Forelesninger i strafferett høst Undervisning. Litteratur. Professor Ulf Stridbeck. Forelesninger i ukene 38 og 39 hver dag kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesninger i strafferett høst Undervisning. Litteratur. Professor Ulf Stridbeck. Forelesninger i ukene 38 og 39 hver dag kl"

Transkript

1 Forelesninger i strafferett høst 2007 Professor Ulf Stridbeck Undervisning Forelesninger i ukene 38 og 39 hver dag kl Alminnelig strafferett Utvalgte deler av spesiell strafferett Kurs i ukene 40 og 41 Rettssakskurs i begynnelsen av 2. semester Manuduksjon Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, 5. utg Utvalgte kapittel Eskeland Ståle: Strafferett, 2. utg Utvalgte kapittel Spesiell strafferett Andenæs Johs og Anders Bratholm: Spesiell strafferett, 3. utg Utvalgte kapittel Andenæs Johs: Formuesforbrytelsene, 6. utg Utvalgte kapittel

2 Kjekt å se på NOU 1992:23 Ny straffelov V NOU 2002:4 Ny straffelov VII Tidsskrift for Strafferett Hjelmeng/Midthjell: Dommer i strafferett Ertzeid: Straffeloven 192 om voldtekt et supplement til pensum i spesiell strafferett i Jussens venner hefte 6/ Disposisjon (1) 1. Begrepene forbrytelse og straff 2. Straffens formål og virkninger 3. Strafferettens kilder 4. Tolkning av straffebud 5. Strafferettens fragmentariske oppbygging 6. Skillet forbrytelser/forseelser Disposisjon (2) 7. Vilkårene for straffbarhet 8. Lovprinsippet 9. Forsøk 10.Medvirkning 11.Konkurrens 12. Straffrihetsgrunner 1. Nødverge 2. Nødrett

3 13. Skyldkrav 1. Forsett 2. Uaktsomhet 14. Faktisk villfarelse 15. Rettsvillfarelse 16. Foretaksstraff 17. Tilregnelighet 18. Rus Disposisjon (3) Disposisjon (4) 19. Andre vilkår for å straffe 1. Påtalereglene 2. Straffelovgivningens virke i tid og rom 3. Foreldelse 20. Reaksjonslæren 21. Huskeliste Hva er strafferett? Strafferettens emneområder Den alminnelige strafferett Ansvarslæren De fire straffbarhetsvilkårene Andre vilkår for å straffe Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren Den spesielle strafferett Forholdet alm./spesiell strafferett Forholdet strafferett - straffeprosess

4 Forarbeider NOU 2002:4 Ny straffelov VIII Ot. Prp. Nr. 90 Om lov om straff (straffeloven) NOU 1992:23 Ny straffelov V NOU 2003:15 Fra bot til bedring Lover 22. mai 1902 nr mai 2005 nr. 28 (ikke i kraft) Begrepene forbrytelse og straff Begrepet forbrytelse Begrepet straff Strl. 15 Straffen er et onde som staten tilføyer lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde EMD/EMK Öztürk vs Tyskland Engel vs Nederland Dobbeltstraff NOU 2003:15 Fra bot til bedring Er kriminalisering nødvendig? Kan styring oppnås på annen måte? Er de interesser som skal beskyttes så viktige at de forsvarer bruk av straff? Er handlingen alvorlig nok? Kommer håndhevingen å bli effektiv? 12 4

5 Straffens formål og virkninger Andenæs, kap. 6, 7, Eskeland kap. II:4, 5, Formål: Styre atferd, hindre fremtidige uønskede handlinger Ikke gjengjeldelse Virkninger: Allmennprevensjon Avskrekkende Moraldannende Vanedannende Individualprevensjon Avskrekkelse Forbedring Uskadeliggjøring Prisonisering Opprettholdelse av den sosiale ro Strafferettens kilder (1) Folkeretten De internasjonale menneskerettighetene Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: 1. Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter som endret ved ellevte protokoll 11. mai 1994, med følgende tilleggsprotokoller: = EMK a) Protokoll 20. mars 1952, b) Fjerde protokoll 16. september 1963 om beskyttelse av visse rettigheter og friheter som ikke allerede omfattes av konvensjonen og av første tilleggsprotokoll til konvensjonen, c) Sjette protokoll 28. april 1983 om opphevelse av dødsstraff, d) Syvende protokoll 22. november 1984, e) Trettende protokoll 21. februar 2002 om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet, 2. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, = ØSK 3. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter med følgende tilleggsprotokoller: = SP a) Valgfri protokoll 16. desember 1966, b) Annen valgfri protokoll 15. desember 1989 om avskaffelse av dødsstraff. 4. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter med følgende tilleggsprotokoller: a) Valgfri protokoll 25. mai 2000 om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, b) Valgfri protokoll 25. mai 2000 om barn i væpnet konflikt Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2skal 15 ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. 5

6 Folkerett Begrensninger av lovgiverens frihet EMK art. 3/SP art. 7 forbyr tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Tilleggsprotokoll nr. 6. til EMK forbyr dødsstraff SP art. 10 minstekrav til behandling av straffedømte EMK art. 7/SP art. 15 forbyr tilbakevirkende lover EMK art. 6/SP art. 14 uskyldspresumsjon EMD (EMK art. 7) straffebestemmelsers presisjonsnivå EMD begrepet straff Lovgiver kan ikke sette straff for konvensjonsbeskyttede rettigheter Strafferettens kilder (2) Grunnloven Lover Tolkning av straffebud Forskrifter Lovforarbeider Formålsbetraktninger Rettspraksis Andre myndigheters praksis Reelle hensyn Rettsvitenskap Tolkning av straffebud Utvidende/Analogisk Innskrenkende Motstrid Lex superior Lex spesialis Lex postior Rettsstrid

7 Rettsstridsreservasjonen Når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar. Ethvert straffebud må lese med forbehold for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff. Rt 1947 s 396 (Pianodommen) Rt 1979 s 1492 (Listesaken) Rt 2000 s 646 (Aktiv dødshjelp) Rt 2005 s 1567 (Vold mot barn, oppdragelse) TOLKNING AV STRAFFEBUD (forts.) Reelle hensyn "Etterlater lovtekst, forarbeider og høyesterettspraksis sett under ett tvil om tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med nødvendighet får avgjørende betydning for straffebestemmelsens rekkevidde." Reelle hensyn: Straffverdighet Prevensjon Rettssikkerhetshensyn Straffelovgivn. oppbygging Straffeloven Spesiallovgivningen Straffeloven av 1902: Første del. Almindelige Bestemmelser 1-82 Anden Del. Forbrydelser Tredje Del. Forseelser

8 Utforming av straffebud (1) Straffebud forbyr eller påbyr en bestemt atferd (oppstiller bud for borgernes atferd og setter straff. Atferdsnorm + straffetrussel Forbud + straffetrussel Påbud + straffetrussel Utforming av straffebud (2) I straffeloven, samlet i én bestemmelse I spesiallovgivn., atferdsnormer med straffetrussel samlet til slutt Blankettstraffebud: Straffetrussel (påbud/forbud) + fullmaktsbestemmelse i lov, for eksempel vtrl. 31: Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med. Atferdsregel i forskrift Utforming av straffebud (3) Skade/faredelikter Først fullbyrdet når følgen har inntrådt Skylden må dekke følgen Krav om årsakssammenheng mellom handlingen og skaden/faren Handlings/unnlatelses delikter Fullbyrdet når gjerningsinnholdet er oppfylt selv om ingen følge har inntrådt Skylden må ikke dekke noen følge Ikke krav om årsakssammengen

9 Legemsfornærmelse, strl Legemskrenkelsene er delt inn i flere kategorier 2 Legemsfornærmelse 2.1 Gjerningsbeskrivelsen Øve vold eller på annen måte fornærme på legemet Øve vold mot en annens person På annen måte fornærme på legemet 2.2 Skyldkravet 2.3 Straffen Den alminnelige strafferammen Strafferammen ved uforsettlige følger 2.4 Påtalen Straffelovens fragmentariske oppbygging forsøk tilbaketreden ett/flere slag minstestraff 228 vold bot foreldelse skyldform Lovgivingen er fragmentarisk "For legemsfornærmelse straffes den som forsettlig øver vold mot annens person eller på annen måte fornærmer ham på legemet. Straffen er bøter eller fengsel fra 14 dager til 6 måneder. Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse hvis handlingen er forøvd under nødrett eller nødverge, eller med samtykke fra den handlingen var rettet mot. Straff kan heller ikke anvendes hvis gjerningsmannen på handlingstiden var under 15 år eller da var sinnsyk eller bevisstløs uten at denne bevisstløshet var en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler). Medvirkning til legemsfornærmelse er straffbar. Forsøk skal straffes mildere enn den fullbyrdede forgåelse. Forsøkets straffbarhet bortfaller ved frivillig tilbaketreden

10 Straffelovens oppbygging skillet forbrytelser/forseelser 2 Forbrytelser Mer alvor Plassering: annen del Fengsel mer enn 3. mån. Forsøk straffbart ( 49) Skyldkrav: forsett ( 40) Samvirke: straffen kan nedsettes ( 58) Foreldelse : 6 år ( 61) Påtale: statsadvokaten (strpl 66) Forseelser Mindre alvor Plassering: tredje del Fengsel mindre enn 3 m. Forsøk ikke straffbart Skyldkrav: jf 40 annet l. Samvirke: straffen kan bortfalle ( 58) Foreldelse : 2 år ( 61) Påtale: politiet (strpl. 67 annet ledd, jf 66) I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet Felles betegnelse: straffbare handlinger Vilkårene for straffbarhet (1) Straffbar atferd Kravet om lovhjemmel Unnlatelse Forsøk Medvirkning Ingen straffrihetsgrunn Nødverge Nødrett Skyld Forsett Uaktsomhet Tilregnelighet

11 Andre vilkår for straffbarhet (2) Påtaleregler Strafflovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse Straffbarhetsvilkår nr. 1 LOVPRIN SIPPET EMK art. 7 (jf SP art. 15) Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Grl. 96: Ingen kan dømmes uden etter lov, eller straffes uden etter dom EMK art. 7 (jf SP art. 15) Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått Grl. 97: Ingen lov må gives tilbakevirkende kraft forutberegnelighet: nullum crimen sine lege nulla poena sine lege Krav til lovgiver: at straffetrusselen fremkommer i lovs form (jf. lovforslag i Ot.prp. nr 90 at ikke anvende vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud Krav til lovanvender: forsiktighet under rettsanvendelsen Rt 1973 s 433 (passbåtdommen) Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen), Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen) Rt 1994 s 1610 (piratdekodere) Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen) en kan ikke tøye ordlyden i et straffebud ubegrenset uten å komme i konflikt med lovprinsippet prinsippet krever ikke at bestemmelser som straffrihet, skyld og tilregnelighet står i loven 33 11

12 Ny straffelov 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner kan bare ilegges med hjemmel i lov UNNLATELSEDELIKTER Ekte unnlatelsedelikter: UNNLATELSE Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: Forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt tolking av det enkelte straffebud språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet Forsøk FORBERED ELSE/FORSØK/FULLBYRD ET FULLBYRDET HANDLING STRAFFBART FORSØK STRAFFRI FORBERED ELSE/STRAFFBAR FORBERED ELSE STRAFFBART FORSØK 49 2 kjennetegn Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side = forsøk

13 Straffbar forberedelse 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige organisasjoner 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, 223, tredje ledd: Forberedelse til frihetsberøvelse 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap 201 a: Grooming Forsøk (forts) 3 varianter Handlingen avbrytes H an d l i n g e n "tre f f e r" i k k e Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498 "Utjenlig forsøk" 5 hovedpunkter i reguleringen Krav om en påbegynt "utførelse" Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart) Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede forbrytelse ( 51) Bedømmes strengere enn det selve handlingen skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje) Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt straffansvar bortfalle ( 50) Grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk: Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når tiltaltes opptreden er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen" Rt 1995 s 17 (Parykk) Rt 1996 s 766 (Parykk II) Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller trussel?) Rt 1991 s 95 (Brevsjekker) 13

14 Overtredelse av andre straffebud? GMs personlighet Tid igjen? straffri forberedelse/ forsøk? Psykologiske hindringer Hvor omfattende forberedelser? Handlingens alvorlighet? Ny straffelov Loven 16 første ledd (foretar noe som er ment å lede til ) og 80 første ledd bokstav b Forsøk rammes ved handlinger som kan medføre fengsel i 1 år eller mer Forsøk kan straffes mildere Tilbaketreden fra forsøk strl. 50 Hva er tilbaketreden? Straffbortfallsgrunn, hører til skyldspørmålet Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen) Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen) Begrunnelse Ikke vist fast forbrytersk forsett Incitament til å avstå Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter

15 Vilkårene for tilbaketreden Ufullendt forsøk Avstår av egen fri vilje Fullendt forsøk Av egen fri vilje forebygger den følge ved hvis inntredelse forbrytelsen ville være fullbyrdet før han vet at den forbryterske virksomhet er oppdaget Eksempler: Rt , Rt , Rt , Rt , Rt FULLBYRDET HANDLING STRAFFRI FORBEREDELSE Fremrykket fullbyrdelse en forsøkshandling er innføyd i selve gjerningsbeskrivelsen ("den som rettstridig søger at...), f.eks. 83, 98, 105, 127, 168 og vtrl 22 første l. forsøk = fullbyrdet handling Ny straffelov 16 Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som er ment å lede direkte til utføringen, straffes for forsøk, nå ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk

16 Medvirkning (1) Ingen generelle regler Medvirkningstillegg Særskilte former Ikke nevnt Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Passivitet Medvirkning (2) Hovedmann og medvirker Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet Avgrensning mot etterfølgende bistand Strl. 317 Utvider personkretsen som kan straffes Forsettet (eller uaktsomheten) må omfatte alle elementer i handlingsnormen Medvirkning (3) Medvirkningstillegg Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) Rt 1989 s 1004 (Hasjseilene) ledd Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) Noe modifisering i forhold til seilbåtavgjørelsene: blitt med i bilen/på ferden + å ha solidarisert seg med det straffbare forhold. Rt 1926 s 581 (Arnesen) - Rt 1984 s 3000 (Biltyvpassasjeren) Rt 1995 s 355 (Passivitet ved drap) Rt 1998 s 459 ( Passiv kone)

17 Medvirkning (4) Ikke medvirkningstillegg Tolking av straffebudet Ordlyden hvor vid er den? Sammenligning med normalovertredelsen Straffverdighet Kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å ramme en slik handling? Eksempel Rt 1936 s 612 (Halvorsen) Rt 1938 s 21/Rt 1970 s 914 (jakt og fiske) Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) FORSØK/MEDVIRKNING Forsøk på medvirkning: M G Offer (ubrukelig (agerer) bistand) Medvirkning til forsøk: M G (forsøk) Offer Ny straffelov 15 Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker til at straffebudet brytes, når ikke annet er bestemt

18 Konkurrens generelt (1) Hva er konkurrens? sammenstøt av forbrytelser ett eller flere forhold Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelse eller forseelser, 62 kan flere handlinger være én forbrytelse? kan én handling være flere forbrytelser? begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens Konkurrens illustrasjon Realkonkurrens: flere handlinger A B C D E tidsakse Idealkonkurrens: én handling Konkurrens generelt (2) Betydningen av om det foreligger konkurrens strafferettslig strafferamme, straffeloven 62 og 63 valg av straffebud foreldelse prosessuelt utforming av tiltalebeslutningen, straffeprosessloven 252 samme forhold straffeprosessloven 38, 51,

19 Realkonkurrens (1) Begreper realkonkurrens en reell konkurrens likeartet og ulikeartet realkonkurrens Én eller flere forbrytelser ulikeartet realkonkurrens Konsumsjon Eks: Rt Realkonkurrens (2) Likeartet realkonkurrens Kollektivforbrytelser Eks: 219 Tilstandsforbrytelser Eks: 317 Fortsatt forbrytelse Enhet i tid, sted forsett; Rt Antall, hyppighet, avstand; Rt Prosessuelle hensyn; Rt Rt , Rt , Rt , Rt Flere fornærmede personlige krenkelser, En forbrytelse per fornærmet krenkelser av formuesgoder, Rt Idealkonkurrens (1) Begreper idealkonkurrens en tenkt konkurrens likeartet og ulikeartet idealkonkurrens En eller flere forbrytelser likeartet idealkonkurrens personlige rettskrenkelser, Rt krenkelser av formuesgoder

20 Idealkonkurrens (2) Ulikeartet idealkonkurrens gradsforbrytelser legemskrenkelser sammensatte forbrytelser eks: straffeloven 258 bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved handlingen ved faktum eks straffeloven eks Rt , Rt ulike interesser eks straffeloven vegtrafikkloven 3, Rt lovregulering (subsidiaritetsklausul) tredje ledd og 255 annet ledd 58 Idealkonkurrens - illustrasjon En handling, én eller flere forbrytelser: Beregningen av foreldelse ( 68) ved konkurrens (flerhet) Handlinger: Foreldelse: X Y Z ved forsatt forbrytelse (enhet) Handlinger: X X X Foreldelse: 67 4.l. X Y Z

21 Betydningen av sondringen mellom enhet og flerhet En viss forhøyelse av strafferammen ved forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelses-enhet. ( 62-63) Beregningen av foreldelse ( 68) Lovgivningens stedlige virkeområde ( 12) Tiltalebeslutningen (strpl 252) Spørsmålskriftet til lagretten (strpl 364) Stemning over skyldspørsmålet ( 33) Avgjørelsens rettskraft Konkurrens ny straffelov Ny straffelov 79 første ledd bokstav a Dobbel strafferamme videreføres Men maksimum 6 års skjerpelse Skjerpet minimum videreføres ikke Kumulering av siderammer videreføres ikke Straffrihetsgrunner (1) Straffrihetsgrunnene er generelle regler som utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner og gjør en ellers straffbarhandling straffri ikke straffansvar ikke straffbar frifinnes Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte straffebud NB! Straffritak-straffansvar-kan fritas for straffskjønnsmessig adgang- i gjerning vist anger

22 Straffrihetsgrunner (2) Subjektive straffrihetsgrunner Ikke tilstrekkelig skyld Utilregnelig Objektive straffrihetsgrunner Spesielle Se det enkelte straffebud, f.eks. 167, 249 nr 1 Generelle Nødverge Nødrett Samtykke NØDVERGE ANGREPP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett ledd vilkårene: et ulovlig (rettstridig) angrepp + avvergende handling (ikke gjenopprettende) + ikke gå lenger enn formålet tilsier og nødvendig (handling) + må ikke være ubetinget utilbørlig = NØDVERGERETT Vurdering av forholdsmessigheten - det angrepne rettsgode - angrepets farlighet - angriperens skyld Nødverge Preventiv nødverge å forsvare seg eller andre mot et fremtidig angrep som ikke lar seg avverge på annen måte Rt s 141 Skedsmosaken Nødverge mot myndighetshandlinger kan bare erkjennes i sterkt begrenset utstrekning Objektivt sett ulovlig handling angrep grovt uaktsom eller forsettlig Rt 1989 s 1265 Tyrkeren fra Larvik Rt 1981 s 21 Alta

23 OVERSKRIDELSE AV RETTEN TIL NØDVERGE Rt 1996 s 141 Skedsmosaken Angrepp Nødverge ( ledd) Overskridelse Intensitet + alene sinnsbevegelse ( ledd) "er straffri" Intensitet + andre motiver ledd, 56 b) "kan" Tid ( ledd, 56 b) "kan" Preventiv nødverge å forsvare seg eller andre mot et fremtidig angrepp som ikke lar seg avverge på annen måte Nødverge mot offentlige myndighetshandlinger H-regel: I teori og praksis er det lagt til grunn at nødvergerett overfor offentlige tjenestehandlinger bare kan anerkjennes i sterkt begrenset utstrekning U-tak: - handlingen objektivt set er ulovlig - handlingen er et angrepp - grovt uaktsom eller forsettlig Rt 1989 s 1265 (Tyrkeren fra Larvik) Rt 1281 s 21 (Alta) Ny straffelov 18 En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld

24 NØDRETT 47 en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte + en særdeles betydelig intresseovervekt i favør av redningshandlingen (proporsjonalitetsgrunnsetningen) = NØDRETT Uavvendelig fare ved nødrett Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen) Adgangen til nødrett ved selvforskyldt fare Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen) Sivil ulydighet og nødrett Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen"Når det foreligger et lovlig myndighetsvedtak, skal det sterke grunner til for at den som hindrer gjennomføringen av dette, skal kunne frifinnes på grunn av nødtilstand" Ny straffelov 17 En handling som ellers vill være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen Nødverge/Nødrett Nødverge - vis a vis angriperen Nødrett - vis a vis en tredjeperson Rt 1979 s 429 (Promilleflukt-kjennelsen, "Rettmessigheten av tiltak som settes i verk for å avverge angrep, og som ikke er rettet mot angriperen, må bedømmes etter nødrettsregelen i 47". Dersom forsvarshandlingen retter seg mot en tredjeperson eller mot offentlige interesser, må lovligheten bedømmes etter 47 (nødrett) ANGREPP FORSVARSHANDLING TREDJE PERSON/ OFFENTLIGE INTERESSER

25 SAMTYKKE ingen generell samtykkeregel Uttrykkelig bestemt eller følger av ordlyden at samtykke fører til straffrihet ( 235 første ledd) Uttrykkelig bestemt at samtykke ikke utelukker straff ( 364) Tolking av det enkelte straffebud Krav gitt av den som handlingen går ut over avgiverens alder (16 år, 196, 212, 18 år, 197, 209) en slik modenhetsgrad at han har evnen til å forstå rekkevidden av handlingen og vurdere dens betydning (Andenæs s 186) må foreligge på handlingstidpunktet ikke svik, tvang eller andre mangler innenfor samtykkets rekkevidde Konsekvenser ingen konsekvenser ( 196) fritar for straff ev. mildere strafferamme 73 ev. mildere straffart Straffbarhetsvilkår nr. 3 SKYLDKRAVET FORSETT/ UAKTSOMHET/ STRAFFRI HANDLING FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING FORSETT/UAKTSOMHET/STRAFFRI HANDLING forsett uaktsom handling straffri handling å trekke en grenselinje mellom det mest straffverdige (forsett), det mindre straffverdige (uaktsomhet) og den straffrie handlingen 40 H-regel 1 (i straffeloven): H-regel 3 (i særlovgivningen) forsett uaktsomhet

26 Skyldkrav Straffeloven Hovedregelen i 40: Forsett Unntak Generelt unntak i 40 annet ledd for de ekte unnlatelsesforseelsene Enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet Spesiallovgivningen Straffeloven 40 gjelder ikke Som regel regulert i loven, som regel uaktsomhet Hvis ikke regulert, tolking Skyldkravet Hva er skyld? Bebreidelse Forsett Fokus på gjerningspersonens tankeprosess Uaktsomhet Sammenligning med norm for forsvarlig adferd Hvorfor kreves skyld? Rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon Skylden må foreligge på handlingstidspunktet SKYLDKRAVET (forts.) Dekningsprinsippet: Skylden må omfatte de momenter som gjør handlingen straffbar Bestemmelsens skyldkrav (forsett) = subjektive momenter Yttre handling = objektive momenter Rt 1983 s 682: "det alminnelige utgangspunkt (er) at forsettet må omfatte hele det objektive gjerningsinnhold"

27 127: "Den, som ved VOLD søker å formå en OFFENTLIG TJENESTEMANN til å foreta eller unnlate en tjeneste-handling eller å HINDRE HAM under en sådan, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 3 år." VOLD FORSETT? OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT? 127 HINDRE HAM FORSETT? VOLD FORSETT? HINDRE HAM FORSETT? 228 OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT 326 HINDRER FORSETT Subjektivt overskudd 257 Obj: gjenstand eiendomsrett besittelse handling Skyld: forsett forsett forsett forsett vinnings hensikt Objektivt overskudd ordlyden Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett

28 Unntak fra dekningsprinsippet Objektivt overskudd (subjektivt underskudd): frem til 24. juni 2005 Strl. 195 tredje ledd Skyld Ytre handling etter 24. juni 2005 RT 2005 s 833 En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av menneskerettighetsloven 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhets-reservasjon Kombinert skyldkrav etter Rt Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett uaktsomhet KOMBINERT SKYLDKRAV SKYLD HANDLING Straffemoment Forsett ( 40) culpa levissima ( 43) til følge

29 FORSETT (Dolus): FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Hensiktsforsett (eller viljesforsett) gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske (Visshetsforsett (100%) har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett (50+%) mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet) Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%) har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en mulighet a) Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980:979) bevisst ha tatt den mulge følge med på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin bevissthet Ikke straffbart forsett b) Den hypotetiske innvilgelsesteori ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt, men hvis (hypotetisk innvilgelse)... så ville han godtatt følgen (et fingert forsett) Fingert forsett ( 45) Overlegg Forsett Forsettskategorier Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter Forsettskategori tanken følgen Hensiktsforsett tilsiktet/tilstrebet/ mulig (1%), ønsket følgen ikke sikker nødvendig følge eller sannsynlig Sannsynlighetsforsett ikke direkte ønsket mest sannsynlig eller tilstrebet følgen, (50+%) men klar over at. Visshetsforsett ikke tilsiktet 100 % Eventuelt forsett innvilget følgen mulig

30 Overlegg Overlegg Har hatt til og anledning til å overveie og har faktisk overveid Motsetningen er en impulshandling Aldri vilkår for straff Straffskjerpelsesgrunn, strl. 233 annet ledd Hensikt Mål, delmål eller nødvendig middel Subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser Ny straffelov Forsett skal gjelde som skyldform for hele straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det enkelte straffebud formene defineres 22 Forsett foreligger når noen Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen Regner det som mulig at handlingen oppfyller, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt. Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf

31 UAKTSOMHET FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HAND LIN G Uaktsomhet foreligger hos den som handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ut fra vedkommendes personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse. (NOU 1992:23) Uaktsomhet Hva er uaktsomhet? Sammenligner med norm for forsvarlig adferd 1. Tenkt objektiv norm 2. Individ 3. Konkret situasjon 4. Interesse som skal beskyttes Straffbar uaktsomhet Hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet? Hensynet til straffebudets effektivitet Grader av uaktsomhet, graden av klanderverdighet: Grov uaktsomhet (måtte forstå) "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328 Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke) mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå) Mangel på aktsomhet Culpa levissima (kunne ha innsett) 43, "kunne ha innsett muligheten" skadelig følge utenfor forsettet Ikke straffbar uaktsomhet Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet) Erstatningsbetingende uaktsomhet 31

32 FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING A, C B, D STRAFFRI HAND LIN G Differentiert culpanorm: forskjellig aktsomhet i forhold til forskjellige straffebud "de krav som stilles, må,avpasses etter betydningen av de interesser som straffebudet skal beskytte" (Andenæs 234) A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen) Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng aktsomhetsnorm = differentiert culpanorm B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat) Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhetsvurdering (f.eks. tidspress, unormal situasjon) Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar uaktsomhet når det foretas et uriktig valg C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train) - oversett forhold av avgjørende betydning anbefalte uttaksrutiner særegne risikomomenter med stort skadepotentiale strenge krav D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen) Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranleder sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet ikke her frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle. 95 Ny straffelov 23 Definisjon av uaktsomhet Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. = simpel Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. = grov 24 Betydningen av uforutsettlige følger Krever simpel uaktsomhet Moment ved vurderingen av om overtredelsen er grov 96 32

33 EVEN TUELT FORSETT/BEVISST UAKTSOMHET tenkt seg muligheten til tross at følgen vill inntre "Ja vel da" akseptert følgen tenkt seg muligheten i tillit til at følgen ikke vill inntre "Det går nok bra" akseptert risikoen Uaktsomhet Bevisst uaktsomhet Har holdt følgen som mulig og bevisst tatt en risiko Mangel på hensynsfullhet Ubevisst uaktsomhet Har ikke holdt følgen som mulig men kan bebreides for det Mangel på oppmerksomhet Villfarelse Feiloppfatning, uvitenhet, misforståelse Faktisk villfarelse, strl. 42 Rettsvillfarelse, strl

34 Faktisk villfarelse 42 Villfarelse om faktiske forhold Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter. A SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN SLIK A OPPFATTER FAKTUM H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset Rt 1983 s 1268 Ludder-kjennelsen, "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon." ledd H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon To alternativer: villfarelse der betinger straffbarheten villfarelse der forhøier straffeskylden ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) villfarelse friar U-tak: (2. ledd) uaktsom villfarelse friar ikke hvis handlingen er straffbar i uaktsom form Uaktsom faktisk villfarelse = annen uaktsomhet

35 42 4. ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4. ledd) sanningen/ virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (ikke straffbart) 103 A sanningen/ virkeligheten Y (straffbart) villfarelse X (straffbart) ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen ved valg av straffebud faktisk verdi subsumsjon Y (mer straffbart) A villfarelse formildende omstendighet X (mindre straffbart) Faktisk verdi "styrer" subsumsjonen Villfarelsen "påvirker" straffeutmålingen

36 Ny straffelov 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart Ingen videreføring av 42 fjerde ledd (villfarelse mht. en gjenstands verdi) RETTSVILLFARELSE 57 Det er bare den unnskyldelige rettsvillfarelse som fører til frifinnelse. Rettspraksis har slått fast at rettsvillfarelsen både kan og skal føre til frifinnelse. To krav til lovkunskap: de for samfunnet alminnelige reglene særreglene for yrket eller virksomheten I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til lovkunnskapen Særegne omstendigheter ved gjerningpersonen ved lovreguleringen Helhetsvurdering Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen) Rt 1984 s 1016 (Snowwhite) Rt 1981 s 444 (Svensk promille) Rt 1981 s 21 (Alta Rt s 411 (tollfri bil) 107 Rt 1996 s 156 (microfly) RETTSVILLFARELSE FAKTISK VILLFARELSE egentlig rettsvillfarelse uegentlig rettsvillfarelse normvillfarelse situasjonsvillfarelse villfarelse om villfarelse om den rettslige regulering, "utenforliggende" rettsregler offentligrettslige forhold privatrettslige forhold tilnærmet objektivt ansvar effektiv rettshåndhevelse likt virkende rettshåndhevelse å ramme skjult forsett Rt 1981 s 411 Rt 1971 s 929 Rt 1979 s 411 Rt 1980 s

37 Ny straffelov 26 Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom Straffansvar for foretak (1) Generelt Hensyn prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering, reaksjonsnivå Supplerer personlig ansvar Rt Ansvaret er fakultativt, jf kan Hvilke foretak omfattes? oppregningen i 48a annet ledd dvs alle Offentlig og privat sektor Uansett organisering Straffansvar for foretak (2) Vilkårene for foretaksstraff, 48a straffebud er overtrådt i prinsippet alle straffebud de objektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt elementene i gjerningsbeskrivelsen ingen straffrihetsgrunn skyldkravet må være oppfylt men kollektivt, kumulative feil, Rt forsett kumuleres ikke tilregnelighet kreves ikke gjerningsperson, noen anonyme feil omfattes

38 Straffansvar for foretak (3) Vilkårene (fortsatt) tilknytningskravet - på vegne av positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig oppdragstaker) avgrense mot illojale handlinger sml skadeserstatningsloven 2-1 nr 1 større begrensning strafferettslig, særlig hvis fremmet egeninteresser på bekostning av foretaket Straffansvar for foretak (4) Fakultativ bestemmelse, jf. kan momentene i 48b Eksempler fra rettspraksis (ikke uttømmende) Rt (ulovlig prissamarbeid) Rt (ulovlig politiradio avis) Rt (forurensningsloven) Rt (kulturminneloven) Rt (vegtrafikkloven) Rt (erverv av narkotika - avis) Rt (verdipapirhandelloven) Rt (fiskerilovgivningen) Rt (åndsverkloven politisk ungdomsorganisasjon) Reaksjonsfastsettelsen, 48a tredje ledd Straffansvar for foretak (4) Ny straffelov Loven 27 og 28 skyldkravet foreslås endret skal inngå i kan -skjønnet

39 Straffbarhetsvilkår nr. 4.: TILREGNELIGHET Ingen kan straffes hvis han ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket 44, 46 TILREGNELIG STRAFFERETTSLIG SKYLDEVNE UTILREGNELIG Utilregnelig: lav alder (under 15 år), psykose, psykisk utviklingshemming i høy grad bevisstløshet (U-tak ved selvforskyldtrus) absolutt relativ (kort og dyp bevissthetsforstyrrelse) men, for alle inndragning ( 34) overføring til tvungent psykisk helsevern 39 ved lav alder konfliktråd Tilregnelig: et visst minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet, tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket hvis utilregnelig så straffri 115 Tilregnelig med psykisk avvik straffenedsettelse 56 c) Utilregnelighet (1) år den kriminelle lavalder = straffri 44 Psykotisk et medisinsk begrep = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.lign. Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen tvungent psykisk helsevern, 39 Bevisstløs juridisk begrep, videre enn koma Absolutt Relativ pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad (= 55 IQ) totalvurdering tvungen omsorg 39a Utilregnelighet (2) 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig, men straffenedsetning Psykisk lidelse tilregnelig, strafferettslig ansvar Psykisk avvik tett opp til utilregnelighet Nedsatt bevissthet - tilregnelig

40 Ny straffelov 20. Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a)under 15 år, b)psykotisk, c)psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d)har en sterk bevissthetsforstyrrelse. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff RUS 45 "bevisstløshet" Rt 1961 s 547 "e n f ø l g e av " "selvforskylt" Rt 1977 s 644 (Vodka/Lime) "ru s " (Rt 1983 s 202) H-regel: Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig. Loven fingerer forsett. Hypotetisk bevisbedømmelse. U-tak: Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke skyld Rt 1978 s 1306 Uforskyldt rus ved bevisstløshet - straffri ( 44) sterk nedsettelse av bevisstheten - straffnedsettelse ( 56 nr 1 c) 119 faktisk villfarelse - straffri ( 42) H-regel 1: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon (strl. 42) A sanningen/ virkeligheten villfarelse X Y H-regel 2: Se bort fra selvforskylt rus ved vurderingen av om kravene til skyld er oppfylt (strl. 40) forsett Y fingeres A (rus...) 40: "Har gjerningsmannen handlet i selvforskylt rus framkalt ved alkohol eller andre milder, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig."

41 U-tak til h-regel 1: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres forsett Skyldkrav: forsett, uaktsomhet sanningen/ Y (fingerer forsett) virkeligheten A (rus...) villfarelse X Rt 1934 s 1096: "den som har handlet i bevisstløshet som følge av selvforskylt rus, kan felles for en forsettlig forbrytelse" 42, 3. ledd: "Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru." U-tak til h-regel 2: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres ikke hensikt, overlegg Skyld krav: hensikt, overlegg sanningen/ Y virkeligheten A (rus...) villfarelse X Rt 1935 s 52 (Berndorf Sefrian): "hensikt ikke kan fingeres Andre vilkår for å straffe Påtalereglene Straffelovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse

42 Andre vilkår for å straffe PÅTALE Offentligrettslig forfølgningsprinsipp Privatrettslig forfølgningsprinsipp Offentligrettslig forfølgningsprinsipp: Legalitetsprinsippet = Absolut påtaleplikt Plikt til å påtale den straffbare handling Opportunitetsprinsippet (hensiktsmessighetsprinsippet) = Relativ påtaleplikt Påtale/Ikke påtale Påtale: Ubetinget offentlig påtale ( 77) Betinget offentlig eller privatpublik påtale ( 228, 237, 280, 408) Privat påtale (strpl. kap. 28) Argument for offentlig påtale: allmenne hensyn ( 142, 145, 145a.) enten eller ( 228, 225, 291) både og ( 390, 408) Privat påtale begjæres av...( 78) den fornærmede ( < 16 år) foreldrerne, m.fl. (< 18 år, sinnsyk) forsikringsselskap staten styret ( 79) Ikke påtale: Adgang til å unnlate påtale = Påteleunnlatelse Straffeprosessloven 69, 70 Påtaleinstruksen kap. 18 Argument mot offentlig påtale: "særlige forhold" (strpl. 69) første gangs lovovertredelse minderårig prosessøkonomiske hensyn (strpl. 70) ev. overføring til megling in konfliktråd Besluttes av den som avgjør tiltalespørsmålet (strpl ) statsadvokaten forbrytelser politiet forseelser noen forbrytelser ( ledd) Betinget påtaleunnlatelse Prøvetid normalt 2 år tilsyn 1 år

43 RAs fire mål for straffesaksbehandlingen Høy kvalitet Høy oppklaringsprosent Kort saksbehandlingstid Adekvat reaksjon Andre vilkår for å straffe STED LIGE VIRKEOMRÅDET I RIKET TERRITORIALPRINSIPPET H-REGEL: ALLE HAND LIN GER ER STRAFFBARE U-TAK: HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET UTENFOR RIKET PERSONALPRINSIPPET PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER ( 12 nr 2) N ORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØREN D E I N ORGE ( 12 nr 3) UN IVERSALPRIN SIPPET UTLENDINGER ( 12 nr 4) Andre vilkår for å straffe STRAFFELOVGIVNINGENS VIRKEOMRÅDE I TID 3 HANDLING X DOM ANKE/KJÆREMÅL ENDRING I STRAFFELOV GJENOPPTAK. H-REGEL HANDLINGSTIDENS LOV U-TAK: GUNSTIGSTE RESULTATET (grl 97, strl 3) U-TAK TIL U-TAK TIDSBEGRENSEDE LOVER BLANKETTSTRAFFEBUD (atferdnormen, Rt 1920 s 486) ANKE, KJÆREMÅL,GJENOPPTAK. DOMSTOLSSKAPT RETT PROSESS/FULLBYRDELSESREGLER (Rt 1948 s 130)

44 Andre vilkår for å straffe FORELD ELSE Foreldelse av adgangen til å reise straffesak Begrunnelser Bevismomentet Prevensjonsmomentet Behovet for straff avtar Mothensynene blir sterkere Foreldelsefrister: 2 25 år ( 67 første ledd) Utgangspunkt: maksimumstraffen etter vedkommende straffebud Start av fristen: "den dag det straffbare forhold er opphørt" Avbrytelse av fristen: den mistenkte blir siktet siktelse "varm"? x < 1 år 2 år <4 år 5 år <10 år 10 år <15 år 15 år <21 år 25 år Strl 68 første ledd andre punktum: Ved overtredelse av 195 skal fristen likevel regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år 131 REAKSJONSLÆREN H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff (Domsprinsippet (grl 96)) U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den siktede samtykker, strpl kap 20) Strafferettslige reaksjoner: Hovedstraffer 15 Tilleggsstraffer Andre reaksjone Fengsel ( 17 + straffegj.l.) Rettighetstap ( 30, 31 og 33) Inndragning ( 34, 34a) Forvaring ( 39c) (Hefte) Samfunnsstraff ( 28a-b + straffegj.l.) Bøter ( 26a -27) Rettighetstap ( 29)

45 Alminnelige strafferammer Fengsel Generelle regler: 17 Spesielle regler: i straffebudet (minimum/ maksimum) Forvaring ( 39c) Tidsubestemt (fra 1 jan 2002) Samfunnsstraff Maks.: 420 timer, Min.: 20 timer/ måned Bøter Generell regel: 27 Spesielle regler: i straffebudet Rettighetstap ( 29) visse begrensinger, 29 nr 2 Fengsel og bot kan gjøres betinget ( 52 nr 1) Fra vide strafferammer til ensartet rettspraksis REAKSJONSFASTSETTELSEN Generellt Allmenpreventive hensyn Rimelig straff Handlingen Handlingens grovhet Graden av skyld hos lovbryteren Lovbryteren Motivet Beruselse Alder Mental tilstand Uheldige miljøforhold Tidligere straffbare forhold Anger Særlige konsekvenser for lovbryteren Den fornærmede Provokasjon Mobbing 134 Misshandling FEN GSELSTRAFF Betinget reaksjon ( a): Fullbyrdelsesutsettelse Straffutmålingsutsettelse (domsutsettelse) H-regel: praksis U-tak: loven har ingen begrensninger > Høyesteretts promillekjøring Hensyn: allmenprevensjonen tidligere straff den siktedes familie lang tid mellom handling og dom alder m.m. Prøvetid: H-regel: 2 år (maks. 5 år) Vilkår ( 53 nr 2-5):

46 Lengde: dgr ?? år/21 år (20 år) FRAVIKE STRAFFERAMMER <-( 17) ( 17)> 1b) 1a) x x 2) 1a) Straffnedsettelsesgrunner 56 "retten kan..." = rettens skjønn overskridelse av nødverge og nødrett ( 47, 48) berettiget harme ( 56 nr 1 b) rettsvilfarelse ( 57) samvirke ( 58) "i gjerning vist anger" ( 59) b) Straffritaksgrunner Skyldig men straffen settes til null Provokasjon ( 228 tredje ledd, 250, 390 andre ledd, og 127 andre ledd) Samvirke ( 58) I gjerning vist anger ( 59) Utuktig omgang mellom omtrent jevnbyrdige... ( 195, 196 siste leddene) 2 Straffskjerpelsesgrunner 61 Bare ved gjentagelse kan strafferammen heves voldtekt 192 andre ledd utuktig omgang med barn 195 andre ledd legemskrenkelser 230 drap 233 andre ledd bilbrukstyveri 260 fjerde ledd underslag og tyveri 263 Vilkår fylt 18 år ved det første lovbruddet helt eller delvis fullbyrdet straff innen 6 år (forbrytelse) eller 2 år (forseelse)

47 allmenpreventive hensyn handlingens grovhet situasjonen personen BETINGET DOM 52 forhold som inntrer etter den straffbare handlingen To former: eksekusjonsutsettelse domsutsettelse Ubetinget straff soning LØSLATELSE PÅ PRØVE benådning (hel eller delvis) løslatelse på prøve H-regel: 2/3, dog minst to måneder) U-tak: 1/2 U-tak: 7/ FORVARIN G 39c tilregnelige: sikring forvaring (ubestemt tid) utilregnelige: sikring tvungen overføring til helsevern tvungen omsorg Ny 39 c = straff (jf ny 15), ensporet reaksjon "en tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig til å verne samfunnet"

48 SAMFUNNSSTRAFF 28a 28c fritidsstraff + tilsyn kjerneområde: tradisjonelle formuesforbrytelser kan kombineres med bot eller ubetinget fengselsstraff kan ikke gjøres betinget Vilkår. alt. til ubetinget fengsel i inntil 6 år alminnelig lovlydighet (allmenpreventive hensyn) finnes egnet (individualpreventive hensyn) samtykke min. : 30 timer maks. 420 timer 1 måneds fengsel/ < timer subsidiær fengselsstraff minimum: 14 dager ( 17) maksimum: 1 år (420 timer) ( 28a) (H-regel) Vilkårsbrudd: ikke oppfyller arbeidsplikten begår ny kriminalitet unndrar seg tilsyn Konsekvenser: 142 straffen (hele eller deler) skal fullbyrdes BOT 26a 28 trenger hjemmel som eneste straff trenger ikke hjemmel sammen med de fleste andre straffer Utmåling: H-regel: ingen grenser U-tak: forenklet forelegg det straffbare forhold formuesforhold livsforhold Subsidiær fengselsstraff: 1 dag 3 (4 1/2) måneder RETTIGHETSTAP Tap av offentlig stilling uskikket eller uverdig allmenne hensyn Tap av retten til å inneha stilling eller til å utøve virksomhet uskikket fare for misbruk almenn tillit Varighet: X inntil 5 år X for alltid

49 INNDRAGNING 34 av utbytte gjenstandsinndragning verdiinndragning en straffbar handling UTVISNING utlendingsloven 29 grunnlag for vedtak om utvisning er at utledning som er ilagt straff for forhold med over 3 måneder strafframme kan utvises. det skal legges vekt på om "forholdets alvor og utledningens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak ovenfor utlendingen selv eller nærmeste familie" å utvise ham UDI avgør dette H-regel: U-tak: utvisning gjelder for alltid tidsbegrenset, men ikke kortere enn 2 år Spesiell strafferett Forsettlige legemskrenkelser og forsettlig drap Enkelte bestemmeleser om seksuallovbrudd 192, Tyveri 257, 258 og 391a Bilbrukstyveri 260 Ran 267 og 268 Innbrudd 147 Skadeverk 291, 292 og 391 Narkotikaforbrytelser

50 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud 1. Innledning 1. Straffebudet leses (straffelov/spesiallov?) 2. Forseelse eller forbrytelse 2. Subjekt 3. Beskyttelsesgodet 4. Objektive vilkår for straff 1. Hva innebærer de enkelte ledd i handlingsbeskrivelsen (normen)? 2. Kan straffrihetsgrunner påberopes, i tilfelle på hvilken måte? Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (2) 5. Subjektive vilkår for straff 1. Hvilke skyldkrav stilles? 2. Hva skal skylden omfatte? 6. Forsøk 1. Er forsøk straffbart 2. Når er handlingen fullbyrdet? (Forsøkets øvre grense) 3. Når foreligger straffbart forsøk (Forsøkets nedre grense) 7. Medvirkning 8. Konkurranseproblemet Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (3) 9. Påtale 10. Straff 11. Straffopphørsgrunner 12.Prosessuelle spørsmål

51 TAKK FOR MEG LYKKE TIL 51

Manuduksjoner i strafferett våren Disposisjon (1) Disposisjon (2) Professor Ulf Stridbeck

Manuduksjoner i strafferett våren Disposisjon (1) Disposisjon (2) Professor Ulf Stridbeck Manuduksjoner i strafferett våren 2007 Professor Ulf Stridbeck Disposisjon (1) 1. Begrepene forbrytelse og straff 2. Straffens formål og virkninger 3. Strafferettens kilder 4. Tolkning av straffebud 5.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

Litteratur Forbrytelser relativ fordeling. Forbrytelser første halvår % 8 % 7 % 16 % 56 % 1 % 9 %

Litteratur Forbrytelser relativ fordeling. Forbrytelser første halvår % 8 % 7 % 16 % 56 % 1 % 9 % Forelesninger i strafferett høst 2007 Professor Ulf Stridbeck Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, 5. utg. 2004. Utvalgte kapittel Eskeland Ståle: Strafferett, 2. utg.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

Forelesninger i strafferett høst Undervisning. Læringskrav (1) Nye fra i høst (valgfrie) Professor Ulf Stridbeck

Forelesninger i strafferett høst Undervisning. Læringskrav (1) Nye fra i høst (valgfrie) Professor Ulf Stridbeck Forelesninger i strafferett høst 2009 Professor Ulf Stridbeck Undervisning Forelesninger 9. -18. september, hver dag kl. 10.15-12.00 Alminnelig strafferett Utvalgte emner i spesiell strafferett (uke 39)

Detaljer

Forelesninger i strafferett vår 2010

Forelesninger i strafferett vår 2010 Forelesninger i strafferett vår 2010 Professor Ulf Stridbeck Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel

Detaljer

Forelesninger i strafferett vår Litteratur. Kjekt å se på. Professor Ulf Stridbeck

Forelesninger i strafferett vår Litteratur. Kjekt å se på. Professor Ulf Stridbeck Forelesninger i strafferett vår 2010 Professor Ulf Stridbeck Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel

Detaljer

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Innf0ring i alminnelig strafferett

Innf0ring i alminnelig strafferett HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

lovbrudd, skyld og straff

lovbrudd, skyld og straff [start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg

Detaljer

alminnelig strafferett

alminnelig strafferett thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15

Detaljer

Forelesninger i strafferett vår Hva lærer du (1) Hva lærer du? (2) Professor Ulf Stridbeck

Forelesninger i strafferett vår Hva lærer du (1) Hva lærer du? (2) Professor Ulf Stridbeck Forelesninger i strafferett vår 2014 Professor Ulf Stridbeck Hva lærer du (1) Du skal ha god forståelse av: Metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk Forsøk Strl. 16: «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.»

Detaljer

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Trøndelag statsadvokatembeter Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Ordlyden i straffeloven 56c: Retten kan sette straffen ned under det lavmål

Detaljer

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens

Detaljer

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 3 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Teorioppgave: Straffbart forsøk; øvre grense, nedre grense og tilbaketreden fra forsøk. Strafferett Studenten skal ha god forståelse av: Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Kapittel I Faget og boken... 35 1 Alminnelig og spesiell strafferett... 35 2 Bokens innhold og systematikk... 35 3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

Kapittel 4 Forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Oversikt I. Strl. kap II. Beslektede bestemmelser... 30

Kapittel 4 Forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Oversikt I. Strl. kap II. Beslektede bestemmelser... 30 Innhold Innhold 7 Forord... 5 Del I Innledning... 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del... 19 Kapittel 2 Inndelingen av straffebudene i straffeloven... 21 I. Forbrytelser og forseelser...

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN JUROFF1500 VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500

Detaljer

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen. Sensorveiledning til eksamensoppgave JUR241-4. studieår 1.mars 2010 Del 1 Tiltalen mot Ole Vold etter straffeloven 229, 1. straffealternativ Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 06.04.10 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (våren 2010) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum: Andenæs, Spesiell

Detaljer

Forelesninger i strafferett høst Professor Ulf Stridbeck

Forelesninger i strafferett høst Professor Ulf Stridbeck Forelesninger i strafferett høst 2015 Professor Ulf Stridbeck Uke 7: Undervisning Forelesninger Tirsdag 10/2 kl. 14.15-16.00 Onsdag 11/2 kl. 14.15-17.00 Fredag 13/2 kl. 14.15-17.00 Uke 8: Tirsdag 17/2

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisningstidspunkter Dato Tid Aktivitet Sted ti. 23. aug. 16:15 18:00 Forelesning

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF1500 VÅR 2016 1 DEL 1 TEMA: Introduksjon og juridisk metode 2 Undervisning 3 Om faget JUROFF1500 pensum og eksamen Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess Juristers metode, herunder

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 22.09.09 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (fra våren 2009) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum Andenæs,

Detaljer

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist:10.04.2010 Til sammen 28603 ord 08.04.2010

Detaljer

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall Straffeloven av 2005 61 om straffutmålingsfrafall En analyse av 61 opp mot de gjeldende regler som gir retten skjønnsmessig adgang til å la gjerningsmannen gå fri fra straff Kandidatnummer: 392 Veileder:

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Kapittel 1 Faget og boken... 37 1.1 Alminnelig og spesiell strafferett... 37 1.2 Bokens innhold og systematikk... 37 1.3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

Regelen om at drap ikke foreldes

Regelen om at drap ikke foreldes Regelen om at drap ikke foreldes En kritisk analyse av straffeloven 91 første ledd andre punktum Kandidatnummer: 584 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1

Detaljer

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST 2010 Thomas Horn 1 NOEN GENERELLE TIPS: - Ta utgangpunkt i tiltalen (aktors krav om straff), ikke i forsvarers påstand om frifinnelse. Forsvarers innsigelser

Detaljer

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT VÅREN 2018 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN OVERSIKT OVER MANUDUKSJONEN 1. Hjemmelskravet 2. «Rettsstrid» og straffrihetsgrunner 3. Skyld 4. Tilregnelighet 5. Rus

Detaljer

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17944 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Problemstilling 1

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Seksuallovbruddene særlig om voldtekt Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Læringskrav og litteratur God forståelse av straffeloven 192, 195 og 196 Andenæs v/andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene,

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett

Fakultetsoppgave i strafferett Fakultetsoppgave i strafferett Tiltalen mot Peder Ås 1. Avgrensning Besvarelsen tar for seg strafferettslige spørsmål som saken mot Peder Ås reiser, herunder om straffbarhetsvilkårene er oppfylt for handlingene

Detaljer

JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Gjennomgang 18. mars 2014 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen (vår

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten. Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten. Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet Manuduksjoner i strafferett Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.:

Detaljer

Skyld. Skyld. Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet

Skyld. Skyld. Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet Skyld Forelesninger i alminnelig strafferett høsten 2008 Statsadvokat dr. Runar Torgersen Skyld Nær unntaksfri regel om skyld i norsk strafferett Ingen regler om rent objektivt straffansvar regler om foretaksstraff

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER J Stigen UiO, våren 2011 Enkelte punkter i dispsisjnen vil bli utfylt før temaene skal behandles i frelesningene. A. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? Et tilsiktet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt.

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt. STRAFFERETT - EKSAMEN 2013 Besvarelsen er kommentert av: Morten Nadim Tiltalen mot Peder Ås: Kandidaten gjør lurt i å være tydelig på hvilken tiltalt som behandles til enhver tid. Det er et enkelt strukturelt

Detaljer

Strafferettspsykiatri

Strafferettspsykiatri Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep

Detaljer

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett - En analyse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25. april klokken 1200. Antall ord: 17 719 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag II våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik, Institutt for offentlig rett Oversikt over straffeloven Straffeloven er delt i tre hoveddeler: 1. Første del ( 1-82, dvs. kap.

Detaljer

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Med vekt på fingering skyld Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17.985 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme?

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Kandidatnummer: 203 Antall ord: 10 840 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Strafferettslige reaksjoner

Strafferettslige reaksjoner Strafferettslige reaksjoner De alminnelige reaksjonene er a) fengsel, jf. kapittel 6,2 b) forvaring, jf. kapittel 7,2 c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,2 d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,3 e) bot, jf.

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder

Detaljer

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist:

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: 25.11.09 Til sammen 16.838 ord 23.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 OPPGAVENS EMNE OG PROBLEMSTILLINGER 1 2 DEN STRAFFERETTSLIGE

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Gjennomgang 20. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1), men

Detaljer

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede

Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede Trøndelag statsadvokatembeter Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede v/ Unni Sandøy Vilkårene for straff Det må finnes et straffebud som passer på handlingen Grunnloven 96 Det må ikke

Detaljer