samfunn Flytter skogbrannhelikopteret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "samfunn Flytter skogbrannhelikopteret"

Transkript

1 6 Dagsavisen mandag 3. juni 2013 samfunn samfunn Flytter skogbrannhelikopteret Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DsB) flytter statens skogbrannhelikopter fra vestfold til sør-trøndelag på grunn av den store skogbrannfaren fra nord-trøndelag og nordover. nå skal det ikke mer til enn glør fra sigaretter eller bruk av engangsgriller i naturen for å starte en skogbrann. vi ber innstendig om at folk fra nord-trøndelag og nordover nå viser aktsomhet, sier avdelingsleder Hans Kristian madsen i DsB. skogbrannhelikopteret er vanligvis i beredskap fra sin base på Torp flyplass ved sandefjord fra 15. april til 15. august, men flyttes nå til værnes. (ntb) 200 til sykehus med flåttbitt i fjor Hver uke blir flere nordmenn innlagt på sykehus med flåttbitt. I fjor ble over 200 lagt inn med borreliose. De 200 er de som har fått spredning fra bittstedet og ut i indre organer, skriver aftenposten, som har gått gjennom tall fra folkehelseinstituttet. I tillegg kommer som er bitt og som har fått utslett. videre får ti personer hvert år diagnosen TBe, som er en mer alvorlig sykdom og som ikke kan behandles med antibiotika. Totalt har 80 personer fått denne sykdommen siden randi eikeland, lege med spesialitet i nevrologi og forsker på borreliose, sier det er svært liten risiko for å få sykdommen. Hun sier at 200 må få bitt for hver som blir syk. (ntb) Advarer mot «eks Kvinne hardt skadd i båtrace en 39 år gammel kvinne fra aust-agder ble hardt skadd i båtracet Grenland Grand Prix på Porsgrunnselva i Telemark i går ettermiddag. 39-åringen fikk store skader i den ene armen og skulderen da hun ble kastet ut av båten hun var mannskap i og deretter påkjørt av en annen båt, opplyser operasjonsleder vidar aaltvedt i Telemark politidistrikt. Hun ble fløyet med luftambulanse til ullevål sykehus i oslo. redningsmannskapene var raskt ute ved den skadde og fikk brakt henne til land. De to båtene som var involvert i ulykken er cirka 15 fot lange gummibåter. (ntb) Irene Halvorsen, samfunnsredaktør sjansespill: I disse dager blir tusenvis av norske skoleelever testet og vurdert av lærere uten godkjent kompetanse. En rettferdig eksamenskarakter blir som å vinne i lotto. n KarIn lillian fladberg n Tor sandberg n arne ove BerGo (foto) Det sier påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide. I løpet av de siste seks årene har andelen lærere som mangler godkjent undervisningskompetanse for det trinnet de underviser på i grunnskolen, økt fra 2,2 til 3,7 prosent dette skoleåret. På årsbasis gis 1,3 millioner undervisningstimer av ukvalifiserte, viser tall fra Grunnskolens Informasjonssystem. I videregående skole mangler hver femte lærer godkjent utdanning. Blant elevene som sliter aller mest og derfor trenger spesialundervisning, har ufaglærte assistenter ansvaret for nesten halvparten av undervisningen. For mange elever får lærernes manglende kvalifikasjoner dramatiske konsekvenser. fortvilte elever Fortvilte elever og foreldre melder inn mange skrekkeksempler til oss. Vi hører om lærere som hopper over kapitler i lærebøkene fordi de selv ikke behersker stoffet. I ett tilfelle førte dette til at en elev som hadde valgt kjemi valgfag på videregående skole for å skaffe seg ekstra poeng til ingeniørstudiet, gjorde en elendig eksamen fordi stoffet hun fikk ikke var gjennomgått av læreren. Mange elever klager over at undervisningen de får gjennom året ikke holder mål. Når eksamen kommer, og de vet at de skal vurderes av eksterne sensorer, opplever de stor utrygghet på om de har lært det de skal, sier Heide. Samtidig fører ressursmangelen i skolen til at det ofte settes inn ufaglærte assistenter, eller ingen lærer i det hele tatt når læreren er syk. Ikke-kvalifiserte lærere og lærerløse timer er blitt et stort problem i skolen. Flere elever melder at enkelte faglærere er like mye borte som til stede, sier Heide. Ifølge lærernes egen fagforening, Utdanningsforbundet, er det på høy tid å formalisere kravet om at alle elever

2 Dagsavisen samfunn mandag 3. juni stort problem: mangelen på kvalifiserte lærere er blitt et stort problem, mener Liv Holm Heide i Elevorganisasjonen. amens-lotto» «Kommunene sparer penger på å bruke ukvalifiserte.» Ragnhild Lied, leder i utdanningsforbundet BEDRE lærere n i fjor vår behandlet stortinget et forslag fra regjeringen om å stille strengere kompetansekrav til nye lærere. n forslaget blir sendt på høring før sommeren, forskriften vil så bli fastsatt i løpet av høsten og tre i kraft fra nyttår. n Både nye lærere i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole vil bli berørt. n i enkelte fag, slik som engelsk, norsk og matematikk, må lærerne innfri krav om et visst antall studiepoeng for å kunne undervise. n Kompetansekravene vil ikke ha tilbakegjeldende krav, og vil følgelig bare gjelde nye lærere. n Enkelte har ment at endringen ikke er omfattende nok og har derfor blant annet tatt til orde for å omgjøre lærerutdanningen til en femårig mastergrad. Blant dem er både Elevorganisasjonen, norsk studentunion, studentenes Landsforbund og Venstre. n flere søker lærerutdanningen enn før, men samtidig er frafallet stort. Tre av ti lærerstudenter fra 2010-kullet har sluttet. Kilder: Kunnskapsdepartementet, Dagsavisen arkiv, NTB og Utdanningsforbundet IKKE TROVERDIG: Bjørn Kjos og norwegian har kjøpt kvoter som er bannlyst av Eu på grunn av manglende miljømessig troverdighet. foto: ntb scanpix Kjøpte omstridte klimakvoter KVOTER: Flyselskapet Norwegian har hatt sitt første år med handel av klimakvoter. Nesten alle kvotene stammet fra omstridte anlegg i utviklingsland. n Linus HaugE Ifølge Bergens Tidende dreier det seg om kvoter fra kjølegassfabrikker der eierne har håvet inn enorme summer på salg av utslippsrettigheter til selskaper blant annet i Norge. All norsk luftfart ble innlemmet i kvotehandelssystemet 1. januar i fjor, og både Norwegian og Widerøe måtte da begynne å kjøpe klimakvoter for å kompensere for utslippene fra selskapenes flygninger. Prosjektene som Norwegian har kjøpt kvoter fra, er fra i år bannlyst av EU på grunn av manglende miljømessig troverdighet og fordi de ikke gir nok klimagevinst for pengene, opplyser EUs klimakommissær Connie Hedegaard GanGER Fire av de fem prosjektene som kompenserte for Norwegians utslipp, er omstridte kjølegassfabrikker. Fabrikkene har i årevis fått svært godt betalt for å kutte utslippene av klimagassen HFK-23, et biprodukt i kjølegassproduksjonen som er nesten ganger så aggressivt som CO2. Derfor får produsentene nesten ganger så mange kvoter som de ville fått om de destruerte vanlig CO2, skriver avisen. Miljøorganisasjoner anklager flere av disse anleggene for å jukse med sikte på å sikre seg størst mulig økonomisk gevinst. Kjølegassen skader ozonlaget og har vært forbudt i Norge i mange år. Likevel fortsetter den lukrative virksomheten. har rett til en kvalifisert lærer. Det er et politisk ansvar å bidra til at alle elever får en kvalifisert leder, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. I likhet med Elevorganisasjonen mener hun det trengs en kvalifisert lærer for å gi gode vurderinger og sette karakterer som gir elevene motivasjon og inspirasjon til å lære mer. sparer penger Alle honnørordene om at læreren er viktigst og at det skal satses på læreren, blir meningsløse om politikerne ikke tar tak i dette, mener Lied. I dag gjøres det ingenting for å stramme opp de kommunene som har mange ukvalifiserte lærere. mens kommunene sparer penger på å bruke ukvalifiserte, sitter elevene igjen med de problemene dette skaper. Disse elevene får ikke det tilbudet de har krav på etter loven. Vi kommer til å gjøre det vi kan for å konfrontere politikere med dette i valgkampen. Og vi har mange ideer til hva de kan gjøre, legger Lied til. En undersøkelse Elevorganisasjonen har gjort, viser at 62 prosent av elevene føler at «trynefaktoren» påvirker standpunktkarakteren i de ulike fagene. Dette problemet forsterkes når læreren mangler faglig tyngde og kompetanse, påpeker Heide. Hun mener det er meningsløst å gå inn for en økning av timetallet i skolen, «Mange klager over at undervisningen ikke holder mål.» Liv Holm Heide, leder av Elevorganisasjonen slik flere partier har gjort, når et skikkelig kompetanseløft for dagens lærere ikke er på plass. Hvis målet er at elevene skal lære mer, er det utvilsomt viktigere med flere og bedre lærere enn flere undervisningstimer, fastslår Heide. for få på RETT sted I dag er det for få som søker seg til lærerutdanningene, sammenlignet med behovet for nye lærere. Antallet søkere til lærerutdanningen for dem som skal undervise 1. til og med 7. klassetrinn, gikk ned med 5 prosent fra i fjor til i år, viser tall fra Samordna opptak. Samtidig er det slik at for få av dem som fullfører utdanningen, tar seg lærerjobb. I dag jobber nær tre av ti lærerutdannede andre steder enn i skoleverket, får Dagsavisen opplyst i Utdanningsforbundet. Høy ETIsK profil Astrid Mannion understreker overfor NTB og Bergens Tidende at kvotene er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Norwegian er opptatt av å ha en høy etisk profil og deltar aktivt i arbeidet med å skape en bærekraftig utvikling gjennom å fornye flyflåten til å bli en av de «grønneste» i internasjonal luftfart. Når det gjelder kjøp av klimakvoter må vi ha tillit til norske myndigheter og FN sine vurderinger. Våre kjøp av klimakvoter bygger på det arbeidet Klima- og forurensingsdirektoratet har gjort, sier hun. Norwegian ser det ikke som flyselskapets oppgave å overprøve FN og norske myndigheter om hva som er etisk riktig. Vi har verken ressurser eller kompetanse til å sette oss inn i enkeltprosjekt som hører innunder CERkvotene. (NTB)

3 38 etter få Tvangsoverføring kan vi ikke holde på med i år 2013, ifølge Leif Sande. e EKSAMEN. Høyskoler som senker listen for gode karakterer vil skuffe bedriftene, skriver Dag Morten Dalen. BOMMER. Regjeringens forslag gir økt usikkerhet om MENN PÅ len kvinner i topposisjoner lignet med andre vestlige land, skriver Mari Teigen over. n v 39 DAGENS NÆRINGSLIV FREDAG 31. MAI 2013 Lær av Kenya DEBATT 3 Deles skoleklasser inn etter elevenes evner, kan skolen bli bedre, spesielt for de svakeste elevene. FREDAGSKRONIKK SIMEN MARKUSSEN I2008 ble det gjennomført et eksperiment på 121 barneskoler. Halvparten av skolene, tilfeldig trukket, delte elevene inn etter faglig nivå basert på en kunnskapstest. De plasserte altså de antatt flinkeste elevene i den ene klassen, og de antatt svakeste elevene i den andre klassen. De gjenværende skolene hadde også to klasser på samme trinn, men her var elevsammensetningen trukket tilfeldig, slik at det var likt nivå i de to klassene. Esther Duflo og hennes kolleger evaluerte dette eksperimentet og forskningen ble trykket i det prestisjetunge tidsskriftet American Economic Review (2011). De fant positive effekter av klassedeling etter nivå for både sterke og svake elever. Effekten var ikke voldsom, men tilsvarer omtrent 0,2 på en karakterskala som i Norge går fra én til seks. På den annen side var tiltaket også gratis. Forsøket er etter min vurdering svært overbevisende gjennomført. Det er bare én hake som gjør at vi ikke umiddelbart kan overføre det til Norge: Forsøket ble gjennomført i Kenya, i ganske andre omgivelser enn i Norge. Kan det likevel være noe å lære for den norske skolen? Inndeling av elever etter faglig nivå kan virke på flere måter. Likere elever gjør det lettere for læreren å tilpasse undervisningen; det er bra for alle. Dette er kanskje hovedgrunnen til at skolen er delt i alderstrinn. Både for at lærernes undervisning skal være relevant for alle, og for at elevene skal kunne samarbeide, er det lurt om elevene er på noenlunde samme nivå. Det er likevel også mulig å tenke seg at inndeling etter faglig nivå også rammer noen, og spesielt de svakeste elevene. De som havner i den «svake» klassen vil opplagt ha mindre skoleflinke medelever og risikerer dermed et dårligere læringsmiljø. Mange frykter også at sosiale skiller skal oppstå som følge av NOE FOR NORGE? Artikkelforfatteren viser til en studie av skoler der klassene var delt i flinke og svake elever. De fikk høyere karakterer enn dem som gikk i samlet klasse. Foto: Brian Cliff Olguin en slik inndeling. Det er verdt å si at slik inndeling ikke trenger å være permanent. Den kan være ulik i ulike fag og den kan endres i løpet av året. Andre vil også hevde at barn og ungdom uansett vet hvem som er flinke og mindre flinke, og at deling etter evner således ikke gjør noen forskjell. Tre nye studier, alle fra USA, kan kanskje fortelle oss noe om relevansen av det kenyanske eksperimentet for land som ligner mer på Norge. Ved US Air Force Academy deles alle studenter inn i klasser på rundt 30 studenter. Forskerne trodde det ville være bedre, spesielt for de svakeste studentene, dersom de ble satt i grupper med de sterkeste, slik at de fikk et best mulig læringsmiljø. Studentene ble tilfeldig delt inn i to typer klasser: bredt sammensatte bestående av noen FREDAGSKRONIKKEN KAREN HELENE ULLTVEIT-MOE MARI REGE svake og mange sterke studenter, og likt sammensatte bestående av stort sett studenter som scoret middels på kunnskapstestene. Resultatene overrasket. Scott Carrell og hans kolleger (artikkelen deres kommer i tidsskriftet Econometrica) fant at gruppedelingen førte til at de svakeste studentene gjorde det dårligere enn tilsvarende studenter før forsøket. Studentene i de likt sammensatte klassene gjorde det derimot bedre. For de sterkeste studentene hadde det ingen betydning. Lignende resultater rapporteres av Burke og Sass i Journal of Labor Economics (2013). De finner at svake elever gjør det bedre når de går sammen med middels flinke elever, og dårligere når de går sammen med de aller beste elevene. En rykende fersk studie av Collins og Gan (NBER 2013) finner også støtte for resultatene fra Kenya. De studerer virkningen av at skoler i Dallas ser ut til å sette sammen klassene svært ulikt, altså at noen nivådeler, mens andre ikke gjør det. De finner at elevene tjener på en slik nivådeling, og gjør ALEXANDER CAPPELEN SIMEN MARKUSSEN det bedre både i matematikk og leseferdigheter, og akkurat som i det kenyanske eksperimentet finner de at dette er tilfelle både for svake og sterke elever. Tilsammen kan de nye resultatene tyde på at det er noe å hente på nivådelt undervisning, men kanskje mest for de svakeste elevene. Dette er nettopp de elevene regjeringen i dag forsøker å nå med prosjektet Ny Giv, som innebærer en ekstra innsats for elever med fare for ikke å bestå ungdomsskolen. En annen gruppe elever som potensielt kunne hatt mye å tjene på nivådeling er elever som er i faresonen for droppe ut av yrkesfag. Duflo og hennes kolleger skriver at det kenyanske skolesystemet tradisjonelt underviser for de beste elevene og at undervisningen går «langt over hodet» på store deler av elevmassen. En av grunnene til at svake elever også gjorde det bedre som følge av forsøket, kan derfor være at undervisningen endelig også var tilpasset dem. For skoletrøtt ungdom, dynget ned med teori de der og da ikke OLA KVALØY KJETIL STORESLETTEN ser nytten av, er kanskje ikke avstanden til Kenya så stor likevel? Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret FLERE INNLEGG Side DEBATT Standardiserte studenter? INNLEGG Utdannelse J eg ønsker Kristin Skogen Lunds forslag om nasjonale prøver i matematikk for lærerutdanningene velkommen. Tilsvarende støtteerklæring får ikke Finn Jørgensens forslag om å innføre det samme for økonomiutdanningene (DN 28. mai). Lærerutdanningene utdanner lærere som skal undervise etter en læreplan. Da er det på sin plass med standardiserte prøver som sikrer et minimum av kvalifikasjoner. Formålet med økonomiutdanningene er på sin side å gi studentene grunnleggende kompetanse for jobber innenfor næringsliv og forvaltning. Solide fagmiljøer og et godt samarbeid med næringslivet bør være utgangspunktet for å forme innholdet studiene. Her må høyskolene ha frihet til å forme studier som er godt tilpasset det lokale fagmiljøet og arbeidsmarkedet. Standardisering av eksamener vil kreve en ensretting av undervisningen på alle landets høyskoler, noe som igjen vil svekke høyskolenes evne til å utvikle pedagogikk og studieinnhold. Studentene skal ut i et næringsliv med et mangfold av oppgaver ikke undervise elever etter læreplaner. Hva så med bukken og havresekkproblemet som motiverer Jørgensens forslag? Bedriftene og de som fører tilsyn med høyskolene kan kreve presise beskrivelser av læringsmålene, slik at alle vet hva de kan forvente av kompetanse i basisfagene. Høyskoler som senker listen for gode karakterer, vil skuffe bedriftene og redusere skolens muligheter for å tiltrekke seg studenter. Ordningen med ekstern sensor er ikke avskaffet. Vi er pålagt et system med eksternt tilsyn av eksamener, men skolene har større frihet enn tidligere i hvordan eksterne sensorer kontrollerer sensuren. Dag Morten Dalen, prorektor ved Handelshøyskolen BI Misvisende av Arve Bakke INNLEGG Arbeidsliv REGLER. F orbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet sier i DN onsdag at tvisten mellom Industri Energi og Fellesforbundet på Herøya ikke dreier seg om hvem som skal organisere medlemmene. Han sier dette handler om hvilken tariffavtale som skal gjelde, og at det kun handler om formaliteter. Det blir misvisende. Hovedregelen er at forbundet som forvalter tariffavtalen, også organiserer medlemmene. Avtalen denne tvisten gjelder, elektrokjemisk overenskomst, eies og forvaltes av Industri Energi. Avtalen regulerer lønn, arbeidstid og andre forhold for de 450 ansatte i vedlikeholdsenheten Bis Produksjonspartner as, som server Yara inne på Herøya. Verkstedoverenskomsten (VO), som Fellesforbundet krever innført, tilhører Fellesforbundet. Det er denne avtalen LO og Fellesforbundet legger til grunn i sitt tariffkrav for de Bis-ansatte inne på Herøya. Vinner LO og Fellesforbundet frem med sitt krav om isteden å innføre VO, er regelen slik at da skal også de 450 medlemmene av Industri Energi og Herøya Arbeiderforening overføres til Fellesforbundet. Dette vil i så fall skje mot disse medlemmenes vilje. Derfor kaller vi det tvangsoverføring. Slik kan vi ikke holde på i år Bakke skriver at i forbindelse med streik/lockout er det helt avgjørende at bransjen står samlet. Det blir en klisjé. Når vi streiker i oljebransjen, så streiker ikke automatisk medlemmer i Fellesforbundet. Våre største industrivirksomheter trenger et mangfold av yrkesgrupper innenfor portene, eksempelvis vedlikehold av produksjonsutstyr. Problemet med Bakkes standpunkt i denne saken er at disse vil bli utsatt for en serie lønnsoppgjør og en serie potensielle streiker i ett og samme tariffoppgjør. Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi En lignelse om oljeskatt INNLEGG Skatt R egjeringen har foreslått reduksjon av friinntekten i petroleumsskatten. Begrunnelsen er det høye aktivitetsnivået i sektoren. Forslaget bommer på målsetningen. Begrunnelsen er svært uheldig og bidrar til unødvendig økt usikkerhet om petroleumsskattesystemet. En lignelse forklarer problemet: Petra, som er 7 år, skal rake gressplenen og blir tilbudt betaling ved enten en is i dag eller en helt sikker is i morgen. Petra velger en is i dag. Uken etter får Petra tilbud om betaling ved enten en is i dag eller to is i morgen med sikkerhet. Petra er likegyldig. Det kan du bestemme, sier hun til mamma, og begynner å rake. Senere avtaler pappa plenrakingen med Petra. Han sier hun kan velge om hun vil ha en is i dag eller tre helt sikre is i morgen. Hun går for tre is i morgen. Noen uker senere skal pappa på ny avtale plenraking med Petra, men pappa kan kun tilby tre is i morgen som betaling. Petra tenker seg om. Pappa har så mange ganger brutt løftet om betaling i morgen av grunner som ikke Petra forstår fordi det ikke har noe med rakingen å gjøre «du har spist for mye godterier i dag og petroleumsskattesystemet, ifølge Morten E. Lindbæck dersom du spiser mer blir du hyperaktiv», «vi skal til mormor i dag så du må ikke spise deg mett på is» osv. Men hvis pappa så øker tilbudet til fem is i morgen, tar hun likevel sjansen. Hvis ikke lar hun heller være. Kanskje naboen vil ha hjelp til å rake gressplenen. Morten E. Lindbæck, oljeanalytiker i Fondsfinans Gjestekommentar Sikrest på bunnen Knut Bjørlykke, Jørgen Stenersen og Per Aagaard Innlegg Hva er det med norske menn? Mari Teigen Standariserte studenter? Dag Morten Dalen Misvisende av Arve Bakke Leif Sande En lignelse om oljeskatt Morten E. Lindbæck Mandag LEDELSE Tirsdag KREDITT Onsdag FINANS Torsdag ØKONOMI Fredag TEKNOLOGI Skyver den norske tryggheten risikoorienterte menn over i å etablere egen virksomhet? Hva er det med norske menn? Likestilling er neppe årsaken til at få kvinner etablerer egen bedrift i Norge. Mer interessant er det å spørre hvorfor så mange norske menn gjør det, skriver forskningsleder Mari Teigen. INNLEGG Arbeidsliv P åstanden om at for mye likestilling forklarer den relativt lave andelen kvinnelige gründerne i Norge er i beste fall unyansert. I DN 28. mai leser vi at relativt få kvinner etablerer egen bedrift i Norge. Likestilling har skylden, ifølge forskerne. Mindre kjønnsforskjeller i andre land forklares med at der kjønnsdiskrimineringen er større, øker også incentivene til å starte for seg selv. Dette er en ny vri på likestillingsdebatt, der det er likestillingen i seg selv som hevdes å skape mangel på likestilling. Dette er intrikat argumentasjon, noen ganger for intrikat? Handler kjønnsforskjellene i entreprenørskap virkelig om at kvinner er «for» likestilte? Vel, det er lite som tyder på det særlig fordi det kvinnelige entreprenørskapet faktisk ikke er spesielt lavt i Norge. Det er det mannlige entreprenørskapet som er spesielt høyt. DNs intervju med Knut Røed baserer seg på en artikkel av Røed, Berglann og Golombek i siste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet. Selv om det er mannlig entreprenørskap vi har mye av i Norge, hevder forfatterne at kjønnsforskjellene skyldes kvinners likestillingsnivå. Vi kan gi Røed & co. rett i at det norske arbeidsmarkedet er preget av likestilling på noen viktige punkter. Det gjelder særlig kvinners deltagelse på TOPPEN. Ande- er lav sammen- det norske arbeidsmarkedet. Norge rager øverst i kvinners yrkesdeltagelse i OECDområdet. Siden midten av tallet har kvinner vært i flertall i høyere utdanning, og de senere år også innenfor prestisjeutdannelser som jus og medisin. Det er omtrent like mange kvinner som menn innenfor økonomiutdanningene, og kvinneandelen er økende på ingeniørutdanningene. Samtidig er det norske arbeidsmarkedet preget av vedvarende kjønnsforskjeller, som vi vanskelig kan kalle likestilling. Kjønnssegregeringen på det norske arbeidsmarkedet er skarp, både horisontalt og vertikalt. I offentlig sektor er det 70 prosent kvinner, i privat sektor er det 60 prosent menn. Kjønnssegregeringen er ENTREPRENØRER. Handler kjønnsforskjellene i entreprenørskap virkelig om at kvinner er «for» likestilte? spør artikkelforfatteren. An Magritt Drøsdal (til høyre) og Hege Iversen startet private Prima Omsorg i Foto: Øyvind Elvsborg koblet sammen med prosesser som skaper ulikhet i lønn, status og utviklingsmuligheter. Diskriminering på grunn av graviditet og fødselspermisjon er stadig den vanligste klagesaken hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Kvinner er konsentrert på lavere nivåer i norske arbeidsorganisasjoner Andelen kvinner i topposisjoner er lav sammenlignet med andre vestlige land. Kjønnsforskjellene i lønn er større i høy- enn i lavutdanningsgrupper, altså får kvinner mindre igjen for sin investering i høyere utdanning i form av lønn og karriereutvikling enn det menn gjør. Selv om det er en internasjonal tendens at færre kvinner enn menn er entreprenører, er spørsmålet om ikke «kvinneperspektivet» mister hovedpoenget av syne. Relativt sett er det ikke uvanlig få kvinnelige entreprenører i Norge, det er uvanlig mange mannlige entreprenører. Kan vi anvende likestillingsperspektivet til å forstå dette fenomenet? Dersom diskriminering av kvinner i andre land kan Lørdag FORSKNING Kvikksølv-ubåten ved Fedje bør forbli på havbunnen, tildekket. Også for gruveslam er sikreste løsning å la det ligge på fjordbunnen. Sikrest på bunnen TEKNOLOGI KNUT BJØRLYKKE, JØRGEN STENERSEN OG PER AAGAARD V forklare et relativt høyere nivå av kvinnelig entreprenørskap, bør kanskje problematikken her snus på hodet til et spørsmål om hva det er med menn i Norge. Hvis man tar utgangspunkt i at menn er mer villige til å ta risiko enn kvinner, kan i opplever stadig folkeakmot forskjellige Vsjoner Vmiljøtrusler, og det legges Vet stort press på politikere og myndighetene. I flere år har regjeringen ikke kunne bestemme seg om hva de skal gjøre med kvikksølvet i ubåten man spekulere i om det omfattende mannlige entreprenørskapet i Norge har å gjøre med de relativt ordnede arbeidsforholdene på arbeidsmarkedet. Skyver den norske tryggheten risikoorienterte menn over i å etablere egen virksomhet? ved Fedje. Flere faglige rapporter (blant Eller kan det være at høy sysselsetting blant kvinner og annet fra Veritas) konkluderer med at man skal dekke til vraket, men dette har ikke forandret oppfatningen til miljøorganisasjonene (Bellona) og heller ikke folkeaksjoner på Fedje. Skal vraket heves slik aksjonistene krever, selv om tryggheten fra velferdsstaten gjør det lettere for norske menn å ta risikoen ved å starte eget firma enn i andre land? alle faglige argumenter tilsier at man skal velge løsningen med tildekking av vraket? Vraket ligger på cirka 150 meters dyp og er delvis tildekket av slam, noe som Mari Teigen, forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning tyder på at det er liten fare for erosjon hvis det blir tildekket. Man har i dag meget god erfaring med tildekking av forurensede fjordsedimenter. Forskning og utredning har de siste årene dokumentert at dette er en god metode for å hindre opptak av organismer (biota) og utslipp til vannmassene komme i kontakt med oksygen, slik at det kan bli oksidert. Det er ikke vanskelig å forstå at mange frykter kvikksølv, men det er ikke kvikksølv metall som er giftig. Det finnes mye kvikksølv i naturen, og i Almanden i Spania og i Like under havbunnen vil sulfat fra sjøvannet bli redusert til hydrogensulfid (H2S) av sulfatreduserende bakterier, og Slovenia ble det drevet gruvedrift på metallisk kvikksølv som fløt rundt i gruvene. Det er metylkvikksølv og det vil binde kvikksølv og andre metaller som sulfid. Det kan derfor ikke transportere kvikksølv opp til havbunnen. kvikksølvdamp som er farlig, og forgiftningskatastrofene i Tilgang på sulfat vil derfor hindre at det blir dannet metylkvikksølv og virke som en felle på løst kvikksølv. Hvis ubåten og lasten med kvikksølv skal heves, må området likevel tildekkes. Dette blir en meget kostbar Irak og Japan dreide seg om metylkvikksølv. Man bør derfor unngå forhold som kan metyllere kvikksølv, noe som krever operasjon som ikke vil være uten risiko. at metan er tilgjengelig. Metylkvikksølv kan tas opp av organismer og kan videre oppkonsentreres oppover i næringskjeden. Ved tildekning av området med et nytt lag med slam, sand og stein vil kvikksølvet ikke kunne komme opp til den nye havbunnen. Kvikksølvet i og rundt ubåten vil da ikke Det er nå strid om lagring av gruveavfall i norske fjorder. Det kommer krav om at avfallet skal lagres på land, fordi det rent intuitivt synes å være det beste. Også når det gjelder gruveslam vil den beste løsningen være å la det ligge på havbunnen eller i fjorder og eventuelt dekke det til. Også her vil tungmetaller bindes som sulfid like under havbunnen, mens lagring på land vil kunne føre til store forurensninger over tid. Vi kan her lære av tidligere feil. I 1992 tvang Bellona og Natur og Ungdom frem en beslutning om å lagre gruveavfall på land ved As Titania gruver istedenfor i sjødeponiet i Jøssingfjorden og Dyngadjupet. Konsekvensen av lagringen på land kan alle se i form av en cirka 90 meter høy demning med et deponi på cirka én kvadratkilometer og som vokser med én til to meter i året. Her blir blant annet tungmetaller lutet ut av regnvannet, og dette vil for all tid fremover være en alvorlig forurensningskilde som står som et monument over miljøtiltak som ble bestemt mot faglige råd. Fornuftige tiltak mot miljøtrusler krever avansert kunnskap om hvordan naturen fungerer og om geologiske, kjemiske og biologiske prosesser. Å ha de riktige holdningene til natur og miljø er ikke nok. Knut Bjørlykke, professor emeritus i geologi, Jørgen Stenersen, professor emeritus i toksikologi, og Per Aagaard, professor i Geologi, alle tre ved Universitetet i Oslo Epost: Tele faks: Hovedinnlegg/kronikk: Maks 4500 tegn inklusive mellomrom Underinnlegg/replikk: Maks 1500 tegn (ca. 250 ord) Legg ved portrettfoto Alt stoff som le ve res til Da gens Næringsliv, må produseres i henhold til Vær varsom-plakaten. Da gens Næ ringsliv betinger seg ret ten til å lag re og utgi alt stoff i avi sen i elek tro nisk form, også gjennom samarbeidspartnere. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. Debatt innlegg honoreres ikke. Debattansvarlig: Vidar Ivarsen, tlf

4 DEBATT 28 Fei for egen dør! INNLEGG Arbeidsliv Spekter-sjef Anne-Kari Bratten har gått hardt ut mot deltidsarbeidende kvinner. Deltidsarbeid skaper nemlig store problemer for samfunnsøkonomien generelt, og for helsesektoren spesielt. Denne gang hentes til og med pisken frem. Nå skal arbeidsgiverne rett og slett begynne å tilby mindre deltid. Med en slik arbeidsgiverpolitikk kan det være at Spekters medlemmer ender opp med DELTID. Det er flere grunner til at folk velger å jobbe deltid, skriver leder Knut Aarbakke i Akademikerne. rekrutteringsproblemer. For det er nemlig en grunn til at folk velger deltid. Det kan være av hensyn til små barn, til syke foreldre, eller på grunn av en annen utfordring i livet. Eller det kan være at man rett og slett ønsker å jobbe en del, men ikke 100 prosent. Det virker rart å anbefale egne medlemsbedrifter DELTID. Spekter-sjefen bør reflektere over hvorfor så mange kvinner i helsesektoren jobber deltid, mener artikkelforfatteren. Foto: Christopher Olssøn å si nei takk til alle disse. Vi mennesker er forskjellige, og vi er i forskjellige livssituasjoner. Jeg tror vi trygt kan regne med at de fleste av oss selv er best i stand til å avgjøre hvor mye vi bør jobbe. Jeg tror også Spekter vil stå seg på å ikke skyve ansvaret for helsevesenets fremtid eller norsk økonomi på deltidsarbeidene kvinner. Dette er et ansvar som selvsagt ingen enkeltpersoner er i stand til å ta. Bratten bør reflektere over om det er en grunn til at så mange kvinner i nettopp helsevesenet jobber deltid. Kan det for eksempel ha noe med ukurante turnusordninger å gjøre? Eller tunge løft? Eller med generelt stor arbeidsbelastning i sektoren. Den neste Bratten bør tenke over er hva Spekter har gjort for å gjøre det mer attraktivt å jobbe fulltid. Har for eksempel Spekter skjønt hva som er god arbeidslivspolitikk, og at mange arbeidstakere etterspør mer fleksibilitet, ikke mindre. Og hvor er de gode, kvinnelige rollemodellene? Selv om kvinner er i klart flertall i helsevesenet er det fortsatt forbausende få kvinner i ledende stillinger. Kanskje flere kvinnelige ledere vil føre til flere kvinner i heltidsstillinger også? Knut Aarbakke, leder i Akademikerne LØRDAG 8. JUNI 2013 DAGENS NÆRINGSLIV Nivådeling er ingen universalløsning INNLEGG Skole Bør vi inndele elever etter evnenivå for å bedre læringsresultatene? Forsker Simen Markussen tar til orde for det i DN 31. mai. Dette reiser to debatter. Virker nivådeling positivt på alles læring? Og noe mindre påaktet hvem bør beslutte hvilke metodiske grep som skal brukes i undervisningen? Markussen argumenterer som om nivådeling kan være noe som generelt virker. Det er et vanskelig utgangspunkt. På Forskningsrådets utdanningskonferanse ifjor uttalte professor Anthony S. Bryk at «50 år med intervensjon i utdanningsfeltet har vist oss at omtrent alt kan fungere noen steder, mens ingen ting fungerer alle steder. Det kritiske spørsmålet er derfor ikke «hva virker?» Spørsmålet å stille er heller: Hvordan fremme effektivitet blant ulike lærere som møter varierte utfordringer i forskjellige elevgrupper og arbeider i ulike organisatoriske sammenhenger?» Effekten av nivådeling er OM LÆRING. Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet. omstridt. Professor John Hattie (2009) fant i sin studie av forskningsresultater at inndeling av elevene etter evner «har omtrent ingen betydning.» Nivådeling kan altså virke, for noen. Skolen og lærerne skal gi alle gode læringsmuligheter. De må variere sine opplegg og vurdere hvilke grep som fungerer best i den enkelte undervisningssituasjon. Metodevalgene må tas og begrunnes gjennom bruk av den enkelte skoles og lærers profesjonelle skjønn. Og selvsagt skal lærerne gjøre seg kjent med utdanningsforskningen og hele tiden undersøke hva som kan bidra til bedre undervisning og læring. Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet TIL SALGS HVAMVEIEN 6, SKEDSMO UTVIKLINGSEIENDOM MED 110 MÅL TOMT TIL SALGS Sentralt beliggende eiendom ved Olavsgaard i Skedsmo med god eksponering mot E6 og gode adkomstforhold 110 mål tomt med betydelig utviklingspotensial Dagens regulering åpner for 80 % utnyttelse Dagens eier, 3M, vil leie tilbake ca m 2 av totalt ca m 2 på en kortsiktig bare-house kontrakt Mulighet for økt leie ved utleie av ledig lagerbygg på ca m 2 KONTAKT MEGLER Anders K. Malling E: M: Haakon Ødegaard E: M:

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god?

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kunnskap i skolen Vi jobber for et samfunn med muligheter

Detaljer

Morgendagens verdiskapere utdannes nå!

Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Næringskonferanse 19.09.13 Anne Kathrine Slungård Adm dir Ungt Entreprenørskap Norge = ikke gammelt = gå inn = ta fatt på = evne ikke gammelt gå inn ta fatt på evne

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Skrive drøftingstekst

Skrive drøftingstekst Skrive drøftingstekst Et forsøk med modelltekst Skriveseminar Blindern 19.09.13 Tonje Krogdahl Asker vgs Utgangspunktet O Fag: norsk i samarbeid med samfunnsfag O Læringsmål: å lage struktur i tekst og

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017.

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017. Vår dato 04.11.2013 Vår saksbehandler Hans Fredrik Hansen Sandnes Direkte telefon 51335579 Bystyret Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Seminar Kunnskapsdepartementet 3. april 2006

Seminar Kunnskapsdepartementet 3. april 2006 Norwegian School of Management Hvordan fåf ungdom til å velge matematikk Seminar Kunnskapsdepartementet 3. april 2006 www.espen.com Dr. Espen Andersen Associate Professor BI Norwegian School of Management

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring? Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Til Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: 02.01.12 MGN01-12 Morten G. Normann morten@elev.no Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Elevorganisasjonen

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 278 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:78 S (2010 2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer