KOMMUNEREFORM PÅ NORDRE SUNNMØRE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KOMMUNEREFORM PÅ NORDRE SUNNMØRE"

Finn Bø
7 år siden
Visninger:

1 KOMMUNEREFORM PÅ NORDRE SUNNMØRE Skisse til framdrift og prosess for stor-kommunealternativ Turid Hanken Rådmann Haram kommune

2 Tidsplan for kommunereforma Lokale prosessar for best muleg beslutningsgrunnlag desember 2014 juli 2015 Behandling av forslag til framtidig kommunestruktur aug2015 april 2016 Likelydande vedtak i kommunar som ønskjer å slå seg saman

4 Sula Ålesund Giske Haram Sykkylven Skodje Ørskog Vestnes Stranda Norddal Stordal Sandøy Herøy Sande Ulstein Hareid Vanylven Volda Ørsta Midsund Aukra Fræna Eide Molde Gjemnes Kristiansund Tingvoll Rauma Nesset Sunndal Surnadal Rindal Halsa Aure Smøla Averøy

5 Forventningsbrev FM Alle kommunar har utgreiingsplikt Alle kommunarmå gå gjennom einprosess i eigen kommune og diskutere og vurdere alternative samanslåingar I forarbeidet er det oppfordra til å samkøyredelarav prosessen med kommunardet kan vereaktuelt å slå seg samanmed Dette initiativet tek utgpkti bestillinga fråfm

6 Mål med reforma Heilskaplegog samordna samfunnsutvikling Gode likeverdige tenester til innbyggarane Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrke lokaldemokratiet og gi større kommunar fleire oppgåver

7 Prosessen fram til juli 2015? Avklare kva einønskjerog kan forvente å oppnå med endra kommunegrenser posisjonere eigen kommune i regionen og/ eller regionen? Kan einstor-kommune vereeitverktøy for å oppnå meirenn einkan få til med mange små? Skaffe fram best mulegbeslutningsgrunnlag i fhtalle fire måla for reformprosessen, for å kunne vurdere stor-kommune på Nordre Sunnmøre som eitt reelt alternativ Målet er å legge fram ei skisse til einmulegmodell for organisering av eit stor-kommune alternativ før ferien

8 Kva er utgangspunktet? Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Her finstmykjetilgjengelegkunnskap fråtidlegareutgreiingar, statistikk og trendanalysar som peikerpå behovet for betre samordning for å styrke Ålesundsregionen i framtida For lite heilskapleg samfunnsplanlegging og samfunnsinitiativ som bidreg til å skape ein sterkare region Gode likeverdige tenester til innbyggarane Her veit vi kva vi samarbeider om i dag (NIVI-analyse m.m), kva som er «svake» ledd i dagens kommunar og eindel om utfordringanei framtida; Ta høgde for nye oppgåvernår deier kjent. Vi trur deikjem Kommunanehar forskjellige styrker og svakheiter, ikkjeberreålesund sitmed god kompetanse må bygge på det beste frå alle og etablere ny kommuneorganisasjon ut frå det Må sjå nærarepå modell for fordeling av oppgåverog produksjon av tenester(sentraliserte versus desentraliserte osb)

9 Kva er utgangspunktet forts.. Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Berekrafti eit20-30 års perspektiv: Kommunanesin eksistens er avhengig av at nokontreng tenestenevåre og at vi er i stand til å levere. Kjente demografiske utfordringar i regionen i dag og i framtida Næringssamfunnet må vedlikehaldast og utviklast Økonomi: utgangspunktet er forskjellig lokale verdiar må kartleggast og temaet må handterast i prosessen i lys av statlege endringssignal, overgangsordningar m.m. (BDO-rapporten)

10 Kva er utgangspunktet forts.. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommunar fleire oppgåver Veit kva vi har, ikkjekva vi får Lite klare styringssignal om framtidige oppgåver og styringsmodellar Lite klare føringarfor korleisivareta nærdemokrati og den folkevaldedimensjonen i nye kommunar Korleisbør deidemokratiske organa vereorganisert og veljast? Dette må utgreiasti prosessen og forslag til mulegemodellarbør leggastfram til vurdering. Det finstforskning, utgreiingari regi av KS og andre å ta utgangspkti, og eindel andre regionarer i ferd med å sjå på dette spørsmålet som vi evtkan hente inspirasjon frå

11 Oppsummert -Kva er utfordringa? Det finstmykjetilgjengelegkunnskap, analysarog materiale å bygge på. Korleissette det vi veit inn i einsamanhengder vi kan anvende kunnskapen, lære av den og gjerenytte av den som grunnlag for beslutningsprosessen? Kommunanemå ta diskusjonen om kva einvil søke å oppnå med ei eventuell kommunesamanslåingsom utgangspunkt for å velge alternativ

12 Det er lov å ta definisjonsmakt: For initiativtakaranehar målet voreå starte einprosess som tør å sjå framover og stille spørsmåla: Korleiskan kommunanebest ivareta og utvikle berekraftigesamfunn som stimulerer til vekst og verdiskaping i vår region i framtida, og der det er godt å leve? - Kan ein større regionkommune som inkluderer by og omland verte eit godt alternativ i den samanhengen? - Korleisbør regionkommunen i så fall «riggast» for å ivareta både by og «kommunedelar» på sikt og i overgangsperioden?

13 Forslag til vegen vidare: Kva kommunarønskjerå veremed å utgreie eit alternativ med storkommune Sette ned eit hurtigarbeidande adhoc utvalmed mandat om å førebu prosessen ihht. dei føringanesom vert lagt i møtet (lage prosjekt- og prosessplan) 11.02?: Alle kommunarsom ønskjerå delta må ha meldt frå Midten / slutten av februar Nytt felles møte for kommunane som vil vere med ad-hoc-utvalet legg fram forslag med skisse til vegen vidaremed tema som bør behandlast og koordinering av prosessen Deltakandekommunar sluttarseg til eit opplegg for vegen vidare Ca 1. juni: Ei skisse til korleis ein storkommune kan modelleraster klar til drøfting i felles møte og til behandling i kommunane Nokreaktuelle tema som bør besvarast: Samfunnsutvikling Tenesteyting Demokrati/ politisk styring Myndigheitsutøving M.m 1.juli: Status til Fylkesmannen

Like dokumenter

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1 Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre