Dødsårsaker for Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dødsårsaker for Norge"

Transkript

1 Dødsårsaker for Norge DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP 6. november 2013 Skrevet av: Magne Sten Bjerkseth

2 DØDSÅRSAKER FOR PERSONER BOSATT I NORGE Hensikten med denne fremstillingen er å presentere utvikling og status når det gjelder dødsårsaker for personer bosatt i Norge. Tallmaterialet gir et grunnlag for å estimere dødsrisiko på ulike samfunnsområder, og sammenligne risikoen på egne forvaltningsområder mot samfunnet forøvrig. Oversikten vil kunne brukes som underlag til å legitimere prioriteringer og/eller spesifikke tiltak, eller som samfunnsbelysende bakteppe for analyser og utredninger. Statistikken kan også si noe om hvordan samfunnet generelt utvikler seg, ikke minst tallene for selvmord, drap og enkelte sykdommer. Man kan også for en del av årsakskategoriene gå dypere ned i tallene på underkategorier for å belyse en problemstilling nærmere. Innhold: Side: 1: Totaloversikt over dødsårsaker for personer bosatt i Norge (Tabell 1). 2 2: Dødsårsaker grunnet ulykker for personer bosatt i Norge (Tabell 2).. 3 3: Forklaringer til statistikken 3.1: Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 3.1.1: Innhold i postene : Om SSBs Dødsårsaksstatistikk : Utvalg : Årsaksfastsettelse : Forsiktighetsregler ved bruk av statistikken : Statistikkens troverdighet og anvendelighet 8 3.2: Tall fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap 3.2.1: Innhold i postene : Statistikkens troverdighet 9 4: Trender i tallmaterialet

3 Tabell 1: TOTALOVERSIKT OVER DØDSÅRSAKER FOR PERSONER BOSATT I NORGE (Kilde: SSB, Jernbaneverket*) Snitt Ulykker: Brann Landtransport ekskl. jernbane Jernbane* Luftfart Sjøtransport uten drukning Sjøtransport med drukning Drukning (ikke sjøtransport) Fall Skytevåpen Kvelning (ikke drukning) Ulykke med elektrisk kraft Giftige dyr og planter Ulykke grunnet naturkrefter Forgiftningsulykker Andre ulykker Senfølger av ulykke Ulykker totalt Sykdommer: Hjerte-/ Karsykdommer Ondartede svulster Sykdommer i åndedrettsorgan Andre sykdommer Sykdommer totalt Annet: Selvmord Drap Annen voldsom død TOTALT ANTALL DØDE

4 Tabell 2: DØDSÅRSAKER GRUNNET A)ULYKKER FOR PERSONER I NORGE (PÅ NORSK JORD/KONTINENTALSOKKEL) OG B)MED NORSK PERSONNUMMER I NORGE ELLER PÅ UTLANDSK JORD. (Kilde: DSB*, Norges Dykkerforbund**, SSB, Jernbaneverket***) (DEL A etter DSBs definisjoner for omkomne, DEL B etter SSBs definisjoner for omkomne) Snitt A: Omkomne i ulykker i DSBs statistikker: (Personer omkommet i Norge) Brann* Sprengningsulykker* El.ulykker* Fyrverkeri* Dykking** Ulykker med transport av farlig gods* Ulykker med elektromedisinsk utstyr* herav årsak utstyr eller bruk av utstyr B: Omkomne iht. SSBs dødsårsaksstatistikk (omkomne NORSKE STATSBORGERE / UTLENDINGER MED NORSK PERSONNR. OMKOMMET I NORGE ELLER PÅ UTENLANDSK JORD): B: Ulykkeskategorier hos SSB: Brann Landtransport ekskl. jernbane Jernbane*** Luftfart Sjøtransport uten drukning Sjøtransport med drukning Drukning (ikke sjøtransport) Fall Skytevåpen Kvelning (ikke drukning) Ulykke med elektrisk kraft Giftige dyr og planter Ulykke grunnet naturkrefter Forgiftningsulykker Andre ulykker Senfølger av ulykke Ulykker totalt

5 3: Forklaringer til statistikken 3.1: Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 3.1.1: Innhold i postene Landtransport (ICD-10; V01-V89): alle typer trafikkulykker, traktorulykker, snøscooter og lignende. Merk at ulykker på jernbane er trukket ut og spesifisert. Landtransport eksklusive jernbane inkluderer foruten fotgjengere også syklister, førere av bil, motorsykler, rytter på hest/hestevogn, traktor, skurtresker, snøscooter, trikk, andre terrengkjøretøy og landbruksmaskiner m.v. Også ulykker ved brann i bil etter utforkjøring/kollisjon inngår. Ulykker med taubaner, kabelbaner, skiheiser etc. inngår under "Andre ulykker". Jernbane: driftsulykke på linje eller stasjon, der skinnegående materiell har vært i bevegelse. Inkluderer både reisende, personell og andre. Kategorien er trukket ut fra posten "Landtransport". Lufttransport (ICD-10; V95-V97): ulykker med alle typer fly, hangglider, fallskjerm osv. Både ulykker i lufta og på bakken i forbindelse med lufttransport inngår. Sjøtransport unntatt drukning (ICD-10; V91,V93 og V94): dødsfall under sjøtransport, der dødsårsaken er noe annet enn drukning, eksempelvis pga. kjøring på skjær eller kollisjon. Sjøtransport med drukning (ICD-10; V90 og V92): dødsfall under sjøtransport der dødsårsaken er drukning. Drukning (ICD-10; W65-W74): alle andre typer drukningsulykker enn sjøtransport; badekar, svømmebasseng, sjø, fall i sjø mv. Fall (ICD-10; W00-W19): omfatter alle typer fall, ute og inne, eksempelvis fall på is, gulv, fra stige, trapp, klippe, tank, på ski osv. Fallskjerm går under luftfart. Skytevåpen (ICD-10; W32-W34): vådeskudd. Tilsiktet går under drap eller selvmord. 4

6 Kvelning (ICD-10; W75-W84): alle typer kvelningsulykker skjedd ved uhell, også aspirasjon av mat, oppkast eller fremmedlegeme i halsen. Ikke selvmord. Ulykke med elektrisk kraft (ICD-10;W85-W87): død forårsaket av skader pga. strøm/støt. Elektriske årsaker (inkl. feil bruk) som medfører brann føres under "Brann". Brann (ICD-10; X00-X09): alle typer brann; husbrann, brann i klær, gressbrann osv. Giftige dyr og planter (ICD-10; X20-X29): huggormbitt, vepsestikk mv. Merk: soppforgiftning føres under forgiftningsulykker. Ulykke grunnet naturkrefter (ICD-10; X30-X39): eksempelvis snøras, jordras, flom, sterk kulde mv. Forgiftningsulykker (ICD-10; X40-X49): eks. narkotika, medikamenter, alkohol, soppforgiftning, organiske løsemidler, kjemikalier mv. Alle forgiftninger, uavhengig av hvor de skjer, inngår. Andre ulykker: andre ulykker enn dem nevnt i V01-X59, for eksempel drept av fallende objekt, arbeidsulykke med transportbånd, knust av bevegelig objekt, maskinkontakt, kontakt med håndverktøy, ulykker i taubaner, skiheis, kabelbaner, dykking, spark fra dyr, eksplosjon, gass, tørst/sult (ikke selvmord), kontakt med varme og varme substanser, skoldeskader mv. Senfølger av ulykke (ICD-10; Y85-Y89): her føres alle tilfeller der døden inntreffer over et år etter selve hendelsen, samt alle tilfeller der Dødsmeldingen sier at årsaken er "Senfølger". Selvmord (ICD-10; X60-X84): alle selvmord, uavhengig av metode. For eksempel føres tilsiktet død ved høyt pilleinntak her, og ikke under Forgiftningsulykker. Drap (ICD-10; X85-Y09): alle drap, uavhengig av metode. For eksempel føres forsettelig påføring av andres død ved pilleinntak her, og ikke under Forgiftningsulykker. Annen voldsom død (ICD-10; Y10-Y84 og Y90-Y99): For eksempel usikre utilsiktede ytre årsaker (Y10-Y34), knyttet til forgiftning, håndvåpen, drukning, skarp gjenstand, krigsoperasjoner etc. (Y35-Y36), komplikasjoner ved medisinsk og kirurgisk behandling (Y40-Y84) ex. doseringsfeil, og Annet (Y90-Y98). 5

7 3.1.2: Om SSBs Dødsårsaksstatistikk Alle kategoriene refererer til ICD-10, dvs. WHOs International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems. Legen som ser den avdøde skal fylle ut en dødsmelding. Kommunelege 1 på dødsstedet har ansvar for at dette blir gjort. Tingretten, tidligere Skifteretten, får melding om dødsfallet, og den originale dødsmeldingen sendes Statistisk sentralbyrå som utarbeider dødsårsaksstatistikk. FHI, Folkehelseinstituttet, er eier av registeret. Norsk utgave av ICD-10 gis ut av KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS). For å kode ytre årsaker/ulykker brukes den engelske utgaven da den norske er ufullstendig på dette området. Dødsårsaksstatistikken blir utarbeidet på grunnlag av medisinske dødsmeldinger som sendes Statistisk sentralbyrå fra kommuneleger. Videre innhentes rutinemessig tilleggsopplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Statistisk sentralbyrås statistikk over veitrafikkulykker, samt resultat av obduksjon fra sykehus og rettsmedisinske laboratorier. Resultater fra rettsmedisinske undersøkelser ved Gades institutt og Rikshospitalet er tilgjengelige. I omtrent en tredjedel av dødsfallene kodes underliggende dødsårsak på grunnlag av legemelding sammen med opplysninger fra andre kilder. Dette er av vesentlig betydning for å sikre kvalitet når det gjelder underliggende dødsårsak. I de resterende tilfeller foreligger kun informasjon gitt på legeerklæring om dødsfall eller melding om dødsfall i utlandet : Utvalg Alle døde som på dødstidspunktet var registrert som bosatte i Norge i henhold til Det Sentrale Folkeregister, uansett om dødsfallet fant sted innenfor eller utenfor Norge. Melding om nordmenn som dør under midlertidig opphold i utlandet, sendes inn til Statistisk sentralbyrå gjennom Utenriksdepartementet. I noen tilfeller kommer meldingen fra Sentralkontoret for folkeregistrering i Skattedirektoratet. Disse dødsfallene inkluderes i statistikken. Utenlandske statsborgere registrert bosatt i Norge med vanlig norsk personnummer vil også inkluderes. Kravet for norsk personnummer er at man har oppholdstillatelse på minimum 6 måneder, og har til hensikt å oppholde seg i Norge i minimum 6 måneder. Underliggende dødsårsak er definert som: a) den sykdom eller skade som startet rekken av de sykelige tilstander som ledet direkte til døden, eller b) de ytre omstendigheter ved den ulykke eller voldshandling som var årsaken til den dødelige skaden Merk: prinsippet som gjelder er at "en ulykke ikke kan føre til en annen ulykke". 6

8 3.1.4: Årsaksfastsetting Hovedregler: Sykdommer/skader: Den underliggende årsak brukes, dvs. primærsykdommen/-skaden som evt. forårsaker andre sykdommer/skader som fører til døden. Eksempel: En kreftsykdom fører til komplikasjoner i indre organer som igjen fører til døden; dødsårsak er selve kreftsykdommen. Ulykker: Den ulykken som fører til skaden som forårsaker døden. Prinsippet som gjelder er at "en ulykke ikke kan føre til en annen ulykke". Eks: Boligbrann fører til at en person hopper ut av vindu for å redde seg, men dør av fallskadene: Årsak = "Brann" (ikke "Fall"). Årsakskoden settes ut fra fritekst fra undersøkende lege. Fravik fra hovedreglene kan derfor forekomme, både bevisst og ubevisst : Forsiktighetsregler ved bruk av statistikken Tallene fra SSBs dødsårsaksregister bygger på Dødsmeldingen fra undersøkende lege. Dødsmeldingen inneholder en forklaring rundt dødsfallet i fritekst. SSB fastsetter årsakskoden. I tilfeller med kjeder av ulykkeshendelser er det hendelsen som forårsaker ulykken i første instans som registreres. Ofte kan det i slike tilfeller by på vanskeligheter å fastslå hvilken hendelse som er utløsende. Det er derfor grunn til å være klar over at slike hendelseskjeder kan være en kilde til feil. Eksempel: en boligbrann, der eier prøver å redde seg ved å hoppe ut fra vinduet, og han faller 5 meter ned og dør. Årsaken blir "brann". Det er derimot gjort noen unntak fra hovedreglene. For eksempel vil en person som faller på veien / i jernbanesporet, og blir liggende pga. skade, og lever da han blir overkjørt av bil/tog, få dødsårsak Landtransport / Jernbane. I dette tilfellet gjelder altså ikke hovedregelen. Den initiale hendelse krever i seg selv ingen aktiv handling for å overleve. For sykdommer kan man tilsvarende litt forenklet si at det er den sykdom/skade som startet rekken av sykelige tilstander som ledet til døden (underliggende årsak) som bestemmer årsaken. BEGGE prinsipper (ulykker og sykdom) gir derfor ikke et 100 % fullstendig bilde av situasjonen, noe man bør ha i mente ved tolking av statistikken. Statistikken gir ikke i alle tilfeller et 100 % riktig bilde av ulykkespotensialet i Norge for en gitt årsakskategori, da folk uten norsk personnummer ikke inngår i tallene (eks. utlendinger på ferie i Norge). Videre bygger statistikken på ICD-10's kodeverk, som ikke i alle sammenhenger er helt entydig og logisk summert på hovedårsaksnivå. For eksempel vil soppforgiftning kategoriseres på "Forgiftningsulykker" og ikke på "Giftige dyr og planter". 7

9 3.1.6: Statistikkens troverdighet og anvendelighet Hele statistikken er basert på fulltelling, og er i så måte 100 prosent troverdig. Feilkildene her består derfor kun i eventuell feil årsaksfastsetting i Dødsmeldingen (gjelder tallene fra SSB). Statistikken er anvendelig for sammenligning mellom ulykkes-/sykdomskategorier, men det er som nevnt viktig å huske på årsaksfastsettelsen på Dødsmeldingen (SSB-tall) ved ulykkeskjeder. 3.2: Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 3.2.1: Innhold i postene Generelt: I DSBs dødsårsakstall inngår alle personer som dør på norsk grunn/kontinentalsokkel, uavhengig av om personen er bosatt i Norge, har norsk personnummer eller ikke. Dette i motsetning til tallene fra SSB, der kun personer bosatt i Norge (med norsk personnummer) på det tidspunktet døden inntraff, er med. Brann; her inkluderes personer som omkom som en direkte følge av brannen, dvs. død forårsaket av brannskader og røykskader. Ekskludert er dem som dør pga. slag, støt, fallende objekt, brudd etc., da dette ikke er en direkte følge av brannen. Her kan det være grensetilfeller der det er vanskelig å avgjøre. Inkludert er dem som dør av direkte følger av brannen innen 3 måneder etter branndatoen. Sprengningsulykker; kun personer som dør som en direkte følge av en sprengningsulykke innen 3 måneder tas med i statistikken. El. ulykker; ulykker som resulterer i død som følge av strømgjennomgang eller lysbuer. Kun hendelser der døden er direkte forårsaket av elektrisitet (strømgjennomgang/lysbue) tas med. Hendelser som kunne skjedd uavhengig av om strøm var tilstede eller ikke er ikke med, som eksempelvis klem, kutt og fallskader (fall fra stolpe etc.). Mht. tidsgrensen for om en person blir stående som skadd eller død i statistikken er det ingen tilsvarende grense som på brannområdet. I praksis er det imidlertid slik at personens status når statistikken gjøres opp på nyåret gjelder som endelig status. Dvs. at en person skadd i januar kan flyttes til død (av senskader) etter maksimalt måneder, mens eksempelvis en person skadd i desember, som dør noen måneder senere, for alltid vil bli stående som skadd i statistikken. Fyrverkeri; kun personer som dør som en direkte følge av en fyrverkeriulykke innen 3 måneder tas med i statistikken. 8

10 Dykking; ulykker ved sportsdykking, der kun de tilfeller hvor døden inntrer som en direkte følge av dykket skal være med. Men det vil ofte være vanskelig å fastslå om for eksempel et hjerteinfarkt ble forårsaket av dykket. I 99 % av tilfellene vil død inntre innen 3-4 dager etter dykket. Ulykke med transport av farlig gods; omkomne regnes kun med når transporten med det farlige godset er årsaken til ulykken, uavhengig av om det farlige godset er årsaken til dødsfallet/ er involvert. Personer som dør innen 3 måneder regnes med. Ulykke med elektromedisinsk utstyr; dødsfall der elektromedisinsk utstyr har vært/kan ha vært involvert i hendelsen tas med her. I forskriften heter det: Den som i sin virksomhet eier eller bruker elektromedisinsk utstyr, plikter uten unødig opphold å melde om hendelsen som har eller kunne ført til død eller betydelig skade på pasient, bruker eller annen person og som kan ha sammenheng med bruk av utstyret. De fleste dødsfall som rapporteres til og behandles av DSB skjer fra skadestedet. Det har imidlertid skjedd at doseringsfeil ved infusjonspumpe har ført til død etter kortere eller lengre intensiv behandling. Dette vil da også registreres som død ved bruk av elektromedisinsk utstyr. DSB har m.a.o. ingen tidsbegrensning her for når døden inntreffer etter hendelsen : Statistikkens toverdighet Alle statistikkene skal i prinsippet basere seg på fulltelling, og i så måte være 100 % pålitelige. Underrapportering kan forekomme, men omfanget antas å være lite for disse statistikkene. Statistikkene blir revidert for å luke ut feil, men som alltid ved statistikkinnsamling kan feil oppstå i rapporteringen. 9

11 4: Trender i tallmaterialet Generelt er utviklingen i dødsårsakene særdeles stabil for de aller fleste årsakskategoriene. For ulykker merker man seg at fall har en andel på rundt 50 % i perioden , men synker til 44 % i 2003 og videre til 40 % i Ser vi på ytre årsaker totalt (alt unntatt sykdommer) utgjør fall og selvmord til sammen ca. 60 % fra 1991 til 2002, men andelen faller til hhv. 54 % og 51 % i 2003 og Disse to kategoriene preger derfor ulykkesbildet sterkt. Merk at kategorien fall synker betydelig fra Dette skyldes at SSB ved overgangen fra ICD-9 til ICD-10 fortsatte å føre lårhalsbrudd som fall, mens resten av Europa endret til å føre dette under andre ulykker. Fra statistikkåret 2005 gikk også SSB over til å følge WHOs anbefalinger om å føre lårhalsbrudd på andre ulykker. Også landtransportulykker er en stor dødsårsak, der bilkjøring er den store posten. Vi ser at tallene for landtransportulykker har vært relativt stabile på omkomne fra 1991 til Man må derimot her huske på at bilparken har økt fra ca. 1,1 million til 2,5 millioner i perioden, og samlet kjørelengde har økt. Det er derfor riktig å si at trafikksikkerheten har økt. Når det gjelder den sterke økningen for kategorien Forgiftningsulykker fra 2003, så skyldes den at akutte forgiftningsdødsfall (F10-F19, med 4-siffer 0) ble flyttet fra Andre sykdommer (Kap. V i ICD-10) til Forgiftningsulykker (Kap. XX i ICD-10). Som eksempel ble kjente narkotikamisbrukere som tok overdose derfor fra 2003 kategorisert som forgiftning. Det høye tallet for Ulykke grunnet naturkrefter i 2004 skyldes at tallet inneholder 84 dødsfall ved flomkatastrofen i sørøst-asia. Vi ser også en svakt nedadgående trend for Sjøtransport med drukning, noe som blant annet kan skyldes sikrere fartøyer. Motsatt vei går Andre ulykker, som fikk en økning på andre halvdel av 90-tallet. På sykdomssiden er det verdt å merke seg at Hjerte-/karsykdommer er fallende. Fallet blir enda tydeligere hvis vi korrigerer for økningen i folkemengden (norske statsborgere). Tallet på norske statsborgere bosatt i Norge økte fra i 1995 til i

12 antall ulykker Utviklingen de siste 10 årene i noen store ulykkeskategorier (SSB-tall): Brann Landtransport ekskl. jernbane Drukning (ikke sjøtransport) Fall Forgiftningsulykker år 11

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 for kategorisering av dødsårsaker (WHO-databasen pr. 01.06.2012) FINLAND 1999

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret 2013 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover T o r M o l d e n, P r o s j e k t l e d e r D ø d s å r s a k s r e g i s t e r e t Lysebu 7. november 2011 Tor Molden, Prosjektleder Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak

Detaljer

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre, Lysebu, 7. november Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Åshild Vege Avdeling for rettspatologi

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

DØDELIGHET VED ULYKKER

DØDELIGHET VED ULYKKER RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 92/8 DØDELIGHET VED ULYKKER 1956-1988 AV FINN GJERTSEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3652-5 ISSN 0332-8422 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

Ulykkesstatistikk 2011

Ulykkesstatistikk 2011 Ulykkesstatistikk.8. Innholdsfortegnelse Innledning... Forklaring til statistikken... Ordinær jernbanevirksomhet.... Trafikktall.... Oversikt over jernbaneulykker.... Personskader.... Hendelser... 6 T-bane...

Detaljer

Vilkår av 1 januar 2009. Her er dine Vilkår for ulykke

Vilkår av 1 januar 2009. Her er dine Vilkår for ulykke Vilkår av 1 januar 2009 Her er dine Vilkår for ulykke Innhold Side 1. Hvem som er forsikret sikrede...3 2. Hvor forsikringen gjelder...3 3. Når forsikringen gjelder...3 4. Forsikringen omfatter...3 5.

Detaljer

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 10.01.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forklaring til statistikken... 3 3 Ordinær jernbanevirksomhet... 4 3.1 Trafikktall 2013... 4 3.2 Oversikt over jernbaneulykker...

Detaljer

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Innhold Hvem er jeg? Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Legeerklæring om

Detaljer

Prinsipper for oppsett av årsaker til død

Prinsipper for oppsett av årsaker til død 1 Prinsipper for oppsett av årsaker til død Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avdeling for patologi og medisinsk genetikk,

Detaljer

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007 Rapport 13. mars 2007 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006 Innledende kommentarer Denne rapporten tar utgangspunkt i de foregående års rapporter, og vil til dels ha samme oppbygning. Årets rapport

Detaljer

Årets risikorapport og fokusområde for 2016. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS

Årets risikorapport og fokusområde for 2016. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS Årets risikorapport og fokusområde for 2016 Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS Ulykker på næringsfartøy 1981 2014 Antall ulykker pr involvert fartøy 350 300 250 200 150 100 50 0 1981 1986

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Fritidsbåtulykker 1. halvår 2015 Foreløpige tall*

Fritidsbåtulykker 1. halvår 2015 Foreløpige tall* Fritidsbåtulykker. halvår 0 Foreløpige tall* Mellom. januar og 0. juni 0 har Sjøfartsdirektoratet registrert 4 omkomne i ulykker ved bruk av fritidsbåt. Tre av disse omkom i første kvartal 0, mens omkom

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble formelt igangsatt

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Innvandrere og ulykker

Innvandrere og ulykker TØI rapport 1255/2013 Terje Assum Susanne Nordbakke Innvandrere og ulykker Kunnskap om skadetyper og skadeomfang blant personer med innvandrerbakgrunn TØI rapport 1255/2013 Innvandrere og ulykker Kunnskap

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Innvandrere og ulykker

Innvandrere og ulykker Innvandrere og ulykker Kunnskap om skadetyper og skadeomfang blant personer med innvandrerbakgrunn Terje Assum og Susanne Nordbakke TØI Transportøkonomisk institutt TØI-rapport 1255/2013 (www.toi.no) Planlegging

Detaljer

ICD-10 2007 kodehjelp@kith.no

ICD-10 2007 kodehjelp@kith.no Nytt i ICD-10 2007 DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Ressurser på internett Spørsmål om bruk av koder kodehjelp@kith.no Elektronisk søkeverktøy http://finnkode.kith.no ICD-10 på KITHs

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Sjåføren før og under uhell

Sjåføren før og under uhell Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Medisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler

Medisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler Medisinsk utstyr Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler Nasjonal fagmyndighet for medisinsk utstyr Forvaltnings- og rådgivningsoppgaver Tilsynsmyndighet

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

110 Sentralen i Salten

110 Sentralen i Salten Salten Brann IKS 110 Sentralen i Salten Lorem Ipsum Dolor Sit Amet Røst 0,6 % Sørfold 1,8 % Steigen 1,4 % 12.01.2011 Meløy 6,7 % Rødøy 0,2 % Saltdal 5,6 % Værøy 0,2 % Hamarøy 1,5 % Gildeskål 1,7 % Fauske

Detaljer

Skipet som sikker arbeidsplass. Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015

Skipet som sikker arbeidsplass. Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015 Skipet som sikker arbeidsplass Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015 Del 1: Ulykkesutvikling de lange linjene Sjøfartsdirektoratet har registrert ulykker i en eller annen form siden 1981. Databasen har

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring?

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? En orientering om arbeidet til SFs utredningsgruppe av Sverre Røed-Larsen Seminaret Barnesikkerhet trygg oppvekst, utfordringer

Detaljer

Norsk hjertestansregister forventninger

Norsk hjertestansregister forventninger Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det? Frode Kyllingstad Sjefingeniør 30. november 2015 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Smittefarlig biologisk materiale Regelverket for land-transport i Norge og Europa Mona Pedersen 29. mai 2015 Visjon «Et trygt og robust samfunn der alle

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Side 1. Hvem som er forsikret sikrede... 2. 2. Hvor forsikringen gjelder... 2. 3. Når forsikringen gjelder... 2. 4. Hvilke ulykker som omfattes...

Side 1. Hvem som er forsikret sikrede... 2. 2. Hvor forsikringen gjelder... 2. 3. Når forsikringen gjelder... 2. 4. Hvilke ulykker som omfattes... Vilkår av 1. januar 2011 Innhold Side 1. Hvem som er forsikret sikrede... 2 2. Hvor forsikringen gjelder... 2 3. Når forsikringen gjelder... 2 4. Hvilke ulykker som omfattes... 2 Dekninger (som gjelder

Detaljer

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

HVA ER MEST SANNSYNLIG? EN DAGLIG TRUSSEL? HVA ER MEST SANNSYNLIG? ELLER? Lillestrøm Forbredhet FORBREDTHET Erfaring Kunnskap Trening og øvelser Planlegging ROS Samvirke Ta 2!!! NBC senteret, OUS Ullevål Samvirke Utdanning Planlegging

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Avdødes slektsnavn, for - og mellomnavn Kjønn Født dag, md., år Personnr. Mann Kvinne Bosted, kommune* Nøyaktig adresse Fødested, kommune

Avdødes slektsnavn, for - og mellomnavn Kjønn Født dag, md., år Personnr. Mann Kvinne Bosted, kommune* Nøyaktig adresse Fødested, kommune MELDING OM DØDSFALL I BOSTEDSDISTRIKT (LENSMANNSDISTRIKT) skifterett LENSMANNENS DØDSFALLSPROTOKOLL Fastsatt av Justisdepartementet Lensmannsdistrikt Dødsfall nr. (Rundskriv av 0.6.86-G-89/86) Den døde

Detaljer

Offisiell samferdselsstatistikk med vekt på personstatistikk

Offisiell samferdselsstatistikk med vekt på personstatistikk 1 Offisiell samferdselsstatistikk med vekt på personstatistikk Omfang og innhold Publisering Nye statistikkilder, internasjonalt samarbeid Innlegg på Tekna-kurs: Transportanalyser en innføring i tema og

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner Hvis en ulykke eller nødsituasjon oppstår eller er nært forstående under transport, skal kjøretøyets mannskap gjennomføre

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Analyse av drukningsulykker og dykkerberedskap i Østre Agder

Analyse av drukningsulykker og dykkerberedskap i Østre Agder Gjennomgang av behovet for dykkerberedskap / dykkertjeneste i regi av Østre Agder Brannvesen i samarbeid med Grimstad Brannvesen. Bakgrunn: Muligheten for å redde liv er avhengig av rask respons, derfor

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2006 Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall

Detaljer

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper...

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper... Ulykkesbildet, 214 Dato: Arkiv: - Ulykkesbildet, 214 214 karakteriseres ved en moderat nedgang i antall registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 29 til 213 registrerte direktoratet

Detaljer

Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker?

Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker? Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker? Nye Folkehelseloven Disposisjon Folkehelseprofiler Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014 Møre og Romsdals-modellen Aktiv bruk av Vegtrafikkloven 34 Samarbeid mellom Statens vegvesen, Fylkesmannen og politiet. FTU og Trygg trafikk er viktige bidragsytere Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens

Detaljer

Forsikringsvilkår av 9.1.2014 for. Livsforsikring

Forsikringsvilkår av 9.1.2014 for. Livsforsikring Forsikringsvilkår av 9.1.2014 for Livsforsikring 1 Definisjoner... 2 2 Hvem forsikringen gjelder for... 2 3 Når forsikringen gjelder... 2 4 Hvor forsikringen gjelder... 3 5 Hva forsikringen omfatter...

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag

Detaljer

Narkotikautløste dødsfall

Narkotikautløste dødsfall IRUS SIRUS RAPPORT 2/2015 Ellen J. Amundsen Narkotikautløste dødsfall Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2015 Ellen J. Amundsen Narkotikautløste dødsfall SIRUS-rapport nr. 2/2015 Statens institutt

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II)

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II) Hvorfor? Hindre at skadelige agens fortseler å skade pasienten Hindre at skadelige agens fra pasienten forårsaker sekundær skade av andre Når skal man rense? Pasienter som er kontaminerte med Væske aerosoler

Detaljer

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Rundskriv IK-30/96 fra Statens helsetilsyn Til: Landets sykehus Landets Fylkesleger Folkehelsa Sosial-

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale

Detaljer

Morgenmøte 20.01.2011. Rapportering av uønskede hendelser og sikkerhetsindikatorer

Morgenmøte 20.01.2011. Rapportering av uønskede hendelser og sikkerhetsindikatorer Morgenmøte Rapportering av uønskede hendelser og sikkerhetsindikatorer Statens jernbanetilsyn - Sikkerhet, samtrafikkevne, passasjerrettigheter og markedsovervåkning Side 1 Rapportering av uønskede hendelser

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Del 4 Skader og ulykker. 1 Innhold Sammendrag og vurdering... 1

Del 4 Skader og ulykker. 1 Innhold Sammendrag og vurdering... 1 Innhold Del 4 Skader og ulykker 1 Innhold Sammendrag og vurdering... 1 2 Om statistikken som er brukt i kapittelet... 3 3 Om skader og ulykker og folkehelse... 3 3.1 Avgrensing av statistikk om skader

Detaljer