Asak i Sørum kommune, Risiko- og sårbarhetsanalyse ifm detaljregulering.

Transkript

1 Planområdets beliggenhet i Sørum kommune, illustrert med rød ellipse. Asak i Sørum kommune, Risiko- og sårbarhetsanalyse ifm detaljregulering.

2 Asak i Sørum kommune, Risiko- og sårbarhetsanalyse ifm detaljregulering. Utgivelsesdato 4. juni 2013 Saksbehandler Geir Sandberg Kontrollert av Øystein Gjessing Karlsen Godkjent av Finn B. Christensen Signaturer Status Endelig rapport Rapport nr. 1 Oppdragsgiver Norsk Gjenvinning Entreprenør AS Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: * E-post: post@hjellnesconsult.no

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE INNLEDNING METODE KORT SITUASJONSBESKRIVELSE GJENNOMFØRT ANALYSE Kriterier for analysen Relevante forhold for dette planarbeidet Stein- og jordras, steinnedfall (1.1) Kvikkleireras, løsmasseskred (1.2) Snø-, sørpe og isras (1.3) Flom (1.4) Overvann (1.5) Fornminne (2.4) Kulturmiljøer, kulturminner (2.6) Akutt forurensning (5.4) Støv, støy og lukt (5.5) Utslipp fra trafikk (5.6) Trafikkulykker (7.4) Arbeidsulykker (7.5) ROS-ANALYSE TABELL Side 3 av 23

4 INNLEDNING Norsk Gjenvinning Entreprenør AS (tidligere Veolia Miljø Entreprenør AS) har fått i oppdrag av grunneierne Kirkeby, Hoel, Sandmo og Rotnebo, å utføre omlegging av eksisterende fylkesvei samt terrengarrondering av området langs vestsiden av Asakvegen, Fv Norsk Gjenvinning Entreprenør har engasjert som plankonsulent. Som en del av planarbeidet skal det også gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse. Formålet med planarbeidet er todelt. Fylkesvei 256, Asakvegen, ønskes lagt om, og terrenget innenfor størstedelen av planområdet høydejustert gjennom oppfylling, slik at stedlig dyrket mark oppnår en bedre arrondering. Dagens trasé for fylkesvei 256, Asakvegen, går i gjennom flere gårdstun og oppfattes av beboere som en stor belastning. Ved å flytte traseen mot vest vil det kunne resultere i betydelige, positive konsekvenser for trafikksikkerhet, samt støy og luftforurensning for berørte beboere. I tillegg vil det resultere i en generelt forbedret veistandard og trafikkfunksjonalitet i området, med blant annet et sterkt redusert antall avkjørsler. I forbindelse med bygg og anleggstiltak, er det et generelt behov for permanent lagring av inerte masser. Ved å kombinere masseoppfyllingen med opparbeidelse av ny vei, vil det være mulig å finansiere tiltaket uten offentlige bidrag. Med inerte masser forstås masser innenfor normverdiene angitt i forurensningsforskriften. Side 4 av 23

5 1 METODE En risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne potensielt tap (risiko) gjennom kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. Risiko er muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper; - Et mål for verdi (konsekvens) - Et mål for sannsynlighet Sårbarhet er en manglende evne til å tåle påkjenninger og avvik som kan føre til skade. Fremgangsmåten for ROS-analysen har vært å: 1. definere hvilke farekategorier analysen skal ta for seg. Farekategoriene er klassifisert i relevante og ikke relevante i forhold til foreslått plan. 2. vurdere eventuelle uønskede hendelser og forhold som kan oppstå ved hver farekategori. 3. vurdere sannsynligheten for at uønskede hendelser og forhold inntreffer og hvilke konsekvenser de kan få for mennesker, miljø og samfunn. Resultatet av ROS-analysen vil inngå som et grunnlag for det videre arbeidet med utforming av detaljreguleringsplanen. Analysen er gjennomført i henhold til anbefalinger fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 og i henhold til standard prosedyre for risiko- og sårbarhetsanalyser. Det er benyttet en egen sjekkliste, hvor mulige uønskede hendelser er gruppert i følgende hovedemner: Flom, erosjon, is/snø og vind Utsatte natur- og kulturområder Risikofylt industri/virksomhet Strategiske virksomheter Forurensningskilder Spesielle områder Andre uønskede forhold Det er kun gjort vurderinger av forhold eller tema som ansees som relevante. 1 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utgave desember 2011) Side 5 av 23

6 Vurdering av sannsynlighet av uønskede hendelser er delt inn i: Sannsynlighet Beskrivelse 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 50 år. 2. Mindre sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3. Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4. Meget sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år. Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt inn i: Konsekvens Mennesker Ytre miljø 1. Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader. 2. En viss fare Få eller små personskader. Mindre skader, lokale skader. 3. Kritisk Alvorlig personskader. Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. 4. Farlig Alvorlige skader/ en død. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år. 5. Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. Risikoprofil for kombinasjoner av sannsynlighet og konsekvens er vist i tabell 1. Tabell 1: Risikoprofil Konsekvens Sannsynlighet 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Lav Middels Høy Akseptabel risiko. Avbøtende tiltak er ikke nødvendig. Risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Side 6 av 23

7 2 KORT SITUASJONSBESKRIVELSE Planområdet er 334,7 daa stort. Utstrekning og plassering er vist i figur 2 (bakerst i rapporten) og figur 1 under. Mot øst følger planavgrensningen eksisterende fylkesvei 256. Mot vest er grensen trukket langs dalsiden. For denne utredningen er det vurdert at influensområdet er sammenfallende med grensene for de seks berørte jordbrukseiendommene Gnr./Bnr. 55/1, 55/2, 56/1, 56/2, 56/4 og 57/1, samt nåværende veiareal som omdisponeres til jordbruksformål. Dette området består i all hovedsak av landbrukseiendommer med tilhørende gårdstun Flyfoto av området samt markslagskart, viser at området i hovedsak er et landbruksområde. Landskapet på stedet kjennetegnes av ravineformasjoner, med til dels store høydeforskjeller. Majoriteten av landbruksarealet er dyrket mark. Sør i planområdet er et område allerede delvis terreng-arrondert (med grunnlag i tidligere vedtatt tillatelse for oppfylling). Dette området ligger i dag brakk. Det er i tillegg noe areal som ligger brakk på grunn av dårlige driftsforhold, som for eksempel vanskelig terreng. Gjennom planområdet renner Asakbekken, som i dag er lagt i rør. Figur 1 viser planområdets plassering i Sørum kommune. Figur 1. Bearbeidet kartgrunnlag fra gulesider.no Planområdets plassering illustrert med rød ring. Hensikten med planen Formålet med planarbeidet er todelt. Fylkesvei 256, Asakvegen, ønskes lagt om, og terrenget innenfor størstedelen av planområdet høydejustert gjennom oppfylling, slik at stedlig dyrket mark oppnår en bedre arrondering. Dagens trasé for fylkesvei 256, Asakvegen, går gjennom flere gårdstun og oppfattes av beboere som en stor belastning. Side 7 av 23

8 Ved å flytte traseen mot vest vil det kunne resultere i betydelige, positive konsekvenser for trafikksikkerhet, samt støy og luftforurensning for berørte beboere. I tillegg vil det resultere i en generelt forbedret veistandard og trafikkfunksjonalitet i området, med blant annet et sterkt redusert antall avkjørsler forbindelse. Tiltaket legger til rette for etablering av gang. og sykkelvei i området. I bygg og anleggstiltak er det et generelt behov for permanent lagring av inerte masser. Ved å kombinere masseoppfyllingen med opparbeidelse av ny vei vil det være mulig å finansiere tiltaket uten offentlige bidrag. Med inerte masser forstås masser innenfor normverdiene angitt i forurensningsforskriften. Landformer og vann Terrengformen innenfor planområdet er en om lag 1200 meter lang nord-sørgående dalformasjon som drenerer sørover mot Rømua, en sideelv til Glomma. Dalen har opprinnelig vært en ravinedal der bekken som følge av kultiveringstiltak innen landbruket er lagt i rør. Det opprinnelige terrenget i dalen har blitt bakkeplanert i flere runder i årene etter andre verdenskrig, slik at dalsidene i dag er relativt og utviklet til fulldyrket og relativt lettbrukt maskinjord for jordbruk. Et markant terrengelement innenfor planområdet er også høydedraget øst i planområdet, der dagens fylkesvei forløper gjennom eller nært inntil fire gårdstun. Laveste punkt finner vi lengst sør i planområdet, der høyden over havet er 115 meter. Det høyeste partiet ligger lengst i nord der høyden over havet strekker seg opp til 162 meter Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Med unntak av hager i tilknytning til berørte gårdsanlegg og sidearealer langs veianlegg, består vegetasjonsdekket innenfor planområdet nesten utelukkende av dyrket mark. Arealbruk og bosetning Med unntak av arealene som er tatt i bruk til veianlegg, gårdsanlegg og bebyggelse, er praktisk talt alt arealet innenfor planområdet oppdyrket og tatt i bruk til jordbruksdrift. Innen området finner vi fire gårdstun i tillegg til to mer frittliggende eneboliger. På flere av gårdstunene er det reist mer enn en boenhet. Veistruktur Øst i planområdet ligger dagens Fv Veien har i følge Nasjonal vegdatabank en ÅDT på om lag Generell fartsgrense langs Asakvegen er 80 km/t, men fartsgrensen er hovedsakelig 50 km/t innenfor planområdet. Veien forløper gjennom eller nært fire gårdstun i tillegg til to eneboliger, som er mye av grunnen til at planarbeidet inkluderer forslag om at veien legges utenom gårdstunene. Kulturlandskap Utredningsområdet er å betrakte som et kulturlandskap i den forstand at området inneholder bebygde elementer og store oppdyrkede arealer. Gårdstunene med tilhørende gårdsbygninger og omkringliggende dyrket mark vitner om at området har vært benyttet til bosetning og jordbruksdrift i lang tid. Gårdstunene i tilknytning til planområdet fremstår som sentrale elementer i kulturlandskapet, og ligger plassert på rad og rekke langs toppen av åsryggformasjonen øst i planområdet. De oppdyrkede arealene bærer i noe grad preg av å være bearbeidet gjennom bakkeplanering, og har i dag i mange tilfeller en bratt, men ellers velfungerende arrondering tilpasset moderne landbruk. Eiendomsgrensene mellom de enkelte landbrukseiendommene er i stor grad øst-vestgående, og trer relativt tydelig fram i landskapet i sommerhalvåret Romlig-estetiske forhold Utredningsområdet er en del av et åpent, lett bølgende storskalalandskap der jordbruksområder med spredt bebyggelse og skogpartier opptrer i en mosaikkpreget struktur. Romlig-visuelt er overgangen mellom ulike landskapsrom forholdsvis glidende, noe som gjør at planområdet har en nokså åpen visuell avgrensning. Dalformasjonen er den viktigste overordnede terrengformen i tillegg til det bebygde åsdraget øst i planområdet, der gårdsanleggene ligger på rad og rekke langs eksisterende fylkesvei. Side 8 av 23

9 Geotekniske forhold Løvlien Georåd AS er bedt om å utføre grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger i forbindelse med ny vegtrasè. Utførte grunnundersøkelser viser at løsmassene består av ca. 3 m tørrskorpeleire over middels fast- til fast leire. Dybde til berg varierer mellom ca. 8,5 m 15,5 m. Utfyllingen av ravinen skal utføres iht. rapport «Asakveien, Sørum. Oppfylling av ravine Løvlien Georåd AS, brevrapport nr. 1, datert ». Ny veg skal hovedsakelig ligge over utfylt område. Et lite parti skal ligge i skjæring på stedlige masser. Overbygningen dimensjoneres ut ifra en udrenert skjærfasthet, su D > 50 kpa i leiren (cu i Håndbok 018) og meget telefarlige masser (T4). Med fyllingshøyder på opptil m, forventes totalsetninger i størrelsesorden 0,5 0,7 m. Det må forventes noe differansesetninger på tvers av vegen langs den delen av nytrasé som blir liggende over gjenfylt skråning. I søndre del av området vil dette trolig ikke være et problem med en byggetid på 6 7 år. I nordre del, som blir utfylt sist, bør det forøvrig påregnes reasfaltering etter noen år. Side 9 av 23

10 3 GJENNOMFØRT ANALYSE 3.1 Kriterier for analysen En ROS-analyse for en reguleringsplan skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til tiltenkt formål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging (jfr. plan- og bygningsloven 4-3). Gjennom arbeidet tas det sikte på å avdekke farer, vurdere alvorlighetsgraden, samt foreslå tiltak for å redusere risikoen for at uønskede hendelser inntreffer. Tabellen i kapittel 4 danner grunnlaget for analysearbeidet. Tabellen er en sjekkliste der lokale og samfunnsmessige risikoforhold er gjennomgått, og man har i forhold til tiltaket/planen skilt farekategoriene i relevante og ikke relevante forhold. Ikke relevante forhold er i tabellen markert med grå tone og ikke kommentert videre. De forhold som er vurdert å være relevante for planarbeidet, er nærmere omtalt i avsnitt 3.2. Analysen har vurdert eventuelle konsekvenser av hendelser og farekategorier ut fra følgende hovedkriterier: Liv/helse Materielle verdier/økonomiske verdier Miljø Samfunnsviktige funksjoner 3.2 Relevante forhold for dette planarbeidet I det følgende er farekategorier og hendelser som gjennom analysen er identifisert som relevante i forhold til det aktuelle planforslaget kommentert og konkludert (nr. i parentes er de aktuelle nr. i ROS analysetabellen i kapittel 4) Stein- og jordras, steinnedfall (1.1) Geoteknisk rapport konkluderer med at «Totalstabiliteten vurderes som tilfredsstillende ut ifra utførte stabilitetsberegninger». Det må forventes noe differansesetninger på tvers av vegprofilet for den delen av vegen som blir liggende over dagens skråning. I den søndre delen vil dette trolig ikke være et problem. Forventet byggetid er estimert til 7 år. For den øverste delen som blir oppfylt sist, bør det for øvrig påregnes reasfaltering etter noen år. Akseptabel risiko, men avbøtende tiltak bør vurderes. Side 10 av 23

11 Avbøtende tiltak Som avbøtende tiltak er det i reguleringsbestemmelsene 6.4 satt krav til hvordan oppfyllingen kan skje. Krav til oppfyllingen: Fyllingskanter skal ikke være brattere en 1:3 Hvert lag skal ikke være tykkere enn 4 meter. Avstanden mellom 2 fyllingskanter skal ikke være mindre enn 30 meter Dette forholdet er utdypet i rapport fra Løvlien Georåd datert For å forhindre adgang for dyr og mennesker skal området sikres med godt synlig sikringsgjerde Kvikkleireras, løsmasseskred (1.2) Geoteknisk rapport konkluderer med at det under torva er tørrskorpeleire ned til ca. 3 m u/ terreng. Videre middels fast til fast leire over berg. Enkelte sonderinger indikerer et tynt lag (ca. 1 m mektighet) med friksjonsmasser over berg, dette antas å være morene. Dybde til berg varierer fra ca. 8,5 m til 15,5 m. Det er ikke påvist kvikkleire innenfor planområdet iht. geoteknisk rapport. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det er kvikkleiresoner med høy og middels faregrad i nærheten av planområdet iht. beredskapsstaben. På tvers av ravinen vil fyllingen virke stabiliserende og stabiliteten er derfor tilfredsstillende. Akseptabel risiko, avbøtende tiltak er ikke nødvendig Snø-, sørpe og isras (1.3) Relevant ved skrånende terreng, men sannsynligheten for snøras og isras anses å være liten og med små konsekvenser dersom det skulle skje. Akseptabel risiko, avbøtende tiltak er ikke nødvendig Flom (1.4) Vurderes som svært lite sannsynlig, og eventuelt kun ifm. ekstremnedbør. Asakbekken er som følge av kultiveringstiltak innen landbruket lagt i rør. Akseptabel risiko, avbøtende tiltak er ikke nødvendig Overvann (1.5) Erosjon ved kraftig nedbør i anleggsfasen vurderes som svært sannsynlig. Akseptabel risiko, men avbøtende tiltak bør vurderes. Side 11 av 23

12 Avbøtende tiltak Det skal etableres sedimenteringsbasseng Fornminne (2.4) Det er ingen registrerte forminner innenfor området og det kreves ikke arkeologiske søk i området i henhold til fylkeskommunen. Dersom man under arbeid i området oppdager et fornminne, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører forminnet eller dets sikringssone på fem meter, og Akershus fylkeskommune skal straks varsles. Akseptabel risiko, avbøtende tiltak er ikke nødvendig Kulturmiljøer, kulturminner (2.6) Riksantikvarens kartdatabase på nett, kulturminnesok.no, er det ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Det er registrert 2 kulturminner rett øst for Asakvegen, samt ett kulturminne rett vest for planområdet. Akseptabel risiko, avbøtende tiltak er ikke nødvendig Akutt forurensning (5.4) Hovedsakelig deponering av inerte masser. Med inerte masser forstås masser innenfor normverdiene angitt i forurensningsforskriften. Det foreligger ingen kjent utnyttelse av grunnvannet, verken som drikkevann eller som vanningsvann. Det er utarbeidet «Generelle vilkår for mottak, kontroll og drift av betong- og gravemasser» som skal følges. En storskala oppfylling med løsmasser i den øvre av delen av nedbørsfeltet medfører miljøutfordringer i form av avrenning fra massene. Dette gjelder i hovedsak finstoff (nedslamming), samt vannløste, potensielt forurensende komponenter som olje og metaller. Massene skal i dette prosjektet tilfredsstille kravene til inerte masser slik disse er definert i avfallsforskriften. Denne type masser vil normalt ikke gi avrenning av miljøfarlige stoffer. Akseptabel risiko, men avbøtende tiltak bør vurderes. Avbøtende tiltak Alle leveranser av masser skal før levering være forhåndsgodkjent og innenfor de grenseverdier som fremgår av tillatelsen. Avrenningen fra det oppfylte området vil følge dalen og skal etter planene passere en sedimenteringsdam før den munner ut i Asakbekken. Det er utarbeidet «Kontroll- og overvåkningsprogram for driftsfasen (MOP)» som skal følges. Ved overskridelser av gitte konsentrasjoner i avrenningsvannet skal det settes inn rensetiltak ut over sedimentasjonsbassenget. Et aktuelt tiltak vil være å installere et sandfilter og eventuelt et kullfilter etter sedimentasjonsbassenget. Det er satt rekkefølgekrav i bestemmelsene 8.1 om at sedimentasjonsbasseng skal være opparbeidet før deponiet kan benyttes. Side 12 av 23

13 3.2.9 Støv, støy og lukt (5.5) I vilkår gitt i Miljø- og utviklingsutvalgets sak 38/12 skal det levers maks 37 lass per dag, kun hverdager i arbeidstiden mellom 0700 og Oppfylte masser vurderes ikke å avgi lukt. Akseptabel risiko, men avbøtende tiltak bør vurderes. Avbøtende tiltak Oppfyllingen kan være støvdannende og bør derfor skje med fukting av materialet på tørre dager. Masseoppfylling og planering skal kun utføres på hverdager mellom kl og Avbøtende tiltak for støv og støy er beskrevet i «Generelle vilkår for mottak, kontroll og drift av betong- og gravemasser». Krav medtas i reguleringsbestemmelsens Utslipp fra trafikk (5.6) En omlegging av Asakvegen innenfor planområdet vil føre til en økning av totaltrafikken til/fra massedeponiet med maks 86 kjøretøyer per dag på hverdager (YDT) mellom 07 og 18. Totalt utgjør økningen en trafikkvekst på ca. 5,4 % (ÅDT) på Asakvegen på strekningen fra Haldenvegen til inn/utkjøringen til deponiet sammenlignet med dagens situasjon. Disse utslippsøkninger er liten. Akseptabel risiko, avbøtende tiltak er ikke nødvendig Trafikkulykker (7.4) Det forventes en beskjeden trafikkøkning i Asakvegen når tiltaket står ferdig, men det antas at økningen i hovedsak er uavhengig av tiltaket i seg selv. Akseptabel risiko, avbøtende tiltak er ikke nødvendig. Det henvises generelt til utført «Trafikkvurdering Asakvegen» (eget notat). En flytting av traseen for Asakvegen vil medføre en økt vegstandard. Videre legger tiltaket til rette for etablering av gang- og sykkelvei i området. Dette vil bidra til positive konsekvenser for trafikksikkerheten Arbeidsulykker (7.5) Det kan skje trafikkulykker under arbeidet med terrengarronderingen spesielt ved utkjøring og innkjøring til deponiet. Det kan oppstå farlige situasjoner ved at uvedkommende kommer i veien for anleggsmaskinene. En omlegging av Asakvegen innenfor planområdet vil fører til en økning av totaltrafikken til/fra massedeponiet med maks 86 kjøretøyer per dag på hverdager (YDT) mellom 07 og 18. Totalt utgjør økningen en trafikkvekst på ca. 5,4 % (Ådt) på Asakvegen på strekningen fra Haldenvegen til inn/utkjøringen til deponiet sammenlignet med dagens situasjon. Akseptabel risiko, men avbøtende tiltak bør vurderes. Side 13 av 23

14 Avbøtende tiltak Det sikres at det etableres separate inn og utkjøringer til deponiet, se reguleringsbestemmelsens 8.4. Adkomstene inn og ut til anlegges vinkelrett på Asakvegen. Frisikten for adkomstene skal tilfredsstilles krav i Håndbok 017. Det skal anlegges bom ved inn/utkjøringen som skal være stengt utenfor åpningstiden. Hastigheten vurderes redusert til 50 km/t ca. 100 meter før innkjøringen. Beskjæring/fjerning av vegetasjon i krysset Asakvegen x Haldenvegen og ved adkomsten inn til deponiet skal vurderes. For hindre skader ved at uvedkommende tar seg inn på området settes det krav til sikringsgjerde. Side 14 av 23

15 4 ROS-ANALYSE TABELL Nr. Farekategori Mulige hendelser/forhold Vurderinger S K R /avbøtende tiltak 1 Flom, erosjon, is/snø og vind 1.1 Stein- og jordras, steinnedfall. - Setningsskader på ny veg. - Personer som utsettes for jordog steinnedfall. 1.2 Kvikkleireras, løsmasseskred. - I områder med kvikkleire vil endringer i massebalansen kunne føre til fare for skred. - Personer som begraves i masser. - Geoteknisk rapport konkluderer med at «Totalstabiliteten vurderes som tilfredsstillende ut ifra utførte stabilitetsberegninger». - Det må forventes noe differansesetninger på tvers av vegprofilet for den delen av vegen som blir liggende over dagens skråning. I den søndre delen vil trolig dette ikke være et problem med en antatt byggetid på 6 7 år. For den øverste delen som blir oppfylt sist, bør det for øvrig påregnes reasfaltering etter noen år. - Geoteknisk rapport konkluderer med at under torva er det tørrskorpeleire ned til ca. 3 m u/ terreng. Videre middels fast til fast leire over berg. Enkelte sonderinger indikerer et tynt lag (ca. 1 m mektighet) med friksjonsmasser over berg, dette antas å være morene. Dybde til berg varierer fra ca. 8,5 m til 15,5 m Midlertidige graveskråninger etableres med helning 1:1,5 i inntil 4 m høyde. - Permanente graveskråninger etableres med helning 1:2,5 eller slakere. - Graveskråninger/skjæringer med høyde over 4 m skal vurderes spesielt av geoteknisk rådgiver. - Oppfyllingen av oppfyllingsområdet skal foregå på en måte som ivaretar stabiliteten i massene, forebygge utglidninger, redusere fremtidige setnings problemer og tilpasse strukturen i det tilstøtende landskapet. Er beskrevet i «Generelle vilkår for mottak, kontroll og drift av betong- og gravemasser». - For å forhindre adgang for dyr og mennesker skal området sikres med godt synlig sikringsgjerde Det er ikke registrert kvikkleire innenfor planområdet iht. geoteknisk rapport (det gjøres imidlertid oppmerksom på at det er kvikkleiresoner med høy og middels faregrad i nærheten av planområdet iht. beredskapsstaben). - På tvers av ravinen vil fyllingen virke stabiliserende og stabiliteten er derfor tilfredsstillende. Side 15 av 23

16 Nr. Farekategori Mulige hendelser/forhold Vurderinger S K R /avbøtende tiltak 1.3 Snø-, sørpe og isras. - Relevant ved skrånende terreng. - Lite sannsynlig Ingen. 1.4 Flom. - Erosjon i forbindelse med flom. - Flom/overvann med snø og issmelting. - Erosjon i ved kraftig nedbør i anleggsfasen. - Vurderes som svært lite sannsynlig, og eventuelt kun ifm. ekstremnedbør Ingen. - Asakbekken er som følge av kultiveringstiltak innen landbruket lagt i rør. - - Vurderes som svært sannsynlig Det skal etableres sedimenteringsbasseng. 1.5 Overvann. - Erosjon ved kraftig nedbør i anleggsfasen. 1.6 Tidevannsflom (springflo, - - Ikke relevant. - flodbølge). 1.7 Vindutsatt område (storm, - - Ikke relevant. - orkan, tornado etc.). 1.8 Stort snøfall. - Ingen relevante hendelser. - Ikke relevant. 1.9 Tørke (spes mht. husdyr/ jordbruk). 2 Utsatte natur- og kulturområder - - Ikke relevant. 2.1 Flora og fauna. - - Ikke relevant Verneområder (LNF-omr., turveier, etc) 2.3 Vassdragsområde (nedbørsfelt, elv, sjø) 2.4 Fornminne (Gjenstander, ruiner etc.). 2.5 Spesielle bygningsmessige konstruksjoner (broer, veier etc.). - - Ikke relevant Ikke relevant Det er ingen registrerte forminner innenfor området og det kreves ikke arkeologiske søk i området. - - Ikke relevant Dersom man under arbeid i området oppdager et fornminne, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører forminnet eller dets sikringssone på fem meter og Akershus fylkeskommune skal straks varsles. Side 16 av 23

17 Nr. Farekategori Mulige hendelser/forhold Vurderinger S K R /avbøtende tiltak 2.6 Kulturmiljøer, kulturminner. - Kulturmiljøer eller kulturminner som ødelegges. 2.7 Nasjonalparker, landskapsvernområder. - I Riksantikvarens kartdatabase på nett, kulturminnesok.no, er det ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Det er registrert 2 kulturminner rett øst for Asakvegen, samt ett kulturminne rett vest for planområdet Ingen. - - Ikke relevant Naturreservat, naturminne. - - Ikke relevant Idretts- og lekeområder. - - Ikke relevant Parkområde, friluftsaktiviteter og rekreasjon. - - Ikke relevant. - 3 Risikofylt industri/virksomhet 3.1 Kjemikalie- og - - Ikke relevant. - eksplosjonsindustri. 3.2 Olje- og gassindustri - - Ikke relevant. - (Prosessanlegg og rørsystem). 3.3 Radioaktiv virksomhet og - - Ikke relevant. - industri. 3.4 Avfallsanlegg. - - Ikke relevant Elforsyningsområde. - - Ikke relevant. - 4 Strategiske virksomheter 4.1 Viktige veier, broer - - Ikke relevant. (knutepunkt). 4.2 Havner, kaianlegg, utskipning. - - Ikke relevant. 4.3 Jernbane, flyplasser. - - Ikke relevant. Side 17 av 23

18 Nr. Farekategori Mulige hendelser/forhold Vurderinger S K R /avbøtende tiltak 4.4 Sykehus, sykehjem, kirke. - - Ikke relevant. 4.5 Brann, politi, sivilforsvarsleir. - - Ikke relevant. 4.6 Vannverk, vannledning. - - Ikke relevant. 4.7 Adm. bygg (krisebygg). - - Ikke relevant. 4.8 Forsvarsøvingsområde. - - Ikke relevant. 4.9 Tilfluktsrom. - - Ikke relevant Strategisk viktig industri (våpen, mat, utstyr etc.). 5 Forurensningskilder - - Ikke relevant. 5.1 Forurensende industri. - - Ikke relevant. 5.2 Avløp fra bebyggelse. - Overgjødsling/ forurensing av vannløp og grunnvann 5.3 Landbruk. - Overgjødsling/ forurensing av vannløp og grunnvann 5.4 Akutt forurensning. - Akutt utslipp fra deponerte masser. - Planforslaget omfatter ikke ny bebyggelse - Planforslaget planlegger for den samme bruken av området som i dag. Det ikke kjent at dette er et problem i dag. - Hovedsakelig deponering av inerte masser. Med inerte masser forstås masser innenfor normverdiene angitt i forurensningsforskriften. - Det foreligger ingen kjent utnyttelse av grunnvannet, verken som drikkevann eller som vanningsvann. - Det er utarbeidet «Generelle vilkår for mottak, kontroll og drift av betong- og gravemasser» som skal følges. Forskrifter styrer dette utslippet det derfor ikke nødvending og ta spesielle grep i planen. Det skal etableres sedimentasjons dam. Denne vill å redusere utslipp fra landbruket Alle leveranser av masser skal før levering være forhåndsgodkjent og innenfor de grenseverdier som fremgår av tillatelsen - Avrenningen fra det oppfylte området vil følge dalen og skal etter planene passere en sedimenteringsdam før den munner ut i Asakbekken. - Det er utarbeidet «Kontroll- og overvåkningsprogram for driftsfasen (MOP)». - Ved overskridelser av gitte konsentrasjoner i avrenningsvannet skal det settes inn rensetiltak ut over sedimentasjonsbassenget. Et aktuelt tiltak vil være å installere et sandfilter og eventuelt et kullfilter etter sedimentasjonsbassenget. Side 18 av 23

19 Nr. Farekategori Mulige hendelser/forhold Vurderinger S K R /avbøtende tiltak 5.5 Støv og støy og lukt - Støv fra deponering og utfylling av masser. - Støy fra anleggstrafikk og avlessing av masser. - Utforkjøring motorsyklister. - I vilkår gitt i Miljø- og utviklingsutvalgets sak 38/12 skal det levers maks 37 lass per dag, kun hverdager i arbeidstiden mellom 0700 og Oppfylte masser vurderes ikke å avgi lukt. Jord og støv på fylkesveien kan gi vanskelige kjøreforhold for motorsyklister og andre. 5.6 Utslipp fra trafikk - Utslipp fra anleggstrafikk. - En omlegging av Asakvegen innenfor planområdet vil fører til en økning av totaltrafikken til/fra massedeponiet med maks 86 kjøretøyer per dag på hverdager (YDT) mellom 07 og 18. Totalt utgjør økningen en trafikkvekst på ca. 5,4 % (Ådt) på Asakvegen på strekningen fra Haldenvegen til inn/utkjøringen til deponiet sammenlignet med dagens situasjon. 6 Spesielle områder 6.1 Område utsatt for atomnedfall. - - Ikke relevant Oppfyllingen kan være støvdannende og bør derfor skje med fukting av materialet på tørre dager. - Masseoppfylling og planering skal kun utføres på hverdager mellom kl og Fylkesveien bør spyles og børstes jevnlig. Det bør inngås en avtale med kommunen eller veivesenet om hvem som har ansvar for dette. - Avbøtende tiltak for støv og støy er beskrevet i «Generelle vilkår for mottak, kontroll og drift av betong- og gravemasser» Avbøtende tiltak ikke nødvendig. 6.2 Radongassområde. - - Ikke relevant. - Det er ikke planlagt bebyggelse i planområdet. 6.3 Risikoindustri/akutt forurensning. - - Ikke relevant Høyspentlinjeområde. - Elektromagnetisk stråling. - Ikke relevant. - Det er ikke planlagt bebyggelse i planområdet. 6.5 Oljekatastrofeområde. - - Ikke relevant. - Side 19 av 23

20 Nr. Farekategori Mulige hendelser/forhold Vurderinger S K R /avbøtende tiltak 7 Andre uønskede forhold 7.1 Vann/ledningsbrudd (vannmangel). 7.2 Elektrisitet/ledningsbrudd (strømmangel). 7.3 Bolig- og industribrann (Mennesker, øko. verdi). - - Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant. - Det er ikke planlagt bebyggelse i planområdet. 7.4 Trafikkulykker. - - Det forventes en beskjeden trafikkøkning i Asakvegen når tiltaket står ferdig, men det antas at økningen i hovedsak er uavhengig av tiltaket i seg selv. 7.5 Arbeidsulykker. - Trafikkulykker ifm. inn- og utkjøring fra massedeponiet. 7.6 Andre ulykker (jakt, hjem, skole). - En omlegging av Asakvegen innenfor planområdet vil fører til en økning av totaltrafikken til/fra massedeponiet med maks 86 kjøretøyer per dag på hverdager (YDT) mellom 07 og 18. Totalt utgjør økningen en trafikkvekst på ca. 5,4 % (Ådt) på Asakvegen på strekningen fra Haldenvegen til inn/utkjøringen til deponiet sammenlignet med dagens situasjon. - - Ikke relevant Fergeulykker, skipsforlis. - - Ikke relevant Fly/helikopterulykke. - - Ikke relevant Plattformulykke. - - Ikke relevant Demningsbrudd. - - Ikke relevant Smittefare - Ikke relevant Det henvises generelt til utført «Trafikkvurdering Asakvegen» (eget notat). - En flytting av traseen for Asakvegen vil medføre en økt vegstandard. Videre legges det til rette for etablering av gang- og sykkelvei i området. Dette vil bidra til positive konsekvenser for trafikksikkerheten Det etableres separate inn og utkjøringer til deponiet. - Adkomstene inn og ut til anlegges vinkelrett på Asakvegen. - Frisikten for adkomstene skal tilfredsstilles krav i Håndbok Det skal anlegges bom ved inn/utkjøringen som skal være stengt utenfor åpningstiden. - Vegvesenet bør vurder å sett hastigheten 50 km/t ca. 100 meter før innkjøringen. Beskjæring/fjerning av vegetasjon i krysset Asakvegen x Haldenvegen og ved adkomsten inn til deponiet vurderes. Side 20 av 23