nr Forbundsstoff Radikal profil Skriftestolen 4 religioner om fasten F A S T E TEMA:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr. 1-2012 Forbundsstoff Radikal profil Skriftestolen 4 religioner om fasten F A S T E TEMA:"

Transkript

1 Forbundsstoff Radikal profil Skriftestolen 4 religioner om fasten TEMA: F A S T E

2 akt (Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift) utgis av Norges Kristelige Studentforbund. De meninger som kommer fram i bladet står for redaksjonens og den enkelte forfatters mening. Bladet kommer ut fire ganger i året. Omslagsbilder: Ansvarlig redaktør: Leder av NKS, Andreas Ihlang Berg Redaktør: Ida M. H. Gilbert Redaksjon: Oda Helen Evje Mina Berg Håvard Tveit Ihle Sindre Punsvik Heidi Sævareid Layout: Finn Jesper Strandberg Kontaktinformasjon: akt Norges Kristelige Studentforbund Universitetsgata Oslo e-post: Vi tar gjerne imot bidrag, både bilder og tekster. Bilder må være i høy oppløsning, minimum 300 dpi, samt egne seg for trykking i svart/hvitt. Dersom ikke annet er avtalt, bør ikke artiklene overstige 5000 tegn, mellomrom inkludert. Omtaler av bøker, musikk, film o.l. bør ikke overstige 2000 tegn. Trykk: Flisa Trykkeri Innhold: Leder s. 3 Temadel s. 4 Fire om fasten s. 6 Fasten i den katolske kirke s. 10 Fasten i perspektiv s. 11 Kirkens nødhjelp om fasten s. 12 Skråblikk på presterollen s. 14 Til saken s. 16 Alien or pilgrim s. 18 Radikal profil s. 20 Bokanmeldelser s. 22 Forbundets leder s. 25 Forbundsstoff s. 26 Skriftestolen s. 32 Bidragsytere: Opplag: 1000 Løssalg: 30,- Abonnement: 110,- Støtteabonnement: 250,- Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse. ISSN: Forlagsredaktør i Cappelen-Damm og frilanser, Heidi Sævareid Nødhjelpskoordinator i Kirkens Nødhjelp, Arild Isaksen Stipendiat i teologi, Anders Martinsen Sogneprest i Røst, Gaute Granlund Sogneprest, Thore Wiig-Andersen

3 Et fastesøkende tankespinn LEDER Jeg har lav toleransegrense for folk. Spesielt irriterende folk. Enda verre: irriterende fremmende som snakker om irriterende ting inn i mobiltelefonen på offentlig transport. Min tålegrense er lik null hvis jeg er utmattet. Av å stadig jage; sjekke mail, svare på melding, sende melding om ting jeg stadig kommer på: «Husk å kjøpe ost også!» På t-baneturen til jobb om morgenen gjør jeg meg klar for dagen. Noe som slettes ikke er lett når man omgis av påtrengende reklame på alle kanter. Reklame med slagord for forgjengelighet og forfengelighet slagord som borrer seg inn og setter seg på hjernen som en grand prix-vinnende låt fra Slagord om gode kjøp, om ting som er bedre enn det man allerede har. Som hyler om stadig grønnere gress på den andre siden. av gjerdet man aldri kommer over uten å oppdage nok en side av gjerdet. Med enda grønnere gress. Det er opp til oss selv å slå av og stenge ute. Kall meg gjerne nihilist, men lar man det være opp til andre, så graver man seg ned i endeløs håpløshet. Før man aner ordet av det, har man hvilt litt for lenge. Ofte trenger man overskudd for å få dette til. Overskudd for å orke å trene opp viljen. Fasten er en periode som synes å måtte komme med et overskudd. Vi bør ha fylt oss opp på forhånd, for å klare å ville stenge ute alt det som avbryter, avleder, irriterer oss grenseløst. Uten grunn. For i det hele tatt ligger det jo i fastebegrepet at faste er noe man gjør fra noe man har overskudd av. Et overskudd som fort kan bli, eller har blitt, for mye. Det er godt å få bestemt seg, men pokker så vanskelig. Så, dette nummeret av Akt søker den som lurer på om hun eller han skal bestemme seg for noe å ta steget over grensen til å bestemme seg: Å være i bestemmelsen. Å kunne hvile i bestemmelsen. Og dermed forbli i bestemmelsen. Og hvorfor i all verden det faktisk er en dynamisk hensikt med Skriftens fasteoppfordring. Fasten behøver ikke å være en lidelse, hvor lidelsen er målet. Snarere kan det virke frigjørende. Tenk deg om: Hva stykker opp dagene dine? Hva står i veien for refleksjon og kontemplasjon? Hvilke behov vokser seg sterkere og sterkere? Hvilke begjær blir stadig mer bunnløse, finn ut hva dette er for noe: Og slå av. Du må ville og bestemme deg. Er det facebook, som stadig stjeler tankene dine, slik at hjernen mister evnen til å fordype seg i det du vil fordype deg i? For du vil noe, ikke sant? Bestem deg så for å kutte ut facebook i en måned, om så bare en uke, om så bare en dag. Hjernen nullstilles fort. Forsøk å komme tilbake på det nivået hvor det å gå inn og sjekke facebook igjen blir noe hyggelig, en hyggelig pause. Og ikke lenger noe du bare må gjøre, sjekke svare skrive være synlig under trykket av avhengighetens rastløshet. Fastetiden kan kanskje gi deg det nødvendige overskuddet til ikke å komme i fristelse til å kverke den høyttalende fjortisen på t-baneturen hjem fra jobb. Ida M. H. Gilbert 3

4 TEMA: Bilder: sxc.hu

5 FASTE

6 FIRE TROSRETNINGER om fasten Bilde: sxc.hu 6

7 I fjor gjennomgikk forbunder, teologistudent og protestant Christian Øien en grundig hard core faste. Her deler han sine erfaringer og grunner med oss. Tekst: Ida Marie Gilbert Haugen Inspirert av Frans av Assisi Hva var hovedårsaken til at du gikk så strengt inn for å faste i fjor? Det kan være mange grunner til å faste. Jeg har alltid vært opptatt av miljø, og det i kombinasjon med at jeg ville se hvor vanskelig det var å følge de gamle faste tradisjonene. I hovedsak som de ortodokse fortsatt ønsker å følge. Hvor lenge fastet du, og på hvilken måte fastet du? (F.eks. er det folk som kutter ut én ting, men tillater seg andre ting) Jeg skulle jo forsøke å faste en god del lenger enn det jeg faktisk fastet. Før jul og før påske skal man faste i førti dager (man faster dog ikke på søndager). Jeg måtte gi opp etter fjorten dager. Øien nevner Frans av Assisi som hovedinspirasjonen til fasteavgjørelsen. I tråd med Frans av Assisi, som vi hadde fått inn via spiritualitetsseminaret fjerde semester, forsøkte jeg ikke bare å avstå fra mat, men fra de fleste ting som «tar fokus fra Gud». Det innebar sosiale medier, TV og diverse andre småting. Jeg drakk bare ellers vann i løpet av fasten. Ja, fikk du noe mer tid til Gud da? Uten spisetid, TV-titting og slikt, fikk jeg litt FOR mye tid. Det gjorde at jeg bare lengtet mer etter mat. Etter noen dager fylte jeg tiden med lesing. Det gikk ganske bra. Når jeg avbrøt fasten var det i utgangspunktet ikke fordi jeg var sulten. Sultfølelsen forsvant ca. fjerde dagen. Det var mest fordi venner begynte å bli bekymret, og mente at jeg ikke hang helt med når vi hadde forelesninger og snakket sammen. Hva tenker du er hovedformålet med fasten? Er det for eksempel å komme nærmere Gud? Øve opp evnen til å motstå fristelser? Jeg tenker nok ikke teologisk at man kommer nærmere Gud, hvis man faster. Men så lenge helsen tilsier det, er det i tråd med dagens etiske miljøfordring å faste innimellom. Man reduserer forbruket i noen uker pr år. Jeg tror nok at det er den internasjonale solidaritetsmotivasjonen som veier tyngst for fasting i mitt tilfelle, selv om det alltids er gøy å teste sin egen disiplin. Kan du si noe om hvilke erfaringer du gjorde deg under fasten? Hvordan var opplevelsen? Jeg følte nok ikke selv noen nevneverdig kognitiv forandring. De første dagene er man selvsagt sulten. Etter at man kommer i ketose, undertrykkes den følelsen, og da fungerer man stort sett normalt. Jeg ble ikke noe særlig mer sliten eller trøttere. Jeg var liksom bare helt jevn. Det eneste jeg selv merket, var at jeg måtte være mer forsiktig enn vanlig med veldig anstrengende aktiviteter. Jeg kunne heller ikke reise meg fra liggende/sittende stilling fort uten å bli svimmel. Så må det jo nevnes at mine venner og studentkamerater hevdet at jeg var mindre på hugget enn vanlig i faglig sammenheng. Det kan jo hende at man reduseres litt når hjernen fyrer på ketoner, ikke vet jeg. Hvordan var opplevelsen i sin helhet? Opplevelsen som sådan var ganske positiv. Jeg var overrasket over at det så lett lot seg gjøre, og at man ikke ble særlig redusert. I vårt samfunn har vi en tendens til å overdrive betydning av mat; som om man dør etter noen døgn uten liksom. Det er nok Men så lenge helsen tilsier det, er det i tråd med dagens etiske miljøfordring å faste innimellom en opplevelse jeg kan gjenta. Bare ikke så veldig ofte. Er det noen andre aspekter ved fasten som du opplevde som verdifullt? Jeg leste mye om kroppslige prosesser da jeg fastet, for jeg var jo nysgjerrig på hva jeg hadde begitt meg ut på. Mye av kunnskapen der sitter jeg igjen med. Har du tenkt å gjennomføre fasten også i år? Jeg har nok tenkt å gjennomføre en faste i år også, men den får vente til etter sommeren. Det er nok en god idé å gjøre det når man har litt mindre å gjøre. Øien avslutter med et annet aspekt på fasten, som synes karakterstyrkende i et overflodssamfunn. Det er også deilig å vite at jeg behersker det, og har selvdisiplin nok. Ironisk nok er det hovedmotivet (miljø og solidaritet) som har gitt meg minst etter fastingen. Følelsen av at man kan gjøre mer forsvinner ikke, og samvittigheten roper fortsatt om stadige tiltak. Derfor har jeg innledet det man kan kalle en seksdagers kjøttfaste hver uke. Da tillater jeg meg bare å spise kjøtt én gang i uken. 7

8 Hengiven askese Hare Krishna-tilhenger Sanatani-devidasi (30), forteller om matofring, faste og sølibati. Det er ikke bare, bare. Tekst og Foto: Heidi Sævareid Kvinnen jeg møter i hjemmet hennes på Skullerud, heter opprinnelig Cecilie Herrem. Det var før hun gikk inn i Hare Krishna-bevegelsen. Nå heter hun Sanatani-devidasi, som betyr Eternal Maid Servant of Lord Krishna. Ja, det meste i samtalen vår foregår på engelsk Sanatani preges av at hun er del av en internasjonal bevegelse. stimuli, som kaffe, te, alkohol, nikotin og narkotika. Melkeprodukter kan inntas Krishna selv elsker visstnok melk. På spørsmål om hvordan man forholder seg til å innta noe som er produsert av kjøttindustrien, ofte under diskutable forholddyrevelferds- og klimamessig diskutable forhold, forklarer og gravide er unntatt. Fasten er til for å komme nærmere Krishna, å tilbringe tiden man ville brukt på matlaging i bønn og meditasjon. Krishna sier at den som overholder fasten er nærmest ham, sier Sanatani, og forteller om stort velvære både fysisk og åndelig i det året hun overholdt ekadasi fullstendig. Når melken ofres på alteret, fjernes den dårlige karmaen. Dette kan gi kuas sjel åndelig fremgang, dermed hjelper man den. Harde bud? Når man blir med i International Society for Krishna Consciousness, må man slutte seg til fire hovedprinsipper Sanatani lister dem opp på engelsk: Vi kaller oss hengivne. Etter en åndelig inspirert kunstpause mani - fisteres forklaringen: Krishna er en personlig Gud, og vi søker å nærme oss ham. Dette gjør vi blant annet ved å chante hans navn dette er den raskeste veien. Åndelige kyr Hare Krishna Hare Krishna Krishna Krishna Hare Hare Hare Rama Hare Rama Rama Rama Hare Hare..., står det på en remse som er hengt opp over det lille alteret som finnes i stuen. Her er det også Krishnafigurer, tente lys, friske blomster og et bilde av Sanatani, ektemannens åndelige mester. På dette alteret ofres all mat som inntas i husstanden. Mat som er velsignet av Krishna, kalles prasada. Det betyr dog ikke at alt kan spises. Kjøtt og egg er utelukket, samt purre, løk og hvitløk. Løkvekster går rett i blodbanene, og påvirker meditasjonen, sie Sanatani. Vi unngår selvsagt også alle andre former for Sanatani at dette må sees i et større perspektiv. Når melken ofres på alteret, fjernes den dårlige karmaen. Dette kan gi kuas sjel åndelig fremgang, dermed hjelper man den. Faste for hengivne Faste er en viktig del av de hengivnes liv. To dager i måneden er det såkalt ekadasi dette er fastedager som følger månefasene i den vediske kalenderen. Ved nymåne og fullmåne må korn, ris, bønner og linser unngås denne typen mat er nemlig ladet med negativ energi under ekadasi. Dagen etter brytes fasten med at man spiser ett korn fra en av sortene man unngår under fasten. Sanatani forteller at en del faster fullstendig, og verken drikker eller spiser. Dette gjorde jeg et helt år da jeg bodde i Danmark. Men da jeg flyttet tilbake til kalde Norge, frøs jeg av å gå uten mat, så nå kutter jeg bare ut korn. Fasten er ikke et firkantet krav, og syke, barn No eating of meat or eggs No illicit sex No gambling No intoxication Illicit sex, hva er det? Jo, all sex som fore - går utenom det formål å lage barn. Ektepar skal dermed ikke ligge med hverandre når de har fått barna de skal ha, og man skal ingenlunde ha sex utenfor ekteskapet. Sanatani rister på hodet til at dette er harde krav. Man bør ikke ha sex dersom man ikke er klar til å ta konsekvensene. Dessuten er det befriende å slippe alle krav og forventninger som følger med et aktivt sexliv, sier hun, og understreker at mennesker står i en særstilling når det gjelder evnen til selvbeherskelse. Alle levende entiteter sover, spiser, parer seg, forsvarer seg. Mennesket er i stand til å kontrollere livet. Gjør vi ikke det, blir vi ikke noe annet enn dyr. 8

9 Faste i Bahá i Zekrullah Ettehadulhagh (56), student ved Universitetet i Oslo, faster som en del av sin tro. Han ser også fasten som en måte å vekke sovende talenter. Tekst og Foto: Oda Helene Evjen Hvor viktig del av din tro er faste? Hvordan overholdes den? -Det er obligatorisk å faste i nitten dager i mars, fra soloppgang til solnedgang når dag og natt er like lange, eller fra seks om På hvilken måte tror du det å faste kan ha en viktig funksjon for dagens mennesker, i dagens vestlige samfunn? Fasten er til for at mennesket skal forstå at mat og drikke ikke erstatter Gud og alle de evnene Han har utstyrt oss med. Vi trenger mat og drikke som middel, ikke som et idol. morgenen. til seks om kvelden. Fasten begynner den 2. Mars og varer til 21. Mars. Siste dagen markeres med stor fest og regnes også som nyttårsdagen i Bahá i. Noen er imidlertid fritatt fra fasten, som gravide, ammende, de over sytti år, de under femten år, reisende (ni timer med transport og to timer til fots er minstetiden for reising for å bli regnet som reisende) og syke. Faster du selv? I så fall, på hvilken måte? Ja, det gjør jeg. Jeg har fastet siden jeg var femten år, bortsett fra de gangene jeg har vært syk eller av andre grunner ikke har kunnet delta. I Bahá i-fasten, som jeg nevnte, avstår jeg da i fra mat og drikke i tolv timer. Hvilket sinnelag/motivasjon tenker du at bør/skal ligge til grunn for fasten? Fasten er for meg et symbol på lydighet til Gud på grunn av Hans kjærlighet. Vi sier at selv om behovet for mat og drikke er ufravikelig, så kan vi likevel klare å avstå fra disse. For hva annet enn Guds kjærlighet er virkelig umistelig? I dagens samfunn bruker mennesket mat og drikke mer enn noen gang til å undertrykke depresjoner, misnøye, angst eller andre psykologiske behov. Det blir en form for avhengighet. Man bedøver ubehag med mat og drikker for umiddelbar tilfredsstillelse, heller enn å finne hjelp i bønn og meditasjon. I mellomtiden forblir andre kapasiteter, gode egenskaper, talenter og evner liggende og sove, heller enn å brukes og styrkes. Han forklarer at under fasteperioden må likevel Bahá i arbeide og fungere som normalt. Hvis noen ikke kan, er det fordi de har en spesiell tilknytning til mat og drikke, og dårlige vaner ved å konstant ha en flaske i hånden eller å spise snacks vaner som blir et slags «handicap» når de tas vekk. Fasten er til for at mennesket skal forstå at mat og drikke ikke erstatter Gud og alle de evnene Han har utstyrt oss med. Vi trenger mat og drikke som middel, ikke som et idol. Alt dette er sant også for sex dens funksjon er anerkjent og verdsatt mellom kone og mann i Bahá i-troen. Likevel, den overdrevne fremhevelsen og dyrkingen av sex som vi ser i det moderne samfunn kan vi ikke akseptere. Selv ikke innenfor ekteskapet.! FAKTA Bahá i er den yngste av dagens selvstendige verdensreligioner Religionen ble grunnlagt i Persia, av han som regnes som den nyeste profet i rekken fra Abraham, Bahá u lláh Sentralt i Bahá i er ideen om én felles menneskehet som nå skal forenes i et globalt samfunn, som en reversert Babels tårn-prosess der en universal sivilisasjon vil fødes ut av en verden splittet mellom nasjoner, klasser og kulturer Kilde: Bahá i Topics, 9

10 Fasten i Den katolske kirke Katolikk og organist Sara Brødsjø forklarer hvorfor fasten i katolisismen har en historisk og tradisjonelt viktig plass i det katolsle trosliv. Tekst og Foto: Redaksjonen - Hvor stor og viktig plass har fasten i katolsk tro? Og hva er hensikten med faste i katolsk tradisjon? Fasten har historisk og tradisjonelt sett alltid hatt en viktig plass i det katolske trosliv. Bakgrunnen for de 40 dager med faste som Kirken pålegger frem til påsken, er at Jesus Kristus selv fastet 40 dager i ørkenen. Den katolske fastetiden innebærer mindre mat, mer bønn og almisse. Man skiller mellom faste- og abstinensdager: Fasten i ordets rette betydning handler om å begrense matinntaket. Dette består i at man kun en gang om dagen spiser et mettende måltid, og nøyer seg med to mindre mettende måltider resten av dagen. Abstinens består i at man på bestemte dager avstår fra å spise kjøtt. Det er kun askeonsdag og langfredag som er både faste- og abstinensdager. Ellers er alle fredager i året abstinensdager. Katolikker faster, dvs. avstår fra all mat, i én time før de mottar Herrens legeme i messen. Ellers kan andre typer botsøvelser inkluderes i fasten, som f.eks å avstå fra andre materielle goder man kanskje er ekstra knyttet til i hverdagen. fristelser, har Kirkens øvrighet, helgener og Kristus selv oppfordret til å disiplinere kroppen på denne måten for å oppnå hellighet. - Er det vanlig at mange overholder fasten? Det er vanskelig å uttale seg på andres vegne, men generelt sett er nok disiplinen gått ned de siste tiårene. Situasjonen varierer også fra land til land. - Faster du selv? I så fall, på hvilken måte? Ja, jeg faster slik som beskrevet overfor, med kjøttabstinens på alle fredager, faste og abstinens på de påbudte dager, og ellers er mitt fasteforsett for denne fastetiden å avstå fra søtsaker og å besøke Kristus i sakramentet en gang hver dag. ham. Siden vi tror at Den katolske kirke ble stiftet av Kristus selv for å ivareta hans lære og formidle den til alle mennesker, stoler vi på at den vei til helliggjørelse som Kirken foreskriver, er til sjelenes beste. Helgeners liv er en viktig inspirasjon til dette, fordi de viser at en slik vei er mulig å gå. - På hvilken måte tror du det å faste kan ha en viktig funksjon for dagens mennesker, i dagens vestlige samfunn? Kan det f.eks. være en måte å bevisstgjøre alt som stjeler tid - alle lystene som løper løpsk og stjeler fokus fra viktigere ting? - Eller er faste noe som bare har som formål å styrke den troendes forhold til Gud? Jeg har forsåvidt skrevet litt om dette over; en side av saken er at faste som selvfornektelse kan være gunstig for dagens vestlige samfunn Det er vanskelig å uttale seg på andres vegne, men generelt sett er nok disiplinen gått ned de siste tiårene. Formålene med faste og abstinens er følgende: - å minnes Kristi lidelse og etterfølge ham - å styrke viljen slik at fristelser blir lettere å overvinne - å bli herre over kroppens lyster, og dermed lettere følge de åndelige bud - å gjøre bot for synder. En viktig trossannhet er at menneskets natur (og dermed vilje) er svekket pga. arvesynden, slik at vi lettere lar oss friste til synd, og lar kroppslige og sanselige behov styre livet vårt. For å bli mindre avhengig av verdens timelige - Hvilket sinnelag/motivasjon tenker du at bør/skal ligge til grunn for fasten? Jeg opplever at man altfor ofte blir distrahert av verdens materielle goder, som i seg selv ikke nødvendigvis er syndige eller skadelige, men som likevel bare er timelige og derfor bare kan gi begrenset lykke. Derfor er det verdifullt med en viss askese, for å få et riktig perspektiv på ting man gjør i hverdagen og bruke tiden til å forberede seg til livets mål - det evige liv - ved å leve livet slik Kristus ønsker at vi skal det, og bli mest mulig like i rent menneskelig og naturlig forstand. For eksempel kan det føre til en bevisstgjøring av hva man bruker tid og penger på, og endring av prioriteringer. Men i en katolikks perspektiv bør en slik bevisstgjøring være et skritt på veien til å forstå at frelsen etter døden er målet med hele livet, og at våre valg i dette livet avgjør hvordan evigheten vil bli. Slik blir motivasjonen for fasten og botsøvelsene en annen og mer konkret enn om man kun har for øye å forandre eller forbedre livsvilkårene i det korte livet man har på jorden. 10

11 Illustrasjonsfoto: Kirkens nødhjelps fasteaksjon er en moderne tolkning av fastens budskap og tradisjon. Slik minner den om frigjøringsteologi og andre nyforståelser av religiøse tekster og praksiser. Hvorfor og hvordan tenker vi om faste i dag? Faste Økonomisk, åndelig og kroppslig dugnad? Tekst: Oda Helene Evjen Å sette kjente hellige dager, steder og per - soner inn i nye sammenhenger har vært viktig for de fleste religioner. Som kristne adopterte skikker, tekster og steder som tilhørte jødene, som igjen kanskje bygget på hedenske tradisjoner, trenger vi også i dag å tilpasse det gamle til nye virkeligheter. Prosessen kan kalles hybridisering, der blandinger av uttrykk og inntrykk former nye fortellinger. I dag er ikke som i går, og morgendagen byr på atter nye utfordringer og muligheter. Fasten var i utgangspunktet en tradisjon som ikke tilhørte noen spesifikk religion. Fasten, på engelsk, lent, var en fest og skikk i sammenheng med årstidene, som et vårtegn. Samtidig kommer den til uttrykk i mange av dagens religioner: gjennom kristnes, til muslimers, hinduers og bahaiers tro og handling, som intervjuene i bladet er tydelige eksempel på. Å faste er ikke nødvendigvis religiøst i dag heller. En kan for eksempel faste av helseårsaker. Det er sunt å faste skriver yog a - senteret.no. Også nye spisevaner gir en aktuell kontekst for fasten. I det moderne samfunnet lever vi ikke lenger så sesongbetont, og slik de tidligere spiste ved Hvordan kan jeg gi av meg selv (og min lommebok) uten å måtte føle at jeg skylder noe? høytidene, slik spiser de fleste hver dag fortsetter nettstedet og oppfordrer til selvransakelse. Her settes fasten og matkulturen i sterk sammenheng, også historisk. Mens en tidligere om vinteren ofte spiste fetere mat og fasten var en måte å kvitte seg med disse avfallstoffene på, hevder de at også vi kan ha behov for å faste i blant av helseårsaker. Ikke alle vil være enig i at faste er helsefremmende og det er utvilsomt ikke noe som passer for alle. Tross sine ulike fokus finnes det noen fellestrekk ved fasteaksjonen, religiøs eller helserettet faste. For det første er et viktig stikkord for alle tre renselse enten det er av ånd, kropp eller lommebok. Et annet er samvittighet. Ofte appellerer fastens budskap til den delen av oss som føler at vi skylder noe, til Gud, til oss selv, til andre. Jeg tror på motivasjon som kommer av glede, som gleden av å bidra. Det er ikke vanskelig å påvise at motivasjon ved hjelp av dårlig samvittighet og skyldfølelse ikke er en bærekraftig strategi på lang sikt. Hver gang jeg assosiere faste med disse følelsene, hemmer jeg min evne til medfølelse og minsker sannsynligheten for at fasten vil komme meg selv eller andre til gode. Så jeg spør: Hvorfor ikke gjøre fasten til noe attraktivt, morsomt, vakkert gøy? Min gave til fasteaksjonen i år er å spørre meg selv følgende: Hvordan kan jeg gi av meg selv (og min lommebok) uten å måtte føle at jeg skylder noe? Det sies at det dufter av en hånd som har gitt en rose. Kanskje må jeg først bli mer materialistisk, som min venn satte som sitt nyttårsforsett. Som kvinnen som ga det lille hun hadde og likevel var den største giveren: Ved å verdsette penger som midler til våre liv anerkjenner vi samtidig hvor verdifulle og livsviktige våre gaver kan være for andre. 11

12 Tekst og Foto: Arild Isaksen, Nødhjelpskoordinator i Kirkens Nødhjelp Kirkens Nødhjelps fasteaksjon en norsk dugnad på sitt beste! Bøsser, kon rmanter, engasjement, innsamling, underskrifter og nestekjærlighet er stikkord for fasteaksjon, slik mange kjenner den i Norge. Målet er å samle inn penger til dem som trenger det mest, og å forandre årsaker til nød gjennom beslutningspåvirkning. Arild Isaksen, Nødhjelpskoordinator i Kirkens Nødhjelp Bibelen, både i det nye testamente som i det gamle testamente, har fortellinger om forhold og hendelser som ikke er så forskjellige fra det som Kirkens Nødhjelp arbeider med i dag. Vi husker alle jødenes kollektive flukt (gjennom 40 år!) fra Egypt til det lovede land, historien om den barmhjertige samaritan, Jesus som metter (5000) sultne i ørkenen og Jesu harme over urettferdighet. Diakoni er en viktig del av kirkenes arbeid over hele verden og i Norge eier de viktigste kirkesamfunn sin egen bistandsorganisasjon; Overcoming poverty is not a gesture of charity, it is an act of justice Kirkens Nødhjelp. Vi jobber integrert, med katastrofehjelp, langsiktig bistand og beslutningspåvirkning for å oppnå varige resultater i arbeidet med en mer rettferdig verden. Derfor går Kirkens Nødhjelps landsomfattende fasteaksjon av stabelen mars, en tradisjon vi har hatt siden 1967! Først og fremst gjennomføres Kirkens Nødhjelps fasteaksjon av frivillige fra menigheter over hele Norge. De sørger for bøssebærere og gjennomfører en rekke lokale markeringer for å samle inn penger og skape engasjement. Det er også mange menigheter og kirker som gir offer fra gudstjenester i fastetiden til aksjonen. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 handler om rettferdighet! Ifølge FN lever over 1 milliard mennesker fremdeles i ekstrem fattigdom. Nelson Mandelas har sagt at "Overcoming poverty is not a gesture of charity, it is an act of justice. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 setter fokus på økonomisk rettferdighet i Guatemala og Tanzania, men midlene vil ikke være øremerket, men benyttes der de trengs mest. Jeg har arbeidet i Kirkens Nødhjelp i snart 30 år og vært med på nødhjelpsoperasjoner over hele verden. Uten fasteaksjonen og den dugnad unge og gamle i Norge har vært med på gjennom fasteaksjonen i alle disse årene ville Kirkens Nødhjelps Kirkens Nødhjelps innsats ikke vært så betydningsfull og viktig og nådd ut til så mange mennesker som organisasjonen har maktet. Og når jeg tenker på noen av de enkeltmenneskene jeg har truffet gjennom besøk i katastrofeområder, i Pakistan og Haiti etter jordskjelv, i Zambia etter tørke og matmangel, i Bosnia mens krigshandlingene forgikk så vil jeg utfordre alle til å bidra i årets fasteaksjon. Dere gjør nemlig en forskjell!! FAKTA Kirkens Nødhjelps fasteaksjon er fra mars Fasteaksjonen begynte i 1976 Årets aksjon har tema på økonomisk rettferdighet i Tanzania og Guatemala Den er en av Norges største dørtil-dør-aksjoner, og hvert år samler bøssebærere inn penger til organisasjonens arbeid. 12

13 KULTUR OG FORBUNDSSTOFF

14 Radikal profil Fra bistandstopp til kirketopp Atle Sommerfeldt mener at man ikke bør blande politikk og presteembete. Tekst: Gaute Granlund, forbunder og sogneprest i Røst DET FØLES LANGT UNNA, Den norske kirkes geistlige og administrative ledelse. Her finnes bare det paddeflate landskapet, den enorme himmelen som strekker seg mot horisonten og de få menneskene som lever sine liv på denne øya langt ut i havet. Jeg taster nervøst nummeret til Sentral - bordet på Borg Bispedømmekontor. Biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, er jeg ikke bekymret for å snakke med. Men det er mine ferdigheter som journalist jeg stiller meg smått tvilende til. Jeg blir satt over til en lun røst som tilhører den nye Biskopen. God formiddag, Atle Sommerfeldt. Og gra - tulerer som Biskop i Borg. Hvordan er livet som nyvigslet Biskop? Det er spennende og stimulerende - og hektisk! TRIVES PÅ GØLVET Dersom arbeidet ikke er forankret «på Gølvet» har det liten bærekraft. Så jeg trives altså, «på gølvet»! Fra Bistandstopp til kirketopp; du trives kanskje best et stykke unna «gølvet»? Bistand handler om å mobilisere men - nesker og organisasjoner for forandring. Kirkens Nødhjelps strategi er å mobilisere nedenfra både i Norge og ute. Det er grunnlaget for endring i folks liv i lokalsamfunnene i fattigere land og for arbeide med å skape politiske endringer. Dersom arbeidet ikke er forankret «på Gølvet» har det liten bærekraft. SÅ jeg trives altså «på gølvet»! Etter som jeg kan forstå din CV har du ikke så mye presteerfaring. Hvordan ser du på å skulle lede prestene i Borg bispe dømme? Jeg har begrenset erfaring som menighetsprest, men har sett min tjeneste i Mellomkirkelig Råd, Botswana og Kirkens Nødhjelp som en del av mitt ordinasjonsløfte. I tillegg bringer jeg med meg mye menighetserfaring. Så må jeg lytte meg inn til de konkrete erfaringene menighetsprestene i Borg her. Den konkrete ledelsen av prestetjenesten skjer gjennom prostene - og jeg har betydelig erfaring i å lede ledere. Denne spalten heter Radikal profil. Hva legger du i begrepet Kristenradikal, og er det i tilfelle et begrep som du er komfortabel med å knyttes til? Jeg er ikke spesielt komfortabel med merke lapper. Men jeg forstår radikal profil som et engasjement for å levendegjøre den kristne tro i vår tid, forankret i kirkens grunnfortellinger i bibelen og inspirert fra kirkens historie. Det betyr et engasjement som hele tiden utfordrer de med makt og som misbruker denne til å umyndiggjøre mennesker. POLITIKK OG PRESTEEMBETE I forkant av din vigsling til Biskop i Borg kunne vi lese i avisen Vårt Land at du er skeptisk til prester som er politikere. Det finnes det jo en del av i ditt bispedømme. Hva er grunnen til at du tenker at prester ikke bør være politikere? Vårt Lands oppslag var ikke spesielt presist. Jeg har for min del valgt ikke å engasjere meg i et bestemt politisk parti, men har full respekt for de som gjør det. Din kone, forstandinne Marianne Uri Øverland, er nestleder i Kristne Arbeidere, som er en del av arbeiderbevegelsen. Er du selv tilknyttet noe politisk parti? 14 Jeg er medlem av Kristne Arbeidere og vedkjenner meg tilhørighet til arbeiderbeve - gelsen, men er ikke medlem av noe politisk parti. I min prestetjeneste både i Mellomkirkelig Råd og i Kirkens Nødhjelp har det vært nødvendig å utfordre alle politiske partier og tradisjoner, og å skape allianser med alle politiske partier. F.eks. har vi i Kirkens Nødhjelp hatt store glede av samnr

15 arbeidet med alle politiske partier, også FrP. VIL LÆRE AV ERFARINGENE Gjennom media har jeg hørt historier om arbeidskonflikter i Kirkens Nødhjelp. I en avisartikkel fra Vårt Land leste jeg følgende; Flere tidligere ansatte i Kirkens Nødhjelp har tatt til orde for at Sommerfeldt bør gå fordi de mener han har vanskjøttet arbeidsmiljøet i organisasjonen. Ikke en særlig god attest for deg som skal være arbeidsgiver i en krevende organisasjon som kirka? Jeg lærte svært mye av arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet i Kirkens Nødhjelp i samarbeid med de ansattes organisasjoner og ledelsen. Erfaringene fra dette arbeidet er svært viktige i min lederoppgave som biskop. Med egne ord, og ikke hentet fra kirkebyråkratene i kirkens hus, hvordan vil du formulere dine visjoner for Den norske kirke? Den norske kirke må være et sted og et fellesskap som bekrefter menneskers til - hørighet til kirken og Gud, samtidig som vi utfordrer til et ansvarlig liv i vår verden. Et mangfoldig og forsonet livets og håpets fellesskap, tilstede i menneskers liv og med et robust grunnlag i Jesu inkarnasjon, liv, død og oppstandelse. 15

16 Presterollen nå og fremover Tekst: Thore Wiig Andersen JEG BLE UTFORDRA av redaktøren i Akt til å dele noen tanker om presterollen, med utgangspunkt i det å være ung prest i Agder og Telemark bispedømme. Det må med en gang sies at gjennomsnittsalderen her er langt passert 50-åra, og svært mange vil gå av med pensjon i åra som kommer. I tillegg skaper skille stat-kirke usikkerhet om framtidas arbeidsbetingelser for prester i Den norske kirke. Bekymra Mange kolleger på min alder er bekymra. Bekymra for hvilken kirke vi får i framtida. En bekymring om det i det hele tatt vil være bemanning og rammevilkår gode nok i by og bygd, til å kalle oss en folkekjerke, som er til stede der folk bor. Selv er jeg 32 år, har jobba som prest i snart seks år. Vikarprest i Brummundal, Hamar bispedømme, kapellan i Olsvik, Bjørgvin bispedømme, og har nå endt opp på det blide Sørland, Øyestad menighet i Agder og Telemark bispedømme. Alle bispedømmer har noe fint ved seg. Men jeg trives nok best der jeg har kommet nå. For prestejobben er flott. Kjempeflott. Og det er rom for ulike typer i prestejobben. Jeg er selv politisk aktiv SV-er og prest i det myteomspunne "bibelbeltet". Ikke vært noe problem å snakke om. Sørlandet er ikke som før. I hvert fall ikke Arendal. Hektisk, givende prestehverdag Ellers har jeg nok runda den fasen, der jeg nå kan lene meg noe på erfaringen jeg har bak meg. En prestehverdag veksler fra sorg til glede, fra dåp og vigselsamtale til begravelser. Konfirmanter. Kontraster. Hektisk, men flott. Utrolig givende. De aller fleste prester stortrives i jobben, men samtidig opplever svært mange at arbeidssituasjonen er svært krevende, med tanke på forhold arbeidfritid. Selv jobber jeg i en relativt stor menighet med tre kjerker, alle med "sitt" miljø. Jeg har gudstjenester stort sett hver søndag, og har hver fjerde søndag fri, som bygdeprester flest. Jeg har den glede å jobbe med en fantastisk flott prestekollega, som er en nær og rutinert folkekjerkeprest. Det er viktig å gå godt sammen med de en jobber med. Blir usynlig Et av de grunnleggende spørsmål, blir kanskje ikke stilt, kanskje fordi det er blitt tabubelagt i dagens kirkevirkelighet: "Hva skal vi egentlig med presten? Hva er prestens sted og spesielle oppgave? Hva trenger samfunnet presten til?" Uten at kirka anno 2012 klarer å svare på dette, vil ikke en framtidsgenerasjon av unge gidde å bruke over seks år på en slik fagutdanning. Mye av arbeidet presten gjør er usynlig for store deler av samfunnet. Hoveddelen av arbeidet er ikke søndag klokka elleve, som mange faktisk tror, men sorg-, dåps- og vigsels- eller sjelesorgsamtaler uka gjennom. Disse møtene er ikke synlig for det store lag av samfunnet. Det skjer mellom den enkelte og presten, og er helt unikt. Det kan ikke måles inn i BI-tenkingen som har begynt å infisere kirka vår, gjennom bl.a. kommunesektoren. Store utfordringer for presterollen Presterollen står etter min mening overfor fire store utfordringer i framtida. For det første å overleve. Ved å skille stat og kirke, vil økonomi og rammevilkår med all sannsynlighet bli dårligere. Hvilket kan bety at distriktspresten, som bor på hvert nes nær bygdefolket, kan være borte om ti år. Det blir trolig færre som arbeider i kirka i framtida, grunnet dårligere økonomi, men med samme forventninger hos vanlige medlemmer om kirkens tjenester i lokalsamfunnet og kanskje samme arbeidsmengde. Folkekjerka KAN reelt bli ei frikjerke for de spesielt interesserte. Uten tilstedeværelse og ressurser dør den. Rekrutteringa til prestetjenesten har gått noe opp igjen, etter svært dårlige tall. Det er gledelig. Men enda er situasjonen kritisk for antall prester som går av, i forhold til nye i arbeid. Det kan bli en mer sentralisert prestetjeneste. Kan hende vil bispedømmer "resignere" i forhold til å klare å dekke kirkelige tilbud, og hurtigkurse lekfolk til presteoppgaver. Det har en begynt med i vårt bispedømme, som t.o.m har en normalsituasjon enkelte 16

17 Skråblikk Skråblikk på presterollen, fra en såkalt "radikal" prest på Sørlandet. steder i distriktene. Unge som tar presteutdannelse ti-femten år frem i tid, får kanskje ikke fagmiljøer å arbeide i, dvs null fag- og profesjonutvikling, som er en selvfølge i andre profesjoner, som f.eks. lege og lærer. Den andre utfordringa består i om presten gjennom den massive reformiveren i kirka blir overflødig, og ikke verdsatt for den faglige komptansen en innehar. Prestens særkunnskap i utdanninga neglisjeres, i iveren etter at "alle skal være med og bestemme like mye overalt". Presten blir ikke selvstendig fag - person, men en som bare skal være "toast - master", og "guide" gjennom en kirkelig handling. En tredje svært alvorlig fare, som allerede er en virkelighet, er at presten blir byråkrat gjennom byråkratiseringen av kirka, slik at mer og mer tid går med til rapportering osv. Vi ser klare tendenser i kjerka, til at førstelinjetjenesten (lokalmenighetenes ansattressurser) svekkes, til fordel for store byråkratstabsutvidelser på kirkeverge- og bispedømmekontorer, i alle mulige fancy byråkratstillinger. DnK styres mer og mer som et AS med markedslogikk, gjennom fellesrådstrukturen. Som fjerde og siste utfordring vil jeg nevne at presterollen gir en krevende arbeidssituasjon, som ikke er tilrettelagt for et moderne samfunns- og familieliv. Den tradisjonelle presterollen må endres. I den nye verden har både presten og ektefellen fulltidsjobber. Tidsklemma er formidabel. Helgejobbing er en stor familiær belasting på sikt, samt jobbing i alle høytider. Svært mange prester som meg har bare fri en helg i måneden. Dette må forandres, hvis prestetjenesten skal overleve på lang sikt. Unge mennesker finner seg ikke i et slikt arbeidsmønster i vår tid. Håp, for folkets skyld Jeg velger likevel å ha håp for framtidas prest. For folkets skyld. Behovet vil være der. Kan hende "ordnær ting seg." Jeg håper at kjerka skal bli overstrømt av engasjerte unge prester, menn og kvinner, som vil utvikle, utfordre, og ikke minst klare å stå i hverdagen i tjeneste for kjerke og folk. Men som også har en jobb de kan bli gamle i. Jeg er heldig å jobbe i et prosti, med gode (om enn mye eldre enn meg) kolle gaer. Det er en usedvanlig raushet her. Agder og Telemark bisp e d ø m m e har rom for mye. Så herved utfordrer jeg radikale prestespirer i Forbundet om å kikke sørover, hvis de tenker prestetjeneste i framtida. Foto: Thore Wiig Andersen 17

18 Til Saken Anders Martinsen til orde for at vi slutter å romantisere Jesus. Et blikk på oversettelser av lignelser viser en annen side ved Jesus. Tekst: Anders Martinsen Bibel 2011 baserer seg på et konkordant oversettelsesprinsipp; det vil si at overset - telsene forsøker å ligge tett på de hebraiske og greske grunntekstene. Motsatt har man det man kaller for en idiomatisk oversettelse; der prioriterer man en oversettelse som gir god mening på norsk. Det betyr at man oversetter tekstens fremmede ord og uttrykk slik at de passer til dagens språk og uttrykksformer. Valgmuligheter En grunntekstnær (konkordant) overset - telse tilstreber en mer ord-ord oversettelse (en fullstendig tekstnær oversettelse er verken mulig eller ønskelig). Den idiomatiske oversettelsen forsøker å oversette ordene og uttrykkenes betydning (en gjennomført idiomatisk oversettelse er mulig, men neppe ønskelig). Det kan føre til at de bibelske tekstenes egenart og fremmedhet reduseres, og at de fremstår som mer gjenkjennelige. Det er vanlig å si at 1978/85 oversettelsen er mer idiomatisk, mens Bibel 2011 er mer idiomatisk. Det finnes ingen fasit for å avgjøre hva som er mest riktig. Bibelforskere vil antageligvis lene seg mer mot en konkordant oversettelse og det tyder på, i og med den nye oversettelsen, at man foretrekker en noe mer konkordant oversettelse. Antagelig kan vi være glade for at vi har flere valgmuligheter. Går man innpå kan man enkelt hoppe mellom oversettelsene. Det er et godt tilbud for den jevne bibelleser. Men det er noen valg i oversettelsene som har stått uendret, og som er problematiske. Oppmerksomhet om dette er viktig fordi man kan la seg forlede av bibelselskapets retorikk om en konkordant oversettelse. Det er ikke slik at denne linjen er konsekvent gjennomført. Utviskede slaver Hvis man leser for eksempel Lukas 12,42-48 og 17,7-10 eller Matteus 18,23-35 på norsk, vil man ikke finne noen slaver. Det er pussig, fordi vi er fullstendig klare over at slaver fantes i antikken. Faktisk kan man beskrive de greske og romerske kulturene som slavesamfunn. Mennesker var en handelsvare og det var ingen som reelt sett utfordret denne menneskehandelen. Men i mange steder i Bibel 2011 usynliggjøres disse menneskene. Nok et eksempel: i Luk 7,1-10 fortelles det om en romersk offiser som hadde en syk tjener. Han sender noen til Jesus for å be ham redde tjenestegutten. Som sagt så gjort, Jesus helbreder tjeneren. Det som skurrer her er at to ord på gresk brukes: doulos og pais. Det første er det vanlige ordet i Nt for slave (se 1 Kor 7,21, Kol 3,22 og 1 Tim 6,1). Det andre kan bety barn, gutt eller slave. Her er det opplagt at det må bety slave fordi personen allerede er omtalt som doulos. Det samme gjelder i lignelsen om den bortkomne sønn. Da sønnen har kommet ber faren slavene sine (doulos) å stelle sønnen (Luk 15,22). Den eldste sønnen stusser over oppstyret og kaller på en slave (pais). Bibel Vi romantiserer ofte heltene våre. Min erfaring med å lese rockebiografier er at jeg begynner å mislike personene jeg leser om, men vil høre på musikken deres. Vi bør derfor slutte å romantisere Jesus og lese Bibelen grundigere og mer kritisk. 18

19 2011 har en av karene (1930 og 1978 har tjener). Dette blir villende fordi vi fort kan tenke at det er noen Alfred er som jobber på marken for en vennlig herre. Det er de ikke. De er enten kjøpt eller født/avlet fra egen husholdning. Rett nok er ikke dette en sann fortelling, men fiksjon. Likevel må man man forstå teksten ut fra den historiske konteksten og at de antikke samfunnene var slavesamfunn. Dette kunne gå tidvis hardt for seg. Slaven i Matt 18,23-35 blir overlatt til torturistene (Bibel 2011 har mishandlet av fangevoktere ), I Matt 24,51/Luk 12,46 skal slaven deles i to. Etiske konsekvenser Hvilken betydning har dette for hvordan vi forstår Gud, Jesus, Nt osv.? Vi kan koke det ned til tre punkter. a) Bibelselskapet er ikke alene om å fortrenge slavene fra lignelsene. Dette er en lang tradisjon innenfor forskning og oversettelser som inntil nylig har fått holde på temmelig fritt. Men dette er ikke historisk korrekt gjengivelse av forholdene på Jesu tid. b) Det blir gjerne anfektet at kristendommen plantet frøene for likhet og gjensidighet mellom slave og herre slik at slaveri som institusjon forvitret og slaveiernes hjerter mildnet overfor slavene sine. Dette argumentet er like gyldig som at kristendommen skulle avskaffe det patriar - kalske ekteskapet og husholdningen. c) I lignel sene ser man ofte på herren/kongen/ faren som et bilde på Gud, men denne autoriteten er også en slaveeier. Hva sier det om Jesu gudsbilde? Hvilken teologisk betydning har det? Det skal jeg ikke svare på, men mitt anliggende er at dette handler om forholdet mellom teksttolkning og etikk. Vi kan ikke forandre grunntekstene, den historiske konteksten eller Jesu og Pauli sinnelag. De vokste fram antikkens samfunn og sannsynligvis godtok de slaveri på lik måte som alle andre. Bibel 2011 ble lansert som en stor begivenhet, Bibelen ble den store boken kulturelt, historisk og litterært. På samme fremstilles Jesus gjerne som det store mennesket. Populært beskrives Jesus som grenseoverskridende, motkulturell, rebel, en som festet med syndere og lignende. Min mening er at vi må bryte disse forestillingene. Ved å få fram Jesu bruk av slaver i lignelsene og tilhørende mishandling de utsettes for, planter vi føttene på Jesus i antikkens kontekst. Dette trosser forsøkene på å rykke ham opp og kle ham i moderne idealer. Jesus var ingen rebell. Han opptrer snarere som en muggen fyr i evangeliene framfor en kul type du henger ut med. Mer seriøst handler det om å bryte ned forestillinger om kristendommens unike rolle i antikken. Vi romantiserer ofte heltene våre. Min erfaring med å lese rockebiografier er at jeg begynner å mislike personene jeg leser om, men vil høre på musikken deres. Vi bør derfor slutte å romantisere Jesus og lese Bibelen grundigere og mer kritisk. 19

20 Alien or Pilgrim? Tekst og Foto: Pauline Nikola Fleischmann, Trodheimsforbundet 20

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

01129_170_WordofWisdom.qxd 12-14-2011 9:26 Page 1 Visdomsordet Visdomsor

01129_170_WordofWisdom.qxd 12-14-2011 9:26 Page 1 Visdomsordet Visdomsor Visdomsordet Ettersom vår fysiske tilstand påvirker oss åndelig, gir vår himmelske Fader oss bud med henblikk på å forbedre vår fysiske og åndelige helse. Som en del av Jesu Kristi evangeliums gjengivelse,

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

En glad giver - tid, evner, penger

En glad giver - tid, evner, penger En glad giver - tid, evner, penger Tenk på den beste gaven noen har gitt deg. Hva var det som gjorde den så spesiell? Tenk på en gave du ga til en annen som ble satt ekstra stor pris på. Hva var det som

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Innledende om bønn En sterk tro på bønn, og et levende bønneliv i forhold til Gud, er en forutsetning for å kunne stå i en framgangsrik, kristen tjeneste over tid.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

i Kristus "Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet" del 4

i Kristus Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet del 4 i Kristus "Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet" del 4 5 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. 2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer