Forelesninger i strafferett høst Professor Ulf Stridbeck

Transkript

1 Forelesninger i strafferett høst 2015 Professor Ulf Stridbeck

2 Uke 7: Undervisning Forelesninger Tirsdag 10/2 kl Onsdag 11/2 kl Fredag 13/2 kl Uke 8: Tirsdag 17/2 kl Torsdag 19/2 kl Uke 9: Mandag 23/2 kl Onsdag 25/2 kl

3 Undervisning Kurs Strafferettkurs ukene 9-11 Rettssakskurs i ukene 10 og 13 (3 ganger) Fakultetsoppgave Innlevering 24. mars kl Manduksjoner I ukene 15 og

4 Eksamen 27. mai

5 Hva lærer du (1) Du skal ha god forståelse av: Metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene for straff: (1) lovstridig handling, (2) fravær av straffrihetsgrunner, (3) subjektiv skyld, og (4) tilstedeværelse av personlige forutsetninger for straff Reaksjonslæren

6 Hva lærer du? (2) Du skal ha kunnskap om: Enkelte forbrytelseskategorier og straffebudene som regulerer disse: Strl. 162, 192, 195, 196, 228, 229, 233, 239, 255, 257, 267, 276a-c, og

7 Hva lærer du? (3) Du skal ha kjennskap til: Teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger Fullbyrdelseslæren Straffelovgivningens virkeområde i tid og rom

8 Hva lærer du? (4) Ferdigheter Du skal kunne tolke strafferettslige regler, analysere og komme med løsninger på alminnelige strafferettslige problemer og spørsmål som knytter seg til et utvalg av straffebud som ofte er aktuelle i domstolene eller for påtalemyndigheten eller advokater

9 Alminnelig strafferett Anbefalt litteratur Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel Eskeland Ståle: Strafferett, (3. utg. 2013). Utvalgte kapittel Spesiell strafferett Andenæs Johs: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, ved Kjell V. Andorsen (2. oppl. 2009) Utvalgte kapittel

10 Læringskravene refererer til gjeldende rett, og ikke anbefalt hovedlitteratur. Du må selv skaffe seg oversikt over på hvilke områder det er kommet ny lovgivning og ny rettspraksis

11 Kjekt å se på Sentrale forarbeider: NOU 1992:23 Ny straffelov V NOU 2002:4 Ny straffelov VII Ot.prp. nr. 90 ( ) Om lov om straff Ot.prp. nr 22 ( ) (Spesiell del) Prop. 97 L ( ) (skjerping av straffen for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd) Prop. 116 L ( ) (avvergingsplikten) Prop. 135 L ( ) (ungdomsstraff) Prop. 96 L ( ) (foreldelse)

12 Andre kilder: Kjekt å se på Kvam: ABC i alminnelig strafferett (2014) Tidsskrift for Strafferett Hjelmeng/Midthjell: Dommer i straffeprosess og strafferett Norsk lovkommentar, Strafferett av Magnus Matningsdal på rettsdata.no JUS Doms- og kjennelsessamling, 4. studieår, 3. utg

13 Disposisjon (1) tirsdag 10. feb. kl Introduksjon Hva er strafferett? Begrepene forbrytelse og straff Straffens formål og virkninger

14 Disposisjon (2) onsdag 11. feb. kl Strafferettens kilder Lovgivningens oppbygging og utforming av straffebud Tolkning av straffebud Lovprinsippet Utvidende/analogisk Innskrenkende Rettsstrid

15 Disposisjon (3) fredag 13. feb. kl Vilkårene for straffbarhet (hovedtrekk) Forsøk Unnlatelse Medvirkning

16 Disposisjon (4) tirsdag 17. feb. kl Konkurrens Straffrihetsgrunner Nødrett Nødverge Samtykke Skyldkrav Dekningsprinsippet

17 Disposisjon (5) torsdag 19. feb. kl Skyldkrav (forts.) Forsett Uaktsomhet Villfarelse Faktisk villfarelse, 42 Rettsvillfarelse,

18 Disposisjon (6) mandag 23. feb. kl Straffansvar for foretak Tilregnelighet/utilregnelighet, 44, 46 Rus, 45 Andre vilkår for å straffe Påtalereglene Straffelovgivningens virke i tid og rom

19 Disposisjon (7) onsdag 25. feb. kl Andre vilkår for å straffe (forts.) Foreldelse Reaksjonslæren Huskeliste

20 Straffesakens gang Straffbar handling Påtalevedtak Dom (+ evt. ankerunde) Etterforskning Domstolsbehandling Fullbyrdelse

21 Hovedspørsmålene i straffesaken Rettsanvendelse: Fastleggelse av de reglene som skal anvendes Rettskilder om hva som er straffbart Subsumsjon: Anvendelse av juss på fakta Bevisbedømmelse: Fastleggelse av hva som har skjedd om hvilken straff som kan idømmes Faktum Bevis om hvordan man skal fastlegge faktum

22 Hva er strafferett? Strafferettens emneområder: Den alminnelige strafferett Ansvarslæren De fire straffbarhetsvilkårene Andre vilkår for å straffe Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren Den spesielle strafferett Forholdet alm./spesiell strafferett Forholdet strafferett - straffeprosess

23 Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder bl.a.: Norm- Straffrihets- Subjektiv Skyldevne Fengsel Bøter overtredelse grunner skyld Gjennomføring av fengselsstraff STRAFFERETTENS SPESIELLE DEL Fysiske integritetskrenkelser Seksuallovbrudd Vinningslovbrudd (Osv.)

24 Oversikt over ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår Subjektive straffbarhetsvilkår Øvrige vilkår 1 Overtredelse av straffsanksjonert norm 2 Fravær av straffrihetsgrunner Generelle *Hjemmelskrav *Nødrett *Årsakssammenheng *Nødverge *Adekvans *Samtykke *Unnlatelse (osv.) *Forsøk *Medvirkning Spesielle 3 Subjektiv skyld 4 Skyldevne (tilregnelighet) *Skyldformer*Kriminell (Forsett, uaktsomhet) *Skylddekning *Faktisk og rettslig villfarelse lavalder *Psykisk utviklingshemming *Psykose *Bevisstløshet *Påtaleregler *Straffelovgivningens stedlige virkeområde (jurisdiksjon) *Straffelovgivningens virkeområde i tid *Foreldelse av straffansvar *Konkurrens

25 Begrepene forbrytelse og straff Forbrytelse Straff Strl. 15. De alminnelige straffer er: Fengsel Bøter Forvaring Samfunnsstraff Ungdomsstraff Rettighetstap

26 Begrepene forbrytelse og straff Straffen er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som er onde (Andenæs i 1976, Rt s. 1207) Morten Kinander: «Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett en kritikk.», Jussens Venner hefte 3/

27 Begrepene forbrytelse og straff Påført av staten ikke private sanksjoner ikke bøter i kontrakt ikke «straff» for medlemmer i foreninger (jf. NIF)

28 Begrepene forbrytelse og straff Et tilsiktet onde skiller straffen fra erstatning ikke barnevernstiltak ikke tvangsinnleggelse Skal vise samfunnets misbilligelse I dag fremheves behandlingsformålet

29 Begrepene forbrytelse og straff For en begått lovovertredelse Ikke inngrep for å avverge Tvangsinnleggelse Isolering av smittet Drukkenskapsarrest Varetektsfengsling For en planlagt handling Inngå forbund Pre-aktiv strafferett

30 Begrepene forbrytelse og straff EMK/EMD Straff-kriterier (EMK art. 6 og art. 7/EMK P7 art. 4) Engel vs. Nederland Dobbeltstraff-kriterier (EMK P7 4) TfS nr 2, 3/2007 og nr. 1/2008, se Zolotukhin mot Russland (10. feb TfS nr 2/2009) Mjelde/Storbråten vs Norge (1. feb. 2007) innsnevring Haarvig vs Norge (11. desember 2007)

31 Straff -kriterier Haarvig mot Norge 11187/05, 11.desember 2007: den nasjonale klassifikasjonen av bestemmelsen normens karakter den nasjonale rettslige karakteristikken av reaksjonen formålet med reaksjonen sanksjonens innhold og alvor om reaksjonen er ilagt etter en domfellelse for et straffbart forhold den prosess som ligger til grunn for sanksjonsileggelsen Forhold til Engelkriteriene: flere kriterier som er relevante konkret helhetsvurdering 31

32 Norske dobbeltforfølgningssaker Noen eksempler; Rt : forhøyet tilleggsskatt på 60 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6) Rt og. 557: forhøyet tilleggsskatt sperret for straffeforfølgning = straff Rt : forhøyet tilleggsskatt på 30 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6), men ikke tilstrekkelig for avvisning etter P7-4 Rt : vedtak om utestegning fra rett til ytelser etter folketrygdloven = straff

33 Norske dobbeltforfølgningssaker Rt : vedtak om ileggelse av tilleggsavgift på 50 % etter merverdiavg.l. Rt ; Rt ; Rt og Rt ; vedtak om nektelse av prøveløslatelse Rt vedtak om tilbaketrekking av fiskeritillatelse Zolotukhin mot Russland (EMD ) Se TfS 2/2007. Se HR A

34 Norske dobbeltforfølgningssaker Se Holmboe & Jahre: Dobbeltstraff er ikke enkelt: Gjentatt straffeforfølgning etter EMK P 7 4 en oppdatering, Lov og Rett, 4/2011, s

35 Straffens formål og virkninger Straffens formål må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser som ønskelig. Selve straffeinstitusjonen har således forebyggelse - prevensjon - som sitt formål. Prevensjonsformålet er dobbelt: å forebygge uønsket atferd og å forebygge sosial uro i kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte skje. (Ot.prp. Nr 90 ( )

36 Straffens formål og virkninger Straff som styringsmiddel. Styre atferd, hindre fremtidige uønskede handlinger Ikke gjengjeldelse Opprettholdelse av den sosiale ro Reglenes autoritet i seg selv er ikke nok Belønninger og sanksjoner trengs Alternativer til straff?

37 NOU 2003:15 Fra bot til bedring Er kriminalisering nødvendig? Kan styring oppnås på annen måte? Er de interesser som skal beskyttes så viktige at de forsvarer bruk av straff? Er handlingen alvorlig nok? Kommer håndhevingen å bli effektiv? 37

38 Hvem bestemmer hva som skal være straffbart? - Grl. 96 Stortinget ( 76) - Nykriminalisering - Avkriminalisering

39 Grunnloven : Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted. 2014: Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til eller er utbytte fra en straffbar handling

40 2014: grl. 113 Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov

41 Grunnloven :Enhver Lov skal først foreslaaes paa Odelsthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en Statsraad. 2014:Enhver lov skal først foreslås på Stortinget enten av dets egne medlemmer eller av regjeringen ved en statsråd

42 Grunnloven : Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft. 2014: Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft

43 Norge kan ha en folkerettslig forpliktelse til å straffe (konvensjoner) Menneskerettighetene Internasjonal strafferett

44 Straffens formål og virkninger Allmennprevensjon Avskrekkende Moraldannende Vanedannende Individualprevensjon Avskrekkelse Forbedring Uskadeliggjøring

45 Straffens antatte virkninger Allmennprevensjon vs. individualprevensjon Avskrekking (før: offentlige henrettelser) Kost- og nyttevurdering (rettsøkonomisk tenking) Holdningsskaping (moralpåvirkning); promillekjøring

46 Straffens antatte virkninger Lar vi oss påvirke av straffetrusselen? Varierer det mellom ulike forbrytelsestyper? Hva med andre faktorer som påvirker atferden?

47 Straffens antatte virkninger Straffens strenghet Eks. narkotikasmugling Oppdagelsesrisikoen Eks. promillekjøring Variasjoner mellom ulike persongrupper ulike kulturer

48 Straffens betydning Straffens betydning for ofrene (Baneheia..) Fred og forsoning Mentalhygiene for samfunnet Eks. rettsoppgjørene i Norge etter krigen Restorative justice (gjenopprettende prosess) Konfliktråd Ungdomsstraff Jf. strl. 2005, 78 b: «lovbryteren har forebygget, gjenopprettet eller begrenset skaden» Straffen er et signal fra samfunnet 48

49 Beslektede vitenskaper Straffeprosess Kriminologi (omfang, årsaker mm.) Rettssosiologi (hvordan påvirker rettsreglene oss?)

50 Kriminalitetenes årsaker Miljøfaktorer Mentale avvik (intelligens, psykopati) Rusmidler Kjønnsforskjeller? Ledighets- og vanekriminalitet Ungdomskriminalitet Globalisering

51 Rettskilder

52 Strafferettens kilder Folkeretten Straffeloven 1: Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller folkeretten for øvrig. Grunnloven 92: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»

53 Menneskerettsloven 1. Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: 1. EMK med tilleggsprotokoller 2. ØSK 3. SP 4. BK 5. KK 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning

54 Samsvar mellom konv. og norsk lov EMK art. 3/SP art. 7 forbyr tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Prohibition of torture No one shall be subjected to torture or to inhuman or degrading treatment or punishment. 93: Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Strl. 117a isolering i varetekt er ikke straff

55 Samsvar mellom konv. og norsk lov Tilleggsprotokoll nr. 6. til EMK forbyr dødsstraff Strl. 15 Grunnloven 93.Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden

56 Samsvar mellom konv. og norsk lov SP art. 10 minstekrav til behandling av straffedømte Straffegjennonføringsloven 3 tilpassning til samfunnet Grunnloven 94. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep

57 Samsvar mellom konv. og norsk lov EMK art. 7/SP art. 15 forbyr tilbakevirkende lover Art 7. No punishment without law 1. No one shall be held guilty of any criminal offence on account of any act or omission which did not constitute a criminal offence under national or international law at the time when it was committed. Nor shall a heavier penalty be imposed than the one that was applicable at the time the criminal offence was committed. Straffeloven Grunnloven 97. Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. 57

58 Samsvar mellom konv. og norsk lov EMK art. 6/SP art. 14 uskyldspresumsjon Art. 6. Right to a fair trial Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law. Grunnloven 96 Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven

59 Samsvar mellom konv. og norsk lov EMD (EMK art. 7) straffebestemmelsers presisjonsnivå (forutberegnelighet) Grl. 96.Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. legalitetsprinsippet et presisjonsnivå som gjør det mulig for borgerne å forutberegne sin rettsstilling må dog akseptere en viss tolkning og utvikling gjennom rettspraksis

60 Samsvar mellom konv. og norsk lov EMD begrepet straff Lovgiver kan ikke sette straff for konvensjonsbeskyttede rettigheter

61 Strafferettens kilder Grunnloven: 96 legalitetsprinsippet 97 forbud mot tilbakevirkende lover + strl c respekt for menneskerettighetene 92 - Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene Lov: Straffeloven Spesiallover

62 Lovgivningens oppbygging og utforming Straffeloven 1902 (m. endringer og tillegg) Første del. Alm. bestemmelser Kap. 1-7; 1-82 Annen del. Forbrytelser Kap. 8-31; Tredje del. Forseelser Kap ; Straffeloven 2005 (kap. 16 Folkemord inkl. bestemmelsene i første del; kap ) Spesiallovgivningen

63 Straffeloven 2005 Straffeloven av 2005 bygger på Ot.prp. nr. 90 ( ) (lovens alminnelige del) Ot.prp. nr.8 ( ) (noe av lovens spesielle del) Ot.prp. nr.22 ( ) (resten av den spesielle del)

64 Straffeloven : ikrafttredelse bestemmes ved egen lov Vedtatt lov som ikke er trådt i kraft: Hvilken vekt skal legges på strl. 2005? Hvilken vekt skal legges på forarbeidene?

65 Straffeloven 2005 Nøytral (presiserende) Mildere Lovtekst Kan brukes Brukes i varierende grad Forarbeid Kan brukes Brukes i varierende grad Strengere Nei; Grunnloven 97 Kan ikke legges vekt på; Rt s S Rt s S

66 Forarbeider til lov som ikke er vedtatt/har trådt i kraft Forarbeider til lov 19. juni 2009 nr. 74 Rt s før 2009-loven ble vedtatt dagens straffenivå vedtatt, men ikke trådt i kraft utviklingen mot et strengere straffenivå innenfor 1902-loven bør forsterkes trådt i kraft domstolen plikter å legge det nye straffnivået

67 Forbrytelser/forseelser Forbrytelser 2 Forseelser Mer alvor Plassering: annen del Fengsel mer enn 3. mån. Forsøk straffbart ( 49) Skyldkrav: forsett ( 40) Samvirke: straffen kan nedsettes ( 58) Foreldelse : 6 år ( 61) Påtale: statsadvokaten (strpl 66) Mindre alvor Plassering: tredje del Fengsel mindre enn 3 m. Forsøk ikke straffbart Skyldkrav: forsett Samvirke: straffen kan bortfalle ( 58) Foreldelse : 2 år ( 61) Påtale: politiet (strpl. 67 annet ledd, jf 66)

68 I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet Felles betegnelse: lovbrudd liten (tilsvarer gamle forseelser) ordinær grov

69 Straffeloven 1902 Endret juli 2014 Endret jan , offentlig sted 12, 4 (tillegg 135a, 140, 147a til 147d) 15 og 28 c (ny straff: ungdomsstraff) 17 første ledd b), 30 års fengsel, 61 og nytt femte ledd, elektronisk kontroll 33a, annet ledd, elektronisk kontroll 39e, forvaring, tidsramme

70 54, 2, regler om varsling Straffeloven 1902 Endret juli a, «aktiviteter», «samarbeid» 66, nytt siste ledd, grov terror, drap, voldtekt og seksuell omgang med barn under 14 og 16 år foreldes ikke 68, (vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, menneskehandel utskutt foreldelse fra fornærmede er 18 år)

71 Straffeloven 1902 Endret juli , nytt siste ledd, straff for grov terror foreldes ikke 78, endringer i første ledd, «rettslig handleevne», 15 år 135a, ny bokstav d), «nedsatt funksjonsevne» 145b, helt ny struktur, økt straff til inntil 1 år 145c, ny 147a, nytt tredje ledd om grov terrorhandling som kan føre til 30 års fengsel 147c, ny bokstav d), pluss delvis ny struktur pga. endringen i 147a 147d, ny, straffbar forberedelse til terror

72 Utforming av straffebud Straffebud forbyr eller påbyr en bestemt atferd Atferdsnorm + straffetrussel Forbud + straffetrussel Påbud + straffetrussel

73 Utforming av straffebud straffeloven 1902 I straffeloven samlet i én bestemmelse I spesiallovgivn., atferdsnormer med straffetrussel samlet til slutt Blankettstraffebud: Straffetrussel (påbud/forbud) + fullmaktsbestemmelse i lov, for eksempel vtrl. 31: Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med. Atferdsregel i forskrift 339 nr. 2 Ikke videreført i strl

74 Utforming av straffebud straffeloven 1902 Den som, straffes med ( 228) Med fengsel inntil, straffes den som. ( 147b) Først karakteristikk av den straffbare handlingen (merkelapp), så straffetrussel ( 132a) Gjerningsbeskrivelse i én bestemmelse ( 267), så straffetrussel i én annen ( 268)

75 Utforming av straffebud straffeloven 2005 mer konsekvent fordeling av bestemmelser på straffelov og spesiallovgivning (mest alvorlige i straffelov) mer kortfattede straffebud oppheving av utdaterte/overflødige bestemmelser oppheving av skillet forbrytelser/forseelser def. av skyldformene

76 Utforming av straffebud straffeloven 2005 kompliserte sidestrafferammer erstattes med egne straffebud som rammer grove overtredelser flere henvisninger for å kompensere for lovreglenes fragmentariske preg særskilte sidestrafferammer videreføres ikke mer pedagogisk med overskrifter

77 Utforming av straffebud Skade/faredelikter Først fullbyrdet når følgen har inntrådt Skylden må dekke følgen Krav om årsakssammenheng mellom handlingen og skaden/faren Handlings/unnlatelsesdelikter Fullbyrdet når gjerningsinnholdet er oppfylt selv om ingen følge har inntrådt Skylden må ikke dekke noen følge Ikke krav om årsakssammengen

78 Utforming av straffebud Skadedelikter Strl. 233: Den som forvolder en annens død straffes med fengsel i minst 6 år

79 Faredelikter Utforming av straffebud Strl. 156: Den, som vidende om, at han derved volder Fare for, at en smitsom Sygdom finder Indgang eller almindelig Udbredelse blandt Mennesker eller Husdyr, overtræder de Regler, der lovlig er givne til Forebyggelse eller Motarbeidelse af Sygdommen

80 Utforming av straffebud Rene handlingsdelikter: Strl. 185 Den, som forfalsker en offentlig Protokol eller medvirker hertil, straffes som i 182 bestemt, men efter 183 saafremt det er skeet som Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, der kan medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf

81 Utforming av straffebud Noen straffebud retter seg mot bestemte personer Strl. 111 Fordrer en offentlig Tjenestemand enten for sig selv eller en anden Tjenestemand eller for det offentlige en ulovlig Skat, Afgift eller Godtgjørelse for Tjenestehandling eller modtager han, hvad der af Vildfarelse tilbydes ham som saaledes skyldigt, straffes han med Fængsel indtil 5 Aar

82 Utformingen av straffebud STRAFFEBUDET GJERNINGSBESKRIVELSEN: Vilkårene for at loven kommer til anvendelse Den, som forvolder en andens Død Den som skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd Den som ulovlig tilvirker narkotika STRAFFETRUSSELEN: Reaksjonen dersom loven kan anvendes straffes for Drab med Fængsel i mindst 8 aar straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år

83 Legemsfornærmelse, strl Legemskrenkelsene er delt inn i flere kategorier 2 Legemsfornærmelse 2.1 Gjerningsbeskrivelsen Øve vold eller på annen måte fornærme på legemet Øve vold mot en annens person På annen måte fornærme på legemet 2.2 Skyldkravet 2.3 Straffen Den alminnelige strafferammen Strafferammen ved uforsettlige følger 2.4 Påtalen

84 Straffelovens fragmentariske oppbygging skyldevne tilbaketreden forsøk ett/flere slag skyldkrav straff? min/ maks 228 nødverge/ nødrett vold? bot foreldelse

85 Lovgivningen er fragmentarisk "For legemsfornærmelse straffes den som forsettlig øver vold mot annens person eller på annen måte fornærmer ham på legemet. Straffen er bøter eller fengsel fra 14 dager til 1 år. Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse hvis handlingen er forøvd under nødrett eller nødverge, eller med samtykke fra den handlingen var rettet mot. Straff kan heller ikke anvendes hvis gjerningsmannen på handlingstiden var under 15 år eller da var psykotisk eller bevisstløs uten at denne bevisstløshet var en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler). Medvirkning til legemsfornærmelse er straffbar. Forsøk skal straffes mildere enn den fullbyrdede forgåelse. Forsøkets straffbarhet bortfaller ved frivillig tilbaketreden

86 Tolkning av straffebud Legalitetsprinsippet/lovskravet Utvidende/Analogisk Innskrenkende Motstrid Lex superior Lex spesialis Lex postior Rettsstrid

87 Lovprinsippet EMK art. 7 (jf SP art. 15) Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Grl. 96 Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom Presisjonskrav lex certa, (ubestemdhetsforbud)

88 Lovsprinsippet To sider Prinsippets formelle side: Krav om et bestemt rettskildegrunnlag for å kunne anvende straff Prinsippets materielle side: Krav om at straff er forutberegnelig for borgeren ut fra rettskildegrunnlaget

89 Lovprinsippet EMK art. 7 (jf SP art. 15) Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått Grl. 97 Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft

90 Lovprinsippet Strl Strl

91 Krav til lovgiver at straffetrusselen fremkommer i lovs form (jf. straffeloven ) å ikke anvende vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud «uanstendig atferd», strl. 201 «utilbørlig opptreden», strl. 325 nr 3 «hensynsløs atferd», strl. 390a Ved vag lovtekst domstolene må avklare

92 Lovskravet/EMD Jorgic mot Tyskland, 12. juli 2007 (TfS 3/2007) lovskravet var tilfredsstilt når individet kunne lese ut fra lovens ordlyd, eventuelt ved hjelp av en domstols tolking av loven, hvilke handlinger og unnlatelser som var straffbelagt EMK art 7 forhindret ikke en gradvis avklaring av hvordan straffebestemmelser var å forstå, samt en gradvis rettsutvikling. Forutsetning at en lik avklaring og/eller utvikling var rimelig forutsigbar

93 Ny straffelov 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov

94 Rettsstridsreservasjon Lovens forarbeider Reelle hensyn Lovtolkning Plassering i loven Motstrid mellom normer Naturlig språkforståelse Rettspraksis Innskrenkende tolkning Utvidende / analogisk tolkning

95 Lovtolkning Uklar lovtekst handling Er ordlyden for uklar til å fungere som straffehjemmel? Klar lovtekst handling som ikke dekkes direkte av ordlyden Er det tillatelig å fravike ordlyden (utvidende/analogisk) ved bruk av andre rettskildefaktorer?

96 Tolking av lover Loven inneholder uklar tekst/vage ord Rt s. 479 «utuktig skrift» Sangen om den røde rubinen Straffeloven 204: Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang.

97 Tolking av lover uklar tekst/vage ord Rt s «støtende» Aktuell rapport Spørsmålet er etter dette om bladets innhold er «støtende». Dette er klarligvis ikke et begrep med et presist innhold. [ ] Det dreier seg om «en rettslig standard, som viser til de til enhver tid rådende moral- og rettsoppfatninger i samfunnet», slik det ble uttrykt i NOU 1997: 23 om seksuallovbrudd Straffelovkommisjonens delutredning VI, side

98 Krav til lovanvender Rt 1973 s 433 (passbåtdommen) Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen), Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen) Rt 1994 s 1610 (piratdekodere) Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen) Rt 2012 s 387 («under 18 år)

99 Utvidende/analogisk tolking Legalitetsprinsippet setter en grense for utvidende/analogisk tolking på de områdene hvor det gjelder Legalitetsprinsippet innebærer at offentlige myndigheter trenger hjemmel i lov for å gripe inn i privates rettssfære Rt s. 989 (telefonsjikanedommen) Straffeloven 350: Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred og orden Straffeloven 390a: Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred

100 Andenæs, s. 120 «[U]ansett hvordan Grl. 96 har vært ment, har den ikke i praksis virket som et konstitusjonelt forbud mot å gå utover ordlyden. Grl. 96 kan virke som en formaning om ikke å gå utover ordlyden i utrengsmål, men stort sett skulle jeg tro praksis har artet seg som den ville ha gjort uten bestemmelsen. Det avgjørende blir som regel om domstolene finner en utvidelse reelt berettiget.»

101 Rt s. 780 Derivat I Straffeloven 162: «Den som ulovlig innfører stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika Narkotikaforskriften 2: «Som narkotika m.v. regnes de stoffer, droger og preparater som er oppført i den i henhold til 3 fastsatte Narkotikaliste. Som narkotika m.v. regnes også salter og derivater av de oppførte stoffer eller droger og mulige isomere, estere og etere av stoffene eller deres salter.»

102 Rt s. 780 «Substantivet «derivat» er dannet av verbet «derivere», som er av latinsk opprinnelse og betyr «avlede», «utlede» Uttrykket «derivat» blir brukt i flere sammenhenger blant annet i kjemien. I [A&Gs] Store norske leksikon blir den kjemiske betydning av uttrykket angitt slik: «En kjemisk forbindelse er et derivat av en annen når den formelt kan avledes av denne ved ombytting av visse atomer (især hydrogen) eller atomgrupper (f.eks. hydroxyl OH med andre»». 102

103 Rt s. 780 «Til støtte for å anse GBL som derivat av GHB kan anføres hensynet til effektiv retts-håndhevelse. GHB står på narkotikalisten, og som jeg tidligere har redegjort for, kan GBL ved en enkel kjemisk reaksjon omdannes til GHB, og dette kan skje uten bruk av avansert laboratorieutstyr. Det å tolke dervatregelen i narkotikaforskriften 2 andre ledd slik at den omfatter GBL, vil imidlertid representere en klart utvidende fortolkning av bestemmelsen, og en slik utvidende fortolkning vil etter min mening være i strid med EMK artikkel 7.»

104 Rt s Derivat II «For straffesaker gjelder et ganske strengt lovkrav, jf. EMK artikkel 7. Som straffehjemmel kreves det større av klarhet for hvilke stoff som faller inn under ordlyden, enn det som ellers fordres.» «tolkningen har ikke tilstrekkelig støtte i forskriften slik denne er formulert til at den her kan legges til grunn i strafferettslig sammenheng, jf. EMK artikkel 7.»

105 Rt s oppfordring til politidrap på blogg strl. 140 «offentlig opfordrer» strl. 7 offentlig = trykt skrift strl. 10 trykt skrift mangfoldiggjøres ved trykken

106 Rt s «Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som klart er straffverdige, Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremstilles i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må imidlertid følge av loven. Forholdet i siktelsen omfattes ikke av ordlyden Klarhetskravet etter Grunnloven 96 og EMK artikkel 7 er ikke tilfredsstilt, og forholdet i siktelsen er dermed etter flertallets vurdering ikke straffbart.»

107 Lovskravet - sammenfatning Forutberegnelighetskravet har to sider Lovtekst i et straffebud Første tilfelle: Handlingen dekkes av ordlyden Andre tilfelle: Handlingen dekkes ikke av ordlyden Handling A Handling B 1) Gjerningsbeskrivelsen må ikke være for upresis ( klarhetskravet ) 2) Rettsanvenderen kan ikke fjerne seg for langt fra ordlyden ( analogiforbudet )

108 Tolking av «vage» uttrykk Forsiktighet under rettsanvendelsen Utvidende tolking Nær beslektede forhold der det er «naturlig» at de dekkes av samme regel Analogisk tolking Annerledes forhold men som dekkes av begrunnelsen

109 Tolking av lover Tolking av lover Utgangspunktet for tolkingen av loven er en naturlig språklig forståelse av ordlyden Rt s ( Skimmingdommen ) Straffeloven 186: Den, som til Forberedelse af Dokumentfalsk forfærdiger eller anskaffer falsk Segl, stempel eller merke eller andre Gjenstande, der tilkjendegiver sig som bestemte til at benyttes til Eftergjørelse eller Forfalskning [ ] Straffeloven 186 f.o.m. 10. desember 2010: Den, som til forberedelse av dokumentfalsk tilvirker, erverver, innfører, utfører, overdrar, besitter eller oppbevarer falsk segl, stempel eller merke eller andre gjenstander, som tilkjennegir seg som bestemte til å benyttes til ettergjørelse eller forfalskning [ ]

110 «Høyesterett [har] praktisert legalitetsprinsippet stadig strengere i de senere år. Mest trolig ville tilfellet i Passbåtdommen Rt s. 433 fått et annet resultat dersom saken hadde blitt forelagt Høyesterett i dag.» H.J. Mæland, Norsk alminnelig strafferett, s

111 Tolkning av straffebud Rettsstrid Lovfestet; «rettstridig», «uberettiget», «ulovlig» o.l., se f.eks. strl. 222 og strl. 246 Ulovfestet: domstolenes oppgave, innskrenkende tolkning, særegne omstendigheter

112 Rettsstridsreservasjonen Når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar. Ethvert straffebud må lese med forbehold for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff. Rt 1947 s 396 (Pianodommen) Rt 1979 s 1492 (Listesaken) Rt 2000 s 646 (Aktiv dødshjelp) Rt 2005 s 1567 (Vold mot barn, oppdragelse) RG 2002 s. 445 (A oppbevarte «legal» narkotika for samboer)

113 Rettsstrid Rt s. 149 (leges taushetsplikt) Generelt: Alle straffebud må leses med forbehold for unntakssituasjoner som ikke bør føre til straffansvar Fremtrer handlingen som berettiget? Foreligger en unntakssituasjon? Helhetsvurdering

114 Strafferettens kilder (forts) Forskrifter Lovforarbeider Formålsbetraktninger

115 Formålsbetraktninger Særlig om lovens formål Formålet er en bestemt type argument, ikke en argumentbærer (rettskilde) Formålet kan følge av lovteksten eller forarbeidene, men kan også oppstilles på friere grunnlag (som et reelt hensyn) Rt s. 944: Formålet bak straffebestemmelsen i lovens 317 tilsier at den anvendes i et tilfelle som det foreliggende.

116 Rettspraksis Betydningen av rettspraksis Ratio decidendi Bindende avgjørelse av den konkrete tvisten ( rettskraft ) Rettslig argument for lignende løsninger på rettsspørsmål i fremtiden ( prejudikatvirkning ) Obiter dictum Tilleggsbemerkning som ikke er nødvendig for løsning av den konkrete saken

117 Rettspraksis Tolking av rettspraksis Obiter dictum: Generelle uttalelser om rettslige spørsmål Rt s. 1630: For handlingar som deltakarar har vore saman om å planleggje og å utføre, vil det såleis vere ei plikt til inngriping for ein deltakar der ein annan deltakar går lenger enn det som opphavleg var omfatta av forsettet. Ein slik annan deltakar kan ikkje vere passiv til at ein gjerningsperson går lenger enn det dei først hadde tenkt seg, men må då gjere noko for å avbryte handlinga eller utvidinga for å unngå å bli ansvarleg for den fullt ut.

118 Rettspraksis Tolking av rettspraksis (forts.) Parallelltolking: Sammenligning av faktum Rt s. 83: Ved straffutmålingen tar jeg utgangspunkt i dommen i Rt 2008 side 1332, som har visse likhetstrekk med vår sak. I denne var saksforholdet at en bilist som svingte til venstre i en bygate, ikke så en fotgjenger som var på vei over gaten i fotgjengerfeltet, og kjørte på vedkommende. Fotgjengeren fikk brudd i et kne som måtte opereres, og tilbrakte vel én måned på sykehus og i rehabiliteringsinstitusjon. Fornærmedes skade i den saken er relativt lik den skaden fornærmede i vår sak ble påført.

119 Strafferettens kilder (forts) Andre myndigheters praksis Riksadvokatens rundskriv Reelle hensyn

120 Reelle hensyn "Etterlater lovtekst, forarbeider og høyesterettspraksis sett under ett tvil om tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med nødvendighet får avgjørende betydning for straffebestemmelsens rekkevidde." Reelle hensyn: Straffverdighet Prevensjon Rettssikkerhetshensyn

121 Reelle hensyn Reelle hensyn Vurderinger av resultatets godhet, dvs. verdier Gjenstanden for godhetsvurderingen kan være i) resultatet i den konkrete saken, eller ii) den generelle regelen det er tale om å oppstille

122 Reelle hensyn Reelle hensyn som jussens vindu mot verden Rt s Løgndetektor Det kan nok være tvilsomt om straffeprosessloven 92 annet ledd 2. punktum bedømt utelukkende ut fra ordlyd og forarbeider kunne gi grunnlag for å nekte en siktet å føre bevis om polygraftester, dette også fordi bestemmelsen direkte regulerer påtalemyndighetens framskaffelse av bevis. Når imidlertid den lovgivningsmessige forankring for et bevisforbud vedrørende polygraftester, som man tross alt har i bestemmelsen, også ses i lys av de sterke reelle hensyn som tilsier nektelse av beviset, må dette etter min mening samlet sett være avgjørende.

123 Rettsvitenskap Strafferettens kilder

124 Vilkårene for straffbarhet Objektive vilkår Straffbar atferd Kravet om lovhjemmel Unnlatelse Forsøk Medvirkning Ingen straffrihetsgrunn Nødverge Nødrett Subjektive vilkår Skyld Forsett Uaktsomhet Tilregnelighet

125 Andre vilkår for straffbarhet Påtaleregler Strafflovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse

126 Bevisbyrden for vilkårene Påtalemyndigheten har bevisbyrden Ved tvil om faktum frifinnelse Ikke lovfestet, men uomtvistet EMK art 6; SP art

127 Bevisbyrden for vilkårene Begrunnelse: Bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt Tvil ved alle de fire straffbarhetsvilkårene Annerledes ved tvil om f.eks. foreldelse, jurisdiksjon Da er det ikke snakk om å dømme en uskyldig

128 Særskilte forøvelsesmåter Hvis ikke alle vilkårene i straffebudet er oppfylt kan det likevel bli tale om straff for forsøk eller medvirkning Fullbyrdet overtredelse: Alle vilkårene i straffebudet er oppfylt Medvirkning: Forsøk: Straff for å hjelpe en annen med å Straff for påbegynt lovbrudd begå et lovbrudd

129 Forsøk Forberedelse/forsøk/fullbyrdet FULLBYRDET HANDLING Fullbyrdelses/ perfeksjonstids -punktet STRAFFBART FORSØK, 49 STRAFFRI FORBEREDELSE/STRAFFBAR FORBEREDELSE Forsøkspunktet

130 Fullbyrdet handling En straffbar handling er fullbyrdet når alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt Tyveri, 257 første ledd Ran, 267 første ledd

131 Straffbart forsøk 49 2 kjennetegn Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side

132 Forsøk 3 varianter Handlingen avbrytes Handlingen "treffer" ikke Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498, Rt s 970 "Utjenlig forsøk" vilje til normbrudd kan straffes som forsøk, jf. Rt , Rt , Rt (utjenlig objekt, utjenlig middel) Rt s strl. 201a

133 Forsøk 6 hovedpunkter i reguleringen Forbrytersk vilje, intensjon om utførelse Krav om en påbegynt "utførelse" Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart) Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede forbrytelse ( 51) Bedømmes strengere enn det selve handlingen skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje) Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt straffansvar bortfalle ( 50)

134 Straffbar forberedelse 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige organisasjoner 147d: støtte til en terrororganisasjon 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, 201 a: Grooming 223, tredje ledd: Forberedelse til frihetsberøvelse 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap 318: heleri/hvitvasking-forbund

135 Straffri forberedelse/straffbart forsøk Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når tiltaltes opptreden er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen Rt 1995 s 17 (Parykk) Rt 1996 s 766 (Parykk II) Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller trussel?) Rt 1991 s 95 (Brevsjekker)

136 Straffri forberedelse/forsøk Forberedelse/ forsøk

137 Ny straffelov Loven 16 første ledd den som har forsett om å fullbyrde, og foretar noe som leder direkte til Forsøk er straffbart ved handlinger som kan medføre fengsel i 1 år eller mer og 80 første ledd bokstav b Forsøk kan straffes mildere

138 Tilbaketreden fra forsøk - strl. 50 Hva er tilbaketreden? Straffbortfallsgrunn, hører til skyldspørmålet Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen) Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen) Begrunnelse ikke vist fast forbrytersk forsett incitament til å avstå Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter

139 Vilkårene for tilbaketreden Ufullendt forsøk Avstår av egen fri vilje Fullendt forsøk Av egen fri vilje forebygger den følge ved hvis inntredelse forbrytelsen ville være fullbyrdet før han vet at den forbryterske virksomhet er oppdaget Eksempler: Rt , Rt , Rt , Rt , Rt

140 Fremskutt fullbyrdelse FULLBYRDET HANDLING STRAFFRI FORBEREDELSE Fremrykket fullbyrdelse en forsøkshandling er innføyd i selve gjerningsbeskrivelsen ("den som rettstridig søger at...), f.eks. 83, 98, 105, 127, 168 og vtrl 22 første l. forsøk = fullbyrdet handling

141 16 Ny straffelov Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk

142 Unnlatelse Ekte unnlatelsedelikter: Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt Tolking av det enkelte straffebud språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet

143 Unnlatelse Farevoldende handling? Tilsynsplikter? Omsorgsplikter? Kontrakt? Offentlig tjenestestilling?

144 Den straffbare medvirkning Hovedmannen: Den som oppfyller alle vilkårene i straffebudet Medvirkeren: Den som hjelper hovedmannen Fysisk, psykisk eller passivt

145 Medvirkning Ingen generelle regler Medvirkningstillegg (generell medvirkning) Forbund (straffeskjerpende medvirkning) 223, 233a, 147a Særskilte former ( forleder i 170, forledelse eller tilskyndelse i 242) Ikke nevnt (men dekkes av lovens ordlyd?, eks. den som.. ) Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Passiv medvirkning

146 Medvirkning Straffebudets gjerningsinnhold Se Husabø: Straffansvarets periferi (1999), og Matningsdal, Medvirkning til straffbare handlinger hovedpunkter i JV 6/

147 Medvirkning Hovedmann / medvirker Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet Utvider personkretsen som kan straffes Forsettet må omfatte alle elementer i handlingsnormen Medvirkende årsaksforhold Utvidelse av ansvaret i tid

148 Medvirkning Tidsmessig avgrensning bistand forut for, samtidig med etter lovbruddet ikke medvirkning, men psykisk medvirkning hvis avtalt (Rt s. 1056)

149 Medvirkning Fysisk medvirkning handlinger som bidrar til den faktiske utførelsen av den straffbare handlingen årsakskrav

150 Medvirkning Psykisk medvirkning positiv tilskyndelse Rt 1907 s 333 medvirkning til etterfølgende alt. foregående vold? Rt s Rt s

151 Medvirkning Psykisk medvirkning særtilfellet samboende (hjemmebrenning, narkotika) å ha solidaritet seg? ingen plikt til å hindre (Rt s 476) ikke har noe imot handlingen ikke tilstrekkelig (Rt s 459, Rt s 934)

152 Medvirkning Passiv medvirkning H-regel: passivitet kan ikke begrunne straff U-tak passiv medvirkning: særlig tilknytning til det aktuelle saksforhold over/underordnet (Rt 1947 s 69) særlig plikt til å forhindre særlig tilknytning til tingen eller hvor handlingen foregår (Rt 1998 s 1679, Rt 2003 s 902)

153 Medvirkning Passiv medvirkning foretatt en forutgående, farevoldende handling (Rt 1995 s 355) tilknytning til den videre utvikling av handlingen Rt 2010 s (også for overskytende del) Rt 2010 s («tid og høve») Rt 2013 s (ren passivitet/omsorgsansvar for barn) Rt 2013 s (handleplikt) Rt s. 466 (ingripelseplikt) 153

154 Medvirkning Medvirkningstillegg Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) Rt 1989 s 1004 (Hasjseilerne) ledd Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) Rt 1926 s 581 (Passive Arnesen) - Rt 1984 s 1300 (Biltyvpassasjeren) Eidsivating lagmannsrett (Orderud) Rt 2009 s 1498 (Drosjesjåfør)

155 Medvirkning Ikke medvirkningstillegg Tolking av straffebudet generelt utformet gjerningsinnhold ordlyden hvor vid er den? sammenligning med normalovertredelsen straffverdighet kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å ramme en slik handling? Eksempel Rt 1936 s 612 (Halvorsen) Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) Rt 2003 s 1455 (Jentevoldtekt)

156 Forsøk/medvirkning Forsøk på medvirkning: M GM straffbar handling (ubrukelig (handler) bistand) Medvirkning til forsøk: M GM (forsøk) straffbar handling

157 Medvirkning

158 Ny straffelov 15 Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker overtredelsen, når ikke annet er bestemt

159 Konkurrens generelt Hva er konkurrens? sammenstøt av forbrytelser ett eller flere forhold Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelse eller forseelser, 62 kan flere handlinger være én forbrytelse? kan én handling være flere forbrytelser? begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens

160 Konkurrens illustrasjon Realkonkurrens: flere handlinger A B C D E tidsakse Idealkonkurrens: én handling

161 Konkurrens generelt Betydningen av om det foreligger konkurrens strafferettslig strafferamme, straffeloven 62 og 63 valg av straffebud foreldelse prosessuelt utforming av tiltalebeslutningen, straffeprosessloven 252 samme forhold straffeprosessloven 38, 51,

162 Realkonkurrens Utgjør hver handling en overtredelse av et straffebud, eller inngår de i én fortsatt forbrytelse? Fortsatt forbrytelse eller Momenter: Nærhet i tid, sted og forsett Flere fornærmede = normalt flere lovbrudd flere lovbrudd i realkonkurrens Tid

163 Realkonkurrens Begreper realkonkurrens en reell konkurrens likeartet og ulikeartet realkonkurrens Én eller flere forbrytelser ulikeartet realkonkurrens Konsumsjon Eks: Rt (avsn. 28)

164 Realkonkurrens Likeartet realkonkurrens Kollektivforbrytelser Eks: 219 (Rt s. 118), 337, 393 Tilstandsforbrytelser Eks: 317 Fortsatt forbrytelse Enhet i tid, sted, forsett; Rt Antall, hyppighet, avstand; Rt Prosessuelle hensyn; Rt Flere fornærmede personlige krenkelser, En forbrytelse per fornærmet krenkelser av formuesgoder, Rt

165 Idealkonkurrens - illustrasjon En handling, én eller flere forbrytelser?:

166 Idealkonkurrens Begreper idealkonkurrens en tenkt konkurrens likeartet og ulikeartet idealkonkurrens En eller flere forbrytelser likeartet idealkonkurrens personlige rettskrenkelser, Rt krenkelser av formuesgoder

167 Idealkonkurrens Utgjør én handling en overtredelse av ett eller flere straffebud? Flere lovbrudd i idealkonkurrens eller enkeltstående lovbrudd + + Tid Som regel konkurrens hvis: -Det er flere fornærmede -Straffebudene fanger opp ulike sider ved handlingen Som regel bare ett lovbrudd hvis: -Gradsforbrytelser -Sammensatt lovbrudd

168 Ulikeartet idealkonkurrens gradsforbrytelser legemskrenkelser sammensatte forbrytelser eks: straffeloven 258, 267 bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved handlingen ved faktum eks straffeloven eks Rt , Rt , Rt ulike interesser eks straffeloven vegtrafikkloven 3, Rt lovregulering (subsidiaritetsklausul) tredje ledd og 255 annet ledd

169 Beregningen av foreldelse, 68 Ved realkonkurrens (flerhet) Handlinger: Foreldelse: X Y Z Ved fortsatt forbrytelse (enhet) Handlinger: Foreldelse: X X X Idealkonkurrens l. X Y Z

170 Betydningen av sondringen mellom enhet og flerhet En viss forhøyelse av strafferammen ved forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelsesenhet. ( 62-63) Beregningen av foreldelse ( 68) Lovgivningens stedlige virkeområde ( 12) Tiltalebeslutningen (strpl 252) Spørsmålsskriftet til lagretten (strpl 364) Voteringen over skyldspørsmålet ( 33) Avgjørelsens rettskraft Domsgrunner

171 Ny straffelov Ny straffelov 79 første ledd bokstav a dobbel strafferamme videreføres maksimum 6 års skjerpelse (aldri ut over 21 år) skjerpet minimum videreføres ikke kumulering av siderammer videreføres ikke

172 Straffrihetsgrunner Straffrihetsgrunnene er generelle regler som utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner og gjør en ellers straffbarhandling straffri ikke straffansvar ikke straffbar frifinnes Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte straffebud NB! Straffritak=straffansvar-kan fritas for straffskjønnsmessig adgang- i gjerning vist anger

173 Straffrihetsgrunner Subjektive straffrihetsgrunner Ikke tilstrekkelig skyld Utilregnelig Objektive straffrihetsgrunner Spesielle Se det enkelte straffebud, f.eks. 167, 249 nr 1 Generelle Nødverge Nødrett Samtykke

174 Straffrihetsgrunner Hva er straffrihetsgrunner? Regler som gjør ellers straffbare handlinger straffri Eksempel Å øve vold mot en annen er i utgangspunktet straffbart som legemsfornærmelse, jf. straffeloven 228 (1), men kan være straffritt fordi man forsvarer seg mot en angriper ( nødverge, jf. straffeloven 48), eller man er politimann og må øve vold for å foreta en lovlig pågripelse ( offentlig myndighetsutøvelse i form av utøvelse av politimyndighet, jf. politiloven 6), eller den man slår har gått med på å slåss (samtykke, jf. straffeloven 235 (1))

175 Straffrihetsgrunner Hva slags typer straffrihetsgrunner har vi? Straffrihetsgrunnen er lovfestet Straffrihetsgrunnen er ulovfestet Straffrihetsgrunnen er generell -Nødrett ( 47) -Nødverge ( 48) -Lovlig selvtekt -Politiprovokasjon Straffrihetsgrunnen er spesiell -Sprøyteromsloven 4 Tolking av straffebudet (straffbarhetsvilkår nr. 1).

176 Straffrihetsgrunner Noen beslektede regelsett Straffrihetsgrunner Straffritaksgrunner Straffbortfallsgrunner Regler som fastslår at domstolen må frifinne på grunn av forhold etter gjerningstidspunktet Tid Regler som fastslår at domstolen må Regler som åpner for at domstolen kan frifinne frifinne (etter eget skjønn) på grunn av forhold som forelå på gjerningstidspunktet

177 Nødrett, 47 Rett Rett en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av redningshandlingen = NØDRETT Uavvendelig fare ved nødrett Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen) Nødrett ved selvforskyldt fare Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen) Sivil ulydighet og nødrett Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen)

178 Nødverge, 48 ANGREP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett ledd vilkårene: et ulovlig (rettstridig) angrep + avvergende handling (ikke gjenopprettende) + ikke gå lenger enn formålet tilsier og nødvendig (handling) + må ikke være ubetinget utilbørlig = NØDVERGERETT Vurdering av forholdsmessigheten - det angrepne rettsgode - angrepets farlighet - angriperens skyld

179 Nødverge 48 Rt s Hønsehauk I Viltloven 11 «bufé» Rt s. 238 Hønsehauk II Naturmangfoldloven ledd 2. pkt. «ikke må anses påkrevd» I.L. Backer, Lov og Rett nr. 7/

180 Overskridelse av retten til nødverge Angrep Nødverge ( ledd) Overskridelse Intensitet + alene sinnsbevegelse ( ledd) "er straffri Intensitet + andre motiver ledd, 56 b) "kan Tid ( ledd, 56 b) "kan"

181 Preventiv nødverge å forsvare seg eller andre mot et fremtidig angrep som ikke lar seg avverge på annen måte Eidsivating L, nr. 47/1982: Liv-saken - frifunnet på hvilket tidspunkt nødvergeretten begynner Frostating L. nr. 26/1986: Verdal-saken - frifunnet Rt s 141 Skedsmosaken overskridelse RG 2002 s Hammerfest-saken domfelt LA Sykehusdrapsaken domfelt, overskridelse, berettiget harme 56 b

182 Nødverge mot myndighetshandlinger kan bare erkjennes i sterkt begrenset utstrekning objektivt sett ulovlig handling angrep grovt uaktsom eller forsettlig Rt 1989 s 1265 Tyrkeren fra Larvik Rt 1981 s 21 Alta

183 Ny straffelov nødverge 18 En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld

184 Ny straffelov nødrett 17 En handling som ellers vill være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen

185 Nødverge/Nødrett Nødverge - vis a vis angriperen Nødrett - vis a vis en tredjeperson Rt 1979 s 429 (Promilleflukt-kjennelsen, "Rettmessigheten av tiltak som settes i verk for å avverge angrep, og som ikke er rettet mot angriperen, må bedømmes etter nødrettsregelen i 47". Dersom forsvarshandlingen retter seg mot en tredjeperson eller mot offentlige interesser, må lovligheten bedømmes etter 47 (nødrett) ANGREPP FORSVARSHANDLING TREDJE PERSON/

186 Samtykke Ingen generell samtykkeregel Uttrykkelig bestemt eller følger av ordlyden at samtykke fører til straffrihet Uttrykkelig bestemt at samtykke ikke utelukker straff Tolking av det enkelte straffebud

187 Samtykke Krav gitt av den som handlingen går ut over avgiverens alder (16 år; 196, 18 år; 199) en slik modenhetsgrad at han har evnen til å forstå rekkevidden av handlingen og vurdere dens betydning må foreligge på handlingstidspunktet ikke svik, tvang eller andre mangler innenfor samtykkets rekkevidde

188 Samtykke Konsekvenser ingen konsekvenser ( 195) fritar for straff ev. mildere strafferamme ev. mildere straffart Rt 2004 s. 849 («skjønner rekkevidden av handlingen»)

189 Oppsummering Straffrihetsgrunner Straffrihetsgrunner er regler som i) foreligger på gjerningstidspunktet, og ii) gir gjerningspersonen krav på frifinnelse selv om han har overtrådt gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Straffrihetsgrunnene kan være generelle eller spesielle, og lovfestede eller ulovfestede Men: Spesielle ulovfestede straffrihetsgrunner behandler vi normalt som et spørsmål om å tolke straffebudet innskrenkende

190 Straffrihetsgrunner Oppsummering Straffrihetsgrunner må skilles fra straffritaksgrunner, fordi disse bare gir domstolen adgang til å frifinne straffbortfallsgrunner, fordi disse gjelder forhold som ligger etter gjerningstidspunktet i tid

191 Subjektiv skyld Gjerningspersonen må kunne bebreides for å ha handlet som han gjorde Rettslig sett kan gjerningspersonen bebreides dersom han utviste forsett eller uaktsomhet på gjerningstidspunktet Forsett: Hva gjerningspersonen innså. Refererer til en faktisk (psykologisk) tilstand Uaktsomhet: Hva gjerningspersonen burde ha innsett. Refererer til en normativ vurdering Det skilles igjen mellom ulike typer forsett og uaktsomhet

192 Subjektiv skyld FORSETT/ UAKTSOMHET/ STRAFFRI HANDLING FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING

193 Subjektiv skyld Subjektivt straffansvar (nulla poena sine culpa) Objektivt straffansvar foretaksstraff straffansvar ved promillekjøring straffansvar ved usanne ærekrenkelser

194 Objektivt straffansvar G. Hika: Objektivt straffansvar, TfR 2010 s. 505 flg Uskyldspresumsjonen, EMK art. 6 (2) Rt , strl. 195 tredje ledd Def.: straffebud som ikke krever subjektiv skyld for å ilegge straff Påtalemyndigheten trenger ikke bevise skyld Siktede har ikke mulighet å forsvare seg Unntak fra dekningsprinsippet, strl. 40, jf

195 Objektivt straffansvar Begrunnelser Straffens preventive virkning Straffebudets effektivitet Rammer skjult skyld Rettstekniske hensyn Prosessøkonomiske hensyn

196 Subjektiv skyld Straffeloven Hovedregelen i 40: Forsett Unntak Enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet Spesiallovgivningen Straffeloven 40 gjelder ikke Som regel regulert i loven, som regel uaktsomhet Hvis ikke regulert, tolking

197 Hva er skyld? Bebreidelse Forsett Skyldkravet Fokus på gjerningspersonens tankeprosess Uaktsomhet Sammenligning med norm for forsvarlig atferd Hvorfor kreves skyld? Rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon Skylden må foreligge på handlingstidspunktet

198 Skyldkravet Dekningsprinsippet: Skylden må omfatte alle de momenter som gjør handlingen straffbar Bestemmelsens skyldkrav (forsett) = subjektive momenter Ytre handling = objektive momenter

199 127: "Den, som ved VOLD søker å formå en OFFENTLIG TJENESTEMANN til å foreta eller unnlate en tjeneste-handling eller å HINDRE HAM under en sådan, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 3 år." VOLD FORSETT? OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT? 127 HINDRE HAM FORSETT? VOLD FORSETT? HINDRE HAM FORSETT? 228 OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT 326 HINDRER FORSETT

200 Dekningsprinsippet Legemsfornærmelse, jf. strl. 228 (1): Drap, jf. strl. 233: Den, som øver Vold Den som mod en andens person forvolder en andens død Forsett Forsett Gjerningspersonen slår Offeret faller og dør av kraniebrudd Vold Død

201 Dekningsprinsippet Rt 1983 s 682: "det alminnelige utgangspunkt (er) at forsettet må omfatte hele det objektive gjerningsinnhold" Subjektiv skyld Det objektive gjernings innholdet

202 Dekningsprinsippet Unntak (1): Subjektivt overskudd 257 Obj: gjenstand eiendomsrett besittelse handling Skyld: forsett forsett forsett forsett vinnings hensikt

203 Vinnings hensikt den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning vinningen trenger ikke å være oppnådd, nok at gjenstanden et tatt i vinnings hensikt Rt s. 237 (ikke gangbare sedler) Andenæs/Andorsen s

204 Vinnings hensikt formuesoverføring er ikke et vilkår Rt s. 473 (sjekkblanketter) vinningen må ikke være av økonomisk art - Rt s. 626 (Fetisjisme-saken) tilstrekkelig å bistå en hovedmanns vinnings hensikt, trenger ikke være ønskelig for medvirker Rt s

205 Dekningsprinsippet subjektivt overskudd eks. strl. 257 subjektiv skyld vinnings hensikt borttar noe tilhører en annen

206 Dekningsprinsippet Unntak (2): objektivt overskudd ordlyden Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett

207 Dekningsprinsippet Objektivt overskudd (subjektivt underskudd): frem til 24. juni 2005 Strl. 195 tredje ledd: Skyld: Ytre handling: etter 24. juni 2005 Rt s 833, jf. Rt s En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av menneskerettighetsloven 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhetsreservasjon

208 Kombinert skyldkrav etter Rt Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett uaktsomhet

209 Dekningsprinsippet Objektivt overskudd eks. vtrl. 31, jf 22 Subjektiv skyld føre bil promille promillens størrelse

210 Kombinert skyldkrav SKYLD HANDLING Straffemoment Forsett ( 40) culpa levissima ( 43) til følge

211 Forsett (Dolus): FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING

212 Hensiktsforsett (eller viljesforsett) gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske Visshetsforsett (100%) har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett (50+%) mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet) Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%) har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en mulighet

213 Ikke straffbart forsett: b) Den hypotetiske innvilgelsesteori (Rt s. 660) ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt, men hvis (hypotetisk innvilgelse)... så ville han godtatt følgen (et fingert forsett) Fingert forsett ( 45) Overlegg

214 Hensiktsforsett Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) ut fra et ønske om å oppfylle alle elementene i gjerningsbeskrivelsen Overtredelsen av straffebudet behøver ikke være det endelige målet med atferden, så fremt ønskets realisering innebærer en oppfyllelse av gjerningsinnholdet Sannsynligheten for oppfyllelsen av elementene i gjerningsbeskrivelsen er uten betydning Enkelte straffebud krever en bestemt hensikt, f.eks. vinnings hensikt

215 Hensiktsforsett Mål, delmål eller nødvendig middel Subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser

216 Visshetsforsett Forsett Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) vitende om at sannsynligheten for at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen dermed blir oppfylt er svært høy

217 Forsett Sannsynlighetsforsett Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) vitende om at det er mer sannsynlig enn ikke at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen dermed blir oppfylt (mer enn 51 % sannsynlig) Ved kvalifisert sannsynlighetsforsett kreves mer enn sannsynlighetsovervekt, jf. strl. 130 ( mod bedre vitende ) og 139 ( pålitelig kunnskap )

218 Forsett Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980 s. 979) bevisst ha tatt den mulige følge med på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin bevissthet. Se Rt s. 750, jf. Rt s.1769 K. Andorsen, Dolus eventualis Tolv år etter, Jussens Venner 3/

219 Forsett Forsettskategorier Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter Forsettskategori tanken følgen Hensiktsforsett tilsiktet/tilstrebet/ mulig (1%), ønsket følgen ikke sikker nødvendig følge eller sannsynlig Visshetsforsett ikke tilsiktet 100 % Sannsynlighetsforsett ikke direkte ønsket mest sannsynlig eller tilstrebet følgen, (50+%) men klar over at. Eventuelt forsett innvilget følgen mulig

220 Ny straffelov Forsett skal gjelde som skyldform for hele straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det enkelte straffebud formene defineres 22 Forsett foreligger når noen Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen Regner det som mulig at handlingen oppfyller, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt

221 Grad av sannsynlighet Forsettsformene - Oppsummering Visshetsforsett Kvalifisert sannsynlighetsforsett Sannsynlighetsforsett Sannsynlighet >50% Hensiktsforsett Dolus eventualis (positiv innvilgelse)

222 Overlegg Har hatt til og anledning til å overveie og har faktisk overveid Motsetningen er en impulshandling Aldri vilkår for straff Straffskjerpelsesgrunn, strl. 233 annet ledd

223 Overlegg Krav om at gjerningspersonen forut for gjerningsøyeblikket har overveid handlingen Ikke vilkår for straff, men åpner for å skjerpe straffen, se strl. 231 og 233. Overlegg: Gjerningspersonen veier for og mot om han skal begå handlingen Tid I gjerningsøyeblikket er det nok med vanlig forsett (f.eks. hensikt, sannsynlighetsforse

224 Uaktsomhet FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Uaktsomhet foreligger hos den som handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ut fra vedkommendes personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse. (NOU 1992:23)

225 Uaktsomhet Hva er uaktsomhet? Sammenligner med norm for forsvarlig atferd 1. Tenkt objektiv norm 2. Individ 3. Konkret situasjon 4. Interesse som skal beskyttes = Straffbar uaktsomhet Hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet? Hensynet til straffebudets effektivitet

226 Grader av uaktsomhet, av klanderverdighet Grov uaktsomhet (måtte forstå, grenser mot forsett, Rt 1972 s 289), 192 "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328, Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke) mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå), 239 Mangel på aktsomhet Norm for folk flest, men ikke alltid jf. Rt 1952 s 301 og Rt 1977 s 108 Culpa levissima (kunne ha innsett) 43, "kunne ha innsett muligheten«, 196 (3), «ingen uaktsomhet foreligger, 249 nr. 3 «i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet» skadelig følge utenfor forsettet Ikke straffbar uaktsomhet Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet) Erstatningsbetingende uaktsomhet

227 FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Differentiert culpanorm: forskjellig aktsomhet i forhold til forskjellige straffebud "de krav som stilles, må,avpasses etter betydningen av de interesser som straffebudet skal beskytte" (Andenæs s. 254)

228 A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen) Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng aktsomhetsnorm = differensiert culpanorm B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat) Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhets-vurdering (f.eks. tidspress, unormal situasjon). Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar uaktsomhet når det foretas et uriktig valg C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train) - oversett forhold av avgjørende betydning anbefalte uttaksrutiner særegne risikomomenter med stort skadepotentiale strenge krav D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen) Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet ikke her frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle

229 Uaktsomhet - oppsummering To momenter: Avvik fra objektivt forsvarlig handlemåte: Hva var generelt sett forsvarlig i den situasjonen som forelå? Subjektive unnskyldningsgrunner: Trekk ved gjerningspersonen som gjør avviket fra den forsvarlige handlemåte unnskyldelig F.eks. ung alder, lav intelligens, svekket syn og hørsel

230 Ny straffelov 23 Definisjon av uaktsomhet Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. = simpel Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. = grov 24 Betydningen av uforutsettlige følger Krever simpel uaktsomhet Moment ved vurderingen av om overtredelsen er grov

231 EVENTUELT FORSETT BEVISST UAKTSOMHET tenkt seg muligheten tenkt seg muligheten til tross at følgen vill inntre i tillit til at følgen ikke vill inntre "Ja vel da" "Det går nok bra" akseptert følgen akseptert risikoen

232 Uaktsomhet Bevisst uaktsomhet Har holdt følgen som mulig og bevisst tatt en risiko Mangel på hensynsfullhet Ubevisst uaktsomhet Har ikke holdt følgen som mulig men kan bebreides for det Mangel på oppmerksomhet

233 Villfarelse Feiloppfatning, uvitenhet, misforståelse a) Faktisk villfarelse, strl. 42 b) Rettsvillfarelse, strl

234 Villfarelse Faktisk villfarelse: Villfarelse om et aspekt ved hendelsesforløpet Jeg visste ikke at det var Phentermine i de pillene. Faktum Juss Marte får slankepiller i posten som hun har kjøpt på internett. Pillene inneholder stoffet Phentermine. Legemiddelloven 24 jf. 31: Det er forbud å være i besittelse av narkotika Rettslig villfarelse: Villfarelse om hvordan hendelsesforløpet skal bedømmes rettslig Jeg visste ikke at Phentermine var regnet som narkotika.

235 Faktisk villfarelse hovedreglene Gjerningspersonen bedømmes ut fra sin faktiske oppfatning av situasjonen Skylden må dekke de omstendighetene som gjør at handlingen i) rammes av et straffebud, jf. 40 og ii) ikke omfattes av en straffrihetsgrunn, jf. 42 (1) Men er villfarelsen uaktsom kan straffebud som rammer uaktsomhet komme til anvendelse, jf. straffeloven 42 (2)

236 Faktisk villfarelse, 42 Villfarelse om faktiske forhold Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter. A SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN SLIK A OPPFATTER FAKTUM

237 Faktisk villfarelse, 42 H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset Rt 1983 s 1268 (Ludder-kjennelsen) "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon."

238 42 første ledd H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon To alternativer: villfarelse der betinger straffbarheten villfarelse der forhøyer straffeskylden

239 42 annet ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen uaktsom villfarelse fritar ikke for straff hvis handlingen er straffbar i uaktsom form Uaktsom faktisk villfarelse = annen uaktsomhet

240 42 fjerde ledd virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (ikke straffbart) H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4. ledd)

241 Straffbart uansett verdi virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (straffbart) ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen ved valg av straffebud faktisk verdi villfarelsen kan påvirke straffeutmålingen

242 Ny straffelov 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart Ingen videreføring av 42 fjerde ledd (villfarelse mht. en gjenstands verdi)

243 Rettsvillfarelse hovedreglene Situasjonen: Villfarelse om reglers eksistens eller innhold Hovedregelen: Bare den unnskyldelige villfarelse fritar for straff altså: villfarelsen må være aktsom Meget streng vurdering

244 Rettsvillfarelse hovedreglene Momenter som kan tale for frifinnelse: Loven er ny og avviker fra den tidligere rettstilstand Lovbryterens stilling (over- eller underordnet) Lovbryteren er fremmed på stedet Lovbryterens lojale tolking av loven ( thin ice principle )

245 Rettvillfarelse, 57 To krav til lovkunnskap: de for samfunnet alminnelige reglene særreglene for yrket eller virksomheten I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til lovkunnskapen Særegne omstendigheter ved gjerningspersonen ved lovreguleringen Kjell V. Andorsen; Rettsvillfarelse i strafferetten,

246 Rettsvillfarelse, 57 Helhetsvurdering Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen) Rt 1984 s 1016 (Snowwhite) Rt 1981 s 444 (Svensk promille) Rt 1996 s 156 (Mikroflyhåndboken)

247 Rettsvillfarelse Faktisk villfarelse egentlig rettsvillfarelse normvillfarelse villfarelse om den rettslige reguleringen offentligrettslige forhold tilnærmet objektivt ansvar uegentlig rettsvillfarelse situasjonsvillfarelse villfarelse om utenforliggende forhold privatrettslige forhold effektiv rettshåndhevelse likt virkende rettshåndhevelse å ramme skjult forsett

248 Ny straffelov 26 Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom Rammer villfarelse som bestemmelsens eksistens misforstått den rettslige reguleringen

249 Straffansvar for foretak strl. kap 3a Generelt Hensyn prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering, reaksjonsnivå Supplerer personlig ansvar Rt Ansvaret er fakultativt, jf kan Hvilke foretak omfattes? oppregningen i 48a annet ledd dvs alle Offentlig og privat sektor Uansett organisering N.K.Akselsen, Skyldkrav til ledelsen i foretak som vilkår for foretaksstraff, Lov og Rett, nr 4/

250 Straffansvar for foretak Vilkårene for foretaksstraff, 48a straffebud er overtrådt i prinsippet alle straffebud de objektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt elementene i gjerningsbeskrivelsen ingen straffrihetsgrunn skyldkravet må være oppfylt for enkeltperson må det foreligge skyld, Rt men kollektivt, kumulative feil, Rt forsett kumuleres ikke tilregnelighet kreves ikke gjerningsperson, noen anonyme feil omfattes

251 Vilkårene Straffansvar for foretak tilknytningskravet - på vegne av positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig oppdragstaker) avgrense mot illojale handlinger sml skadeserstatningsloven 2-1 nr 1 større begrensning strafferettslig, særlig hvis fremmet egeninteresser på bekostning av foretaket

252 Straffansvar for foretak Fakultativ bestemmelse, jf. kan momentene i 48b Eksempler fra rettspraksis Rt (ulovlig prissamarbeid) Rt (åndsverkloven politisk ungdomsorganisasjon) Rt (NRK på flytur) Reaksjonsfastsettelsen, 48a tredje ledd

253

254 Straffansvar for foretak Ny straffelov 27; Straffebestemmelsen 28; Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff

255 Tilregnelighet, 44, 46 Tilregnelig et visst minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet, tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket hvis utilregnelig så straffri, jf 39 tilregnelig med psykisk avvik straffenedsettelse 56 c)

256 Utilregnelighet år den kriminelle lavalder = straffri 44 Psykotisk = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.lign. Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen tvungent psykisk helsevern, 39 Bevisstløs juridisk begrep, videre enn koma absolutt relativ pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad (= 55 IQ) totalvurdering 39a, 39, 56c

257 Utilregnelighet 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig, men straffenedsetning Psykisk lidelse tilregnelig, strafferettslig ansvar Psykisk avvik tilregnelig men tett opp til utilregnelighet Nedsatt bevissthet - tilregnelig

258 Ny straffelov 20. Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse

259 Rus og straffansvar Hva er rus? Rus er en tilstand hvor ens hjernefunksjoner ikke virker på normal måte som følge av påvirkning fra (et eller flere) kjemisk stoff(er) Hvordan kan rus ha strafferettslig betydning? Ikke all beruselse er strafferettslig relevant Men rusen kan påvirke de subjektive vilkårene for straff Ved å medføre faktisk villfarelse Ved å medføre psykose eller bevisstløshet Spørsmålet blir i så fall om vi skal frifinne

260 Rus Straffelovens regulering av rus Selvforskyldt beruselse hindrer ikke straffansvar Rusen medfører faktisk villfarelse Skylden skal fingeres ( 40 (1) 2. pkt og 42 (3)) gjerningspersonen bedømmes som om han var edru Hensikt og overlegg kan ikke fingeres Rusen kan medføre skyldevne Skal ses bort fra den manglende skyldevne ( 45) Ordlyden i 45 kontra Rt s. 549

261 Rus Når er rusen selvforskyldt? Ingen krav til typen rusmiddel eller typen inntak Rusen er selvforskyldt når det kan legges gjerningspersonen til last at han inntok et så stort kvantum rusmidler at han måtte regne med muligheten av å miste den fulle kontroll over seg selv Det avgjørende: Bebreides for beruselsen Ikke bebreides hvis han f.eks. ble tvunget til å innta rusmidler hverken visste eller burde visst at han inntok rusmidler

262 Rus, 45 (1) "bevisstløshet" Rt 1961 s 547 "en følge av" "selvforskylt Rt 1977 s 644 (Vodka/lime) "rus" Rt 1983 s

263 Rus, 40 (2) H-regel: Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig. Loven fingerer skyldansvar (forsett/uaktsomhet). Hypotetisk bevisbedømmelse. U-tak: Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke skyld Rt 1978 s 1356 Uforskyldt rus ved bevisstløshet - straffri ( 44) sterk bevissthetsforstyrrelse - straffnedsettelse (nåværende 56c) faktisk villfarelse - straffri ( 42)

264 Atypisk rus 1. En særlig disposisjon 2. Brått innsettende, som lyn fra klar himmel 3. Plutselig oppvåkning 4. Tidsbegrenset tilstand 5. Personfremmed handlingsmønster og atferd 6. Total amnesi 7. Beskjedent alkoholinntak, eller andre rusmidler

265 Rusutløst psykose 44 psykose unntatt straffansvar 45 selvforskylt bevisstløshet straffansvar selvforskylt psykose - grunnlidelse? Rt 2008 s. 549 (klaget inn til EMD) Rt 2010 s. 346 legalitetsprinsippet, grl. 96 Rt 2008 s. 539, avsn. 44: legalitetsprinsippet må vike

266 Rusutløst psykose RAs lovforslag: Bevisstløshet eller en forbigående psykotisk tilstand, jf. 44 første ledd, som er en følge av selvforskyldt rus utelukker ikke straff

267 Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon (strl. 42) sanningen/ Y virkeligheten A villfarelse X

268 U-tak til h-regel 1: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres forsett Skyldkrav: forsett, uaktsomhet A (rus...) sanningen/ virkeligheten villfarelse X Y (fingerer forsett) Rt 1934 s 1096: "den som har handlet i bevisstløshet som følge av selvforskylt rus, kan felles for en forsettlig forbrytelse" 42, 3. ledd: "Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru."

269 Hensikt, overlegg Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres ikke hensikt, overlegg Rt 1933 s 1180 hensikt kan ikke fingeres

270 Ny straffelov 20 Tilregnelighet. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff

271 Andre vilkår for å straffe a) Påtalereglene b) Straffelovgivningens virke i tid og rom c) Foreldelse

272 Påtalereglene Domstolene kan ikke igangsette straffesak på eget initiativ Straffeprosessloven 63: Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, og deres virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake Det må altså foreligge påtalebegjæring fra en påtaleberettiget

273 Påtalereglene, strl.kap. 7 Det offentligrettslige forfølgningsprinsipp Hovedregelen, strl. 77 Unntak påtalebegjæring fra fornærmede, 237 allmenne hensyn, 142 enten privat påtale eller allmenne hensyn, 228, 255 jf. 264, 391a jf. 408, eller 291 "både og, 251, 391 jf. 408 Utøvelse og foreldelse av privat påtalerett fornærmede, ev. forelder/verge, 78 senest 6 måneder etter kjennskap,

274 Stedlige virkeområdet, 12 I RIKET TERRITORIALPRINSIPPET H-REGEL: ALLE HANDLINGER ER STRAFFBARE U-TAK: HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET UTENFOR RIKET PERSONALPRINSIPPET PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER ( 12 nr 2) NORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØRENDE I NORGE ( 12 nr 3) UNIVERSALPRINSIPPET UTLENDINGER ( 12 nr 4) GJERNINGSSTEDET ( 12 annet ledd) Se Jo Stigen, TfS 2009, s

275 Straffeloven 3 X DOM ANKE/GJENÅPNING H-REGEL HANDLINGSTIDENS LOV U-TAK: GUNSTIGSTE RESULTATET (grl 97, strl 3) U-TAK TIL U-TAK TIDSBEGRENSEDE LOVER ANKE, GJENÅPNING

276 Straffeloven 3 Rt s Nye regler (strpl. 216i) som gir utvidet adgang til føring av bevis innhentet ved kommunikasjonskontroll kan de få anvendelse på en sak som allerede står for domstolene?

277 Straffeloven 3 Rt s (avsn. 65): «Straffeloven 3, som er begrenset til straffelovgivningen, har liten interesse i en sammenheng som dette, med mindre en straffeprosessuell endring i realiteten også innebærer en materiell omlegging.» «ikke grunnlag for å oppstille en alminnelig presumsjon for at endringer i prosesslovene bare får virkning for senere saker.» «rimelig og hensiktsmessig», jf. Rt s

278 Straffeloven 3 Rt s «ikke tvilsomt at Grunnloven 97 ikke er til hinder for at de nye bestemmelsene får anvendelse også på igangværende saker.»

279 Forarbeider til lov som ikke er vedtatt/har trådt i kraft Forarbeider til lov 19. juni 2009 nr. 74 Rt s før 2009-loven ble vedtatt dagens straffenivå vedtatt, men ikke trådt i kraft utviklingen mot et strengere straffenivå innenfor 1902-loven bør forsterkes trådt i kraft domstolen plikter å legge det nye straffnivået

280 Foreldelse Foreldelse av adgangen til å reise straffesak Frister: Strl : 2 25 år eller aldri (juni 2014, nr. 46) Strl og 91: 2 25 år eller aldri Begrunnelser Bevismomentet Prevensjonsmomentet Behovet for straff avtar Mothensynene blir sterkere

281 Foreldelsefrister Strl. 67 første ledd, 66 tredje ledd Utgangspunkt: maksimumstraffen etter vedk straffebud Start av fristen ( 68): H-regel: «fra den dag det straffbare forhold er opphørt» U-tak.: «fra den dag fornærmede fyller 18 år», jf 195, 196 eller kjønnslemlestelse 1 eller 2 Avbrytelse av fristen: den mistenkte blir siktet

282 Foreldelsesfrister < 1 år 2 år < 4 år 5 år < 10 år 10 år < 15 år 15 år < 21 år 25 år 147a, ledd, 195, 196 og medvirkn til slike jf 205 samt 233 (juni 2014) aldri

283 Foreldelsesfrister To unntak: Strl 68 første ledd andre punktum: Ved overtredelse av 219, 222 annet ledd, 224 eller lov om kjønnslemlestelse 1 eller 2 skal fristen likevel regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år Strl 2005, kap. 16 Folkemord: Ved straff på 15 år eller mer, ingen foreldelsesfrist, jf strl

284 Kriminalitetsutvikling 1955: anmeldte forbrytelser straffede 2013: mer enn anmeldte forbrytelser straffede fangebefolkningen doblet

285 Reaksjonslæren H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff (Domsprinsippet (grl 96)) U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den siktede samtykker, strpl kap 20) Strafferettslige reaksjoner: Alminnelige straffer, 15 Tilleggsstraffer Andre reaksjoner, 34, 34a

286 Reaksjoner oversikt Reaksjoner som regnes som straff, 15 fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, (fra 1. juni 2014) bøter og rettighetstap som nevnt i 29 og 33.

287 Reaksjoner - oversikt Reaksjoner som ikke regnes som straff Straffutmålingsutsettelse Tvungent psykisk helsevern/tvungen omsorg Inndragning Påtaleunnlatelse Konfliktråd

288 Reaksjonsfastsettelsen Generelt Allmennpreventive hensyn Rimelig straff Rettferdighet Handlingen Handlingens grovhet Graden av skyld hos lovbryteren Kirsti Coward, Tanker om straffeutmåling etter 16 år i Høyesterett, Jussens Venner 1-2/

289 Reaksjonsfastsettelsen Lovbryteren Motivet Beruselse Alder Mental tilstand Uheldige miljøforhold Tidligere straffbare forhold Anger Særlige konsekvenser for lovbryteren Den fornærmede Provokasjon Mobbing Misshandling 290

290 Strafferammer Fengsel: 17 (generelle regler) i straffebudet spesielle regler (minstestraff/inntil) unntak og 61 Forvaring: 39 c, 39 e Minstetid; maks. 10 år, 14 år, 20 år Tidsramme; maks. 15 år, 21 år, 30 år forlengelse 5 år/gang Samfunnsstraff: 28a (fra 30 til 420 timer) Ungdomsstraff: 28c (mellom 6 måneder og 2 år, 3 år) Bøter: 27 nr 2 (generelle regler), i straffebudet spesielle, ikke noe tak) Rettighetstap: 29 (for fremtiden)

291 Fengselsstrafferammer Straffeloven 1902: 17 forskjellige Straffeloven 2005: 9 forskjellige inntil 6 mån inntil 1 år inntil 2 år inntil 3 år Inntil 6 år Inntil 10 år inntil 15 år inntil 21 år inntil 30 år

292 Fengselsstraff Fengselsstraff kan idømmes der et straffebud åpner for det Den øvre strafferamme Som regel regulert i det enkelte straffebud Straffeloven 257 (2): Straffen for tyveri er bøter eller fengsel inntil 3 år Straffeloven 233 (2) Straffen for visse typer drap er fengsel inntil 21 år Straffeloven 147a og de alvorligste forbrytelsene i straffeloven 2005 kap. 16 (allerede i kraft), fengsel inntill 30 år Hvis ikke: Hovedregel i 17 Hovedregel: 15 år Unntak ved organisert kriminalitet ( 60a), gjentakelse ( 61) eller konkurrens ( 62): 20 år

293 Fengselsstraff Den nedre strafferamme Hvis intet annet er bestemt: Fengsel i minst 14 dager ( 17) Noen bestemmelser har høyere minstestraff Se f.eks. straffeloven 192: Minstestraff på 3 års fengsel ved visse typer voldtekt I visse tilfeller kan retten gå under minstestraffen, jf. f.eks. 51, 55 og 56

294 Fengsel 17a (fra 14 dgr inntil 15 år); I straffebudet spesielle regler (eks. 192 og 174 (minstestraff), og inntil) Unntak (sette ned) 17 (a), inntil 20 år 60a, org.krim grp 61, gjentakelse av handling av samme art 62 fellesstraff 17 (b), inntil 21 år hvor det er særlig bestemt 17 (b), inntil 30 år folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse, straffeloven 2005 kapittel 16 Strl. 147a,(grov terror) og 67 (ingen foreldelse)

295 Betinget dom, 52 allmennpreventive hensyn handlingens grovhet situasjonen personen forhold som inntrer etter den straffbare handlingen To former: eksekusjonsutsettelse domsutsettelse

296 Betinget dom Betinget/ubetinget reaksjon Ubetinget reaksjon: Lovbryteren må sone fengselsstraffen Betinget reaksjon: Fullbyrdelsen utsettes i en prøveperiode, jf. 52 nr. 1 Overlatt til rettens skjønn å avgjøre om det skal gis betinget reaksjon Skal normalt ikke gis betinget fengsel i mer enn 1 år Kombinasjon betinget-ubetinget er også mulig, jf. 52 nr. 2

297 Fravike strafferammer Straffnedsettelsesgrunner 56 "retten kan..." = rettens skjønn a) overskridelse av nødverge og nødrett ( 47, 48) b) berettiget harme 57 rettsvillfarelse 58 samvirke 59 "i gjerning vist anger 195 siste ledd jevnbyrdige

298 Fravike strafferammer Straffritaksgrunner Skyldig men straffen settes til null provokasjon ( 228 tredje ledd) samvirke ( 58) i gjerning vist anger ( 59) utuktig omgang mellom omtrent jevnbyrdige... ( 195, 196 siste leddene) Straffskjerpelsesgrunner organisert kriminell gruppe, 60a gjentakelse, 61 fellesstraff, 62 voldtekt 192 andre ledd utuktig omgang med barn 195 andre ledd drap 233 andre ledd

299 Ny straffelov Kap 14 Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen 77 Skjerpende omstendigheter 78 Formildende omstendigheter 79 Fastsetting av straff ut over lengstestraffen (flere lovbrudd, gjentakelse, org.krim. 80 Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffeart 81 Forhold som kan føre til straffritak

300 Innsatte per 1. januar, nyinnsettelser, løslatelser og fengslingsdager etter type fengsling Absolutte tall1 Alle typer fengslinger Varetekt Fengselsdo m, anstalt Fengselsdo m, elektronisk kontroll Forvaring Bøtesoning 1 Soning med elektronisk kontroll inngår ikke i statistikkene over antall fengslingsdager Innsatte per 1. januar Nyinnsettelser Løslatelser Fengslingsdager

301 Ungdomsstraff, 28c Vedtatt i des. 2011/I kraft 1. juni c, Ungdomsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når Under 18 år Gjentatt/alvorlig kriminalitet Samtykker og har bosted i Norge Ingen tunge hensyn mot en reaksjon i frihet Gjennomføringstid: 6 måneder 2 år (3 år) Subsidiær fengselsstraff fastsettes

302 Ungdomsstraff Skjematisk kan forholdet mellom de nye og de gamle reglene settes opp slik: Gamle Samfunnsstraff regler Nye regler Samfunnsstraff Ubetinget fengsel Ungdomsstraff Ubetinget fengsel Morten Holmboe: Ungdomsstraff i TfS 4/

303 Forvaring, 39c tilregnelige: forvaring = straff (jf 15), ensporet reaksjon "en tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig til å verne samfunnet«

304 Forvaring 39e Prop. 96 L ( ): foreslått en maksimal tidsramme på 30 år for forbrytelser med en strafferamme på fengsel i 30 år, slik at maksimal tidsramme vil tilsvare maksimal ordinær fengselstraff Ny bestemmelse 9. januar 2015 Tidsramme; 15 år, 21 år, 30 år Forlengelse; 5 år Minstetid; 10 år, 14 år, 20 år

305 Samfunnsstraff, strl. 28a og 28b Fritidsstraff alt. til ubetinget fengsel i 1 år når hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet samtykke bosted i Norge Strafferamme: fra 30 til 420 timer Vilkår Kan kombineres med bot eller ubetinget fengsel Kan ikke kombineres med betinget fengsel, Rt 1995 s

306 Bot Bøtestraffen går ut på å betale et beløp til det offentlige som straff for forbrytelsen Bøter må ikke blandes sammen med i) erstatning til de fornærmede ii) inndragning, dvs. avgivelse av beløp/gjenstand til staten fordi det/den har blitt til ved, eller er brukt til å begå, et lovbrudd

307 Bot, 26a 28 trenger hjemmel som eneste straff trenger ikke hjemmel sammen med de fleste andre straffer Utmåling: H-regel: ingen grenser U-tak: 27 U-tak: forenklet forelegg det straffbare forhold formuesforhold livsforhold Subsidiær fengselsstraff: 1 dag 3 (4 1/2) måneder

308 Rettighetstap, 29, 33a ved siden av eller istedenfor annen straff fratas stilling eller retten til for fremtiden å ha en stilling, utøve en virksomhet,. begått en straffbar handling uskikket til fare for misbruk allmenne hensyn Varighet inntil 5 år ved særlige grunner, ubestemt tid

309 Særreaksjoner overfor utilregnelige Bevisstløse og psykotiske Dom på tvungent psykisk helsevern, jf. 39 Vilkårene er de samme som for forvaring Psykisk utviklingshemmede Dom på tvungen omsorg, jf. 39a Vilkårene er de samme som for tvungent psykisk helsevern

310 Straff og særreaksjon