Norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren. Seminar/samordningsmøte Berlin, 16. April Rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren. Seminar/samordningsmøte Berlin, 16. April 2013. Rapport"

Transkript

1 Norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren Seminar/samordningsmøte Berlin, 16. April 2013 Rapport Tromsø, september DNSZ c/o Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes NO-9037 Tromsø ~ 1 ~

2 Norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren Seminar/samordningsmøte: Berlin, 16. April 2013 Innhold A. Innledning B. Elleve tiltak for bedre samarbeid C. Innspill til Norges Tyskland-strategi D. Arbeidsgrupper, presentasjoner og vedlegg Rapport A. Innledning Det tysk-norske studiesenteret (DNSZ) ved Universitetet i Kiel, i samarbeid med Den norske ambassaden i Berlin, inviterte 16.april 2013 til seminar/samordningsmøte om norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren i Berlin De til sammen 30 deltagere var faglige og administrative representanter fra sentrale norske institusjoner. I tillegg deltok utvalgte innledere fra tyske institusjoner og representanter fra Kunnskapsdepartementet og ambassaden. Samordningsmøtet ble innledet med fellespresentasjoner, etterfulgt av tre arbeidsgrupper før en felles oppsummering til slutt. Se oversikt og presentasjoner i kapittel D. Utfordringer en ønsket å diskutere på møtet var: Hvordan kan den norske universitets- og høgskolesektoren bidra til å øke interessen for tysk/tyskland? Er det fellesgrep som organisasjoner i den norske universitets- og høgskolesektoren kan gjøre for å bli mer interessante for tyske samarbeidspartnere? Kan vi legge bedre til rette for kunnskapsbygging og kompetanseutvikling til nytte for både tyske og norske arbeidsgivere? Hvordan kan den norske universitets- og høgskolesektoren bidra til den norske Tyskland-strategien? Det er i rapporten ikke gjort forsøk på å oppsummere diskusjonene om opplevde problemer og terskler. I kapittel B foreslås derimot elleve tiltak for å bedre situasjonen framover med indikasjon om hvem som har et naturlig ansvar for framdrift; dvs. et forsøk på å svare på utfordringene. Det er selvfølgelig opp hver enkelt organisasjon og institusjon hvordan en griper dette ansvaret an og hvilke ressurser og nettverk en vurderer vil gi best uttelling. Nummereringen av tiltakene er for å lette referanser, ikke en prioritering. En kan likevel merke seg at Tiltak 1-3 i hovedsak refererer til utdanningsspørsmål Tiltak 4-8 i hovedsak refererer til forskningsaktiviteter Tiltak 9-11 omhandler myter, politikk og DNSZ I kapittel C er det tatt med referanser til norske policy-dokument som en bakgrunn for oppdatering av den norske Tyskland-strategien. Et overveiende norsk policy-fokus på multilateralt EU-samarbeid ble på møtet notert som en terskel mot bilateralt samarbeid med Tyskland. Det ble likevel på møtet klart oppfordret til å bruke aktuelle EU-program til slikt bilateralt samarbeid. En oppdatering av den norske Tyskland-strategien, bl.a. med referanser til tiltakene i kapittel B, vil være et svar på dette og et viktig skritt framover. ~ 1 ~

3 B. Elleve tiltak for bedre samarbeid 1. Dobbelkompetanse Mulighet for å oppnå tysk språk- og kulturkompetanse i tillegg til regulære Bachelor og Master studieprogram. Ansvar: Norske UHR-institusjoner 1 : Tilrettelegging av studieprogram/studietilbud Tilrettelegging av studieopphold/utveksling/praksisperioder i Tyskland I lærerutdanningene: formidle betydningen av tyskkompetanse for ulike karrieremuligheter Kunnskapsdepartementet: Vurderer dobbelkompetanse som tiltak for økt samfunnsmessig relevans Norsk næringsliv: Stillingsutlysninger med krav til tysk språk- og kulturkompetanse 2. Studentmotivering Informasjon om utvekslingsmuligheter for egne studenter til tyske institusjoner Ansvar: Norske UHR-institusjoner: Samarbeid med tyske institusjoner Forhåndsgodkjenning og innpassing i studieprogram av kurs/utvekslingsmuligheter Informasjonstiltak til egne studenter Oppdatere egen studieadministrasjon om muligheter SIU Målrettet informasjon om potensiale og utbytte av mobilitet Fremmedspråksenteret 3. Utdanningssamarbeid Samarbeid om studieprogram mellom norske og tyske institusjoner. Ansvar: Norske UHR-institusjoner: Målrettet institusjonssamarbeid med tyske institusjoner Revidere studieprogram SIU Tilrettelegging av programmer og tiltak for studiesamarbeid 4. Faglige møteplasser Årlige tematiske seminar/konferanser/nettverkssamlinger mellom tyske og norske aktører. Ansvar: Forskningsrådet Den norske ambassaden i Berlin Norske UHR-institusjoner 5. Lehrstuhl professorat/gjesteforelesninger Mulighet for faglige forskningsopphold med lenger varighet hos norsk institusjon. Ansvar: Norske UHR-institusjoner Den norske ambassaden i Berlin 1 Medlemmer i UHR Universitets og Høgskolerådet: ~ 2 ~

4 6. Forskerutdanning ph.d. og post.dok Tilrettelegge gjensidig forskerutdanning: utveksling, praksisperioder/internship, veiledning, felles ph.d.-grader. Ansvar: Norske UHR-institusjoner Norsk næringsliv Tyske UHR-institusjons- og næringslivspartnere Den norske ambassaden i Berlin 7. Samarbeid om forskning Koordinering av planleggings- og søknadsprosesser for prosjektsamarbeid Ansvar: Forskningsrådet Forskningsrådets partner(e) i Tyskland: DAAD, ministeriet, region-regjeringer Norske UHR-institusjoner Tyske UHR-institusjons- og næringslivspartnere 8. Samarbeid med næringsliv Vise forskningspotensiale i forhold til strømninger og interesser i norsk og tysk næringsliv. Ansvar: Forskningsrådet Forskningsrådets partner(e) i Tyskland: DAAD, ministeriet, region-regjeringer Norske UHR-institusjoner Tyske UHR-institusjons- og næringslivspartnere Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO 9. Positiv informasjon om Tyskland som studie - og forskningsland Informere positivt om mangfold og muligheter for samarbeid med Tyskland, motarbeide myter om kjedelig kultur, firkantet arbeidsform, vanskelig språk. Ansvar: Forskningsrådet SIU Fremmedspråksenteret (Tysk i verden) Norske UHR-institusjoner Den norske ambassaden i Berlin 10. Oppfølging av politikk Oppdatere og implementere Norges Tyskland-strategi som særskilt del av Norges Europa-satsing. Ansvar: Utenriksdepartementet Den norske ambassaden i Berlin 11. DNSZ Studiesenter Løfte perspektivet fra Kiel og CAU isolert til å bli et ressurssenter for norsk samarbeid med Tyskland i universitets- og høgskolesektoren Ansvar: DNSZ Kuratorium DNSZ Hjemmestyret Norske UHR-institusjoner ~ 3 ~

5 C. Innspill til Norges Tyskland-strategi Utenriksminister Espen Barth Eide framhever ( ) at: - Tyskland er Norges viktigste partner i Europa. De nære bilaterale forbindelse er viktige i seg selv, men også en styrke i vårt forhold til EU og Europa for øvrig. 2. Regjeringens Tyskland-strategi ble første gang lansert i 1999 og Handlingsplan for Tyskland ble sist oppdatert Det indikeres at en ny gjennomgang er på trappene. De politiske føringene for Norges internasjonale samarbeid har et sterkt fokus på Europa. Et sentralt punkt i diskusjonene på samordningsmøtet var derfor hvordan en i dette sterke, men generelle, Europa-fokuset kunne framheve særskilte føringer for samarbeid med Tyskland. Nedenfor er det referanser til et utvalg policy-dokumenter: Europautredningen: Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU. NOU Forskningsmeldingen: Lange linjer kunnskap gir muligheter, Meld. St. 18 ( ) Et tysk vindu i nordisk samarbeid Omdømmeundersøkelsen: Improving Norway's reputation Arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 Dokumentene flagger, ganske riktig, i svært liten grad norske bilaterale interesser til land innen EU. På den andre siden framhever de samme dokumentene flere eksempler på hvorfor Tyskland som ett av EUlandene, ønsker bilateralt samarbeid med Norge. Det foreligger altså ingen aktuelle, åpenbare politiske verktøy og føringer for hvordan Norge kan gjensidig respondere på tyske ønsker om bilateralt samarbeid. Det foreslås at de elleve tiltakene for bedre samarbeid innen høgre utdanning og forskning, jf. del B ovenfor, inkluderes i en revidert Tyskland-strategi. Et utvalg policy-dokumenter Europautredningen: Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU. NOU Utredningen diskuterer den omfattende europeiseringen av Norge de siste tjue årene. Kapittel (side 303) diskuterer Vurderinger i utvalgte EU-stater: I perioden etter 1990 har Norge utviklet tette bånd med en rekke av EUs medlemsland. Det bilaterale samarbeidet er en viktig del av norsk europapolitikk, og Norge har også et bredt nettverk av ambassader og stasjoner i ulike EU-land. Ukjent for mange er nok at Tyskland er ett av de landene Norge har tettest bånd til i europapolitikken. Gjennom mange år har det vært et nært og godt forhold mellom norske og tyske myndigheter. Tyskland ga Norge betydelig støtte under EU-forhandlingene i og ønsket sterkt et norsk medlemskap. Etter 1994 er de gode forbindelsene videreført, og for Norge er det ikke minst viktig å ha nære bånd til det som nå er det mest innflytelsesrike landet i EU. Samarbeidet fremheves som godt både fra norsk og tysk side, og Tyskland vil ofte være det landet norske diplomater henvender seg til først dersom det er særlige behov i forholdet til EU tysklandstrategi.html?id= er/2012/nou html?id= ~ 4 ~

6 I kapitlet (side 616) om Norges tilknytning til EU på forsknings og utdanningsområdet er det ingen referanser til bilateralt samarbeid. Derimot framkommer det i sluttvurderingene, kapittel 27.2 Hovedtrekk ved Norges tilknytning til EU (Side 846), om hvorfor EU og EU-land er svært positivt innstilt til samarbeid med Norge at: Dertil kommer at Norge oppleves som en likesinnet samarbeidspartner av viktige land i EU, i første rekke Tyskland og de andre nordiske, som ser Norge som en del av en nordvest europeisk gruppe land som har orden på økonomi, juss og administrasjon og i hovedsak står for samme politiske verdier og interesser. Forskningsmeldingen: Lange linjer kunnskap gir muligheter, Meld. St. 18 ( ) 5 I kapittel 4.1 Behov for et globalt perspektiv (side 42) konstateres om situasjonen i dag at: Mens norske forskere tidligere publiserte med kolleger i ett annet land, og da særlig med USA, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Danmark, er det nå en tendens til at artiklene i større grad omfatter forskere fra flere land. Videre på side 44 diskuteres studentutveksling: Flertallet [utenlandske studenter ved norske læresteder] kommer fra europeiske land, i 2011 rundt 59 prosent. Russland, Sverige og Tyskland er de viktigste opprinnelseslandene. Mobiliteten fra Norge er høy til Storbritannia og USA, mens få studenter kommer den andre veien. For Tyskland er bildet omvendt. Antall tyske studenter til Norge er betydelig, mens Tyskland tiltrekker seg relativt få norske studenter. I kapittel 4.4 Utvikling av et europeisk forskningsområde (side 50) framgår det at: Norges aller viktigste samarbeidsland i rammeprogrammet er Storbritannia og Tyskland. Om lag 70 prosent av alle prosjektene Norge deltar i i 7. rammeprogram, involverer minst én institusjon fra et av disse landene. Et tysk vindu i nordisk samarbeid 6 Et antall nordiske institusjoner og sammenslutninger gjennomførte i perioden mai 2012 til april 2013 en serie på 7 konferanser om forholdet mellom de nordiske land og Tyskland. Serien skulle belyse historiske forbindelser, dagens relasjoner og perspektivene framover innen innen kultur, politikk, utdanning, næringsliv og forskning. I forbindelse med UDs debattserie Refleks, foreligger det et innlegg av Sverre Jervell: Et tysk vindu i nordisk samarbeid 7 fra 2011 der han hevder at: Den nye dynamikken i nordisk samarbeid ligger i Berlin. Omdømmeundersøkelsen: Improving Norway's reputation 8 Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet engasjerte i 2009 Synovate til å analysere omdømmeundersøkelser om Norge i 19 forskjellige land, inkludert Tyskland. Det refereres også (side 42) at Tyskland er ett av ni land der UD ønsker å gjøre en bred innsats for å forbedre Norges omdømme /meld st html?id= brandt stiftung.de/mediathek/artikkel_sverre_jervell_no.pdf 8 Norwaysreputation.html?id= ~ 5 ~

7 Ifølge rapporten (side 25) var få som mente at egenskapen Cutting edge scientific research and innovation var beskrivende for det de visste om Norge; såpass få at egenskapen ble merket med rødt: Whilst the standard of Norwegian scientific research in some niche sectors is seen as impressive, the country is not seen as investing strongly in research. In particular, it is not seen as innovative for several reasons. Videre analyserte rapporten reaksjoner på følgende påstand (side 27): Cutting-Edge Science/Technology: Norwegian science and technology. are at the front of their fields, one reason why Norway is host to prestigious prizes in mathematics, nanoscience, neuroscience and astrophysics. Denne påstanden ble plassert i gul kategori (Somewhat interesting, but true?) med følgende kommentar (side 29): This is generally not seen as credible partly due to lack of substantiation, the fact that Norway is a midget country, the large public and relatively small private sector in the Norwegian economy, and our wealth (suggesting Norwegians do not have the necessary drive ). It does have higher credibility when related to specific fields where Norway are recognised to have strengths (environment, energy, maritime sector, fish farming, peace research) but there would be interest if Norway could substantiate its claim. I oppsummeringen gis det i kapittel 3.4 How to proceed with planning of Norway s reputation improvement effort (side 55) bl.a. følgende råd: The selection and prioritisation of target groups may need to be modified from country to country depending on accessibility and cost of communication activities and assumed receptiveness and interest. Arbeidsprogram for EU/EØS-saker for Dette arbeidsprogrammet ble lagt fram i mars Her er Norsk deltakelse i EUs nye programsamarbeid, særlig på forsknings- og innovasjonsområdet (Horisont 2020) ett av åtte saker som skal gis særlig prioritet. Dokumentet har nær ingen referanser til bilateralt samarbeid. Kunnskapsdepartementet er i arbeidsprogrammet (side 27) ansvarlig både for Horizon 2020, Det europeiske forskningsområdet ERA og Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. KD har også, sammen med Barne- og likestillingsdepartementet og Kulturdepartementet ansvar for Erasmus +, EUs nye integrerte utdannings-, ungdoms- og idrettsprogram for , som bl.a. omfatter LLP/ Erasmus og Erasmus Mundus. I rapportens del 3 Samarbeid på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området diskuteres bl.a. geografisk relatert innsats. Her refereres det (side 66) til utviklingen av en revidert EU-politikk for nordområdene Developing a European Union Policy towards the Arctic Region: progress since 2008 and next steps 10.: I meldingen vises det særlig til tre områder der EU kan bidra til utvikling i nordområdene: 1) støtte til forskning og kunnskap for å møte miljøutfordringer og klimaendringer, 2) på en ansvarlig måte bidra til å sikre bærekraftig økonomisk utvikling i Arktis, 3) intensivert konstruktivt engasjement og dialog med arktiske land, urfolk og andre partnere. 9 for eueos saker 2013.html?id= Developing a European Union Policy towards the Arctic Region: progress since 2008 and next steps, : ~ 6 ~

8 D. Arbeidsgrupper, presentasjoner og vedlegg Arbeidsgruppene Tysk språk og tyskkompetanse en etterspurt kvalifikasjon for våre ferdige kandidater? Innledning: Ingrid Simonnæs, NHH, Gruppeleder: Are Turmo, NHO Effektive kanaler og arenaer for tysk-norsk forskningssamarbeid? Innledning: Paul Wassman, UiT, Gruppeleder: Aleksandra W. Haugstad, Forskningsrådet Tysk-norsk utdanningssamarbeid terskler og muligheter? Innledning: Vidar Pedersen, SIU, gruppeleder: leder R. Steinar Nybøle, Fremmedspråksenteret Oppsummering: Hege Rosså, UiS Presentasjoner Anne-Kirsti Karlsen, Den norske ambassaden i Berlin Nina Scholtes, DAAD Deutscher Akademischer Austauschdienst, Leiterin des Referates "Großbritannien, Irland, Nordische Länder" Hans Peter Niller, Bundesministerium für Bildung und Forschung (BMBF), Internationales Büro Ingrid Simonnæs, NHH, Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon Deltagerliste ~ 7 ~

9 16.april2013 Norge og Tyskland 14. mars 2013 Anne-Kirsti Karlsen, Presse- og kulturråd ved ambassaden i Berlin Det gjenforente Tyskland 16 delstater 82 millioner innbyggere Berlin Bonn 1

10 16.april2013 Viktige politiske temaer Europa og EU, krisen i eurosonen Arbeidsmarkedet «Energiewende» Pensjonsrettigheter, minstelønn Kvote i bedriftsstyrer: Diskusjon «Tyskland er Norges viktigste partner i Europa» -Kong Harald, oktober 2007 Historiske og kulturelle bånd Felles politiske interesser og internasjonalt samarbeid Nest største handelspartner (etter Storbritannia) 2

11 16.april2013 Handel mellom Norge og Tyskland 1 av 10 kroner vi tjener på handel kommer fra Tyskland Vi selger drøye 30% av norsk gass til Tyskland. Norge dekker 1/3 av all gassforbruk i Tyskland 3 av 10 turister i Norge er tyske Norge importerer biler, maskiner og husholdningsvarer 3

12 16.april2013 Universitets- og høyskolesektoren Kunnskap om Tyskland i norsk forvaltning, næringsliv, kulturliv og akademia er en forutsetning Tyskland kan tilby muligheter innenfor utdanning og forskning som vi ikke kan matche selv. Det føderale systemet og omfanget av tyske universiteter og forskningsmiljøer. Flere norske aktører fra ulike felter ønsker å styrke koordineringen av samarbeidet med Tyskland innenfor forskning og høyere utdanning. Viktig å koordinere, unngå overlapping og bli enige om prioriteringer og utviklingsområder. Ambassaden bidrar gjerne som døråpner, nettverksbygger og initiator, men innholdet må komme fra dere og de miljøene dere representerer. Tyskland som studieland Tradisjonelt et viktig studieland for norske studenter I dag er det i overkant av 300 norske studenter i Tyskland (190 gradsstudenter + Erasmusstipendiater) Norsk næringsliv (og UD) trenger flere unge mennesker som snakker tysk ANSA (Org. for norske utenlandsstudenter) ønsker flere norske studenter I Tyskland) Norsk-tysk ungdomsforum et viktig virkemiddel 4

13 16.april2013 Tysk-norsk ungdomsforum 50 tyske og 50 norske elever fra videregående skoler som møtes en helg Lære mer om hverandres kultur, språk og land Første forumet åpnet av dronning Sonja i 2007 Arrangeres neste gang i Hamburg i september Invitasjon kommer via skolen. Informasjon finnes også på forumets hjemmeside: Tyskland som Norges beste samarbeidspartner 5

14 Dörthe Hagenguth Der DAAD: Wer wir sind und was wir tun 1 DAAD Deutscher Akademischer Austauschdienst German Academic Exchange Service Nina Scholtes Head of Section 313 Great Britain, Ireland and Nordic Countries 2 1

15 Wolfgang Hübner-Stauf Seit 1950 haben Ausländer mit dem DAAD Deutschland kennengelernt. 3 Seit 1950 haben Deutsche mit dem DAAD die Welt gesehen. Matthias Brucker 4 2

16 Hans-Joachim Zylla Unter dem Motto Wandel durch Austausch arbeitet der DAAD an drei großen Themen: Stipendien für die Besten Weltoffene Strukturen Wissen für Wissenschaftskooperationen 5 Wangari Maathai ( 2011) Claus Kleber Juli Zeh Mario Vargas Llosa Stipendien für die Besten: Viele weltbekannte Künstler, Wissenschaftler, Literaten und politisch Verantwortliche sind DAAD-Alumni. links + Mitte o. ddp images / Mitte u. Daniele Devoti - Creative Commons / r. David Finck 6 3

17 Weltoffene Strukturen: In Deutschland und in aller Welt Hochschulen sind unsere Partner Der DAAD fördert und berät Michael Jordan 7 Wissen für Wissenschaftskooperationen: Wir verfügen über Regionalkompetenz und Internationalisierungsexpertise. Wir bieten Serviceleistungen und Kontakte zu Partnern weltweit. DAAD 8 4

18 Wissen für Wissenschaftskooperationen: Bei diesen Aufgaben unterstützt uns unser weltweites Netzwerk mit über 60 Büros auf allen Kontinenten. DAAD 9 Das weltweite DAAD-Netzwerk 10 5

19 Die Struktur des DAAD Wissenschaftsorganisationen Länder als Träger der Hochschulen Bundesregierung GESCHÄFTSSTELLE VORSTAND KURATORIUM MITGLIEDERVERSAMMLUNG Rektoren / Präsidenten der Hochschulen Vertreter der Studierendenschaften Mitgliedshochschulen des DAAD Studierendenschaften Mitgliedshochschulen 11 Wir müssen weltoffen sein, interkulturelle Erfahrungen sammeln und die Türen offen halten für andere. Prof. Dr. Margret Wintermantel, Präsidentin des DAAD Michael Jordan 12 6

20 DAAD-Struktur: Wir sind eine Mitgliedsorganisation der deutschen Hochschulen und Studierendenschaften. Thomas Bergmann 13 DAAD-Budget ,9 Mio. Euro: Wir werben bei den Geldgebern um Mittel für unsere Arbeit. Regierung online/denzel 14 7

21 DAAD-Budget 2013 Bundesministerium für Bildung und Forschung: 100,6 Mio. EUR = 24 % BMBF Bundesministerium für wirtschaftliche Zusammenarbeit und Entwicklung: 39,9 Mio. EUR = 9 % BMZ Europäische Union: 57,7 Mio. EUR = 14 % EU Gesamt: Auswärtiges Amt: 181 Mio. EUR = 43 % 419,9 Mio. EUR Sonstige Sonstige Geldgeber: 40,7 Mio. EUR = 10 % AA *Zahlen 2013 (Soll) 15 Ziele und Aufgaben: Die Aktivitäten des DAAD spielen sich im Wesentlichen in fünf Bereichen ab. Dörthe Hagenguth 16 8

22 DAAD-Budget Stipendien für Ausländer Ausgaben: 89 Mio. EUR* 2 Stipendien für Deutsche Ausgaben: 103 Mio. EUR* 3 Internationalisierung der Hochschulen Ausgaben: 83 Mio. EUR* 4 Förderung der Germanistik und der deutschen Sprache Ausgaben: 48 Mio. EUR* 5 Bildungszusammenarbeit mit Entwicklungsländern Ausgaben: 97 Mio. EUR* *Zahlen 2013 (Soll) 17 EU-Projekte: Der DAAD ist die Nationale Agentur für ERASMUS. Michael Jordan 18 9

23 Regierungsstipendien: Wir verwalten Stipendien für ausländische Regierungen und Stiftungen. Norbert Hüttermann 19 Entwicklungsprojekte: Wir helfen zu helfen dort, wo geholfen werden muss. DAAD 20 10

24 Norway and Germany Academic Relations 21 Academic Exchange between Norway and Germany Norwegian Students to Germany German Students to Norway Source: Student Mobility , Wissenschaft Weltoffen

25 Austausch SOKRATES/ERASMUS Germans Norwegians Gesamtförderung DAAD (ohne ERASMUS) Norweger Deutsche Gesamt

26 Go norsk! DAAD scholarships for Germans LL.M. (Master of Law) Carlo-Schmid-Programme: Internships in International organizations Short Term and Long Term Guest Professorships Specific Subject Internships (IAESTE) One-year and short term stipends for PhD students One-year stipends for students and graduates of all subject areas One-year stipends for artistic purposes Combined study-internship programmes Conference support Lektoren Postdoc Programme Research stipends for postdocs Bilateral Programmes for Co-operative Research Grants (PPP) RISE worldwide Stipends for returning scientists Language Assistants 25 Go tysk! DAAD scholarships for Norwegians Bilateral DAAD Programmes for Co-operative Research Grants (PPP) Concert Trips to Germany for groups of foreign students DLR DAAD Research Fellowships Leibniz DAAD Research Fellowships Practical Traineeships for Foreign Students of Natural and Technical Sciences, Agriculture and Forestry Re-invitation Programme for former scholarship holders Research Grants for doctoral candidates, young academics and scientists Research Stays for university academics and scientists Scholarships for Artists and Architects Study Scholarships for Graduates of all disciplines Study Visits for Academics Study Visits/Study Seminars and Internships by groups of foreign students 26 13

27 PPP a strong institutional partnership Programme Development Anträge Förderung Gesamt 27 DAAD-Lektorat Universität Bergen Jan Paul Pietzuch A Lektor is a senior German language / literature teacher with significant teaching experience. The Lektorat is allocated to a university institution on the basis of an application by the academic department of a University. The Lektor remains in a department for a minimum of two and a maximum of five years

28 DAAD-Budget Development for Academic Exchange with Norway in Euro Study in Germany 30 15

29 International Bachelor, Master and Doctoral Programmes (January 2011) Degree Bachelor Master PhD* All programmes % English 44 (52%) 442 (77%) 209 (74%) * Dissertation can be written in English in most subjects and universities 31 University partnerships 366 Norwegian-German university partnerships (source: HRK) International study programmes with a double degree receiving DAAD support (2010/2011): NHH Bergen Universität Mannheim (Business, M.A.) Universitetet I Oslo Universität Hannover (Law, M.A.) 32 16

30 Danke für Ihre Aufmerksamkeit. Michael Jordan

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Tysk språkkompetanse en etterspurt kvalifikasjon for våre ferdige kandidater? Ambisjoner NHH skal være en handelshøyskole av høy internasjonal klasse, og en drivkraft for samfunns- og næringsutvikling NHH skal utdanne mennesker for verdiskapning, velferd og bærekraftig utvikling. NHH skal gjennom forskning, utdanning og formidling dekke kunnskapsbehovet i næringsliv og forvaltning (NHHs handlingsplan ) Berlin seminar 16. april

43 visjonen om å være en handelshøyskole av høy internasjonal klasse forutsetter at skolens studenter tilføres kunnskaper og ferdigheter som gjør dem rustet til å hevde seg på det internasjonale arbeidsmarkedet. < Instituttets forskning og undervisning innenfor språkene til Norges handelspartnere, (her Tyskland) samt innenfor interkulturell forståelse Berlin seminar 16. april Den som kan tysk, har en vesentlig fordel når det gjelder nettverksbygging i Tyskland i forhold til den som bare behersker engelsk eller et annet fremmedspåk. (Sigrun Vågeng, direktør i NHO, Hegnar Online 1. juni 2007) Berlin seminar 16. april

44 Spørreundersøkelse V 07 blant næringslivsledere Det å kunne snakke med tyskere på tysk gjør at du umiddelbart kommer nærmere inn på dem og du får mye igjen, både businesswise, men også på RELASJONS- SIDEN. Berlin seminar 16. april Spørreundersøkelse V 07 blant næringslivsledere Å beherske et språk er å lære seg en struktur, en grunnleggende forståelse for hvordan språket er bygd opp. [ ] Tyskland har hatt stor innflytelse på Norge opp gjennom historien, både språklig og kulturelt. Berlin seminar 16. april

45 Den norske regjeringens Tyskland-strategi ( ) Skal styrke de norsk-tyske forbindelsene Skal utvikle en norsk Tyskland-kompetanse Berlin seminar 16. april Tysk et strategisk godt valg Mest brukte morsmål i Europa etter russisk (ca. 100 mill.) Ett av EUs tre arbeidsspråk Antatt ranking på 5. plass i verden i år 2025, etter E, F, kinesisk (Steinke-Sprachenindex; < >) Berlin seminar 16. april

46 Ba+MA Bachelorprogrammet skal gi studentene gode kommunikasjonsferdigheter til å opptre profesjonelt på en internasjonal arena Tysk valgfag - TYS010 - TYS011 - TYS012 (TYS013) Berlin seminar 16. april TYS010 Målsetting: legge grunnlaget for studentenes evne til å formidle innsikt i enkle økonomiske tekster på tysk og å kommunisere muntlig på tysk. - Testes ved bl.a. tekstforståelse av økonomiske tekster Berlin seminar 16. april

47 TYS011 og TYS012 Målsetting: - styrke den skriftlige og muntlige kommunikative kompetansen TYS011: fokus på samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi kontrastivt norsk/tysk TYS012: fokus på det tyske språkområdets historiske og politiske bakgrunn i nyere tid kontrastivt norsk/tysk Die Gegenwart ist der Schlüssel zur Vergangenheit die Vergangenheit ist der Schlüssel zur Zukunft Berlin seminar 16. april Skreddersydd læremateriell Berlin seminar 16. april

48 VWL Sektorale Gliederung der Wirtschaft Sektoraler Strukturwandel Wirtschaftsordnung Wirtschaftspolitik Träger der Wirtschaftspolitik Außenwirtschaft Zahlungsbilanz Die EU Gemeinschaftsorgane Glossar BWL Allgemeines (u.a. Grundfunktionen) Marketing (einschl. Kommunikationspolitik) Rechnungswesen Berlin seminar 16. april Teil I Epochen ab 1914 Der Erste Weltkrieg Weimarer Republik «Das Dritte Reich» Der Zweite Weltkrieg Nachkriegszeit Zeit der dt. Zweistaatlichkeit ( ) Zeit des Zusammenwachsens ( ) Teil II Staatsgebilde Staatsorgane etc. Die DDR Die BRD Wahlen Parteienlandschaft "Die Geschichte der Bundesrepublik Deutschland ist vor allem ihre Wirtschaftsgeschichte. Nichts hat den westdeutschen Staat stärker geprägt als eine wirtschaftliche Entwicklung" (Abelshauser, Werner (1983) Wirtschaftsgeschichte Deutschland ) Teil III Staatsgebilde Staatsorgane Die Schweiz Österreich Berlin seminar 16. april

DNSZ Såkornmidler 2016

DNSZ Såkornmidler 2016 DNSZ Såkornmidler 2016 Det tysk- norske studiesenteret i Kiel (DNSZ) lyser med dette ut DNSZ Såkornmidler for våren og sommeren 2016. Såkornmidlene er en incentivordning som skal fremme samarbeid mellom

Detaljer

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Rolf L. Larsen avdelingsdirektør Universitets- og høyskoleavdelingen Kunnskapsdepartementet Strategien 2012-2015 Lansert under Science

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Die Auswertung Evaluering

Die Auswertung Evaluering November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer?

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? Hvorfor bør norske utdanningsinstitusjoner sende studenter til Tyskland? Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Erasmus-seminar 21.11.2011 Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Tromsø 30.03.2015 Ref: 2014/269-24 Årsmøte 2015 NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Saksliste ifølge Mandat og retningslinjer for NARMA 3.1 (http://narma.no).

Detaljer

Internasjonale studenter en ressurs for Norge?

Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Rekruttering for fremtiden Ole Petter Ottersen, rektor UiO, styreleder Universitets- og høgskolerådet (UHR) uhr@uhr.no www.uhr.no A CASE The Nordic countries

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi? Utdanning, behov og etterspørsel Hva er status og hvor går vi? Kort om Tromsø 69ºN Fikk byprivilegier 1794 Areal 2.558 km 2 Nordens Paris Porten til ishavet Folketall ca 70 000 Viktige næringer: Offentlige

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH Inspirasjonsseminar SIU Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer 24. januar 2014 John A. Andersen NHH NHH - 1936 NHH 2013 Internasjonalisering et viktig element i utdanningen ved NHH Når mer enn halvparten

Detaljer

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Jens Revold, prosjektkoordinator, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - UiT Bakgrunn Norges fiskerihøgskole

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser Internasjonaliseringskonferansen 2016 Asbjørn Strandbakken dekan ved Det juridiske fakultet 50 % av jusstudentene

Detaljer

Forskerutdanning 2.0?

Forskerutdanning 2.0? Forskerutdanning 2.0? Bør vi internasjonalisere forskerutdanningen? Ragnar Lie, seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet (UHR) Noen temaer Vår investering i ph.d.-utdanning Utviklingen i Europa Europe

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-91/11 Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Internasjonal strategi for NVH NVHs internasjonale utvalg (IU)

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no

Nordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no SIU Nordplus 2012-2016 - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no Nordisk og baltisk utdanningssamarbeid starter med Nordplus! Nordplus 2012-2016 Nordisk-Baltisk

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan vi hjelpe Trøndelag med? KS Sør-Trøndelag Brussel 12. januar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Europa etter 2VK til 1989 Etter 1989: Nasjonenes Europa

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Internasjonal seksjon 2015 Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Bemanning Sted: Internasjonalt hus Antall ansatte: 19 fordelt på følgende hovedansvarsområder: Programforvaltning Mobilitet Opptak Godkjenning

Detaljer

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen SIU Oppfølging av SIU-evalueringen Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen, seksjonssjef 2 Innhold Kort om SIU Hovedoppgaver Evalueringen Oppfølging og konsekvenser 3 Senter for internasjonalisering av høgre

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator Ingrid Sogner, UiO og NUAS Forskning og Innovasjon Hva skal jeg snakke om? Litt om NUAS fram til nå Organisasjon og virkefelt Plangruppen Forskning og

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi??

Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi?? Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi?? Anna Mette Fuglseth professor, dr. oecon. leder for forskerskolen www.nhh.no/nfb Oversikt Innledning Nasjonale forskerskoler Nasjonal forskerskole i bedriftsøkonomi

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

best på studentmobilitet? www.nhh.no

best på studentmobilitet? www.nhh.no best på studentmobilitet? www.nhh.no Hvordan måler man suksess?.. Ved fakta...? Medlem i CEMS and PIM Majoriteten drar på utveksling EQUIS-akkredisjon siden 2001 Utvekslingsavtaler med 140 samarbeidssuniversitet

Detaljer

Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter

Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter Jan R Iversen seniorrådgiver, Stab og SKA Kort om «UiT Norges arktiske universitet» som internasjonalt og nordområderelevant universitet

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201005682 15.11.2010 Høring av evaluering av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) Det er gjennomført en evaluering

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi 28. mai 2009 15. september 16. september okt 2009- okt 2010 25. november 2010 Kick-off for styringsgruppe

Detaljer

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende

Detaljer

Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus. Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe

Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus. Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe 2 Nordic Master Program Nordplus Erasmus Mundus Erasmus Intensive Programs (IP) 3 Nordic Master Program Pilotprosjekt under

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015 Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015 Synergier mellom EUs forsknings-, innovasjons- og utdanningsprogram Forskere

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO?

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? Solveig Aas, seniorrådgiver Avd. for fagstøtte, Universitetet i Oslo Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? SIU: Internasjonaliseringskonferansen 2016 Stavanger, 9.-10. mars Hvilket datagrunnlag har vi

Detaljer

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary SISVI SISVI Report 2014-04 Annik Magerholm Fet, Michael M. Jenssen SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary Raufoss, 28. November, 2014

Detaljer

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Tom Colbjørnsen Oversikt Handelshøyskolen BI en kort presentasjon Bakgrunn for internasjonaliseringsstrategien BIs internasjonale strategi BIs

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt

Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt Til: Rektoratet Fakultetene Administrative enheter Tjenestemannsorganisasjonene StOr Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt UiS har over

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Den internasjonale karrieredagen. 29. april 2009

Den internasjonale karrieredagen. 29. april 2009 Den internasjonale karrieredagen 29. april 2009 Velkommen Er du reiselysten? Kan du tenke deg å ta deler av utdanningen din i utlandet? Høres det spennende ut med en internasjonal karriere? På den internasjonale

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus

Detaljer

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner)

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) Partnerforum er et formalisert og avtalefestet samarbeid

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

HERD Maritime. HERD programmet HERD Maritime Prosjekter Erfaringer

HERD Maritime. HERD programmet HERD Maritime Prosjekter Erfaringer HERD Maritime HERD programmet HERD Maritime Prosjekter Erfaringer 1.1 Aim The overall aim of the Programme in Higher Education, Research and Development (HERD) is to contribute to economic growth and

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen?

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Anne Husebekk Rektor 4. februar 2015 Foto: Geir Gotaas Bakteppe 2 Klima Minimum sjøis-utbredelse

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER

2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER 2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER Nord-Norge har et stort potensial for metalliske ressurser i berggrunnen Betydelig økning i etterspørsel og prospektering etter malm og metalliske råstoffer både

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Tyskland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Gjestedøgn formidlet

Detaljer

Eventer september- desember 2015

Eventer september- desember 2015 Eventer september- desember 2015 September 03/09/2015 Bioeconomy WG meeting. Beskrivelse: Dette møtet tar blant annet for seg oppdateringer fra ulike arbeidsgrupper i forhold til biobasert økonomi. Det

Detaljer

Erfaringer og anbefalinger

Erfaringer og anbefalinger SIU partnerships Erfaringer og anbefalinger Bernd Etzelmüller Seksjon for Geografi og hydrologi Institutt for geofag, UiO Meeting Oslo-Gardermoen 29.4.2015 Faculty of mathematics and natural sciences Exchange

Detaljer

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Velkommen til det første møtet i Kinaforum Dagens tema: Presentasjon av Regjeringens Kinastrategi: Mål og prioriteringer i vårt forhold til Kina. Fokus, samordning

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call CIP IST PSP Kontekst Del av Competitiveness and Innovation Program (CIP) 2007-2013 CIP har tre søyler og et budsjett på 3,6 Mrd Euro CIP IST PSP budsjett 730

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Henvendelse fra Hydro Bakgrunn Har kjøpt en bauxittgruve i Brasil Må gjenskape regnskogen

Detaljer

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no Studietur for Sogn og Fjordane fylkeskommune, 5.11.2015 «Horisont 2020 for økt innovasjon. SMB-mulighetene i EUs rammeprogram for forskning og ionnovasjon» Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no EU-prosjekter

Detaljer

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Jorunn Birgitte Værnes Rådgiver Innovasjon Norge BI Nydalen 18. juni 2008 EU-Kina 2007-2013: Strategisk samarbeid 128 millioner euro 2007-2013 Tre definerte satsningsområder:

Detaljer