Under Dusken. stud.sex 11/2001. studentavisa i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. stud.sex 11/2001. studentavisa i Trondheim"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 11/2001 stud.sex Få kvinner ved NTNU Krangel i Kollegiet På go`fot med Eggen Ny fotoskole på Ila Grønnsåpe og vievann Motorpsycho goes pop Piggtråd

2 INNHOLD 11/2001 ansvarlig redaktør Reidar Milde Solberg nyheter nyhetsredaktør Sæba Syvertsen Under Dusken studentavisa i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Plaster på kreftsvulst Er det noen som husker det skjulte hierarkiet blant lærerne på videregående? Bisetningene og stikkbemerkningene om faglig kompetanse og reell innsikt? Det var lektor-stillingen de snakket om. Noen utvalgte ved skolen kunne smykke seg med denne tittelen. Lektorene hadde gått sin akademiske skole, de hadde skrevet sitt hovedfag og var trolig ditt første møte med høyere utdanning. I dag er lektormangelen innen realfag prekær i den videregående skolen. Stadig færre tar hovedfag i matte og fysikk, og når de er ferdige venter attraktive jobber og god betaling i næringslivet. Taperne er elevene i den videregående skolen, og konsekvensen er blant annet det du hører Gløshaugenprofessorene snakke om hver gang de figurerer i mediene: Norske sivilingeniørstudenter har stadig dårligere kunnskaper i matte og fysikk. Så lenge lektormangelen innen realfag er stadig økende, er myndighetene nødt til å gjøre noe med rekrutteringen. Det er lite trolig at flere vil ta hovedfag i matte og fysikk samtidig som de trekker tilbake til læreryrket. Dermed er norsk videregående skole inne i en ond sirkel. Studenttinget ved NTNU foreslår at sivilingeniører skal få lektorstatus dersom de i tillegg tar ett år med praktiskpedagogisk utdanning. Forslaget er like konstruktivt som det er desperat. På den ene siden frir man til sivilingeniørene ved å tilby høyere lønn og status hvis de går inn i læreryrket. Noen vil trolig fristes av kroner mer i lønn enn dagens adjunkt-stilling gir. På den andre siden undergraver man en posisjon lektorstillingen som har rotfestede tradisjoner i norsk skole. De fleste sivilingeniører har tilstrekkelig realfagkompetanse til å kunne undervise på videregående nivå, men det er en nedvurdering av hovedfaget å tro at en sivilingeniør har samme inngående kunnskap som en cand.real. Studenttingets forslag kan vise seg å være meget konstruktivt og fruktbart på kort sikt. Det skal de ha ros for. I et lengre perspektiv blir det imidlertid dårligere realfagsundervisning med en slik løsning. Derfor frykter vi at ordningen ville fungere mer som plaster på en kreftsvulst; den løser ikke de egentlige problemene i norsk skole. Misforstått politikk Styret ved Studentersamfundet må ha misforstått sin rolle som politisk organ. På forrige lørdagsmøte fremmet de et resolusjonsforslag om legalisering av hasj og marihuana. Det paradoksale var imidlertid at flere i styret, inkludert leder Karin Klemetsrud, var mot legalisering. Naturligvis var det flere medier som fattet interesse for saken. Det går ikke upåaktet hen at Studentersamfundet i Trondhjem åpner for legalisering av narkotika. Klemetsrud fikk et gedigent forklaringsproblem idet hun skulle forsvare et forslag hun selv ikke støttet. Motivet om å «skape debatt» er forståelig, men slett ikke argument godt nok. Å drive politikk innebærer nemlig å komme med konstruktive løsninger man har tro på. Rene provokasjonsutspill er ikke Studentersamfundet verdig. 7 Misfornøyde lærerstudenter 8 Jenter drikker stadig mer 12 Klart for rektorvalgkamp 13 Bråk i Kollegiet 14 Valg i studentdemokratiet 16 Lektorstatus for siv.inger? 17 Billig i Pirbadet 4Kvinner er i undertall i lederposisjonene ved NTNU. Bare HFfakultetet har et «forsvarlig» antall kvinner i ledende stillinger. En regnestykke professor Rigmor Austgulen har laget, viser at det vil ta 2280 år før det er likestilling på Gløshaugen. nyheter Få kvinnelige NTNU-ledere 28 Dikt i garderoben Nils Arne Eggen har to mål for høsten. Først å filleriste det italienske fotballaget Juventus foran tjue tusen tilskuere. Deretter å få de samme tjue tusen til å begynne å lese dikt. kultur 40 Mangesidig UKA-teater 43 Anmeldelser 46 Tingenes tilstand: Piggtråd 47 Origami Olympica 48 Motorpsycho er helter i by n feature 23 Aktuelt: Studenters underliv 28 Portrett: Nils Arne Eggen 32 Ny fotoskole i Trondheim 34 Simen sier 36 Vaskebøtter og vievann 38 Morsomt med medisinaksjon 52 Mellom helt og felt Krigsfilm er en sjanger like gammel som filmen selv. Hva er det som gjør at vi fascineres slik av krig på film? Hva er typisk for sjangeren? kulturredaktør featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi maskinansvarlig annonser Heddapedda Fredly Kjersti Nipen Halldor Gjernes Jostein Bajoghli Mathias Molden Anders Hanevik Johannes Daleng Fredrik Dæhli, Erle Katina Fossum og Anita Skagnæs JOURNALISTER André Larsen Avelin, Gudmund Bartnes, Morten Bertelsen, Christin Dammen, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen Erlend Langeland Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Marte Lerberg Kopstad, Harald S. Klungtveit, Karen Moe Møllerop, Øystein Mørkved, Henning Wisth, Beate Solberg, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes FOTOGRAFER Siv Dolmen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Fride Haram Klykken, Hans Martin Momyr og Rikard Nilsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Anna Aune, Torill Henningsen, Jørn Reinert Werner Haabeth, Ola Huseth og Camilla Tanem TEGNERE Christian Hartmann og, Ingvill Stensheim EDB Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Kristian Våle Hansen, Magnar Sveen og Håvard Wigtil OMSLAG Halldor Gjernes (Foto) og Jørn Haabeth (Grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Ove Stapnes og Morten Volan telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. DYRERE FOR MANNEN I GATA: Heretter må du melde deg inn i en spesialgruppe som NTNUI fotball for å få god rabatt på sportsutstyr. Men det gidder kun de færreste (Foto: Hans Martin Momyr) studenter mister superrabatt NTNUI-medlemmer mister muligheten til å handle billig sportsutstyr i Midt-Norges største sportsbutikk. Ledelsen i idrettsforeningen vil heller satse på smale idretter. AV MORTEN BERTELSEN Nær annenhver student ved universitetet er medlem av idrettsforeningen, og det er disse som nå går glipp av 20 prosent avslag på alle varer, egne «handledager» med 25 prosent rabatt, gratis premier, pengestøtte og hjemlån av årets nyheter på sportsfronten hos Lefstad Sport AS. «Studenten i gata» blir ofret for at ledelsen kan gi et bedre tilbud til spesialistene og eliteutøverne i NTNUI. For massen, ikke de få Det var en eventyravtale for studentene, og vi reagerte med stor undring da NTNUI valgte å trekke seg i vår. Jeg tviler på at de vil få et like godt tilbud andre steder, sier markedsansvarlig Pål E. Bygdås ved Lefstad Sport. Vi har hele tiden vært opptatt av at slike rabattavtaler skal være for massen, og ikke for de få. Men vi prøvde å legge tilrette også for smale idretter. Av NTNUIs 8000 medlemmer er de fleste trimmere, ikke spesialister. Her hadde de 1400 kvadratmeter å boltre seg på, men det var tydeligvis ikke nok, hevder Bygdås. «Så godt som» det samme tilbudet Leder for NTNUI, Håvard Brede Gundersen, sier den gamle avtalen tvang medlemmene til handle med Lefstad Sport og ingen andre. Det var uholdbart for gruppene med spesialiserte behov, hevder han. Det er viktig for NTNUI med mest mulig frihet og minst mulig byråkrati. Det gir avtalen med Hank Sport og Löplabbet oss, sier Brede Gundersen. Brorparten av deres 8000 medlemmer er ikke med i noen gruppe, og mister nå rabatt hos en sportsbutikk som hadde «alt». Kommentar? De får så godt som det samme tilbudet nå, men du kan alltid finne eksempler på utstyr som Lefstad hadde og Löplabbet og Hank ikke har, sier Brede Gundersen. Beslutningen om å droppe avtalen med Lefstad Sport ble tatt av gruppelederene i NTNUI tidligere i år. Saken har aldri vært oppe til behandling i foreningens generalforsamling. Men gruppelederene er delt i synet på avtalen. Skaper forskjeller Vi pleier å si at vi er Norges smarteste hockeyklubb, men det hjelper ikke så mye når du er i tredje divisjon uten mulighet til å rykke opp. Sponsorene renner oss ikke akkurat ned, sier Svein Robøle, leder for NTNUIs hockeylag «Flyers». Med et snes medlemmer, ni kamper i sesongen og ditto økonomi er hockeygruppa avhengig av at store NTNUI kan forhandle på deres vegne. Alle savner vel Lefstad-avtalen. Det gjør ikke gutta i fotballgruppa. Med sine 150 medlemmer, fem lag og stort utstyrsforbruk er de attraktive på sponsormarkedet. Lefstad klarte aldri å matche avtalen vi forhandlet frem, sier Terje Landsgård, leder for fotballgruppa. Det er nå ski- og sykkelbutikken Hank Sport AS i samarbeid med skobutikken Löplabbet AS som overtar avtalen. Rabatten vil ligge på 10 til 20 prosent. Vi dekker mye av behovet i NTNUI, men ikke spesialistgrenene, sier butikksjef Frank Fiske ved Löplabbet.UD Nyheter 3

3 Hadde det ikkje vore for Historisk- Filosofisk Fakultet (HF) ville NTNU hatt rundt fire prosent kvinnelege valde leiarar. NTNU er verst på likestilling i Universitets-Noreg. AV HÅVARD HAMNABERG Mellom dekanar og instituttleiarar ved NTNU er det langt mellom kvinnene. Ei opptelling Under Dusken har gjort, viser at berre HF har ein balanse mellom kjønna i dei valde leiande stillingane. På HF er 14 av 29 valde leiarar kvinner, medan medisin ikkje kan vise til ei einaste kvinne. Dette er sjølvsagt altfor dårleg, seier assisterande universitetsdirektør og leiar i Likestillingsrådet for NTNU, Peter Lykke. Dei valde leiarane er instituttleiarar/- nestleiarar og dekanar/prodekanar. Desse er valde av og mellom dei vitskapleg tilsette på instituttet/fakultetet. Fordi desse ikkje utgjer utval kan ikkje likestillingslova nyttast. Ho krev at det må vere minst tre medlemmer i eit offentleg råd eller utval før kvoteringsreglar er aktuelle. HF-kvinner bergar NTNU «2280 år til likestilling» Dersom utviklinga held fram som ho har gjort dei siste 20 åra, tek det 2280 år før det er like stor del kvinnelege professorar som det er kvinnelege studentar på Gløshaugen. På HF vil det berre ta 76 år. Akademia er ein maskulin institusjon, seier Rigmor Austgulen, tidlegare prorektor og professor ved Medisinsk Fakultet. Ho har rekna på kor lang tid det vil ta å få likestilling i akademia. Dette for å vise at det er naudsynt med radikale tiltak for å endre situasjonen. Austgulen undrar seg ikkje over tala Under Dusken presenterer, som viser at få kvinner vert valde til leiande stillingar. Eg er ikkje overraska, men sjølvsagt heller ikkje nøgd. Festtalar og intensjonar er ein ting, endring krev meir. Av ulike grunnar ender ein stort sett opp med å velje menn. Men kvifor er medisin så ille? Det er jo ingen kvinner i leiande stillingar hos dykk. Teologi og medisin er inkarnasjonen av den maskuline tilnærminga. Når ein innførte moderat kjønnskvotering på 70-talet, var det teologi og medisin som slo revers og sette seg mot. Her hos oss er forklaringa ei blanding av «ånda i veggen», og at kvinnebølgja på medisin ikkje har rukke så langt enno. Når eg byrja på medisin var det tre prosent kvinner, i haust er det vel rundt 60 prosent. Men det er ingen garanti at det er mange kvinner på eit studium. Det har Austgulen illustrert med reknestykket sitt, som viser kor lang tid det tar før det er samsvar i kvinnedel mellom studentar og professorar. Austgulen viser at det for teknologifaga vil ta 2280 år, for medisin 796 år. Dei frie faga kjem betre ut, med 234 år for realfag, 115 år for samfunnsvitskap og berre 76 år for humaniora. Dette er ikkje eksakt vitskap. Det er mange faktorar rundt oss som også påverkar tilhøvet mellom kjønna i akademia. Tala gjev likevel ein god indikasjon på kor treigt systemet er. Det er ingen garanti at tida går. Vi kan ikkje forvente at dei kvinnene som studerer medisin i dag vil klare å endre mannsbastionen utan vidare. Difor trengst radikale tiltak som øyremerka professorat og post-doc-stillingar, avsluttar Austgulen.UD Få kvinnelege professorar NTNU er den verste i universitetsklassen når det gjeld kvinnedel mellom dei vitskapleg tilsette. Likestillingsrådet ved NTNU har som mål for 2001 å auke kvinnedelen mellom professorane til ti prosent. I dag er berre 8,4 prosent professorane ved NTNU kvinner. Universitetet i Oslo trakkar til med norsk a vrekord: 16,7 prosent, medan Bergen og Tromsø presterer 13,4 prosent og 9,2 prosent. Dette er situasjonen i eit Noreg der 54 prosent av universitetsstudentane er kvinnelege. Peter Lykke skuldar på tradisjonen: Sivilingeniørutdanninga, som er ein stor del av NTNU, har vore mannsdominert så lenge ho har eksistert, og er det framleis. Dette gjer at NTNU kjem dårleg ut i ei slik samanlikning. Det pågår eit arbeid med dette ved universitetet, men det er eit komplisert arbeid som krev langsiktig tenking. Kvinneleg leiing ved manneuniversitetet Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein sit på toppen av ein svært mannsdominert organisasjon. Ho er klår over, og uroa over situasjonen. Vi arbeider kontinuerleg med spørsmålet. Det er viktig med langsiktig arbeid, ikkje berre med direkte tiltak, men også med tanke på å endre kulturen ved teknologifaga slik at også kvinner kjenner seg heime der. Marknadsføringa av NTNU er viktig. Språket og den kulturen marknadsføringa uttrykkjer må vere inkluderande for begge kjønn. Skarstein har ikkje sjølv hatt problem med å vere kvinne i toppleiinga ved universitetet. Av og til tenkjer eg at eg blir vurdert ut i frå at eg er kvinne, men eg prøver å ikkje tenkje så mykje på det. Det er to sider ved problematikken, og det viktige er å byggje bru mellom kjønnskulturane. Skarstein inviterer alle kvinner og jenter til å bidra med sine ressursar, også utover studier og forsking, fordi ho trur dei har noko å bidra med i systemet. Totalt sett vil eg seie at det ikkje er noko problem å vere kvinne ved NTNU, avsluttar Universitetsdirektøren.UD MASKULINT UNIVERSITET: Rigmor Austgulen er ein av få kvinnelege professorar ved NTNU. (Foto: Mathias Molden) Talas tale Oversikt over valde leiarar ved NTNU, fordelt på kjønn. (Kjelde: Tala gjeld dekanar/prodekanar og instituttleiarar/- nestleiarar valde i Under Dusken tek atterhald om det kan ha skjedd endringar sidan valet. Valperioden er tre år. Rektor og prorektor er også talde med. Fakultet Menn Kvinner APB 12 1 BM 17 - ET 11 - FIM 7 1 GEO 6 - HF VM 7 - SVT 16 3 MED 16 - MAS 14 - MAR 10 - KB 12 2 Rektor/Prorektor 1 1 SUM Relativt 86.7% 13.3% Medan vi ventar på Giske Den nye høgskule- og universitetslova som skal komme i kjølvatnet av Mjøs-utvalet, vil innføre tilsetting av instituttleiarar i staden for val. Dette opnar for bruk av tenestemanns- og likestillingslova. Sjølv om det nok ikkje har vore nokon hovudintensjon, kan den nye høgskule- og universitetslova bli eit viktig verkty til å fremje likestilling ved universitetet. Blir det tilsette instituttleiarar får vi nye moglegheiter, men det er vanskeleg å seie korleis det vil slå ut for likestillinga, seier likestillingssjef ved NTNU, assisterande universitetsdirektør Peter Lykke. Kanskje kan morgondagens kvinnelege studentar få auka sjansane sine til å treffe ein kvinneleg professor, endåtil ein leiar som er kvinne. 4 Nyheter Nyheter 5

4 Splittet mot sin vilje Lærerstudentene på Rotvoll føler seg lurt. Kun to uker før skolestart fikk de beskjed om at den sammensveisede klassen ble spredd for alle vinder. AV SÆBA BAJOGHLI 14 dager før semesterstart fikk lærerstudent Marit Kirknes ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) et mindre hyggelig brev i postkassa. Beskjeden var kort og grei: Klassen deres blir splittet. Hadde vi fått vite dette tidligere kunne vi ha forberedt oss. Det er uholdbart å sende ut et kort brev til en klasse med 30 studenter rett før skolestart. Én linje stod det i brevet, fnyser Kirknes. Både hun og hennes tidligere klassevenninner Siri Haugum og Lisbeth Lie er frustrerte over måten skoleledelsen har behandlet dem på. En ting er at de bestemmer seg for å dele opp klassen vår. Men når de ikke forteller oss om planene på forhånd, og er lite samarbeidsvillige i ettertid, er det ikke rart vi blir sinte, sier Lisbeth, som var tillitsvalgt i klassen. Tar selvkritikk For ett år siden havnet allmennlærerstudent Marit i samme klasse som realfaglærerstudentene Siri og Lisbeth. Jentene ble meget skeptiske da de fant ut at halve klassen deres bestod av fremtidige allmennlærere, og andre halve av realfaglærerstudenter. Men ettersom de to første årene på lærerstudiet er likt for både allmenn- og realfagsstudentene, var ikke det noe problem. Ifølge jentene rakk klassen å bli veldig sammenspleiset forrige skoleår. Derfor var skuffelsen stor da brevet dalte ned i postkassen deres i begynnelsen av august. Men dere ville jo blitt splittet til neste år uansett? Ja, men det er måten dette ble gjort på. Vi har fått lite tilbakemeldinger fra administrasjonen i ettertid om hvorfor dette skjedde, sier Marit. OPPRØRTE LÆRERSTUDENTER: Ledelsen har verken vært spesielt behjelpelige eller gitt oss tilstrekkelig informasjon om hvorfor klassen vår ble splittet, sier Marit Kirknes (bak til venstre). (Foto: Hans Martin Momyr) Etter mange telefoner fikk de tre frustrerte studentene svar fra avdelingsstyret med informasjon om hvorfor klassen måtte deles opp. Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk tar selvkritikk for måten de har behandlet studentene på i denne saken. 27. april var saken oppe i avdelingsstyret som en informasjonssak. Ettersom ingen protesterte når det gjaldt å spre klassen over de andre klassene, besluttet vi å gjennomføre det fra i høst, sier avdelingdirektør Arnulf Omdal. Hvorfor informerte dere ikke klassen om planene deres når dere visste hva som kom til å skje allerede i slutten av april? Det hadde vi ingen grunn til ikke å gjøre. Jeg skal være den første til å beklage det som har skjedd. Vi undervurderte åpenbart de reaksjonene som studentene ville få i forhold til denne endringen, beklager Omdal. Svekket tillit Ifølge Omdal var det økonomiske årsaker som førte til at klassen måtte splittes. Han forteller at det ble ledige plasser på flere av de rene allmenn- og realfagslærerklassene. Det ville vært økonomisk uforsvarlig av oss å fortsette med en blandingsklasse når det var plass til studentene andre steder, sier avdelingsdirektøren. Marit, Siri og Lisbeth har forståelse for at styret må ta økonomiske hensyn. Men til tross for Omdals beklagelse, tror studentene fortsatt det var taktiske hensyn fra administrasjonens side som gjorde at de fikk beskjed så sent. Når de behandler studentene sine på en så useriøs måte, blir ikke tilliten til avdelingsstyret bedre av en beklagelse, konstaterer Marit Kirknes.UD NEWS IN BRIEF Few women in leading positions at NTNU Female Deans and Heads of Departments are far and few between at NTNU. A survey Under Dusken recently conducted, shows that if it had not been for the Faculty of Humanities, the percentage of elected female leaders would be a mere four percent. At the Faculty of Medicine there are no female leaders whatsoever. This is not an ideal situation, says Assistant University Director at NTNU, Petter Lykke. He is also the head of a group at NTNU that works to insure equal opportunities. End of Student Discount More than 8000 members of the student union s sport society NTNUI are no longer entitled to a 20 percent discount at Central Norways s biggest sports supplier, Lefstad Sport AS. Leaders of the sport society say they decided to ditch the deal because it didn t cater for the needs of mountaineers and indoor hockey players. Alcoholic students? A recent survey concludes that girls aged 15 to 20 have doubled their alcohol intake over the past five years, to a consumption of fire litres of pure alcohol a year. Males have also increased their intake, though not as much. They drink about six litres a year. People party the most when in their twenties, and there s no reason to assume that students drink less than other young people, says drug researcher Astrid Skretting. Nyheter 7

5 Vi drikker mer En fersk undersøkelse viser at jenter har doblet sitt alkoholforbruk. Snart drikker de like mye som guttene. AV GUDMUND BARTNES En undersøkelse gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at ungdom generelt drikker mer. Jenter mellom 15 og 20 år doblet forbruket sitt til fire liter ren alkohol per år, mot to liter for fem år siden. Gutter drikker drøyt seks liter ren alkohol i året, men økningen er ikke like markant som hos jentene. Astrid Skretting, forsker i SIRUS, mener at undersøkelsen viser en trend som også gjelder unge over 20 år. I starten av 20-årene er mange med på den heftigste festingen i løpet av hele livet, det er derfor ingen grunn til å tro at økningen ikke gjelder for dem også, sier Skretting. Hun forteller videre at SIRUS har sett en generell økning i bruk av illegale så vel som legale rusmidler blant ungdom. Det kan virke som om det er en vridning i ungdomskulturen mot mer festing, og det gjelder i høyeste grad studenter også, sier hun. Fest på Nordre I forbindelse med opptak til diverse linjeforeninger må mange nye studenter gjennom harde strabaser. Strabasene inkluderer ofte alkohol. Lørdag 1. september hadde bygningslinjens forening, H.M. Aarhønen, opptak på Nordre gate. Fulle studenter drakk øl åpenlyst i gågaten hele dagen. Som en del av opptaket var noen av de omlag 100 studentene kledd kun i undertøy og satte på sin spesielle måte farge på sentrum. Å legge opptaket til Aarhønen til Nordre gate er en gammel tradisjon, vi visste det ville bli drikking, men det var likevel aldri alkoholen som var i fokus. Det sosiale, både for førsteklassingene og forbipasserende som kunne ta del i opplegget vårt på flere av postene, var det vi vektla, sier leder i linjeforeningen, Christian Søgaard Jensen. I tillegg til en annen fokus enn alkoholen, hadde styret tenkt igjennom konsekvensene ved eventuell overdreven fyll. De som ble veldig fulle fikk en straff ved en senere anledning. De måtte drikke en hjemmelaget drikk, uten alkohol, for å bli tatt opp i foreningen. Dessuten sa politiet i fra til oss at de ville slå ned på det de mente var for drøyt, sier Jensen. Linjeforeningenes fester har muligens vært med på å øke gjennomsnittsforbruket av alkohol hos studenter, men A/F Smørekoppen, maskinstudentenes linjeforening på Gløshaugen, mener at det ikke oppfordres til drikking fra sentralt hold i foreningene. Om noen studenter vil drikke, for eksempel under opptaket, er det helt og holdent opp til dem selv. Vi oppfordrer likevel til ikke å gjøre det. Det er en helt bevisst politikk fra oss, fordi det er ikke ønskelig å ha fulle studenter rundt om på postene, som blant annet innebærer å krype nedover stripa på Gløshaugen, sier styremedlem Kathrine Wiik. Moro uten sprit Fadderopplegg med alkohol i bildet kan gjøre at de som ikke drikker faller utenfor. Den kristne foreningen Laget har alternative opplegg for dem. Det kan være litt vanskeligere å komme inn i et klassemiljø hvis du ikke drikker. Å drikke seg full sammen er likevel ikke den eneste måten å bli kjent med andre på. Vi har et alternativ i Laget som strekker seg over den første måneden i semesteret. Her arrangerer vi fotballturneringer, utflukter og mer seriøse ting. I tillegg avslutter vi måneden med en helgetur der omtrent 100 personer deltar, sier styremedlem Håvard Austefjord. Når det gjelder trondheimspolitiets erfaringer med berusede studenter er de både og. Enkelte studenter oppfører seg til tider som en pest og plage. I stedet for å høre på oss når de er fulle og beveger seg på kanten av loven, begir de seg ut i store akademiske diskusjoner med våre patruljer. Vi har også til tider hatt forholdsvis mye problemer med studenter som drikker på offentlige steder, sier Jan Ruderås, politiinspektør ved ordensavdelingen ved Trondheim politikammer. Politiet i Trondheim har for øvrig merket lite av det økte alkoholforbruket.ud MER FEST: Starten av 20-årene er perioden i livet det festes mest. Mye av det sosiale ved studenttilværelsen er basert på alkohol og andre rusmidler. (Foto: Christin Hagen) Fire førsteårsstudenter om rus Av Harald S. Klungtveit og Siv Dolmen (Foto) Sammy Forås 19 år, ex.phil./ex.fac., NTNU Dragvoll Har det blitt mye heftig festvirksomhet nå i starten av studieåret? Litt. Har vært på Samfundet på immatrikuleringsfest, ellers en god del på byen. Jeg har jo bodd her i byen i noen år, og er jo kjent med utestedene. Ute ofte? Nei, egentlig ikke. Eller, jaa... hehe... Hver helg, noen tirsdager, fredager, en del midt i uka. Jo, det blir ganske ofte, da. Drikker jentene like mye som gutta? Ja! Kanskje mer! Tror ikke det er noen stor forskjell der. Hehe. Hva er forholdet ditt til narkotika? Kjenner du mange som ruser seg på andre ting enn alkohol? Ja, kjenner mange som bruker hasj. Tror det blir mer og mer av det. Men har ikke prøvd selv. Hva med legalisering av cannabis? Er det veien å gå? Ja, det er jeg for. Kjenner så mange som bruker det, og det ser jo ut som de klarer seg fint. Så... hvorfor ikke? Øystein Mogstad 20 år, 1. klasse elektro, HiST Har det vært mye festing de første ukene som student i Trondheim? Det har blitt litt. Jeg var på immatrikuleringsfest, og har vært litt på kjellere og andre arrangementer. Hvor ofte drikker du? Nja... én gang i uka stort sett. Men det har blitt litt mer etter hvert, da. Drikker gutter mer eller mindre enn jenter? Vil ikke legalisere cannabis Samfundet bestemte seg for ikke å legalisere cannabis på lørdagsmøtet 8. september. Jeg er overrasket over at majoriteten av Storsalen gikk for det første resolusjonsforslaget. Den politiske gnisten blant studenter er borte og Studentersamfundet undergraver den frie akademiske tanke når de bekymrer seg for signaleffektene ved et eventuelt standpunkt for legalisering av cannabis, sier journalist i Morgenbladet og innleder under debatten, Morten Andreas Strøksnes. Resolusjonsforslaget som vant sa følgende: «Samfundet krever at kampen Mer, tror jeg, ja. Kan nok si det. Hehe. Hva med andre rusmidler? Kjenner andre som bruker en del andre ting, men har ikke prøvd noe selv. I helga hadde samfundet lørdagsmøte om hasj. Er du for eller imot legalisering av cannabis? Det kommer an på en del ting. Jeg ser både positive og negative sider ved det, men tror kanskje det er nok med ett onde. Tror hasj blir mer utbredt hvis det blir legalisert, og da kan nok også brukerne bli yngre enn før. mot narkotika må intensiveres gjennom økte bevilgninger til forskning på rusmidler og forebyggende arbeid. Politikere satser ofte på tiltak som synes, heller enn de som virker, og vi krever en satsning på tiltak med dokumentert virkning». Morten Andreas Strøksnes snakket selv varmt for legalisering av cannabis. For dette standpunktet møtte han stor motstand blant andre debattanter. Særlig politiets representant, Rolf Øien, var kritisk. Strøksnes viser en altfor naiv holdning til problematikken rundt legalisering. Det er en sammenheng mellom bruk av hasj og tyngre narkotiske stoffer. Ikke nødvendigvis en direkte Maria Serafia Fjellstad 18 år, 1. klasse medisin, NTNU Hvordan har festingen vært i begynnelsen av semesteret? Jeg har ikke vært med på så mye egentlig, men det har jo vært veldig mye som har foregått. Det var jo dåp for de nye i går, for eksempel. Hvor ofte unner du deg alkoholholdige drikker? Jeg drikker ganske sjelden. Men når jeg først drikker nå, så drikker jeg mye. Er det noen forskjell på alkholforbruket til gutter og jenter? Tror guttene drikker en del mer, men jentene blir like fulle. Hehe. Gutter Hvordan har den første tiden som student vært med tanke på alkohol? Det ble ganske mye festing i begynnelsen, med forskjellige «bli-kjentopplegg». Det har jo forbedret det sosiale en del. Hvor ofte drikker du? Det blir det vel rundt én gang i uka. Fester ikke så mye mer enn før jeg kom hit, egentlig. sammenheng, men nesten alle misbrukere av tyngre stoffer begynner narkotikakarrieren med hasj, hevdet Øien i sitt innlegg. Samfundet-leder Karin Klemetsrud var i likhet med Øien imot legalisering. Hun var derfor fornøyd med resultatet. Det var vanskelig å bestemme seg for om jeg skulle stemme for eller mot legalisering av cannabis. Jeg stemte mot. Nå skal vi i Styret jobbe med å fremme innholdet i den første resolusjonen, som ble vedtatt. Vi vil forsøke å dra i gang en offentlig mediedebatt og rette fokus blant annet mot økt forskning på hvilke forebyggende tiltak som virker, sier Klemetsrud.UD tåler jo litt mer. Kjenner du mange som bruker andre rusmidler? Det er få jeg kjenner som har brukt noe, men det går kanskje mest på min omgangskrets. I forbindelse med Samfundets lørdagsmøte om cannabislegalisering, lurer vi på ditt syn på saken? Jeg kunne vært for dersom det hadde fungert, ført til en bedring, men det tror jeg ikke det gjør. Legalisering av cannabis vil bare føre til en ny legalisering av noe annet, og sånn vil det fortsette. Jeg er imot, absolutt. Tone M. Ulseth 20 år, 1. klasse Energi og miljø, NTNU Gløshaugen Narkotika da? Kjenner du noen som bruker stoff? Jeg bruker ikke noe selv. Kjenner til noen som bruker hasj, men har ingen nære venner som gjør det. Hva synes du om legalisering av cannabis? Jeg er imot. Har egentlig ikke gått så mye inn i saken, men det må settes en grense. Hvis hasj legaliseres, strekkes jo grensen lenger og lenger. 8 Nyheter Nyheter 9

6 Har du noe du vil kjøpe eller selge? legg inn din annonse gratis på eller sjekk ut annonsene som ligger inne.

7 I forrige nummer skrev Under Dusken at rektor Emil Spjøtvoll, med store deler av Kollegiet i ryggen, ønsket å tilby Vigdis Moe Skarstein fast ansettelse. Universitetsdirekøtren er per i dag ansatt på åremål, og stillingen skal lyses ut på ny hvert sjette år. Sjøtvoll vil endre regelverket og gi Skarstein fast stilling, for å beholde henne ved universitetet. Saken var oppe ved kollegiemøtet 29. august, og ble unndratt offentligheten. Kranglet i Kollegiet Faksimile fra forrige utgave av Under Dusken. TRENGER STØTTE: Eivind Hiis Hauge samler tankene i debatt med Kathrine Skretting. FIM-professoren frir til siv.ing.-miljøet når han nå går til kamp for rektorvervet. (Foto: Halldor Gjernes) Klare til kamp HEMMELIGHOLDER: Medisinkandidat Tore Syversen vil ikke si hvorfor han vil bli rektor, og heller ikke noe om hvem som er hans prorektorkandidat. - Vent til 12. september, sier Syversen.(Foto: NTNU Info) LIKER DEBATT: Kathrine Skretting benytter enhver mulighet til å markedsføre sitt rektorkandidatur. Som nåværende prorektor har hun bred debatt-erfaring. (Foto: Halldor Gjernes) Da det ble kjent at universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein skulle få fast NTNU-jobb, ble det bråk i Kollegiet. Alle skjønte at dette ikke skulle komme ut, sier rektor Emil Spjøtvoll. Her er kandidatene til høstens rektorvalg på NTNU. Denne uka braker valgkampen løs. AV MORTEN BERTELSEN OG SÆBA BAJOGHLI Nå har medisin-kandidat Tore Syversen også funnet en prorektor, og dermed har Valgkomiteens leder Gunnar Bovim lyktes med å finne tre rektorkandidater til høstens valg. Da Under Dusken gikk i trykken, ville ikke Syversen ut med hvem han har fått med seg. Kan du avkrefte at du har funnet en prorektorkandidat? Nei, det kan jeg ikke. Hvorfor er du så hemmelighetsfull når både Skretting og Hiis Hauge har stått frem med sine prorektorkandidater? Jeg mener vi kan vente til valgkampen starter. Og det gjør den først den 12. september, var Syversen kommentar. 5. november velges ny NTNUrektor. Fristen for å melde sitt kandidatur går ikke ut før 15. oktober, så det er forstatt mulig at flere kandidater dukker opp. Tjuvstartet valgkampen Forrige helg tjuvstartet Kathrine Skretting og Eivind Hiis Hauge rektorvalgkampen foran et tjuetall studentpolitikere på Klæbu. Der var de enige om å være enig i det meste. Det er vanskelig å finne polariserende saker her, sa rektorkandidat Eivind Hiis Hauge om sin motstander Kathrine Skrettings presentasjon overfor Studenttinget (STi). Det skulle senere vise seg å bli dekkende for det halvannen time lange morgenmøtet. Skretting møtte kun motbør da hun tok til orde for å gi fakultetene mer makt. Det fikk Hiis Hauge til å uttale: Her ligger forskjellen mellom oss. Gløshaugen-professor Eivind Hiis Hauge er leder for Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. Sammen med prorektorkandidat Julie Feilberg fra Institutt for anvendt språkvitenskap skal han prøve å kapre rektorstolen den 5. november. Det skal også prorektor Kathrine Skretting, som er professor i film, fjernsyn og video ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Hun har med seg leder for Institutt for klima- og kuldeteknikk, Ingvald Strømmen. Toksikologiprofessor Tore Syversen fra Institutt for klinisk nevrofag vil presentere sin prorektorkandidat onsdag 12. september, når rektorkandidatene offisielt presenteres. STi har invitert samtlige kandidater til uformelle samtaler før valget. Det er ennå usikkert om STi som organ vil støtte en enkelt kandidat.ud AV GØRIL FORBORD OG HARALD S. KLUNGTVEIT Regelverket sier klart i fra om at saker som angår personer er konfidensielle. Her var det riktignok ingen saksmappe, bare en ringerunde. Alle de andre jeg snakket med skjønte godt at saken ikke skulle snakkes om, sier Spjøtvoll, med klar adresse til Trond Andresen. Rektor legger ikke skjul på at han er irritert over at saken kom opp. På siste kollegiemøte ble folk sendt på gangen mens de ordinære representantene hadde en intern diskusjon. Her var temperaturen svært høy, og det er liten tvil om at Trond Andresen er upopulær i Kollegiet. Han har lenge vært kritisk til Vigdis Moe Skarstein, og fikk kjeft for å ha plapret om rektors planer. Kun PC, ikke MAC NTNU har inngått en bedriftsavtale om PCer til studenter. Det dreier seg om to typer, en bærbar og en stasjonær. Det vil ikke bli forhandlet om avtaler for MAC AV ØYSTEIN MØRKVED I disse dager er den nye PC-avtalen for studenter klar. Tilbudet inneholder to forskjellige PCer, en bærbar og en stasjonær, begge til rundt kroner, samt noe tilleggsutstyr. I følge leder for orakeltjenesten, Siv Monica Runde, er det en meget god avtale, og hun er spesielt fornøyd med tilbudet på bærbar PC. Personlig synes jeg det er ganske utrolig at man er nødt til å låse brukerne til PC, sier amanuensis Terje Rydland ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Det går på å ha et tilbud til alle, ikke bare til de som gjør det som en eller annen har bestemt. Runde mener at det ikke er aktuelt å inngå bedriftsavtaler for å kunne gi studentene gode MAC-tilbud. Grunnen er at Organisasjons- og omstillingsutvalget ved NTNU (ORGUT) for en tid siden gjennom et ITstandardiseringsprosjekt gikk bort fra sentral støtte til MAC. På grunn av dette mener man at det ikke er riktig å promotere Mac for hjemmebruk. ORGUT mener at med færre modeller og leverandører får man mindre administrasjonskostnad for NTNU og for leverandør. Rydland er uenig i dennne konklusjonen Ser du for deg at det kan oppstå et monokulturproblem? Det kan være greit å bruke mer enn ett system for å unngå problemer, men det er ikke bare dette det gjelder. Det at man sørger for å ha alternativer er viktig for konkurransen, som innvirker på både priser og utvikling. Det er ingen som tjener på at man ikke har MAC på universitetet, avslutter Terje Rydland.UD Trond Andresen mot resten Spjøtvoll står uansett fast på at han vil endre regelverket for å sikre Vigdis Moe Skarstein fast stilling. Dette fordi han MIDTPUNKT: Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein er både omstridt og høyt respektert. (Foto: Rikard Nilsen) IRRITERT: Rektor Emil Spjøtvoll legger ikke skjul på at han er irritert over at Trond Andresen plapret. (Foto: Jørgen Binningsbø) mener universitetsdirektøren er så dyktig at NTNU må gjøre alt for å beholde henne. Studentrepresentant Trine Viken Sumstad hadde ikke noe problem med å skjønne at saken var konfidensiell, selv om det ikke ble sagt direkte på telefonen. Jeg anser det som fryktelig synd og svært beklagelig. Jeg føler at det går utover enkeltpersoner. At noen er kritisk til universitetsdirektørens person og gjør en sak rundt hennes stilling til en diskusjon om hennes person, er helt forkastelig, sier Sumstad. Også Siri Beate Hatlen, ekstern representant i Kollegiet, mener det er helt normalt at saken ble unntatt offentlighet. Selvsagt kan en gjøre en vurdering i hver enkelt sak, det er alltid to sider, man må samtidig ta hensyn til enkeltpersoner, mener hun. Hatlen forteller også at hun og den andre eksterne representanten støtter den sittende Universitetsdirektøren. Jeg tror også store deler av Kollegiet er enige i det, uten at jeg kan gå inn på stemmegivningen, avslutter hun. Vi er ikke i Nord-Korea! Trond Andresen ser ingen grunn til at saken er unntatt offentlighet, men sier til Under Dusken at han tror innholdet i stemmeforklaringen han ga på det omstridte møtet er en medvirkende årsak. I OPPOSISJON: Kollegierepresentant Trond Andresen har lenge vært kritisk til Vigdis Moe Skarstein. Nå får han kjeft for å ha brutt spillereglene. (Foto: Sara Odén) Han gir også uttrykk for at rektor aldri fortalte ham at den omtalte telefonrunden var konfidensiell. Det er liten tvil om at den kontroversielle representanten er misfornøyd med Kollegiets trang til hemmelighold. Jeg kan ikke forstå at dette pipet fra en enkeltperson i klart mindretall i Kollegiet er noe stort problem. Vi er ikke i Nord-Korea, hvor det kreves monolittisk opptreden fra styrende organer, raser Andresen. Når du sitter i en toppstilling i Staten, må du regne med å bli evaluert. Det er en del av pakka, mener han.ud 12 Nyheter Nyheter 13

8 Ripe i lakken Nok en gang har studenttingsleder Ivar Munch Clausen kjempet mot studentdemokratiet - og tapt. Studentene vil trolig miste en av tre kollegierepresentanter ved nyttår. Skjer dette reduseres studentenes innflytelse betraktelig, men likevel ønsket ikke vår øverste leder å jobbe for å beholde den tredje studenten i Kollegiet. Har du glemt at det er studentene du representerer, Ivar? Under Studenttingets (STi) møte i forrige uke ga Munch Clausen klar beskjed om at det ville virke uprofesjonelt overfor administrasjonen å gå tilbake på et tidligere vedtak. Tidligere i år vedtok studentene i Kollegierådet å gå inn for to studentrepresentanter, slik det vil bli i den nye kollegiesammensetningen. Nå har de imidlertid fått vite at det finnes en mulighet til å styrke studentenes posisjon i Kollegiet. Men denne anledningen ville ikke Munch Clausen benytte seg av. Han mente det ville virke amatørmessig overfor Kollegierådet å gå tilbake på sitt tidligere standpunkt. Studenttingslederen mente slaget var tapt uansett, og at STi ville få en ripe i lakken ved å kjempe for å få tre studenter inn i universitetets viktigste råd. Heldigvis var Munch Clausen alene om å ville gi opp kampen for økt studentinnflytelse. Samtlige STi-medlemmer stemte nemlig imot studentenes øverste leder. Ivar Munch Clausens problem er at dette ikke er første gang han stemmer i mot studentdemokratiet. Også ved forrige korsvei, da Studenttinget debatterte studentenes stemmerett ved rektorvalget, landet han på feil side ved å foreslå å frata studentene stemmeretten ved høstens rektorvalg. Nå ser det imidlertid ut til at det er studenttingslederen som har fått en ripe i lakken. Det er ingen tvil om at Ivar Munch Clausen er en dyktig studentpolitiker og at han gjentatte ganger har jobbet aktivt for å forbedre studentenes situasjon. Dette ble blant annet tydeliggjort i forbindelse med årets boligsituasjon, der Clausen fortsatt kjemper for å skaffe flere studentboliger til trondheimsstudentene. Derfor var det meget overraskende da han gikk inn for å virke «profesjonell» overfor administrasjonen i stedet for å tale studentenes sak under STis møte. Det må da være bedre å kjempe for studentene enn å stå på go fot med universitetsledelsen? Har Ivar Munch Clausen glemt de NTNU-studentene han skal representere? På STi-møtet uttalte kollegierepresentant Janne Pedersen at hun ikke «ser det sterke argumentet med uprofesjonalitet. Vi er studentpolitikere. Vi jobber for studententenes beste!» Det bør du også gjøre, Ivar. KOMMENTAR Sæba Bajoghli Slik får studentene makt Studenter har faktisk makt på universitet. Du kan være med å bestemme hvordan din hverdag som student skal bli. Om du stiller til valg for Studenttinget eller Kollegiet. AV MARTE LERBERG KOPSTAD Jeg ble bare kastet inn i det. Jeg hadde noen venner som bad meg komme på et allmøte. Jeg visste ingenting om Studenttinget, men plutselig var jeg valgt inn, sier Anne Herseth, representant fra historiskfilosofisk fakultet. Hun ble tatt inn under et suppleringsvalg midt i en periode, og angrer ikke. Nå har jeg faktisk fått ganske god oversikt over hvordan universitetetssystemet fungerer, sier hun. Axel Tideman går på datateknikk. Han kom også rett inn i Studenttinget som fersk student. Nest etter rock og kvinnfolk har jeg alltid vært veldig opptatt av å engasjere meg i ting. Jeg vil gjerne være med å påvirke. Derfor synes jeg Studenttinget hørtes spennende ut. Studenttinget er det øverste studentorganet ved NTNU og jobber opp mot universitetet i saker som angår studenter. I tillegg jobber det på nasjonalt plan overfor sentrale myndigheter og politikere. Frist: 1. oktober Både Anne og Axel er snart ferdig med sine første perioder i Studenttinget og det er tid for å gi muligheten til nye studenter. Fristen for å melde sitt kandidatur er 1. oktober. Studenttinget har 25 representanter. En til to personer blir valgt fra de fleste fakultetene, mens HF og SVT skiller seg ut med henholdsvis fire og sju. Studenttinget er delt i arbeidsgrupper og både Anne og Axel har jobbet med profilering og synes det har vært mest spennende. Axel skal reise til utlandet og gir seg med studentpolitikk, mens Anne er fristet til å fortsette. Jeg har lyst, men samtidig er det viktig at nye slipper til, sier hun. Innflytelsesrike studenter Studentrepresentantene blir tatt seriøst og har stor innflytelse i Kollegiet. Det er kanskje det som har overrasket meg mest, sier Janne Pedesen, avtroppende kollegierepresentant. Engasjert og med visjoner for hvordan universitet skal bli. Det mener hun er det viktigste for kommende studentrepresentanter. Tradisjonelt er det folk fra studentdemokratiet som stiller til valg, men vi håper at andre også vil stille. Det er ingen problem å sette seg inn i ting etter hvert dersom man er lærevillig og innstilt på gjøre en god jobb, hevder Janne. Selv visste marinstudenten knapt hva Kollegiet var før hun stilte. Etter snart et år i vervet mener hun at hun har vært med på å få til ting som har betydning for studentene. Janne gikk til valg på internasjonalisering og studiekvalitet. Valgløftene har hun prøvd å holde. Studentrepresentantene har jobbet frem en avtale som gir studenter rimelige bærbare PCer med skikkelig garanti og oppfølging. Universitetets internasjonale strategi er også noe som vi har i fokus og som studentene vil merke. Samtidig har vi vedtatt 1,83 millioner kroner til en gruppe som skal arbeide med å implementere undervisningsstrategier. Det vil si mer penger til studiekvalitet. Det vil også studentene merke, sier hun. Kamp om kollegierepresentanter Kan studentene likevel få tre representanter i det nye Kollegiet? Studenttinget vil jobbe for dette, selv om leder Ivar Munch Clausen går sterkt i mot. Departementet har gjort det klart at en person med studenttilknytning vil stå sterkt som en av fire eksterne representanter. Hvorfor kan vi ikke da studentene selv velge denne? spurte kollegierepresentant Janne Pedersen. På forrige studenttingsmøte la hun fram et forslag om at Studenttinget (STi) skulle kjempe for å beholde tre representanter i Kollegiet fra nyttår. Dette fikk Pedersen gjennomslag for, til tross for motstand fra STi-leder Ivar Munch Clausen. NTNU kan bli unntak Departementet har gått inn for en kollegiesammesetning med bare to Håper på reelle valg Til studenttingsvalget er det bare å melde sitt kandidatur over internett. Kollegiekandidater må imidlertid bli nominert av tre til ti studenter og deretter bekrefte sitt kandidatur. De fleste blir oppfordret til å stille ved personlig kontakt, ofte gjennom studentdemokratiet. Ellers har vi planer om en plakatserie som skal få folk til å lure på hva dette er for noe, forteller Christian Fjellstad, leder i Valgstyret. Vi håper at flest mulig stiller, slik at det blir reelle valg, oppfordrer han.ud studentrepresentanter, noe Kollegierådet også har støttet. Nå viser det seg at flere studentrepresentanter kan godtas fordi NTNUs studentmiljø er delt. Jeg har ingen tro på at vi kan få til dette. Studenttinget bør holde seg til det vi har vedtatt, nemlig å støtte en modell med to representanter. Ellers vil vi fremstå som vinglete og useriøse, blant annet overfor ledelsen, argumenterte Ivar Munch Clausen i sitt motforslag. FAKTAKOLLEGIESAMMENSETNING April: Studenttinget støtter Mjøsutvalgets forslag med ni kollegierepresentanter hvorav minst to studenter. Juni: Den nye sammensetningen av Kollegiet ble vedtatt i Stortinget som en del av Stortingsmeldingen «Krev din rett - gjør din plikt» og skal sikre eksterne representanter mer innflytelse i styrelsen av universitetene. Det totale antallet økes til 11 representanter og studentene har fortsatt to. August: Kollegierådet vedtar å innføre den nye kollegiestrukturen som innebærer elleve representanter hvorav fire eksterne og to studenter allerede fra nyttår. September: Kollegierådet skal sende over endelig liste med forslag til eksterne kandidater til departementet. Hvem har du lojalitet for, studentene eller ledelsen? spurte en av studenttingsmedlemmene og fikk støtte fra flere andre representanter. Defensiv og pysete Nestlederen i Studenttinget, Anne Sofie Risnes, tror at flere studentrepresentanter er et godt alternativ også for de vitenskapelig ansatte. Jeg tror de setter mer pris på å ha tre studenter enn fire eksterne, Rektor Prorektor Vit. ansatte Adm. ansatte Eksterne Studenter sier Risnes. Hun skal nå sende brev til universitetsdirektøren og lederen for Kollegierådet. Risnes har stor tro på at universitetsdirektøren er villig til å ta opp saken på nytt. Har sovet i timen Leder for kollegierådet, Gunnar Bovim, mener studentene har sovet i timen når de ikke har kommet opp med dette før. Dersom saken skal tas opp Gammel ordning Ny ordning på nytt, må det komme inn helt nye argumenter, sier Bovim. Prorektor Kathrine Skretting vil ikke ta stilling i saken før studentene har snakket i Kollegierådet. Dette er en kabal som skal gå opp. De teknisk-administrativt ansatte har også blitt redusert til én representant og jeg ser styrken i flere eksterne representanter som kan se ting utenfra, sier hun.ud FAKTASTUDENTDEMOKRATIET Studenttinget: Studenttinget er det øverste politiske studentorgan ved NTNU og representerer i overkant av studenter. Studenttinget jobber opp mot universitetet i saker som angår studenter, i tillegg til å jobbe på nasjonalt plan overfor sentrale myndigheter og politikere. Kollegiet: Kollegiet er NTNUs øverste organ, og har ansvaret for virksomheten ved NTNU. Kollegiet tar avgjørelser i saker som er av prinsipiell og overordnet karakter for NTNU. Kollegierådet: Kollegierådet er rådgivende organ for Kollegiet i saker som vedrører hovedlinjene for virksomheten, eller er av stor prinsipiell betydning. Alle NTNU-dekanene sitter i rådet, i tillegg til åtte studenter og representanter for de ansatte. Foreslå flinke folk Fire eksterne representanter i NTNUs øverste styre, det er realiteten fra nyttår. Kollegierådet skal foreslå kandidater til Utdanningsdepartementet, og hvem disse blir skal avgjøres på rådets møte 20. september. Siri B. Hatlen sitter som ekstern representant i dag, og er allerede nevnt som kandidat. Flere navn trengs imidlertid. Vi trenger kreative forslag på mennesker som til sammen kan gi universitetet en god kompetanse. De bør vite hva næringsliv, forvaltning og vanlige folk i samfunnet forventer av et universitet, sier Gunnar Bovim, leder i Kollegierådet. Prorektor Kathrine Skretting tror også at eksterne med ulike kvaliteter vil være den beste løsningen. Det er en fordel om studentene kommer med flere gode forslag på studentrelaterte kandidater. Da er det større sjanse for å finne noen som passer inn i en helhetlig pakke, sier Skretting. Fristen for å foreslå kandidater er 12. september. Først ut med stemming på nett Studentene på NTNU blir de første i landet som kan stemme inn sine representanter via internett. I år kan studentene stemme på tre ulike måter ved kollegie - og studenttingsvalget. De kan stemme over internett, på stasjonære PCer rundt om på lærestedene eller på papir på SU-kontorene og på Studenttingets kontor på Gløshaugen. Med den nye nettstemmingen kan studentene først klikke seg inn på informasjon om kandidatene før de avgir sin stemme. Vi skal drive aktiv informasjon de siste ukene før valget for å få flest mulig til å stemme, sier Christian Fjellstad, leder av valgstyret. Målet er høyere oppslutning enn ved rekordvalget i fjor, da 17 prosent stemte ved Studenttingsvalget og 20 prosent ved kollegievalget. Informasjon finnes på: Nyheter 15

9 Ikke la politikerne slippe unna Når du plukker opp denne utgaven av Under Dusken har vi gjennomgått flere uker med valgkamp. Krangelen om hvem som skal styre landet er trolig godt i gang. Vi har hørt om mer til alt og enda mer til alt jo lenger ut i valgkampen. Desperat stemmesanking - desperate dyre utspill. Skole og utdanning har vært en av valgkampens toppsaker. Trondheim fikk ingen TV-debatter av NRK, men vi fikk Midt-Norges eneste store politiske debatt i Studentersamfundet. Den dreide seg nettopp om utdanning. Selv om temperaturen var høy, var alle rørende enige om at utdanning, det er fremtiden og det må vi prioritere. Vi vet av erfaring at valgløfter ikke er som andre løfter - de lar seg sjelden gjennomføre i praksis. Ikke fordi det er umulig, men fordi den politiske viljen ikke er der. Prioriteringsviljen mangler. Alle partiene er enige om at situasjonen når det gjelder forskning og utdanning i Norge i dag er katastrofal, sammenlignet med andre vestlige land. Norske politikere styrer et land som lever av ufornybare ressursser, og klarer ikke å prioritere det som må til for at vi skal ha noe å leve av den dagen det går tomt for svart gull. Flere undersøkelser, blant annet fra BI og Handelshøyskolen slår fast at dersom vi ser bort fra olje og gass, så er ikke Norges BNP mye å skryte av. DNB-sjef Svein Aaser fastslo på Lerchendalkonferansen i år at verdien av vår menneskelige kapital er rundt ti ganger høyere enn petroleumsformuen. Det er åpenbart at hvordan arbeidskraften - det vil si menneskene - motiveres, utdannes og organiseres vil ha langt større betydning for verdiskapingen og vår velferd på lengre sikt, enn om avkastningen på oljefondet blir fire eller fem prosent. Jo dyrere valgløftene blir, jo mer tappes overskuddet av oljefondet - eller pensjonsfondet, som noen gjerne skulle kalt det. Uredde for renteøkninger har politikerne lovet milliarder til både skattelette og avgiftslette - slik at vi får opp produksjonen. Fremtidsrettet - ja kanskje - men burde ikke penger prioriteres til kunnskapssatsning? Er det ikke der de virkelige potensielle verdiene ligger? Burde ikke verdens rikeste land bruke overskuddet sitt til å produsere kunnskapsfolket som kan skape verdier for kommende generasjoner? Alle har lovet mer til universitetene, til studentene og til forskningen. Det skal de ikke få glemme. Det må studenter, universitetsledelse, forskere, studentpolitikere, media og ikke minst alle studenter rope høyt om og utfordre politikerne på fremover. KOMMENTAR Marte Lerberg Kopstad Vil du bli lektor? Millionær blir du ikkje av å vere lærar, men sivilingeniørar kan no komme eit steg vidare dersom Studenttinget NTNU (STi) får viljen sin. Dei krev at sivilingeniørar får lektorstatus om dei tek Praktisk-Pedagogisk Utdanning (PPU). AV HÅVARD HAMNABERG Er du ein av dei som etter endt sivilingeniørutdanning har lyst til å trekke på deg cordbuksene og fylle brystlomma med raudpennar? Då vil du med dagens lønsordningar tene mindre enn ein med hovudfag i realfag (cand.scient.), som får lov til å kalle seg lektor. Sivilingeniørar som går inn i læraryrket blir berre adjunktar, trass i at dei har like lang utdanning som dei som er realfagslektorar. Lektorar tener mellom og kroner meir enn adjunktar. Studenttinget gjorde torsdag eit vedtak der dei gjorde framlegg om at sivilingeniørar bør få lektortittel. Føresetnaden er at dei tek Praktisk- Pedagogisk utdanning. Regjeringen vil sikre studenters rett til et godt arbeidsmiljø. Dette vil ikke føre til noen store endringer på NTNU, sier teknisk direktør Kjell Næsje. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN Lovforslaget er til høring i Stortinget nå. Loven vil stille krav til blant annet luftkvalitet, inneklima, støynivå og fysisk utforming av arbeidsplassen. Teknisk direktør er ikke bekymret. Den bygnings- og miljømessige standarden på NTNU er ganske bra, sier Kjell Næsje, selv om Realfagbyggets litt ymse historie Glad NIF-leiar Arne Harstad er leiar for studentstyret til Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) i Trondheim. Han er glad for vedtaket i STi, og meiner dette er ei viktig sak, også i samfunnsperspektiv. Dei siste åra har mangelen på lærarar med realfagleg kompetanse auka. I tillegg ser vi at dei som blir uteksaminerte frå lærarhøgskulane har blitt svakare på realfag. Det er eit stort behov for realfagslærarar i skulen. Harstad har sjølv lyst til å bli lærar, men må medgje at også han tenkjer på løn når han skal søkje jobb. -Dersom sivilingeniørar hadde fått lektorstatus, og med det høgre løn, trur eg fleire ville vurdert læraryrket etter endt utdanning. Leiaren for studentane i NIF i Trondheim trur skilnaden i lærarstatusen mellom cand.scientane og siv.ing.-ane har ei historisk forklaring. Tidlegare var cand.scient-utdanninga seks år, medan sivilingeniørstudiet tok fire og eit halvt. No er begge utdanninga fem år, og bør gje like mulegheiter til å undervise som lærar. Arbeidsmiljølov for studenter antyder noe annet. Asbest, kjemikalielukt på lesesaler, stoler og pulter som medfører belastningsskader, og for dårlig brannsikkerhet er blant problemene bygget har slitt med det siste året. Men alt er i orden nå, hevder Næsje. Her på universitetet har vi hele tiden lagt stor vekt på å sørge for et godt arbeidsmiljø, og jeg kjenner ikke til at vi har lokaler som ikke holder mål i dag, sier han. Lektorane skeptiske Anders Folkestad er leiar i Lærerforbundet, som er den største organisasjonen for lektorar i Noreg. Han er skeptisk til å sleppe sivilingeniørar som lektorar, men forbundet har ikkje teke stilling til spørsmålet etter omlegginga til fem-årig sivilingeniørstudium. Lærarforbundet er ikkje utan vidare positive til at sivilingeniørar får lektorstatus. Dette er noko vi må sjå på i samband med den nye gradssttrukturen, og den nye meldinga om lærarutdanning som kjem neste år, seier Folkestad. Lærerforbundet er opptekne av fagleg kvalitet, og likar hovudfaget godt. Vi er harde på at det skal knyttast strenge krav til fordjuping på hovudfagsnivå, seier leiaren for lektorane. Arne Harstad ser at det er ulikskapar mellom hovudfaget og diplomoppgåva, men meiner dei som er uroa over dette har feil fokus. Kva er viktigast? Å få fleire lærarar med realfagleg kompetanse inn i skulen, eller å oppretthalde faglege skilje?ud Pengekrangel, som vanlig Utdanningsminister Trond Giske forteller at institusjonene selv må innrette sine budsjetter for å tilfredsstille kravene den nye loven stiller. Et eget læringsmiljøutvalg skal sørge for at lovverket ivaretas. Jeg utelukker ikke at staten vil spytte i penger for å helpe til å oppgradere forholdene rundt omkring, men ønsker ikke å si noe om mengden her og nå, fortsetter Giske. I Oslo og Tromsø har lovforslaget ført til stor ståhei. Universitetene der har ikke engang råd til å tilfredsstille dagens lovverk, og de ansatte skriker etter penger. Men dette er ikke et problem i Trondheim, mener Kjell Næsje. De kravene denne loven stiller er krav som vi har dekket uansett, de er ikke nye for oss. Når det har vært bygninger som ikke har holdt mål, har vi gått løs på det med en gang, sier Næsje. Dersom universitetet i fremtiden skulle bryte kravene til arbeidsmiljøet, vil den nye loven kunne brukes til å for eksempel stenge auditorier og lesesaler.ud Billig Pirbad likevel Svømmegruppa i NTNUI har fikset en meget gunstig avtale med Pirbadet. Via dem får du bade for 270 kroner i året. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN Pirbadets opprinnelige ordning var altfor dyr og straffet aktive svømmere, sier nestleder Thomas Ramstad i Svømmegruppa. Vi er derfor veldig fornøyde med den nye avtalen. Ettersom Sentralbadet nedlegges, står Pirbadet igjen som det eneste reelle alternativet til byens svømmere. Studentprisen på årskort er 259 kroner i måneden, og én treningsøkt koster 75 kroner. Svømmegruppa begynte i vår å diskutere alternativer med Pirbadet for å slippe å blakke seg på treningene. Vi har funnet en ordning der såkalte aktive svømmere kan trene til bestemte tider tre ganger i uka. Med aktiv svømmer menes en som har løst startlisens i Norges Svømmeforbund (NSF), påpeker Ramstad. Betalt lisens var et absolutt krav fra Pirbadet. Denne lisensen er på 270 kroner for et kalenderår. Altså får de som melder seg inn i NTNUI (500 kroner) og NSF (270 kroner) tilgang til Pirbadet mellom 2030 og 2200 mandager, onsdager og fredager, hele året. Pirbadets studentårskort ville på sin side kostet kroner. Denne ordningen favoriserer selvsagt de som følger treningene. For de som svømmer to ganger i halvåret er Under Dusken for år siden: Realfagsbygget «Skal AVH-fagene endelig samlokaliseres på Dragvoll, eller for alltid bli splitta ved at realfagene flyttes til NTH på Gløshaugen? Konklusjonen på spørsmålet om hvor AVHs realfagbygg skal lokaliseres er langt fra klar. (...) Etter å ha sagt ting svært lite klart i debatten, greip rektor Magne Dybvig ordet og avfyrte en kraftsalve til slutt: Tving oss ikke til å flytte til Gløshaugen. La oss få lov til å bygge på Dragvoll. Vi har ingen planer om å splitte NTH mot deres vilje, så ikke gjør det mot oss.» FORNØYD: Nestleder i Svømmegruppa i NTNUI, Thomas Ramstad, feirer den nye avtalen med en runde i bassenget. (Foto: Halldor Gjernes) det ikke det helt store, i og med at Sentralbadet var gratis. Vi regner med at en del såkalte mosjonister vil falle fra, men det er ikke så mye mer vi kan gjøre, beklager han. Svømmegruppa har fått tildelt tre femtimetersbaner, som de deler opp til seks tjuefemmetere. Det er med andre ord god plass, bemerker Ramstad, som også oppfordrer de 25 år siden: Kollektivtilbudet svekkes «Det er to saker i Trondheim for tiden som, hvis de blir vedtatt. vil bidra til å svekke kollektivtrafikktilbudet i byen. Den ene saken er budsjettet til Trondheim Trafikkselskap der billettprisene foreslås økt med 50 øre (...). 1. januar 1974 gikk minstetaksten opp fra 1,60 til 2,00 kroner. Blir det nye forslaget vedtatt, vil det si at på tre år har takstene økt med nærmere 100 prosent. (...) Vi tviler ikke på at menneskene bak forslaget har en alvorlig mening med det, men en kan likevel bli fristet til å spørre: «Mener dere virkelig dette?». mer «badeglade» til å melde seg inn. Det er jo viktig med litt hvile og rekreasjon etter treningene. Sånn som litt boblebad og badstue, smiler Ramstad.UD 75 år siden: Pølsesnakk «Det er mange rare ting man støter på i det trønderske studenterliv. Noe av det rareste er de såkalte nachspiel, hvor almindelige mennesker undertiden får lov å betale mange penger for å spise pølser på en unaturlig tid av døgnet. Dette er imidlertid kun den offisielle ramme; hovedhensikten er visstnok at der kan alle fortsette å tale, som ikke synes å ha talt nok på møtet. Den omstendighet at de mest taletrengte i reglene ikke betaler for de pølser de spiser, synes å bekrefte riktigheten av denne oppfatning.» Nyheter 17

10 Lite sprøyt og mye tull Bedriftenes moral MITT FORSKNINGS PROSJEKT Navn: Marit Ronæss Stilling: Stipendiat ved Institutt for Marin Hydrodynamikk Alder: 27 Utdannelse: Sivilingeniør i Marin Hydrodynamikk Hva forsker du på? Prosjektet mitt heter «Hydrodynamisk interaksjon mellom to skip som går ved siden av hverandre. Og det vil si? Når to skip er i nærheten av hverandre, påvirker de hverandre. Det kan bli sugkrefter mellom skipene slik at de tiltrekkes, og det er faktisk en viss fare for kollisjon. Videre vil bølger generert av ett skip kunne treffe det andre skipet og gjøre at det andre skipet beveger seg. Jeg prøver å finne ut hvor annerledes de oppfører seg i nærheten av hverandre enn hvis de hadde vært alene på sjøen. Hva kan dette brukes til? Det kan brukes til å gjøre lasteoperasjoner mellom to skip på sjøen tryggere. Marinen utfører for eksempel opptanking i fart ved at et tankskip leverer drivstoff til et annet fartøy, og dette er en nokså risikabel operasjon. Jeg lager et beregningsprogram som kan regne på bevegelsene til to skip som kjører ved siden av hverandre i bølger. Dette kan bl.a brukes til å brukes til å bestemme hvor nærme skipene kan være hverandre uten at det blir fare for kollisjon eller problemer med lasteoperasjonen. Hvordan er en vanlig dag for en forsker? Jeg sitter for det meste på kontoret, og mye foran dataskjermen. Enten tenker jeg ut teorier elle så programmer jeg. Det er veldig gøy å tenke ut hvordan ting skal være, men det er ikke alltid så gøy å sitte lenge foran dataen. Men det må til, man må jo prøve ut teoriene sine. Hvorfor valgte du å forske på dette? Det hørtes veldig gøy og interessant ut. Jeg fikk flere forslag, både fra kolleger og veiledere, og det var dette prosjektet som fristet mest. Jeg ønsket å lære mer om mitt eget fagfelt, men anvendelsen var ikke så viktig. Hva kunne du tenke deg å jobbe med i framtida? Det må bli hydrodynamikk! Jeg holder på med doktorgraden nå og håper jo å få benytte endel av det jeg har lært. Jeg regner med å fortsette med en del forskning, men også kommersielle prosjekter primært mot offshorenæringen. Av Sæba Bajoghli og Halldor Gjernes (Foto) Vaktbikkja Martin Ystenes legger ned den populære og etter hvert berømte nettsiden Sprøytvarsleren. AV HARALD S. KLUNGTVEIT I fem år har kjemiprofessoren på NTNU satt søkelyset på medias «vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull» på nettsiden sin. Over avisartikler og reportasjer i TV og radio har blitt hengt ut til spott og spe, ledsaget av syrlige kommentarer fra akademikeren. Nå er det slutt. Ikke viktig nok lenger Grunnen til at nettsiden nå blir nedlagt, er at den etter hvert bar for mye preg av morsomheter. Jeg har ikke kunnet bringe de sakene som det var mitt hovedmål å avsløre: Grove feil eller svært tendensiøse reportasjer, sier Ystenes. En av hovedårsakene til at han satte igang arbeidet med Sprøytvarsleren, var ubegrunnede påstander i miljøvernsaker. Han hadde en følelse av at svært mange journalister automatisk tok utsagn fra selverklærte miljøvernere for god fisk. En annen drivkraft var saker som utviklet seg til rent hysteri. Jeg følte at media gikk i takt, men møtte lite kritikk, forteller den engasjerte NTNU-mannen. Som eksempler på dette nevner han særlig oppstyret rundt utarmet uran i etterkant av Kosovokrigen. Denne saken jobbet han desidert mest med i sitt virke som «sprøytvarsler». Etter et halvt års nitidig gransking av medieoppslag og diskusjon med fagfolk, følte Ystenes at han kunne si at «dette er helt klart sprøyt». Voksenoppdragelse Ystenes mener det muligens er litt drøyt å si at han har oppdratt norske journalister, men han levner ingen tvil om at de har skjerpet seg. Enkelte «standardfeil» har forsvunnet helt fra mediene. Kjemiprofessoren Ottosenprisen til ISFiT Årets Kristian Ottosen-pris er blitt tildelt International Student Festival in Trondheim (ISFiT), for den innsatsen festivalen har gjort for studentvelferd i Norge. Styret i ISFiT har bestemt at prisen, som beløper seg til kroner, skal gå til utdanningsprosjekter blant eksilburmesere i Thailand. Dette er en ære. Det er en nasjonal pris, og viser at det ISFiT gjør blir lagt merke til utenfor Trondheims grenser, sier Marte Jürgensen, som er koordinator for Studentenes Fredspris. Fredsprisen, som deles ut av ISFiT i samarbeid med norske studentorganisasjoner, gikk i år til All Burma Federation of Student Unions. Fredsprisvinnerne vil bli tatt med på råd når pengene fra ottosenprisen skal fordeles. Kristian Ottosen-prisen deles ut av Studentsamskipnaden i Norge til organisasjoner eller personer som gjør en innsats for studentvelferd. legger ikke skjul på at det føles bra. Når du legger så mye arbeid ned i noe, er det greit å se at det har hatt en virkning. Men hvor mye jeg har påvirket - det får andre avgjøre. Den samfunnsorienterte professoren antyder at Sprøytvarslerens avvikling ikke betyr slutten på pertentlig gjennomgang og kritisk søkelys på mediefolkenes virke. Det klør nok fremdeles i fingrene når journalister presterer brølere som den klassiske feiloversettelsen «billions»/«billioner». Nå er det kanskje små sprøytvarslere rundt omkring som er villige til å ta pennen fatt, avslutter Martin Ystenes, og høres svært så fornøyd ut. FORNØYD: Sprøytvarsleren har vært en katalysator for selvkritikk, sier professor Martin Ystenes. (Foto: Sissel Myklebust) Salg av Lerkendal utsatt Avgjørelsen om salg av NTNUs eiendommer på Lerkendal skulle falt under forrige kollegiemøte, men saken ble utsatt. Begrunnelsen var at det ikke er foretatt en grundig nok takst av området. Behandlingen av saken er unndratt offentligheten, fordi det dreier seg om salg av offentlige bygg. Det er helt vanlig å unndra slike saker fra offentligheten fordi det kan påvirke salgsprosessen dersom eventuelle kjøpere skulle kunne følge med i alle interne vurderinger som vi som selgere gjør, sier kollegierepresentant Hans Bøhle Aarhus. Salget har skapt mye diskusjon fordi NTNU krever markedspris for bygningene. Samskipnaden er interessert i å kjøpe for å bygge nye og hardt tiltrengte studentboliger, men de vil ikke betale markedspris. Etter det Under Dusken erfarer, kan NTNU være villige til å selge for 25 millioner kroner, mens Samskipnaden byr 23 millioner kroner. SOLIDARITET FOREDRAG Øl og pizza er erstattet med foredrag og paneldebatt når Hydro arrangerer en annerledes bedriftspresentasjon for alle studenter ved NTNU 18. september. AV GØRIL FORBORD Hvilke moralske utfordringer står bedrifter som etablerer seg i u-land overfor? Skal en norsk bedrift kunne herje som den vil med urbefolkningen og blåse lang marsj i menneskerettigheter og bærekraftig utvikling, når myndighetene i landene tillater det? Disse problemstillingene skal foredragsholder Rolf Lunheim fra Hydro ta for seg. Vi ønsker å sette søkelyset på en aktuell problemstilling og gi studentene konkrete perspektiver vedrørende internasjonal forretningsavvikling, sier Lunheim. Etter foredraget blir det paneldebatt, og Lunheim, som er eneste deltaker fra næringslivet, venter harde skyts fra blant annet Attac, Amnesty og ISFiT. Men jeg gleder meg. Vi har flere spørsmål enn svar og ser frem til en lærerik dialog med studentene, sier Lunheim til IAESTE 31. august mottok Studentforeningen IAESTE kroner fra Storebrand. Pengene skal gå til å dekke reiseutgifter til medlemmer fra fattige land. AV GØRIL FORBORD I januar skal IAESTE Norge arrangere sin generalkonferanse med omlag 250 deltakere fra 70 land. En av målsettingene til konferansen er å inkludere medlemmer fra så mange land som mulig. De som kommer fra fattige land har ikke mulighet til å reise uten støtte. Derfor har vi opprettet en post i budsjettet som skal gi bistand til de som ellers ikke hadde hatt råd til å reise til Trondheim. I beste sosialistiske ånd, er tanken at de som har penger, skal støtte de som ikke har, sier Petter Haugen i IAESTE. IAESTE får primært pengene sine fra norsk næringsliv. De driver hovedsakelig med praktikantutveksling. Hvert år sender organisasjonen 120 norske teknologistudenter til arbeidsopphold i utlandet og mottar like mange utenlandske studenter til jobber i norske Tverrfaglig Utgangspunkt for foredraget er Hydros Utkalprosjekt i India. Gruve- og fabrikkutbyggingen som er planlagt vil føre til at innbyggerne i tre landsbyer tvangsflyttes, og gi dramatiske endringer i levevilkår for et sårbart urbefolkningssamfunn. Prosjektet har fått massiv kritikk fra blant annet Kirkens Nødhjelp og Norwatch, som hevder at lokalbefolkningen kjemper mot utbyggingen med nebb og klør. I januar i år ble fem personer drept i demonstrasjoner. India-prosjektet viser hvilke utfordringer vi står overfor når vi etablerer oss i u-land, og dette er et tema som trenger debatt, mener Lunheim. I tillegg til å være sivilingeniør i data har han doktorgrad i sosialantropologi. Han er direktør for Corporative Social Responsibility-avdelingen i Hydro. Der jobber de med hvilken rolle og hvilket ansvar Hydro skal ha i lokalsamfunnet de etablerer seg i. De aller fleste internasjonale naturressursselskaper har lignende avdelinger, og flere bedrifter kommer etter. Behovet for tverrfaglighet og ikketeknologisk kompetanse er stor når det gjelder bedriftsetablering i u-land. Derfor er denne bedriftpresentasjonen også av interesse for dragvollstudenter, avslutter Rolf Lunheim.UD bedrifter. For å prøve en ny innfallsmetode for å skaffe penger, kom noen glupe hoder på at man kunne skrive søknad til Storebrands Du kankonkurranse. Den har som mål å støtte opp om pågangsmot og utvikling av nye muligheter. Dermed fikk medlemmene fra de fattigste landene kroner mer å reise for.ud KJEMPESJEKK: Pengene gir medlemmene fra de fattigste landene i organisasjonen mulighet til å delta på IAESTEs årlige General conferense. (Foto: Halldor Gjernes) aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Hydro og Bindeleddet arrangerer debatt med temaet «Globalisering, industriutvikling og samfunnsansvar: verdiskifte eller glansbilde?» Rolf Lunheim fra Hydro kan forvente seg en frisk diskusjon når han etter foredraget møter representanter fra blant annet Amnesty, Attack og ISFiT. Gløshaugen/Auditorium S8 kl 1515 til Næringslivsdagene ved NTNU Næringslivsdagene på NTNU har etter hvert utviklet seg til å bli det største rekrutteringsarrangementet for teknologistudenter, og den viktigste møteplassen mellom næringsliv og studenter ved NTNU. Ønsker du å profilere deg overfor aktuelle arbeidsgivere, vet du hvor turen bør gå disse dagene. Glassgården i Elektrobygget fra kl 1100 og utover Café Nordsør: Brain Drain Café Nordsør er et forum for helhetlig utviklingsdebatt. Kveldens tema er hvordan Norge kan importere IT-hoder fra land i sør uten at det fører til kunnskapsflukt i disse landene. Her kan du diskutere, stille spørsmål eller bare sitte og lære. Samfundet/Knaus kl 1900 Lørdagsmøte:...or pleasure Det har blitt «in» å være opptatt. Å være tilgjengelig har gått fra å være mulig til å bli umulig å unngå. Venner, møter, stress, reiser og kaféliv. Ta deg tid til å stikke innom Samfundet i kveld. Samfundet/Storsalen kl 1900 Lørdagsuniversitetet: Cyberspace før og nå - Om mennesker og maskiner Lyst på en annerledes lørdag? Møt opp og hør professor Tor G. Syvertsen ved Institutt for konstruksjonsteknikk forelese om Cyberspace. Fremveksten av Cyberspace har gått raskt, og havner dagens kraftige teknologi i feil hender kan det få katastrofale følger. Kom og lær mer. Vitenskapsmuseet/Suhmhuset kl 1100 Homouka i Trondheim Homouka i Trondheim går av stabelen i kveld. Åpen Kirkegruppe for homofile og lesbiske inviterer til Solidaritetsgudstjeneste ved prest Siri Sunde i Ilen Kirke. Opptreden ved Sosialistisk kor i Trondheim. Ilen Kirke kl 1930 Bruk aktivistkalenderen: til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter.

11 KRONIKK Stipendiat Hans-Einar Lundli ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU skriver i denne kronikken at valgrotet i Florida i fjor kan ha ført til betydelig «avgiftslette» for norske borgere. Lundli er tilknyttet forskningsprogrammet transport og logistikk ved Næringslivets Idéfond for NTNU. MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Bush gjør norsk klimapolitikk enklere! I JANUAR I ÅR ble George W. Bush innsatt som president i USA. To måneder senere erklærte han Kyotoprotokollen for død. I et brev til fire republikanske senatorer skrev Bush at han er motstander av Kyotoprotokollen «because it exempts 80 percent of the world». Med andre ord er et viktig amerikansk ankepunkt mot klimaavtalen at utviklingslandene er fritatt for utslippsforpliktelser. Bush er også bekymret for tilgangen til billig energi i USA og understreket derfor i brevet til senatorene at «we must be very careful not to take actions that could harm consumers». For at Kyoto-protokollen skal kunne tre i kraft uten USA, er det nødvendig at alle de resterende store industrilandene ratifiserer avtalen. De internasjonale klimaforhandlingene ble gjenopptatt i juli i Bonn. Forventningene til møtet i Bonn var Den største kostnaden for Norge ved en internasjonal forpliktende klimaavtale er ikke selve kostnadene forbundet med utslippsreduksjoner, men lavere oljepris. små. Møtet ble imidlertid en suksess i den forstand at de resterende industrilandene bestemte seg for å gå videre med Kyotoprotokollen uten USA. I tillegg førte forhandlingene til enighet om to av de tre mest omstridte sidene ved Kyotoprotokollen. I begge tilfeller var det EU som ga etter. For det første ble det ikke vedtatt noe tak på hvor stor andel av et lands utslippsforpliktelse som kan tas i utlandet gjennom de fleksible mekanismene (kvotehandel, felles gjennomføring og den grønne utviklingsmekanismen). Og for det andre ble det lempet på reglene for kreditering av CO2-opptak i skog. Det sistnevnte punktet vil gjøre det vesentlig enklere og billigere for spesielt Australia, Russland, Japan og Canada å oppfylle sine nasjonale utslippskrav. Paradoksalt nok ble resultatet av forhandlingene i Bonn en avtale som på mange måter oppfyller ønskene til USA om en så fleksibel avtale som mulig. EU var i forhandlingene villige til å strekke seg langt for å imøtekomme synspunktene til Russland og Japan. Det er nå stor sannsynlighet for at Kyotoprotokollen kan tre i kraft i løpet av Før dette kan skje er det imidlertid nødvendig at det oppnås enighet om det siste uavklarte punktet ved Kyotoprotokollen spørsmålet om hvilke sanksjoner som skal iverksettes mot land som bryter avtalen. HVIS USA IKKE iverksetter nye nasjonale tiltak mot klimagasser, forventes utslippene av klimagasser i USA i år 2010 å være 27 prosent høyere enn de tilsvarende utslippene i USAs opprinnelige utslippskrav i henhold til Kyotoprotokollen var en reduksjon på åtte prosent i den nevnte perioden. Det var forventet at dette gapet langt på vei ville bli lukket ved å anvende de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen. Det faktum at USA nå har trukket seg fra Kyotoprotokollen medfører at den største potensielle kjøperen av kvoter på det internasjonale kvotemarkedet er borte. Denne hendelsen vil isolert sett føre til en dramatisk nedgang i den internasjonale kvoteprisen. Den norske regjeringen legger i sin klimapolitikk til grunn en internasjonal kvotepris på 125 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Den norske avgiftsforpliktelsen koster to halvlitere per nordmann. Beregninger utført av CICERO tilsier at en Kyotoprotokoll uten USA vil føre til et fall i den internasjonale kvoteprisen fra 125 kroner per tonn CO2-ekvivalenter til 40 kroner. I tillegg ble man under forhandlingene i Bonn enige om å utvide muligheten til å få kreditert opptak av CO2 i skog. Dette vil føre til et ytterligere fall i den internasjonale kvoteprisen. DE FLEKSIBLE gjennomføringsmekanismene under Kyotoprotokollen forventes å få en sentral plass i norsk klimapolitikk. I stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk (lagt frem i juni) presiserer Stoltenberg-regjeringen at disse mekanismene skal være et supplement til nasjonale klimatiltak. Regjeringen vil imidlertid ikke angi noe tak på bruken av disse mekanismene ut over at de skal være et supplement. En viktig årsak til dette er den store usikkerheten knyttet til kvotepris og teknologiutvikling. I meldingen er det imidlertid antydet at ved en kvotepris på 125 kroner per tonn CO2- ekvivalenter vil en kostnadseffektiv klimapolitikk tilsi at cirka halvparten av utslippsreduksjonen foretas nasjonalt. Hvis den faktiske kvoteprisen blir så lav som 40 kroner per tonn CO2-ekvivalenter, er det ut fra et kostnadseffektivt synspunkt liten grunn til å gjennomføre vesentlige klimatiltak innenlands. CO2-AVGIFTENE HAR VÆRT det viktigste virkemiddelet i norsk klimapolitikk siden de ble innført i I stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk foreslår regjeringen at disse avgiftene senest i 2008 erstattes med et nasjonalt kvotesystem for klimagasser er satt som siste frist fordi dette er det første året med bindende utslippsforpliktelser for Norge. I et kvotesystem fastsettes en grense for det samlede utslippet i Norge. Kvoter (eller utslippssertifikatene) blir deretter solgt eller delt ut til virksomheter med utslipp. En kvote gir rett til å slippe ut en viss mengde klimagasser innenfor et visst tidsrom. Kvotene kan kjøpes eller selges på lik linje med andre verdipapirer. Regjeringen legger opp til at det nasjonale kvotesystemet for klimagasser kobles opp mot de fleksible gjennomføringsmekanismene under Kyotoprotokollen. Dette innebærer at de kvotepliktige vil få anledning til å regne kvoter kjøpt fra andre land, samt verifiserte kreditter fra prosjektsamarbeid med andre land mot sin kvoteplikt, på lik linje med norske kvoter. Et nasjonalt kvotesystem medfører at virksomheter med kvoteplikt kan velge mellom å redusere egne utslipp eller betale andre for å gjøre det. NÅR KVOTEPLIKTEN ERSTATTER CO2-avgiften vil noen næringer komme bedre ut enn i dag, andre dårligere. Konsekvensen for de enkelte næringene er nært koblet til hva kvoteprisen blir. Autodiesel har i dag en CO2 avgift på 182 kroner per tonn. Med USA utenfor Kyotoprotokollen vil etterspørselen etter olje på verdensmarkedet bli påvirket i langt mindre grad. CO2. Hvis vi legger til grunn klimameldingens kvotepris på 125 kroner per tonn CO2, innebærer dette en avgiftslettelse for busser og lastebilnæringen. Avgiftslettelsen vil bli enda større for kjøretøyer som benytter bensin. CO2-avgiften på bensin er i dag på 311 kroner per tonn CO2. Ovenfor har vi imidlertid antydet at den internasjonale kvoteprisen kan bli vesentlig lavere enn det Regjeringen legger til grunn. Med andre ord vil innføringen av et nasjonalt kvotesystem isolert sett gi lavere drivstoffkostnader for transport. På den annen side vil næringer som i dag er fritatt for CO2-avgifter (for eksempel prosessindustrien) komme dårligere ut med et nasjonalt kvotesystem enn i dag. Det er imidlertid sannsynlig at myndighetene vil dele ut en betydelig andel gratiskvoter til prosessindustrien av hensyn til konkurranseevnen og muligheten for karbonlekkasje. Regelverket under EØS-avtalen og WTO kan imidlertid være til hinder for utdeling av gratiskvoter til enkeltnæringer. DE NORSKE UTSLIPPENE av klimagasser skal for perioden ikke være mer enn én prosent høyere enn det tilsvarende utslippet i Utslippet av klimagasser i Norge forventes imidlertid å øke med 22 prosent i den nevnte perioden hvis det ikke blir iverksatt ytterligere klimatiltak enn de som allerede er vedtatt. Dette innebærer at Norge må redusere sine utslipp av klimagasser med 11 millioner tonn CO2- ekvivalenter i forhold til forventet utslipp i Gitt at hele den norske utslippsforpliktelsen overholdes ved kjøp av kvoter i utlandet samt en internasjonal kvotepris på 40 kroner per tonn, innebærer dette en årlig kostnad for Norge på 440 millioner kroner. Dette tilsvarer 100 kroner per nordmann (to halvliter pils på byen). DET HAR IMIDLERTID LENGE vært kjent at den største kostnaden for Norge ved en internasjonal forpliktende klimaavtale ikke er selve kostnadene forbundet med utslippsreduksjoner. Den største kostnaden for Norge er at en internasjonal klimaavtale vil redusere etterspørselen etter olje på verdensmarkedet og dermed også oljeprisen. Finansdepartementet har beregnet at en Kyotoprotokoll med USA kan resultere i årlige tapte oljeinntekter på 15 milliarder kroner. Her er imidlertid George W. Bush i ferd med å redde oss nok en gang. Med USA utenfor Kyotoprotokollen vil etterspørselen etter olje på verdensmarkedet bli påvirket i langt mindre grad. Til glede for framtidige norske pensjonister. Med andre ord kan gamle valgkortmaskiner i deler av Florida høsten 2000 ha ført til en betydelig «avgiftslette» også for norske borgere og norsk industri. Tanker fra en forskremt student Det å være student i dag har ikke den samme romantiske schwungen over seg som for 50 år siden. De har heller ikke den den samme opprørske profilen som for 30 år siden. Vi er ikke engang generasjon X ere. Flere og flere unge tar i dag høyere utdanning. Universiteter over hele den vestlige verden er sprengfulle av lærelystne små genier. Arbeiderklassen er på hell, og kunnskap er samfunnets nye gull. Men alt dette får meg til føle meg så ubetydelig. Problemet mitt er at det skal så fordømt mye til for å være noe spesielt i dag. I en alder av 24 føler jeg at båten har gått. Jeg er for gammel til å gjøre det stort mens jeg er ung. Jeg ender derfor opp med en angst på størrelse med Grand Canyon (har lært intertekstualitet på universitetet, metafor på ungdomskolen) for at ingenting blir bra nok. Middelmådighet når nemlig bare så langt. Resultatet blir institusjonaliserte studenter med 200 vekttall som aldri blir kvalifiserte nok fordi vi prøver å gjøre opp for at vi ikke ble født 50 eller 70 år tidligere der vi hører hjemme. Derfor søker jeg selvsagt etter noe. Muligens leter jeg etter en sannhet, som hos Thoreau - bare motsatt. Ikke simplify, multiply. Det å være meg, og da følgelig sånn som meg, er forferdelig forvirrende. Jeg har vokst opp til bli en kvalmende introspektiv elitist som har sett sine hippieforeldre bli slukt av jappebølgen og sine småsøsken bli tatt av retro- dragsuget. Men Douglas Coupland hjelper ikke her, skjønner dere. Jeg er ikke generasjon X fordi jeg vil noe, og jeg er ikke generasjon Y fordi jeg ikke er en fornøyd Fila- bekledd siv.ing. student. Dessuten er jeg redd for at all kunnskapen jeg har absorbert skal være nytteløs når jeg en gang klarer å lande en jobb. Dette er egentlig min største frykt; at alt jeg tror på er ubrukelig. Så jeg faller kanskje i kategorien pompøse intellektuelle som siterer døde menn fordi de heller resirkulerer de døde enn de levende, og gud forby seg selv. Og som syns det er helt greit at Woody Allen er sammen med Son- Yee. Noen andre? Ord snubler. Tid forsvinner. Setninger fader bort. Dog forblir vi i mono, i håp om å oppleve stereo. La oss spole ( fast forward ) mot det ukjente. Men vær varsom med tanke på pause. Helle Sjøvaag, student Av Lars Baas 20 Kronikk Debatt 21

12 MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. feature Akademisk utdannelse - ikke for hvem som helst! Så er de i gang igjen, disse menneskene som bare driver med meningsløse aktiviteter under denne såkalte uka. Disse menneskene, som jeg velger å kalle for mennesker istedenfor studenter. Jeg mener de som ikke deltar i undervisningen, men bruker tiden sin, sponset av statens lånekasse, på aktiviteter som ikke fører noen steder og som kun gir kortsiktig glede til enkeltindividet. Disse aktivitetene tar alt for mye tid, og det går helt klart utover det som en studenttilværelse egentlig skal dreie seg om, en iherdig higen etter kunnskap og forståelsen av den. Forstå meg riktig, jeg er ikke mot all utenomfaglig aktivitet. Jeg ønsker bare å begrense den innenfor gitte rammer. Revy, kor og idrett har fra gammelt av stått for gode verdier. Problemet i dag er at det er ikke lenger er aktiviteten, men fyll, fest og atter fyll som står i sentrum i byens studentmiljø. Dette må stoppes! Det må være klart at universitet ikke er en lekeplass for småunger, men er et sted for oppegående mennesker som forstår sin rolle i samfunnet, og da tenker jeg ikke på det runde røde bygget i Elgeseter gate. Jeg kommer til å stille til valg denne høsten, fordi jeg vet at det er mange som er enige med meg. En av mine kampsaker vil være å få innført obligatorisk frammøte på alle undervisningsaktiviteter. Ved innføring av et slikt system vil man kunne kontrollere hvem som er her på universitetet for å studere og hvem som bare kaster bort tid. Utdanning er ingen menneskerett, og det er en provokasjon mot alle gode studenter å se de som kaster bort den verdifulle studietida på tull! Godt Valg! Av Robert Lansem (innlegget er skrevet under pseudonym. Red.anm.) FRISK utvikling! Når vi stiller til valg som rektor og prorektor er det for å bidra i utviklingen av NTNU som et utadvendt kvalitetsuniversitet. Som en fri og uavhengig bidragsyter skal vårt universitet være vendt mot det omliggende samfunnet, lokalt nasjonalt globalt, og i dialog med omverdenen levere kunnskap til beste for utviklingen av så vel enkeltmennesket som næringsliv, kultur og samfunn. NTNU er et unikt universitet som kombinerer en teknologisk hovedprofil med faglig bredde og et særlig ansvar for tverrfaglig aktivitet. Vi har samlet de sakene vi synes er de viktigste i den videre utviklingen av NTNU under headingen FRISK. Slik ønsker vi både å knytte an til realiseringen av Stortingsmelding 27, hvor FRISK introduseres, dog med et annet innhold enn det vi presenterer her, og å framstå som et friskt pust i den videre utviklingen av NTNU. F: Faggruppe Faggruppen er den kreative enhet hvor kunnskapsutviklingen ved universitetet skjer. Både forskning og undervisning styrkes ved sterke faggrupper, eller seksjoner. Innenfor teknikk og naturvitenskap er en vant til å arbeide i faggrupper, og bevisst faggruppebygging blir vanligere også innen humaniora og samfunnsfag. Fagruppefellesskapene er gode enheter også for planlegging og gjennomføring av undervisning. Vi ønsker sterke og eksternt orienterte faggrupper, og vil arbeide for å gi dem bedre rammebetingelser. Det faglige arbeide skal være både inspirerende og morsomt! For Gløshaugens vedkommende befinner vi oss i den unike situasjon at vi deler campus med Europas 4. største forskningsinstitutt, SINTEF. Det ligger et formidabelt potensiale i å utnytte denne muligheten i et utvidet konstruktivt samarbeid, særlig innen hovedprofilen, men også i forhold til Dragvoll-miljøene. Vi vil arbeide for: Gode rammevilkår for fri, forskerintiert grunnforskning. Bedre vilkår for eksperimentell forskning ved fornying og drift av vitenskapelig utstyr. Øket og tettere samarbeid med SINTEF. R: Rekruttering Dyktige fagfolk (både vitenskapelige og teknisk administrative) og engasjerte og lærevillige studenter er en forutsetning for å lykkes i å realisere NTNU som et kvalitetsuniversitet. Når det gjelder studentrekrutteringen, er det utviklet mange gode tiltak både på fakultetsbasis, i regi av studieavdelingen og i samarbeid med studentene. Vi må også arbeide hardt og målrettet for å sikre oss topp vitenskapelig og teknisk-administrativ kompetanse. Vi vil arbeide for: Høy aktivitet i studentrekrutteringen! Internasjonal utveksling for kompetanseoppbygging og utvikling for studenter, forskere og teknisk administrativt personale. Rekruttere ved å tilby gode lønns- og arbeidsforhold, og understreke - Universitetsforskningens frihet - Samarbeidsmulighetene både innen egen disiplin og i tverrfaglig sammenheng - Samarbeid med industri og andre eksterne partnere I: Innovasjon Samfunnet etterspør økt innovasjon og nyskaping fra universitetene. Som svar på dette har NTNU igangsatt en rekke nye tiltak, blant annet etablering av Innovasjonssenter Gløshaugen. Etableringstakten er nå på ca. 20 bedrifter per år. Aktive studentorganisasjoner har vokst fram. NTNU har nylig vedtatt en strategiplan for nyskaping og driver aktiv undervisning, forskning og kursvirksomhet i entreprenørskap. Vi ønsker å fortsette og forsterke den positive utvikling vi er inne i, slik at innovasjon blir en naturlig virksomhet for studenter og ansatte. Inovasjonsvirksomhet er også et godt grunnlag for at NTNU kan bidra i den videre utviklingen av Trondheimsregionen. Vi vil arbeide for: Økt nyskapingsvirksomhet fra miljøer knyttet til de frie studier. Arbeide for at fakultetene inkluderer nyskapingsmål i sine strategiske planer. Arbeide med holdningsskapende virksomhet blant studenter og ansatte. S: Studenter Studentene skal ha gode betingelser. En utdanning fra NTNU skal være relevant og ha høy kvalitet på kort og lang sikt. NTNUs utdanninger skal ikke bare gi gode muligheter på arbeidsmarkedet, men også bedret livskvalitet og menneskelig vekst. Vi vil utvikle våre studietilbud i samspill med det eksterne samfunn, brukergrupper innenfor næringsliv, forvaltning og kultur for å høyne studiekvalitet og øke relevans. Studentene er ikke bare mottakere av undervisning, men også en ressurs, både for universitetet og byen, ikke minst utfra de mange sosiale og kulturelle tiltak studentene iverksetter. Trondheim er i dag en populær studentby. Vi vil følge opp og videreutvikle de initiativer som er tatt for å at Trondheim fortsatt skal være Norges studentby nummer 1. En god dialog med studentene om hvilke tilbud som bør prioriteres er svært viktig her! Vi vil arbeide for: Gode utdanninger god studenttilværelse! Realisering av gode studentinitiativ og økt ressurstilgang til studentaktivteter. Kople studentene tidligere og tettere opp mot faggruppenes virksomhet, så vel som mot arbeidslivet. K: Kvalitet NTNUs forskning og utdanning skal strebe etter det fremragende. Utdanningskvaliteten vil øke ved realiseringen av NTNUs egen undervisningsstrategi, 5-årig siv.ing. og forslagene i Stortingsmelding 27. Vi vil ta initiativ til at det arbeides mer systematisk med kvalitetssikring på NTNU, både når det gjelder forskning og undervisning. I alt kvalitetsutviklingsarbeid vil evne til å lede prosesser være en sentral faktor. Det er viktig at alle ledere, på alle nivå, aktivt tar det ansvar de har for kvalitetsutvikling både innen undervisning og forskning. Arbeidet med å finne modeller for god forskningsledelse må fortsette. Vi vil arbeide for: God organisatorisk forankring på siv.ing.- studiet. Gode dialoger med myndigheter og næringsliv, både for å sikre nødvendig ressursgrunnlag, og som et ledd i kvalitetsutviklingen. Vi skal ha mange eksternfinansierte forskningsprosjekter, også i NFR- og EUregi, for de er vinnere i en hard kvalitetskonkurranse. Dette er sentrale saker for oss, vi vil arbeide hardt for å realisere dem. Stem på oss! Rektorkandidat Kathrine Skretting og prorektorkandidat Ingvald Strømmen, NTNU Studentenes underliv Studenter har halvparten så mye sex som foreldrene sine. Men chlamydiatallene bare øker. AKTUELT Sex er i vinden, men ikke som aldri før. Før var det nemlig helt Texas. Mens gifte studentpar i de glade sekstiårene kunne glede seg over 13 samleier i måneden, var antallet halvert i Og løssluppen omgang med champagne på åttitallet gjorde sitt for enslige studenter. De fikk hatt seg i gjennomsnitt tre ganger i måneden. En fattig trøst for nittitallets single, som måtte bruke to måneder på å komme i buksene på like mange. Dette viser en forskningsrapport som omhandler tyske studenters sexvaner i årene 1966, 1981 og Men hvorfor puler vi mindre enn før? Sexolog Thore Langfeldt peker på det store arbeidspresset studentene opplever i dag: Både han og hun jobber mye og får lite tid til sex. Bare tenk på hvordan studenter setter seg ned foran pcen for å lese mail og gjøre unna litt arbeid. Der blir de fort sittende, påpeker Langfeldt. 22 Kronikk

13 Camilla, Elisabeth, Magnus og Sondre blir headhuntet fra Edgar på Samfundet en torsdagskveld for å synse om studenter og sex. Dragvollstudent Magnus er sjokkert over statistikken. Det er en skremmende tanke at foreldrene våre hadde mer sex enn oss, utbryter han. Men innrømmer at han blir sliten av skolen av og til. Sondre har mer sans for dataargumentet. Jeg går på Gløs, og kjenner noen typer som er, vel, lenket til pcen. Dessuten er samfunnet mer sexfiksert nå, bemerker Elisabeth. Kanskje en får nok, rett og slett. MTV holder, liksom. Sexolog Langfeldt peker på at studenter generelt har blitt «snerpete». På seksititallet eksperimenterte de mer i praksis. Hvis dagens ungdom er fornøyde med misjonærstillingen, så må de for svingende få lov til å være det, ler Sondre. Det er nok et poeng at det som ble regnet som eksperimentalt på seksitallet, stort sett sees på som stuerent nå, sier Camilla. Likevel opplyser sexologen at vi har blitt mer liberale i vårt syn på sex, og viser til en undersøkelse som ble utført på Blindern nylig. Flere studenter svarte at de hadde prøvd homofil sex selv om de var heteroseksuelle. Slik var det ikke før. MISJONÆRSTILLINGEN: Magnus Bjørke (f.v), Sondre Hustveit, Camilla B. Olsen og Elisabeth Dornish synes dagens unge må få lov til å være fornøyde med misjonærstillingen. Foreldregenerasjonen var nemlig langt mer eksperimentelle, mens sexolog Thore Langfeld betegner dagens unge som litt «snerpete». Et besøk i den frisinnede seksualitetens høyborg er i så måte på sin plass. Rommene er badet i rødt. Dempet belysning. Mye silke og fløyel, både på vegger og mennesker. Plysj både her og der. På scenen strekker en jernstang seg fra taket til gulvet. Neonlysene blinker. Discokula snurrer. Er det noen som er kåte her? roper Tom Ketil Krogstad. Ja! Er det noen damer som er kåte her? Total stillhet. Velkommen til Norges mest omtalte bofellesskap. Tom Ketil Krogstad smykker seg med tittelen «erotisk leder» av Club 4. Påstått medlemsmasse på 4300, 400 av dem angivelig studenter. Denne kvelden må i så fall høre til unntakene. Null studenter, foreløpig. Studentinnrykket kommer først senere i høst. Nå er de nye i byen, unnskylder Krogstad. Og kommer de ikke selv, skal de lokkes. Krogstad og kompani planlegger en real sjarmoffensiv overfor byens studenter. De er en spennende målgruppe, studentene. I tjueårsalderen er du i en prøvende fase av livet, ute etter å realisere drømmer og flytte egne grenser. Også innen erotikk, sier han. Ved siden av scenen står et gitterbur, foreløpig tomt. Håndjern dingler fra taket. «Nikita», som for få minutter siden «danset» uten en tråd, prøver å forføre Under Duskens fotograf. Kan jeg sitte her, spør hun og blunker flittig med ett øye. «Her» er oppå fotografen. Dere kan ta bilder, altså, men det blir ikke gratis. Endelig stikker et par studenter innom. «Tuva» er nitten år, samboer, og har vanket i Tordenskioldsgate 4 i tre-fire måneder. I dag har hun med seg bestevenninnen, også nitten år. Vi er her fordi vi er nysgjerrige. Det er nytt og spennende, og jeg ville gi venninnen min sjansen til å oppleve stedet, sier Tuva, som vil understreke at hun selv aldri har hatt sex der. Hun har derimot gjort andre ting, og ligger langt over gjennomsnittet for hva hun burde ha opplevd. Som nittenåring med fast følge skal hun, ifølge statistikken, ha sex to ganger i uka. I uka? To ganger om dagen! Minst! utbryter hun. GIR SERVICE: Ved Regionsykehuset i Trondheim oppfordrer sykepleierne studentene til å sjekke seg oftere for kjønnssykdommer. Behandlingen er dessuten gratis. Tuva er ikke alene om et utagerende sexliv. På Gløshaugen går det gjetord om en gjeng gutter. Vellykkede, sjarmerende og spandable. De menger seg med de peneste og kuleste, og arrangerer fester der kun kremen blir invitert. «Maria» og «Helene» har vært på et par sånne. Fy faen, for en gjeng. Noen av dem har til og med kjærester, men med en gang disse har gått legger de armen rundt deg og så er det «halla snuppa», sier Helene. Pappagutter til tusen, ifølge jentene. Maria forklarer: Oslo vest er forbildet. De som ikke er derfra, later som de er det. Hovedkvareteret skal være en «kåk» som lyder navnet «Fuck Fifty». Steder det snakkes om er Kragerø, Hemsedal, og, selvsagt, Oslo vest. Greie på tomannshånd, ifølge jentene, men et helvete sammen med vennene sine. Du er deilig, vi er deilige, det og det er deilig. Sånn holder de på, sukker Maria. Jentene ser seg med jevne mellomrom over skulderen, særlig når de blir litt ivrige og snakker litt for høyt. Og konklusjonen? De kalles pulegutta. De får seg alltid noe. I kantina på Gløshaugen sitter seks gutter neddynket i matteøvinger. De ser ut som de kan være vellykkede, sjarmerende og spandable. Mon tro om de vet noe om pulegutta? Hehe. Oi. Har hørt om dem, ja. De puler skikkelig mye, humrer en. Det der er bortimot ukjent for meg, kremter en annen. Søt kløe, sur svie Studenter som er seksuelt aktive bør gå til kontroll, selv om man er nøye med å praktisere sikker sex. Det er oppfordringen, uansett hvem du henvender deg til. Turid Solli er avdelingssykepleier ved Venerisk poliklinikk på Regionssykehuset i Trondheim, der de sjekker og behandler pasienter for kjønnssykdommer. Hun treffer jevnlig på engstelige studenter med sur svie og bange anelser. Og alle er velkomne. Vi har et veldig godt tilbud til studenter og unge. De kan ringe hit og få time raskt, og konsultasjon og behandling er gratis. Vi er et begrenset antall ansatte, slik at de stort sett betjenes av de samme menneskene hver gang de kommer til kontroll, reklamerer Turid Solli. For både avdelingssykepleieren og resten av helse-norge vil gjerne kjønnssykdommene til livs. Det er spesielt chlamydia som volder problemer blant unge. En viktig grunn til at chlamydiainfeksjoner er svært utbredt, er at opptil halvparten av de som blir smittet slett ikke merker noe til sykdommen. Men selv om Solli gjerne skulle hatt mer besøk av studenter, skryter hun av at ungdommen har blitt flinkere til å være på den sikre siden. Ungdom er ikke så redde for å vise at de går til kontroll, og det er også blitt mer akseptert at du faktisk tar ansvar for at du har et aktivt sexliv, forteller Solli. 24 Reportasje Reportasje 25

14 Guttene tror dette med pulegutta er hypet opp, overdrevet. Mye på grunn av usanne rykter spredd av en jentegjeng. De insisterer på å være anonyme, nå. Stemningen rundt bordet er noe spent. Det er tydelig at de vil ha samtalen over på noe annet. De er greie gutter. Tror mange ser opp til dem, fleiper en. De er egentlig ganske fete karer, følger en annen opp. Samtlige rundt bordet gliser bredt. Men nå vil de heller snakke om jentene. Det er viktig å få frem at det er en jentegjeng her oppe som ikke ligner grisen. Jentene som sprer disse ryktene er mye verre enn pulegutta. Det henger ikke på greip, klager en av dem. Er dere pulegutter? Nei, nei. Samtlige rister på hodet. Tre dager senere er de mer snakkesalige, og villige til å legge kortene på bordet. Alvorlige, nå. De bekrefter imaget, men mener det er overdrevet. Det er ikke sånn at vi er en gjeng som høvler over utallige jenter. Det er en helt gal oppfatning, fastholder en av dem. Det er bare en fleipete stil som har tatt litt av, fortsetter en annen. Fordi et par av gutta er litt mer «på», er det ikke dermed sagt at hele gjengen er sånn. Dessuten blir ofte én hendelse blåst opp til å bli både fem og ti høns. Sier guttene. Studenter generelt har på sin side mindre sex enn før. Og likevel øker chlamydiaen. Folkehelsa sitter på tall som viser at år 2000 hadde de høyeste chlamydiatallene siden En skummel trend for en skummel kjønnssykdom. Mange jenter blir bedt om å ta en rutinesjekk når de begynner på p-piller. Rett som det er slår prøvene ut på chlamydia, bekrefter Eli Sagvik. Hun er smittevernsansvarlig i Trondheim og også fastlege på legesenteret på Gløshaugen. Årlig får personer stilt diagnose på chlamydia i Norge. Vi har sett en økning de siste årene, sier hun, og begrunner dette med at ungdommen har flere partnere og ikke er så flinke til å bruke kondom som før. Symptomene på chlamydia er svake, men sykdommen kan gi alvorlige senfølger, opplyser Sagvik. Heldigvis er sykdommen lett å diagnostisere. Og MER SEX, TAKK: Hege Sandsengen (f.v), Egil Sandnes, Maren Rose Melz og David Boudville er medlemmer av Sexologigruppa i Trondheim. De ser sex fra en vitenskapelig vinkel - og vil gjerne oppdra helsepersonell i samme ånd.. nå er ikke prøven smertefull lenger, en urinprøve er alt som skal til. Aldri mer vattpinne. Enda lettere er den å behandle, en tidagers antibiotikakur gjør susen. Men det krever at du sjekker deg. Og dér er det forskjell på gutter og jenter. Jentene er flinke til å gå til kontroll, siden de ofte gjør en rutinesjekk i forbindelse med anskaffelse av p- piller. Guttene kommer iblant. De kommer hvis de har en mistanke om at noe er galt, eller når kjæresten ber dem om å sjekke seg, avslutter Eli Sagvik. Det bør være slik at leger kan si penis, vagina, kukk og fitte uten å rødme, sier Maren Rose Melz, leder av Sexologigruppa i Trondheim, som nettopp har staret opp på Dragvoll. Eller et hvilket som helst annet ord de velger å bruke, legger hun til. Maren rødmer ikke, ikke i det hele tatt. For de som er usikre; sexologi er læren om menneskers seksualitet. Den vitenskapelige delen av ditt sexliv, altså. De fleste som jobber med mennesker som klienter eller pasienter bør kunne noe om seksualitet. Faktum er at i dag lærer de fleste nesten ingenting, forklarer hun. De er rundt 25 studenter fra forskjellige fagmiljøer innen blant annet helse- og omsorgssektoren, medlemmene av sexologigruppa. Kampsaken er å få sexologi inn som en egen del av utdanningen til alle som skal jobbe med mennesker. Sånn er det ikke i dag. Legestudiet i Danmark har to uker med sexologiundervisning. Oslo har ingenting. På psykologi har de to dager, av et studium på seks år. Seksualitet er tross alt en ganske stor del av menneskers liv. At de som jobber med mennesker ikke lærer noen ting om det, er jo bare helt vanvittig, synes Maren. En lege som undersøker deg og spør om du spiser bra og sover godt, burde også høre etter hvordan sexfunksjonene er, fordi det er en del av allmenntilstanden. «Fungerer det, liksom?» Når folk ikke har fått utdanningen kan de bare bruke personlige erfaringer. Da kommer det an på personligheten til legen, sier hun. Gruppa skal arrangere kurs, drive med nettverksbygging mellom de ulike fagmiljøene og arrangere film- og diskusjonskvelder. Filmene skal handle om problemstillinger knyttet til seksualitet, for eksempel homofili eller handikappede. Etterpå diskuterer de. Du kan si vi bringer vorspieldiskusjonen opp på et vitenskapelig nivå, ler Maren. De fire studentene i «panelet» synes sexologigruppa høres interessant ut. At fagpersonell som psykologer ikke lærer mer om seksualitet, er ganske sykt, begynner Elisabeth. Men dette med sexologikurs, fortsetter Sondre. Det er fint med opplysning, men hvis seksualiteten skal «spres til folket» er jeg stygt redd hele greia kan bli kjedelig etter hvert. At man analyserer det ihjel. Problemet er ikke alminneliggjøringen, argumenterer Elisabeth. Men at det er så innmari fokusert i media. Sånn får du orgasme og sånn skal bra sex være, og så videre, fortsetter hun. Som eksempel nevner hun programmet «Salsa» på TVNorge. Det skulle liksom være åpent. Det er ikke farlig at det er godt, sa Kim Kolstad, og så ut som han syntes det var både farlig og flaut. Det ble bare pinlig, sier Elisabeth. For en gangs skyld er alle enige. Medias tabloidisering av sex og seksualitet opprører også sexologigruppa. Noen av gruppas medlemmer deltok på et kurs Høgskolen i Agder holdt i Kristiansand. Der fikk de besøk av VG. Du skulle sett hva de greide å gulpe opp til overskrift, sier Egil Sandnes. Han ler litt oppgitt og fortsetter: Seks dager med sex for sex-studentene, eller noe sånt. De skrev at vi deltok på orgasmekurs og spurte spørsmål som «tror du at du blir bedre i senga av å delta på kurset?», og så videre. De hadde misforstått helt, legger Maren til. De mumler at de ofte har tenkt på å arrangere sexologikurs for journalister. Sånn at de blir flinkere til å fremstille sexologien på en riktig måte. Dessuten blir det alltid fokusert på den negative siden av seksualitet. Overgripere og utroskap. Det er lite snakk om hverdagssexen, sier Maren. Rent bortsett fra hvor ofte du skal ha sex for å være normal, da. Av Gøril Forbord (tekst), Erlend Langeland Haugen (tekst), Hans Ørnes (tekst), Siv Dolmen (foto), Halldor Gjernes (foto) og Hans Martin Momyr (foto) ENKEL TEST: Vink vattpinnen farvel. Nå fikser en urinprøve diagnosen. FAKTAKJØNNSSYKDOMMER Chlamydia Chlamydia er en mikrobe som finnes i slimhinnene i kjønnsorganene, og er en hyppig infeksjon blant seksuelt aktive unge i Norge pasienter fikk diagnosen i år Det er vanskelig å merke at du er smittet, siden plagene begrenser seg til svie ved vannlating og utflod. Senvirkningen kan gi nedsatt sædkvalitet for menn og alvorlige infeksjoner på egglederne for kvinner, noe som i begge tilfeller kan føre til nedsatt evne til å få barn. Sykdommen er lett og smertefri å diagnostisere, og behandles enkelt med antibiotika. Hvis du bruker kondom under hele samleiet forhindrer du smitte. Gonoré Gonorétallene har gått jevnt nedover de siste årene, men i fjor var det en økning. Økningen blir forklart med at vi reiser mer enn før og plukker opp sykdommer i utlandet. Gonoré er en bakterieinfeksjon. Sykdommen er sjelden i Norge i dag, med kun 251 utbrudd i fjor. Symptomene er svie ved vannlatning og utflod, og går etter lengre tid over i smerter og ubehag i underlivet. Gonoré avsløres ved å ta prøver fra urinrøret for menn og fra livmorhalsen for kvinner, og behandles med penicillin. Også her beskytter kondom mot smitte. Herpes Herpes skyldes et virus som er veldig vanlig, og forkjølelsessår i munnen skyldes blant annet herpes. Viruset deles inn i type 1 og type 2, der type 2 er mest vanlig. Har man først fått viruset, blir man aldri kvitt det. Sykdommen slår ut med jevne mellomrom i form av små, runde og smertefulle sår på kjønnsorganene, og smitter bare når du har utbrudd. Sykdommen er stort sett bare smertefull, men gravide kvinner kan abortere hvis de får utbrudd under svangerskapet. Du kan få herpes både ved vanlig sex og ved munnsex. Kondom beskytter på vanlig måte, men ved munnsex må du improvisere. Kilder: Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) nr. 9 og 26 Reportasje Reportasje 27

15 PORTRETTET Nils Arne Eggen 59 år Trener for Rosenborg Ballklubb. Aktuell som redaktør av diktsamlingen Dikt i garderoben Rim, ruskende gal Rosenborgtrener og tidvis lektor i norsk Nils Arne Eggen har to mål denne høsten: Først å filleriste det italienske fotballaget Juventus foran tjue tusen elleville tilskuere. Deretter å få de samme tjue tusen menneskene til å begynne å lese dikt. Asså, vi har formeining om at fotball e et intelligensspill, men alle lagspell e jo det, itj saint, men det e itj noe intellektuelt spell, itj saint, og n må-itj sætt likhetstegn asså forskjellen på intelligens og intellektualitet vettu hvis han som er intellektuell kainn sett ord og tall på og i dag sånn krøllalfa og dot på ting itj sant, men det betyr itj... men det si itj nånn ting om kor intelligent du e, itj sannt! Asså. Det e mang som sett likhetstegn, og det e viktig at du har mang som itj e intellektuell, men som har veldig sans for dikt og sans for den type diskusjoner og ikke minst fotballspillere. Altså. Nils Arne Eggen debuterer i høst som redaktør av diktantologien Dikt i garderoben på Samlaget, hvor han og assistenttrener Ola By Rise velger seg sine favorittdikt. Derav spørsmålet «Leser dere ofte dikt i garderoben?», hvilket skulle vise seg å volde den uoffisielle norgesmesteren i innskutte bisetninger problemer. Men la oss heller begynne med begynnelsen. Nei, hvisker ekspedisjonssjef i Rosenborg ballklubb, Erling Venes. Det er komplett umulig denne uka. I morgen har han to timer fri, og de skal han bruke til å hente kona på hytta. Så reiser han til Bolkesjø for å holde foredrag. Deretter seriekamp. Neste uke drar vi til Skottland. Han kan tidligst la seg intervjue om to uker. Passer det? Det gjør det ikke. «Jeg er livredd slike tekstmeldinger. Men det går an å skrive dikt med tekstmeldinger også» Det var en strålende tirsdag formiddag. Klokken hadde så vidt passert elleve, og rosenborgtreneren vagget rundt i skyggen av Lerkendal stadion - «en mardrömsarena som alle norska klubbar, och många utländske, fruktar» ifølge svenske Aftonbladet. Svartgrønn treningsdrakt, sorte joggesko, hendene i bukselommene, øynene på spillerne og et smil om munnen. Et titall tilskuere hadde innfunnet seg: Pensjonistene slo seg ned i den ledige trenerboksen, arbeiderene langs sidelinjen og drosjene på fortauet. Tidligere rosenborgstorheter der det passet dem. Det var klart. For Eggen. Magnifico, Hazzan! El Hazzzzan! Yes, Sir! Ahh, come on! Haaaassan. Eggen bruker ikke dommerfløyte. En lavfrekvent, raspende buldring og en fotføring lik den eldste Tokvam-brorens - tripp, trapp, tripp - gjør nytten. Innkast! Hei, hei, hei! Stopp en halv. Har dokk itj sidelinja i Monnakko, eller?! Soleklart innkast til grønt. Eggen er trener, dommer og kommentator. Hjelpetreneren Ola By Rise, den med flest seriekamper i norsk fotball noensinne, er redusert til keeper på gult lag. Og nå er han forbannet: Ka e det du dømme ætter?! Nå får du gi dæ! Hvis du tok av deg colabunnene en gang imellom Så, så, så. Rolig nå, Gamle. Grønt innkast. «Hvis to enkle fotballtrenere kan virke inspirerende på folk, så kan vel alle det» Halvannen time senere er forestillingen over, og laget drar seg mot garderoben. Eggen og Odd «Ivers» Iversen drar sine topografiske motsetninger sakte etter. Det gjør også Under Duskens utsendte med Jan Erik Volds Moderne Norsk Lyrikk under armen. Jess, sør!, sier Eggen en kattevask senere og ser på boka. Kan vi snakke litt om dikt ikke nødvendigvis i garderoben? Vet du hva, jeg har ikke tid. Jeg reiser til Orkdal etter lunsj for å dele ut penger til den lokale fotballklubben. Jeg skulle gjerne stilt opp, men det passer veldig dårlig i dag altså. Du skulle bedt Venes om en intervjuavtale, vet du. Det har jeg allerede gjort. Og hva sa han, da? At du hadde tid om tidligst en halv måned. Så du vet at jeg ikke har tid altså? Ja. Jeg skulle vært i Orkdalen i dag og i morgen skal jeg til Bolkesjø og neste uke er det Skottland. Sa Venes at jeg ikke hadde tid? Ja. Ja. Ja, ja. Du får bli med inn og få deg litt kaffe først, så får vi se hva vi får til, sier Eggen og åpner døra inn til Rosenborgbrakka. Forbi Eggens og sportsdirektør Rune Bratseths kontorer kommer man til det sagnomsuste oppholdsrommet i «Brakka», hvor matfar Rollen serverer norsk hverdagskost til alle som vil ha. Brød, smør, ost. Leverpostei. Tomat i makrell. Rødbetsalat. Kaffe og rullings. Folk kommer og går i en jevn strøm: Innleide håndverkere og tjueårige millionærer. Sportsjournalister - som den snart 60 år gamle orkdalingen ynder å plage. Det var her, i «Brakka», at Eggen for 28 Portrett

16 noen år siden skuet utover forsamlingen av journalister og utbrøt: Nå skjønner jeg at ingen av dere kunne deltatt i Jeopardy. I dag er det Adresseavisen-journalist Kjetil Kroksæter som får gjennomgå. Bladfyken mener å huske hvem som scoret for Polen da de møtte Norge hjemme på slutten av sekstitallet. Men jeg var jo der!, sier Kroksæter. Eggen legger ned bestikket som med avtagende hyppighet fører brødskivebitene med tomat i makrell dit de skal. Så dytter han de stadig like sepiafarvede brillene på plass, og sier: Nei, du var til stede. Jeg var der, fordi jeg spilte kampen. Det er en forskjell. Og så lurer han på plass restene av brødskiven. Men nå er det vel Dusken sin tur, sier Eggen og reiser seg. Treneren tenner en sigarett og vipper seg på plass i stolen, mens husfar Rollens ord i forordet til Eggens bok Godfoten renner meg i hu: Itj tru på aillt hainn si! Ser du på deg selv som en intellektuell? spør jeg og angrer umiddelbart. Jeg mener, i Hvem, Hva, Hvor fra 1997 figurerer Eggen i både sport- og sitatkategoriene. Det var utbruddet «Hei, du din forbanna slabbedask!» til en fotballdommer som ga ham plass i den siste kategorien. Og i godfotboken skriver treneren at han ikke var flink på skolen, men likte å gå der. «Kanskje kan diktet være en motvekt til likegyldighet og sløvsinn» Jeg er jo intellektuell i kraft av utdanningen min vettu på samme måte som du en gang i tiden vil bli det... Takk! i kraft av utdanningen din, mente jeg. Eggen har mellomfag i norsk og hovedfag fra Norges Idrettshøyskole. Nå ber han elektrikeren som jobber ute i gangen om å skru ned «dein skjiitmussiken» han hører på. Diktet i den norske samtiden, hvilken plass har det? Jeg håper jo... jeg er livredd slike tekstmeldinger. Det går an å skrive dikt med tekstmeldinger også, men det blir en forflatet språkbruk, spør du meg. Fosnes Hansen, Saabye Christensen, Jacobsen... Den store fortellingen? Ja, den liker jeg. Og Klaus Hagerup, Jon Michelet, han bergenseren som har skrevet en hel byhistorie som kriminalroman... Staalesen. Opp går vinduet og ut går sigarettasken. Jo, men jeg tenkte på boktitlene. «Morgensang»? «Kveldsrød» ja, nei «High Noon» var i hvert fall i midten. Men nå lurte du meg til å si navn, og det vil jeg ikke for da glemmer jeg noen. Men spørsmålet ditt var godt: Hvor mye bruker vi dikt i hverdagen? Jeg lærer av litterære personer, og du skaper roller i et lagsystem som vi har. Det finnes noen Odiner der òg, vettu. Ja. Nei, jeg tror ikke jeg trenger å si noe mer om den saken. Hvem håper du å nå med diktsamlingen? Det er ikke økonomiske årsaker til at jeg sier «alle». Men hvis to enkle fotballtrenere kan virke inspirerende på folk, så kan vel alle det. Det er vel et slags håp. Uten å være pompøs, men ligger det en samfunnskritikk i dette at man må sette seg ned og reflektere mer? Det er veldig mye fjernsyn i dagens samfunn. Du vet, når du ser på tv kan du henfalle uten å tenke så mye selv. Når du leser må du gjøre dine egne fortolkninger. Så du ønsker at vi skal være mer til stede i vår samtid, da? Ja, et tenkende menneske krever mer enn å bli fôret med informasjon. Det er ting du må ta stilling til, ikke sant. Kanskje kan diktet være en motvekt til likegyldighet og sløvsinn. Men det er vel ikke mer enn et håp. Nei vel? Ja. Nei, men jeg tror vi setter strek der. Det er ikke så mye mer å si om den saken, sier Eggen og kaster ut sneipen. Bare ett siste spørsmål. Leser dere mye dikt i garderoben? Rykk tilbake til start. Av Morten Bertelsen og Halldor Gjernes (Foto)

17 MESTERBESØK: Morten Krogvold og bildene hans var på besøk i byen og belærte studentene NEGATIV STUDERING: Hovedlærer Roar Øhladnder og Kristine Olsen studerer hennes nyfremkalte film med intens interesse. Fiks ferdig fotograf Hvis dere ikke trår til nå, kan dere bare pakke ned linsene deres og dra hjem. Da er ikke dette noe for dere, formaner Morten Krogvold. Med slit, svette og giftige gloser skal Trondheims nye fotografer bygges. STUDIOLEK: Camilla Hattrem og Hugo Skarsten Larsen utforsker lys og skygge i studio. Morten Krogvold løfter hodet, blikket hans skrår ned og han retter en finger mot forsamlingen. For dette yrket handler om slit og svette. Kvitt dere med livsløgnen. Kvitt dere med unnskyldningene. Om dere ikke gjør det, kan dere bare droppe det hele. For noen minutter siden benket 32 tente lys seg foran landets mest selvsikre fotograf. Så begynte Morten Krogvold å snakke. Lysene blafret. Det blafret i selvtilliten til tidenes første elever ved Fotofagskolen i Trondheim. Den ligger lengst ute på Ila, der lukten av fiskefôr - og nå fotokjemikalier - klorer seg fast i nesen. Krogvold er i byen, sammen med sine sponsorer, for å åpne utstilling. En liten time er satt av i programmet for å bryte ned ferske fotografer, og deretter bygge dem opp igjen. Deretter kan elevene studere mesterens bilder. Ballen er rund Prøv å ta bilde av en ball - så det virkelig ser ut som om den er rund. Ha, ha. Du tror kanskje det er enkelt, men det er det såvisst ikke, gliser Roar Øhlander. Han er hovedlærer ved Fotofagskolen og har egenhendig reist landet rundt for å intervjue potensielle prøvekaniner ved skolen. Nå er de samlet, de som kom gjennom nåløyet. Det er dagen etter at Krogvold rettet fingeren ut mot elvene. Da han snakket med kjærlighet om hvordan han flyttet 250 biler fra et torg i Italia. For ingenting skal stoppe en ivrig fotograf. Den utvalgte eliten studenter er tilbake i stummende mørke. Det er bare noen dager siden første skoledag, og en usikker stemning henger over lokalet. Ingen kjennner hverandre helt, men alle er ivrige. Akkurat som mesteren sa. Nitid studering av negativene og hyppige rundturer med kamera på skulderen. Ivrige, også fordi skolen lover at de beste elevene vil få eksklusive muligheter neste år. Praksis hos kjente fotografer og hjelp til å starte eget studio. Ideoligien er å lære studentene den håndverksmessinge basisen ved fotofaget, sier Roar Øhlander engasjert. Det skal de gjøre i det 500 kvadratmeter luftige lokalet, der første kull boltrer seg i digitalt mørkerom, tradisjonelt mørkerom, samt tre studioer. Det hele til den nette sum av kroner hvert år. Men dette synes ikke Roar Øhlander er det minste dyrt. Det går med mye materiell for å lære sånt. Og siden dette er en privat skole, må pengene komme fra et sted. Helligdommen I år skal kullet tråle gjennom basisen i faget. Studentenen jobber hele tiden med prosjekter, enten digitalt eller analogt. Det andre året skal elevene spesialisere seg innen portrett eller reklame. Disse to hovedgrenene splittes også opp i flere undergrupper. Vi er opptatt av å følge den enkelte elev sine ønsker. Alle skal selvfølgelig kunne det mest grunnleggende, både innen tradisjonellt og digitalt mørkeromsarbeid. Men utover det kan folk velge, fortsetter Øhlander. Han ivrer forbi noen sjenerte fotolærlinger, dulter borti en dørkarm, før han viser vei ned til studio. Mellom fotoparaplyer og lyskastere holder noen av ferskingene på. De unge og lovende pusser linser og studerer kamera inngående. Negativene henges opp mot lyset og granskes med undersøkende blikk, noen har ferdige bilder å se på. Bak kamera i et studio står Hugo Skarsten Larsen. Han tror på jobb når han går ut fra skolen om to år. Jeg har studert i Bergen før. Der jobbet jeg som fotograf i studentavisa Studvest. Når jeg er ferdig her skal jeg ut i jobb, gliser han. Lærer Øhlander viser vei videre gjennom en lystett labyrint, for deretter å komme inn i det aller helligste. Mørkerommet. Her fanger studentene lys på fotopapir til den bølgende lukten av kjemikalier. Pass dere når dere går gjennom her. Det er lett og gå på en vegg eller to, advarer læreren og peker på plasterlappen han har i panna. Bare se her, sier han og kjenner lett på en rift. Men blir de fotografer? Om to år kan altså byen smykkes seg med 32 nye fotografer. Eller kan den det? Hva de ferdigutdannede får kalle seg, det er ingen helt sikre på. Hmm..nei det er ikke helt avklart ennå. Det er ikke bestemt om vi får høyskolestatus, eller om utdanningen her blir forberedelse til svennebrev. Selvfølgelig håper vi på det første. Men mange ser nok på dette som en innledende utdannelse, sier Øhlander nøkternt. Etter å ha løpt 500 kvadratmeter rundt på femten minutter setter han seg. Endelig. Kanskje blir det Morten Krogvold sine ord som står igjen. Da han dagen før knakk selvtilliten til den lille forsamlingen i utviklingens tjeneste. De tre viktigste tingene når gjelder det kreativt arbeid er talent, hardt arbeid og entusiasme. Og entusiasme er det aller viktigste! Har dere ikke det, kommer dere ingen vei. Av Beate Løwald Solberg og Fride Haram Klykken (Foto) Reportasje 33

18 MIN STUDIE TID Navn: Egil Akselsen Alder: 49 år Stilling: Direktør i Trondheim kino Utdannelse: Samfunnsfag, film og kultur fra Distriktshøgskolen i Stavanger,1977 Hvordan likte du studietida? Det var ei fantastisk tid, ei tid nesten fri for forpliktelser. Dessuten var det spennende å studere i Stavanger på midten av 70-tallet. Oljen begynte å sette sitt preg på vestlandsbyen, den var virkelig en by i vekst. Da jeg kom til Stavanger hadde jeg allerede prøvd å studere jus i Bergen i ett og et halvt år, men fant etter hvert ut at jeg ville gjøre noe annet. Jeg ville jobbe med kultur, og studiet ved Distriktshøgskolen i Stavanger passet derfor perfekt. Så jusstudiet var ikke noe for deg? Nei, det var nok ikke det. Samtidig kom kulturmeldinga fra Stortinget som påla alle landets kommuner å ha en egen kulturadministrasjon. Dermed åpnet det seg et nytt arbeidsmarked i kultursektoren - det var nok en medvirkende årsak til at jeg valgte å satse på samfunnsfag, film og kultur, framfor jusen. På slutten av 70-tallet var det kanskje ikke så vanskelig for såkalte halvstuderte røvere å få seg jobb? Nei, 70-tallet var virkelig medgangstid og oppgangstid her i landet. Jeg kunne faktisk velge og vrake i jobber! Hadde sikra meg jobb lenge før jeg var ferdig med studiene. En ganske annerledes situasjon enn den som møter mange av dagens studenter etter endt studium? Ja, det var nok mindre press på studentene den gangen, vi hadde ingen bekymringer for framtida, akkurat. Jeg husker i det hele tatt studietida mi som en veldig positiv periode. Engasjerte du deg ved siden av studiene? Ja, jeg var styreformann i Studentsamskipnaden, noe som tok forferdelig mye av tida mi. Jeg brukte i grunnen veldig mye tid i det studentpolitiske miljøet. Da de andre dro på studieturer til England og sånt, satt jeg tilbake i Stavanger for å delta på møter. Høres nesten ut som du angrer på engasjementet? Tja, jeg lærte jo veldig mye av det. Men kunne jeg valgt om igjen, så tror jeg faktisk ikke jeg hadde engasjert meg like mye. Studentpolitikken tok rett og slett alt for mye tid fra både studier og andre ting. Men du fikk tid til å ta eksamen? Ja, studiet var ikke så vanskelig, akkurat Noen tips til dagens studenter? Hm, tips til dagens studenter? Vanskelig Men hvis jeg selv hadde vært student i dag, så hadde jeg i hvert fall ikke brukt like mye tid på studentpolitikken som det jeg faktisk gjorde. I dag stilles det helt andre krav. Studentene har det nok i det hele tatt mye tøffere i dag, enn da jeg studerte. Av Christin Dammen Det er det indre som teller SIMEN SIER Utover at Dag Solstad er en av Norges beste forfattere: Leser vi bøkene hans fordi a) han ser så rar ut eller b) fordi vi ikke fikk med oss hva han sa? I lokalavisa mi er det en som ligner helt på Dag Solstad, og det verste er at han snakker sånn også. Du har den karakteristiske stotringen, du har stammingen, og så er det det spastiske kroppsspråket, som med Dag Solstads innflytelse har bidratt til å skape inntrykket av at det ser ut som om det klør å være smart. Alt sammen er der, i lokalavisa. Det er nesten skummelt. Du husker det nok, dersom du noen gang har hørt Solstad holde et foredrag eller en opplesning: Uansett om det er nødvendigheten av å leve inautentisk som er temaet, eller kanskje et nytt forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, eller aller helst «det moderne menneskets paradoksale fascinasjon for fotball», så er det alltid noe litt stakkato over den kanoniserte forfatter. Han vrir på ordene, på kroppen, på hodet - det er få som klarer å virke både nevrotisk og revmatisk på samme tid - og du kan levende se for deg hvordan det knitrer litt ekstra inne i hodet hans hver gang han begynner på lengre resonnementer. Dag Solstad begynner som kjent alltid på lengre resonnementer. Det er noe utpreget intellektuelt over denne stotringen, og det er vel overflødig å nevne at vår mann i lokalavisa, la oss bare kalle ham «Meddelelsens Problem» (kort; «MP»), regnes som den dyktigste journalisten på sin arbeidsplass. Telefonintervjuer, i likhet med å stille spørsmål på pressekonferanser, vil alltid være en prøvelse for denne karen, men gi ham et ikke altfor avansert (eller som Dag Solstad ville sagt, «ikke for postmoderne») tekstbehandlingsprogram, og han vil på daglig basis sørge for å sikre pressestøtten og opplaget med sine flanerende politiske kommentarer, som forresten aldri - det er rart med det - ledsages av et bylinebilde. «Han ser kanskje ut som en mislykket HVPUreform,» sies det gjerne i kantina. «Men satan som han kan skrive». Jeg har en signert utgave av Dag Solstad og Jon Michelets fjerde fotballbok her, VM i fotball Nå er jeg ikke noen ekspert på slikt, men det er noe påfallende upolert og rotete over autografen til Solstad, som liksom samsvarer med hans noe porøse vesen. Michelets håndskrift blir faktisk litt jentete i forhold. Ta g en i «Dag», for eksempel, den er nesten bare en strek. Sånn: Da. «MP», som også har det mer i ånden enn i hånden, har i det siste prøvd å unngå dette problemet ved å klippe ut bokstaver fra ukeblader. Det ser ut som han har kidnappet noen hver gang han tar notater, men satan som han kan håndtere den saksa. Uten å nevne håndskrift overhodet, trykker litteraturtidsskriftet Vinduet i årets første nummer (der de i lederartikkelen for øvrig formulerer imperativet at Dag Solstad må «slutte å mumle så mye») en artikkel om de fem VM i fotball-bøkene til Solstad. Artikkelforfatter Simon Malkenes prosjekt er å finne ut hvordan fotballbøkene skriver seg inn i Solstads øvrige forfatterskap, og slik holder altså litt.vit erne på. «Bør fotballbøkene hans forbeholdes sportsjournalistene?» spør Malkenes. Han kommer med fotnoteforklaringer om at Diego Maradona til opplysning er den som av mange regnes som verdens beste fotballspiller, før han konkluderer med at «Solstad kanskje prøver å overskride sin egen grense når han begir seg inn i den postmoderne hovedkulturen gjennom fotballen». Mon tro det. Jeg har hatt stor glede av fotballbøkene i alle år. Mindre på grunn av noe øvrig forfatterskap, mer på grunn av kontrasten mellom forfatterne, som muligens har samme politiske idegrunnlag, men ellers kommer fra to ulike planeter. Jon Michelet heier lidenskapelig på Brasil, mye grunnet søte sjømannsminner fra strandhugg blant bikinidamene i karnevalet i Rio, og beskriver gjerne kjedelige kamper som «et langt tropisk knull, uten orgasme». Mens Solstad heier på England fordi han ad et lengre resonnement kommer fram til at England er - du gjettet det - det minst postmoderne fotballaget. For øvrig skriver han harmdirrende og bekymret og fantastisk sjarmerende om fremveksten av det han kaller «fotballens Mefisto» - medgangssupportere, og det er jeg helt enig i. «MP», for å komme tilbake til ham, er mindre opptatt av Mefisto, men liker for tiden også å bale med gudelignende skikkelser. I sin siste politiske leder sammenlikner han SVs Kristin Halvorsen med Sokrates; som gikk og snakket til alle om verdien av utdanning og skole for den oppvoksende generasjon, og sjelden var del av det gode selskap eller fikk gehør for sine synspunkter - men fortsatte å snakke om utdanning likevel. Og sannelig, slik ex.phil bærer vitnesbyrd om, var jo Sokrates slett ingen Adonis. Filosofen skal ha vært rent ut uheldig med utseendet, heter det, men til gjengjeld «fullkomment skjønn på innsiden». Litt som «MP» og Dag Solstad, altså, og det begynner å sige inn at det er her tiltrekningskraften ligger. Han så ut som en mislykket HVPU-reform, men satan som han kunne snakke. Av Simen Vågsland Gonsholt og Christian Hartmann (Illustrasjon) 34 Reportasje Reportasje 35

19 Vineyard ble etablert i 1974 i Beverly Hills. De plasserer seg mellom indremisjonen og frikirken teologisk. I 1999 hadde Vineyard 650 menigheter på verdensbasis, og kom til Norge i Vineyard fikk offisiell religionstatus i 1994, og har nå menigheter i Oslo, Sykkylven, Larvik og Trondheim. BADEROMSVASK: Gunhild Hågan Stømberg inspiserer kosten med det rare i. Det er nestekjærlighet i praksis for henne. STUNTVASKERE: Per Christian Lunde og Gunhild Hågan Strømberg har taktikken klar for å spre det glade budskap. Du har sett dem på stand på ditt studiested. Nå dukker de jaggu meg opp på døra di også. Grønnsåpe og vievann GLANSVASK: Hybelkaniner - vik fra meg! Kanskje banker Per Christian Lunde helt uoppfordra på døra di en dag også. Da kan du få rene gulv og en bønn med på kjøpet. Hei. I dag tilbyr vi gratis vask av fellesarealet. Er dette noe du kunne tenke deg å benytte deg av? Den unge, solbrune og pene mannen med vaskebøtte og kost snakker som en foss i en høflig og jovial tone. Beinet er så og si allerede innenfor døra. Så mye her i verden er bare ord. Jeg vil være med å omsette det i handling også. Nestekjærligheten i praksis, sier Gunhild Hågan Stømberg bestemt. Moholt studentbys ugjestmilde murblokker ligger litt forblåst i skyggen denne torsdag ettermiddagen. Gunhild og Per Christian Lunde står med svaber og vaskemiddel. Om kort tid skal de trenge seg på og vaske kjøkkenet til intetanende studenter. Vi har merket at dette er en god måte å vise hva Vineyard er på, sier Per Christian. Hurtigvask På toppen av oppgangen til Hermann Kragsvei nummer 11 stiller Per Christian og Gunhild seg spent utenfor dør numero uno. Lettere forfjamsede studenter åpner døra, klør seg i hodet og konstanterer at ja, jo leiligheten kunne egentlig trenge en liten overhaling. Vidar Haugen (25) studerer data på tredje året og har bodd på Studentbyen enda lenger. Det passet fint dette her, flirer han og setter seg vel til rette i en gedigen hjørnesofa som dominerer det lille kjøkkenet fullstendig. Per Christian og Gunhild inviteres inn og tar fatt på skrubbinga umiddelbart. Han på kjøkkenet, hun på badet. En stor TV står på toppen av kjøleskapet og Stål Talsnes reportasje om Eva Sannums siste amorøse krumspring ljomer ut. Uaffektert av dette konverserer Per Christian med hybelens beboere om vær og vind. Han virker nesten oppriktig interessert i hva studentene holder på med og hvorfor de er i Trondheim. Etter ti minutter med litt småpinlig utveksling av høflighetsfraser og intens grønnsåpebehandling, stryker Vineyards små hjelpere på dør. Når han står på dørterskelen spør Per Christian: Er det noe vi kan gjøre for deg til slutt? Noe du vil at vi skal be for? Hva som helst? De fleste på Moholt-runden takker nei. Men det var hyggelig med noe annet fra kristent hold enn det vanlige maset, sier byggstudent Anders Rom og takker for besøket. Og rundvasken. Vi er den nye vinen Vi er en forholdsvis ung menighet, smiler Per Christian og forklarer videre om Vineyard. De er en del av fornyelsesbevegelsen av kristne menigheter. Mer moderne og uformelt, med musikk og sånn. Vineyard-menigheten er rimelig ny i Trondheim. Per Christian hadde sin bakgrunn fra Statskirken, og hadde hørt om Vineyard-bevegelsen fra før. Men det var først da han dro til USA tidlig på 1990-tallet at han følte Vineyard var det naturlige stedet å oppsøke. Vel hjemme i Norge igjen fikk Per Christian tegn som kunne tyde på å være fra Gud. Kallet gikk ut på at Trondheim trengte en Vineyard-menighet. I 1998 dro dermed en delegasjon nordover fra Oslo, og Per Christian Lunde var med ett blitt hovedpastor i byen. Gunhild tok kontakt med menigheten da hun flyttet fra Mandal til byen for halvannet år siden. Det som er bra med Vineyard, er at du kan komme som du er. Uformelt og ikke dogmatisk sier Gunhild fornøyd. Offergaver Runden er vel overstått. Noen heldige studenter har sikret seg iallfall et par ukers utsettelse av uungåelig krangel over husvasken. Men tilbudet vårt om gratis flyttehjelp var det ikke så mange som fikk med seg, sier Gunhild litt fortvilet. Kan ikke du skrive at det fortsatt gjelder? Joda. Men likevel er det ett spørsmål som har knuget oss gjennom hele seansen: Om vi noen gang føler oss utnyttet når vi gjør dette? Per Christian virker overrasket. Nei. Å sette av et par timer til vasking er ikke mye når Jesus ga livet sitt for oss. Av Henning Wisth og Fride Haram Klykken (Foto) 36 Reportasje Reportasje 37

20 Humor i hver dråpe Ved å lappe bamser og selge seg selv til høystbydende prøver medisinstudentene å lokke frem den trønderske givergleden. PRØVEKANIN: Om ett år er Linda ferdig utdanne lege. Foreløpig øver hun seg på Hannes dukke Lola. Slikt blir det penger i kassa og vann i brønnen av. Hei. Hanne, fire år, ser sjenert i bakken. Intet svar. Linda ved Bamsesykehuset i Trondheim prøver på nytt. Hva heter hun? Lola. Er Lola syk? Ja. Hvor da? Armen. Bamsesykehuset i Trondheim behandler syke dukker og kosedyr, som Lola. Medisinstudentene stiller diagnose, setter bedøvelse, gipser og medisinerer, før de sender pasientene hjem. Rehabilitering neste. Kom tilbake om en uke for sjekk. Alexander og Linda på bamsemottaket har ett år igjen på medisinstudiet. Fram med gasbind og bandasjer. Gjør dette vondt, Lola? Lola sier ikke så mye. De fremtidige legene går til arbeidet med stor iver og selvsikkerhet. Dette skal gå bra, Lola. Ingen fare. Bare ligg helt stille, du. Rullestoltaxi Trondheim Torg er folksomt. Kalde vindgufs melder sin ankomst med ujevne mellomrom, akkompagnert av litt regn. Studenter i hvite frakker myldrer overalt, og scenen er for øyeblikket gjenstand for stor oppmerksomhet. Fem dresskledde herrer fremfører en urnorsk utgave av Michael Jacksons «Smooth Criminal». Samtidig farer hvitfrakkene rundt i mengden med innsamlingsbøsser. Helse Uten Grenser (HUG), medisinstudentenes «humoristiske humanitæraksjon», skal i år samle inn penger til landsbyen Dan Issa i Niger. Femti tusen mennesker sokner til helseklinikken der, og de sju ansatte behandler årlig like mange tusen pasienter. Pengene skal sørge for rent vann til landsbyen, blant 38 Reportasje annet gjennom et brønnboringsprosjekt. Samtlige norske medisinstudenter deltar. Med seg på laget har de hjelpeorganisasjonen CARE og, ikke minst, Morten Krogvold - kjendis og en brukbar fotograf, ifølge noen. I løpet av åtte dager skal jazzkonsert, bamsesykehus og afrikansk aften på Samfundet, for å nevne noe, trekke publikum til bøssene. Dagens åpningsshow skilter også med blodtrykksmålinger, vafler og live musikk, fritt etter nevnte Jackson og Britney Spears. Rullestoltaxier skyves hit og dit, noen ser sitt snitt til å kjøpe falske sykemeldinger og kanskje en gipset arm for anledningen. Én sitter med hodet begravd i et mikroskop og studerer sædceller som svømmer rundt uten mål eller mening. For de interesserte gis også detaljerte kurs i kondombruk. En to meter høy plastpenis utenfor Hennes & Mauritz trekker tilskuere som bare det, men få prøver seg. En tiåring var riktignok frempå, men trakk seg i siste sekund: Æ vil itj bli klissat på fingran. Indisk prins Vi var litt uheldige med været. Men totalt sett er jeg fornøyd med oppmøtet, sier Kristian Onarheim. Han leder årets aksjon, og håper dagens tilskuere har givergleden med seg. Det hadde de til de grader fire dager tidligere. HUG fikk en pangstart da nevnte Morten Krogvold auksjonerte bort bildet «Kvinne i Niger» på Kunstindustrimuseet. Det gikk for kroner. Kristan var et eneste stort glis resten av kvelden. På torget skjer det også ting. De dresskledde herrene har sunget sitt, og en kappekledd skikkelse inntar scenen idet speakeren tyr til mikrofonen. Og her har vi da altså Sasha Gulati, en indisk prins, dere. Han liker en tur på byen, men tar gjerne litt hjemmekos også. Og turer i skog og mark, selvsagt. Sasha smiler, litt brydd, oppe fra scenen. Han er ugift, glad i barn, og har sju koner. Vi starter budrunden på hundre kroner. Noen høyere? Kom igjen, dere. Indisk prins! Bortauksjonering av dater med medisinstudenter er ett av tiltakene for å samle penger og publik. Hans Kongelige Høyhet går til slutt for tre hundre kroner. Bare hyggelig, det, gestikulerer han. Marte Bjørk virker ikke like fornøyd. Hun var oppe runden før, og gikk for hundreogfemti. Næ... vart litt skuffa, ja. Vinner av budrunden Roy Andersen, 49 år, gliser bredt: Så lenge det går til en god sak. Går nok bra til slutt Bamsesykehuset er nesten i mål med Lola. Hun har fått gipset armen og ser mye gladere ut. Ny pasient ankommer akutten. Bamsen «Dasken», som før var så livlig og pratsom, har vært tiltaksløs i det siste. Han bare ligger i ro, sukker mamma Silje med en bekymret mine. Alexander og Linda er på saken. Gjør dette vondt? Hm. Alexander prøver å røre litt på Daskens vinge. Pasienten tier, men grimasene avslører ham. Ok, få fem milligram morfin. Etter en ti minutters tid er Dasken klar. Vingefatle og litt antibiotika var det som skulle til. Pleie og rekreasjon neste. Kom tilbake om en uke for sjekk. Dasken hadde brukket høyrevingen og var litt sår i halsen, forklarer Alexander. Men jeg tror dette skal gå bra. Av Erlend Langeland Haugen og Fride Haram Klykken (Foto)

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L fra møte i Styret 14.05.2009, kl. 10.00 13.45 Møtested: Møterom

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

Hordaland krins av Norges speiderforbund

Hordaland krins av Norges speiderforbund REFERAT TIL STYREMØTE 28.08.2012 Klokken 18.00-21.00 på Speidersenteret. Tilstede: Ragnar Pettersen, Louise Pettersen, Kjell Aalvik, Ulf Larsen, Christopher Kvalvåg, Hege Christin Olsen og Bjørn Helland

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Sosialarbeidarrolla i Nav-kontor, - i avvikling eller utvikling? Gerd Skjong Høgskulen i Volda Molde 16. november 2010

Sosialarbeidarrolla i Nav-kontor, - i avvikling eller utvikling? Gerd Skjong Høgskulen i Volda Molde 16. november 2010 Sosialarbeidarrolla i Nav-kontor, - i avvikling eller utvikling? Gerd Skjong Høgskulen i Volda Molde 16. november 2010 Min eigen studie av sosialarbeidarrolla i små Nav-kontor Korleis er den nye arbeidskvardagen

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Valgkomitéarbeid på grunnplanet 1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer