Gi meg et leseombud. En veileder for deg som vil lese for andre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gi meg et leseombud. En veileder for deg som vil lese for andre"

Transkript

1 Gi meg et leseombud En veileder for deg som vil lese for andre 2013

2

3 Gi meg et leseombud En veileder for deg som vil lese for andre

4 Heftet Gi meg et leseombud kom første gang ut i 2004 i forbindelse med kurs for leseombud. Det opprinnelige kurset ble utarbeidet av Astrid Holtskog og Sissel Hofgaard Swensen. Holtskog var prosjektleder for leseombud i tre kommuner i Telemark og Hofgaard Swensen er tidligere faglig rådgiver i Leser søker bok. Annen utgave utdypet avsnittene om gruppene man kan lese for. Flere bidragsytere ble trukket inn i arbeidet. I 2010 ble heftet revidert for annen gang av Tine Solvang. I 2013 har vi flyttet lesetipsene til en egen del bak i heftet slik at det blir lettere å finne frem. Andre strukturelle endringer av mindre karakter er også foretatt. Vi har også satt inn noen bilder hentet fra leseombudsaktiviteten rundt om i landet. Utover dette er teksten gjennomgått og fornyet noe, men endringene er små. Bidragsytere: Vegard Nordin Løvå (red.) Tine Solvang Astrid Holtskog Sissel Hofgaard Swensen Bengt-Ole Nordstrõm Kari Gjæver Pedersen Tove-Britt Henriksen 1. utgave utgave utgave 2013 Leser søker bok, Oslo 2010 Design: Siri Lieungh Leser søker bok, Oslo 2013 Redesign: Britt Myhrvold 4

5 «Den dagen jeg ikke klarer å lese selv, håper jeg at noen kommer og setter seg i en stol ved siden av meg og leser høyt fra en eller annen bok» Journalist Helge Ottosen, Varden, 6.februar

6 Innhold Del 1 Velkommen som leseombud! 8 Både ansatte og frivillige kan være leseombud 8 Leser søker bok 9 Leseombudsnettverket 11 Nettverksmøter 11 Inspirasjonsdag 11 Nyhetsbrev 11 Utbytte av lesestundene 12 Del 2 Særtrekk ved de ulike gruppene Hvilken gruppe vil du lese for? 13 Eldre deltakere i lesegrupper. Hvilke deltakere finner du hvor? 13 Eldre mennesker med synshemminger 15 Mennesker med demens 15 Mennesker med annet morsmål 17 Hva innebærer det å være leseombud i fengsel? 17 Om kommunikasjon og litteraturformidling til mennesker med utviklingshemming 21 Mennesker med utviklingshemming fra institusjon til tilhørighet i lokalsamfunnet 22 Hvor leser man for mennesker med utviklingshemming? 22 Hva kjennetegner mennesker med utviklingshemming? 23 Det er viktig å lese for mennesker med utviklingshemming 23 Lese høyt eller lese selv? 24 Mennesker med psykiske lidelser 25 6

7 Del 3 Organisering av en lesegruppe 26 Forberedelser 26 Detaljplanlegging 27 Hvor leser du? 28 Det å lese høyt for andre kan være uvant 29 Sørg for at tilhørerne forstår og henger med i teksten 29 Deltakerne kan være urolige 29 Leseregistrering og loggbok 30 Å lese regelmessig 30 Aviser 31 Bruk biblioteket! 31 Lånerett hos Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek 31 Del 4 Litteraturtips! 33 Lesetips for eldre 32 Lesetips for eldre med demens 36 Lesetips for de som er nye i Norge 37 Lesetips for innsatte i fengsel 38 Lesetips for mennesker med psykiske lidelser 39 Lesetips for mennesker med utviklingshemming lista 41 Del 5 Skjema og erklæring 42 Leseregistreringsskjema 43 Taushetserklæring 44 Leseombudet kommer, plakat 45 Del 6 Boklister og referanser 46 Prosjektrapporter 46 7

8 Del 1 Velkommen som leseombud! De fleste ønsker å lese, men det er mange som har vansker med det. Noen klarer slett ikke å lese selv. Dette kan gjelde mennesker med utviklingshemming, mennesker med psykiske lidelser, eldre med syns- og hørselsproblemer eller mennesker med demens. Også andre grupper kan ha behov for lesehjelp, for eksempel innsatte i fengsler (31 % av innsatte i fengsler har lese- og skrivevansker), eller mennesker med annet morsmål. Høytlesing er ikke noe nytt. Folk som har vært glade i å lese, har lest for andre så lenge vi har hatt bøker. I Sverige og Norge har man bygget opp strukturerte ordninger for høytlesning. I Sverige begynte de å bygge opp et nettverk av leseombud på nittitallet. I Norge startet leseombudsordningen med pilotprosjektet «Leseombud i tre kommuner Nome, Porsgrunn og Skien» i Dette ble iverksatt av Telemarksbiblioteket og bygget på erfaringene fra Sverige. Organisasjonen Leser søker bok (LSB) ble etablert i I 2004 påtok organisasjonen seg ansvaret for den nasjonale satsningen på leseombud. I november 2009 var det registrert om lag 800 aktive leseombud i Norge. Tallet er økende som leseombud er du med på noe stort! For første gang tilbyr kultursektoren en bred støtte til mennesker som på ulike måter er avhengig av helse- og omsorgstjenester. Over 180 folkebibliotek over hele landet organiserer lokale nettverk med leseombud som sprer leseglede på institusjoner, dagsentre, flyktningmottak, og også i private hjem. Disse bibliotekene kalles Bok til alle-bibliotek. Både ansatte og frivillige kan være leseombud Et leseombud kan være en av de ansatte på et dagsenter eller en institusjon. Leseombudet organiserer faste lesestunder og ser til at det blir lest til bestemte tider. Mange av de ansatte opplever det å være leseombud som noe spennende og meningsfullt. Aktivitører, miljøarbeidere, hjelpe- og vernepleiere og ergoterapeuter er yrkesgrupper som gjerne driver med regelmessige høytlesingsstunder for beboere i sin arbeidstid. Et leseombud kan også være en frivillig, rekruttert via Frivillighetssentralen, Røde Kors besøkstjeneste, eller andre frivillige organisasjoner. Mange av leseombudene er pensjonerte lærere eller bibliotekarer som blir rekruttert gjennom oppslag på biblioteket eller i lokalavisen. Enkelte bibliotek velger også å bruke ungdom som leseombud. 8

9 Leser søker bok Leser søker bok er en organisasjon som arbeider for at litteratur skal være tilgjengelig for alle. Vårt mål er kulturelt demokrati: Ingen skal være stengt ute fra gleden av en god bok. Bøker for alle er også viktig for ytringsfriheten: For å kunne delta i samfunnet, må man kunne tilegne seg informasjon og kunnskap gjennom både skjønnlitteratur og faglitteratur. For å få til dette organiserer vi leseombudsordningen og støtter produksjon av tilrettelagte bøker. Over en million nordmenn har vansker med å lese en vanlig tekst. Alle disse har ikke de samme utfordringene. Årsakene til lesevanskene er mange. Derfor finnes det flere former for tilrettelegging. Leser søker bok bruker følgende kategorier: Litt å lese Bøkene i denne kategorien har enkel tekst. Det vil si tekst uten kronglete setninger og vanskelige ord som ikke blir forklart. Teksten har også mer luft og ujevn høyremarg som gjør det lettere å orientere seg i teksten. Litt å lese-bøkene finner du i alle Bok til alle-bibliotek. De har lilla fargekode og står i Bok til alle-hylla. Enkelt innhold Bøker med enkelt innhold har en handling og et budskap som er lett å få med seg. Bøkene er språklig enkle og utforminga gjør innholdet lett å få med seg. De er tilpasset mennesker med utviklingshemming og andre som trenger kognitiv tilpassing, som for eksempel afasirammede eller personer med demens. Enkelt innhold-bøkene finner du i alle Bok til alle-bibliotek. De har grønn fargekode og står i Bok til alle-hylla. 9

10 Storskrift Bøkene med storskrift har stor teksttype og linjeskift og linjeavstand som gjør det enkelt å lese bokstavene. Den viktigste målgruppa er svaksynte. Disse bøkene har gul fargekode og står i Bok til alle-hylla. Punktskrift og følebilder For blinde og svaksynte har vi bøker med bilder som kan leses med både øynene og med fingrene. Bøkene har også punktskrift og i mange tilfeller er teksten også tilgjengelig for seende slik at man kan lese samme bok. Bøkene med punktskrift og følebilder har oransje fargekode og står i Bok til alle-hylla. Bliss og piktogram Bliss og piktogram er to ulike symbolspråk. Symbolene er lettere å lese for folk som ikke klarer å oppfatte bokstaver. Målgruppa er alle som har vansker med å lese og skrive med bokstaver. For eksempel mennesker med bevegelseshemninger og talevansker, utviklingsmessige språkvansker og autisme. Disse bøkene har blå fargekode og står i Bok til alle-hylla. Tegnspråk og tegn til tale Døve har rett til å ha tegnspråk som førstespråk. Dette er et visuelt språk med egen grammatikk og syntaks. Bøker med skrevet tekst og tegnspråkillustrasjoner kalles Tegn til tale. Målgruppa er døve med tegnspråk som førstespråk. Disse bøkene har rød fargekode og står i Bok til alle-hylla. 10

11 Tilbud til alle Bibliotekloven fastslår at det skal finnes et bibliotek i alle kommuner og at bibliotekene skal ha et tilbud til alle. I januar 2013 er 33 % av landets folkebibliotek med i Bok til alle-nettverket. Leseombudsnettverket Som leseombud er du med i et nettverk som organiseres av ditt lokale bibliotek. Biblioteket samarbeider med Leser søker bok og får faglig støtte til å drive leseombudsordningen og til å formidle tilrettelagt litteratur til de som trenger den. Nettverksmøter Mellom to og seks ganger i året skal det lokale Bok til alle-biblioteket holde nettverksmøter for leseombudene. På nettverksmøtene kan leseombudene dele erfaringer med hverandre. Møtene foregår på biblioteket, og det er biblioteket som kaller inn til møtene. Sammen med Bok til alle-kontakten avtaler dere hvor ofte dere skal møtes. Noen synes det holder med et par ganger i året, andre har behov for å møtes oftere. Erfaring viser at nettverksmøtene er viktige for å opprettholde engasjementet hos leseombudene. Dersom du ikke blir invitert til nettverksmøter, er det fint om du spør Bok til alle-kontakten om når neste møte skal være. Inspirasjonsdag En gang i året bør det være en inspirasjonsdag for alle leseombud i fylket. Fylkeskoordinatoren ved fylkesbiblioteket arrangerer disse samlingene, ofte i samarbeid med Leser søker bok. Hensikten med inspirasjonsdagen er at leseombudene møter hverandre på tvers av kommunegrensene. Mulige tema for en inspirasjonssamling kan være: Nyhetsbrev Leseombud som registrer seg med e-postadresse får tilsendt nyhetsbrev fra Leser søker bok. 11

12 Utbytte av lesestundene Mange leseombud forteller at de har et rikt personlig utbytte av lesestundene og at de gleder seg til samværet med gruppen sin. De opplever det som givende og morsomt å spre leseglede og å kunne gjøre noe for andre. De ser at de er til nytte. De merker også at lesestundene er noe alle ser fram til. Folk som i utgangspunktet er urolige, er blitt rolige når det leses for dem. Det skjer også ofte noe med språket til de som leses for. De får større ordforråd, og blir flinkere til å ordlegge seg og snakke tydelig. For noen kan det de leser være åpning for kommunikasjon med andre. De har noe de interesserer seg for og vet noe om. Dette er igjen med på å styrke selvbildet til den enkelte. Tilbakemeldinger fra institusjoner som har hatt leseombud i aksjon hos seg, forteller at det har gjort noe med fellesskapet. Beboere og ansatte får felles opplevelser og mer å snakke om. Folk blir bedre kjent med hverandre, og vet mer om hverandres interesser. Leseombud lærer også selv noe av lesestundene. Ofte kan deltakerne i gruppen fortelle om sine opplevelser knyttet til det de har hørt. Du kan bli overrasket over hva som dukker opp i lesestundene! Som leseombud kommer du med en gave. Mange institusjonsbeboeres hverdag er monoton. En lesestund hver uke får stor betydning. 12

13 Del 2 Særtrekk ved de ulike gruppene Hvilken gruppe vil du lese for? Det finnes ingen fasit på hvor og hvordan lesestundene blir arrangert. Et leseombud kan lese overalt for nesten hvem som helst. Uansett hvilken gruppe du velger å lese for, bør du ha fokus på at lesestundene handler om å øke livskvaliteten og gi mer mening i en ellers monoton tilværelse. Du bør også ha et langt tidsperspektiv. Det kan ta tid å etablere en gruppe som fungerer godt. For å få hjelp til hva som egner seg å lese, kan du ta kontakt med dem som kjenner tilhørerne og vet hva de interesserer seg for, vet hvor mye de forstår og hvor lenge de orker å konsentrere seg. Kommer du utenfra som leseombud, vil en aktivitør eller en frivillighetsleder ved avdelingen kunne veilede deg. Eldre deltakere i lesegrupper. Hvilke deltakere finner du hvor? Eldresenter De friskeste deltakerne blant eldre finner du på et eldresenter, iblant også kalt seniorsenter. Hit kommer hjemmeboende eldre mennesker, ofte friske og ressurssterke, men også mennesker med syns- og hørselsproblemer eller med mild til moderat demens. En fordel med å starte lesegruppe på et eldresenter er at de her er vant til å legge til rette for ulike former for aktivitetsgrupper, og de er vant til å samarbeide med frivillige. En annen fordel er at du vil kunne få en jevnt over lyttende gruppe å lese for. Her vil trolig deltakerne bidra med ideer til lesestoff. Omsorgsboliger Disse boligene kan betraktes som en mellomting mellom vanlig, privat bolig og sykehjem. Selv om beboerne eier omsorgsboligen selv, er de fleste avhengig av hjelp fra hjemmetjenestene. Det er ikke alltid det finnes en aktivitetsansvarlig på en omsorgsbolig, men hvis dette finnes bør det være greit å kontakte denne personen for å etablere lesegrupper. Beboerne er jevnt over mer hjelpetrengende enn eldresenterbrukere, og andelen personer med demens vil være høyere, men behovet for gode aktiviteter er stort. Sykehjem Sykehjem kan ha ulike navn, som for eksempel Bo- og servicesenter, Bo- og omsorgssenter eller Bo- og rehabiliteringssenter. På grunn av utbyggingen av hjemmetjenestene de siste tiårene er sykehjemsbeboere i dag mye svakere enn før. De fleste er enten sterkt hjelpetrengende på grunn av kroppslige sykdommer, eller de er demente. Om lag % har en eller annen grad av demens. 13

14 Skjermede enheter på sykehjem I tillegg til vanlige sykehjemsavdelinger, finnes det skjermede enheter for mennesker med demens. Disse er som regel lukkede på grunn av faren for at forvirrede beboere skal gå seg bort. For å kunne gi beboerne tilstrekkelig trygghet og oppmerksomhet, har disse avdelingene færre beboere og bedre bemanning enn andre avdelinger. Men det er altfor få slike avdelinger på de fleste sykehjem, så mange personer med demens befinner seg på vanlige, store avdelinger. Vanligvis vil beboerne på skjermede enheter være kommet langt i demensforløpet. Kapasiteten til å sitte ned og lytte og forstå en lest tekst kan være liten, og det vil derfor være vanskelig å etablere vanlige lesegrupper der. Her vil det kanskje fungere bedre å fortelle fritt. Vanlige sykehjemsavdelinger Disse er som regel preget av at beboerne har store hjelpebehov og/eller demens. Likevel finnes det som regel noen ressurspersoner blant beboerne med stor mental kapasitet og mange spennende tanker og minner. Behovet for aktivitetsgrupper er stort. Ved etablering av lesegrupper er det nødvendig å få hjelp til å rekruttere grupper som ikke er altfor sprikende i funksjonsnivå. Det vil være svært vanskelig å lese for en gruppe hvor noen deltakere er ressurssterke og klare i tanken, mens andre knapt kan følge med i en enkel tekst. Hvis det finnes en aktivitør, en kulturarbeider eller en frivillighetsleder på sykehjemmet, kan du få hjelp til å etablere en lesegruppe på tvers av avdelingene. Det kan være fint for ressurssterke beboere å treffe deltakere fra andre avdelinger, for det kan være langt mellom de sykehjemsbeboerne det er mulig å føre en god samtale med. Dagsentre på sykehjem Et dagsenter er et tilbud for hjemmeboende eldre som trenger måltider og sosialt liv. Noen brukere er enslige, mens andre mest er der for at ektefellen skal få avlastning noen timer på dagen. Enkelte brukere er på dagsenteret hver dag, mens andre er der fra et par dager i uken og oppover. Et dagsenter kan derfor variere sterkt fra dag til dag. Noen dager kan det være preget av ressurssterke og interesserte brukere, mens andre dager kan det være preget av svakere brukere. Uansett vil dagsenterbrukerne som regel være friskere enn de som bor på sykehjemmet, og det kan være enklere å etablere en lyttende lesegruppe. Behovet for meningsfulle aktiviteter er stort også her. 14

15 Eldre mennesker med synshemminger I denne gruppen vil du finne mange vante lesere. Bøker har vært en viktig del av deres liv, men nå orker eller klarer de ikke å lese mer. Dette er en av de største gruppene for våre leseombud. Selv om det finnes et stort marked med lydbøker, vil ikke dette alene være et godt nok litteraturtilbud for denne gruppen. Flere av dem vil nok heller gjerne være med i en gruppe der det blir lest høyt. Det sosiale aspektet er viktig. Det gir også mulighet til samtale og felles opplevelser. For mange kan slike samtaler virke skjerpende og gjøre at de husker bedre. Når en skal lese for beboere på et alders- og sykehjem vil det som oftest være en nokså tilfeldig sammensatt gruppe en møter. Noen har lest bøker gjennom et langt liv, andre har kanskje nøyd seg med daglig avislesing og lesing av et ukeblad i ny og ne. Når de nå trenger hjelp til å lese, kan det være på grunn av ulike funksjonshemminger, for eksempel nedsatt syn % av alle sykehjemsbeboere har demensproblematikk, så du vil mest sannsynlig møte mennesker med en lettere form for demens også. Mennesker med demens Omgivelsene er spesielt viktige når du skal lese for mennesker med demens. Hold lesestunden i rolige og trygge omgivelser uten forstyrrelser. Det bør være et fast lesested. For denne gruppen er det spesielt viktig at det er en fast person som leser hver gang slik at gruppen får et trygt holdepunkt. Hvis dette er vanskelig å få til, kan to leseombud lese annenhver gang. I grupper med svake demente er det viktig at det er med en ansatt som de kjenner godt. Dette skaper trygghet. For mennesker med demens, kan lesing bygge broer til det aldrende menneskets tidligere aktive liv. Å huske hvem en har vært og hva en har gjort hjelper mange til å opprettholde selvfølelsen. Lesing styrker hukommelsen om grunnleggende kunnskaper fra barndommen og de første skoleår. Det kan også gi en følelse av trygghet å lytte til noen som leser, selv om en ikke får med seg og forstår alt som blir lest. 15

16 Bibliotekar Tove Houck har skrevet et dikt om hvordan lesing kan gjøre en forskjell for denne gruppen. Hun er bibliotekar og leseombud ved Kristiansand bibliotek. Hun har lang erfaring med å lese høyt for eldre og demente. Når skyggene overtar Som et glimt av land gjennom tett tåke Er sangen fra en svunnen tid en hånd rakt ut fra en tapt virkelighet En skjelvende stemme griper hånden og synger med Smil tennes i gjenkjennelsens vare øyeblikk Tove Houck Mange leseombud opplever at det fungerer godt å lese bøker fra gamle dager, gjerne lokalhistorie; gammeldags gårdsdrift, om håndverk som ikke fins mer, billedkavalkader og lignende. Bruk gamle ukeblader, tidsskrifter og aviser. Spør om de husker bøker de leste som unge. Det er ikke alltid lett å fange oppmerksomheten til et menneske med demens. Det kan ta tid å hente opp «summetonen». En god begynnelse kan være å synge noen kjente sanger, som skolesanger eller barnesanger. Du kan også forsøke å bruke konkrete ting som kan gi assosiasjoner. Gamle redskaper, postkort og bilder kan aktivisere minner. Flere institusjoner har «erindringsrom». Rommene brukes til å lokke fram minner hos brukerne, og er gjerne innredet med møbler og gjenstander fra 1920-tallet og framover. Er det et erindringsrom på institusjonen der du leser, kan det være fint å ha lesestunden der. 16

17 Mennesker med annet morsmål Mennesker på asylmottak har god nytte av leseombud. De kan ha vært i Norge ganske kort stund, og man kan ikke regne med at de kan særlig mye norsk. Da kan tilbudet til Det flerspråklige bibliotek være nyttig. De har norske eventyr og mange norske bøker, både fagbøker og skjønnlitterære bøker oversatt til mange språk. Dersom du får en gruppe å lese for på et asylmottak, finn ut hvilke språk de har, og spør bibliotekaren om hjelp til å finne litteratur på disse språkene. Da kan du planlegge slik at de leser på sine egne språk først, og så leser du på norsk etterpå. En annen mulighet er å lese veldig enkle bøker, som Fra T-bane til lenestol hvor det er mulig å skjønne hvilket ord som betyr hva. Elever i norskopplæring har også god nytte av leseombud. Mange opplever det som spesielt positivt å ha en arena utenfor skolen der de kan treffe nye mennesker, lære nye ord og lese bøker. Lesestundene blir noe sosialt samlende. Lesegrupper hvor de selv leser høyt, er en annen mulighet. For mange er det viktig å ha lest grundig gjennom teksten på forhånd for å kunne få med seg innholdet. Det finnes også noen bøker hvor teksten er på to språk, for eksempel norsk og urdu. Det er også mulig å samle en gruppe på biblioteket til fast lesestund der. Mange leseombud opplever at ønsket og behovet for uformell språktrening er stort. Hva innebærer det å være leseombud i fengsel? Det er mange ulike sikkerhetsnivåer i fengsler i Norge, og det er ikke alle steder man slipper til. I noen fengsler slipper de bare inn Røde Kors sine visitorer. Leser søker bok samarbeider derfor med visitortjenesten i Røde Kors om litteraturformidling i fengslene. For å bli visitor og få besøke en innsatt fast en dag i uken, må du gå kurs i regi av Røde Kors og bli godkjent. Visitorer som ønsker å formidle litteratur er også med i Leser søker boks leseombudsnettverk ved folkebiblioteket. Det å bringe litteratur inn i fengselsbesøkene vil kunne inspirere til samtaler om flere emner og med flere perspektiver. Du kan lese høyt for den innsatte, eller dere kan lese litt hver for dere fra gang til gang. Det er stort behov for lesing i fengsler. En studie fra Universitetet i Bergen viser at % av innsatte i fengsler har langt lavere leseferdighetsnivå enn det som er vanlig i befolkningen ellers. Det er også en statistisk sammenheng mellom det å ikke mestre lesning fullt ut og det å være utenfor arbeid. Mange innsatte i fengsler har tilleggsproblematikk som rus, psykiske lidelser, ADHD eller dysleksi. Dersom den innsatte du besøker har slike problemer, må du ta hensyn til det i litteraturen du velger. 17

18 Om å lese i fengsel Kari Gjæver Pedersen har holdt skrivekurs for innsatte og ble senere leseombud. Hun har skrevet en tekst om hennes møte med fengselet som fysisk rom, hvordan det er å være et sted hvor sikkerheten er i høysetet, og hvordan hun resonnerte rundt valg av litteratur. Hennes opplevelse var at konteksten «fengsel» gir farge til alt du leser i så stor grad at det er best å glemme det. «Første gang jeg kom til fengselet var det for å holde skrivekurs for de innsatte på lukket avdeling. Vi jobbet i tre dager med tekster og egen indre virkelighet i et klasserom fylt av sent vinterlys, og løftet man blikket fra teksten man satt med for å kjenne på tanken man hadde fått tak i, så man rett ut i luftegården. Der lå snøen forsiktig utover. Det lignet ganske mye på en litt for naken skolegård en slik lekeplass som det er altfor mange av rundt omkring i Norge, et sted uten flukt og fristelser. Men muren her var høyere. Det var deltakere fra flere nasjoner, de fleste fra Nord-Europa og noen fra arabiske land, men alle snakket norsk. Det ble tre veldig spennende og rike dager. Det ble tårer, samtaler, tekster; temaer som strakk seg langt utenfor fengselsmuren og landegrensene, og langt innenfor de innerste stengte kamrene vi alle bærer på. Fengselsvokterne var der fysisk, de satt i sine uniformer, og noen hadde problemer med at de var der, og andre hadde det ikke. Innimellom glemte jeg dem helt, jeg også. De var stillferdige og tilstede. Innimellom glemte jeg alarmen jeg bar på. Og mye av tiden glemte jeg å lure på hva disse menneskene jeg satt her innelåst sammen med, hadde gjort. Men innimellom husket jeg. Da kjente jeg min egen frykt. Den var svett. Og så kjente jeg på at jeg ble irritert over rutinene. Når det var tomt for kaffe, var det ikke bare å hente mer. Det måtte gis beskjed på callingen, noen med nøkler og tillatelse måtte komme, noen måtte følge noen ned for å hente. Og tilbake igjen. Det gikk ikke fort. Jeg tenkte at jeg var glad jeg ikke hadde gjort noe kriminelt, for jeg ville sannelig ikke holdt ut å sitte her lenge. Så hadde det gått noen måneder. I mellomtiden var jeg blitt forespurt om å være leseombud gjennom bibliotektjenesten for de innsatte. Jeg snakket med den bibliotekansvarlige i fengselet, og jeg snakket med folkebiblioteket i kommunen. Førstnevnte kunne fortelle hva de innsatte lånte i fengselsbiblioteket. Jeg tenkte det var et spor å følge som jeg kanskje kunne trekke videre. Jeg sto mellom hyllene på hovedbiblioteket i byen og var stigende frustrert. Jeg hadde lett bevisst på forfatternavn, og det var sikkert et greit utgangspunkt, men jeg hadde ikke funnet noe jeg var fornøyd med. Nå hadde jeg bestemt meg for å søke litt på måfå. Det var også vrient. Jeg visste jo egentlig ikke hvem som kom til disse lesekveldene. Jeg visste ikke hvem de var. Jeg visste ikke hvor de kom fra, og hva de interesserte seg for. 18

19 Det eneste de hadde felles var at de hadde brutt loven. Nei, ikke det engang. Det eneste de hadde felles var at de var blitt tatt for å bryte loven. Jeg prøvde å snu tankerekken. Hva ville jeg hatt lyst til å lese selv, hvis jeg satt inne? Ikke noe tungt og dystert som trakk meg ned. Heller noe som kunne inspirere, motivere, få meg til å kjenne på overskuddet og ressursene mine, fantasien og drømmene. Noe som løftet meg bort fra den nøkkelklirrende, evig påtrengende hverdagen. Jeg la fra meg Jonas av Jens Bjørneboe og hentet to samlinger med korte noveller av Roald Dahl og en av André Bjerke. Det kjentes som en lettelse. Jeg ringer på døren og stemmen innenfra ønsker velkommen. Så glir den enorme stålkolossen til side og jeg kan gå inn. Eller ikke. Jeg er i en sluse. En stor sluse. Det er plass til store biler her. Og meg. Så glir døren bak meg igjen, og jeg er alene. Det er ikke gøy. Jeg blir meget lettet idet den andre døren i slusen nå sakte begynner å åpne seg. Så labber jeg gjennom snøen og frem til døren der oppe ved trappen. Den er smal og svinger opp og jeg går inn. Til nok en sluse. Men her er det glassvinduer og folk bak. Jeg kjenner på noe litt ubehagelig. Jeg kan snakke gjennom glasset og det er en skuff der jeg kan legge legitimasjon og mobiltelefon og skyve den inn til dem på den andre siden. Pass på magnetstripen, roper jeg, der bankkortet ligger og skrangler sammen med mobiltelefonen. Jeg krysser fingrene. Resten kan jeg ta med inn. Med meg får jeg en alarm som jeg henger i beltet. Jeg får en kort innføring i bruken, og så kommer bibliotekaren og henter meg. Vi går gjennom gangene ned til biblioteket. På veien henter vi kaffe og kjeks på en tralle fra på kjøkkenet. Vi følges av en vakt. Alle har nøkler, unntatt meg. Jeg glemmer meg til stadighet og går fort og effektivt for å røske opp stengte dører. Det tar noen kvelder før jeg lærer at her er det ingen grunn til å være høflig og bidra i døråpningen. Vi starter 18.30, men den første halve timen er det bare oss to. Vaktene kommer med de innsatte klokken Logistikken fungerte ikke helt. Når alle er på plass, teller jeg 15 deltakere. Flere er unge, noen er voksne, noen ytterst få er eldre. Jeg liker ansiktene jeg ser. Noen ansikter gir meg ekstra glede. Det er de som var med på skrivekurset. Jeg føler at jeg har fått en særlig god kontakt med dem. De sier de er glade for å få en avveksling i hverdagen. Jeg får en hilsen fra en annen fra skrivekurset. Han kan ikke komme, og det er han lei seg for. Han er overført til åpen soning og har ikke adgang her. Lukket avdeling er stengt alle veier. Jeg sier at til neste gang vil jeg gjerne ha forslag til tekster, men at denne gangen her skal jeg lese grøssere. Det blir en selsom opplevelse. Hele tiden mens jeg leser har jeg denne absurde bevisstheten om hvilket sted jeg befinner meg på. Jeg leser Roald Dahl. Jeg leser om psykologisk press, om drap, forvunne mennesker, mystiske hendelser og sjelens skumle irrganger. 19

20 Alle små detaljer får en ekstra mening. Blod, leser jeg. Hva tenker jeg om blod? Har noen her sett noe blodig? Bidratt til det? Mistenkelig, leser jeg. Ja visst. Hvem av disse forbinder noe med ordet mistenkelig? Berører jeg noe i deres liv? Selv tenker jeg brått at teksten er truende, og ikke bare fordi den handler om det truende. Rommet i seg selv blir truende. Fordi teksten lever sitt eget liv. Jøss, tenker jeg og innser at jeg er fullstendig utforberedt på dette. Og høyst fascinert. Jeg avslutter med De dødes tjern av André Bjerke. Det er praktisk talt ikke til å holde ut. Midt i lesningen blir vi avbrutt av vokterne. Vi ligger etter skjema. Alle må gå. Klokken er presis. Jeg får ingen forslag. Det blir den samme plagen med å finne bøker til neste gang. Det har gått noen ganger. Det er snart et nytt møte. Jeg er blitt tøffere i løpet av de siste treffene. Jeg velger friere. Jeg har plukket den novellen jeg har hatt lyst til å lese hele tiden, ganske enkelt fordi jeg liker den så utrolig godt. Det er ikke før en av de aller siste dagene før lesingen at jeg tenker konkret over tittelen: Fra en født forbryters dagbok. Det affiserer meg ikke. Jeg har erfart at uansett hva jeg leser i fengselskonteksten, blir det til «tekster i fengsel». De blir farget av fengsel, kriminalitet, dårlige handlinger, skyld, skam og alt mulig annet. Her blir tekster om kjærlighet skrikende såre. Her blir tekster om vold til tårer. Så hvorfor ikke en humoristisk tekst om misforståelser og feilaktige logiske slutninger. Jeg leser. Jeg elsker den teksten. Jeg ler så jeg gråter. Jeg gjør meg noen tanker om hvor kriminaliteten begynner og når den slutter. Jeg aner ikke. Men den starter ikke med litteraturen. Jeg tror forresten ikke den slutter med den heller, men kanskje kan lesingen bidra til at de riktige indre prosessene kommer i gang. Når klokken er 20, blir alle guttene enige om å droppe litt av kveldsmaten for å lese mer det er ingen damer her. Vi avslutter med Victoria Regia. Jeg husker faktisk ikke hva den handler om. Men jeg husker at jeg gikk hjem. At jeg visste at nå skulle jeg flytte og slutte. At dette ikke kom til å skje mer. Ikke her. Jeg kjente allerede at jeg kom til å tenke på alle disse menneskene med glede senere, og at jeg der og da nesten følte skam over at jeg bare kunne gå. At porten ville åpne seg, og at jeg ville være ute. På den annen side visste jeg at om jeg kom tilbake om et år, ville mange av dem være borte allerede. Heldigvis.» Slik kan det være å lese for mennesker i fengsel. Er det noe for deg? Kari Gjæver Pedersen 20

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det finnes et fjell. Det finnes et høyt fjell langt vekk. Der er det kaldt etter

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Alle har vi noen minner

Alle har vi noen minner REMINISENS PROSJEKT Alle har vi noen minner VED TJÆRAHÅGEN BOFELLESKAP 2007 PROSJEKT ANSVARLIGE: LISBETH B. PETTERSEN ANN-MARIT TVERÅ LINE VENES MÅL MED PROSJEKTET: Vårt hovedmål var å sette reminisens

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.»

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» God samtale Det er mangt man ikke husker sånn i farten. Sånn er det. Alle har noe som

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK NOVEMBER 2015 Hei Først og fremst vil vi begynne med å ønske Marte velkommen som det 14. og yngste barnet vi har på avdelingen. Hun begynte nå i november, og vi gleder oss til å

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer