Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk

Transkript

1 Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk Telefon: Telefaks: Telefon: Telefaks: tlf: Tlf: , Fax: BokstavHuset AS, Tromsø Oversikt over regelverk Sjekkliste

2 ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET I HAVBRUK OVERSIKT OVER REGELVERK. SJEKKLISTE INNLEDNING INNLEDNING REGELVERK FOR ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET I HAVBRUK Arbeidsmiljøloven gjelder i havbruk Forskrift om systematisk HMS-arbeid (internkontrollforskriften) Registrering og melding av arbeidsulykke og yrkessykdom Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Forskrift om bruk av maskiner Forskrift om tekniske innretninger Båter - anvendelse av regelverket Nordisk båtstandard oppfyller Arbeidstilsynets krav Fritidsbåter brukt i havbruk Redningsutstyr, kommunikasjonsutstyr og brannslukningsutstyr Kran i båt Sjøfartsdirektoratets regler Flytende anlegg. Fôrstasjoner og fôrflåter Arbeidsplasser og arbeidslokaler på fôrstasjoner, fôrflåter og på land Merder mv Kaier Søknad om arbeidstilsynets samtykke ved ombygging og oppføring av bygning Helsefarlige stoffer - merking og stoffkartotek Personlig verneutstyr Dykking Arbeidsstilling og tungt arbeid SJEKKLISTE FOR HAVBRUK - FØLGER DERE REGELVERKET? For å lette arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i havbruk er det nå laget to brosjyrer. Denne brosjyren gir oversikt over regelverk som er spesielt aktuelt for næringen når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet. Den andre brosjyren heter "Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk tips om risikovurering og tiltak" Heftene er laget som del av prosjektet "forsterket arbeidsmiljøinnsats i havbruk", som har vært et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Norske fiskeoppdretteres forening (NFF) og Fellesforbundet. Brosjyrene er ikke utdypende på alle punkter. Det er gjort en del forenklinger for oversiktens skyld, og på noen områder gjenstår fortsatt en del avklaringer av fortolkninger av regelverket. Vi må derfor ta forbehold om at enkelte detaljer i regelverket kan bli fortolket noe annerledes i konkrete saker, enn det som angis i denne forenklede framstillingen. Husk at: Arbeidsgiveren har ansvaret for et sikkert og godt arbeidsmiljø Arbeidstakerne har plikt til å medvirke i arbeidet for et godt arbeidsmiljø Verneombudet skal påse at arbeidsgiveren overholder sine plikter og varsle om risikoforhold Eventuelt verne- og helsepersonale skal bistå arbeidsgiveren med kompetent rådgiving HER KAN DU FÅ TAK I FORSKRIFTENE Forskriftene som er omtalt i dette heftet kan du få tak i på følgende steder: Arbeidstilsynets lover og forskrifter Tiden norsk forlag, bestillingstelefon , eller e-post: kundeservice@tiden.no Du finner også forskriftene på Arbeidstilsynets hjemmeside på internett: Sjøfartsdirektoratets lover og forskrifter Elanders publishing A/S, bestillingstelefon , eller via hjemmeside på internett 2 3

3 REGELVERK FOR ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET I HAVBRUK 1.2 Forskrift om systematisk HMS-arbeid (internkontrollforskriften) Arbeidsmiljøloven 1.1 Arbeidsmiljøloven gjelder i havbruk Arbeidsmiljøloven gjelder for enhver virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, med unntak av bl.a. sjøfart, fangst og fiske. Gode og sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, ryddige lokaler, anlegg osv. gir kvalitet i arbeidet og bedre resultater. Det er dette systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid egentlig dreier seg om. Forskrift om systematisk helse- miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter (bestillingsnr. 544) Arbeidsmiljøloven 14 Arbeidsmiljøloven 12 Arbeidsmiljøloven kapittel VII Veiledning om tilrettelegging av arbeidet (best.nr. 327) Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg (best.nr. 321) Havbruk regnes i denne sammenhengen verken som sjøfart, fangst eller fiske, men som landbasert virksomhet. Havbruk kommer derfor inn under Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter gjelder også for bruk av båt når det er en integrert del av havbruksvirksomheten. For båter brukt i havbruk, vil Sjøfartsdirektoratets regler gjelde parallelt med Arbeidstilsynets bestemmelser. Dette er omtalt nærmere nedenfor. Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsmiljøet, fysisk og organisatorisk, til melding og registrering av skader og sykdommer, og om verneombud, arbeidsmiljøutvalg og verneog helsepersonell. Videre er det bestemmelser om rett til permisjon fra arbeidet, om arbeidstid og overtid, og bestemmelser knyttet til ansettelser, oppsigelser og avskjed. Det gis særlige regler for arbeid av barn og ungdom. Arbeidsgiver har ansvar for at loven etterleves, men det stilles også krav til arbeidstakerne og til importører og produsenter av tekniske innretninger og helsefarlige stoffer. Arbeidsgiveren har i følge loven bl.a. ansvar for at de ansatte blir gjort kjent med helsefarer og ulykkesrisiko forbundet med arbeidet. Arbeidstakerne skal ha informasjon, øvelse og opplæring i bruk av arbeidsutstyret, og nødvendige tiltak for å forebygge skader og ulykker skal settes i verk. Dersom det er utstyr eller kjemikalier som er spesielt farlige, skal arbeidsgiveren lage skriftlig arbeidsinstruks i tillegg til å gi nødvendig opplæring. Arbeidstakerne skal gis mulighet til selvbestemmelse, utvikling og medvirkning. Verneombud og representanter i arbeidsmiljøutvalg skal gis nødvendig opplæring. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid krever at alle virksomheter skal gjennomføre systematisk HMS-arbeid som sikrer at den etterlever kravene i aktuelle deler av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (se oversikt i margen). Slik kan dere gå fram Det systematiske HMS-arbeidet (internkontrollen) må være tilpasset den enkelte virksomhet. Finn arbeidsmåter som passer for dere, og som samtidig oppfyller kravene i forskriften. Det er viktig at de ansatte medvirker. Her nevner vi noen sentrale krav og hvordan dere kan gå fram. Sett mål for helse, miljø og sikkerhet Beskriv organisering og hvem som har ansvar for hva Kartlegg farer og problemer, og om virksomheten følger lover og forskrifter Lag en handlingsplan for tiltak Sjekk at dere følger planen! 1.3 Registrering og melding av arbeidsulykke og yrkessykdom Det viktig å registrere nestenulykker, ulykker og helseskader for å kunne ta lærdom av dem i det forebyggende arbeidet i virksomheten. Arbeidstakere skal melde fra til arbeidsgiver hvis de blir skadet i arbeidet eller får en sykdom som de mener har sammenheng med arbeidet. Arbeidsgiver skal sørge for en registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeidet. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sammenheng med arbeidet. " Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen" består av følgende lover tilhørende forskrifter. Arbeidsmiljøloven Brannvernloven Forurensningsloven, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker Produktkontroll-loven Sivilforsvarsloven Lov om tilsyn med el-anlegg og elutstyr Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk Lov om eksplosive varer Se også tips i veiledningsdelen i forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter (bestillingsnr. 544) Arbeidsmiljøloven 16 Arbeidsmiljøloven

4 Arbeidsmiljøloven 21 Arbeidsmiljøloven 22 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr (bestillingsnr. 555) Arbeidsgiver må også sende melding til trygdekontoret når det har skjedd en yrkesskade i virksomheten. Det er viktig for å sikre ytelser fra Rikstrygdeverket og eventuell yrkesskadeerstatning fra virksomhetens forsikringsselskap. Dødsulykker og alvorlige skader skal meldes til Arbeidstilsynet straks. Leger skal gi melding til Arbeidstilsynet hvis en pasient lider av en sykdom som skyldes arbeidssituasjonen. 1.4 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Mange ulykker og helseskader i havbruk skjer i forbindelse med bruk av båter, redskap og annet teknisk utstyr. Skal vi unngå slike skader er det viktig at det tekniske utstyret blir brukt på en forsvarlig måte, at det er egnet for formålet og at det er i forskriftsmessig stand. Hensikten med forskrift om bruk av arbeidsutstyr er å legge forholdene til rette for dette. Forskriften gjelder for alle virksomheter som bruker maskiner og arbeidsutstyr av et eller annet slag. Eksempler på arbeidsutstyr kan være båter i havbruk, kraner, gaffeltrucker osv. Arbeidsgiver og eier av enmannsvirksomhet har ansvaret for at forskriften blir gjennomført i virksomheten. Her nevner vi noen av de viktigste kravene du bør være klar over: Krav om dokumentert opplæring for brukere båter i havbruk, kraner og annet utstyr som krever særlig forsiktighet Forskriften krever dokumentert sikkerhetsopplæring for brukere av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk. For en god del typer arbeidsutstyr kan arbeidsgiver eller en annen kvalifisert person gi opplæring og dokumentasjon. Kommentaren i forskriften nevner bl.a. følgende eksempler: Arbeidsutstyr for hengende last (kraner, også kran i båt) Vinsj og vinsjutstyr Høytrykkspyleutstyr Automatiske og halvautomatiske produksjons-, transportog lagringssystemer Traktorer med og uten utskiftbart utstyr m.fl. Lista er ikke uttømmende. Det finnes mye utstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk. Bruk av båt i havbruk må ansees som så farlig at det krever dokumentert sikkerhetsopplæring For noen typer arbeidsutstyr må brukeren ha sertifisert sikkerhetsopplæring. Det vil si at opplæringen og dokumentasjonen skal være gitt av en skole, kursholder eller liknende som er "godkjent" av et sertifiseringsorgan. I havbruk er det bruken av gaffeltruck som er omfattet av kravet om sertifisert sikkerhetsopplæring. Det vil si at truckfører må ha truckførerbevis. Eksempel på attest for dokumentert opplæring ATTEST Jeg bekrefter herved å ha lært opp Kari Jensen i bruk av småbåt med påhengsmotor under arbeid i oppdrettsanlegg. Vi har gått igjennom bruksanvisning, faremomenter, betjening, vedlikehold, redningsutstyr, kommunikasjonsrutiner mv. Øysund 10/ Per Øysund, Røkter Bekreftet Kari Jensen, Assistent Sjøfartsdirektoratets forskrift om minstealder mv. for fører av visse maskindrevne fartøy under 25 registertonn 3 og 2 krever at eier eller den som har rådighet over fartøyet, plikter å forvisse seg om at den som bruker fartøyet bl.a. har nødvendig ferdighet og oppfyller aldersgrensene. Det er 16 års aldersgrense for fører av båt over 8 m, fart over 10 knop eller motorytelse over 10 Hk Utstyret skal være egnet for formålet Forskriften krever at arbeidsgiver og eier av enmannsvirksomhet skal vurdere forholdene og velge egnet utstyr for jobben ( 7). Utstyret skal være forskriftsmessig og i orden Forskriften krever at alt arbeidsutstyr skal være forskriftsmessig og i orden. Du bør spesielt være oppmerksom på følgende: Pass på at nye maskiner du kjøper er CE-merket Sørg for godt vedlikehold. Kontroller farlig utstyr før bruk Sørg for sakkyndig kontroll av bl.a. kraner, trucker og hjullastere Sakkyndig kontroll av kraner og trucker Forskrift om bruk av arbeidsutstyr krever at en del typer arbeidsutstyr skal ha sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet. Sakkyndig virksomhet er en "ekspert" som er godkjent for å kontrollere at arbeidsutstyret er forskriftsmessig, og fullt forsvarlig montert, oppstilt og vedlikeholdt. Sakkyndig kontroll skal utføres på følgende av det utstyret som er mye brukt i havbruk: Arbeidsutstyr for løfting av hengende last, for eksempel kaikraner og kraner i båt som nyttes som arbeidsutstyr i havbruk. Det er flere typer sakkyndig virksomhet. Noen er godkjent for f. eks. kontroll av gaffeltruck, mens du som regel må kontakte en annen "spesialist" for å kontrollere f.eks. kaikrana. Arbeidstilsynet godtar sakkyndig kontroll av kran i båt, utført henhold til Skipskontrollens forskrift om laste- og losseinnretninger på skip (Se nærmere omtale i avsnittet "Kran i båt", nedenfor) 6 7

5 Løfteredskap, for eksempel kroker, kjettinger og slings som brukes i forbindelse med krana Gaffeltrucker Sjekk at maskinen er CE-merket Produsenten skal sette et CE-merke på maskinen. Dette skal være et tegn på at produsenten kan dokumentere at produktet oppfyller aktuelle bestemmelser. Sakkyndig kontroll er både periodisk sakkyndig kontroll (tidligere kalt årlig kontroll) og sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling. Sjekk at det følger med bruksanvisning på norsk. Det er et krav i forskriften. Sakkyndig kontroll skal utføres ved montering eller oppstilling av: Kran i båt (kreves av Sjøfartsdirektoratets forskrift om lasteog losseinnretninger på skip) Oppheng av taljebane Kraner større enn 2 tonnmeter på kjøretøy og andre mobile maskiner 1.6 Forskrift om tekniske innretninger Arbeidstilsynets forskrift om tekniske innretninger retter seg mot produsenter, importører, leverandører og forhandlere av arbeidsutstyr. I havbruk er forskriften aktuell fordi den vil gjelde for båter som leveres som arbeidsutstyr i næringen. Arbeidstilsynets forskrift om tekniske innretninger (bestillingsnr.221) Forskrift om maskiner (bestillingsnr. 522) 1.5 Forskrift om maskiner Forskrift om maskiner (også kalt maskinforskriften) retter seg i første rekke mot produsenter og leverandører av maskiner. I praksis gjelder den imidlertid også for virksomhet som bruker maskinene, siden forskrift om bruk av arbeidsutstyr sier at alt arbeidsutstyr i virksomheten skal være forskriftsmessig. Forskriften stiller generelle funksjonskrav til bl.a.: Funksjonssikkerhet Stabilitet Betjening Informasjon om prosesser Plattformer, gangbaner, trapper og leidere Merking og nødvendig bruksanvisning på norsk Se kommentar nr. 14 i Forskrift om maskiner Arbeidstilsynets brosjyre kjøp av nye maskiner (bestillingsnr. 557) gir en kort innføring i lovverket og litt informasjon om hva man bør gjøre ved kjøp av maskiner til bruk i arbeidslivet Maskinforskriften stiller krav til sikkerhet og arbeidsmiljø på så godt som alle maskiner, unntatt bl.a. båter og utstyr om bord i båter. For å sikre at en nyinnkjøpt maskin oppfyller forskriften, bør arbeidsgivere som et minimum undersøke følgende: Sjekk at det følger med samsvarsærklæring Før en maskin blir sendt ut på markedet må produsenten eller dennes representant i et EU eller EØS-land utarbeideog undertegne en samsvarserklæring om at maskinen er i samsvar med forskriften. En kopi av samsvarserklæringen skal følge med maskinene ved levering til kunden. Ofte finner du erklæringen bakerst i bruksanvisningen. 1.7 Båter anvendelse av regelverket Båter som nyttes i landbasert virksomhet, som for eksempel havbruk, kommer inn under både Arbeidstilsynets og Sjøfartsdirektoratets regelverk. Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet har i felleskap utarbeidet et forståelsesdokument som bl.a. sier at Arbeidstilsynet " fører tilsyn med at havbruksvirksomheter etterlever arbeidsmiljølovens krav, og legger Sjøfartsdirektoratets regelverk til grunn for sikkerhetskrav vedr. sjødyktighet". Det er først og fremst forskrift om bruk av arbeidsutstyr og forskrift om tekniske innretninger som er aktuell for båter i havbruk. I tillegg kommer de av Sjøfartsdirektoratets regler som gjelder for den aktuelle båtstørrelsen. Arbeidstilsynets forskrift om bruk av arbeidsutstyr (bestillingsnr. 555) Arbeidstilsynets forskrift om tekniske innretninger (bestillingsnr. 221) Sjøfartsdirektoratets regler som gjelder for den aktuelle båtstørrelsen. 8 9

6 Nordisk båtstandard for yrkesbåter under 15 m I havbruksvirksomheter nyttes i all hovedsak båter under 15 m lengde. Derfor konsenterer vi oss om reglene for disse mindre fartøyene her Nordisk båtstandard oppfyller Arbeidstilsynets krav Den som anskaffer ny båt til virksomhet i havbruk, bør kreve av båtbyggeren at fartøyet oppfyller Nordisk båtstandard for yrkesbåter under 15 m. Det sikrer at båten er konstruert slik at den oppfyller kravene i forskrift om bruk av arbeidsutstyr, og forskrift om tekniske innretninger, forutsatt at den blir brukt til det den er bygget for. Nordisk båtstandard inneholder sikkerhetskrav til bl.a.: Flyteevne Ror og maskineri Innredning og utrustning, bl.a. brannsikring, løfteutstyr, fortøyning og ankerutrustning, bro og navigasjonsutrustning Dimensjonering Nordisk godkjennelse av båter etter Nordisk bådstandard, kan foretas av Det norske Veritas eller av sjøfartsmyndighetene i det land hvor båten er konstruert (gjelder øvrige nordiske land). Godkjenningen innebærer at båten er nøye undersøkt av kyndige folk mens den blir konstruert og bygget. Dette gir en ekstra betryggelse for kunden ovenfor båtbygger, i tillegg til å sikre at forskriftskrav er oppfylt. En viktig side ved godkjenningen, er at godkjenningsinstansen utsteder et sertifikat for båten, som bl.a. angir hvordan båten kan lastes uten at det går ut over stabiliteten. Dersom det ikke er et slikt sertifikat eller tilsvarende dokumentasjon for båten, vil Arbeidstilsynet ved inspeksjoner kunne gi pålegg om dokumentasjon av bl.a. båtens stabilitet og sikkerhet. Arbeidsgiver bør undersøke om eksisterende båter i virksomheten har et sikkerhetsnivå i tråd med Nordisk båtstandard for yrkesbåter under 15 m. Slik vurdering kan gjøres av klasseselskap, konsulent, verksted eller lignende Fritidsbåter brukt i havbruk Det forekommer at båter som er konstruert som fritidsfartøy, blir brukt i havbruksvirksomhet. Hvis du skal kjøpe en slik fritidsbåt til yrkesmessig bruk bør du sjekke om fartøyet oppfyller forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy. I tillegg bør du krever en dokumentasjon fra leverandøren om at båten har en sikkerhet på nivå med (ekvivalent med) kravene i Nordisk båtstandard for yrkesbåter under 15 m. Forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy gjelder for fritidsfartøy mellom 2,5 og 24 m, produsert etter16. juni Den gjelder også for eldre fartøy som importeres fra land utenfor EU- EØS-området. Du bør bl.a. passe på følgende før du kjøper båten: Er båten CE-merket? Har båten et produsentskilt som angir største last, største antall personer, produsentnavn og konstruksjonskategori? Har fartøyet identifikasjonsnummer på skroget? Følger det med brukerhåndbok (bruksanvisning)? Har båten samsvarserklæring? Hvilken konstruksjonskategori har båten? (se forklaring nedenfor) Passer konstruksjonskategorien for din bruk av båten? Det er viktig at du undersøker om konstruksjonskategorien passer for din bruk av båten. Konstruksjonskategorien angir hvilken vindstyrke og bølgehøyde fartøyet er konstruert for å tåle. Produsenter av fritidsbåter skal oppgi kontstruksjonskategorien for båten, og har dermed gitt en garanti for hvilke værforhold fartøyet kan operere i Redningsutstyr, kommunikasjonsutstyr og brannslukningsutstyr Nordisk båtstandard og forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy, omtaler ikke krav til bl.a.: - Redningsutstyr - Kommunikasjonsutstyr - Håndslukkeapparater Vi tar derfor med en nærmere omtale her. Sjøfartsdirektoratets og Barne- og familiedepartementets forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy, gjør EU s fritidsbåtdirektiv gjeldende i Norge Mer informasjon om forskriften om fritidsbåter, finner du i brosjyren "Sjekkliste ved kjøp av ny fritidsbåt". Den får du hos Sjøfartsdirektoratet, tlf Eksempel på produsentskilt Konstruksjonskategorier for fritidsfartøyer A- Havgående fartøy B- Fartøy til bruk utenfor kysten C- Fartøy til bruk langs kysten D- Fartøy for beskyttet farvann Båter i havbruk bør være i konstruksjonskategori A, B eller C 10 11

7 Sjøfartsdirektoratets forskrift om redningsredskaper m.m. på fiske- og fangstfartøy er veiledende for båter i havbruk Fartsområder er definert i Sjøfartsdirektoratets forskrift om fartsområder. Fartsområdet fjordfiske er fiske og fangst på kysten, hvor åpne havstrekninger ikke er over 5 nautiske mil, eller åpent farvann inntil 3 nautiske mil Redningsutstyr Arbeidsforholdene og risikonivået om bord i båter i havbruk, kan jevnføres med det vi finner i mindre fiske- og fangstfartøy som opererer i tilsvarende fartsområde (farvann). Redningsutstyr for yrkesbåter i havbruk bør derfor oppfylle kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift om redningsredskaper på fiske- og fangstfartøy. I de fleste situasjoner er det fiske og fangst i fartsområdet "fjordfiske" som er sammenlignbart med situasjonen i havbruk. Tabellen nedenfor gir en grov oversikt over kravene til redningsutstyr fiske- og fangstfartøyer under 15 m og som opererer i fartsområdet "fjordfiske". Tabellen kan brukes som en første hjelp til å vurdere redningsutstyr i båter i havbruk. For ytterligere detaljer viser vi til selve forskriften. Tabell Krav til redningsutstyr på fiskefartøyer under 15 m, fartsområde fjordfiske. Veiledende for havbruk Utdrag av forskrift om redningsredskaper m.m på fiske og fangstfartøy. Se forskrift for detaljer. Kommunikasjonsutstyr Alle båter bør være utstyrt med : VHF eller en form for sambandsnett med åpen kanal til land for å varsle ulykke Håndslukkeapparater Følgende fartøyer skal ha lett tilgjengelig håndslukningsapparat: Fartøyer med innenbordsmotorer Fartøyer med plass for kokeapparat, varmeapparat eller annen fast monterbar installasjon med åpen flamme Fartøyer med utenbordsmotorer med større effekt enn 25 kw (35 hk) Apparatet skal være av godkjent type med minst 2 kg innhold, effektivitetsklasse II og type AB eller ABE: Fartøyer større enn 10 m lengde skal være utstyrt med to slike håndslukningsapparater Kran i båt Sjøfartsdirektoratets regler Kran brukt i båt i havbruksvirksomhet skal oppfylle kravene i Arbeidstilsynets forskrift om bruk av arbeidsutstyr. Det innebærer bl.a. at krana skal være kontrollert av sakkyndig virksomhet og at brukeren skal ha dokumentert sikkerhetsopplæring. Sjøfartsdirektoratets "Forskrift om konstruksjon og utrustning av småfartøyer gjelder for fartøyer under 15 m som bygges i, eller innføres til landet etter Kravene til brannslukningsutstyr går fram av 5 i forskriften Forskrift om bruk av arbeidsutstyr (bestillingsnr. 555) Redningsdrakter og - vester Livbøyer Redningsflåte Båter under 10,67 m lengde (35 fot) Åpent fartøy Delvis åpent fartøy Dekket fartøy Redningsdrakt eller Redningsdrakt til alle Redningsdrakt til redningsvest til alle om bord alle om bord om bord Minst en godkjent livbøye Redningsflåte eller redningsbåt med kapasitet til alle om bord. 4-manns lystbåtflåte kan benyttes hvis besetningen er 3 eller færre personer Båter større eller lik 10,67 m Redningsdrakt og redningsvest til alle om bord Minst en godkjent livbøye for hver 3. person om bord, opp til 8 livbøyer Redningsflåte eller redningsbåt med kapasitet til alle om bord Arbeidstilsynet godtar at sakkyndig kontroll av kran i båt i havbruk blir utført i henhold til Sjøfartsdirektoratets forskrift om laste- og losseinnretninger på skip. Forskriften gjelder for skip og båter uansett størrelse. Arbeidstilsynet krever imidlertid at den årlige kontrollen av krana blir utført av en sakkyndig person, og ikke av båtføreren, slik Sjøfartsdirektoratets forskrift ellers åpner for. Forskrift om laste- og losseinnretninger på skip har bl.a. følgende krav til laste- og losseinnretninger: Før innretningene tas i bruk skal de være prøvd og kontrollert av sakkyndig person som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratets forskrift om lasteog losseinnretninger gjelder for skip uansett størrelse, også båter under 15 m lengde. Arbeidstilsynet kan ved inspeksjon gi pålegg om at virksomheten legger fram dokumentasjon på at krana oppfyller kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip. Signallys 2 stk røksignaler og 3 røde håndbluss i alle båter Innretningene skal etterses minst en gang årlig 12 13

8 Innretningene skal gjennomgå en inngående undersøkelse og prøving hvert 5. år Ettersyn og undersøkelse av laste- og losseinnretninger skal innføres i kontrollbok. Årlig ettersyn og tilhørende innførsel i kontrollboken skal utføres av sakkyndig person. Det nyttes en kontrollbok / kranbok som er utformet etter internasjonale normer. Kranboka utgis av Fabritius forlag. 5-årlig inngående undersøkelse skal foretas av autorisert verksted eller kvalifisert verksted. Dette er verksted som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler inneholder bl.a. krav til Lys, klima, ventilasjon og støy Atkomst Gulvareal og romhøyde Dagslys og utsyn Leidere Rekkverk Gulv sklisikkerhet mv. Rømningsveier Personalrom som garderobe, toalett og spiserom Utendørs arbeidsplasser I de nevnte bestemmelsene er det også krav til innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet. Rømning fra fôrflåter o.l.: Det bør alltid ligge båt eller evt. redningsflåte ved fôrflåte når det er folk om bord. Dersom noen overnatter om bord, bør fôrflåten ha et alarmsystem som varsler ved vanninntrengning / havari 1.8 Flytende anlegg. Fôrstasjoner og fôrflåter 1.10 Merder mv. Arbeidsmiljøloven 8 Arbeidsmiljøloven 14 a Fôrstasjoner og fôrflåter er underlagt Arbeidstilsynets tilsyn og bestemmelser. Arbeidsplassen skal være innrettet slik at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Arbeidsgiveren skal ved anskaffelse av tekniske innretninger undersøke og vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med arbeidsmiljølovens krav. Arbeidsmiljøloven 8 stiller krav om at arbeidsplass og atkomst til denne skal være dimensjonert og innredet ut fra den virksomheten som drives, og at det tas nødvendige forholdsregler for å hindre at arbeidstakerne skades ved for eksempel fall eller av fallende gjenstander. Arbeidsmiljølovens 9 krever bl.a. at tekniske innretninger og utstyr skal være konstruert og forsynt med verneinnretninger slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse. Arbeidsmiljøloven 8 Arbeidsmiljøloven 9 Arbeidsmiljøloven 8 nr. 3 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (bestillingsnr. 529). For å ivareta dette kravet på en forsvarlig måte på utsatt utstyr som fôrflåter og fôrstasjoner, bør arbeidsgiver kreve at produsenten legger fram dokumenterte beregninger over styrke, oppdrift og stabilitet under alle driftsforhold. 1.9 Arbeidsplasser og arbeidslokaler på fôrstasjoner, fôrflåter og på land. Arbeidsplasser og arbeidslokaler på fôrstasjoner og fôrflåter, samt arbeidslokaler på land, skal oppfylle kravene i Arbeidsmiljøloven 8 og forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Arbeidsgiver må kartlegge og risikovurdere arbeid på merd, og sette i verk nødvendige sikkerhetstiltak Dette må bl.a. omfatte: Tiltak som sikrer at anlegget har tilstrekkelig styrke, oppdrift og stabilitet. Anlegget må tåle nødvendige belastninger fra vind og bølger, samt fra aktuelt utstyr som kran, truck osv. Før teknisk utstyr monteres og tas i bruk, bør anlegg med slikt utstyr grundig undersøkes av sakkyndig klassifikasjonsselskap eller verksted. Etter slik undersøkelse bør det foreligge dokumentasjon om tilstrekkelig oppdrift., styrke og stabilitet. Arbeidstilsynets veiledning om havbruk (bestillingsnr. 476) 14 15

9 Tiltak for å hindre fall og utforkjøring i sjøen. Rekkverk, sklisikring, fotlist mv. Langsgående sikringskant på kjørebaner Tiltak for å sikre at personer som har falt i sjøen kan berge seg. Minimum redningsvest om sommeren Flytedrakt om vinteren På gangbaner og lignende hvor en ikke kan rekke opp til kanten fra sjønivå, bør det monteres leider eller likeverdig atkomst, som rekker 0,5 m ned i sjøen. Avstanden mellom slike redningsleidere bør ikke være mer enn 20 m Kaier Forskrift om havnearbeid gjelder utstyr på kaianlegg og havnearbeid, så som arbeid med lasting, lossing, fortøyning osv. Forskriften har bl.a. krav til Utstyr på kaianlegget, som leider, fortøyningsfester, kaifrontlist og belysning Redningsutstyr som livbøye med livline, redningshake og redningsleidere Førstehjelpsutstyr Brannslukningsutstyr Forskrift om havnearbeid (bestillingsnr. 527) Gangbaner og arbeidsplattformer som flyter mer enn 50 cm over sjøen, bør utstyres med livtau i bukter langs ytterside. Livbøye med line og redningshake bør plasseres på anleggets ytterside og på landgangen. Avstanden mellom hver livbøye kan være inntil 50 m. At anlegget er ergonomisk godt tilrettelagt. Utforming som sikrer hensiktsmessige arbeidsstillinger. Tilstrekkelig bredde på gangbaner o.l Søknad om Arbeidstilsynets samtykke ved ombygging og oppføring av bygning Hvis du skal oppføre eller foreta vesentlige endringer av arbeidslokaler på land, må du innhente samtykke fra Arbeidstilsynet på forhånd. Hensikten er å få sjekket at aktuelle krav til arbeidslokaler blir fanget opp allerede på planstadiet. Arbeidsmiljøloven 19 Hensiktsmessig og god belysning Sikringstiltak ved alenearbeid Alenearbeid på flytende anlegg bør unngås. Om alenearbeid likevel forekommer, må det alltid være avtale med arbeidsleder om regelmessig kontakt med person på land, og beredskap dersom uhell skulle inntreffe. Om vinteren må flytedrakt benyttes. Om sommeren minimum redningsvest. I tillegg til redningsvest og flytedrakt bør en eller annen form for alarmsystem være tilgjengelig. Det skal være utarbeidet skriftlig instruks om alenearbeid. Kravet gjelder arbeidslokaler som er melde- og søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Kravet om forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet gjelder ikke for flytende oppdrettsanlegg som er konsesjonsbehandlet etter oppdrettsloven. Årsaken er at konsesjonsbehandlede flytende anlegg er untatt fra søknadsplikten etter plan- og bygningsloven Helsefarlige stoffer merking og stoffkartotek I forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, er flytende oppdrettsanlegg i sjø unntatt fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven dersom visse vilkår er oppfylt ( 5 første ledd nr. 5). Brukerveiledning Produsenten må sørge for at det følger med en lett forståelig skriftlig veiledning på norsk, om oppstilling, betjening og vedlikehold. Brukerveiledningen bør oppbevares lett tilgjengelig. I havbruk brukes flere typer helsefarlige stoffer. Slike kjemikalier skal være merket på norsk. Merkingen skal gi en første informasjon til brukeren om faren forbundet med de enkelte kjemikalier som brukes, og hvilke vernetiltak som må settes i verk. Arbeidsgiveren skal påse at Arbeidsmiljøloven 11 Forskrift om merking m.v. av farlige kjemikalier (Elanders publishing A/S, tlf ) 16 17

10 Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (bestillingsnr. 565) Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av HMS-datablad for farlige kjemikalier (bestillingsnr. 548) Arbeidsmiljøloven 18 Arbeidsmiljøloven 12 nr. 4 e) Forskrift om bruk av personlig verneutstyr (bestillingsnr. 524) kjemikaliene som brukes er korrekt merket, og at merkingen følger stoffet dersom det overføres til annen emballasje. Arbeidsgiveren skal sørge for å ha et oppdatert stoffkartotek med helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad (HMS-datablad) for alle helsefarlige kjemikalier som brukes i virksomheten. Arbeidstakere og verneombud skal ha tilgang til de databladene for de kjemikaliene de bruker. Arbeidsgiveren skal sørgen for opplæring som setter arbeidstakerne i stand til å bruke stoffkartoteket. Leverandør av kjemikaliene skal levere HMS-datablad på norsk for farlige kjemikalier som leveres til en virksomhet. Leverandøren skal også, hvis det skjer vesentlige endringer i opplysningene, sørge for å levere reviderte datablad til virksomhet som har kjøpt kjemikaliet. HMS-databladene skal gi nødvendig informasjon om helsefare og vernetiltak for det enkelte kjemikaliet. Unntatt fra kravet om helse- miljø- og sikkerhetsdatablad er veterinærmedisinske produkter. For disse skal det likevel utarbeides informasjonsblad med opplysninger om bl.a. risikomomenter og forebyggende vernetiltak Personlig verneutstyr Så langt det er mulig, skal arbeidsplassen være tilrettelagt slik at det ikke er nødvendig å benytte personlig verneutstyr (PVU). Arbeidsgiveren må påse at PVU benyttes når det likevel er nødvendig. Arbeidsgiver skal sørge for rutiner for oppbevaring, vedlikehold mv. av verneutstyret. Før utstyret tas i bruk, skal arbeidsgiver sørge for å informere arbeidstakerne om hvilke farer verneutstyret beskytter mot, og sørge for opplæring og trening i bruk av utstyret. Hørselvern kan være nødvendig, for eksempel ved arbeid i nærheten av fôrkanoner. Arbeidsgiveren skal kontrollere at verneutstyret oppfyller kravene i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr. Det innebærer først og fremst å sjekke at verneutstyret er CE-merket Dykking Dykking er svært risikofylt arbeid. Det viser bl.a. dødsulykkestatistikken for havbruk. Alt arbeid med dykking krever at dykker skal ha yrkesdykkersertifikat i klasse I, II eller III. Ved dykking i havbruk er det mest aktuelt med klasse I, som gjelder for undervannsarbeid med svømmedykkerutstyr, ned til 50 m dyp. Sportsdykkere (sertifikat klasse S) kan foreta inspeksjon og fotografering under vann, ned til maks. 30 m dybde. Både dykkerarbeid og inspeksjon / fotografering skal foregå etter kravene i forskrift om dykking. Det innebærer bl.a. at det minst skal være tre personer i dykkerlaget; en dykker; en reservedykker og en assistent. Reservedykker skal ha minst samme sertifikatklasse som dykker. Assistent skal ha minimum samme teoretiske kunnskaper som dykkeren han assisterer Arbeidsstilling og tungt arbeid Tungt og ensidig arbeid kan fortsatt forekomme i havbruk, for eksempel ved vaksinering og manuell fôring. Skader kan forebygges med bruk av hjelpemidler, opplæring i rett arbeidsteknikk, jobbrotasjon osv. Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (bestillingsnr. 523) Forskrift om dykking (bestillingsnr. 511) Forskrift om trykkluftflasker til dykking (bestillingsnr. 441) Mer informasjon fins i brosjyren "Sikrere dykking" (bestillingnr. 467) Forskrift om tungt og ensformig arbeid (bestillingsnr. 531) Åndedrettsvern kan være nødvendig i forbindelse med bruk av enkelte kjemikalier. Se merking på emballasjen og HMSdatablad. Brosjyren Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettlidelser omhandler vanlige arbeidssituasjoner og hvordan skader kan unngås. Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettlidelser (bestillingsnr. 538) Øyevern er nødvendig ved arbeid som kan føre til sprut eller splinter. Et eksempel er fylling av maursyre i daufisk-kverna

11 Sjekkliste for havbruk Følger dere regelverket? Sjekklista er ikke uttømmende, men summerer opp de fleste viktige kravene i regelverk for arbeidsmiljø Dokumentert sikkerhetsopplæring Har alle brukere av følgende utstyr dokumentert sikkerhetsopplæring? Ja Nei Tiltak - Notater Ja Nei Tiltak - Notater Kjenner du Arbeidsmiljøloven? Er de ansatte gjort kjent med ulykkesrisiko og helsefarer forbundet med arbeidet? Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Er det valgt verneombud? Har verneombud fått opplæring? Systematisk HMS-arbeid Er det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet " levende og oppegående"? Har vi satt mål for HMS-arbeidet? Har vi beskrevet organisering og hvem som har ansvar for hva? Har vi kartlagt farer og problemer, og om virksomheten følger lover og forskrifter? Har vi laget en handlingsplan for tiltak? Sjekker vi at planen blir fulgt? Medvirker de ansatte i det systematiske HMS-arbeidet? Innkjøp,valg og vedlikehold av arbeidsutstyr Har vi gode rutiner som sikrer at innkjøpt utstyr er forskriftsmessig (CE-merking osv) Blir det alltid brukt egnet arbeidsutstyr til jobben? Har vi gode rutiner for vedlikehold? Båt Kaikrant Kran i båt Vinsjer Høyttrykkspylere Annet farlig utstyr Har alle truckførere truckførerkurs? Sakkyndig kontroll av kraner og trucker Har vi utført sakkyndig kontroll av : Kran i båt Kraner og taljer på land og fôrflåte Gaffeltruck Båter Oppfyller båtene Nordisk båtstandard for yrkesbåter under 15 m? Hvis ikke, har vi annen dokumentasjon på båtens sikkerhet og egenskaper? Fins det lett forståelig informasjon til fører om hvordan båten skal lastes for å være stabil? Er det redningsvester / redningsdrakter til alle om bord? Er det 2 røksignaler og 3 røde håndbluss i alle båter? Er det livbøyer i tilstrekkelig antall? Er det redningsflåte i dekket fartøy under 10,67 m (35 fot)?

12 Ja Nei Tiltak - Notater Er det redningsflåte i alle fartøy på 10,67 m og større? Er det tilstrekkelig antall brannslukningsapparater om bord? Fôrflåter og fôrstasjoner dokumentasjon Har vi dokumentasjon på at anlegget har tilstrekkelig styrke, oppdrift og stabilitet under alle driftsforhold? Ja Nei Tiltak - Notater Personlig verneutstyr Har alle ansatte tilgang på nødvendig personlig verneutstyr? Annet - Egne notater Oppfyller anlegget forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler? Er det alltid båt / redningsflåte ved anlegget når det er folk om bord (for evakuering)? Merder har vi iverksatt tiltak for å: Hindre fall og utforkjøring i sjøen? Sikre at personer som har falt i sjøen kan berge seg? Sikre god tilrettelegging av arbeidet? Ivareta sikkerheten ved alenearbeid? Kaier Oppfyller kaia aktuelle krav i forskrift om havnearbeid? Stoffkartotek Har vi stoffkartotek med HMS-datablad for alle helsefarlige stoffer vi bruker? Dykking Bruker vi alltid dykkere med sertifikat klasse 1 til dykkerarbeid? Følger dykkerarbeidet alltid kravene i dykkerforskriften (minst 3 personer med nødvendige kvalifikasjoner; dykker, reservedykker, assistent)