System for valg av prøvepunkter på drikkevannsanlegg (24) og ledningsnett Ragnar Storhaug, Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "System for valg av prøvepunkter på drikkevannsanlegg (24) og ledningsnett Ragnar Storhaug, Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S"

Transkript

1 Innledning Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Kontroll med sammensetning og kvalitet er derfor av avgjørende betydning. Fra kilden og fram til forbruker skjer det normalt store endringer i vannkvaliteten. Noen av disse kvalitetsendringene er ønsket og planlagt, for eksempel i form av vannbehandling, mens andre endringer oppstår utilsiktet, og er verken planlagte eller ønskelige. I vannbehandlingsanlegget er prosessdimensjonering, belastningsforhold og driftsopplegg avgjørende for vannkvaliteten som oppnås. Før vannet når fram til abonnentene, skal vannet passere et mer eller mindre omfattende forsyningsnett, der det foreligger et utall av muligheter for påvirkning av vannkvaliteten. Av viktige faktorer som vil ha innvirkning på vannkvaliteten i ledningsnettet kan nevnes: kjemisk og biologisk kvalitet på rentvannet når det forlater vannbehandlingsanlegget alder og materialkvalitet i ledningsnettet utforming av nettet (soner med lav vannhastighet, endeledninger etc.) ledningsnettets tekniske standard driftsopplegget som benyttes eventuell innblanding av vann fra andre råvannskilder aktiviteter i nedbørfelt og kilde 13 i Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (Drikkevannsforskriften) (Sosial- og helsedepartementet, 1995) definerer generelle krav til kvaliteten på drikkevannet: Drikkevannet skal, når det stilles til disposisjon for abonnenten, være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak, eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske, eller biologiske komponenter som kan medføre risiko for helseskade i vanlig bruk Prøvetaking på distribusjonsnettet er en viktig del av kvalitetsarbeidet. Dagens praksis med valg av prøvepunkter varierer. Mange vannverk benytter nedarvede prøveprogrammer, og man kjenner ikke til hvorfor man opprinnelig valgte prøvetakingspunktene. Andre gjør det på enkleste måte, dvs. benytter prøvetakingspunkter ved utløpet av høydebasseng, kommunale bygninger, og hjemme hos ansatte i teknisk etat etc. Andre har brukt beste skjønn og gjort en grundig vurdering av sårbare abonnenter og problemområder på nettet før prøvetakingspunktene ble plassert. Utgangspunktet for prosjektet System for valg av prøvepunkter på drikkevannsanlegg var derfor å komme fram til en prosedyre for valg av prøvepunkter som gjør at vannverkseieren må vurdere problemområder og sårbare abonnenter før prøvepunktene blir fastlagt. Kvalitetssikringsopplegget for vannverk omfatter mer enn prøvetaking Prøvetaking og analyser er ikke den eneste aktiviteten i et kvalitetssikringsopplegg for et vannverk. Prøvetaking, slik som den normalt gjennomføres i vannverkssammenheng, har klare begrensninger mht. å fange opp utilfredsstillende vannkvalitet. En kartlegging av kritiske punkter i vannforsyningssystemet (nedbørfelt/infiltrasjonsområde), med tanke på systematisk oppfølging i form av for eksempel rutinemessige inspeksjoner som

2 en del av vannverkets internkontrollsystem, er derfor nødvendig. Et kritisk punkt er en aktivitet eller et anlegg som vil kunne ha innflytelse på vannkvaliteten. Kartleggingen starter med innsamling av generell bakgrunnsinformasjon. I forbindelse med søknad om godkjenning av vannverk i henhold til Drikkevannsforskriften er det utformet maldokumenter som systematiserer innhentingen av grunnlagsinformasjon. Blant annet Godkjenningsskjema for vannverk (Warmbo Brørs) og Mal for søknad om godkjenning av vannverk (Ræstad, 1995) Tabell 1 viser en oversikt over generell bakgrunnsinformasjon som bør samles inn ved kartlegging av kritiske punkter i tilknytning til nedbørfelt/infiltrasjonsområde og kilde. Tabell 1 Generell bakgrunnsinformasjon om nedbørfelt/infiltrasjonsområde og kilde Parameter Generell bakgrunnsinformasjon om vannverk Generell bakgrunnsinformasjon om nedbørfelt/infiltrasjonsområde Generell bakgrunnsinformasjon om vannkilde Generell bakgrunnsinformasjon om vanninntak/brønner Nødvendige opplysninger Antall personer som forsynes (nå og i framtida) Totalt vannforbruk (dagens, planlagt utvikling) Oversiktskart over vannkilde med nedbørfelt Beskyttelsesområde inntegnet. All forurensende aktivitet samt informasjon om framtidige endringer registreres på standardiserte skjemaer og avmerkes på kartet, for eksempel: Gjødslede arealer Bolighus Gårdsbruk/seterdirft Industri- og verksted aktivitet inkl. bensinstasjoner Fritidseiendommer Bilveier Jernbane Campingplasser/leirplasser Annen aktivitet Type vannkilde (elv, innsjø,grunnvann) Middel/maksimaldyp (innsjøer) Vannkildens kapasitet pr. dag. Middelverdi, og variasjoner for bakterieinnhold, turbiditet, innhold av organisk materiale (TOC, KOF eller fargetall),, ledningsevne og jern og mangan. Innsjø Profil av inntakets plassering Inntaksdyp Høyeste og laveste vannstand, normalvannstand Bunnens beskaffenhet ved inntaksområdet. Elv/bekk Profil av inntaksområde, inntakskammer eller inntaksbasseng Inntaksdyp

3 Parameter Nødvendige opplysninger Inntaksplassering, høyeste og laveste vannstand og normalvannstand avmerkes Innhegning og skilting Grunnvann Brønnens dybde, indre diameter og filtermateriale. Filterets plassering og vannspeilets høyeste og laveste stilling Innhegning og skilting Spesielle vannkvalitetsendringer som følge av jern og manganutløsning i perioder av året De mest vanlige kritiske punktene mht. tilførsel av forurensninger i nedbørfelt/infiltrasjonsområde er vist i tabell 2 Tabell 2 Oversikt over de mest vanlige kritiske punktene i tilknytning til nedbørfelt/ infiltrasjons-område og kilde Problemområde Kritiske punkter nedbørfelt/infiltrasjonsområde Kritiske punkter/soner eller tilstand Boliger/fritidseiendommer Avløpsforhold Oljetanker Evt. andre forhold som kan medføre forurensning (eks. deponering av avfall) Gårdsbruk Husdyrhold (type/ antall) Dyrket mark Bruk av plantevernmidler (type/mengde) Beiteområder Silo Oljetanker (over og under marknivå) Gjødselhåndtering (oppsamling,transport,spredning) Deponering av avfall Industri og verkstedaktiviteter, inkl. bensinstasjoner Type avfall som genereres, håndtering

4 Problemområde Kritiske punkter/soner eller tilstand av spesialavfall Lagertanker for kjemikalier/olje Avløpsforhold Avrenning fra trafikkarealer Offentlige veier Strekninger uten sikring mot utforkjøring (direkte i vannkilde) eller i bekker som fører til kilde Raste- og parkeringsplasser Avløpsforhold Leirslagning Viltforekomster Eks. forekomst av bever Kritiske punkter vanninntak/brønn Punkter hvor det kan være fare for lekkasje av overflatevann (utette brønnlokk, drenasje av overbygninger) til brønnen. Kritiske punkter vannkilde Aktiviteter i tilknytning til overflatekilde Utslipp fra forurensende aktivitet Bading Båttrafikk (drivstoff evt. avløpsforhold) For de registrerte kritiske punktene må det gjøres en separat vurdering av risiko for å få et uttrykk for hvor stor sannsynlighet det er for at de vil kunne medføre forurensning av vannkilden. Dette vil nødvendigvis bli forholdsvis grove anslag, men det vil gjøre det mulig å rangere de ulike punktene, slik at punkter der det foreligger stor risiko, kan blir utbedret. Et eksempel på dette er opprusting av avløpsforholdene i tilknytning til bolighus, utskifting av utette oljetanker etc. For punkter der graden av risiko er mindre, utarbeides prosedyrer for rutinemessig oppfølging. Valg av prøvepunkter på vannbehandlingsanlegg Generelt I tilknytning til vannbehandlingsprosessene er det nødvendig å plassere en rekke prøvetakingspunkter. Med prøvetaking menes i denne sammenheng både manuell prøvetaking med etterfølgende analyse på internt eller eksternt laboratorium, og kontinuerlig registrering av ulike parametre. Informasjonen som innhentes i prøvepunktene, kan deles i to hovedgrupper: Styringsinformasjon: Registrering og analyse av parametre som benyttes til å styre behandlingsprosessen. Som eksempel kan nevnes registrering av, turbiditet, farge og

5 temperatur i råvannet på et direktefiltreringsanlegg. Dette er informasjon som benyttes for styring av doseringen av fellingskjemikalier Prøvetaking og analyse for å dokumentere effekten av vannbehandlingen (bakteriologiske parametre, kalsium, alkalitet og i rentvannet) Anleggenes størrelse og kompleksitet varierer, det er derfor ikke mulig å gi noe allmenngyldig svar på hvor prøvepunktene skal plasseres på hvert enkelt anlegg. Imidlertid er det de samme hovedtypene av behandlingsprosesser som benyttes på norske vannverk, og dette gjør det mulig å fastlegge en generell plassering i forhold til de ulike delprosessene. Ved valg av prøvepunkter kan følgende angrepsmetode benyttes: 1. Definer hvilke parametre det skal stilles spesifikke kvalitetskrav til. Normalt er dette gitt av behandlingsprosessene (for eksempel farge og restmetall på et direktefiltreringsanlegg). På en del anlegg kan det også være parametre som ikke uten videre er gitt av behandlingsprosessene (for eksempel jern, mangan, sulfat etc.) 2. Gjennomgå hver delprosess og definer kritiske parametre for god funksjon. For de vanlige behandlingsprosessene på norske vannverk er dette gitt av prosesstypen. 3. Utform et todelt prøvetakingsprogram som en del av internkontrollen Del 1: Daglig prøvetaking, evt. prøvetaking ved hvert driftsbesøk på mindre anlegg. Programmet skal både gi styringsinformasjon og dokumentere prosessenes effektivitet Del 2: Program med lavere prøvetakingsfrekvens som dokumenterer vannkvalitet Plassering av prøvetakingspunkter Som hovedprinsipp bør det plasseres prøvetakingspunkter før og etter hver delprosess. Dette er nødvendig for å kartlegge virkningen av hver delprosess, samt framskaffe et grunnlag for å optimalisere driften av de ulike enhetene. Ved bare å gjennomføre prøvetaking på råvann og renvann (slik som det ofte gjøres, spesielt på små vannbehandlingsanlegg) er det vanskelig å fastslå virkningen av de ulike delprosessene. Mange behandlingsanlegg skal ha innebygget to hygieniske barrierer i den totale vannbehandlingen. Et viktig punkt vil da være å kontrollere effekten av hver av de to hygieniske barrierene. For norsk vannbehandlingspraksis innebærer dette: prøvetaking før og etter desinfeksjon prøvetaking før tilsats av koagulant og etter filteret på anlegg med direktefiltrering prøvetaking før og etter membrandelen på et membranfiltreringsanlegg På større behandlingsanlegg består prosessen normalt av flere parallelle prosesslinjer. Det må også legges vekt på å registrere kritiske parametre (dvs. parametre som er et direkte uttrykk for hvor godt prosessen fungerer) for hver parallell prosesslinje. Dette er spesielt viktig i tilknytning til enheter som skal fungere som hygieniske barrierer. Hvis et

6 direktefiltreringsanlegg består av 6 parallelle filtre, bør turbiditeten registreres i råvannet samt i utløpet fra hvert filter. Hvis turbiditeten bare registreres i den totale vannmengden fra de 6 filtrene, vil en eventuell svikt i ett filter kunne kamufleres. Svikt i ett av flere filtre i et behandlingsanlegg gjør at den hygieniske barrieren ikke er fullt ut effektiv. I tabell 3, 4 og 5 er det vist forslag til prøvetakingspunkter. Det foreslåtte parameterutvalget skal gjøre det mulig for driftspersonalet å styre behandlingsprosessene, samt å dokumentere effektiviteten av det enkelte prosesstrinn. Det forutsettes at alle analyser som utføres daglig eller ved hvert driftsbesøk, utføres av driftspersonalet, evt. av vannverkets eget laboratorium. Tabell 3 Forslag til plassering av prøvepunkter på et anlegg som består av alkalisk filter og desinfeksjon Prøvepkt. nr. P1 P2 P3 P4 Plassering av prøvepunkt Råvann før filter Utløp fra alkalisk filter Rentvann etter desinfeksjon og kontaktbasse ng Rentvann etter justering Aktuelle parametre for kontinuerlig registrering 1) Temperatur Restklor Aktuelle parametre for manuelle analyser Temperatur Bakt. parametre Farge Kalsium Alkalitet Bakt. parametre Restklor Del 1 Del 2 Ved driftsbesøk evt. daglig Etter fastlagt analyseprogram

7 Tabell 4 Forslag til plassering av prøvepunkter på et anlegg med direktefiltrering i to- eller flermediafilter og desinfeksjon Prøvepkt. nr. P1 P2 P3 P4 P5 Plassering av prøvepunkt Råvann I/etter flokkuleringsk ammer (hvis anlegget har dette) Etter filtrering Rentvann etter desinfeksjon og kontaktbassen g Rentvann etter -justering Aktuelle parametre for kontinuerlig registrering 1) Temperatur Rest- Al/Fe Restklor Aktuelle parametre for manuelle analyser Farge Temperatur TOC Bakt. parametre Farge Rest- Al/Fe Rest-Al/Fe filtrert prøve TOC Bakt. parametre Restklor Bakt. parametre Kalsium Alkalitet Del 1 Del 2 Ved driftsbesøk evt. daglig Etter fastlagt analyseprogram Tabell 5 Forslag til plassering av prøvepunkter på et anlegg med membranfilter, alkalisk filter og desinfeksjon Prøvepkt. nr. Plassering av prøvepunkt Aktuelle parametre for kontinuerlig registrering 1) P1 Råvann Temperatur Aktuelle parametre for manuelle analyser Del 1 Del 2 Ved driftsbesøk evt. daglig Etter fastlagt analyseprogram

8 Prøvepkt. nr. P2 P3 P4 P5 Plassering av prøvepunkt Etter membranfilt er Etter alkalisk filter Rentvann etter desinfeksjon og kontaktbasse ng Etter justering Aktuelle parametre for kontinuerlig registrering 1) Restklor Aktuelle parametre for manuelle analyser Del 1 Del 2 Ved driftsbesøk evt. daglig Etter fastlagt analyseprogram Farge TOC Bakt. parametre Farge TOC Bakt. parametre Alkalitet Kalsium Restklor Bakt. parametre I tillegg til parameterutvalget som er vist i tabellene, kommer parameterutvalget som er fastlagt med utgangspunkt i Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (Sosial og helsedepartementet, 1995), se vedlegg 1. Del 2 av prøvetakingsprogrammet vil kunne inngå som en del av analyseprogrammet som er fastlagt i forskriften. Kvalitet på analyser Analyser som utføres på akkreditert analyselaboratorium, er forankret i et etablert kvalitetssystem. Analyser som utføres på vannbehandlingsanleggene, er normalt ikke akkreditert. Hvis analysene som utføres internt, skal ha en tilstrekkelige pålitelighet, må også disse gjennomgå en tilstrekkelig kvalitetskontroll. Det anbefales derfor at det etableres en ordning med sporbare kontrolløsninger også for interne driftskontrollanalyser. Dette gjøres ved at det i forkant av analyse av de aktuelle prøvene fra vannbehandlingsanlegget, også analyseres en kontrolløsning med kjent konsentrasjon. Resultatet fra analyse av kontrolløsningen føres inn på kontrollkort slik at systematiske eller tilfeldige avvik kan avdekkes og korrigeres.

9 Prosedyre for valg av prøvepunkter på ledningsnettet Hovedtyper av prøvepunkter De norske drikkevannsforskriftene (Sosial- og helsedepartementet, 1995) som bygger på EU s krav (Rådsdirektiv 80/778EØF), har fastsatt et minimum antall prøver som skal tas pr. år og hvilke analyser som skal tas, men sier ikke noe om antall prøvepunkter og hvor disse skal legges. Spesielle forhold ved prøvetakingen, som valg av enkeltprøver eller blandprøver, er heller ikke omtalt i forskriftene. Prøvefrekvensen bestemmes av vannverkets størrelse (antall personer som forsynes). Hovedmålet med prøvetaking i et vannforsyningsnett er å: 1. Kunne gi et representativt bilde av vannkvaliteten som leveres til forbruker. 2. Overvåke spesifikke punkter/soner (problemområder) på nettet Prøvetakingsprogrammet må derfor inneholde følgende hovedtyper av prøvepunkter: Generelle prøvepunkter som er plassert i tilknytning til hovedtyngden av abonnentene (vannuttaket), slik at vannkvaliteten er et uttrykk for den generelle vannkvaliteten i ledningsnettet. Dette er faste prøvepunkter slik at man kan følge eventuelle endringer i vannkvalitet over lang tid Prøvepunkter i problemområder. Dette er prøvepunkter som ligger i områder der det er eksisterende eller potensielle kvalitetsproblemer Til forskjell fra vannbehandlingsanlegg er det store individuelle forskjeller mellom forsyningsnettenes utforming. Det er derfor ikke hensiktsmessig å anvise en standard plassering av prøvepunktene. For hvert forsyningsnett må det derfor samles inn informasjon som karakteriserer nettets utforming samt forsyningsområdet. Denne informasjonen må derfor bearbeides på en systematisk måte. Figur 1 viser skjematisk hovedelementene i prosedyren for valg av prøvepunkter påledningsnettet Figur 1 Trinnvis framgangsmåte ved utarbeidelse av prøvetakingsprogram Trinn 4 Trinn 3 Utarbeidelse av prøvetakingsprogram Trinn 2 Evaluering av problemområder og sårbare abonnenter Trinn 1 Kartlegging av problemområder og sårbare abonnenter. Innsamling av generell grunnlagsinformasjon

10 Figur 1 viser at prosessen deles inn i 4 trinn. En trinnvis framgangsmåte som skissert i figuren er en forutsetning for at prosedyren skal fungere. Innsamling av generell grunnlagsinformasjon Først foretas en kartlegging av aktuell grunnlagsinformasjon om nettet Tabell 6 viser en oversikt over nødvendige opplysninger som må samles inn for å etablere et tilfredsstillende grunnlag for plassering av prøvepunkter og utarbeidelse av prøveprogram. Tabell 6. Oversikt over generell bakgrunnsinformasjon for å utarbeide prøvetakingsprogram Parameter Generell bakgrunnsinformasjon om ledningsnett Nødvendige opplysninger Oversiktskart som viser følgende: hovedvannledninger og distribusjonsnett ledningsmateriale overflatebehandling (innvendig/utvendig) alder, dato for utskiftning av ledninger dimensjoner (lengder, tverrsnitt) strømningsretninger knutepunkter med definert tilknytning trykksoner / trykkforhold nærhet til avløpsledninger Høydebaseng, trykkøkningsstasjon I stadig flere kommuner kan denne informasjonen hentes ut fra det databaserte ledningskartverket. Også denne type verktøy har sin begrensning. En annen viktig kilde til informasjon er nåværende og tidligere ansatte som har sin hovedbeskjeftigelse med oppfølging/drift av distribusjonsnettet. All informasjonen legges inn på et kart i en egnet målestokk slik at hele distribusjonsnettet vises. Kartlegging av problemområder og sårbare abonnenter De kritiske punktene/sonene eller kritiske tilstander i distribusjonsnettet kartlegges/defineres. Denne kartleggingen har to hovedhensikter: 1. Avdekke problemområder, dvs. framskaffe en oversikt over kritiske punkter/soner der det foreligger en risiko for eller en indikasjon på negativ påvirkning av vannkvaliteten. Som eksempel nevnes slamproblemer som følge av korrosjon eller bakterievekst i ledningsnettet, hyppige ledningsbrudd, innsug av avløpsvann etc. 2. Kartlegge områder/punkter på ledningsnettet hvor det er tilknyttet abonnenter som er spesielt sårbare når vannkvaliteten avviker fra gjeldende kvalitetskrav. Eksempel på sårbare abonnenter er sykehus, barnehager, næringsmiddelbedrifter, etc. Tabell 7 viser en oversikt over de erfaringsmessig vanligste kritiske punkter og sårbare abonnenter i ledningsnett

11 Tabell 7. Oversikt over kritiske punkter/soner og sårbare soner i ledningsnettet Problemområde Kritiske punkter/soner (problemområder) på ledningsnett Sårbare abonnenter Kritiske punkter/soner eller tilstand Område hvor det har vært registrert eller har vært mistanke om vannbårne epidemier. Områder med dårlig ledningsnett, eller med ustabile grunnforhold (store lekkasjer, store ledningsreparasjoner, problemer med tilfrosne ledninger etc.). Områder på ledningsnettet hvor det tidligere har vært registrert eller hvor det har vært mistanke om innsug av vann utenfra. Områder hvor abonnentene klager på dårlig vannkvalitet (eks. brunt vann, lukt/smak), etc, Områder der tidligere prøvetaking har avdekket bakterievekst på nettet (høyt kimtall) Områder der man ut fra tidligere driftserfaringer kan slå fast at det akkumuleres slam eller at det opptrer spesielle korrosjonsproblemer. Endeledninger hvor man har mistanke om dårlig vannkvalitet (høy, dårlig lukt og smak). Høydebasseng eller utjevningsbassenger der det foreligger mulighet for inntrenging av forurenset vann. (eks. bassenger som er sprengt ut i fjell) Tilknytningspunkter for og lokalisering av spesielt sårbare abonnenter sykehus, sykehjem og eldresentra barnehager og skoler bedrifter som er totalt avhengig av en viss vannkvalitet, spesielt gjelder dette næringsmiddelbedrifter Opplysninger om kritiske punkter/soner på ledningsnettet vil kunne hentes fra ledningskartverket, der dette er implementert. I mange kommuner må man innhente informasjon fra en rekke ulike kilder. Det varierer om dette er nedtegnet informasjon eller muntlig informasjon hos de ansatte som er ansvarlig for drift og oppfølging av vannforsyningsnettet.

12 Evaluering av problemområder og sårbare abonnenter (Kritikalitetsanalyse) Kartleggingen vil resultere i at det avdekkes en rekke problemområder, dvs. kritiske punkter/soner hvor det foreligger en risiko for eller indikasjon på negativ påvirkning av vannkvaliteten. Videre vil det avdekkes spesielt sårbare områder/punkter på ledningsnettet hvor det er tilknyttet abonnenter som er spesielt sårbare når vannkvaliteten avviker fra det som er forutsatt. For å kunne prioritere prøvepunkter, er det nødvendig å rangere både problemområdene og de sårbare områdene/punktene etter alvorlighetsgrad. For de fleste vannverk vil ikke en slik rangering uten videre være helt enkel. Det bør derfor gjennomføres en forenklet risikoanalyse hvor man vurderer konsekvensen av en eventuell påvirkning av vannkvaliteten, samt sannsynligheten for at det skal skje en slik påvirkning. Ved rangeringen av potensielle prøvepunkter kan en FMECA-analyse (Berg,1998), (Mathiesen,1997), benyttes (FMECA: Failure Modes, Effect Criticality Analysis). Denne analysen innebærer at mulige hendelser i vannforsyningsnettet innenfor visse geografiske områder systematiseres og klassifiseres etter en bedømmelse av sannsynlighet for og konsekvens av at de inntreffer. Dette gjøres ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens, noe som gir risikofaktoren. For å kunne gjennomføre dette må det fastsettes hhv. sannsynlighets- og konsekvensklasser: Sannsynlighetsklasser Sannsynlighet for at en gitt hendelse skal finne sted må kvantifiseres. De varierer om det foreligger erfaringsdata som sier noe om hvor ofte ulike hendelser inntreffer. Normalt må vurderingen av sannsynlighet baseres på skjønn. Det foreslås her 3 sannsynlighetsklasser: Liten, middels og stor sannsynlighet. Hver sannsynlighetsklasse gis henholdsvis vekttall 1, 2 og 3. Liten sannsynlighet: 1 Middels sannsynlighet: 2 Stor sannsynlighet : 3 Konsekvensklasser basert på problemområder Konsekvensklassene vurderes ut fra virkningen av hendelsene (problemområder) og ut fra hvem hendelsen er merkbar for (sårbare abonnenter). Det foreslås her 3 konsekvensklasser: Liten, middels og stor konsekvens som gis henholdsvis vekttall 1, 2 og 3. Vurderingen må baseres på kunnskap om de lokale forholdene. Konsekvensklasser vurdert ut fra negativ innvirkning på vannkvaliteten kan inneholde følgende: Liten konsekvens (1): Ingen eller ubetydelige endringer av drikkevannskvalitet/overskridelse av minimums kvalitetskrav eller overskridelse av vannverkets egne normer for drikkevannet. Middels konsekvens (2): Ubetydelige overskridelse av helserelaterte krav, moderat overskridelse av bruksmessige/estetiske krav. Her vurderes at faren for sykdom er liten, men forverring av bruksmessig kvalitet kan være merkbar. Vannkvaliteten vil imidlertid ikke bli så mye verre enn at man kan forvente at abonnentene henter seg vann fra andre usikrede (og

13 dårligere) vannkilder. Dersom problemområdet har en bruksmessig vannkvalitet som er merkbart dårligere enn i andre deler av nettet, tilhører problemområdet konsekvensklasse 2. Stor konsekvens (3): Overskridelse av helserelaterte krav i en slik grad at det er potensiell fare for akutt sykdom, langsiktig helseskade eller angst i befolkningen for slik helseskade. Stor overskridelse av de bruksmessig/estetiske kravene, f.eks. dårlig lukt og smak på vannet, som kan føre til at abonnentene henter seg vann fra andre usikrede (og dårligere) vannkilder. Man kan også tenke seg andre vurderingsmåter, f.eks. at man beregner helsemessig og bruksmessige konsekvenser hver for seg, og gjør en ulik prioritering av helse- og bruksmessige forhold. Man kan også relatere konsekvensklassene til grenseverdier for enkelte vannkvalitetsparametre. Det kan også være aktuelt å inndele konsekvensklassene etter hvor mange mennesker som vil bli berørt av den aktuelle hendelsen. Konsekvensklasser basert på sårbare abonnenter Konsekvensklasser vurdert ut fra sårbare abonnenter kan inneholde følgende: Liten konsekvens (1): Ingen eller få sårbare abonnenter. Middels konsekvens (2): Skoler, barnehager for større barn, barnepark, bedrifter som er avhengig av vann direkte fra vannverket (og uten egne vannbehandlingsanlegg). Bedriftene gjelder de hvor de økonomiske konsekvensene kan bli store, men ikke de helsemessige. Stor konsekvens (3): Sykehus, barnehager med spebarnsavdeling, pleiehjem, eldresenter og næringsmiddelbedrifter som er avhengig av vann direkte fra vannverket (og uten egne vannbehandlingsanlegg). Bedriftene omfatter de hvor de helsemessige konsekvensene (og også de økonomiske) kan bli store. Her må antallet personer som kan berøres av dårlig vannkvalitet, evt. mangel på vann også legges til grunn for konsekvensinndelingen. Beregning av risikofaktor Risikofaktoren beregnes ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens. Risikofaktoren kan få følgende tallverdier: 1: ubetydelig risiko 2: liten risiko 3: liten/middels risiko 4: middels risiko 6: stor risiko 9: meget stor risiko For å sikre at en slik analyse utføres systematisk, benyttes et spesielt skjema. To typer skjemaer som ofte benyttes i tilsvarende risikoanalyser (FMECA- og kritikalitetsskjema), er her slått sammen til ett skjema som her er kalt FMECA/kritikalitetsskjema Tabell 8 viser et eksempel på dette til bruk for rangering av problemområder. Tabell 8 viser et eksempel på slikt skjema til bruk for rangering av områder/punkter på ledningsnettet hvor det er tilknyttet sårbare abonnenter.

14 Tabell 8 Eksempel på utfylt FMECA/kritikalitets-skjema for rangering av problemområder. Geografisk område/ lokalitet Vestveien nr. 2-6 Tangen Mulig problem/ hendelse Sannsynlighet Endeledning: høy Liten (1) Middels (2) Stor (3) Konsekvens: Innvirkning vannkvalitet Liten Midde (1) ls (2) x Stor (3) Lavt trykk: innsug av Liten (1) Middels (2) forurenset vann Stor (3) x på Risik o- fakto r 3 9 Kommentar Vannet har kontinuerlig høy, men bruk av dette er forbundet med liten risiko for brukerne. Det har tidligere forekommet innsug, og det er mistanke om vannbåren sykdom, betydelig risiko for brukerne. Tabell 9. Eksempel på utfylt FMECA/kritikalitets-skjema for rangering av områder hvor det er tilknyttet sårbare abonnenter Geografisk område/lokal itet Mulig problem Sannsy n- lighet Industriområde Vannmangel, Liten (1) Middels forurenset (2) industriva nn Stor (3) Konsekvens: Innvirkning på sårbare abonnenter Liten (1) Middel s (2) x Stor (3) Risiko - faktor 4 Kommentar Ingen helsefare, men betydelige økonomiske konsekvenser. Sykehjem Liten (1) Lavt trykk: Middels innsug av (2) forurenset vann Stor (3) x 6 Det har aldri vært mistanke om vannbåren sykdom hittil,men brukerne er meget sårbare, betydelig helserisiko.

15 Plassering av prøvepunkter på nettet Plassering av prøvepunkter for karakterisering av generell vannkvalitet Ved plassering av prøvepunktene på nettet lokaliseres først punktene som skal gi et uttrykk for den generelle vannkvaliteten. Hovedkriteriet for disse punktene er at de skal være representative for flest mulig abonnenter, eller størst mulig vannuttak. Prøvepunktene bør samordnes med annen overvåkning av ledningsnettet som f.eks. kontinuerlig trykkovervåkning eller kontinuerlig overvåkning av ledningsevne, og turbiditet. Lokaliseringen av prøvepunktene kan gjøres med utgangspunkt i simuleringer med hydrauliske modeller. I de hydrauliske modellene er ledningsnettet beskrevet ved knutepunkter, ledninger, kilder, pumper, ventiler og bassenger. Sammenlignet med det aktuelle nettet, er modellen svært forenklet. De hydrauliske modellene vil da kunne beregne: vannføring, hastighet, strømningsretning og trykktap i ledningene trykk i knutepunkter vannivå i bassenger En rekke programmer kan også beregne hydraulisk oppholdstid (eks. EPANET), samt beregne hvor stor andel av vannet som kommer fra ulike kilder (hvis distribusjonsnettet har flere vannkilder) I tillegg til de foran nevnte opplysningene må det fortsatt tas praktisk hensyn ved plassering. Det viktigste punktet her er god tilgjengelighet. De valgte prøvepunktene legges inn på et kartgrunnlag enten manuelt eller digitalt. Plassering av prøvepunkter i kritiske punkter/soner Risikofaktorene som er beregnet for problemområdene sammen med beregnede risikofaktorer for sårbare abonnenter, legges inn på kartgrunnlaget. Det er hensiktsmessig å benytte ulike symbolkoder for hhv. sårbare abonnenter og problemområder. Skjematisk er dette vist på figur 2, se neste side.

16 4 5 Problemområde Sårbar abonnent Generelt prøvepunkt Figur 2. Eksempel på inntegning av prøvepunkt, sårbare abonnenter og problemområder i et ledningsnett Figuren viser at en sårbar abonnent er lokalisert i et problemområde med en forholdsvis stor risiko for utilfredsstillende vannkvalitet. Dette er et potensielt område for lokalisering av et prøvepunkt. I tillegg er et prøvepunkt for generell vannkvalitet markert. Vurderingen kan medføre at et stort antall problemområder blir lokalisert. Ut fra de beregnede risikofaktorene må det så foretas en prioritering slik at sårbare abonnenter i problemområder blir dekket. Generelle anvisninger for hvor mange prøvepunkter som skal benyttes er vanskelig å gi. Det er imidlertid viktig at det foretas en separat vurdering for hvert enkelt punkt. Oppsummering Prøvetaking og oppfølging av drikkevannsanlegg krever en stor innsats både økonomisk i form av analysetjenester og av arbeidsinnsats av driftspersonellet på ulike nivåer. Det er da svært viktig at det legges ned et grundig arbeide som kan sikre at informasjonen som framskaffes ved denne aktiviteten har størst mulig utsagnskraft og gjenspeiler de faktiske forholdene. Plassering av prøvepunkter og punkter som skal inspiseres med forutbestemte intervaller, krever derfor at det gjøres en systematisk kartlegging av flest mulig kritiske faktorer/områder i vannforsyningssystemet. Dette arbeidet bør innpasses i vannverkets kvalitetssystem. Ved å gjennomføre årlige internrevisjoner vil det da være mulig å kontrollere om for eksempel prøvetakingspunktene som benyttes er like relevante som den gangen de ble plassert.

17 Litteratur 1. Berg, A. M. (1998): Informasjon om metodikk for risikoanalyser. Erfaringer fra Tromsø kommune. 2. Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m, Sosial og helsedepartementet, Oslo, Mathiesen, B. (1997): Presentasjon av Tromsø kommunes beredskapsplan for vannforsyning. NORVAR-dagene i Trondheim september Ræstad, C. : Mal for søknad om godkjenning av vannverk, NORVAR Prosjektrapport 63/1995, Hamar, Storhaug, R., Weideborg, M.: System for valg av prøvepunkter på drikkevannsanlegg og ledningsnett, Aquateam rapport 99030, Oslo, Warmbo Brørs, G.C : Godkjenningsskjema for vannverk, Næringsmiddelkontrollen i Namdal.

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Seksjonssjef Ola Krogstad Mattilsynet DK for Romsdal Krav regelverk knyttet til ledningsnett Drikkevannsforskriften

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift

Ny drikkevannsforskrift Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Forskrift om vannforsyning og drikkevann, BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan

Detaljer

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse DIHVA Workshop om ledningsnett Onsdag 18. april 2018 Anna Walde, VA-etaten, Bergen kommune 1 Hvordan sikre trygt drikkevann? Drikkevannsforskriften: 6.

Detaljer

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord BODØ Labora AS Visjon: Viktig for folk og næring i nord Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord Verdier: Kompetent, pålitelig hjelpsom og TETT PÅ Farekartlegging

Detaljer

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann. Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann. Jørn Weidemann Seniorinspektør /Fagrådgiver drikkevann Mattilsynet region Sør og Vest, Avd. Agder Hva er Mattilsynet Mattilsynet er

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift 1 Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Hovedtrekk i forslaget Funksjonsbeskrivelse Hva kreves egentlig? De reelle kravene løftet ned i veiledningsmateriale

Detaljer

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Drift av ledningsnett Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Utfordringen Krav til drift av ledningsnett Hvorfor er det viktig å sette fokus på ledningsnett Inspeksjon av kritiske

Detaljer

Tlf oo Fax

Tlf oo Fax Rissa kommune unalteknikk Eveien 13.7100 RISSA Tlf.73 527oo Fax.73852199 l 'fsllff.t f.: Lr'I \A.IlAI lkll: Prøvetakingsplan Side (5) Date!" Ref. L TTS i 'i " ' 10.12 KCH :?MUNE IAF Arkivreff l t v. MA;.

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann Folkemøte Vannvåg Forurenset drikkevann Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Historikk 30.11.10 - Kart som viser traseene for linja til Fakken. 13.1.11 Tilbakemelding

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Rapport fra Mattilsynet Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Sandnes, november 2007 1 Innledning Kvalitetskravene til vannverk er gitt i

Detaljer

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf VÅGSØY KOMMUNE Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf. 57 85 50 50 Serviceerklæringen gjelder for abonnenter som er tilknyttet Vågsøy kommunes vann- og avløpssystem og gjelder tjenestene vannforsyning og avløp.

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling TekTips Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling Av Sandy McCarley, Bergen Vann kf Innledning Systematisk ledningsrengjøring er et viktig tiltak for å forbedre vannkvalitet i ledningsnettet og forebygge

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny Driftsassistansen i Østfold IKS Drikkevannsforskriften - Ny 01.01.2017 «NY» Drikkevannsforskrift fra 01.01.2017 Større fokus på Reservevann og Nødvann, samt krisevann. Råvannskilden: Beskyttelse, risikovurdering.

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

DIHVA Konferanse 21. november 2018

DIHVA Konferanse 21. november 2018 DIHVA Konferanse 21. november 2018 Synspunkt fra myndighetene. Tolkning av krav og praktisering av bestemmelser i drikkevannsforskriften og veiledning til denne. Utvalgte tema Victor Horvath Førsteinspektør

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Utkast til ny drikkevannsforskrift Utkast til ny drikkevannsforskrift Fagsamling for presentasjon (og evt. felles høringsuttalelse) Driftsassistansene i Telemark og Aust-Agder Vrådal, 31.03.2016 Program for dagen Orientering om ny forskrift

Detaljer

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Forslag til ny drikkevannsforskrift Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Protocol on Water and Health 17. juni 1999 adequate supplies of wholesome drinking water adequate sanitation of

Detaljer

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21 HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Godkjenning kommunale vannverk

Godkjenning kommunale vannverk Godkjenning kommunale vannverk Nordland fylkeskommune Driftsassistanse VA i Nordre Nordland www.nfk.no/driftsassistanse Drikkevannsforskriften Kapittel 3. Godkjennings- og meldingsbestemmelser 8. Godkjenning

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region

Detaljer

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i

Detaljer

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har

Detaljer

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Norsk Vannforening 20. mars 2007 Odd Atle Tveit Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Jeg vil snakke om Bakgrunn/ motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Forklaring på vannprøvene

Forklaring på vannprøvene Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man

Detaljer

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk

Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett 2012 Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk Kravpunktene gjennomgås her i den rekkefølgen de sto i kravpunktmalen. Transportsystemets

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann

Prøvetaking av drikkevann Åge Molversmyr Prøvetaking av drikkevann Drikkevann hva omfatter dette? Drinking water (potable water) water of a quality suitable for drinking purposes [ISO 6107-1:2004] Senere bruk i ISO-standarder:

Detaljer

Drikkevannsforskriften

Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften Veileder av 31.05.17 av 01.01.17 Viva s tilnærming Per Ole Brubak Drikkevannsforskriften Viva tilnærming 1 Vår visjon og verdier Vi etterlever vår visjon og verdier i alle ledd Viva

Detaljer

VA-DAGENE I MIDT-NORGE 2016 SPYLING HELL AV KNUT FREDRIK ODLO NORCONSULT AS

VA-DAGENE I MIDT-NORGE 2016 SPYLING HELL AV KNUT FREDRIK ODLO NORCONSULT AS VA-DAGENE I MIDT-NORGE 2016 SPYLING 27.10.16 HELL AV KNUT FREDRIK ODLO NORCONSULT AS HVA VI SKAL INN PÅ: Hva skaper misfarging og partikler i vannledningsnett Parametere og enkle målinger av eventuelle

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

Drikkevannsforskriften

Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften Wenche Fonahn Seminar Vannforeningen 11. mai 2016 Hovedtrekk Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser som samlet sett kan bidra til en svekkelse av de nødvendige barrierekrav for

Detaljer

Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen

Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen 1. Krav og veiledninger: Drikkevannsforskriften: Helsemessig trygt drikkevann Veiledning: VA-miljøblad Nr. 40 Rutiner ved reparasjon av vannledningsnett

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Søk plangodkjenning for nytt/endret vannbehandlingsanlegg

Søk plangodkjenning for nytt/endret vannbehandlingsanlegg Skjematjenestene Page 1 of 5 Utfylt av: FREDRIK BOYE ORDING (for Rissa kommune - Teknisk /vedlikehold) Adresse: Rissa kommune - Teknisk /vedlikehold, Rådhusveien 13 7100 RISSA Søk plangodkjenning for nytt/endret

Detaljer

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

RINGERIKE VANNVERK KILEMOEN

RINGERIKE VANNVERK KILEMOEN RINGERIKE VANNVERK KILEMOEN Presentasjon i Formannskapet 11.mars 2014. Ringerike vannverk kilemoen Tjorputten Dødisgropa Ringerike vannverk kilemoen Fakta om vannverket Største vannverket i Ringerike

Detaljer

Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger.

Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Norsk Vannforening, 7.12.2015 Agenda: 1. Risikosituasjoner generelt og utfordringer

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Fagtreff, Norsk vannforening, 21.09.09 Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? 1. Anskaffelsesstrategi 2. Prosjektgjennomføringsformer 3. Krav i forespørsel/kontrakt 4. Oppfølging i garantiperioden

Detaljer

Praktisk bruk av vannprøver

Praktisk bruk av vannprøver Praktisk bruk av vannprøver VA-dagane på Vestlandet 2015, DIHVA Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Krav til prøvetaking Drikkevannsforskriften (dvf): 10 Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Vannforsyning Vann er grunnlaget for alt liv og er livsviktig for alt levende liv. Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og vannforsyning er en infrastruktur

Detaljer

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET

Detaljer

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT HVA BETYR NY FORSKRIFT I PRAKSIS? FORSETH TORE MATTILSYNET MIDT AVDELING GAULDAL GARDERMOEN 24.10.2017 LEDETRÅDER HVORFOR NY FORSKRIFT?

Detaljer

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane Helse- og omsorgsdepartementet Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane Stig Atle Vange Rammevilkår for vannbransjen, Bergen, 22.3.2017 Tema som vil bli omtala Kva betyr funksjonelt formulerte

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å: 1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste

Detaljer

Skjema for høringsinnspill

Skjema for høringsinnspill Sammen for vannet Høringsdokument 1: Planprogram for regional vannforvaltingsplan 2022-2027 vannregion Glomma og Planprogram for regional vannforvaltingsplan 2022-2027 i de norske delene av vannregion

Detaljer