Tonstad skole. Mer info finner du på Hvilke valgfag tilbyr vi? I år tilbyr vi disse fagene: o o o o o o o

Transkript

1 Tnstad skle Valgfag g tilvalgsfag skleåret 2016/17 Tnstad skle, Valgfag Valgfagene vil rganiseres ved aldersblanding, slik at tilbudet blir best mulig. Det vil si at 8., 9. g 10. trinn har valgfag samtidig. Bakgrunn fr endringane I Meld. St. 22 ( ) Mtivasjn- Mestring- Muligheter freslår Kunnskapsdepartementet å innføre valfag. Departementet vil leggje til rette fr ytterlege valmglegheiter fr elevane på ungdmstrinnet. Bakgrunnen er at dei skal bidra til auka mtivasjn g læring. Innføring av valfag er eit av fleire tiltak fr å nå målet m ei meir praktisk, variert g relevant pplæring på ungdmstrinnet. Justering av timetalet i andre fag I Meld. St. 22 ( ) Mtivasjn - Mestring Muligheter varsla Kunnskapsdepartementet m at faget elevrådsarbeid skal avviklast. Dette gir 71 timar til dei nye valfaga. Vidare varslar departementet ei mdispnering av timetal frå andre fag til valfaga. Matematikk- g nrskfaget blir ikkje mfatta av denne mdispneringa. Fr dei andre faga på ungdmstrinnet vil mdispneringa innebere ein reduksjn på 2-3 %, til saman 44 timar i den rdinære fag- g timefrdelina. Vurdering i valfag Reglane m individuell vurdering i frskrift til pplæringslva kapittel 3 gjeld òg fr valfag. Det er tilsvarande reglar i frskrift til privatsklelva kapittel 3. Reglane inneber at elevane skal ha både undervegsvurdering g sluttvurdering. Eleven skal òg ha halvårsvurdering i valfag med g utan karakter etter 3-13 g mglegheit til eigenvurdering, jf I tillegg er det viktig at måla fr pplæringa, g kva sm blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kmpetanse, er kjende fr elevane, jf. 3-1 fjerde ledd. Krava til undervegsvurdering er altså dei same fr valfag sm fr alle andre fag. Mer inf finner du på Hvilke valgfag tilbyr vi? I år tilbyr vi disse fagene: Design g redesign Fysisk aktivitet g helse Innsats fr andre Medier g infrmasjn Natur, miljø g friluftsliv Sal g scene Teknlgi i praksis Når du skal ønske valgfag må du velge t fag. Disse pririterer du med et 1. g 2. ønske. Frist fr valget er 13. mai. Elevene har mulighet til å prøve valgfaget t uker til høsten. Frist fr å gjøre mvalg er 1. september. Grethe Naalsund Rektr Tnstad skle

2 Design g redesign Designprsess Hvedmrådet mfatter utviklingen av ett eller flere prdukter med utgangspunkt i egen idé eller i samarbeid med elever eller aktører i lkalsamfunnet. I designprsessen inngår idéfase, å bearbeide ideer g prøve ut g vurdere materialer g teknikker, samt å vurdere de ulike estetiske g funksjnelle løsningene. Hvedmrådet innbefatter gså vurderinger av gjenbruk av materialer der dette inngår i prsessen. Prdukt Hvedmrådet mfatter praktisk skapende arbeid der elevene utvikler materialkunnskap g håndverksteknikker. Kjennskap til hvilke knsekvenser bruk g misbruk av ressurser kan få fr miljøet g samfunnet, er en del av hvedmrådet. Samarbeid med lkalsamfunnet kan inngå. Fysisk aktivitet g helse Fysiske aktiviteter Hvedmrådet mfatter deltakelse i ulike aktiviteter. Gjennm å prøve nye aktiviteter, tøye egne grenser g samhandle med andre når det er naturlig, skal elevene ppleve glede g mestring. Hvedmrådet innebærer mulighet fr fysisk aktivitet innenfr flere ulike bevegelsesmiljøer. Hvedmrådet mfatter så vel friluftsaktiviteter g alternative treningsfrmer sm tradisjnelle lagidretter g individuelle idretts- g treningsaktiviteter. Ksthld g helse Hvedmrådet mfatter kunnskap m g praktisk erfaring med sammenhengen mellm fysisk aktivitet g ksthld g den virkning dette har på egen helse. Sentralt i hvedmrådet er persnlig planlegging g refleksjn ver sammenhengen mellm fysisk aktivitet, ksthld g helse. Innsats fr andre Planlegging Hvedmrådet består i å gjøre seg kjent med hvilke frutsetninger sm ligger til grunn fr frivillig arbeid. Videre mhandler hvedmrådet kartlegging av behvene fr frivillig arbeid lkalt, samarbeid med ulike aktører i lkalsamfunnet g planlegging av tiltak sm bidrar til ssial verdiskaping fr en valgt målgruppe. Praktisk arbeid Hvedmrådet innebærer å gjennmføre planlagte tiltak i praksis, g delta på de arenaene der aktiviteten til vanlig utføres. Det mfatter gså trening i kmmunikasjn g samhandling med valgt målgruppe. Gjennm hele prsessen skal det være vurderinger sm sikrer at etiske retningslinjer blir ivaretatt. Videre innebærer hvedmrådet presentasjn g vurdering av prsessen fr å ppnå en helhetlig frståelse, fra kartleggingen g fram til tiltaket er gjennmført.

3 Natur, miljø g friluftsliv Friluftsliv Dette hvedmrådet mfatter et bredt spekter av aktiviteter i naturen g gir praktiske erfaringer med natur g friluftsliv eller naturbruk. Turer av ulik varighet, fiske, jakt, fangst, høsting, dyrking g skjøtsel kan høre inn under hvedmrådet. Allemannsretten g gjeldende regler fr bruk av natur g naturressurser er dermed sentralt stff. Hvedmrådet mfatter gså å utnytte g ta vare på naturens ressurser i frm av matknservering g håndverksprdukter sm del av tradisjnen g naturpplevelsen. Miljø Dette hvedmrådet handler m å ta vare på naturen g miljøet g m å utnytte ressursene på en bærekraftig måte. Videre mfatter hvedmrådet frståelse av miljøutfrdringer i lkalsamfunnet, g kunne sette disse i sammenheng med glbale utfrdringer. Sal g scene Skape Hvedmrådet mfatter prsessen fra ulike ideer til prduksjn. Audivisuelle g sceniske prduksjner kan mfatte musikk, dans, drama, bilde g frtellinger sm bærende elementer. Arbeid med lyd, lys, regi, kregrafi, scengrafi, kstymer, sminke g redigering er gså en del av den skapende prsessen. I tillegg mfatter prduksjnen markedsføring g øknmi. Frmidle Hvedmrådet mfatter presentasjn av audivisuelle g sceniske prduksjner, der målet er de gde møtene mellm aktører g publikum. Hvedmrådet innbefatter gså kmmunikasjn g samspill, bevisste valg av spillested, presentasjnsfrm g publikum. Ulike kunstneriske virkemidler er sentrale i hvedmrådet. Teknlgi i praksis Undersøkingar Hvedmrådet handlar m krleis teknlgiske prdukt er knstruerte g verkar, kva fr prsessar sm inngår i utvikling g bruk, g kva fr behv prdukta dekkjer. Utvikling, knstruksjn g prduksjn av teknlgi inngår i hvudmrådet, i tillegg til helse, miljø g sikkerheit (HMS). Kunnskap m krleis teknlgien byggjer på nkre grunnleggjande prinsipp, g krleis ny teknlgi byggjer på tidlegare erfaringar, høyrer gså med til hvudmrådet. Idéutvikling g prduksjn Hvudmrådet mfattar planlegging, framstilling g utprøving av eigne prdukt g knstruksjnar. Planar fr framstilling g utprøving av eigne prdukt g knstruksjnar byggjer på kravspesifikasjn. I utviklingsfasen er kjennskap til design g verkemåte til andre prdukt viktig. Diskusjn mkring ulike sider ved prdukta er viktig i alle fasar av prduktutviklinga g kan gså medverke til å frbetre prsessar g prdukt.

4 Medier g infrmasjn Redaksjnelt arbeid Å samarbeide i en redaksjn, velge mediekanal g innhld g definere målgrupper er sentralt i hvedmåret. Innsikt i redaksjnell bruk av ssiale medier fr å kmme i dialg med publikum inngår i hvedmrådet. Bruk av regler fr pphavsrett, kildebruk g persnvern på Internett g i ssiale medier inngår gså. Prduksjn g publisering Hvedmrådet mfatter å prdusere ulike kmpnenter i sammensatte tekster fr publisering på nett. Bruk av digiverktøy fr å prdusere, redigere g publisere bilde, tekst, film g lyd er sentralt i hvedmrådet. Innsikt i frhldet mellm utfrming g budskap hører til hvedmrådet.

5 Tilvalgsfag Fr skleåret 2016/2017 skal elevene på 7.trinn velge andre fremmedspråk/språklig frdyping eller arbeidslivsfag, sm skal gjelde fr trinn. Elevene på Tnstad kan velge mellm: Spansk Tysk Språklig frdyping i engelsk Språklig frdyping i nrsk Arbeidslivsfag Elevenes valg vil avgjøre m det blir gitt tilbud i begge fremmedspråkene g m det vil bli pprettet tilbud m arbeidslivsfag g/eller frdyping både i nrsk g engelsk. Alle skal ha et 1. g 2. ønske. Hver elev får bare ett ønske ppfylt. Det gis karakterer i fagene på lik linje med de øvrige muntlige fagene. De kan kmme pp til muntlig eksamen g karakteren vil telle med ved inntak til videregående pplæring. Valget gjelder nrmalt fr tre år. Omvalg er mulig første semester på 8.trinn i samråd med sklen, g etter søknad underskrevet av fresatte. Viktig pplysning! Elever sm velger engelsk eller nrsk frdypning g sm skal ver på studiefrberedende prgram etter 10.trinn, må ha 2. fremmedspråk i 3 år i stedet fr 2. Dette kan få knsekvenser fr hvilke prgramfag man kan ta på vg3. Sklen tilrår at elev g freldre drøfter valget grundig før valget på It s Learning. Fastlærer kan gi tilråding g svare på spørsmål sm gjelder den enkelte elev. Rektr kan gi svar på generelle prblemstillinger. Grethe Naalsund Rektr Tnstad skle

6 Fremmedspråk (tysk/spansk) Språklæring Hvedmrådet språklæring mfatter innsikt i egen språklæring g språkbruk. Å utvikle evnen til å bruke hensiktsmessige læringsstrategier, sm å definere egne læringsbehv, - frmulere mål, velge arbeidsmåter, bruke hjelpemidler g vurdere arbeidsprsess g målppnåelse individuelt g i samarbeid med andre, vil kunne øke læringsutbyttet i faget. Kmmunikasjn Hvedmrådet kmmunikasjn dreier seg m frmidling av mening gjennm fremmedspråket. Det mfatter lytting, lesing, skriving, muntlig prduksjn g spntan samhandling knyttet til ulike kmmunikasjnssituasjner, medier, sjangere g språkfunksjner. Det mfatter gså språklig repertar rdfrråd, setningsbygning g tekstsammenheng g spesifikke språklige ferdigheter sm er nødvendig fr å mestre ulike kmmunikasjnssituasjner. Nye medier g bruk av språket på tvers av fag g emner inngår gså i dette hvedmrådet. Språk, kultur g samfunn Hvedmrådet språk, kultur g samfunn dreier seg m kulturfrståelse i vid frstand. Det dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv g kultur. Arbeid med ulike typer tekster g møte med kulturelle uttrykksfrmer fra målspråklandet kan utvikle interesse, frståelse g tleranse g fremme innsikt i ens egne livsvilkår g identitet. Det kan gså bidra til leseglede, pplevelse g persnlig utvikling. Engelsk frdypning Utfrskning av språk g tekster Hvedmrådet utfrsking av språk g tekst dreier seg m frhldet mellm språket sm system g språket i bruk. Sentralt i hvedmrådet er utfrsking av g eksperimentering med det engelske språk gjennm ulike tekstfrmer: muntlige, skriftlige g sammensatte tekster. Utvikling av lese- g skrivekmpetanse g tlkningskmpetanse inngår gså i hvedmrådet. Sentrale elementer er ulike teksttyper, sammenligning av skriftlig g muntlig språk på engelsk g nrsk, hvrdan medier påvirker språkbruk g hvrdan språkbruk er situasjns- g kntekstavhengig. Tekst g mening Hvedmrådet tekst g mening bygger på et bredt tekstbegrep, det vil si både muntlige, skriftlige g sammensatte tekster. Sammensatte tekster mfatter tekster der lyd, språk g bilder samlet skaper en helhetlig mening. Denne tekstgruppen mfatter både tradisjnelle uttrykksfrmer, sm bøker, sanger, film g aviser, g nyere uttrykksfrmer sm musikkvideer g nye digitale uttrykksfrmer. Hvedmrådet dreier seg m å frstå, vurdere g reflektere ver et bredt register av tekster, sm inkluderer skjønnlitteratur g sakprsa, g selv lage g fremføre ulike typer tekster.

7 Nrsk frdypning Utfrskning av språk g tekst Hvedmrådet utfrsking av språk g tekst dreier seg m frhldet mellm språket sm system g språket i bruk. Sentralt i hvedmrådet er utfrsking av nrsk språk g litteratur gjennm ulike tekstfrmer: muntlige, skriftlige g sammensatte tekster. Utvikling av lese- g skrivekmpetanse g tlkningskmpetanse inngår gså i hvedmrådet. Sentrale elementer er egen språkbruk, nåtidsspråk, kmparative blikk på språk g språkbruk, hvrdan språk endrer seg ver tid, hvrdan medier påvirker språkbruk g hvrdan språkbruk er situasjnsg kntekstavhengig. Tekst g mening Hvedmrådet tekst g mening bygger på et bredt tekstbegrep, det vil si både muntlige, skriftlige g sammensatte tekster. Sammensatte tekster mfatter tekster der lyd, språk g bilder samlet skaper en helhetlig mening. Denne tekstgruppen mfatter både tradisjnelle uttrykksfrmer sm bøker, teater, film g aviser, g nyere, sm musikkvideer g nye digitale uttrykksfrmer. Hvedmrådet dreier seg m å frstå, vurdere g reflektere ver et bredt register av tekster, sm inkluderer skjønnlitteratur g sakprsa, g selv lage g fremføre ulike typer tekster. Arbeidslivsfag Tjenester g prdukter Sentralt i hvedmrådet er planlegging, utførelse g dkumentasjn av praktisk arbeid etter kvalitetskrav g refleksjn knyttet til egne arbeidsprsesser. Valg av hensiktsmessige råvarer, materiell g tjenester inngår i hvedmrådet. Øknmiske rammer g beregninger inngår gså. Videre skal det brukes arbeidsteknikker g aktuelle hjelpemidler eller verktøy sm er egnet fr å utføre arbeidet. Yrkesetikk g arbeidsmiljø Sentralt i hvedmrådet står rden på arbeidsplassen, helse, miljø g sikkerhet. Videre inngår etikk, samarbeid g service.