MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700."

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Arild Iversen ordførar Side1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 211/14 PS 212/14 PS 213/14 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Planid detaljreguleringsplan "Handelsskuletomta" gbr 19/937. Planoppstart PS 214/14 Månedsrapport oktober 2014 PS 215/14 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan PS 216/14 Akuttutvalet sin delrapport - høyring Helse- og omsorgsdepartementet PS 217/14 Betalingssatsar i SFO, kulturskule og barnehagar 2015 PS 218/14 Endring av betalingssatsar for helse- og omsorgstenester PS 219/14 Betalingssatsar meklarpakkar/eigedomopplysningar 2015 PS 220/14 PS 221/14 OS 76/14 Kommunereforma- strategi for det vidare arbeidet Orienteringssaker Ber om at ordninga med at kommunale barnehagar kun tilbyr 100% plassar vert vurdert på nytt Side2

3 PS211/14Godkjenningavinnkallingogsakliste PS212/14Godkjenningavmøteprotokollfråforrigemøte Side3

4 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Heltne Arkivsak nr.: 2013/1488 Arkivkode:... Utvalsaksnr Utval Møtedato 203/14 Formannskapet /14 Formannskapet PLANID DETALJREGULERINGSPLAN "HANDELSSKULETOMTA" GBR 19/937. PLANOPPSTART. Handsaming: Barn sin representant i planlegginga Berit Koen, arealplanleggar Per Heltne og rådgivar Per Ernst Lundberg var til stades under handsaminga av saka. Dan Bjørneset kom med slikt framlegg: Saka vert utsett. Formannskapet ber om at det vert utarbeidd eit notat som omhandlar eigedomsforholdet til tomta. Røysting: Utsetjingsframlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak i Formannskapet Saka vert utsett. Formannskapet ber om at det vert utarbeidd eit notat som omhandlar eigedomsforholdet til tomta. Administrasjonen si tilråding: Formannskapet finn med grunnlag i føreliggande skisseprosjekt å kunne gje løyve til oppstart av privat detaljreguleringsarbeid med sikte på å tilrettelegge for utbygging på eigedomen gnr 19 bnr 397. For å kunne sjå utbygginga i samanheng med tilhøyrande Side4

5 infrastruktur, parkeringssituasjon og øvrige bygg i området må planområdet ha ei vidare ramme enn sjølve byggeprosjektet. Planområdet vert såleis å avgrense slik: Storgata, Kyrkjegata, Gymnasvegen, Rådhusgata,Lerkene, Stormyra. Vedleggsliste: Søknad om løyve til planoppstart, Skisseprosjekt Referat frå førehandskonferanse. Uprenta saksvedlegg: Gjeldande reguleringsplan Kommunedelplan Volda sentrum Tettstadanalyse Volda sentrum Saksopplysningar: Svein Holmen Planlegging har i brev av på vegne av firma ProNorvest as v/ Jan Peter Lannerholm, søkt om løyve til å starte privat detaljreguleringsarbeid for «Handelsskuletomta» gnr/br 19/937 i Volda sentrum. Gjeldande reguleringsplan for området er få Som grunnlag for søknaden har dei utarbeidd eit skisseprosjekt som skal gje naudsynt grunnlagsinformasjon om saka. Søknad og skisseprosjekt ligg ved. Skisseprosjektet har med ein nærare beskrivelse av prosjektet, vurderingar av tilhøvet til gjeldande planar i området, parkeringssituasjonen og trafikk-flyt / fordeling i gatenettet i kvartalet. Det er også utarbeidd ei visualisering av mogeleg bygg på området. Framlegg til planavgrensing er ikkje vist, då ein ser for seg at dette må/bør avklarast nærare i samråd med kommunen, ut frå kva ein finn naudsynt for tilfredsstillande utgreiing av prosjektet, med omsyn til utbyggingsvolum, trafikktilhøve og parkeringstilhøva i området. Planframlegget er tenkt utarbeidd som detaljplan etter gjeldande normer, jf pbl kap. 12. Det er tidlegare halde oppstartsmøte for privat reguleringsplan for Handelsskuletomta, gbr 19/937, den Kopi av referat frå møtet ligg ved saka. Bakgrunn for dette oppstartsmøtet var tidlegare møte mellom tiltakshavar og Volda kommune ved rådmann der planinitiativ for utvikling av handelsskuletomta gnr 19 bnr 937 vart drøfta. Og der det då vart gjort fylgjande konklusjon / oppsummering: For området gjeld reguleringsplan Volda sentrum Kommunedelplan Volda sentrum har same formål og angir vidareføring av gjeldande plan. Kommunedelplan og tettstadanalyse har klare føringar for endra meir fleksibel/dynamisk arealbruk i bygg i sentrumsområdet og ønskje om å tilføre meir bustader til sentrum. Skissert tiltak/prosjekt krev ny/endring av reguleringsplan. Det var semje om at det bør vurderast oppstart av reguleringsendring. JPL ser føre seg næring på gatenivå, 1 og 2 etg., og bustader resten (bustader mest interessant økonomisk sett: mindre, rimelege bustader i x tal etasjar. Spørsmål om Planoppstart må handsamast politisk (formannskapet). JPL i samarbeid med Sweco utarbeider eit ideprosjekt (utbyggingsskisse)som kan leggast fram for formannskapet, som grunnlag for å ta stilling til eventuelt oppstart Side5

6 av reguleringsplan. Bakgrunnsmateriale som reguleringsplan, kommunedelplan, tettstadanalyse, Bustadsosial handlingsplan mv vart oversendt. Plan/konsulentfirma Sweco as var då engasjert for å starte aktuell planprosjekt, og kommunen mottok spørsmål om tid for førehandskonferanse. Førehandskonferanse vart gjennomført den Av referatet går det fram fylgjande: Kommunen orienterte kort om plansituasjon for området, gjeldande reguleringsplan-, tilhøve til Kommunedelplan for sentrum frå 2009 med tilhøyrande tettstadsanalyse. Eventuelle utbygging som skissert fell utanfor rammene i gjeldande plan, og gjennomføring krev ny regulering for området, - endra arealbruk, ev. endra byggehøgde, - endra trafikkløysing mv. I samsvar med avtale i tidlegare møte ynskjer administrasjonen framlagt idéskisse til utbyggingsprosjekt for området, som kan vere grunnlag for politisk handsaming av spørsmål om reguleringsendring. Skisseprosjektet skal vere grunnlag for å selje inn prosjektet både til politisk handsaming og til investorar. Skisseprosjektet bør legge fylgjande premissar til grunn: - Skal synleggjere både bygningsvolum og fasademessig uttrykk, samt situasjonsplan med bygg og uteområde/trafikkløysingar etc. - Næringsareal/off.formål e.l i 1 og 2.etg. Bustader i 2-3 etg over. Høgdevurderingar i høve til området og annan bebgyggelse. - Min. 1 parkeringsetg under bakken. - Materialval og uttrykk i sentrumsområdet og knyting mot eksisterande miljø i området, parken-, bankbygget etc var også tema i høve dette. Andre spørsmål som vart drøfta: - Parkeringsvurdering må leggast til grunn. - For bustaddelen vil vurdering ut frå type bustad/ td omsorgsbustad ha redusert parkeringskrav. Vurderinga knytt til bustader i eksisterande legesenterbygg vil kunne vere retningsgivande. - Spørsmål om bruk av frikjøpsordning vart drøfta, jf gjeldande forskrift. - Spørsmål om alternative p-areal i kvartalet/området vart drøfta- td auka tilrettelegging av p-plassar vest for rådhuset? - Forprosjektet bør skissere samla behov-, eigendekning og behov som må stettast ved annan ordning -, ev. forslag til slik løysing/plassering. - Gjeldande avtale knytt til eigenparkering for legesenterbygget må avklarast (AE/PEL/JBK), jf bygselkontrakt og avtaler. - Prosjektert areal for Gateareal og parkeringsareal vert innlemma i utbyggingsareal. - Gjennomføringsevne: Spørsmål om finansielt grunnlag og eventuelle investorar for prosjektet vart reist. J.P.Lannerholm orienterte om dette. Viktig at dette vert synleggjort ved fremjing av prosjekt til politisk handsaming. - Planavgrensing: dette vert å kome attende til når skisseprosjekt er vurdert og sak vert fremja til Formannskapet. - Tekniske anlegg/eksisterande leidningsnett: Asbjørn Aasebø orienterte. Vurdering og konklusjon: Det framlagde skisseprosjekt svarar på ein del av dei spørsmål som vart reist i førehandskonferanse. Men ein del spørsmål står att, og dette vil vere aktuelt å avklare gjennom ein eventuell vidare formell planprosess. Det må til dømes avklarast korleis underdekning m.o.t parkering skal løysast for denne eigedomen, eventuelt saman med eksisterande legesenterbygg. Side6

7 Skisseprosjektet gir heller ikkje tilfredstillande visualisering av planlagt bygg i høve til omkringliggande bebyggelse. Dette må gjerast betre i ein vidare planprosess. Skisseprosjektet seier ingen ting om finansielt grunnlag for prosjektet, slik det vart etterlyst ved førehandskonferanse. Dette bør helst klargjerast før ein planprosess vert sett i gang. Etter kommuneplan skal reguleringsplan framleis gjelde. Gjeldande reguleringsplan. Planformålet - offentleg formål Bygg for Televerket er frå ei anna tid. I samband med gjennomføring av utbyggingsprosjektet Industrigata/Lerkene /Engesetvegen vart det gjort vedtak om utarbeiding av ny reguleringsplan for heile området. Jf formannskapsak PS 48/14, den der det vart gjort slikt vedtak, pkt 3: 3. Formannskapet ber om at det vert sett i gang arbeid med offentleg reguleringsplan for området avgrensa av S. H. Halkjelsviks veg, Skjervavegen, Porsemyrvegen, Storgata frå og med planlagt rundkøyring, Kyrkegata og Røysgata. Det vart her m. a vist til varsla privat planarbeid/utbygging på tilgrensande areal på 19/3, der det var gitt fylgjande tilbakemelding: Uavhengig av framtidig arealbruk på området vil det i ein plandrøfting vere behov for og krav om ein samla plan for heile området mellom Skjervavegen-Gymnasvegen og Porsemyrvegen. Forslag til samla planområde sak 48/14 Forslag til planavgrensing i tilråding. Spørsmål om oppstart av slikt planarbeid, som vil vere ein områdeplan- jf pbl 12-2, vart vurdert i samband med gjennomgang av aktuelle planoppgåver for Det vart då konkludert med at kommunen ikkje hadde kapasitet til oppstart av dette arbeidet i 2014 utan tilføring av auka ressursar. Skal kommune sette i gang eit slikt planprosjekt må dette skje ved engasjement av ekstern plankompetanse/kapasitet. Side7

8 Volda kommune er inne i ein fase med tettstadutviklingsprosjekt. Kanskje bør ein avvente vidare prosjektering/detaljplanarbeid for denne tomta til dette arbeidet er kome lenger. Skisseutkastet for Handelsskuletomta kan vere eit idegrunnlag som kan drøftast i denne prosessen. Når det gjeld vårt framlegg til planavgrensing er dette endra i høve til vedtak i sak 48/14 pkt 3. Dette punktet var då knytt opp mot spørsmål knytt til søknad frå eigar av gnr. 19/2 /Mesterhus as om utnytting av areal på langeteigen til bustadformål. I kommunen sitt brev av , er det då m.a. gitt fylgjande tilbakemelding: Dykkar ynskje om å regulere tomta til føremål bustadblokk med inntil 4 etasjar vil vere klart i strid med intensjon i vedteken plan. I alle høve vil det vere uaktuelt å gå inn i eit detaljplanarbeid for arealet med anna formål enn vist arealbruk i kommunedelplan før det er gjort vedtak knytt til lokalisering av kulturhus m.v. Uavhengig av framtidig arealbruk på området vil det i ein plandrøfting vere behov for og krav om ein samla plan for heile området mellom Skjervavegen-Gymnasvegen og Porsemyrvegen. I sak 48/14 er dette teke vidare og knytt opp mot den aktuelle problemstillinga knytt til grunninnløysing for veg/rundkøyring ved Storgata, og aktuelle prosjekt i området rådhus/samfunnshus/legesenter-kvartalet. Dette vil vere eit svært omfattande prosjekt med mange uavklarte arealbrukstilhøve. Slike avklaringar bør skje på eit overordna nivå gjennom kommuneplanprosess eller områdeplan. Slik situasjonen er i dag er planstatus for området Porsemyrvegen/Skjervavegen/ Lerkene/ Gymnasvegen avklara gjennom kommunedelplan for Volda sentrum-mork og Vikebygda godkjent , der området ligg til allmennyttig formål. Eit godt styringsverkty i høve til avklaring av arealbehov i området. Ut frå eit tidsperspektiv, og at det i heile området er så mange u-avklara tilhøve knytt til arealbruk, vil ei samla reguleringsplan vere ressurskrevjande og ta lang tid. Eg finn difor å kunne tilrå at ein går vidare med detaljplan for denne aktuelle byggetomta som privat planprosjekt, men der ein tek med området mellom Stormyra/- Storgarta/Kyrkjegata/Gymnasvegen/Rådhusgata og Lerkene. Dette området er aktuelt å sjå på samla ut frå gate/infrastruktur i området, samla parkeringsdekning, og alternativ arealbruk i høve til gjeldande plan, der store deler av området ligg som offentleg formål, medan arealbruken i området i dag har ein heilt annan karakter. (Telebygget/legesenteret/omsorgsbustader mv.). Helse og miljøkonsekvensar: Blir eventuelt avklara gjennom planprosess. Økonomiske konsekvensar: Ved utarbeiding av privat detaljreguleringsplan ingen vesentlege for kommunal økonomi. Tilgang på husvære som kan nyttast som omsorgsbustader vil kunne vere positivt. Utarbeiding av samla områdeplan vil krevje auka ressursar til kommunalt planarbeid. Dette kan i så fall gjerast gjennom auka ramme til konsulentarbeid. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen vesentlege kjende.. Rune Sjurgard Rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Side8

9 Går som melding til Svein Holmen Arealplanlegging. Kopi: Klageinstans: Side9

10 SIV.ING SVEIN HOLMEN AREALPLANLEGGING Formannskapet i Volda v Per Heltne Søknad om løyve til å starte privat detaljreguleringsarbeid for «Handelsskuletomta» gnr/br 19/937 i Volda sentrum På vegne av Pro Nor Vest AS søker eg med dette om løyve til å starte privat detaljreguleringsarbeid for gnr 19/937 («Handelsskuletomta») i Volda sentrum. Gjeldande reguleringsplan for området («Ridderstrømplanen») er få Vi har utarbeidd eit skisseprosjekt som opplyser saka og som er vedlagt på dei neste sidene. Der har vi med ein beskrivelse av prosjektet, ei vurdering av tilhøvet til gjeldande planar i området, parkeringssituasjonen og trafikkflyt / fordeling i gatenettet i kvartalet. Vi har også utarbeidd ei visualisering av bygget. Planavgrensing er ikkje vurdert enno vi vil evt. samarbeide med planadministrasjonen i kommunen om dette og ta med i planen det som er nødvendig for full utgreiing av prosjektet, trafikken og parkeringa. Planframlegget vil bli utarbeidd som detaljplan etter gjeldande normer. Volda, 7.aug -14 For Pro Nor Vest AS Svein Holmen Vedlegg: Skisseprosjekt. Siv.ing.Svein Holmen - AREALPLANLEGGING. Hamnegata 10, 6100 Volda. Post: Boks 319, 6101 Volda Orgnr: no mva Bank: Telf: E-post: Side10

11 1 Søknad om løyve til å starte privat detaljreguleringsarbeid «Handelsskuletomta» gnr 19/937 i Volda sentrum Tiltakshavar: Pro Nor Vest AS Vikegata 17, 6150 Ørsta Plankonsulent: Svein Holmen arealplanlegging, Hamnegata Volda Siv.ing.Svein Holmen - AREALPLANLEGGING. Hamnegata 10, 6100 Volda. Post: Boks 319, 6101 Volda Siv.ing.Svein Orgnr: no mva Holmen - AREALPLANLEGGING Bank: Volda, Telf: E-post: Side11

12 2 Utbygging på gamle Handelsskuletomta. Pro Nor Vest AS ynskjer å starte privat detaljreguleringsarbeid på 19/937 («Handelsskuletomta») i Volda sentrum for å realisere bygging forretnings-/kontor-/bustadbygg på tomta. Det har vore lansert mange ulike idéar til prosjekt på denne tomta utan at det har kome til gjennomføring. Plassering av bygget: På nedanståande skisse er fotavtrykket (gul farge) av bygget lagt inn mellom rådhuset og legesenteret. Innkøyringa til parkeringskjellaren er markert med blå pil. Gymnasvegen vert sperra for biltrafikk, men der skal vere godt fotgjengarsamband ned forbi bygget. Bygget er planlagt med parkeringskjellar, forretning/kontor på nedre (mot banken) og øvre nivå (mot Stormyra) samt 2 eller 3 etasjer med små husvære som passar til omsorgsbustadar, for førstegongs-etablerarar eller for studentar som ynskjer å eige bustaden sin i studietida. Dette skulle vere ei bra lokalisering av slike husvære midt i sentrum og nær alle servicefunsjonar. Bygget har eit fotavtrykk ca 980m2 - Parkeringskjellar ca 950m2 der vi kan få til P-plassar For bustaddelen: omsorgsleilegheiter 1 P-plassar / husvære For næringsdelen: 1P-plass/50m2 næringsareal. Parkeringsbehov: P-behov 1.etg: Næring handel: 760m2-15 plassar 2.etg: Næring handel: 760m2-15 plassar etg: Bustad 10 småhusvære (48m2) på kvar etg i alt 30 husvære - 30 P-plassar SUM P-behov med 3 bustadetasjer 60 plassar Dekning: Kjellarparkering: 34 plassar + Ute: 8 plassar = 42 P-plassar Med 3 bustadetasjer vil vi soleis måtte frikjøpe 18 P-plassar. På neste side er vedlagt tabell som dokumenterer eksisterande parkeringsbehov i kvartalet, og på s7 er det gjort ei vurdering av lokalisering av nye frikjøpsplassar. Siv.ing.Svein Holmen - AREALPLANLEGGING - Volda, Side12

13 3 OVERSIKT Eksisterande P-plassar i Rådhuskvartalet Bygg Grunnflate Etasje-tal Funksjon P-behov Eksisterade P-pl Samfunnshuset Forsaml.hus max 390 pers 39 6 bak + 3 aust = 9 + rådhus-parkeringa Driveklepphuset 167m2 2 +1(loft) Kontor - Undervisning 6 3 bak + 3 aust = 6 Leilighet ca 70m2 1 Rådhuset - Nybygg ca 350m2 ca 350m2 1 1 U = Kantine / Lager 1.etg = Bibliotek 3,5 7 Samla nord- og vest for rådhuset = m etg = Kontor 14 Rådhuset - eksist fløy 3275m2 4 Kontor i alle 4 etasjer 65 6 plassar langs bygget Eben Eser 434m2 2 Forsamlingshus 10 8 bak + 7 foran = 15 (Sal 60% + kontor 40%) 7 Uppheim 492m2 2 Forsamlingshus 12 6 bak + 28 aust = 34 (Sal 60% + kontor 40%) 8 Legesenterbygget 754m2 4 Kommersielt (Forretning / Service) (U) Legesenter / kontor (1.etg) foran +5 (gata sør) +10(gata bak) = 41 Leiligheter (2etg) (10/etg) Leiligheiter / Dagsenter 3.etg Telebygget 1 Telebygget 2 627m2 604m2 2 2 Lager(50%) + Kontor(50%) Kontor(50%) + Ungdomsklubb i alt (samla for begge bygga) Sparebanken 717m2 3 Kontor / service aust + 6 (gata vest) = 36 Gamlebanken 233m2 2,5 Kontor 11 5 i gata SAMLA Dei private bygga: EbenEser, Uppheim, Telebygga samt Driveklepphuset har parkeringsdekning på eigen grunn i samsvar med krava i parkeringsnormen. Legesenterbygget har ein del underdekning, men dette vegast opp mot Uppheim som har tilsvarande overdekning som i tillegg helst nyttast om kveldane og i helga. Det er soleis nokså bra balanse i dette bildet: Både Sammfunnshuset, EbenEser, Uppheim og Ungdomsklubben er forsamlingshus som nyttast om kveldane og i helgane, medan Rådhuset og Sparebanken er hus som nesten berre nyttast på kvardagar mellom 8 og 16. Tek vi dette med i rekninga har vi i dag totalt nokså nøyaktig dekning for eksisterande bygg i kvartalet. Med to-plans løysingar både på Samfunnshusparkeringa og ved Uppheim kan talet P-plassar aukast frå 243 til ca 320 og då vil her vere overdekning i kvartalet tatt i betraktning utjamninga av behovet over døgnet. Siv.ing.Svein Holmen - AREALPLANLEGGING - Volda, Side13

14 4 Bygningsmiljøet i kvartalet: Bygningsmiljøet er ikkje særleg homogent no. Bilda nedanfor syner dei ulike stilartane på nabohusa rundt tomta. Oversikt Rådhuset Legesenterbygget Eben Eser Uppheim Siv.ing.Svein Holmen - AREALPLANLEGGING - Volda, Side14

15 5 Tilhøvet til gjeldande planverk: Tilhøvet til gjeldande reguleringsplan for området (1987) Gjeldande reguledringsplan er frå 1987, og vårt prosjekt er ikkje i samsvar med denne planen. Her er heile kvartalet (Rådhuset, legesenteret telebygget) disponert til off.bygningar og Gymnasvegen er opprettholdt som gjennomfartsveg. Forlenginga av Industrigarta opp til påkobliong med Storgata er teke inn som framtidig samleveg Tilhøvet til gjeldande kommuneplan (2011) Både reguleringsplanen frå 1987 og kommuneplanen frå 2011 legg opp til at Gymnasvegen skal oppretthaldast som samleveg, og at Industrigata skal forlengast opp til rundkøyring i Storgata. Gjennomføring av vårt byggeprosjekt vil føre til stenging av Gymnasvegen. Tettstadsanalysa har imidlertid klare føringar for meir fleksibel /dynamisk arealbruk i bygg i sentrumsområdet og ynskjer å tilføre sentrum fleire bustadar. Dette synet har støtte både frå planadministrasjonen i kommunen og frå mange politikarar sjølv om det i dette høvet ikkje vert attspegla i gjeldande planar. Vi ynskjer difor no å starte privat detaljreguleringsarbeid for å få gjennomført bygggeprosjektet på «handelsskuletomta» Siv.ing.Svein Holmen - AREALPLANLEGGING - Volda, Side15

16 6 Trafikkflyt og gatenett i kvartalet: Vurdering av trafikkflyt og køyremønster er i liten grad vurdert i samband med kommuneplanarbeidet den største endringa vert venteleg opninga av Furenetunellen (2022?) som vil leide minst 80% av trafikken frå nord inn mot sentrumsområdet via Myrane i staden for via Vikeneset som no. Dette vil gi vesentleg endra trafikkmønster på delar av det lokale gatenettet. Vi har ikkje oversikt over kva- og kor stor endring dette vil gi for rådhuskvartalet. Volda kommune har (slik vi forstår det) heller ikkje gjort slike vurderingar i samb. med utarbeiding av kommuneplanen. Trafikkgenerering besøksmål: Besøksmåla innafor vårt kvartal generer for det meste lokal trafikk. Dei viktigste besøksmåla er Rådhuset, Banken, Samfunnshuset, Uppheim, Eben Eser og Legesenteret. Etter at Posten vart flytta til Spinneriet har det vorte monaleg mindre dagtrafikk i kvartalet. Både Sammfunnshuset, EbenEser og Uppheim er forsamlingshus som for det meste nyttast om kveldane og i helgane, medan Rådhuset og Banken er funksjonar som nesten berre nyttast på kvardagar mellom 8 og 16. Både trafikkbelastning og parkeringspress utjamnar seg soleis bra med denne gjensidig utfyllande dagtids- og kveldsutnyttinga. Vårt nye bygg vil tilliks med Legesenterbygget ha nokså stor bustaddel. Dette vil bli småleilegheiter som passar til eldre og som omsorgsbustadar, og slike funksjonar vil generere lite biltrafikk og parkeringsbehov. Vi rekner inn 1 parkeringsplass pr husvære for bustaddelen i det nye bygget. Husværa vil vere i underkant av 50m2. Omlegging av gatenettet: I samb. med forlenging av Industrigata opp til Storgata har Volda kommune vurdert trafikkmønsteret for lokaltrafikken slik: Frå Engeset og Klepp samt delar av Røyslid-Heltnefeltet vil det kome inn ein ÅDT på ca 4000 til den planlagte rundkøyringa i Storgata av desse kjem ned Engesetvegen og 500 ned Storgata. Derfrå vil 1500 ta ned Storgata medan 2500 vil fare ned den forlenga industrigata. Dette er grove tal basert på opptelling av familier i dei ulike byggefelta og stipulering av antal turar pr. dag i kvar familie. Det er ikkje teke inn trafikk utanfrå i berekninga vi veit lite om kva størrelse det er på denne trafikken. Endra trafikkmønster: Stenging av Gymnasvegen vil neppe ha negativ veknad for trafikkflyten i kvartalet når den forlenga Industrigata vert opna. No går delar av lokaltrafikken ned Gymnasvegen til Kyrkjegata og Halkjelsgata som ikkje er eigna for større trafikkbelastning, men ved stenging av Gymnasvegen / opning av forlenga Industrigate vil trafikken til nedre sentrumsområde gå ned Storgata eller via Industrigata til Spinneriet og ned til nedre del av sentrum derfrå. Dette vurderer vi som ei god og ynskverdig utvikling. Trafikken til Legesenteret og Rådhuset vil gå uhindra i Stormyra som vert ein tverrforbindelse mellom Storgata og Industrigata. Det vil nok vere behov for noko opprusting og forbetring av kryssa særleg Stormyra/Storgata og Storgata/Kyrkjegata/Lensmannsbakken Fotgjengartrafikken vil gå uhindra rett ned Gymnasvegen til sentrum. Endring av trafikkmønster med Heltnetunellen: Pr. idag kjem ca 90% av trafikken til Volda frå nord inn ved Vikeneset heile gatenettet og trafikkstraumane til dei ulike besøksmåla er utvikla ut frå dette. Når vi så flytter denne «inngangen» opp til Myrane vil sjølvsagt trafikkfordelinga og bilstraumane endre seg radikalt. Dette er ikkje studert eller lagt spesiell vekt på ved utarbeiding av den nye kommunedelplanen, og det er vanskeleg å forutseie kva verknad dette vil få for køyremønsteret i rådhuskvartalet. Siv.ing.Svein Holmen - AREALPLANLEGGING - Volda, Side16

17 7 Trafikk til utvida P-områder Som lokalitetar for P-plassar til frikjøpsordninga vert det frå Volda kommune (Åsebø) peika på to stadar i vårt kvartalsområde: 1: To-plansløysing for P-plassen vest for rådhuset. Nedkøyringa kan enklast lagast til mellom rådhuset og pavljongen forbi helsesenterhjørnet. Dette vil gi ei enkel og rettlina innkøyring frå rundkøyringa i Eikenkrysset, og gangavstanden vil bli kort og direkte til sentrumskjernen. 2: To-plansløysing aust for Uppheim. Her kan leggast eit lok på eksisterande plass med tilkomst til 2.høgda direkte frå den forlenga Industrigata. Desse to utvidingane vil kunne gi oppimot nye offentlege P-plassar til frikjøp ved max utnytting. Siv.ing.Svein Holmen - AREALPLANLEGGING - Volda, Side17

18 Pro-Nor Baltics / Aigar Reinhold Rådhuskvartalet Midtbygget Side18 A0018 3D-1 Ver

19 Pro-Nor Baltics / Aigar Reinhold Rådhuskvartalet Midtbygget Side19 A0018 3D-2 Ver

20 Pro-Nor Baltics / Aigar Reinhold Rådhuskvartalet Midtbygget Side20 A0018 3D-3 Ver

21 Pro-Nor Baltics / Aigar Reinhold Rådhuskvartalet Midtbygget Side21 A0018 3D-4 Ver

22 VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Sweco as v/irene Våge sendt som e-post til og Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2013/ / SAM/ PH PLANID EVENTUELL REGULERINGSPLAN ( HANDELSKULETOMTA ) GBR 19/937- OPPSTARTSMØTE - REFERAT Desse møtte: Tiltakshavar: ProNorvest as v/ Jan Peter Lannerholm Plankonsulent: Sweco as v/irene Våge Volda kommune: Planleggar Per Heltne Rådgjevar Per Ernst Lundberg per. Avd.leiar komm.teknisk avd Asbjørn Aasebø Oppsummering: Bakgrunn for møtet var tidlegare møte mellom tiltakshavar og Volda kommune ved rådmann der planinitiativ for utvikling av handelsskuletomta gnr 19 bnr 937 vart drøfta. Og der det då vart gjort fylgjande konklusjon / oppsummering: For området gjeld reguleringsplan Volda sentrum Kommunedelplan Volda sentrum har same formål og angir vidareføring av gjeldande plan. Kommunedelplan og tettstadanalyse har klare føringar for endra meir fleksibel/dynamisk arealbruk i bygg i sentrumsområdet og ønskje om å tilføre meir bustader til sentrum. Skissert tiltak/prosjekt krev ny/endring av reguleringsplan. Det var semje om at det bør vurderast oppstart av reguleringsendring. JPL ser føre seg næring på gatenivå, 1 og 2 etg., og bustader resten (bustader mest interessant økonomisk sett: mindre, rimelege bustader i x tal etasjar. Spørsmål om Planoppstart må handsamast politisk (formannskapet). JPL i samarbeid med Sweco utarbeider eit ideprosjekt (utbyggingsskisse)som kan leggast fram for formannskapet, som grunnlag for å ta stilling til eventuelt oppstart av reguleringsplan. Bakgrunnsmateriale som reguleringsplan, kommunedelplan, tettstadanalyse, Bustadsosial handlingsplan mv vart oversendt. Sweco as v/irene Våge -e-post datert spørsmål om tid for førehandskonferanse Sweco as v/irene Våge e-post bestilling av oppstartmøte utfylt skjema, vedlegg. Møtet : Kommunen orienterte kort om plansituasjon for området, gjeldande reguleringsplan-, tilhøve til Kommunedelplan for sentrum frå 2009 med tilhøyrande tettstadsanalyse. Eventuelle utbygging som skissert fell utanfor rammene i gjeldande plan, og gjennomføring krev ny regulering for området, - endra arealbruk, ev. endra byggehøgde, - endra trafikkløysing mv. Postadresse: Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side22

23 I samsvar med avtale i tidlegare møte ynskjer administrasjonen framlagt Idéskisse til utbyggingsprosjekt for området, som kan vere grunnlag for politisk handsaming av spørsmål om reguleringsendring. Skisseprosjektet skal vere grunnlag for å selje inn prosjektet både til politisk handsaming og til investorar. Skisseprosjektet bør legge fylgjande premissar til grunn: Skal synleggjere både bygningsvolum og fasademessig uttrykk, samt situasjonsplan med bygg og uteområde/trafikkløysingar etc. Næringsareal/off.formål e.l i 1 og 2.etg. Bustader i 2-3 etg over. Høgdevurderingar i høve til området og annan bebgyggelse. Min. 1 parkeringsetg. Under bakken. Materialval og uttrykk i sentrumsområdet og knyting mot eksisterande miljø i området, parken-, bankbygget etc var også tema i høve dette. Andre spørsmål som vart drøfta: Parkeringsvurdering må leggast til grunn. For bustaddelen vil vurdering ut frå type bustad/ td omsorgsbustad ha redusert parkeringskrav. Vurderinga knytt til bustader i eksisterande legesenterbygg vil kunne vere retningsgivande. Spørsmål om bruk av frikjøpsordning vart drøfta, jf gjeldande forskrift. Spørsmål om alternative p-areal i kvartalet/området vart drøfta- td auka tilrettelegging av p-plassar vest for rådhuset? Forprosjektet bør skissere samla behov-, eigendekning og behov som må stettast ved annan ordning -, ev. forslag til slik løysing/plassering. Gjeldande avtale knytt til eigenparkering for legesenterbygget må avklarast (AE/PEL/JBK), jf bygselkontrakt og avtaler. Prosjektet areal for Gateareal og parkeringsareal vert innlemma i utbyggingsareal, Gjennomføringsevne: Spørsmål om finansielt grunnlag og eventuelle investorar for prosjektet vart reist. J.P.Lannerholm orienterte om dette. Viktig at dette vert synleggjort ved fremjing av prosjekt til politisk handsaming. Planavgrensing: Dette vert å kome attende til når skisseprosjekt er vurdert og sak vert fremja til Formannskapet. Tekniske anlegg/eksisterande leidningsnett: Asbjørn Aasebø orienterte. Leidningar/kanal skal leggast om gjennom området. Vil bli lagt så nær inn mot eksisterande rådhus som teknisk mogeleg for å unngå konflikt med ev utbygging i området. Sender over leidningskart til Sweco. Kartgrunnlag- Spørsmål om bestilling av dig.kartgrunnlag vart nemnt. Sweco vil drøfte dette internt og kome attende med bestilling. Kan gjerast direkte til Kart/oppmåling Med helsing Volda kommune Samordning og utviklingsstaben Per Heltne planleggar Vår ref.: 2013/1488 Side 2 av 3 Side23

24 Kopi: Rådmann Ordførar P.E.Lundberg A.Eliassen J.B.Krumsvik A.Aasebø Kart-oppmåling og byggavd Vår ref.: 2013/1488 Side 3 av 3 Side24

25 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret NOTAT Frå: Sonja Håvik Sak: Planid detaljreguleringsplan "Handelsskuletomta" gbr 19/937 Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2013/ / SVK/SOH MELDING OM POLITISK VEDTAK - PLANID DETALJREGULERINGSPLAN "HANDELSSKULETOMTA" GBR 19/937. PLANOPPSTART Vi melder med dette frå at Formannskapet den , hadde føre ovannemnde som sak PS 203/14, der det vart gjort slikt vedtak: Saka vert utsett. Formannskapet ber om at det vert utarbeidd eit notat som omhandlar eigedomsforholdet til tomta. Volda kommune, servicekontoret Sonja Håvik konsulent Kopi til: Per Heltne Stormyra Volda Side25

26 Handsaming: Barn sin representant i planlegginga Berit Koen, arealplanleggar Per Heltne og rådgivar Per Ernst Lundberg var til stades under handsaminga av saka. Dan Bjørneset kom med slikt framlegg: Saka vert utsett. Formannskapet ber om at det vert utarbeidd eit notat som omhandlar eigedomsforholdet til tomta. Røysting: Utsetjingsframlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak i Formannskapet Saka vert utsett. Formannskapet ber om at det vert utarbeidd eit notat som omhandlar eigedomsforholdet til tomta. Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/476 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato 214/14 Formannskapet MÅNEDSRAPPORT OKTOBER 2014 Administrasjonen si tilråding: Formannskapet tek månadsrapporten pr til vitende. 1 2 INNLEIING Månadsrapporten omhandlar budsjettskjema 1A (frie inntekter, generelle statstilskot og finans) og budsjettskjema 1B (sektorane og området for fellesutgifter og inntekter). 2 BUDSJETTSKJEMA 1A Budsjettskjema 1A består av : Frie inntekter Generelle statstilskot Eigedomsskatt Finansområdet Side34

35 Frie inntekter Rammetilskot og skatt på inntekt og formue utgjer det som vert kalla kommunen sine frie inntekter. Regjeringa kom med ny prognose for skatteinntektene på landsbasis ved framlegging av statsbudsjettet den 8. oktober. I revidert nasjonalbudsjett 2014 som vart lagt fram i mai var anslag på skatteinntektene for kommunesektoren redusert med 1,2 milliardar kroner. Utviklinga i skatteinngangen sidan mai gjer at skatteanslaget for 2014 er ytterlegare redusert med 0,9 milliardar kroner, til totalt 2,1 milliardar kroner. Dette er dårlig nytt for Volda kommune. Kommunar med skatteinntekter mindre enn landsgjennomsnittet er med i ei utjamningsordning (inntektsutjamning). Dess større kaka er (skatteinntektene på landsbasis), dess meir rammetilskot (inntektsutjamning) får Volda kommune. Til og med august var skatteinngangen i tråd med det budsjetterte beløpet for Volda kommune. Ved utgangen av september var imidlertid skatteinngangen hittil i år (kr ) nesten 2 mill kr mindre enn det budsjetterte beløpet for same periode (kr ). Det er forventa svikt i skatteinntektene i november på ca 2 mill kr. Lokal svikt i skatteinngangen vert kompensert (ca 90%) gjennom auke i inntektsutjamninga. KS har ein prognosemodell for frie inntekter, jmfr tabellen under. Prognosen pr er utarbeidd etter at regjeringa la fram revidert nasjonalbudsjett 14 mai. Kolonnen til høgre viser prognose utarbeidd etter statsbudsjettet vart lagt fram 8. oktober. Dei frie inntektene er estimert til å verte ca 1 mill kr mindre enn budsjettert for Volda kommune. Budsjett 2014 Prognose Prognose Skatteinntekter Rammetilskot Sum frie inntekter Eigedomsskatt Det er budsjettert med 12,5 mill kr i eigedomsskatt for Det er utskriven eigedomsskatt på kr for Dette beløpet kan endrast etter handsaming av innkomne klagar er fullført. Generelle statstilskot Tabellen under viser budsjetterte generelle statstilskot for 2014 : Generelle statstilskot 2014 (revidert budsjett) 2014 (prognose) Integreringstilskott Gr.97/investering i skulebygg Omsorg Kyrkjebygg Sum Side35

36 Integreringstilskotet var opphavleg budsjettert med kr Dette vart oppjustert til kr ved korrigering av budsjettet for 1. halvår. Med kjende busetjingar og familiesameinte pr medio oktober, er ny prognose for integreringstilskotet kr ved slutten av året. Dei andre tilskota er henta frå Husbanken i sommar, og skulle vere endelege. Husbanken sender pengane til kommunane like før jul. Finansområdet Det er budsjettert med følgjande utgifter på finansområdet i 2014: 2014 Renteutgifter Avdrag Sum finansutgifter Renter og avdrag Det er budsjettert med 23,6 mill i minimumsavdrag for Det endelege minimumsavdraget vart nesten 21,9 mill kr i Formelen for minimumsavdrag er slik: Sum lån dividert på gjennomsnittleg attverande levetid på kommunen sine anleggsmidlar Nivået på minimumsavdrag i 2014 er avhengig av om Fylkesmannen tillet låneopptak mot slutten av Låneopptaket i desember 2013 vart større enn føresetnadene i budsjettet. Volda kommune vart ROBEK kommune i 2014, fordi driftsbudsjettet for dette året vart vedteke i ubalanse. Fylkesmannen signaliserte (på slutten av 2013) at Volda som ROBEK kommune i 2014 ikkje ville få godkjent låneopptak for dette året. Volda kommune avkorta ( på eige initiativ) låneopptaka i 2011 og 2012 på prosjekt som ikkje var starta opp. I desember 2013 vart det tatt opp lån også på desse prosjekta med sikte på å sikre finansiering/likviditet i Pr. 30. september er 3mnd NIBOR 1,71%. Marginen på 0,4% til Kommunalbanken kjem i tillegg. Vi får dermed ei lånerente på 2,11% på låna vi har i Kommunalbanken. Når vi inkluderer sertifikatlånet og rentesikringane, så får vi ei gjennomsnittleg porteføljerente på ca 3,18/%. Det er budsjettert med renteutgifter på kr Prognosen ved utgangen av oktober ligg tett opp til det budsjetterte når vi inkluderer renteutgiftene på husbanklåna. Side36

37 Tabellen under viser budsjetterte finansinntekter for 2014: 2014 Renteinntekter Utbytte Tussa Verdiauke obligasjonsfond m.m Sum Renteinntekter Det er budsjettert med renteinntekter på 2,7 mill kr. Av dette utgjer 2,1 mill kr ordinære renteinntekter (eksklusive renteinntekter frå husbanklån). Ved slutten av året så vil renteinntektene truleg verte over 1 mill kr meir enn opphavleg budsjettert. Kommunestyret handsamar korrigering av budsjett for 2. halvår i desember. Det vil vere grunnlag for å auke dei budsjetterte renteinntektene. Utbytte Tussa Det var opphavleg budsjettert med eit utbytte på 2,5 mill kr. Vi har fått eit utbytte på kr , dvs kr meir enn budsjettert ved inngangen til året. Budsjettet vart korrigert i 1. halvår. Verdiauke obligasjonsfond, pengemarknadsfond m.m. Ved utgangen av oktober, så er det ei avkastning i overkant av 3,3 mill kr. Det er budsjettert med ei avkastning på 3 mill kr for heile året. Side37

38 3 BUDSJETTSKJEMA 1B Sektorane Tabellen under viser status for sektorane ved utgangen av oktober. Utheva skrift indikerer rapporteringsnivå. Sektor/eining Rekneskap Budsjett Budsjett Rekneskap Rådmannen Rådmann Samfunn og rådgjeving Samfunn og rådgjeving Personal og løn IKT Innvandring Personal og organisasjon Økonomi Økonomi NAV Kommune NAV Kommune Stab opplæring og oppvekst Helsestasjon Barnehage Grunnskule med SFO Kulturskule Volda læringssenter Opplæring og oppvekst Stab helse og omsorg (inkl.servicetenester) Sjukeheim 2. etasje Sjukeheim 3. etasje Heimetenester Heimetenester omsorgsbustader Rus og psykisk helseteneste Tenesta for funksjonshemma Butenesta for funksjonshemma Førebygging, rehabilitering og legeteneste Helse og omsorg Kultur Servicekontor Service og kultur Politisk verksemd Politisk verksemd Drift og anlegg Brann Eigedom Side38

39 Teknisk Sjølvkosttenester Sjølvkosttenester Plan Landbruk Kart, oppmåling og byggesak Utvikling Barnevern SUM SEKTORANE Felles utgifter og inntekter Sum inkludert fellesutgifter Frie inntekter, finans m.m Sum heile kommunen Her er forklaringa til tabellen ovanfor: Kolonne 1 viser kva som er ført i rekneskapen pr utgangen av oktober Kolonne 2 viser periodisert budsjett ved utgangen av oktober Kolonne 1 minus kolonne 2 er ikkje uttrykk for eit forventa årsresultat Kolonne 3 viser budsjettet for heile året (2014) Kolonne 4 viser rekneskapen for same periode i 2013 Sektorane har ved utgangen av oktober eit forbruk på kr ,- (grøn linje i tabellen ovanfor). Periodisert budsjett er kr ,- for same periode. Forbruket var kr ,- for same periode i Kommunen ligg i underkant av budsjettert forbruk. Prognose om meirforbruk skal dekkjast inn enten i eigen sektor eller ved reduksjon i andre tenester. Budsjettet for 2014 er periodisert vesentleg meir detaljert enn tidlegare ved at det er lagt inn fleire periodiseringsnøklar. Inntektene kjem inn ujamt gjennom året. Det same gjeld utgiftene. Periodisering av budsjettet er difor viktig. I høve det periodiserte budsjettet skal det vere eit meirforbruk på kr ,- ved utgangen av oktober (talkolonne nr.2.). Rekneskapen viser eit mindreforbruk på kr ,- (talkolonne nr.1), 10,6 mill kr betre enn periodisert budsjett ved utgangen av oktober. Dette talet kjem fram som differansen mellom periodisert budsjett og det som er rekneskapsført for same periode. Kommentarar til den enkelte sektor: Økonomi/Persomal og organisasjon/ Utvikling Ingen av desse forventar meirforbruk i Det kan verte noko mindreforbruk på stabane, og er mellom anna avhengig av indirekte inntekter frå sjølvkostområda (vert klart ved avslutning av rekneskapen for 2014). Side39

40 Helse og omsorg Sektoren melder eit forventa meirforbruk på 1,2 mill kr ved slutten av året. Under har sektoren gjort greie for bakgrunnen til det forventa avviket: Periodisert budsjett utgang for oktober viser eit meirforbruk for heile sektor helse- og omsorg med meir enn 4,2 mill kr.. Dette er ein auke frå forrige månad, Prognosen for årsresultatet har svinga frå månad til månad, litt avhengig av om store inntekter eller store utgifter har vore førte. Det har tidlegare vore meldt om noko usikkerheit omkring områda frå gamle helseavdelinga som vart innlemma i tidlegare pleie- og omsorg, og vi ser no at denne deltenesta truleg vi gi helse- og omsorg eit meirforbruk ved årsslutt. Grovt oppsummert periodisert status på ulike tenesteområder: Tenesteområde Meirforbruk Mindreforbruk Stab og service ,- Institusjonsteneste ,- Heimeteneste inkl. dagavd ,- Rus- og psykisk helseteneste Hamna Dagsenter Avlastingsteneste barn og unge ,- Buteneste for funksjonshemma ,- Førebygging, rehabilitering og legeteneste ,- Samla , Differanse ,- Årsaker til meirforbruk: Stab og service. Flexipleiarar får fastlønna si frå dette området, medan inntekt refusjon sjukeløn har blitt ført på andre områder. Dette misforholdet har gitt meirforbruket her, men på sluttlina for helse- og omsorg vil dette ikkje ha betydning. Institusjonsteneste: Meirforbruket er knytt til ekstrautgiftene i 2. etg, over 1.mill. Forbruket er knytt til ekstrainnleige i høve utfordrande pasientsituasjon(sjå m.a. tabell under). Drifta i 3.etg har vore stabil, og gjennom dei innførte sparetiltaka, er dei med å redusere det totale meirforbruket av institusjonstenesta. Tre tiltak i institusjonstenesta har ein fortsatt ekstrainnleige på: Tiltak Omfang/ timar Kostnad Varigheit på tiltak 1 28t/veke Ca ,-/ pr. veke Evaluert, to nye veker 2 28t/veke Ca ,-/ pr. veke Fortløpande vurderingar 3 168t/veke Ca ,-/pr. veke Kan gå over fleire månader Rus- og psykisk helseteneste: Her produserer vi mellom anna tenester som vert refundert av andre kommuner. Refusjonane kjem etterskotsvis, og som vist i annan tabell vil inntektene her verte høgre enn periodiseringa viser. Isolert sett vil denne eininga gå med overskott ved årsslutt. Hamna Dagsenter: Refusjonane frå Ørsta er ,- under periodiseringa, samt salsinntekter er noko mindre enn periodisert. Refusjonane frå Ørsta vil jamne seg ut etter det som er budsjettert og perioda framover er den argaste salstida i året for Hamna- produkt. Vi forventar at salsmålet vert nådd. Side40

41 Avlastingsteneste for barn og unge: Talet brukarar, og ikkje minst omfanget på teneste einskilde er tildelt, har auka sterkt gjennom siste åra, også i inneverande år. Det er spesielt talet unge brukarar som har gitt den største utgiftsauken. Forbruksutvikling for avlastingstenesta kan visast slik: År Totalbruk Kommentar ,- Drift to plassar, inkl buteneste* ,- Drift to plassar, inkl buteneste* ,- Drift to plassar, inkl buteneste* ,-** Drift to plassar, inkl buteneste i 6 mnd./ Fjordsyn frå Forklaring:* Avlastingstenesta var inkludert i øvrig aktivitet i fellesskapet. Dvs. at butenesta også ytte teneste til avlastingsbrukarane. Mindreforbruket på ,- i butenesta kan delvis forklarast med at avlastingstenesta er flytta ut. Utgifter til avlasting vart delvis kamuflert i drifta av butenesta. **: Utgifter så langt i år. Stipulert årsforbruk ca. 4.mill. Førebygging, rehabilitering og legeteneste: Dette er deler av gamle helseavdelinga som vart del av pleie- og omsorg(no helse- og omsorg) i ny organisering. Vi ser eit stort avvik mellom budsjett og faktisk forbruk. På fleire av deltenestene er det eit meirforbruk, den største enkeltsummen gjeld kjøp av legetenester (fastlegeordninga), med om lag 1,2 mill. over periodisert budsjett. Det er og svikt på fleire inntektspostar, men jobbar med tiltak for å rette dette. Differansen på knapt 4,2 mill.(tabell 1) vert redusert fordi vi pr. dato manglar følgjande ajourførte inntekter: Storleik Tilskot frå helseføretaket for øyeblikkeleg hjelp ,- Refusjon frå andre kommunar for utført teneste ,- Manglande betaling for pleie- og omsorgstenester ,- Refusjon for vegleiing av nytilsette fastlegar ,- Samla, ikkje bokførte inntekter ,- Opplæring og oppvekst Basert på månadsrapporten for oktober 2014, reknar Opplæring og oppvekst å ha eit mindreforbruk ved utgangen av året. Helsestasjonen ser ut til å gå mot eit meirforbruk ved utgangen av året. Skuldast hovudsakleg at 20 % valdskoordinator først vart avslutta midtvegs i Barnehagedrifta ser ut til å gå mot eit meirforbruk i Slik biletet ser ut no vert meirforbruket estimert til mellom og Det er hovudsakleg usikkerheit til utrekninga av tilskota til dei private barnehagane som skuldast dette. Skuledrifta ser ut til å gå med eit mindreforbruk ved utgangen av året. Mindreforbruket vert pr no estimert til kr ,- Side41

42 Mindreforbruket er knytt til følgjande faktorar: Utsett verknadstidspunkt for lønsoppgjeret for lærarar om lag kr ,- Mindreforbruk på fastløn (assistentar i skule og SFO) om lag ,- Mindreforbruk ekstrahjelp om lag ,- Mindreforbruk transportutgifter/skuleskyss om lag kr ,- Større statlege refusjonar enn budsjettert knytt til norskoppl om lag kr ,- Samla ser sektor opplæring oppvekst ut til å gå mot eit mindreforbruk i 2014 estimert til kr ,-. Kultur og service Sektoren ventar eit avvik (meirforbruk) ved slutten av året på anslagsvis kr ,- Hovudforklaringa på avviket ligg hjå kino-drifta. Inntektene (billettinntekter og sal av kioskvarer) har ikkje vore så gode som budsjetterte, og lønsutgiftene er også høgre enn dei burde vore. Sektorsjef har vore i fleire drøftingar med kinosjefen for å få redusert utgiftene og auka inntektene. Nokre tiltak er sett i verk: Redusert annonsering i lokalavisa, færre framsyningar i sommar, kutte ut ekstraforestillingar dersom besøkstalet på ein film er lågt etc. Ulike tiltak for å redusere lønsutgiftene har også blitt drøfta med dei tilsette. Desse endringane er likevel ikkje tilstrekkeleg for å få kinodrifta i balanse i år. Teknisk sektor Teknisk sektor vil truleg ende på eit overforbruk på 0,5 1,5 mill kr. Meirforbruket er knytt til vegvedlikehald, og er avhengig av kor mykje snø som kjem før nyttår. Felles utgifter og inntekter Utgifter knytt til innføring av eigedomsskatt Det er budsjettert med 3 mill kr knytt til innføring av eigedomsskatt ( taksering, nemnder m.m). Dei endelege utgiftene vert truleg ca halvparten av det budsjetterte beløpet. Pensjon Her er det blant anna budsjettert med pensjonspremie som ikkje er belasta sektorane (29,6 mill kr), samt premieavvik på 14 mill kr (inntekt). Det er knytt svært stor usikkerheit til dette området. Vi kan illustrere dette ved 2 sitat frå kommuneproposisjonen. Det står følgjande på side 16 i kommuneproposisjonen for 2015 (lagt fram av regjeringa 14. mai ): Derfor bør forutsetningene som blir benyttet i kostnadsberegningene for 2014, også benyttes i Det må likevel understrekes at det er en betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i pensjonspremiene. Vi kan lese dette på side 17: Side42

43 I anslaget er det også tatt hensyn til virkningen av redusert amortiseringstid for premieavvik frå 10 til 7 år. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. Årets lønsoppgjer vil få stor verknad på kva dei samla pensjonskostnadane (= pensjonspremie minus premieavvik) vert ved slutten av året var eit godt år for KLP. Når det er gode år i finansmarknadane, så vil dette også gjelde pensjonsleverandørane. Kommunane i Møre og Romsdal er som eit resultat av dette tilført 153 mill kr. Volda kommune sin andel av dette utgjer 22 mill kr og overført premiefondet (i rekneskapen til KLP). Vårt premiefond hadde ekstraordinært stor auke som eit resultat av flyttinga frå Storebrand til KLP. Dette var ei positiv overrasking som ikkje var varsla om på førehand. Skifte av pensjonsleverandør og den tekniske utrekninga og overføring av Volda sine verdiar i Storebrand har slått svært positivt ut for Volda kommune. Det er etablert praksis frå KLP å belaste premiefond til dekning (heilt eller delvis) av rekninga for siste kvartal. Ut frå storleiken på beløpet som vart attendeført til premiefondet, vart belastninga av fondet ved 4. termin på kr 10 mill. Dette vart gjort i samråd med KLP. Dette får følgjande merknad på verknad på 2014-rekneskapen : Pensjonspremien som vi betalar inn til KLP vert tilsvarande mindre (10 mill kr). Det vert ikkje belasta arbeidsgjevaravgift på bruk av premiefond, og det vert dermed redusert arbeidsgjevaravgift på kr Årets premieavvik ( ført som ei inntekt i rekneskapen) vert redusert med tilsvarande beløp (10 mill = ) Samtidig vert premieavviket redusert med tilsvarande beløp, og amortiseringa (årleg budsjettering av utsett premie/premieavvik) vert redusert med 1/7 av beløpet. Det er budsjettert med ei netto utgift på 15,6 mill kr vedkomande ikkje fordelte pensjonsutgifter (29.6 mill minus 14 mill i årets premieavvik = 15,6 mill kr). Oppdatert prognose utarbeidd medio november indikerer at netto utgift vert ca 6 mill kr mindre enn budsjettert. Dette er imidlertid ei usikker prognose. Endeleg svar får vi først i januar 2015 når KLP har utrekna premieavvik for Side43

44 4 AVSLUTTANDE KOMMENTARAR Tabellen over viser ei grov prognose for budsjettavvik ved slutten av året: Økte utgifter/reduserte inntekter Reduserte utgifter/økte inntekter Frie inntekter Innføring eigendomsskatt (taksering m.m) Renteinntekter Eigedomsskatt Prognose NAV Prognose Oppvekst Prognose Helse og omsorg Prognose Teknisk Prognose kultur og service Pensjonsutgifter SUM Overskott Sektorane har ved utgangen av oktober netto forbruk som er mindre enn det periodiserte budsjettet for same periode. Forbruket er også mindre enn for same periode i fjor. Auke i frie inntekter, reduserte renter og reduserte pensjonskostnader gjer at kommunen kan sjå ut til å lande på plussida sjølv om drifta av tenestene totalt sett kan sjå ut til å få eit overforbruk på om lag 2 mill. Rådmannen meiner no at administrasjonen har etablert eit sterkt (permanent) fokus på budsjett-/økonomistyring. Det er ei kjensgjerning at det er uforutsigbare faktorar i drifta av kommunane, som gjer at det er svært vanskeleg å forhåndsvurdere det økonomiske resultatet på slutten av året. Det er viktig at ein har respekt for dette kompliserte systemet, og ha takhøgde for at stipulering av resultat på førehand kan vise seg å vere feil når rekneskapen er gjort opp. Sjølv om det ut frå det ein veit no kan indikere at Volda kommune får eit overskot i 2014, så kan det prognostiserte resultatet endre seg ved at ufortsigbare faktorar slår inn på slutten av året. Vi kan få ikkje planlagde utgifter over natta (som til dømes ressurskrevjande brukarar, omsorgsovertaking i barnevernet mv). Drifta til Volda kommune er svært pressa og det vert stilt store krav til dei tilsette. Det har vore litt stigning i sjukefråveret dei to siste åra, og ei ev vidare utvikling i sjukefråveret vil medføre auka kostnader. Det stor usikkerheit knytt til pensjonsområdet, jmfr omtale foran. Vidare kan inntektsføresetnadane endre seg. Skatteinntektene på landsbasis kan bli mindre enn regjeringa si prognose. Volda kommune vil då få mindre i inntektsutjamning. Det er viktig å presisere at dette er overslag forbunde med usikkerheit, og at faktorane rundt pensjon er basert på stor usikkerheit (jfr også regjeringa si poengtering i kommuneproposisjonen om at dette er svært usikkert) Budsjett- og rekneskapsforskriftene pålegg kommunane å dekkje inn eventuelt avvik som kan oppstå i budsjettåret. Dette er også stadfesta av kommunestyret i samband med handsaming av forvaltningsrevisjonsrapporten om økonomisk styring (K-sak 172/13) og i budsjettvedtaket (K-sak 185/13). Det er samtidig ei kjent problemstilling at kommunesektoren har usikre rammevilkår. Det kan skje uføresette ting i tenestebehovet eller Side44

45 endring i rammevilkåra knytt til pensjon, inntekter, finans mv. som gjer at det kan oppstå relativt store budsjettavvik. Mange faktorar vil også vere usikre heilt til rekneskapen er oppgjort året etter budsjettåret. Dette er forhold som kommunen ikkje har påverknad på, og som ein berre må ha relativt grove prognoser på i forkant. Dette er ein rådmann sitt mareritt, men som ein berre må leve med. Det er viktig å skape forståing for dei økonomiske mekanismane i kommunesektoren. Dette gjeld fyrst og fremst hos politikarane, men også overfor innbyggjarane. Dette er ei stor utfordring då ein opplever at heller ikkje statlege myndigheiter forstår desse kompliserte samanhengane. Kommunesektoren vil måtte leve under usikkerheit. Det er difor avgjerande viktig at kommunen byggjer opp bufferar til å tole desse svingingane, og ikkje risikerer at vi må nærast handle i affekt med oppseiingar kvar gong vi har ei noko usikker prognose om at noko kan gå gale. Vi arbeider intenst for å skaffe oss gode rutinar og få best mogleg oversikt. Det skjer betring på dette. Det er samtidig viktig å vere medviten om at dette tek tid, men heile organisasjonen har sterkt fokus på økonomistyring. Rune Sjurgard Rådmann Henrik Skovly Økonomisjef Utskrift av endeleg vedtak: Sektor og stabseiningar Økonomisjef Rekneskapssjef Side45

46 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/1316 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato 210/14 Formannskapet Kommunestyret 215/14 Formannskapet ÅRSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN Handsaming: Dokument utsendt på møtedagen: - Saksdokument - Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Volda kyrkjelege fellesråd: Budsjett 2015 Fellesrådet sitt vedtak av Formannskapet bladde gjennom rådmannen sitt budsjettframlegg til formannskapet i møtet. Det vart opna for spørsmål og kommentar underveges i gjennomgangen av dokumentet. Rådmann Rune Sjurgard fekk permisjon under handsaming av saka, personal- og organisasjonssjef Geoffrey Armstrong tok sete som rådmann. Administrasjonen si tilråding: 1. Skatt på inntekt og formue for 2015 skal skrivast ut i samsvar med maksimalsatsane som Stortinget vedtek. 2. Kommunestyret vedtek følgjande prinsipp for drifta i Volda kommune: - Fokus på kjerneoppgåvene - Standard som er god nok - Optimalisere ressursbruken - Smarte løysingar - Fokus på budsjettstyring Side46

47 3. Kommunestyret vedtek framlegget til strategiar slik dei framgår av budsjett- og økonomiplandokumentet. 4. Overordna mål for Volda kommune vert vedtekne som det går fram av kapittel 3.1 i budsjettdokumentet. 5. Mål for sektorane/stabane vert som det går fram av kapittel i budsjettdokumentet. 6. Volda kommune si netto driftsramme i 2015 ( fordelt til drift) vert vedteken som vist i budsjettskjema 1A. 7. Volda kommune si netto driftsramme i ( fordelt til drift) vert vedteken som vist i budsjettskjema 1A. 8. Brutto og netto budsjettrammer for sektorane i 2015 vert vedtekne som vist i Budsjettskjema 1B, med dei tiltaka som framgår av budsjettdokumentet. 9. Brutto og netto budsjettrammer for sektorane i vert vedtekne som vist i Budsjettskjema 1B. 10. Investeringar i 2015 blir som vist i budsjettskjema 2B. Finansiering av investeringane blir vedteken som vist i budsjettskjema 2A. 11. Det vert i 2015 gjort låneopptak på kr Investeringar i blir som vist i budsjettskjema 2B. Finansiering av investeringane blir vedtekne som vist i budsjettskjema 2A. 13. Ubrukte løyvingar på investeringsbudsjettet for inneverande år (2014) vert overført til Satsane for drifstilskot til ikkje kommunale barnehagar i 2015 vert som vist i tabell nr 2 i saksutgreiinga. 15. Volda kommune nyttar lokale satsar for kapitaltilskot til ikkje kommunale barnehagar i Kapitaltilskotet er kr pr heiltidsplass i Det vert ikkje utbetalt ekstra tilskot til ikkje kommunale barnehagar med kapitalkostnader som overstig dei lokale satsane. 16. Kommunestyret vedtek å skrive ut eigedomsskatt på all fast eigedom i heile kommunen i 2015, jamfør eigedomsskattelova 2 og 3 bokstav a). 17. Kommunestyret vel å nytte bustadverdier (formuesgrunnlag utarbeidd av Skatteetaten) som metode ved taksering av bustadeigedomar. Andre eigedomar vert verdsett ved taksering etter eigedomsskattelova 8 A Skattesatsen i 2015 vert sett i medhald av eigedomsskattelova 11 og 13 til Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar kommunen tidlegare vedtekne skattevedtekter. Side47

48 20. Eigedomsskatten skal betalast i 3 terminar. 21. Nye tiltak for 2015 vert vedtekne i samsvar med omtale i kapittel 3.2 i budsjettdokumentet. 22. Løyving frå kraftfondet vert vedteke i samsvar med omtale i kapittel 2.10 i budsjettdokumentet. Alternativt budsjett Alternativt budsjett er omtalt i kapittel 1 i budsjettdokumentet. Her er det en skrivefeil. Den riktige skattesatsen skal vere 3,66, (ikkje 3,4 som det står i budsjettdokumentet). Eigedomsskatt For bustadhus har kommunestyret vedteke å skrive ut skatten på grunnlag av formuesgrunnlaget. Likningsverdien vil vere 25 % av formuesgrunnlaget. Utrekning av eigedomsskatten etter denne modellen vert da: År 1 (2014) Likningsverdi x 4 x 67 % x 2 o/oo År 2 (2015) Likningsverdi x 4 x 80 % x 4 o/oo (I dømet for 2015 er det brukt 4 promille som er i samsvar med rådmannen sitt forslag, men dette avheng av kva sats som vert vedteke av kommunestyret for 2015) Tilskot til ikkje kommunale barnehagar Kommunen skal fatte vedtak om tilskot for 2015 basert på det nye regelverket (rekneskapsmodellen). Dette inneberer at kommunen skal bruke rekneskapstala og barnetalet i dei kommunale barnehagane frå 2013 for å berekne tilskotssatsen. Rekneskapstala frå 2013 skal oppjusterast med anslaget på pris- og lønsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og 2015 som vart publisert i nasjonalbudsjettet i oktober. Deflatoren for 2014 og 2015 er i figuren under. (jamfør ) Side48

49 Deflator 3,0 3,0 Herav lønsvekst 3,3 3,3 I deflatoren utgjer løn knapt to tredjedelar. Rekneskap kompensasjon for pris/lønsvekst = endeleg tilskot for Side49

50 Tabell nr 1: Nasjonale satsar for 2015 Drift inkl. adm Nasjonale satsar 2015 pub. 22.oktober Per time Per heiltidsplass Drift Kapital Totalt inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 91,3 4,4 95, Tilskudd ordinære barnehager - store barn 44,3 4,4 48, Familiebarnehager - små barn 70,6 5,6 76, Familiebarnehager - store barn 53,8 5,6 59, Tabellen over viser dei nasjonale satsane for Bakgrunn for dei nasjonale satsane Tilskotet til ikkje-kommunale barnehagar er regulert i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlege tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Satsane er fastsatt på bakgrunn av Telemarksforskning sitt notat Nasjonale satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2015 I dei nasjonale satsane er det lagt til grunn ein maksimalpris på kr 2 580,- per månad jf. Prop. 1S ( ). Satsane kan verte justert som følgje av Stortingets handsaming av statsbudsjettet for Det er i utrekninga lagt til grunn den nye maksimalprisen. Kapitaltilskot ikkje kommunale barnehagar Det står følgjande i Rundskriv Udir forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkje-kommunale barnehager. Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikkje-kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i frå gjennomsiktige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt etter departementet. Dersom kommunen velger å gi tilskuddet ut i frå gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, er grunnlaget for beregningen kommuneregnskapet frå to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksregulerast med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). Volda kommune nyttar lokale satsar for kapitaltilskot til private barnehagar i Det vert ikkje betalt ut ekstra tilskot til private barnehagar med kapitalkostnader som overstig dei nasjonale satsane. Side50

51 Tabell nr 2: Volda kommune sine satsar for 2015 Volda kommune Per time Per heiltidsplass Drift inkl. Drift adm Kapital Totalt inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 88,7 1,7 90, Tilskudd ordinære barnehager - store barn 42,5 1,7 44, Familiebarnehager - små barn 71,1 5,8 76, Familiebarnehager - store barn 54,4 5,8 60, Tabellen over viser utrekna satsar for Utrekningane viser at dei kommunale satsane for drift inkludert administrasjonspåslag blir kr ,- pr til barn under 3 år og kr ,- for plassar til barn som er 3 år og eldre. Kapitaltilskuddet er berekna til kr 3 714,- pr heiltidsplass. Det er i statsbudsjettet for 2015 foreslått at minimumstilskotet til ikkje-kommunale barnehagar skal bli vidareført på dagens 98% i Dette minimumstilskotet, 98%, er lagt inn i utrekninga for tilskotet for Kommunane er foreslått kompensert for heilårsverknaden av tiltaket (frå 96 til 98% frå 1 august 2014) med 95,9 million kroner. Volda kommune vert tilført kr ,- som følgje av dette. I 2015 skal kommunen fatte vedtak om tilskot etter det nye regelverket, og etterjustere tilskotet for 2014 etter det gamle regelverket. Brutto og netto budsjettrammer Vi har teke i bruk Arena budsjettmodul, og inneheld rådmannen sitt framlegg til budsjett på detaljnivå. Sum utgifter og sum inntekter for kvar sektor går fram av budsjettskjema 1B ( er med som vedlegg mot slutten av budsjettdokumentet). Usikre faktorar. Det er budsjettforlik i Stortinget mellom regjeringa, KRF og Venstre. Detaljane for kva dette inneberer for kommunen sine frie inntekter er ikkje klare. Rådmannen har ofte gjort greie for den store usikkerheita knytt til budsjettering av pensjon. For 2015 er det budsjettert med 15% som arbeidsgjevar sin andel ( arbeidstakar betalar 2%). I møte med KLP 17. november er prognosen for 2015 justert opp til 16%. Vidare har rådmannen gjort greie for andre usikre faktorar i budsjettdokumentet og vil også i denne saka presisere nøvendigheita av å budsjettere med buffer for å ta høgde for usikkerheit og tole svingingar i drifta. Auke i gebyr på betalingstenester Auke i gebyr på dei enkelte betalingstenester vert handsama som eigne saker. Side51

52 Startlån Det er ikkje lagt inn opptak av nye Startlån (ordninga som kommunesektoren administrerer på vegne av Husbanken) i Vi har pr 17. november ca10 mill kr i ubrukte midlar, og vil dekke behovet i Innspel frå sektorane som ikkje er med rådmannen sitt framlegg til årsbudsjett og økonomiplan (både investering og driftstiltak) Sektorane vart i august invitert til å kome med forslag til nye tiltak i budsjettet for Her er ei kort oppsummering om tiltak som ikkje er med i rådmannen sitt budsjettframlegg: Oppretting av byggskikkpris (kr pr år) Nye hyller på biblioteket. Det er lagt inn ca kr mindre enn sektoren bad om. Ny reinhaldstilling Brann/eigedom 30% stilling - Kr Midlertidige bustader Auka Drifts og vedlikehaldskostnader,kr Omorganisering eigedom med effekt på gartnarområdet 1 ny stilling Kr Nye Krav til forvaltning av kommunale eigedomar 45% stilling (kr ), samt auka utgifter på kr Utviding av Mork skule er med i I innspelet frå oppvekstsektoren er dette foreslått budsjettert i AVSLUTTANDE KOMMENTARAR Rådmannen vil presisere at det er særskilt viktig at budsjettet byggjer på realistiske føresetnader. Det er mykje betre å vere open på ubalanse enn å prøve å trikse med inntekter og utgifter for at det skal vere balanse på papiret. Rådmannen gjer i den samanheng merksam på at det under nye tiltak er teke med driftstiltak knytt til lovfesta rettar der ein like gjerne kunne ha lagt desse inn under konsekvensjustert budsjett. Dette gjeld mellom anna auka sosialhjelp, avlastningsteneste for barn og unge og dagtilbod til funskjonshemma. Det skal vere ein viss balanse i alt vi gjer, ikkje berre i økonomien, men også i høve det menneskelege aspektet når det gjeld tenestene og arbeidsmiljøet. Rådmannen vil sterkt oppmode kommunestyret om å budsjettere realistisk og vere tydeleg på strategien for å kome i balanse i løpet av økonomiplanperioden. Det vil vere svært demotiverande dersom ein skal måtte rapportere på urealistisk budsjett. Vidare er det viktig å finne ei berekraftig balanse mellom oppgåvene og ressursar til å gjennomføre. Dette er avgjerande viktig for meistringskjensla og utviklinga i sjukefråveret. Sjukefråveret har også ei kostnadsside. Eit reknedøme på dette viser at eitt års fråver med full refusjon for ein arbeidstakar med ei årsløn på kr kostar kommunen Administrasjonen greier å presse ned utgiftene ved å redusere på innleige av vikar. Det medfører press på arbeidsmiljøet og i neste omgang redusert kapasitet/teneste overfor brukarane. Side52

53 Vedleggsliste: Innspel frå Volda kyrkjeleg fellesråd Uttale frå råd og utval Budsjett for interkommunalt IKT samarbeid Rune Sjurgard Rådmann Henrik Skovly Økonomisjef Utskrift av endeleg vedtak: Fylkesmannen Kommunerevisjonen Sektor og stabseiningar Økonomikonsulent Rekneskapssjef Side53

54 Volda Kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan Rådmannen sitt budsjettframlegg til Formannskapet Side54

55 Innhold FORORD ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR FINANS FONDSMIDLAR STATSBUDSJETTET FOR FRIE INNTEKTER GENERELLE STATSTILSKOTT KOSTRA (Volda kommune samanlikna med andre kommunar) FOLKETALSUTVIKLING STRATEGIAR FOR Å SKAPE BEREKRAFTIG ØKONOMI EIGEDOMSSKATT NÆRINGSUTVIKLING KOMMUNEREFORMA SEKTORANE OG STABANE INNLEIING BUDSJETTRAMMER BARNEVERNTESTA HAREID, ULSTEIN, VOLDA OG ØRSTA HELSE OG OMSORGSSEKTOREN KULTUR OG SERVICESEKTOREN OPPLÆRING OG OPPVEKSTSEKTOREN TEKNISK SEKTOR UTVIKLINGSSEKTOREN ØKONOMISTABEN PERSONAL- OG ORGANISASJONSSTAB ANSVARSOMRÅDE 80 (FELLES UTGIFTER OG INNTEKTER) INVESTERINGAR Side55

56 2 Side56

57 FORORD Arbeidet med dette budsjettframlegget er litt endra frå tidlegare år. Vi har teke i bruk Arena som ny budsjettmodul. Dette inneber at vi utarbeider konsekvensjustert budsjett på detaljnivå, og får ein prosess nedanfrå og opp i organisasjonen. Tidlegare vart det budsjettert på makronivå, og detaljbudsjetteringa vart gjort etter nyttår når kommunestyret hadde fordelt rammene. Med den nye måten å budsjettere på får vi betre kvalitetssikring og sektorane får større eigarforhold til budsjettet. Det var også ei samling med kommunestyret, rådmannen si leiargruppe og hovudtillitsvalde for å få tidlegare involvering i budsjettprosessen. Statsbudsjettet kom ikkje med overraskingar i høve det som var varsla i kommuneproposisjonen i vår. Volda kommune var gjennom ein formidabel snuoperasjon i Det vart gjort store nedskjæringar, omstillingar og innført eigedomsskatt. Dette var nødvendig for å kompensere for inntektstap på ca 30 millionar kroner. Tenestene og administrasjonen til Volda kommune er så nedskore at vi er svært sårbare, og på ein del område driv vi heilt i grenseland. Det er derfor nødvendig å styrke enkelte tenesteområde. Netto driftsresultat dei siste åra viser at Volda kommune ikkje har noko økonomisk handlingsrom. Netto driftsresultat i høve til inntektene bør ideelt vere på 3 % (resultatgrad). Dette indikerer om kommunen toler svinging i drifta og evne til å finansiere investeringar med eigne midlar. I budsjettforslaget er det lagt opp eit netto driftsresultat på kr 4,9 mill som utgjer ein resultatgrad på 0,7 %. Det er vidare lagt opp til avsetning av kr 7,5 mill til disposisjonsfond (1 % av inntektene). I forpliktande plan har kommunestyret ei målsetting om resultatgrad på 1 %. Ser ein resultatgraden og avsetning til disposisjonsfond i samanheng, så kan ein seie at dette er innanfor målsettinga. Avsetninga til disposisjonsfond er ein nødvendig buffer i drifta og for å byggje opp eigenkapital til framtidige investeringar. Ein bør også ha ein større buffer til å møte auka rente. Ved årsskiftet vert 86 % av lånemassen på flytande rente, og det må takast stilling til kor stor andel av lånemassen som bør bindast til fastrente. Rådmannen vil sterkt påpeike viktigheita av å budsjettere med reservar i drifta. Dette handlar om ansvarlegheit i økonomiplanlegginga, og er så viktig at det burde vore oppfølgt gjennom lovgjevinga for økonomistyring. Analyse av folkehelsedata viser at Volda kommune sine innbyggjarar generelt har god helse. Det er likevel enkelte utfordringar: Einsemd, angst, rus og livsstilssjukdomar. Ungdom, og særleg unge jenter som slit psykisk utmerkar seg. Aukande del barn og unge med overvekt i forhold til landsgjennomsnittet ROP-personar (Personar med rus og psykiske lidingar) med injeksjonsbruk Personar med dyssosiale personlegdomstrekk/forstyrringar med valdsfare Aukande alkoholbruk blant vaksenbefolkninga (- nasjonal trend. Folkehelserapporten) 3 Side57

58 Budsjettforslaget har ein tredelt profil. Den eine er ei styrking overfor grupper med særlege behov; utsette barn og unge, personar med rus og psykiske vanskar, sosialt vanskelegstilte og funksjonshemma. Den andre er retta mot planlegging og opparbeiding av næringsområde og bustadområde for å leggje til rette for auka verdiskaping og busetting. I satsinga for busetting inngår også tiltak med styrka beredskap og førebyggingstiltak mot flom og utrausing i Volda sentrum. Den tredje er styrking i ressursforvaltninga av kommunen si bygningsmasse. Den største investeringa er bygging av Øyra skule. Det har vore usikkerheit om det ville vere mogleg å finne dekning for ei så stor investering. Bygging av Øyra skule vil auke lånegjelda vesentleg med større risiko for utfordringar i drifta ved renteauke. Når ein ser heile økonomiplanperioden kan ein ikkje sjå at det vil vere mogleg å byggje Øyra skule utan auke i eigedomsskatten. Gjeldande økonomiplan er lagt på føresetnaden om 4 promille eigedomsskatt. Det er ikkje lagt opp til ytterlegare auke i komande økonomiplanperiode. I perioden er det ein føresetnad i planforslaget at det vert gjennomført større driftsendringar og strukturendringar for å skape balanse. KS Agenda har i ei KOSTRAanalyse frå august i år peikt på potensiale for reduserte utgifter på m.a drifta av grunnskule og barnehage der utgiftene ligg vesentleg høgare enn statleg normert nivå. Rådmannen har forståing for at eigedomsskatt er utfordrande politisk. Det er viktig å vere merksam på at det er summen av skatt og avgifter på eigedom som er avgjerande og ikkje kva ein isolert betaler i eigedomsskatt. Volda kommune er rimelegare enn samanliknbare kommunar når det gjeld avgifter for vatn, avløp og renovasjon. I 2014 vart det også kravd inn berre halv avløpsavgift. Dette vert også foreslått for Alternativet til auke i eigedomsskatt er å kutte ut nye tiltak og i økonomiplanperioden leggje ned og kutte i tenestene. Rådmannen har utarbeidd forslag til alternativt budsjett for 2015 med lågare auke i eigedomsskatten, frå 2 promille til 3,4 promille. I dette forslaget er Øyra skule utsett med 1 år og fleire av dei nye tiltaka er tekne ut. Konsekvensane er gjort greie for i budsjettdokumentet. Det er særleg nokre store usikkerheitsmoment i budsjettet og økonomiplanen. Dei eksterne usikkerheitsfaktorane er renteutviklinga og pensjonskostnadene. På tenestesida er det stor usikkeheit på anslaget på utgiftsbehehov til barneverntstiltak, avlastning til barn/unge og ressurskrevjande brukarar. Dette er forhold som er det er vanskeleg å ha full oversikt over, og der endra føresetnader kan gi store utslag. Det er foreslått avsett eit driftsberedsskapsfond som er dedikert til desse usikkerheitsfaktorane. Med det budsjettforslaget som er lagt fram legg ein til grunn at Volda kommune er ute av ROBEK i I økonomplanperioden må Volda kommune førebu seg på kommunesamanslåing og vurdere strategiar og tiltak for å ivareta innbyggjarane sine interesser. Forslaget som administrasjonen har levert skulle danne grunnlag for politisk prosess fram mot vedtak om budsjett og økonomiplan som kommunestyret har sitt eigarskap til. 4 Side58

59 1 INNLEIING Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Andre utgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansutgifter Finansinntekter Netto finanskostnad Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års overskot Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sun bruk av avsetninger Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Resultat Tabellen over viser hovudoversikt for komande økonomiplanperiode. Det er lagt opp til positivt netto driftsresultat for alle 4 åra. Avsetning til disposisjonsfond (over 7,5 mill kr) utgjer ca 1% av sum driftsinntekter i Side59

60 Alternativt budsjett Tabellen under rådmannen sitt framlegg til årsbudsjett/økonomiplan ein meir kompromert utgåve enn tabellen ovanfor. Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Eigedomsskatt Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansutgifter Finansinntekter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER Resultat I rådmannen sitt framlegg til årsbudsjett 2015/ økonomiplan er det budsjettert med eigedomsskatt på 4 promille. I tabellen under er det skissert eit alternativt budsjett for 2015 med eigedomsskatt på 3,4 promille Styrka kommunehelseteneste Økonomikonsulent/controller Opplæring personalfunksjonen Sjukefråversoppfølging Sum innsparte driftsutgifter Finanskostnader Oppstart Øyra Sum innsparinger Redusert eigedomsskatt Netto virkning 0 Det er forsøkt utarbeidd eit alternativt budsjett med lågare opptrapping av eigedomsskatten i 2015 enn det som er innarbeidd i gjeldande økonomiplan. Volda kommune har vore gjennom så store kutt i drifta, at det no er eit behov for å setje inn tiltak på sårbare tenester og støttefunksjonar retta mot arbeidsmiljøet og økonomistyring. Rådmannen meiner det er avgjerande viktig at Volda kommune byggjer opp disposisjonsfond med sikte på forsvarleg 6 Side60

61 økonomiforvaltning, og ein har derfor ikkje rådd til å redusere denne avsetninga for å redusere auken i eigedomsskatten. Det er i staden lagt fram eit alternativ der ein tek vekk nokre av dei nye tiltaka. Dette er tiltak som har vore grundig vurdert som nødvendige, og det har derfor konsekvensar for kommunen si utvikling å ta dei vekk. Styrka helsestasjon/kommunehelseteneste Ved å ta vekk dette tiltaket vil Volda kommune ikkje styrke helsestasjon/kommunehelsetenesta slik intensjonen er frå regjeringa. Konsekvensen er at ressursen tilsvarande psykologstillinga vert inndregen, og at det ikkje vert rom for ev samarbeid med Ørsta kommune om psykolog og heller ikkje rom for styrking i andre delar av det helseførebyggjande arbeidet for barn og unge. Økonomikonsulent/controller Konsekvensen av å ikkje prioritere dette tiltaket er at vi ikkje får prioritert utvikling av økonomiske rutiner, opplæring og styrka fokus på analyse og oppfølging av planlagt økonomistyring. Det er mellom anna under utarbeiding ein forvaltningsrevisjonsrapport på innkjøpsområdet som truleg vil avdekkje stort behov for utvikling av rutinar, opplæring og oppfølging. Utan denne funksjonen vil vi ikkje ha kapasitet til å følgje opp pålegg om tiltak som vil kome i rapporten. Ein annan konsekvens er manglande overlapping dersom nøkkelpersonar på rekneskap skulle få langtidsfråver. Med intenst arbeidspress kan dette vere ein risiko. Utan denne stillinga vil vi heller ikkje få til kompetanseoverføring ved generasjonsskifte blant nøkkelpersonell. Summen av dette er at det vil gå seg utover kommunen si økonomiske styring og kommunen sin økonomi. Opplæring personalfunksjonen Konsekvensen av å ta vekk tiltaket er at fleire nytilsette ikkje får nødvendig opplæring og kan oppleve manglande meistring og risiko for høg omløpshastigheit i stillingane i personalavdelinga. Mangel på opplæring vil gjere at vi ikkje får utnytta systema og at arbeidsflyten vert mindre effektiv. Sjukefråversoppfølging Konsekvensen av å ta vekk dette tiltaket er at kommunen ikkje har innsatsmidlar å setje inn for særskilt oppfølging av sjukefråveret på arbeidsplassar der dette er særleg høgt. Utan eigne midlar er det også mindre sjansar for å få ut eksterne midlar til aktiv oppfølging. Konsekvensen kan vere at høgt sjukefråver kan forbli høgt på arbeidsplassar der det er behov for ekstraordinær oppfølging og særskilte tiltak. Det vil slite på arbeidsmiljøet over tid, og det vil også ha negativ økonomisk effekt. Utsetje bygging av Øyra skule med eitt år Det vil innebere at det vil ta eitt år ekstra før elevane ved Øyra skule får tilfredsstillande og godkjende undervisningslokale. Kommuneoverlegen har utarbeidd tilstandsrapport og er 7 Side61

62 tydeleg på nødvendigheita av å starte bygginga av skulen i Kommunestyret har også som intensjon å starte bygginga av skulen hausten Rådmannen meiner at konsekvensen av å utsetje eller kutte dei ovannemnde tiltaka er svært uheldige. Dersom Volda kommune skulle vurdere redusert auke i eigedomsskatten i 2015, meiner rådmannen det mest naturlege ville vere å sjå på tenesteprofilen og redusere der utgiftene til Volda kommune ligg høgare enn statleg normert nivå. Dette ville innebere at ein måtte gjere noko med skule- og barnehagestrukturen. Det er eit potensial for ein reduksjon på om lag 2 millionar i 2015 (om lag 5 millionar på årsbasis) innanfor dette området, samtidig som at alle barn/elevar får ytt tenester på same nivå som i dag. Forskjellen er at einingar vert slått saman og at nokre barn/elevar må får auka reiseveg. Rådmannen oppfattar det slik at det ikkje er aktuelt å vurdere dette politisk i 2015, og dette vert derfor ikkje fremja. Det må derfor bli opp til kommunestyret å vurdere dette som ev alternativ opp mot konsekvensane av alternativt budsjett framstilt av administrasjonen dersom det er aktuelt å gå for redusert auke i eigedomsskatten. Det er til slutt kommunestyret som må vurdere kva som er rett prioritering med omsyn til å ivareta økonomisk styring og behovsdekning på tenestene overfor ulike brukargrupper. Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Eigedomsskatt Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansutgifter Finansinntekter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER Resultat Gjeldsfelle Kommunesektoren har objektivt et stort investeringsbehov. Hovudforklaringa til det er befolkningsvekt og statlige føringer på kvalitet. Låg rente (som vi har hatt i lang tid gjer det mogleg å lånefinansiere investeringar. Etter kvart vil rentenivået auke til normalt nivå. Då vil rentebelastninga auke med utgangspunkt i det nye gjeldsnivået. Volda kommune hadde ved utangen av 2013 ei ordinær lånegjeld på ca 709 mill kr. Ved utgangen av komande økonomiplanperiode, så er lånegjelda estimert til å verte ca 1,05 milliard. Finansutgiftene 8 Side62

63 (renter og avdrag) vil vere ca 60 mill kr med dagens rentenivå. Med normalisering av rentenivået auke med fleire titals mill kr. Utgiftene må kuttast enno meir, og vi kan ha kome i ei gjeldsfelle. Situasjonen er tilsvarande for dei fleste andre kommunar, og særleg har kommunane i Møre og Romsdal høg gjeld samanlikna med resten av landet. Det er enklare å ha høg lånegjeld når renta er historisk låg. Det er først når renta stig at ein må gjere tiltak i drifta for å finne dekning. Volda kommune har ikkje bufferar og toler ikkje rentesvinging. Det er alltid usikkerheit rundt faktorar som kan påverke renta, sjølv om sentrale økonomar uttaler at det ikkje er noko som skulle tilseie renteauke på kort sikt. Det må påreknast at renta i framtida vil kome opp på eit normalnivå på om lag 4 %. Kommunen må sjølv bere risikoen med renteauke og vurdere konsekvensane av ein slik meirkostnad. Når ein ikkje har bufferkapital til å tole auken, så vil rådmannen rå til at ein kjøper seg forsikring ved rentesikring. Kor stor andel av låneportefølgja som skal sikrast, på kva måte og tidshorisont, føreset rådmannen at ein får ei grundig drøfting på i lag med formannskapet i samsvar med intensjonen i finansreglementet. Rådmannen er glad for at Volda kommune har politikarar som gjennom finansreglementet signaliserer så tydeleg vilje til å ta ansvar for kommunen si finansforvaltning. Renteutviklinga vil uansett vere usikker, og uansett vert dette noko ein må ha ei kvalifisert vurdering av utan heilt å vite. Dette vil også kunne innebere at ein i framtida kan meine at disposisjonar som vert vurdert som rett i dag, vil verte sett på som uklokt når meir av framtida vert kjent. 9 Side63

64 2 ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR Vi skal i dette kapitelet sjå på faktorar som er avgjerande for den økonomiske handlefridomen vår: Finansområdet Fondsmidlar Statsbudsjettet for 2015 Frie inntekter Generelle statstilskott Folketalsutvikling Eigedomsskatt Næringsutvikling Kommunereforma Vi skal i tillegg sjå på Volda kommune i høve til andre kommunar ( KOSTRA). Tabellen under viser budsjettskjema 1 A for komande økonomiplanperiode. Budsjettskjema 1A viser kor mykje som kan fordelast til drift etter det er teke omsyn til netto finans kostnader og netto avsetningar. I resten av kapittel 2 er det gjort grundig greie for føresetnadane som ligg til grunn utrekning av budsjettskjema 1A. Budsjett Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum frie inntekter Eigedomsskatt Andre generelle statstilskudd SUM disponible inntekter Renteinntekter Utbytte Tussa Avkastning plasseringar Renteutgifter Avdrag på lån Netto finanskostnad Avsetning til disposisjonsfond Bruk av tidl års overskot Bruk av disposisjonsfond NETTO AVSETNINGER Til fordeling drift Sum fordelt drift fra skjema 1B Resultat Side64

65 2.1 FINANS Volda kommune har ei slik samansetjing av langsiktig gjed pr : Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktinger Lånegjeld Sum langsiktig gjeld Dei kommunale rekneskapsreglane vedkommande pensjon blei endra i Som eit resultat av dette er pensjonsforpliktingar nå definert som langsiktig gjeld i balanserekneskapen til kommunen, jamfør tabellen ovanfor. Ein kan grovt sagt seie at den langsiktige lånegjelda til kommunesektoren kan delast inn i 2 kategoriar, sjå tabellen under. Vi har ordinære lån som vert nytta til å finansiere investeringane til kommunen. Desse utgjer ca 709 mill kr ved slutten av året. Den andre kategorien er Startlån, og er Husbanklån som etter bestemte vilkår blir lånt ut vidare til innbyggjarane. Avdrag og renteutgifter som vi betalar til Husbanken, skal i prinsippet vere lik avdrag og renter vi mottar frå låntakarane. Volda kommune si langsiktige gjeld til låneinstitusjonar er som vist i tabellen under: Langsiktig lånegjeld ordinære lån (*) Startlån Sum langsiktig lånegjeld (*) = Av dette er kr sertifikatlån Det er ikkje heile den ordinære langsiktige lånegjelda som belastar økonomien til kommunen. Vi kan vise det ved å ta utgangspunkt i tabellen under: Ordinære langsiktig lånegjeld Omsorgssatsing Sjølvkost (vatn og avlaup) Grunnskolereform Kyrkjebygg Investering i skulebygg (2001) Lån som belaster kommunens økonomi Sum Det er abonnentane som gjennom avgiftene betaler finanskostnadene innanfor VAR.området. 57,3 mill kr av den ordinære lånegjelda er knytt til VAR (Vann, Avløp Renovasjon)- lån. Fram til 2017 vil vi få over 6 mill kr i rentekompensasjon frå staten vedkomande investeringar (kr ) i samband med grunnskulereforma 97. Dei neste 30 åra vil vi få tilskot på ca 45,4 mill kr (+ renter) frå staten i samband med investeringar i omsorgsbustader 11 Side65

66 og omsorgssenteret. I tillegg får vi rentekompensasjoni 20 år (på grunnlagav et eit beløp opphavleg23,7mill kr) vedkomandeinvesteringari skulebygg(ordningavart innført i 2001 Tabellenunderviser korleis denlangsiktigegjeldavil utvikle segi nesteøkonomiplanperiode dersområdmannensitt forslagtil investeringari perioden vert vedteken Ordinærlånegjeld pr 1 januar Planlagteordinærelåneopptak Minimumsavdrag = Estimertlånegjeldpr 31.desember Gjennomsnittligrentesats 3,16% 2,35% 2,36% 2,49% 2,70% Utviklinga i lånegjelder illustrert i grafenunder. Estimertlånegjeldper 31.desember Beløp Vi har lagt til grunn følgjande gjennomsnittlegerentesatsarpå Volda kommune si låneporteføljefor dei ulike årene: ,16% ,35% ,36% ,49% ,70% 12 Side66

67 Ved utrekning av renter er det gjort følgjande føresetnader: Alle nye lån vert etablert til flytande rente Det vert ikkje etablert nye fastrenter Marginen på 0,4% vert lagt til grunn for heile økonomiplanperioden Tabellen ovanfor viser berre kommunen sine ordinære lån som er med talgrunnlaget i tabellen ovanfor. Startlåna frå Husbanken er ikkje med. Finansutgifter Renter investeringslån Renter Startlån Sum renter Avdrag investeringslån Sum finansutgifter Renteutgifter Låneporteføljen er bygt opp av lån med flytande rente som er basert på 3M nibor. Denne renta vert lagt til eller trekt frå ein margin etter avtale med långjevar. Ved utgangen av året utgjer denne marginen +0,40% (+40 basispunkter) for alle lån som vi har i Kommunalbanken. For sertifikatlånet er marginen 0,15%. I tillegg er det etablert rentebytteavtaler (renteswapper) som sikrar kommunen fast rente på deler av sine innlån. Renteswappene har eit omfang som gjer at fastrenteandelen i låneporteføljen var 42 % ved årsskiftet. Dermed er 58% flytande rente. Låna forfell slik: Saldo 2013 Utløpsdato Sertifikatlån verdipapirmarknaden desember 2014 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR juni 2030 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR september 2022 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR mars 2031 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2036 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR september 2037 Sum Side67

68 Ei rentebytteavtale er ei avtale om å bytte vilkår på lån eller innskott. Den eine parten bytter flytande mot fast rente, og den andre parten bytter fast rente mot flytande rente. Rentebytteavtalen er uavhengig av dei underliggande låna. Volda kommune har valt å nytte renteswappar (rentebytteavtaler) ved etablering av fastrente. Hovudforklaringa til dette er at det lenge har vore billigare enn å nytte tradisjonelle fastrentelån, der både kreditten, renterisikoen og avdragsstruktur inngår i eit produkt. Renteswap/rentebytteavtale er ein kontrakt mellom ein bank og kommunen om bytte av rente. Ein slik avtale inneber bytte av fast rente mot flytande/kort rente, som i kommunen sitt tilfelle er 3M nibor. Volda kommune har 3 rentebytteavtalar på til saman 300 mill: Volda kommune betaler fast rente på 4,25% til banken (av eit beløp på 200 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 200 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har sluttdato Volda kommune betaler fast rente på 4,33% til banken (av eit beløp på 50 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 50 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har slutttidspunkt desember Volda kommune betaler fast rente på 4,47% til banken (av eit beløp på 50 mill kr). Banken betaler flytande rente (3 mnd Nibor) av eit beløp på 50 mill kr til Volda kommune. Denne rentebytteavtalen har sluttidspunkt juni Volda kommune har rentebytteavtaler på 42 % av den totale låneporteføljen. Den eldste rentebytteavtalen (200 mill kr) går ut den 17 desember Fastrenteandelen vil frå og med dette tidspunktet være nede i 100 mill kr ( ca 14 % av den totale låneporteføljen). 14 Side68

69 Låneporteføljen Volda kommunes låneportefølje utgjer no ca 709 millionar kroner. Ved inngangen til 2015 vil fastrentedelen i låneporteføljen være låg og ligge omkring 14%. Dette betyr at lånekostnaden i stor grad bestemmast av nivået på den korte renta, i praksis 3M interbankrente (3M nibor). I marknaden settast det kontinuerlig pris på framtidig 3M niborrente, ved at låntakarar og långivarar handlar sikringskontraktar. Kommunen nyttar nivået på sikringskontraktane som budsjettrente, i tabellen nedanfor kalla "3M nibor forward": Budsjettrente 3M nibor - historisk og markedsprising for ø.planperioden jan.07 nov.07 sep.08 jul.09 mai.10 mar.11 jan.12 nov.12 sep.13 jul.14 mai.15 mar.16 jan.17 nov.17 sep.18 3M nibor 3M nibor forward Kommunen sitt flytande lån vert renteregulert kvar 3. månad til gjeldande 3M niborrente. I tillegg krev långivaren ein margin, som for dei fleste låna (Kommunalbanken) pt. ligg på +0,40 prosentpoeng. Det har ei tid vore spådd at investeringane i oljebransjen vil falle i 2015 og at dette vil påverke norsk økonomi på ein negativ måte. Reduserte investeringar ventar å påverke rentesettinga frå Norges Bank, og ein del analytikarar antek at Norges Bank vil bli nødt til å redusere styringsrenta. I tillegg har oljeprisen falt ein del den siste tida, noko som også er negativt for norsk økonomi. Sjølv om verdien på norske kroner også har falt, veg ikkje kronefallet fullt ut opp for fallet i oljeprisen. Alt anna likt vil dette gje eit press ned på rentene. I Sverige har Sentralbanken den siste tida redusert styringsrenta til null. I Europa har den Europeiske sentralbanken i haust igongsett kvantitative lettelsar. Dette betyr i praksis at det trykkast pengar som nyttast til å kjøpe rentebærande verdipapir - i eit forsøk på å stimulere 15 Side69

70 kredittveksten og aktiviteten i økonomien. Europa har heilt sidan finanskrisa i 2008 slitt med å oppnå vekst, sjølv om det sjølvsagt er ulike regionale forskjellar innad i EU. Tabellen nedanfor illustrer at Volda kommune vil få låge renteutgifter i 2015, samanlikna med Tabellen illustrerer også kva for ein konsekvens ei rente som er 2 prosentpoeng høgare enn budsjettrenta får av betydning for samla (brutto) renteutgifter (her er ikkje effekten av auka inntekter som sjølvfinansierande lån/rentegodtgjersle/osv teke med i berekninga): 50 Årlige renteutgifter Millioner prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift Kommunane formidlar Startlån frå Husbanken. Renta kommunen betalar til Husbanken er noko høgare enn det låntakarane betalar til kommunen. Renteutgiftene er difor budsjettert kr høgare enn renteinntektene (sjå neste tabell). Avdrag investeringslån Volda kommune budsjetterer med minimumsavdrag på sine langsiktige lån. Verdien av anleggsmidlane (bygningar, transportmidlar etc.) og levetida til desse, er avgjerande for kor mykje vi må betale i årlege avdrag. Minimumsavdrag kan bli rekna ut ved 2 ulike metodar, forenkla metode og avansert metode. Volda kommune nyttar metoden som gir den lågaste avdragsbelastninga pr år (avansert metode). Det endelege talet vil først vere klart ved avslutning av rekneskapen for det enkelte år. Minimumsavdraget vart ca 21,8 i 2013, og er budsjettert med 23,6 mill kr i 2014, Minimumsavdraga vil auke sterk i komande økonomiplanperiode på grunn av den planlagde investeringa i Øyra skule. 16 Side70

71 Finansinntekter Tabellen under viser dei budsjetterte finansinntektene for dei neste 4 åra: Renteinntekter formidlingslån Ordinære renteinntekter Utbytte Tussa Verdiauke obligasjonsfond m.m Sum Renteinntekter Startlån (Husbanken) Renteinntektene er det låntakarane betalar i renter. Dette skal samsvare nokolunde med det kommunen har i renteutgifter til Husbanken. Men det viser seg at renteinntektene har vore lågare enn renteutgiftene. Ordinære renteinntekter Det er budsjettert med 1,5 mill kr pr år i økonomiplanperioden. Utbytte Tussa 2011 fekk Volda kommune kr (kr pr aksje) i utbytte frå Tussa. I 2012 vart utbytet kr pr aksje som utgjorde kr på Volda kommune. I 2013 fekk Volda kommune eit utbytte på kr , men nesten 8 mill kr av dette var ekstraordnært utbytte i samband med emisjonen då KLP kom inn som eigar. I 2014 har vi fått eit utbytte på kr Vi har budsjettert med eit utbytte på 3,5 mill kr i 2015 (utgjer kr.7231 pr aksje), og 5 mill kr pr år i tidsrommet Volda kommune har 484 aksjar i Tussa (15,96 %). Dette er såkalla B-aksjar som ikkje er fritt omsettelege og berre kan eigast av kommune eller fylkeskommune. Volda kommune har saman med dei andre eigarane inngått ein aksjonæravtale som skal gjelde i 6 år. Kommunen har hatt eit langsiktig siktemål med eigarskapen i Tussa. Kommunen har også finansielt motiv for å vere eigar i Tussa, og det er viktig å signalisere overfor selskapet at kommunen har forretningsmessig forventing om at Tussa Kraft AS leverer økonomiske resultat som gjer at Volda kommune får ei tilfredsstillande avkastning av den kapitalen som er stilt til rådigheit for selskapet. Dersom Tussa Kraft AS ikkje greier å levere resultat etter Volda kommune sine forventingar i aksjonæravtaleperioden, bør kommunen vurdere sitt strategiske eigarskap i selskapet. Rådmannen meiner det likevel er viktig å signalisere forventingar til Tussa og foreslår eit forventa utbyte frå og med 2016 på kr pr aksje som vil utgjere kr 5 mill årleg for Volda kommune 17 Side71

72 Aktiva (plasseringar obligasjonsfond, pengemarknadsfond) Volda kommunes portefølje er delt mellom Storebrand og DNB. Ca rundt tusenårsskiftet selde Volda kommune kraftaksjer, og sette av midlar frå salet på ubunde investeringsfond. Det vart bestemt å plassere pengene (likvidene) fra salet i finansmarknaden (aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond): Kommunestyret vedtok nytt finansreglement i møte den 28. august d.å. I følgje kommentarane til forskrift for finansforvaltning skal kommunestyret i reglementet foreta ei avgrensing av kva midlar som ein reknar å vere langsiktige finansielle aktiva, og som difor kan forvaltast langsiktig. Attståande midlar frå sal av kraftaksjar (utgjorde kr pr 1. januar 2014) vert rekna som kommunen si langsiktige finansielle aktiva jfr kapittel 8 i finansreglementet ( K-sak 109/14 og orienteringssak for kommunestyret nr 37/14) Attståande midlar frå sal av kraftaksjar er sett av på ubunde investeringsfond, og utgjorde som sagt kr ved utgangen av Det er i tillegg gjort følgjande disponeringar av fondet i 2014: Kr til datainvesteringar på legekontoret (PS 104/14) Kr til ombygging av postlokala (PS 165/14) Attståande midlar er dermed ca kr Ved utangen av september har plasseringar i finansmarknaden ein verdi på ca 86 mill kr. Differansen mellom ubunde investeringsfond (ca 56 mill kr) og samla verdi ved utgangen av september 8 ca 86 mill kr) er reine likviditetsmessige plasseringar. Desse 30 millionane kan ikkje nyttast i budsjettet, og er berre ei plassering som over tid vi gje betre avkastning enn rente på bankinnskot. Det er berre eventuell avkastning av de nemnde 30 millionane som kan nyttast i budsjettet. Volda kommune vil ha utfordringar med omsyn til likviditeten mot slutten av året. Det er 2 hovudforklaringar til dette. For det første har vi premieavvik på ca 54 mill kr (pensjon som er betalt, men ikkje utgiftsført i rekneskapen). For det andre får vi ikkje gjennomført låneopptak før kommunen er ute av ROBEK. Vi må difor vekte oss ned (frå ca 86 mill kr) til det som er kommunen si langsiktige finansielle aktiva (ca 56 mill kr). Dette vert gjennomført i november. Dette får følgjande effekt i kommunen sitt balanserekneskap (omløpsmidlar): Kommune sine bankinnskot vert styrka med ca 30 mill kr Aksjer og andeler vert redusert med tilsvarande beløp Volda har 2 forvaltarar av plasseringane (DNB og Storebrand). Rådmannen meiner det er mest tenleg å ein forvaltar. 18 Side72

73 For å skaffe likviditet slutta Formannskapet seg( i F-sak 196/14) til nedvekting av forvaltningskapitalen. 2.2 FONDSMIDLAR Det er 4 ulike fond i kommunerekneskapen: Bundne driftsfond Ubundne driftsfond (inkludert disposisjonsfond) Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Volda kommune hadde ved utgangen av 2013 om lag 115,4 mill kr på ulike fond: Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Bundne driftsfond Bundne driftsfond kan berre brukast til bestemte formål i driftsrekneskapen. Pr hadde Volda kommune i underkant av 28, 5 mill kr i bundne driftsfond (fordelt på 114 ulike fond). Dei store fonda her er: Sjølvkost området kloakk er på 9,56 mill kr. Fond for kompensasjonsmidlar for næringslivet i Volda (auka arbeidsgjevaravgift) utgjorde litt over 2,4 mill kr. Konsesjonsfond for kraftfondet utgjer i underkant av 1,6 mill kr. Samordning og utviklingsstaben har litt over 3,57 mill kr i bunde driftsfond knytt til integrering av flyktningar. Skjønnstilskotet etter uveret Dagmar utgjorde i underkant av 1,57 mill. 19 Side73

74 Ubundne driftsfond Ubundne driftsfond er sett saman slik: Fond ungdomsrådet 0 0 Pensjonsfond Disposisjonsfond Sum I 2015 er det ei målsetting å budsjettere med eit netto driftsresultat som utgjer 1 % av sum inntekter. For perioden er det ei målsetting at netto driftsresultat kvart av åra skal utgjere mellom 1 2 % av sum inntekter. Formålet med denne målsettinga er at Volda kommune skal få ei meir stabil drift og ha buffer til å tole svingingar, samt kunne opparbeide driftsfond som kan nyttast til eigenkapital for framtidige investeringar. Det er viktig at målsettinga tek utgangspunkt i Volda kommune sin situasjon og utfordringar, og at målet ein set seg kan vere realistisk å oppnå. Det vil krevjande å nå målsett netto driftsresultat da det må framskaffast over drifta. Volda kommune må bruke tid på å byggje opp dette, og må vere budd på særlege utfordringar når renteutgiftene knytt til særleg Øyra skule får full verknad. Vi ser av tabellen ovanfor at disposisjonsfondet utgjer kr ved utgangen av Rekneskapen for 2013 vert avslutta med eit overskot på ca 13,7 mill kr. Heile overskotet vart tilført disposisjonsfondet da kommunestyret handsama rekneskapen i juni I etterkant har kommunestyret vedtatt å bruke ca 11,4 mill kr av fondet (inkludert ca 10,8 mill kr til saldering av budsjettet for 2014). Det er ca 2,5 mill kr attståande på disposisjonsfondet når rådmannen presenterer framlegget til årsbudsjett 2015/økonomiplan for kommunestyret den 13 november. Det er budsjettert med avsetning på over 7,5 mill kr til disposisjonsfond for kvart år i økonomiplanperioden, og utgjer ca 1% av årlege driftsinntekter. 20 Side74

75 Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond kan nyttast til eigen- eller del finansiering av kommunale investerings prosjekt. Fonda utgjer samla 63,36 mill kr ved Dei ubundne investeringsfonda til Volda kommune skriv seg i hovudsak frå sal av Volda kommunale el-verk og Tussa-aksjar (utgjer 59,6 mill kr ved utgangen av året). Desse midlane vart i si tid likviditetsmessig plassert i finansmarknaden (aksje, obligasjon og pengemarknadsfond). Ved eventuell bruk av investeringsfonda til å finansiere investeringar må plasseringa i obligasjon - og aksjemarknaden bli tilsvarande redusert. Det er til slutt ca 3,7 mill kr på diverse mindre fond. Momskompensasjon generert frå investeringar er det største av desse (ca 1,7 mill kr). Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond kan berre brukast til bestemte formål i investeringsrekneskapen, og er på kr ved utgangen av Dette er ei auke på litt over 1,2 mill kr i høve til KLP skjønnsoppgjer rådhusbrann er det største fondet (kr ). Dei andre ubundne fonda utgjorde ca 10,3 mill kr. Fond til nedbetaling av husbanklån (nesten 9,2 mill kr) er det desidert største av desse. 2.3 STATSBUDSJETTET FOR 2015 Regjeringa la fram forslaget til statsbudsjett 8 oktober. Her er kort om hovudpunkta i statsbudsjettet: Prisvekst Pris- og lønsveksten (deflator) er anslått til å bli 3% i 2015 for kommunesektoren samla. Av dette utgjør lønsveksten 3,3%. Den kommunale deflatoren er bygd opp av venta endringar i pris- og lønsvekst. Den ligg til grunn for kommuneopplegget i statsbudsjettet for å korrigere for reelle endringar i kommunesektoren sine inntekter. Det inneberer at realveksten i kommunesektoren sine inntekter er pris- og lønsjustert for å rekne ut realveksten. Deflatoren for 2014 og 2015 er i figuren under. 21 Side75

76 Deflator 3,0 3,0 Herav lønsvekst 3,3 3,3 I deflatoren utgjer løn knapt to tredjedelar. Inntektsvekst I forslaget til regjeringa vil kommunesektoren sine inntekter få ein realvekst på 6,2 milliardar kroner, rekna frå revidert nasjonalbudsjett frå mai i Veksten i frie inntekter utgjer 4,4 milliardar kroner, der 3,9 milliardar kroner går til primærkommunane. Veksten i frie inntekter skal mellom anna dekke auka utgifter til endringar i demografien og auka pensjonskostnader. Veksten i frie inntekter skal dekke: Demografi Nytt anslag tilseier at demografiutgiftene aukar med 3,1 milliardar kroner til neste år. Ein del av utgiftsauka blir finansiert gjennom øyremerka midlar, medan om lag 2,7 milliardar kroner dekkast gjennom auking av frie midlar. Primærkommunane sine utgifter knytt til endringar i demografien er om lag 80 prosent av dette. Pensjonskostnader. Som varsla i kommuneproposisjonen for 2015 er det venta at pensjonskostnadene til kommunesektoren vil auke med 0,5 milliardar kroner utover det som kompenserast gjennom deflatoren. Kommunane sin del av dette utgjer om lag 80 prosent. Regjeringa grunnar veksten i frie inntekter utover dette med: Styrking av helsestasjons- og skolehelsetenesta med 200 millionar kroner Styring av kommunale tenester til rusavhengige og personar med psykiske lidingar med 200 millionar kroner Meir fleksibelt barnehageopptak med 100 millionar kroner 22 Side76

77 Styrka veksttilskott Regjeringa vil styrke kommunane med store investeringsbehov som følje av sterk auke i folketalet. I forslaget til regjeringa er vekstgrensa redusert til 1,6 prosent auke i folketalet i årleg gjennomsnitt dei siste tre åra. Satsen er satt til kroner per innbyggar. Grensa og satsen for veksttilskottet er endra i høve til signala i kommuneproposisjonen. Aukinga i veksttilskottet finansierast delvis ved eit trekk i innbyggartilskottet for alle kommunane, og delvis ved at satsen for kommunane som får veksttilskott er redusert til kroner. I Møre og Romsdal får kommunane Ørskog, Skodje, Sula og Giske veksttilskott i Vekstilskotet utgjer over 400 mill kr på landsbasis. Det er kommunesektoren sjølv som finansierer ordninga ved trekk i innbyggjartilskotet. Volda kommune mistar årleg over kr som følgje av dette. Oppvekst barnehage og skule Som nemnt er 100 millionar kroner av veksten i frie inntekter grunna med auka fleksibilitet i barnehageopptaket. Regjeringa foreslår i tillegg fleire satsingar innan barnehage og skole: - Regjeringa gjennomfører eit lærarløft ved å styrke satsinga på vidareutdanning for lærarar med 144 millionar kroner over Kunnskapsdepartementet sitt budsjett i Styrkinga inneberer ei auking på nye studieplassar til vidareutdanning. - Styrka satsing på kompetanseheving for barnehagetilsette i 2015 ved å auke tilskottet til dette føremålet med om lag 60 millionar kroner over Kunnskapsdepartementet sitt budsjett - Endra sosial profil i barnehagen ved eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Dette sikrar at betalinga for ein heiltidsplass maksimalt skal utgjere 7 prosent av ein familie sin samla person- og kapitalinntekt. Endringa er føresatt at kan trå i kraft 1. august i Som kompensasjon for dette aukar rammetilskottet til kommunane med 111,6 millionar kroner (utgjer kr i auka rammetilskot for Volda kommune). - Maksimal foreldrebetaling i barnehagen aukar frå 1. januar i 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i månaden. Som følje av dette blir rammetilskottet til kommunane redusert med 312 millionar kroner (utgjer kr i reduksjon for Volda kommune) 23 Side77

78 Samhandlingsreforma Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta (KMF) avviklast. Uttrekket frå kommuneramma blir etter beste anslag for faktiske KMF-utgifter i Det vil seie det utgiftsnivået kommunane ville hatt til oppgåva ved uendra ansvar. På grunnlag av det blir kommuneramma redusert med om lag 5,7 milliardar kroner i Rammetilskotet til Volda kommune er trekt kr som følgje av dette. Forslag om nye eller endra oppgåver Statsbudsjettet 2015 inneheld fleire forslag om nye, endra eller korreksjonar av oppgåver for kommunane. Alle endringar som har økonomiske konsekvensar for kommunane kompenserast eller trekkast for i dei frie inntektene. Endringane her kjem utanom veksten i dei frie inntektene. Tabellen under viser slike endringar for statsbudsjettet 201. Nokre av endringane er omtalt ovanfor. Andre sentrale endringar er omtalt under tabellen. Merk at tala i tabellen under er i 2015-kroner (heile tusen). Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (1000 kr) Innlegmmingar Tilskot til gjeldsrådgjeving Korreksjoner Finansiering av kurs ved Ål folkehøyskole og -500 kurssenter for døve, heilårseffekt av endring i 2014 Styrking av Nav-kontaktsenter Styrka tilsyn med barn i fosterheim, heilårseffekt Auka eigendel i statlege barnevernsinstitusjonar Adopsjon, flytting av utreiingsansvar til Bufetat Redusert eigendel for personar på dobbeltrom, heilårseffekt av endring i 2014 Tuberkoloseførebyggjande arbeid, heilårseffekt a Avvikling av kommunal medfinansiering Uttrekk av frigjorte midlar ved utbygging av tilbod om augeblikkeleg hjelp Brukarstyrt personleg assistanse Auka likeverdig handsaming av kommunale og ikkje-kommunale barnehagar, heilårseffekt. Valfag ungdomstrinnet 10. trinn, heilårseffekt Etterspurnad etter barnehage ved auka kontantstøtte, heilårseffekt av endringar 2014 Reversering av innføring av kulturskuletilbod i skule/sfo, heilårseffekt av endring i 2014 Reversering av ordninga med gratis frukt og grønt, Side78

79 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (1000 kr) Overføring av Hunstad skole frå Statped til Bergen kommune, heilårseffekt av endring i 2014 Auka maksimalpris barnehage Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehagen Endring av ansvar for produksjon og utsending av valkort Trekk endra differensiert arbeidsgjevaravgift Korrigering for endring i elevar i statlege og private skular Sum innlemminger og korreksjoner Skule Valfag i ungdomsskulen I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) vart det varsla at regjeringa ville innføre valfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjere dette gradvis over tre år frå hausten Hausten 2012 vart to timar valfag innført for 8. trinn og hausten 2013 vart ordninga innført for 9. trinn. Regjeringa føreslår å innføre valfag på 10.trinn frå og med hausten I statsbudsjettet for 2014 var kommunane føreslått kompensert for heilårsverknad av endringa i 2013 med 95,7 mill. kroner, og halvårsverknad av endringa i 2014 med 68,3 mill. kroner. Heilårseffekten i 2015 er på kr 98,4 mill. kroner. Volda kommune er tilført kr som følgje av dette. Reversering av innføring av kulturskuletilbod i skole/sfo Stortinget vedtok ved handsaminga av statsbudsjettet for 2013 å innføre ein veketime med frivillig og gratis kulturskuletilbod i SFO- tida frå hausten I statsbudsjettet for 2014 vart det føreslått at kommunane blir kompensert for heilårsverknad av tiltaket med ei auke i rammetilskotet på 106,2 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2015 er det valt å reversere denne innføringa med ein reduksjon på kr 108,5 mill kroner. Volda kommune får trekt kr av dette beløpet. Trekk statlege og private skular Som følgje av at elevtalet i statlige og private skular auka i 2014 vart kommunane sitt rammetilskot auka med 80,2 mill. kr. Dette utgjorde eit trekk på kr ,- for Volda kommune. Volda skulle få tilbakeført kr som følgje av dekning for utgiftsbehovet. Nettoverknaden for statlege/private skular for Volda kommune sin del vert dermed kr ,- i kompensasjon for I 2015 er det teke inn ei korrigering for endring i elevar i statlege og private skular. Trekket er på kr 76,6 mill kroner. Volda kommune får trekt kr ,- av dette beløpet i Side79

80 Barnehage Auka likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehagar Stortinget vedtok ved handsaminga av statsbudsjettet for 2013 å auke minimumstilskotet til ikkje-kommunale barnehagar frå 92 til 94 pst. frå 1. august Ved handsaminga av revidert nasjonalbudsjett for 2013 vedtok Stortinget å auke tilskotet med ytterlegare to prosentpoeng til 96pst. frå same tidspunkt. I statsbudsjettet for 2014 vart kommunane foreslått kompensert for heilårsverknaden av endringane med 169,5 million kroner. Kr av dette beløpet skulle gå til Volda kommune. I 2015 er det lagt inn ei auke på 95,9 mill kroner. Volda kommune vert tilført kr som følgje av dette. Barnevern Auka kommunal eigendel i statlege barnevernsinstitusjonar I statsbudsjettet for 2014 vart det foreslått av regjeringa å auke den kommunale eigendelen ved plassering i statlege barnevernsinstitusjonar med ein tredel, til om lag kroner per barn per månad frå og med 1. januar Kommunane vart foreslått kompensert med ei auke i rammetilskotet på 160,2 million kroner. Volda kommune skulle få kr av dette beløpet. I 2015 er det lagt inn ei auke på 164,8 mill kroner. Volda kommune vert tilført kr ,- som følgje av dette. Tilsyn med barn i fosterheim Ved handsaming av Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven slutta Stortinget seg til regjeringa sitt forslag om å endre barnevernsloven slik at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterheim blir erstatta med eit meir profesjonalisert og tydelegare kommunalt forankra tilsyn. Kommunane sine meirutgifter var anslått til 15 million kroner som var føreslått kompensert gjennom ein auke i rammetilskotet. Volda kommune vart tilført kr I 2015 blir tilskotet til kommunane auka med 2,1 mill kroner. Volda vert med dette tilført kr 3 000,-. Uttrekk av frigjorte midlar ved utbygging av augeblikkleg hjelp Som ein del av samhandlingsreforma er det planlagt ei plikt for kommunane til å etablere eit døgntilbod for augeblikkleg hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbod i kommunane blir finansiert gjennom overføring frå Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag frå dei regionale helseføretaka. I forbindelse med oppbygging av tilbod om augeblikkleg hjelp i 2014, var det foreslått eit uttrekk 86 mill. kr frå rammetilskotet til kommunane. Volda komme vart trekt kr av rammetilskotet som følgje av denne reforma. I 2015 blir kommunane trekt kr 89 mill kroner. Volda kommune vert trekt med kr ,- 26 Side80

81 Er veksten i frie inntekter reell? I forslaget til regjeringa vil kommunesektoren sine inntekter få ein realvekst på 6,2 milliardar kroner, rekna frå revidert nasjonalbudsjett frå mai i Veksten i frie inntekter utgjer 4,4 milliardar kroner, der 3,9 milliardar kroner går til primærkommunane. Realvekst kommunesektoren Kommentar 6,2 mrd (1,5 %) Herav vekst frie inntekter 4,4 mrd (1,4 %) Andel vekst frie inntekter på primærkommunane 3,9 mrd Vekst frie inntekter primærkommunane skal dekkje: 3,9 mrd - Andel vekst demografikostnader 80 % av 2,7 mill 2,16 mrd - Pensjonskostn utover deflator Ikkje pålagt 0,4 mrd - Helsestasjon/skulehelseteneste Ikkje pålagt 0,2 mrd - Rus og psykiatri Ikkje pålagt 0,2 mrd - Fleksibelt barnehageopptak 0,1 mrd Sum til disposisjon 0,84 mrd Sum til disposisjon 840,0 mill Endringar/korreksjonar som skal dekkjast innanfor ramma - Auka komm eigenandel statlege 65 pr barn pr mnd 164,8 mill barnevernsinst - Valfag 10. trinn, heilårseffekt 98,4 mill - Auka likeverdig behandl komm/priv barnehagar - Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage - Brukarstyrt personleg assistanse SUM NEGATIVT VEKST (Anslag) 95,9 mill 111,6 mill 300,0 mill 234,1 mill 27 Side81

82 Tabellen over viser at primærkommunane i realiteten har en estimert reell nedgang i inntektene på 234,1 mill kr. Det er 2 forhold som gjer at nedgangen er enno større: Rentekostnader Rentenivået er ikkje forventa å auke i 2015, men gjelda vert større (på grunn av befolkningsvekst og statlige føringar på kvalitet). Auke i rentekostnader må kommunane dekke sjølv innan veksten av frie inntekter. Toppfinansieringsordninga for resurskrevjande tenestemottakarar I framlegget er det endringar i toppfinansieringsordninga for resurskrevjande tenestemottakarar. I tillegg til prisjustering, aukar innslagspunktet med kroner. Nytt innslagspunkt er kroner. Kompensasjonsgraden er uendra på 80 prosent. Viktig å merke er at dette vil få konsekvensar allereie i for budsjettåret 2014 for kommunane (ca 200 mill kr i reduserte inntekter på landsbabsis). Det er fordi kommunane førar rekneskapen etter andre prinsipp enn staten. 2.4 FRIE INNTEKTER Det overordna formålet med inntektssystemet er å gjere det mogleg for kommunane å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. For å oppnå dette målet vert det ved fordelinga av rammetilskotet teke omsyn til strukturelle ulikskapar i kommunane og fylkeskommunane (utgiftsutjamning) og ulikskapar i skatteinntektene (inntektsutjamning). Rammetilskotet utgjer saman med skatteinntektene dei frie inntektene som kommunane fritt disponerer innanfor gjeldande lover og forskrifter. Det vert også gitt eit skjønstilskot for å korrigere for forhold som ikkje blir ivaretekne godt nok i fordelingssystemet elles. Inntektssystemet inneheld i tillegg verkemiddel som utelukkande er grunngjevne med regionalpolitiske målsetjingar. 28 Side82

83 Tabellen under viser kor mykje Volda kommune kan vente å få i frie inntekter i innbyggjartilskott utgiftsutjamning Overgangsordningar Kompensasjon samhandlingsreforma Saker særskilt fordeling inntektsutjamning RNB Endringer saldert budsjett Skjønnstilskott Sum rammetilskott skatteinntekter Reell vekst Sum frie inntekter Under følgjer nærmare omtale av dei mest sentrale elementa: Brutto innbyggjartilskot I utgangspunktet vert innbyggjartilskotet fordelt med likt beløp pr innbyggjar for alle kommunane. Innbyggjartilskotet var kr per innbyggjar i budsjettframlegg for 2015, og utgjorde kr for Volda kommune. Dette talet er endeleg fordi det er innbyggjartalet per som er grunnlaget for innbyggjartilskotet. Det samla innbyggjartilskottet vert fordelt mellom kommunane ved at det vert teke omsyn til utgiftsutjamning, inntektsutjamning, samt ein del andre forhold. Utanom Overgangsordning Dette refererer seg til kompensasjon for samhandlingsreforma i 2013 og Frå og med 1. januar 2012 fekk kommunane medfinansieringsansvar for medisinske konsultasjonar i spesialisthelsetenesta (samhandlingsreforma) og betalingsansvar frå dag 1 for utskrivingsklare pasientar som vert liggjande på sjukehus. I sum vert det overført nok midlar 29 Side83

84 til å dekke utgiftene ved kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasientar. For einskildkommunar kan det være noko avvik mellom historisk sjukehusforbruk for den einskilde kommune (det vil seie ei tenkt rekning om kommunane hadde hatt dette ansvaret dei siste åra) og fordelinga etter kostnadsnøkkelen. Dei kommunane som dei siste år har hatt eit høgare forbruk innan kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasientar enn det dei vil få når midlane vert fordelt etter kostnadsnøkkelen, vil difor i ein overgangsperiode få ein eigen kompensasjon. Fordelinga vil liggje fast i tre år. Samla kompensasjon er på 305 mill. kroner på landsbasis. Volda kommune fekk kr i 2013 og kr Det vert ikkje nokon kompensasjon for samhandlingsreforma i Saker med særskilt fordeling Dette er knytt til auka satsing på helsestasjon og skulehelseteneste (kr ) og utdanning av deltidsbrannpersonell (kr ) Skjønnstilskot Skjønnstilskotet skal kompensere for forhold som ikkje vert fanga opp av kostnadsnøkkelen. Her er utviklinga i Volda kommune sitt skjønnstilskot dei 4 siste åra: 2011 I 2011 kunne vi inntektsføre kr i skjønnstilskot, og vart sett saman slik: Kr ved opphavleg tildeling Kr i tilskot tildelt av KRD ved slutten av året. Kr tildelt av Fylkesmannen på hausten (rådhusbrannen og mrsa-smitte) 2012 I 2012 fekk vi kr i skjønnstilskot. Av detter ca 1,9 mill kr relatert til skadar som kommunen fekk som eit resultat av uveret i romjula 2011 ( Dagmar ) 30 Side84

85 2013 Vi vart tildelt kr ved den opphavlege tildelinga Vi vart tildelt kr ved den opphavlege tildelinga, og vart i haust tildelt ytterlegare kr for oppfølging av forpliktande plan I 2015 har vi ikkje fått tildelt noko ved den opphavlege tildelinga. Det er varsla at alle landkommunar får kr i skjønsmidlar til kommunereforma. Inntektsutjamning Utjamning av skatteinntekter skjer løpande gjennom året. Dette medfører at kommunane 7 gonger i året får utjamna skatteinntekter sine. Systemet fungerer slik: Kommunane får kompensert 60 % av differansen mellom eige skattenivå og skattenivået på landsbasis. Kommunar med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trekt 60% av differansen mellom eige skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommunar som har skatteinntekter under 90% av landsgjennomsnittet, får i tillegg kompensert 35% av differansen mellom eigne skatteinntekter og 90% av landsgjennomsnittet. Ordninga blir finansiert ved at alle kommunar får eit trekk tilsvarande det tilleggskompensasjonen kostar. I budsjettframlegget til regjeringa er skatteinntektene kr per innbyggjar på landsbasis. Tilsvarande tal for Volda kommune er kr per innbyggjar (85,6% av landsgjennomsnittet), og gir ein kompensasjon på ca kr (jamfør første kulepunktet ovanfor). Volda kommune får også tilleggskompensasjon (sjå tredje kulepunktet ovanfor) fordi vi har skatteinntekter som er under 90 % av landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjonen utgjer ca kr Alle kommunar blir trekt kr. 358 per innbyggjar for å finansiere tilleggskompensasjonen. Vi får dermed eit trekk på ca kr for Volda kommune. 31 Side85

86 Netto inntektsutjamning etter dette blir kr (Dette er kr meir enn tabellen ovanfor viser. Forklaringa til det er avrunding). Det er viktig å presisere at dette er ei prognose. Dei endelege skattetala for 2015 (og dermed inntektsutjamninga) er ikkje klare før februar Utgiftsutjamning I tenesteytinga er det til dels store kostnadsskilnader mellom kommunane. Gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet skal kommunane i prinsippet få full kompensasjon for dei kostnadsskilnadane som dei sjølve ikkje kan påverke. Det gjeld til dømes aldersfordelinga, og strukturelle og sosiale tilhøve i kommunen. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom kostnadsnøkkelen, og eit oppdatert sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for kvar kommune berekna, og deretter blir tilskotet fordelt til kommunane etter deira varierande utgiftsbehov. Utgiftsutjamninga er ei rein omfordeling det som blir trekt inn frå nokre kommunar blir delt ut att til andre kommunar. Tabellen under viser samla kostnadsnøkkel for kommunane i 2015, og kva for vekt kvart kriterium har. Kriterium Kriterievekter HELE LANDET Vekt innbyggjarar 0-1 år 0,0056 innbyggjarar 2-5 år 0,1255 innbyggjarar 6-15 år 0,2904 innbyggjarar år 0,0213 innbyggjarar år 0,0955 innbyggjarar år 0,0452 innbyggjarar år 0,0688 innbyggjarar over 90 år 0,0460 Basistillegg 0,0230 Sone 0,0132 Nabo 0,0132 Landbrukskriterium 0,0030 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0084 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0046 Dødlighet 0, Side86

87 Kriterium Kriterievekter HELE LANDET Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0116 Lavinntekt 0,0062 Uføre år 0,0045 Opphopningsindeks 0,0135 Urbanitetskriterium 0,0173 PU over 16 år 0,0457 Ikke-gifte 67 år og over 0,0433 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0292 Innbyggere med høyere utdanning 0, Kostnadsindeks 1,0000 Samla utgiftsbehov for alle kommunane I utrekninga av storleiken på det samla utgiftbehovet for kommunane er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tal for netto driftsutgifter for 2012 (der avskrivingar er trekte frå), til dei tenestene som inngår i kostnadsnøkkelen til kommunane. For budsjettåret 2014 gjelder det tenestene barnehage, grunnskule, kommunehelsetenesta, sosialtenesta, barnevern, pleie- og omsorgstenesta og administrasjon. For å kome fram til utgiftsbehovet for 2014 er summen av netto driftsutgifter for alle kommunar i 2012 framskrivne med veksten i dei frie inntektene i perioden (Veksten er ikkje oppgåvekorrigert.) Utgiftsbehovet for kommunane er i 2015 berekna til 238,872 mrd. kroner, dvs. eit gjennomsnitt på kroner per innbyggjar. Utgiftsbehovet blir endra når nye sektorar eller tilskot blir inkludert i utgiftsutjamninga, t.d. når øyremerka tilskot blir innlemma i inntektssystemet, når oppgåver blir overført mellom forvaltningsnivå, eller når særskilte fordelingar går over til å bli fordelt etter kostnadsnøkkelen. Indeks for berekna utgiftsbehov for kvar kommune Kostnadsnøklane blir brukte saman med kriteriedata til å lage indeksar for berekna utgiftsbehov for kvar kommune. Det er desse indeksane departementet tek utgangspunkt i når utgiftsutjamninga for kvar kommune skal reknast ut. Indeksane for alle kommunane kjem frå i tabell E-k. I indeksen for berekna utgiftsbehov er landsgjennomsnittet 1,00. Kommunar med ein indeks som er større enn 1,00 har eit utgiftsbehov per innbyggjar som er større enn landsgjennomsnittet, mens kommunar med ein indeks som er mindre enn 1,00 har eit 33 Side87

88 utgiftsbehov som er mindre enn landsgjennomsnittet. For eksempel har ein kommune med indeks 0,99 eit berekna utgiftsbehov som er ein pst. lågare enn landsgjennomsnittet, mens ein kommune med ein indeks på 1,07 eit berekna utgiftsbehov som er sju pst. høgare enn landsgjennomsnittet. Følgjande likning viser korleis ein bereknar indeks for kommunens del av kriterium: (1) Indeksfk = Kommunens del av kriterium Kommunens del av innbyggjarane Indeks for ein kommunes del av 6-15 åringar blir såleis rekna ut ved: (2) Indeksfk = Talet på 6-15-åringar i kommune X Talet på 6-15-åringar i landet Innbyggjarane i kommune X Innbyggjarane i landet Indeksen kan og tolkast som tilhøvet mellom delen av innbyggjarane i kommune X som er 6-15 år, og delen av innbyggjarane som er 6-15 år i landet. Ei omskriving av utrykket (2) gir (2`): (2`) Ideksfk = Talet på 6-15-åringar i kommune X Innbyggjarane i kommune X Talet på 6-15-åringar i landet Innbyggjarane i landet Omfordeling mellom kommunane Utgiftsutjamninga skjer ved eit fråtrekk i innbyggjartilskotet for dei kommunane som har eit berekna utgiftsbehov som er lågare enn landsgjennomsnittet (dvs. dei meir lettdrivne), eller ved eit tillegg i innbyggjartilskotet for dei kommunane som har eit berekna utgiftsbehov som er høgare enn landsgjennomsnittet (dvs. dei er meir tungdrivne). Størrelsen på fråtrekket eller tillegget er differansen mellom berekna utgiftsbehov per innbyggjar i kommunen og 34 Side88

89 gjennomsnittleg utgiftsbehov per innbyggjar på landsbasis, summert for alle innbyggjarane i kommunen. Korreksjon for elevar i statlege og private skular Kommunane har ansvaret for å gi innbyggjarar i alderen 6-15 år grunnskuleundervisning, men finansierer ikkje utdanninga til elevar som går i private eller statlege grunnskular. Kvart år blir samla rammetilskot til kommunane korrigert for endringa i talet på elevar i private og statlege skular på landsbasis ( trekkordninga ). Total inntektsramme til kommunane blir justert med 80 pst. av gjennomsnittskostnadane per ny elev i privat eller statleg grunnskule. Gjennom trekkordninga får kommunane samla redusert rammetilskotet ved ei auke i talet på elevar i statlege og private skular på landsbasis. Volda kommune får tillagt kr ,- som følgje av netto verknaden av å ha privat skule. Oppsummering utgiftsutjamning Ein kommune som er på landsgjennomsnittet har ein indeks på 1. Volda kommune har ein indeks på 1,04149 i Dette inneber at Volda kommune har høgare utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (4,15 % over landsgjennomsnittet). Volda kommune blir etter dette vurdert som ein relativt tungdriven kommune, og får kr i utgiftsutjamning i I 2014 får vi kr (indeks 1,038). I 2013var indeksen på 1,05024 og Volda fekk kr i utgiftsutjamning. I 2012 var indeksen1,06358 og vi fekk kr det året. Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2015 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2015 HELE LANDET VOLDA Bruk av folketall Vekt Antall Antall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,8116-0,11 % år 0, ,9582-0,52 % Side89

90 6-15 år 0, ,0531 1,54 % år 0, ,2035 0,43 % år 0, ,9409-0,56 % år 0, ,0605 0,27 % år 0, ,1809 1,24 % over 90 år 0, ,4549 2,09 % Basistillegg 0, ,3441 0,79 % Sone 0, ,6642 0,88 % Nabo 0, ,4760 0,63 % Landbrukskriterium 0, ,3576 0,11 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,8085-0,16 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,1705-0,07 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,4037-0,27 % Dødlighet 0, ,8544-0,66 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,7822-0,25 % Lavinntekt 0, ,7924-0,13 % Uføre år 0, ,7468-0,11 % Opphopningsindeks 0, ,3332-0,90 % Urbanitetskriterium 0, ,7188-0,49 % PU over 16 år 0, ,0182 0,08 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,02 % Side90

91 1, Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,9946-0,02 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,1763 0,33 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,14860 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: Tabellen under viser delkostnadsnøklene fordelt etter tenesteområde: Utslag fra delkostnadsnøklene Barnehage 1,0624 0,9885 0,9942 0,9804 0,9897 Administrasjon 1,0492 1,0499 1,0511 1,0517 1,0514 Grunnskule 1,1075 1,1083 1,0930 1,0661 1,0749 Pleie og omsorg 1,1369 1,1370 1,1187 1,1119 1,1042 Helse 1,0913 1,0921 1,0888 1,0836 1,0769 Barnevern 0,8823 0,8859 0,8828 0,8849 0,9107 Sosialhjelp 0,6108 0,6123 0,6097 0,6086 0,6291 Samhandling 1,0679 1,0611 1,0622 1,0586 Kostnadsindeks 1,0752 1,0636 1,0502 1,0380 1,0415 Neste tabell viser økonomiske utslag (alle tal er i hele tusen kroner). Vi så av tabellen over at barnehage er billegare å drive enn landsgjennomsnittet (98.85% av landsgjennomsnittet)). Tabellen under viser at vi av den grunn er trekt kr Vi har motsett situasjon på pleie og omsorg. Her er vi dyrare å drive enn landsgjennomsnittet ( 110,42% av 37 Side91

92 landsgjennomsnittet), og vert tilført kr Volda kommune vert i 2015 netto tilført kr gjennom utgiftsutjamninga. Utslag fra delkostnadsnøklene Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Barnehage Administrasjon Grunnskule Pleie og omsorg Helse Barnevern Sosialhjelp Samhandling Kostnadsindeks Netto virkning. statl/priv. Skoler Sum utgiftsutjevn m.m Vi har ein oppgang på vel ein halv mill kr frå 2014 (kr ,-) til 2015 (kr ,- ). Til samanlikning hadde vi ein nedgang på nesten 10 mill kr frå 2011 til Korrigert for inflasjon, så var det i realiteten ei inntektsreduksjon på ca 11 mill kr frå 2011 til Det var ei veldig stor utfordring å tilpasse tenesteproduksjonen til ein slik vesentleg reduksjon i inntektene ( på så kort tid). Årsaka til reduksjonen i utgiftsutjamninga i perioden heng i hovudsak saman med befolkningsutviklinga i kommunen, særleg når det gjeld utviklinga innan ulike aldersgrupper. Ei nærare forklaring følgjer under: Årsaker til endringar i utgiftsutjamninga Utgiftsutjamninga er ei rein omfordelingsordning mellom kommunane: det som blir gitt i tillegg i innbyggjartilskotet til kommunar med eit høgt berekna utgiftsbehov, blir trekt inn att frå kommunar med eit lågt berekna utgiftsbehov. Dermed summerer utjamninga seg til null på landsbasis. Det betyr at endringane i utgiftsutjamninga for Volda kommune både kan skuldast strukturelle og demografiske endringar i Volda og endringar på landsbasis. I 2011 hadde Volda kommune ein verdi på 1,075 på indeksen for berekna utgiftsbehov. Det betyr at Volda hadde eit berekna utgiftsbehov per innbyggjar som var 7,5 prosent høgare enn 38 Side92

93 landsgjennomsnittet. I 2014 var talet redusert til 1,038; kommunen hadde altså eit berekna utgiftsbehov som var 3,8 prosent høgare enn snittet. Det er fleire forhold som forklarer kvifor kommunen har hatt ein relativ nedgang i det berekna utgiftsbehovet, samanlikna med gjennomsnittskommunen. Det er særleg endringar i følgjande kriterium som verka inn på utviklinga: Barn utan kontantstøtte: I 2011 hadde Volda eit berekna utgiftsbehov knytt til barn utan kontantstøtte på 15 prosent over landsgjennomsnittet, mens kommunen i 2014 hadde eit berekna utgiftsbehov på 15 prosent under landsgjennomsnittet. Det heng saman med ein relativ sterk nedgang i talet på barn i 1 2-årsalderen i Volda samanlikna med landet elles. Talet på 1-åringar i Volda kommune sank med om lag 18 prosent frå 2011 til 2014, mot ein nedgang på om lag 2 prosent i landet totalt. Tilsvarande var det ein nedgang i talet på 2-åringar i Volda på ca. 22,5 prosent, mot ein auke på ca. 0,5 prosent på landsbasis. Det har ført til at tilgangen på barn som potensielt kan inngå i kriteriet har gått sterkt ned i Volda samanlikna med landet elles. Innbyggjarar 6 15 år: Volda har hatt ein sterkare nedgang i talet på innbyggjarar i denne aldersgruppa enn landet og fylket elles. Talet på 6 15-åringar i Volda gjekk ned med 4,7 prosent i perioden (frå til 1 108), mot ein nedgang på 0,2 prosent i heile landet og 1,5 prosent i Møre og Romsdal totalt. Dette kriteriet har ei høg vekt i kostnadsnøkkelen, så nedgangen her har ein stor innverknad på totalt berekna utgiftsbehov for kommunen. Innbyggjarar år: Volda har òg hatt ein sterkare nedgang i talet på innbyggjarar i denne aldersgruppa enn landet og fylket elles. Nedgangen i Volda var på 9,6 prosent, mot ein nedgang på 2,3 prosent på landsbasis og 1,4 prosent i Møre og Romsdal samla. Dette kriteriet har òg ei relativt høg vekt i kostnadsnøkkelen (men ikkje like høg som kriteriet innbyggjarar 6 15 år), så nedgangen her har ein relativt sterk effekt på totalt berekna utgiftsbehov for kommunen. Ikkje-gifte 67 år og over: Volda har hatt ein reduksjon i talet ikkje-gifte i denne aldersgruppa på 5,9 prosent i perioden På landsbasis var det ein auke på 3,8 prosent, og i Møre og Romsdal auka talet med 1,8 prosent. Psykisk utviklingshemma 16 år og over: Talet på personar i denne gruppa har blitt redusert frå 33 til 32 frå 2011 til 2014, altså ein reduksjon på 3 prosent. På landsbasis har talet auka med 5,6 prosent i same periode, frå til Talet for Møre og Romsdal samla var så å seie uendra i perioden. Reiseavstand innan sone (snitt siste tre år): Volda har hatt ein reduksjon på 12,8 prosent på dette kriteriet frå 2011 til 2014 (frå km i 2011 til km i 2014). På landsbasis var det derimot ein auke på 1,8 prosent, og i Møre og Romsdal totalt var det ein auke på 2,3 prosent. 39 Side93

94 Dette kriteriet er eitt av to kriterium som måler variasjon i busettingsmønsteret mellom kommunar. Kriteriet blir rekna ut ved at kommunen blir delt inn i sonar, der ein sone er eit geografisk samanhengande område av grunnkrinsar med til saman om lag 2000 innbyggjarar. Senteret i sonen er definert som krinsen med det høgste innbyggjartalet. Reiseavstanden blir berekna for alle innbyggjarane i sonen til sonesenteret, summert for alle innbyggjarane i sonen. Kriteriet blir berekna av Statistisk sentralbyrå. Endringar i sonekriteriet frå eitt år til eit anna kan skuldast fleire forhold: (1) det kan ha skjedd endringar i vegnettet som reduserer reiseavstanden; (2) endringar i busettingsmønsteret kan føre til endringar i soneinndelinga, noko som igjen kan føre til endringar i gjennomsnittleg reiseavstand til sonesenteret; (3) endringar i busettingsmønsteret kan føre til endringar i kva grunnkrins som blir rekna som sonesenter, noko som òg vil gi endring i gjennomsnittleg reiseavstand til sonesenteret; og (4) endringar i folketalet (men endringar i folketalet utan endringar i soneinndelinga vil sjeldan gi store utslag). For Volda sin førte til dømes endringar i busettingsmønsteret til eit nytt sonesenter frå 2011 til 2012, noko som reduserte reiseavstanden til sonesenteret i den aktuelle sonen. For at verdien ikkje skal svinge for mykje frå år til år, bruker departementet eit gjennomsnitt av sonekriteriet for dei siste tre åra i inntektssystemet. Volda skil seg relativt sterkt frå utviklinga på landsbasis når det gjeld to andre kriterium òg: innbyggjarar 0 1 år (0 2 år i 2011 og 2012) og talet på uføre år. Men desse kriteria har såpass låg vekt i kostnadsnøkkelen at det har mindre å seie for totalt berekna utgiftsbehov i kommunen. Kompensasjon for desentralisert busettingsmønster Spreidd busetting blir fanga opp av to kriterium i inntektssystemet: nabokriteriet (som måler avstandar mellom grunnkrinsar i kommunane) og sonekriteriet (som måler avstandar innan ein sone, der kommunane er delte i inn i sonar med om lag innbyggjarar). Desse kriteria inngår i delkostnadsnøklane for grunnskule, pleie og omsorg, og helsetenesta. Volda kommune har eit berekna utgiftsbehov over landsgjennomsnittet for både sone- og nabokriteriet. I 2014 var berekna utgiftsbehov 76 prosent over snittet for sonekriteriet, og 51 prosent over snittet for nabokriteriet. Kommunen blir kompensert for meirkostnadar knytt til busettingsmønsteret gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet. Samtidig er det verdt å hugse på at sjølv om Volda er ein tungdriven kommune når det gjeld busettingsmønsteret, er det andre kriterium som trekkjer i motsett retning. Eksempel på slike kriterium er opphopingsindeksen (sett saman av kriteria skilte og separerte, arbeidsledige, personar med låg inntekt), dødelegheitskriteriet, innbyggjarar år, urbanitetskriteriet og barn utan kontantstøtte. Dette er døme på kriterium med relativ høg vekt i kostnadsnøkkelen der Volda har eit berekna utgiftsbehov under landsgjennomsnittet. Volda blir framleis rekna for å ha eit høgare utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen, og blir kompensert for det gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet. Men den demografiske utviklinga i kommunen dei siste åra, saman med fleire forhold som gjer kommunen meir 40 Side94

95 lettdriven enn andre, kan til saman forklare kvifor skilnaden mellom Volda og gjennomsnittet ikkje er større enn han er i dag.. Skatt på formue og inntekt Det er budsjettert med kr ,- i skatt på inntekt og formue. Reell vekst i 2017 og 2018 Det er lagt inn ei reell vekst i dei frie inntektene på 1 mill kr i 2014 og GENERELLE STATSTILSKOTT Under følgjer ei oversikt over dei generelle statstilskotta (prognose) Generelle statstilskot 2014 (prognose) Integreringstilskott Gr.97/investering i skulebygg Omsorg Kyrkjebygg Sum Grunnskulereform 97/Investering i skulebygg Det er ei statleg finansieringsordning vedkomande investeringane som blei gjort i samband med Grunnskolereform 97 (både rente- og avdragskompensasjon ). Dette utgjer kr i I 2001 blei det vedtatt ei ordning med rentekompensasjon for skulebygg, med ei total ramme på 15 milliardar over 8 år. Volda kommune investerte for 24,5 mill kr. Husbanken refunderer i høve til kva som er gjennomsnittleg p.t. rente. For eit par år sidan kom det inn ei tilsvarande ordning med rentekompensasjon for investering i skulebygg og symjeanlegg. Volda kommune er tildelt rentekompensasjon for investeringar på 23,2 mill kr (Dalsfjord skule), og er med i kompensasjonsgrunnlaget frå og med Kompensasjonen utgjer samla kr i Side95

96 Sjukeheim/ omsorgsbustader Vi får både avdrag og rentekompensasjon ved bygging av sjukeheim og omsorgsbustader. Dette er berekna til å utgjere over 3,2 mill kr i Integreringstilskot Med kjende busetjingar og familiesameinte pr medio oktober. er ny prognose for overføring av integreringstilskot frå staten i 2014 på kr Tabellen under viser prognose på integreringstilskot i perioden Busetjingsår Tilskot år/person Tal flyktningar År 1 (2015)* År 1 (2015)** År 2 (2014) År 3 (2013) År 4 (2012) År 5 (2011) Sum Sum tilskot 5 år 2014-tal: *einsleg vaksen **vaksne, barn, EM Side96

97 2.6 KOSTRA (Volda kommune samanlikna med andre kommunar) KOMMUNE STAT RAPPORTERING (KOSTRA) er et nasjonalt informasjonssystem for å få fram relevant styringsinformasjon om kommunal verksemd. Informasjonen om kommunale tenester og bruken av ressursar på ulike tenesteområde blir registrert og stilt opp på ein måte som bør være relevant og interessant for avgjerdstakarar, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tene til betre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og såleis gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål blir nådd. KOSTRA tek sikte på forenkling av innrapportering frå kommunesektoren til staten med utgangspunkt i prinsippa om at data i størst mogleg grad skal vere nyttige for både kommunesektoren og staten, og at data berre skal registrerast ein gong med sikte på å bli brukt fleire gonger. KOSTRA har som mål å bringe fram relevant, påliteleg, aktuell og samanliknbar styringsinformasjon om kommunal verksemd. Informasjonen skal gi grunnlag for betre statleg og kommunal styring og betre dialog mellom kommunane og innbyggjarane. Forklaringar til tabellane under: Kolonnen heilt til venstre er tala for Volda kommune. Tala for Ørsta kommune er i neste kolonne Deretter kjem gjennomsnitt for eigen kommunegruppe. Statistisk sentralbyrå (SSB) plasserer kommunane i grupper. Volda kommune er med i gruppe 10 Gjennomsnitt for kommunane i Møre og Romsdal kjem i neste kolonne. Gjennomsnitt for landet utanom Oslo er i kolonne nr 5. Gjennomsnitt for alle landets kommunar er i 6. og siste kolonne. Vi skal sjå på finansielle nøkkeltal, prioritering og dekningsgrader. SSB publiserte dei reviderte tala, for 2013, 13. august Side97

98 Finansielle nøkkeltal Volda Ørsta Gr 10 MR fylke Landet uten Oslo Heile Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto 0,1 1,2 1,5 1,6 1,8 1,5 driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto 0,6 3,1 2,2 1,6 2,4 2,3 driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto 243,5 224,4 205,4 208, ,6 driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 26,4 5,8 20,3 15,8 14,7 12,7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger (*) =ubrukte lånemidlar er ikkje med her. Her er kommentarar til nokre av tala: Brutto driftsresultat Bruttodriftsresultat for 2013 vart positivt (kr ,-), og utgjorde dermed 0,1% av driftsinntektene. Finanskostnadane er ikkje med i dette forholdstalet. Dette er eit vesentleg lågare resultat enn alle gruppene i tabellen ovanfor. Netto driftsresultat Netto driftsresultat inkluderer finansutgifter (både inntekter og utgifter). Volda kommune sitt nettodriftsresultat for 2013 vart positivt (kr ,-), og tilsvarte 0,6 % av driftsinntektene. Dette er eit vesentleg lågare resultat enn alle gruppene i tabellen ovanfor, men vesentleg høgare enn budsjettert. Dette forholdstalet burde vore på 3 % for at kommunen skulle hatt økonomisk handlingsrom. 44 Side98

99 Langsiktiggjeld/ Nettolånegjeldi kronerpr innbyggjar Hovudutfordringatil Volda kommuneer densværthøgelånegjelda.dei høgerente- og avdragsutgiftenefører til at vi har sværtlåg økonomiskhandlefridom. KOSTRA- tala for 2013 viser at Volda kommunehar lånegjeldsom er ca 53,7 % høgareenn samanliknbare kommunar(gruppe10). Til samanlikningvar lånegjelda53%høgareenngruppe10 i Korrigert netto driftsresultat «reelt» økonomisk handlingsrom I figuren under har vi korrigert netto driftsresultat for momsref. fra investeringer, inndekning av tidligere års underskudd, avsetninger til bundne fond og lagt inn effekten av forskjellen mellom avdrag og avskrivninger, og viser med det et mer «reelt» økonomisk handlingsrom. Volda har et negativt (-3,1%) «reelt» handlingsrom. -3,1% 45 Side99

100 Netto premieavvik og reserver: 9,0 8,0 7,0 6,0 8,3 Netto premieavvikogdisposisjonsfondi prosentavdriftsinntektene 6,6 7,3 5,0 4,0 4,3 3,0 2,0 1,0 0,7 1,2 0,5 0,4 - a ld o V rsta Ø n e S y k y lv m a ra H Netto premieavviki %avbrutto driftsinntekter Disposisjonsfondi prosentav brutto driftsinntekter, konsern Vi ser av figuren over at Volda har liten evne til å bruke reserver (disposisjonsfond) til å dekke fremtidige premieavvik. Netto premieavvik i Volda ligger på et høyt nivå målt mot driftsinntektene og sammenliknet med resten av utvalget. Utdragfrå KS Agendasi KOSTRA-analyse(aug2014) Oppsummertkan det konstaterastat Volda kommunemedutgangspunkti rekneskapstalafor 2013hareit negativtøkonomiskhandlingsrom: - Svakebrutto og nettodriftsresultat - Høggjeldsgrad - Minimale reservar 46 Side100

101 Prioritering 2013: Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Volda Ørsta Gr 10 MR fylke Landet uten Oslo Heile Landet Prioritering 2012: Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Volda Ørsta Gr 10 MR Fylke Landet uten Oslo Hele landet For å kunne samanlikne utviklinga så er også tabellen for 2012 teken inn. 47 Side101

102 Kommentarar til tabellen ovanfor: Tala er basert på rapporteringa vi gjorde 7.april (publisert sommaren 2014). Nedanfor er Volda sine tal på KOSTRA-indikatorane kommentert. Sist oppdaterte utvida KOSTRA-analyse er frå Av denne framgår Volda sitt forbruk i høve til normert nivå (jfr staten si utrekning av utgiftsbehov og som ligg til grunn for utgiftsutjamninga i inntektssystemet) KOSTRA skal i utgangspunktet vere 100 % organisasjonsnøytral. Like ting skal rapporterast likt, uansett korleis kommunane er organisert! Men vi ser likevel at kommunar ikkje alltid rapporterer på lik måte. Dette gjeld spesielt tenesteområdet administrasjon der ein må vere merksam på at ulik føring i kommunane vil gi dårlegare grunnlag for samanlikning. I Volda er det gjort ein ny gjennomgang for å sikre at føringane betre samsvarar med KOSTRArettleiaren. Barnehage Vi hadde i 2013 netto driftsutgifter på kr pr innbyggjar (1-5år). Til samanlikning var dette talet kr ,- i Netto driftsutgifter til Volda kommune låg tett opp under snittet for heile landet, men er høgare enn alle dei andre grupper i tabellen ovanfor. Utvida KOSTRA-analyse for 2012 viste at barnehagedrifta i Volda var om lag 3,5 mill over normert nivå (statleg utrekna utgiftsbehov). Det vart sett i verk sparetiltak i løpet av året for å ta ned nettoutgifta i drifta av barnehagane. Samtidig vart det sett i verk utgreiingar av tiltak som først vil få verknad i Side102

103 Hovedbildet: ,4 93,4 92,4 87,7 89,1 92,6 90,8 100, , Høy prioritering og høy dekningsgrad Det er ressurskrevende og ha høy dekningsgrad og å drive små barnehager 60,0 40,0 20, Volda Ørsta Sykkylven Haram Komm.gr.10 Møreog RomsdalLandekskl.Oslo 0,0 Nettodriftsutgifterpr.innbygger1-5år Andelbarn1-5årmedbarnehageplass Korrigertebruttodriftsutgifterpr.barni komm.barnehage Samlet kr , Lave utgifter pr barn 0 Volda Ørsta Sykkylven Haram Komm.gr.10 MøreogRomsdal Landekskl.Oslo Funksjon201- Oppholdog stimulering Funksjon211- Styrkettilbud Funksjon221- Lokalerogskyss 49 Side103

104 Oppsummering barnehage : Volda har: En veldig høy dekningsgrad (100,4 %) Samlet sett har Volda høy ressursbruk på barnehager, men lave utgifter pr barn. Ligger på gjennomsnittet når det gjelder årsverkstetthet i kommunale barnehager Relativt lav andel barn med ekstra behov, og de som får mottar lite (NB ikkje korrigert for 1,5 mill i spesialped. tiltak i barnehagane som er ført på grunnskule) Utdrag frå KS Agenda si KOSTRA-analyse(aug 2014) viser at Volda kommunebrukar mykje ressursarpåbarnehagarsjølv om utgiftenepr barner låge. Det er dyrareå drive mange små barnehagar,og dette er med å drive opp kostnadene.det er ei feilføring mellom grunnskuleog barnehagefor utgifter som gjeld spesialpedagogiske tiltak der dessehar vorte belastagrunnskuledriftaogsåfor barnehagebarn(om lag 1,5 mill). Grunnskule Netto driftsutgifter er ogsåi 2013 vesentleghøgare samanliknamed dei andregruppenei tabellen ovanfor. Desentralisert skulestruktur er hovudforklaringa. Vi har også høgt kvalifisertelærararsomgir høgarelønsutgifter.det er vidareein relativt høgandelav elevane som får spesialundervisning.netto driftsutgifter til grunnskule har gått litt ned i 2013 samanliknamed2012. Utvida KOSTRA-analysefor 2012viste at grunnskuledriftai Volda var om lag 7,2 mill over normertnivå (statlegutreknautgiftsbehov). Nedanforframgårutdragfrå KS Agendasi KOSTRA-analysefor grunnskule(aug2014).når ein lestala måein korrigerefor feilføring av utgifter til spesialpedagogiske tiltak der1,5 mill av desseutgiftenegjeld barnehagarog skullevoreført påbarnehagesektoren. 50 Side104

105 Prioriterer Volda grunnskole? Nettoutgifterpr.innbygger6-15årfordeltpåfunksjoner Totalt kr ,- pr innbygger 6-15 år Volda Ørsta Sykkylven Haram Komm.gr.10 MøreogRomsdal LandetutenOslo Nettodriftsutgiftertil grunnskoler(202) Nettodriftsutgiftertil lokaler(222) Nettodriftsutgiftertil skyss(223) Høy ressursbruk på grunnskole også målt mot beregnet behov = Volda prioriterer grunnskole høyt! Hvilken effekt gir denne høye ressursbruken? Den viktigste driveren for utgiftsnivået: Elever pr skole: Land er 210, fylkessnitt er 170 og komm.gr. 10 er r le 6 k o ls ta 5 n A s k o le ṙ v e r p le E Volda Ørsta Sykkylven Haram 20 0 Antallskoler p Eleverpr.skole Volda har noen store og noen små, kan det være potensiale for en mer rasjonell drift? 51 Side105

106 Oppsummering grunnskole: Volda bruker mye ressurser/prioriterer grunnskole høyt kan ha høye kostnader grunnet struktur? Gjennomsnittlig nivå på spesialundervisning, men en økende andel elever med spesialundervisning oppover på trinnene Kommunen brukte i 2013 veldig lite ressurser på inventar, utstyr og materiell. Gode resultater målt ved direkte overgang til videregående skole og grunnskolepoeng Kommunehelseteneste Vi haddei 2013nettodriftsutgifter på kr 1.998pr innbyggar.til samanlikningvar dettetalet kr 2.022,- i Dette er omtrent på nivå med kommunegruppa,men ein del høgareenn Ørstasomharhattnedskjeringari kommunehelsetenesta. Utvida KOSTRA-analysefor 2012viste at kommunehelsetenesta i Volda var om lag 1,9 mill undernormertnivå (statlegutreknautgiftsbehov). 52 Side106

107 Oppsummering helse: Generelt har tjenesteområdet lav ressursbruk Middels prioritering for helsestasjon-/skolehelsetjenesten Gjennomfører i stor grad normerte undersøkelser Utdragfrå KS Agendasi KOSTRA-analyse(aug2014) Pleieog omsorg Netto driftsutgifter til pleie og omsorgligg litt undergjennomsnittetfor gr 10 og fylket, men ligg høgareennog Ørstaog dei to sistegruppenei tabellen. Utvida KOSTRA-analysefor 2013viste at pleie- og omsorgstenestene i Volda var nesten 6 mill undernormertnivå (statlegutreknautgiftsbehov). 53 Side107

108 Prioriterer Volda pleie og omsorg høyt? Volda Ørsta Sykkylven Haram Komm.gr.10 Møreog RomsdalLandutenOslo Nettodriftsutgifter,plopr.innb.80år+ Nettodriftsutgifter,plo pr.innb.67+ Volda bruker ca ,- pr innbygger over 67 år noe som er midt i utvalget av sammenlikningskommuner, men over komm.gr, fylkessnittet og land ekskl Oslo. Tar man hensyn til at kommunen har et objektivt høyere utgiftsbehov (11 %) enn landet så blir konklusjonen at Volda prioriterer pleie og omsorg lavt. Oppsummering pleie og omsorg: Samlet ressursbruk for pleie og omsorg indikerer at Volda har en noe lavere ressursbruk enn hva objektivt behov skulle tilsi Volda har en lav dekningsgrad og samlet ressursbruk i institusjonstjenesten Kostnad pr institusjonsplass er høy Totalt har Volda en lik dekningsgrad for hjemmetjenesten som resten av sammenlikningsutvalget, men kommunen gir flere timer til hver enkelt mottaker Volda prioriterer hjemmetjenesten høy Kommunen har veldig lave kostnader pr vedtakstime i hjemmetjenesten høy produktivitet? Utdrag frå KS Agendasi KOSTRA-analyse(aug 2014) 54 Side108

109 Sosialtenesta Nettodriftsutgifterer ogsåi 2013mykje lågareenni dei andregruppene. Utvida KOSTRA-analysefor 2012 viste at sosialtenestai Volda var om lag 3,5 mill under normertnivå (statlegutreknautgiftsbehov). Oppsummering sosial : Sosialtjenesten i Volda har en meget lav ressursbruk En gjennomgang av «utgiftsdriverne» viser at: Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i % av innbyggere år Lav Men av de som mottar sosialhjelp er det en høy andel som har sosialhjelp som hovedinntektskilde Gjennomsnittlig stønadslengde Litt høy Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned - Lav Lave utgifter til administrasjon (f. 242) og økonomisk sosialhjelp (f. 281), og litt høye til rus (f. 243) Utdragfrå KS Agendasi KOSTRA-analyse(aug2014) Barnevern Barnevernhar meir i driftsutgifter til barnevernenn Ørsta, men vi ligg under dei andre gruppene.til samanlikningså var utgiftene i 2012 høgareenn dei andregruppene,netto driftsutgiftertil barnevernhargåttvesentlegnedsidan2012og er litt underkommunegruppe 10. Utvida KOSTRA-analysefor 2013viste at barnevernstenesta i Volda var om lag 2,3 mill over normertnivå (statlegutreknautgiftsbehov). 55 Side109

110 Oppsummering Høy ressursbruk totalt sett barnevern: Meget høy andel barn med barnevernstiltak Høye brutto utgifter pr barn plassert av barnevernet, men lave netto utgifter pr barn Veldig lav andel barn 0-17 år som blir omfattet av undersøkelser Høy andel undersøkelser som ikke behandles innen 3 måneders fristen Relativt sett mange barn med tiltak med utarbeidet plan Utdragfrå KS Agendasi KOSTRA-analyse(aug2014) Administrasjon Utgiftene til administrasjoner noko høgareenn dei andre gruppene.som nemnt gir ulik tolking av KOSTRA-rettleiarenulik utslag på føring av administrasjonsutgiftenemellom kommunane.i Volda kommunekan det synest som at eit forsøk på å ajourføre tekniske endringarhargitt utslagi høgareadministrasjonsutgifterutanat dessereeltsettharauka. I 2014er to leiarstillingardregneinn. Dettegårikkje fram av oppstillingafor Prioriteringsamanliknamednormertnivå: Presentasjonenfrå KS Agenda(aug 2014) viser at Volda kommunei 2013 prioritererteå bruke meir ressursarpå barnehage,grunnskule,barnevernog administrasjonenn det staten harbereknasomutgiftsbehovfor kommunen. 56 Side110

111 Oppstillingafrå KS Agendaharikkje korrigertfor feilføring mellombarnehageog grunnskule for spesialpedagisketiltak. Korrigerer ein for dette vert situasjonenslik for tenestene samanliknamednormertnivå (statlegutreknautgiftsbehov) Tenestermedhøgareforbruk ennnormertnivå (million kroner): Grunnskule 4,7 Barnehage 6,7 Barnevern 2,3 Administrasjon 0,7 Tenestermedlågareforbruk ennnormertnivå (million kroner) Kommunehelse 2,7 Sosialteneste 3,5 Pleieog omsorg 5, Volda- sammenligningav beregnetutgiftsbehovog faktiskressursbruk( netto dr.utg.ekskl.avskr.pr innb. (2013)) Barnehage Grunnskolen Kommunehelse Sosiatjeneste Barnevern Pleieogomsorg Administrasjon Volda Beregnetutg.behov Volda Ressursbruk Figuren viser: 1. Volda har et lavere utgiftsbehov enn landet for barnehage og sosialtjenesten og barnevern. 2. Volda har høyere ressursbruk enn beregnet behov for barnehage, grunnskole, barnevern og adm. 57 Side111

112 Dekningsgrad 2013 Volda Ørsta Gr 10 MR fylke Landet uten Oslo Heile Landet Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 100,4 93,4 89,1 92,6 90,8 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,4 7,4 8,3 8,9 8,4 8,3 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 12,5 10,6 10,7 10,2 10,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere, 7,1 8 8,6 8,3 8,9 8,9 kommunehelsetjenesten Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner , ,7 93,7 93,9 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på 13,2 18,2 12,7 14,8 13,5 13,8 institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av 2,8 2,6 : : 3,8 3,9 innbyggerne år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,2 4,5 : 5,3 4,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,25 0,92.. 0,76 0,75 0,74 Dekningsgrad 2012 Volda Ørsta Gr 10 MR fylke Landet uten Oslo Heile Landet Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 98,1 93,6 89,2 92,5 90,8 90,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,1 10,8 9,1 9,3 8,6 8,5 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,8 12,4 9,9 10,5 9,9 9,9 Fysioterapiårsverk per innbyggere, 8,5 7,4 8,6 7 8,6 8,5 kommunehelsetjenesten Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 92,2 91,5 89,9 91,8 93,2 93 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på 13,1 20,5 13,2 15,4 13,8 14,1 institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 2,7 2,6 : : 3,6 3,7 58 Side112

113 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,1 5,7 : : 4,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere For å kunne samanlikne utviklinga så også tabellen for 2012 teke inn. Kommentar: Tabellen for dekningsgrader stadfestar mange av konklusjonane frå tabellen som viste prioritering. Dette ser vi til dømes ved at: Volda kommune har full barnehagedekning. Talet på elevar som får spesialundervisning er relativt høgt, men har gått ned sidan Det er fleire barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggjarar 0-17 år i Volda enn det er i dei andre gruppene. Kommunen har framleis låg lege- og fysioterapidekning i forhold til dei andre gruppene. Vi ligg lågare enn Ørsta når det gjeld legeårsverk, men samanlikna med landet utan Oslo og heile landet så ligg vi tett opp under gjennomsnittet her. Vi ligg under samtlege grupper når det gjeld fysioterapiårsverk. Volda kommune har full dekningsgrad for einerom på institusjon. Talet på sosialhjelpsmottakarar har lege stabilt lågt over tid. Kommunale avgifter Gebyr Volda Ørsta Hareid Ulstein Sande Herøy Vatn Grunngebyr Pris pr m2 Sum v/ 150 m2 1160,25 9, , ,00 10, , ,00 10, , ,00 9, , ,50 Avløp Grunngebyr Pris pr m2 Sum v/ 150 m2 631,00 6, , ,00 13, ,00 681,00 9, , ,00 10, , , ,00 12, ,00 Renovasjon 1900, , , , , ,00 Feiing og tilsyn 416,00 373,00 351,00 325,00 238,00 242,00 Sum vatn, avløp og feiing 6424, , , ,50 Side113

114 Oppstillinga viser ei samanlikning av avgifter for vatn og avløp ved bustad på 150 m2 (2014- tal) Vidare viser oppstillinga gebyr for renovasjon og feiing henta frå KOSTRA (2013-tal). I oppstillinga er det gjort ei summering for å samanlikne nivået mellom kommunane. Det er ikkje oppgitt spesifikasjonar for Sande, og Herøy har private vassverk. Det er derfor ikkje summert avgiftene for desse kommunane. Det varierer med litt over kr 3000 i året frå Volda som den billegaste og Hareid som den dyraste. Det er litt under kr 1700 i forskjell mellom Volda som og Ørsta som nest bellegast. Volda har opparbeidd store fond på vatn og avløp. Avgiftene vart ikkje auka frå , og det vart kravd inn berre halve gebyret for avløp i Med bakgrunn i fondsoppbygginga vil det vere naturleg at gebyra for vatn og avløp i Volda i åra framover ikkje vil stige i same takt som i samanliknbare kommunar. 2.7 FOLKETALSUTVIKLING Folketalet i Volda har dei seinaste åra hatt ei positiv utvikling og pr var det 8909 innbyggjarar i kommunen. Tabell folketalsutvikling i Volda : 9000 Folketalsutvikling * tal pr kvart år 60 Side114

115 Framskriving av folketalet fram mot 2040, basert på middels nasjonal vekst (MMMM): Auke (%) 0 år ,2 1-5 år , år , år , år , år , år , år , år ,0 > 90 år ,2 Totalt ,8 Tabellen ovanfor er basert på MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst), som føreset at fruktbarheit, levealder, innanlandsk flytting og nettoinnvandring held seg på eit mellomnivå. Etter MMMM-alternativet vil vi få ein relativt stor auke i folketalet fram mot Samla sett vil folketalet auke med 25,8 prosent (2295 innbyggjarar). Vi ser ein dramatisk auke i gruppa år, år og > 90 fram mot 2040, noko som i åra framover vil gi oss store utfordringar i pleie- og omsorgssektoren. Det er positivt at talet på barn i alderen 0 12 år aukar med i gjennomsnitt om lag 25,9 prosent og at vi har ei rimeleg stabil utvikling i aldersgruppene år. Dette er imidlertid utviklinga i eit langt perspektiv og situasjonen vil variere i perioden. For samanlikninga sin del, tek vi og føre oss LLML-alternativet (låg nasjonal vekst) og HHMH-alternativet (høg nasjonal vekst) for den same perioden. 61 Side115

116 Framskriving av folketalet fram mot 2040, basert på låg nasjonal vekst (LLML): Auke (%) 0 år ,3 1-5 år , år , år , år , år , år , år , år ,9 > 90 år ,8 Totalt ,0 Framskriving av folketalet fram mot 2040, basert på høg nasjonal vekst (HHMH): Auke (%) 0 år ,4 1-5 år , år , år , år , år , år , år , år ,0 > 90 år ,4 Totalt ,1 62 Side116

117 Dei tre alternativa er samla i diagrammet under Befolkningsframskriving Volda Låg nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høg nasjonal vekst Økonomiplanperioden For økonomiplanperioden tek ein utgangspunkt i MMMM-alternativet. Framskrivinga for økonomiplanperioden (utdrag av MMMM-alternativet): Auke (%) 0 år ,9 1-5 år , år , år , år , år , år , år , år ,2 > 90 år ,9 Sum ,5 63 Side117

118 Vi får ein auke i talet på barn i alderen 0 5 år i økonomiplanperioden og ein nedgang i talet på skuleelevar i aldersgruppa år. Vi ser ein auke i talet på åringar på 13,8 prosent og ein nedgang på 5,2 prosent i aldersgruppa år i same periode. Dei andre aldersgruppa får ein svak vekst i perioden 2015 til (Kjelde for alle tal: SSB; Tabell 10213: Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, i 9 alternativer ( )) 2.8 STRATEGIAR FOR Å SKAPE BEREKRAFTIG ØKONOMI Alle 4 åra i komande økonomiplanperiode må vere i balanse for å kome ut av ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll). Lovheimelen er 60, 1 (bokstav b) i kommuneloven. Kriteria for å vere ROBEK-kommune er følgjande: Kommunestyret har vedteke å fastsetje eit årsbudsjett utan alle utgifter er dekt inn på budsjettet. Kommunestyret har vedteke å fastsetje ein økonomiplan utan at alle utgifter dekt inn i økonomiplanen. Kommunestyret har vedteke at eit rekneskapsmessig underskot skal fordelast utover det påfølgjande budsjettår etter at rekneskapen er framlagt, eller Kommunen ikkje følgjer vedteken plan for dekning av underskot Å verte oppført i ROBEK gjer at kommunen må ha godkjenning av Fylkesmannen for å ta opp lån og inngå langsiktige leigeavtalar. I tillegg må ROBEK-kommunane utarbeide ein forpliktande plan for korleis dei skal kome ut av uføret. Oppføring i ROBEK inneber redusert handlingsrom. Det er Nordland og Møre og Romsdal som har flest ROBEK-kommunar. Fylkesmannen i Nordland har utarbeidd ein rettleiar i økonomistyring for folkevalde. Rettleiaren seier at politisk vegring framstår som den viktigaste forklaringa på at ein kommune hamnar i økonomisk uføre (sitat frå rettleiaren): En kommune er i økonomisk uføre. Den svake kommuneøkonomien er ikke et resultat av plutselige og uforutsette hendelser, men skyldes en utvikling som har pågått nokså jevnt over mange år. Situasjonen kommunen nå er i, burde derfor ikke komme som noken overraskelse på de involverte. Så hvorfor har utviklinga bare i liten grad blitt møtt med mottiltak? 64 Side118

119 Forklaringen er rimeligvis sammensatt. Vegring på politisk nivå i kommunen fremstår likevel som en avgjørende faktor. Det kan finnes fleire forklaringar på denne vegringen: Situasjonen oppfattes som andres ansvar: Problemene oppfattes å skyldes forhold utenfor kommunens kontroll, så som endringar i inntektssystemet, bortfall av statlige arbeidsplasser, økning i statlig fastsatte rettighetsbaserte tjenester, senetralisering som samfunnstrend osv. En følelse av maktesløshet: Når årsaken til problemene og grunnlaget for store deler av den kommunale økonomien oppfattes å komme utenfra, kan det oppstå en følelse av maktesløshet. Man oppfatter å ikke ha kontroll over de virkemidlene som er nødvendige for å påvirke utviklinga. En slik holdning kan ha blitt forsterket av at norske kommuner en rekke ganger tidlegere har blitt reddet av ulike former for øremerkede midlar, endringar i det statlige virkemiddelapparatet og lignende. Kostnader besluttes ikkje, de oppstår: Fleire og fleire kommunale tjenester blir rettighetsbaserte etter statlig beslutning. Kommunen kan derfor oppfatte at de har liten kontroll med slike kostnader. Parti- og fraksjonspolitikk får dominere: Fremfor at formannskap og kommunestyre samler seg om nødvendige, men tøffe tiltak, fremmes parti- og fraksjonsinteresser, sjølv når de åpenbart ikke vil kunne samle flertall. Ingen vil vere Svarteper: Når det ikke lar seg gjøre å samle brede flertall, blir belastninga svært stor for fraksjonen som går foran ved å lansere og sørge for flertall til upopulære tiltak. Det er viktig å vere merksam på fallgruvene og unngå underbudsjettering, urealistiske inntektsanslag mv. Volda kommune vart ROBEK-kommune ved at budsjettet for 2014 i desember i fjor vart vedteke med ei ubalanse på 10,7 mill. Dette resulterte i ny handsaming av budsjettet der avviket vart dekt opp av ubundne fondsmidlar avsett frå mindreforbruk i rekneskapen. Mindreforbruket i 2013 skreiv seg i hovudsak frå eingongsinntekter frå pensjonsoppgjer ved skifte av pensjonsselskap, bruk av bundne fond og ved premieavvik (utsett rekneskapsføring av pensjonspremie). Desse faktorane gjer at det kan skapast inntrykk 65 Side119

120 av at økonomien til Volda kommune har handlingsrom. Det er derfor viktig å korrigere for slike ekstraordinære forhold og gå inn i dei økonomiske samanhengane og sjå på nøkkeltala for resultatgrad (netto driftsresultat i høve inntekter) og gjeldsgrad (gjeld i høve til inntekter). Volda kommune fekk over ein 3-årsperiode ein reduksjon i inntektene på om lag 30 mill. For å kompensere for dette vart det i 2014 vedteke stor reduksjon i utgiftene og eigedomsskatt med 2 promille. Volda kommune må ha ein klar strategi for å skape ein sunn og berekraftig økonomi som sikrar stabile tilfredsstillande tenester i økonomiplanperioden (jfr forpliktande plan som er godkjent av kommunestyret i K-sak 86/14). Strategien må også på sikt kunne skape rom for at Volda kommune også kan engasjere seg sterkare i samfunnsutvikling. Kommunestyret har i K-sak 185/13 vedteke følgjande prinsipp og strategiar for kommunen i 4-årsperioden: Prinsipp for drifta Fokus på kjerneoppgåvene Standard som er god nok Optimalisere ressursbruken Smarte løysingar Budsjettoverskridingar som er konstaterte eller prognostiserte skal etter framlegg frå rådmannen dekkast inn ved tilsvarande kostnadsreduksjonar i same eining eller i annan eining slik at budjsettet ikkje vert svekka. Prinsipp for prioritering av investeringar Investeringar som medverkar til eller medfører: Reduksjon eller rasjonalisering i drifta (ev samtidig også gir betre tenester) Standarden på bygningsmassen held seg og unngår forringing/verditap Bygningar som stettar lovpålagde krav til tenestene og arbeidsmiljøet Utløysing av verdiskaping og ringverknader i samfunnet 66 Side120

121 Strategiar særskilde fokusområde Strategi Tiltak Effekt Omsorgstrengande leve lenger i eige liv Lønsressursane i pleie og omsorgstenesta brukast rett Trygg og tydeleg leiing som stiller krav og gir støtte Økonomistyring Investere i smarte digitale løysingar Optimal utnytting av ressursane Intern forretningsmessig forvaltning av eigedomsmassen Kvardagsrehabilitering Styrka grunnbemanning som tidsavgrensa prosjekt Leiarutvikling for alle leiarane i kommunen Controller Utvikle betre rapportering Utvikle betre rutiner for internkontroll Knyte kommunale lokasjonar i fibernettverk Eitt sentralbord for kommunen Sentralisere serverdrifta i interkommunalt samarbeid Investere i integrerte programvarer og utvikle interaktive tenester Slå saman tenester og dra nytte av stordriftsfordelar Bruke ressursane og kompetansen hos driftspersonalet rett. Gå opp grensegang for ansvar mellom eigedomsavdelinga som huseigar og tenesteytande eining som leigetakar Tidleg oppdaging/innsats og teneste på rett nivå skal gir betre livskvalitet for brukar og reduserte utgifter i helse og omsorgstenesta Redusert bruk av overtid og ekstrahjelp Redusert sjukefråver Stabil drift Sikre kompetanse i turnusen Utløyse energi og få meir ut av drifta Redusert sjukefråver Auka innovasjon Sjå årsakssamanhengar tidlegare og setje inn rette tiltak Analysere drift og setje inn tiltak som aukar produktiviteten Meir effektive innkjøp Redusert utgifter med lineleige Reduserte utgifter drift av sentralbord Reduserte utgifter datadrift Auka service for innbyggjarane og frigjorte ressursar i adminstrasjonen Styrke kompetanse og stabil drift Reduserte driftsutgifter Arealeffektiv bruk av bygningsmassen. Brukaren betale for bruken av bygningen og kunne ta ut gevinst ved tiltak som reduserer driftsutgiftene 67 Side121

122 Strategi Tiltak Effekt Konkurranseeksponere drift Organisere tenesta som om tenesta skulle konkurranseutsetjaset Dokumentere kostnader og eigenskapar ved tenesta samanlikna med andre kommunar og privat drift. Auka produktivitet og gi Utløyse privat investering i Volda kommune Regulere og opparbeide bustadfelt og næringsområde Delta i utvikling av sentrum Arealforvaltning som utløyser utbygging økonomisk gevinst. Auka folketal Auka inntekter gjennom inntektssystemet Kommunen og næringslivet sikra rekruttering av kompetanse Planstrategi I planstrategien vedteke av kommunestyret i K-sak 155/12 skal det kommunale planarbeidet prioriterast og arbeidast etter følgjande hovudtema: Økonomi økonomiske rammer og berekraftig utvikling. Areal sentrumsutvikling, næringsareal (Furene og Rotset), variert busetnad og bustadtomter, klyngeutvikling på bygdene. Tenster kvalitet, leiing og struktur, kapasitet, samordning, rekruttering samt behalde arbeidskraft. Volda i regionen regionalt funksjonsknutepunkt, samferdsel, komplementær arbeidsmarknad, vertskommune, kompetanse- og kultursenter, samarbeid og samhandling. Helse Helse i alt vi gjer, førebyggjande arbeid og innsats retta mot alle alderstrinn særleg dei yngre aldersgruppene. Omdøme framsnakke Volda, livskvalitet, trivsel, kultur, idrett og friluftsliv. Økonomisk handlingsregel For å ha ein sunn økonomi bør kommunen byggje opp bufferar for å møte svingingar i renter og svikt i inntekter. Norsk økonomi er på eit unormalt høgt aktivitetsnivå som følgje av aktiviteten i oljeindusstrien. I det markoøkonomiske fagmiljøet vert det peikt på at vi må vente oss at oljeprisen vil falle mot normalt nivå, og at landet vil få ein korreksjon i nasjonaløkonomien. 68 Side122

123 Resultatgrad Netto driftsresultat er den beste (og mest brukte) resultatindikatoren når ein skal vurdere den økonomiske situasjonen til ei kommune. Dette gjeld både å sjå den økonomiske utviklinga i same kommune over tid, samt å samanlikne med andre kommunar (KOSTRA). Netto driftsresultat er definert slik: Alle driftsinntekter (inkludert finansinntekter) Minus Alle driftsutgifter (inkludert finansutgifter som renter og avdrag) = Netto driftsresultat Ideelt sett skal dette liggje på 3 % (jfr anbefaling frå Teknisk Beregningsutval) for å kunne setje av midlar til eigenfinansiering av investeringar. Dette var eit normtal som vart sett før ordninga med premieavvik kom i stand. Situasjonen med utgiftsføring av premieavvik, og presset på drifta elles, gjer at eit slikt ideelt måltal ikkje er realistisk ein periode framover for Volda kommune. Teknisk beregningsutval vurderer å setje forholdstalet ned m.a som følgje av at momskompensasjonen no er fullt ut kapitalinntekt. Dersom ein kommune i hovudsak finansierer alle investeringar med låneopptak, kan kravet til resultatgraden senkast ettersom ein betaler avdrag og ikkje i same grad må attendeføre midlar til eigenkapitalen. I forpliktande plan er det for 2015 uttrykt ei målsetting å budsjettere med eit netto driftsresultat som utgjer 1 % av sum inntekter. For perioden er det ei målsetting at netto driftsresultat kvart av åra skal utgjere mellom 1 2 % av sum inntekter. Formålet med denne målsettinga er at Volda kommune skal få ei meir stabil drift og ha buffer til å tole svingingar, samt kunne opparbeide driftsfond som kan nyttast til eigenkapital for framtidige investeringar. 69 Side123

124 I forpliktande plan er det vidare uttrykt at det er viktig at målsettinga tek utgangspunkt i Volda kommune sin situasjon og utfordringar, og at målet ein set seg kan vere realistisk å oppnå. Det vil krevjande å nå målsett netto driftsresultat da det må framskaffast over drifta. Volda kommune må bruke tid på å byggje opp dette, og må vere budd på særlege utfordringar når renteutgiftene knytt til særleg Øyra skule får full verknad. Netto resultatgrad illustrerer kor stor del av driftsinntektene som kan bli brukt til finansiering av investeringar og avsetningar. Vi får netto resultatgrad ved å sjå netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Tabellen under viser netto resultatgrad for Netto resultatgrad År Netto driftsresultat Sum driftsinntekter Netto resultatgrad 0,58 % -1,68 2,1 % Fylkesmannen tilrår at netto resultatgrad bør vere 3-5%, blant anna for å ha noko eigenfinansiering av investeringar, og for å kunne møte hendingar som ein ikkje har tatt høgde for (auka renter, nedgang på børsen, dyrare lønsoppgjer enn kva som var føresetnaden etc,).vi ser av tabellen at netto resultatgrad gjekk ned frå 2,10% i 2011 til minus1,68 % i Frå 2012 til 2013 gjekk den opp til pluss 0,58%. Ei vesentleg forklaring til betring av netto driftsresultat i 2013 er det ekstraordinære utbytte frå Tussa på ca 8 mill kr. Volda kommune sitt netto driftsresultat for 2011 vart positivt (kr ), og tilsvarte ca 2,08% av driftsinntektene. Hovudforklaringa på så vidt positivt brutto og netto driftsresultat i 2011 er høgt premieavvik (11,1 mill) og momskompensasjon i drift frå store investeringar (7,2 mill). Korrigert for desse forholda ville netto driftsresultat vore negativt med ca kr 6 mill i I 2012 vart netto driftsresultat negativt (-1,68% av driftsinntektene). Netto driftsresultat for 2013 vert truleg negativt på ca same nivået som i I budsjettforslaget er det lagt opp eit netto driftsresultat på kr 4,9 mill som utgjer ein resultatgrad på 0,7 %. Det er vidare lagt opp til avsetning av kr 7,5 mill til disposisjonsfond (1 % av inntektene). 70 Side124

125 Gjeldsgrad Gjeldsgrad er eit måltal for kor mykje gjelda utgjer i høve til inntektene (dvs den gjelda som skal dekkjast inn over kommunen si drift) I forpliktande plan er det uttrykt følgjande mål: 2020 Lån som belastar kommunen sin økonomi skal ikkje overstige 90% av sum driftsinntekter 2025 Lån som belastar kommunen sin økonomi skal ikkje overstige 70% av sum driftsinntekter Som eit referansemål er det eit siktemål at langsiktig gjeld ikkje skal overstige 40 % samanliknbare kommunar ( gruppe 10 i KOSTRA) i år Kommunestyret vedtok i møte 19.juni 2014 forpliktande plan for å komme ut av ROBEK. 71 Side125

126 2.9 EIGEDOMSSKATT Vurdering av ordnignar for fritak og reduksjon I samband med budsjetthandsaminga fro 2014 K-sak 185/13 vart det gjort slikt vedtak i pukt 24: Ved fastsetting av eigedomsskatt i budsjetthandsaminga for 2015 skal det vurderast å gi botnfrådrag og eventuelle fritak for å gi eigedomsskatten ein betre sosial profil Det er ikkje høve til å sejte tak på det skattebeløpet som skattytarane skal betale. For å unngå at skattetrykket blir for høgt eller at skatten skal virke urimelig, har kommunestyret følgjande alternativ å velje mellom: Bruk av reduksjonsfaktor ved fastsetting av takstar Bruk av låg skattesats og/eller differensiering av skattesatsane Tilordne eit botnfrådrag for bustad- og fritidseigedomar Kommunen har ei viss moglegheit for heilt eller delvis frita eigedomar frå eigedomsskatt etter reglene i eigedomsskattelova 7 Bustadeigedomar (og kun denne gruppa) kan få fritak fra eiendomsskatt i inntil 20 år fra den tid bustaden stod ferdigbygd, jf. esktl. 7 c. Kun nye bustader som blir starta bygd etter at kommunestyret har fatta eit vedtak om dette kan inkluderast i ordninga. Dersom det er særs urimeleg å krevje inn skatten kan kommunestyret nedsette eller ettergi eigedomsskatt etter søknad, jf. Esktl. 28. Dette skal kome på tale berre som reine unntak. Reduksjonsfaktor Bruk av reduksjonsfaktor og storleiken på reduksjonsfaktoren må eventuelt avgjerast av kommunestyret. Ordninga har ingen heimel i lova, men Finansdepartementet aksepterer at reduksjonsfaktor vert nytta i samband med alminneleg taksering. Skal skattetakstnemnda/ sakkyndig nemnd eksempelvis sette takstene til 60 % av antatt omsetningsverdi, vert det 40 % reduksjon. Den vedtekne prosenten som skal kome til fradrag må omfatte alle dei skattepliktige eigedomane. Kommunen er bunden av ordninga i heile takseringsperioden (normalt 10 år), og frådraget kan ikkje reduserast eller fjernast i perioden fram til neste alminnelege taksering. KS Eigedomsskatteforum som er eit fagleg rådgjevingsorgan for kommunane rår ikkje til bruk av reduksjonsfaktor. For bustader brukar Volda kommune formuesgrunnlaget fastsett av skattekontoret. Skattegrunnlaget er basert på obiligatorisk reduksjonsfaktor på 33 % i år 1 og deretter 20 %. Bruk av låg skattesats og/eller differensiering av skattesatsane Eigedomsskattelova 11 og 13 regulerer kva skattesatsar kommunane kan nytte ved utskriving av eigedomsskatt. Utgangspunktet er at kommunestyret fastsete in generell skattesats som gjeld for alle type eigedomar. Adgangen til å fastsette utlike skattesatsar for ulike type eigedomar er regulert av esktl. 12, som har følgjande ordlyd: 72 Side126

127 Kommunestyret kan fastsetja ulike skattøyre for: a) Bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar. b) Grunneigedomar som det står hus på, og huslause grunneigedomar. c) Bygningar og grunn. d) Avgrensa område som nemnde i 3. e) Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jf 4, andre leden, andre og tredje punktum. Bestemmelsen inneber at kommunene kan fastsette ein skattesats som avvik frå den generelle skattesatsen for bolig- og fritidseigedomar. Det kan altså fastsetast ein skattesats for bustader og fritidsegedomar, og ein annan for andre eigedomar som tomter, næringseigedomar, og verk og bruk. Det er ikkje høve til å fastsette ulike satsar for høvesvis bustader og fritidseigedomar. Botnfrådrag Eigedomsskattelova 11 gir kommunene heimel for å tilordne (kun) bolig- og fritidseigedomar eit botnfrådrag. Frådraget skal vere eit fast kronebeløp. Kronebeløpet som vert trekt frå taksten før skatten vert utrekna kan vere høgt, men ikkje så høgt at dei fleste bustader og fritidseigedomar unngår beskatning. Eit botnfrådrag kan innførast, endrast eller fjernast frå eitt år til eit anna. Vedtak om botnfrådrag må fattast av kommunestyret hvart år. Frita visse type eigedomar frå eigedomsskatt Med heimel i esktl 7 kan kommunestyret velje å frita følgjande eigeddomer heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Volda kommunestyre har etter søknad gjort vedtak om fritak av eigedomar etter denne heimelen. Frita nye bustadeigedomar i inntil 20 år Det kan gjevast tidsavgrensa fritak for nye bustadeigedomar etter esktl 7, c. Dette kan gjerast berre for bustader og bustader som er bygt etter at kommunestyret har gjort vedtak om ei slik ordning. Volda kommune praktiserer 1 års fritak ved at dei vert ført inn i registeret for skatteobjekt året etter byggjeåret. Nesetting eller ettergiving etter esktl 28 Dette er ein unntaksregel og skal fange opp situasjonar der eigedomsskatten vil virke særleg urimeleg. Eit slikt unntak kan ikkje innførast generelt for ei gruppe, men vurderast individuelt i konkrete høve. 73 Side127

128 Vurdering Bakgrunnen for å innføre eigedomsskatt er å skaffe kommunen inntekter for å dekkje opp tenester og investeringar overfor kommunen sine innbyggjarar. Ordningane med reduksjonsfaktor, redusert sats og differensiering, botnfrådrag og fritak i tidsavgrensa periode vil alle vere retta mot alle eigedomar eller mot bestemte eigedomstypar og vil gi vesentleg reduksjon i inntektsgrunnlaget. Slik rådmannen forstår intensjonen i kommunestyret så er det å sikre ein sosial profil. Det er unntakreglane etter esktl 28 som vil vere det beste virkemiddelet for å ivareta dei som har svak økonomisk evne til å betale eigedomsskatt. Rådmannen vil rå til at kommunen gjer det godt kjent at det er mogleg å få nedeatt eller ettergitt eigedomsskatten i medhald av 28. Det kan leggjast ut ein artikkel om dette på heimesida i tillegg til informasjon i lokalavisa. Det er likevel viktig å gjere merksam på at det gjeld relativt strenge vilkår, slik at det er reelle behov som skal ivaretakast. Rådmannen vil kome attende til ei utdjupande orientering om dette i forkant av utskriving av skatten for Promillesats Første året med eigedomsskatt var i 2014, og satsen første året er på 2 promille. I økonomiplanen er det lagt til grunn at satsen vert heva til 4 promille i 2015 og halden fast på dette nivået ut Det er budsjettert med 31 mill kr for kvart år i komande økonomiplanperiode. Eigedomsskatten i 2015 er ein auke på 17 mill høve til utskriven eigedomsskatt i Men det er viktig å vere merksam på følgjande: I dette beløpet er det ikkje innrekna eigedomsskatt for kraftlina til Statskraft. Takeringsfirmaet har purra på Statkraft for å få avklart økonomiske fakta som grunnlag for verdifastsetting. Like før dette dokumentet går i trykken, vert det opplyst at verdien er ca 80,2 mill kr. Dette skulle utgjere ca i eigedomsskatt per promille. Prognosen tek ikkje omsyn til at beløpet kan verte redusert som eit resultat av handsaming av klagar. Prognosen på 31 mill kr er sett saman slik: Bustader og eigedomar som er takserte (fritidsbustader, landbruk, våningshus, næring, verk og bruk) utgjer ca 8,6 mill kr. Formuesgrunnlag (tal frå skatteetaten) utgjer ca 20,1 mill kr. Kraftverk utgjer ca 2,3 mill kr Kommunestyret har i vedtaket om innføring av eigedomsskatt føresett at den skal søkjast avvikla i Dette er første året etter økonomiplanperioden. Bygging av Øyra skule med påfølgjande auka gjeldsbelastning og kapitalutgifter så må Volda kommune pårekne eigedomsskatt i svært lang tid framover. Det er likevel svært viktig å ha kritisk fokus på drifta 74 Side128

129 for å unngå auke i eigedomsskatten utover nivået som er foreslått, og heller gjere tiltak for ev nedtrapping. Dette vil vere naturleg å sjå i samanheng med tenestestruktur på skule og barnehage der Volda kommune driv vesentleg dyrare enn statleg normert nivå. Når ein skal vurdere belastninga eigedomsskatten inneber for innbyggjarane bør ein sjå dei samla avgiftene på eigedom i kommunen. Avgiftene på vatn, avløp og renovasjon er låge i Volda kommune samanlikna med kommunane i regionen, landet og i kommunegruppa. Dette inneber at sjølv med eigedomsskatt, så vil Volda kommune kome relativt godt ut på samla avgiftsnivå samanlikna med mange andre kommunar. For avløp har Volda kommune oppbygd store fond. I 2014 vart det kravd inn berre ½ avgift for avløp. Det vil også verte foreslått i Det er no 341 kommunar i landet som har innført eigedomsskatt og fleire er i gang med å utgreie eigedomsskatt. Vi har no ei utvikling med reduksjon i inntektsskatt/personskatt og formuesskatt medan kommunar innfører eigedomsskatt på grunn av ein svært pressa kommuneøkonomi. I eit makroperspektiv vil det vere viktig å sjå samfunnsøkonomien i samanheng, og effekten av dette er at når staten ikkje fullt ut fullfinansierer velferdstenestene så må ein del kommunar kompensere med eigedomsskatt. Ressursar Det er kostnader med administrering av eigedomsskatten. Dette gjeld taksering av nye eigeomar, à jour av register, utskriving av skatt, klagehandsaming, lisensar og drift av programvare mv. Volda kommune har til no handtert dette utan tilførsel av auka adminsitrative ressursar. Kostnader med innleige, datadrift mv er budsjettert innanfor ei ramme på Dette er om lag 2,5 mill lågare enn i 2014-budsjettet og om lag 1 mill lågare enn det som faktisk er rekna å medgå i Side129

130 2.10 NÆRINGSUTVIKLING Kraftfond og næringsfond Årleg tilvekst på næringsfond-kraft er no på kr ,-, med tillegg av renter. Reknar ein rund sum er det til disposisjon kr ,- pr. år. For 2015 vert det frå fondet foreslått slike løyvingar: Løyving til Sunnmøre Kulturnæringshage AS kr ,- (avtaleperioden ) Tilskot Volda Næringsforum kr ,- Dei Nynorske Festspela kr ,- Veka kr ,- X2 kr ,- Kammermusikkfestivalen kr ,- DokFilm kr ,- Animasjonsfestivalen kr ,- Naturfestivalen kr ,- StudiebygdA-drift portal kr ,- Sum kr ,- Stillinga som rådgjevar i rådmannsstaben vert no fullt og heilt dekt over kommunen si drift. Til og med 2014 vart det ført over kr frå kraftfondet til stillinga. Dette er no foreslått ført attende til kraftfondet og går inn i fordelinga i oversikta over. Kulturnæringshagen - nyetableringar Kommunestyret vedtok i sak 139/13 å fornye avtalen med Møre og Romsdal fylkeskommune om drift av lokalt hoppid.no-kontor for åra I samsvar med kst.vedtak i sak 59/12 driftar Sunnmøre Kulturnæringshage AS det lokale kontoret for kommunen (sjå I følgje Fylkesstatistikken for 2014 (nett publisert) vart det i 2013 registrert 82 nyetableringar i Volda. Dette gir ei etableringsgrad på 14, med 9 nyetableringar pr innbyggjarar. Tilsvarande for Ørsta var 72, etableringsgrad 10, med 7 nyetablringar pr innbyggjarar. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal var ei etableringsgrad på 11, med 8 nyetableringar pr innbyggjarar. Volda næringsforum fekk overført ei rammeløyving av det som stod til rest av kompensasjonsmidlane for auka arbeidsgjevaravgift. Dette var tenkt som startkapital til næringsforumet kom i normal drift. Næringsforumet har eit budsjett på om lag kr Drifta er avhengig av kommunalt tilskot i tillegg til medlems-/serviceavgift, andre tilskot og sal av tenester. I 2014 har Volda næringsforum selt prosjektbistand til Volda kommune i samband med sentrumsprosjektet. Ev forlenging av kjøp av prosjektleiing må vurderast i eiga sak basert på gjennomgang av framdrift og ev utviding av innhaldet i fase 1 av prosjektet. Volda kommune bør ha ei klar forventing om at offentleg og privat næringsliv i Volda melder seg inn i næringsforumet og nyttar dette som eit samla serviceorgan overfor næringslivet. 76 Side130

131 Dette gjer at kommunen kan forhalde seg til eit samordna næringsliv, samtidig som det gir næringslivet eit økonomisk fundament for å oppretthalde eit rådgjevingsorgan. Rådmannen foreslår at Volda kommune går inn med eit driftstilskot over kraftfondet på kr Når det gjeld dei statlege næringsfondsmidlane vil det ut frå signala i forslaget til statsbudsjett ikkje verte noko påfyll til Volda kommune i Dette resulterer i at Volda kommune ikkje har midlar utover ubrukt løyving til å gi tilskot til nyetablerarar og til bedriftsutvikling. Campusutvikling Skulemiljøet er Volda kommune sitt kjennemerke, og StudiebygdA skal etter prosjektfasen vere ein partnerskapsmodell for å utvikle Volda vidare. Høgskulen har i samarbeid med Statsbygg teke initiativ til eit prosjekt til eit forprosjekt for Campusutvikling, der HVO m.a skreiv følgjande i invitasjonen til oppstartsamlinga: Høgskulen i Volda (HVO) er den største høgskulen i fylket og er viktig både for lokalsamfunnet og regionen. Høgskulen er ein stor arbeidsgjevar med over 300 høgt kvalifiserte medarbeidarar. Vi har hatt ein sterk auke i studenttalet dei siste åra og har no nær 4000 studentar, av desse er om lag 2200 på campus. Møreforsking og studentsamskipnaden er også lokaliserte her som følgje av at HVO ligg i Volda. Samla generer dette ei omsetjing i regionen for om lag 650 million kroner. Dei mange kulturelle aktivitetane som har sitt utspring i høgskulen er med på å gjere regionen vår attraktiv. Vi som er i leiinga for høgskulen har stor tru på at HVO vil utvikle seg vidare. HVO ønskjer å utvikle eit innovativt senter for mediering og formidling med tidsmessige lokalitetar og oppdatert utstyr. Dersom vi framleis skal vere ein attraktiv høgskule, så må vi starte no med å planleggje for framtida. Vi har m.a. ein del bygningsmasse som ikkje møter dagens krav til eit godt læringsmiljø. Vi ser behovet for å gjere ein gjennomgang av heile campus: arealbehov, nybygg, trafikk- og parkeringsløysingar, uteområde og liknande. Men eit slikt prosjekt er også eit høve til å diskutere høgskulen si rolle i regionen. Kva muligheiter har vi som samarbeid med både det private og det offentlege arbeidslivet? Og med kulturlivet? Vi ønskjer også å sjå på muligheiter for sambruk av lokale og andre ressursar. Volda kommune deltek i styringsgruppe og arbeidsgrupper i forprosjektet der rapporten skal liggje føre i mars Forprosjektet vil sannsynleg gi svar på behov og aktuelle tiltak for å utvikle høgskulen. Ei realisering vil nok vere avhengig av kreativ omstilling av ressursar og kopling av ulike aktivitetar gjennom partnerskap. Tilrettelegging for bustadbygging Volda kommune har positiv folketalsutvikling, men for å kome inn under vekstkommunekategorien og få vekstkommunetilskot, så må innbyggjarveksten kome over 1,6 % over ein 3-årsperiode. Volda ligg sentralt geografisk i høve eit akseptabelt pendlingsomland på om lag innbyggjarar. Volda har sentrale regionfunksjonar, og bør ha grunnlag for folketalsvekst. I budsjett- og økonomiplanen er det foreslått opparbeiding av nye byggjefelt for å stimulere folketalsvekst. 77 Side131

132 Tilrettelegging for næringsetablering Arbeidsmarknaden i Volda er tufta på kompetansemiljøet i dei offentlege institusjonane. Det er viktig at kommunen er tilretteleggjar og er tydelege overfor myndigheitene om viktigheita av å ha desse institusjonane i regionen vår også i framtida. Parallelt med dette er det viktig at Volda har strategiar for å stimulere til arbeidsplassar i det private næringslivet. Volda næringsforum og Sunnmøre Kulturnæringshage er rådgjevingsorgan som er sentrale for å hjelpe bedrifter i gang, kople offentlege og private interesser i partnerskap og vere talerøyr for næringslivet sine interesser. Kommunen er i gang med regulering av Scanaområdet for å tilretteleggje for at bedrifta kan utvikle seg framtidsretta. Reguleringsplanen for Øvre Rotset går mot slutthandsaminga og det er foreslått avsett midlar til opparbeiding av næringsområdet. Sentrumsutviklingsprosjektet har starta opp med planlegging i partnerskap mellom næringslivet ved Volda næringsforum, Volda kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Reiseliv Volda kommune har i samsvar med handsaminga av budsjett/økonomiplan for perioden varsla utmelding av Destinasjon Ålesund og Sunnmøre. Utmeldinga trer i kraft frå og med Medlemskontintenten for Volda kommune i 2014 er på kr KOMMUNEREFORMA Kommunane har fått eit ansvar for å utgreie samanslåing. Det inneber i praksis at den enkelte kommune må vurdere kommunesamanslåing og kva kommune/ar ein vil slå eg saman med. Det skal gjerast vedtak om dette og meldast attende til fylkesmannen innan 1. juli Mål for reforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati 78 Side132

133 Tidsplan Fylkesmannenhar ansvarfor å følgje opp at kommunanei fylket seti gangmedprosessenog gjer sinevedtakinnanfristen. Fylkesmannenhar delt arbeidetinn i 3 fasar,der det før nyttår skalgjerastvedtakom korleisdenenkeltekommunevil leggjeoppprosessen. Fase1 (Høst2014) Alle36 kommunenei MøreogRomsdal leggerfram en saktil sitt K-styreom hvordan de ønskerå jobbemed kommune-reformeni sinkommunefor å kommei mål våren2016.prosess! Herkandet tas utgangspunkti en felles mal somfylkesmannen utarbeider Fase2 (2015- før og FØRvalget,dvsvåren etter valget) 2015arbeidesdet med lokaleprosesserog informasjonfor å sikre et bestmulig beslutnings-grunnlag. Ensakmedfakta grunnlaganbefaleslagt framfor K-styret,våren ETTERvalget: Folkevalgtopplæring medspesiellvektpå kommunereformog framtidsutfordringer Fase3 (Våren2016) I løpetav1.tertial2016 skaldet til allek-styrer fremmesen sakhvor mankommermed forslagtil framtidig kommunestruktur. Da det kanbli behovfor flere runderi k-styreter det viktigat det er noe tid å gåpåfram til juni Fristfor innsendingav vedtaktil Fylkesmannen: Sunnmøre regionråd har fått tilskot frå fylkesmannen til å bistå kommunane i utgreiingsarbeid,koordinere og vere ein møtearena.regionrådethar fått utarbeidd ei innbyggjarunderundersøkingfor kommunane på Sunnmøre. Det er også bestilt ei konsulentutgreiingom statusogutfordringari kommunane.dettematerialetvil vereviktig for prosessensomskalskjei kvar enkeltkommune. Volda kommunestyrehargjort vedtakom korleis prosessenskal leggjastopp.det må følgjast opp med ein nærareframdriftsplan over aktivitetar og korleis ein konkret vil involvere innbyggjarane. 79 Side133

134 Kommunane får kr frå Kommunaldepartementet til å gjennomføre innbyggjarundersøking. Volda kommune vil få kr over skjønsmidlane frå Fylkesmannen til kommunereforma. Dette er ikkje ei styrking av skjønsramma til fylkesmannen, slik at det må takast over den ordinære ramma ved at det vert tildelt mindre til andre formål. Arbeidet med kommunereforma vil ta ein del tid og ein må vere budd på å bruke ein del administrative og politiske ressursar til dette arbeidet. Volda kommune har kutta i administrative ressursa,r og for å priroitere arbeidet med kommunereforma, må andre oppgåver vike prioritet. Rådmannen har på oppmoding frå fylkesmannen peika ut ein kontaktperson i kommunen som intern koordinator og kontaktledd til fylkesmannen. I første halvår 2015 vert følgjande aktivitetar sentrale: - Organisere arbeidet og involvere sentrale aktørar - Samle fakta - Informasjon til tilsette og innbyggjarane - Involvere innbyggjarane og enkelte grupper som td ungdom særskilt - Prosess på utfordringsbilde, scenario og kva Voldasamfunnet ynskjer å oppnå med ei kommunesamanslåing - Politisk sak om beslutningsgrunnlag for vidare prosess Moglege konsekvensar av kommunereforma i forkant av samanslång Kommuneplan Volda kommune skal ut frå planstrategien starte opp revisjon av kommuneplanen. Kommunereforma har kome opp for alvor etter at vedtaket om planstrategien vart gjort. Volda kommune bør så langt råd samkøyre arbeidet med kommuneplanrevisjon med kommunereformprosessen berre for Volda kommune. Ein slik plan vil ha ein tidshorisont på år med Volda som ein sjølvstendig kommune. Det er i alle høve viktig å avklare utfordringar, behov og moglegheiter for Volda som samfunn, og sjå dette i samanheng med ei samfunnsanalyse der Volda er ein del av regionen og ev ei større kommune. Dette bør vurderast i samband med handsaming av planprogrammet for kommuneplanrevisjonen, samt i planstrategien som det nye kommunestyret skal handsame etter komande val. Avtale funksjonsfordeling med mogleg samanslåingskommune For at ei kommunesamanslåing skal fungere og at innbyggjarane skal oppleve ei form for likevekt mellom samfunna, er det ut frå erfaringar med tidlegare samanslåingsprosessar rådd til at kommunane i forkant forhandlar og gjer avtalar om funksjonsfordeling. I dag er det fleire tenester og funksjonar som kunne vore førebudd for samanslåing før sjølve kommunesamanslåinga. Ved å slå saman funksjonar som det er dobbelt av i dag, så kan kommunane ta ut økonomisk effekt i forkant. I ein situasjon med pressa økonomi og behov for å frigjere ressursar til tenesteyting og samfunnsutvikling, bør kommunestyret i samband med handsaminga av budsjettet og økonomiplanen vurdere om de vil framprioritere 80 Side134

135 samanslåing av funksjonar. Kommunestyret har allereie gjort vedtak om utgreiing av felles drift av kino for Volda og Ørsta. Denne saka er under utgreiing, men har teke lenger tid pga av at sakshandsamaren har måtta prioritere arbeid med innføring av eigedomsskatt. 3 SEKTORANE OG STABANE 3.1 INNLEIING Kapittel 3 har omtale av mål, ufordringar og budsjettrammer. MÅLKART Malen for mål er bygt opp slik at den er integrert både i budsjett, tertialrapportering og årsrapportering. Fokusområde for Volda kommune Tabellen under viser at vi opererer med 4 fokusområde: OMDØME TENESTER MEDARBEIDAR ØKONOMI Felles målkart for kommunen Det vert etablert eit felles målkart for kvart av dei 4 fokusområda (omdøme, medarbeidar, tenester og økonomi). Dette er vist under: Omdøme Mål Resultat Kommentar Volda kommune skal vere ein trygg kommune for alle som bur og oppheld seg i kommunen, og kommunen skal ha god beredsskap mot aktuelle kriser og uønska hendingar Volda kommune skal tilretteleggje for trivsel og utvikling i kommunen og vere ein partner i viktige samfunnsprosjekt 81 Side135

136 Medarbeidar Mål Resultat Kommentar Rett kompetanse i alle stillingar Minimum 90 % av dei tilsette som fyller 62 år skal stå i arbeid fram til 65 år, og minst 50 % av dei over 65 år skal stå i arbeid fram til 67 år. Nærver på 92 % Sjukefråver på grunn av arbeidsmiljø skal ikkje forekome Tenester Mål Resultat Kommentar Tenesteyting og sakshandsaming i samsvar med lov- og regelverk Det skal vere eit minimum av omgjorde vedtak i klagesaker 82 Side136

137 3.2 BUDSJETTRAMMER Statsbudsjett for 2015 har følgjande prognose for løns- og prisauke: Prosent Vekt Løn 3,30 % 0,65 Andre driftsutgifter 2,35 % 0,35 Sum 3,0 % 1 Sektorane er kompensert for forventa løn og prisauke. Føresetnader for budsjettering av pensjon Alle tilsette betalar 2% av løna si til pensjonsleverandøren. Det resterande vert betalt av arbeidsgjevar. Under er det gjort greie for føresetnadane som ligg til grunn ved utrekning av arbeidsgjevar sin andel for Lærarane er medlem av statens pensjonskasse. Selskapet opplyser at arbeidsgjevar sin andel er estimert til 12,25% av pensjonsgrunnlaget i Alle andre tilsette i kommunen er medlemmar av KLP. Selskapet opplyser i brev datert 1. september 2014 at arbeidsgjevar sin andel er estimert til å verte 19,15% av pensjonsgrunnlaget for sjukepleiarar i For alle øvrige tilsette er prognosen 15,01% av pensjonsgrunnlaget. Vi har budsjettert med totalt 56,8 mill kr i pensjonsutgifter for 2015 (beløpet inkluderer amortisering av tidlegare års premieavvik på kr ). Arbeidsgjevaravgift på 14,1% kjem i tillegg. Det er knytt svært stor usikkerheit til dette området. Vi kan illustrere dette ved 2 sitat frå kommuneproposisjonen for Det står følgjande på side 16 i kommuneproposisjonen for 2015 (lagt fram av regjeringa 14. mai ): Derfor bør forutsetningene som blir benyttet i kostnadsberegningene for 2014, også benyttes i Det må likevel understrekes at det er en betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i pensjonspremiene. Vi kan lese dette på side 17: I anslaget er det også tatt hensyn til virkningen av redusert amortiseringstid for premieavvik frå 10 til 7 år. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. 83 Side137

138 Budsjettrammene til sektorane er framskrivne etter kva som står i tabellen ovanfor. Revidert budsjett for 2014 har vore utgangspunkt for framskrivingane. Det er lagt inn ein føresetnad om at sektorinntektene skal aukast med 3%. Rådmannen har justert nokre av rammene for 2015 utover forventa løns- og prisauke. Tabellen under viser budsjettrammene i neste økonomiplanperiode (kolonna for 2014 viser det reviderte budsjettet): Sektor Budsjett 2014 Budsjett Rådmann Samfunn og rådgjeving Personal og organisasjon Økonomi NAV kommune Opplæring og oppvekst (**) Helse og omsorg (*) Service og kultur Politisk verksemd Teknisk Sjølvkosttenester (***) Utvikling Barnevernstenesta Sum sektorane Felles utgifter og inntekter (****) Sum (* ) = Frå og med 2015 ver kommunal medfinansiering til samhandlingsreforma fjerna. Dette utgjer ca 10,5 mill kr for Volda kommune. Budsjettramma til helse og omsorg er redusert med tilsvarande beløp. (**) = I 2014 er det budsjettert med ca 37 mill kr i tilskott til private barnehagar. Satsane for 2015 indikerer at vi må budsjettere med 35 mill kr frå og med Budsjettramma til sektoren er dermed redusert med 2 mill kr.. (***) = Sjølvkostområdet (vatn, avlaup og feiing) skal vere i null. Det er underskot på feiing pr , og det er difor budsjettert med eit lite overskot. (**** ) = Det er budsjettert med 15 mill kr mindre i netto utgifter på fellesområdet enn i Forklaringa til det er at alle utgifter til pensjon (med unntak av amortisering av tidlegare års premieavvik) er fordelt ut til sektorane frå og med NYE DRIFTSTILTAK 2015 Styrking av helsestasjon/kommunehelseteneste kr (Ansvarsområde Opplæring og oppvekst) I høve samanliknbare kommunar prioriterer Volda kommune litt høgare helsestasjonsverksemda (jfr KOSTRA). Dette skuldast i hovudsak at Volda kommune har prioritert psykologstilling. Stillinga er vidareført i budsjettet. Ørsta kommune har meldt 84 Side138

139 attende at dei ynskjer samarbeid om å dele på stillinga 50/50. Volda kommune har tidlegare invitert Ørsta til ein slik samarbeidsmodell. Dette må avklarast gjennom samarbeidsavtale. Uavhengig av samarbeid er det behov for ein prosess for å avklare innhald, arbeidsoppgåver, grensesnitt mot samarbeidspartar og prioriering. Dersom det vert eit samarbeid med Ørsta kommune, er opplegget at dei midlane som vert frigjort (ca kr ) går til anna styrking innanfor helsestasjon/skulehelsetenesta. Framhald av ungdomsklubben (Ansvarsområde Service og kultur) Kommunestyret vedtok ei ramme for drift av ungdomsklubben med kr i Det var ikkje innarbeidd vidare finansiering for 2015 og resten av økonomiplanperioden. Drifta er innarbeidd med løns- og prisframskriving. Kino styrking med kr (Anvarsområde Service og kultur) Det har tidlegare år vore urealistiske overslag for billettinntekter. Dette er no justert ned samtidig med tiltak for å effektivisere drifta av kinoen. For å drive kinoen med dagens tilbod/aktivitet er det lagt inn ei styrking på kr /2 årsverk økonomikonsulent/controller kr (Ansvarsområde Økonomi) Det er innarbeidd eit ½ årsverk styrking som saman med ei vakant stilling i økonomiavdelinga utgjer eit heilt årsverk for økonomikonsulent/controller. Rådmannen har i samband med økonomirapporteringa i år varsla om at ein gjekk vekk frå samarbeidsmodellen med Ørsta, og at det er eit særleg behov for å styrke økonomifunksjonen. Dette er eit tiltak som ledd i oppfølging av forvaltningsrapporten på økonomi. Funksjonen vert viktig for å utvikle rutiner, opplæring, analyse for å skaffe betre avgjerdsgrunnlag og avdekkje forbetringsområde. Funksjonen vil også vere sentral for å byggje opp internkontrollrutiner, skaffe oversikter og dermed betre innkjøpsrutinene i kommunen. Styrkinga er nødvendig også for å redusere sårbarheita i økonomiavdelinga, og sikre kontinuitet i kompetansen ved naturleg avgang i avdelinga. Styrkinga vert i hovudsak finansiert ved inntekter/refusjon som samarbeidskommunar betaler inn som kompensasjon for støttetenester Volda kommune yter som vertskommune (barnevern, nattlegevakt, samt avtale med fastlegane i Volda) Opplæring personalfunksjonen kr (Ansvarsområde Personal og organisasjon) Tiltaket går til opplæring av nye medarbeidarar som tek til ved generasjonsskifte i avdeling. Vidare er det planlagt opplæring ute i sektorane for å sikre auka kvalitet og effektivitet i rutiner mellom drifta og personalavdelinga. Tiltaket vert finansiert ved inntekter/refusjon som samarbeidskommunar betaler inn som kompensasjon for støttetenester Volda kommune yter som vertskommune (barnevern, nattlegevakt, samt avtale med fastlegane i Volda) Sjukefråversoppfølging kr (Ansvarsområde Personal og organisasjon) Volda kommune har eit nokså høgt sjukefråver. Leiarutvikling med fokus på tydeleg og støttande leiing, og tett oppfølging av den sjukmelde, er det grunnleggjande førebyggjande og oppfølgande arbeidet. Det vil i tillegg vere behov for særlege tiltak på arbeidsplassar der 85 Side139

140 sjukefråveret er særleg stort. Dette kan t.d vere prosjekt etter modellen Langtidsfrisk eller andre tiltak. Administrasjonen vil kartleggje nærare situasjonen og virkemiddel for konkrete satsingar for å få ned sjukefråveret. Dette tiltaket vert sett på som eit tiltak som vil finansiere seg sjølv, men finn det ikkje budsjettfagleg rett å forskottere med gevinst før denne er skapt. Styrking sosialhjelp kr (Vertskommunesamarbeid med Ørsta) Pr 3. tertial 2014 varsla Ørsta kommune om at Volda kommune sin andel av sosialhjelpsutgiftene kan gå mot ein budsjettsprekk på kr i Volda kommune har over fleire år hatt lågare utgifter til sosialhjelp enn det staten har rekna som behov (jfr normert behov). Det er ein trend for landet at sosialhjelpsutgiftene aukar både med antal brukarar og gjennomsnittleg utbetaling av stønad pr brukar. Ørsta kommune arbeider med nærare analyse for å finne forklaringsfaktorar på auken, men fleire som har brukt opp rettane sine for arbeidsavklaring er noko av forklaringa. Vidare er det stilt spørsmål til at forslaget til statsbudsjett kan medføre behov for supplerande sosialhjelp for grupper med dårleg økonomi som får innstramming i sine rettar. Styrka ressurs til oppfølging i Nav kr (Vertskommunesamarbeid med Ørsta) Det er lagt opp til at kommunane Ørsta og Volda deler på ½ årsverk til styrking av oppfølgingsarbeidet for å redusere behovet for sosialhjelp og få desse over i arbeid. Det vert forhandla med Nav Møre og Romsdal om å sløyfe planar om reduksjon, og i staden behalde ½ stilling, slik at det til saman vert 1 årsverk. Dette er eit viktig tiltak for å styrke kapasiteten slik at Nav får betre moglegheit til å følgje opp den enkelte. ½ årsverk til styrking av rusomsorga kr (Ansvarsområde Helse og omsorg) I kommunen brukar ein mest alle tilgjengelege ressursar innan rustenesta til oppfølgjing av kronikarar (dei tunge brukarane med samansette og lang historikk). Det er behov for kapasitet til å kome tidlegare inn i forløp til dei som er i fare for å påføre seg meir omfattande vanskar. For å få dette til må ein jobbe meir på tvers med andre deler av tenesteapparatet. Mellom anna vil NAV, helsestasjon/ oppvekstsektor, barnevernet og vidaregåande skule. Det er innarbeidd ½ årsverk til rustenesta for å styrke arbeidet med informasjon, samhandling og individuell oppfølging. 2 årsverk til avlastning barn og unge kr (Ansvarsområde Helse og omsorg) Tenesta vart samla i kjellaren på Fjordsyn frå 1. juni 2014 og har vist seg å vere ei god løysing. Tenesta har siste åra fått fleire nye, unge brukarar som har omfattande behov avlasting. Tenesta har hatt eit markant meirforbruk over år, men dette er tenester som er rettigheitsstyrte og som også raskt kan endre seg. Den skisserte opptrappinga i 2015 vil gi tenesta tilnærma dei ressursane dei pr. i dag nyttar i ein fast turnus. Det vert nytta ca. 6,7 årsverk i turnusen i dag, av dette er berre 3,5 årsverk faste årsverk, noko som er ei ulempe i høve stabilitet og kompetanse. Det er førebels forslått ein auke på 1 mill til avlastning til gruppa barn og unge, men det er fleire som treng avlastning og det er svært sannsynleg at det vil verte behov for å utvide kapasiteten. Dette er teneste som brukarane har rett på. Det er 86 Side140

141 derfor teke høgde for tilleggsløyve inntil frå foreslått avsett driftsberedsskapsfond. Auka leigeareal Hamna Dagsenter kr (Ansvarsområde Helse og omsorg) Hamna dagsenter er eit vertskommunesamarbeid med Ørsta der Volda er vertskommune. Verksemda driv tenester som brukarane har lovfesta rett til. Det ville vere dyrare å organisere eigne tilbod knytt til den enkelte brukar. Hamna dagsenter fekk fem nye brukarar frå august Det vart ikkje gjort noko med utviding av arealet, men erfaringa viser at dette er nødvendig. Det er ledig areal i same og det er kontakt med Coop som eigar for å forhandle om utvidingsareal. Dette gir auka leigekostnader på Det varierer kvar brukarane kjem frå, og akkurat no har Volda flest brukarar. Adminstrasjonen i Ørsta har derfor signalisert at dei ikkje vil innstille på å ta del i auka husleigekostnader i 2015, og at dette vert heller å kome attende til når fordelinga av brukarane er meir balansert mellom kommunane. 2 årsverk prosjektleiarar bygg og anlegg (Ansvarsområde Teknisk) Det er innarbeidd 1 årsverk prosjektleiar bygg og 1 årsverk prosjektleiar tekniske anlegg. Dette er nødvendig for å gjennomføre det investeringsprogrammet som allereie er vedteke/ikkje utført og det som i tillegg vert foreslått i 2015 og økonomiplanen. Stillingane vert belasta investeringsprosjekta og går ikkje over drifta. Kvar stilling er rekna til kr på årsbasis. Volda kommune er nødt til å sjå ambisjonane på investeringssida opp mot tilgjengeleg kapasitet. Prosjektleiarane skal planlegge, prosjektere, utlyse, evaluere tilbod, vere byggherre og ta sluttkontroll på prosjekt til fleire hundre millionar kroner. Mykje av jobben kan utsetjast til konsulentar, men vi må likevel følgje lov om offentlege anskaffelser for innleige av konsulentar der jobben skal beskrivast, utlysast, evaluerast og kontraherast for kvart prosjekt. I tillegg kjem oppfølging på byggherresida under utføring (t.d for Øyra skule medfører det ei full stilling gjennom heile prosjektperioden). Drift av nødnett kr (Ansvarsområde Teknisk) Tiltaket gjeld abonnement og drift av nødnett som er ei nasjonal satsing som vert utrulla over hele landet. Nødnettet skal gi betre samordning og sikkerheit for nødetatane. Frå og med 2016 er utgifta kr Interkommunalt driftssenter IKT auka driftsutgifter kr (Vertskommunesamarbeid med Hareid kommune) Kommunane på søre Sunnmøre samarbeider om felles driftssenter for IKT med Hareid som vertskommune. Det er eit potensial for å redusere utgiftene med drifta ved å samarbeide om ha felles programvarer og felles drift av desse. Auken frå 2014 til 2015 er i hovudsak knytt til breibandnett (redundans mellom rådhusa), ei stilling som administrator/fagressurs for økonomisystemet Agresso, driftskostnader med nye modular i Gerica (pleie- 87 Side141

142 /omsorgsprogrammet), drift av felles kartbase, omlegging til fellesline mot skatt, husleige driftssenteret og kostnader med beredsskap. Det vert vidare vist til kommenantarar og detaljert budsjett for IKT-samarbeidet som ligg ved som vedlegg til budsjettet. 88 Side142

143 3.3 BARNEVERNTESTA HAREID, ULSTEIN, VOLDA OG ØRSTA Barneverntenesta Hareid,Ulstein,VoldaogØrsta Merkantilt personale Tverrfaglegførebyggande team Fagteam hjelpetiltak Fagteam hjelpetiltakem Fagteam omsorg/undersøking Fagteam omsorg Familieteam 3 bufellesskap 2 oppfølgingstenester Årsverk Barneverntenesta Fagstillingar 29,3 Merkantile 2,0 EinslegemindreårigeVolda og Ørsta Fagstillingar 30,0 Merkantile 0,8 SUM 62,1 Utfordringar Vår hovudutfordringer at vi pr dato ikkje er samlokaliserte.både fagpersonaletog dei merkantilefunksjonaneer spredti alle fire kommunanefram til samlokaliseringai april Dettegir storelogistikkutfordringarog ineffektivitet. Påfagsidaer detei storutfordringå kometidleg inn i problemfamiliar,slik at problemaikkje vekssegfor storeog at barnblir i situasjonarmedomsorgssviktoverlengretid. Mål Barnevernstenesta sinehovudmåler gitt i Lov om barneverntenester, og er todelt: 89 Side143

144 - Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deira helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid - Bidra til at barn og unge får gode oppvekstvilkår. For i størst mogleg grad å kunne nå desse måla, vil vi halde fram med arbeidet for å utvikle gode hjelpetiltak til barn og familiar. Vi vil også arbeide strategisk for å samarbeide med andre instansar for å bidra til at barn og unge får gode oppvekstvilkår (førebyggande arbeid) Hovedmål Innflytting i Volda Rådhus medio april 2015 Resultatmål/Tiltak Samanslåing av databasane i fagprogrammet Familia Rydde og arkivere gamle saker/klientmapper Planlegge innkjøp, møblering og klargjere dei nye lokala Sikre eit kvalitativt godt barnevernsarbeid Overhalde fristane for dei ulike fasane som barnevernslova set for arbeidet Utvikle gode rutinar, kontroll av framdrift, effektivisering og kvalitetssikring på kvart fagteam sitt område Sikre at alle barn har tiltaks- og omsorgsplanar Innføre brukarevaluering i alle saker Sikre at alle barn under omsorg har tilsynsførar, at ordninga fungerer og vert utført på ein fagleg tilfredsstillande måte. Utarbeide rutinar for internkontroll på alle områder i tenesta Vurdere oppretting av barnevernsvakt Sikre involvering, medverknad og engasjement frå alle tilsette Samarbeide med andre Utarbeide informasjonsplan for tenesta Ferdigstille "Kvalitetsanalyse" av tenesta og avslutte deltakinga i KS sitt barnevernsnettverk Utarbeide kompetanseplan for tenesta Gjennomføre medarbeidarsamtaler kvar haust Involvere personalet i drift og utvikling av tenesta Sjå til at alle tilsette får høve til kurs og opplæring Fagleg veiledning til alle fagtilsette Arbeide for nærvær på min 90 % Deltaking i nettverket Mission Possible Erfaringskonferanse med andre interkommunale barnevern Sikre deltaking i aktuelle tverrfaglege samarbeid i alle samarbeidskommunane Delta på implementering av "Tidleg Inn"-prosjektet Opprette faste kontaktpersonar for alle barnehagar og skuler Felles fagdag med: - PPT/helsestasjonane - NAV/helse-og omsorgsetatane - Familievernet - Voksenpsykiatrisk/rusteamet - BUP avd Volda 90 Side144

145 3.4 HELSE OG OMSORGSSEKTOREN Helseog omsorgssektoren Stab Servicetenester Butenestafor funksjonshemma Førebygging, rehabliliteringog legeteneste Heimetenester Heimetenester, omsorgsbustader Rus- og psykisk helseteneste Sjukeheime2. etg Sjukeheim3. etg. Tenestafor funksjonshemma Årsverk: Stabogservice 10,7 Flexipleiarar,bruktepåulike tenesteområder 8,7 Institusjonsteneste 65,1 Heimetenestertil privateheimar 22,03 Dagsenterfor eldre 4 Heimetenester,omsorgsbustader 45,71 Rus- og psykiskhelseteneste 22,38 Tenestefor funksjonshemma 15,7 Butenestefor funksjonshemma 35,32 Føreby ging,rehabiliteringoglegeteneste 11,95 SUM 241,59 Utfordringari sektorhelseog omsorg Ressursartil avlastingsteneste for barnog unge. Nye omfattandetenestetilbodsomvert etablerteutanforordinærtenestestruktur. Bemanning/ressursari institusjonstenestamed krevjande utfordringar knytt til personarmeddemensdiagnose. Ferdigstillingsdatofor nye bustaderfor funksjonshemma.forsinkingarvil medføre aukaetterspørselav avlastingsteneste. Høgtsjukefråværet Erstatningsbustadane for Mork bustader - behovetfor mindrebueiningartil krevjande eldremeddemensog/eller psykiskevanskarvar tenktrealiserti detprosjektet. Frigjere ressursarfor at tildelingskontoretskal kunne dimensjonerastbetre i høve oppgåvenedei skalløyse. Overtidsbrukenmå ned måhatilstrekkelegtilgangpåfagkompetanseog vikarar. Kompetanseheving kostnaderfor vikar hindrarå gåifrå oppgåvene. Samhandlingsreformahar gitt kommunennye og storeutfordringarinnanfor området rus- og psykisk helse. Kapasitetengår i all hovudsak til arbeid med dei tunge brukarane,manglarkapasitettil førebyggandearbeid. Rus- og psykisk helsetenestehar utfordringar i samarbeidet med deler av helseføretaket. Hamnadagsenterharmangenyebrukarar,trengå utvidearealet. 91 Side145

146 MÅL Medarbeidarsamtale med alle fast tilsette Initiere innovative/nytenkjande tiltak 1. Kvardagsrehabilitering er implementert frå prosjekt til ordinær teneste Omorganisering i heimetenestene med endra driftseiningar og implementering av handhålte terminalar og aktiv bruk av Gerica gir auka ATA(ansikt til ansikt tid). Nærvær på 90 % Månadleg økonomirapportering med fokus på å halde økonomisk ramme på alle nivå i sektoren. Tildelingskontoret er forvaltereining i sektor helse og omsorg, rett teneste på rett nivå. Arbeide med utvikling innan heiltid- og deltid stillingar. RESULTAT KOMMENTAR Helse- og omsorg har relativt store tenesteområder med mange småstillingar, slik at det vert ulike tidsinterval og måtar å gjennomføre samtalar på. 1. Måltal Effekt av kvardagsrehabilitering skal målast kvarttalsvis. 2.Bruke eksisterande teknologi til måling av ATA. Nærværprosent pr. september 2014 er 87,85 % Månadleg rapportering frå leiar til økonomiansvarleg med oppfølging av avvik frå økonomiansvarleg. Tett dialog og godkjenning frå leiing ved evt. ekstrabehov utover tildelt ramme. Fokus på økonomi/budsjett på leiarmøte kontinuerleg Rett teneste på rett nivå Standardardar med forankring i kommunestyre. Auke i 2013 med 312,8% still. fordelt på 27 tilsette Auke i 2014 pr med 66,35%still fordelt på 5 tilsette. Kartlegging av ufrivillig deltid. Arbeide i prosess med leiing og arbeidstakarorganisasjonar om tiltak 92 Side146

147 3.5 K ULTUR OG SERVICESEKTOREN Kulturogservicesektoren Kultur Servicekontor Bilbilotek Frivilligsentral Kino Ungdomsklubb Arkiv/ politisk sekreteriat Publikum/ informasjon/ sentralbord Årsverk: Servicekontoret 6,6 Bilbiotek 2,6 Frivilli gsentralen 1,0 Volda filmteater 1,2 Ungdomsklubben 1,1 SUM 12,5 Spesifikasjon: Volda Filmteater: Ungdomsklubben: Servicekontoret: 1,2 stillingar (0,33fastog restener timelønt) 1,1 stillingar (60% fast,restentimelønt) 6,6 stillingar (40% vakant) Utfordringar Den nye sektorenhar særlegeitt trekk til felles: denyter i stor gradpublikumsrettatenester, kulturavdelingavedå gje godekulturtilbod til innbyggjaraneog servicekontoretved å gje god informasjonom alle dei ulike tenestetilbodakommunenharå by på. Fråveretav ei eiga kulturdedikert stilling (etterat kultursjefstillingablei inndrattfrå januar 2014),har ført til redusertkapasiteti sektorennår det gjeld å kunneta initiativ til kulturtiltak og kulturarrangement.det er heller ikkje høvetil kommunaløkonomiskbistand,i og medat det ikkje har vore rom for frie kulturmidlar i kommunen sitt budsjett dei siste åra. Frivilligsentralenhar ei sentralrolle i å formidle kunnskapom moglegestønadsordningarog medverketil å styrke kompetansentil dei frivillige innan styrearbeidog andreområdesom kan styrke organisasjonsliveti kommunen.i mangelav ei kulturdedikert stilling er det ei utfordring å unngåfor mangeoppgåvertil frivilligsentralensomkan gå på bekostningav dei frivillige oppgåvene. 93 Side147

148 Biblioteket flyttar til nye lokale ved årsskiftet. Lokala vert større enn dagens lokale, men mindre enn dei biblioteket hadde for nokre år sidan. Det vert framleis utfordring å tilfredsstille krava i den nye biblioteklova om at biblioteket skal vere møteplass (: 1: Føremål: Folkebiblioteka skal vere ein uavhengig møteplass og arena for offentleg samtale og debatt ). Biblioteket har dessutan knapt med personale, då talet på stillingar har stått stille i mange år, medan både oppgåver og bruk av biblioteket har auka dramatisk. Dette gjer det heller ikkje lett å oppfylle intensjonane i den nye biblioteklova. Når det gjeld kinodrifta har det vore jobba med tiltak for å få ned utgiftene. Dersom ein skal ha kino i Volda, så vil det representere ei netto utgift. Kinobudsjettet har vore underbudsjettert. Alternativt kan kinoen kutte i filmtilbodet og/eller i personalressursane, men det vil på andre sida gje dårlegare inntekter for kinoen. Evt. samarbeid om kinodrift med Ørsta kommune er under utgreiing. Ungdomsklubben har lokale i 3. etg. på samfunnshuset. Det er uttrykt ynske om meir permanente og tenelege lokale. Det er stort etterslep på ordning, listeføring og etikettering av arkivmateriale for perioden 1964 og fram til i dag. Statsarkivet noterte dette som avvik ved tilsyn i juni Etterslepet utgjer om lag 430 hyllemeter, og Statsarkivet vurderer at det er behov for omkring 2,5 årsverk for å ordne og listeføre denne mengda med papirbaserte arkiv. Dette er det ikkje er mogleg å få satt av nok ressursar til i den daglege drifta til sektoren. Volda kommune fekk ny heimeside i 2014, og er aktiv på sosiale media. Auka bruk av elektroniske skjema og større grad av digital integrasjon er ei målsetting for å effektivisere tenestene og forenkle tenestetilbodet for innbyggjarane. Når ombygginga av 1. etg på rådhuset er ferdig våren 2014, vil det bli innført adgangskontroll for besøkande på rådhuset. Dette er eit sikkerheitstiltak, samtidig som det er effektiviserande ved at avtaler kan planleggjast. Dette inneber at besøkande skal vende seg til servicekontoret dersom dei ønsker/har avtale med ein sakshandsamar. Dette vert meirarbeid for servicekontoret. MÅL 2015 RESULTAT KOMMENTAR Aktiv informasjon om kommunen sine tenester, tilrettelegging av tenester på skjema og profilering av Volda Gjennom aktiv bruk av kommunen si heimeside, den off. facebooksida til kommunen og Twitter. Elektroniske skjema på heimesida skal gi forenkla tenester for brukarane og frigjorde ressursar i administrasjonen. Ingen negativ omtale av avdelinga i media Ungdomsklubben skal engasjere minst ti ungdomar i crew på dei opne klubbkveldane Crew er ungdom som jobbar på dugnad på ungdomsklubben 94 Side148

149 Ungdomsklubben skal arrangere 2 temakvelder/kurs for ungdom pr månad Arrangere to debattmøter i biblioteket Den nye biblioteklova seier mellom anna at "Folkebibliotek skal være en møteplass og arena for offentlig samtale og debatt". Volda filmteater skal ha eit besøkstal på minimum Frivilligsentralen skal arrangere minimum eit opplæringstiltak/kurs for frivillig sektor i løpet av Frivilligsentralen skal gjennomføre minst eit tiltak retta mot frivillig sektor i samarbeid med StudiebygdA 95 Side149

150 3.6 OPPLÆRING OG OPPVEKSTSEKTOREN Opplæringogoppvekstssektoren Stab Barnehagar: Austefjord Bratteberg Dalsfjord Lauvstad Mork Vikebygda Helsestasjon: Helsesøsterteneste Jordmor Psykolog Skulehelseteneste Kulturskulen Grunnskular: Austefjord Bratteberg Dalsfjord Folkestad Mork Vikebygda Voldaungdomsskule Øyra Voldalæringssenter: Vaksenopplæring Norskopplæring Kvalifisering/intro Årsverk: Stab 4,0 Milj øarbeidar 1,0 Logoped 1,0 Spespedførskule 1,9 Grunnskuleinkl SFO 159,0 Volda læringssenter 11,1 Kulturskulen 6,2 Programrådgjevarar 3,0 Helsestasjon 9,15 Barnehageinkl lærlingar 59,72 SUM 256,07 Utfordringar Ny Øyraskule Renoveringav Volda ungdomsskule personalfløy. Auke kompetansenog innsatseni sektorentil å kunnemøtebarn/ungesomslit medsi psykiskehelse,bådepåsystem- og individnivå. Auke i tilfelle av smittsamsjukdomgrunnameir innvandring.krev ekstraoppfølging og miljøundersøking. Ressursartil å følgje nasjonalretningslinjeinnanbarselomsorgom heimebesøkinnan 48 timar etterheimreisefrå føde/barselavdeling. Høgtprisakulturskulesamanl ikna medandrekommunarpåsøresunnmøregjer at det er risiko for å støytefrå seg elevar. Naudsyntaukei IT-løysingarkrev meir investeringog tid til vedlikehald,oppdatering og konfigurering. Auke i taletpåasylsøkararsetkrav til aukakapasiteti norskopplæringa. Kunnetilby barnehageplass til alle, ogsådei utanlovfestarett. 96 Side150

151 I regjeringa sitt framlegg til budsjett for 2015 vert det foreslått inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagar. Vert dette vedteke, vil det føre til auka administrativt arbeid for sektoren. Ressursar til kompetanseheving. MÅL 2015 Barnehageplassar til alle, også til dei som ikkje har lovfesta rett til barnehageplass. Informasjon på kommunen sine heimesider skal vere oppdatert. Gjennomføre fire tilsyn etter barnehagelova. Gjennomføre systemrevisjon etter forskrift om miljøretta helsevern i tre barnehagar. Oppdage barn som treng ekstra hjelp og støtte tidleg ved hjelp av kompetanseheving. Utgifter til drift av kommunale barnehageplassar skal vere lik nasjonal sats. Medarbeidarsamtale med alle tilsette etter oppsett plan. Resultat frå nasjonale prøver og eksamen skal vere høgare enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Tal på elevar med spesialundervisning og bruk av ressurs til spesialundervisning skal vere på nivå med % av deltakarane i introduksjonsprogram skal gå over til arbeid eller vidaregåande utdanning etter avslutta program. Alle einslege mindreårige flyktningar skal gå ut med grunnskuleeksamen som kvalifiserer til vidaregåande skulegang og utdanning. Etablere gruppetilbod og implementere tverrfagleg drøftingsteam i barnehagar og i skular for å førebygge psykiske vanskar. Styrke innbyggarane sin kunnskap om kosthaldet si innverknad på helse. Barselomsorga skal følgje nasjonal fagleg retningslinje. RESULAT KOMMENTAR Opplæring og oppvekst er inne i fleire prosjekt i dette arbeidet som, Tidleg inn, Volda prosjektet og Zippys venner. 97 Side151

152 3.7 TEKNISK SEKTOR Teknisksektor Eigedom Kommunalteknisk Brann FDV Reinhald Stab Drift anlegg Stabingeniørar Branningeniør Årsverk: Komunalteknisk:13,4årsverk Eigedom:33 årsverk Brann:4 årsverk Sjølvkost:7,3årsverk Totalt TekniskSektor57,7årsverk Utfordringar : Den storeutfordringafor teknisk sektori 2015 og dei påfølgjande3-4 åra,er den enorme aktivitetenpå investeringssida.der står99 millionar kronertil vedtekneprosjektfrå 2013og tidlegareog 93 millionar for 2014.Nokrestoreprosjekter underfullføring i 2014og detvil ta nedsummanenoko. I tillegg kjem der nye storeprosjektfor 2015(ca 90 millionar), medny øyraskulei spissen. Teknisk sektor er allereide lågt bemannapå ingeniørsida. Vi har totalt 5 ingeniørar(2 på eigedomog 3 på kommunalteknisk)deira ressursarer nødvendigfor daglegdrift i minst halvetida. Det vil seie at vi har 2,5 ingeniørstillingarsomskal planlegge,prosjektere,utlyse, evalueretilbod, vera byggherreog ta sluttkontroll på prosjektertil fleire hundremillionar kroner. Mykje av jobben kan utsetjasttil konsulenter,men vi må likevel følgje lov om offentlege anskaffelserfor innleige av konsulenterder jobben skal beskrivastog utlysast, evaluerastog kontraherastfor kvart prosjekt, i tillegg kjem vi ikkje unna oppfølging på byggherresidaunder utføring (for Øyra skule medførerdet ein full stilling gjennomheile prosjektperioden). 98 Side152

153 Dersom vi skal gjennomføre allereie vedtekne byggjeprosjekt i tillegg til nye prosjekt må kapasiteten for prosjektleiing aukast med minimum 2 årsverk. Dette er stillingar finansiert innanfor investeringsbudsjetta. MÅL RESULTAT KOMMENTAR Alle skriftlege førespurnadar skal gjennomgå ein mottakskontroll og få tilbakemelding innan 3 veker Tilpasse standard på tenestene og gjere tiltak for å halde budsjettramma Behalde og rekruttere personell Nærver på min 95 % Brannberedskapen skal opplevast som god Brannberedskap som tilfredsstiller dimensjoneringsforskrifta og vurdert risiko i heile kommunen Redusere tal unødige brannalarmar Tilsyn i minst 90 % av 13 objekta Feiing kvart 2 år og tilsyn kvart 4 år i alle bustadar Brannmannskapa gjennomført opplæring, øving/kurs og tryggleiksutstyr slik at dei kan utføre redningsinnsats på ein trygg måte Førebyggande brannvernopplæring for alle 6. klassingar i kommunen Serviceinnstilt og påliteleg Vedlikehald og rehabiliteringsplan for å gi brukarane brukarvenlege lokale så langt det er mogleg innanfor den kommunale bygningsmasse God prosjektstyring ved koordinering og planlegging med rett progresjon i høve regulering, finansiering og grunnkjøp. 99 Side153

154 Etablere gode rutinebeskrivinga, organisere dette i kvalitetslosen. Få etablere base for driftsteknikarane og reinhaldarane på Gjersdalbygget Regelmessige møter med alt personell og rutine på enkeltvis samtalar /medarbeidarsamtale med alle tilsette etter avtalt intervall. Initiere innovative/nytenkjande tiltak 100 Side154

155 3.8 UTVIKLINGSSEKTOREN Utviklingssektoren Byggesak Delesak Eigedomsskattekontor Kartog oppmåling Land- og skogbruk Plan Årsverk: Byggesak/eigedomsskattekontor 2 Delesak 0,5 Plan 3,5 Kartog oppmåling 2 SUM 8 Utfordringar Sektorenhartotalt 8 stillingsheimlarfordelt på 1 leiar, 1 på byggesak,1 på delesak/plan,2 på kart/oppmålingog 3 på plan. Skog- og landbrukstenestervert kjøpt frå Ørstakommuneder dei er vertskommunefor felleslandbrukskontor. Sektorenharansvarfor sakshandsamingetterplan- og bygningslova,matrikkellovaog lov om eigarseksjonar.sektorenhar vidare ansvarfor etablering,vedlikehaldog distribusjonav ein vesentlegdel av dengeografiskeinformasjonenkommunenforvaltar. Stabil arbeidsstab er ei utfordring og ei lita avdeling er sårbar ved eventuelt sjukdom/sjukmeldingblantdei tilsette.etteromorganiseringavert detno fleire ressursar,men ikkje færrearbeidsoppgåver.det vil framleis vereeit lite fagmiljø der ein er avhengigav at ein unngårlangtidsfråverfor å klaredei lovpålagtetidsfristane. I 2014 vart det innført eigedomsskatti kommunen. Eigedomsskattekontoreter lagt til utviklessektorenog vil leggjeframleisbeslagpåadministrativeressursar.inntil vidarehar ein prøvd å handtere administreringa av eigedomsskattutan tilførsel av auka ressursar. Samanliknbarekommunarhar avsettom lag 50 % stilling til dette.til no harprioriteringaav desseoppgåvenegåttsegutover andreprioriteringari sektoren,og detmå vurderasti løpetav 2015 om også Volda kommune må setje av eigne ressursar til administrasjon av eigedomsskatt. Sektorenskal i 2015startemedrevisjonav samfunns- og arealdelav kommunedelplanen.det er også ei utfordring med god framdrift på å ferdigstille reguleringsplanarbådefor å løyse 101 Side155

156 behovet for utbygging av kommunale tenester til rett tid og for å utløyse private investeringar og lokal verdiskaping. Elles vert det vist til planstrategien for Volda kommune Ny Matrikkellova som tredde i kraft januar 2010 stiller strengare krav til kvalitetssikring, gjennomføring og dokumentasjon av eigedomsmåling og oppdatering av digitale arkiv og kart. Ein ser at oppfølging av alle krav i lov er særs tidkrevjande. MÅL 2015 RESULTAT KOMMENTAR Folkehelseperspektivet skal vere med i all planlegging Søke om tilskot til minst eit friluftstiltak Følgje opp plan for idretts- og friluftsliv gjennom spelemiddelsøknadar Halde den økonomiske ramma Medarbeidarsamtale med alle tilsette Kritikkverdige forhold skal varslast i samsvar med kommunen sine rutiner etter arbeidsmiljølova Initiere innovative/nytenkjande tiltak Nærver 95 % Sjukefråver pga av arbeidsmiljø skal ikkje forekome Rett kompetanse i alle stillingar Tenesteyting og sakshandsaming i samsvar med lov- og regelverk Alle som vender seg til Volda kommune skal få i samsvar med krava i forvaltningslova Forbetre innhald og struktur på heimesida, særs når det gjeld Planinnsyn og kart Gjennomføre eigne planoppgåver etter prioriteringa i vedteken kommunal planstrategi og tilpassa tilgjengeleg planleggingsressurs Koordinering av gjennomføring av planar saman med teknisk sektor Få inn pkt om naturmangfaldslova i malen for saksframlegg Landbrukskontoret delta på planmøta i Volda kommune 102 Side156

157 3.9 ØKONOMISTABEN Økonomi staben Bustøtteog startlån Innkrevjingskatt ogavgifter Rekneskap Økonomisk planleggeingog rapportering Faktaom staben Årsverk: Bustøtteog startlån 1 Innkrevjing 1,5 Rekneskap(inkludererdiversefaktuerering/skanningog anna) 5 Økonomiskplanleggjingog rapportering(inkludererøkonomisjef) 2 SUM 9,5 Vakantstilling på ca50% kjem i tillegg årsverkai tabellenovanfor.rådmannentilrår vidare at det vert oppretteei stilling somcontroller/økonomikonsulent.den vakantestillinga inngår i finansieringaav dennyestillinga. Utfordringar Avdelingamanglarkapasitetpåanalyse,rutineutvikling,opplæringog implementering ute i sektorane.dette får konsekvensarfor oppfølging av planlagt økonomistyring. Ein annankonsekvenser manglandeoverlappingdersomnøkkelpersonarpårekneskap skulle få langtidsfråver.med intenstarbeidspresskan dettevereein risiko. Utandenne stillinga vil vi heller ikkje få til kompetanseoverføringved generasjonsskifteblant nøkkelpersonell. Summen av dette er at det vil gå seg utover kommunen si økonomiskestyringog kommunensin økonomi. Statenhar som mål å overta skatteoppkrevjarfunksjonenfrå og med 1. januar2016. Dette får veldig negative konsekvensarfor Volda kommune. For det første vert innfodrings miljøet svekka. Vi har i dag ca 150% stillingsressurssom tar seg av innkrevjing av både statlege (skatt og arbeidsgjevaravgift) og kommunale (eigedomsavgifter,brukarbetalingetc) krav. Når staten overtar funksjonen som skatteoppkrevjar,så er attverandeinnkrevjingsressursberre50%. For det andrehar 103 Side157

158 det truleg ein likviditetsmessig effekt. Når staten overtek, så får truleg kommunane skatteinntektene i påfølgjande månad. I dagens ordning kan skatteoppkrevjaren ta forskot til alle skattekreditorane (staten, folketrygda, fylket og kommunen). For det tredje inneberer det at kommunen mister særnamskompetansen for kommunale eigedomsavgifter/eigedomsskatt. Dette gjer at innfordringa vert svekka. Rådmannen meiner at eventuell statleg overtaking av skatteoppkrevjarfunksjonen bør vere ein del av prosessen i samband med kommunereforma. Dette er eit synspunkt som KS har sentralt. MÅL 2015 RESULTAT KOMMENTAR Vere à jour med føring av rekneskapen gjennom året, og utarbeide tertialrapporter og årsrekneskap i samsvar med lov og regelverk Innfordring av korrekte skatter og avgifter til rett tid, samt vere ajour med innfordringa av kommunale krav Betale fakturaer til rett tid Økonomireglement som gir god internkontroll Sektorane oppleve god støtte og opplæring Økonomirapportering basert på gode oppdaterte rekneskapsgrunnlag, tidleg oppdaging av ev avvik og prognoser som gir god oversikt over økonomisk status Nærver min 93,1 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette Initiere innovative/nytenkjande tiltak Dette føreset at avdelingane attesterar og tilviser i god tid før betalingsfristen 104 Side158

159 3.10 PERSONAL- OG ORGANISASJONSSTAB Personal - og organisasjonsstaben IKT Innvandring Lønog personal Årsverk: IKT 3 Innvandring 1 Løn og personal 6,64 HTVar og Hovudvernombod 1,35 SUM 11,94 Utfordringar IKT områdeter underendringsom ein følgje av samarbeidetmellom dei sju kommunanepå Søre-Sunnmøre.Fleire tenesterskal vertesamordnaog utvikla i samarbeidog satsingapå eit felles driftssenterpå Hareid fører til mykje arbeidi ein overgangsfase.det gjer ogsåat det strategiskarbeidetinnan områdetmå prioriterast høgt. Samtidig har omorganiseringaav kommunenog opprettingaav felles barnevernframleis verknadarsom IKT må tilpassevåre systemtil. Nye byggog ombyggingarav eldrebyggmåplanleggastog utviklastmedtankepå IKT infrastrukturog stiller krav til involvering somkrev mykje tid av ei eining somallereie harmangeoppgåversommåfølgjastoppkvar dag.nye it-systemsomsektoraneynskjerå ta i bruk måogsåkvalitetssikrastoppmot detein allereieharav systemog infrastruktur. Innvandringtil kommunener stadigei utfordring, samtidigsomdet er ein viktig ressursbåde for utvikling av kommunenog for å haldefolketalet oppe.ved omorganiseringahar vi lagt arbeidetmed innvandringameir integrerti dei ordinæretenestene.det er samtidigviktig å oppretthaldegod tverrfaglegkoordinering,oppfølging av statlegefinansieringsordningarog kontaktmot statlegnivå. Det vil framleisbli arbeiddmedå betrekoordineringaav oppgåvene og samarbeidet mellom sektoranesom no har ansvaretfor å sette i verk kommunensin politikk pådetteområdet. I 2014har kommunenhatt eit stort fråvær,og detteer eit områdesom ein må setteinn nye tiltak og følgje oppsektoranesværttett. Samtidiger stabenunderendringved storutskifting i 105 Side159

160 løn- og personalgruppa som følgje av generasjonsskifte. I år har tre personar slutta. Dette fører til utfordringar ved tap av organisasjonskunnskap, samtidig gir det ei moglegheit til å sjå på avdelinga med nye auge for å utvikle seg vidare. Det er eit mål å nytte systema på betre måtar, og å innføre nye rutiner og system som skal sikre betre personalhandtering i heile kommunen. Det er også ei målsetting å betre den politiske involveringa i utviklinga av kommunen si arbeidsgjevarrolle. MÅL 2015 RESULTAT KOMMENTAR IKT Brukarane skal vere tilfredse med dei tenestene IKT yter. IKT-investeringar skal gje positiv kost/nytte Innvandring Busetje 25 flyktningar i samsvar med gjeldande kommunestyrevedtak og samarbeidsavtale med IMDI 50 % av flyktningane skal bu i privat bustad innan tre år etter busetjing 30 % av flyktningane skal eige privat bustad innan seks år etter busetjing Løn og personal Profesjonell rekruttering som fremjar Volda kommune som arbeidsgjevar Sjukeoppfølging som fremjar nærvær Tilsette og leiarar får pålitelege svar på spørsmål Korrekte tenester til rett tid Initiere og gjennomføre utviklings- og omstillingsprosjekt for å effektivisere tenesteproduksjonen og auke kvaliteten Koordinere og bistå i gjennomføring av omstillings- og effektiviseringsprosessar Felles for heile staben 106 Side160

161 Nærvær min 97 % Medarbeidarsamtale med alle tilsette Initiere innovative/nytenkjande tiltak 107 Side161

162 3.11 ANSVARSOMRÅDE 80 (FELLES UTGIFTER OG INNTEKTER) Dette ansvarsområdet inneheld utgifter og inntekter som ikkje høyrer naturleg heime på den einskilde avdeling. Kommentar Dette ansvarsområdet hadde i 2014 ein netto utgift på ca 22,8 mill kr. I 2015 er det budsjettert med ei netto utgift på ca 7,8 mill kr, ein reduksjon på ca 15 mill kr i høve til Forklaringa til det er at alle pensjonsutgiftene er fordelt ut på sektorane (reduksjon i utgiftene på 29,6 mill kr), og at det ikkje er budsjettert med positivt premieavvik (reduksjon i inntektene på 14 mill kr). Her er eit utdrag av utgiftene; Amortisering av tidlegare års premieavvik på pensjonsområdet Revisjon Kontrollutval (kr ) Kyrkjeleg fellesråd Tilskot til andre trussamfunn Diverse kontingentar, som til dømes kopinor og KS Ålesund reiselivslag Driftstilskot til Volda rullarlag, Volda stadion m fl ( i høve politiske vedtak) Avskrivingar Kr til drift av eigedomsskattekontoret Her er dei viktigaste budsjetterte inntektene: Kalkulatoriske inntekter frå sjølvkostområda Vertkommunetilskot for asylmottak Tilskot for einslig mindreårige Motpost avskrivingar (inntekt) Sal av konsesjonskraft Her er kommentarar til nokre få viktige utvalde poster: 108 Side162

163 Kyrkjeleg fellesråd Kyrkja er ein sjølvstendig juridisk organisasjon som er ansvarleg for si drift innanfor dei tilskota som vert ytt frå kommunen. Dette er følgt opp med ei budsjetteknisk omlegging der tilskotet til Kyrkja vert budsjettert som ei driftsoverføring frå kommunebudsjettet. Det er lagt opp til same aktivitet på drifta som i 2014 korrigert for pris- og lønsutvikling (tilskot på kr og kr ). Tilskotta til Volda kyrkjeleg fellesråd er auka med 3% (som er i samsvar med Regjeringa si prognose for prisstigning i kommunesektoren i 2015). Volda kyrkjelege fellesråd har kome med framlegg til budsjett 2015 i brev datert Dette er med som trykt vedlegg til saka. Premieavvik Når ein skal budsjettere, vil det alltid vere usikre faktorar. Hovudforklaringa til det er lovendringa som tok til å virke frå og med Fram til 2001 var det den betalte pensjonspremien som vart utgiftsført i rekneskapen. I 2002 vart dette endra. Pensjonsleverandøren reknar ut kva som er pensjonskostnaden for det enkelte år: Dersom innbetalt premie i året er større enn pensjonskostnad (utrekna av pensjonsleverandøren sine aktuarar), får vi eit positivt premieavvik. Dersom innbetalt premie i året er mindre enn pensjonskostnad, får vi eit negativt premieavvik. Premieavvik vert ført slik i rekneskapen: Positivt premieavvik (dvs når innbetalt premie er større enn netto pensjonskostnad ) vert ført som ein driftsinntekt i rekneskapen året det oppstår. Dette vert så ført (amortisert) som driftsutgift dei neste 15 åra med like årlege beløp. Negativt premieavvik (dvs når innbetalt premie er mindre enn netto pensjonskostnad ) vert ført som ein driftsutgift i rekneskapen året det oppstår. Dette vert så ført (amortisert) som driftsinntekt dei neste 15 åra (med like årlege beløp). Premieavvik som oppstår i 2011 (eller seinare) skal amortiserast over 10 år ( ikkje 15 år som for premieavvik oppstått i perioden ). Premieavvik som oppstår i framtida skal amortiserast over 7 år. Pr har Volda kommune kr ,- i akkumulert premieavvik som skal utgiftsførast årleg fram til Dette er ei stor belastning for likviditeten, og er no også mykje debattert på nasjonalt nivå ( har vore omtalt i alle Volda kommune sine 109 Side163

164 budsjettdokument og årsmeldingar sidan 2005). På landsbasis er samla premieavvik for kommunesektoren truleg over 30 milliardar. Det er budsjettert med kr i amortisering av tidlegare års premieavvik. Buffer Det er sett av sett av i underkant av 4,2 mill kr til desse føremåla: Volda kommune er vertskommune for interkommunalt barnevern (Ørsta, Ulstein, Hareid og Volda kommune) er det første året for dette samarbeidsprosjektet, og det er budsjettert med ein eigenandel for Volda kommune på ca 17,3 mill kr. I 2014 er det budsjettert med ein eigenandel på 16,8 mill kr, med andre ord ei forventa innsparing på ca 0,5 mill kr. Det er imidlertid knytt betydelig usikkerheit til dette, og det er difor sett av 1,5 mill kr i buffer. Ein vil følgje opp situasjonen gjennom månads og tertial rapporteringa. Tenesta for avlastning er styrka med 1 mill kr i Dette er ca kr mindre enn det som er innmeldt behov frå sektoren. Også her vil ein følgje situasjonen ved månads og tertialrapporteringa. Kr av bufferen er tenkt til dette er det første heile året med ny organisering for Volda kommune. Eit par budsjettposter er ikkje fordelt på sektorane. Dette utgjer ca kr , og er midlertidig plassert på fellesområdet. Ved utgangen av året, har vi kun rentesikring på ca 14% av låneporteføljen. Dersom kommunestyret vil auke andelen på fastrente, så kan dei resterande ca 1,5 mill kr av bufferen nyttast til det. Pensjon er som sagt eit område det er knytt stor usikkerheit til. Det er ikkje lagt inn buffer på fellesområdet. Alt er fordelt ut til sektorane. Statlege refusjonar for ressurskrevjande tenester vert frå og med 2014 kutta med 200 mill kr på landsbasis. Det er heller ikkje lagt inn buffer for å kompensere for inntektstapet som dette medfører. 110 Side164

165 4 INVESTERINGAR Det er lagt opp til investeringar på over 509 mill kr økonomiplanperioden. Øyra skule er den tyngste investeringa, og kapitalkostnadene med dette prosjektet vert fullt ut belasta drifta. Auka renter og avdrag som følgje av denne investeringa føreset auke av eigedomsskatten til 4 promille. Det er verd å merke seg at vedtekne investeringstiltak i 2014 som er påbyrja og ikkje fullførde i 2014, ikkje vert oppførde i Dette vert justert i budsjettet når rekneskapen for 2014 vert avslutta. Prinsipp for prioritering av investeringar Kommunestyret har i samband med handsaminga av budsjett og økonomiplan vedteke som strategi at investeringar skal medverke til el medføre: Reduksjon eller rasjonalisering i drifta (ev samtidig også gir betre tenester) Standarden på bygningsmassen held seg og unngår forringing/verditap Bygningar som stettar lovpålagde krav til tenestene og arbeidsmiljøet Utløysing av verdiskaping og ringverknader i samfunnet Investeringsprosjekta vert kommentert i den rekkjefølgja dei står i oversikta over framlegg til investeringsprogram for perioden Oversikta byggjer på gjeldande økonomiplan, oppdatert behovsvurdering og planlegging i høve til gjennomføringskapasitet. Det har vore ein tendens til at det er budsjettert med eit investeringsvolum som er større enn det kommunen har hatt kapasitet til å gjennomføre. Kommunen burde ut frå lånegjelda hatt investeringsstopp. Det er likevel nødvendig å gjere investeringar for å dekkje tenestebehov og krav til bygningsmessig standard. Kommunen har også eit ansvar for å følgje opp infrastrukturtiltak og tiltak for å tilretteleggje for busetjing og arbeidsplassutvikling. Omfanget på investeringsprogrammet føreset at ei styrking av prosjektleiarkapasiteten. Det er foreslått å auke kapasiteten med ei stilling på anlegg og ei stilling på bygg. Investeringsvolumet må sjåast i samanheng med kapasiteten på prosjektleiing. Kostnadene med desse stillingane (prosjektleiing) vert dekt over prosjekta og belastar ikkje drifta direkte. Investeringar innanfor vass- og avløpssektoren vert dekt innanfor sjølvkostområdet. Bustadfelt, næringsområde vert også over tid i hovudsak dekt opp av tomtesal. Investeringar i omsorgsbustader vert delfinansiert ved statstilskot, og elles er det husleigeinntekter på desse bustadene som går med til å dekkje opp kapitalutgiftene. Det er ein del etterslep på gjennomføring av allereie vedtekne investeringsprosjekt. Desse vil verte iverksette og skal ikkje vedtakast på nytt. For å få oversikt over desse vert det vist til eige vedlegg med oppstilling pr prosjekt. 111 Side165

166 Tabellen under viser fordelinga på kvart enkelt år og på investeringskategori Byggefelt og industriområde VA-området Andre investeringar Sum investeringar Tabellen under viser kvart enkelt investeringsprosjekt. Investeringsprosjekt: Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Volda u-skule, opprusting Ombygging FDV/Brannstasjonbygg Tak Ivar Aasen Bygget Ventilasjonanlegg Ivar Aasen Bygget Heis FDV/Brannstasjonbygg Leikeplassar (skular/barnehagar) Ny Øyra skule Omsorgsbustader, erstatning for Mork bustader Oppgradering Mork/Nilletun Omsorgsbustader (5 stk) Dokterhaugen ROP boliger 6 stk Enøk- tiltak Energimerking kommunale bygg EPC gjennomføringstiltak Inventar Rådhus Inventar Barnevern Mork skule - kapasitetsutviding Lyskjelder kinosal Kontorplassar kommunale barnehagar Brannteknisk analyse kommunale bygg Teknisk analyse bygg for kvalifisert vedlikhaldsplan Alarmanlegg Omsorgssenteret og Folkestadtun Maurtua/Gamle gymnas - taktekking Bilar iht omorg. driftsteknikar/vaktmeister tenesta Industriareal Furene Hovudplan vatn (leidningsnett, behandling, reinsing) Kommunal kloakk, hovudplan Kommunal kloakk, avløpsreinsing Vikeneset og Mork Silanlegg Kommunale vegar, utbetring Trafikktrygging og miljøtiltak Side166

167 Investeringsprosjekt: Budsjett 2015 Budsjett 2016 Kommunal del sentrumsutvikling Budsjett 2017 Friluftstiltak m.m Bustadfelt Urbakkfoten Næringsområde Øvre Rotset Budsjett 2018 Utbygging felt Bratteberg Fyrde reinseanlegg - Slamavskillar/silanlegg Fast dekke veg Sunndalen Fast dekke veg Hjorthaug Fast dekke Høydalen, Austsida, Dalevegen Fast dekke Liaskaret Skulebakken Haugen Lauvstad Fast dekke Veg til Årflot Fast dekke Eide Longenes Lerkane - Storgata Flomførebygging Heltneelva Flomsikring Volda sentrum - Melshornsida Ny hjullastar til vegdrift Ny veghøvel Ny vaktbil teknisk vakt Ny plentraktor Botnavegen Utbytting veglys til LED finansiert ved straumsparing Nødnett Investering IKT opplæring og oppvekst Digitalt kartleggingsprosjekt Nye lesebrett til politikarane Oppgradering WinTid/MinTid EDB-utstyr rådhus (Hovednett/HW-SW) Interkommunale IKT investeringar Nødstrømsrømsaggregat Sum alle år i økonomiplanperioda Sum alle 4 år Alle summane er bruttobeløp inkl mva. (Omsorgsbustadene gir grunnlag for 30 % investeringstilskot frå Husbanken. Dette er ikkje trekt frå i investeringsoversikta) Oversikta viser nye prosjekt i budsjettet og økonomiplanen. Tidlegare løyvde prosjekt som enten ikkje er oppstarta, eller som er oppstarta og ikkje avslutta, er ikkje med i oversikta. Det vert gjort merksam på at beløpa er basert på grove overslag. Ein får ei meir korrekt rettesnor i samband med ev prosjektering, medan dei faktiske beløpa først vil vere kjent når ein har fått innhenta anbodsprisar. 113 Side167

168 Det er viktig at Volda kommune får prioritert tilrettlegging av byggjeklare bustadfelt og næringsområde for å stimulere til etablering i kommunen. Det er fleire kommunale bustadfelt som vert ferdig planlagt i løpet av kort tid. Dette gjer at det kan verte press på kapasiteten for kommunal utbygging av bustadfelt. For å tilretteleggje for breidde av bustadtyper og balansering i prismarknaden er det viktig at kommunen kan tilby kommunale bustadtomter. Kommunale bygg Volda ungdomskule, opprusting 2016 og 2018 Det ligg inne plan for tilrettelegging for tilsette, arbeidsplassar, garderobe, kontor, samtalerom og pauserom. Brannteknisk analyse er tatt på bygget og det er ei rekkje tiltak som må utbetrast i samband med denne. Ombygging FDV/brannstasjonsbygg 2016 Eit av formåla med kjøp av Prestegata 33 var etablering av eigedom i bygget. Det er viktig å få samla ressursane til eigedom med fokus på FDV (forvaltning, drift og vedlikehald) og reinhald i bygget. Etablering av ein slik base er elementær for smartare drift, der ein samlar kompetansen og skapar god samhandling. Dette er også vist til i rapporten frå forvalningsrevisjon av kommunalt vedlikehal (handsama i K-sak 130/12). Tak Aasen-bygget ved Høgskulen i Volda 2017 Høgskulen sitt tak er svært gammalt og ber preg av dette. Vi står ovanfor høg risiko med tanke på tak lekkasje som vil koste dyrt om vi ikkje er i forkant. Dette vil både ha ein økonomisk konsekvens for kommunen og driftsmessig for høgskulen. Forsikring dekker ikkje skadar pga manglande vedlikehald. Prosjektet er ført opp i 2017 og prioriteringa vert å sjå i samanheng med Campusutviklingsprosjektet ved Høgskulen og avklaring av kva som skal skje med Aasenbygget. Ventilasjonsanlegg ved Aasen-bygget ved Høgskulen i Volda 2017 Ventilasjonsanlegget ved Aasen-bygget er 50 år gamalt og kan bryte saman når som helst. Som utleigar forpliktar vi å levere forsvarlege bygg som stettar krav til HMS og arbeidsmiljølova. Eit slikt anlegg må skiftast ut slik at det ikkje oppstår ei krise for drifta. Prosjektet er ført opp i 2017 og prioriteringa vert å sjå i samanheng med Campusutviklingsprosjektet ved Høgskulen og avklaring av kva som skal skje med Aasenbygget. Dersom bygget skal brukast ei tid til framover kan det også verte aktuelt å forsere dette tiltaket i samband med reforhandling av leigeavtalen med HVO: Heis/FDV i brannstasjonsbygget 2018 Det er gitt ein dispensasjon for bruk av Prestegata 33 (Eigedom/brannstasjon) i 5 år frå 2013 utan heis. Denne heisa må etablerast i 2018 for at vi skal lovleg halde drift i bygget. Leikeplassar ved skular og barnehagar Side168

169 Eigedom har starta arbeidet med å styrke fokus på trygge kommunale leikeplassar (skular/barnehagar). Vi arbeidar i dag med kontrollrutinar gjennom forvaltningsprogrammet Famac. Vi ser at mykje av leikeapparata ikkje stettar dagens krav og må fjernast. Dette må erstattast med alternative leikeapparat. Ny Øyra skule Skulen er ikkje godkjent som skulebygg etter forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar. Kommunestyret har i K-sak 89/14 på visse vilkår vedteke dispensasjon til at skulen drivast i 3 år frå august Vilkåra som gjekk på permante tiltak er at det skal gjerast forpliktande og godkjende vedtak om byggjestart i år 1, byggjestart i år 2 og sluttføring av skulen slik at oppstart i ny skule kan skje frå august Kommunestyret vedtok vidare i same sak: Volda kommunestyre vil understreke alvoret i situasjonen og at den svært anstrengte kommunale økonomien er uoversiktleg og kan synest å gi lite handlingsrom for eit så viktig tiltak. Volda kommunestyre vil i det vidare arbeidet prioritere høgt å framskaffe nødvendig økonomisk handlingsrom for nybygg av Øyre skule innanfor fristane for dispensasjonen. Prosjektet er oppsjustert for prisstigning og lenging av leige av undervisningsbrakker ved skulen. Omsorgsbustader, erstatning for Mork bustader 2018 Prosjektet er skyvd ut til oppstart Dette er eit stort prosjekt, og det er ikkje mogleg verken økonomisk eller kapasitetmessig å drive fram dette prosjektet tidlegare dersom Øyra skule skal prioriterast. Det er eit større planleggingsarbeid som må gjerast før ein set i gang bygging av av eit større omsorgsbustadsbygg. Det må gjerast ei analyse av kva type bustader det er behov for, kva omsorgsnivå dei skal dekkje og korleis desse bør utstyrast og innreiast for å møte utfordringane i omsorgstenesta i åra som kjem. Den kommunale omsorgstenesta har ein svært pressa økonomi, og planløysing og lokalisering må vurderast ut frå kva som gir mest teneste for kvar krone. Nærleik til basen i Omsorgssenteret kombinert med bruk av digital teknologi vil vere sentrale moment for å sikre trygge tenester og effektiv drift. Det er trongt på tomta ved Omsorgssenteret. Full utbygging på dette arealet vil utløyse dyre parkeringsanlegg. Det bør i planlegginga vurderast om tomta til og ev bygget til Engeset barnehage kan inngå i utbyggingsplanane for nye omsorgsbustader. Volda kommune vil sannsynleg ha full barnehagedekning ved å utnytte kapasiteten i det totale barnehagetilbodet om Volda kommune legg ned ein barnehage. Dersom denne barnehagetomta skal vurderast for utbygging av omsorgsbustader, må det gjerast grundige vurderingar og oppvekstsektoren og ev interessenter må involverast i prosessen. Det må også i prosessen avklarast korleis kommunen kan avhende Mork bustader, som t.d sal av eigedomen, riving mv. 115 Side169

170 Oppgradering Mork bustader (Nilletun) 2015 og 2016 For å drive omsorgsbustadene i Nilletun i nokre år til må det gjerast oppgradering av bygget. Bygget ber preg av manglande vedlikehald i mange år. Altan må stengast om ikkje rekkverk blir skifta ut. Enkelte baderom står i fare for stenging. Generelt vedlikehald må også gjennomførast, vaskar, kranar, toalett, kledning, vindauge osv for å halde drift. Omsorgsbustader for vaksne funksjonshemma (5 stk Dokterhaugen) 2015 og 2016 Kommunen pliktar å tilby bustader til funksjonshemma som har fylt 18 år og som skal flytte frå heime. Det har vore dialog med foreldra omkring behov og framdrift på prosjektet. Dokterhaugen er sett på som ei gunstig plassering. Tomta er regulert til offentleg formål og er eigd av Volda kommune. ROP-bustader/omsorgsbustader 6 stk 2016 og 2017 Kommunane har fått eit utvida ansvar for heilheitleg tilbod til personar med samtidige rusproblem og psykiske lidingar. Ei utfordring er butilbod. Kommunen har mange erfaringar med vanskelege plasseringar i ulike kommunale bustader fordi ein manglar dedikerte bustader til føremålet. Utifrå det kjente behovet burde kommunen hatt 8 10 slike bustader. Det er under regulering eit bustadområde i utkanten av det planlagte næringsområde på Rotset for lokalisering av slike bustader. I økonomiplanen er det innarbeidd bygging av 6 bustader. Bustadene på Maurtua som er bygt på dispensasjon for 3 år skal avløysast. ENØK-tiltak energimerking kommunale bygg 2015 og 2016 Kommunestyret har vedteke å gå vidare med EPC, dette vil løyse dei fleste utfordringar som kommunen har med energi tiltak i kommunen. EPC gjennomføringstiltak 2016 og 2017 I samband med gjennomføringsfasen av EPC kontrakten vil det vere mange tiltak som skal gjennomførast i ein periode på 1-2 år. Denne tiltakspakka blir presentert for kommunestyret for godkjenning. Her vil vi kunne gjennomføre mange energitiltak i samanheng med generell oppgradering av våre kommunale bygg. EPC-tiltaka vil vere sjølvfinansierande samtidig som det er forventa ein effekt som er tenkt å finansiere oppgradering/vedlikehald av bygga. Inventar rådhus 2015 Dette gjeld inventar som skal kjøpast inn for forsikringserstatning i samband med innflytting i oppattbygt rådhus. Nødstraumsaggregat rådhus 2015 Overvåkingssytema våre for bygningar og vatn/avløp køyrer på dataservarane i rådhuset. Det er difor naudsynt med eit nødstraumsaggregat som sikrar kontinuerleg drift av dataservarane på rådhuset. Kostnadene med eit slikt nødstraumsaggregat vert om lag Kr ,- og vil 116 Side170

171 kunne dekkjast med 50% over sjølvkost. Aggregatet vil også ha ein viktig beredsskapsfunksjon ved straumstans i krisesituasjonar. Inventar barnevern 2015 Dette gjeld innkjøp av kontorpultar og PC ar i samband med samlokaliseringa av barnevernet i april. Investeringa vert fordelt på deltakarkommunane etter kostnadsfordelingsmodellen i samarbeidsavtalen. Mork skule kapasitetsutviding 2017 Mork skule vil få sprengt kapasitet i nær framtid og utvidingstiltak må drfor vurderast. Utviding av den gamle skulen er ikkje tilrådeleg. I planlegginga vil alternative tiltak for kapasitetsutviding verte utgreidd. Lyskjelder kinosal 2015 Kinosalen har ikkje lyskjelder som stettar krav til bruken av salen, meir effektive lyskjelder må etablerast. Dette vil gi høgare standard og betre funksjonaliteten og bruksområdet til salen. Kontorarbeidsplassar kommunale barnehagar 2016 og 2017 Det er ved sentrumsbarnehagar behov for eigne kontorarbeidsplassar for å arbeide skjerma, samtidig som ein har fleksibilitet i drifta. Brannteknisk analyse kommunale bygg 2017 Alle kommunale bygg må stette krav til lovverket. Der må ligge ei heildekkande branntekniska analyse av bygga. Denne vil gi oversikt over dei punkta som må utbetrast på dei bygg vi har. Analysen kan avdekkje behov for tiltak som må vurderast ved rullering av økonomiplanen. Teknisk analyse bygg for kvalifisert vedlikhaldsplan 2016 I 2013 vart det utarbeidd ein enkel vedlikehaldsplan for Volda kommune. Dette er ein plan hovudsakleg basert på ei visuell vurdering av vaktmeister og administrasjonen i avdelinga. Dette er for så vidt ein grei plan for lettare vedlikehald som må planleggast. Slik tilstanden er på dei kommunale bygga pr. i dag, må djupare tilstandsanalyse til. Analyse som tek omsyn til HMS (brannteknisk analyse, innemiljø, energi osv). Ei slik analyse må innehalde kostnadsberekningar som kan takast med i ein forpliktande plan, der kommunestyre kan avgjere kva som skal prioriterast i åra framover. Dette er den beste måten vi kan få til eit forpliktande vedlikehald og forvaltning av dei bygningmessige verdiane til Volda kommune. Alarmanlegg Omsorgssenteret og Folkestadtun 2015 Prosjektet er ei tilleggsfinansiering til løyvinga som vart gjort i Det viser seg at det også er behov for å skifte ut anlegget ved Folkestadtun. Ei kartlegging viser at alarmanlegg med framtidsretta funksjonalitetar har ein høgare pris enn dei gamledags konvensjonelle anlegga. 117 Side171

172 Det vert vurdert å skaffe digital løysing som gir utvida funksjonalitetar med nett som kan brukast også av bebuarane og pårørande (som t.d nettbrett og digital kommunikasjon mv) Maurtua/Gamle gymnas taktekking 2015 Prosjektet vart utsett i 2014 for å finansiere drift av ungdomsklubb. Det er nødvendig å skifte tak dersom ein skal ta vare på bygget. Det er stifta ei interesseforeining for Maurtua. Desse har gjennom innbyggjarinitiativ samla inn underskrifter og bedt om ei sak for å avklare framtida til bygget. Dialogen med interessenter og politisk sakshandsaming vil avklare framtidig eigarskap og drift av bygget. Bilar som trengst i høve omorganisering driftsteknikar/vaktmeistertenesta 2015 FDV og reinhald er i ferd med å samlokaliserast. Vi skal arbeide utifrå ein base og samarbeide om prosjekt rundt om på våre kommunale bygg. Det er behov for forflytting av personell og utstyr. Dei kjøretøya vi har i dag er klar for utskifting. Vi må erstatte det gamle utstyret med noko nyare som har kapasitet til flytting av stillas, lift mm. Kommunal tekniske anlegg Industriareal Furene 2016 og 2017 Prosjektet var også med i gjeldande økonomiplan og omhandlar m.a utbetring av veginfrastruktur i eksisterande område. Det bør i dei komande rulleringane av økonomiplanen vurderast planlegging av ei større tilrettelegging for utvida næringsområde i Furene. Dette må sjåast i samanheng med ein koordinert framdriftsplan for regulering og grunnerverv. Hovudplan Vatn (leidningsnett, behandling, reinsing) 2018 Der har årleg vorte løyvd 4 mill. til utbetring av leidningsnett, behandling og reinsing. Desse løyvingane har ikkje vorte nytta fullt ut, og der er difor ikkje behov for nye løyvingar før i Kommunal kloakk, hovudplan 2018 Der har årleg vorte løyvd 1,5 mill. til utbetring av leidningsnett. Desse løyvingane har ikkje vorte nytta fullt ut, og der er difor ikkje bohov for nye løyvingar før i Kommunal kloakk avløpsreinsing 2018 Der har årleg vorte løyvd 1,5 mill. til utbetring av leidningsnett. Desse løyvingane har ikkje vorte nytta fullt ut, og der er difor ikkje bohov for nye løyvingar før i Vikeneset og Mork silanlegg 2017/18 Der har vorte løyvd midlar til nytt silanlegg på Vikeneskaia i Dette prosjektet er framleis i utgreiingsfasen i høve val av løysing. Det er sannsynleg at dei allereie løyvde midlane vil dekkje utgreiing og oppstart av anlegget, slik at vidare løyvingar til prosjektet vert i 2017/ Side172

173 Det er naudsynt å utvide kapasiteten på anlegget, då vi i dag produserer på maksimal kapasitet og silane som vert nytta i dag, har kome til enden av si levetid. Kommunale vegar, utbetring Volda kommune brukar relativt lite midlar til vegvedlikehald på driftssida. Denne løyvinga er ei investering og kan berre brukast til nyasfaltering eller større rehabiliteringar utover vedlikehald. Trafikktrygging og miljøtiltak 2017 og 2018 Tiltaka vert å sjå i samanheng med trafikktryggingsplanen som er under revisjon. Dette arbeidet har hatt dårleg framdrift og må prioriterast i Parkeringssituasjonen ved Oppigarden og Sollida barnehager står føre tiltak i 2015, då vegen forbi barnehagane vil møte vesentleg auke i trafikk i samband med utbygging av Håmyra. Der er ca 2 mill i løyvde midler til dette prosjektet frå tidlegare år, slik at nye løyvingar ikkje vert naudsynt før i 2017/18 Kommunal del av sentrumsutvikling 2015 og 2016 Det vart løyvd kr 4,7 mill i Prosjektet starta opp med grunnleggjande tilrettelegging og planlegging i 2014 innanfor ei ramme på 1,4 mill (kommunal finansiering kr og fylkeskommunen ). Prosjektet har starta i regi av Volda næringsforum i samarbeid med kommunen for å sikre god forankring hos grunneigarar og næringsdrivande i Volda sentrum. Det må lagast ein utomhusplan med forslag til tekniske løysingar for opprusting av fortau, gatemiljø, parkering og uteplassar. Det er vert drøfta ei ev stegvis utbygging av strekninga Snippa til torget. Dette må avklarast nærare mellom involverte partar. Volda sentrum bør framstå som attraktivt for besøkjande og dei som skal investere. Sentrumsutvikling vil vere eit partnerskapsprosjekt med deltaking får fylkeskommunen, Statens Vegvesen, dei næringsdrivande/grunneigarane og Volda kommune. Det vil verte søkt om tettstatsmidlar til prosjektet. I prinsippet skal kommunen, statlege midlar og grunneigarar/næringsdrivande dekkje 1/3 kvar. Totalt prosjekt vil da utgjere ca mill. Planlegginga er i god framdrift, og der kan påreknast tiltak allereide i Friluftstiltak m.m Prosjektet starta opprinneleg som ei oppgradering for tur og friluftsliv ved Volda skisenter. Her er tiltaka utført, men prosjektet lever vidare som ei utvikling av friluftsareal i Volda kommune. Dei næraste planane går på utvikling av badeplassane ved Munken og Årneset. Bustadfelt Urbakkfoten 2015 og 2016 Løyvinga er ei total ramme som skal dekkje ev regulering, grunnerverv, prosjektering og opparbeiding av området. Næringsområde Øvre Rotset Side173

174 Løyvinga er ei total ramme som skal dekkje regulering, grunnerverv, prosjektering og opparbeiding av området. Det er inngått kontrakt med privat konsulent om regulering av området. Reguleringsplanen er i fasen for sluttbehandling. Utbygging bustadfelt Bratteberg 2017 og 2018 Løyvinga er ei total ramme som skal dekkje regulering, grunnerverv, prosjektering og opparbeiding av området. Det er inngått kontrakt med privat konsulent om regulering av området. Prosjektet er flytta ut i tid grunna forbygging av Heltneelva som må gjerast før med opparbeiding av feltet. Fyrde reinseanlegg slamavskillar/ev silanlegg 2018 Prosjektet er ført opp siste året i økonomiplanperioden. Samtidig må teknisk sektor i planlegging av anlegg på sjølvkostområda gjere ei nærare prioritering ut frå miljø- og driftsomsyn. Fast dekke veg Sunndalen 2015 Fast dekke på Sunndalsvegen er ei forventning frå dei som bur der, etter utbetring av vegen i 2012/13. Vegen vil då krevje mindre vedlikehald og stå seg betre gjennom periodar med mykje nedbør. Fast dekke veg Hjorthaug 2015 Fast dekke på vegen til Hjorthaug er ei forventning frå dei som bur der, etter utbetring av vegen i 2013/14. Vegen vil då krevje mindre vedlikehald og stå seg betre gjennom perioder med mykje nedbør. Fast dekke veg Høydalen, austsida, Dalevegen 2015 Fast dekke på vegen i Høydalen er ei forventning frå dei som bur der, etter utbetring av vegen etter at Statnett har ferdigstilt fjordspenn. Vegen vil då krevje mindre vedlikehald og stå seg betre gjennom periodar med mykje nedbør. Fast dekke veg Liaskaret 2015 Fast dekke på Liaskarvegen bør gjennomførast då vegen krevje mindre vedlikehald og stå seg betre gjennom periodar med mykje nedbør. Skulebakken Haugen, Lauvstad 2015 Dette prosjektet har vore med i økonomiplanen tidlegare og er ei naudsynt utbetring av ei farleg vegstrekning. Kommunestyret har godkjent reguleringsplan for vegstrekninga. Fast dekke veg til Årflot 2015 Fast dekke på vegen til Årflot bør gjennomførast då vegen krevje mindre vedlikehald og stå seg betre gjennom periodar med mykje nedbør. 120 Side174

175 Fast dekke Eide Longenes 2015 Dette er ei vegstrekning som ligg langt frå Volda sentrum. Det er difor tidkrevande å utføre vedlikehald på denne vegen utfrå basen i Volda. Vegen vil med fast dekke krevje mindre vedlikehald og stå seg betre gjennom periodar med mykje nedbør. Lerkene Storgata vegopparbeiding 2015 Dette prosjektet er i full drift, og har ei kostnadsramme utanom sjølvkost på kr ,- Prosjektet skulle finansierast med kr ,- frå tidlegare veg løyvingar, låneopptak som budsjettert 2014 på kr ,- og låneopptak som budsjettert i økonomiplan for 2015 med ,- Det viser seg at budsjettert låneopptak for 2014 berre var på kr ,-. Det er difor naudsynt med eit låneopptak på Kr ,- i 2015, for å fullføre prosjektet. Flomførebygging Heltneelva Flomførebygging av Heltneelva var eit krav for utbygging av Brattebergfeltet i Dette vart då ikkje utført, og må no fullførast utan å kunne takast med i tomteprisane, før vidare utbygging av B58 Bratteberg kan påstartast. Flomsikring Volda sentrum Melshornsida Det har ved større nedbørsmengder dei siste åra, vore nære på at kapasiteten på overvassystemet i volda har vorte sprengd. Der har vore ein del skader på offentleg infrastuktur og private eigedomar, men vi har vore heldige og unngått katastrofe. Overvasskapasiteten i og ved Volda sentrum må difor kraftig oppgraderast til å tole ein 200 års flaum. NVE har vore på synfaring, og kome med nokre forslag. NVE og andre konsulentar må hjelpe oss med kapasitetsanalyser og detaljplanar, før utbygging kan starte i Ny hjullastar til vegdrift 2016 Avdelinga for drift Anlegg har i dag ein gammal hjullastar som er nær utsliten og som ikkje stettar dagens HMS krav, denne bør difor utskiftast i nær framtid og seinast i Ny veghøvel 2015 Volda kommune leiger i dag høvelberedskap frå lokale entreprenører. Veghøvelen betjener ein av 5 brøyteroder i Volda sentrum, og er nytta til alle kommunale vegar til brøyting når høvling er naudsynt. Kostnaden for å ha ei slik ordning er kr ,- berre i beredskapskostnad, i tilleg kjem kostnader kvar gong høvelen vert nytta. Det vil difor løne seg å ha eigen høvel, slik at vi kan bemanne den 5. brøyteroden sjølv, og i tillegg ha nytte av høvelen til vedlikehald av grusvegane våre i sommarhalvåret. Ny vaktbil teknisk vakt Side175

176 Teknisk vakt i Volda vert utkalla til alle stader på på alle føreforhold, og er avhengige av å kome fram og rette feil ved anlegga for vatn, avløp og overvatn. Dagens bil er ikkje optimal, og er nær utsliten. Kostnadene til bilen vil verte belasta med 2/3 på sjølvkost. Ny plentraktor 2015 Plenslåtteutstyret til Volda kommune er i kontinuerleg drift 5 mnd kvart år. Det er stor slitasje på reiskapen, og vi er avhengige av å fornye utstyrsparken årleg. I 2015 treng vi ny plentraktor som taklar skråterreneget rundt skular og barnehager som har vorte overført til park avdelinga frå eigedomsavdelinga. Botnavegen 2016 Botnavegen har løyvde midler frå tidlegare år. Den løyvde summen vil berre dekkje ein del av vegutbetringa, det er difor naudsynt med ei tilleggsløyving i 2016 for å fullføre prosjektet. Utbygging veglys til LED finansiert ved innsparing Volda Kommune drifter i dag om lag 2400 veglyspunkt. 690 av desse er av den gamle PCB typen. PCB armaturane dreg nær 200 watt for å gi 100watt med lys. Nyare armatur dreg watt. Eit led armatur dreg berre 22 watt og gir 100 watt lys. Det er realistisk å skifte om lag 400 lyspunkt pr. år, og det vil ta 6 år å skifte alle lyspunkt til LED. Dette er eit framtidretta og miljøvenleg tiltak som betalar seg sjølv ved reduserte energiutgifter. I tillegg betaler vi like mykje i vedlikehald av dei gamle armaturene som vi betaler i straumutgifter. Vedlikehaldsutgiftene vil vi spare i 12 år for kvart armatur då LED armaturane har 12 års garanti. Dette prosjektet vil Volda kommune spare pengar på i tillegg til at innbyggarane får betre lys langs vegane og mindre lysforureining, då LED lys er meir retnings fokusert. Alle veglysa vert utskifta med LED for 2,0 millionar pr år i 6 år, medan Kr ,-/år går til utskifting av heile stolpepunkt etter kvart som Mørenett byggjer ned luftspenn til kabel. Nødnett 2015 Eit nytt nasjonalt nødnett skal innførast i alle kommunar i Årleg abonnementsutgift vil utgjere kr , i tillegg til etableringskostnader. IKT Investering IKT opplæring og oppvekst Det er eit jamt stort behov for å skifte ut utstyr på både skulane og i barnehagane. Dette gjeld PC-ar, nettbrett, skrivarar, svitsjar, videoprojektorar/smartboard-tavler, serverar lokalt m.m. I samband med utbygging av trådlause soner på andre kommunale bygg, er det tenkt å implementere dette på skulane også. Dette vil medføre ein større investering i trådlaust utstyr. 122 Side176

177 Digitalt kartleggingsprosjekt 2015 og 2016 Dette er for å få oppdatert våre geodata for Dalsfjorden og Folkestad. Kartlegging av Lauvstad, Dravlaus, Steinsvika og Folkestad vart gjort i Dei andre områda i Dalsfjorden er data frå Det er derfor på tide med ein ny kartlegging. Ørsta kommune har også planlagt kartlegging i 2015 så vi vil spare litt kostnadar på å ta det samtidig som dei. Nye lesebrett til politikarane 2015 Dei lesebretta som vi har pr i dag vil vere tre år gamle når ny kommunestyreperiode startar, og har vel oppnådd den levetida ein kan rekne med. Må fornye med 50 stk, og kan truleg ikkje rekne med å bruke dei vi har pr i dag inn i den nye kommunestyreperioden. Oppgradering Win/Tid (tidsregistreringssystem) 2015 Dei tilsette i det interkommunale barnevernet skal også ha tilgang på MinTid når dei flyttar inn på rådhuset. Pr i dag har vi knapt med lisensar, så behovet for utviding ville ha vore der (t.d. helse- og omsorg, vaksenopplæringa), sjølv om barnevern ikkje skulle inn på denne ordninga. EDB-utstyr rådhus (hovudnett/hw-sw) For å kunne leverer dei tenestene som vert forventa er det naudsynt med ei kontinuerleg utskifting/oppgradering av både maskinvare og programvare. Dette er både maskinvare/programvare knytt til kvar enkelt sin arbeidsplass og maskinvare/programvare som vert nytta i serverpark/infrastruktur i våre datanettverk. Interkommunale IKT-investeringar Kommunane på søre Sunnmøre har inngått avtale om samarbeid på IKT. Dette har to hovudperspektiv; samarbeid om felles driftssenter og strategisk utvikling. Hareid kommune er vertskommune for driftssenteret. Det strategiske arbeidet er organisert som interkommunalt selskap etter kommunelova 27 med rådmennene som styre. Det er ei eiga strategigruppe som koordinerer IKT-satsinga. Digitalisering vil også vere eit framtidsretta satsingsområde i kommunesektoren. Digitale tenester vil gi større fleksibilitet og betre tenester til innbyggjarane, og det er eit potensial for effektiviseringsgevinst. Regjeringa har forventingar om at digitalisering skal føre til effektivisering. Føresetnaden for dette er at ein må investere i IKT-løysingar og byggje dette stegvis. Innsparingane vil kome i tenestene. Fiber mellom rådhusa, felles drift av serverar, oppgradering av støttesystema og sikkerheitsløysingar er grunnleggjande tiltak. Bortsett frå dei store byane er kommunane i landet avhengig av ei nasjonal tilrettelegging av felles standard for programvarer som kan kommunisere på tvers av tenester og forvaltningsnivå for å utvikle digitale tenester. I investeringsprogrammet er det lagt inn løyving til vidareutvikling av fagsystemet Gerica i pleie og omsorg for å automatisere dokumentasjonsrutiner og sikre dataoverføringar, samt kopling til økonomisystem for å automatisere fakturarutiner. Det er også lagt inn ei løyving til oppgradering av økonomisystemet Agresso i Det er ein større prosess som vil leggje beslag på mykje administrative ressursar hos dei som arbeider med løn og rekneskap. Det er 123 Side177

178 ikkje bestemt om oppgraderinga skal skje i Det er avhengig av om Evry som leverandør kan forsikre om at dagens versjon av Agresso vert supportert også etter Det er økonomisk fordelaktig at Volda og Ørsta går over til felles Agressosinstallasjon i lag med kommunane i ytre i driftssenteret på Hareid. Det er lagt opp til at det skal skje i 2015 eller Det skal før utgangen av 2016 avklarast kva organisering ev driftsmodell kommunane skal ha for framtidig driftssenter. Det er viktig at alle kommunane i IKT-samarbeidet sluttar seg til investeringsprogrammet. Alle må verte samde om framdrifta i fellesprosjekta. Konsekvensen for den som ikkje følgjer fellesprosessane er at det vert dyrare å ta att dette åleine. Ved implementering av IKT-prosjekt vil det verte viktig å definere forventa effekt og måle gevinsten av tiltaka. Utfordringa er at dette krev prosjektressursar, medan innføringa som regel skjer ved at nokon må ta på seg eit ekstraarbeid utan å få tilført tid til dette. 124 Side178

179 HOVUDOVERSIKTER Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2B Budsjettskjema 2B Revidert budsjett 2014 Budsjettskjema 3 Budsjettskjema 5 Side179

180 BUDSJETTSKJEMA 1A Linjenavn Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eigedomsskatt annan fast eigedom Andre direkteog indirekte skatter Andre generelle statstilskudd SUM FRIE DISPONIBLE INNTETER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument Renteutgifter, provisjoner og finansutgifter Tap finansielle instrument Avdrag på lån NETTO FINANSINNTEKTER OG UTGIFTER Dekn av tidl års merforbruk Til ubundne avsteninger Til bundne avsteninger Bruk av tidl års regnsk messige mindreforbr Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført til investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT Sum fordelt drift fra skjema 1B Merforbruk Mindreforbruk

181 BUDSJETTSKJEMA 1B Tekst Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Volda kommune totalt Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Rådmann Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Samfunn og rådgjeving Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Personal og organisasjon Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Økonomi Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift NAV Kommune Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Opplæring og oppvekst

182 Tekst Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Helse og omsorg Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Kultur og service Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Politisk verksemd Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift

183 Tekst Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Teknisk Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Sjølvkosttenester Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Utvikling Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Barneverntenesta (vertsk.) Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Barnevern Volda kommune Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Kommunestyret (skjema 1B) Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift Kommunestyret (skjema 1A) Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgift

184 BUDSJETTSKJEMA 2A Tekst Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

185 BUDSJETTSKJEMA 2B for Prosjekt Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett EDB-utstyr rådhus (aho) Interkommunale IKT investeringar Lesebrett til politikarane (nye 2015) Oppgradering WinTid/MinTid Nødstrømsaggregat IKT-satsing i grunnskulen (khe) Volda u-skule, opprusting Ny Øyra skule (ki) Omsorgsbustader, erstatning for Mork bustader Energimerking kommunale bygg Alarmanlegg Omsorgssenteret og Folkestadtun(KMR) Oppgradering Mork/Nilletun Omsorgsbustader (5stk) Doktorhaugen Inventar Rådhus Inventar Barnevern Lyskjelder kinosal Bilar i høve omorganisering driftt./vaktmeistert Maurtua/ Gamle gymnas - taktekking Ombygging FDV/Brannstasjonsbygg Leikeplassar (skular/barnehagar) ROP boliger 6stk (midlertidige bustadar) EPC gjennomføringstiltak Kontorplassar kommunale barnehagar Brannteknisk analyse kommunale bygg Teknisk analyse bygg for kvalifisert vedlikehaldsplan Tak Ivar Aasen Bygget Ventilasjonsanlegg Ivar Asen bygget

186 Mork skule - kapasitetsutviding Heis FDV/Brannstasjon Industriareal Furene Kommunal kloakk, hovudplan Kommunal kloakk, avlaupsreinsing samla pott utbetring kommunale vegar (aaa) Trafikktrygging og miljøtiltak (aaa) Friluftstiltak m.m. (aaa) Bustadfelt Urbakkfoten - Håmyra (aaa) Næringsområde Øvre Rotset Hovudplan vatn (leidningsnett, behandling, reinsing) Kommunal del sentrumsutvikling Utbygging felt Bratteberg Vikeneset og Mork Silanlegg (AAAS) Lerkane - Storgata Fast dekke veg Sunndalen Fast dekke veg Hjorthaug Fast dekke Høydalen, Austsida, Dalevegen Fast dekke Liaskaret Skulebakken Haugen Lauvstad Fast dekke veg Årflot Fast dekke Eide Longenes Plentraktor (2015) Flomsikring Volda sentrum Melshornsida Veghøvel (2015) Vaktbil Teknisk vakt (2015) Utbytting veglys til LED finansiert ved straumsparing Flomførebygging Heltneelva Hjullastar til vegdrift (2015) Botnavegen Fyrde reinseanlegg - slamavskillar/ev silanlegg Digitalt kartleggingsprosjekt (lke) Nødnett (RIH) Total investering

187 REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET FORDELT PÅ Seksjon Prosjekt Regulert budsjett p 2014p Regnskap 2013 Fra regnskapsskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på Seksjon Kjøp og sal av aksjar (jbk) EDB-utstyr rådhus (aho) Volda skisenter, grunnkjøp m.m Interkommunale IKT investeringar Felleskjøp med opplæring av ERP-innfordring med Ørsta Oppgradering Ephorte Fråversmodul i RS med integrasjon mot ALTINN Innkjøp nytt journalsystem og oppgradering maskinpark - Volda legesenter Agresso 5.5 for Volda og Ørsta (hsk) Ny telefonsentral/ telefonstøttesystem (ijj) Digitalisering byggesaksarkiv (ijj) Lesebrett og WEB-overføring kommunestyret (ijj) IKT-satsing i grunnskulen (khe) Grunnskulen, inventar (khe) Inventar/utstyr vaksenopplæring IKT-utstyr helseavdelinga (rb) Kombidamparar avdekningskjøkkena (jn) Utskifting av dect-telefonar Helsenett Innkjøp hjelpemidlar (sbr) Håndstyrte terminalar PLO El bilar Utskifting av fatvaskarar (SBR) Buss NAV Volda, ombygging bibliotek Volda u-skule, opprusting

188 Prosjekt Regulert budsjett p 2014p Regnskap 2013 Voldahallen, ny varmepumpe (ki) Skular, spelemiddeltiltak (ki) Ny Øyra skule (ki) Volda u-skule, oppussing - sjå (ki) Nilletun, oppussing - sjå (ki) Omsorgsbustader Lauvstad, oppussing - sjå (ki) Bustader til einslege mindreårige flyktningar (ki) Omsorgsbustader, erstatning for Mork bustader (ki) Renovering Volda gamle gymnas/maurtua (ki) Fjordsyn, opparbeiding/opprusting av uteområde (ki) Varmepumpe omsorgssenteret Ombygging Folkestadtun Oppgradering symjehallane Lauvstad barnehage - modular Golv Voldahallen - renovering Bratteberg skule, byggetiltak (ki) Dusj/garderobe Voldahallen nytt branndepot Dravlaus Bygging av midlertidige husvære - ved Maurtua ENØK tiltak (i henhald til klimaplanen) Ombygging ny brannstasjon Volda rådhus, brann - oppattbygging og servicetilrettelegging Kommunalt tenestesenter Bustadprosjekt Bustader funksjonshemma System for eigedomsforvaltning Avlaup Austefjord skule Vasskade Monsvegen 3a, forsikringssak (ki) Brannskade Røyslidvegen 11A, forsikringssak (ki) Vasskade Paviljong v/ høgskulen, forsikringssak (ki) Tak på pailjong i parken (ki) Mork skule, leikeapparat (ki) Avlastningsbustad barn og unge + dagsenter Ventilasjonsanlegg (Vikebygda skule)

189 Prosjekt Regulert budsjett p 2014p Regnskap 2013 Energimerking kommunale bygg Samfunnshuset - taktekking (KMR) Omsorgssenteret - taktekking (KMR) Alarmanlegg Omsorgssenteret (KMR) Forprosjekt Campus Høgskulen Rådhus 2. etasje, ombygging (amf) Skatepark (ga) Bilkjøp Myrtun på Rotset, tilbygg for vassverket Engeset/Klepp, 3. byggesteg Bustadfelt Bratteberg Diverse grunn sentrum Kommunal kloakk, hovudplan Kommunal kloakk, avløpsreinsing Kommunal kloakk, avlaupsreinsing samla pott Driftsentral VA, edb-program og varsling Vikeneskaia, reparasjon Fjordvarme i Volda (aaa) Kommunale vegar, utbetring (aaa) Trafikktrygging og miljøtiltak (aaa) Torget mellom Cubus og Haavik Gatelys, utskifting PCB-armatur Bustadfelt Fyrde Volda Vassverk, grunnvassboring Vassbotnen Lauvstad Vassverk, ombygging Gatemiljøtiltak (aaa) Friluftstiltak Reset m.m. (aaa) Bustadfelt Urbakkfoten - Håmyra (aaa) Vassverk, fornying asbest-sementleidningar (aaa) Utbetring veg frå Rotevatn til Vassbotn (aaa) Turveg Rotevatnet (aaa) Turveg mellom Engeset/Klepp og Reset (aaa) Skiløype Rotevassdalen, tilrettelegging friluftsliv (aaa) Næringsområde Øvre Rotset

190 Prosjekt Regulert budsjett p 2014p Regnskap 2013 Hovudplan vatn (leidningsnett, behandling, reinsing) Veg bak Uppheim til Storgata Parsell av Veg til Hjorthaug, 400m Kommunal del sentrumsutvikling Utbygging felt Bratteberg Køyretøy (utskifting av 1993-modell) Plentraktor Utskifting Fendt traktor Hjartåbygda, behandlingsanlegg vatn (aaa) Steinsvik, avlaupsreinsing Vikeneset og Mork Silanlegg (AAAS) Utbygging bustadfelt K Arbeidsbil/kombibil 5-seters 4WD Kyrkjegardsgravar Bustadfelt Myragjerdet - utbyggingsavtale Sambindingsveg over Håmyra Lerkane - Storgata, veg og rundkøyring VA-anlegg Gymnasvegen - Porsemyrvegen (rt) Program GIS (jv) Digitalt kartleggingsprosjekt (lke) Matrikkelprosjektet (jv) Merking og gradering av turløyper i Volda kommune (jv) Nærturkart Volda sentrum (jv) Modul for eigedomsskatt (jv) Ny brannbil Mannskapsbil brannvern Nødnett (RIH) Overtaking lån Volda kyrkjelege fellesråd (hsk) Pensjonsselskap - eigenkapitalinnskot Sum fordelt

191 BUDSJETTSKJEMA 3 Linjenavn Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger

192 Linjenavn Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K)

193 BUDSJETTSKJEMA 5 for Hovudoversikt investering Tekst Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L)

194 Bruk av lån Bruk av tidlegare års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års overskudd Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R)

195 VOLDA KOMMUNE NOTAT Interne mottakarar: Økonomistaben Henrik Skovly Sak: Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / SVK/BK INNSPEL FRÅ DRIFTSTYRET TIL ÅRSBUDSJETT 2015 Driftstyret handsama i møte den i sak 46/14 ovannemnde sak og gjorde fylgjande handsaming: Handsaming: Frå KRF v/håvard Strand kom det framlegg til innspel til budsjettet: 1. Driftstyret erkjenner at Volda kommune framleis er inne i ein utfordrande økonomisk situasjon. 2. Driftstyret ber formannskapet prioritere drift av kino, ungdomsklubb og kommunepsykolog. 3. Driftstyret ber formannskapet vere kritisk til å auke drifta utover nemnte punkt Driftstyret ber formannskapet prioritere Øyra skule. 5. Andre investeringar i 2015 bør takast vesentleg ned i høve rådmannen sitt budsjettframlegg. 6. Driftstyret ber formannskapet vurdere og halde renta på lån flytande, all den tid prognosane for renteutviklinga er positiv òg for Driftstyret ber formannskapet vurdere tidlegare vedtekne låneopptak til tiltak som ikkje er gjennomført, og om desse midlane bør kanaliserast inn mot Øyra skule. Røysting: Pkt. 1 vart samrøystes vedteke. Pkt. 2 vart samrøystes vedteke. Pkt.3 vart vedteke med fire røyster. Tre røysta mot. Pkt.4 vart samrøystes vedteke. Pkt.5 vart vedteke med fire røyster. Tre røysta mot. Pkt.6 vart vedteke med seks røyster. Ei røyst mot. Pkt.7 vart vedteke med seks røyster. Ei røyst mot. Tilråding i Driftsstyret Driftstyret erkjenner at Volda kommune framleis er inne i ein utfordrande økonomisk situasjon. 2. Driftstyret ber formannskapet prioritere drift av kino, ungdomsklubb og kommunepsykolog. Side195

196 3. Driftstyret ber formannskapet vere kritisk til å auke drifta utover nemnte punkt Driftstyret ber formannskapet prioritere Øyra skule. 5. Andre investeringar i 2015 bør takast vesentleg ned i høve rådmannen sitt budsjettframlegg. Side196

197 6. Driftstyret ber formannskapet vurdere og halde renta på lån flytande, all den tid prognosane for renteutviklinga er positiv òg for Driftstyret ber formannskapet vurdere tidlegare vedtekne låneopptak til tiltak som ikkje er gjennomført, og om desse midlane bør kanaliserast inn mot Øyra skule. Med helsing Bente Kristin Krøvel møtesekretær Side197

198 VOLDA KOMMUNE NOTAT Interne mottakarar: Økonomistaben Henrik Skovly Sak: Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / SVK/US INNSPEL FRÅ FORVALTNINGSSTYRET I HØVE BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN HANDSAMA I MØTE DEN , SAK 59/14 Forvaltningsstyret handsama i møte den i sak 59/14 ovannemnde sak og gjorde fylgjande handsaming: Handsaming: Åshild Vik, SV, kom med fylgjande framlegg: Forvaltningsstyret ber om at det vert flytta tilsaman 1,5 mill. frå fast dekke i Sunndalen, Høydalen og Hjorthaug til skulebakken Lauvstad. Åshild Vik kom med fylgjande felles framlegg frå alle dei møtande i styret: Forvaltningsstyret ser at det er behov for å søke om lån for å realisere vegprosjekt i kommunen i dei komande åra, mellom anna Skulebakken og Botnavegen. Åshild Vik kom med fylgjande framlegg: Forvaltningsstyret bed om at midlane frå 2017 på vert flytta til 2015 ang. trafikktrygging og miljøtiltak. Røysting: Framlegget frå Åshild Vik vedk. skulebakken på Lauvstad vart samrøystes vedteke. Fellesframlegget vedk. realisering av vegprosjekt vart samrøystes vedteke. Framlegget frå Åshild Vik vedk. trafikktrygging og miljøtiltak vart samrøystes vedteke. Vedtak i Forvaltningsstyret Forvaltningsstyret ber om at det vert flytta tilsaman 1,5 mill. frå fast dekke i Sunndalen, Høydalen og Hjorthaug til skulebakken Lauvstad. Side198

199 2. Forvaltningsstyret ser at det er behov for å søke om lån for å realisere vegprosjekt i kommunen i dei komande åra, mellom anna Skulebakken og Botnavegen. 3. Forvaltningsstyret bed om at midlane frå 2017 på vert flytta til 2015 ang. trafikktrygging og miljøtiltak. Med helsing Unni Strand sekretær Side199

200 VOLDA KOMMUNE NOTAT Interne mottakarar: Økonomistaben Henrik Skovly Sak: Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / SVK/BK INNSPEL FRÅ UNGDOMSRÅDET TIL ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Ungdomsrådet handsama i møte den i sak 49/14 ovannemnde sak og gjorde fylgjande handsaming: Handsaming: Peter Bjørneset kom med fylgjande framlegg: Ungdomsrådet ber formannskapet prioritere drift av ungdomsklubb og kommunepsykolog. Røysting: Innspel frå ungdomsrådet v/peter Bjørneset vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Ungdomsrådet Ungdomsrådet ber formannskapet prioritere drift av ungdomsklubb og kommunepsykolog. Med helsing Bente Kristin Krøvel førstesekretær Side200

201 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret NOTAT Til: Økonomistaben Frå: Sonja Håvik Sak: Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / SVK/SOH MELDING OM POLITISK VEDTAK - INNSPEL FRÅ ELDRERÅDET I HØVE ÅRSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN HANDSAMA I MØTE , SAK 20/14 Vi melder med dette frå at Eldrerådet den , hadde føre ovannemnde som sak PS 20/14, der det vart gjort slikt vedtak: Eldrerådet tek Årsbudsjett 2015 til orientering med følgjande merknad: Eldrerådet meiner kommunen må prioritere nok ressursar til aktivitet og pleie av eldre i institusjonar, og gjerne i samråd med frivillegsentralen. Volda kommune, servicekontoret Sonja Håvik konsulent Side201

202 Handsaming: Helse og omsorgssjef Jorunn Anne Tomasgard og ass. helse og omsorgssjef Svein Berg- Rusten orienterte eldrerådet om Årsbudsjett 2015 og økonomiplan for helse og omsorgsektoren. Eldrerådet kom med slikt fellesframlegg: Eldrerådet tek Årsbudsjett 2015 til orientering med følgjande merknad: Eldrerådet meiner kommunen må prioritere nok ressursar til aktivitet og pleie av eldre i institusjonar, og gjerne i samråd med frivillegsentralen. Røysting: Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak i Eldrerådet Eldrerådet tek Årsbudsjett 2015 til orientering med følgjande merknad: Eldrerådet meiner kommunen må prioritere nok ressursar til aktivitet og pleie av eldre i institusjonar, og gjerne i samråd med frivillegsentralen. Side202

203 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret NOTAT Til: Økonomistaben Frå: Sonja Håvik Sak: Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / SVK/SOH MELDING OM POLITISK VEDTAK - INNSPEL FRÅ KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA I HØVE ÅRSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN HANDSAMA I MØTE DEN , SAK 21/14 Vi melder med dette frå at Kommunalt råd for funksjonshemma den , hadde føre ovannemnde som sak PS 21/14, der det vart gjort slikt vedtak: 1. Volda kommune har rullestolbrukarar som bur i kommunale bustader. Nokre av desse bustadane er for små og ikkje tilrettelagt mht. bad og kjøkken. Kommunalt råd for funksjonshemma ber om at behovet vert kartlagt og at midlar i budsjettet vert sett av for at desse skal få verdige buforhold. 2. Kommunalt råd for funksjonshemma ber om at det blir satt av midlar til handikapptoalett ved bussterminalen i Volda. 3. Kommunalt råd for funksjonshemma ber om kr avsatt årleg til bruk for kursing/konferansar. Volda kommune, servicekontoret Sonja Håvik konsulent Side203

204 Handsaming: Helse- og omsorgssjef Jorunn Anne Tomasgard, ass. helse- og omsorgssjef Svein Berg-Rusten, teknisk sjef Rune Totland og Asbjørn Aasebø, orienterte om Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Kommunalt råd for funksjonshemma kom med slikt fellesframlegg: 1. Volda kommune har rullestolbrukarar som bur i kommunale bustader. Nokre av desse bustadane er for små og ikkje tilrettelagt mht. Bad og kjøkken. Kommunalt råd for funksjonshemma ber om at behovet vert kartlagt og at midlar i budsjettet vert sett av for at desse skal få verdige buforhold. 2. Kommunalt råd for funksjonshemma ber om at det blir satt av midlar til handikapptoalett ved bussterminalen i Volda. 3. Kommunalt råd for funksjonshemma ber om kr avsatt årleg til bruk for kursing/konferansar. Røysting: Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak i Kommunalt råd for funksjonshemma Volda kommune har rullestolbrukarar som bur i kommunale bustader. Nokre av desse bustadane er for små og ikkje tilrettelagt mht. bad og kjøkken. Kommunalt råd for funksjonshemma ber om at behovet vert kartlagt og at midlar i budsjettet vert sett av for at desse skal få verdige buforhold. 2. Kommunalt råd for funksjonshemma ber om at det blir satt av midlar til handikapptoalett ved bussterminalen i Volda. 3. Kommunalt råd for funksjonshemma ber om kr avsatt årleg til bruk for kursing/konferansar. Side204

205 DEN NORSKE KYRKJA Volda kyrkjelege fellesråd Postboks Volda Tlf: Volda kommune Stormyra Volda Volda Vår sakshandsamar: JS Vår ref.: 14/ Arkivkode: 112 Budsjett Fellesrådet sitt vedtak av Volda kyrkjelege fellesråd handsama sak VKF 36/2014 Budsjett 2015 i sitt møte og gjorde følgjande vedtak: 1. Framlegget til driftsbudsjett 2015, datert , vert godkjend 2. Eigenbetalinga for konfirmantane vert auka frå kr ,- til kr ,- med verknad frå konfirmantåret Fellesrådet ber Volda kommune om tilskot til dekkja renter og avdrag til eit nytt investeringslån på kr ,- i 2015 til tiltak på kyrkjegardane Vedlegg: Saksutgreiing til VKF 36/2014 Framlegg til driftsbudsjett 2015 Med helsing Jostein Stråbø kyrkjeverje Side205

206 DEN NORSKE KYRKJA Volda kyrkjelege fellesråd Besøksadresse: Volda kyrkjekontor, Gymnasvegen 2, 3.høgda i Sparebanken Postadresse: Postboks 17, 6101 Volda Tlf: (kyrkjeverje) Faks: E-post Bankkto: Org.nr. NO VKF 36/2014 Budsjett 2015 Driftsbudsjett 2015 Framlegget til driftsbudsjett 2015 er i hovudsak ei vidareføring av driftsnivået frå 2014 Det kommunale driftstilskotet er auka med 3,1%. Kostnadar til litt fornying av innbu og utstyr i samband med flytting til nytt kyrkjekontor og forventa energikostnadar i nytt kontor er lagt inn. Budsjettet følgjer planen for inndekking av det ekstraordinære overforbruk frå 2012 og det er lagt inn kr ,- til dette. Forventa renter og avdrag på eksisterande og planlagde investeringslån er lagt inn som utgift og som inntekt i form av kommunalt tilskot, synleggjort i eigen budsjettpost I budsjettinnspelt til kommunen i august bad vi om å få lånefinansiere ei ramme på kr ,- til nye tiltak på kyrkjegardane. Inntekter og kostnadar knytt til ei slik auke er ikkje lagt inn i driftsbudsjettet. Dette må vi ta att som ein budsjettrevisjon dersom vi får godkjenning på ei slik låneramme. På området trusopplæring er det lagt opp til vidareføring av vikar for kyrkjelydspedagog ut juli Fast tilsett kyrkjelydspedagog vil gå i delvis permisjon frå april og vi vil på denne måten ha ein del ekstra stillingsressursar på området. På grunn av dette reknar vi med å kunne sette i gang nye tiltak som babysong våren Volda sokneråd har signalisert at dei ønskjer å bidra økonomisk til dette. Det vil vere behov for å revidere driftsbudsjettet på dette området når vi veit meir om utviklinga. Vidare vil òg prioriteringane det nye trusopplæringsutvalet gjer i arbeidet med trusopplæringsplanen framover ha konsekvensar for driftsbudsjettet. I budsjettet er det rekna med ei overføring av kr ,- frå fondsavsetting til trusopplæring i Vi er avhenging av godkjenning av ei så stor avsetting i 2014, og må få ei avklaring her så snart som råd. Ordninga med Aktiv Ungdom/EVS-volontør i trusopplæringa held fram og er lagt inn som eige prosjekt 0458 på teneste Det er lagt opp til å ha to volontørar i 2015 med tilskot frå Bufdir og refusjon frå Volda sokneråd, Volda KFUK-KFUM og Volda Ørsta Ten Sing. Refusjonane dekkje delar av eigenbetalinga, resten vert dekt av trusopplæringsmidlane. Det er sett av ein post på kr ,- til vedlikehald av kyrkjebygga, vesentleg meir enn i 2014, men framleis lite i høve til behov og bygningsmasse.. Det er sett av midlar til opplæring slik at vi kan tilby dei tilsette deltaking på kurs og fagsamlingar. Det er budsjettert med kr ,- til avsetting disposisjonsfond. Dette er å sjå på som ein reservepost som vi kan omdisponerer. Side206

207 Det er lagt inn justering av følgjande betalingssats: Eigenbetalinga for konfirmantane vert auka frå kr ,- til kr ,- med verknad frå konfirmantåret Budsjettet vil bli presentert nærare i møtet Investeringsbudsjett 2015 I august meldte fellesrådet inn investeringstiltak på kyrkjegardane til Volda kommune med ei brutto ramme på kr ,-. Planlegging, omregulering og utviding av gravplassane ser ut til å vere eit evigvarande tiltak. Det naudsynt å få på plass finansiering til planlegging av omregulering og utviding av Leirshaugen gravplass. Vidare er det behov for å finansiere grunnkjøp og planlegging av utviding og Lid gravplass. Det er òg behov for å finansiere nytt gjerde på delar av Kilsfjord gravplass for å få denne i stand slik lovverket krev. Utviding Lid gravplass kr Omregulering gamle felt Leirshauegn gravplass kr Forprosjekt utviding Leirshaugen gravplass kr Gjerde Kilsfjord gravplass kr Samla inkl mva. kr Framlegg til vedtak 1. Framlegget til driftsbudsjett 2015, datert , vert godkjend 2. Eigenbetalinga for konfirmantane vert auka frå kr ,- til kr ,- med verknad frå konfirmantåret Fellesrådet ber Volda kommune om tilskot til dekkja renter og avdrag til eit nytt investeringslån på kr ,- i 2015 til tiltak på kyrkjegardane Vedlegg: Framlegg til driftsbudsjett 2015 Volda kyrkjekontor, 9.november 2014 Jostein Stråbø kyrkjeverje Side207

208 DRIFTSBUDSJETT HOVUDOVERSYN Framlegg pr. 15. september 2014 Inntekter Budsjett 2014 Rev Budsjett 2015 Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Sal av driftsmidler /fast eigedom Refusjonar/Overføringar Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tenesteyting Statlege tilskot Rammeoverføring/Tilskot frå eigen kommune Tilskot fra fellesråd/sokneråd Andre tilskot, gåver, innsamla midler Sum driftsinntekter Utgifter Løn- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester Refusjonar/Overføringar Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tenesteyting Tilskot og gåver Avskrivinger Sum driftsutgifter: Brutto driftsresultat: Renteinntekter og utbytte Mottekne avdrag på utlån Renteutgifter og lånekostnader Avdrag på lån Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l Netto finansinntekter/-utgifter Motpost avskrivinger Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd) Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til/ Styrking av likviditetsreserven Overført til investeringsbudsjettet Sum avsetninger MEIRFORBRUK/ MINDREFORBRUK = Side208

209 0410 KYRKJELEG ADMINISTRASJON Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Fast løn Faste tillegg Vikarløn Løn ferievikar Ekstrahjelp Annen lønn og trekkpliktige oppgaver Pensjon Arbeidstakarforsikring Arbeidsgjevaravgift Løn- og sosiale utgifter Kontormateriell Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenes Anna forbruksmateriell Post, bank, telefoni og dataliner Annonser, reklame, informasjon og representasjon Opplæring, kurs ( ikkje oppg.pl.) Godtgjersle reise og diett (oppg. Pl) Andre oppg.pliktige ytingar Andre Trekkpliktige ytingar (tr.pl.) Reiseutgifter og drift eigne transportmiddel Energi Forsikring Arbeidstakarforsikring-trekkfritt Leige av lokaler og grunn Avgifter, gebyr og lisensar Inventar og utstyr Leige, leasing og kjøp av maskiner Serviceavtalar og reperasjonar Konsulenttenester Kjøp av varer og tenester Refusjon til andre Interne overføringar Refusjonar/overføringar Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tenesteyting Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tenesteyting Side209

210 0410 KYRKJELEG ADMINISTRASJON Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Momsutgift drift Tilskot/gåver til andre Vekkskriving krav Tilskot og gåver Renteutgifter Renteutgifter lån Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Avdrag på lån Dekking tidlegare års underskot Dekking tidlegare års underskot Avsetning til disposisjonsfond (reservepost) Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Avsetning til bundne fond Overført til Investeringsbudsjettet Overført til Investeringsbudsjettet Avskrivninger Avskrivninger Avg.fritt sal av varer og tenester Avg. Pliktig sal av varer og tenester Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon frå staten og statlege institusjonar Sjukelønsrefusjon Refusjon for påløpt moms i inv. regnskapet Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjon frå kommune Refusjon frå fellesråd Side210

211 0410 KYRKJELEG ADMINISTRASJON Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Refusjon frå sokneråd Refusjon frå andre Interne overføringar Refusjonar/Overføringar Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tenesteyting Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tenesteyting Tilskot frå staten og statlege institusjonar Statlege tilskot Tilskot frå kommune og kommunale institusjonar - drift Tilskot frå kommune og kommunale institusjonar - investering Rammeoverføring/Tilskot frå eigen kommune Renteinntekter Renteinntekter og utbytte Bruk av tidlegare års overskot Bruk av bundne fond Bruk av fond og udisponert frå tidlegare år (overskot) Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum teneste Kyrkjeleg adm Side211

212 0420 KYRKJER Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Faste løner Faste tillegg Vikarløn Ekstrahjelp Løn ferievikar Anna løn Pensjon Arbeidstakarforsikring Arbeidsgjevaravgift Løn- og sosiale utgifter Kontormateriell Aktivitetsrelaterte varer og tenester Anna forbruksmateriell Post, bank, telefoni og datalinjer Opplæring, kurs (ikkje oppg.pl.) Godtgjersle reise og diett (oppg.pl.) Andre oppg.pliktige ytingar Arbeidstakarforsikring (Trekk pl.) Andre Trekkpliktige ytingar (tr.pl.) Reiseutgifter og drift eigne transportmiddel Energi Forsikringar Leige av lokaler og grunn Andre avgifter(kommunale avg.) Innbu og Utstyr Vedlikehald og byggetenester Serviceavtaler og reperasjonar Vask av tekstiler Vakthald og vekterteneste, alarmsystem Konsulenttenester Kjøp av varer og tenester Refusjon til andre Interne overføringar Refusjonar/overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Side212

213 0420 KYRKJER Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Avskrivinger Avskrivinger Avgiftsfritt sal av varer og tenester Husleigeinntekt og festeavgift Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Sjukepengar - refusjon Momsinntekt investering Momsinntekt drift Refusjon frå kommune Refusjon frå sokneråd Refusjonar/Overføringar Tilskot frå andre Andre tilskot, gåver, innsamla midler Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum teneste 0420 Kyrkjer Side213

214 0430 KYRKJEGARDAR Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Faste løner Pensjon Arbeidstakarforsikring Arbeidsgjevaravgift Løn- og sosiale utgifter Kontorutgifter Forbruksmateriell og rekvisita Porto Annonser Opplæringskostnader Godtgjersle reise og diett (oppg. Pl) Arbeidstakarforsikring (Tr. Pliktig) Energi Forsikring Leige av lokaler og grunn Avgifter, gebyr og lisensar Innbu og Utstyr Vedlikehald og byggetenester Materialar til vedlikehald Konsulenttenester Kjøp av varer og tenester Interne overføringar Refusjonar/overføringar Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tenesteyting Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tenesteyting Momsutgift drift Tilskot og gåver Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Avskrivinger Avskrivinger Overført til Investeringsbudsjettet Side214

215 0430 KYRKJEGARDAR Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett 2015 Overført til Investeringsbudsjettet Avg.fritt sal av varer og tenester Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgifter Avg.pliktig sal av varer og tenester Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Momsinntekt drift Refusjon frå kommune Refusjon frå andre Refusjonar/Overføringar Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tenesteyting Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tenesteyting Tilskot frå kommune og kommunale institusjonar Rammeoverføring/Tilskot frå eigen kommune Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum teneste 0430 Kyrkjegardar Side215

216 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett 2015 Prosjekt Felles Fast løn Faste tillegg Vikarløn Løn ekstrahjelp Pensjonspremie Arbeidstakarforsikring - trekkpliktig Arbeidsgjevaravgift Løn- og sosiale utgifter Aktivitetsrelaterte varer og tenester Annonser, reklame, informasjon og repr Opplæring, kurs (ikkje oppg.pl.) Godtgjersle reise og diett (oppg.pl.) Andre oppgåvepliktige ytingar (tr.pl) Reiseutgifter og drift eigne transportmiddel Forsikringar Leige av lokaler og grunn Avgifter, gebyr og lisensar Inventar og utstyr Konsulenttenester Kjøp av varer og tenester Interne overføringar Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Avsetning til bundne fond (reservepost) Avsetning til bundne fond Betaling frå deltakarar Avg.fritt sal av varer og tenester Side216

217 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett 2015 Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Sjukelønsrefusjon Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjon frå sokneråd Interne overføringar Refusjonar/Overføringar Tilskot frå staten og statleg institusjonar Statlege tilskot Tilskot frå sokneråd Tilskot fra fellesråd/sokneråd Tilskot frå andre Andre tilskot, gåver, innsamla midler Bruk av bundne fond Bruk av fond og udisponert frå tidlegare år (overskot) Sum prosjekt Felles Prosjekt Konfirmantarbeid Kontormateriell Aktivitetsrelaterte varer og tenester Anna forbruksmateriell Post, bank, telefoni og dataliner Annonser, reklame, informasjon og repr Opplæring, kurs (ikkje oppg.pl.) Godtgjersle reise og diett (oppg.pl.) Reiseutgifter og drift eigne transportmiddel Leige av lokaler og grunn Innbu og utstyr Kjøp av varer og tenester Side217

218 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Interne overføringar (Refusjon porto og kopiering) Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Avsetting til ubundne fond (reservepost) Avsetning til disposisjonsfond Betaling frå deltakarar Avg.fritt sal av varer og tenester Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Interne overføringar Refusjonar/Overføringar Tilskot frå sokneråd Tilskot fra fellesråd/soknesråd Bruk av bundne fond Bruk av bundne fond Sum prosjekt Konfirmantarbeid Prosjekt Kveldssong Aktivitetsrelaterte varer og tenester Anna forbruksmateriell Annonser, reklame, informasjon og repr Kjøp av varer og tenester Interne overføringar Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Side218

219 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Betaling frå deltakarar Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt Kveldssong Prosjekt Skiweekend Aktivitetsrelaterte varer og tenester Annonser, reklame, informasjon og repr Reiseutgifter og drift eigne transportmiddel Leige av lokaler og grunn Kjøp av varer og tenester Interne overføringar Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Betaling frå deltakarar Avg.fritt sal av varer og tenester Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4152 Skiweekend Prosjekt 4153 Dåpsskule Aktivitetsrelaterte varer og tenester Annonser, reklame, informasjon og repr Side219

220 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Leige av lokaler og grunn Kjøp av varer og tenester Interne overføringar (porto og kopiering) Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4153 Dåpsskule Prosjekt 4154 Konf Aktivitetsrelaterte varer og tenester Kjøp av varer og tenester Betaling frå deltakarar Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Sum prosjekt 4154 Konf Prosjekt 4155 Fritt fram Aktivitetsrelaterte varer og tenester Leige av lokaler og grunn Kjøp av varer og tenester Momsutgift drift Tilskot og gåver Side220

221 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4155 Fritt fram Prosjekt 4156 Dalsfjordleiren Aktivitetsrelaterte varer og tenester Annonser, reklame, informasjon og repr Leige av lokaler og grunn Kjøp av varer og tenester Interne overføringar (porto og kopiering) Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Betaling frå deltakarar Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Tilskot frå andre Andre tilskot, gåver, innsamla midler Sum prosjekt 4156 Dalsfjordleiren Prosjekt 4157 Lys vaken Aktivitetsrelaterte varer og tenester Annonser, reklame, informasjon og repr Leige av lokaler og grunn Side221

222 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett 2015 Kjøp av varer og tenester Interne overføringar (porto og kopiering) Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Betaling frå deltakarar Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4157 Lys vaken Prosjekt 4158 EVS - Aktiv Ungdom Annonser, reklame, informasjon og repr Opplæring, kurs (ikkje oppg.pl.) Løn frivillig arbeid Reiseutgifter og drift eigne transportmiddel Energi Leige av lokaler og grunn Inventar og utstyr Kjøp av varer og tenester Momsutgift drift Tilskot og gåver Avsetning til bundne fond Avsetning til bundne fond Husleigeinntekt og festeavgift Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjon frå andre Side222

223 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett 2015 Refusjonar/Overføringar Tilskot frå staten og statleg institusjonar Statlege tilskot Tilskot frå sokneråd Tilskot fra fellesråd/sokneråd Tilskot frå andre Andre tilskot, gåver, innsamla midler Bruk av bundne fond Bruk av fond og udisponert frå tidlegare år (overskot) Sum prosjekt 4158 EVS-Aktiv Ungdom Prosjekt 4159 Tårnagent Aktivitetsrelaterte varer og tenester Annonser, reklame, informasjon og repr Leige av lokaler og grunn Kjøp av varer og tenester Interne overføringar Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Betaling frå deltakarar Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4159 Tårnagent Side223

224 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett 2015 Prosjekt 4160 Dåpshelsingar Aktivitetsrelaterte varer og tenester Kjøp av varer og tenester Interne overføringar (porto og kopi) Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4160 Dåpshelsingar Prosjekt 4163 MILK Aktivitetsrelaterte varer og tenester Annonser, reklame, informasjon og repr Leige av lokaler og grunn Kjøp av varer og tenester Interne overføringar (porto og kopi) Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Betaling frå deltakarar Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4163 MILK Side224

225 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett 2015 Prosjekt 4164 Dåpen Aktivitetsrelaterte varer og tenester Kjøp av varer og tenester Interne overføringar Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4164 Dåpen Prosjekt 4165 Undretur / 4 årsbok Aktivitetsrelaterte varer og tenester Annonser, reklame, informasjon og repr Kjøp av varer og tenester Interne overføringar (porto og kopiering) Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4165 Undretur / 4 årsbok Side225

226 0441 TRUSOPPLÆRING Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett 2015 Prosjekt 4166 Skattejakt/Bibelutdeling Aktivitetsrelaterte varer og tenester Annonser, reklame, informasjon og repr Kjøp av varer og tenester Interne overføringar Refusjonar/Overføringar Momsutgift drift Tilskot og gåver Betaling frå deltakarar Brukarbetaling, sal-, avgifter og leigeinntekter Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum prosjekt 4166 Skattejakt/Bibelutdeling Sum teneste 0441 Trusopplæring Side226

227 0443 Skule- og barnehagesamarbeid Framlegg pr. 15. september 2014 Art Tekst Budsjett 2014 Rev Budsjett Aktivitetsrelaterte varer og tenester Kjøp av varer og tenester Momsutgift drift Tilskot og gåver Refusjon påløpt moms i driftsregnskapet Refusjonar/Overføringar Sum teneste 0443 Skule- og barnehagesamarbeid Side227

228 DEN NORSKE KYRKJA Volda kyrkjelege fellesråd Postboks Volda Tlf: Volda kommune Stormyra Volda Volda Vår sakshandsamar: JS Vår ref.: 14/ Arkivkode: 112 Budsjett 2015 melding om nye tiltak Volda kyrkjelege fellesråd handsama sak VKF 23/2014 Budsjett melding til Volda kommune om nye tiltak i sitt møte Fellesrådet gjorde slik vedtak: 1. I arbeidet med 2015-budsjettet legg fellesrådet til grunn framskriving av budsjettramma med 3,1% frå Vidare legg ein til grunn at husleiga for nytt kyrkjekontor i 2015 vert på same nivå som leige av kyrkjekontor i Ekstraodinære kostnadar knytt til flytting av kyrkjekontor som flyttehjelp og evt. fornying av inventar vert å dekke innanfor budsjettramma. 2. Fellesrådet melder inn eit nytt investeringstiltak i 2015 knytt til tiltak på kyrkjegardane med ein samla kostnad på ,- inkl. mva. Vedlegg:Tiltakskort Venleg helsing Jostein Stråbø kyrkjeverje Side228

229 TILTAKSKORT INVESTERINGSBUDSJETT: Namn på tiltaket År: 2015 Grunngjeving: Planlegging, omregulering og utviding av gravplassane ser ut til å vere eit evigvarande tiltak. Det naudsynt å få på plass finansiering til planlegging av omregulering og utviding av Leirshaugen gravplass. Vidare er det behov for å finansiere grunnkjøp og planlegging av utviding og Lid gravplass.det er òg behov for å finansiere nytt gjerde på delar av Kilsfjord gravplass for å få denne i stand slik lovverket krev. Utviding Lid gravplass kr Omregulering gamle felt Leirshauegn gravplass kr Forprosjekt utviding Leirshaugen gravplass kr Gjerde Kilsfjord gravplass kr Kostnad Brutto kostnad Meirverdiavgift Netto kostnad Finansiering: Ein føreset at fellesrådet gjer låneopptaket og får dekt renter og avdrag gjennom kommunalt tilskot. Driftsmessig konsekvens (meirutgift og/el redusert utgift) Side229

230 VOLDA KOMMUNE NOTAT Interne mottakarar: Ordførar Arild Iversen Formannskapet Sak: Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / ØKO/HSK SVAR PÅ SPØRSMÅL KNYTT TIL BUDSJETT 2015/ØKONOMPLAN Fordelt til drift Det var ved gjennomgangen i formannskapet stilt spørsmål til tabellen på side 84 i budsjettdokumentet. Til fordeling (skjema 1B) Beløp 2014 (revidert budsjett) Korrigering samhandlingsreform = 2014(revidert budsjett korrigert) Rådmannen sitt budsjett framlegg Auke frå 2014 til Forklaring til auke: Samla deflator (3 %) Nye tiltak Diverse anna Sum Fordelt til drift for 2014 utgjer kr I 2015 vert kommunal medfinansiering til samhandlingsreforma fjerna (kr mill kr). Når vi tek omsyn til det, inneberer rådmannen sitt framlegg budsjett for 2015 ei auke på kr Her er forklaringa: Løn og prisauke utgjer kr Nye tiltak i 2015 utgjer kr Diverse anna ( mellom anna føringar i statsbudsjettet) utgjer kr Eigedomsskatt Eigedomsskatt på bustader utgjer kr i 2014 (reduksjonsfaktor på 33 %). Eigedomsskatten i 2015 vil utgjere kr med ein skattesats på 2 promille (reduksjonsfaktor på 20 %). Side230

231 Prognose resultat for 2014 Dette er eit utdrag frå månadsrapport for oktober som vert sendt ut 26. november: Økte utgifter/reduserte inntekter Reduserte utgifter/økte inntekter Frie inntekter Innføring eigendomsskatt (taksering m.m) Renteinntekter Eigedomsskatt Prognose NAV Prognose Oppvekst Prognose Helse og omsorg Prognose Teknisk Prognose kultur og service Pensjonsutgifter SUM Overskott Sektorane har ved utgangen av september netto forbruk som er mindre enn det periodiserte budsjettet for same periode. Forbruket er også mindre enn for same periode i fjor. Auke i frie inntekter, reduserte renter og reduserte pensjonskostnader gjer at kommunen kan sjå ut til å lande på plussida sjølv om drifta av tenestene totalt sett kan sjå ut til å få eit overforbruk på om lag 2 mill. Rådmannen meiner no at administrasjonen har etablert eit sterkt (permanent) fokus på budsjett-/økonomistyring. Det er ei kjensgjerning at det er uforutsigbare faktorar i drifta av kommunane, som gjer at det er svært vanskeleg å forhåndsvurdere det økonomiske resultatet på slutten av året. Det er viktig at ein har respekt for dette kompliserte systemet, og ha takhøgde for at stipulering av resultat på førehand kan vise seg å vere feil når rekneskapen er gjort opp. Sjølv om det ut frå det ein veit no kan indikere at Volda kommune får eit overskot i 2014, så kan det prognostiserte resultatet endre seg ved at uforutsigbare faktorar slår inn på slutten av året. Vi kan få ikkje planlagde utgifter over natta (som til dømes ressurskrevjande brukarar, omsorgsovertaking i barnevernet mv). Drifta til Volda kommune er svært pressa og det vert stilt store krav til dei tilsette. Det har vore litt stigning i sjukefråveret dei to siste åra, og ei ev vidare utvikling i sjukefråveret vil medføre auka kostnader. Det stor usikkerheit knytt til pensjonsområdet, jmfr omtale i månadsrapporten. Vidare kan inntektsføresetnadane endre seg. Skatteinntektene på landsbasis kan bli mindre enn regjeringa si prognose. Volda kommune vil då få mindre i inntektsutjamning. Med helsing Rune Sjurgard Rådmann Henrik Skovly Økonomisjef Side231

232 Side232

233 VOLDA KOMMUNE NOTAT Interne mottakarar: Ordførar Arild Iversen Sak: Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / ØKO/HSK SVAR PÅ SPØRSMÅL FRÅ FORMANNSKAPET ANG. INVESTERINGAR I VEG Under gjennomgangen av budsjettdokumentet i formannskapet 18 november, vart det stilt 2 spørsmål vedkomande investeringar i veg. Investeringar i veg i perioden Tabellen under viser forbruk på veginvesteringar i perioden Prosjekt Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Rekneskap 2014 Sum brukt hittil 2014 Kommunale vegar, utbetring Forarbeide asfaltering Veg bak Uppheim til Storgata Parsell av Veg til Hjorthaug, m Eidheimvegen, Berknes/Lid m Bakkelidvegen, frå Vikebygdvegen-innkøyring Bratteberg skule, 415m Fortau Krikebøvegen, 270m Hjellbakkane, kryss Gjerdsvegen Plassevegen, 100m Heltnevegen, kryss Vikebygdvegen - innkøyring Sjukehuset, 225m Røyslidvegen, kryss Kårstadvegen - Symrevegen, 230m Side233

234 Flotevegen, Folkestad 830m Veg til Hjorthaug m/arm til Reitane Sunndal - Gjersdal Sum Botnavegen Det er regulert utbetring av vegen og etablering av gangveg heilt ifrå krysset Vikebygdvegen, og fram til Botnasanden. Løyvinga på Kr frå tidlegare var ei startløyving utan nærmare kostnadsoverslag, og dekkjer berre ein liten del av Botnavegen. Erfaringstal for slike anlegg tilseier at 3.2 mill kr er nok til å føre veg og gongveg ca 1/3 av den totale lengda, (fram til og med Rotevasselva). Med helsing Rune Sjurgard Rådmann Henrik Skovly Økonomisjef Side234

235 Styret SSIKT Sakliste Sak 6/14 Budsjett 2015 Side235

236 SSIKT Budsjett 2015 til 2018 I 2015 må ein få på plass ei avklaring om eige / leige av infrastruktur og om fordeling av kostnader mellom kommunane. Investering: Gerica plan / mobil pleie: Kopling mellom Gerica og mobil pleie (oppdrag og arbeidsliste) Gerica faktura mot agresso (2015). Automatiserte rutinar der det i dag er manuelle rutinar for alle utanom Vanylven. Ved omlegging har Vanylven hatt innsparing. Agresso oppdatering og samordning: Oppdatering til ny versjon (Milstone 4) og samordning til drift på felles server. Kostnadsoverslag for oppgradering etter kostnadsskisse frå Evry er om lag kr rimelegare for ei oppgradering for alle sju kommunen i høve til ei oppgradering etter noverande struktur (5+2). I tillegg kjem kostnaden på kr for flytting av installasjon frå Ørsta /Volda til Hareid. Lisenskostnader, årleg vedlikehald og årleg brukarstøtte er marginalt rimelegare ved felles drift. I investeringskostanden er det lagt inn 10 % reserve. Kostnaden er basert på eit kostnadsoverslag og ikkje eit framforhandla avtaleutkast. Sjå også utfyllande kommentar under driftsbudsjettet under fagressurs Agresso. Før investeringa vert gjennomført skal det utarbeidast ein prosjektplan der ein viser organisering, planlagt framdrift og behov for lokale ressursar i prosessen, så langt det er praktisk mogleg skal ein og kartlegge gevinstar ved gjennomføring av prosjektet. Diverse investeringar i infrastruktur driftssenter SSIKT (Linje 11 til 25, med unntak av linje 18 Kommunikasjonslinjer) samla sum kr Lisensar, maskinvare og lagringskapsitet. Etter 2015 er det lagt inn ein rundsum på kr for auka kapasitet på lagring og utviding av kapasitet. Infrastruktur. Lagt inn noko meir midlar til leigde linjer. Drift: QMS felles kartbase: Oppgradering av kartbase og etablering på felles server. (2016) Prosjektressurs er lagt inn med same beløp kvart år. Dette er ei ramme til prosjektaktivitet og til å dekke inn tiltak, endringar, oppgraderingar som kjem inn i budsjettåret. Beløpet kan reduserast for evt å dekke Agresso ressurs, men ein bør minimum ha att til nødvendige tiltak gjennom året, eksepelvis A-melding Stillingar knytt til drift og kostnader knytt til beredskap er auka med 4,5 % Fagressurs Agresso: Fagressursen er prosjektleiar for oppgradering av agresso og overføring til felles server. Vidare er fagressursen ansvarleg for å etablere same rolle mot agresso leverandør og agressobrukarar som fagkonsulentane i Gerica har innafor sitt område. Den er ansvarleg for utvikling, drift og vedlikehald av Agresso installasjon med tilleggmodular for alle Side236

237 kommunane. Den er og kommunane sitt kontaktpunkt overfor leverandør. Felles administrator er og omtalt i rapport om felles økonomisystem utarbeidd i Ein driftsressurs vil føre til betre oppfølging overfor leverandør. I dag er det ingen slik felles oppfølging. På spørsmål om konsulentkostnader til Evry i 2013 rapportere kommunane tilbake ein kostnad på ca Her er det litt variasjon frå år til år på grunn av prosjekt. Øyremerka ressursar vil og vil redusere / ta bort den tida andre kommunar bruker på support og kontakt med leverandør. Øyremerka ressursar vil lette andre kommunar sitt arbeid med å ta i bruk modular. Vi ser i dag at modular innfor Agresso, td reiserekning ikkje er tatt i bruk av alle kommunar. I tilbakemeldingane frå kommunane har økonomisjefen i Volda gitt tilbakemelding om at saka må utgreiast. Kostnader knytt til kommunikasjon er auka med Her er det lagt inn kostnader for tre leigde samband. Fordeling av kostnader knytt til datakommunikasjon mellom kommunane og driftssenteret og oppbygging av infrastruktur med eigde / leigde linjer må avklarast i Vedlikehald HS pro Kostnad redusert med kr pr år etter avtale med leverandør då leverandør ikkje har levert etter kontrakt. Nye moduler Gerica og Gerica plan vedlike Dette er driftskostnader for nye modular. Ephorte må avklare i 2015 om vi skal skifte system eller gjennomføre ei hovudoppgradering av ephorte. Ei evt oppgradering eller eit skifte av program må kome i Husleige driftssenter opphavleg husleige på falt ut i 2014 budsjettet. Husleige er foreslått uka i 2015 på grunn av monaleg større areal og der vertskommunen og har tatt kostnaden med nødvendig oppgradering av lokalar og intern infrastruktur. Nytt areal er på 245 m2. QMS (felles kartbase) og Fagressurs 30 % stilling på kart knytt til etablering av felles kartbase. Omlegging til felles linje mot skatt Der er pengar å spare på å bruke felles linje for skaterekneskapen frå driftssenteret. Kanskje også på andre områder. Må avklare behov for kapasitet og hente inn tilbod. Forslag til vedtak frå styret i SSIKT Budsjett drift og investering for SSIKT for perioden vert vedtatt slik det ligg føre. Dei årlege kostnadane vert å innarbeide i budsjettframlegga i den enkelte kommune. Side237

238 Vedlegg: Frå Rapport felles økonomisystem Felles administrator Når sju kommunar skal samarbeide om felles økonomisystem, er dette eit omfattande prosjekt. Det er viktig at det vert etablert god struktur tidleg i prosessen. Vi kan spare mykje tid og pengar på god innkøyring. Difor er det viktig at felles administrator vert tilsett så tidleg som mogleg, gjerne samtidig med ein prosjektleiar. Felles administrator vil få ei nøkkelstilling i dette samarbeidet. Det vil vere naturleg at vedkommande har sin arbeidsplass i ei av kommunane, slik at vedkomande kjem tett på dei ulike problemstillingane innanfor løn/personal og økonomi. Administratoren bør få vide fullmakter slik at arbeidet ikkje vert for byråkratisk. Oppgåver som administratoren bør ha: Samordne og koordinere strukturar i økonomimodellen for å sikre felles grunnplattform Samordne kompetansetiltak felles kurs, opplæring utarbeide forslag til opplæringsstrategi, bidra til å overføre synergiar mellom kommunane Etablere arena for samarbeid for utveksling av felles rutinar og personell med tanke på sårbarheit Ivareta brukarstøtte-/samarbeidsavtaler vere den som sikrar og gjerne informerer om dei gjeldande avtalene i kommunane Vere ressursperson i forhold til utvikling Bindeledd inn mot IKT og leverandør Koordinator for superbrukarane på økonomisystemet i lag med faggruppene Administrator har ansvar for at økonomisystemet er oppdatert til ei kvar tid (patching) Vere systemansvarleg, gi brukartilgangar og etablere grunndata (felles kontoar, lønsartar, artiklar m.m) Sørge for at obligatoriske rapportar fungerer i kvar kommune Leiar eller sekretær i faggruppene, medlem i overordna driftsgruppe Ansvar for rutinehandbok Forprosjektgruppa ser for seg organiseringa av samarbeidet slik: Side238

239 Rådmannsgruppa Overordna driftsgruppe IKT Administrator Faggruppe økonomistyring Faggruppe rekneskap Faggruppe fakturering Faggruppe løn og personal Rådmannsgruppa vedtek mandat for overordna driftsgruppe. Kvar kommune må peike ut ein representant til gruppa. Administrator møter i gruppa som ressursperson, observatør. Leiar i driftsgruppa bør ha møte og talerett i rådmannsgruppa når dei skal handsame saker som gjeld økonomisamarbeidet. Faggrupper: Kvar kommune må oppnemne medlemmer til faggruppene. Administrator må vere med i kvar faggruppe, gjerne som sekretær i ei startfase. Administrator vert bindeleddet mellom faggruppa og driftsgruppa. Dersom nokon av medlemmene i overordna driftsgruppe ynskjer å delta på samlingar i dei ulike faggruppene, er det høve til dette. Prosjektgruppa meiner at ved felles økonomiløysing, må mest mogeleg vere likt. Dette fører til at alle kommunar nødvendigvis ikkje kan få gjennomslag for sine ynskjer i alle saker. På den andre sida bør ikkje likskap tolkast så strengt at det ikkje gjev rom for individuelle tilpassingar der dette er mogeleg utan at det fører til problem for effektiv drift. Side239

240 Budsjett SSIKT Driftsenter 2015 til 2018 Investeringar Maskinvare Inv kostnad Gerica Overf frå 2014 Utskifting Ekko innfordring til ERP Gerica plan / mobil pleie Gerica faktura mot Agresso Agresso oppdatering og samordning Lagt inn tilbod frå lev kr kostnad flytting program frå Ø/V og 10 % reserve 2 stk små ASA Aggregeringsswitsjar Aksesspunkt DS Ekstra lagring backup Entraprise databaser ESX-hostar ESX-lisensar Kan nokon frigjere lisensar og overføre? Kommunikasjonslinjer Prinsippavklaring om leige / investering må gjerast i 2015 MS datasenter Redundant NetScaler Redundante brannmurar SAN Fordelingsnøkkel: 50% liktfordelt + 50% etter folketal SQL server for Agresso lisens Kommune Folketal Brøk alle Brøk HsProBrøk Agr Brøk B.vernPortal Infrastruktur VDI host Hareid ,107 0,141 0,180 0,155 0,113 0,114 Tilpassing driftssenter - Herøy ,187 0,000 0,317 0,000 0,198 0,201 Framtidig utviding av lagring og kapasitet Ørsta ,222 0,293 0,000 0,322 0,235 0,238 QMS felles kartbase Av dette inv database konsulent / Søk skjønnsmidlar Volda ,188 0,248 0,000 0,273 0,199 0,201 Sum Sande ,055 0,000 0,094 0,000 0,000 0,059 Vanylven ,069 0,091 0,117 0,000 0,073 0,000 Driftsutgifter Ulstein ,172 0,228 0,292 0,250 0,182 0,185 Prosjektressurs Totalt ,000 1,000 1,000 1,000 1,000 1,000 Driftssenteret 2 stillingar Nøkkel nr Fagkonsulent Gerica 1,3 årsv Folketalet er henta frå SSB pr Sum folketal fordelingsnøkler Fagkonsulent portal 20% Fagressurs Agresso / prosjektleiar mnd i 2015 Leiar driftssenter Beredskap driftssenter Felles datakommunikasjon Prinsipp må avklarast i 2015 Drift og vedlikehald nye Gerica moduler Inne i eksisterande kostnadsramme Datakommunikasjon driftssenter Lisensar, Citrix, VMWare, Microsoft Vedlikehald Gerica / OPPGRADERING Lagt inn kostnader oppgradering Vedlikehald CheckPoint brannmurar års avtale 2015 til 2018 Effekt av felles database Gerica Vedlikehald HsPro Redusert kostn på grunn av klage på kontrakt Vedlikehald VismaLink Vedlikehald elink Vedlikehald Portal Vedlikehald Familia (barnevern) Vedlikehald Agresso, Ekko Nøkkel vert endra når Agresso installasjonen er samordna Nye modular Gerica mobil pleie Gerica plan vedlikeh / brukarstøtte Agresso oppdatering /nye lisenser Kostnad ikkje avklart / spørsmål sendt til leverandør Nøkkel vert endra når Agresso installasjonen er samordna ephorte / alt skifte system Avklaring i 2015 om evt skifte av system eller oppgradering av ephorte Husleige driftssenter / tekn infratruktur Oppr husleigekostnad pluss omb kostnader ( 30 års nedskrivn bygg ) / inv og utstyr QMS (Felles kartbase) vedlikehald Antatt 30 % av ansk kost / inv kostnad for 7 kommunar invividuelt Fagressurs kart 30 % stilling Ref lisensar interkomm BV Ref frå fylkesmannen (2014) Omlegging til felles linje mot skatt frå 2015 Prøv med Ulstein i 2015 deretter kalkyle på innsparing Sum Andel investering Hareid Herøy Ørsta Volda Sande Vanylven Ulstein Sum Kontroll sumlinje Andel drift Hareid Herøy Ørsta Volda Sande Vanylven Ulstein Sum Kontroll sumlinje

241 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2014/2125 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato 216/14 Formannskapet AKUTTUTVALET SIN DELRAPPORT - HØYRING - HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Administrasjonen si tilråding: 1. Volda formannskap sluttar seg til dei konklusjonar og merknadar som kjem fram i saksutgreiinga. 2. Volda formannskap viser til gode erfaringar med samarbeidet mellom kommunane på Søre Sunnmøre og Helse Møre og Romsdal om å lokalisere legevaktsentral og nattlegevakt til eit felles akuttmottak i lokalsjukehuset. Dette gjer det muleg å dra nytte av felles ressursar og felles kompetanse og styrkar grunnlaget for akuttfunksjonar ved lokalsjukehuset. Dette har vore heilt i tråd med samhandlingsreforma sine tilrådingar og lokale målsetjingar. 3. Volda formannskap vil bygge på dette fundamentet ved den positive vidareutvikling av legevakttenestene og dei akuttmedisinske tenestene utanfor sjukehuset som rapporten omtalar. 4. Volda formannskap gjer klart at ei så stor standardheving ikkje er muleg å oppnå utan sterk statleg medfinansiering. Vedleggsliste: Høyringsbrev Uprenta vedlegg: Akuttutvalgets delrapport Akuttutvalgets-delrapport.html?id= Side241

242 Samandrag av saka: Det er nedsett eit utval for å gjennomgå akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Utvalet har frist til desember 2015, men departementet har bedt om delrapportar som skal vere ein del av grunnlagsmateriale for Stortingsmelding om primærhelsetjenesten, og Nasjonal helse- og sjukehusplan som regjeringa vil legge fram våren Departementet har bedt om kommentarar til utgreiinga med frist 16. desember Utvalet har mange gode og ambisiøse forslag, men forslaga vil for kommunane sitt vedkomande krevje vesentleg auka kostnader og fleire legestillingar. og kommunane må få økonomiske ressursar slik at dei kan imøtekome auka krav. Framlegg til maksimal køyretid til legevaktstasjon, vil også medføre at kommunar i ytre strøk ikkje lenger vil kunne nytte den etablerte nattlegevaktordninga ved Volda sjukehus. Denne delen av utgreiinga vil vere ein trussel mot det velfungerande felles akuttmottaket vi saman med Helseføretaket har bygd opp ved Volda Sjukehus og indirekte ein svekking av akuttfunksjonar ved Volda Sjukehus. Det vi til no har fått til ved å samlokalisere legevaktstenester i sjukehuset sitt akuttmottak har vore i tråd med tidlegare sentrale anbefalingar om felles akuttmottak og med intensjonane i samhandlingsreforma. Vi ønskjer å bygge på dette konseptet ved å legge inn mange av dei element utvalet foreslår i vidareutvikling av den samhandlinga vi har hatt om felles akuttfunksjonar ved eit velfungerande lokalsjukehus. Det er viktig å sei ifrå om at denne delen av rapporten har utilsikta konsekvensar som er unødvendige og uakseptable i ei utgreiing som elles har mange gode målsettingar. Rådmannen vil peike på behovet for at staten innhentar kunnskap frå det lokale nivået i samband med sentrale utgreiingar og forslag til endringar. Det går med forholdsvis mykje ressursar i kommunane til å passe på og dementere mot sentrale forslag som kan byggje ned og øydelegge velfungerande løysingar som har funne si løysing gjennom innovative lokale prosessar. Rådmannen ser ikkje bort frå at regjeringa har eit potensiale for å frigjere ressursar i statlege direktorat og departement ved å legge om prosessane og nytte seg av lokal og fagleg kunnskap i kommunane. Delar av forslaget i denne rapporten vitnar om manglande samordning med kommunereformprosessen der faglege robuste fagmiljø og tenester er ei sentral målsetting. Saksopplysningar: Blant svært mange forslag frå utvalet, nemner vi nokre hovudpunkt: - Helseføretak og kommunar må planlegge akuttmedisinske tenester i fellesskap, og utarbeide ein forpliktande og operativ plan for akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Ved endringar i tenestene skal det vere gjensidig konsultasjonsplikt. - I kommunane bør ein samle flest muleg av dei ulike ø-hjelptilboda, herunder legevakt, slik at desse i større grad står fram som ei teneste, med ei felles leiing. - Det bør blir eit nasjonalt krav om at 90% av befolkninga skal ha maksimalt 40 minutt køyretid til næraste legevaktstasjon, og 95% maksimalt 60 minutt køyretid. - For å betre prioritering av arbeidsinnsatsen til lege på vakt, bør lege i legevakt i større utstrekning få fast lønn, og ikkje betaling per pasient slik som no. Betaling per pasient gir også høgare inntekter til dei som har vakt i sentrale strøk, i forhold til grisgrendte strøk med høg vaktbelastning, og vil vere uheldig med omsyn til rekruttering av legar. Legevakt bør bli ein del av legane sine arbeidsplanar, og ikkje vere tilleggsarbeid, som no. Side242

243 - Legevaktlegen bør ha tilgang til fastlegane sine timelister, og kunne gi pasientar som kan vente, time der. - Legar som køyrer legevakt bør vere spesialistar i allmennmedisin eller under utdanning til dette. Ein må satse sterkare på kompetanseheving i legevakttenesta. Dette gjeld også psykiatriske sjukdommar og rusproblematikk. - Legevakt bør i større grad delta i utrykking i lag med ambulanse ved skader og alvorleg sjukdom. Ein foreslår eit nasjonalt mål på 75% deltaking ved «rød respons» (hasteutrykning). - Legevakt bør i større utstrekning dra på sjukebesøk, særleg til sjukeheimar og skrøpelege heimebuande. Ein foreslår eit måltal på sjukebesøk per 1000 innbyggarar per år. - Ingen legevakt skal vere einmannsbetjent med lege aleine. Det skal alltid vere hjelpepersonell både på legevaktstasjonen og ved sjukebesøk. Eit krav om to legar på vakt av omsyn til fagmiljø, tryggleik og muligheit for å dra på sjukebesøk er nemnt, men ikkje fremja av omsyn til usikkerheit om økonomiske konsekvensar. - Alle distrikt skal ha ein uniformert legevaktbil med hjelpepersonell til bruk ved sjukebesøk. - Legevakt bør bli lokalisert i lag med andre kommunale ø.hj. tenester som til dømes base for heimebaserte tenester eller kommunale ø.hj. døgnplassar. Det må bli etablert samarbeidsfora for dei forskjellige ø.hj. tenestene i kommunane (og interkommunalt). - Legevakter bør ha legevaktsjef i minst 20% stilling. Det må satsast sterkare på opplæring av legevaktlegar, kvalitetsarbeid og forsvarleg avvikshandtering. - Ein reknar med at tiltaka vil utløyse behov for auka legeressursar i kommunane, og rår departementet til å starte eit utgreiingsarbeid med sikte på evaluering og justering av fastlegeordninga slik at det støtter oppunder utvalet sine forslag. - Ein rår ikkje til felles akuttmottak i samarbeid mellom kommunar og helseføretak. Vurdering: Det er eit sterkt behov for auka fokus på legevakttenesta. Legevakt er den delen av primærhelsetenesta som får mest klager. I ein situasjon med mellom anna auka brutalitet i rusmiljøa, har vi framleis legevaktlegar med ettertrakta rusmiddel i legekoffert og på legekontor, aleine på vakt utan hjelpepersonell og med mangelfulle tryggingstiltak. Det er derfor svært bra at det blir lagt opp til ei auka satsing på legevakttenesta. Denne satsinga vil koste, og må bli følgt opp av ressursar til kommunane for å kunne makte oppgåva. Vi har i 12 år hatt ein felles legevaktsentral for samtlege 7 kommunar på Søre Sunnmøre lokalisert til akuttmottaket ved Volda Sjukehus. Grunna gode røynsler med felles legevaktsentral nytt fastlandssamband (Eiksundsambandet) til øyane i sør vest at dette er eit svært godt fastlandesamband med sterkt redusert reisetid kraftige nasjonale føringar på at, der det låg til rette for det burde kommunane samlokalisere sine legevaktfunksjonar til akuttmottaket i velfungerande lokalsjukehus. Det var argumentert sterkt for at sjukehuset og kommunane kunne dra nytte av felles ressursar og felles kompetanse på å etablere såkalla Felles Akuttmottak. På bakgrunn m.a. av dette blei dei etablert felles nattlegevakt for Hareid, Ulstein, Herøy, Sande, Ørsta og Volda frå kl. 22 til kl. 08 lokalisert med legevaktsentralen i Side243

244 mottaksavdelinga ved Volda sjukehus. Vi oppnådde dermed ei fagleg medisinsk og tverrfagleg styrking i det mest avanserte helsefag-miljøet vi har i regionen, og i den mest sårbare tida av døgnet reduserte vi farane ved at ein lege aleine skulle møte truande og utfordrande situasjonar. Sjukepleiarane i mottaksavdelinga har ansvar for legevakttelefon og hjelpefunksjonar ved legevakt, i tillegg til mottaksfunksjonane til sjukehuset. Det er også mogleg for legevaktlegen å ha ein pasient liggande til observasjon ei tid utan å legge vedkomande inn. Ein kan søke hjelp og rådgjeving frå legar og anna personell ved sjukehuset. Erfaringane med denne ordninga er svært gode. Det er lite klager, og ei evaluering gjennomført eit år etter ordninga starta, ga svært positive svar. Ut frå våre røynsler, er motstanden frå utvalet mot samarbeid med sjukehus om akuttmottak og legevaktsentral svært dårleg fundert og grunngitt. I følgje Google maps, går grensa for 40 minutt reisetid til sjukehuset i Volda omtrent på Rise i Hareid, Leikongeidet og Stokksund i Herøy. Eit slikt krav ville medført at nokre av kommunane i ytre strok må avvikle samarbeidet om nattlegevakt i si noverande form. Det vil vere ein trussel mot det Felles Akuttmottaket (FAM) vi har bygd opp ved Volda Sjukehus og indirekte ein trussel for Volda Sjukehus som eit velfungerande lokalsjukehus med gode akuttfunksjonar. Over tid har vi sett kor sårbart desse ting er, og kan på ingen måte gå inn på ei utvikling som kan undergrave akuttfunksjonar ved eit så godt lokalsjukehus Utvalet har ikkje gitt gode grunnar for kvifor grensa skal settast akkurat på 40 minutt for 90% av innbyggarane, Det viktigste tiltaket for å sikre tryggleik og rekruttering på legevakt, vil vere krav om at det alltid skal vere hjelpepersonell tilgjengeleg for lege i vakt. Dette kravet bør sikrast i forskrift, og kommunane må få økonomiske ressursar slik at dei kan imøtekome kravet. For dei aller fleste pasientar er det gunstig at undersøking og behandling skjer på eit legekontor der utstyr og andre vilkår for undersøking og behandling er optimale. Det er likevel bra at utvalet presiserer at legevakta må bli organisert slik at det blir gjennomført nødvendige sjukebesøk. Det ofte svært uheldig for ein sjukeheimspasient å bli transportert til legevaktbase eller sjukehus. Det kan i tillegg til den kliniske undersøkinga, vere behov for viktige samtalar med pleiepersonale og pårørande for å avgjere kva som er rett intensitet av behandling også ut frå etiske perspektiv. Det same kan gjelde heimebuande med alvorleg sjukdom som langkomen kreft. Likevel synes eit måltal for sjukebesøk, slik utvalet har foreslått, som svært tilfeldig. Behovet for sjukebesøk frå legevakt til sjukeheim eller til svært dårlege heimebuande, vil kunne variere svært mykje ut frå kva avtalar sjukeheimen har med sjukeheimslegen, eller i kva utstrekning fastlegen stiller opp. Vi har nyleg fått nytt vegsamband til Nordfjord som gjer det aktuelt å drøfte legevaktsamarbeid dit. Vi har vedteke nye samarbeidsavtalar mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF om felles drift av legevaktsentral, felles nasjonalt legevaktnummer og Nødnett Helse lokalisert til akuttmottaket ved lokalsjukehuset vårt Kommuneoverlegen har snarare tankar om å vidareutvikle og kvalitetssikre enno betre den ordninga vi har gode røynsler med, enn å bygge ned dette med tanke på tenester i kvar kommune. Vidareutviklinga bør skje ved å: Invitere med fleire kommunar i fellesordninga og utvide opningstida for felles legevaktordning lokalisert til sjukehuset. Auke personellressursen tilfredsstillande (slik rapporten omtalar) til å løyse og kvalitetssikre god handtering av nye oppgåver, m.a ved at det blir to legar på vakt. Ein Side244

245 til å ta hand om dei pasientane som kjem til legevakta. Ein, som i større grad enn no og slik utvalet ber om, kan dra ut på sjukebesøk. (Event ein lege i vakt og ein i beredskap) Nye funksjonar som rapporten listar opp, kan leggast til den etablerte legevaktsentralen. Ordninga med kommunale observasjonssengar lokalisert til akuttmottaket kan vidareutviklast. Legevakttenesta får uniformert legevaktbil med hjelpepersonell til bruk ved sjukebesøk. Legevakta skal ha legevaktsjef i minst 20% stilling. Det skal satsast sterkt på opplæring av legevaktlegar og anna legevaktspersonell, kvalitetsarbeid og avvikshandtering. Helse og miljøkonsekvensar: Betre organisering av prehospitale tenester og legevakt, vil vere gunstig for folkehelsa. Det vil bli oppfatta positivt for folkehelse, trivsel og samhandling at sjukebesøk til særlege pasientgrupper igjen og i større grad enn no skal bli vanlegare praksis. Økonomiske konsekvensar: Det er ikkje lett å berekne konkrete økonomiske konsekvensar for Volda av utvalet sine forslag, men det vil fort dreie seg om mange hundrede tusen kroner. Det må kome statleg finansiering av tiltaka. Beredskapsmessige konsekvensar: Nokre av tiltaka i rapporten vil styrke beredskapen og gjere legevakttenesta meir velfungerande og robuste. Særleg for forhold til alvorlege ulukker og liknande, er det viktig med forslaga om å styrke felles planlegging og samhandling mellom helseføretak og kommunar. Tiltak som kan svekke det felles akuttmottaket og nattlegevakta ved Volda sjukehus vil kunne ha negative beredskapsmessige konsekvensar for distriktet fordi det vil kunne svekke lokalsjukehuset sine akuttfunksjonar. Konklusjon: Delrapporten har mange positive forslag som vil kunne styrke legevakttenestene for befolkninga i distrikta og betre samhandling mellom kommunar og helseføretak. Forslaga vil påføre kommunane meirutgifter. Det må kome statleg finansiering av tiltaka. Ut frå våre røynsler, er motstanden frå utvalet mot samarbeid med sjukehus om akuttmottak og legevaktsentral svært dårleg fundert og grunngitt. Det er viktig for oss å slå ring rundt lokalsjukehuset. Difor ønskjer vi å bygge den vidare tenesteutvikling på det gode vi har etablert. Vi ønsker å bygge inn mange av dei element utvalet foreslår i vidareutvikling av den samhandlinga vi har hatt om felles akuttfunksjonar ved eit velfungerande lokalsjukehus. Dette er heilt i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. Rådmannen vil peike på behovet for at staten innhentar kunnskap frå det lokale nivået i samband med sentrale utgreiingar og forslag til endringar. Det går med forholdsvis mykje ressursar i kommunane til å passe på og dementere mot sentrale forslag som kan byggje ned og øydelegge velfungerande løysingar som har funne si løysing gjennom innovative lokale prosessar. Rådmannen ser ikkje bort frå at regjeringa har eit potensiale for å frigjere ressursar i statlege direktorat og departement ved å legge om prosessane og nytte seg av lokal og fagleg kunnskap i kommunane. Delar av forslaget i denne rapporten vitnar om manglande samordning med kommunereformprosessen der faglege robuste fagmiljø og tenester ar ei sentral målsetting. Side245

246 Rune Sjurgard Rådmann Arne Gotteberg Kommuneoverlege Utskrift av endeleg vedtak: Helse og Omsorgsdepartementet, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Side246

247 Side247

248 Side248

249 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2014/2162 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato 217/14 Formannskapet Kommunestyret BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2015 Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret vedtek følgjande betalingssatsar: 1. Skulefritidsordningane Betalingssatsar for skulefritidsordningane frå : Sentrum: pr månad i 11 månader : 1-3 dagar pr. veke : kr 1 465,- : 4 dagar pr. veke : kr 1 910,- : 5 dagar pr. veke : kr 2 360,- Matpengar pr månad : 1-3 dagar pr. veke : kr 111,- : 4 dagar pr. veke : kr 163,- : 5 dagar pr. veke : kr 205,- Dei andre krinsane: pr månad i 10 månader: 16 timar pr veke: kr 1 750,- I skulefritidsordningar med avvikande opningstid vert betalinga utrekna i høve til prisen for 16 timars opningstid. Enkelttimesatsen for alle skulefritidsordningane vert sett til kr 62,-. For alle ordningane vert det gitt same syskenrabatt som i barnehagane. Barn nr 2: 30%. Barn nr 3: 50% Det vert ikkje gitt syskenrabatt mellom barnehage og SFO. 2. Volda kulturskule Betalingssatsar for Volda kulturskule frå : Pr semester for undervisning individuelt og i smågrupper: kr 1700,- Side249

250 Pr semester for instrumentleige : kr 240,- Pr semester for materiell i kunstskulen : kr 240,- Med verknad frå vert det innført 25 % syskenmoderasjon for elev nr 2 og fleire. 3. Barnehagane Betalingssatsar for Austefjord, Engeset, Mork, Oppigarden og Sollia barnehagar frå (med atterhald om at framlegg til statsbudsjett vert vedteke i Stortinget): Pr. månad i 11 månader : 100 % plass 5 dagar pr. veke: kr 2 580,- Matpengar pr. månad i 11 månader : 100 % plass 5 dagar pr. veke: kr 300,- Betalingssatsar for Folkestad og Lauvstad barnehagar frå (med atterhald om at framlegg til statsbudsjett vert vedteke i Stortinget):: Pr. månad i 11 månader : 100 % plass 5 dagar pr. veke: kr 2 580,- Pr. månad i 11 månader : 80 % plass 4 dagar pr. veke: kr 2 400,- Matpengar pr. månad i 11 månader : 100 % plass 5 dagar pr. veke: kr 300,- Matpengar pr. månad i 11 månader : 80 % plass 4 dagar pr. veke: kr 240,- Syskerabatt for barn nr. 2: 30 % og for barn nr. 3: 50 % Syskenrabatt gjeld for barnehageplass innanfor kommunen, og gjeld barnehageplass i både kommunal- og ikkje-kommunal barnehage. Vedleggsliste: 1. Betalingssatsar i SFO og kulturskulen frå Betalingssatsar i barnehagane frå Saksopplysningar: Skulefritidsordning Jf opplæringslova 13-7, skal kommunen ha eit tilbod om skulefritidsordning før og etter skuletid for årssteg og for born med særskilde behov på årssteg. I lova heiter det at kommunen kan krevje utgiftene dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. Volda kommune har gode skulefritidsordningar, og kommunen tilbyr tenesta ved alle barneskulane. På same tid ser ein at foreldrebetalinga ikkje fullt ut dekker kommunen sine utgifter til drift av ordningane. Skal drifta kome nærare balanse, må ein auke inntektene. I tilrådinga er det lagt opp til ein auke 3,5 % for ordningane i sentrum. Då vil satsane ligge om lag på gjennomsnittet av omliggande kommunar, og det er ein vekst om lag på nivå med forventa prisvekst i Side250

251 For dei andre krinsane er auken i satsen noko høgare for at det skal verte betre samsvar med prisen i sentrum. Dei siste tilgjengelege tala i KOSTRA viser: Kommune Foreldrebetaling 20 t/v Vanylven 1800 Herøy 2076 Volda 2127 Sande 2350 Ulstein 2452 Ørsta 2516 Hareid 2589 Samanlikna med andre kommunar ligg Volda kommune i øvre sjikt når det gjeld matpengar. Til samanlikning er prisen for heil plass i Ørsta kommune kr 150,- og Ulstein kommune kr 100,-. Administrasjonen rår difor til å halde matpengane uendra. Kulturskulen Musikk- og kulturskuletilbod er heimla i opplæringslova 13-6 der det heiter at alle kommunar åleine eller i samarbeid med andre kommunar skal ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge. Ein føreset at tilbodet delvis vert finansiert gjennom foreldrebetaling. Ei samanlikning av elevkontingenten i kulturskulane i dei omliggande kommunane viser: Kommune Årspris % rabatt gjeldande Vanylven / 50 Frå nr 2 og 3 Sande Frå nr 2 Herøy / 75 / fri Frå nr 2, 3, gratis nr 4 Hareid Frå nr 2 Ørsta Frå nr 3 får alle rabatt Ulstein Frå nr 2 Volda Ingen rabatt Administrasjonen ser det som viktig at kulturskulen skal vere tilgjengeleg for alle barn i kommunen. Høge avgifter kan vere med på å støyte elevar vekk, og samanlikninga med andre kommunar viser at Volda har høg elevkontingent i kulturskulen. Administrasjonen rår difor til å halde elevkontingenten uendra. Som oversikta viser, er Volda den einaste kommunen på Søre-Sunnmøre som ikkje har ei ordning med syskenmoderasjon i kulturskulen. Basert på dei familiane som nyttar tilbodet inneverande skuleår, vil ei ordning med 25 % syskenmoderasjon frå og med elev nr 2 gje ei mindreinntekt på om lag kr ,- (heilårseffekt). I 2015 vil ordninga få effekt i fem mnd, og vil utgjere om lag kr ,- Barnehagane I 2014 er pris for full barnehageplass kr ,- pr. månad. Dette gir ein pris per år på kr ,-. Med verknad frå , er det i forslag til statsbudsjett 2015 lagt opp til at satsen vert auka til kr ,- per månad for heiltidsplass, slik at pris per år for opphald vert kr ,-. Maksimalgrensa vert fastsett i Stortinget sitt årlege budsjettvedtak. Volda kommune krev foreldrebetaling i barnehage tilsvarande maksimal pris på nasjonalt nivå. Foreldrebetaling vert fastsett i tråd med Forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Side251

252 Det står i 1 i Merknad til Forskrift om foreldrebetaling i barnehager, at foreldrebetaling for eit deltidstilbod skal settast lågare enn foreldrebetaling for eit heildagstilbod. Deltidstilbod er avtalt opphaldstid under 41 timer per veke. Barnehageeigar står fritt til å bestemme kor mykje lågare prisen for eit deltidstilbod skal vere. Kostpengar kjem i tillegg og vert vidareført som det er per i dag. Syskenrabatt Kommunen skal sørge for at foresatte med meir enn eit barn i barnehage, får reduksjon i foreldrebetalinga. Dette gjeld for barnehageplass innanfor kommunen, og gjeld barnehageplass i både kommunal- og ikkje-kommunal barnehage. Syskenrabatt omfattar søsken som bur fast saman. Det vert gitt 30 % syskenrabatt for barn nr 2 og 50 % syskenrabatt for barn nr 3 og fleire. Reduksjon i foreldrebetaling Med verknad frå , er det i forslag til statsbudsjett 2015 lagt opp til redusert maksimalpris for familiar med inntekt under kr ,- per år. Vurdering og konklusjon: Med den foreslåtte auken i foreldrebetalinga for SFO, aukar Volda kommune inntektene i takt med forventa løns- og prisvekst i Matpengane i SFO er noko høgare i Volda kommune samanlikna med andre kommunar, og administrasjonen rår difor til å halde matpengane uendra. Sjølv med uendra elevkontingent i kulturskulen, vil Volda kommune vere mellom dei dyraste av dei omliggande kommunane. Det er administrasjonen si vurdering at elevkontingenten er på eit nivå som kan vere med på å støyte born vekk frå kulturskulen. Administrasjonen rår difor til å halde elevkontigenten uendra frå For familiar med meir enn ein elev i kulturskulen vert den samla kontingenten relativt høg. Administrasjonen rår difor til å innføre 25 % syskenmoderasjon for elev nr 2 og fleire. Volda kommune vil då slå følgje med dei andre kommunane på Søre-Sunnmøre, som alle har ei ordning med syskenmoderasjon. Regjeringa har lagt fram forslag om innføring av eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. I avtalen mellom regjeringa og samarbeidspartia om statsbudsjett for 2015, er inntektsgrensa sett til kr ,- for familien si samla inntekt for eitt barn i barnehage. Det vil seie at alle familiar med ei samla inntekt på under kr ,- vil ha rett til redusert foreldrebetaling. Etter planen skal ordninga tre i kraft Helse og miljøkonsekvensar: Innføring av syskenmoderasjon i kulturskulen kan bidra til at tilbodet vert tilgjengeleg for familiar med meir enn eitt barn. Økonomiske konsekvensar: Dei nye betalingssatsane vil auke inntektene til drift av skulefritidsordningane. Det er naudsynt for at inntektene skal halde følgje med forventa løns- og prisvekst. Side252

253 Det er administrasjonen si vurdering at kulturskulen vil kunne oppretthalde aktiviteten sjølv om elevkontingenten vert halde uendra og det vert innført ei ordning med syskenmoderasjon. Auken i foreldrebetalinga i barnehagane vil kompensere for forventa løns- og prisvekst. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Rune Sjurgard Rådmann Per Ivar Kongsvik oppvekstsjef Utskrift av endeleg vedtak: Skular med skulefritidsordning Kommunale og private barnehagar Kulturskulen Økonomiavdelinga Rekneskap Opplæring og oppvekst Servicekontoret Klageinstans: Side253

254 MELDING OM POLITISK VEDTAK - BETALINGSSATSAR FOR SKULEFRITIDSORDNING OG KULTURSKULE FRÅ Vi melder med dette frå at kommunestyret den , hadde føre ovannemnde som sak PS 175/13, der det vart gjort slikt vedtak: Kommunestyret vedtek følgjande betalingssatsar: 1. Skulefritidsordningane Betalingssatsar for skulefritidsordningane frå : Sentrum: pr. månad i 11 månader : 1-3 dagar pr. veke : kr ,- : 4 dagar pr. veke : kr ,- : 5 dagar pr. veke : kr ,- Matpengar pr. månad : 1-3 dagar pr. veke : kr. 111,- : 4 dagar pr. veke : kr. 163,- : 5 dagar pr. veke : kr. 205,- Dei andre krinsane: pr. månad i 10 månader: 16 timar pr. veke: kr.1 650,- I skulefritidsordningar med avvikande opningstid vert betalinga utrekna i høve til prisen for 16 timars opningstid. Enkelttimesatsen for alle skulefritidsordningane vert sett til kr. 60,-. For alle ordningane vert det gitt same syskenrabatt som i barnehagane. Barn nr 2: 30%. Barn nr 3: 50% Det vert ikkje gitt syskenrabatt mellom barnehage og SFO. 2. Volda kulturskule Betalingssatsar for Volda kulturskule frå : Pr semester for undervisning individuelt og i smågrupper : Kr 1700,- Pr semester for instrumentleige : Kr 240,- Pr semester for materiell i kunstskulen : Kr 240,- Det vert ikkje gitt syskenrabatt i Volda kulturskule Side254

255 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Administrasjonen Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2013/ / SVK/ US MELDING OM POLITISK VEDTAK - BETALINGSSATSAR FOR BARNEHAGE FRÅ Vi melder med dette frå at kommunestyret den , hadde føre ovannemnde som sak PS 176/13, der det vart gjort slikt vedtak: Kommunestyret vedtek følgjande betalingssatsar: 1. Betalingssatsar for Austefjord barnehage, Engeset barnehage, Mork barnehage, Oppigarden barnehage og Sollia barnehage frå : Pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr ,- Matpengar pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr. 300,- 2. Betalingssatsar for Folkestad barnehage og Lauvstad barnehage frå : Pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr ,- 80% plass - 4 dagar pr. veke: kr ,- Matpengar pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr. 300,- 80% plass - 4 dagar pr. veke: kr. 240,- 3. Syskenrabatt for barn nr 2: 30% og for barn nr 3: 50%. Syskenrabatt gjeld for barnehageplass innanfor kommunen, og gjeld barnehageplass i både kommunal- og ikkje-kommunal barnehage. Det vert ikkje gitt syskenrabatt mellom barnehage og SFO. 4. Matpengar blir auka med kr. 50,- utover innstillinga i barnehagane for 100% plass, frå Postadresse: Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side255

256 Sakutgreiinga følgjer vedlagt. Volda kommune, servicekontoret Unni Strand sekretær Kopi til: Dei kommunale barnehagane i Volda kommune Oppvekst og opplæring v/leiar Karin Heggen Økonomisjef Henrik Skovly Rekneskap v/leiar Gunnar L. Lillebø Sekretær Bodil Egset Konsulent Bodil Brautaset Konsulent Nina Hovden Eidheim Servicekontoret v/leiar Inger-Johanne Johnsen Vår ref.: 2013/2126 Side 2 av 6 Side256

257 SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Nina Hovden Eidheim Arkivsak nr.: 2013/2126 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato 202/13 Formannskapet /13 Kommunestyret BETALINGSSATSAR FOR BARNEHAGE FRÅ Handsaming i kommunestyret: Anne-Grete Eiken og Jan Henning Egset reiste spørsmål om dei var ugilde. Dei tok ikkje del i handsaminga av og røystinga over spørsmålet om ugildskap. Anne-Grete Eiken er styrar og medeigar i ein privat barnehage. Jan Henning Egset er adm. dir. i Sunnmøre Studentsamskipnad som er eigar av ein privat barnehage. Kl 40, jf Fvl 6, 1. l., e. Røysting vedk. ugildskap: Anne-Grete Eiken vart samrøystes kjend ugild. Jan Henning Egset vart samrøystes kjend ugild. Det var 25 røysteføre til stades under handsaming av saka. Røysting: Tilrådinga frå formannskapet vart samrøystes vedteken. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtek følgjande betalingssatsar: 1. Betalingssatsar for Austefjord barnehage, Engeset barnehage, Mork barnehage, Oppigarden barnehage og Sollia barnehage frå : Pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr ,- Matpengar pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr. 300,- 2. Betalingssatsar for Folkestad barnehage og Lauvstad barnehage frå : Pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr ,- 80% plass - 4 dagar pr. veke: kr ,- Vår ref.: 2013/2126 Side 3 av 6 Side257

258 Matpengar pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr. 300,- 80% plass - 4 dagar pr. veke: kr. 240,- 3. Syskenrabatt for barn nr 2: 30% og for barn nr 3: 50%. Syskenrabatt gjeld for barnehageplass innanfor kommunen, og gjeld barnehageplass i både kommunal- og ikkje-kommunal barnehage. Det vert ikkje gitt syskenrabatt mellom barnehage og SFO. 4. Matpengar blir auka med kr. 50,- utover innstillinga i barnehagane for 100% plass, frå Anne-Grete Eiken og Jan Henning Egset tok sete. Handsaming i formannskapet: Helge Hamre (Venstre) kom med slikt framlegg: Matpengar blir auka med kr. 50 utover innstillinga i barnehagane for 100% plass, frå Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Framlegget frå Helge Hamre vart samrøystes vedteke. Tilråding i Formannskapet til Kommunestyret: Kommunestyret vedtek følgjande betalingssatsar: 1. Betalingssatsar for Austefjord barnehage, Engeset barnehage, Mork barnehage, Oppigarden barnehage og Sollia barnehage frå : Pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr ,- Matpengar pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr. 300,- 2. Betalingssatsar for Folkestad barnehage og Lauvstad barnehage frå : Pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr ,- 80% plass - 4 dagar pr. veke: kr ,- Matpengar pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr. 300,- 80% plass - 4 dagar pr. veke: kr. 240,- 3. Syskenrabatt for barn nr 2: 30% og for barn nr 3: 50%. Vår ref.: 2013/2126 Side 4 av 6 Side258

259 Syskenrabatt gjeld for barnehageplass innanfor kommunen, og gjeld barnehageplass i både kommunal- og ikkje-kommunal barnehage. Det vert ikkje gitt syskenrabatt mellom barnehage og SFO. 4. Matpengar blir auka med kr. 50,- utover innstillinga i barnehagane for 100% plass, frå Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret vedtek følgjande betalingssatsar: 1. Betalingssatsar for Austefjord barnehage, Engeset barnehage, Mork barnehage, Oppigarden barnehage og Sollia barnehage frå : Pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr ,- Matpengar pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr. 300,- 2. Betalingssatsar for Folkestad barnehage og Lauvstad barnehage frå : Pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr ,- 80% plass - 4 dagar pr. veke: kr ,- Matpengar pr. månad i 11 månader: 100% plass - 5 dagar pr. veke: kr. 300,- 80% plass - 4 dagar pr. veke: kr. 240,- 3. Syskenrabatt for barn nr 2: 30% og for barn nr 3: 50%. Syskenrabatt gjeld for barnehageplass innanfor kommunen, og gjeld barnehageplass i både kommunal- og ikkje-kommunal barnehage. Det vert ikkje gitt syskenrabatt mellom barnehage og SFO. Saksopplysningar: I 2009 vart maksimalprisen for foreldrebetaling fastsett til kr ,-. Denne har vore uendra sidan. Regjeringa foreslår å vidareføre satsen for maksimalprisen for ein barnehageplass på same reelle nivå som i Frå 1. januar 2014 fastsettast maksimalprisen til kroner pr månad og kroner pr år for ein heiltidsplass. Det står i 1 i Merknad til forskrift om foreldrebetaling i barnehagar, at foreldrebetaling for eit deltidstilbod skal settast lågare enn foreldrebetaling for eit heildagstilbod. Deltidstilbod er avtalt opphaldstid under 41 timer pr. veke. Barnehageeigar står fritt til å bestemme kor mykje lågare prisen for eit deltidstilbod skal vere. Kostpengar kjem i tillegg og vert vidareført som det er pr i dag. Vår ref.: 2013/2126 Side 5 av 6 Side259

260 Vurdering og konklusjon: Administrasjonen vil tilrå å auke maksimalprisen frå kr ,- pr månad i 11 månader, til kr ,- pr månad i 11 månader. Dette vert gjeldande frå og er i tråd med det som er fastsett av regjeringa. Økonomiske konsekvensar: Dei nye betalingssatsane vil auke inntektene til Volda kommune. Auken er i samvar med dei føresetnadene som er lagt inn i rådmannen sitt framlegg til budsjett for Dersom det vert vedteke mindre auke i inntektene, må det kompenserast ved andre tiltak i samband med den politiske handsaminga av budsjettet. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Opplæring og oppvekst Økonomiavdelinga Barnehagane Vår ref.: 2013/2126 Side 6 av 6 Side260

261 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Svein Berg-Rusten Arkivsak nr.: 2014/2184 Arkivkode: 205 Utvalsaksnr Utval Møtedato 218/14 Formannskapet Kommunestyret ENDRING AV BETALINGSSATSAR FOR HELSE- OG OMSORGSTENESTER Administrasjonen si tilråding: Eigenbetaling for kommunale omsorgstenester for 2015 vert slik: Praktisk bistand, herunder også brukarstyrt personleg assistanse: G= ,- Inntektsgrunnlag , pr. mnd <2G Inntekt< ,- 180,- 186,-* 2 3G , ,- 950,- 990,- 3 4G , , , ,- 4 5G , , , ,- >5G ,-> 1.950, ,- Timesats for enkelttimar 270,- 295 Sal av mat: Kommentar Sal av middag på institusjon og bufellesskap Summen av middag, 76 77* Sal av frukost i inst. og bufellesskap frukost og kvelds set vi 33 35* Sal av kveldsmat i inst. og bufellesskap likt med statleg fastsett 33 35* sum for korttidsopphald. Varm mat levert i privat heim 83 86,- Fullkost pr. døgn * Fullkost pr. mnd. 147*,- x 365 delt på * Tenester: Kommentar Korttidsopphald på Statleg fastsett døgnpris * institusjon Dagopphald på institusjon Statleg fastsett 74 77* Nattopphald på institusjon Statleg fastsett 74 77* Tryggleiksalarm pr. mnd Side261

262 Alarmknapp i bufellesskap Pr. mnd Leige av bodareal pr. mnd. Inkl. i husleige for leigetakarar i bufellesskap Overnatting for pårørande Legeloftet, Fjordsyn, døgnleige utan kost Leige av bibliotek ved Avstengt til lukka arrangement kaffistova Til konfirmasjonar Leige av kafeteria(kaffistova) Dagsenteret Kveld og helg, inntil 3. timar Konfirmasjonar mm Dagsenteret for eldre på omsorgssenteret: Tilbod på dagsenteret(tilbodet inkluderer **) Kostnad pr. dag **Dagtilbod med aktivisering og underhaldning **Transport **Middag og kaffemat Frukost kjem i tillegg for dei som ynskjer det 33 35* Kurdøgnpris: Utrekna etter statlege føringar Kurdøgnpris, kommunal kostnad pr. seng pr. natt Ikkje betalingssats 2.031, ,- *Alle satsar merka med stjerne vert anten fastsett i sentral forskrift eller vert påverka av den statleg fastsette satsen. Desse satsane er førebelse og forbehold må takast inntil statsbudsjettet er vedtatt. Endringane for dei nye satsane er gjeldande frå Vedleggsliste: Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Lover og forskrifter regulerer det meste av det kommunen kan ta betalt for når det gjeld helse- og omsorgstenester. Kommunen samanliknar også prisnivået nabokommunar har lagt seg på for tilsvarande tenester. Endringane frå 2014 til 2015 skil seg i hovudsak på generell prisauke. Det er ingen nye tenester som vert krevd betaling for i Saksopplysningar: Betaling for langtidsopphald på institusjon vert regulert i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstenester. Bebuarane betaler etter inntekt med ulike fråtrekksrettar. Dette er heilt regelstyrt og har såleis ikkje relevans i denne saka. Inntekta til den einskilde styrer også kva ein må betale for praktisk bistand, folkeleg kalla heimehjelp. Sentral forskrift regulerer satsen for inntekter opp til 2G, som no er kr ,-. For inntekter over 2G er det kommunen som står fritt til å fastsette betalingssatsane. Den sentrale forskrifta som fastsetter satsar er ikkje Side262

263 vedtatt endå, men lekkasjer om satsane har kome i forbindelse med endringar på betaling for institusjonsopphald der pasientar må dele rom. I framlegg til vedtak er desse tala brukt. Tidlegare år er desse tala først blitt kjende når ny forskrift har blitt sendt ut på nyåret. Her er satsar frå nokre kommunar å samanlikne seg med. Abonnement og timesats for praktisk bistand pr. mnd. <2G 2-3G 3-4G 4-5G >5G Timesats Volda Ørsta Ulstein Hareid Vanylven Herøy Sande Tryggleiksalarm, abonnementskostnad pr. mnd. Volda Ørsta Herøy Ulstein Sande Hareid Vanylven Mot alarmsentral I bufellesskap Det er skilnad på det forskrift kallar dagopphald på institusjon og det som er dagsenteret for eldre. Dagsenteret for eldre legg vinn på å gi eit fagleg godt tilbod med aktivisering, trening, kulturelle opplevingar, turar, matlaging og mykje meir. Det er sterkt fokus på førebyggande helsearbeid ved å legge til rette for at folk kan bu heime så lenge som råd. Dagopphald på institusjon er lite brukt hjå oss, men då blir tilbodet gitt i institusjonsavdelingane og innhaldet skil seg frå det dagsenteret kan gi. Dette er forklaring på kvifor det er forskjell på statleg fastsett sats for institusjonsopphald og våre dagsenterprisar. Vurdering og konklusjon: Dei ulike betalingssatsane for omsorgstenester blir endra årleg. Dei fleste endringane vert justerte på grunn av generell prisauke. Nokre utleigeprisar har fått påslag utover dette, det har lite konsekvens for den tradisjonelle brukaren av våre tenester. Det er ingen nye tenester det vert krevd betaling for. Helse og miljøkonsekvensar: Ikkje vurdert. Økonomiske konsekvensar: Ikkje konkret utrekna då fleire satsar vert endelege først etter at nye forskrifter er vedtatt sentralt. Ein kan likevel grovt kalkulere samla inntektsauke på ca ,- om desse endringane vert ståande. Beredskapsmessige konsekvensar: Ikkje vurdert. Rune Sjurgard Rådmann Jorunn Anne Tomasgard Helse- og omsorgssjef Utskrift av endeleg vedtak: Side263

264 Klageinstans: Side264

265 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Anne-Margrethe Mo Arkivsak nr.: 2014/2159 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato 219/14 Formannskapet Kommunestyret BETALINGSSATSAR FOR MEKLARPAKKAR/EIGEDOMOPPLYSNINGAR 2015 Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret vedtek fylgjande betalingssatsar for meklarpakkar/eigedomsopplysningar gjeldande frå : Leveringstid arbeidsdagar Pris inkl mva 1-7 dagar kr , dagar kr ,- 11 dagar eller meir kr. 518,- Saksopplysningar: Eigedomsmeklarar vender seg jamnleg til Volda kommune, i det dei viser til eiendomsmeglerloven 3-6 (1) pkt. 8 og ber om eigedomsopplysningar. Opplysningane skal i hovudsak nyttast til presentasjon av eigedomar til potensielle kjøparar. Servicekontoret formidlar opplysningane som til ei kvar tid er å finne i kommunen sitt arkiv, etter fast oppsett skjema. Det er eit klart mål å ekspedere opplysningane snarast råd, for på den måten yte rask og god service og sikre inntektene. Opplysningar som vere gjeve: Godkjende teikningar Byggeløyver Bruksløyve/ferdigattest evnt mellombels bruksløyve Side265

266 Målebrev/skylddeling Situasjonskart Tomtehistorikk Reguleringsplan med vedtekter Kommunale avgifter, herunder også eigedomsskatt Eventuell restansar (ubetalte krav) Opplysningar om tilknyting offentleg eller privat vatn og kloakk Opplysningar om vegtilkomst Opplysningar om eigedomen har vassmålar/ikkje vassmålar Den føreslegne auken er på om lag 3,5%. Rune Sjurgard Rådmann Inger-Johanne Johnsen sektorsjef kultur og service Utskrift av endeleg vedtak: Servicekontoret Side266

267 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2014/137 Arkivkode: 020 Utvalsaksnr Utval Møtedato 220/14 Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEREFORMA- STRATEGI FOR DET VIDARE ARBEIDET Administrasjonen si tilråding: 1. Volda kommunestyre sluttar seg til lokal prosess om kommunereforma slik det er skissert i saksutgreiinga. 2. Volda kommunestyre gir lokal prosjektgruppe i oppdrag å organisere konkret framdrift og gjennomføre aktivitetane. Framdriftsplanen må vurdere ressursbruk og informasjonsstrategi. Vedleggsliste: Uprenta saksvedlegg: - Fylkesmannen sitt forventingsbrev, dagsett Sak om kommunereform i k-styret Sak i k-styret , Intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid mellom kommunane Ørsta og Volda - Møreforsking: Rapport nr. 17/11: Fordelar og ulemper ved kommunesamanslåing av Volda og Ørsta kommunar (handsama i kommunestyra / ) Samandrag av saka: Side267

268 Saka er ei førstemelding til kommunestyret om tankar kring gjennomføring av prosess i høve kommunereforma. Erfaringar frå andre kommunereformprosessar er at politikarane må eige prosjektet og ha eit aktivt engasjement for at ein skal lykkast. Saksopplysningar: Volda formannskap og Volda kommunestyre har handsama sak om kommunereform høvesvis og Den saka tek føre seg regjeringa sitt grunnlag og målsettingar for reforma, nasjonale og regionale framdriftsplanar, og tankar om lokal prosess. Fylkesmannen har i sitt forventingsbrev til kommunane i Møre og Romsdal, dagsett , oppmoda om at kvart kommunetyre gjer vedtak om på kva måte prosessen skal gjennomførast lokalt i eigen kommune, og at denne prosessen er samkøyrt med aktuelle nabokommunar for samanslåing slik at ein har nokre felles milepålar i dei kommunale prosessplanane. Denne saka er ei orientering og konkretisering av lokal prosess, og tilsvar på Fylkesmannen sitt forventingsbrev. Saka byggjer på notat om prosess om kommunereform på Søre Sunnmøre, utarbeidd av administrasjonen i Ørsta og Volda til Rådmannsgruppa på Søre Sunnmøre, etter oppdrag. Framdriftsplan Møre og Romsdal Arbeid med kommunereform er delt inn i tre fasar, som Fylkesmannen har illustrert slik: Framdriftsplan Volda kommune Fylgjande moment er vurdert under lokal prosess: organisering, aktørar, aktivitetar, informasjonsstrategi, og ressursbruk for gjennomføring av prosess. Organisering Volda kommunestyre er prosjekteigar for lokal prosess. Forslag til prosjektgruppe består av ordførar, rådmann, representant frå dei tillitsvalde og lokal kontaktperson for kommunereformarbeidet. Interne og eksterne aktørar er ein del av organiseringa, og leverer Side268

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H VOLDA KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtestad: Voldsfjorden, Volda rådhus Dato: 05.04.2016 Tid: 12:00 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jørgen Amdam Leiar AP Fride Schjølberg

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR «POSTSTED» Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2008/277 4844/2009 L12 SVK/ AKE 10.06.2009 MELDING OM POLITISK

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Planseksjonen her For kunngjering av planvedtak Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/865 2907/2007 L12 SAM/ PH 11.04.2007 _ E39 VOLDA

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtestad: Samfunnshuset 1. etg, Volda rådhus Dato: 18.11.2014 Tid: 14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Offentleg møteprotokoll

Offentleg møteprotokoll Offentleg møteprotokoll Utval : FORMANNSKAPET Møtedato: 13.12.11 Sakliste Utvalsaktype/nr. Arkivsaknr. Tittel PS 84/11 11/948 GEBYR- OG BETALINSSATSAR 2012 - LANDBRUK- OG TEKNISK PS 85/11 11/949 FORELDREBETALING

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Siv.ing. Svein Holmen - Arealplanlegging Boks 319 6101 Volda Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/639 8156/2007 L12 SVK/ AKE 24.10.2007 MELDING OM POLITISK

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 16.02.2011 Tid: 08.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 16.02.2011 Tid: 08.30 Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen : 16.02.2011 Tid: 08.30 MØTEINNKALLING Event. forfall må meldast til tlf. 57 65 56 00. Varamedlemer møter etter nærare varsel. Saksdokumenta er utlagde

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek.

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek. Bygland kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/680 Sakshandsamar: Frantz Are Nilsen Dato: 05.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Vilt- og fiskenemnd 11.11.2014 17/14 Rådet for eldre og funksjonshemma

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, råd, utval Møtedato Saknr FAST UTVAL FOR PLANSAKER 06.08.2009 069/09 KOMMUNESTYRET 19.08.2009 078/09 FAST UTVAL FOR PLANSAKER 12.11.2009 100/09 FAST UTVAL FOR

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

2. Kommunestyret vedtek følgjande prinsipp for drifta i Volda kommune:

2. Kommunestyret vedtek følgjande prinsipp for drifta i Volda kommune: PS 187/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Administrasjonen si tilråding: 1. Skatt på inntekt og formue for 2016 skal skrivast ut i samsvar med maksimalsatsane som Stortinget vedtek. 2. Kommunestyret

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar Tiltak: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Odd Arne Folkestad Medlem FERJELISTA Dan Helge Bjørneset Nestleiar H

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Odd Arne Folkestad Medlem FERJELISTA Dan Helge Bjørneset Nestleiar H VOLDA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: 1. etg., Samfunnshuset i Volda Dato: 13.01.2015 Tid: 14:00 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Arild Iversen Leiar KRF Helge

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarane Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 11/2145-23 13600/11 27.10.2011 ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Vi viser til ØP-notat

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Planseksjonen for kunngjering av planvedtak Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/137 9609/2013 2012002 SVK/ US 04.10.2013 MELDING OM POLITISK VEDTAK

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Ungdomsrådet Møtestad: Møterom A, Volda Rådhus Dato: 31.05.2010 Tid: 15:00 mrk. tida MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Kjell Aage Udberg ARP - 20120109, K2 - L12 12/2108 Privat detaljreguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, offentlege mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 04.11.2015 2014/4737-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 09.09.2015 Bremanger kommune Postboks 104 6721

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF Ørsta 22.09.2015 Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 20.11.2012 059/12 K2-L12

Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 20.11.2012 059/12 K2-L12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 20.11.2012 059/12 Sakshandsamar: Kjell Aage Udberg Arkiv: K2-L12 ARP-20120101, Arkivsaknr 12/34 PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN NOTØBAKKEN, GBNR

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama Harald

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2015/2329 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 Budsjett 2012. Økonomiplan 2012-2015 TILRÅDING: DOKUMENT: Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012 (Grønt hefte,

Detaljer

ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR.

ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR. VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2012/2272 Arkivkode: G27 Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret ORIENTERING OM FYSIOTERAPITENESTA I VOLDA KOMMUNE. UTVIDING AV DRIFTSAVTALAR.

Detaljer

Melding om vedtak. 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring for detaljregulering Hovden Appartement gnr/bnr 1/113 & 1/116

Melding om vedtak. 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring for detaljregulering Hovden Appartement gnr/bnr 1/113 & 1/116 Bykle kommune Rådmannsstaben SPISS Arkitektur & Plan AS Postboks 151 4662 KRISTIANSAND S Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2014/616-18 Hanne Heieraas Evju, 37938500 L12 23.04.2015

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS Arkiv: Saksmappe: 2013/699-17427/2014 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 14.08.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/14 Komité for plan og utvikling 02.09.2014 123/14 Komité for plan og utvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE 7/11 10/582 PROTOKOLL: SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT - DE HEIBERGSKE SAMLINGER - SOGN FOLKEMUSEUM

MØTEINNKALLING SAKLISTE 7/11 10/582 PROTOKOLL: SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT - DE HEIBERGSKE SAMLINGER - SOGN FOLKEMUSEUM MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 05.05.2011 Tid: 16.30 17.10 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 7/11 10/582 PROTOKOLL:

Detaljer

Tertialrapport 1-2015

Tertialrapport 1-2015 Tertialrapport 1-2015 1. tertial (januar-april 2015) Denne rapporten viser skatteinngangen, lønnsrekneskapen, status for disposisjonsfondet, hovudtala for kvart budsjettområde og sjukefråværet den fire

Detaljer

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11.

Midsund kommune. Møteinnkalling. Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11. Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Helse- og omsorgsutval Møtestad: Møterommet, Midsund omsorgssenter Dato: 27.11.2014 Tid: 09:30 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning.

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534 Arkiv: L12 Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. Rådmannen si tilråding: 1. Plan- og forvaltningsstyret sluttar

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. I starten av møtet vil Magnus Snøtun presentere sluttrapport på Småkraftprosjektet.

MØTEINNKALLING SAKLISTE. I starten av møtet vil Magnus Snøtun presentere sluttrapport på Småkraftprosjektet. MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.11.2010 Tid: 12.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55 00

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Os eldreråd. Møtestad: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 13.11.2006 Frå: 14.00 til 16.00

MØTEPROTOKOLL. Os eldreråd. Møtestad: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 13.11.2006 Frå: 14.00 til 16.00 OS KOMMUNE Organisasjonseining MØTEPROTOKOLL Os eldreråd Møtestad: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 13.11.2006 Frå: 14.00 til 16.00 Innkalte: Funksjon Namn Forfall Møtt for Leiar Kåre Herdlevær Nestleiar

Detaljer

Dato: 06.03.2012 kl. 9:00 Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008. 23/12 12/00294-3 Godkjenning av protokoll for formannskapet 06.03.

Dato: 06.03.2012 kl. 9:00 Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008. 23/12 12/00294-3 Godkjenning av protokoll for formannskapet 06.03. MØTEPROTOKOLL Formannskapet Dato: 06.03.2012 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008 Tilstades: Oddvar Grøthe Helene Sagabråten Marthe Thorset Steimler Jan Egil Halbjørhus Olav Støyten Andre:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700 eller postmottak@volda.kommune.no.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700 eller postmottak@volda.kommune.no. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: Austefjorden, 1. etg., rådhuset Dato: 16.06.2016 Tid: 13:30 MØTEINNKALLING Medlemer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Formannskapet

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Formannskapet Vedtaksprotokoll Masfjorden formannskap Møte nr 7, den 22.10.2013 Side 1 av 14 MASFJORDEN KOMMUNE Vedtaksprotokoll for Formannskapet Den 22.10.2013 kl 114.30 ca. 18.00, heldt Formannskapet møte på Kommunehuset.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0262/04 04/01243 63/28,57, FINNEBREKKA, BYGGESAK - FELT A NY BEHANDLING

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0262/04 04/01243 63/28,57, FINNEBREKKA, BYGGESAK - FELT A NY BEHANDLING Utval: OS FORVALTNINGSSTYRE Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 20.12.2004 Tid: Kl. 09.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0262/04 04/01243 63/28,57, FINNEBREKKA, BYGGESAK - FELT

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522 Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner konkurransegrunnlaget for kjøp

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 02.12.2008 Møtetid: Kl. 13:00 16:07 Møtestad: Kommunehuset Saksnr.: 055/08-064/08 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet GNR/BNR 18/483 - SØKNAD OM OPPFØRING AV BUSTADHUS OG GARASJE

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 08/2538. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i driftsbudsjettet for 2008:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 08/2538. 2. Kommunestyret vedtek slike endringar i driftsbudsjettet for 2008: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 08/2538 Rekneskapsrapport og budsjettregulering pr 2.tertial 2008 Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ikkje merknader til utarbeidd

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer