nr løssalg kr 55,- VEIVALG FOR NORSK POLITI

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- s t o r t i n g s v a l g e t VEIVALG FOR NORSK POLITI

2 alt som gjelder Volvo. og din mulighet til et godt kjøp. Visste du at gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF s hjemmesider for nærmere detaljer rundt avtalen. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Kontakt for tilbud: Øivind Roth Tlf: E-post: oivind.roth@bilia.no Bilia Følg oss på facebook.com/bilianorge bilia.no betjent med edialog 24. VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING HOS BILIA!

3 Garantert billigst pensumbøker! Rabattkoden POLITIFB gir deg eksklusive rabatter, og garantert best pris på Politihøgskolens pensumbøker hos tanum.no. Så enkelt: Legg inn rabattkoden POLITIFB i handlekurven og aktiver koden. Prisene vil da automatisk oppdateres til dine eksklusive tilbudspriser. Skulle du, mot formodning, finne en billigere bok et annet sted, tilbakebetaler vi prisdifferansen! Les mer og finn dine pensumbøker på tanum.no/pf

4 4 leder Først må bemanningen på plass Politianalysen tegner med bred penn ut et behov for store endringer i måten politiet skal organiseres. Det skal legges vekt på rasjonalitet og stordriftsfordeler for å få en mest mulig effektiv drift av politiet. Måten politiet er organisert på, og oppgavene politiet gjør, er et resultat av hvordan samfunnet har ønsket det. Norges innbyggere vil ha et nært og sivilpreget politi. Derfor var det i utgangspunktet politi i hver svært mange av landets kommuner. Slik kjente innbyggerne sitt politi, mens politiet kjente innbyggerne. Resultatet ble et politi som i verdenssammenheng har hatt en meget høy tillit ute i befolkningen. Politianalysen viderefører en ide om at mye er galt, og at mye må omorganiseres. Dette forklares med at mange lensmannskontorer har blitt for små, de er ikke slagkraftige nok. Det samme gjelder politidistriktene. Vi vil minne om at dagens regjering for bare tre år siden inviterte Stortinget til å forandre politiloven, slik at den sittende politidirektøren kunne virke utover de ni årene loven i utgangspunktet ga tillatelse til. Begrunnelsen var at politiet ble ledet så godt. Samtidig har regjeringen de siste seks år ansatt samtlige politimestere som sitter på åremål. Disse kan byttes ut hvis de ikke gjør jobben sin som forventet. Landet har altså en politiledelse hvor samtlige er utnevnt av regjeringen i de siste årene. Da er det rart at det til stadighet gjentas at politiet er dårlig ledet og organisert. Det er godt mulig at politiet bør omorganiseres. Men ikke glem at politiet har vært gjennom en kontinuerlig omorganisering siden 1980-tallet. Ting har ikke stått stille. I stedet for å kaste seg på en ny omorganisering som vil koste enorme summer, bør regjeringen og Stortinget først fylle sitt eget mål om to politi per 1000 innbyggere. Da vil politimestrene Landet har altså en politiledelse hvor samtlige er utnevnt av regjeringen i de siste årene. Da er det rart at det til stadighet gjentas at politiet er dårlig ledet og organisert. kunne sette opp tjenestelister med nok folk på jobb når behovet er størst. I dag gjøres det et nummer ut av at det er mest politi på jobb når det er færrest oppdrag. Dette er forvridd statistikk. Ikke en eneste av landets krimsjefer vil melde at de har nok etterforskere tilgjengelig en mandag eller tirsdag formiddag. I stedet må det gjøres hjerteskjærende prioriteringer. Etterforskerne vet om planlagt kriminalitet og kriminelle i full aktivitet, men må eksempelvis prioritere ei 14 år gammel jente som sitter forgrått og voldtatt i voldtektsmottaket. Historiene om alt politiet må legge bort er mange, og de er vonde for etterforskerne. Men de er enda vondere for innbyggerne som ikke får den hjelpen de trodde de skulle få når en av livets virkelig store kriser rammer. Hadde man visst bedre, ville første grep være å fylle opp bemanningsplanen, og sørge for en skikkelig økonomi - før en svært kostbar omorganisering som vil tappe politiet for enorme politiressurser. Utgiftene til en omorganisering tas av politibudsjettet, og gir ikke økonomiske utfordringer for de som bevilger. Omorganiseringen til færre og større politidistrikter vil garantert føre til flere ledernivåer og nye muligheter for de som ønsker seg inn i administrative stillinger. Og Politidirektoratet vil ese ut. Min stemme går til det partiet som vil oppfylle lovnaden om to politi per 1000 innbyggere. Få det på plass. Så kan vi snakke omorganisering. Ole Martin Mortvedt Redaktør årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr. 09, 2013 sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no Vi liker... sporty politifolk som hevder seg i konkurranse med atleter fra hele verden. Erik Reikrås sterke prestasjon i Norseman gjør ham til en god ambassadør for etaten. Vi misliker... at enkelte ledere i Romerike politidistrikt har et slikt forhold til sannheten at retten ikke tror dem. Hvor er de etiske holdningene til å stå ved avtalte løsninger? TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

5 Innhold 5 INNHOLD 8 Enighet om praksisveiledere 8 Politisk debatt på Politihøgskolen 29 Fem om lensmannskontoret 10 FASTE SIDER 50 Din pensjon 51 Vi gratulerer 52 Sigve har ordet 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU VEIVALGET Jens eller Erna? Rødt eller blått? Skillelinjene i årets Stortingsvalg synes klare - men hva mener og lover egentlig de enkelte partiene om politiet? Politiforum har stilt likelydende spørsmål for å hjelpe deg med å se forskjellene. 6 EXCEL-GLIPP TIL En slurvefeil i lønnsforhandlingene i Romerike politidistrikt, endte opp i retten. Politidistriktet ble ikke trodd, og måtte ut med kroner. KNALLTØFF NORSE- MAN-DEBUTANT I fjor bestemte politiførstebetjent Erik Reikrås seg for at han skulle bli med på verdens tøffeste triatlonkonkurranse - uten å ha prøvd triatlon før. NY LEDER PÅ FOR- BUNDSKONTORET Sigve Bolstad har tatt over som leder for Politiets Fellesforbund (PF). 48-åringen fra Lødingen lover et sterkt fokus på HMS i organisasjonen ADVARER MOT PO- LITIREFORM Claus Oxfeldt, lederen for det danske politiforbundet, sier norsk politi må se på erfaringene fra den danske politireformen i 2007 før de gjør endringer KJEMPER FOR NÆRPOLITIET Meldal lensmannskontor ligger tynt an dersom anbefalingene fra politianalysen blir til virkelighet. Bygda kjemper med nebb og klør for å beholde nærpolitiet. DET NYE LENSMANNSKONTORET? En «boks» med aircondition, webkamera og berøringsskjerm bør utredes som et alternativt kontaktpunkt mellom innbyggerne og politiet. Det mener PDMT.

6 6 Politijuss Excel-glipp kostet PF-medlemmer vant frem med lønnskrav En ren forglemmelse som ledelsen ved Romerike politidistrikt nektet å rette opp, medførte et sviende tap i retten og kroner i saksutgifter. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Ole Martin Mortvedt og Lasse Olsen Under de såkalte forhandlingene høsten 2010, skulle ledelsen ved Romerike politidistrikt fordele lønnsmidler i forhandlinger med blant annet Politiets Fellesforbund (PF) Romerike. Lønn til rundt 600 ansatte skulle fordeles i løpet av ei knapp uke. I samarbeid mellom arbeidsgiver og PF, utarbeidet partene et Excel-ark med navnene på dem det skulle forhandles over. Ved en ren forglemmelse fra både PF og arbeidsgivers side, ble to innsatsledere ikke tatt med i oversikten. Når PF, etter at forhandlingene var over, gjorde arbeidsgiver kjent med forglemmelsen, nektet ledelsen å rette opp dette - annet enn at de to 13 måneder senere fikk det samme lønnstrinnet de andre kollegaene hadde fått året før på annet vis. Dette ble en prinsippsak for oss. Vi var lovet at vi skulle få vår lønn oppjustert sammen med de andre innsatslederne. Når vi rett og slett var uteglemt, kunne arbeidsgiver vært redelig nok til å ordne opp i dette. Når de gikk tilbake på det vi var lovet, var det viktig for oss å følge prinsippet selv om det ikke handlet om så mye penger, sier innsatsleder Ketil Lund i Romerike politidistrikt. Reiste sak av prinsipp Han synes arbeidsgivers steilhet ble meningsløs, tatt den lave summen det i utgangspunktet var snakk om i betraktning. Av prinsipp, reiste likevel de to innsatslederne sak, og nå har de vunnet fram i retten. Totalt sitter Lund og kollegaen Jan Robert Pedersen igjen med rundt kroner hver, i tillegg til at arbeidsgiver ble Det er spesielt at politiet som arbeidsgiver ikke blir trodd av retten. Vant i retten: Innsatslederne Jan Robert Pedersen og Ketil Lund vant frem med sine lønnskrav etter at retten ik pålagt å betale alle saksomkosningene. PFs lokallagsleder i Romerike politidistrikt Arild Hustad roser de to innsatslederne for å ha tatt belastningen med å føre denne prinsippsaken. Selv om både vi i PF og arbeidsgiver ved en ren forglemmelse hadde utelatt de to innsatsledernes navn på listene over de vi forhandlet om, var alle innforstått med at dette var en forhandling på gruppenivå, og ikke individnivå, som arbeidsgiver i retten forsøkte å danne inntrykk av. Jeg kunne i retten dokumentere at vi har gjennomført disse forhandlingene for grupper som en fast praksis også i tidligere år, sier Hustad, og fortsetter: Selv om både administrasjonssjef og personalsjef forsøkte å skape inntrykk av at dette var individuelle krav, trodde ikke retten på deres versjon. Det sier seg selv at å forhandle lønn for rundt 600 arbeidstakere på en knapp uke ikke er mulig uten at det gjøres for hele grupper. Han er svært fornøyd med at retten fant grunn til å tro på PFs versjon om at det var gjort en muntlig avtale gjennom forhandlingene, som tilsa at samtlige innsatsledere skulle ha samme lønnstrinn. Desto mer spesielt er det at retten ikke trodde på administrasjonssjefes versjon. Innsatsleder Lund påpeker at han synes det er et minimum av det som bør kunne

7 Politijuss kroner Roser innsatslederne: Lokallagsleder Arild Hustad i PF Romerike mener det er viktig at innsatslederne tok kampen mot arbeidsgiver. samtykke til ankebehandling. Til tross for at staten produserte en mange siders ankeerklæring, ble ikke saken tatt til behandling i den høyere instans. Dermed ble Romerike politidistrikt dømt til å etterbetale tre lønnstrinn for de to innsatslederne for 13 måneder. Tingretten idømte i tillegg politidistriktet kroner i saksomkostninger. Ankeerklæringen kostet politidistriktet kroner ekstra, noe som gjorde at politidistriktet måtte ut med kroner i saksomkostninger alene for noe Stryker mener de enkelt kunne ha ordnet administrativt. ke festet lit til forklaringen fra administrativ ledelse ved Romerike politidistrikt. forlanges av polititjenestemenn, at man i retten forklarer sannheten. Men det er et tankekors at Oslo tingrett ikke festet lit til andre enn enhetsleder Hans Holmgrunn som forklarte seg fra arbeidsgiversiden, sier Lund. Lite samarbeidsvillig Advokatfullmektig Eva-Marie Stryker karakteriserer arbeidsgiversiden som svært steil og lite samarbeidsvillig i denne saken. Det er spesielt at politiet som arbeidsgiver ikke blir trodd av retten. Men arbeidsgiversiden hadde sprikende forklaringer i retten, det hjalp dem ikke, sier Stryker. Før retten settes, sendes det endel prosesskriv mellom partene. Hun fikk nyss om at personalsjefen sa at resultatet måtte ha blitt galt, og at personalsjefen hadde bedt politimesteren om å oppjustere de to som var blitt uteglemt. Hun viste til at det var utilsiktet at de ikke fikk oppjustert lønnen slik de andre innsatslederne fikk. Staten meldte at det ikke forelå noen slik innstilling, men lokallagsleder Hustad var sikker på at det forelå et slikt dokument. Så jeg fornyet anmodningen, og etter lang tid og flere purringer, fikk jeg den. Dette, sammen med dokumentasjon fra lokallaget om at også tidligere forhandlinger hadde vært foretatt på gruppenivå, var nok til overbevise retten til å tro på saksøkerne, sier Stryker. Hun forteller at staten anket avgjørelsen fra Oslo Tingrett. Men når tvistesummen er under kroner, må lagmannsretten Ville vært vanskelig I forkant av rettsaken forsøkte Stryker og hennes klienter å komme til en minnelig løsning, men uten å nå fram. Uten juridisk hjelp, ville dette vært Davids kamp mot Goliat. Når jeg som profesjonell part, møtte så mye motbør, kan jeg bare tenke meg hva to innsatsledere ville møtt, sier advokatfullmektigen. Hustad fra PF Romerike, mener de to innsatslederne ikke ville hatt en sjanse til å vinne frem hvis de ikke hadde vært medlemmer i PF. Da hadde de stått på egne ben. For det første hadde de ikke hatt noen som hadde forhandlet for dem, dernest hadde de ikke hatt innsyn i hva som hadde foregått og blitt lovet. Med en såpass liten lønnsmessig justering, er det tvilsomt om de ville hyret inn kostbar advokathjelp uten støtte fra PF, sier Hustad. Administrasjonssjef Sissel Rødaas Bjerke i Romerike politidistrikt ønsket ikke å gi noen kommentar i saken fordi hun var på ferie, og ikke hadde sakens dokumenter for hånden. n

8 8 Kortnytt VEILEDNING PÅ PLASS: Det var en periode usikkert om årets politistudenter i Oslo kom til å få tildelt praksisveiledere. Enighet om praksisveiledere En lokal løsning sikrer veiledere for de 60 politistudentene som skal ut i praksis i Oslo politidistrikt fra i høst. Tekst og foto: Erik Inderhaug Det sier lokallagsleder Kristin Aga i Oslo politiforening til Politiforum. Fra å ha en av de dårligste avtalene for praksisveiledere, har nå Oslo politidistrikt en av de beste. Det er veldig gledelig at vi har fått til en løsning, ikke minst for de 60 studentene som kommer til Oslo politidistrikt til høsten, og som nå får veiledere. Det er de avhengige av, forteller hun. Bakgrunnen for at praksisstudentene i Oslo fra høsten av risikerte å stå uten veiledere, er at godtgjørelsen til praksisveilederne i Oslo politidistrikt lå langt under godtgjørelsen som ble gitt for samme jobb i andre distrikter. Den gamle avtalen ga 600 kroner ekstra per måned. Oslo Politiforening har sammen med Oslo politidistrikt dyttet på for å få en forbedret avtale. Vi fikk nå to lønnstrinn i tillegg til de gamle 600 kronene i en direkte avtale mellom Oslo Politidistrikt og Oslo Politiforening. Når man ikke fikk til en sentral løsning, opplever vi Oslo politidistrikt som veldig løsningsorientert, sier Aga, og legger til: Nå vil studentene bli tatt i mot av motiverte veiledere. Avtalen gjelder for det kommende året. Til neste år er håpet at reforhandlingen av den sentrale avtalen er i boks, slik at det ikke vil være nødvendig å videreføre den lokale løsningen. n God løsning: Lokallagsleder Kristin Aga i Oslo politiforening er fornøyd med avtalen om ny og forbedret godtgjørelse for politistudentenes praksisveiledere. Rådgir næringslivet Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) og Kripos styrker samarbeidet i kampen mot næringslivskriminalitet, melder NSR på sin hjemmeside. Dette skjer ved at politioverbetjent Anne-Catherine Gustafson (bildet) nå er på plass som næringslivsrådgiver i Kripos. Hun skal fungere som et fast kontaktpunkt som skal bidra til å styrke informasjonsflyten mellom næringslivet og politiet, skriver NSR. Får nye kart Landets operasjonssentraler får nye og oppdaterte kart i løpet av høsten, melder Politidirektoratet (POD). «Oppdaterte og korrekte kart på operasjonssentralen har effekt på politiets responstid og kan være avgjørende for å redde liv og helse», skriver POD på sin hjemmeside. POD vurderer også «hvorvidt kartverket kan gjøres tilgjengelig på mobile enheter for politipatruljene». Debatt på PHS Studentgruppen i Politiets Fellesforbund (PF studentene) arrangerer politisk debatt på Politihøgskolen i Oslo 29. august. Blant temaene som tas opp, er politianalysen og jobbsituasjonen for studentene. Både justiskomiteens leder Per Sandberg (Frp), nestleder Jan Bøhler (Ap) og tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) stiller i panelet. PF studentene planlegger å busse inn studenter fra Bodø og Kongsvinger til publikum.

9 kortnytt 9 UT I PERMISJON UP-sjef Runar Karlsen (bildet), tar permisjon for å delta på sjefskurset til Forsvarets Høgskole fra 20. august til 8. november. Politiinspektør Roar Skjelbred Larsen vil vikariere som sjef for Utrykningspolitiet mens Karlsen er ute i permisjon. Både dagens leder for Politiets Fellesforbund (PF) Sigve Bolstad og hans forgjenger Arne Johannessen har tidligere gjennomført denne utdannelsen. TREKKER SEG Per Øyvind Skogmo (bildet) trekker seg fra vervet som forbundsstyremedlem i Politiets Fellesforbund (PF) etter PF-landsmøtet i høst. Skogmo er i utgangspunktet valgt fram til landsmøtet i Årsaken er en helhetsvurdering av prioriteringen mellom jobb og privatliv, og en erkjennelse av at han ikke vil være i stand til å yte 100 prosent for PFs forbundsstyre i hele valgperioden. Jeg mener derfor at det er bedre at jeg trer til side, slik at noen andre som kan yte 100 prosent får mulighet til å komme inn, sier Skogmo til Politiforum. STARTER DRONEPROSJEKT Politidirektoratet (POD) skal igangsette et prosjekt for å se på muligheten for at politiet skal kunne benytte droner i arbeidet, melder Aftenposten. Dette er for å være i forkant av utviklingen. Droner kommer også til å bli et verktøy for politiet, og vi må se på hva vi kan bruke det til. Det kan dreie seg om operativ bruk i politiaksjoner, redningsoppdrag og etterretning og spaning, sier Torodd Veiding i POD til avisa. Som Politiforum skrev om i april, har Follo politidistrikt gått til innkjøp av en drone for å teste ut mulighetene som ligger i teknologien. Denne dronen har uante bruksmuligheter for politiet på veldig mange områder, sa politioverbetjent Ronny Samuelsen da dronen ble demonstrert. Fra politiforum.no Månedens spørsmål: Er det nødvendig å fjerne de fleste sivile oppgavene fra politiet? Nei, de er viktige i kontakten med publikum 24% Nei, det går ut over for mange arbeidsplasser 1% Ja, men ikke i så stor grad som foreslått 17% Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden Rune H., politimann i Oslo PD: 1. juli «Høyere bøter for å forstyrre politiet. Trolig et mindretall av de aktuelle som evner å tenke konsekvenser når rullegardina er nede...» 9. august «Paradoks: RT fin måte å få flere følgere. Flere følgere=budskapet til flere. Folk RT-er skråblikk, ikke tweets om kø og brann på Storo.» Runar Skarnes, politioverbetjent Oslo PD: 29. juli «kan vi tro at eventuelt seks store pd kan føre til en gradvis overtakelse av oppgaver fra særorgan.» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 28. juli «Politiets særorganer er prioritert politisk og i politiet i årevis. Problematisk at politianalysen ikke sier noe om organisering av disse.» 6. august «I Norge er det en nyhet at politiet får oppdaterte kart på operasjonssentralene. Tenk det.» Tarjei Leinan Mathisen, regionlensmann i Vestfinnmark PD: 24. juli «POD må ta klarere styring vedr den nye "trenden" fra operasjonssentralene om humoristiske tweets. Gir ikke merverdi for noen, feilsporing» Per Olaf Torkildsen, politiinspektør PHS: 8. august «VG lar seg på lederplass imponere over kriminelle som jobber hver eneste helg. Til opplysning: -de jobber ikke - de raner og stjeler osv.» Kaare Songstad, avdelingsdirektør beredskap og krisehåndtering, POD: 1. juli «Ferieværet på Vestlandet gir rikelig anledning til å få lest seg opp på politianalysen..!» Geir Marthinsen, distriktsleder i UP Troms og Finnmark: 30. juli «Media skriver ofte at noen har "mistet" førerkortet. For å si det sånn - vi i UP har "funnet" flere av dem.» Anders Strømsæther, politimann i Østfold politidistrikt: 1. juli 2013 «"Der kommer dere. Det var på tide...!" Kjære innbygger, det er ikke politifolkene selv som har bestemt at vi skal være så få i gatene...!» Operasjonssentralen, Oslo PD: 9. august 2013 «Melding om en mann iført pyjamas med kosekanin la seg på trikkelinjene i Stortingsgata. Viste seg å være skjult kamera, og politiet ble lurt» Ja, politiet må ha mer fokus på kjerneoppgavene 57% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hvilket parti har den beste kriminalpolitikken? GJØR SOM OVER 4400 ANDRE - FØLG POLITIFORUM PÅ

10 10 Valget 2013

11 Valget På tide å ta PARTI Den nye regjeringen vil legge føringer for norsk politi i mange år framover. Det vil også Politiets Fellesforbund (PF) være med på. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Liselotte Kristoffersen, Politiforum og pressebilder

12 12 valget 2013 Det er viktig for oss at de som styrer har et stort fokus på kriminalpolitikk. At de tar den på alvor. PF jobber målrettet for dette hver dag, og er i løpende kontakt med alle partiene, sier PF-leder Sigve Bolstad. Beskrivende nok hadde Bolstad møtt Høyres Erna Solberg dagen før intervjuet med Politiforum, mens Arbeiderpartiets Jan Bøhler var booket inn på timeplanen etter intervjuavtalen. Vi følger opp partiene og forsøker å påvirke partiprogrammene. Vi vil være tydelig overfor politikerne og publikum om hva som er viktig. Det er viktig for oss å signalisere hva vi mener er best for de ansatte i politiet. Det vil selvsagt også tjene publikum best, understreker Bolstad. Stor mulighet Hendelsene den 22. juli 2011 satte politiet på dagsordenen på en helt ny måte. Siden har både 22. julikommisjonen, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og politianalysen levert rapporter som vil bidra til å forme framtidens politi. Nå har vi en stor mulighet til å bestemme hvilket politi vi skal ha i flere tiår framover. De neste fire årene vil være avgjørende for hvordan dette utformes. Jeg tror det nå er et stort folkekrav til politikerne at vi må få til et mer robust politi. Det stilles andre krav til norsk politi i dag, det har ikke minst 22. juli satt søkelyset på, sier PF-lederen. Hvor viktig er årets Stortingsvalg for politiet? Jeg tror det blir veldig viktig. Det er en del bekymringer rundt det som skjer i verden for øvrig, og det at Norge er en del av storsamfunnet. Det som skjer ellers i verden, vil også påvirke Norge, og det må vi ta innover oss. Det er viktig å signalisere fra øverste politiske nivå at kriminalpolitikk er viktig. Men så langt har ikke kriminalpolitikken blitt tatt på alvor i valgkampen. Den har blitt en salderingspost. Ulikt krimtrykk I arbeidet fram mot valget den 9. september, har PFlederen brukt mye tid på å sette seg inn i de enkelte partienes partiprogrammer. Veldig mye av det som der skrives om kriminalpolitikk, er bra, mener Bolstad. Vi har fullt fokus på partiprogrammene og lovnadene der. Hva sier programmene? Hvor ligger mulighetene? Vi registrerer at kriminalpolitikk kommer stadig mer på agendaen. Vår oppgave er å sørge for at det som Nå har vi en stor mulighet til å bestemme hvilket politi vi skal ha i flere tiår framover. står i partiprogrammene følges opp. Hvis det følges opp 100 prosent, kan politiet se lyst på framtiden, sier han. Er det stor forskjell på partiene? Vi registrerer at det er ulikt trykk fra partiene når det gjelder kriminalpolitikken. Vår oppgave er å sørge for at alle har et like stort trykk. Vi ser at partiene er opptatt av alt fra kompetanse, utdanning, ledelse og organisering. Alle partiene snakker om at funnene i politianalysen og Gjørv-kommisjonen er viktige. Forskjellen er hvordan de vil løse utfordringene, sier Bolstad. Han ønsker ikke å si noe konkret om hvilke partier som utmerker seg. PF er en partipolitisk nøytral organisasjon, og uansett regjeringskonstellasjon skal vi kunne samarbeide med den regjeringen som dannes etter valget. Det viktigste er at kriminalpolitikken tas på alvor. Det er en egen profesjon, som handler om menneskers trygghetsfølelse. Om kriminalpolitikken ikke tas på alvor, kan vi risikere et utrygt samfunn. Det skumle er om vi gradvis bygger ned politiet, så risikerer vi å havne i kjelleren før vi må bygge det opp igjen. Det er en gigantjobb. Ser på helheten For PF er det uansett ikke enkeltelementer i partienes programmer som er viktige. Organisasjonen er opptatt av hvilken politikk som samlet sett gir det PF mener er et best mulig politi. PF tenker helhetlig. Hvordan skal norsk politi se ut?

13 Valget Kjør debatt: PF-leder Sigve Bolstad har brukt mye tid på å møte de enkelte partiene i forkant av valget. 12. august stilte han opp til kriminalpolitisk debatt under Arendalsuka. Vi vil være tydelig overfor politikerne og publikum om hva som er viktig. Det er viktig for oss å signalisere hva vi mener er best for de ansatte i politiet, sier Bolstad. Hvordan skal politiet samarbeide med andre aktører? Hvilke rammevilkår skal politiet ha? Hva med pensjon? Kompetanse? Dette handler om hvor attraktivt norsk politi skal være. Vi er veldig opptatt av at det må gis handlingsrom for å styre norsk politi. Det er en langsiktig strategi. Det tas opp i møter, sier Bolstad. PF startet tidlig en prosess for å påvirke fram mot Stortingsvalget. På et tidlig tidspunkt ble vi klar over at dette er et «åpent vindu». Det er en stor mulighet for påvirkning her, og PF vil benytte seg av den muligheten, understreker Bolstad. Organisasjonen prioriterte tidlig hva som er viktig å fokusere på. Vi vil belyse hvor viktig det er med et lokalt forankret politi og en god hverdagsberedskap. Et annet sentralt tema for PF er en god personalpolitikk, der man evner å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Andre forhold som selvsagt er viktig, er kompetanse, trening og utdannelse, og at politiet må tilpasse seg IKThverdagen. Så må det være klart at noe av det viktigste politiarbeidet ikke er målbart, nemlig forebyggende arbeid. Innbyggerne ønsker et robust politi, og primært handler det om forebygging, slik at ikke kriminalitet skjer. Sekundært, hvis noe skjer, så ønsker publikum en massiv respons og rask responstid. Jeg tror ikke det har gått innover oss hvor stort dette folkekravet er. Fram mot valget vil PF videreføre sin strategi med et stramt fokus på de områdene organisasjonen mener er viktigst. Det innebærer også målrettet bruk av media. PF vil jobbe for å være synlige på de feltene vi mener er viktig, men vi har vært utrolig spisset på hva vi går ut med i media. Det er et bevisst, strategisk valg, sier Bolstad. PF-lederen deltok også i den kriminalpolitiske debatten under Arendalsuka, sammen med blant annet justisminister Grete Faremo (Ap), justiskomiteens leder Per Sandberg (Frp), Michael Tetzshner fra Høyre og Abid Raja fra Venstre. Under Arendalsuka, som har en visjon om å være en årlig arena for debatt og utforming av politikk, var også PF til stede med en egen stand - side om side med de politiske partiene. Vi er der politikerne er, understreker PF-lederen. Politiforum har stilt likelydende spørsmål om politiet til de syv største partiene. Til tross for gjentatte henvendelser, lyktes det ikke å få svar fra Senterpartiet - men på de neste sidene kan du lese hva de andre seks partiene mener. Hva mener partiene om politiets fremtid?

14 14 Valget 2013 Grete Faremo Justisminister Ap Dette mener Ap Arbeiderpartiet sier nei til fast bevæpning, og ser behovet for betydelige IKT-investeringer. De ønsker et sterkt tilstedeværende nærpoliti og flere politiutdannete.? Hvordan vurderer Ap tilstanden! i politiet i dag? Vi har mange og dyktige politifolk som hver dag gjør en stor innsats for at vi skal være trygge. Tilliten til norsk politi er høy. Samtidig har vi utfordringer når det gjelder struktur og kvalitet, som betyr at vi må gjøre helt nødvendige endringer. Hvordan vurderer dere framtiden til politiets særorganer:? Har politiet nok økonomiske ressurser i dag? sikre politiet store, økonomiske ressurser i årene framover. Politiana-! De senere årene har bevilgningene til politiet økt kraftig, og vi vil fortsatt lysen er imidlertid tydelig på at det ikke er ytterligere ressurser, men bedre styring, ledelse og organisering som nå er viktigst for å få mer politikraft i Norge.? Hvordan skal politiet nå målet om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere i 2020?! Ved at vi utdanner flere politifolk og gir dem jobb. I år er det uteksaminert det største kullet fra PHS noensinne 720 og det vil vi se resultater av i de kommende årene. Alt dette vil vi komme tilbake til og se i sammenheng med både struktur og kvalitet i hele politiet.? Hvordan vil Ap følge opp! politianalysen? Vi har fått en svært grundig gjennomgang av norsk politi. Utvalget foreslår omfattende endringer. Ap ønsker et sterkt tilstedeværende nærpoliti. Vi går nå nøye gjennom analysen og vil vurdere alle forslag og høringsinnspill. Fra partiprogrammet:? Hvor mange politidistrikter! bør det være i Norge, og hvorfor?? Hva vil Ap gjøre for å! hente inn IKT-etterslepet i politiet?? Bør politiet være generelt! bevæpnet? Dette har vi ikke tatt stilling til ennå, men det er helt klart at 27 er for mange.? Bør politiet fritas fra de! Vi skal finne gode, helhetlige løsninger for at justissektoren skal fortsette fleste sivile oppgaver, slik å levere gode tjenester til publikum. Det innebærer at noen av politiets politianalysen skisserer? sivile tjenester godt kan utføres av andre. Det må betydelige investeringer på plass, men IKT-systemene skal på sikt også gi gevinster, både når det gjelder tidsbruk og penger. Nei. Det er tillitsskapende og konfliktdempende at politiet i det lengste venter med å utstyre seg med skytevåpen. Selv om enkelte trekk ved samfunns- og kriminalitetsutviklingen er bekymringsfull, mener vi at disse generelt ikke er tilstrekkelige til å begrunne alminnelig bevæpning av politiet. Vi ønsker imidlertid å innføre sikker lagring av våpen i alle biler i politioperativ tjeneste. Vi trenger et nært og sterkt politi som er tilgjengelig for å drive kriminalitetsbekjempelse og forebygging. Forebygging må forankres lokalt. Politifolk må brukes til politiarbeid, og arbeidstiden må brukes mer effektivt. Lensmannsstrukturen må opprettholdes. Dette skal ikke være til hinder for endringer etter lokalt ønske. Nøkkelen til framtidas politi ligger i teknologien i seg selv, men i politiets evne til å benytte den for å løse oppgaver. Det ordinære politiet er den viktigste ressursen knyttet til øyeblikkelige aksjoner. Mer informasjon? Sjekk Politiforum.no

15 Valget Ingen fast bevæpning: Arbeiderpartiet ønsker ikke fast bevæpning av politiet. Foto: Svend Bjelland? Har politiet nok politiutdannete! ansatte i dag?? Hva vil Ap gjøre for at alle! nyutdannete politifolk skal få seg jobb? Nei, vi trenger flere polititjenestemenn og derfor må det utdannes flere. Dette er grunnen til at Regjeringen har doblet opptaket på PHS fra 360 studenter i 2005 til 720 i kullet gikk ut våren 2013 og framover vil en merke at antallet politiutdannete i politiet øker år for år på grunn av det økte opptaket. I hvert eneste budsjett de siste årene har vi satt av midler som gjør det mulig for politimestrene å ansette det stadig økende antallet nyutdannede politifolk. Vi vil fortsette denne satsingen. Av de 530 som har bestått eksamen fra avgangskullet juni 2012 er det per 31. mai som er registrert som lønnsmottakere i politiet. I hvert eneste budsjett de siste årene har vi satt av midler som gjør det mulig for politimestrene å ansette det stadig økende antallet nyutdannede politifolk.? Hvordan vil Ap gjøre politiet! mer synlig og tilgjengelig? Ved å fortsette satsingen på et lokalt nærpoliti og sikre at politiet er på plass når du trenger dem.? Hva vil Ap gjøre for å sette! politiet bedre i stand til å jobbe forebyggende? God forebygging skjer lokalt. Vi lanserer en ny plan for forebygging av barne- og ungdomskriminalitet i august 2013 og der er det viktig å klarlegge forebyggingsansvaret i hele justissektoren. Ikke minst skal vi involvere andre sektorer i som kommunene, skolene, NAV, helsesektoren mv. Vi ønsker derfor å fortsette satsingen på politiråd, samordna lokale tiltak (SLT) og økt bruk av konfliktråd.

16 16 Valget 2013 Erna Solberg Partileder Høyre Dette mener Høyre Høyre vil at politiutdannede forblir i politiet, vil gi Politidirektoratet handlingsrom og hindre politisk detaljstyring. Partiet ønsker færre politidistrikter, men har ikke tatt stilling til antallet.? Hvordan vurderer Høyre! tilstanden i politiet i dag? Norge har dyktige politikvinner og politimenn med solid utdannelse. Det betyr at vi har de menneskelige ressursene til å skape et svært godt politi. Over tid har det dessverre vært for dårlig ledelse og styring i politiet, som påvist i Gjørv-kommisjonens rapport og politianalysen. Hvordan vurderer dere framtiden til politiets særorganer:? Har politiet nok økonomiske ressurser i dag? ringen, det er et misforhold mellom oppgaver og ressurser. Derfor har! Høyre mener at politiet har fått for få midler under den rødgrønne regje- Høyre de siste årene foreslått langt mer penger til politiet, samtidig som vi også stiller krav til bedre styring og ressursutnyttelse.? Hvordan skal politiet nå målet om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere i 2020?! Gjennom økte bevilginger, midler til å ansette de nyutdannede, sørge for at polititjenestemenn forblir i politiet og legge til rette for at de som ønsker kan stå i jobb utover dagens aldersgrenser. I tillegg vil Høyre sørge for at det blir utdannet nok polititjenestemenn. Politiets data- og materielltjeneste? Utrykningspolitiet? Politiets utlendingsenhet? Politianalysen omtaler ikke inngående politiets særorganer. Oppgavene særorganene utfører i dag er viktige. Nasjonal spisskompetanse må ivaretas i robuste fagmiljøer. Høyre mener derfor det er for tidlig å konkludere med hvordan den endelige strukturen for særorganene vil bli.? Hvordan vil Høyre følge opp! politianalysen? Det bør raskest mulig gjennomføres både en Strukturreform og en Kvalitetsreform, som anbefalt. Høyre vil gi POD handlingsrom, men med krav om gode resultater. For Høyre er det viktig å sikre at politiet ikke blir for politisk detaljstyrt i årene som kommer. Fra partiprogrammet:? Hvor mange politidistrikter! bør det være i Norge, og hvorfor?? Hva vil Høyre gjøre for å! hente inn IKT-etterslepet i politiet? I Politianalysen anbefales seks politidistrikt. Høyre mener at det er for tidlig til å konkludere før høringen er gjennomført, og innspillene grundig vurdert. Høyre ser behovet for å redusere antallet, men vil bygge vår konklusjon på høringsrunden og på politifaglige råd.? Bør politiet fritas fra de! Flere oppgaver som ikke direkte har noen sammenheng med politiets fleste sivile oppgaver, slik kjerneoppgaver bør tas hånd om av andre etater, særlig i de tilfeller hvor politianalysen skisserer? andre kan utføre dette på en mer effektiv og lønnsom måte. Politiutdannede bør i størst mulig grad utføre politioppgaver. Stille klare krav til gjennomføringen av Merverdiprogrammet, både kostnader og tidsbruk. Politiet har hatt et IKT-etterslep i mange år. Dette har Høyre påpekt en rekke ganger og fulgt opp med bevilgninger i våre alternative statsbudsjett. I kampen mot kriminalitet er et aktivt forebyggende arbeid uvurderlig. Den lokale politiberedskapen må styrkes, også for å gi en forebyggende effekt gjennom økt tilstedeværelse og oppdagelsesrisiko. Rekruttering og belønning av dyktige ledere som evner å lede det enkelte politidistrikt effektivt, må vektlegges mer. Operativ bakgrunn bør telle mer enn i dag. Vi må beholde et synlig og tilgjengelig nærpoliti som både evner å etterforske og å påtale anmeldte saker. Det totale antallet mål og oppgaver politiet har må reduseres.? Bør politiet være generelt! bevæpnet? I Høyres program står det at Høyre vil «vurdere å åpne for generell bevæpning av norsk politi». Virkemidlene og maktmidlene politiet har til disposisjon må vurderes bredt. Høyre ønsker en grundig faglig utredning før det avgjøres om politiet skal ha fast bevæpning. Mer informasjon? Sjekk Politiforum.no

17 Valget Flere i jobb: Høyre vil jobbe for at politiutdannende forblir i politiet for å nå målet om to per 1000 innbyggere. Foto: Politiforum? Har politiet nok politiutdannete! ansatte i dag?? Hva vil Høyre gjøre for at! alle nyutdannete politifolk skal få seg jobb? Nei! Høyre ønsker en betydelig økning i antallet polititjenestemenn. Høyre ønsker i tillegg at det i fremtiden skal ansettes flere med annen relevant utdannelse og bakgrunn. Dette vil føre til en ytterligere økning av polititjenestemenn til oppgaver som krever politiutdannelse. Høyre vil at politifolk skal jobbe i politiet. En rekke av forslagene i Politianalysen vil føre til mer rasjonell drift. Dette, sammen med økte budsjetter, vil gi politidistriktene mulighet til å øke antall ansatte sammenlignet med dagens situasjon. Vi må ha mer tilgjengelig politi, og alle som jobber i politiet må ha oppmerksomhet på forebyggende arbeid.? Hvordan vil Høyre gjøre! Ansette flere polititjenestemenn, la andre yrkesgrupper i større grad politiet mer synlig og tilgjengelig? utføre flere oppgaver i politiet, endre politidistriktstrukturen, med færre, mer robuste, men allikevel lokalt forankrede tjenestesteder.? Hva vil Høyre gjøre for å! sette politiet bedre i stand til å jobbe forebyggende? Flere ansatte må ha dette som sin primæroppgave. Vi må ha mer tilgjengelig politi, og alle som jobber i politiet må ha oppmerksomhet på forebyggende arbeid. Høyre prioriterer forebyggende arbeid høyt, politiet må gis mulighet til å arbeide målrettet forebyggende i lokalmiljøene.

18 18 Valget 2013 Audun Lysbakken Partileder SV Dette mener SV SV ønsker robuste politidistrikter med stor kompetanse, og vil gi politiansatte rom til å gjøre egne prioriteringer. De ønsker ikke fast bevæpning, men fortsatt store kull på Politihøgskolen.? Hvordan vurderer SV tilstanden! i politiet i dag? I Norge er vi heldige som har dyktige, motiverte og godt kompetente politifolk som befolkningen har tillit til. En stor utfordring er at det går for mye ressurser til detaljrapportering og målstyring, og dette står i veien for å gjøre gode faglige prioriteringer. Hvordan vurderer dere framtiden til politiets særorganer:? Har politiet nok økonomiske ressurser i dag?! Den rødgrønne regjeringa har sørget for over 30 prosent realvekst i bevilgningene til politiet fra 2005 til Man må likevel vurdere om oppfølging av politianalysen og oppgradering av IKT kan kreve økte bevilgninger. Politiets data- og materielltjeneste? PDMT er foreslått nedlagt og overført til PODs IKT-avdeling. Dette er SV positiv til.? Hvordan skal politiet nå målet om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere i 2020?! Med SV i regjering har tallet på studieplassene ved Politihøgskolen blitt tredoblet fra 240 til 720 og vi har sørget for over 1700 flere årsverk enn i SV vil nå måletallet ved å ha fortsatt store kull ved Politihøgskolen og vil sørge for en god seniorpolitikk. Utrykningspolitiet? Eventuelle endringer i UP må sees i sammenheng med eventuelle endringer i antallet politidistrikt. Det kan være fornuftig å overføre UPs oppgaver til hvert distrikt.? Hvordan vil SV følge opp! politianalysen? Politianalysen gir et godt grunnlag for å skape et godt politi. En svakhet er manglende kritikk av overdreven målstyring. I dag brukes for mye tid på detaljrapportering. SV er opptatt av å gi de ansatte rom til å gjøre fornuftige prioriteringer og godt politifaglig arbeid. Politiets utlendingsenhet? SV har ikke tatt endelig stilling til PUs framtid, men vi er i utgangspunktet positive til førstelinjetjenesten i utlendingsforvaltningen overføres til UDI. Fra partiprogrammet:? Hvor mange politidistrikter! bør det være i Norge, og hvorfor?? Bør politiet fratas de fleste! sivile oppgaver, slik politianalysen skisserer?? Hva vil SV gjøre for å! hente inn IKT-etterslepet i politiet? SV har ikke tatt endelig stilling til antall politidistrikt, men mye tyder på at antallet politidistrikt bør reduseres. Vi trenger robuste politidistrikter med høy kompetanse. Samtidig er det essensielt at politiet er til stede når man trenger det, uansett hvor man bor i landet. I dag har politiet en del oppgaver som krever store ressurser. SV mener at politiets sivile oppgaver bør reduseres på noen områder for å frigjøre ressurser til kjerneoppgaver. Transportoppgaver kan for eksempel overtas av andre. Behovet for nyinvesteringer og etter- og videreutdanning i IKT-bruk er stort. SV arbeider for å styrke operasjonssentralene, etablere tekstlige og visuelle sambandssystemer med full dekning, bedre og sikrere systemer for innkalling av ressurser, beredskapsplaner og riksalarm.? Bør politiet være generelt bevæpnet?! Nei. Statistikken tyder på at restriksjoner på våpenbruk fører til færre farlige skyteepisoder. Generell bevæpning vil ikke skape mer trygghet for verken politi eller publikum. SV mener vi må se på hvordan ordningen med våpen tilgjengelig i politibiler kan bli bedre. Det er store mangler i politiets bruk av kommunikasjonsteknologi. Nødvendige IKT-systemer for å styrke politiets operasjonssentraler må etableres. Systemet må samordnes mellom politidistrikter. Forebygging er helt grunnleggende, men blir likevel ofte nedprioritert. Politiet skal ha moderne utstyr og opplæring som gjør det i stand til å løse kriser og katastrofesituasjoner på en profesjonell måte. Lokalt og forebyggende politiarbeid må prioriteres for å sikre et nært og synlig politi. Mer informasjon? Sjekk Politiforum.no

19 Valget Siv Jensen Partileder Frp Dette mener Frp Frp ønsker et fast bevæpnet politi, bestemt av den enkelte politimester. De vil redusere antallet politidistrikter og frata politiet de fleste sivile oppgaver, i tråd med politianalysen.? Hvordan vurderer Frp tilstanden! i politiet i dag? Politiet preges av dårlig ledelse og underfinansiering. At norsk politi er i internasjonal toppklasse er dessverre på tross av, ikke på grunn av god styring. Frp mener det er parodisk når regjeringen kjøper inn toppmoderne utstyr til polsk politi, mens norsk politi sultefores. Hvordan vurderer dere framtiden til politiets særorganer:? Har politiet nok økonomiske ressurser i dag?! Nei. Frp ønsker en storsatsning på norsk politi. Frp foreslo 450 millioner mer til politiet i vårt alternative statsbudsjett, og 200 millioner i revidert nasjonalbudsjett. Frp er det partiet på Stortinget som ønsker mest penger til politiet. Politiets data- og materielltjeneste? Vi registrerer at PDMT har fått til dels kraftig kritikk i politianalysen. Frp har likevel ikke konkludert om PDMT skal omorganiseres, nedlegges eller beholdes som i dag.? Hvordan skal politiet nå målet om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere i 2020?! For det første vil Frp øke budsjettene. Frp vil også ha et investeringsbudsjett for politiet; arbeidsplasser skal ikke være en salderingspost. Frp vil også fjerne de meningsløse avgiftene på politibiler og -materiell. Dette frigjør midler til politistillinger. Utrykningspolitiet? Frp ønsker å legge ned Utrykningspolitiet, og overføre UPs oppgaver til de nye politidistriktene.? Hvordan vil Frp følge opp! politianalysen? Politianalysen peker på mange av de samme problemene Frp har pekt på i flere år, blant annet de store manglene i organisering og styring. Frp vil benytte politianalysen som et av mange verktøy i forbindelse med vår politireform. Politiets utlendingsenhet? Politiets utlendingsenhet vil styrkes kraftig med Frp i regjering. Fra partiprogrammet:? Hvor mange politidistrikter! bør det være i Norge, og hvorfor?? Bør politiet fratas de fleste! sivile oppgaver, slik politianalysen skisserer?? Hva vil Frp gjøre for å! hente inn IKT-etterslepet i politiet? Frp har tidligere foreslått at antallet politidistrikter bør reduseres til mellom fem og ti. Frp mener det er helt nødvendig for slagkraften til norsk politi at Politidirektoratet legges ned. Styringen og ansvaret må overføres til færre og mer slagkraftige politidistrikter. Ja. Dette har Frp argumentert for lenge før politianalysen ble presentert. Norge har i dag et unikt kvalifisert politikorps. Frp mener det er en sløsing med politiet og samfunnets ressurser når politibetjenter med tre års høyskoleutdannelse må settes til å utføre sivile oppgaver. Dagens IKT-styring er nærmest ikke-eksisterende, noe som har blitt påpekt i flere rapporter. Frp vil sette av de midlene som trengs for å få på plass nødvendige oppdateringer. STRASAK-systemet er håpløst utdatert, og nye løsninger burde vært på plass for flere år siden. Politiet må settes i stand til å kunne forebygge og følge opp lovbrudd. Våpentrening på Politihøgskolen og den generelle treningen etter endt utdanning må styrkes. I hvert politidistrikt bør det bygges opp beredskapssentre, fortrinnsvis med helikopterbistand og beredskapstropper med lav responstid dersom det inntreffer kriser. Politiet trenger en modulbasert og differensiert politiutdanning. Utdanningen må også legges om til å inneholde mer politifag og operativ trening. Frp vil opprette et eget investeringsbudsjett for politiet.? Bør politiet være generelt bevæpnet?! Frp er det eneste partiet som ønsker å åpne for generell bevæpning av norsk politi. Det vil være opp til politimesteren om han eller hun mener det er hensiktsmessig med generell bevæpning i sitt distrikt. Dette er noe de mest utsatte politidistriktene selv ønsker. Mer informasjon? Sjekk Politiforum.no

20 20 Valget 2013 Odd Einar Dørum Venstre Dette mener Venstre Venstre vil redusere antallet politidistrikter, og vil satse mer på IKT i politiet. De mener det er viktig å sikre tilliten mellom politiet og befolkningen, men ønsker ikke fast bevæpning.? Hvordan vurderer Venstre! tilstanden i politiet i dag? Det er mange dyktige medarbeidere som fortjener god ledelse, bedre organisering og bedre datautstyr. Det gir resultater når flinke folk gjør det de er utdannet til å gjøre. Hvordan vurderer dere framtiden til politiets særorganer:? Har politiet nok økonomiske! Politiet trenger ekstra ressurser til IKT-satsning og til å ansatte de ressurser i dag? mange nyutdannede som kommer.? Hvordan skal politiet nå målet om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere i 2020?! Det er ved å ansatte de nyutdannede, fortsette å bruke sivile under politiets ledelse som arrestforvarere, og på andre områder der man teknisk og administrativt kan frigjøre politiutdannede til operativ tjeneste som etterforskere og ute på gata. Politiets data- og materielltjeneste? Vi er åpen for at de skal inngå i politidirektoratet. Utrykningspolitiet? Det er foreslått nedlagt, men vi savner et godt nok forslag for hvordan trafikksikkerhet fortsatt skal trygges i Norge. Politiets utlendingsenhet? Vi er kritiske til at politiet skal miste denne kontrollen med asylsøkere og andre utenlandske borgere i Norge.? Hvordan vil Venstre følge! opp politianalysen? Først ved å stille spørsmålet vi synes analysen ikke har stilt: Hva skal til for at mennesker i Norge om ti og tjue år fortsatt sier vi om politiet og ikke de og vi. Dernest vil vi forsterke forståelsen for forebyggende politiarbeid på alle områder. Fra partiprogrammet:? Hvor mange politidistrikter! bør det være i Norge, og hvorfor?? Bør politiet fritas fra de! fleste sivile oppgaver, slik politianalysen skisserer?? Hva vil Venstre gjøre for å! hente inn IKT-etterslepet i politiet? Dagens 27 politidistrikter må reduseres, men forslaget om 6 er for lite. Med så få vil det fort blir for stor avstand mellom politiledelsen og befolkningen. Det er et spørsmål vi diskuterer fordi en del av disse sivile oppgavene mange steder skaper kontakt med tillit mellom politiet og befolkningen. Vi er åpne for å drøfte endringer, men først og fremst må vi sikre tilliten mellom politi og befolkningen. Det er selvsagt tillitsvekkende når politiet rykker ut, men de fleste situasjonene handler om å være tilstede ut over det dramatiske og at folk vet at det er slik. Venstre har gått inn for ekstra satsning på data i det offentlige. Det gjelder helsevesenet, NAV og politiet.? Bør politiet være generelt bevæpnet?! Nei, men våpen må være tilgjengelig i bilene og politiet må være godt trent for våpenbruk. Venstre mener det er denne kombinasjonen som best forener kriminalitetsbekjempelse, befolkningens trygghet og politifolks sikkerhet. Det er behov for en storstilt opprydning i politiets interne organisering, samt en klargjøring av kommandolinjer og oppdatering av IKT-verktøy. Politiets arbeidstider må i større grad tilpasses behovet for operativ tjeneste. Politiet må tillates praktisk tilgang på flere våpentyper tilpasset utfordringene de møter, samt grundig trening. En robust politihelikoptertjeneste må etableres i hovedstaden, med ordninger som sikrer trygg og rask transportkapasitet i resten av landet. Venstre vil vurdere å overlate en del oppgaver til tjenestemenn uten politifaglig utdanning. Mer informasjon? Sjekk Politiforum.no