Høgskolen i Oslo og Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskolen i Oslo og Akershus"

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for Masterstudium i Helse og empowerment 120 Studiepoeng (ECTS) Master s Programme in Health and Empowerment Godkjent av NOKUT 16. november Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 2. desember Sist administrativt korrigert Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Gjelder for kull 2011 Vår

2 Endringer 1. august 2011 ble høgskolen i Akershus og høgskolen i Oslo fusjonert til høgskolen i Oslo og Akershus. 2

3 Innholdsfortegnelse STUDIEPLAN INNLEDNING HELSE OG EMPOWERMENT MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING OPPBYGGING AV MASTER I HELSE OG EMPOWERMENT LÆRINGSUTBYTTE INTERNASJONALISERING INNHOLD OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNER MASTEROPPGAVEN ARBEIDSFORMER VURDERING KVALITETSSIKRING EMNEBESKRIVELSER MAPO4100 HELSE OG EMPOWERMENT: FAGLIG OG HELSEPOLITISK GRUNNLAG MAPO4200 GRUNNLEGGENDE VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE LITTERATUR MAPO4200 GRUNNLEGGENDE VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNE - MAPO4400 PEDAGOGIKK I HELSEFREMMING MAPO4400 PEDAGOGIKK I HELSEFREMMING VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNE - MAPO4410 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS VALGFRIE SPESIALISERINGSEMNE - MAPO4420 BRUKERPERSPEKTIVET I HELSEFREMMING ANBEFALT LITTERATUR MAPO5900 MASTEROPPGAVE VEDLEGG 1: KRITERIER FOR PROSJEKTBESKRIVELSE VEDLEGG 2: RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING PÅ MASTEROPPGAVEN VEDLEGG 3: MASTEROPPGAVEN VEDLEGG 4: KARAKTERSKALA

4 1. INNLEDNING 1.1. Helse og empowerment Masterstudiet er forankret i folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap. Perspektivet er helsefremming og sykdomsforebygging. Folkehelse kan forstås som et samfunnsmessig ansvar for å beskytte, fremme og styrke folks helse (Last, 1995) 1. Folkehelse kan videre forstås som et sosialt og politisk begrep som er rettet mot å bedre helse, forlenge liv og øke livskvalitet (WHO, 1998 ) 2. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er intervensjonsformer relatert til folkehelse. Disse intervensjonsformene griper i noen grad over i hverandre og er derfor vanskelige å skille. I masterstudiet vektlegges primært helsefremming. Helsefremmende arbeid tilsikter at den enkelte og/eller samfunnet har kontroll over faktorer som påvirker helse og en sunn livsstil. Hensikten med helsefremmende arbeid er å utvikle personlig kompetanse, skape støttende omgivelser, styrke kommunale handlinger, utvikle sunn helsepolitikk og å videreutvikle helsetilbudene. Folkehelsevitenskap er vitenskapen om folkehelsen. Folkehelsevitenskapen tilsikter å utvikle kunnskap om og metoder for å fremme helse og forebygge sykdom, samt å systematisere forskning på tvers av fagmiljøer, forskningsdisipliner og sektorer. Tradisjonelt har kvantitative forskningsmetoder dominert forskning relatert til folkehelse. Et helhetsperspektiv på helse, vekt på brukermedvirkning og brukeren eller pasienten som ekspert på seg selv medfører også behov for kvalitativ forskning. Kvalitativ forskning kan i stor grad bidra til å utvikle kunnskap om brukerens opplevelser relatert til helse og sykdom. Både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder vektlegges i masterstudiet. Empowerment har siden 1970-tallet vært et kjernebegrep innen folkehelse og helsefremmende arbeid. Verdens helseorganisasjon (1998) 2 definerer empowerment som en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører helse. I denne sammenheng er deltakelse sentralt. Empowermentideologien vektlegger redistribusjon eller omfordeling av makt, fra fagfolk til brukere. Ideologien kan forstås som et slags motsvar til et paternalistisk syn på brukeren, som tradisjonelt har preget helsetjenesten. Brukermedvirkning og synet på brukeren som ekspert på seg selv er sentralt i helsepolitiske føringer. Disse føringene får konsekvenser for fagfolkenes rolle og funksjon overfor brukerne. Ulike perspektiv på samhandling med brukere er sentralt i masterstudiet, likedan empowerment som begrep, prosess, resultat og fenomen. Helsepolitiske føringer fremkommer blant annet i landets lover. Våren 1999 ble nye helselover sluttbehandlet i Stortinget. Disse lovene representerer et paradigmeskifte, en dreining bort fra en noe paternalistisk helsetjeneste, mot en vektlegging av brukerens rettigheter. Bakgrunnen for lovreformen var et behov for å fokusere på rettigheter og medvirkning (Kjønstad, 1992) 3. De nye helselovene og føringene fra Verdens helseorganisasjon vektlegger brukermedvirkning i stor grad. Brukermedvirkning forutsetter kompetanse til å medvirke. Dette har konsekvenser for fagpersonenes pedagogiske funksjon. Fagpersonene må legge til rette for at medvirkning er mulig. Forutsetninger for medvirkning kan være individuelle, kontekstuelle eller kulturelle. Kultur handler i denne sammenheng ikke bare om fremmede kulturer. At pasienter for eksempel medvirker når det gjelder helsehjelp, forutsetter at det er en kultur for medvirkning der dette skal gjennomføres. 1 Last, J.M. (1995).A dictionary of epidemiology. New York: Oxford University Press 2 World Health Organization (1998). Heath promotion glossary. Geneva: World health Organization. 3 Kjønstad, A. (1992). Pasientrettighetenes framvekst. I: Kjønstad, A. og Syse, A. (red.): Helseprioriteringer og pasientrettigheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 4

5 Medvirkning innebærer at pasienter eller brukere overlates mer ansvar for forebygging av sykdom, oppdagelse av sykdom og behandling av helseproblem. For å medvirke må brukeren være tilstrekkelig informert. Mange oppsøker informasjon om egen helse via Internett. Hva man forstår og hvordan man oppfatter denne informasjonen har stor betydning for den enkelte. Via Internett kommuniseres helseopplysninger uten at fagpersoner har ansvar for formidlingen og for hvordan informasjonen mottas. Studiets tverrfaglige profil gir grunnlag for vitenskapelig kunnskapsutvikling, kritisk refleksjon og forvaltning av kunnskap på ulike områder innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Studiet relaterer fagområdet Helse og empowerment til levekår, livsstil og livsløp, samt individ-, organisasjons- og samfunnsnivå. Studiet bidrar til å videreutvikle aspekter ved folkehelsearbeidets faglige grunnlag, tradisjoner og verdier. Grunnleggende spørsmål i forhold til helse og empowerment som individuelle fenomen, interpersonlig og relasjonelle fenomen, samfunnsfenomen og kunnskaps- og forskningsområde blir problematisert og drøftet. Masterstudiet i Helse og empowerment skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere samt andre med liknende fagbakgrunn til: å samhandle med brukere, i tråd med helsepolitiske føringer og empowermentideologien å samhandle intra- og intersektorielt å utøve kunnskapsbasert praksis å utøve faglig ledelse og innføre metoder for samhandling med brukere å undervise og delta i forskning å drive/utøve utredningsarbeid å forske mot en dr. grad å inneha ressursstillinger i helseforetak eller kommuner å bidra til nytenkning og innovasjon innen fagområdet Aktuelle stillinger kan være relatert til fagutvikling, forskning og prosjektledelse. 5

6 2. Målgruppe og opptakskrav Masterstudiet i Helse og empowerment er en tverrfaglig utdanning som bygger på fullført helse- og sosialfaglig utdanning; enten bachelor- eller cand. mag. grad eller annen grad eller utdanning av minst 3 års varighet, eller som tilsvarer Universitets- og høgskolelovens 3-4. Det er ikke definert minstekrav til gjennomsnittskarakter fra bachelorstudier eller tilsvarende i forhold til opptakskrav. Det vises til forskrift om opptak ved Høgskolen i Akershus. 6

7 3. Organisering Studiet er normert til 120 studiepoeng og er et heltidsstudium over 2 år, med fastlagt progresjon. Det første året består av tre obligatoriske emner (totalt 50 sp) og valgfrie spesialiseringsemner (10 sp), til sammen 60 studiepoeng. De tre obligatoriske emnene og et valgfritt må være bestått for å ta MAPO5900 Masteroppgaven. Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov og avdelingens kompetanse innen fagområdet. Det er mulig å velge valgfrie emner fra masterstudiet i Mat, ernæring og helse ved Høgskolen i Akershus. Studentene arbeider med prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave gjennom hele første studieår. Prosjektbeskrivelse leveres til definert dato og godkjennes slik at formelle søknader i forbindelse med eventuell empiri kan sendes før andre studieår starter. Det andre studieåret gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (60 sp). 3.1 Oppbygging av Master i Helse og empowerment Figur 1. Modell for masterstudiet i Helse og empowerment År Semester Emnenavn og omfang 2 3 og 4 MAPO5900 Masteroppgaven, 60 sp 2 MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming, 10 sp (valgfritt emne) MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis, 10 sp (valgfritt emne) MAPO4420 Brukerperspektiv i helsefremming, 10 sp (valgfritt emne) MAPO4300 Helse og empowerment- vitenskapelig perspektiv, 20 sp 1 og 2 1 MAPO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp MAPO4100 Helse og empowerment- faglig og helsepolitisk grunnlag, 10 sp 7

8 4. Læringsutbytte Hovedmålet for studiet er å utdanne reflekterte fagutøvere med høy etisk, faglig og vitenskapelig kompetanse relatert til helse og empowerment på individ- og samfunnsnivå, som i særlig grad fokuserer på og vektlegger samhandling, brukermedvirkning, synet på brukeren som ekspert og maktomfordeling i helsefremmende og forebyggende arbeid og forskning. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Læringsmål etter endt studium: Kunnskaper: Studenten skal etter endt studium kunne: beskrive, forklare og forstå fenomener innen fagområdet analysere, problematisere og anvende begreper, modeller og teorier innen fagområdet bidra til å planlegge, iverksette og evaluere tiltak på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå innen fagområdet Ferdigheter: Studenten skal etter endt studium kunne: planlegge, utføre og delta i relevant utviklingsarbeid og forskning kartlegge og utrede sentrale problemstillinger innen fagområdet på individ- og samfunnsnivå, nasjonalt og internasjonalt vurdere kritisk vitenskapelig kunnskapsproduksjon kommunisere forskningsbasert og annen fagkunnskap tilpasset enkeltpersoner og ulike målgrupper stimulere til tverrfaglig samarbeid og koordinering av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Generelle kompetanse: Studenten skal etter endt studium kunne: vurdere kritisk etiske aspekter innen fagområdet og forskningsetiske aspekter være bevisst sin egen rolle og funksjon i forhold til brukermedvirkning, synet på brukeren som ekspert og maktomfordeling i samhandling 8

9 5. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse. Valgfrie emner i Master i Helse og empowerment kan tilbys på engelsk ved behov. Disse er åpne for utvekslingsstudenter. Det legges til rette for at de valgfrie spesialiseringsemnene (10 sp) kan gjennomføres ved utenlandske eller andre norske universiteter eller høgskoler. Spesielt valgfri spesialisering MAPO 4400 er mulig kurs ved flere utenlandske høgskoler og universiteter. Datainnsamlingsdel av masteroppgaven (30 sp) kan gjennomføres i utlandet som feltstudium. Internasjonal utveksling er mulig i slutten av andre semester og hele tredje semester. Det er mulig å ta inntil 40 studiepoeng ved institusjoner som høgskolen har avtale med i utlandet. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider 9

10 6. Innhold Studiet gir graden Master i Helse og empowerment etter godkjent gjennomføring. Emnebeskrivelsene gir oversikt over læringsutbytte, tema, arbeidsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk for de enkelte emnene. Undervisningsplanen gir mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget. Studiets fagområde er folkehelse, helsefremming og forebygging. Kjerneområdene er helse og empowerment. 6.1 Obligatoriske emner Studiet innledes med tre obligatoriske emner i det første studieåret. Studentene skal få innsikt i sentrale begreper, teorier, modeller og forskning innen fag- og kjerneområder. 6.2 Valgfrie spesialiseringsemner Studentene velger selv valgfrie spesialiseringsemner på 10 sp/ects. Valgfrie emner velges innen gitt dato. Det må være minimum 5 studenter før valgfrie emner kan tilbys. Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov og avdelingens kompetanse innen fagområdet. Det er mulig å velge valgfrie emner fra masterstudiet i Mat, ernæring og helse ved Høgskolen i Akershus. 6.3 Masteroppgaven Studentene skal gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som resulterer i en masteroppgave. Masteroppgaven utformes og vurderes i henhold til faglige og formelle krav til vitenskapelige arbeider (se MAPO5900 Masteroppgaven). 10

11 7. Arbeidsformer Det legges opp til varierte arbeidsmåter i studiet med utgangspunkt i et helhetlig og sosiokulturelt læringssyn. Studentmedvirkning og prinsippet om at studenten er ekspert på seg selv i egen læringsprosess vektlegges. Videre er ansvar for egen læring, problemorientering, dialog og kritisk tenkning sentrale prinsipp. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i utdanningen. I studiet legges det vekt på å integrere vitenskaplige arbeidsmetoder og teorier slik at studentene blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver, samt å vurdere forskningsresultater. Litteraturstudier, seminarer og skriftlige oppgaver er en viktig del av læringsprosessen. 11

12 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus. Se høgskolens nettsider. Vurderingsformer og - uttrykk er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner samt tittelen på masteroppgaven vil framkomme av vitnemålet. Tabell 1. Eksamener i mastergrad Helse og empowerment Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell A-F MAPO4200 MAPO4300 MAPO4400 MAPO4410 MAPO4420 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Helse og empowerment: vitenskaplig perspektiv Pedagogikk i helsefremming (Valgfritt spesialiseringsemne) Kunnskapsbasert praksis (Valgfritt spesialiseringsemne) Brukerperspektiv i helsefremming (Valgfritt spesialiseringsemne) 20 Skriftlig eksamen med tilsyn 6 timer, individuell 20 Hjemmeeksamen over 3 uker, individuell 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell 10 Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell MAPO5900 Masteroppgave 60 Selvstendig masteroppgave over 1 år. Monografi eller artikkel med overbygningsartikkel. Gruppe eller individuelt. Individuell muntlig høring. A-F A-F Bestått/ ikke bestått Bestått/ ikke bestått Bestått/ ikke bestått A-F 12

13 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til å: sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas Som et ledd i kvalitetssikringen av studieplanen, studieløpet og læringsmiljøet og for å videreutvikle studiet legges det vekt på formelle og uformelle tilbakemeldinger fra studenter. Denne kvalitetssikringen skjer dels ved uformelle diskusjoner mellom studenter og undervisere/veiledere underveis og ved skriftelige og individuelle tilbakemeldinger underveis og mot slutten av studiet. Det holdes dessuten jevnlige samarbeidsmøter mellom studenter og undervisere/veiledere. Vurderingene innarbeides i den kontinuerlige videreutviklingen av studiet. 13

14 Emnebeskrivelser MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag Emnenavn: MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag Engelsk navn: Health and Empowerment: The Basics of Professions and Health Politics Studiepoeng: 10 Semester: 1 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Emnet fokuserer på faglig og helsepolitisk grunnlag for fagområdet. Studentene arbeider med begreper, teorier og modeller og helsepolitiske føringer i forhold til folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap med vekt på empowermentideologien. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: forstå og anvende ulike teorier og metoder innen folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap drøfte empowerment som begrep, prosess og resultat på ulike nivåer forstå helsepolitiske føringer relatert til emnet forstå kunstkulturens betydning i helsefremming Ferdigheter: Studenten skal etter endt emne kunne: analysere problemer innen fagområdet på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå. Generell kompetanse: Studenten skal etter endt emne kunne: være seg bevisst prinsippene i empowermentideologien vurdere kritisk etiske utfordringer relatert til empowermentideologien Innhold: Helsepolitiske føringer, lovverk Folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap Empowerment som begrep, prosess, resultat og fenomen Helse, folkehelse, helsefremming og sykdomsforebygging Læring Kommunikasjon og dialog Kunstkultur og emporwerment 14

15 Etiske aspekter innen fagområdet Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Selvstudier Gruppearbeid Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid. Noe obligatorisk undervisning (defineres senere). Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell ut fra valgt og godkjent problemstilling. Det gis tilbud om 1-2 timer veiledning. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 2 interne Litteratur MAPO4100 Helse og empowerment: faglig og helsepolitisk grunnlag Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Antonovsky, A. (1996). The Salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11 (1), Bandura, A. (2008). An agentic perspective on positive psychology. I: Lopez, J. (Ed.). Positive psychology: Exploring the best in people. s Westport: Greenwood Publishing Company. Corcoran, N. (Red.). (2007). Communicating health: strategies for health promotion. Los Angeles: Sage. Deccache, A., & Aujoulat, I. (2001). A European perspective: common developments, differences and challenges in patient education. Patient Education and Counseling, 44, Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag Fuggelli,P. og Ingstad, B. (2009). Helse på norsk. Oslo: Gyldendal Akademisk 495 s. Gibson, C. H. (1991). A concept analysis of empowerment. Journal of Advanced Nursing, 16(3), Mæland, J.G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget Ramus-Remus, C., Salcedo-Rocha, A.I., Prieto-Parta, R.E. & Galvan-Villegas, F. (2000). How important is patient education? Balliere s Clinical Rheumatology, 14 (4), Roter, D. L., Stashefsky- Margalit, R. & Rudd, R. (2001). Current perspectives on patient education in the US. Patient Education and Counseling, 44, Siegrist, J og Marmot, M.G. (2004). Health Inequalities and the psychosocial environment- two scientific challenges. Social Science and Medicine, 58, Turnosk, B.J. (2009) Public Health: what it is and how it works. Sadbury: Jones and Bartlett Publishers, 534 s Wills, J. (2007). Promoting health. Oxford: Blackwell. 196 s 15

16 Anbefalt litteratur Andrews, T. (2003). "Nytt" ideologisk grunnlag for forebyggende helsearbeid: en diskusjon av syn på makt og endring Tidsskrift for velferdsforskning, 6(1), Beaglehole, R. (Ed.) (2009). Global public health: a new era. Oxford: Oxford University Press. 311 s. Badcott, D. (2005). The expert patient: Valid recognition or false hope? Medicine, Health Care Philosophy, 8, Bø, I & Helle, L. (2002). Pedagogisk ordbok. Oslo: Universitetsforlaget. 279 s. Carolan, M. (2007). Health literacy and the information needs and dilemmas of first-time mothers over 35 years. Journal of Advanced Nursing, 24, Dysthe, O. (1996). Ulike perspektiv på læring og læringsforskning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS. 241 s. Elstad, E. & Turmo, A. (2006). Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. 272 s. Falk-Rafael, A. R. (2001). Empowerment as a process of evolving consciousness: a model of empowered caring. Advances in Nursing Science, 24(1), [Helsepersonelloven] Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. : med endringer, siste ved lov av 15. juni 2007 nr. 33. Oslo: Cappelen akademiske forl., s. [Pasientrettighetsloven] Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter : med endringer sist ved lov av 30. juni 2006 nr. 45 (i kraft 1. januar 2007). Oslo: Cappelen akademiske forl., s. Nordenfelt, L. (2000). Towards a new paradigm for health promotion. Medicine, Health Care and Philosophy, 3, Rindner, E.C. (2004). Using Freirean Empowerment for Health Education with Adolescents in Primary, Secondary, and Tertiary Psychiatric Settings. Journal of Child and Adolescent Psychiatric Nursing, 17 (2), Ryles, S. M. (1999). A concept analysis of empowerment: its relationship to mental health nursing. Journal of Advanced Nursing, 29(3), St.meld. 16 ( ). Resept for et sunnere Norge: folkehelsepolitikken. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 179 s. Slettebø, A. (2004). Empowerment in Nursing Homes: lessons for district nursing? British Journal of Community Nursing, 11 (3), Thesen, J. & Malterud, K. (2001). "Empowerment" og pasientstyrking - et undervisningsopplegg. Tidsskrift for Den norske legeforening, 121(13), Thesen, J. (2005). From oppression towards empowerment in clinical practice offering doctors a modell for reflection. Scandinavian Journal of Public Health, 33 (66), Turnock, B. (2007). Essentials of public health. Sudbury Mass.: Jones and Bartlett Publishers. 272 s Walseth, L. T. & Malterud, K. (2004). Salutogenese og empowerment i allmennmedisinsk perspektiv. Tidsskrift for Den norske legeforening, 124(1), Aasgaard, T. (Red.). (2006). Musikk og helse. Oslo: Cappelen akademisk forl. 243 s. 16

17 MAPO4200 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Emnenavn: MAPO4200 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Engelsk navn: Basic Research Methods and Philosophy of Sciece Studiepoeng: 20 Semester: 1 og 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Hovedmålet med dette emnet er at studenten skal få fordypet kunnskap i vitenskapsteori, prinsipper og utfordringer i kvalitativ og kvantitativ metode. Dette emnet skal forberede studenten til siste år med gjennomføring av masteroppgaven. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: beskrive ulike former for kunnskap, forskningsbasert argumentasjon og i forskning som mål og prosess innen klinisk helsearbeid. forklare ulike vitenskapelige tradisjoner forklare elementene i forskningsprosessen forstå kvantitative og kvalitative metoder, deres ulikheter og komplementaritet forstå vitenskapelig publisering Ferdigheter: Studenten skal etter endt emne kunne: vurdere forskningsresultater kritisk forstå ulike vitenskapelige tradisjoner knyttet til kvantitative og kvalitative metoder forstå ulike kvantitative og kvalitative metodevalg, datainnsamlings- og analysemetoder skrive en prosjektplan med motivert metodevalg for masteroppgaven Generell kompetanse: Studenten skal etter endt emne kunne: kritisk vurdere forskningsetiske aspekter ved vitenskapelig arbeid Innhold: Vitenskapsteori og filosofi Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner; profesjonsrelatert og generelt Kunnskap og sannhet hvordan etablere og ha tiltro til egne og andres oppfatninger Vitenskaplig forklaring og forståelse 17

18 Forskningsmetode Forskningsprosessen Hovedtyper av kvantitative og kvalitative forskningsdesign Hovedtyper av kvantitativ datainnsamlig Prinsipper for statistisk analyse Kvalitativ datainnsamling Prinsipper for kvalitativ analyse Vitenskapelige metodevalg knyttet til ulike problemstillinger og problemfeltets natur Forskningsetikk Kvantitativ metode o Datainnsamling o Dataanalyse o Validitet og reliabilitet Kvalitativ metode o Datainnsamling o Dataanalyse o Validitet og troverdighet Prosjektplan relatert til masteroppgaven Kunnskapsinnhentning, kildekritikk og formidling Kritisk vurdering av forskningsresultater Publisering og formidling av vitenskapelig kunnskap Etiske og samfunnsmessige krav knyttet til forskning Arbeidsformer: Forelesninger Gruppearbeid Nettbasert veiledning Arbeidskrav: Studentene utarbeider prosjektplan for sin masteroppgave i henhold til gitte retningslinjer/kriterier. Eksamensform: Skriftlig eksamen med tilsyn 6 timer, individuell Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Kalkulator Sensorbruk: 1 intern og 1 ekstern Litteratur MAPO4200 Grunnleggende vitenskapsteori og forskningsmetode Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Berg, B. (2009). Qualitative research methods. 7th ed. Boston: Pearson International Edition (kap. 4-12, 280 s. Drageset, S., Ellingsen, S. og Lindstrøm, T.C. (2008). Sykepleieforskning. Kvantitativ tilnærmingen diskusjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10, (4), ( 18

19 Ellingsen, S. og Drageset, S. (2008). Kvalitativ tilnærming I sykepleieforskning- en introduksjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (3), Johannessen, A. (2007). Introduksjon til SPSS: versjon 14, 15 og 16 (3. utg.). Oslo: Abstrakt forl. 175 s Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk (300 s) (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad notam Gyldendal).. Nortvedt, P. & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. 247 s. Polit, D. F. & Beck, C. T. (2008). Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice (8. utg.). Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. XVIII, 796 s. Aalen, O. O. & Frigessi, A. (Red.). (2006). Statistiske metoder i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. 335 s. Anbefalt litteratur Bjørndal, A. og Hofoss, D. (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene. (2. utg.).oslo:gyldendal Akademisk. 269 s. Dahlberg, K., Dahlberg, H. & Nyström, M. (2008). Reflective lifeworld research (2. utg.). Lund: Studentlitteratur. 370 s. Lund, T. og Christophersen, K. Innføring i statistikk. Oslo: Universitetsforlaget. (1999). 250 s. Ruyter, K. W. & Vetlesen, A. J. (Red.). (2001). Omsorgens tvetydighet: egenart, historie og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. 324 s. Speziale, H. J. S. & Carpenter, D. R. (2007). Qualitative research in nursing: advancing the humanistic imperative (4. utg.). Philadelphia, Pa.: Lippincott Williams & Wilkins. XVII, 477 s. 19

20 MAPO4300 Helse og empowerment: vitenskaplig perspektiv Emnenavn: MAPO4300 Helse og empowerment: vitenskaplig perspektiv Engelsk navn: Health and Empowerment: the Scientific Perspective Studiepoeng: 20 Semester: 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Emnet fokuserer på fagområdet i et vitenskapelig perspektiv. Aktuell forskning presenteres og vurderes kritisk. Det legges opp til studentaktivitet relatert med analyse av relevante vitenskapelige artikler innen fagområdet. Metodologiske aspekter problematiseres. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: forklare metodologiske aspekter relatert til fagområdet helse og empowerment Ferdigheter: Studenten skal etter endt emne kunne: kritisk vurdere forskning innen fagområdet gjennomføre artikkelanalyse Innhold: Relevant forskning Artikkelanalyse Metodologiske aspekter Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Gruppearbeid Selvstudium Artikkelanalyse og presentasjon i plenum Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid. Artikkelanalyser og presentasjon i plenum. Eksamensform: Hjemmeeksamen over 3 uker, individuell ut fra valgt problemstilling relatert til emnets fokus og innhold. 3 timer veiledning. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått 20

21 Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 1 intern og 1 ekstern Litteratur MAPO4300 Helse og empowerment: vitenskaplig perspektiv Litteratur oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Anderson, R.M. og Funnell, M.M. (2005). Patient Empowerment:reflections on the challenge of fostering the adoption of a new paradigm. Patient Education and Counselling, 57, Blomberg, B. & Hedelin, B. (2007). Att få personlig vägledning - patienters erfarenheter av mötet med. Vård i Norden, 27( 2), Cahill, J. (1998). Patient participation -- a review of the literature. Journal of Clinical Nursing, 7(2), Cribb, A. & Duncan, P. (2002). Health promotion and professional ethics. Oxford: Blackwell Science. VIII, 176 s. Eriksen, E. O. & Weigård, J. (1999). Kommunikativ handling og deliberativt demokrati. Bergen: Fagbokforlaget.340 s. Fossum, B. (2003). Communication in the health service: two examples. Doctoral thesis, Karolinska institutet, Stockholm. 1 b. (flere pag.) Freire, P. (1999). De undertryktes pedagogikk (2. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. 174 s. Kendall, S. (1998). Health and empowerment: research and practice. London: Arnold. 209 s. Kettunen, T., Poskiparta, M. & Liimatainen, L. (2001). Empowering counseling -- a case study: nurse-patient encounter in a hospital. Health Education Research, 16(2), Melander Wikman, A og Fältholm, Y. (2006). Patient empowerment in rehabilitation: Somebody told me to get rehabilitated. Advances in Physiotherapy, 8, Powers, P. (2003). Empowerment as Treatment and the Role of Professionals. Advances in Nursing Science, 26 (3), Mitcheson, J. & Cowley, S. (2003). Empowerment or control? An analysis of the extent to which client participation is enabled during health visitor/client interactions using a structured health needs assessment tool. International Journal of Nursing Studies, 40(4), Ramos-Remus, C., Salcedo-Rocha, A. L., Prieto-Parra, R. E. & Galvan-Villegas, F. (2000). How important is patient education? Best Practice & Research Clinical Rheumatology, 14(4), Rundquist, E. (2004). Power as authority. A caring science perspective. Unpublished Doctoral thesis, Åbo Akademi University, Åbo. 95 s. 5 vedl. Skuladottir, H. og Halldorsdottir, S. (2008). Women in Chronic Pain.: Sense of control and Encounters With Health Professionals. Qualitative health research, 18, Tveiten, S. (2006). The public health nurses' client supervision. Doctoral thesis, Universitet i Oslo, [Oslo]. 1 b. (flere pag) Tveiten, S. & Meyer, I. (accepted for publication 2008). Easier said than done Empowering dialogues with patients- the health professionals' Perspective. Journal of Nursing Management Werner, A. & Malterud, K. (2003). It is hard work behaving as a credible patient: encounters between women with chronic pain and their doctors. Social Science & Medicine, 57(8),

22 Anbefalt litteratur McBride, M. & Skau, K. G. (1995). Trust, Empowerment, and Reflection: Essentials of Supervision. Journal of curriculum and supervision, 10(3), McWilliam, C. L., Stewart, M., Brown, J. B., McNair, S., Desai, K., Patterson, M. L. et al. (1997). Creating empowering meaning: an interactive process of promoting health with chronically ill older Canadians. Health Promotion International, 12(2), Rose, D. (2003). Partnership, co-ordination of care and the place of user involvement. Journal of Mental Health, 12(1), Stewart, M. A. (1995). Effective physician-patient communication and health outcomes: a review. Canadian Medical Association Journal, 152(9), Tveiten, S. & Knutsen, I. R. (In progress 2009 ). The dialogue is as important as the pain therapy. The patients perspective on the dialogues with health professionals. Werner, A. & Malterud, K. (2005). "The pain isn't as disabling as it used to be": how can the patient experience empowerment instead of vulnerability in the consultation? Scandinavian Journal of Public Health. Supplement, 66,

23 Valgfrie spesialiseringsemne - MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming Emnenavn: MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming Engelsk navn: Pedagogy in Health Promotion Studiepoeng: 10 Semester: 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Emnet fokuserer på kommunikasjon, dialog og pedagogiske metoder som former for samhandling i empowermentprosessen i forhold til ulike målgrupper. Hva veiledning er, tilgrensende fagområder og intervensjonsformer, som for eksempel helsefremmende samtaler belyses. Hensikten med veiledning og metoder i veiledning problematiseres. Likedan ulike arenaer for veiledning og etiske aspekter ved veiledning. Det legges vekt på arbeid med egen funksjon i samhandling med brukere i forhold til prinsippene i empowermentideologien. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for ulike pedagogiske metoder i empowermentprosessen Ferdigheter: Studenten skal etter endt emne kunne: etisk vurdere samhandling i empowermentprosessen Holdninger: Studenten skal etter endt emne: være seg bevisst egen rolle og funksjon i empowermentprosessen Innhold: Kommunikasjon og læring Veiledningsbegrepet og tilgrensende begrep Veiledning som prosess Hensikten med veiledning Dialog Fasiliterende metoder i veiledning Helsefremmende samtaler Veiledning som middel i empowermentprosessen Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Prosessuelt arbeid relatert til egen veilederfunksjon Gruppearbeid 23

24 Selvstudier Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell ut fra valgt problemstilling relatert til emnets fokus og innhold. Definert omfang. 1-2 timer veiledning. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 2 interne Litteratur MAPO4400 Pedagogikk i helsefremming: Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Fagermoen, M. S. (2002). Pasientinformasjon - et viktig område for utviklingsarbeid og forskning. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 4( 2), Kringlen, E. & Finset, A. (2006). Den kliniske samtalen: kommunikasjon og pasientbehandling. Oslo: Gyldendal akademisk 283 S. Mcleod, J. (2007). Counselling skill. New York: The McGrawHill Company, 243 s) Sigstad, H. M. H. (2004). Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Tidsskrift for Den norske legeforening, 124(1), Tveiten, S. (2008). Veiledning: mer enn ord (3.. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. 295 s. Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforl. 159 s. Anbefalt litteratur Bedi, R.P., Davis, M.D. og Williams, M. (2005). Critical incidents in the information of the therapeutic alliance from the client s perspective. Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training, 41, Biley, F. C. (1992). Some determinants that effect patient participation in decision-making about nursing care. Journal of Advanced Nursing, 17(4), Bohart, A.C. (2000). The client is the most important common factor: clients self-healing capacities and psychotherapy. Journal of Psychotherapy Integration, 10, Borup, I. K. (1999). Learning about health: the pupils' and the school health nurses' assessment of the health dialogue. Doctoral thesis, The Nordic school of public health, Gøteborg. 62 s. Bylund, C.L og Makout, G. (2002). Empatic communication and gender in the physician- patient encounter. Patient Education and Counselling, 48, Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. 443 s. Fredriksson, L. (2003). Det vårdande samtalet. Doctoral thesis, Åbo akademis förlag, Åbo. 1b. (flere pag.) Wallerstein, N. & Bernstein, E. (1988). Empowerment education: Freire's ideas adapted to health education. Health Education Quarterly, 15(4),

25 Valgfrie spesialiseringsemne - MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis Emne navn: MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis Engelsk navn: Evidence Based Practice Studiepoeng: 10 Semester: 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Emnet fokuserer på metoder som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i helsetjenesten. gjennom å formulere problemstillinger, finne, hente inn og kritisk vurdere ulike typer forskning. Det fokuseres også på metoder for implementering av ny kunnskap i praksis. Kunnskapsbasert praksis innebærer å kombinere erfaring og ekspertise med pålitelig og relevant kunnskap fra forskning slik at brukere og pasienter kan få best mulig helsetjenestetilbud og selv ta informerte valg. Relatert til helse og empowerment innebærer kunnskapsbasert praksis at brukererfaringer vektlegges og at bedring og fornyelse av helsetjenester styrker brukermedvirkning og anerkjennelsen av brukerne som eksperter på seg selv. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for begrepet kunnskapsbasert praksis Ferdigheter: Studenten skal etter endt emne kunne: bidra til å utvikle og utøve kunnskapsbaserte helsetjenester beherske trinnene i en kunnskapsbasert arbeidsprosess skille mellom ulike forskningsdesign relatert til ulike typer spørsmål finne forskningsbasert kunnskap (relatert til kjernespørsmål og problemstillinger) kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap implementere kunnskapsbasert praksis i undervisning og klinisk praksis evaluere og forbedre egen praksis ut fra retningslinjer og krav om kunnskapsbaserte helsetjenester Innhold: Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsprosessen Å formulere faglige spørsmål Kjernespørsmål og tilhørende design Kritisk vurdering av ulike typer studier (kvalitative og kvantitative studier, systematiske oversiktsstudier) og faglige retningslinjer Hvordan integrere ny kunnskap i egen praksis? 25

26 Muligheter og utfordringer i å implementere kunnskapsbasert praksis Kvalitetsforbedring og endringsarbeid Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Gruppearbeid Selvstudier Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid. Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell. Studentene utarbeider individuelt en systematisk litteraturoversikt (som inneholder alle trinn) i forhold til et valgt temarelatert til helse og empowerment, som munner ut i konkrete konklusjoner eller anbefalinger (etter gitte kriterier). Oppgaven legges frem i fellesseminar med opponent- og respondentskap. Den skriftige oppgaven vurderes. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 2 interne Litteratur MAPO4410 Kunnskapsbasert praksis: Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Amstrong, R., Waters,E. Crockett, B& Keleher, H The nature of evidence resources and knowledge translation for health promotion practitioners. Health Promotion International. Oxford: Sep. Vol 22 Iss3;p (7 pages) Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2007). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. (195 p) Blizz-Holtz, J. (2007) Evidence-based practice: a primer for action. Issues in Comprehesive Pediatric Nursing, 30, p ( 18 p) Bradley, P. & Herrin, J. (2004). Development and Validation of an Instrument to Measure Knowledge of Evidence-Based Practice and Searching Skills [Electronic Version]. Medical Education (5 p) Corcoran, N. & Garlik, J. (2007). Evidence- based practice and communication. I: N. Corcoran (Red.), Communicating health : strategies for health promotion. (s ). Los Angeles: Sage. (18 p) Edwards, A. & Elwyn, G. (red.) (2009) Shared decision-making in health care: achieving evidencebased patient choice,2nd. ed. Oxford, Oxford University Press. (Chapters 1, 3-16, ) (ca. 100 p) Evans, D. & Koowanko, I. (2000) Litrature reviews: evaluation of research methodology. Aust J Adv Nursing, 18, p (6 p) 26

27 Forsberg, C. & Wengström, Y. (2003). Att göra systematiska litteraturstudier: värdering, analys och presentation av omvårdnadsforskning. Stockholm: Natur och kultur.(215 p) Forsetlund, L., Bradley, P., Forsen, L., Nordheim, L., Jamtvedt, G. & Bjorndal, A. (2003). Randomised controlled trial of a theoretically grounded tailored intervention to diffuse evidence-based public health practice BMC Medical Education, 3, 2. (4 p) Polit, D. F. & Beck, C. T. (2008) Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice, 8th. utg. Philadelphia, Pa., Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. (Chapter 1,2,3,10,11) (ca.100 p) Rychetnik, L. & Wise, M. (2004). Advocating evidence- based health promotion: reflections and a way forward. Health Promotion International. Oxford: Jun vol 19 Iss. 2, p (9 p) Sosial- Og Helsedirektoratet (2005) -og bedre skal det bli!: nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ): til deg som leder og utøver, Oslo, Sosial- og helsedirektoratet. (52 s) Straus, S. E., Tetroe, J. & Graham, I. D. (red.) (2009) Knowledge translation in health care: moving from evidence to practice, Chichester, Wiley-Blackwell. (Chapter ) (70 p) Anbefalt litteratur: Bjørndal, A. & Hveding, K. (2006). Slik oppsummerer vi forskning: Håndbok for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 63 s. Goodman, K. W. (2002) Ethics and evidence-based medicine: fallibility and responsibility in systematic science, New York, Cambridge University Press. (Chapters 2,3,4,5,7) Greenhalgh, T. (2006) How to read a paper: the basics of evidence-based medicine, 3rd. ed. Malden, BMJ Books. XV, 229 s. Kilvik, A. & Lamøy, L. I. (2007). Litteratursøking i medisin og helsefag: en håndbok (2. utg.). Trondheim: Tapir akademisk forlag. 289 s. Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B. & Reinar, L. M. (2007) Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: en arbeidsbok for sykepleiere, Oslo, Norsk sykepleierforbund. 224 s. Segesten, K. (2004). Evidence- based educational strategies for evidence- based nursing. A literature overview. Vård i Norden, 24, p Smith-Strøm, H. & Nortvedt, M. W. (2008)Evaluation of Evidence- Based Methods Used to Teach Nursing Students to Critically Appraise Evidence. Journal of Nursing Education, Vol 47, no 8, p (4 p) Smyth, R. L. & Craig, J. V. (Red.). (2007). The Evidence-based practice manual for nurses (2. utg.). Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier. XVIII, 363 s. 27

28 Valgfrie spesialiseringsemne - MAPO4420 Brukerperspektivet i helsefremming Emne navn: MAPO4420 Brukerperspektivet i helsefremming Engelsk navn: The User Perspective in Health Promotion Studiepoeng: 10 Semester: 2 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Emnet fokuserer på Lærings-og mestringssentrenes (LMS) ideologi og funksjon. Ulike mestringsarenaer og -strategier belyses og problematiseres, likedan aktuelle lover og helsepolitiske føringer. Det legges vekt på brukerens rolle i helsefremmende arbeid i regi av brukerorganisasjoner. Kunnskaper: Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for ulike former og arenaer for brukerinvolvering gjøre rede for individuell plan gjøre rede for LMS ideologi og funksjon gjøre rede fore samarbeid mellom nivåer i helsetjenesten Innhold: Aktuelle lover og helsepolitiske føringer Helsefremmende sykehus Lærings- og mestringssentre Ulike former for brukerinvolvering, brukermedvirkning og brukerstyring Mestring, mestringsgrupper, nettverksgrupper, likemannsarbeid Samarbeid mellom ulike nivåer i helsetjenesten Brukerorganisasjoner Individuell plan Arbeidsformer: Forelesninger og dialogundervisning Gruppearbeid Selvstudier Arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid. Eksamensform: Hjemmeeksamen over 2 uker, individuell ut fra valgt problemstilling relatert til emnets fokus og innhold. Definert omfang 1-2 timer veiledning. 28

29 Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle Sensorbruk: 2 interne Litteratur MAPO4420 Brukerperspektivet i helsefremming: Litteraturlisten oppdateres hvert år før oppstart av emnet. Obligatorisk litteratur Anderson, R. & Funnell, M. (2005). Patient empowerment: reflections on the challenge of fostering the adoption of a new paradigm. Patient Education and Counselling, 57, Brown, D., McWilliam, C. & Ward-griffin, C. (2006). Client-centred empowering partnering in nursing. Jounal of Advanced Nursing, 53 (2), Fredriksson, S. (2006). Utviklingsnettverk Individuell plan-personlig koordinator. Kjennetegn og kriterier for god praksis. URL: Langton, H., Barnes, M., Haslehurst, S., Rimmer, J. & Turton, P. (2003). Colloberation, user involvement and education: a systematic review of the literature and report of an educational initiative. European Journal of Oncology Nursing, 7 (4), MacGillivary, H. & Nelson, G. (1998). Partnership in mental health: what is it, and how to do it? Canadian Journal of Rehabilitation, 12 (2), Michaelsen, R., Vatne, S. & Hollingen, A. (2007). Koordinatorrollen ved individuell plan i psykisk helsearbeid. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 4, Sigstad, H. M. H. (2004). Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Tidsskrift for Den norske legeforening, 124(1), Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen (2. utg.). Bergen: Fagbokforl. 159 s. Vatne, S. (1998). Pasienten først?: om medvirkning i et omsorgsperspektiv. Bergen: Fagbokforl. 138 s. Anbefalt litteratur Bull, H. (2006). Hun mente det var best. Brukernes erfaringer med medvirkning i arbeidet med individuell plan. Hovedfagsoppgave, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Universitetet i Oslo. 116 s. Claudi, T., Cooper, J. G. & Jenum, A. K. (2007). Bør pasienter med type 2-diabetes følges opp ved poliklinikk? Tidsskrift for Den norske legeforening, 127( 16), Happel, B. & Roper, C. (2002). Promoting consumer participation through the Implementation of a consumer academic position. Nurse Education in Practice, 2, Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Bangkok-charteret for folkehelsearbeid i en globalisert verden. Lest 7.april, 2008, Sosial- og helsedirektoratetet. (2006). Strategisk plan for Sosial- og helsedirektoratet Lest 7. april, 2008, St-meld 16 ( ). (2003). Resept for et sunnere Norge: folkehelsepolitikken Oslo: Helse-og omsorgsdepartement 179 s. 29

30 Truman, C. & Reine, P. (2002). Experience and meaning of user involvement: some explorations from a community mental health project. Health and Social Care in Community, 10 (3), World Health Organization. (2003). Integrated prevention of noncommunicable diseases. EB113/36 Lest 7.april, 2008, 30

31 MAPO5900 Masteroppgave Emne navn: MAPO5900 Masteroppgave Engelsk navn: Master s Thesis Studiepoeng: 60 Semester: 3 og 4 Emneansvarlig: Undervisningsspråk: Norsk/engelsk Type studie: Master Forkunnskapskrav: Før studentene kan starte på MAPO5900, må de ha gjennomført og bestått de forutgående emnene. Læringsutbytte: Hovedmålet med masteroppgaven er å dokumentere faglig dybde på et problemfelt, samt kritisk å anvende forskningsprosessen. Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid omkring et tema som studenten selv velger. Det skal være et arbeid som bidrar med kunnskap og relevante spørsmål for utviklingen av det kliniske felt. Etter gjennomgått emne skal studenten kunne forholde seg kritisk, analytisk og systematisk til vitenskapelig arbeid. Studenten skal kunne anvende forskningsetiske prinsipper og gjennomføre et vitenskapelig arbeid.. Innhold: Studenten velger selv tema for sin mastergradsoppgave innen fagområdet Helse og empowerment. Studenten kan velge et delprosjekt relatert til pågående forskning i avdelingen til sin masteroppgave, men må utarbeide selvstendig prosjektbeskrivelse. Arbeidsformer: Masterseminar arrangeres en gang i måneden. Studentene legger frem problemstillinger knyttet til eget arbeid. Hensikten er å bidra til fordypning i det valgte studieområdet og innenfor oppgavens emne. Her vil studentene også gis anledning til fordypning i forskningsmetodene de skal bruke i oppgaven. Studentene skal presentere og diskutere problemstillinger relater til egne og andres oppgaver. To studenter legger frem deler av sine prosjekter hver gang, med en medstudent og en vitenskapelig ansatt som opponent. I tillegg kan det være aktuelt å ha åpne dialoger relatert til ulike vitenskapelige problemstillinger. Det legges vekt på dialogen som mønster, studentene skal gis trening i å legge fram, argumentere og å gi konstruktive tilbakemeldinger. Masterseminarene organiseres i differensierte grupper avhengig av forskningsdesign: Kvantitativ forskning. Studentene skal tilegne seg dypere innsikt i hvordan et tallmateriale kan analyseres og forstås, gjennom å analysere eksempler og egne datasett. Studentene skal også tilegne seg basisferdigheter innen anvendelse av elektronisk statistikkprogram. Studentene vil også få innsikt i ulike måter å presentere forskningsdata på, både skriftlig og muntlig. Kvalitativ forskning. Studentene skal få erfaring med å arbeide med ulike typer materiale; andres tekster (litteratur), eget observasjonsmateriale fra feltarbeid, egne intervjuer, bilder, video og annet materiell. Med utgangspunkt i studentenes eget og andres materiale skal kurset gi innblikk i ulike typer av analyseprosesser, konkrete metoder, og fortolkningsarbeid. Studentene skal få øvelse i å se sammenheng mellom analyse av 31

Masterstudium i Helse og empowerment

Masterstudium i Helse og empowerment Masterstudium i Helse og empowerment 120 Studiepoeng (ECTS) Master s Programme in Health and Empowerment Godkjent av NOKUT 16. november 2009. Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 2. desember 2009.

Detaljer

Masterstudium i Helse og empowerment

Masterstudium i Helse og empowerment Masterstudium i Helse og empowerment 120 Studiepoeng (ECTS) Master s Programme in Health and Empowerment Godkjent av NOKUT 16. november 2009. Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 2. desember 2009.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i spesialpedagogikk (SPINO) Introduction to Special Needs Education 30 studiepoeng, deltid/30 ECTS, part-time Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (KUNNO) Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng - deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Videreutdanning i veiledning og coaching (VCOO) Futher education in Conselling, Supervision and Coaching

Videreutdanning i veiledning og coaching (VCOO) Futher education in Conselling, Supervision and Coaching Studieplan Videreutdanning i veiledning og coaching (VCOO) Futher education in Conselling, Supervision and Coaching 60 Studiepoeng deltid Oppdrag Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 1. april 2003,

Detaljer

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Våren 2018 Godkjent 19.02.2018 INNHOLD: INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 OPPTAKSKRAV... 4 LÆRINGSUTBYTTE... 4 Kunnskaper...

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Programplan for Veiledning og Coaching

Programplan for Veiledning og Coaching Programplan for Veiledning og Coaching Further Education in Counselling, Supervision and Coaching Videreutdanning på bachelornivå 60 studiepoeng/60 ECTS Deltid Studieprogramkode: VEIC Godkjent av styret

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby og Ellen Karine Grov Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42 og 47 Undervisningsdager:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Profesjonsretta pedagogikk master

Profesjonsretta pedagogikk master NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Master i spesialpedagogikk

Master i spesialpedagogikk STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Selvstendighet og ansvar i sykepleie Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

MODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN Ansvarlig: Nina Olsvold

MODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN Ansvarlig: Nina Olsvold MODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN 2016 Ansvarlig: Nina Emne 3.1: Forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk I (15 sp) Hensikten er at studenten tilegner seg

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2014-15 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil gjøre det mulig for studenter med en master (minimum 90 studiepoeng) å bli tatt opp på FSV sitt doktorgradsprogram

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Videreutdanning i spesialpedagogikk 2 (SP30) Postgraduate Programme in Special Needs 2

Videreutdanning i spesialpedagogikk 2 (SP30) Postgraduate Programme in Special Needs 2 Studieplan Videreutdanning i spesialpedagogikk 2 (SP30) Postgraduate Programme in Special Needs 2 30 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 15. mars 2007 Sist endret

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Brukerinvolvering i forsknings- og utviklingsarbeid Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Grunnutdanning på bachelornivå. Studiet tilbys på deltid, er samlingsbasert over ett

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Further Education in Voluntary Sector Management 60 Studiepoeng deltid

Further Education in Voluntary Sector Management 60 Studiepoeng deltid Studieplan Videreutdanning i ledelse og organisering av frivillige organisasjoner (LOFO) Further Education in Voluntary Sector Management 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av styret ved Høgskolen

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Videreutdanning veilederutdanning for veiledere for nyutdannede yrkesfaglærere (VEILYRKEO)

Videreutdanning veilederutdanning for veiledere for nyutdannede yrkesfaglærere (VEILYRKEO) Studieplan Videreutdanning veilederutdanning for veiledere for nyutdannede yrkesfaglærere (VEILYRKEO) Further Education in Academic Supervision for Supervisiors of Newly Qualified Vacational Teachers 30

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Master i folkehelsevitenskap med vekt på endring av livsstilsvaner Studiepoeng: 120 Studiets varighet, omfang og nivå Dette er en dybdemaster normert til 2 års fulltidsstudium og består

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer