Planbeskrivelse - Detaljregulering for tiltak mot utforkjøringsulykker Rv.3, Rendalen kommune

Transkript

1

2 Innhold 1 Forord Innledning Hva er en detaljregulering Bakgrunn for planforslaget Planområdet Målsettinger for planforslaget Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Forholdet til andre planer Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Beliggenhet Trafikkforhold Teknisk infrastruktur Landskapsbilde Beskrivelse av forslag til detaljregulering Planlagt arealbruk Kjøreveg og annet vegformål Tekniske forutsetninger Kjøreveger Tekniske anlegg, kabler og ledninger Stikkrenner /gjennomløp Bruer Sikkerhetssone, rekkverk Landbruksavkjøringer Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger Naboer Berørt bebyggelse Avkjørsler og andre naboforhold Grunnerverv Byggegrenser Naturmangfold Ikke prissatte konsekvenser Verneområder

3 7.4.2 Verdifulle naturtyper Truede og sårbare arter Fremmede skadelige arter Økologiske funksjoner og prosesser INON-områder (inngrepsfrie naturområder i Norge) MiS-områder (miljøregistrering i skog) Vannmiljø Naturmangfoldloven: Nml. 8-Kunnskapsgrunnlaget Nml. 9-Føre- var- prinsippet Nml. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Nml. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Dyreliv Kulturmiljø Støy, luftforurensing og vibrasjoner Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen Sammendrag av merknader Adresseliste inkludert grunneierliste Vedlegg Forslag til plankart Forslag til bestemmelser Illustrasjon-normalprofil Støykart

4 1 Forord Statens vegvesen, Region øst, legger med dette fram forslag til reguleringsplan for breddeutvidelse og forsterking av riksveg 3 i Rendalen kommune. Planstrekningen går fra Atna bru til kommunegrensen mot Alvdal, jf. Plan- og bygningsloven Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, utbyggingsseksjonen, med bistand fra Ressursavdelingen. Oppdragsgiver er vegvesenets seksjon for drift og vedlikehold. Planforslaget viser arealbehovet for utbedring og forsterkning av eksisterende veg, samt avskoging av sidearealene. Vedtatt reguleringsplan gir vegvesenet rett til å erverve nødvendige arealer for å gjennomføre tiltaket. Planen fremmes etter avtale med Rendalen kommune i medhold av plan- og bygningsloven 3-7. Planforslaget inneholder følgende: Reguleringskart (juridisk bindende) Reguleringsbestemmelser (juridisk bindende) Planbeskrivelse (supplement til plankart og bestemmelser) Normalprofiler som viser vegprofilet etter utbedringen. Statens vegvesen, Region øst Juni

5 2 Innledning Forslag til detaljreguleringsplan for utbedring og forsterkning av rv. 3 er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Rendalen kommune. Med hjemmel i plan og bygningslovens 3 7 er Statens vegvesen ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse til kommunen for politisk behandling og endelig vedtak i kommunestyret. Hensikten med planarbeidet er å øke trafikksikkerheten på strekningen. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Østlendingen den 18.juni 2014 og på Statens vegvesen sine hjemmesider samme dag. Varsel om oppstart ble også sendt ut til offentlige instanser og grunneiere langs strekningen. Forslag til reguleringsplan sendes nå på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden på følgende steder: Rendalen kommune, på kommunehuset og i bibliotekene Planregisteret på kommunes hjemmeside /bolig-og eiendom/areal og reguleringsplaner Internett: Utlegging til offentlig ettersyn blir kunngjort Østlendingen. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. Eventuelle merknader til planforslaget må være skriftlige og sendt innen til: Statens vegvesen Region øst, postboks 1010,2605 Lillehammer eller firmapost ost@vegvesen.no Kontaktperson i Rendalen kommune: Erin Sandberg, tlf.: e post: erin.sandberg@rendalen.kommune.no Kontaktperson i Statens vegvesen: Kristin Ryen Reithaug, tlf.: , e-post: kristin.reithaug@vegvesen.no Etter høringsperioden lager Statens vegvesen en oppsummering av innkomne merknader, og foretar en eventuell justering av planforslaget før dette sendes kommunen til endelig vedtak. Ved vesentlige endringer vil planen bli sendt på ny offentlig høring. Kommunestyrets endelige reguleringsvedtak kan påklages i medhold av plan og bygningslovens 12 12, tredje avsnitt. Dersom kommunen opprettholder vedtaket etter klagebehandling, vil klagesaken bli oversendt til Fylkesmannen for endelig behandling. En eventuell klage skal stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen. 4

6 3 Hva er en detaljregulering En detaljregulering er et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse. Detaljreguleringen skal følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering. Formålet med reguleringen er derfor å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Planen gir nødvendig rettsgrunnlag for utbygging og eventuelt ekspropriasjon av areal. Statens vegvesen anser at reguleringsplanens detaljnivå tilfredsstiller plan- og bygningslovens krav til utredning for de aktuelle utbedrings- og forsterkningstiltakene langs rv. 3. Slik avklaring av tiltakene i reguleringsplanen medfører fritak for byggesaksbehandling, jfr. pbl. 20-4, første avsnitt jfr. Byggesaksforskriftens 4-3 bokstav a). 4 Bakgrunn for planforslaget 4.1 Planområdet Denne reguleringsplanen skal legge til rette for en bedring av trafikksikkerheten ved at vegbredden økes og at sideterrenget utformes på en slik måte at farlige sidehindre fjernes innenfor sikkerhetsavstanden. På denne vegen er sikkerhetsavstanden 6,0 meter ut fra vegkanten. Det foretas ingen omlegginger av nåværende veg, men enkelte kurver kan bli justert slik at de tilfredsstiller kravene til dimensjonerende hastighet for vegen. 4.2 Målsettinger for planforslaget Målsettingen med planforslaget er å gi et planmessig grunnlag for gjennomføring av tiltak langs rv.3 i Rendalen kommune. Tiltakene skal bidra til å øke trafikksikkerheten. Konsekvensene av en eventuell utforkjøring bør etter dette få et betydelig mindre omfang enn med nåværende veg. 4.3 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Tiltakene i dette prosjektet knytter seg til eksisterende vegtrase hvor omfang og virkning av planen ikke vil komme inn under forskriftens kriterier som utløser krav til konsekvensutredninger, jfr. forskriftens 2, 3 og 4. Det er ikke kommet fram krav om slike utredninger etter høring på oppstartsvarselet, jfr. forskriftens 5. På bakgrunn av dette vil det ikke bli utarbeidet planprogram eller konsekvensutredninger for denne reguleringen. 4.4 Forholdet til andre planer Kommuneplanens arealdel Arealene langs riksveg 3 på denne strekningen er avsatt til LNF- områder. 5

7 4.4.2 Reguleringsplaner Hanestad vegkryss er regulert tidligere med kommunestyrevedtak den og skal fortsatt gjelde. Reguleringsplanen for Hanstad vegkryss blir gjennomført som et eget vegprosjekt i Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 5.1 Beliggenhet Eksisterende rv. 3 skal opprettholdes og hele strekningen fra Jernbaneovergangen ved Atna til Aursjøbekken omfattes, med unntak av Hanestad vegkryss og en strekning på ca. 1,0 km sør for Hanestad vegkryss som det vil bli satt i gang en særskilt planprosess på senere. 5.2 Trafikkforhold Rv. 3 har en ÅDT (årsdøgntrafikk) på antall kjøretøyer i døgnet på 2200 på denne strekningen, hvorav 27 % er tunge kjøretøyer. Fartsgrensen er 80 km/t bortsett fra gjennom Hanstad vegkryss hvor fartsgrensen er satt ned til 70 km/t. Fra 2004 til 2014 har det på denne strekningen av riksveg 3 i Rendalen kommune vært 60 trafikkulykker med personskade. Av disse har det vært 2 drepte, 7 alvorlig skadde og 60 personer med lettere skader. Nåværende veg har noe varierende vegbredder, men gjennomsnittet ligger på ca. 7,7 meter. 5.3 Teknisk infrastruktur 3 høyspentlinjer krysser den aktuelle strekningen. Et begrenset antall lavspentstolper står innenfor sikkerhetssonen og må flyttes. 5.4 Landskapsbilde Tiltaket medfører ingen vesentlig endring av landskapsbildet utover hogst langs traseen og de enkelte utbedringstiltakene. 6 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 6.1 Planlagt arealbruk Kjøreveg og annet vegformål Det er foretatt en vurdering i marken over hvor stort areal som det vil være nødvendig å ta i bruk for å gjennomføre de planlagte tiltakene. Det arealet som antas å bli berørt av tiltaket, har vegvesenet markert i terrenget med blåmalte stikk Dette markerer yttergrensen for det arealet som er vist som annet trafikkareal i reguleringsplanforslaget. Anslaget er foreløpig og kan komme til å avvike noe fra den endelige oppmålingen som blir foretatt etter at anleggsarbeidene er gjennomført. 6

8 Arealbehovet for kjørevegen framkommer ved at det legges inn et vegprofil med en vegbredde på 9,0 meter. Utenfor vegkanten vil det være grøft eller fylling. Der det er lave fyllinger vil skråningen få en helning på 1:4 ned til terreng. I skjæring vil bredden på grøfta bli 4,0 meter med en helning på 1:4. Skjæringsskråninger fra grøft og opp til terrenget får helning 1:2. Normalprofiler som viser utformingen av riksveg 3 på denne strekningen er vist i vedlegget til denne planbeskrivelsen. 6.2 Tekniske forutsetninger Kjøreveger Utbedringen tar sikte på å øke bredden til 9,0 meter. Dette vil få stor betydning for trafikksikkerheten og arbeidsforholdene for de som kjører tunge biler på denne strekningen. Andelen tunge biler er betydelig på riksveg Tekniske anlegg, kabler og ledninger Kryssinger av høyspentlinjer er vist på reguleringsplanen. Hensynet til ledninger og eventuelle kabler blir ivaretatt av byggeledelsen i anleggstiden Stikkrenner /gjennomløp Inngrep i vassdrag vil bestå av utbedring/ evt. utskifting av rør etter en vurdering av tilstand og dimensjon. Den siste tids utvikling av nedbørintensitet vil bli vektlagt ved denne vurderingen Bruer I dette prosjektet inngår ingen brukonstruksjoner. Over elva Kiva, ca. 500 meter syd for Hanestad vegkryss er det ei bru som ikke vil bli utbedret nå. Dette har sammenheng med at ei ny bru må ses i sammenheng med mere omfattende vegutbedringer på hver side av nåværende bru. Dette blir derfor tatt opp som en egen reguleringssak på et senere tidspunkt Sikkerhetssone, rekkverk På nåværende veg er det en del rekkverk som er satt opp for å hindre utforkjøring der det er farlige sidehinder eller store høydeforskjeller utenfor vegkanten. Sikkerhetssonens bredde er på denne vegen 6 meter, målt fra vegkant. Ved gjennomføring av reguleringsplanen vil sideterrenget bli utformet på en slik måte at behovet for rekkverk faller bort, eller blir betydelig redusert Landbruksavkjøringer Denne vegstrekningen går gjennom et sammenhengende skogområde hvor behovet for driftsatkomster og opplastingsplass for tømmer må ivaretas. Det foreligger en rekke eksisterende driftsavkjøringer innenfor planområdet. Disse vil i utgangspunktet bli beholdt der de er nå, men med noen tilpassinger som følge av de arbeidene som utføres på riksvegen. Dersom det er tekniske mangler ved nåværende avkjøring/adkomst vil disse bli forsøkt løst på stedet. Dersom dette ikke er mulig, vil en ny plassering bli foreslått i dialog med grunneierne/brukerne. Når det gjelder opplasting av tømmer vil det av trafikksikkerhetsmessige grunner ikke kunne skje på/fra rv.3. Dersom det er ønskelig med tilrettelegging av flere tømmerplasser vil dette bli vurdert i samarbeid med de aktuelle brukerne. Dersom dette er tilfellet vil vegvesenet 7

9 tilrettelegge selve avkjøringen/adkomsten til plassen, mens opparbeidelsen av tømmerplassen overlates til grunneierne/brukerne. 7 Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger 7.1 Naboer Berørt bebyggelse Riksveg 3 går gjennom et område med meget spredt bebyggelse. Bortsett fra på Hanestad, ligger eksisterende bebyggelse i god avstand fra vegen Avkjørsler og andre naboforhold Private avkjøringer til eiendommene samt eksisterende avkjøringer til bruk for driften av skogeiendommene vil bli ivaretatt. 7.2 Grunnerverv Erverv av areal er nødvendig for gjennomføring av prosjektet. Arealbeslaget vil utgjøre ca. 296 daa skogsareal og 13 daa midlertidig beslaglagt areal. Vegvesenets tar sikte på å kunne gjennomføre grunnervervet ved minnelige avtaler. Dersom det ikke lykkes å oppnå enighet, vil erstatningsutbetalingen fastsettes ved ekspropriasjonskjønn. Reguleringsplanen er utgangspunktet for arealbeslaget for den enkelte eiendom og danner grunnlaget for forhandlingene med grunneier. Ved inngåelse av kjøpekontrakt vil det bli utbetalt et delbeløp (forskudd) av erstatningen. Sluttoppgjør vil bli foretatt etter at anlegget er avsluttet og oppmåling av de avståtte arealene er foretatt. 7.3 Byggegrenser Byggegrenser fastsatt i medhold av vegloven gjelder for denne strekningen. 7.4 Naturmangfold Vurderingen av tiltaket sin virkning på naturmiljøet tar utgangspunkt i SVV sin håndbok V712. Ettersom det ikke skal gjøres en konsekvensutredning, men kun en vurdering, så blir det ikke fastsatt noe nivå for konsekvens med utgangspunkt i verdi og omfang av de enkelte elementene. I tillegg til omtale av aktuelle elementer, er kravene i naturmangfoldloven 8-12 kommentert. Utsjekk av viktige naturtyper og artsdata er gjort mot DN s Naturbase, Artsdatabanken og andre kilder som er nevnt i teksten. Denne utredningen viser hvordan naturmiljøet på riksveg 3 i Rendalen kommune blir påvirket av et utbyggingsprosjekt som omfatter utbedring og forsterking. Det er også lagt vekt på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å begrense skadelig effekt på naturmangfoldet. Det er ikke gjort undersøkelser i felt, og det ligger en begrensning i tilstrekkelig tilgang på kunnskap om alle forhold på tidspunktet for planlegging. 8

10 -Ikke prissatte konsekvenser Verneområder Det finnes to verneområder langs riksveg 3 gjennom Rendalen kommune, Atnoset naturreservat og Hanestadvola naturreservat. Ingen av disse lokaliteter er vurdert til å bli påvirket av prosjektet siden de ligger mer enn 25m fra planleggingsgrensen på riksveg 3. Fig-verneområder 9

11 7.4.2 Verdifulle naturtyper Det finnes to verdifulle naturtyper i nærheten til riksveg 3, disse er Storholmen enga (naturbeitemark) og Storholmen elveør (stor elveør). Begge disse er lokalisert i elva Glomma og kommer ikke til å bli påvirket av tiltaket. Fig-verdifulle naturtyper Truede og sårbare arter Det finnes ingen prioriterte arter kartlagt på strekningen. Det er flere observasjoner av ulv og bjørn langs strekningen, men disse vurderes til å bli lite påvirket av tiltaket. Det finnes en registrering fra 1981 av mørk brannstubbelav (Hypocenomyce castaneocinerea) som har status sårbar (VU) på strekningen. Denne er 100m unna riksvegen og skal derfor ikke påvirkes av tiltaket Fremmede skadelige arter Kantsonen til riksveg 3 gjennom Rendalen har vært kartlagt for fremmede skadelige arter (primært lupiner) av sommerstudenter på Statens Vegvesen i Det ble ikke registrert noen områder med fremmede skadelige arter langs strekningen. Dersom det oppdages fremmede skadelige arter mens tiltaket pågår, skal disse tas hensyn til jfr. Statens vegvesens «Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2010).» Økologiske funksjoner og prosesser Det finnes flere elg- og hjortetrekk registrert langs riksveg 3 gjennom Rendalen kommune. Dette prosjektet omfatter utbedring og sikring av sideterrenget langs vegen og skal sannsynlig ikke ha noen negative effekter på disse trekkområdene. Det anses som positivt 10

12 for trafikksikkerheten at sideterrenget blir utbedret og slik at siktforholdene bedres. En følge av dette vil være at sjanse for kollisjon mellom bil og vilt trolig reduseres på strekningen. I tillegg til vilttrekk finnes det to yngleområder for vanlig frosk og to yngleområder for rugde. Disse områdene får en minimal påvirkning med disse sideterrengstiltakene INON-områder (inngrepsfrie naturområder i Norge) Ikke aktuelt, det finnes ingen INON-områder i nærheten av riksvegen MiS-områder (miljøregistrering i skog) Ikke aktuelt. Det finnes ingen MiS-områder nærmere enn 100m unna riksvegen Vannmiljø Elva Glomma renner langs riksveg 3 i Rendalen kommune. Jernbanelinjen er plassert mellom vegen og Glomma. På det nærmeste er elvas kantsone ikke lenger unna vegen enn 45m. Det finnes flere små bekker som renner under riksvegen. Det kan være behov for vannprøvetaking før og etter anleggsfasen. Dette skal vurderes videre i byggefasen. Nødvendige tiltak for å hindre negativ påvirkning av vannkvalitet eller eventuelle vandringshindre skal utarbeides i byggefasen og gjennomføres i anleggsfasen. Dette blir innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. 7.5 Naturmangfoldloven: Nml. 8-Kunnskapsgrunnlaget Ut i fra søk i relevante databaser er det ikke funnet noen INON-områder, prioriterte arter eller MiS-områder i nærheten av tiltaksområdet. Det er funnet to verneområder langs riksveg 3, men disse er utenfor tiltaksområdet (mer enn 25m unna riksvegen) og vurderes derfor til ikke å bli påvirket. Det finnes to verdifulle naturtyper langs strekningen men disse er også utenfor tiltaksområdet og blir ikke påvirket av tiltaket. Det er flere registreringer i Artsdatabanken av sårbare arter, disse er mer enn 25m unna riksvegen og skal derfor ikke påvirkes av tiltaket. Fremmede skadelige arter langs strekningen er tidligere kartlagt og nødvendige tiltak jamfør Statens vegvesens «Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2010)» skal gjennomføres der det er behov Nml. 9-Føre- var- prinsippet Tiltaket vurderes til å ha lite påvirkning på både verneområder og rødelistearter registrert langs riksvegen. Alle registreringer er mer enn 25m unna riksvegen- som er grensen for utbedrings og forsterkningstiltak Nml. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Statens vegvesen bekoster avbøtende tiltak i forbindelse med behandling av eventuelle fremmede arter Nml. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Gjennom avbøtende tiltak (miljøforsvarlig driftsmetoder) i forbindelse med behandling av fremmede arter vil skade på naturmangfold begrenses. Før anleggsstart skal det utarbeides en YM-plan (ytre miljø plan) for å sørge for at nødvendige tiltak er tatt med i anleggsfasen. Nødvendige tiltak for å hindre negativt påvirkning av vannkvalitet og imot eventuelle vandringshindre skal utarbeides i byggefasen og gjennomføres i anleggsfasen. 11

13 7.5.5Dyreliv Vandrende fisk skal ikke hindres av rør eller kulverter gjennom riksvegen. 7.6 Kulturmiljø Arkeologisk registrering innenfor det aktuelle arealet ble foretatt og og det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. De er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med dette kravet. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan v/ kulturminneavdelingen, Hedmark fylkeskommune, jf. lov om kulturminner 8, andre avsnitt. Eventuelle samiske kulturminner varsles Sametinget i tillegg. 7.7 Støy, luftforurensing og vibrasjoner Det er foretatt en oversiktsberegning av støyforholdene på denne strekningen. Resultatene er vist på støysonekart som ligger i vedleggsdelen til denne prosjektbeskrivelsen. Støykartleggingen viser at den faste bebyggelsen ligger på grensen, eller utenfor gul sone. En fritidseiendom ligger i gul sone. Vegvesenet er i dialog med eieren av denne eiendommen om innløsning. Luftforurensing er ikke aktuelt i dette prosjektet. Støy og vibrasjoner som følge av anleggsarbeid er undersøkt nærmere, jfr. retningslinje T Det skal utarbeides en YMplan (ytre miljø) i prosjektet. Aktuelle problemstillinger omkring ytre miljø skal risikovurderes tidlig i overgangen mellom reguleringsplan- og byggeplanfasen. 7.8 Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Bakgrunnen for dette prosjektet er utbedring av de risikopunkter som finnes på strekningen. Tiltakene utløser derfor ingen nye risiko- eller sårbarhetsforhold utover det som beskrives nedenfor vedrørende snø- og løsmasseskred. Når det gjelder risiko for jord- og snøskred ligger en del av strekningen innenfor aktsomhetsområdet. Forskrift til plan- og bygningsloven, TEK10, omhandler krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Disse kravene er ikke tilpasset veg og trafikk i flyt på en skredutsatt strekning, og Statens vegvesens fortolkning av sikkerhetskravene i TEK er gitt som «risikoakseptkriterier» i rundskriv NA 2014/08. Alle tiltak på og langs veg omfattes av disse kriteriene, også bygging av sikringstiltak langs veg. Vurdering: Risiko er en kombinasjon av konsekvens og sannsynlighet av denne typen hendelser på bestemte deler av strekningen. I følge registreringer i NVDB (Norsk vegdatabank) finnes det ingen skredrelaterte objekttyper på denne strekningen som helhet. Risiko ligger innenfor grønn sone (akseptabel strekningsrisiko) og vil ikke utløse særskilte sikringstiltak. 12

14 Øvrige hensyn: Gjennomføring av dette anlegget innebærer at trafikken må gå gjennom anleggsområdet. Hensynet til sikkerheten for arbeidere og trafikanter vil bli ivaretatt ved en planmessig framdrift og tilhørende skilting. SHA-plan vil bli utarbeidet i forbindelse med anleggsarbeidet. 8 Gjennomføring av forslag til plan 8.1 Framdrift og finansiering Det tas sikte på å starte anleggsarbeidene i høst med utskifting av stikkrenner gjennom vegen. Tiltak som betinger avtaler om grunnerverv blir ikke igangsatt før avtaler med de berørte grunneierne er ordnet. 8.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen En Ytre Miljøplan (YM-plan) beskriver prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal ivaretas. Planen skal være grunnlag for både prosjektering og konkurranse, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt. Statens vegvesen sin håndbok R760 «Styring av vegprosjekter» setter krav om at det skal utarbeides en Ytre Miljøplan på alle prosjekter. 13

15 9 Sammendrag av merknader Oppstart av planarbeid ble annonsert i Østlendingen og kunngjort på Statens vegvesen sine hjemmesider den Berørte grunneier og regionale myndigheter er varslet med egne brev datert Det ble holdt et orienteringsmøte med berørte grunneierne den Etter offentlig høring av varsel om oppstart kom det inn 7 innspill. Nedenfor et kort sammendrag av innspillene med kommentar: Nr Fra Innspill/merknad Kommentar 1 Forsvarsbygg Ingen vesentlige merknader Leif Gunnar Bjørke Sametinget Jernbaneverket Fylkesmannen i Hedmark NVE Hedmark fylkeskommune Ber om ivaretakelse av avkjøring, velteplasser for tømmer. Østlund rasteplass må oppgraderes. Innspill omkring grunnerverv, kulturminner Ingen vesentlige merknader Viser til krav om avstand til jernbanen. Ivareta jernbanens konstruksjoner Det må redegjøres for virkninger av naturmangfold/fremmende arter. Rosanalyse. Kartlegging av støy Inngrep i vassdrag må beskrives. Eksisterende kantvegetasjon tas vare på. Bruløsninger bør benyttes. 200-årsflom + sikkerhetsmargin. Elveforbygning ved Kiva skal være tilgjengelig til enhver tid. Ivareta snø-jordskredfare. TEK 7-3 Rør/kulverter utformes slik at ikke vandrende fisk hindres. Kulturminner registreres. Avkjøringer skal ivaretas. Rasteplassen omfattes ikke av prosjektet Ivaretas i planarbeidet Ivaretas i planarbeidet Ivaretas i planarbeidet Ingen brukonstruksjoner omfattes av prosjektet. Området ved Kiva vil bli et eget prosjekt senereomfattes ikke her. Ivaretas i planarbeidet 10 Adresseliste inkludert grunneierliste Haagen Sæmingsøn Hanestad; Gammelveien 4, 2500 TYNSET; Anne Elisabeth Øvergaard; Hanestad, 2478 HANESTAD; Sven Erik Solvang; Møllefaret 26 C, 0750 OSLO; Jens Waldemar Rønningen; Rønningen 20, 2478 HANESTAD; Leif Gunnar H. Bjørke, 2478 HANESTAD; Trond Sjølien; Langslettvegen 15, 2406 ELVERUM; Helge Urstrømmen, 2560 ALVDAL; Ingar Jørgen Høye; Sankt Mikaels veg 142, 2324 VANG PÅ HEDMARK; Sigvald Høye; Bakkerudvegen 17, 1152 OSLO; 14

16 Jon Kristian Høye; Solveien 8, 1177 OSLO; Alf Eggset; Erling Skakkes gate 53, 7012 TRONDHEIM; Berit Eggset Nymoen; Stadsing Dahls gate 3, 7015 TRONDHEIM; Svein Arne Høye; Øvre Rendal, 2485 RENDALEN; Ingvar Magne Høye; Øvre Rendal, 2485 RENDALEN; Amund Bolstad; Øvre Rendal, 2485 RENDALEN; Ola Nytrøen Høye; Hoppveien 1, 0687 OSLO; Svein Arne Høye; Øvre Rendal, 2485 RENDALEN; Knut Sindre Myrvoll; Øvre Rendal, 2485 RENDALEN; Fredrik Høye; Øvre Rendal, 2485 RENDALEN; Ola Lombnæs; Vangsvegen 1090, 2324 VANG PÅ HEDMARK; Jo Lombnæs; Furnesvegen 226 A, 2319 HAMAR; Inger Helene Lombnæs; Vanglivegen 50, 2322 RIDABU; Peder Lombnæs; Furnesvegen 226 B, 2319 HAMAR; Rendalen kommune; Øvre Rendal, 2485 RENDALEN; Fagetater og berørte kommuner: Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune NVE Reindriftsforvaltningen Jernbaneverket Sametinget Forsvarsbygg Alvdal kommune Stor-Elvdal kommune 11 Vedlegg 1. Forslag til plankart 2. Forslag til bestemmelser 3. Illustrasjon-normalprofil 4. Støykart 15