Dødsårsaker for Norge

Transkript

1 Dødsårsaker for Norge DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP 6. november 2013 Skrevet av: Magne Sten Bjerkseth

2 DØDSÅRSAKER FOR PERSONER BOSATT I NORGE Hensikten med denne fremstillingen er å presentere utvikling og status når det gjelder dødsårsaker for personer bosatt i Norge. Tallmaterialet gir et grunnlag for å estimere dødsrisiko på ulike samfunnsområder, og sammenligne risikoen på egne forvaltningsområder mot samfunnet forøvrig. Oversikten vil kunne brukes som underlag til å legitimere prioriteringer og/eller spesifikke tiltak, eller som samfunnsbelysende bakteppe for analyser og utredninger. Statistikken kan også si noe om hvordan samfunnet generelt utvikler seg, ikke minst tallene for selvmord, drap og enkelte sykdommer. Man kan også for en del av årsakskategoriene gå dypere ned i tallene på underkategorier for å belyse en problemstilling nærmere. Innhold: Side: 1: Totaloversikt over dødsårsaker for personer bosatt i Norge (Tabell 1). 2 2: Dødsårsaker grunnet ulykker for personer bosatt i Norge (Tabell 2).. 3 3: Forklaringer til statistikken 3.1: Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 3.1.1: Innhold i postene : Om SSBs Dødsårsaksstatistikk : Utvalg : Årsaksfastsettelse : Forsiktighetsregler ved bruk av statistikken : Statistikkens troverdighet og anvendelighet 8 3.2: Tall fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap 3.2.1: Innhold i postene : Statistikkens troverdighet 9 4: Trender i tallmaterialet

3 Tabell 1: TOTALOVERSIKT OVER DØDSÅRSAKER FOR PERSONER BOSATT I NORGE (Kilde: SSB, Jernbaneverket*) Snitt Ulykker: Brann Landtransport ekskl. jernbane Jernbane* Luftfart Sjøtransport uten drukning Sjøtransport med drukning Drukning (ikke sjøtransport) Fall Skytevåpen Kvelning (ikke drukning) Ulykke med elektrisk kraft Giftige dyr og planter Ulykke grunnet naturkrefter Forgiftningsulykker Andre ulykker Senfølger av ulykke Ulykker totalt Sykdommer: Hjerte-/ Karsykdommer Ondartede svulster Sykdommer i åndedrettsorgan Andre sykdommer Sykdommer totalt Annet: Selvmord Drap Annen voldsom død TOTALT ANTALL DØDE

4 Tabell 2: DØDSÅRSAKER GRUNNET A)ULYKKER FOR PERSONER I NORGE (PÅ NORSK JORD/KONTINENTALSOKKEL) OG B)MED NORSK PERSONNUMMER I NORGE ELLER PÅ UTLANDSK JORD. (Kilde: DSB*, Norges Dykkerforbund**, SSB, Jernbaneverket***) (DEL A etter DSBs definisjoner for omkomne, DEL B etter SSBs definisjoner for omkomne) Snitt A: Omkomne i ulykker i DSBs statistikker: (Personer omkommet i Norge) Brann* Sprengningsulykker* El.ulykker* Fyrverkeri* Dykking** Ulykker med transport av farlig gods* Ulykker med elektromedisinsk utstyr* herav årsak utstyr eller bruk av utstyr B: Omkomne iht. SSBs dødsårsaksstatistikk (omkomne NORSKE STATSBORGERE / UTLENDINGER MED NORSK PERSONNR. OMKOMMET I NORGE ELLER PÅ UTENLANDSK JORD): B: Ulykkeskategorier hos SSB: Brann Landtransport ekskl. jernbane Jernbane*** Luftfart Sjøtransport uten drukning Sjøtransport med drukning Drukning (ikke sjøtransport) Fall Skytevåpen Kvelning (ikke drukning) Ulykke med elektrisk kraft Giftige dyr og planter Ulykke grunnet naturkrefter Forgiftningsulykker Andre ulykker Senfølger av ulykke Ulykker totalt

5 3: Forklaringer til statistikken 3.1: Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 3.1.1: Innhold i postene Landtransport (ICD-10; V01-V89): alle typer trafikkulykker, traktorulykker, snøscooter og lignende. Merk at ulykker på jernbane er trukket ut og spesifisert. Landtransport eksklusive jernbane inkluderer foruten fotgjengere også syklister, førere av bil, motorsykler, rytter på hest/hestevogn, traktor, skurtresker, snøscooter, trikk, andre terrengkjøretøy og landbruksmaskiner m.v. Også ulykker ved brann i bil etter utforkjøring/kollisjon inngår. Ulykker med taubaner, kabelbaner, skiheiser etc. inngår under "Andre ulykker". Jernbane: driftsulykke på linje eller stasjon, der skinnegående materiell har vært i bevegelse. Inkluderer både reisende, personell og andre. Kategorien er trukket ut fra posten "Landtransport". Lufttransport (ICD-10; V95-V97): ulykker med alle typer fly, hangglider, fallskjerm osv. Både ulykker i lufta og på bakken i forbindelse med lufttransport inngår. Sjøtransport unntatt drukning (ICD-10; V91,V93 og V94): dødsfall under sjøtransport, der dødsårsaken er noe annet enn drukning, eksempelvis pga. kjøring på skjær eller kollisjon. Sjøtransport med drukning (ICD-10; V90 og V92): dødsfall under sjøtransport der dødsårsaken er drukning. Drukning (ICD-10; W65-W74): alle andre typer drukningsulykker enn sjøtransport; badekar, svømmebasseng, sjø, fall i sjø mv. Fall (ICD-10; W00-W19): omfatter alle typer fall, ute og inne, eksempelvis fall på is, gulv, fra stige, trapp, klippe, tank, på ski osv. Fallskjerm går under luftfart. Skytevåpen (ICD-10; W32-W34): vådeskudd. Tilsiktet går under drap eller selvmord. 4

6 Kvelning (ICD-10; W75-W84): alle typer kvelningsulykker skjedd ved uhell, også aspirasjon av mat, oppkast eller fremmedlegeme i halsen. Ikke selvmord. Ulykke med elektrisk kraft (ICD-10;W85-W87): død forårsaket av skader pga. strøm/støt. Elektriske årsaker (inkl. feil bruk) som medfører brann føres under "Brann". Brann (ICD-10; X00-X09): alle typer brann; husbrann, brann i klær, gressbrann osv. Giftige dyr og planter (ICD-10; X20-X29): huggormbitt, vepsestikk mv. Merk: soppforgiftning føres under forgiftningsulykker. Ulykke grunnet naturkrefter (ICD-10; X30-X39): eksempelvis snøras, jordras, flom, sterk kulde mv. Forgiftningsulykker (ICD-10; X40-X49): eks. narkotika, medikamenter, alkohol, soppforgiftning, organiske løsemidler, kjemikalier mv. Alle forgiftninger, uavhengig av hvor de skjer, inngår. Andre ulykker: andre ulykker enn dem nevnt i V01-X59, for eksempel drept av fallende objekt, arbeidsulykke med transportbånd, knust av bevegelig objekt, maskinkontakt, kontakt med håndverktøy, ulykker i taubaner, skiheis, kabelbaner, dykking, spark fra dyr, eksplosjon, gass, tørst/sult (ikke selvmord), kontakt med varme og varme substanser, skoldeskader mv. Senfølger av ulykke (ICD-10; Y85-Y89): her føres alle tilfeller der døden inntreffer over et år etter selve hendelsen, samt alle tilfeller der Dødsmeldingen sier at årsaken er "Senfølger". Selvmord (ICD-10; X60-X84): alle selvmord, uavhengig av metode. For eksempel føres tilsiktet død ved høyt pilleinntak her, og ikke under Forgiftningsulykker. Drap (ICD-10; X85-Y09): alle drap, uavhengig av metode. For eksempel føres forsettelig påføring av andres død ved pilleinntak her, og ikke under Forgiftningsulykker. Annen voldsom død (ICD-10; Y10-Y84 og Y90-Y99): For eksempel usikre utilsiktede ytre årsaker (Y10-Y34), knyttet til forgiftning, håndvåpen, drukning, skarp gjenstand, krigsoperasjoner etc. (Y35-Y36), komplikasjoner ved medisinsk og kirurgisk behandling (Y40-Y84) ex. doseringsfeil, og Annet (Y90-Y98). 5

7 3.1.2: Om SSBs Dødsårsaksstatistikk Alle kategoriene refererer til ICD-10, dvs. WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems. Legen som ser den avdøde skal fylle ut en dødsmelding. Kommunelege 1 på dødsstedet har ansvar for at dette blir gjort. Tingretten, tidligere Skifteretten, får melding om dødsfallet, og den originale dødsmeldingen sendes Statistisk sentralbyrå som utarbeider dødsårsaksstatistikk. FHI, Folkehelseinstituttet, er eier av registeret. Norsk utgave av ICD-10 gis ut av KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS). For å kode ytre årsaker/ulykker brukes den engelske utgaven da den norske er ufullstendig på dette området. Dødsårsaksstatistikken blir utarbeidet på grunnlag av medisinske dødsmeldinger som sendes Statistisk sentralbyrå fra kommuneleger. Videre innhentes rutinemessig tilleggsopplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Statistisk sentralbyrås statistikk over veitrafikkulykker, samt resultat av obduksjon fra sykehus og rettsmedisinske laboratorier. Resultater fra rettsmedisinske undersøkelser ved Gades institutt og Rikshospitalet er tilgjengelige. I omtrent en tredjedel av dødsfallene kodes underliggende dødsårsak på grunnlag av legemelding sammen med opplysninger fra andre kilder. Dette er av vesentlig betydning for å sikre kvalitet når det gjelder underliggende dødsårsak. I de resterende tilfeller foreligger kun informasjon gitt på legeerklæring om dødsfall eller melding om dødsfall i utlandet : Utvalg Alle døde som på dødstidspunktet var registrert som bosatte i Norge i henhold til Det Sentrale Folkeregister, uansett om dødsfallet fant sted innenfor eller utenfor Norge. Melding om nordmenn som dør under midlertidig opphold i utlandet, sendes inn til Statistisk sentralbyrå gjennom Utenriksdepartementet. I noen tilfeller kommer meldingen fra Sentralkontoret for folkeregistrering i Skattedirektoratet. Disse dødsfallene inkluderes i statistikken. Utenlandske statsborgere registrert bosatt i Norge med vanlig norsk personnummer vil også inkluderes. Kravet for norsk personnummer er at man har oppholdstillatelse på minimum 6 måneder, og har til hensikt å oppholde seg i Norge i minimum 6 måneder. Underliggende dødsårsak er definert som: a) den sykdom eller skade som startet rekken av de sykelige tilstander som ledet direkte til døden, eller b) de ytre omstendigheter ved den ulykke eller voldshandling som var årsaken til den dødelige skaden Merk: prinsippet som gjelder er at "en ulykke ikke kan føre til en annen ulykke". 6

8 3.1.4: Årsaksfastsetting Hovedregler: Sykdommer/skader: Den underliggende årsak brukes, dvs. primærsykdommen/-skaden som evt. forårsaker andre sykdommer/skader som fører til døden. Eksempel: En kreftsykdom fører til komplikasjoner i indre organer som igjen fører til døden; dødsårsak er selve kreftsykdommen. Ulykker: Den ulykken som fører til skaden som forårsaker døden. Prinsippet som gjelder er at "en ulykke ikke kan føre til en annen ulykke". Eks: Boligbrann fører til at en person hopper ut av vindu for å redde seg, men dør av fallskadene: Årsak = "Brann" (ikke "Fall"). Årsakskoden settes ut fra fritekst fra undersøkende lege. Fravik fra hovedreglene kan derfor forekomme, både bevisst og ubevisst : Forsiktighetsregler ved bruk av statistikken Tallene fra SSBs dødsårsaksregister bygger på Dødsmeldingen fra undersøkende lege. Dødsmeldingen inneholder en forklaring rundt dødsfallet i fritekst. SSB fastsetter årsakskoden. I tilfeller med kjeder av ulykkeshendelser er det hendelsen som forårsaker ulykken i første instans som registreres. Ofte kan det i slike tilfeller by på vanskeligheter å fastslå hvilken hendelse som er utløsende. Det er derfor grunn til å være klar over at slike hendelseskjeder kan være en kilde til feil. Eksempel: en boligbrann, der eier prøver å redde seg ved å hoppe ut fra vinduet, og han faller 5 meter ned og dør. Årsaken blir "brann". Det er derimot gjort noen unntak fra hovedreglene. For eksempel vil en person som faller på veien / i jernbanesporet, og blir liggende pga. skade, og lever da han blir overkjørt av bil/tog, få dødsårsak Landtransport / Jernbane. I dette tilfellet gjelder altså ikke hovedregelen. Den initiale hendelse krever i seg selv ingen aktiv handling for å overleve. For sykdommer kan man tilsvarende litt forenklet si at det er den sykdom/skade som startet rekken av sykelige tilstander som ledet til døden (underliggende årsak) som bestemmer årsaken. BEGGE prinsipper (ulykker og sykdom) gir derfor ikke et 100 % fullstendig bilde av situasjonen, noe man bør ha i mente ved tolking av statistikken. Statistikken gir ikke i alle tilfeller et 100 % riktig bilde av ulykkespotensialet i Norge for en gitt årsakskategori, da folk uten norsk personnummer ikke inngår i tallene (eks. utlendinger på ferie i Norge). Videre bygger statistikken på ICD-10's kodeverk, som ikke i alle sammenhenger er helt entydig og logisk summert på hovedårsaksnivå. For eksempel vil soppforgiftning kategoriseres på "Forgiftningsulykker" og ikke på "Giftige dyr og planter". 7

9 3.1.6: Statistikkens troverdighet og anvendelighet Hele statistikken er basert på fulltelling, og er i så måte 100 prosent troverdig. Feilkildene her består derfor kun i eventuell feil årsaksfastsetting i Dødsmeldingen (gjelder tallene fra SSB). Statistikken er anvendelig for sammenligning mellom ulykkes-/sykdomskategorier, men det er som nevnt viktig å huske på årsaksfastsettelsen på Dødsmeldingen (SSB-tall) ved ulykkeskjeder. 3.2: Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 3.2.1: Innhold i postene Generelt: I DSBs dødsårsakstall inngår alle personer som dør på norsk grunn/kontinentalsokkel, uavhengig av om personen er bosatt i Norge, har norsk personnummer eller ikke. Dette i motsetning til tallene fra SSB, der kun personer bosatt i Norge (med norsk personnummer) på det tidspunktet døden inntraff, er med. Brann; her inkluderes personer som omkom som en direkte følge av brannen, dvs. død forårsaket av brannskader og røykskader. Ekskludert er dem som dør pga. slag, støt, fallende objekt, brudd etc., da dette ikke er en direkte følge av brannen. Her kan det være grensetilfeller der det er vanskelig å avgjøre. Inkludert er dem som dør av direkte følger av brannen innen 3 måneder etter branndatoen. Sprengningsulykker; kun personer som dør som en direkte følge av en sprengningsulykke innen 3 måneder tas med i statistikken. El. ulykker; ulykker som resulterer i død som følge av strømgjennomgang eller lysbuer. Kun hendelser der døden er direkte forårsaket av elektrisitet (strømgjennomgang/lysbue) tas med. Hendelser som kunne skjedd uavhengig av om strøm var tilstede eller ikke er ikke med, som eksempelvis klem, kutt og fallskader (fall fra stolpe etc.). Mht. tidsgrensen for om en person blir stående som skadd eller død i statistikken er det ingen tilsvarende grense som på brannområdet. I praksis er det imidlertid slik at personens status når statistikken gjøres opp på nyåret gjelder som endelig status. Dvs. at en person skadd i januar kan flyttes til død (av senskader) etter maksimalt måneder, mens eksempelvis en person skadd i desember, som dør noen måneder senere, for alltid vil bli stående som skadd i statistikken. Fyrverkeri; kun personer som dør som en direkte følge av en fyrverkeriulykke innen 3 måneder tas med i statistikken. 8

10 Dykking; ulykker ved sportsdykking, der kun de tilfeller hvor døden inntrer som en direkte følge av dykket skal være med. Men det vil ofte være vanskelig å fastslå om for eksempel et hjerteinfarkt ble forårsaket av dykket. I 99 % av tilfellene vil død inntre innen 3-4 dager etter dykket. Ulykke med transport av farlig gods; omkomne regnes kun med når transporten med det farlige godset er årsaken til ulykken, uavhengig av om det farlige godset er årsaken til dødsfallet/ er involvert. Personer som dør innen 3 måneder regnes med. Ulykke med elektromedisinsk utstyr; dødsfall der elektromedisinsk utstyr har vært/kan ha vært involvert i hendelsen tas med her. I forskriften heter det: Den som i sin virksomhet eier eller bruker elektromedisinsk utstyr, plikter uten unødig opphold å melde om hendelsen som har eller kunne ført til død eller betydelig skade på pasient, bruker eller annen person og som kan ha sammenheng med bruk av utstyret. De fleste dødsfall som rapporteres til og behandles av DSB skjer fra skadestedet. Det har imidlertid skjedd at doseringsfeil ved infusjonspumpe har ført til død etter kortere eller lengre intensiv behandling. Dette vil da også registreres som død ved bruk av elektromedisinsk utstyr. DSB har m.a.o. ingen tidsbegrensning her for når døden inntreffer etter hendelsen : Statistikkens toverdighet Alle statistikkene skal i prinsippet basere seg på fulltelling, og i så måte være 100 % pålitelige. Underrapportering kan forekomme, men omfanget antas å være lite for disse statistikkene. Statistikkene blir revidert for å luke ut feil, men som alltid ved statistikkinnsamling kan feil oppstå i rapporteringen. 9

11 4: Trender i tallmaterialet Generelt er utviklingen i dødsårsakene særdeles stabil for de aller fleste årsakskategoriene. For ulykker merker man seg at fall har en andel på rundt 50 % i perioden , men synker til 44 % i 2003 og videre til 40 % i Ser vi på ytre årsaker totalt (alt unntatt sykdommer) utgjør fall og selvmord til sammen ca. 60 % fra 1991 til 2002, men andelen faller til hhv. 54 % og 51 % i 2003 og Disse to kategoriene preger derfor ulykkesbildet sterkt. Merk at kategorien fall synker betydelig fra Dette skyldes at SSB ved overgangen fra ICD-9 til ICD-10 fortsatte å føre lårhalsbrudd som fall, mens resten av Europa endret til å føre dette under andre ulykker. Fra statistikkåret 2005 gikk også SSB over til å følge WHOs anbefalinger om å føre lårhalsbrudd på andre ulykker. Også landtransportulykker er en stor dødsårsak, der bilkjøring er den store posten. Vi ser at tallene for landtransportulykker har vært relativt stabile på omkomne fra 1991 til Man må derimot her huske på at bilparken har økt fra ca. 1,1 million til 2,5 millioner i perioden, og samlet kjørelengde har økt. Det er derfor riktig å si at trafikksikkerheten har økt. Når det gjelder den sterke økningen for kategorien Forgiftningsulykker fra 2003, så skyldes den at akutte forgiftningsdødsfall (F10-F19, med 4-siffer 0) ble flyttet fra Andre sykdommer (Kap. V i ICD-10) til Forgiftningsulykker (Kap. XX i ICD-10). Som eksempel ble kjente narkotikamisbrukere som tok overdose derfor fra 2003 kategorisert som forgiftning. Det høye tallet for Ulykke grunnet naturkrefter i 2004 skyldes at tallet inneholder 84 dødsfall ved flomkatastrofen i sørøst-asia. Vi ser også en svakt nedadgående trend for Sjøtransport med drukning, noe som blant annet kan skyldes sikrere fartøyer. Motsatt vei går Andre ulykker, som fikk en økning på andre halvdel av 90-tallet. På sykdomssiden er det verdt å merke seg at Hjerte-/karsykdommer er fallende. Fallet blir enda tydeligere hvis vi korrigerer for økningen i folkemengden (norske statsborgere). Tallet på norske statsborgere bosatt i Norge økte fra i 1995 til i

12 antall ulykker Utviklingen de siste 10 årene i noen store ulykkeskategorier (SSB-tall): Brann Landtransport ekskl. jernbane Drukning (ikke sjøtransport) Fall Forgiftningsulykker år 11