Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Frøya Vindpark - vurdering av fare for forurensning av drikkevannskilde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 138551 18.08.2005. Frøya Vindpark - vurdering av fare for forurensning av drikkevannskilde"

Transkript

1 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Oppdragsnavn: Tilleggsutredninger Frøya Vindpark Kunde: Nord-Trøndelag Elektrisitetverk (NTE) Frøya Vindpark - vurdering av fare for forurensning av drikkevannskilde Emneord: Forurensning, olje, grunn, drikkevann Sammendrag: Forholdsvis store mengder oljer og drivstoff vil lagres og brukes i planområdet til Frøya vindpark i anleggs- og driftsfasen. Bare mindre andeler av dette vil befinne seg innenfor nedbørsfeltet til drikkevannskilden Kjerkdalsvatnet. Det vil i hovedsak være drivstoff og oljer i anleggsmaskiner, eventuell frakt av drivstoff ut til anleggsmaskiner og oljer i møller og transformatorer. Generelt sett vurderes sannsynligheten for søl og spredning til drikkevannkilden å være lav. Ved drift vil oljeholdig utstyr være konstruert med oppsamlingssystemer som gjør spredning av eventuelle søl lite sannsynlig. Fare for forurensning anses å være noe større i anleggsfasen enn i driftsfasen. Størst fare knytter det seg til transport av drivstoff ut til anleggsmaskiner. Det er i denne sammenheng viktig å benytte sikkert utstyr og ha prosedyrer for kjøring og tanking som minimerer sannsynlighet for velt, kollisjoner eller andre hendelser som kan føre til søl. God miljøoppfølging og beredskap anses også som viktige virkemidler for å minimere forurensningsrisiko. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Tommy Johnsen Kontrollert av: Terje Farestveit Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Elise Førde Tommy Johnsen SWECO GRØNER Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: SW ECO Grøner AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post:

2 INNHOLD 1 INNLEDNING FORURENSNINGSKILDER ANLEGGSFASEN -UTSTYR OG OLJEMENGDER DRIFTSFASEN UTSTYR OG OLJEMENGDER VEDLIKEHOLD I DRIFTSFASEN SIKRING AV UTSTYR MOT LEKKASJE LOKALISERING AV UTSTYR OG AKTIVITETER I FORHOLD TIL DRIKKEVANN UTSLIPP I DRIKKEVANNETS NEDBØRSFELT UTSLIPPSHENDELSER SANNSYNLIGHET FOR UTSLIPP TRANSPORT AV OLJE/DRIFTSTOFF ANLEGGSFASEN UNNTATT TRANSPORT DRIFTSFASEN KONSEKVENSER AV UTSLIPP FOR DRIKKEVANN FAKTORER SOM PÅVIRKER SPREDNING VURDERING AV SPREDNING KONSEKVENSER FOR RESIPIENT RISIKOVURDERING METODIKK FOR VURDERING AV RISIKO RISIKO FOR FORURENSNING AV DRIKKEVANNSKILDE ANDRE KILDER TIL FORURENSNING AV DRIKKEVANN RISIKOREDUSERENDE TILTAK...16 VEDLEGG 1 NEDBØRSFELT TIL KJERKDALSVATNET OG TUVNESVATNET M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.docSide 2 av 17

3 1 INNLEDNING Nord-Trøndelag Elektrisitetverk (NTE) har levert konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Frøya vindpark til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Følgende krav om tilleggsutredninger når det gjelder forurensninger er gitt av NVE: Deler av vindparken med tilhørende infrastruktur berører nedbørsfeltet til drikkevannskilden Kirkedalsvatnet, og det er konstatert at også Tuvnesvatnet drenerer til drikkevannskilden. Det skal gjøres en vurdering av risikoen for forurensning av anlegget i drifts- og anleggsfasen. Mengden av olje i vindturbinene under drift og omfanget av lagring av olje/drivstoff i forbindelse med anleggsarbeidene skal anslås. Det skal gjøres en vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen vil eventuelt påvirke nedbørsfeltet/drikkevannkilden. Det skal vurderes, i samråd med Mattilsynet, om deler av disse vurderingene skal graderes. Dette dokumentet er ment å besvare tilleggskravet fra NVE. Vurderte forurensninger er spill av drivstoff, hydrauliske oljer, maling og andre flytende kjemikalier i anleggs- og driftfase, samt sanitæravløp fra brakkerigger. Slike stoffer kan forurense både grunn og vassdrag og føres videre til drikkevannskilden. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.docSide 3 av 17

4 2 FORURENSNINGSKILDER Oversikt over utstyr og mengder er skaffet til veie gjennom erfaring med eksisterende anlegg, kontakt med potensielle leverandører av vindmøller, utstyr og tjenester. Oljemengdene gjelder for hele vindkraftanlegget. Olje, for å kunne, forurense drikkevannskildene, må befinne seg i drikkevannets nedbørsfelt. Hvor store mengder dette gjelder beskrives nærmere i kapittel Anleggsfasen -utstyr og oljemengder Ikke alt utstyr og dermed olje vil befinne seg på anleggsområdet til enhver tid eller samtidig. For eksempel vil tankbil være sjelden på området. Videre vil tankbil komme når drivstofftank er tom, slik at disse to mengdene ikke skal summeres. Angitte mengder er maksimale mengder (fulle tanker). Tabell 1 viser maksimale mengder oljer og drivstoff i vindparken (planområdet) i anleggsfasen. Det er store usikkerheter i tallene bl.a. fordi entreprenør ikke er valgt og i liten grad har standard type og antall utstyr som benyttes i anleggsfasen. Typiske utstyrstyper og en konservativt antall enheter er derfor valgt for å anslå oljemengder. Det bemerkes at selv om en lekkasje skulle inntreffe, så er det meget lite sannsynlig at de angitte mengdene vil slippes ut til omgivelsene. Dette fordi det meste av utstyr er sikret med systemer som vil fange opp eventuelle søl, samt at det ikke vil oppstå utslipp fra flere enheter samtidig. Det henvises til kapittel 2.4 for nærmere beskrivelse. Tabell 1 Utstyrstype - anleggsfase Anleggsmaskineri 1 -Gravemaskiner -Hjullastere -Dumpere -Aggregat/pumper Tankanlegg og tankbil for drivstoff og oljer Tank for forsyning av drivstoff til anleggsmaskiner Brakkerigg/ oppstillingsplasser Potensielt forurensende utstyr og oljemengder i anleggsfasen Aktivitet Masseforflytning Strøm/trykk Frakt Lagring Fylling Tapping Frakt Fylling Lagring av mindre enheter med olje og kjemikalier Mengde (liter/stk) Diesel Hydr. Smøre olje olje Ant Total mengde (liter) Diesel Hydr. Smøreolje olje Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall 1 Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall Ukjent lavt tall MAKSIMAL TOTAL MENGDE OLJE/DIESEL I VINDPARKEN Konservative anslag mht. mengder. Volvo s største maskineri er benyttet. Antallet er basert på erfaringsdata fra store vindkraftutbygginger og hvor mange arbeidslag veistrukturen tillater. Dette antas også å være konservativt da ikke like mange maskiner befinner seg på området i hele anleggsperioden. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.docSide 4 av 17

5 2.2 Driftsfasen utstyr og oljemengder Maksimale mengder olje i vindparken (planområdet) er gitt i Tabell 2. De store variasjonene i tallene beror spesielt på at utstyrsleverandør og mølletype ennå ikke er valgt og det er store forskjeller mellom leverandører og den enkelte leverandørs ulike mølletyper (se ytterligere forklaring i teksten etter tabellen). Av samme årsak som beskrevet i kapittel 2.1 vil eventuelle utslipp være betydelig mindre enn lagret mengde. Tabell 2 Potensielt forurensende utstyr og oljemengder i driftsfasen Utstyrstype - Aktivitet Mengde (liter/stk) Ant. Total mengde (liter) driftsfase Diesel Hydr. olje Smøreolje Diesel Hydr. olje Smøreolje Vindmøller 1 Produksjon Trafo per mølle 2 Produksjon Trafostasjon 22/132 Produksjon kv Servicebygg 3 Lagring av oljer Servicekjøretøy 4 Transport til møller MAKSIMAL TOTAL MENGDE OLJE/DIESEL I VINDPARKEN (avrundet til 2 gjeldende siffer) Det vil ikke være lagring av drivstoff i vindparken. 2 Data gitt av to ulike leverandører Enercon og Vestas for møller på hhv. 2,5 og 3 MW. 3 Det er forutsatt at det lagres olje for etterfylling av 3 møller og mølletrafoer. 4 Drivstofftank på transportmiddel Trafostasjoner ved hver mølle kan være tørrisolerte. Mengde olje for trafostasjon (per mølle) i tabellen over kan derfor være null. Olje finnes i en rekke bevegelige komponenter. Et hovedgir inneholder normalt de største oljemengdene (500 liter iht. Vestas). Det finnes imidlertid også møller med teknologi som utelater hovedgiret slik at denne oljemengden bortfaller. Vestas oppgir at olje også benyttes som vibrasjonsdemping i tårnet. Dette utgjør den største enkeltmengden (900 liter per tårn). Det er heller ikke gitt at olje benyttes til vibrasjonsdemping, slik at også denne mengden kan bortfalle. 2.3 Vedlikehold i driftsfasen Lekkasjer forekommer ofte i forbindelse med vedlikehold. Hvor ofte vedlikehold gjennomføres sier derfor noe om sannsynlighet for at et uhell som medfører lekkasje inntreffer. Det er i første rekke utskifting av smøre- og hydraulikkoljer av vedlikeholdsaktivitetene som kan medføre søl. Det går normalt flere år mellom hver gang olje i vindmøller og trafostasjoner skiftes ut. NTE har hatt vindmøller i drift siden Det har ikke vært registrert søl knyttet til vedlikehold av møller og trafoer. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.docSide 5 av 17

6 2.4 Sikring av utstyr mot lekkasje Selv om lekkasje fra komponenter i anleggs- og driftsfase skulle inntreffe er det lite sannsynlig at oljen vil nå det ytre miljøet. Dette fordi de det meste av utstyr og komponenter som blir installert har innebygd systemer som fanger opp eventuelle søl i tanker, samt at elektroniske overvåkningssystemer vil registrere eventuelt tap av olje og dermed stanse møllene pga. registrert feil (tripping). Lagringstank(er) for drivstoff i anleggsfasen vil normalt plasseres i lukket kar som er skjermet for nedbør. Karet vil kunne samle opp hele tankvolumet. Tønner, kanner og andre mindre lagringsenheter for drivstoff og oljer i anleggs- og driftsfase vil normal lokaliseres på fast, tett og nedbørsskjermet dekke med avrenning til lukket oppsamlingstank. Komponenter med olje i vindmøller vil ha kar/kasser under komponentene som eventuelt samler opp eventuelle lekkasjer. Mølletrafoer vil stå i et støpt betongbasseng, eller dersom trafo er lokalisert i møllefot, stå i forsenket kasse som rommer hele oljevolumet. Ved 22/132 kv transformator vil normalt en rekke forebyggende tiltak iversettes: o All avrenning fra et definert, avgrenset område hvor oljesøl kan forekomme, skal ha en naturlig og kontinuerlig avrenning gjennom oljeavskiller. o Ved havari skal den kontinuerlige avrenningen stoppes, og behandling styres, i henhold til beredskapsplan. o Man forsøker å ha lagringsplass i oljegruvene som er flere ganger større enn oljemengden som kan tilføres ved et transformatorhavari. Dette for å redusere faren for at slukking av eventuell oljebrann med vann fører til at lagringskapasiteten i oljegruvene sprenges. I tillegg monteres det sugerør, hvor fraskilt vann i lageret kan pumpes opp og brukes om igjen i det videre slukningsarbeidet. Elektroniske overvåkningssystemer vil registrere eventuelt tap av olje i komponenter gjennom overvåkede driftsparametre. Registreringer vil føre til av driften i mølla stanser (tripping). 2.5 Lokalisering av utstyr og aktiviteter i forhold til drikkevann Transport og anleggsaktivitet vil foregå i tilknyting til veier og vindmøller. Samme veier vil benyttes i anleggs- og driftsfase. Veier og vindmøller lokalisert innenfor nedbørsfeltet til Kjerkdalsvatnet og Tuvnesvatnet er vist i Vedlegg 1 Av totalt 63 møller er 9 plassert innenfor nedbørsfeltet til Kjerkdalsvatnet og 12 innenfor nedbørsfeltet til Tuvnesvatnet. Av totalt 42 km med vei befinner ca. 6,5 km seg innenfor nedbørsfeltet til Kjerkdalsvatnet og 10 km til Tuvnesvatnet. Servicebygg og trafostasjon (22/132 kv) er ikke vist på figuren. Bygningene vil bli lokalisert utenfor nedbørsfeltet. De utgjør derfor ingen forurensningsfare for Kjerkdalsvatnet og Tuvnesvatnet. Plassering av tankanlegg, brakkerigg og oppstillingsplasser for maskiner og utstyr i anleggsfasen er ennå ikke endelig avklart. Det forutsettes at plassering utenfor nedbørsfeltet til Kjerkdalsvatnet og Tuvnesvatnet reguleres gjennom kontrakt med entreprenør og i tråd med beskrivelse i et eventuelt miljøoppfølgingsprogram. Det forutsettes derfor at heller ikke disse kildene utgjør noen forurensningsfare for drikkevann. Det kan imidlertid være aktuelt for entreprenør å transportere drivstoff fra tankanlegg frem til anleggsmaskineri. Slike tanker vil typisk ha et volum på 1-2 m 3 og vil omtrent daglig bli transportert ut til arbeidslagene. Denne aktiviteten kan begrenses ved at anleggsmaskineri M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.docSide 6 av 17

7 kjører til tankanlegg for tanking av drivstoff. Dette kan imidlertid være uhensiktsmessig med saktegående maskiner som arbeider langt fra tankanlegget. Oppsummert er utstyr og aktiviteter som representerer fare for forurensning av drikkevann: Drift av anleggsmaskineri i nedbørsfeltet (anleggsfase) Eventuell frakt av drivstoff fra sentrallager ut til anleggsmaskiner (anleggsfase) Drift og vedlikehold av 21 vindmøller med tilhørende mølletrafoer (driftsfase) 2.6 Utslipp i drikkevannets nedbørsfelt I anleggsfasen vil det være maksimal 2000 liter diesel som vil slippes ut dersom det for eksempel blir brudd i tank for transport av drivstoff ut til anleggsmaskinene og alt drivstoff renner ut, eller maksimalt 500 liter hydraulikkolje ved hull på hydraulikktank. Det anses som svært lite sannsynlig at det oppstår lekkasje av både drivstoff og hydraulikkolje samtidig, eller fra flere enheter samtidig. I driftsfasen vil olje i vindmøller og mølletrafoer i nedbørsfeltet være mulige forurensningskilder. Det henvises til Tabell 2 for oljemengder og kapittel 2.4 for sikringstiltak i selve konstruksjonene mot lekkasje til ytre miljø. For at utslipp til omgivelsene skal forekomme, må det både inntreffe en lekkasje og være feil ved oppsamlingsutstyr (for eksempel tette avrenningskanaler eller fulle bassenger). Det vurderes som svært lite sannsynlig at lekkasjer kan inntreffe fra flere enn en vindmølle eller mølletrafo om gangen. Maksimal utslippsmengde er derfor lik den oljemengden som befinner seg i den utstyrskomponenten som havarerer (maksimalt liter, avhengig av mølletype og liter, avhengig av trafotype). Pga. oljeoppsamlingsutstyr vil oljemengde som lekker ut til ytre miljø ved et havari mest sannsynlig være betydelig mindre enn maksimalmengdene (mulig null). M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.docSide 7 av 17

8 3 UTSLIPPSHENDELSER En rekke hendelser kan føre til at det oppstår søl fra de potensielle forurensningskildene identifisert i kapittel 2. Tabell 3 viser identifiserte hendelser som kan føre til utslipp i anleggs og driftsfase. Utstyr med * vil kunne befinne seg i drikkevannets nedbørsfelt. Tabell 3 Utstyrstype Hendelser som kan føre til forurensende utslipp Hendelser som kan gi utslipp Anleggsmaskineri* Tankanlegg Tankbil Forsyning av drivstoff i felt* Brakkerigg/ oppstillingsplass Servicebygg Servicekjøretøy* Vindmøller* Trafo per mølle* Trafostasjon 22/132 kv Velt av maskineri og tanker Kollisjoner/påkjøringer Utforkjøring Tankbrudd (materialtretthet) Slangebrudd ved fylling Brann som fører til materialbrudd Overfylling ved tanking Sabotasje Komponenthavari Søl ved vedlikehold Brann i trafo Selv om hendelsene gitt over skulle inntreffe er det dermed ikke gitt at ytre miljø forurenses Oppsamlingsanretninger og beredskapsrutiner kan forhindre dette. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.docSide 8 av 17

9 4 SANNSYNLIGHET FOR UTSLIPP 4.1 Transport av olje/driftstoff De mest sannsynlige hendelsene er knyttet til forflytning og bruk av kjøretøy i anleggsfasen. Dette kan være anleggsmaskiner eller tankbiler og andre biler som frakter drivstoff. En rekke instanser er kontaktet for å fremskaffe statistikkdata for akutte utslipp av olje fra transport av oljeprodukter, herunder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Norsk Petroleumsinstitutt (NP) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Innsamlede tall er gitt i Tabell 4. Tabell 4 Data for akutte utslipp ved transport av olje/drivstoff på vei Periode Data Kilde mill. tonn km totalt transportert i Norge SBB Gjennomsnittlig lastekapasitet: 10 tonn DSB 2003 og registrerte hendelser 126 (53%) av hendelsene resulterte i utslipp Utslippsmengde varierer mellom 0 og 100% av transportert mengde, snitt 29% og median 18% 49 av utslippene ble forsøkt samlet opp Oppsamlet mengde varierte mellom 0 og 100% av utslippet, snitt 38% og median 20% Vanligste type hendelser og årsak er: o spill/lekkasje (81) Overfylling (22) Lekkasje i emballasje (11) Sprekk i tank (12) Lekkasje i domlokk (16) Slangebrudd/-glipp (5) Annet/ukjent (15) o utforkjøring (73) o kollisjon (42) o velt (18) o brann (8) o annet (18) Sjåfør/trafikk (48) Infrastruktur (33) Kjøretøy (15) Tank/emballasje (5) Annet/ukjent (58) 95 uhell (hendelser) ca. 1 uhell per mill. kjørte km ca. 10 mindre utslipp av olje per år (inkl. tankanlegg og påfylling) Basert på tall fra SSB, DSB og NP er forventet frekvens for hendelser knyttet til transport av olje/drivstoff 1-3 uhell per million kjørte km. Oljesøl forekommer ved ca. 50% av hendelsene, dvs. 0,5 1,5 søl per mill. kjørte km. Tallene over knytter seg transport på offentlig vei. Det er mulig at sannsynlighet for søl vil være annerledes ved transport på interne anleggsveier. Mindre trafikk tilsier en lavere sannsynlighet mens dårligere veger tilsier større sannsynlighet. 1 søl per mill. kjørte km brukes som grunnlag i denne rapporten. Dette gjelder både for transport av olje/drivstoff og lekkasje fra kjøretøyenes drivstofftanker. Gitt at det transporteres olje/drivstoff frem til sentralt tankanlegg ca. 5 km på anleggets internvei per tur, betyr dette at sannsynligheten for ett oljesøl fra transport i hele anleggperioden er 1: per tur. Dersom drivstoff kjøres til anlegget ukentlig blir NP M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.docSide 9 av 17

10 sannsynligheten 1:4000 for en hendelse i året. Prosentmessig fordeler forventet utslippsmengde ved transport av olje/drivstoff seg som vist i Tabell 5 (basert på DSB-data). Tabell 5 Forventet fordeling av utslippsmengder ved transport av olje/drivstoff Kategori Mengde Fordeling Lite utslipp liter 37% utslipp liter 33% Stort utslipp >1000 liter 30% Merk at dette gjelder for transport frem til sentrallager på anleggsområdet utenfor nedbørsfeltet og et slikt utslipp ikke vil kunne påvirke drikkevannet. Eventuell transport av drivstoff fra sentraltank ut til maskiner i felt vil imidlertid kunne foregå i nedbørsfeltet. Dette gjøres med mindre tanker ( liter) for eksempel på traktor. Samtlige arbeidslag som er for langt unna sentrallagret til å returnere for tanking vil måtte få tilkjørt drivstoff omtrent daglig. Gjennomsnittlig daglig kjøreavstand vil variere mye. 20 km/døgn velges som et gjennomsnittlig representativt tall over hele anleggsfasen. Dette tilsier en sannsynlighet for hendelse med utslipp på ca. 1:100 per år. Mengde utslipp vil variere fra meget små til hele tankvolumet med minkende sannsynlighet for økende mengde. 4.2 Anleggsfasen unntatt transport Når det gjelder utslipp fra anleggsvirksomhet så er erfaringsdata innhentet fra utbyggingen av de tre eksisterende større utbyggingene av vindparker i Norge (Smøla, Hitra og Havøygavlen). Det er ikke identifisert akutte utslipp av olje eller drivstoff ved bygging vindparkene. Informasjon er gitt av vindparkeierne. Det har utover dette ikke vært tilgjengelig statistikk over akutte utslipp til miljøet i anleggsfasen verken fra energibransjen (NVE/EBL) eller entreprenørselskaper (EBA og store entreprenører). 4.3 Driftsfasen NTE har hatt vindmøller i drift siden Det har ikke vært registrert søl knyttet til drift og vedlikehold av møller og trafoer. Statkrafts bærekraftrapporter for er også gjennomgått mht. oppgitte oljeutslipp. Det er ikke registrert utslipp fra vindkraftanlegg. Imidlertid er det registrert et årlig oljesvinn på ca liter. Dette fordeles imidlertid på 62 vannkraftverk og 2 vindkraftverk. Registrerte utslipp er små, typisk liter. Det har utover dette ikke vært tilgjengelig statistikk over akutte utslipp til miljøet i driftsfasen fra energibransjen generelt (NVE/EBL). M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.doc Side 10 av 17

11 5 KONSEKVENSER AV UTSLIPP FOR DRIKKEVANN 5.1 Faktorer som påvirker spredning I tabellen nedenfor er oppgitt forhold av betydning for spredning av forurensning ved utslipp. Tabell 6 Faktor Nedbør/klima Drenasjeforhold Dekker Grunnvann Topografi Geologi Oljeproduktenes egenskaper (ref. datablader). Faktorer som påvirker spredning Beskrivelse av lokale forhold Mye nedbør, lite frost. Temperaturen vil påvirke viskositeten av oljeprodukter, og kan ha betydning for spredningshastighet. All drenering skjer på overflaten. Grusveier og fast, tett dekke på lagringsplasser for oljeprodukter. Frøya har kun grunnvannsforekomster i form av enkeltbrønner. Det er ikke et slikt omfang på grunnvannet at det muligheter for søl å trenge ned i grunnen, for så å bli ført med grunnvann til drikkevannskilden (ref. tekn. sjef A. Kvingedal i Frøya kommune). For å nå Kjerkdalsvatnet må derfor søl spres med overflatevann. t kupert terreng med ca. 20 meters høydevariasjon i vindparken. Fallende (20-40 m) ned mot kysten i sør og mot Tuvnesvatnet og Kjerkdalsvatnet i nord. Berggrunn. Bart fjell, lyng, myr og vann på overflaten. Diesel flyter på vann og løses nesten ikke Typiske smøre- og hydraulikkoljer er uløselig i vann og lettere enn vann. Det er noe forskjell i viskositet. Oljer har lavere viskositet enn diesel. 5.2 Vurdering av spredning Hvordan oljesøl spres og hvor stor miljø- og helsefare det utgjør avhenger av type olje, type hendelse, mengder og avstander. De største oljemengdene finnes i form av diesel, girolje, hydraulikkolje, trafoolje og vibrasjonsdempende olje. Disse vil kunne befinne seg i maksimale mengder i nedbørsfeltet på hhv liter, 500 liter, 500 liter, 1500 liter og 900 liter. Mengdene kan imidlertid være betydelig mindre og store andeler vil kunne samles opp (ref. kapittel 2.1, 2.2 og 2.4). Som et verste enkeltutslipp forutsettes det at 2000 liter diesel slippes ut innenfor nedbørsfeltet til Kjerkdalsvatnet (ref. kapittel 2.6) i den delen av vindparken som ligger nærmest vannet (mølle 21, ref. Vedlegg 1). For å nå vanninntaket vil dieselen måtte følge følgende spredningsvei: Renne over delvis lyng og delvis bart fjell ned til Mjøvatnet (ca. 150 meter). Føres til vestenden av Mjøvatnet og med bekk ned til Kjerdalsvatnet (ca. 450 meter) Spres fra vestenden av Kjerkdalsvatnet til vanninntaket omtrent midt på vannet (ca meter og til 40 meters dybde). Dieselens egenskaper gjør at den spres lett med overflatevann (bekker og vann) og ved nedbør. Det vil imidlertid ta lang tid for diesel å trenge ned i vannmassene og nå inntaket til drikkevannet som ligger på 40 meters dyp pga meget lav løselighet i vann. Det vil også være lett å ha visuell kontroll på forurensningen, noe som kan nyttiggjøres ved avskjæring av spredningsvei og oppsamling. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.doc Side 11 av 17

12 En større akutt utslippshendelse vil kunne oppdages og varsles umiddelbart. Gitt den beskrevne spredningsveien vil en rask respons gi stor grad av oppsamling og avskjæring av spredningsvei. Ved nedbør vil et oljeutslipp oppføre seg omtrent som diesel, men opptre mindre spredt pga. lavere viskositet. Ved tørt vær vil det ta lengre tid for olje å nå en vannresipient enn diesel (på viskositet). Konsekvensene av et oljesøl anses å være på samme nivå som ved et dieselsøl av samme størrelse. 5.3 Konsekvenser for resipient Kvalitet på drikkevann er gitt av Kvalitetskrav til drikkevann vedlegg i forskrift om vannforsyning og drikkevann. Grenseverdi for hydrokarboner er 10 g/l (C). Dette måles ved mistanke om forurensning av drikkevann fra oljeprodukter. Dersom man som et worst case fordeler 2000 liter diesel jevnt i Kjerkdalsvatnet vil konsentrasjonen av hydrokarboner være i størrelsesorden 1% av den angitte grenseverdien for drikkevann. En slik fordeling er ikke praktisk mulig, men det gir en indikasjon på dieselkonsentrasjonen dersom diesel skulle løses i vann og nå drikkevannsinntaket. Dersom dieselen trekkes med ned i vannmassene pga. strømmer som fører dieselen forbi drikkevannsinntaket, vil konsentrasjonene bli høyere. Mulig konsentrasjonsnivå vurderes til å være på nivå med grenseverdien. Det er uklart om det er strømmer og sjiktning i Kjerkdalsvatnet som gjør dette mulig. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.doc Side 12 av 17

13 6 RISIKOVURDERING 6.1 Metodikk for vurdering av risiko Risiko uttrykker sannsynligheten for at en mulig uønsket hendelse inntreffer og konsekvenser av at det skjer. Ettersom verken sannsynlighet eller konsekvens kan uttrykkes nøyaktig i denne sammenheng så benyttes kategorier som mulige uønskede hendelser knyttes opp til. Kombinasjonen av en sannsynlighetskategori og en konsekvenskategori for en hendelse gir risikonivå. I denne utredningen er kategoriseringen vist i figuren under benyttet for risikoanalyse av forurensning av drikkevannskilden Kjerkdalsvatnet fra Frøya vindpark. Konsekvenser Figur liter liter Store liter Meget store >10000 liter Risikomatrise Sannsynlighet (forventet antall hendelser per år) Moderat Stor <0,001 0,001 0,1 >0,1 Vil ikke nå drikkevann risiko risiko risiko Vil kunne nå drikkevann, men ikke gi kritisk forurensningsnivå Vil kunne nå drikkevann og gi forurensning rundt kritisk nivå Vil kunne nå drikkevann og gi forurensning over kritisk nivå risiko risiko risiko risiko risiko risiko Høy risiko Høy risiko Høy risiko Akseptkriteriet er her satt til at høy risiko ikke aksepteres. For å ikke være for kategorisk vil også moderat risiko kunne medføre at forbyggende tiltak bør iverksettes. Dersom risiko identifiseres som høy bør risikoreduserende tiltak iversettes umiddelbart for å redusere risikoen til lavt nivå. Dersom risiko identifiseres som middels bør risikoreduserende tiltak vurderes iverksatt i henhold til en kost/nytte-vurdering. Dersom risiko identifiseres som lav anses situasjonen som akseptabel. 6.2 Risiko for forurensning av drikkevannskilde Identifiserte mulige uønskede hendelser som kan gi utslipp i Kjerkdalsvatnets nedbørsfelt er på bakgrunn av informasjonen i kapittel 2, 4 og 5 vurdert med hensyn på sannsynlighet, konsekvens og risiko. Resultat er gitt i Tabell 7. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.doc Side 13 av 17

14 Tabell 7 Kategorisering av hendelser Utstyrstype Utslippshendelser Sannsynlighet Konsekvenser Risiko Forsyning av drivstoff i felt Anleggsmaskineri Servicekjøretøy Vindmøller Trafo per mølle Velt av maskineri Kollisjoner/påkjøringer Utforkjøring Tankbrudd (materialtretthet) Slangebrudd ved tanking Brann materialbrudd Overfylling ved tanking Sabotasje Velt av tank Kollisjoner/påkjøringer Utforkjøring Tankbrudd (materialtretthet) Brann materialbrudd Kollisjoner/påkjøringer Utforkjøring Komponenthavari Søl ved vedlikehold Komponenthavari Søl ved vedlikehold Brann Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat Store -store -store -store -store En samlet vurdering av i hvilket risikoområde samtlige hendelser ligger er illustrert i figuren under. risiko risiko risiko risiko risiko risiko Aktuelle hendelser risiko risiko Høy risiko risiko Høy risiko Høy risiko Figur 2 Risiko for forurensning av drikkevann Risikomatrisen tilsier at risikonivået i alle hovedsak er akseptabelt. Størst risiko er det knyttet til eventuell utkjøring av drivstoff fra tankanlegg til anleggsmaskiner i felt. Her bør det vurderes ekstra forebyggende tiltak. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.doc Side 14 av 17

15 6.3 Andre kilder til forurensning av drikkevann Riksvei 716 passerer gjennom nedbørsfeltet til drikkevannkilden. På denne veien transporteres bl.a. brensel/drivstoff til fiskeoppdrett- og -foredlingsanleggene til Marine Harvest og Salmar på Frøya. De deler og veistrekningene som drenerer til Kirkedalsvatnet og Tuvnesvatnet er henholdsvis ca. 1 km og 2 km lange. På denne veien passerer omtrent i størrelsesorden 4 tankbiler per år, dvs. totalt 12 km/år. Gitt 1 søl per mill. kjørte km vil sannsynlighet for søl bli 1:83000 (mot 1:3000 for transport internt på vindparken). I tillegg for riksvei 716 kommer risiko knyttet til all annen trafikk på veien (søl fra drivstofftanker ved trafikkuhell). Veistrekningen langs Kjerkdalsvatnet er nærmere vanninntaket enn vindmølleparken (ca. 500 meter avstand fra riksveien til vanninntaket og minst 2 km fra vindpark). Dette betyr at det er større sannsynlighet for at større andeler av et eventuelt utslipp vil nå Kjerkdalsvatnet ved uhell på riksveien. I tillegg vil sølet nå vannet raskere noe som gir mindre mulighet til oppsamling. Det vil også være mindre grad av beredskap. Basert på dette vurderes fare for forurensning av drikkevann å være av samme størrelsesorden ved trafikk på riksvei 716 som ved bygging og drift av vindmølleparken. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.doc Side 15 av 17

16 7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Den største risikoen er knyttet til eventuell utkjøring av drivstoff fra tankanlegg til anleggsmaskiner i felt. Det bør derfor prioriteres å redusere denne risiko knyttet til denne aktiviteten mest mulig. Andre punkt under 1. i Tabell 8 kan eliminere risikoen. Avstandene kan imidlertid være så store at det vil være upraktisk å kjøre saktegående gravemaskiner til tankanlegg. Det anbefales derfor å benytte utstyr som er sikkert mot støt og velt og etablere rutiner som minimerer sannsynlighet for at hendelser kan oppstå. Utover dette er det forutsatt i denne utredningen at tiltak vist i Tabell 8 blir implementert. Tabell 8 Tiltak for å begrense utslipp og spredning av olje 1. Potensielt forurensende aktiviteter og utstyr bør lokaliseres utenfor drikkevannskildens nedbørsfelt Tankanlegg for drivstoff og olje Tanking og oljeskift på mobile maskiner og kjøretøy dersom praktisk mulig Trafostasjon (22/132 kv) Oppstilling av anleggsmaskineri etter endt arbeidsdag/oppdrag dersom praktisk mulig Store deler av veier og møller (som angitt i Vedlegg 1) 2. Utstyr som samler opp eventuelt søl ved kilden bør installeres. Ref. kapittel Utstyr for å samle opp søl som eventuelt har kommet ut til grunnen eller til vann og mannskap for å håndtere dette bør være lett tilgjengelig. 4. Legge til rette for å kunne avskjære deler av nedbørsfeltet for å forhindre at eventuell forurensningen når Kjerkdalsvatnet. Alt søl fra vindparken i nedbørsfeltet vil drenere til Mjøvatnet eller Tuvnesvatnet. Kjerkdalsvatnet kan avkjæres ved bekkene som forbinder Mjøvatnet og Tuvnesvatnet til Kjerkdalsvatnet. 5. Sikring av veier mot utforkjøring og krav om lav fart. 6. Sperring av vei til nedbørsfeltet med bom for å hindre at uvedkommende foretar seg handlinger som kan føre til forurensning I tillegg til fysiske tiltak er det også nødvendig med tiltak i form at systemer som sikrer god bevissthet ved gjennomføring av aktiviteter og rask og riktig reaksjon ved en hendelse. Dette vil kunne sikres gjennom en miljøoppfølgingsplan (MOP) og beredskapsplan. Beredskapsplaner er lovpålagt. Det er også vanlig praksis med MOP i så store prosjekter som vindparken på Frøya er. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) og kontroll Miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen gjennom en MOP. Programmet beskriver forurensningshindrende tiltak og stiller konkrete krav til entreprenører og leverandører (fysiske tiltak og rutiner). Kontroll av anleggsvirksomhet utføres som en del av MOP en. Beredskapsplan Dersom et uhellsutslipp mot formodning skulle inntreffe er det viktig at en beredskapsplan i både anleggs- og driftsfase inkluderer hvilke aktiviteter som da skal iverksettes for å begrense skaden mest mulig. M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.doc Side 16 av 17

17 TILLEGGSUTREDNINGER FRØYA VINDPARK VEDLEGG 1 NEDBØRSFELT TIL KJERKDALSVATNET OG TUVNESVATNET MED VEIER OG VINDMØLLER M:\M\Mr\ Tilleggsutredninger Frøya vindpark\i-rapport\forurensning\froya vindpark - forurensning av drikkevannkilder -R1.doc Side 17 av 17

Bremangerlandet vindkraftverk

Bremangerlandet vindkraftverk Bremangerlandet vindkraftverk Forurensning og avfall Bremangerlandet Vindpark AS JUNI 2011 Bremagerlandet vindpark AS Dato: 1.6.2011 Rapport nr.: 11-292-6 Prosjekt nr.: 11-292 Prosjektnavn: Konsekvensutredning

Detaljer

7. LANDBRUK OG ANNEN AREALBRUK

7. LANDBRUK OG ANNEN AREALBRUK 78 7. LANDBRUK OG ANNEN AREALBRUK 7.1 Sammendrag 7.1.1 Vindparken Det vil bli anlagt 18,5 km vei mellom møllene i området, inklusiv adkomstvei. Bredden på disse veiene vil være ca. 5 m, og inkludert vegskulder

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) øvreoppdragsgiver Avinor Rapporttype Standard 2012-02-16 AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) Oppdragsnr.: 1100572 Oppdragsnavn: Avinor Delprosjekt tankanlegg Dokument nr.:

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS NOTAT Dato Til: Navn Thore Steinar Wethal Kopi til: Cecilie Egede-Nissen Firma Fork. Anmerkning Herstua Grus AS Sweco Fra: Torgeir Mørch Sweco Norge AS Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS Bakgrunn

Detaljer

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år Vurdering av risiko og sårbarhet Risikoanalysen er utført med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sitt temahefte «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko

Detaljer

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er.

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er. 1 0 JAN 2013 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Att: Elin Hilde Oslo, 7. januar 2013 OMLASTING PA KVAM Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407 KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407 Prosjektnavn: Reasfaltering flyoperative flater Rena Militære Flyplass Prosjektnummer: 100362 Kontraktsnummer: 420287 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV JØRIHAUGEN VEST FREI.

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV JØRIHAUGEN VEST FREI. ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV JØRIHAUGEN VEST FREI. Trondheim, 14.10.2011 Rev. 28.02.2013 1 OMRÅDET OG TILTAKET Jørihaugen Vest ligger på Frei, og har adkomst fra rv 70 via Nygårdsvegen. Vegen mangler

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Bårliskogen bofellesskap - forprosjekt DOKUMENTKODE 127454-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER HR Prosjekt AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Brønstad KONTAKTPERSON Leif Kirkholm SAKSBEHANDLER

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE HOLE KOMMUNE DETALJPLAN REGULERINGSENDRING ELSTANGEN BARNEHAGE. PLAN NR. 201403 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. 14.8.2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN... 3 2. METODE... 3 3.

Detaljer

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund Telefon 02694 wwwcowino Kvam herad AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND Risikovurdering Onr A031316 Dato: 14102012 Risikovurdering Avløpsoverføring

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN Oppdragsgiver tatens vegvesen Rapporttype RO-analyse. Vedlegg til reguleringsplan. Dato 24/01 2013 RIIKO- OG ÅRBARHT- AALY FV 287 ØVR KRÅK, BRG RIIKO- OG ÅRBARHTAALY FV 287 ØVR KRÅK, BRG Revisjon Dato

Detaljer

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra Ufarlig til Katastrofal. Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Trolldalen Utført av COWI AS. Dato: 13.12.2013 20.05.2014. Revidert: 04.06.2015 A034645 1. Generelt Eventuelle hendelser som planen

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø for Horten Industripark AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK Arkivsak: 06/937 Arkivkode: PLANR 175 Sakstittel: PLAN NR. 175 - REGULERINGSPLAN FOR KARMØY VINDPARK Det faste utvalg for plansaker 26.04.07 1 PLANOMRÅDET AVGRENSING

Detaljer

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport Miljøvernavdelingen OUS HF Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Midlertidig pukkverk ved i Østreheimsveien 28A ved Årvoll ridesenter - Kontrollrapport Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 972297542 0301.1271.01 2011.083.I.FMOA

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

ROS vurdering av kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Side 1 av 13

ROS vurdering av kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Side 1 av 13 Side 1 av 13 ROS analyse for: Utvidelse Blaker barnehage Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Sannsynlighet Merknad Høy Middels Lav Naturgitte forhold Er området utsatt for steinras eller jord-/leire-/løsmasseskred?

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN

MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Røerveien 42 Risiko og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Utgivelsesdato 16.12. 2010 Saksbehandler Helene Hyllseth Kontrollert av Per Furuseth Oppdragsgiver Linn Dammann ROS analyse, reguleringsplan K

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen»

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen» DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Gustav Sverdrup- Thygeson, Merete Agnes Kuhle- Hansen, Hege Sverdrup- Thygeson og Ulrik Sverdrup- Thygeson Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

Beredskap for transportsektoren

Beredskap for transportsektoren Beredskap for transportsektoren Lastebiler, trucker, drivstoffanlegg, lagerhaller og farlig gods som f. Eks oljefat og andre kjemikalier er typiske risikoområder for utslipp og lekkasjer i transportsektoren.

Detaljer

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse EMNE FORHOLD ELLER UØNSKET HENDELSE VURDERING JA/NEI MERKNAD Naturforhold Er området utsatt for snø eller steinskred? JA Se punkt 2.4.4

Detaljer

Frøya vindmøllepark. Tilleggsutredning. September 2005. Planområdet sett sørfra (Foto: Fylkesmann i Sør-Trøndelag)

Frøya vindmøllepark. Tilleggsutredning. September 2005. Planområdet sett sørfra (Foto: Fylkesmann i Sør-Trøndelag) Frøya vindmøllepark Tilleggsutredning September 2005 Planområdet sett sørfra (Foto: Fylkesmann i Sør-Trøndelag) Et samarbeid mellom Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS FORORD Denne

Detaljer

Veileder for håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker

Veileder for håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker Veileder for håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker Forord Veilederen er utarbeidet av representanter fra bygg- og anleggsbransjen, oljebransjen og bransjeorganisasjonene Norsk Petroleumsinstitutt

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall - høring

Forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall - høring Til adressater ifølge liste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. Holmsbu Eiendom AS Risiko og sårbarhetsanalyse Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. I henhold til 4-3 i

Detaljer

ROS-analyse for reguleringsplan. Sommer- og vinterløype Rognmoskaret. (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001

ROS-analyse for reguleringsplan. Sommer- og vinterløype Rognmoskaret. (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001 ROS-analyse for reguleringsplan Sommer- og vinterløype Rognmoskaret (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001 1. Bakgrunn: I henhold til PBL 4-3 utføres det ROS-analyse for Reguleringsplan sommer- og

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. FYLKESMANNEN I NORDLAND Kommunal- og beredskapsavdelingen Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett men den kan brukes som et hjelpemiddel

Detaljer

! /!!(! " $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () '

! /!!(!  $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () ' !"#" "#!" # " " *+, -. *+! /!!"0!!!!!3!4!5!67!3!/!#8 /!!"9 /!: +/, " + 6 8! - - " /! / 8 / 6- ; < #. # / # # # + = + > + / / + + "? 5 ; 4 "#"## " - #"## ; "##

Detaljer

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for

Detaljer

00 15.1.2015 Utarbeidet TMP KAAA KAAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 15.1.2015 Utarbeidet TMP KAAA KAAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Taraldrud alunskiferdeponi DOKUMENTKODE 125868-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øst Plan AS OPPDRAGSLEDER Inger Marie Bjølseth KONTAKTPERSON Terje Rønning SAKSBEH Truls

Detaljer

BLOCK WATNE AS. Ødegård park Trafikkstøyberegninger

BLOCK WATNE AS. Ødegård park Trafikkstøyberegninger BLOCK WATNE AS Ødegård park Trafikkstøyberegninger RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 11.10.2013 Kunde: Block Watne AS Ødegård park Trafikkstøyberegninger Sammendrag: Beregningene viser at veitrafikkstøy

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Albert Kr. Hæhre AS. 5005287 Risiko og sårbarhetsanalyse

Albert Kr. Hæhre AS. 5005287 Risiko og sårbarhetsanalyse Albert Kr. Hæhre AS Risiko og sårbarhetsanalyse 12. mai 2010 J 16.03.10 Ferdigstilt rapport KHME JSA RBL A 15.03.10 Fagkontroll KHME JSA Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette

Detaljer

Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning

Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning UKERAPPORT: 49/2012 Totalt antall mottatte og behandlede meldinger om hendelser denne uken: 13 herav

Detaljer

UNNGÅ MILJØFARLIG SØL PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSEN. www.gigant.no

UNNGÅ MILJØFARLIG SØL PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSEN. www.gigant.no UNNGÅ MILJØFARLIG SØL PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSEN www.gigant.no MILJØ VERDT Å VITE Lover og regler 40. (beredskapsplikt) Forurensingsloven TRYGG OG SIKKER HÅNDTERING AV MILJØFARLIGE PRODUKTER OG AVFALL

Detaljer

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen AQUA POWER AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 871 972 982 0214.0022.01 2013.002.I.FMOA 2013/19219 17.10.2013 Opplysninger om virksomheten Navn

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall

Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall Oversikt over mengde avfall Virksomheten har god oversikt over innlevert mengde avfall. Følgende diagram 1 viser en oversikt over innleverte mengder

Detaljer

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE LUNNER KOMMUNE DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. 17.3.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN... 3 2. METODE... 4 3. ANALYSE...

Detaljer

Skveneheii vindkraftverk

Skveneheii vindkraftverk Hybrid Tech Skveneheii AS ed rapporten er å beskveneheii Hybridtechkilder til forurensning som kan oppstå i forbindelse med anleggs-, drifts- og nedleggingsfasene, og beskrive hvilke konsekvenser forurensning

Detaljer

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL Trondheim, 26.11.2013 1 OMRÅDET OG TILTAKET Planområdet ligger i Verdal sentrum, sør for rådhuset. Området grenser i øst mot rv 757 og vest mot Jernbanegata.

Detaljer

N o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare

N o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare N o t a t 2 Oppdrag: Reguleringsplan Skarsfjellia, Lyefjell Dato: 23. september 2009 Emne: Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare Oppdr.nr.: 213767 Til: Lyefjell Utbyggingsselskap AS Tove

Detaljer

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate I tilknytning til arbeidet med reguleringsplanen, er det utført en analyse av risiko og sårbarhet (jf. Plan- og bygningsloven 4-3.)

Detaljer

Meråker Kommune ROS-ANALYSE

Meråker Kommune ROS-ANALYSE Meråker Kommune ROS-ANALYSE DETALJREGULERING TØMMERÅSEGGA GRUSTAK Meråker kommune 10.07.13 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE TØMMERÅSEGGA GRUSTAK INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG... 2 1. SJEKKLISTE... 3 2.

Detaljer

Risikoanalyse Ytre miljø og HS xxx. Utstyr som er inkludert i risikoanalysen er: Posisjonene til disse finnes på Plantegningen under.

Risikoanalyse Ytre miljø og HS xxx. Utstyr som er inkludert i risikoanalysen er: Posisjonene til disse finnes på Plantegningen under. Risikovurdering Mal1 Rappport Risikoanalyse Ytre miljø og HS xxx Utstyr som er inkludert i risikoanalysen er: Posisjonene til disse finnes på Plantegningen under. Det er x områder som peker seg ut med

Detaljer

Vilkår til virksomhet etter forurensningsloven. for. Statens Vegvesen

Vilkår til virksomhet etter forurensningsloven. for. Statens Vegvesen FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vilkår til virksomhet etter forurensningsloven for Statens Vegvesen I medhold av forurensingslovens 6, 11 og 29 gir

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 GNR./BNR. 3/21, /30, /379, /380 LEVANGER KOMMUNE Oppdragsgiver: Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett og matrise. TABELL 1: DEFINISJON

Detaljer

Raudalen del av S2 og S4

Raudalen del av S2 og S4 VANG KOMMUNE Reguleringsplan for Raudalen del av S2 og S4 Risiko- og sårbarhetsanalyse 09079 Raudalen del av S2 og S4 05.09.2014 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Raudalen del av S2 og S4 Side 2 av 11 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Analysen er gjennomført i hht Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyse. Risikograden varierer ved ulike kombinasjoner av sannsynlighet

Detaljer

Inspeksjon ved Rygjabø videregående skole. Resultater fra inspeksjonen

Inspeksjon ved Rygjabø videregående skole. Resultater fra inspeksjonen Vår ref.: 2012/4067 Inspeksjon ved Rygjabø videregående skole Dato for inspeksjonen: 24.5.2012 Rapportnummer: 2012.087.I.FMRO Saksnr.: 2012/4067 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Stein

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Oppdragsgiver Stine Sofie Stiftelse Rapporttype ROS analyse - arealplan ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

SW ECO Norge AS RAPPORT. Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 679321 15.12.10. Oppdragsnavn: Lussevik vurdering av rasfare

SW ECO Norge AS RAPPORT. Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 679321 15.12.10. Oppdragsnavn: Lussevik vurdering av rasfare RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 679321 1.12.10 Oppdragsnavn: Kunde: Lindesnes Gårdsutvikling AS Emneord: Sammendrag: Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Odd Steinar Holt 1.12.10 OSH Kontrollert

Detaljer

Krav og forventninger til energibransjen

Krav og forventninger til energibransjen Krav og forventninger til energibransjen Olje og kjemikaliehåndtering Energi Norge, Miljøvennlig vannkraft, 31. januar 2011 Qno Lundkvist, tilsynsavdelingen, Klif 04.02.2011 Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

Veileder for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker

Veileder for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker Veileder for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker Revidert 1.7 2013 Forord Veilederen er utarbeidet av representanter fra bygg- og anleggsbransjen, oljebransjen og bransjeorganisasjonene

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:

Detaljer

Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8

Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Forutsetninger og begrensninger 4 1.3 Definisjoner og forkortelser 5 1.4 Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen 6 1.5 Underlagsdokumentasjon 6 1.6

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FET KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Granåsen II 28.08.2014 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Granåsen II foreslås tilrettelagt til boligbebyggelse i detaljregulering 0202 R0701.

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 Til: Johnny Fløy Kopi til: Mette Pedersen Fra: Terje Farestveit KU FOR VERVET TROMSØ LUFTFORURENSING Kommuneoverlegen

Detaljer

Kurt Berggrund Norenvi

Kurt Berggrund Norenvi Kurt Berggrund Norenvi (Nordic Environmental Solutions) Presentasjon av Axon Miljötekniks løsninger for rensing av olje i vann relatert til el-produksjon/distribusjon Hvorfor Axon Miljøfilter? Lov om vern

Detaljer

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 1. Forside Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 2. Forord Denne risiko og sårbarhetsanalysen av reguleringsplan 0526 i Sola

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser SWECO GRØNER TEKNISK RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07 Oppdragsnavn: Støy fra ballbinger Kunde: Kompan Norge AS Emneord: Sammendrag: Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Trond Iver

Detaljer

Kalvehagen boligfelt. Revidert reguleringsplan. ROS-analyse

Kalvehagen boligfelt. Revidert reguleringsplan. ROS-analyse Detaljregulering for Kalvehagen Kalvehagen boligfelt Revidert reguleringsplan ROS-analyse 1. Bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål: Ved

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501 Sammendrag Planområdet ligger i forlengelse av eksisterende boligfelt i Fjellhaugveien, ca. 1 km vest for

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Møre og Romsdal 13.11.2013 Kjell Haukeberg fagkoordinator D&V vegavd i M&R

Møre og Romsdal 13.11.2013 Kjell Haukeberg fagkoordinator D&V vegavd i M&R Viltforvaltersamling Møre og Romsdal Kjell Haukeberg fagkoordinator D&V vegavd i M&R Vegavdelingen i Møre og Romsdal Statens vegvesen region midt Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslag til detaljert reguleringsplan for Gravdalberget Bb1 Sør gnr/bnr 151/114 Lier kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Utarbeidet av: Tiltakshaver: Kobbervikdalen 117C AS Forslagsstiller/Konsulent:

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

BEREDSKAPSPLANER FOR LANGFJORD FISHFARM AS

BEREDSKAPSPLANER FOR LANGFJORD FISHFARM AS li^q-q C> ^ 14 _i.^ "^.: BEREDSKAPSPLANER FOR LANGFJORD FISHFARM AS Langfjord Fishfarm AS (SUS) har følgende beredskapsplaner angående; Massedød og sykdom, Avvik i driftsrutiner Havari Strømstans elektrisk

Detaljer