FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Buskerud GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen / 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Buskerud GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-03886-3 504045 42 / 1"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA RISIKOVURDERING AV FARLIG GODS I STRØMSÅSTUNNELEN OG BRAGERNESTUNNELEN FORFATTER(E) Helge Langseth, Per Hokstad, Bodil Aamnes Mostue, Jørgen Rødseth OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Buskerud RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF50 A06015 Åpen Per Olav Laukli / Hans Olav Lien GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen / 1 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) STF50 A06015 Rapport.doc Per Hokstad Jørn Vatn ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Lars Bodsberg, Forskningssjef Rapporten presenterer anslag for risikoen knyttet til transport av farlig gods gjennom Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen. Effekten av å kreve omkjøring av farlig gods trafikk i rushtrafikken blir også vurdert. Videre blir en del andre risikoreduserende tiltak foreslått. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Samferdsel Transport GRUPPE 2 Risiko Risk EGENVALGTE Farlig gods Hazardous goods Vegtunnel Road tunnel

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Sammendrag og konklusjoner Bakgrunn og målsetning Beskrivelse av tunnelene Datagrunnlag Trafikktetthet Trafikktelling, Farlig Gods. Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen, januar Farlig gods i Strømsåstunnelen Farlig gods i Bragernestunnelen Typiske transporter Oversikt over uønskede hendelser Analysemetode Hendelsestre Risikomatrise Kvantifisering av modellen Beregninger fra TUSI Ulykkesfrekvenser Forventet antall bilbranner Beregning av betingede sannsynligheter Sannsynligheten for lekkasje etter en ulykke Sannsynligheten for antennelse av en gitt lekkasje Forskjellige branntyper Konsekvens av uønskede hendelser Kvalitativ diskusjon av ulykkesforløp Beregninger av personrisiko Risiko ved omkjøring Metodikk og underlagsdata Risiko ved Alternativ 1 (gjennom Strømsåstunnelen) Risiko ved Alternativ 2 (omkjøring for Strømsåstunnelen) Vurdering av omkjøring for Bragernestunnelen Sammenlikning av risiko Observasjoner og relevante tiltak Referanser...37 Vedlegg A: Data fra Trafikksikkerhetshåndboken...38

3 3 Forord Denne studien har vært gjennomført i perioden november 2005-februar 2006, som et samarbeid mellom SINTEF-avdelingene Sikkerhet og pålitelighet, Transportsikkerhet og informatikk, og SINTEF NBL. Vi vil takke kontaktene i Statens vegvesen for velvillig bistand, spesielt Per Olav Laukli og Hans Olav Lien. Per Hokstad Prosjektleder

4 4 1 Sammendrag og konklusjoner Rapporten gir en vurdering av risikoen ved transport av farlig gods (FG) gjennom Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen. Det fokuseres på FG-ulykker, dvs ulykker der FG lekker ut eller blir antent, og slik skaper et potensial for ulykker med flere omkomne. Risikoen ved rene trafikkulykker holdes utenfor. Den initierende hendelse for FG-ulykker er likevel typisk en kollisjon eller utforkjøring/velt. I tillegg kan det være en brann som oppstår i bil eller last uten forutgående trafikkulykke/uhell, eller svikt i kjøretøyets sikringssystem for FG som gir utslipp. Disse hendelser er imidlertid vurdert å gi meget lite bidrag til FG-risikoen, og blir ikke vurdert i detalj. Fokus er dermed på FG-ulykker som er initiert av trafikkulykker, og risikoen angis primært som sannsynlighet for å få henholdsvis væskebrann, flashbrann og eksplosjon. Først anslås frekvensen av disse hendelser per million kjøretøykm. Basert på trafikktall for tunnelene anslås årlig frekvens for slike hendelser i hver tunnel. Frekvensen av FG-ulykker med omkomne(i tillegg til sjåfør) anslås til å være om lag en per 800 år i Strømsåstunnelen og 1 per 3000 år i Bragernestunnelen. Disse frekvensene domineres (om lag 90%) av utslipp av bensin som ikke antennes, men frigjør (giftig) bensindamp. Konsekvensen av en slik hendelse er estimert til å være opptil 5 omkomne. Frekvensen av hendelser med katastrofepotensial (mer enn 5 døde) er anslått til 1 per 7500 år (Strømsåstunnelen) og 1 per år (Bragernestunnelen). Risikoen er beregnet uten bruk av (brann)simuleringer, og må derfor oppfattes som rene overslag. Det må imidlertid understrekes at selv om en utfører detaljerte simuleringer vil resultatene variere sterkt etter hvilke antakelser (inngangsdata) som gis. Så her vil resultatene uansett være beheftet med stor usikkerhet. Imidlertid gis det konkrete vurderinger av de forhold som påvirker personrisikoen (antall omkomne) ved FG ulykke i tunnel. I tillegg gis et overslag over forskjell i risikoen ved å kjøre FG-transport i vanlig gjennomkjøringsvei, via tunnel, og å benytte omkjøringsvei. Disse vurderingene er basert på statistikker i Trafikksikkerhetshåndboka, som estimerer sannsynligheten for trafikkulykke med personskade for ulike typer veier (med ulike fartsgrenser) og ulike veielementer, (tunneler, bruer, osv). Under visse rimelige antakelser viser disse overslagene at sannsynligheten for FGulykke i disse to tilfellene er større ved bruk av omkjøring enn ved å bruke normal gjennomkjøringsvei via tunnel. Omkjøringsveien går dels gjennom ganske tettbygde strøk, som har forholdsvis høye ulykkessannsynligheter. Når det gjelder forventet omfang av en FG-ulykke, (målt som antall omkomne i en gitt ulykke), kan det nok være noe forskjellig for ulykker i og utenfor tunnel. Det er vanskelig å si noe generelt, men en del branner antas ha noe større sannsynlighet for å lede til (mange) omkomne inne i en tunnel enn utenfor. Når det gjelder eksplosjoner/gass kan disse få meget store konsekvenser også når de inntreffer utenfor tunnel (i tettbygde strøk). Vi ser derfor ikke noe entydig bilde når det gjelder sammenlikning av konsekvens/omfang, men storulykkespotensialet anses noe større i tunnel. Dette må veies mot sannsynligheten for at FG ulykke i aktuelle tilfelle er størst ved å følge omkjøringsveien.

5 5 Disse resultatene vil benyttes som underlag når Statens vegvesen (SVV) skal vurdere om en bør legge restriksjoner på FG-transporten; dvs. forby FG-transport i rushtiden. Da er det også relevant å påpeke at FG-trafikken ikke er spesielt stor i disse to tunnelene; (ganske lav i Bragernestunnelen og moderat i Strømsåstunnelen). Forskjellen mellom mengde/andel FGtrafikk i rushtiden og ellers er heller ikke stor. Det har også vært påpekt at det kan være vanskelig å håndheve et slikt forbud om FG-transport. Dette er alle momenter som indikerer at en heller bør fremme andre tiltak for å oppnå risikoreduksjon. I stor grad kan det være snakk om tiltak som reduserer sannsynligheten for trafikkulykke generelt (og dermed også sannsynlighet for FG-ulykker). Men det kan også være tiltak for å bedre beredskapen, spesielt ved storulykker. Ved brann og ikke minst FG ulykker er det essensielt med tidlig deteksjon. Både full videodekning og god bemanning ved overvåkingssentralen er derfor meget viktig. Tilsvarende er rask varsling til alle trafikanter og brannvesen, samt hurtig stenging av innkjørsel til tunnel ved branntilløp meget viktig, og alt bør legges til rette for at dette iverksettes raskt etter deteksjon. Vi bemerker også at ut fra ÅDT (årsdøgntrafikk) kan det synes som tunnelene har for lav klassifisering; dvs gitt Tunnelklasse D istedenfor klasse E. Dette skulle tilsi at en koster på tiltak ut over minimumskravene for klassen. Det påpekes at den gjennomførte analysen for disse to tunnelene er forholdsvis grov. Vi mener likevel at de overslagene som er gjort er vel funderte, og gir et rimelig beslutningsunderlag i dette spesielle tilfellet. Det er også intensjonen at resonnementene skal være gjennomført og presentert på en transparent måte. Men siden det er et åpenbart potensialet for storulykke ved FG ulykke i tunnel vil SINTEF likevel foreslå at SVV vurderer å gjennomføre en grundigere og mer prinsipiell risikoanalyse på nasjonalt nivå, for på et bredt grunnlag å vurdere enhetlige tiltak og/eller restriksjoner rettet mot transport av FG i tunnel. En bør også vurdere å se på brannfarlig gods generelt, ikke bare gods som klassifiseres som FG. En slik bred analyse/gjennomgang bør gjennomføres som et samarbeid mellom ekspertise innen risiko, brann og vegtransport. I denne sammenheng vil SINTEF også foreslå at SVV tar en prinsipiell gjennomgang av sin bruk av risikomatriser i forbindelse med aksept av risiko. Det er en innebygd svakhet ved bruk av risikomatriser, at det kan åpne for nedbryting av risikoen i så små elementer at de alle blir akseptable. Det er derfor behov for retningslinjer som sikrer at dette blir et hensiktsmessig verktøy. En bør også vurdere formulering av risikoakseptkriteriet: det å f.eks. basere seg på risiko per år virker uhensiktsmessig; en må ta hensyn til trafikkarbeidet som utføres.

6 6 2 Bakgrunn og målsetning Statens Vegvesen (SVV) har tidligere utført en risikoanalyse for Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen (datert ). SVV har ønsket å følge opp denne studien når det gjelder risiko knyttet til transport av farlig gods (FG). Målsettingen for studien har vært å anslå risikoen knyttet til transport av FG i Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen. å vurdere behovet for/effekten av å innføre restriksjoner for transport av FG i rushtiden. Andre risikoreduserende tiltak knyttet til FG har også blitt vurdert. SINTEF baserer analysen på tilsendt materiale: Risikoanalyser for Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen ( ) Beredskapsanalyser (gir de nødvendige tekniske spesifikasjoner) Data om trafikkvolum osv, for begge tunneler og omkjøringsvei Hendelsesdata for tunnelene Trafikktelling av FG-transport i Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen Studien bygger på følgende begrensninger: Det vurderes konsekvenser mht antall omkomne, evt. storulykke. Opplevd risiko, videre konsekvenser for samfunnet, omdømmetap, osv. ble ikke vurdert Studien inkluderer heller ikke materielle skader. Det er ikke foretatt simuleringer av ulike brannforløp. Brannforløp beskrives generelt og blir ikke spesielt tilpasset de herværende analyseobjektene.

7 7 3 Beskrivelse av tunnelene I dette avsnittet gjengir vi informasjon vedrørende teknisk utrustning for de to tunnelene tatt fra dokumentet Risikoanalyse for Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen /1/. En del informasjon var foreldet og er korrigert basert på innspill fra SVV, Buskerud. Tabell 1 Lokalisering, innsatstider, omkjøringsmuligheter Lengde Anslag for innsatstider Omkjøring Brann Politi Ambulanse Strømsåstunnelen 3750 m 3-4 min 3-4 min 5-8 min Rv 282/Fv 35 Bangeløkka Mjøndalen Bragernestunnelen 3200 m 4-5 min 4-5 min 4-5 min Rv 282/Fv 35 Brakerøya Holmenbrua Mjøndalen Brannvesenet og politiet er lokalisert på Strømsø på sørsiden av Drammenselva, mens ambulansetjenesten er lokalisert på Bragernes på nordsiden av Drammenselva. To beredskapsøvelser har blitt gjennomført i Strømsåstunnelen, den ene 27. september 2001, den andre 5. oktober Innsatstidene for styrkene som ble observert ved disse øvelsene viste at anslagene i Tabell 1 er noe optimistiske. Dette virker naturlig; fremkommeligheten kan være dårlig i perioder med høy trafikkbelastning. Tabell 2 Beredskapsressurser Bemanning i Utstyr Ekstra ressurser beredskap Brannvesenet 12 mann Rednings- /brannutstyr, utstyr for uhell med FG Kan innkalles ved behov. Nedre Eiker, Asker Politi 8-10 mann Sperremateriell (henger) Kan innkalles ved behov Nedre Eiker, Lier, Røyken og Hurum + Sivilforsvaret AMK 6-8 mann 3-4 biler, redningshenger, Kan innkalles ved behov Statens vegvesen Produksjonsavdeling 2 mann utstyr ved kjemiske skader Sperreutstyr, utstyr for avstrøing m.v.

8 8 Tabell 3 Utforming Tunnelløp Tverrsnitt Konstruksjon Tekniske data 1 tunnelløp med 2 kjørefelt T9 (9 m mellom tunnelveggene, kurveutvidelse) Veggelementer i betong, PE-skum m/sprøytebetong i hvelv Merknader Strømsås: betongtunnel i portaler m Bragernes: betongtunnel i portal / kulvert 135 / 800 m Kjørefeltbredde 3,5 m Tosidig bankett, 2x0,75 m Fri høyde 4,6 m ÅDT, årsdøgntrafikk Strømsås Bragernes Kulvert Hamborgstrøm , del av Bragernes Tungtrafikkandel Strømsås 10% Bragernes 8% Stigning, maks Strømsås 4% Bragernes 2,25% Fartsgrense Strømsås Bragernes Havarilommer Snunisje for ST Tverrslag Ca. 250 m mellom hver 1 stk i hver tunnel 1 stk i hver tunnel, kjørbart Begge tunnelene er planlagt og bygget etter håndbok 021 Vegtunneler, datert aug Håndboken ivaretar tunnelenes utforming og utrusting med hensyn til brann- og trafikksikkerhet. Det bemerkes dog at tunnelene ser ut til å følge Tunnelklasse D, mens tunneler med ÅDT på minst og lengde over 3km burde være designet etter Tunnelklase E. Dette ville resultert i en toløps tunnel med tverrslag, noe som medfører langt lettere evakuering ved eventuelle ulykker enn det er fra en tunnel i klasse D. Automatiske trafikkmålinger viser en tungtrafikkandel på 12% i Strømsåstunnelen, 6% i Bragernestunnelen. Fartsgrensen i Strømsåstunnelen er redusert til 70 km/t. Tabell 4 Utrustning av brannsloknings og -varslingsutstyr Brannslokkingsapparater Strømsåstunnelen Hver 125 m, totalt 76 stk i 30skap og i tekniske rom. Bragernestunnelen Hver 125 m, hver 62,5 m i kulvert Hamborgstrøm. Totalt 69 stk i 32 skap og i tekniske rom. Brannvann Totalt 6 uttak. Totalt 6 uttak. Nødtelefoner Hver 250 m. Totalt 25 stk. Hver 250 m. Totalt 14 stk. CO-/Nox-/siktmålere 1 siktmåler, 3 CO/NOx-målere 1 siktmåler, 4 CO/NOx-målere Vindmålere,hastighet/retning ITV-kameraer 22 stk totalt, 14 stk i tunnel og 8 stk i forbindelse med automatiske bommer ute i dagen 2 stk, en på hver side av sjakt 62 stk totalt; 59 stk i tunnel og 3 stk i forbindelse med automatiske bommer ute i dagen Utrustningen er igjen i henhold til kriteriene i Tunnelklasse D. Øvelsen i Strømsåstunnelen i 2004 avdekket at ITV-dekningen er delvis mangelfull. Videre viste øvelsen at røyken ødela sikten for ITV-kameraene; det vil ikke være mulig å se personer inne i tunnelen etter at røykutviklingen har startet.

9 9 Tabell 5 Utrustning av kommunikasjonsutstyr Strømsåstunnelen Bragernestunnelen Mobiltelefon GSM GSM Radio og radioinnsnakk Langsgående strålekabel, NRK P1, Redn.kanal: / Politiet: / Brannvesen: / Helsevesen: / Vegv.: / Radioinnsnakk: Alle FM-kanaler Langsgående strålekabel, NRK P1, Redn.kanal: / Politiet: / Brannvesen: / Helsevesen: / Vegv.: / Radioinnsnakk: Alle FM-kanaler Tabell 6 Utrustning for styring Lys Vifter Bom og rødblink for stenging Skilt for stenging Nødstyreskap Strømsåstunnelen Automatisk variabel styrke, fullt lys kan styres fra VTS og nødstyreskap 34 stk. Automatisk variabel styrke, brannventilasjon kan styres 50% forover, forover og revers fra VTS og nødstyreskap Styres fra VTS eller nødstyreskap Styres fra VTS eller nødstyreskap Bragernestunnelen Automatisk variabel styrke, fullt lys kan styres fra VTS og nødstyreskap 48 stk. Automatisk variabel styrke, brannventilasjon kan styres forover (utlufting i sjakt), brann 1 (utlufting mot portal Rosenkrantzgt) og brann 2 (utlufting mot portal Brakerøya) fra VTS og nødstyreskap Styres fra VTS eller nødstyreskap Styres fra VTS eller nødstyreskap 3 stk. Plassering foran tunnelportaler og ved rundkjøring Mjøndalen. Rundkjøring Mjøndalen har kun trafikkstyringsprogram 4 stk. Plassering foran tunnelportaler og tverrslag. Nødstyreskap ved port Bergstien skal kun styre ventilasjon. Tekniske rom 6 stk., herav 4 stk i tunnel og 2 stk i dagen. 6 stk., herav 4 stk i tunnel og 2 stk i kulvert. Etter at tunnelen ble tatt i bruk har det også blitt satt opp ekstra skilting ved Strømsåstunnelens vestre innløp med varsel om duggproblemer. Tabell 7 Utrusting for rømning Strømsåstunnelen Bragernestunnelen Ledelys Hver 62,5 m, aktiveres ved påsetting av fullt lys fra VTS og nødstyreskap Hver 62,5 m, aktiveres ved påsetting av fullt lys fra VTS og nødstyreskap Rømningsskilt Innvendig belyst skilt ved tverrslag Innvendig belyst skilt ved tverrslag Rømningsveier, Et gangbart tverrslag, samt tunnelmunningene Et gangbart tverrslag, samt tunnelmunningene kjørbart for redningsetatene Helikopterlandingsplass Grøntarealet syd for rundkjøring Bangeløkka Landingsplass på BSS

10 10 4 Datagrunnlag 4.1 Trafikktetthet Det er mottatt data fra automatiske tellestasjoner i Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen som angir ÅDT per time for forskjellige kjøretøyklasser. Histogrammene i Figur 1 og Figur 2 angir ÅDT per time for alle typer kjøretøy samlet, med data summert for begge retninger i henholdsvis Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen. Antall tungtransporter per time er angitt med heltrukket linje ÅDT per time Tungtransport Figur 1: Trafikktetthet i Strømsåstunnelen

11 ÅDT per time Tungtransport Figur 2: Trafikktetthet i Bragernestunnelen De innrammede områdene i Figurene angir perioden man tradisjonelt definerer som rushtrafikk. Vi har definert morgenrushet fra klokken 07:00 til 10:00, ettermiddagsrushet fra 14:00 til 18:00. Morgenrushet er ikke spesielt utpreget i noen av de to tunnelene, mens ettermiddagsrushet har en mer tydelig trafikktopp. Timen fra 1500 til 1600 har maksimal trafikk i begge tunnelene, med trafikk tilsvarende drøyt to ganger gjennomsnittlig belastning. Vi mottok data med retningsspesifikasjon, men valgte å ikke analysere dataene på denne måten. Det er kun i perioden fra 06:00 til 07:00 det er betydelig forskjell i trafikken i de to løpene av Strømsåstunnelen, det samme gjelder Bragernestunnelen. Selv i perioden med maksimal trafikkbelastning kjører mer enn 40% av bilene i den mist trafikkbelastede retningen. I det følgende vil vi se på feltene som like trafikkerte (dvs. at 50% av trafikken går i retning 0, og 50% i retning 1). 4.2 Trafikktelling, Farlig Gods. Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen, januar 2006 Andel av ÅDT som er transport av FG varierer mye fra sted til sted. I Oslo-tunnelen regner man med en ADR-andel på 16% av tungtrafikken. En trafikktelling på E16 ved Ljøsne viste en ADRandel på 7%. Andre steder er anslag på 5% presentert. I juni 2005 ble det gjennomført en stor intervjuundersøkelse av lastebilsjåfører i region sør. Sjåførene på 2467 vogntog/semitrailere ble intervjuet. 3.3% av disse hadde kjøretøy som var merket med ADR. Av transportene var 1.7% kjemikalier (klasse 8) og 1.9% flytende bulk (klasse 10). 403 av intervjuene foregikk på Tellepunkt 4 (Kjellstad) som er mest relevant for Bragernestunnelen og Strømsåstunnelen. Tallene derfra viste at 3.7% av vogntog/semitrailere var ADR-merket, 3.0% fraktet kjemikalier, mens et tilsvarende antall fraktet flytende bulk. Merk at ikke alle transporter fra klassene 8 og 10 er ADR-merket. Dette gjelder for eksempel for medisinråstoff (klasse 8) og melk (klasse 10). Det har vært foretatt en trafikktelling i de to aktuelle tunnelene for å finne:

12 12 Hvilke prosentandelen som gjelder for de aktuelle tunnelene. Spesielt er det viktig å kartlegge FG andelen i Bragernestunnelen, der det forventes en lav andel FG transport. Personbiltrafikken har store døgnvariasjoner, og vi ønsket undersøkt om FG transporten viste døgnvariasjon. Hvilke typer gods som transporteres gjennom tunnelene. Telleundersøkelsen ble gjennomført i en kort periode, og mulige sesongvariasjoner sammen med statistisk variasjon gjør at resultatene av denne undersøkelsen kombineres med de andre relevante tellingene nevnt over Farlig gods i Strømsåstunnelen Det er i perioden januar 2006 gjennomført registrering av ADR-merkede kjøretøyer som kjører gjennom tunnelen i hver retning, også de som kjører med blanke skilter. Registreringene ble utført som en utvalgsundersøkelse med registreringsmannskap ved nordre tunnelinnløp / -utløp. 1 person gjennomførte samtlige registreringer. Det ble registrert i 4 2- timers perioder; kl 08:00 10:00, 11:00-13:00, 14:30-16:30 og 17:00 19:00, 3 dager i hver av periodene. Dvs. at det totalt er gjennomført registrering i 24 timer. I Tabell 8 nedenfor er vist resultatene fra denne undersøkelsen. I utgangspunktet er det lagt opp til å konsentrere risikovurderingene om fareklassene 2 og 3. Dette er lagt til grunn for bearbeidingen av materialet. Tabell 8: Resultater fra registrering av ADR-trafikk gjennom Strømsåstunnelen Dato 08:00-10:00 11:00-13:00 14:30-16:30 17:00-19:00 TOTAL SUM Herav tom Herav uleselig ADR, kjent vare Herav klasse Herav klasse Andel kl 2 og % 100 % 64 % 83 % 85 % FG per time (inkl. tom) 3,8 5 4,5 3,8 4,3 Ser man på variasjon over dagen, synes ADR-trafikken å være relativt jevnt fordelt. Totalt 103 registrerte kjøretøy er fordelt med hhv 23, 30, 27 og 23 kjøretøyer i hver av de fire registreringsperiodene. Av de 103 kjøretøyene var det i alt 34 som var tomme og 3 hadde uleselige skilt grunnet skitt og søle. Trekker man ut de tomme er det i alt 66 kjøretøyer som transportere farlig gods av en type vi kunne bestemme. Av disse var det 56 biler, tilsvarende 90 % som transporterte gods i fareklasse 2 og 3. Av de 62 kjøretøyene som var merket i fareklasse 2 og 3, var det 51 biler som

13 13 transporterte diesel, parafin og bensin. 4 biler transporterte gass, mens resterende biler fordelte seg på svovelsyre, hydrogenperoksid og natriumperoksid. Hvorvidt de tomme bilene representerer noen fare er ikke mulig å bedømme, ettersom de ikke er merket med fareklasse. Det kan likevel være rimelig å tro at biler som kjører med for eksempel bensin eller propan den ene veien returnerer langs samme rute som tom. Ut fra en slik forutsetning skulle det være tilnærmet samme fordeling av tomme kjøretøyer etter fareklasse som det er for de fulle. I gjennomsnitt for alle registreringsperiodene gir dette 4.3 ADR- merkede kjøretøy per time, inklusive tomme og uidentifiserte, 2.9 ADR-merkede kjøretøy per time som ikke er tomme. Sammenstilt med data referert ovenfor, og justert for intervjuundersøkelsen som ble gjennomført i juni, gir dette følgende oversikt over trafikken i Strømsåstunnelen: Tabell 9 Transportmengder, Strømsåstunnelen ÅDT (totalt) Andel tunge kjøretøy 12 % Andel av tungtransport som frakter FG 4.6 % Andel av ADR-transport fra Klasse 2 og 3 89% Farlig gods i Bragernestunnelen Pilotundersøkelse i Bragernestunnelen viste at det var svært få ADR- merkede kjøretøyer og registrering av kjøretøy. Det ble derfor besluttet å kjøre gjennomføre et meget begrenset registreringsopplegg for å få en bekreftelse på det lave tallet. Det ble registrert i totalt 5 perioder á to timer, dvs. 10 timer, fordelt over to dager. Resultat av tellingene viser at: Antall timer registrering: Antall ADR- merkede kjøretøy: Antall tomme biler: Antall biler med ADR- last: Herav med klasse 2 og 3: 10 timer 8 kjøretøy 1 kjøretøy 7 kjøretøy 6 kjøretøy (1 kjøretøy med Natriumklorat) Dette gir en meget lav ADR-andel (0.8 per time, hvorav en tom), men dette er også forventet da Bragernestunnelen er mer brukt til lokaltrafikk og har minimalt med gjennomgangstrafikk. Vi konkluderer derfor med følgende tall: Tabell 10 Transportmengder, Bragernestunnelen ÅDT (totalt) Andel tunge kjøretøy 6 % Andel av tungtransport som frakter FG 2.0 % Andel av ADR-transport fra Klasse 2 og 3 86%

14 Typiske transporter Vi benytter definisjonen av standard transport for de to ADR-klassene 2 og 3 som dominerer. I det følgende er det ønskelig å konkretisere transportene, og vi knytter derfor disse klassene mot typiske transporter ved forsendelse av bensin og propan. Disse er hentet fra Risikoanalyse for transport av farlig gods gjennom Oslofjordforbindelsen, ref /6/. Tabell 11: "Standard" transporter av Farlig Gods Typisk bensintransport Volum i tankbil: 44 m 3 Volum per seksjon: 4400 liter Flammetemperatur: -40 C Tenntemperatur: ca. 400 C Dampen er tyngre enn luft Spesifikk vekt: Eksplosjonsgrenser (LEL/HEL): 0.5% / 8% vol i luft Tanktrykk: 1 atm. Tankmateriale: Aluminium Godstykkelse: 5mm Brennverdi: 44MJ/kg Typisk gasstransport - propan Volum i tankbil: 44 m 3 (25100 kg) Flammetemperatur: -105 C Kokepunkt: -42 C Tenntemperatur: 468 C Gassen er tyngre enn luft Spesifikk vekt: 0.57 Eksplosjonsgrenser (LEL/HEL): 2.1% / 9.5% vol i luft Tanktrykk: 5 atm. Tankmateriale: Stål Godstykkelse: 2.5mm Brennverdi: 46.3MJ/kg 4.3 Oversikt over uønskede hendelser For å kunne anslå hvor ofte vi vil ha uønskede hendelser i tunnelene kan vi bruke flg. datakilder: 1. Beskrivelse av hendelser som har inntruffet i de to tunnelene - FG ulykker - Andre alvorlige hendelser 2. Generelle data samlet inn bl.a. fra Vegdirektoratet, PIARC, samt enkelte andre kilder (blant innsamlet gjennom TØIs arbeid med Trafikksikkerhetshåndboken), som beskriver typiske tall for ulykkesfrekvenser i tunneler. Strømsåstunnelen har siden åpningen hatt en del problemer med duggdannelse, spesielt ved innkjøring fra vest. Et duggprosjekt har vært gjennomført, der man blant annet har vurdert hvorvidt hendelser i tunnelen kunne skyldes dugg. Vi har mottatt 12 ulykkesrapporter fra Strømsåstunnelen, og i 7 av disse er det oppgitt at dugg er enten direkte eller medvirkende årsak til ulykken. Etter åpning av tunnelen har en serie tiltak vært blitt implementert for å redusere problemet: - Hastighetsreduksjon fra 80 km/t til 70 km/t - Dobbel sperrelinje gjennom hele tunnelen - Skilting utenfor tunnelen - Justert belysning i inngangssonene av tunnelen - Bruk av vifter etter vask - Tiltak for å redusere støvmengden I det materialet SINTEF har mottatt er den siste ulykken i Strømsåstunnelen datert sommeren Dette kan tyde på at selv om duggproblemene oppstår fremdeles fra tid til annen, så virker

15 15 det som om publikum er oppmerksomt på problemene og at de iverksatte tiltakene har virket som forutsatt. Uansett er det viktig å opprettholde fokus på duggproblematikken, og en bør vurdere tiltak for å avhjelpe duggproblemer dersom dette igjen blir en relevant problemstilling. Kontakt med Drammensregionens brannvesen og DSB avdekket at det ikke hadde vært FG hendelser i noen av de to analyseobjektene. Videre kunne Drammensregionens brannvesen fortelle at det heller ikke var registrert større branner i noen av tunnelene. To brannøvelser fra Strømsåstunnelen ble dog rapportert. Den første av disse (september 2001) viste en del kommunikasjonsproblemer mellom de forskjellige enhetene og også en del problemer med ansvarsforholdene; dette var forbedret før den andre øvelsen (oktober 2004). Det var ikke rapportert trafikale problemer ved øvelsene. Ved avslåtte vifter (viftene holdes i henhold til beredskapsplanen avslått til brannvesenet kommer) sørget naturlig ventilasjon for at det er røykfritt helt frem til brannstedet. Viftene fungerte etter hensikten, og tømmer hurtig tunnelen for røyk. Under forutsetning av at duggproblematikken er under kontroll er det ikke datagrunnlag for å påstå at ulykkesfrekvensen er annerledes i de to aktuelle tunnelene enn den er over landsgjennomsnittet. Når vi trenger tall for ulykkesfrekvenser vil vi derfor ta utgangspunkt i standardtall (som beregnet av TUSI), men diskutere og tilpasse dem dersom det er nødvendig. Dokumentasjonen SINTEF har mottatt kan ikke utelukke at det er mørketall hva gjelder ikkedokumenterte hendelser. Dokumentasjon av rapporteringsrutiner rundt uønskede hendelser er en viktig del av sikkerhetsarbeidet.

16 16 5 Analysemetode 5.1 Hendelsestre Basert på datafangsten beskrevet i Avsnitt 4.2 har vi valgt å fokusere på transport av to fareklasser: ADR kl 2: Gasser (Totalt 6 transporter registrert) ADR kl 3: Brennbare væsker (Totalt 56 transporter registrert) Transport av ADR klasse 2 og klasse 3 utgjør henholdsvis 9 % og 85 % av all FG-transport. Vi forenkler dette videre ved å knytte dette opp mot standardtransportene (se Avsnitt 4.2.3). Ettersom vi kun fokuserer på disse to fareklassene vil vi i regneillustrasjonene våre vektlegge bensintransporten med 90 %, propantransporten med 10 %. Vi har valgt å se på de to initierende hendelsene (dvs. uønsket hendelse som kan lede til en FGulykke): a) Uhell i FG-transport uten forutgående trafikkulykke, (typisk bilbrann), og b) Trafikkulykke med bil som frakter farlig gods; (vi begrenser oss til trafikkulykker med personskade). Trafikkulykkene med personskade omfatter Kollisjon mot fjellvegg Påkjøring bakfra Møteulykke Kollisjon ved feltskifte Hovedkravet for transport gjennom tunneler er at ferdsel i tunnel ikke skal være mer risikofylt enn ferdsel i dagen (Håndbok 021). For å kvantifisere risikonivåene i tunnelene bruker vi et hendelsestre (Figur 3). Utgangspunktet for denne analysen er at vi følger en gitt FG transport, og beregner sannsynligheten for at transporten skal gi en uønsket hendelse. Gitt at en ulykke inntreffer, må man først se på typen hendelse: Trafikkulykke eller annen uhellstype (dominert av bilbrann med konsekvens K 5 ). For trafikkulykkene vurderes hvorvidt det vil bli (betydelig) lekkasje av FG til omgivelsene. Dersom dette ikke skjer gir det konsekvens K 0 (ingen lekkasje). Ved en lekkasje kan vi enten få denne antent og oppleve en brann (K 2, K 3, eller K 4 ), eller vi får et uantent utslipp (K 1 ). Vi vil diskutere de mulige konsekvensene av en FG ulykke i Avsnitt 7.

17 17 Uønsket hendelse med FG transport Bilbrann e.l. Trafikk-ulykke, K 5 Lekkasje Ja Nei Antennelse K 0 Ja Nei Hendelsestype K 1 Væskebrann Flashbrann Eksplosjon K 4 K 3 K 2 Figur 3: Hendelsestre med ulike utfall av en uønsket hendelse med FG-transport Sannsynligheten for de enkelte hendelser (Bilbrann, FG ulykke med personskade, ulykken gir lekkasje, lekkasjen antennes, og eventuell type hendelse) er i stor grad avhengig av hva som fraktes. Dette diskuteres i neste avsnitt. For å konkretisere diskusjonen vil vi forholde oss til spesifikke transporterne beskrevet i Avsnitt Risikomatrise SVV (ref /1/) bruker risikomatrisen gjengitt i Tabell 12 som risikoakseptkriterium for hvorvidt de to tunnelene skal kunne brukes for vanlig ferdsel. Ulykker med FG har storulykkespotensial. Det må derfor dokumenteres at frekvensen av disse hendelsene er mindre enn en per 100 år (slik at vi havner i gult område av Tabell 12). Risikoreduserende tiltak skal alltid vurderes for hendelser i dette området. SINTEF vil kommentere at slik bruk av risikomatrise ikke er helt uproblematisk. Hvis en splitter opp risikoen i mange bidrag (type hendelser) kan hvert bidrag bli neglisjerbart (grønt område) selv om totalrisikoen ikke er betydelig. Hvis risikoen er splittet i et stort antall bidrag, kan en komme til at flere (et stort antall) bidrag i gult område er uakseptabelt. Beslutning om aksept av risiko bør derfor ikke tas uten en slik overordnet vurdering. En bør også vurdere om det er naturlig å sette akseptkriteriet uavhengig av trafikkarbeidet i tunnelen. Hvis det kun er risikoen per år som vurderes (og for eksempel ikke risiko per million vognkm), kan dette i for stor grad favorisere tunneler med liten trafikk. I denne rapporten vil vi kun benytte risikomatrisen for illustrasjon av størrelsesorden av de ulike risikobidrag, og ikke som akseptkriterium.

18 18 Tabell 12: Risikomatrise hentet fra den originale risikoanalysen for Strømsåstunnelen og Bragernestunnelen > 10 per år > 1 per år >.1 per år >.01 per år <.01 per år Materielle skader Lette personskader Konsekvens Alvorlige personskader 1 drept 2 5 drepte > 5 drepte Lav risiko aksepteres uten videre. Middels risiko forhindrer ikke at tunnelen brukes, men man skal se nærmere på risikoreduserende tiltak Høy risiko ikke akseptabelt; må vurderes videre mhp risikoreduserende tiltak.

19 19 6 Kvantifisering av modellen 6.1 Beregninger fra TUSI Ulykkesfrekvenser TUSI er en metode utviklet for beregning av ulykkesfrekvens med personskade i vegtunneler. Beregningen er basert på norske og utenlandske undersøkelser som dokumenterer sammenhengen mellom ulykkesfrekvens og geometriske størrelser. Ulykkesdataene stammer fra Vegdirektoratet, PIARC, samt enkelte andre kilder. Ut fra trafikktall og trafikkfordeling sammen med ulykkesfrekvensene beregnes forventet årlig ulykkestall for de aktuelle tunnelene. Den suverent hyppigste ulykkestypen i tunneler er påkjørsel bakfra. En uventet stopp i en tunnel får ofte mye større konsekvenser enn på en åpen veistrekning. Den høyeste ulykkesrisikoen i en tunnel er ved åpningene. Midt inne i tunnelen er ulykkesrisikoen lavere enn hva den er på sammenlignbare veier. Dette underbygges også av at de lange tunnelene har en mye lavere ulykkesfrekvens (antall per millioner vognkilometer) enn de korte. Beregning av ulykkesfrekvens i TUSI er basert på følgende antakelser: Ulykkesfrekvensen i tunnel er basert på ulykkesfrekvensen i dagen. Ulykkesfrekvensen er størst ved tunnelmunningene (de første 50 meterne), noe mindre de neste 100 meterne og minst i midtsonen av tunnelen. Ulykkesfrekvensen avtar med økende hastighet. Ulykkesfrekvensen er lavere i toveis enn enveis tunneler (dersom trafikkmengden er lik i de to tunnelløpene). Ulykkesfrekvensen som beregnes av TUSI vil være indikativ for ulykkesfrekvensen i de to tunnelene, men vi kan eventuelt modifisere tallene for å inkorporere lokale effekter som ikke dekkes av modellen. Bragernestunnelen Det er en rundkjøring i Bragernestunnelen som TUSI ikke tar hensyn til. Ved å anta at ulykkesfrekvensen i for denne rundkjøringen er som for en tilsvarende rundkjøring i dagen finner vi: - Sannsynlighet for ulykke, rundkjøring: 0.04 per million gjennomkjøringer (se for eksempel tabell III.3 i ref. /4/) - Sannsynlighet for uhell, resten av tunnelen: 0.14 per million gjennomkjøringer (TUSI) Dette gir en total sannsynlighet for ulykke (med personskade) på 0.18 per million gjennomkjøringer. Dette tallet ganges med frekvensen av FG-transporter for å finne frekvensen av ulykke med FG-transport i denne tunnelen. Tunnelen har ÅDT på om lag med en tungtrafikkandel på 6%. I tellingen av FG transporter rapportert i Avsnitt 4.2 ble det funnet at andelen ADR biler er så lav som 2%. Totalt finnes da at frekvensen av trafikkulykker med FG-transport i Bragernestunnelen anslås til 1 per tusen år; omlag 1 gang per 950 år. Dette er en så vidt lav frekvens at vi i fortsettelsen vil fokusere på Strømsåstunnelen.

20 20 Strømsåstunnelen Når vi benytter informasjonen ÅDT= og andel tungtrafikk=12% beregner TUSI en ulykkesfrekvens på per mill kjøretøykilometer. Dette tallet er svært lavt i forhold til standardtallene som rapporteres i Trafikksikkerhetshåndboka (gjengitt i Vedlegget av rapporten). Der anslås et gjennomsnittstall for norske tunneler å være 0.12 per mill kjøretøykilometer, ca tre ganger høyere. Bruker vi tallet fra TUSI og antar at FG andelen er om lag 4.6% av all tungtransport, så gir dette en ulykkesfrekvens for FG biler i Strømsåstunnelen på om lag 2.8 per tusen år, altså 1 gang per 380 år Forventet antall bilbranner TUSI kan også brukes for å beregne forventet antall bilbranner i en tunnel basert på data om vegtunnelens utforming og trafikk. Grovt sagt er antall branner bestemt av følgende faktorer: - Trafikktettheten - tunnelens lengde - helning Disse brannene er ikke relatert til FG, men angir branner som oppstår pga. overoppheting i bremsesystemer, motorromsbrann, etc. (jfr. Bilbrann i Figur 3). Vi bemerker at disse situasjonene (i regelen) er begrenset til materielle skader eller personskader så lenge det ikke er utslip av farlig gods. Raten av slike branner, justert for andel av tungtransporten som frakter farlig gods, gir følgende resultater: Tabell 13: Brannfrekvenser beregnet av TUSI Antall branner per år (all tungtransport) Andel FG transport Frekvens, FG transport Strømsåstunnelen per år 4.6 % 2 per tusen år Bragernestunnelen per år 2.0 % 0.4 per tusen år 6.2 Beregning av betingede sannsynligheter For å kunne benytte hendelsestreet i Figur 3 trenger vi anslag for hvor ofte en FG hendelse fører til lekkasje, hvor ofte en lekkasje antennes, og til slutt et anslag på hva slags brann en antent lekkasje utvikler seg til. Alle disse sannsynlighetene vil variere mellom de forskjellige typene av FG transporter. For eksempel er type brann avhengig av godsets kjemiske egenskaper. Vi vil derfor igjen forholde oss til standardtransportene i Tabell 11 når vi anslår de forskjellige sannsynlighetene. Merk at vi anser disse beregningene som regneillustrasjoner, og pga. usikkerheten i kvantifiseringen vil vi vektlegge diskusjonene av konsekvensene (Avsnitt 7) mer enn tallverdiene som beregnes. Når vi refererer til resultater fra andre risikoanalyser vil vi spesielt benytte oss av følgende dokumentasjon: - Risikoanalyser av farlig gods i vegtunneler, utarbeidet av Technica for Statens Vegvesen i 1989, /4/. - Trafikksikkerhetshåndboken, Trafikkøkonomisk institutt, /5/. - Oslofjordforbindelsen Risikoanalyse for transport av farlig gods gjennom Oslofjordtunnelen, utarbeidet av Via Nova og Techno Consult for Statens Vegvesen i 1996, /6/.

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Arena tunnelsikkerhet Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Vegforvalterens oppgave Rv Fv Statens vegvesen en forvaltningsetat

Detaljer

Intern rapport nr. 2136

Intern rapport nr. 2136 Intern rapport nr. 2136 Delprosjekt J: Sikkerhet og kjørekomfort Informasjon om sikkerhetsutstyr i norske vegtunneler - omfang og virkemåte Sammendrag Delprosjekt J: Sikkerhet og kjørekomfort har som målsetting

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Oslo brann- og redningsetat har 8 brannstasjoner, av disse har 3 stasjoner Operatunnelen i sitt distrikt med et særskilt ansvar. St.1 Briskeby (vest), 1 slokkeenhet,

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem?

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? NVTF 26.Januar 2011 Ellen M. Foslie, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Utarbeidet som innspill til strategiutvikling i SVRØ Vurdere tunneler som i del av transportsystemet

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

RAPPORT E16 NÆRØYDALEN RISIKOVURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR OPPGRADERING AV SIVLE-/ STALHEIMSTUNNELEN. Statens vegvesen Region vest.

RAPPORT E16 NÆRØYDALEN RISIKOVURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR OPPGRADERING AV SIVLE-/ STALHEIMSTUNNELEN. Statens vegvesen Region vest. Bare Beregnet til Statens vegvesen Region vest Dokument type Rapport Dato 2010-03-02 RAPPORT E16 NÆRØYDALEN RISIKOVURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR OPPGRADERING AV SIVLE-/ STALHEIMSTUNNELEN E16 NÆRØYDALEN

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Risikoanalyse Brann Noen aspekter

Risikoanalyse Brann Noen aspekter Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

5102336 Risikoanalyse tunnel E39 Harangen - Høgkjølen, Orkdal kommune

5102336 Risikoanalyse tunnel E39 Harangen - Høgkjølen, Orkdal kommune Risikoanalyse tunnel E39 Harangen - Høgkjølen, Orkdal kommune 15. mars 2011 J 2011-03-15 Endelig utgave KHMe BAB SBTim A 2011-03-14 Fagkontroll KHMe BAB Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Statens vegvesen. Vurdering av trafikksituasjonen I Enebakkveien ved Abildsø skole

Statens vegvesen. Vurdering av trafikksituasjonen I Enebakkveien ved Abildsø skole Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Ingun Risnes Øystein Tandberg Saksbehandler/innvalgsnr: Øystein Tandberg - 24058218 Vår dato: 24.11.2014 Vår referanse: 2012/147507-013 Vurdering av trafikksituasjonen

Detaljer

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 1.94-637 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Sjåføren før og under uhell

Sjåføren før og under uhell Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene

Detaljer

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Rv 23 Linnes - E18 Historikk

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Bruk av risikovurderinger ved valg av LNG Transportløsninger

Bruk av risikovurderinger ved valg av LNG Transportløsninger Classification: Internal Status: Draft Bruk av risikovurderinger ved valg av LNG Transportløsninger Sikkerhetsdagene 14.10.2008 HMS Direktør Vigdis Bjørlo, Statoil Norge AS 2 Hva er Statoil Energy & Retail

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det er de svake punktene som

Detaljer

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen TØI rapport 468/1999 Forfattere: Arild Ragnøy, Fridulv Sagberg Oslo 1999, 92 sider Sammendrag: Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Detaljer

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge Sammendrag: Kartlegging av transport av farlig gods i Norge TØI rapport 1293/2013 Forfattere: Anne Madslien, Vegard Østli, Chi Kwan Kwong og Elise Caspersen Oslo 2013 126 sider På oppdrag for Direktoratet

Detaljer

Risikoanalyse av brann i tunnel. delrapport til Nasjonalt risikobilde 2014

Risikoanalyse av brann i tunnel. delrapport til Nasjonalt risikobilde 2014 Risikoanalyse av brann i tunnel delrapport til Nasjonalt risikobilde 2014 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2014 ISBN: 978-82-7768-356-0 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen

Detaljer

Sikkerhetsvurdering. for. Tind-tunnelen. Vegtunnel på E8 mellom Ramfjord og Tromsdalen i Tromsø kommune

Sikkerhetsvurdering. for. Tind-tunnelen. Vegtunnel på E8 mellom Ramfjord og Tromsdalen i Tromsø kommune Sikkerhetsvurdering for Tind-tunnelen Vegtunnel på E8 mellom Ramfjord og Tromsdalen i Tromsø kommune Risikovurdering, krav til sikkerhetsutstyr og sikkerhetstiltak. Juni 2008 Polarporten AS SIKKERHETSVURDERING

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Helse Møre og Romsdal v/ Espen Remme Fra: Norconsult v/ Kevin Medby Dato/Rev: 13.10.14 Utdyping sårbarhet Freifjordtunnelen Dette notatet er utarbeidet på bakgrunn av innkomne merknader til overordnet

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Det er ønskelig å få et «robust grunnlag» for å kunne beregne kapasitet/avvikling i kryss som konsekvens av en mulig utbygging på Støodden.

Detaljer

Risikovurdering av nytt vegsystem med forlenget Fløyfjellstunnel

Risikovurdering av nytt vegsystem med forlenget Fløyfjellstunnel Notat 14 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 14. Risikovurdering av nytt vegsystem med forlenget Fløyfjellstunnel 2013-10-07 01 2013-10-07 KLSor MFa HPD 00 2013-09-20 Høringsutkast til analysegruppen

Detaljer

Fjellkontrollboringer

Fjellkontrollboringer Fjellkontrollboringer Utført i uke 40 Dybde til fjell varierte mellom 2,45 til 7,63 m SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 SINTEF Byggforsk 3 SINTEF Byggforsk 4 Risikovurdering Brann Nødvendig med en

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 6. Brann/redning Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A. 6. Brann/redning... 3 A. 6. 1. Overordnet... 3 A. 6. 2. Gangbane...

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013 Farlig godskonferansen Gry Haugsnes, EKS 20.05.2015 Mobil enhet for produksjon av sprengstoff Definisjon ADR kap. 1.2.1 MEMU betyr en enhet, eller ett kjøretøy

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Overskrift linje Trafikkulykker to i Vegtunneler 2

Overskrift linje Trafikkulykker to i Vegtunneler 2 Overskrift linje Trafikkulykker to i Vegtunneler 2 Forklarende En analyse av tittel trafikkulykker eller undertittel i vegtunneler på riksvegnettet linje for perioden to 2001-2006 RAPPORTA P P O R T Veg

Detaljer

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

Ny fartsgrense på motorveg i Norge NVF Nordisk trafikksikkerhetsforum, Island 2014 Ny fartsgrense på motorveg i Norge Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet Norge Ulykkesfrekvens Ny fartsgrense på motorveg Utgangspunktet for endringen

Detaljer

E-39 Rogfast. ROS Analyse, tunnel. Forfatter(e) Per R. Hokstad, Gunnar D. Jenssen, Bodil Aamnes Mostue, Trond Foss (SINTEF)

E-39 Rogfast. ROS Analyse, tunnel. Forfatter(e) Per R. Hokstad, Gunnar D. Jenssen, Bodil Aamnes Mostue, Trond Foss (SINTEF) Rapportnummer A22149 / RAP_201 Åpen Rapport E-39 Rogfast. ROS Analyse, tunnel Forfatter(e) Per R. Hokstad, Gunnar D. Jenssen, Bodil Aamnes Mostue, Trond Foss (SINTEF) Bidrag fra: Christian Boye, Per Casselbrant,

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Beregnet til Fornyerservice AS Dokument type Rapport Dato Oktober, 2015 TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Revisjon Dato 2015/10/08

Detaljer

Erling J. Andreassen. Tønnes A. Ognedal

Erling J. Andreassen. Tønnes A. Ognedal PROSJEKT: SAK: Plan 0462 Rundkjøring Madlavegen Grannessletta, Sola kommune Måling av trafikkstøy OPPDRAGSGIVER: Dato: 22.05.2015 Skanska AS v/jostein Hegreberg Referanse: Antall sider: 7 Vedlegg: 0 Utført

Detaljer

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert)

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Problemstilling (Frydenlund Gasstransport AS): Propan hentes med vogntog i Sverige. Gassen skal distribueres til mottakere i byer. Kan ikke kjøre

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Risikobilde slik Oslotrikken ser det. ESRA skinnegående 15. april 2010 Vidar Almsten Sikkerhetssjef Oslotrikken

Risikobilde slik Oslotrikken ser det. ESRA skinnegående 15. april 2010 Vidar Almsten Sikkerhetssjef Oslotrikken Risikobilde slik Oslotrikken ser det ESRA skinnegående 15. april 2010 Vidar Almsten Sikkerhetssjef Oslotrikken Litt om Oslotrikken AS Etablert som eget aksjeselskap i 2003, den gangen som Oslo Sporvognsdrift

Detaljer

VIKANHOLMEN VEST - REGULERINGSPLAN TRAFIKKANALYSE

VIKANHOLMEN VEST - REGULERINGSPLAN TRAFIKKANALYSE JANUAR 2013 VESTBASE AS VIKANHOLMEN VEST - REGULERINGSPLAN TRAFIKKANALYSE RAPPORT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2013

Detaljer

Sikkerhet og risikoanalyse

Sikkerhet og risikoanalyse Sikkerhet og risikoanalyse Torgrim Blø Sertifisert yrkeshygieniker Molde Bedriftshelsetjeneste Molde 28.3.2006 Sikkerhet og risikoanalyse Myndighetskrav Forskrift om internkontroll 5 Kartlegge farer og

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsvurdering. Utførende for første temarapport: Polarporten AS, Tromsø Brann & Redning.

Risiko- og sårbarhetsvurdering. Utførende for første temarapport: Polarporten AS, Tromsø Brann & Redning. SIKKERHETSVURDERING 2011 Risiko- og sårbarhetsvurdering Oppdatering av temarapport. KU for E8 Tindtunnelen. Tidspunkt for oppdatering: 10.12.2011. Tidspunkt første temarapport: Juni 2008. Utførende for

Detaljer

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

HVA ER MEST SANNSYNLIG? EN DAGLIG TRUSSEL? HVA ER MEST SANNSYNLIG? ELLER? Lillestrøm Forbredhet FORBREDTHET Erfaring Kunnskap Trening og øvelser Planlegging ROS Samvirke Ta 2!!! NBC senteret, OUS Ullevål Samvirke Utdanning Planlegging

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN E 39 Harangstunnelen

BEREDSKAPSPLAN E 39 Harangstunnelen BEREDSKAPSPLAN E 39 Harangstunnelen Tunnelklasse C Ikke offentlig M.h.t. Lov om offentlig forvaltning 24, 3. ledd Statens vegvesen Region midt Vegavdelingen Sør-Trøndelag Dato: Juni 2012 INNHOLD 1 GENERELT...

Detaljer

Sikkerhet i vegtunneler

Sikkerhet i vegtunneler Sikkerhet i vegtunneler Tunnel, geologi og betong Teknologidagene 2009 Marius Hofseth, Trafikksikkerhetsseksjonen Hva er sikkerhet i tunneler? Fjellsikring El-sikkerhet Trafikksikkerhet Brannsikkerhet

Detaljer

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører

Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører Sammendrag: Ulykkesrisiko for tunge godsbiler på norske veger: Sammenlikning av norske og utenlandske aktører TØI rapport 1327/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Inger Beate Hovi, Elise Caspersen og Torkel

Detaljer

12.7.2004 og 13.7.2004 deltok vi i politiets åstedsgransking og foretok intervju med de personene som var tilgjengelig for samtaler.

12.7.2004 og 13.7.2004 deltok vi i politiets åstedsgransking og foretok intervju med de personene som var tilgjengelig for samtaler. Granskingsrapport Utdrag fra Petroleumstilsynets granskingsrapport Gransking av brann på Mongstad 12.7.2004 1. Innledning Den 12.7.2004 kl 01:10 oppstod det brann i prosessområde A på Mongstad-raffineriet.

Detaljer

Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen

Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen - Eksempler fra Region sør Seminar ESRA 10. desember 2015 Arild Nærum, Statens vegvesen veg- og transportavdelingen region sør Plan- og byggeprosess

Detaljer

EKSAMEN I TBA 4285 TRAFIKKREGULERING GK. Mandag 19.desember 2005. Tid: kl 09.00 13.00

EKSAMEN I TBA 4285 TRAFIKKREGULERING GK. Mandag 19.desember 2005. Tid: kl 09.00 13.00 Eksamen i fag TBA 4285 Trafikkregulering GK, 19.desember 2005, side 1 av 13 Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet Institutt for bygg, anlegg og transport Faglig kontakt under eksamen: Eirin Ryeng

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. 1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn

Detaljer

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp Notat 11 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 11. Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp 2013-10-07 Til: Bergen kommune ved etat for Plan og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato:

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Statens vegvesen. Særskilt vedtak og betingelser for arbeidet

Statens vegvesen. Særskilt vedtak og betingelser for arbeidet Særskilt vedtak og betingelser for arbeidet Plan nr.: N4201-2014 Sak/Sveis nr: Vedtak nr.: N4201-2014 Arbeid som skal utføres: Test av mobil tunnelventilasjon Arbeidet utføres i perioden I Fra dato: 10

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering

Detaljer

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS Trafikkanalyse Oktober 2012 Utgivelsesdato Oktober 2012 Saksbehandler Vibeche Håheim Kind Kontrollert av Roar Oliver Godkjent av Knut Balke Signaturer Status

Detaljer

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer