utføre energisimulering på basis av informasjon som er lagret i BIM: 1. Overføring av informasjon med bruk av standarder for åpenbim. Informasjon fra BIM eksporteres fra modelleringsverktøy til energianalyseverktøy via IFC-format. 2. Overføring av informasjon via gbxml formatet som er spesielt utviklet for å utføre energianalyser. 3. Eksport av informasjon lagret i BIM til spesielle filformater som er støttet kun av konkrete energianalyseprogrammer. 4. Utførelse av energianalyser med bruk av moduler for energianalyse som er innebygd i modelleringsprogrammer. Den første og den andre metodene er nærmere beskrevet videre i teksten. Metodene knyttet til benyttelse av innebygde analyseprogrammer og spesielle filer er beskrevet i henholdsvis kapitlene 7.1 og IFC og energismuleringer IFC format er en universell måte å utveksle informasjon som er lagret i BIM. Hensikten med IFC er å håndtere all informasjon om bygningen, over hele dens livssyklus, fra planlegging og programmering, gjennom design (inkludert analyse og simulering) og oppføring til overtakelse og drift. Omfanget av IFC øker med hver ny utgave for å dekke ulike behov til prosjekterende, entreprenører, byggevareleverandører og produsenter, samt byggemyndighetene. Den nye IFC4 datamodellen støtter en lang rekke BIM arbeidsflyter, fra energianalyse og bærekraftsvurderinger til tids- og kostnadskontroll (hhv. 4D og 5D BIM). Allsidighet av formatet forutsetter en kompleks struktur av IFC. IFC inneholder mengde objekter (Entities, 775 stykker i IFC4) som utrykker den informasjon som skall overføres mellom BIM-programmer. For eksempel, utrykker objekt ifcbeam begrepet bjelke. Hver objekt i IFC datamodell har et sett med egenskaper (Property set eller P-set). Det finnes ett stort antall av forhåndsdefinerte sett for mange typer av bygningsobjekter. For eksempel, har objektet ifcbeam settet «Pset_BeamCommon» som inneholder bl. a. følgende egenskaper: ID for bjelke i prosjektet, renovering status, spenn, skråning, rotasjon rundt lengdeaksen, samt U-verdi og brannklasse (buildingsmart-tech, 2011). Relasjoner mellom objekter i IFC er indentifisert som enkelte objekter. Dette gjør at objekter eller egenskaper ikke alltid behøver til å være direkte knyttet til hverandre, noe som gir en mer fleksibel datamodell. Foruten beskrivelse av fysiske objekter kan IFC modellen inneholde informasjon vedrørende eksempelvis aktivitetsplanlegging, mengder, budsjettering og tekniske beskrivelser. IFC kan representere bredt spekter av geometriske former som brukes av arkitekter og rådgivere for å modellere en bygning i modelleringsprogram. Side 17 av 112

30 4.6.1 Utfordringer knyttet til IFC Siden IFC ble lansert i 1997 til i dag foregår det debatter om formatets effektivitet i prosjekteringsprosess. Kritikk til IFC har gått spesielt på at det kan oppstå feil og tap av informasjon under IFC modellbasert datautveksling. Under eksporten til IFC blir alle BIM-objekter konvertert til relevante IFC objekttyper og tilknyttede geometri, egenskaper og relasjoner. All informasjon om BIM omdannes til tekst som ligger i en IFC-fil. Programmet som importerer IFC-filen, konverterer filens innhold til sine egne BIM-objekter. Ulempen med denne typen av datautveksling er at feil kan oppstå både når man eksporterer bygningsinformasjonsmodellen til IFC-fil og når man importerer IFC-fil til det mottagende programmet. Feil kan skyldes manglende implementering av IFC-skjema i BIM-programvare. Det kan hende at BIMprogrammet ikke kan konvertere informasjonen som ligger i modellen til riktige IFC-objekter, eller at det mangler objekter i IFC-modellen som sammensatt kan representere riktige objekter i BIM-programmet. Behov for informasjonsutveksling på tvers av fagdisipliner, samt støtte av IFC fra bl. a. myndigheter i flere land fører til at formatet er stadig under utvikling. Ledende programvareleverandører forbedrer IFC implementering i nye versjoner av sine BIM-programmer. Dessuten finnes det en rekke spesielle applikasjoner som forbedrer IFC modellbasert datautveksling. Slike applikasjonene tilrettelegger bygningsinformasjonsmodellen for eksport til IFC og forbedrer import av IFC-modellen til det mottagende programmet. Feil modellering kan også påvirke resultat av informasjonsutveksling. Moderne modelleringsverktøy tilbyr mange ulike instrumenter for å lage en komplett 3D modell av bygningen. Men ikke alle instrumenter passer like godt for å lage bygningsinformasjonsmodell som egner seg for eksport til IFC. For å bruke BIMprogrammet på en best mulig måte må brukeren følge spesielle retningslinjer for modellering. Disse er oppgitt i IFC brukerveiledninger for hvert konkret program. Noen av selskapene som bruker BIM i sin virksomhet, utarbeider BIM-manualer dokumenter som inneholder krav for alle selskapets BIM-prosjekter og gir retningslinjer for hvordan BIM-prosjektering skal utføres av alle involverte aktører. De mest kjente offentlige BIM-manualer er Boligprodusentenes BIM-manual og Statsbyggs manual for bygningsinformasjonsmodellering. Til tross for at det finnes mange hjelpemidler for å lage en god IFC modell, er det ofte ikke nok med innsats av bare prosjekterende for å gjøre dette, spesielt i store prosjekter. Slikt arbeid krever involvering av BIMkoordinator som har spesiell kompetanse innen åpenbim. Alle de ovennevnte problemene legger restriksjoner på utstrakt bruk av IFC i prosjekteringsprosess. Men som det ble sagt tidligere, er formatet i stadig utvikling. IFC har vist seg som et nyttig verktøy i enkelte prosjekteringsområder. For eksempel, IFC benyttes for kvalitetssikring og -kontroll av BIM. IFC sammen med BCF gjør det enkelt å bruke bygningsinformasjonsmodeller for kommunikasjon på tvers av programvare og firma. Side 18 av 112

31 4.6.2 FoU-prosjektet Molde Tinghus Erfaringer fra prosjekter der IFC ble benyttet for energianalyse, viser at import av IFC modellen til energianalyseprogram er en tidskrevende prosess. En av slike prosjektene er FoU-prosjektet Molde Tinghus som ble gjennomført av det norske rådgivningsfirmaet Erichsen & Horgen AS på oppdrag fra Statsbygg i I prosjektet ble det utført energiberegninger med bruk av analyseprogram IDA ICE som støtter IFC-import og eksport. Formålet med prosjektet var å finne ut hva som kreves av IFC-modellen for å kunne benytte den i energianalyseverktøy. I prosjektet ble det benyttet en velorganisert prosess for tilrettelegging av IFC modell for import til IDA ICE (se figur 4.3). Til tross for bruk av verktøy for kvalitetssikring (Solibri Model Checker) og bearbeiding (SimpleBIM) av IFC modellen, viste prosessen seg å være tidskrevende fordi den måtte gjentas flere ganger for å oppnå et tilfredsstillende resultat av IFC-import. Dessuten krevdes det mange manuelle tilpasninger i analyseprogram for å bygge opp beregningsmodellen på bakgrunn av importert IFC og gjennomføre beregninger (Ørnes, 2013). IFC-formatets omfang og kompleksitet krever grundig forarbeid for å benytte IFC-modellen i energianalyseprogram. Dette forarbeidet krever i sin tur et tett samarbeid av flere spesialsider med nok kompetanse innen BIM. Krav som stilles til IFC-modellen for bruk i et BIM-kompatible analyseprogram avhenger av både programmet og prosjektet det skal anvendes i. Figur 4.3 Prosess for vellykket IFC-import (Ørnes, 2013). 4.7 gbxml og energismuleringer gbxml er et åpent XML-skjema utviklet for overføring av informasjon lagret i bygningsinformasjonsmodell til dataverktøy for energianalyser (Eastman mfl, 2011). Formatet er utarbeidet av Green Building Studio selskapet som seinere ble datterselskapet av Autodesk og utviklet en nettbasert applikasjon for energiberegning med det samme navnet (Green Building Studio). gbxml er spesielt tilpasset for energianalyser og relativt enkelt å implementere i energianalyseprogrammene. Alt dette gjør at formatet er bransjestandard (gbxml, 2014) og har støtte av ledende leverandører av BIM-programvare, Autodesk, Graphisoft og Bentley. Liste over analyseprogrammene som støtter import av gbxml-filer, er ganske omfattende og inkluderer bl.a. SIMIEN. gbxml bygger på XML (Extensible Markup Language) er et verktøy for datautveksling mellom informasjonssystemer, særlig over internett. Grupper av spesialister eller organisasjoner kan bruke XML for Side 19 av 112

32 å lage sitt eget skreddersydd markeringsspråk (Markup Language) for å utveksle bransjespesifikk informasjon. I motsetning til IFC-format som representerer bygningsprosjekt i sin helhet og kan benyttes i flere områder, henter gbxml-format kun ut den delen av innholdet av BIM som er tilstrekkelig for å utføre energianalyser. Data som kan overføres via gbxml-format omfatter bl. a.: - Bygningens geometri - Egenskaper til klimaskallet (U-verdier, infiltrasjon og solabsorpsjon) - Vinduers varmetilskuddsegenskaper (lysttransmittans og solskjerming) - Driftsskjemaer - Internlaster - Belysning - Ventilasjonsbehov - Energibruk - Klimadata For å beskrive representasjon av bygningens geometri i gbxml-skjema skal det i denne masteroppgaven brukes terminologi av Autodesk som forhandler Green Building Studios nå. gbxml omformer bygningsinformasjonsmodell til Energianalyse modell (Energy Analysis Model - EAM). EAM er et konsept som brukes av Autodesk, og betyr en abstraksjon av bygningens geometri som bygger på varmeoverføringsprosesser i bygningen. De sentrale delene av EAM iht. terminologi av gbxml-skjema er rom (spaces), overflater (surfaces) og soner (zones) (Molloy, 2013). Rom er diskrete volumer (luftmasser), der det foregår varmetap eller -gevinst som følge av internlaster, drift av tekniske installasjonssystemer som betjener bygningen, samt varmeutveksling med andre rom og ytre miljø. Et rom kan representeres som nettovolum av et lokale etter NS 3940, dvs. volumet som beregnes fra innside til innside av avsluttende overflater av omsluttende bygningsdeler (gulv, vegg, tak). Overflater er arealer som varmestrømmen til og fra rommene går gjennom. Overflater er karakterisert med to viktige egenskaper, overflatens naboskap (surface adjacency) og type, som bestemmer på hvilken måte hver overflate er behandlet ved energisimulering. Hver overflate av et rom kan grense enten til et annet rom eller til ytre miljø. For eksempel, overflaten som skiller to rommene representerer varmeoverføring mellom dem. Overflaten som har et tilstøtende rom på en side og grenser til ytre miljø på den andre siden, representerer varmeoverføring mellom rommet og ytre miljø. Overflater som ikke har tilstøtende rom, dvs. grenser bare til ytre miljø, påvirker bygningens energiforbruk ved å skygge bygningen fra sol (for eksempel overheng over vinduet eller solavskjerming). Overflatens type lar simuleringsalgoritmen å foreta noen grunnleggende differensieringer av overflater basert på hva de representerer i modellen. Noen overflater grenser til jord, noen er transparente og slipper gjennom lys og solvarme. Når man deler opp et stor rom i mindre deler kan man velge overflatens type som luft (air) (Molloy, 2013). Overflater har plangeometri. Buede bygningsdeler oppdeles i en rekke av tilkoblete plane overflater. Side 20 av 112

33 Soner er grupper av rommene. Rommene grupperes i soner ut fra det samme prinsippet som er beskrevet i NS3031, dvs. hvis de har samme orientering, funksjon, internlaster eller er betjent av samme tekniske installasjonssystemer. Figur 4.4 gbxml-modell. Noen soner er skjult for å vise overflater. På den samme måten som for IFC, er informasjon som blir overført via gbxml-skjema, svært avhengig av det hvordan en gbxml-fil blir generert av et programmet og mottatt av et annet. Det at gbxml har enklere datastruktur enn IFC reduserer risiko for feil under konvertering. Samtidig går informasjonen som ikke trenges for energianalyser, tapt. Det gjelder f. eks. modellens geometri som blir betydelig forenklet under eksporten. Informasjonsoverføring via gbxml er dermed en enveiskommunikasjon fra modelleringsprogrammet til analyseprogrammet. Man må gå inn i modelleringsprogrammet for å foreta endringer i modellen basert på resultater av analyser. Vil man analysere modellen etter endringene, må man foreta eksporten på nytt. Side 21 av 112

34 5 Energiberegninger i Norge Dette kapittelet tar for seg hvilke energiberegninger er aktuelt for prosjektering iht. norske standarder. Kapittelet fokuserer på regulatoriske virkemidler for energieffektivisering i nye bygninger: TEK 10 og Energimerkeordningen. Videre er det gitt beskrivelse av NS 3031: en grunnleggende standard for energiberegninger som utføres i de overnevnte forskriftene. 5.1 Norges energipolitikk En stor del av energibruk i Norge er knyttet til byggsektoren. Energibruken til drift av bolig- og yrkesbygg var 75 TWh i Dette tilsvarer 35 prosent av innenlands energibruk (Energiregler, 2015). 70 til 80 prosent av energibruken i bygg dekkes av elektrisk kraft, hovedsakelig vannkraft. I sammenligning med andre land har Norge derfor lave klimagassutslipp fra drift av bygg. Slike utslipp stort sett er knyttet til bruk av fossil brensel i fjernvarmeanlegg og oppvarmingssystemer av bygninger. I 2010 utgjorde utslipp fra oppvarming av bygninger og annen energibruk i byggsektoren rund 4 % av Norges samlede klimagassutslipp. Reduksjon av klimagassutslipp gjennom forbedring av energieffektiviteten i byggesektoren har blitt en viktig målsetning av Norsk klimapolitikk. Stortingsmeldingen av samme navn (Klimameldingen) fra 2012 legger fram en handlingsplan rettet mot vesentlig reduksjon av samlet energibruk i byggsektoren innen Blant tiltakene som foreslås er innføring av passivhus- og nesten nullenerginivå i byggeforskriftene fra henholdsvis 2015 og 2020 (Det kongelige Miljøverndepartement, 2012). Stortingsmeldingen «Gode bygg for eit betre samfunn» varsler også innstramming i energikrav for nye bygg og angir følgende målsetninger (Kommunalog regionaldepartementet, 2012): - Energibruken i bygg skal reduseres betydelig innen Regelverket skal være med på å sikre at vi får bygg med lav energibehov. - Støtteordninger og informasjon skal være med på å gjøre bygg mer energieffektive. En rekke studier som er nevnt i Bygningsmeldingen, hevder at det er mulig å halvere energibruken i byggsektoren fra 80 TWh til 40 TWh i 2040 og at det er realistisk å redusere energibruken med 10 TWh innen Enova sin studie om energieffektivisering i norske bygg har kommet fram til at det realistiske potensialet for energieffektivisering innen 2020 er 1,4 3 TWh i boligbygg og 3 4,5 TWh i yrkesbygg (Kommunal- og regionaldepartementet, 2012). Bygningsmeldingen slår fast at energieffektivisering er den mest miljøvennlige måten å sikre kraftforsyningen på. Energieffektiviseringstiltak i bygg og anlegg bidrar til å redusere den totale energibruken og den særlig høye bruken av strøm i vinterhalvåret. Miljøriktig og ressurseffektivt bygg er dermed et langsiktig mål for dagens bygningspolitikken. Regulatoriske virkemidler for energieffektivisering i nye bygninger (og ved hovedombygginger) omfatter energikravene i bygningsregelverket og byggeteknisk forskrift (TEK), samt energimerkeordningen. I tillegg kommer ordninger for frivillig sertifisering, slik som standarder for lavenergi- og passivhus og BREEAM NOR - den norske versjonen av den internasjonale miljøstandarden BREEAM. Lavenergiprogrammet og prosjektrapport-serien til SINTEF Byggforsk er eksempler på virkemidler for kompetanseheving innen energieffektivisering i bygninger. Enova og Husbanken representerer de viktigste økonomiske virkemidler som stimulerer miljøvennlig omlegging av energibruk i bygg og fornybar energiproduksjon. Side 22 av 112

35 5.2 TEK 10 Dagens krav til energieffektivitet i bygninger er gitt i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) som trådte i kraft 1. juli Forskriftens paragraf 14-1 inneholder følgende generelle krav om energi (VTEK10, 2011): (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). (2) Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031 Beregning av bygninger energiytelse - Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler. Bygningens energieffektivitet kan dokumenteres på to prinsipielt forskjellige måter: ved energitiltak og energirammer. Uavhengig av den valgte metoden må det være oppfylt minstekrav knyttet til varmeisolasjon og tetthet. Energitiltakene omfatter minstekravene til energiytelse av byggets enkeltkomponenter. Tiltakene er delt i tre kategorier: transmisjonsvarmetap, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap samt øvrige tiltak. Kravet til byggets energieffektivitet er oppfylt hvis en kan dokumentere at samtlige tiltak er gjennomført. Det aksepteres fravik fra kravene ved en omfordeling mellom enkelte av tiltakene, samt et annet vindus- og dørareal. Omfordeling tillates under forutsetning av at bygningens samlet varmetapstall beregnet etter NS 3031, ikke øker. Energirammer fastsetter en øvre grense for totalt netto energibehov for de vanligste bygningskategoriene. Totalt netto energibehov tilsvarer energimengden utnyttet direkte på forbruksstedet. Det tas ikke hensyn til hvordan energien tilføres, dvs. energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden tas ikke i betraktning. Beregning av totalt netto energi behov må utføres i henhold til NS Standarden inneholder anbefalinger for valg av beregningsmetode, faste inndata for beregninger, og krav til dokumentering. Både tiltaksmetoden og rammekravsmetoden gir fleksibilitet med hensyn på tiltak for å oppfylle kravene i byggeteknisk forskrift. TEK 10 inneholder minstekrav knyttet til varmeisolasjon og tetthet, som skal sikre et visst nivå for nødvendige basistiltak. 5.3 Energimerkeordningen Forskrift om energivurdering av tekniske anlegg og energimerking av bygninger (Energimerkeforskriften) som trådte i kraft i 2010, har som formål å øke bevisstheten om bygningers energitilstand, og mulighetene for å redusere energibruk og omlegging til fornybar energi i bygninger. Forskriften pålegger alle nye bygg, og bygg som skal selges eller leies ut, ha energiattest. Attesten inneholder et energimerke som består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, en tiltaksliste for mulige energieffektiviseringstiltak, og dokumentasjon av de faktiske data som danner grunnlag for utregningen. Energikarakteren gjenspeiler nivå på byggets energieffektivitet. Karakterskala går fra A til G, hvor A tilsvarer passivhusnivå og C-D tilsvarer forskriftsnivået TEK10. Side 23 av 112

36 Figur 5.1 Energikarakter og oppvarmingskarakter (NVE, 2010) Energikarakter viser levert energi for et bygg beregnet etter NS Ved beregning av levert energi tas det hensyn til virkningsgrad i energiforsyningssystemer. Det er en sentral forskjell mellom energimerkeordningen og TEK, der kontrollberegninger bygger på netto energibehov. Avhengig av systemvirkningsgraden kan levert energi bli både høyere eller lavere enn netto energibehov. Bruk av olje, gass og biobrensel knyttet vanligvis til systemtap, øker tallet for levert energi sammenlignet med netto energibehov. Utnyttelse av fornybare energikildene som solvarme og omgivelsevarme, gir motsatt effekt. Andel av fornybar oppvarming som kan brukes for å dekke bygningens varmebehov er representert av oppvarmingskarakteren. Lav andel elektrisitet, olje og gass gir bedre farge til oppvarmingskarakteren. Det er kun NVEs net-basert energimerkesystem (EMS) som kan benyttes for utstedelse av en gyldig energiattest. Systemet beregningskjerne baseres på en månedsstasjonær beregningsmetode iht. NS I de tilfeller der standarden krever dynamisk beregning, må energimerking gjennomføres med eksterne dynamiske beregningssystemer. Det viktigste kravet til disse systemene er at de må være validert i henhold til NS 3031 og utføre beregningene i samsvar med standarden. Eksterne beregningsverktøy må også kunne overføre data til XML-format for videre opplasting i Energimerkesystemet. 5.4 Standarder for lavenergi- og passivhus Kravene som stilles til passivhus og lavenergibygninger er angitt i standardene NS 3700 for boliger og NS 3701 for yrkesbygninger. For å oppnå passivhusnivå må en bygning tilfredsstille en rekke overordnede kriterier og minstekrav. Overordnede kriterier omfatter varmetapstall for transmisjons- og infiltrasjonstap, oppvarmings- og kjølebehov, energibehov til belysning (kun for yrkesbygninger), krav til andel fornybar energiforsyning. Minstekrav satt i standarder gjelder bygningsdeler, komponenter og lekkasjetall. Alle energiberegninger skal utføres i henhold til NS Side 24 av 112

37 5.5 NS 3031 NS 3031:2007 «Beregninger av bygningers energiytelse Metode og data» er en grunnleggende standard for energiberegninger som utføres i de overnevnte forskriftene og standardene. Den siste versjonen av standarten kommer i 2007 etter innføring av TEK 07. Endringer som ble foretatt i standarden i 2011 tilpasset den nye utgaven til energikravene i TEK 10 og energimerkeordningen for bygninger. 1. juli 2014 kommet det ut en revidert utgave av standarden, NS 3031:2014. Endringene i denne utgaven vedrører hovedsakelig standardens tillegg og påvirker ikke beregninger som ble foretatt i denne oppgaven på basis av NS 3031:2007/A1: Inndata Inndata for energiberegninger er delt opp i tre kategorier: standardverdier, veiledende verdier og dokumenterte verdier. Standardverdier gitt i tillegg A og M, inkluderer faste verdier for driftstider, settpunkt-temperaturer for oppvarming og kjøling, interne laster og intern varmetilskudd, samt klimadata for standard referanseklima (Oslo-klima). Standardiserte inndata ligger til grunn for energibehovsberegninger utført i henhold til TEK 10 og Energimerkeforskriften, og delvis benyttes ved beregninger etter NS 3700 og Veiledende verdier gitt i tillegg B, kan også brukes for energiberegninger mot forskriftskrav, samt i andre sammenhenger, f. eks. til estimering av reelt energiforbruk. Veiledende verdier omfatter forskjellige parametere av byggets elementer og systemer. Dokumenterte verdier er inndata som kan dokumenteres etter standarder eller andre anerkjente metoder Areal og volum En viktig parameter som brukes ved energiberegninger etter NS 3031, er oppvarmet del av bruksarealet (BRA) for en bygning. BRA er definert i NS 3940 «Areal- og volumberegninger av bygninger» som arealet innenfor omsluttende vegger som omfatter nettoareal av interne skillevegger og sjakter (NS 3940, 2012). Oppvarmet del av BRA er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem og eventuelt kjøling fra bygningers kjølesystem og som er omsluttet av bygningens klimaskjerm (NS 3031, 2011). Areal på uoppvarmede eller delvis oppvarmede lokaler slik som boder, garasjer, kjellere og lignende, skal bestemmes etter spesielle regler. Hvis arealet inkluderes i eneregiberegninger som oppvarmet BRA, skal rommet regnes å ha samme temperatur som tilstøtende oppvarmede rom. I motsatt fall tas rommets varmetapsfaktoren med i beregningen av varmetap gjennom elementer som grenser mot rommet. Oppvarmet luftvolum beregnes på det samme måtte som nettovolum over bruksareal etter NS 3940, dvs. fra innside til innside av avsluttende overflater av omsluttende bygningsdeler (gulv, vegg, tak) (NS 3940, 2012). Volumet opptatt av interne skillevegger skal trekkes fra ved beregning av innvendig volum. For bygninger med normal romoppdeling kan nettovolumet settes lik 95-97% av bruttovolumet. Volumet til etasjeskillere skal også ikke tas med i beregning. Side 25 av 112

38 5.5.3 Areal til elementer ved beregninger av varmetap og kuldebroverdi Metoder for beregninger av transmisjonsvarmetap og kuldebroverdi oppgitt i NS 3031 baseres på totalt innvendig mål. Dimensjoner av byggeelementer som inngår i en begrenset bygningsdel (en sone, en etasje eller en enkelt leilighet), måles fra midten av innvendige dekker, skiller og vegger. Samlet innvendig dimensjon for bygningen må dermed være lik summen av dimensjonen for hver enkel del (NS 3031, 2011). Figur 5.2 viser målene som brukes ved beregninger i henhold til NS Figur 5.2 Angivelse av totalt innvendig mål (NS 3031, 2011) Når etasjeskiller trenger inn i en vegg, og veggen har samme U-verdi over og under etasjeskilleren, så inkluderes arealet til etasjeskilleren i veggens areal (detalj A). Når U-verdier for vegger over og under etasjeskiller er forskjellige, måles arealet av hver enkel vegg inn til midten av etasjeskilleren (detalj B). Areal av en vegg som avsluttes med utkraging måles fra innvendig overkant av utkragingen (detalj C) Inndeling av bygninger i soner Standarden forutsetter at bygning skal deles inn i soner for å gjennomføre beregninger. Soneinndelingen avhenger av bruksområde av bygningen, ulike tekniske installasjonssystemer, varierende soltilskudd og interne varmestilskudd i forskjellige deler av bygningen. For kontrollberegning mot offentlige krav, skal hver beregningssone regnes som adiabatisk. Det vil si at det ikke regnes med varme- eller masseoverføring (luftstrømning) mellom de ulike beregningssonene. Ved energiberegninger for å estimere reelt energibruk må eventuell masse- og varmeoverføring mellom beregningssoner vurderes for hvert tilfelle (NS 3031, 2011). Side 26 av 112

39 5.5.5 Beregningsmetoder NS 3031 omfatter 3 beregningsmetoder: - Månedsberegning (stasjonær metode) etter NS-EN ISO Forenklet timeberegning (dynamisk metode) validert etter NS-EN ISO Detaljerte beregningsprogrammer (dynamisk metode) validert etter NS-EN Valg av beregningsmetode avhenger av bygningskateogri. Bygningsform, kompleksitet av tekniske installasjoner, om bygningen er ny eller eksisterende, og formålet med energiberegninger er med på å påvirke valg av metode. Fellesregler for grensebetingelser og inndata som finnes i standarden, kan benyttes for de alle ovennevnte beregningsmetodene, mens oppgitt beregningsmetodikken gjelder kun for månedsberegning. Programmene som var benyttet i denne oppgaven, er bygger på dynamisk beregningsmetode. Dynamiske metoder simulerer temperaturer og effekter til oppvarming og kjøling av bygningen med en oppløsning på en time eller kortere tidssteg. Energibehov for oppvarming og kjøling beregnes ved å summere simulerte effektbehov til kjøling og oppvarming over en gitt tidsperiode (uke, måned, år) (NS 3031, 2011). For at et program kunne benyttes for å utføre energiberegninger etter NS 3031, må det være validert etter NS-EN Valideringsprosedyre er nærmere beskrevet i kapittelet 6.7 Side 27 av 112

40 6 Programvare Denne delen av rapporten gir overblikk over programmer som er benyttes i oppgaven. Det gir også et innblikk i hvilke oppgaver man kan benytte disse programmene til. I tillegg er det i dette kapittelet beskrevet prosess med validering av energianalyseprogrammer, samt valideringsstandarder. 6.1 ArchiCAD 17 ArchiCAD er en av de mest populære BIM-verktøyene i verden. Programmet ble utviklet av den ungarske selskapet Graphisoft i 1984, som verdens første 3D arkitektonisk modellering programvare for personlige datamaskiner. «Virtuell Bygning» konsept for ArchiCAD lansert av Graphisoft i 1987 var den første implementeringen av bygningsinformasjonsmodellering. Figur 6.1 3D-modellering i ArchiCAD 1.0 lansert i 1984 (Bergin, 2012) Pr i dag brukes programmet av mer enn arkitekter over hele verden i prosjekter av enhver størrelse og kompleksitet. Ifølge Graphisoft Norge benyttes ArchiCAD av ca. 60% av norske arkitekter. I de siste årene ble det solgt over 4000 lisenser og registrert mer enn 1500 studentlisens i Norge. Mange av de største entreprenørene, blant annet Skanska, Veidekke, AF, PEAB, NCC bruker ArchiCAD i sine prosjekter. Hovedgrunnen til dette er at ArchiCAD er kjent for å være ledende på støtte av åpenbim og IFC formatet (Graphisoft Norge, 2014). I denne masteroppgave brukes det ArchiCAD versjon 17. Foruten det vanlige settet med funksjoner for BIMverktøy, inneholder ArchiCAD 17 en rekke spesielle muligheter og funksjoner som omfatter bl.a. tilpassede norske maler og biblioteker og en integrert modul for energievaluering - ArchiCAD Energy Evaluation. Ved å installere et tillegg for denne modulen - EcoDesigner Star, kan man bruke ArchiCAD 17 som et fullstendig energiberegningsprogram. EcoDesigner Star er nærmere omtalt i kapittelet 6.5. Side 28 av 112

41 6.2 Revit 2014 Revit ble utviklet i 2000 av et amerikansk selskap Charles River Software. Fra begynnelsen hadde programmet til hensikt å la arkitekter og andre bygningsfagfolk prosjektere bygning ved å opprette en parametrisk tredimensjonal modell som inkluderer både geometri og ikke-geometrisk informasjon om bygningen, det som senere ble kjent som bygningsinformasjonsmodellering. I 2002 ble selskapet kjøpt av Autodesk som utvikler og markedsfører Revit nå. Autodesk har utgitt tre versjoner av Revit for ulike bygg disipliner: Revit Architecture, Revit Structure og Revit MEP. Fra 2013 har alle disse versjoner blitt tilgjengelige i et produkt kalt bare «Revit». Multifunksjonalitet er hovedtrekket i de siste versjonene av Revit. Programmet kan benyttes av arkitekter og rådgivere innen konstruksjon, VVS og elektro. Alt prosjektarbeid kan foregå med bruk av bare programmets opprinnelige format, rvt. Det eliminerer behov for å eksportere eller importere data, noe som kan føre til feil eller tap av informasjon. Dessuten har Revit et integrert nett-basert verktøy for energianalyse, Geen Building Studios, som kan brukes for utføre dynamiske energiberegninger direkte i programmet. 6.3 VIP-Energy VIP-Energy er et program for beregning av energiforbruk i bygninger. Programmets utviklere, det svenske selskapet Strusoft, hevder at VIP-Energy kan brukes av samtlige aktører i byggebransjen for alle typer bygninger over hele verden. Figur 6.2 Energistrømmer som beregnes i VIP-Energy (VIP-Energy, 2014a) Side 29 av 112

42 Programmet baseres på såkalt «VIP-Core» dynamisk simuleringsmotor. Ifølge Strusoft sin nettside har denne simuleringsmotor blitt utviklet gjennom mer enn 20 år av undersøkelser og kommersiell bruk (VIP-Energy, 2014a). VIP-Core bygger på en dynamisk beregningsmetode med timeberegning. Bygningens energiforbruk beregnes i en periode som vanligvis omfatter ett år, men korte perioder som måned, døgn og time kan også beregnes. Figur 5.2 viser alle energistrømmer som er inkludert i programmet. Energistrømmer beregnes med hensyn til påvirkning av klimatiske faktorer, slik som lufttemperatur, solstråling, vind og luftfuktighet. VIP-Energy inneholder en rekke komplette klimadatafiler som bruker kan benytte. Blant dem finnes det klimadatafil for standard referanseår laget iht. NS Inndata for beregninger omfatter data for materialer og bygningsdeler, driftstider, tekniske installasjoner, samt spesiell inndata som brukes ved evaluering mot forskrifter. Bruker kan legge inn data manuelt, ta den fra en katalog integrert med i programmet, eller importere fra ArchiCAD. Kataloger for 2 og 3-dimensjonelle bygningsdeler inneholder verktøy for simulering av kuldebroer. Programmet behandler alt innen bygningens klimaskall som en enhet, der brukeren spesifiserer krav til inneklima som styrer beregninger. Innvendige vegger og etasjeskillere tas i betraktning bare som termisk masse som påvirker temperatursvingninger i rommet. VIP-Energy kan beregne ubegrenset antall soner og få frem den summerende energiforbruket for hele prosjektet. Soner kan kobles til felles energiforsyningssystem som kan inkludere varmepumper, solfangere, samt opplysninger om effektbegrensninger i varme- og kjøleforsyning. Resultater av simuleringen vises i tabellform og grafisk, og gjenspeiler blant annet byggets netto energibehov og behov for levert energi fordelt på forskjellige poster, samt verdier for de overnevnte energistrømmene. Bruker kan velge standarder som ligger til grunn for beregninger. VIP-Energy er validert etter ANSI/ASHRAE Standard og EN 15265:2007 som gjør det mulig å benytte programmet for å utføre energiberegninger etter NS Resultater sammenlignes mot rammekrav iht. TEK10 og sammen med inndata kan eksporteres til XML-fil for opplasting til Energimerkesystemet. I denne oppgaven ble det brukt to versjonen av VIP-Energy: den aktuelle versjonen og den nye versjonen som skal komme ut på markedet i løpet av I 2014 skal Strusoft også slippe ut en nettbasert applikasjon «VIP-Energy.com», som skal ha funksjoner av VIP-Energy, samt et sett med avanserte funksjoner, slik som 3D-modelering og import av IFC modeller. Data fra BIM kan importeres til VIP-Energy gjennom spesielle filformater zut og vut. Zut-filer kan genereres i ArchiCAD via ED Star. Det er nærmere omtalt i kapittelet 7.2. Det bør bemerkes at det er bare VIP-Energy som støtter zut-filer opprettet via ED Star. Tidligere versjoner av VIP-Energy støtter vut-filer opprettet via EcoDesigner den opprinnelige versjonen av den ovennevnte add-onen. For å opprette en vut-fil i Revit må man bruke VIP-Energy Export en applikasjon for Revit utviklet av et norsk selskap Q-CAD. Informasjonsutveksling mellom Revit og VIP-Energy er beskrevet i kapittelet 7.4. Side 30 av 112

43 6.4 SIMIEN SIMIEN er et norsk energiberegningsprogram som er utviklet og forhandles av ProgramByggerne ANS. Navnet SIMIEN kommer fra SIMulering av Inneklima og ENergibruk i bygninger. Det er hovedformålet med programmet. Dessuten kan SIMIEN brukes for dimensjonering av oppvarmingsanlegg, ventilasjonsanlegg og romavkjøling. SIMIEN bygger på en dynamisk beregningsmetode gitt i NS3031, hvor tilstanden beregnes med intervaller på 15 minutter. Simuleringer av energistrømmer i bygninger utføres med hensyn til klimatiske faktorer (sol, vind, temperatur, luftfuktighet og CO2-nivå), internlaster (belysning, teknisk utstyr, vannoppvarming og personer), samt varmelagring og varmeavgivelse fra bygningskroppen. Inndata for simuleringer inkluderer data for klima, bygningskropp, ventilasjon, oppvarming, kjøling og teknisk utstyr. Som standard inndata bruker programmet standardiserte og veiledende verdier fra tillegg til NS3031:2007 der det et hensiktsmessig. Programmet tilbyr følgende simuleringstyper: - Simulering av sommerforhold. Brukes for å dimensjonere ventilasjonsanlegg og lokal kjøling samt å vurdere inneklimaet ved dimensjonerende sommerforhold. - Simulering av vinterforhold. Brukes for å dimensjonere ventilasjons- og oppvarmingsanlegg samt å vurdere inneklimaet ved dimensjonerende vinterforhold. - Årssimulering. Brukes for beregning av netto energibehov og tilført energi. I tillegg til de ovennevnte simuleringstypene kan programmet evaluere en bygning mot gjeldene byggeforskrifter (TEK 07/10 og passivhusstandarder: NS 3700:2013 og NS 3701:2012), og produsere en energiattest som kan lastes opp til Energimerkesystemet. SIMIEN er validert mot NS-EN 15265:2007 med nøyaktighetsgrad B og tilfredsstiller dermed kravene i NS 3031:2007. SIMIEN støtter import av gbxml-filer og kan dermed bearbeide data fra BIM. Ifølge programleverandørene er importfunksjonen fortsatt under utvikling, og feil eller mangler kan forekomme (SIMIEN wiki, 2014a). Import av gbxml-filer er nærmere beskrevet i kapittelet ArchiCAD Energy Evaluation og EcoDesigner Star EcoDesigner Star (heretter kalt ED Star) er et tillegg til energiberegningsmodulen integrert i ArchiCAD 17, som kan brukes for å utføre avanserte energisimuleringer uten å forlate BIM-verktøy. Den integrerte modulen kalt ArchiCAD Energy Evaluation, er i og for seg et ganske kraftig energianalyseverktøy som gjør det mulig for arkitekter å overvåke og kontrollere alle design parametere som påvirker bygningens energiytelse. Energy Evaluation ble utviklet i samarbeid mellom Graphisoft og Strusoft, og bygger på den samme simuleringsmotoren som VIP-Energi VIP-Core. Det vil si at energievalueringsmodulen kan utføre dynamiske energiberegninger med en oppløsning på en time i en periode som omfatter ett år. Energy Evaluation omformer BIM opprettet i ArchiCAD, til bygningsenergimodell (BEM) som benyttes for energisimulering direkte i BIM-verktøy. Dette gjøres gjennom et spesielt vindu som kalles «Energy Model Review». Brukeren tildeler forskjellige varmetekniske egenskaper til alle bygningselementer. Lokaler i Side 31 av 112

44 bygningen samles i termiske blokker som hver kan ha egne tekniske installasjoner og driftsskjema oppgitt av brukeren. Et viktig egenskap av Energy Evaluation i ArchiCAD 17 er at modulen støtter ubegrenset antall termiske blokker i motsatt til eldre versjoner, der det var mulig å analysere kun en termisk blokk. Programmet automatisk generer klimadatafil avhengig av bygningens plassering. Alle inndata med noen få unntak kan settes inn manuelt eller velges fra innebygde biblioteker. ED Star vesentlig utvider muligheter av ArchiCADs energievalueringsmodul. I ED Star kan man velge mellom to måter å legge inn informasjon om tekniske systemer i prosjektet. Det kan gjøres enten gjennom «Basic view» eller gjennom «Expert view» - vinduet. I «Basic view» - vinduet angir brukeren minimum antall parametere for tekniske systemer. Dette vinduet kan brukes av f. eks. arkitekt for å utføre foreløpig energianalyse av et designkonsept. I senere faser av prosjektet, når VVS-dokumentasjon er tilgjengelig, kan man legge inn detaljert informasjon om tekniske systemer gjennom «Expert view» - vinduet for å utføre energianalyse av bygningen med maksimal nøyaktighet. I tillegg kan ED STAR simulere fornybar energiforsyning slik som solceller og vindmøller. Figur 6.3 «Basic» og «Expert» vinduer i ED Star Andre viktige funksjoner i add-onen omfatter mulighet til å sammenligne bygningens energiytelse for ulike arkitektoniske og tekniske løsninger, et verktøy for å beregne kuldebroverdi, samt utforming en detaljert energiberegningsrapport. Rapporten inneholder verdier for netto energibehov og behov for levet energi fordelt på forskjellige poster, primærenergibehov, CO 2-utslipp, samt energikostnad. Til tross for at begge Energy Evaluation og ED Star er basert på den samme VIP-Core dynamisk simuleringsmotor, er det bare ED Star som er validert etter ANSI/ASHRAE Standard som er referert Side 32 av 112

45 til av de fleste forskrifter om bærekraftig bygningsdesign over hele verden, inkludert LEED, Green Star og BREEAM. ED Star gir muligheten til å eksportere data fra BIM til ulike energiberegningsprogrammer. Add-onen kan eksportere data til gbxml-format og til en rekke spesielle formater som er støttet kun av konkrete energiberegningsprogrammer. Et av disse programmene er VIP-Energy. Eksportresultater er nærmere beskrevet i kapittel DDS-CAD Viewer For å se innholdet av gbxml-filer ble det i denne oppgaven benyttet DDS-CAD Viewer. Det er et gratis program utviklet av et norsk programvareselskap Data Design System. Programmet støtter buildingsmart standardene IFC og BCF, samt gbxml og andre filtyper, og kan brukes for visualisering, og effektiv samhandling mellom fag i BIM prosjekter. Når det gjelder gbxml, kan DDS-CAD Viewer foruten visualisering brukes også til å få oversikt over gbxml-filstrukturen og se alle XML-tagger knyttet til hver konkret bygningsdel. 6.7 Validering av programvare Validering av programvare vanligvis utføres av programvareutvikleren. Resultater av valideringen publiseres på programmets nettside. Valideringen vanligvis består av en rekke beregningstilfeller, som hver er simulert ved bruk av den testende programvaren. Testtilfeller inkludert i standarden, dekker et stort spekter av scenarier for energimodellering. Beregningsresultatene for hver tilfelle er deretter sammenlignet med referanseverdier som inngår i en valideringsstandard. Hvis testresultatene samsvarer referanseverdier, regnes programvaren for å være validert mot standarden. Valideringsstandarder som beskrives i denne masteroppgaven er NS-EN og ASHRAE standard 140. NS-EN Dynamiske beregningsprogrammer som benyttes for energiberegninger iht. NS3031 skal valideres og dokumenteres etter reglene i NS-EN 15265, Bygningers energiytelse - Beregning av bygningers energibehov til oppvarming og kjøling ved bruk av dynamiske metoder - Generelle kriterier og valideringsprosedyrer. Det er en europeisk standard som inneholder forutsetninger, krav og valideringstester for dataprogrammer utviklet for dynamiske beregninger av årlig energibruk for romoppvarming og romkjøling. Testtilfeller oppgitt i standarden omfatter 12 varianter av et rom i en bygning som ligger i Trappes utenfor Paris. For hver testtilfeller skal det beregnes årlig energibruk for romoppvarming og romkjøling. Programmets nøyaktighet er klassifisert avhengig av det prosentvise avviket mellom beregnings- og standardresultater. «Level C» er minstekravet til programmets nøyaktighet iht. NS 3031 Tabell 6.1 klassifiseringer av programmets nøyaktighet iht. NS-EN (SIMIEN wiki, 2014b) Klassifisering Maksimalt avvik A ±0.05 B ±0.10 C ±0.15 Side 33 av 112

46 ASHRAE standard 140 ASHRAE standard 140, Standard Method of Test for the Evaluation of Building Energy Analysis Computer Programs, utviklet av American Society of Heating, Refrigerating and Air Conditioning Engineers (ASHRAE), er et grunnleggende verktøy for kvalitetssikring av programvare for energiberegning av bygg i USA og en rekke andre land. De fleste forskrifter om bærekraftig bygningsdesign over hele verden, inkludert LEED, Green Star, BREEAM, henviser til denne standarden. Standard 140 spesifiserer testprosedyrer for evaluering av tekniske muligheter og bruksområde av programvare utviklet for beregninger av bygningers energiytelse og ytelse av HVAC-systemer. Standarden omfatter en rekke testtilfeller delt inn i grupper avhengig av beregningsmetoder som ligger til grunn for programmer. De «Class I» testtilfellene er utviklet for dynamiske dataprogrammer, og inneholder testprosedyrer for bygningens klimaskall og materialbelastning samt kjøle- og varmesystemer. Hver test består av en serie testbygninger som er nøyaktig beskrevet i standarden. Testresultater sammenlignes med resultater fra andre simuleringsprogrammer som inngår i standarden. Selv om standarden gir bare en sammenligning mellom programmer, er det likevel en viss garanti for at programmet kan håndtere beregningstilfeller inkludert i testen. ASHRAE sikrer stadig utvikling av standarden i tråd med beregningsprogrammer, og en rekke institusjoner over hele verden er involvert i denne utviklingen. Figur 6.4 Eksempel på testresultater iht. ASHRAE standard 140 (VIP-Energy, 2014b) Side 34 av 112

47 7 Resultater ved eksport og import Boligprodusentenes Forening er en av organisasjonene som støtter aktiv implementering av BIM i prosjekteringsvirksomhet. Utvikling av bedre og mer effektive prosjekteringsverktøy basert på buildingsmart-teknologi er en av tre hovedgrepene i deres handlingsplan for prosjektering av passivhusnivå boliger (Boligprodusentenes Forening, 2010). I 2011 lanserte Boligprodusentene BIM-manualen som har til hensikt å skape en tydelig og enhetlig arbeidsmåte, samt å gi retningslinjer for hvordan BIM-prosjektering skal utføres av alle aktører involverte i prosjektet. I slutten av 2012 ble denne manualen oppdatert til versjon 2.0. Referansebolig som ble brukt i manualen, var hustypen «Asplund» prosjektert av Norgeshus AS. Denne boligen ble kåret til vinner av en konkurranse om beste buildingsmart-prosjekt, som Boligprodusentenes Forening utlyste blant sine medlemmer i Kravet til prosjekteringsunderlaget var at den skulle leveres som en komplett bygningsinformasjonsmodell med prosjektering fra alle tekniske fag (byggkonstruksjon, ventilasjon, rør og elektro). Modellen skulle støtte åpenbim-standardene og være fleksibelt og gjenbrukbart. Figur 7.1 Hustypen «Asplund» fra Norgeshus AS (Norgeshus, 2010) På nettsiden kunne man laste ned IFC modeller av Asplund (heretter kalt demohuset) fra ulike fagene: ARK, RIB, RIV og RIE. Per i dag virker lenker for nedlasting dessverre ikke. Arkitektmodellen var også tilgjengelig i pln-format. Det er en filformat for ArchiCAD, der modellen ble opprettet. Det ble besluttet å bruke demohuset for å teste eksportfunksjoner i ArchiCAD og Revit, samt å utføre energianalyser i alle programmer som er beskrevet i denne oppgaven. Demohuset er 2-etasjers trehus med bæresystem som består av yttervegger utført som bindingsverk med treramme inne i huset som er forsterket med stålbjelker. Takkonstruksjonen er utført som kompakttak. Tegninger er vist i et vedlegg A. Gulv er oppført som gulv på grunn. Informasjon om byggets tekniske systemer er kort beskrevet på nettsiden. Noen opplysninger kan man finne ut fra tilgjengelige 3D modeller og tegninger. Varmeforsyning skjer med vannbåren gulvvarme i den første Side 35 av 112

48 etasjen og med radiatorer på den andre etasjen. Det brukes balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Aggregat er montert i teknisk rom. Det finnes ikke informasjon om energikilder som brukes i huset. Derfor ble det besluttet å benytte luft-vann varmepumpe som skal dekke 90% av energibehovet for romoppvarming, 100% energibehovet for oppvarming av ventilasjonsluft og 50% av energibehovet til varmt tappevann. Resten skal dekkes av elektrisk varmtvannsbereder. Den opprinnelige arkitektmodellen av demohuset ble først tilpasset til energiberegninger i ArchiCAD Energy Evaluation og ED Star. Deretter ble ED Star benyttet for å overføre modelldata til VIP-Energy via en spesiell filformat. Arkitektmodellen av demohuset ble importert til Revit via IFC. For å forbedre resultater av importen ble det benyttet applikasjonen for Revit, kalt ArchiCAD Connection. For å eksportere data fra BIM i Revit til VIP-Energy ble de benyttet en annen Revit applikasjon, Vip Energy Export som inngår i Naviate Architecture - et tilleggsprogram for Revit. Til slutt ble det testet gbxml-importfunksjonen av ED Star. En oppnådd gbxml-fil ble importert til SIMIEN. ED Star, SIMIEN og VIP-Energy ble benyttet for å utføre energiberegninger av demohuset Figur 7.2 Handlingsplan for masteroppgaven 7.1 Forberedelse av modellen i ArchiCAD Geometri Energianalyser i ArchiCAD Energy Evaluation og ED Star er basert på bygningens energimodell (Building Energy Model - BEM). Hovedverktøyet for å lage BEM på basis av bygningsinformasjonsmodell er «Zone tool», verktøyet for å opprette soner. Soner i ArchiCAD er romlige objekter som kan representere lokaler, leiligheter, blokker, samt rom som danner grunnlag for energianalyser. Zone-verktøyet kan brukes for å plassere soner automatisk eller for å tegne dem manuelt, samt for å redigere soner med bruk av boolske operasjoner (Solid Element Operations). Hovedkriterium for bruk av et rom i BEM er at det må være helt omsluttet av overflater av bygningsdeler (gulv, vegger, tak), dvs. representere nettovolum av et lokale. Etter at rom har blitt opprettet og gruppert i termiske blokker, kan brukeren omdanne BIM til BEM ved å trykke Design > Energy Evaluation > Energy Model Side 36 av 112

49 Review. ArchiCAD analyserer orientering og posisjon av konstruksjoner og åpninger i forhold til rom og automatiske genererer grenser av rom. Hvis man eksporterer BEM i gbxml via ED Star og deretter åpner en oppnådd gbxml-fil i DDS-CAD Viewer, kan man se at bygningens energimodell ligner på energianalyse modell (EAM) i gbxml-skjema. Tabell 7.1 Forskjeller i terminologi mellom BEM og EAM Bygningens energimodell (BEM) rom (spaces) overflater (surfaces) soner (zones) Energianalyse modell (EAM) rom (spaces) grenser av rom (space boundaries) termiske blokker (thermal Blocks) Prinsipper som ligger til grunn for hvordan ArchiCAD genererer grenser av rom er også de samme som for gbxml-skjema. ArchiCAD deler inn grensene i interne og eksterne på grunnlag av antall tilstøtende rom. Konstruksjon som ikke har tilstøtende rom (f. eks. balkong), blir imidlertid ikke inkludert i BEM og ikke eksportert i gbxml. Grunnen til det kan være at ArchiCAD bruker geometri av selve BIM for solanalyse. Figur 7.3 BIM og BEM i ArchiCAD og EAM i DDS-CAD Viewer (tak er fjernet for å vise plassering av innvendige strukturer) Side 37 av 112

50 Energianalyse i ArchiCAD var ikke målet med Demohuset. Derfor var modellen ikke forberedt for energisimulering. Noen av sonene var ikke korrekt strukturert. Interne og eksterne grenser av rom var sammenblandet og manglet noen steder. Gulv på grunn og tak var ikke laget gjennom «Composite» - funksjon, dvs. sjikt som disse konstruksjonene bestod av, var laget som separate objekter. Det førte til at tak og gulv ikke ble inkludert eller ble delvis inkludert i BEM. Etter at alle disse manglene har blitt rettet kunne forfatteren legge inn nødvendig inndata og kjøre simulering Inndata Et karakteristisk trekk ved ArchiCAD Energy Evaluation og ED Star er et brukervennlig grensesnitt. Brukeren legger inn all informasjon som trenges for energianalyse, gjennom «Energy Model Review» - vindu. Vinduet inneholder faner der brukeren angir egenskaper til termiske blokker, konstruksjoner og åpninger. Knapper til venstre fører til vinduer med informasjon angående driftsskjemaer, klima og miljø, tekniske systemer osv. Figur 7.4 «Energy Model Review» - vinduet Noen av parameterne er predefinerte, andre kan brukeren sette selv eller hente ut fra innebygde kataloger. Forfatteren brukte materialkatalogen for å tildele termiske egenskaper (varmeledningsevne, densitet og varmekapasitet) til materialer benyttet i prosjektet. På basis av denne informasjonen beregnet ArchiCAD automatisk U-verdier av konstruksjoner. Brukeren kan endre nesten alle parametere i ArchiCAD. De predefinerte parameterne kan endres ved bruk av XML-filer som ligger i programmets mappe (C:\Program Files\Graphisoft\ArchiCAD 17\Add- Ons\EnergyEvaluation\NOR). På denne måten endret forfatteren verdier for grunnforhold og solavskjerming i filer DefaultValues.xml og ShadingCatalog.xml i tråd med verdier fra SIMEIN. Side 38 av 112

51 I den same mappen ligger det en XML-fil med predefinerte innstillinger for ulike tekniske systemer. Ved å importere filen til ArchiCAD gjennom «Building Systems» - vinduet får brukeren katalogen av ulike typer ventilasjons-, oppvarmings-, og kjølesystemer med norske benevninger. Det forenkler innlegging av alle parametrene til tekniske systemer som kreves i «Expert view» - vinduet. Ved å bruke lag i ArchiCAD kan brukeren skjule den delen av modellens innhold som ikke kreves for analyser. Det kan være hjemmeinnredning og utsyr, samt enkelte soner. Energiberegninger i denne masteroppgaven ble utført på basis soner som representerer bruksareal for hver etasje (se kapittelet 7.5). Alle soner som representerer nettoarealer for rommene, samt innervegger ble plassert på enkelt lagskombinasjon og benyttet bare for å lage illustrasjoner. 7.2 Eksport fra EcoDesigner Star og import til VIP-Energy via zut-fil Når man trykker på «Export to VIP-Energy» - knappen i «Energy Model Review» - vinduet i ED Star, oppretter programmet et zip-arkiv som inneholder en rekke filer. Blant dem finnes det en zut-fil. Denne filen må man importere til VIP-Energy for å overføre informasjon fra Building Energy Model til programmet. Resultater av importen bekrefter det faktumet at ED Star og VIP-Energy bygger på den samme simuleringsmotoren «VIP- Core». Størstedelen av informasjonen som brukeren legger in i BEM i ED Star, overføres til VIP-Energy. Informasjon som overføres uten feil og kan med en gang brukes for energianalyser i VIP-Energy, omfatter: Klimadata. I zip-arkivet opprettet av ED Star, ligger det en kilmadatafil med filtypen.viplicmate. Filen inneholder de samme timeverdier for meteorologiske parametere som blir brukt i ArchiCAD. Denne filen blir automatisk opplastet til VIP-Energy, når man importerer zut-filen til programmet. Miljøinnstillinger. Alle parametrene som brukeren oppgir i «Enviroment Settings» - vinduet blir overført til VIP-Energy. Noen av egenskapene i dette vinduet har bare tekstverdier. For eksempel egenskapen som karakteriserer vindpåkjenning på fasader («Wind protection»), kan være «Unprotected», «Partly protected» og «Protected». Numeriske verdier som tilsvarer disse betegnelser, ligger i filen DefaultValues.xml i programmets mappe. Det er disse verdiene som blir overført til VIP-Energy. Driftsskjema. Noen av parametrene som finnes i «Operation Profiles» - vinduet, skiller seg fra parameterne som brukes i VIP-Energy. Energibehov for varmtvann beregnes i ED Star på basis av varmtvannsforbruk (liter vann per dag per person). Ved import til VIP-Energy omregnes denne verdien til effektbehov for varmtvann. Bygningens tekniske systemer. Som et resultat av importen blir alle parametrene til ventilasjons-, oppvarmings-, og kjølesystemer oppgitt av brukeren i ED Star, overført til VIP-Energy. Innstillinger til fornybare energisystemer (PV-system og vindmølle) overføres ikke. Solfanger kan imidlertid brukes for oppvarming i ED Star, da skal alle innstillinger til solfangeren overføres til VIP-Energy. Innstillinger for alle tekniske systemer i begge programmene er de samme. Men en del av parametrene for hvert system i ED Star er predefinert og vises ikke i programmet. Disse kan man finne og redigere i filen DefaultValues.xml. I VIP- Energy er alle innstillinger tilgjengelige for redigering. Termiske blokker. Verdier for bruksareal og oppvarmet luftvolum til termiske blokker overføres til VIP-Energy riktig. I denne oppgaven ble det i ED Star opprettet en termisk blokk som ble importert til VIP-Energy som en sone. Hivs man analyserer flere termiske blokker i ED Star, ble hver blokk eksportert til et enkelt VIP-Energy prosjekt (filen med formatet.vip). Parametere til sentraliserte varme-, kjøle- og ventilasjonssystemer blir Side 39 av 112

52 også eksportert til en enkelt vip-fil. Ved import av zut-filen til VIP-Energy «samles» hele prosjektet, og beregninger da må utføres gjennom «Soneberegning» - vinduet. Materialer og bygningsdeler. Alle materialer benyttet i BEM, og deres termiske egenskaper importeres til materialbiblioteket i VIP-Energy. Bygningsdeler med alle egenskaper oppgitt i ED Star, importeres til relevante kataloger i VIP-Energy samt til «Bygning» - vinduet. En ting som gjør det vanskelig å jobbe med importerte vinduer, er at deres navn blir tatt fra ArchiCAD GUID (Globally Unique Identifier) som består av 36 tegn, og er dermed uoversiktlig og tungvint. Solskjerming. Man kan velge mellom 10 typer solskjerming for vinduer i ED Star. Egenskaper til hver type vises ikke i programmet og ligger i filen ShadingCatalog.xml. Verdier fra denne filen importeres til solskjermingskatalog i VIP-Energy. ED Star har et verktøy for simulering av lineære kuldebroer på basis av 2-D detaljer. Verktøyet beregner en lineær varmegjennomgangskoeffisient, Ψ, for enhver detalj tegnet i prosjektet. Brukeren oppgir kuldebroens lengde og dermed legger til kuldebroen i Building Energy Model. VIP-Energy har et lignende verktøy i katalogen for 2-dimensjonelle bygningsdeler. Der kan man tegne en detalj og beregne kuldebroverdien for den. Verktøyene er relativt like utseendemessig og gir ganske like resultater for den samme detaljen. Men ved import blir lineære kuldebroer oppgitt i ED Star, overført til katalogen for 1-dimensjonelle bygningsdeler i VIP-Energy som et sett av materialsjikt med feil egenskaper. Disse kan ikke brukes for simuleringer. Figur 7.5 Resultater av kuldebrosimuleringer for den samme detaljen i VIP-Energi og ED Star. Ψ er lik henholdsvis 0,115 W/m*K og 0,12 W/m*K. Data som ikke overføres til VIP-Energy ved import av zut-filen, omfatter foruten fornybare energisystemer også parametere for beregning av bygningens primærenergibehov og CO 2-utslipp samt energikostnader. Side 40 av 112

53 7.3 Eksport fra ArchiCAD og import til Revit via ifc-fil Bygningsinformasjonsmodell av demohuset var opprettet i ArchiCAD. For å teste Q-CAD sin applikasjon for Revit som eksporterer data fra BIM til VIP-Energy, ble modellen først overført til Revit via IFC. Kompatibiliteten mellom ArchiCAD og Revit er et veldig aktuelt tema i prosjekteringsprosessen basert på åpenbim. ArchiCAD er veldig populært blant arkitekter, mens Revit brukes mest av bygningsingeniører. Informasjonsutveksling mellom disse partene foregår via IFC-format. Hvorvidt bygningsinformasjonsmodellen blir overført korrekt eller med feil og tap av informasjon avhenger av hvordan den blir tilrettelagt for eksport i et program og mottatt av et annet program. Både ArchiCAD og Revit har en rekke verktøy for å jobbe med IFC. Eksempel på slike verktøy i ArchiCAD er «IFC Manager» som gir en hierarkisk oversikt over prosjektets IFC database og lar brukeren opprette, slette og redigere IFC parametrene til alle objekter benyttet i prosjektet. Dessuten inneholder ArchiCAD innebygde IFC-oversettere, dvs. sett med innstillinger for IFC import og eksport som optimerer dataoverføring til bestemte BIM-programmer (for eksempel Revit, Tekla, DDS og andre). IFC innstillinger i Revit finnes i vinduer «IFC options» der brukeren kan tildele IFC klasser til objekter i BIM ved import og eksport. For vellykket informasjonsutveksling må innstillinger i begge programmene tilpasses for hver enkelt bygningsinformasjonsmodell. Man kan forenkle denne prosessen ved å bruke applikasjoner som forbedrer IFC modellbasert datautveksling mellom de ovennevnte programmene. En av slike applikasjonene som ble benyttet i denne oppgaven, er ArchiCAD Connection. Den er utviklet av Graphisoft spesielt for dataoverføring mellom ArchiCAD og Revit. I denne oppgaven ble det bestemt å teste løsninger for automatisering av IFC import og eksport i ArchiCAD og Revit. Forfatteren tilstrebet å unngå manuelt arbeid med IFC parametrene og brukte IFC-oversetter «Utveksling Standard» i ArchiCAD for eksport av BIM av demohuset til IFC, og ArchiCAD Connection for import av en oppnådd IFC fil til Revit. Det ble bestemt å eksportere bare bygningens klimaskall med to soner som representerer BRA for etasjer. Alle innvendige konstruksjoner, bortsett fra etasjeskilleren ble skjult i ArchiCAD før å foreta eksporten til IFC. Til tross for at demohuset hadde en relativ enkel geometri, oppstod det en rekke feil under importen av IFC filen: geometri av soner ble forandret, noen vinduer var ikke kuttet ut fra vegger. Et positivt resultat med importen var at alle vegger og dekker som ble laget som kompositter (Composite structures) i ArchiCAD ble importert til relevante systemfamilier i Revit (Basic wall, Basic foor og Basic roof). Alle materialer som bygningsdelene bestod av, ble overført til materialbibliotek i Revit og dannet sjiktene i relevante konstruksjoner. Alt det muliggjort å jobbe med importerte objekter på den samme måten som med opprinnelige Revit objekter. Forfatteren kunne f. eks. tildele termiske egenskaper til materialer i det importerte biblioteket. På basis av denne informasjonen beregnet Revit automatisk konstruksjoners varmemotstand. Vinduer og dører tilhørte også enkelte familier men parametere som kunne redigeres, var bare høyde og bredde. Side 41 av 112

54 7.4 Eksport fra Revit og import til VIP-Energy via vut-fil Bygningsinformasjonsmodellen av demohuset opprettet på basis av IFC-filen i Revit, ble eksportert til VIP- Energy via Vip Energy Export. Det er en applikasjon som inngår i Naviate Architecture produktportefølje for Revit utviklet av Cad-Q. Applikasjonen eksporterer data fra BIM til en vut-fil som kan bli importert til VIP- Energy. Applikasjonen legger til et sett med egenskaper til hver bygningsdel i BIM. Disse egenskaper tilsvarer parametere som brukes for energiberegning i VIP-Energy. Tabell 7.2 Egenskaper av bygningsdeler i Revit og tilsvarende parametere i VIP-Energy Egenskaper i Revit Parameter i VIP-Energy Materialegenskaper CQDensity Densitet, kg/m 3 CQHeatCap Spesifikk varmekapasitet, J/(kg*K) CQThermalCond Termisk konduktivitet, W/(m*K) Egenskaper til vinduer og dører CQSolarDr Direkte soltransmittans, % CQSolarTr Total soltransmittans, % CQUValue U-verdi, W/(m 2 *K) CQGlassPart Glassandel, % CQVIPTypeAreaAdjust Korrigert areal, m 2 CQInfiltration Infiltrasjon, l/(s*m 2 ) Egenskaper til vegger og dekker CQUValue U-verdi, W/(m 2 *K) CQInfiltration Infiltrasjon, l/(s*m 2 ) CQSolAbs Solabsorbsjon, % CQDeltaU Delta-U-verdi, (W/m 2 *K) CQVIPAreaAdjust Korrigert areal, m 2 Felles egenskaper Orientering i forhold til CQVIPOrientation himmelretninger Om bygningsdel skal eksporteres CQVIPExport eller ikke Egenskapene legger brukeren inn manuelt via «Type Properties» - vinduer for konstruksjoner, og «Material Browser» - vinduet for materialer. Arealer til bygningsdeler, samt oppvarmet del av bruksareal og ventilert volum beregnes automatisk. Det finnes en rekke problemer forbundet med det. Avhengig av hvordan en vegg føyer sammen andre vegger i hjørner (type av «wall joins»), kan arealet til veggen beregnes på basis av enten veggens innside, eller utside, eller senterlinje. Det er umulig å tilpasse modellen slik at arealer til alle vegger blir beregnet bare på basis av innvendig mål. Arealet til etasjeskilleren inngår heller ikke i veggens areal ved automatisk beregning. Brukeren må derfor korrigere verdier for arealer manuelt for å bruke dem i energiberegninger iht. NS Det samme gjelder arealer til dekker. Applikasjon beregner gross areal av et Side 42 av 112

55 dekke som vanligvis skiller seg fra bruksareal for et tilstøtende rom. Bruksarealet beregnes imidlertid på basis av soner i Revit og eksporteres til VIP-Energy riktig. Før å foreta eksporten til vut-fil ble alle arealer korrigert. Som et resultat av importen av vut-fil til VIP-Energy ble det overført et materialbibliotek, en katalog for bygningsdeler og andre parametere som kreves i «Bygning» - vinduet i VIP-Energy. 7.5 Begrensninger knyttet til gbxml-format gbxml-skjema gir forholdsvis enkelt måte å overføre geometri av bygningsinformasjonsmodellen fra modelleringsverktøy til energianalyseverktøy. Men arealer til bygningsdeler som overføres via gbxml, kan ikke brukes i beregning av transmisjonsvarmetap i henhold til NS Rom som danner grunnlag for bygningens geometri i gbxml, representerer nettovolumer av lokaler. Arealet til hver av overflatene som omslutter et rom, beregnes som summen av de delene av overflaten som grenser enten til andre rom eller til ytre miljø. Området der overflaten grenser til en bygningsdel (f. eks. ved T-hjørne), inkluderes ikke i overflatens areal. Et slikt prinsipp for arealberegning samsvarer ikke med arealberegning på basis av på totalt innvendig mål som benyttes i NS 3031 (se figur 7.6). Figur 7.6 Målreferanse i gbxml-skjema Derfor må man korrigere verdier for arealer i en importert gbxml-fil for å utføre energiberegninger iht. NS Geometri av en gbxml modell avhenger av hvordan rommene blir definert i et modelleringsverktøy. I ArchiCAD kan man opprette en sone som representerer bruksareal for etasje, og skjule soner som representerer nettoarealer, samt alle innvendige konstruksjoner. Innvendig areal av omsluttende vegger blir da tatt med i energianalyse uten tomrom. Denne metoden ble benyttet i masteroppgaven. Den passer imidlertid ikke for store bygninger der en etasje må deles opp i flere soner ut fra prinsippet som er beskrevet i NS3031. For å inkludere arealet til etasjeskilleren i veggens areal iht. kravene i NS3031, er det ikke nok bare å tilpasse soner. For dette formålet må man tilpasse modellens geometri. Det kunne f. eks. være mer hensiktsmessig å utføre energianalyser av demohuset på basis en sone som representerer bygningens nettovolum (produktet av bruksareal for den første etasjen og høyden fra overkant gulv til underkant tak). Men for at arealer til etasjeskillere ble inkludert til arealer til vegger som omslutter denne sonen, måtte man endre modellen i strid med regler gitt i Boligprodusentenes BIM-manual. Vegger måtte bli modellert sammenhengende over 2 etasjer, og tilslutning mellom yttervegg og etasjeskiller måtte bli feil modellert. En slik modell egner seg for Side 43 av 112

56 energianalyser men kan ikke brukes f. eks. for mengdeberegninger fordi den ikke gjenspeiler en reel bygning, noe som strider med et av de viktigste kravene til BIM i alle manualer. For å ikke endre modellen ble det bestemt å lage to soner som representerer nettovolumer over bruksarealer for hver etasje (se figur 7.7). Arealer til vegger ble korrigert i alle programmene. Figur 7.7 BIM i ArchiCAD og tilsvarende gbxml-modell i DDS-CAD Viewer 7.6 Eksport fra EcoDesigner Star og import til SIMIEN via gbxml-fil I denne masteroppgaven ble det testet gbxml-eksportfunksjonen av ED Star. En oppnådd gbxml-fil ble importert til SIMIEN og dannet grunnlag for energianalyser i dette programmet. ED Star oppretter gbxml-fil på basis av bygningens energimodell (BEM). Add-onen eksporterer bare data knyttet til de sonene som er samlet i termiske blokker. Ved å åpne gbxml-fil i DDS-CAD Viewer kan man sjekke resultater av eksport. Geometrien av demohuset ble eksportert til gbxml uten feil. Navn til soner og bygningsdeler som ble benyttet av forfatteren i ArchiCAD, ble overført til gbxml. Dermed var det lett å orientere seg i gbxml modellen. Til tross for at BEM i ArchiCAD inneholder mye informasjon som er relevant for energianalyse, er det forholdsvis lite informasjon som blir overført til gbxml (se vedlegg B). SIMIEN har en begrenset støtte for gbxml import. Det vil si at en del informasjon kan gå tapt under importen eller importeres med feil. Importen av gbxml-fil til SIMIEN gav motstridende resultater. SIMIEN hentet koordinater av prosjektet ut fra gbxml-fil. Plassering av bygningselementer i forhold til himmelretninger, soner og til hverandre, samt deres navnene ble stort sett riktig importert med noen få unøyaktigheter (se figur 7.8). Arealer av vegger og dimensjoner av vinduer (bortsett fra arealandel karm) ble også riktig importert, mens arealer av etasjeskille og tak var beregnet feil. All annen informasjon fra gbxml-filen ble ikke importert (se tabell 7.3). Side 44 av 112

57 Tabell 7.3 Innholdet av gbxml-fil og Informasjon som blir importert i SIMIEN Innholdet av gbxml-fil Informasjon som blir importert i SIMIEN Konstruksjoner benyttet i prosjektet - Navn - U-verdi Egenskaper til materialer som - Varmemotstand - U-verdi - Densitet - Varmekapasitet Koordinater til prosjektet Egenskaper til vegger, åpninger og dekker - Solutstatt eller ikke (for vegger) - Navn - Asimut (for vegger og dekker) - Lengde/bredde - Høyde * - U-verdi Klimadata - Byen - Gjennomsnittlig månedstemperatur Dokument historie - Informasjon om programvare - Informasjon om prosjekterende - Datoer * bredde og høyde omregnes til areal for vegger og dekker Figur 7.8 Strukturen av gbxml-fil i DDS-CAD viewer og SIMIEN Side 45 av 112

58 8 Beregningsresultater VIP-Energy og ED Star bygger på den samme simuleringsmotoren, men ED Star er ikke validert etter EN og dermed egner seg ikke for energiberegninger iht. NS VIP-Energy kan derimot benyttes for å utføre energiberegninger etter Norsk Standard. Det var derfor interessant å sammenligne resultatene oppnådd i begge programmene ved samme inndata. SIMIEN er skreddersydd for den standardiserte beregningsmetodikken i Norge. Programmet er velutprøvd, relativt lett å sette seg inn i, og ble derfor benyttet for å kontrollere resultatene av energisimuleringer i VIP- Energy og ED Star. 8.1 Inndata Informasjon om bygningsdeler og tekniske systemer som kreves for energiberegninger i SIMIEN skiller seg fra input parametere i ED Star og VIP-Energy. Det bør bemerkes at input parametere i de to programmene er, med noen få unntak, de samme. På grunn av det ble det først sammenlignet simuleringsresultater oppnådd i VIP-Energy og SIMIEN. Inndata som gir de samme resultatene i VIP-Energy og SIMIEN skulle deretter legges inn i ED Star for å sammenligne resultater i alle tre programmene. En av fordelene med SIMIEN er at programmet bruker informative tillegg til NS 3031 som inndatakilde. De standardiserte verdiene fra SIMIEN dannet grunnlag for inndata i alle programmene. Noen verdier måtte justeres for å få bedre simuleringsresultater. Det gjelder f. eks. spesifikk luftmengde som gå rimelige romtemperatur i sommermåneder. VIP-Energy krever mer detaljer beskrivelse av bygningsdeler for å utføre beregninger. For eksempel i VIP- Energy må man spesifisere lufttetthet for hver eneste bygningsdel, og vinduers varmetilskuddsegenskaper i programmet er avhengige av total og direkte soltransmittans. For å forstå hvordan de forskjellige egenskapene påvirker beregningsresultatene, ble det benyttet en testbygning. Det var en-etasjes bygning med enkel rektangulær form som ble simulert i SIMIEN og VIP-Energy ved ulike parametersett. Som et resultat av tester ble de valgt input parametere som gir mest like beregningsresultater. Parametere for driftsskjema og tidsstyrt ventilasjon er ganske like i SIMIEN og VIP-Energy. Utfordringer var knyttet til å legge inn den samme inndataen for demohusets energiforsyning i begge programmene. I «Varme og kjøle» - vinduet i VIP-Energy måtte man oppgi mange parametere til varmepumpe og varmesystem som fantes ikke i SIMEIN. Det ble derfor valgt en luft-vann varmepumpe benyttet i eksempel VIP-Energy prosjekt av et småhus som man kan laste ned på programmets nettside. 8.2 Klimadata Kvaliteten på klimadata kan ha en betydelig påvirkning på resultatet av energiberegning. Det ble i denne oppgaven besluttet å gjennomføre beregninger på basis av klimadatafiler med den samme dataen. NS 3031 skiller mellom to typer beregninger: - Beregning etter standard referanseklima (landsgjennomsnitt) - Beregning etter lokalt klima Side 46 av 112

59 For dynamisk kontrollberegning mot offentlige krav brukes det standardisert klimadata fra Oslo-området for standard referanseår med 8760 timeverdier for følgende meteorologiske elementer (NS 3031, 2011). - Temperatur, i C - Relativ luftfuktighet, i % - Vindhastighet, i m/s - Vindretning, grader i rettvisende retning (i forhold til geografisk nord) - Direkte normal strålingsfluks, i W/m2 - Diffus horisontal strålingsfluks, i W/m2 Den standardiserte klimadataen kan lastes ned som en semikolonseparert datafil formatert i Unicode fra For å dimensjonere bygningens reelle energibehov må man utføre beregning etter lokalt klima. For å fremskaffe lokal klimadata henviser standarden bl. a. til Meteonorm. Meteonorm er et klimadatabase som samler værdata fra forskjellige målestasjoner og interpolerer dem for ett bestemt sted. Resultat av interpolasjon gir mest mulig nøyaktige meteorologiske parametere for ethvert punkt på kloden. Både SIMEN og VIP Energy kan utføre energiberegninger på basis av den standardiserte klimadataen fra NS For å gjøre dette i ArchiCAD Energy Evaluation må man opprette en fil med den standardiserte klimadataen i en av formatene som støttes av programmet. Det i sin tur krever omregning av standardiserte verdier for direkte normal og diffus horisontal strålingsfluks til parametere for solstråling som brukes av programmet. For å unngå eventuelle feil ved omregninger og få den samme klimadataen for alle tre programmene ble det opprettet filer med interpolert klimadata for Oslo med bruk av Meteonorm 7 (se vedlegg C). Utfordringer knyttet til filopprettelse for hvert av programmene er beskrevet videre Klimadata i EcoDesigner Star Det finnes to måter å legge inn klimadata i ArchiCAD Energy Evaluation og ED Star. Energiberegningsmodulen kan automatisk laste ned klimadata fra Strusoft klimaserveren på basis av koordinatene for bygningen oppgitt i «Environment Settings» - dialogboksen. Klimaserveren bruker data som er levert av amerikanske National Centers for Environmental Prediction (NCEP) og National Center for Atmospheric Research (NCAR). Den andre måten er å importere filer med klimadata hentet fra eksterne kilder. ArchiCAD Energy Evaluation støtter følgende filtyper: IWEC, TMY og WYEC2. I veiledningen til ED Star anbefales det å bruke disse filtypene fordi de gir mer nøyaktig klimainformasjon for et valgt sted (Graphisoft, 2014). Man kan enten laste ned filer fra åpne nettkilder eller bestille filen skreddersydd for et bestemt sted. Meteonorm 7 kan generere TMY3 filer i csv-format. En viktig fordel med TMY3 fil er at den har lesbar innhold som kan redigeres i Excel. TMY3 fil inneholder timeverdier for 66 meteorologiske parametere. ArchiCAD Energy Evaluation bruker 5 av dem. Side 47 av 112

60 Tabell 8.1 Meteorologiske parametere som brukes i ArchiCAD Energy Evaluation og VIP Energy TMY3 fil Vipclimate-fil ArchiCAD Energy Evaluation VIP Energy GHI SR Globalstråling, W/m 2 Solar radiation Solstråling Dry-bulb (C) T Tørr pære temperatur, C Air temperature Utetemperatur RHum (%) RH Relativ luftfuktighet, % Relative humidity Relativ fuktighet Vindretning i grader Vindrose vises i Wdir (degrees) WD forhold til retning «Wind protection» Vindretning nord feltet Wspd (m/s) WS Vindhastighet, m/s Wind speed Vindhastighet Klimadata i VIP-Energy VIP-Energy har klimadatabasen som inneholder data for store byer i verden og for en rekke steder i Sverige. Man kan legge inn egendefinerte klimadatafiler i vipclimate-format. I versjon finnes det mulighet til å importere klimadatafiler fra ED Star og laste ned klimadata fra Strusoft klimaserveren. Programmet har klimadatafilen som brukes for kontrollberegninger mot TEK 10 og energimerkeforskriften. En ulempe knyttet til denne filen er at den er laget for eldre versjoner av VIP-Energy og ikke inneholder data om vindretning. Ifølge utviklerne vil filen bli oppdatert i en ny versjon av programmet. VIP-Energy bruker de samme meteorologiske parametrene som ArchiCAD Energy Evaluation (se tabell 7.1). Vipclimate-filer kan genereres med Meteonorm 7. Opprinnelig viste VIP-Energy og ArchiCAD Energy Evaluation forskjellige verdier for solstråling i filer med den samme klimadataen laget ved bruk av Meteonorm 7. Ved å sjekke verdier i TMY3 filen i Excel oppdaget forfatteren at energiberegningsmodulen til ArchiCAD importerer verdier for solstråling fra en feil kolonne i filen. For å få den samme klimadataen i begge to programmene måtte forfatteren redigere filen i Excel. Problemet ble rapportert til utviklerne (ArchiCAD Talk) Klimadata i SIMEIN Klimadatabasen i SIMIEN inneholder data for en rekke steder i Norge, samt standardisert klimadata etter NS I følge utviklerne er alle klimadata utenom Oslo generert med Meteonorm. Brukeren kan legge inn egendefinerte klimadatafiler eller endre eksisterende klimadata for ethvert klimasted. For å opprette en egendefinert klimadatafil for SIMIEN må brukeren spesifisere følgende utdataparametre i Meteonorm 7. Side 48 av 112

61 Tabell 8.2 Parametere i Meteonorm som kreves for å opprette klimadatafil for SIMIEN Parameter i SIMIEN Parameter i Meteonorm 1 Temperatur Temperature, C 2 Relativ luftfuktighet Realtive humidity, % 3 Vindhastighet Wind speed, m/s 4 Vindretning Wind direction, Global sol illuminans Global luminance, Lux 6 Diffus sol illuminans Diffuse luminance, Lux 7 Direkte solflux Beam, W/m 2 8 Diffus horisontal solflux Diffuse radiation, horizontal, W/m 2 9 Solhøyde Height of sun, 10 Azimuthvinkel sol Solar azimuth, Side 49 av 112

62 8.3 Resultater oppnådd i VIP-Energy og SIMIEN Fremgangsmåtene for definisjon av bygningens tekniske systemer i VIP-Energy og i SIMIEN skiller seg fra hverandre. Derfor ble det bestemt å sammenligne kun netto energibehov beregnet i programmene. VIP-Energy beregner energistrømmer for bygningen på basis av inndata oppgitt av brukeren (aktuell drift) og på basis av den standardiserte inndataen fra NS 3031 (referansedrift) for å sammenligne resultater mot rammekrav i TEK10. Programmets vindu «Sammenligning med forskriftskrav» inneholder verdier beregnet for referansedrift (se vedlegg E, side 96). Ved å sammenligne de oppnådde verdiene med beregnet verdier i «Energistrømmer» - vinduet, kan man finne ut hvilke energistrømmer ligger til grunn for netto energibudsjett og beregne relevante energiposter for den aktuelle bygningen. Tabell 8.3 Sammenligning av energiposter beregnet i VIP-Energy og SIMIEN VIP-Energy SIMIEN Energipost Energistrømmer Energibehov Spesifikt Energibehov Spesifikt energibehov energibehov kwh kwh/m 2 kwh kwh/m 2 Romoppvarming Ventilasjonsvarme (varmebatterier) (43) Varmesystem (15) El. til sirkulasjonspumpe (42) Ventilasjonssystem (14) El. til tilluftsvifter (20) Gjenvinning ventilasjon , , , ,9 Varmtvann (44) Varmt tappevann , ,8 Vifter (13) El. til avtrekksvifter (14) El. til tilluftsvifter , ,3 Pumper (15) El. til sirkulasjonspumpe 315 1, ,9 Belysning (39) Belysning , ,4 Teknisk utstyr* (26) Utstyr og belysning (39) Belysning , ,5 Ventilasjonskjøling** ,9 Totalt netto energibehov , ,9 *Energibehov for kun teknisk utsyr for aktuelt drift kan ikke vises i VIP-Energy. I stedet kan man vise summen av energibehov for belysning og teknisk utstyr: (26) Utstyr og belysning ** Man kan legge inn kjølebatteri i VIP-Energy men det er vanskelig å finne en separat energipost for ventilasjonskjøling i VIP-Energy. Det ble forutsatt at energibehov for ventilasjonskjøling inngår i (42) Ventilasjonssystem Tabell 7.3 viser at forskjeller mellom energiposter beregnet i VIP-Energy og SIMIEN var hovedsakelig knyttet til romoppvarming. Avviket kan være knyttet til ulike beregningsprinsipper benyttet i programmene. Generelt sett viste beregningsresultatene seg å være tilfredsstillende. Side 50 av 112

63 8.4 Resultater oppnådd i VIP-Energy 2.1.1, og EcoDesigner Star Inndata i ED Star ble justert i samsvar med input parametere benyttet i VIP-Energy. Til tross for det viste beregninger forskjellige resultater, spesielt når det gjaldt oppvarming. Tabell 8.4 Sammenligning av energiposter beregnet i VIP-Energy og EcoDesigner Star VIP-Energy Energipost Energibehov kwh/år Romoppvarming 7551 Ventilasjonsvarme 2512 EcoDesigner Star Energipost Energibehov kwh/år Oppvarming Varmtvann 4956 Varmtvannsproduksjon 5011 Vifter 3961 Ventilasjonsvifter 3961 Pumper //-- --//-- Utstyr og belysning 4810 Belysning og utstyr 3645* Total: Total: *Tallet representerer varmetilskudd for belysning og utstyr. I «Daily Profile Editor» - vinudet i ED Star kan man ikke spesifisere effektbehov for belysning og utstyr. Sammenligning av energiberegningsresultatene oppnådd i VIP-Energy og ED Star var problematisk på grunn av forskjellige rapportomfang i programmene. Energiberegningsrapporten generert av VIP-Energy, inneholder verdier for alle energistrømmer benyttet i prosjektet og kompletteres av et flytskjema som gir grafisk representasjon av energistrømmene. Rapporten generert av ED Star, inneholder stort sett diagrammer og grafer, samt verdier for generelle eneriposter og gir ikke full oversikt over prosesser som foregår i bygningen. Det var derfor vanskelig å finne ut hva som inngikk i energiposten «Oppvarming» i ED Star. For å finne årsaker til forskjeller ble det foretatt beregninger i VIP-Energy på basis av filer importert fra ArchiCAD. Sammenligning av demohusets energibalanse beregnet i ED Star og i to versjoner av VIP-Energy er vist i tabell 7.5. Resultatene av beregningene utført i de ulike versjonene av VIP-Energy ved den samme inndataen, skilte seg fra hverandre. Forskjellige verdier for noen av postene indikerte at «VIP-Core» simuleringsmotoren hadde gjennomgått en del forandringer fra versjon til versjon Den siste versjonen var imidlertid ikke ferdig på tidspunktet da beregningene ble foretatt. Derfor var det vanskelig å konkludere hvilken av versjonene ga mest korrekte beregningsresultater. De fleste postene i demohusets varmebalansen beregnet i VIP-Energy og ED Star, hadde de samme verdiene. Postene knyttet til ventilasjon og oppvarming var imidlertid signifikant forskjellige. Årsaket til det kan være at programmene bruker forskjellige beregningsprinsipper når det gjelder tekniske systemer. Avvikene kan også være forårsaket av selve ED Star. Programmet var relativt nytt og virker noe ustabilt. For eksempel er det bare ArchiCAD 17 Build 5019 som var i stand til å gjennomføre presenterte beregninger. Beregninger i ArchiCAD 17 med nyere oppdateringer kunne ikke gjennomføres på grunn av feilmeldinger. Side 51 av 112

64 Tabell 8.5 Demohusets varmebalanse beregnet i VIP-Energy 2.1.1, og ED Star VIP-Energy Versjon Versjon EcoDesigner STAR kwh/år kwh/år kwh/år Fordeling av avgitt energi (23)Transmisjon Transmisjon 9572,3 (24)Infiltrasjon Infiltrasjon 2698,6 (21)Ventilasjon Ventilasjon 7563,8 (28)Varmt spillvann Avløp 4973,7 (22)Passiv kjøling Fordeling av tilført energi (27)Solinnstråling Solgevinst 2570,0 (20)Gjenvinning ventilasjon (29)Gjenvinning til varmt tappevann (19)Gjenvinning varmepumpe (18)Gjenvinning solfanger 0 0 (45)Utstyr og belysning til rom Belysning og Utstyr 3645,4 (25)Personvarme Tilført varme fra personer 2186,5 (34)Elektrisitetsforsyning (33)Varmeforsyning Oppvarming 15921,8 Side 52 av 112

65 9 Oppsummering / Diskusjon Målet med denne oppgaven er å finne ut hvordan moderne programvare kan bidra til en effektiv integrert prosjekteringsprosess. I dag tilbyr IKT-bransjen BIM-løsninger som er i stand til å oppfylle de fleste behovene av et designteam. Åpne filformater gjør det mulig å utveksle informasjon på tvers av programvare og disipliner. Ulike analyseprogrammer integreres med modelleringsprogrammer og gir mulighet til å utføre analyser og simuleringer på basis av informasjon som ligger i BIM. Stadig større antall prosjekter blir gjennomført på basis av bygningsinformasjonsmodellering. Men bruk av BIM i energiberegninger er i lite utbredt i dag og regnes å være på et forsøksstadium (Ørnes, 2013). Årsaket til det er at ikke alle energianalyseprogrammer kan sikre robust informasjonsutveksling med BIM-programmer. Og det er enda færre programmer som er tilpasset norske standarder for energiberegninger. Utfordringer med informasjonsutveksling og kompatibilitet med NS 3031 er dermed hovedaspekter ved evaluering av alle programmene som er benyttet i denne oppgaven. 9.1 EcoDesigner Star og VIP-Energy Det ble besluttet å benytte ED Star i denne masteroppgaven av flere årsaker. Add-onen ble utgitt i begynnelsen av 2014 og var ikke tilgjengelig i Norge på tidspunktet da rapporten ble skrevet. Det var derfor interessant å være blant de første som fikk anledning til å teste programmet. Dessuten har ED Star en rekke eksportfunksjoner som gjort det mulig å knytte sammen alle programmene som ble benyttet i oppgaven. Hovedgrunnen til at ED Star ble valgt for å utføre energisimulering av demohuset var de mulighetene for beregninger som programmet har. Et innebygd analyseverktøy omdanner BIM til modell for energisimulering direkte i modelleringsprogram uten behov for eksport/import via utvekslingsformat, og dermed uten risiko for feil og tap av data. Enhver endring i BIM blir umiddelbart gjenspeilet i inndata for energisimulering. Selve bygningsinformasjonsmodellen kan brukes som 3D-representasjon av denne inndataen, noe som forenkler håndtering av en stor mengde informasjon som kreves for analyse. Det som skiller ED Star fra andre applikasjoner for energianalyse som er integrert i modelleringsprogrammer, f. eks. Energy Evaluation i ArchiCAD og Green Building Studio i Revit, er omfattende sett av input parametere og mulighet til å utføre energisimulering for ubegrenset antall termiske blokker. På grunn av det gir beregninger i ED Star mer nøyaktigere resultater. Ifølge utviklere kan add-onen bli benyttet på alle prosjektfaser: fra foreløpig energianalyse av et designkonsept til utarbeidelse av bygningsdokumentasjon iht. ASHRAE standard 140 (Graphisoft, 2014). ED Star viser seg å være velegnet for integrert designprosess. Programmet kan oppfylle behovene til designteam på alle prosjektfaser. ArchiCAD benyttes av arkitekter i de aller tidligste fasene for å utarbeide skisseprosjekt. Med ED Star kan arkitekter teste ulike passive tiltak for å redusere energibehov allerede på dette stadiet. ED Star inneholder verktøy for sammenligning av energiytelse for ulike designløsninger, noe som forenkler beslutningsprosess. For å oppnå et samspill mellom passiv energidesign og aktive tekniske systemer i bygninger kreves det samarbeid mellom arkitekter og rådgivere. Det finnes flere alternativer for å tilrettelegge for samarbeidsflyt i ED Star. Arkitekter kan bruke teamwork-funksjon i ArchiCAD for å jobbe i modellen sammen med rådgivere. De kan benytte «Expert view» - vinduet i ED Star for å legge inn detaljert informasjon om tekniske systemer Side 53 av 112

66 og utføre energisimuleringer med maksimal nøyaktighet. I tillegg kan «Expert view» - vinduet brukes av rådgiverteam for å evaluere mulighet for bruk av lokale fornybare energikilder i prosjektet. Et slik samarbeid forutsetter at ArchiCAD og ED Star er tilgjengelige for alle medlemmer av designteamet. I motsatt fall kan eksportfunksjoner i ED Star brukes for å overføre data for simulering fra BIM til spesielle programmer som brukes av energispesialister. Et av slike programmene er VIP-Energy All informasjon som ligger i bygningens energimodell i ArchiCAD, med noen få unntak blir overført til VIP-Energy via et sett av filer generert av ED Star. Informasjon om funksjoner, orienteringer, arealer og termiske egenskaper til bygningsdeler overføres i sin helhet uten feil. Det gjør at brukere av VIP-Energy kan unngå et mest tidkrevende arbeid med å opprette en simuleringsmodell fra bunnen av. Simulering kan utføres med en gang på basis av importerte filer. Det er en eksempel av enveiskommunikasjon mellom programmene. Endringer som blir gjort i VIP-Energy på basis av beregningsresultater, må manuelt kopieres i ArchiCAD, og det må foretas ny eksporten i tilfelle endringer i BIM i ArchiCAD. Men det skaper ikke alvorlige hindringer for informasjonsutveksling fordi risiko for feil under denne prosessen er minimalt. Integrert energidesign med bruk av ED Star paret med VIP-Energy ser ut til å være et mest realistisk perspektiv. Konsulenter i et energirådgivingsfirma har ikke behov for et avansert arkitektonisk dataprogram som ArchiCAD. Samtidig har arkitekter sjelden kompetanse og kapasitet til å benytte et spesialisert beregningsprogram som VIP-Energy. Ved å knytte programmene sammen via en zut-fil kan designteam tilrettelegge en tverrfaglig arbeidsflyt uten risiko for feil og misforståelser. Arbeidet med å optimere bygningens energiytelse påbegynt av arkitekter i ED Star, kan videreføres av energispesialister i VIP-Energi. En viktig fordel med en slik arbeidsflyt er at det er kun VIP-Energy som er validert etter EN og kan benyttes for å utføre energiberegninger iht. NS Det finnes imidlertid en rekke begrensninger knyttet til det. På tidspunktet da denne rapporten ble skrevet støttet VIP-Energy ikke beregninger iht. norske normer, slik som det var i VIP-Energy 2.1.1, der beregningsresultater kunne bli sammenlignet mot TEK 10 og Energimerkeordningen direkte i programmet. Men Strusoft har satt i gang samarbeid med en norsk konsulentfirma for å oppdatere VIP-Energy iht. norske standarder i framtida. En annen begrensning er knyttet til bygningens geometri i ED Star. På den samme måten som i gbxml-skjema beregnes arealer av vegger i ED Star ut fra en annen målreferanse enn totalt innvendig mål som benyttes i NS På grunn av det må arealer korrigeres for å bli brukt i energiberegninger iht. norsk standart. Sammenligning av beregningsresultater oppnådd i ED Star og VIP-Energy viste at verdier for noen av postene som gjelder bygningens tekniske systemer, beregnet i programmene skiller seg fra hverandre. Samtidig viser beregninger ganske like resultatene for poster som påvirkes av driftsskjema, termiske egenskaper til bygningsdeler og klimadata. For en vellykket gjennomføring av en integrert designprosess iht. norske normer blir det fordelaktig å bruke VIP-Energy for utføre alle beregninger på basis av nøyaktig informasjon om bygningens tekniske systemer. Programmet er spesielt utviklet for dette formålet og velutprøvd, noe som tyder på at det gir mest korrekte resultater ved beregninger. Dessuten genererer programmet en omfattende rapport som kan brukes for detaljert analyse av alle prosessene som foregår i bygningen. ED Star er utviklet først og fremst for arkitekter og kan bli effektivt benyttet for å estimere virkningen av ulike arkitektoniske løsninger på bygningens energiytelse. Side 54 av 112

67 9.2 Revit og VIP-Energy Revit har også et verktøy for samspill med VIP-Energy innenfor rammen av integrert designprosess. Alle parametere til bygningsdeler som kreves for simulering, overføres fra BIM i Revit til VIP-Energy med bruk av tillegget Vip Energy Export. Revit er et populært verktøy blant rådgivere. Sjanser at et energirådgivingsfirma bruker både Revit og VIP-Energy er store. Med tillegget fra Q-CAD kan programmene utfylle hverandre. Revit kan brukes som et grafisk grensesnitt for VIP-Energy, mens VIP-Energy kan benyttes for å utføre energisimuleringer på basis av BIM i Revit. Vip Energy Export krever at brukeren oppgir den største delen av parameterne som skal eksporteres, manuelt i Revit. Selv om det er en tidkrevende prosess, blir all informasjon om bygningsdeler bra strukturert på den samme måten som i ED Star. I et «Type Properties» - vindu for hvert objekt kan man finne all informasjon som skal eksporteres. Måten bygningsdeler vises på i «Bygning» - vinduet i VIP-Energy virker uoversiktlig. Vegger, vinduer og dekker kan vises sammenblandet, og det kan f. eks. være vanskelig å finne ut hvilke vinduer tilhører en bestemt vegg. Med bruk av Revit sammen med VIP-Energy kan man lett finne et nødvendig objekt etter navnet i 3D-modellen i Revit. Det forenkler betydelig kontroll og revisjon av modellen i VIP-Energy og dermed gjør arbeidet med programmet mer effektivt. Som i ED Star, er eksporten fra Revit til VIP-Energy enveiskommunikasjon. Men det at informasjonen overføres uten feil og tap, gjør det ikke problematisk å foreta eksporten på nytt i tilfelle endringer i prosjektet. Ulempen med tillegget er en måte hvordan arealer til bygningsdeler blir beregnet. Forskjellig målreferanse (veggens innside, eller utside, eller senterlinje) gjør det vanskelig å kontrollere oppnådde verdiene. Beregnet arealer må allikevel korrigeres for å bli inkludert i beregninger iht. NS Arkitektmodellen av demohuset ble overført fra ArchiCAD til Revit via IFC. Til tross for at det ble benyttet en spesiell applikasjon for forbedring av IFC-modellbasert datautveksling mellom programmene, oppstod det en rekke feil under importen. Feil ble knyttet til grafisk representasjon av vinduer i 3D modellen. Slike feilene har imidlertid ikke betydning for eksport av data til VIP-Energy. Vip Energy Export krever ikke riktig representasjon av objekter i 3D-modell. Det viktigste for et vellykket arbeid med applikasjonen er at objektene er til stede i BIM. Informasjonsutveksling mellom parter er avgjørende for en vellykket integrert prosjekteringsprosess. IFC er et kraftig verktøy for informasjonsutveksling i prosjekteringsgruppen som jobber med BIM. Men for å få tapsfri kommunikasjon via formatet kan man ikke bare stole på programvare. Det kreves også en velorganisert prosess tilsvarende den som er vist på figur 3.3, og ofte manuelt justering av relevante innstillinger i programmer. Omfanget og allsidighet av IFC gjør at det kan være vanskelig å bruke formatet for energisimulering. Et alternativ til IFC er gbxml som er spesielt utviklet for dette formålet. 9.3 EcoDesigner Star og SIMIEN Med bruk av gbxml kan man overføre informasjon fra BIM til SIMIEN og dermed organisere integrert prosjektertingsprosess på basis av dette programmet, som er fordelaktig med tanke på beregninger iht. NS Mengden av informasjon som blir overført via gbxml-skjema, svært avhengig av programmer som eksporterer og importerer en gbxml-fil, samt av riktig modellering. Krav til modellering er imidlertid ikke så strenge som for IFC-modellbasert datautveksling, fordi det er hovedsakelig få instrumenter i et Side 55 av 112

68 modelleringsprogram som brukes for å opprette en gbxml-modell. En fordel med ED Star er at geometri av bygningens energimodell som ligger til grunn for energisimulering i programmet, ligner på geometri av gbxml-modell. På grunn av det kan brukeren kontrollere gbxml-modell direkte i ArchiCAD uten bruk av tredjepartsprogrammer. I prinsippet kan gbxml-skjemma bære mye informasjon som kan brukes for energisimulering. Men ED Star overfører bare en begrenset del av denne informasjonen fra BIM til gbxml under eksporten. Og det er bare en del av gbxml-filens innhold som kan tolkes av SIMIEN under importen. Det overføres navn og arealer til bygningsdeler, samt informasjon om deres plassering i forhold til soner, til hverandre og til himmelretninger. Det finnes også risiko for at noen arealer blir beregnet feil, noe som gjør at man må kontrollere alle verdiene før å foreta beregning. Anvendelse av gbxml for energiberegninger iht. NS 3031 kan være problematisk på grunn av geometri av gbxml-modell. For å få riktige arealer til vegger må man enten tilpasse BIM i ArchiCAD, slik at modellen kan ikke brukes for noe annet enn energisimulering, eller korrigere alle verdiene manuelt i SIMIEN, noe som kan være tidkrevende for store prosjekter. gbxml kan benyttes for å forenkle prosessen med å opprette simuleringsmodell i SIMIEN, men mengden av informasjon som må manuelt legges inn eller korrigeres i programmet, er mye større i forhold til en zut-fil for VIP-Energy. Fordelen med gbxml som er opprettet med bruk av ED Star, er at alle navn til bygningsdeler og soner overføres slik som de har blitt oppgitt i ArchiCAD. Dermed kan BIM i ArchiCAD brukes som 3Drepresentasjon av simuleringsmodell i SIMIEN. Det kan forenkle arbeidet med store prosjekter i SIMIEN som ikke har et grafisk brukergrensesnitt. Alle programmene som ble benyttet i masteroppgaven, kan i varierende grad bidra til effektiv samarbeid for energioptimalisering av bygninger på basis av BIM i rammeverk av integrert prosjekteringsprosess. Under arbeidet med oppgaven har det vist seg at bruk av filformater som er utviklet for konkrete programmer (f. eks..vut og.zut for VIP-Energy) medfører mindre feil og tap av data ved informasjonsoverføring. En fordel med åpne filformater, slik som IFC og gbxml, er at de er universelle og kan brukes i forskjellige programmer. Samtidig gjør det at disse formatene er mer kompliserte. Arbeidet med åpne formater krever ofte involvering av medarbeider med spesiell kompetanse innen BIM. Bruk av spesielle filformater automatiserer og forenkler prosess med informasjonsoverføring men knytter prosjekterende til et konkret program. Side 56 av 112

69 10 Konklusjon I de senere årene, ikke minst som følge av temaer som klimaendringer, den globale finanskrisen, økt befolkningsvekst, osv. har man rettet fokus på ressursutnyttelse og miljøvern. Bærekraftighet er ikke lenge et prosjekt bare for idealister, men er anerkjent både politisk og på verdensbasis. Stortingsmeldingen «Gode bygg for eit betre samfunn» hevder at byggebransjen spiller en sentral rolle i en bærekraftig utvikling og dens prinsipper skal ligge til grunn for bygningspolitikken her i landet (Kommunal- og regionaldepartementet, 2012). En av barrierene mot bærekraftig prosjektering er byggebransjens vanetenking og organisatoriske forhold. Den typiske arbeidsinndelingen i den konvensjonelle prosjekteringsprosessen fremmer ikke helhetstenking som er nødvendig for å ta hensyn til og prioritere de ulike elementene i begrepet bærekraftighet. Kulturelt er det utfordrende for parter som er involvert i en byggeprosess, å inngå i andre organisatoriske forhold enn kjente og velutprøvde modeller. Moderne dataprogrammer kan fremme byggebransjens overgang til integrerte prosjekteringsprosesser ved å tilby effektive løsninger for samarbeid på tvers av disipliner. I dag er informasjonsutveksling et sentralt tema i programvareindustrien. Største leverandører av dataprogrammer innenfor bygg- og anleggsbransjen avviser ideen om å ha et eget «monopol» på sine brukere gjennom å knytte dem til en konkret programvare. I stedet utvikles det konseptet med prosjektering på tvers av programvare, hvor hvert konkret program kan gi et unikt bidrag til prosjekteringsprosess. Hovedutfordringen knyttet til dette, er feil og tap av data ved informasjonsoverføring. Fordelene med BIM ofte kan ikke forsvare merforbruk av tid for å finne og rette feilene. Arbeidet med oppgaven har imidlertid vist at de nye programmene har potensialet for å minimere antall feil og IT-messig arbeid knyttet til utveksling av data. Dette gjør at prosjekterende kan konsentrere seg kun om dette arbeidet som er relevant til deres kompetanse. Side 57 av 112

70 11 Referanser ArchiCAD Talk, 2014, et internett forum, Graphisoft SE Bergin, M., 2012, A Brief History of BIM, ArchDaily LLC, 07. desember 2012, (sitert ) Boligprodusentenes Forening, 2010, Bolig 2020, Boligprodusentenes handlingsplan for passivhusnivå i 2020, 16. februar 2010, (sitert ) _Boligprodusentenes_handlingsplan.pdf Boligprodusentenes Forening, 2012, Boligprodusentenes BIM-manual, Versjon 2.0, 10. november 2012, (sitert ) article html buildingsmart, 2014, Industry Foundation Classes (IFC) data model, buildingsmart International, 2014, (sitert ) buildingsmart Norge, 2014, buildingsmart Dataordbok, buildingsmart Norge, 20. mai 2014, (sitert ) buildingsmart-tech, 2011, Industry Foundation Classes Release 2x4 (IFC4), buildingsmart International, 2011, (sitert ) Det kongelige Miljøverndepartement, 2012, Melding til Stortinget, «Meld. St. 28 ( ): Norsk klimapolitikk», Det Kongelige Miljøverndepartement, 25. april 2012, (sitert ) Eastman mfl, 2011, Eastman, C., Teicholz, P., Sacks, R., Liston, K., BIM handbook: a guide to building information modeling for owners, managers, designers, engineers, and contractors, Wiley, Hoboken, N.J, USA, 2011, ISBN: Energiregler, 2013, Energiregler 2015, Forslag til endringer i tek for nybygg, Smits, F., Killingland, M., Lånke, A. F., Andresen, I., Elvebakk, K., Holthe, F., Ragnøy, M. M., Holmesland M., Rambøll Norge AS, 08. juli 2013, (sitert ) Side 58 av 112

71 gbxml, 2014, About gbxml, gbxml.org, 2014, (sitert ) Graphisoft, 2014, EcoDesigner STAR user manual, Graphisoft SE, 2014, (sitert ) Graphisoft Norge, 2014, BIM og IFC, Graphisoft Norge, 2014, (sitert ) Jørgensen mfl, 2009, Jørgensen, P. F., Andresen, I., Bramslev, K., En metode guidline til integrert energidesign, KanEnergi AS, NTNU, Grønn Byggallianse, Nordic Innovation, 26. november 2009, (sitert ) Klemens, 2014, Klemens, L., Integrated design process guide, e7 Energie Markt Analyse, mai 2014, (sitter ) Krygiel mfl, 2008, Krygiel, E., Nies, B., McDowell, S., Green BIM: Successful Sustainable Design with Building Information Modeling, Sybex, 2008, ISBN Norgeshus, 2010, Norges hus AS, 2010, (lastet ned ) NS 3031, 2011, NS 3031:2007+A1:2011, Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data, utgave 1, Standard Norge, 01. desember 2011, (sitert ) NS 3940, 2012, NS 3940:2012, Areal- og volumberegninger av bygninger, utgave 4, Standard Norge, 01. mai 2012, (sitert ) Kommunal- og regionaldepartementet, 2012, Melding til Stortinget, «Meld. St. 28 ( ): Gode bygg for et bedre samfunn», Kommunal- og regionaldepartementet, 15. juni 2012, (sitert ) NVE, 2010, Energikarakteren, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 15. juli 2010, (sitert ) Molloy, 2013, Molloy I., Menter, A., From BIM to BPA: What is an Energy Analysis Model (EAM)? Autodesk Building Performance Analysis, Autodesk, Inc., 02. desember 2013, (sitert ) Side 59 av 112

72 SIMIEN wiki, 2014a, SIMIEN Wiki, Import av xml-filer, ProgramByggerne ANS, 2014, (sitert ) SIMIEN wiki, 2014b, SIMIEN Wiki, Generelt om valideringen, ProgramByggerne ANS, 2014, (sitert ) VIP-Energy, 2014a, VIP-Energy brochure (Norwegian), Stursoft AB, Fridhemsvägen 22, 2014, (sitert ) VIP-Energy, 2014b, Redovisning från Ashrae med VIP-Energy version 3 Stursoft AB, Fridhemsvägen 22, 2014, (sitert ) VTEK10, 2011, Veiledning om tekniske krav til byggverk, Publikasjonsnummer: HO-2/2011 Direktoratet for byggkvalitet, 2011, (sitert ) Ørnes, 2013, Ørnes, I., R., Bruk av BIM i energiberegninger, Statsbygg, Erichsen & Horgen AS, 18. januar 2013, (sitert ) pdf Side 60 av 112

73 12 Vedlegg Vedlegg A Tegninger..62 Vedlegg B Innholdet av gbxml-filen..67 Vedlegg C Klimadata fra Meteonorm 7.72 Vedlegg D SIMIEN Energievalueringsrapport 76 Vedlegg E VIP-Energy Energievalueringsrapport og skjema med energistrømmer..91 Vedlegg F VIP-Energy Energievalueringsrapport 101 Vedlegg G EcoDesigner Star Energievalueringsrapport..107 Side 61 av 112

74 Vedlegg A Tegninger Side 62 av 112

75

76 Figur A.1 Fasader Side 63 av 112

77 Figur A.2 Fasader Side 64 av 112

78 Figur A.3 Planer Side 65 av 112

79 Figrur A.4 Skjemaer for energiberegninger Side 66 av 112

80 Vedlegg B Innholdet av gbxml-filen oppnådd ved eksport av BIM fra ArchiCAD Side 67 av 112

81

82 file:///c:/users/noalek/appdata/local/temp/gbxb0d1.tmp Side 1 av A. Tkachenko/ Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy, Høgskolen i Narvik (2014) <?xml version="1.0" encoding="utf-8" standalone="yes"?> - <gbxml> - <gbxml areaunit="squaremeters" lengthunit="meters" temperatureunit="c" usesiunitsforresults="true" version="5.01" volumeunit="cubicmeters" xmlns="http://www.gbxml.org/schema"> - <Zone id="bldg-zn-1"> <Name>BRA</Name> <Description>001</Description> </Zone> + <Construction id="cnstr-1"> + <Construction id="cnstr-2"> + <Construction id="cnstr-3"> + <Construction id="cnstr-4"> - <Construction id="cnstr-5"> <Name>NH Yttervegg 200mm SP</Name> <U-value unit="wpersquaremeterk"> </u-value> <LayerId layeridref="lyr-5" /> - <LoadCalcInputParameters> <CLTDParameters wallcolor="dark" /> </LoadCalcInputParameters> </Construction> + <Construction id="cnstr-6"> + <Construction id="cnstr-7"> + <Construction id="cnstr-8"> + <Construction id="cnstr-9"> + <Layer id="lyr-1"> + <Layer id="lyr-2"> + <Layer id="lyr-3"> + <Layer id="lyr-4"> - <Layer id="lyr-5"> <Name>NH Yttervegg 200mm SP</Name> <MaterialId materialidref="mat-1" /> <MaterialId materialidref="mat-1" /> <MaterialId materialidref="mat-8" /> <MaterialId materialidref="mat-3" /> <MaterialId materialidref="mat-9" /> <MaterialId materialidref="mat-5" /> <MaterialId materialidref="mat-10" /> <MaterialId materialidref="mat-7" /> </Layer> + <Layer id="lyr-6"> + <Layer id="lyr-7"> + <Layer id="lyr-8"> + <Layer id="lyr-9"> + <Material id="mat-1"> + <Material id="mat-2"> + <Material id="mat-3"> + <Material id="mat-4"> + <Material id="mat-5"> + <Material id="mat-6"> + <Material id="mat-7"> + <Material id="mat-8"> - <Material id="mat-9"> <R-value unit="squaremeterkperw"> </r-value> <Thickness> </Thickness> <Name>Isolasjon Mineralull</Name> Side 68 av 112

83 Side 2 av 4 A. Tkachenko/ Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy, Høgskolen i Narvik (2014) <Conductivity unit="wpermeterk"> </conductivity> <Density unit="kgpercubicm"> </density> <SpecificHeat unit="jperkgk"> </specificheat> </Material> <Material id="mat-10"> <Material id="mat-11"> <Material id="mat-12"> Termiske egenskaper til materialer <Material id="mat-13"> <Material id="mat-14"> <Material id="mat-15"> Bygningens koordinater <Material id="mat-16"> <Material id="mat-17"> <Material id="mat-18"> <Campus id="cmps-1"> - <Location> <Name /> <Longitude> </Longitude> <Latitude> </Latitude> <CADModelAzimuth> </CADModelAzimuth> </Location> + <Surface constructionidref="cnstr-1" exposedtosun="true" id="su-1" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-2" exposedtosun="true" id="su-2" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-3" exposedtosun="true" id="su-3" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-4" exposedtosun="true" id="su-4" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-3" exposedtosun="true" id="su-5" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-4" exposedtosun="true" id="su-6" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-5" exposedtosun="true" id="su-7" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-5" exposedtosun="true" id="su-8" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-4" exposedtosun="true" id="su-9" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-5" exposedtosun="true" id="su-10" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-6" exposedtosun="true" id="su-11" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-7" exposedtosun="true" id="su-12" surfacetype="slabongrade"> + <Surface constructionidref="cnstr-7" exposedtosun="true" id="su-13" Informasjon om en av veggene surfacetype="slabongrade"> + <Surface constructionidref="cnstr-8" exposedtosun="true" id="su-14" surfacetype="interiorwall"> - <Surface constructionidref="cnstr-5" exposedtosun="true" id="su-15" surfacetype="exteriorwall"> <Name>YV 2-008</Name> Navn, generelle dimensjoner - <RectangularGeometry> og orientering <Azimuth> </Azimuth> <Tilt> </Tilt> <Width> </Width> <Height> </Height> + <CartesianPoint> Tagger som gir informasjon Side 69 av 112 om veggens geometri for 3D representasjon file:///c:/users/noalek/appdata/local/temp/gbxb0d1.tmp

84 Side 3 av 4 Tagger som gir informasjon om veggens geometri for 3D A. Tkachenko/ Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy, Høgskolen i Narvik (2014) representasjon </RectangularGeometry> Geometri og U+ <PlanarGeometry> verdi av vinduet <AdjacentSpaceId spaceidref="sp-2-zone" /> plassert i veggen - <Opening id="opn-12" openingtype="operablewindow"> <Name>V </Name> <U-value> </U-value> - <RectangularGeometry> <Width> </Width> <Height> </Height> + <CartesianPoint> </RectangularGeometry> + <PlanarGeometry> </Opening> </Surface> + <Surface constructionidref="cnstr-6" exposedtosun="true" id="su-16" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-1" exposedtosun="true" id="su-17" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-2" exposedtosun="true" id="su-18" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-3" exposedtosun="true" id="su-19" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-4" exposedtosun="true" id="su-20" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-3" exposedtosun="true" id="su-21" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-4" exposedtosun="true" id="su-22" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-5" exposedtosun="true" id="su-23" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-4" exposedtosun="true" id="su-24" surfacetype="exteriorwall"> + <Surface constructionidref="cnstr-9" exposedtosun="true" id="su-25" surfacetype="roof"> + <Building buildingtype="unknown" id="bldg-1"> </Campus> - <Weather id="wthr-1"> <City>0,OSLO,NO,1,59.913,10.739,27, 59 54' 47" N, 10 44' 20" E</City> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> <GroundTemp unit="c"> </groundtemp> </Weather> - <DocumentHistory> - <ProgramInfo id="gs-arch-1"> <CompanyName>Graphisoft</CompanyName> <ProductName>ArchiCAD</ProductName> Klimadata Side 70 av 112 file:///c:/users/noalek/appdata/local/temp/gbxb0d1.tmp

85 file:///c:/users/noalek/appdata/local/temp/gbxb0d1.tmp Side 4 av A. Tkachenko/ Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy, Høgskolen i Narvik (2014) <Version> NOR R1(6004)</Version> <Platform>Microsoft Windows 7 Enterprise Edition Service Pack 1 (build 7601), 64-bit</Platform> </ProgramInfo> + <PersonInfo id="gs-arch-usr-1"> <CreatedBy date=" :19:17" personid="gs-arch-usr-1" programid="gs-arch-1" /> </DocumentHistory> </gbxml> </gbxml> Side 71 av 112

86 Vedlegg C Klimadata fra Meteonorm 7 Side 72 av 112

87

88 OSLO NO Location name Latitude [ N] Longitude [ E] 27 III, 4 Altitude [m a.s.l.] Climate region Standard Standard Perez Radiation model Temperature model Tilt radiation model Temperature period Radiation period Additional information Uncertainty of yearly values: Gh = 6%, Bn = 11%, Ta = 0,5 C Trend of Gh / decade: 2,2% Variability of Gh / year: 4,5% Radiation interpolation locations: Satellite data Temperature interpolation locations: Oslo-Blindern (4 km), RYGGE (NOR-AFB) (59 km), OSEBERG (69 km), Oslo/Gardermoen (39 km), FERDER (LGT-H) (99 km), BLOMSKOG (AUTO) (109 km) Month H_Gh H_Dh H_Bn Ta [kwh/m2] [kwh/m2] [kwh/m2] [ C] January ,4 February ,7 March ,0 April ,4 May ,6 June ,3 July ,6 August ,8 September ,4 October ,8 November ,9 December ,0 Year ,2 H_Gh: H_Dh: H_Bn: Ta: Irradiation of global radiation horizontal Irradiation of diffuse radiation horizontal Irradiation of beam Air temperature meteonorm V /3 Side 73 av 112

89 A. Tkachenko/ Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy, Høgskolen i Narvik (2014) Monthly radiation Daily global radiation Monthly temperature meteonorm V Side 74 av 112 2/3

90 A. Tkachenko/ Energiberegninger med bruk av BIM-baserte verktøy, Høgskolen i Narvik (2014) Daily temperature Precipitation Sunshine duration meteonorm V Side 75 av 112 3/3

91

92 Vedlegg D SIMIEN Energievalueringsrapport Side 76 av 112

93

94 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 8519 kwh 51,2 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2306 kwh 13,9 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 4958 kwh 29,8 kwh/m² 3a Vifter 4048 kwh 24,3 kwh/m² 3b Pumper 322 kwh 1,9 kwh/m² 4 Belysning 1895 kwh 11,4 kwh/m² 5 Teknisk utstyr 2915 kwh 17,5 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 1141 kwh 6,9 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 156,9 kwh/m² Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 75,6 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 6530 kwh 39,2 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 114,8 kwh/m² SIMIEN; Resultater årssimulering Side 1 av 14 Side 77 av 112

95 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Dekning av energibudsjett fordelt på energikilder Energikilder Romoppv. Varmebatterier Varmtvann Kjølebatterier Romkjøling El. spesifikt El. 5,1 kwh/m² 0,0 kwh/m² 14,9 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 55,2 kwh/m² Olje 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Gass 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Fjernvarme 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Biobrensel 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Varmepumpe 46,1 kwh/m² 13,9 kwh/m² 14,9 kwh/m² 6,9 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Sol 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Annen 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² Sum 51,2 kwh/m² 13,9 kwh/m² 29,8 kwh/m² 6,9 kwh/m² 0,0 kwh/m² 55,2 kwh/m² Årlige utslipp av CO2 Energivare Utslipp Spesifikt utslipp 1a Direkte el kg 29,9 kg/m² 1b El. Varmepumpe 2579 kg 15,5 kg/m² 1c El. solenergi 0 kg 0,0 kg/m² 2 Olje 0 kg 0,0 kg/m² 3 Gass 0 kg 0,0 kg/m² 4 Fjernvarme 0 kg 0,0 kg/m² 5 Biobrensel 0 kg 0,0 kg/m² Annen energikilde 0 kg 0,0 kg/m² Totalt utslipp, sum kg 45,4 kg/m² SIMIEN; Resultater årssimulering Side 2 av 14 Side 78 av 112

96 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Kostnad kjøpt energi Energivare Energikostnad Spesifikk energikostnad 1a Direkte el kr 60,5 kr/m² 1b El. Varmepumpe 5224 kr 31,4 kr/m² 1c El. solenergi 0 kr 0,0 kr/m² 2 Olje 0 kr 0,0 kr/m² 3 Gass 0 kr 0,0 kr/m² 4 Fjernvarme 0 kr 0,0 kr/m² 5 Biobrensel 0 kr 0,0 kr/m² Annen energikilde 0 kr 0,0 kr/m² Årlige energikostnader, sum kr 91,9 kr/m² SIMIEN; Resultater årssimulering Side 3 av 14 Side 79 av 112

97 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Årlig energibudsjett 1b Ventilasjonsvarme 8,8 % 1a Romoppvarming 32,6 % Tappevann 19,0 % 6b Ventilasjonskjøling 4,4 % 5 Teknisk utstyr 11,2 % Vifter 15,5 % 4 Belysning 7,3 % 3b Pumper 1,2 % 1a Romoppvarming 8519 kwh 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2306 kwh 2 Varmtvann (tappevann) 4958 kwh 3a Vifter 4048 kwh 3b Pumper 322 kwh 4 Belysning 1895 kwh 5 Teknisk utstyr 2915 kwh 6a Romkjøling 0 kwh 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 1141 kwh Totalt netto energibehov, sum kwh SIMIEN; Resultater årssimulering Side 4 av 14 Side 80 av 112

98 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Levert energi til bygningen (beregnet) 1a Direkte el. 65,8 % 1b El. Varmepumpe 34,2 % 1a Direkte el kwh 1b El. Varmepumpe 6530 kwh 1c El. solenergi 0 kwh 2 Olje 0 kwh 3 Gass 0 kwh 4 Fjernvarme 0 kwh 5 Biobrensel 0 kwh Annen energikilde 0 kwh Totalt levert energi, sum kwh SIMIEN; Resultater årssimulering Side 5 av 14 Side 81 av 112

99 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap gulv 4,7 % Varmetap tak 3,7 % Varmetap vinduer/dører 23,1 % Varmetap yttervegger 19,0 % Varmetap infiltrasjon 21,2 % Varmetap ventilasjon 28,2 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall 0,18 W/m²K 0,04 W/m²K 0,04 W/m²K 0,22 W/m²K 0,00 W/m²K 0,20 W/m²K 0,26 W/m²K 0,94 W/m²K SIMIEN; Resultater årssimulering Side 6 av 14 Side 82 av 112

100 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner [kwh] 3300 Månedlig netto energibehov Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling SIMIEN; Resultater årssimulering Side 7 av 14 Side 83 av 112

101 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner [kwh] 6000 Månedlig varmebalanse Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Romoppvarming Varmegjenvinner (ventilasjon) Ventilasjonsvarme (varmebatterier) Varmtvann Vifter (ventilasjon) Belysning Teknisk utstyr Personer Sol Romkjøling (lokal kjøling) Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Infiltrasjon (luftlekkasjer) Ventilasjon Transmisjon (bygningskropp) SIMIEN; Resultater årssimulering Side 8 av 14 Side 84 av 112

102 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Månedlige temperaturdata (lufttemperatur) Måned Midlere ute Maks. ute Min. ute Maks. sone Min. sone Jan -1,4 C 7,7 C -13,0 C 21,0 C (BRA 1,et) 19,0 C (BRA 1,et) Feb -1,8 C 8,4 C -13,1 C 21,0 C (BRA 1,et) 19,0 C (BRA 1,et) Mar 1,0 C 10,8 C -11,5 C 21,0 C (BRA 1,et) 19,0 C (BRA 1,et) Apr 6,3 C 17,1 C -3,0 C 21,8 C (BRA 2,et) 19,0 C (BRA 1,et) Mai 11,7 C 21,7 C 1,8 C 22,1 C (BRA 2,et) 19,0 C (BRA 1,et) Jun 15,1 C 27,3 C 5,2 C 23,2 C (BRA 2,et) 19,0 C (BRA 1,et) Jul 17,7 C 27,7 C 8,9 C 23,3 C (BRA 2,et) 19,0 C (BRA 2,et) Aug 16,8 C 27,1 C 7,5 C 22,9 C (BRA 2,et) 19,0 C (BRA 1,et) Sep 12,3 C 21,4 C 5,0 C 22,6 C (BRA 1,et) 19,0 C (BRA 2,et) Okt 6,7 C 16,4 C -1,6 C 21,5 C (BRA 2,et) 19,0 C (BRA 1,et) Nov 2,8 C 12,1 C -5,9 C 21,0 C (BRA 1,et) 19,0 C (BRA 1,et) Des -1,0 C 8,1 C -11,7 C 21,0 C (BRA 1,et) 19,0 C (BRA 1,et) SIMIEN; Resultater årssimulering Side 9 av 14 Side 85 av 112

103 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner [W] Varighet effekt kjøling og oppvarming Tid [h] Varighetskurve oppvarmingsanlegg 2 Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) 3 Varighetskurve kjølebatterier (ventilasjon) SIMIEN; Resultater årssimulering Side 10 av 14 Side 86 av 112

104 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Dekningsgrad effekt/energi oppvarming Effekt (dekning) Dekningsgrad energibruk 5,5 kw (90 %) 100 % 4,9 kw (80 %) 100 % 4,3 kw (70 %) 99 % 3,7 kw (60 %) 98 % 3,1 kw (50 %) 95 % 2,5 kw (40 %) 89 % 1,8 kw (30 %) 79 % 1,2 kw (20 %) 60 % 0,6 kw (10 %) 35 % Nødvendig effekt til oppvarming av tappevann er ikke inkludert - Dokumentasjon av sentrale inndata (1) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Areal yttervegger [m²]: 183 Areal tak [m²]: 83 Areal gulv [m²]: 83 Areal vinduer og ytterdører [m²]: 35 Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: 166 Oppvarmet luftvolum [m³]: 400 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,16 U-verdi tak [W/m²K] 0,07 U-verdi gulv [W/m²K] 0,09 U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 1,04 Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 20,8 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,00 Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 35 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 2,50 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 80 SIMIEN; Resultater årssimulering Side 11 av 14 Side 87 av 112

105 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Dokumentasjon av sentrale inndata (2) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Estimert virkningsgrad gjenvinner justert for frostsikring [%]: 80,0 Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 2,50 Luftmengde i driftstiden [m³/hm²] 4,0 Luftmengde utenfor driftstiden [m³/hm²] 4,0 Systemvirkningsgrad oppvarmingsanlegg: 1,71 Installert effekt romoppv. og varmebatt. [W/m²]: 80 Settpunkttemperatur for romoppvarming [ C] 20,3 Systemeffektfaktor kjøling: 2,50 Settpunkttemperatur for romkjøling [ C] 0,0 Installert effekt romkjøling og kjølebatt. [W/m²]: 30 Spesifikk pumpeeffekt romoppvarming [kw/(l/s)]: 0,50 Spesifikk pumpeeffekt romkjøling [kw/(l/s)]: 0,00 Spesifikk pumpeeffekt varmebatteri [kw/(l/s)]: 0,50 Spesifikk pumpeeffekt kjølebatteri [kw/(l/s)]: 0,60 Driftstid oppvarming (timer) 16,0 Dokumentasjon av sentrale inndata (3) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Driftstid kjøling (timer) 0,0 Driftstid ventilasjon (timer) 24,0 Driftstid belysning (timer) 16,0 Driftstid utstyr (timer) 16,0 Oppholdstid personer (timer) 24,0 Effektbehov belysning i driftstiden [W/m²] 1,95 Varmetilskudd belysning i driftstiden [W/m²] 1,95 Effektbehov utstyr i driftstiden [W/m²] 3,00 Varmetilskudd utstyr i driftstiden [W/m²] 1,80 Effektbehov varmtvann på driftsdager [W/m²] 3,40 Varmetilskudd varmtvann i driftstiden [W/m²] 0,00 Varmetilskudd personer i oppholdstiden [W/m²] 1,50 Total solfaktor for vindu og solskjerming: 0,22 Gjennomsnittlig karmfaktor vinduer: 0,29 Solskjermingsfaktor horisont/utspring (N/Ø/S/V): 0,96/1,00/0,74/1,00 SIMIEN; Resultater årssimulering Side 12 av 14 Side 88 av 112

106 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Beskrivelse Bygningskategori Simuleringsansvarlig Kommentar Inndata bygning Verdi Småhus Aleksei Tkachenko Inndata klima Beskrivelse Verdi Klimasted OSLO TEST Breddegrad 59 55' Lengdegrad 10 45' Tidssone GMT + 1 Årsmiddeltemperatur 7,2 C Midlere solstråling horisontal flate 99 W/m² Midlere vindhastighet 2,7 m/s SIMIEN; Resultater årssimulering Side 13 av 14 Side 89 av 112

107 SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 15:48 5/ Programversjon: Brukernavn: Flerbruker Firma: SWECO Norge AS Inndatafil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.smi Prosjekt: Demohuset Sone: Alle soner Beskrivelse Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,98 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 10,0% Andel oppv, tappevann: 50,0% Andel varmebatteri: 0,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 1b El. Varmepumpe Systemvirkningsgrad: 2,05 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 90,0% Andel oppv, tappevann: 50,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Verdi Inndata ekspertverdier Beskrivelse Verdi Konvektiv andel varmetilskudd belysning 0,30 Konvektiv andel varmetilsk. teknisk utstyr 0,50 Konvektiv andel varmetilsikudd personer 0,50 Konvektiv andel varmetilsikudd sol 0,50 Konvektiv varmoverføringskoeff. vegger 2,50 Konvektiv varmoverføringskoeff. himling 2,00 Konvektiv varmoverføringskoeff. gulv 3,00 Bypassfaktor kjølebatteri 0,25 Innv. varmemotstand på vinduruter 0,13 Midlere lufthastighet romluft 0,15 Turbulensintensitet romluft 25,00 Avstand fra vindu 0,60 Termisk konduktivitet akk. sjikt [W/m²K]: 20,00 SIMIEN; Resultater årssimulering Side 14 av 14 Side 90 av 112

108 Vedlegg E VIP-Energy Energievalueringsrapport og skjema med energistrømmer Side 91 av 112

109

110 Demohuset AKTUELT VIP-Energy Structural Design Software in Europe AB ( 8 ) Prosjekt: Demohuset Dato: Beskrivelse: Simuleringer for masteroppgave Utført av: Aleksei Tkachenko Sign: Tkachenko Prosjektfil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.VIP Firma: Høgskolen i Narvik INNDATA Generelt Beregningsperiode - Dag Bakkens refleksjon av solstråling % Vindhastighet % av klimadata S:100 SV:100 V:100 NV:100 N:100 NØ:100 Ø:100 SØ:100 Lufttrykk 1000 hpa Horisontvinkel mot bakkeplan S:0 SV:0 V:0 NV:0 N:0 NØ:0 Ø:0 SØ:0 Formfaktor for vindtrykk Sydfasadens avvik fra SYD 0 Bygningskategori Småhus Helårsbolig Ventilert volum [m³] Oppvarmet BRA ihht. NS 3940 Grunnforhold Varmeledningstall: Leire/silt Klimadata 0: : : : :-0.50 TAK: [m²] 1.5 [W/m*K] TEST OSLO Breddegrad 59.9 grader Høyeste verdi Gjennomsnitt verdi Laveste verdi Utetemperatur C Vindhastighet m/s Solinnstråling W/m² Relativ fuktighet % Byggdata Katalog for 1-D bygningsdeler Materiale Fra utside til innside Bygningsdelsnavn Sjikttykkelse [m] Termiskkonduktivitet [W/(m*K)] Massetetthet [kg/m³] Spesifikk varmekapasitet [J/(kg*K)] U-verdi [W/(m²*K)] Delta- U-verdi [W/(m²*K)] Infiltrasjon q50 [l/(s*m²)] Solabsorpsjon [%] TAK Isolasjon - Trykkfas Dampsperre OSB plater Isolasjon Mineralull Isolasjon Mineralull Lufting Platekledning Gulv på grunn Isolasjon - Trykkfas Betong lett ETASJESKILLE Sponplate Isolasjon Mineralull Isolasjon Mineralull Lekt Platekledning Yttervegg LP Bordkledning Lufting Gipsplate utvendig Isolasjon Mineralull Isolasjon Mineralull Dampsperre Isolasjon Mineralull Isolasjon Mineralull Side 92 av 112

111 Demohuset AKTUELT VIP-Energy Structural Design Software in Europe AB ( 8 ) Prosjekt: Demohuset Dato: Beskrivelse: Simuleringer for masteroppgave Utført av: Aleksei Tkachenko Sign: Tkachenko Prosjektfil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.VIP Firma: Høgskolen i Narvik Katalog for 1-D bygningsdeler Materiale Fra utside til innside Bygningsdelsnavn Sjikttykkelse [m] Termiskkonduktivitet [W/(m*K)] Massetetthet [kg/m³] Spesifikk varmekapasitet [J/(kg*K)] Sponplate U-verdi [W/(m²*K)] Delta- U-verdi [W/(m²*K)] Infiltrasjon q50 [l/(s*m²)] Solabsorpsjon [%] Yttervegg SP Bordkledning Bordkledning Lufting Gipsplate utvendig Isolasjon Mineralull Isolasjon Mineralull Dampsperre Isolasjon Mineralull Isolasjon Mineralull Sponplate Bygning: Bygningsdeler Beskrivelse Areal [m²] Lengde [m] Antall[st] Laveste nivå [m] Høyeste nivå [m] Bygningsdelsnavn Orientering Tilgrensende temp [ C] Andel av totalvarmeeffekt [%] U- Psi- Chiverdi med grunn og d-u TAK TAK TAK 83.2m² W/m²K ETASJESKILLE ETASJESKILLE INNE 80.3m² 0 YV 006 Yttervegg LP SYD 23.1m² W/m²K YV Yttervegg SP VEST 34.0m² W/m²K YV 005 Yttervegg SP ØST 21.5m² W/m²K YV Yttervegg SP SYD 34.3m² W/m²K YV Yttervegg SP NORD 61.4m² W/m²K YV 007 Yttervegg LP ØST 8.6m² W/m²K Gulv på grunn Gulv på grunn GPG 1-6 m 45.1m² W/m²K Gulv på grunn Gulv på grunn GPG >6 m 38.1m² W/m²K Solskjermingstyper Beskrivelse Funktion Verdier Aktivert vid utetemperatur over: Aktivert vid romstemperatur over: Aktivert vid soleffekt över: S-fasade, V Soltransmittans 6.0 // Inaktivert vid vindhastighet over: S-fasade, V Sidoskjerm // S-fasade, YD Soltransmittans 6.0 // S-fasade, YD Sidoskjerm // Ø-fasade, YD Øvre skjerm 83.3 // Ø-fasade, YD Sidoskjerm // S-fasade, V , Øvre skjerm 85.8 // S-fasade, V , Sidoskjerm // S-fasade, V Soltransmittans 6.0 // S-fasade, V Sidoskjerm // S-fasade, YD Øvre skjerm 81.8 // S-fasade, YD Sidoskjerm // S-fasade, V , Øvre skjerm 81.8 // S-fasade, V , Sidoskjerm // N-fasade, V Sidoskjerm // Utvendige persienner Soltransmittans 6.0 // Side 93 av 112

112 Demohuset AKTUELT VIP-Energy Structural Design Software in Europe AB ( 8 ) Prosjekt: Demohuset Dato: Beskrivelse: Simuleringer for masteroppgave Utført av: Aleksei Tkachenko Sign: Tkachenko Prosjektfil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.VIP Firma: Høgskolen i Narvik Bygning: vinduer, dører og ventiler Beskrivelse Areal [m²] Bygningsdelsnavn Orientering Glassandel [%] Soltransm. Total [%] Sol transm. Direkte [%] U-verdi [W/(m²*K)] Laveste nivå [m] Høyeste nivå [m] Infiltrasjon q50 [l/(s*m²)] V V ØST Utvendige persienner V V SYD S-fasade, V V V NORD N-fasade, V V V VEST Utvendige persienner V V SYD S-fasade, V , V V NORD V V NORD V V NORD V V SYD V V NORD V V NORD V V NORD V V SYD S-fasade, V , V V SYD S-fasade, V V V VEST Utvendige persienner V V VEST Utvendige persienner V V ØST Utvendige persienner YD YD SYD S-fasade, YD YD YD SYD S-fasade, YD YD YD ØST Utvendige persienner YD YD ØST Ø-fasade, YD Driftsbetingelser, aktuell drift Driftsforhold Belysn [W/m²] Utstyr til rom [W/m²] Utstyr ekstern [W/m²] Solskjerming Personvarme [W/m²] Varmt tappevann [W/m²] Høyeste romtemperatur [ C] Laveste romtemperatur [ C] 00:00-07:00 NS :00-23:00 NS :00-24:00 NS Drifttider Driftsforhold Ukedager Ukenummer 00:00-07:00 NS3031 Mandager Torsdager == Mandager 07:00-23:00 NS3031 Mandager Fredager == Mandager 23:00-24:00 NS3031 Mandager Lørdager == Mandager Time Tirsdager == Mandager Søndager == Mandager Onsdager == Mandager Ventilasjonssystem Tilluft Viftetrykk [Pa] Tilluft Virkn.gr [%] Avtrekk Viftetrykk [Pa] Avtrekk Virkn.gr [%] Driftsforhold Time Driftsforhold Ukedager Ukenummer Aggregatnavn Aggregatnavn Tilluft Viftetrykk [Pa] Tilluft Virkn.gr [%] Avtrekk Viftetrykk [Pa] Avtrekk Virkn.gr [%] *C *C Driftsforhold Side 94 av 112

113 Demohuset AKTUELT VIP-Energy Structural Design Software in Europe AB ( 8 ) Prosjekt: Demohuset Dato: Beskrivelse: Simuleringer for masteroppgave Utført av: Aleksei Tkachenko Sign: Tkachenko Prosjektfil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.VIP Firma: Høgskolen i Narvik Driftsforhold Driftsforhold Drifttype Utetemperatur L Driftvardie L Utetemperatur H Driftvardie H 20 *C Lav temperatur C C C C 20 *C Gjenvinning C % C % 20 *C Varmeforsyning varmesystem 17 *C Høy temperatur C C C C Ventilasjonssystem - driftstider og luftstrømmer Tilluft m³/h Avtrekk m³/h Starttid-Sluttid Tilluft m³/h Avtrekk m³/h Aggregatnavn Ukedager Ukenummer Aggregatnavn Ukedager Ukenummer Starttid-Sluttid Mandager Mandager Mandager Tirsdager == Mandager Tirsdager == Mandager Onsdager == Mandager Onsdager == Mandager Torsdager == Mandager Torsdager == Mandager Fredager == Mandager Fredager == Mandager Lørdager == Mandager Lørdager == Mandager Søndager == Mandager Søndager == Mandager Varme og kjøle Varmepumpe: NIBE F kw Andel av total vann strøm % Akkumulatortank 0.0 Parallellkoblet Varmesystem Driftspunkt 1 Driftspunkt 2 Utetemperatur Vanntemperatur turledning Vanntemperatur returledning VARMT TAPPEVANN Temperatur kaldtvann 8.0 [ C] Temperatur varmt tappevann 55.0 [ C] ANNET El. til sirk.pumpe varmesystem 4.00 % av energiforsyning til rom og luft Laveste dimensjonerende utetemperatur for oppvarming C Høyeste dimensjonerende utetemperatur for komfortkjøling C Passiv kjøling Referansedrift Driftsbetingelser, referansedrift Driftsforhold Belysn [W/m²] Utstyr til rom [W/m²] Utstyr ekstern [W/m²] Personvarme [W/m²] Varmt tappevann [W/m²] Høyeste romtemperatur [ C] Laveste romtemperatur [ C] Småhus Drift Småhus ikke drift Side 95 av 112

114 Demohuset AKTUELT VIP-Energy Structural Design Software in Europe AB ( 8 ) Prosjekt: Demohuset Dato: Beskrivelse: Simuleringer for masteroppgave Utført av: Aleksei Tkachenko Sign: Tkachenko Prosjektfil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.VIP Firma: Høgskolen i Narvik Drifttider Småhus Drift MAN-SØN Småhus ikke drift MAN-SØN Småhus ikke drift MAN-SØN RESULTAT Beregningsdato :49:55 Nøkkeltall Aktuell drift Indre varmekapasitet [Wh/m² C] Ytre varmekapasitet [Wh/m² C] Laveste romtemperatur gj.sn.verdi [ C] Gj.sn.verdi ventilasjon m³/h Varmetilskudd fra utstyr og belysning, gj.sn.verdi 3.30 [W/m²] Varmetilskudd fra personer, gj.sn.verdi 1.50 [W/m²] Omsluttet areal [m²] Innvendig trykk gj.sn.verdi -4.1 [Pa] Spesifikk vifteeffekt 2.4 [kw/(m³/s)] Omsluttet-/Gulv-areal 2.31 Sammenligning med forskriftskrav Bygningskategori Småhus Helà rsbolig TEK 10 NS3031 NETTO ENERGIBUDSJETT Energibehov [kwh/år] Spesifikt energibehov [kwh/(m²*år)] Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr TOTALT NETTO ENERGIBEHOV RAMMEKRAV ENERGIFORSYNING TIL VARMEBEHOV Energivare Makseffekt [kwh] Systemvirkningsgrad [%] Levert energi [kwh/år] Spesifikk levert energi [kwh/(m²*år)] El. til varmepumpe Elektrisitet Minstekrav Gjennomsnittlige verdi U-verdi yttervegg, [W/m²K] U-verdi tak, [W/m²K] U-verdi gulv på grunn, [W/m²K] U-verdi vindu, [W/m²K] Luftvekslinger per time v/ 50 Pa [/h] Maks effekt for oppvarming er begrenset. Laveste beregnede romtemperatur ligger 0.0  C under kravet til driftsdata Side 96 av 112

115 Demohuset AKTUELT VIP-Energy Structural Design Software in Europe AB ( 8 ) Prosjekt: Demohuset Dato: Beskrivelse: Simuleringer for masteroppgave Utført av: Aleksei Tkachenko Sign: Tkachenko Prosjektfil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.VIP Firma: Høgskolen i Narvik Energibalanse Fordeling av avgitt energi Aktuell drift [kwh] Aktuell drift [kwh/m²] (23)Transmisjon (24)Infiltrasjon (21)Ventilasjon (28)Varmt spillvann (22)Passiv kjøling Fordeling av tilført energi (27)Solinnstråling (20)Gjenvinning ventilasjon (29)Gjenvinning til varmt tappevann (19)Gjenvinning varmepumpe (18)Gjenvinning solfanger (45)Utstyr og belysning til rom (25)Personvarme (34)Elektrisitetsforsyning (33)Varmeforsyning Energistrømmer Aktuell drift [kwh] Aktuell drift [kwh/m²] Aktuell drift [kwh] Aktuell drift [kwh/m²] (33)VARMEFORSYNING (5)Varmesystem (1)Ventilasjonssystem (6)Varmt tappevann (2)Varmesystem (3)Varmt tappevann (36)SOLFANGERVARME (7)Ventilasjonssystem (47+48)BYGNINGENS KJØLEBEHOV (8)Varmesystem (47)Kjøling i ventilasjonsaggregat (9)Varmt tappevann (48)Kjøling i romluft (20)GJENVINNING VENTILASJON (34)ELEKTRISITETSFORSYNING (51)Varmeveksling (35)Varmepumpe (50)Returluft (14)Tilluftsvifter (13)Avtrekksvifter (26)UTSTYR OG BELYSNING (15)Sirk.pumpe varme (40)Utstyr til rom (10)Sirk.pumpe solf (41)Utstyr ekstern (12)Sirk.pumpe kjøling (39)Belysning (11)Kompressor komfortkjøling (42)VENTILASJONSSYSTEM (37)KONDENSATORVARME (43)VARMESYSTEM (4)Ventilasjonssystem (44)VARMT TAPPEVANN Egendefinerte utregninger Navn på egendefinert utregning Aktuell drift [kwh] Aktuell drift [kwh/m²] Navn på egendefinert utregning Aktuell drift [kwh] Aktuell drift [kwh/m²] Romoppvarming Pumper Ventilasjonsvarme (varmebatterier) Belysning Varmtvann Belysning+Teknisk utstyr Vifter Ventilasjonskjøling Side 97 av 112

116 Demohuset AKTUELT VIP-Energy Structural Design Software in Europe AB ( 8 ) Prosjekt: Demohuset Dato: Beskrivelse: Simuleringer for masteroppgave Utført av: Aleksei Tkachenko Sign: Tkachenko Prosjektfil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.VIP Firma: Høgskolen i Narvik Egendefinerte utregninger, spesifisert Romoppvarming= x (43) Varmesystem x (15) El. til sirk.pumpe varmesystem Ventilasjonsvarme (varmebatterier)= x (42) Ventilasjonssystem x (14) El. til tilluftsvifter x (20) Gjenvinning ventilasjon Varmtvann= x (44) Varmt tappevann Vifter= x (13) El. til avtrekksvifter x (14) El. til tilluftsvifter Pumper= x (15) El. til sirk.pumpe varmesystem Belysning= x (39) Belysning Belysning+Teknisk utstyr= x (26) Utstyr og belysning Ventilasjonskjøling= x (49) Ventilasjonsfløden tilluft Fordeling av tilført energi Fordeling av avgitt energi Side 98 av 112

117 Demohuset AKTUELT VIP-Energy Structural Design Software in Europe AB ( 8 ) Prosjekt: Demohuset Dato: Beskrivelse: Simuleringer for masteroppgave Utført av: Aleksei Tkachenko Sign: Tkachenko Prosjektfil: C:\Users\Noalek\Desktop\AKTUELLE FILER\Demohuset AKTUELT.VIP Firma: Høgskolen i Narvik Energibalanse - Diagram Temperaturer Side 99 av 112

118 Side 100 av 112

119

120 Vedlegg F VIP-Energy Energievalueringsrapport Side 101 av 112

121

122 Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD VIP-Energy StruSoft ( 5 ) Project: input Date: Description: Performed by: User name Sign: Project file: C:\Users\Noalek\Desktop\Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD.VIP Company: Company name RESULT Calculation date :15:44 Time detailed energy balance Supplied energy Period Supplied energy kwh (27) (20) (19) (29) (18) (25) (45) (33) (34) (52) Solar energy window Recovery vent. Recovery HP Recovery sewer Person heat Heat supply El supply Latent energy Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Period Time detailed energy balance Emitted energy Period Emitted energy kwh (23) (24) (21) (28) (22) Solar collector Processenergy Transmission Airinfiltration Ventilation Wastewater Passive cooling Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Mon Period Key values Inner heat capacity [Wh/m² C] Outer heat capacity [Wh/m² C] Avg temperature [ C] Avg ventilation 1.67 ACH Process energy avg 2.50 [W/m²] Person energy avg 1.50 [W/m²] Shell area [m²] Side 102 av 112

123 Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD VIP-Energy StruSoft ( 5 ) Project: input Date: Description: Performed by: User name Sign: Project file: C:\Users\Noalek\Desktop\Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD.VIP Company: Company name Key values Inside pressure avg -2.7 [Pa] Specifiic fan power 2.4 [kw/(m³/s)] Shell/Floor area 2.28 Area windows+doors/floor area 0.21 Energy balance kwh kwh/m² Emitted energy (23)Transmission (24)Infiltration (21)Ventilation (28)Sewer Supplied energy (27)Solar energy trough window (20)Heat recovery ventilation (29)Heat recovery to hot tap water (19)Heat recovery Heat pump (18)Heat recovery Solar collector (45)Process energy (25)Person heat (34)El supply (33)Heat supply (52)Latent energy Specification of energy flows kwh kwh/m² kwh kwh/m² (33)HEAT SUPPLY (5)Heating system (1)Ventilation unit (6)Hot tap water (2)Heating system (3)Hot tap water (20)HEAT RECOVERY VENTILATION (51)Ventilation heat exchange kwh (34)EL SUPPLY (51+)Exchange of heat (35)Heat pump (14)Inlet fans (26)PROCESSENERGY (13)Exhaust fans (40)Activity energy internal (15)Cirk.pump heating (42)VENTILATION UNIT (37)CONDENSER HEAT (43)HEATING SYSTEM (4)Ventilation unit (44)HOT TAP WATER SYSTEM Side 103 av 112

124 Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD VIP-Energy StruSoft ( 5 ) Project: input Date: Description: Performed by: User name Sign: Project file: C:\Users\Noalek\Desktop\Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD.VIP Company: Company name Supplied energy Emitted energy Side 104 av 112

125 Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD VIP-Energy StruSoft ( 5 ) Project: input Date: Description: Performed by: User name Sign: Project file: C:\Users\Noalek\Desktop\Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD.VIP Company: Company name Energy balance - diagram Durability Side 105 av 112

126 Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD VIP-Energy StruSoft ( 5 ) Project: input Date: Description: Performed by: User name Sign: Project file: C:\Users\Noalek\Desktop\Demohuset VIP-Energy på basis av importerte filer fra ArchiCAD.VIP Company: Company name Temperatures Side 106 av 112

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010 Frokostseminarer SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG GIS-BIM Program 08:30 Velkomst og introduksjon til buildingsmart standarder Steen Sunesen, buildingsmart Norge. 08:45 Prosess for GIS-BIM Resultat av utvikling

Detaljer

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/ FDV Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/

Detaljer

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder Kurs for Prosjekteringsledere 16. April 2010 Thor Ørjan Holt Agenda Digresjon Byggenæringens største utfordring Bevisstgjøring Begrepsforståelse Prosjektgjennomføring

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning

Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning Eilif Hjelseth, utdanningskoordinator buildingsmart Norge 23. januar 2013 2 buildingsmartstudentseminar på HiOA 1 BIM i hele byggets livssyklus Kunnskapsdatabaser

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen

Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen Norsk Ståldag 2009 Grand Hotell Oslo 27. oktober 2009 Thor Ørjan Holt Agenda Begrepsforvirring Hvordan passer BIM inn i Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Trond Pettersen Valeur har lang fartstid fra den dystre anleggsbransjen og flere større samferdselsprosjekt.

Trond Pettersen Valeur har lang fartstid fra den dystre anleggsbransjen og flere større samferdselsprosjekt. Trond Pettersen Valeur har lang fartstid fra den dystre anleggsbransjen og flere større samferdselsprosjekt. Direktør Skanska Teknikk Styreleder i buildingsmart Norge ..har nå konvertert til byggsiden

Detaljer

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD.

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD. Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD. Tilbakemelding fra Arkitektbedriftene Vi tar utgangspunkt i dette tilfeldig valgte objektet Wall 1.22 i 2. etasje, som vist i Solibri Model Checker:

Detaljer

KONKRETE buildingsmart MÅL FOR FREMTIDEN HVORDAN SKAL BYGGENÆRINGEN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011"

KONKRETE buildingsmart MÅL FOR FREMTIDEN HVORDAN SKAL BYGGENÆRINGEN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011 HVORDAN SKAL BYGNÆRINN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011 HVORDAN SKAL BYGNÆRINN BLI BÆREKRAFTIG? Definisjon av bærekraft Byggenæringens bidrag på samfunnsnivå OECD prosjekt analyse modell Konkretisering

Detaljer

Kursdagene 2011 Dagens og fremtidens bygninger Bruk av BIM for optimal energiytelse Samspill mellom byggherre og rådgiver

Kursdagene 2011 Dagens og fremtidens bygninger Bruk av BIM for optimal energiytelse Samspill mellom byggherre og rådgiver Sverre Bringsrud Fekjær og Ole Kristian Kvarsvik 5. januar 2011 Kursdagene 2011 Dagens og fremtidens bygninger Bruk av BIM for optimal energiytelse Samspill mellom byggherre og rådgiver 1 Agenda Bruk av

Detaljer

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes:

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Sanitæranlegg Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg: varmepumpe, EL/olje - kjel med vannbåren oppvarming av bygget via radiator-

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap) PROSJEKTBESKRIVELSE Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon (BIM for landskap) Innhold Bakgrunn... 2 Hovedoppgave... 2 Omfang og krav til leveranse... 4 Fremdrift... 4 Økonomi...

Detaljer

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE INTERNOPPLÆRING Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh buildingsmart Norge Læreplan 01 Basis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh bsn Konferanse - 24 april 2014 COWI &

Detaljer

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder Oppdragsgiver: European Commission Executive Agency for Prosjekt: 530256 MaTrID Dato: 2013-08-07 Forfatter: Andy Sutton, BRE, United Kingdom Norsk

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

buildingsmart Norge Læreplan 01 - BASIS

buildingsmart Norge Læreplan 01 - BASIS Versjon Info Dato Versjon 1.0 Utsendt første versjon 2013.12.13 buildingsmart Norge Læreplan 01 - BASIS Denne læreplanen er en del av kompetanseplanen til buildingsmart Norge Innhold læringsmoduler Læreplan

Detaljer

ISO standardisering for leveranser av informasjon. BIM => En måte å tenke på. TEMA - Informasjon

ISO standardisering for leveranser av informasjon. BIM => En måte å tenke på. TEMA - Informasjon ISO standardisering for leveranser av informasjon InformationDeliveryManual - IDM TEMA - Informasjon Alt jeg snakker om er: INFORMASJON -> I-en i BIM rett informasjon til rett formål levert i rett format

Detaljer

boligbim energianalyse IDM

boligbim energianalyse IDM boligbim energianalyse buildingsmart Prosess IDM boligbim energianalyse IDM Identifikasjon BPbB_ae Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2011-12- 15 Dokument skapet Linda Byström, linda@consigli.no

Detaljer

Norges største eiendomsforvalter

Norges største eiendomsforvalter FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert buildingsmart den nye metoden for å planlegge, bygge og forvalte bygg og infrastruktur, hvor BIM er kommunikasjonsmodellen BIM for alle 8.nov 2011 Oslo

Detaljer

Eiendomsforvaltning Estate konferanse 15.10.15. Bygg for fremtiden. BREEAM In-Use som nyttig verktøy

Eiendomsforvaltning Estate konferanse 15.10.15. Bygg for fremtiden. BREEAM In-Use som nyttig verktøy 1 Eiendomsforvaltning Estate konferanse 15.10.15 Bygg for fremtiden BREEAM In-Use som nyttig verktøy SWECO NORGE AS Energi og miljø BREEAM AP og revisor BREEAM In-Use bruker og revisor Miljøoppfølgingsplaner

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE VELKOMMEN TIL buildingsmart NORGE I SAMARBEID MED NORGES BYGG OG EIENDOMSFORENING (NBEF) - buildingsmart NORGE Næringens forening for standardisert digitalisering av BAE-næringen på åpne formater. Åpen,

Detaljer

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Partnerfirmaer: DAK/BIM-ansvarlig Hele prosjektet: DAK/BIM-koordinatorer: Flyside / landside Terminalen Ingrid Alvsåker, Cowi Håkon Reksten, Norconsult Bjørnar Markussen,

Detaljer

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG?

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? John Matland Leder for arkitektavdelingen Rambøll Region Vest Markedsansvarlig for BIM Rambøll Norge Leder av Standardiseringsutvalget.

Detaljer

Bim for Byggeteknikk Design Analyse. Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS

Bim for Byggeteknikk Design Analyse. Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS Bim for Byggeteknikk Design Analyse Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS Se denne videoen! Focus Software AS Norsk programvarehus Focus Anbud,Anbudsbeskrivelser, NS3420, Prosesskoden Focus Konstruksjon,Statiske

Detaljer

Smart prosjektering. Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk

Smart prosjektering. Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk Smart prosjektering Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk Hva er smart prosjektering? Smart prosjektering består i å bruke kompetanse

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

VDC i praksis Hvordan optimalisere prosjektet fra tidligfase til ferdigstillelse

VDC i praksis Hvordan optimalisere prosjektet fra tidligfase til ferdigstillelse VDC i praksis Hvordan optimalisere prosjektet fra tidligfase til ferdigstillelse BIM i nord 19.02.2013 Forskningsparken i Tromsø Øyvind Børstad Avdelingsleder VDC & partnering NCC Construction AS 19.02.2013

Detaljer

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE! I SAMARBEID MED!

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE! I SAMARBEID MED! VELKOMMEN TIL buildingsmart NOR MEDLEMSMØTE I SAMARBEID MED NORS BYGG OG EIENDOMSFORENING (NBEF) LYSAKER 17.09.2015 BUILDINGSMART NOR buildingsmart NOR Næringens forening for standardisert digitalisering

Detaljer

buildingsmart Norge Studentseminar@HIOA:15

buildingsmart Norge Studentseminar@HIOA:15 buildingsmart Norge Studentseminar@HIOA:15 Eilif Hjelseth, utdanningskoordinator buildingsmart Norge 16. januar 2015 Kunnskapsreisen ledes av følgende ildsjeler Tor Øistein Andresen Steinar Rasmussen og,

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2013 STEEN SUNESEN. *åpenbim BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN. * åpenbim

BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2013 STEEN SUNESEN. *åpenbim BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN. * åpenbim Pictures and illustrations Tekla BIMsight et. al. BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT - BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN * åpenbim buildingsmart Norge verdier Åpen - åpne standarder Demokratisk - forening

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging

P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging Innledning Denne prosessen omfatter flere del-prosesser som er aktuelle for alle faser hvor det finnes objekt modeller i prosjekter. Den omfatter visualisering,

Detaljer

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Dokumentasjon fra bygging til drift

Dokumentasjon fra bygging til drift Dokumentasjon fra bygging til drift 1 Bruk av Open BIM i FDV Brynjulf Skjulsvik (bsk@proim.no) Tomas Jonsson (tomas.jonsson@norconsult.com) Alexander W. Olsen (alexander.wnagsvik.olsen@norconsult.com)

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Versjon 1.0 EBA 2013-10-23 Innhold 1 Oversikt...3 1.1 Avgrensning...3 2 Beskrivelse av bruksområder...3 2.1 Tegningsproduksjon...3 2.2 3D-koordinering og Kollisjonskontroll...3

Detaljer

BIM OG KONTRAKTER. - grunnlag for samspill og reduksjon av konflikt. Novapoint Brukermøte 24. april 2013

BIM OG KONTRAKTER. - grunnlag for samspill og reduksjon av konflikt. Novapoint Brukermøte 24. april 2013 BIM OG KONTRAKTER - grunnlag for samspill og reduksjon av konflikt Novapoint Brukermøte 24. april 2013 Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver i Arkitektbedriftene i Norge 26.04.2013 1 Hvilke formater har

Detaljer

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller Sustainable engineering and design åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller noen postulater og provokasjoner. til diskusjonen buildingsmart medlemsmøte - 07.mars 2012 Kaare Kleven Problemstillinger

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

BIM teknologi erfaringer ifm. Statoil prosjekt

BIM teknologi erfaringer ifm. Statoil prosjekt BIM teknologi erfaringer ifm. Statoil prosjekt arkitektkontoret a-lab arkitektkontoret a-lab eksempel prosjekter Portalbygget, Fornebu Barcode masterplan (i samarbeid med DARK arkitekter + MVRDV) Arktisk

Detaljer

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn Hvordan høste gevinstene av BIM? avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Inge Aarseth Prosjektleder Plan og utbyggingsenheten Sykehuset i Vesfold HF Helse Sør Øst RHF Bakgrunn HSØs

Detaljer

Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene?

Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene? Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene? 18.03.2009 Svein Inge Nærheim DDS Building Innovation AS Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene?

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

19. mai 2009, 11.15 11.45

19. mai 2009, 11.15 11.45 19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon

Detaljer

åpenbim av eksisterende bygg? Produktbiblioteker (i Open BIM) som støtte for FDV dokumentasjon.

åpenbim av eksisterende bygg? Produktbiblioteker (i Open BIM) som støtte for FDV dokumentasjon. åpenbim av eksisterende bygg? Produktbiblioteker (i Open BIM) som støtte for FDV dokumentasjon. Bjørn K Stangeland - Data Design System Product Bibilioteker i Open BIM buildingsmart implementers agreement

Detaljer

- 1 - Oslo, 14. september 2006

- 1 - Oslo, 14. september 2006 - 1 - Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Oslo, 14. september 2006 Kommentarer til de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven (TEK) og

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

BIM på større sykehus

BIM på større sykehus Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. BIM på større sykehus Mulighet og behov

Detaljer

NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER

NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER Pictures and illustrations Tekla BIMsight! NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER! OVERSKRIFT! -! OSLO! 07.01.2014! STEEN SUNESEN! TEKNOLOGIEN FORANDRER HVORDAN

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Partnerfirmaer: DAK/BIM-ansvarlig Hele prosjektet: DAK/BIM-koordinatorer: Flyside / landside Terminalen Ingrid Alvsåker, Cowi Håkon Reksten, Norconsult Bjørnar Markussen,

Detaljer

Erfaring fra Nytt østfoldsykehus - detaljprosjekt/bygging

Erfaring fra Nytt østfoldsykehus - detaljprosjekt/bygging Erfaring fra Nytt østfoldsykehus - detaljprosjekt/bygging BIM FOR BYGGEIERE 2014-09-05 Kai Martin Lunde Prosjektsjef prosjektering Prosjekt nytt østfoldsykehus 1 BIM-visjon i Helse Sør-Øst RHF Redusere

Detaljer

BSN PROSESS 4 - BRUK AV BIM I KOSTNADSKALKYLE

BSN PROSESS 4 - BRUK AV BIM I KOSTNADSKALKYLE BSN PROSESS 4 - BRUK AV BIM I KOSTNADSKALKYLE Bruk av BIM i kostnadskalkyle Identifikasjon bsnp4 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 - levert til offisiell høring TBF Linda

Detaljer

Bruk av åpen_bim på byggeplassen (og hvordan etablere den) buildingsmart Norge 2013-04-25

Bruk av åpen_bim på byggeplassen (og hvordan etablere den) buildingsmart Norge 2013-04-25 Bruk av åpen_bim på byggeplassen (og hvordan etablere den) buildingsmart Norge 2013-04-25 Kjell Ivar Bakkmoen Fagansvarlig BIM Nytt østfoldsykehus Spesialrådgiver BIM støtte - Helse Sør-Øst bsn Konferanse

Detaljer

Løsninger i erfaringslæring metode og prosesser

Løsninger i erfaringslæring metode og prosesser Løsninger i erfaringslæring metode og prosesser Pilot Beslutningsstøtte Pilot SJKE E-handel m/miljø- og energikrav Fyrtårnsamarbeid leverandørutvikling Pilot Blandingsgassbod Pilot GIH-bygget Håndverker

Detaljer

Nyhetsbrev nr. 5 november/desember 2006

Nyhetsbrev nr. 5 november/desember 2006 Nyhetsbrev nr. 5 november/desember 2006 Månedens elektroniske nyhetsbrev fra buildingsmart Her kommer en ny utgave av buildingsmarts elektroniske nyhetsbrev. Synspunkter på nyhetsbrevet generelt eller

Detaljer

buildingsmart international

buildingsmart international buildingsmart international Hva er hovedfokus for tiden? Presented by: Bjørn K Stangeland buildingsmart international Vision: Sustainability by building SMARTER Mission: Contribute to sustainable built

Detaljer

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER Frukostseminar 28.04.2010 Krav til BIM i byggeprosjekter Bruk av Statsbyggs BIM-manual i konkret prosjekt BAAS Ny barneavdeling Ålesund Sjukehus Gabrielle Bergh PROSJEKTPROSESS - FRA DESIGN KONKURRANSE

Detaljer

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mars 2014 Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mange standarder og mange mennesker 16 000 gyldige standarder og tilsvarende dokumenter 1 200 standarder lagd nasjonalt i Norge 2 100 norske

Detaljer

SLIK STØTTER buildingsmart NÆRINGEN

SLIK STØTTER buildingsmart NÆRINGEN FAGSKOLEN I OSLO HOLMEGENES SMEDVIG EIENDOM KRUSE SMITH PNØ - COWI PNØ - COWI PARKPORTALEN SMEDVIG EIENDOM TRENGER VI STANDARDER BIM effektiviserer, øker kvalitet og sparer ressurser BIM forutsetter: standardiserte

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder. rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse

Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder. rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse Hvordan oppnå Riktig med en gang en tipsveileder rådgiver Erik A. Hammer i Grønn Byggallianse «Riktig med en gang» «Riktig med en gang» er Grønn Byggallianse og Integras felles ambisjon og målsetning for

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Tipshefte fra Grønn Byggallianse

Tipshefte fra Grønn Byggallianse Tipshefte 1:2015 Foreløpig utgave Arne Førland-Larsen Erik A. Hammer Arne Eggen Hvordan får vi tekniske installasjoner til å virke Tipshefte fra Grønn Byggallianse Feil og mangler i tekniske installasjoner

Detaljer

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer Kort om Norconsult Informasjonssystemer AS Omsetning 130 MNOK 100 % vekst siden 2005 Positiv drift og vekst hvert år siden starten i 1987 Årlig investeres

Detaljer

Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole. 25. april 2013. Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav

Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole. 25. april 2013. Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav 25. april 2013 Ragnar H. Jacobsen Byggherrens prosjektleder Østensjø 30.04.13

Detaljer

EFFEKTIV ANVENDELSE AV DEN

EFFEKTIV ANVENDELSE AV DEN ARTRA BIM-VERKTØY EFFEKTIV ANVENDELSE AV DEN DIGITALE 3D-MODELLEN I PRODUKSJONS- OG DRIFTSFASEN ArtrA Rombasert BIM Aktiv bruk av BIM på byggeplass og i driftsfasen BIM har nå blitt en selvfølgelig arbeidsmetode

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE LYSAKER 20. JUNI 2012 STEEN SUNESEN"

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE LYSAKER 20. JUNI 2012 STEEN SUNESEN buildingsmart NOR MEDLEMSMØTE PROGRAM 13:00 Informasjon om foreningens arbeid 13:30 buildingsmart Norge Prosessleveransebeskrivelse (IDM) Linda Byström, Consigli 14:00 Norske byggherre krav til åpenbim

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Oslo og Akershus 185 ansatte Omsetning 2013: 1,2 milliarder,

Detaljer

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Mal som beskriver forslag til bestilling av modellbasert prosjektering Innholdsfortegnelse Innledning...3 1. Konkurransegrunnlag krav til 3D prosjektering...4

Detaljer

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - EBLE Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan

Detaljer

Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner Internett Bevelsessensor PC Interface Monitor/TV Elektronisk ballast for lysarmatur Kontroll-nettverk Dimmer/Switch Termostat VVS-spjeld Telefon Standardisering

Detaljer

VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag

VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag 1 1. Om ansvar og rettigheter 3 2. Kontrakt 4 2.1 Materiale/Formater - Skal formuleringene om rettigheter til

Detaljer

ST. OLAVS HOSPITAL OG HELSEBYGG MIDT-NORGE

ST. OLAVS HOSPITAL OG HELSEBYGG MIDT-NORGE VELKOMMEN TIL ST. OLAVS HOSPITAL OG HELSEBYGG MIDT-NORGE Bjørn Remen 7. des. 2010 1 Før riving av høyblokka 7. des. 2010 2 Ferdig utbygd 7. des. 2010 3 BYGGEFASE 2 Godkjenning HMN i mars 2006 Areal (brutto)

Detaljer

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 Prosjektplan Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 090886 Innholdsfortegnelse 1. Mål og rammer... 3 1.1 Prosjektet og problemstilling... 3 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Prosjektmål... 4 1.4 Rammer... 4 1.5 Programvaren...

Detaljer

BIM I ENERGI- OG INNEKLIMABEREGNINGER DEL 4: DAGSLYSBEREGNINGER I BIM

BIM I ENERGI- OG INNEKLIMABEREGNINGER DEL 4: DAGSLYSBEREGNINGER I BIM BIM I ENERGI- OG INNEKLIMABEREGNINGER DEL 4: DAGSLYSBEREGNINGER I BIM Rapporten er utarbeidet av: På oppdrag for: OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609

Detaljer

P07 Overdragelse til entreprenør

P07 Overdragelse til entreprenør P07 Overdragelse til entreprenør Innledning Det er etter hvert i byggeprosjekter blitt vanlig å stille krav til BIM, og derfor ha en målsetting om at BIM i bygge- og anleggsprosjekter skal legge til rette

Detaljer

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks.

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks. SolidPlant, det eneste virkelig spesifikasjonsstyrte anleggsdesign programmet for SolidWorks. Ved å kombinere intuitive parametrisk styrte SolidWorks med en sofistikert database for å generere alle komponenter

Detaljer

«Den digital byggeplass» modellbasert prosjektering, produksjon og drift. BIM & merkede komponenter i FDVU DEMO

«Den digital byggeplass» modellbasert prosjektering, produksjon og drift. BIM & merkede komponenter i FDVU DEMO KURS: NBEF FDVU-verktøy, as built dokumentasjon og BIM Oslo 7-8/12-2011 «Den digital byggeplass» modellbasert prosjektering, produksjon og drift BIM & merkede komponenter i FDVU DEMO Lars Chr Christensen,

Detaljer